Utarbeidelse av åpningsbalanse for virksomheter som avlegger sitt virksomhetsregnskap etter reglene i de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utarbeidelse av åpningsbalanse for virksomheter som avlegger sitt virksomhetsregnskap etter reglene i de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS)"

Transkript

1 Veiledningsnotat Utarbeidelse av åpningsbalanse for virksomheter som avlegger sitt virksomhetsregnskap etter reglene i de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) Innholdsfortegnelse 1. Innledning Organisering av arbeidet Klassifisering og verdsettelse Eiendeler Selvstendige eiendeler og eiendeler som utgjør en del av en helhet eller en gruppe Verdsettelse i åpningsbalansen Gjeld og forpliktelser Eiendeler med tilhørende forpliktelser Styringsmessige vurderinger ved klassifisering Kartlegging og opptelling Hva skal kartlegges Opptelling Kvalitetssikring av kartleggingen Dokumentasjon Godkjennelse Ledelsens og fagdepartementets validering av utkastet til åpningsbalanse Ledelsens og departementets endelige validering og underskrivning Vedlegg Vedlegg A Sjekkliste for utførte kontroller ved fastsettelse av åpningsbalansen pr. xx.yy.20zz Vedlegg B Ledelsespåtegning knyttet til åpningsbalansen pr. xx.yy.20zz Vedlegg C Eksempel på telleliste... 16

2 1. Innledning Dette notatet er ment å være en støtte i arbeidet med utarbeidelse av åpningsbalansen for statlige virksomheter som skal føre sine interne virksomhetsregnskaper etter de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS). Åpningsbalanse er betegnelsen på balansen ved begynnelsen av det første regnskapsåret man rapporterer etter SRS. En oppdatert balanse er en nødvendig forutsetning for å kunne avgi et regnskap med periodiserte inntekter og kostnader. Balansen er i tillegg en kilde til oversikt og kunnskap om virksomhetens eiendeler, forpliktelser og eventuelle virksomhetskapital. Veiledningsnotatet er ment å være til hjelp for prosjekteier, prosjektleder og de medarbeidere og ressurspersoner som er involvert i prosessene med kartlegging og klassifisering av virksomhetens eiendeler og gjeld. Dette er en kort oversikt over momenter knyttet til de ulike fasene i prosessen. FASE Organisering av arbeidet INNHOLD / KOMMENTAR / STIKKORD - Hvem er prosjektleder og hvem skal delta i prosjektet? - Hvilken tidsplan skal følges helt frem til departementets godkjennelse? - Hvilke arbeidsoppgaver skal utføres? - Hvordan forsikre seg om at alle eiendelene og all gjeld blir med? Klassifisering og verdsettelse - Oppstillingsplanen i SRS 1 viser hovedkategoriene for klassifisering av regnskapspostene. - Praktiske tilnærmingsmetoder. - Klassifisering og prinsipper for verdsettelse av anleggsmidler er behandlet i SRS 17. Kartlegging og opptelling - Hvilke eiendeler og forpliktelser skal kartlegges? - Retningslinjer for avgrensninger (vesentlighetsgrenser). - Kvalitetssikring av kartleggingen. - Opptelling. Dokumentasjon - Telleresultater. - Verdsettelse og utregninger. - Utførte kontrollhandlinger. Godkjennelse - Virksomhetsledelsen. - Fagdepartementet. Side 2 av 16

3 2. Organisering av arbeidet Den enkelte virksomhet bør etablere en liten arbeidsgruppe ledet av en person i den sentrale økonomiavdelingen. Denne gruppen organiserer det videre arbeidet, gjennomfører nødvendig opplæring og involverer øvrige personer i virksomheten etter behov. Rask avklaring av usikkerhet omkring prinsipper og praktisk gjennomføring er viktig for at prosjektet skal bli vellykket. Arbeidsgruppen har ansvaret for å kontrollere at alle eiendeler og all gjeld blir kartlagt slik at åpningsbalansen blir fullstendig. Arbeidsgruppen har også ansvaret for å samle inn dokumentasjon og klassifisere eiendeler og gjeld i henhold til oppstillingsplanen for balansen. En metode for å kontrollere at alle fysiske eiendeler er kartlagt og klassifisert er å ta utgangspunkt i tegninger av disponibel bygningsmasse. Ved gjennomgang av tellelistene kan man kontrollere at alle områder er dekket. Det bør etableres rutiner for regnskapsføring av tilgang, avgang og avskrivninger parallelt med at arbeidet med å etablere åpningsbalanse pågår. Arbeidsgruppen utarbeider et dokumentasjonsnotat som beskriver hele prosessen. Dokumentasjonen må innrettes slik at det er sporbarhet fra den enkelte regnskapslinje og frem til den tellelisten der klassifisering og verdsettelse er dokumentert. Det må også være sporbarhet fra den enkelte telleliste og opp til den relevante regnskapslinjen. Det er viktig at arbeidet kan ferdigstilles i tide. Ferdigstillelse av åpningsbalansen er en viktig forutsetning for en vellykket innføring av SRS i virksomheten. Side 3 av 16

4 3. Klassifisering og verdsettelse I forbindelse med klassifiseringen av eiendeler og gjeld skal virksomheten foreta en inndeling i hoved- og undergrupper tilsvarende balansens inndeling i henhold til SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse. Balansen deles inn i eiendeler virksomhetskapital og gjeld Generelt for balansen gjelder at summen av eiendeler skal være lik summen av virksomhetskapital og gjeld. Virksomheten må ha særskilt fullmakt for å kunne opptjene virksomhetskapital. 3.1 Eiendeler Med eiendeler forstås ressurser som virksomheten eier og benytter som et ledd i ivaretakelsen av dens formål og oppgaver. Det kan for eksempel være en maskin, et produksjonssystem, en lagerbeholdning eller et IKT-system. Eiendeler deles inn i to hovedgrupper: anleggsmidler omløpsmidler Anleggsmidler er eiendeler som er anskaffet til varig eie eller bruk i virksomheten, normalt over flere år. Anleggsmidlene utgjør rammene eller grunnlaget for driften og har en permanent karakter. Eksempler på anleggsmidler er bygninger, maskiner, produksjonsanlegg, IT-lisenser, servere og PCer. Omløpsmidler er alle andre eiendeler. Dette er eiendeler som omsettes innenfor regnskapsåret, og på den måten er et ledd i virksomhetens løpende drift. Eksempler på omløpsmidler er varebeholdninger, fordringer fra salg av varer og tjenester, forskuddsbetalinger, andre fordringer og likvidbeholdninger. For anleggsmidler (varige driftsmidler) kan det være nødvendig å sondre mellom selvstendige eiendeler, eiendeler som er en del av en helhet, og eiendeler som er en del av en gruppe. Immaterielle og finansielle anleggsmidler behandles i normaltilfellet alltid som selvstendige eiendeler Selvstendige eiendeler og eiendeler som utgjør en del av en helhet eller en gruppe Det kan innenfor den enkelte virksomhet ofte være innbyrdes relasjoner mellom forskjellige eiendeler eller typer av eiendeler. Noen eiendeler skal virksomheten klassifisere selvstendig, mens andre skal klassifiseres som en del av en helhet eller en gruppe. Derfor skilles det mellom selvstendige eiendeler eiendeler som er en del av en helhet eiendeler som er en del av en gruppe Side 4 av 16

5 Selvstendige eiendeler De fleste eiendeler vil være selvstendige, underforstått at eiendelen normalt betraktes som en enkelt enhet, selv om den er sammensatt av flere komponenter. For alle anleggsmidler gjelder en vesentlighetsgrense på kr , (ref. SRS 17 Anleggsmidler). Materielle og immaterielle anleggsmidler som vurderes å ha en selvstendig verdi større enn kr , skal inkluderes i balansen og klassifiseres særskilt. Anlegg under utførelse skal inkluderes i balansen som en selvstendig eiendel, hvis anleggsmidlets verdi forventes å ville overstige kr ved ferdigstillelsen. Eiendeler som utgjør deler av en helhet (dekomponering) Om en eiendel er en selvstendig eiendel, eller en del av en helhet, avhenger bl.a. av eiendelens formål samt av om eiendelen kun kan anvendes i sammenheng med en eller flere andre eiendeler, eller om den kan anvendes alene. VVS-installasjoner og elkraft-installasjoner vil normalt bare ha en fornuftig anvendelse i sammenheng med en bygning. Slike bygningskomponenter anvendes ikke alene. Et annet eksempel kan være en motor til et skip. Motoren kan anvendes til et annet skip, men skipet har ingen funksjon uten en motor. Et siste eksempel er PC med operativsystem og programvare. PCen virker ikke uten programvare. Eiendeler som utgjør en del av en helhet inkluderes sammen med hovedeiendelen i balansen, hvis verdien av helheten overstiger kr , selv om de enkelte komponenter har en verdi under kr Hvis en eiendel utgjør en integrert del av en annen eiendel, og de to eiendeler til sammen utgjør en helhet, balanseføres eiendelene som en helhet. Unntak fra hovedprinsippet om en slik samlet balanseføring vil for eksempel være klassifiseringen av bygninger og bygningsinstallasjoner. Selv om VVS-installasjoner og elkraft-installasjoner ikke har noen selvstendig funksjon uten bygningen, anbefales det at slike installasjoner dekomponeres og klassifiseres særskilt. Det skyldes at levetiden er så vidt forskjellig for de ulike bygningskomponenter. Tilsvarende betraktinger bør også gjøres i forbindelse med større eiendeler i infrastruktur, og andre eiendeler hvor en hensiktsmessig dekomponering vil gi et riktigere bilde av eiendelens verdi og fremtidige verdiutvikling. Når virksomheten skal klassifisere sine eiendeler, må det vurderes om de enkelte typer av sammenhengende eiendeler skal klassifiseres hver for seg eller som en del av en helhet. Som utgangspunkt skal sammenhengende eiendeler som benyttes som en helhet, klassifiseres som en enkelt selvstendig eiendel hvis: levetiden for alle komponentene er sammenfallende, og de enkelte komponentene ikke kan skilles ut, eller ikke har noen funksjon uten hovedeiendelen Eiendeler som utgjør en del av en gruppe (pool-aktivering) Varige driftsmidler som enkeltvis har en verdi under kr kan klassifiseres samlet i balansen hvis det er mange og ensartede eiendeler, og hvor verdien til sammen er vesentlig. Regelen utgjør dermed et unntak fra hovedregelen om at eiendeler med en verdi under kr ikke skal balanseføres. Eksempler på driftsmidler som balanseføres som en egen gruppe kan være inventar og innredninger, IT-utstyr (servere, PCer og printere) og AV-utstyr. Side 5 av 16

6 I forbindelse med klassifisering av eiendeler er det tilstrekkelig å ta stilling til hvilke eiendeler som potensielt skal klassifiseres i balansen som en egen gruppe. For eiendeler som skal balanseføres som en gruppe kan det være en god løsning å la anskaffelsene det enkelte år utgjøre en egen undergruppe Verdsettelse i åpningsbalansen Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler verdsettes til bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi. Verdien på åpningsbalansetidspunktet skal ta hensyn til driftsmidlets alder og tilstand for øvrig. Finansielle anleggsmidler verdsettes til virkelig verdi. De mest vanlige immaterielle eiendeler i statlige forvaltningsorganer er programvare. Standard programvare som kan gjenanskaffes (kjøpes) på tidspunktet for etablering av åpningsbalansen, vil i prinsippet ikke få noen verdireduksjon basert på slit og elde. Som en praktisk tilpasning settes verdien av programvare som er anskaffet mer enn fem år før balansedagen, til null. Øvrig programvare verdsettes til gjenanskaffelsesverdi reduseret med 1/5 pr. år som er gått etter anskaffelsestidspunktet. En virksomhet vil til enhver tid eie et større eller mindre antall ulike driftsmidler. For å holde oversikt over disse, og for å kunne beregne periodevise avskrivninger og samlet bokført verdi på driftsmidlene, må alle virksomheter etablere et anleggsregister. Fordringer og gjeld verdsettes til det laveste av kostpris (ofte pålydende) og virkelig verdi. 3.2 Gjeld og forpliktelser Med gjeld forstås en forpliktelse som påhviler virksomheten og som på et tidspunkt vil medføre en utbetaling. Gjeldsposter deles i avsetning for langsiktige forpliktelser annen langsiktig gjeld kortsiktig gjeld Regnskapsposten avsetning for langsiktige forpliktelser omfatter forpliktelser som eksisterer på balansedagen, men som er uvisse med hensyn til det tidspunkt de skal gjøres opp i fremtiden. Er forpliktelsen usikker og/eller betinget av en fremtidig hendelse, skal den ikke inkluderes i balansen, men klassifiseres særskilt og opplyses om i note til åpningsbalansen, jf. SRS 19 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Gjeldsforpliktelser følger som hovedregel av en juridisk bindende avtale. Gjeldsforpliktelser er, i motsetning til latente/betingede forpliktelser, kjente både med hensyn til beløpsstørrelse og tidspunkt for forfall. Langsiktige forpliktelser forfaller mer enn ett år frem i tid, mens kortsiktig gjeld forfaller innenfor ett år. Den del av en langsiktig forpliktelse som forfaller innenfor neste år, klassifiseres også som langsiktig. Gjensidig bebyrdende avtaler som løper fremover i tid er for eksempel husleieavtaler og andre leie- og leasingavtaler. Slike kontraktsfestede forpliktelser skal klassifiseres separat. De Side 6 av 16

7 inkluderes ikke i balansen, men skal opplyses om i note hvis de er vesentlige. I den grad leieog leasingavtaler må klassifiseres som finansiell leie, skal de likevel inkluderes i virksomhetens balanse, jf. SRS 13 Leieavtaler. 3.3 Eiendeler med tilhørende forpliktelser Det kan være knyttet en forpliktelse til enkelte eiendeler, for eksempel en forpliktelse til å foreta miljøopprydning på et område, eller å fjerne en innretning ved leietidens utløp. I forbindelse med klassifiseringen skal eiendelen og forpliktelsen klassifiseres hver for seg, som henholdsvis en eiendel og en forpliktelse. 3.4 Styringsmessige vurderinger ved klassifisering Allerede ved klassifiseringen bør man gjøre vurderinger rundt virksomhetens nåværende og fremtidige økonomistyring. Hvis virksomheten for eksempel er organisert i ulike avdelinger, kan det i forbindelse med den fremtidige styring være behov for å henføre eiendeler, kostnader og visse forpliktelser ut fra organisatoriske eller formålsbestemte dimensjoner. Den samlede klassifisering i balansen vil dog ikke være påvirket av hvordan virksomheten er organisert, eller hvordan økonomistyringen er tilrettelagt. Det kan være en fordel å bygge ut klassifiseringen, slik at den gjenspeiler den inndelingen av aktiviteter eller enheter, som virksomheten har valgt å tilrettelegge økonomistyringen etter. I praksis kan fordelingen foretas med å tilrettelegge for en separat balanse pr. aktivitet eller avdeling, eller på annen måte angi hvilken enhet en eiendel eller en forpliktelse tilhører. Hvis organiseringen for eksempel er bestemt av enhetenes fysiske beliggenhet, kan eiendeler og forpliktelser oppdeles pr. enhet, eller fordeles på de forskjellige enheter. Uansett om virksomhetens avdelinger er samlet i en enkelt bygning, kan avdelingene være oppdelt etter sine forskjellige oppgaver/funksjoner. Her kan virksomheten søke å fordele eiendelene best mulig, så lenge det gir mening og avspeiler hensynet til god økonomistyring. Det er ikke alle eiendeler og forpliktelser som det i klassifiseringsprosessen gir mening i å fordele på avdelinger og enheter. Hvis virksomheten er hjemmehørende i en enkelt bygning, bør bygningens verdi ikke nødvendigvis fordeles på de ulike avdelinger. En forpliktelse vedrørende pågående rettssaker vil normalt være anlagt mot virksomheten som helhet, selv om rettssaken er oppstått på grunn av aktiviteter i en enkelt avdeling. Side 7 av 16

8 4. Kartlegging og opptelling 4.1 Hva skal kartlegges Formålet med kartleggingen er å fremskaffe oversikt over alle eiendeler og all gjeld som virksomheten har. I kartleggingsfasen vil det være fornuftig heller å inkludere for mye på kartleggingslistene enn for lite. Dette vil da også kunne tjene som dokumentasjon på senere foretatte vurderinger, avgrensninger og disponeringer. Den endelige åpningsbalansen skal gi et dekkende bilde av virksomhetens eiendeler og forpliktelser. Den skal være basert på pålitelig informasjon, være fullstendig samt være tilstrekkelig dokumentert. Det er viktig at man allerede fra kartleggingsfasen legger til rette for en best mulig sporbarhet i de listeføringer som gjøres, og med hensyn til vurderinger, disponeringer og avgrensninger som legges til grunn ved virksomhetene. Dette av hensyn til etterfølgende gjennomgang og revisjon. Følgende hovedgrupper av eiendeler og gjeld skal kartlegges: 1) Anleggsmidler Både immaterielle eiendeler, varige driftsmidler og finansielle anleggsmidler skal inkluderes. Også eiendeler som er under oppføring, utvikling eller produksjon skal kartlegges. SRS 17 Anleggsmidler har et eget kapitel om åpningsbalansen. I vedlegget til SRS 17 behandles verdsettelsen av de ulike kategorier anleggsmidler både i åpningsbalansen og ved senere anskaffelser. I tillegg omtales økonomisk levetid samt hvilke avskrivningssatser som bør benyttes. 2) Omløpsmidler Alle omløpsmidler i form av varebeholdninger og forskudd til leverandører, fordringer, kasseog bankbeholdninger skal kartlegges. Det skal bare inkluderes lagerbeholdninger over en viss størrelse og som virksomheten naturlig følger opp som en beholdningspost. Mindre lager av papir, kontorrekvisita, mat og servise i kantine mv., skal normalt ikke kartlegges. 3) Eventuell virksomhetskapital Statlige virksomheter vil normalt ikke ha fullmakt til å opparbeide virksomhetskapital. Er en slik fullmakt gitt, skal virksomhetskapitalen vises separat. 4) Avsetning for langsiktige forpliktelser Alle langsiktige forpliktelser skal kartlegges. Normalt vil regnskapsposten Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler være en betydelig post. 5) Annen langsiktig gjeld Statlige virksomheter vil som hovedregel ikke ha anledning til å ta opp langsiktige lån. 6) Kortsiktig gjeld Alle kortsiktige gjeldsposter skal kartlegges. Dette omfatter blant annet poster som leverandørgjeld, skattetrekk, pensjonstrekk og påløpt lønn (herunder feriepenger, opparbeidet overtid og rett til avspasering) og påløpte driftskostnader. Side 8 av 16

9 Avtalegjennomgang I tillegg til kartlegging av hovedposter og -områder som er nevnt ovenfor, bør virksomheten så tidlig som mulig starte en gjennomgang av eventuelle avtaler som virksomheten har inngått eller er underlagt. Dette gjelder avtaler som kan tenkes å innebære økonomiske forpliktelser eller rettigheter, eller som innebærer noen form for garantistilling fra virksomheten. Økonomiske konsekvenser av slike avtaler må vurderes og eventuelt innarbeides i åpningsbalansen. 4.2 Opptelling Arbeidsgruppen utarbeider tellelister for bruk i kartleggingen av anleggsmidler som viser hvilke opplysninger som skal registreres vedrørende den enkelte eiendel. I tellelisten gis det en beskrivelse av eiendelen, angivelse av hvor den befinner seg, anskaffelsestidspunkt og et estimat for gjenværende økonomisk levetid. Kartlegging av eiendeler og estimering av gjenværende økonomisk levetid bør i de fleste tilfeller utføres av avdelingsleder for den avdelingen som disponerer anleggsmidlet. Når tellelistene er ferdig utarbeidet, signeres de av den/de ansvarlige og oppbevares som en del av dokumentasjonen av åpningsbalansen. Når alle tellelister er mottatt og gruppert i henhold til oppstillingsplanen, registreres dataene i regnskapssystemet. 4.3 Kvalitetssikring av kartleggingen Uansett hvilke metoder og hjelpemidler man har benyttet ved kartleggingen, må de endelige listene som viser virksomhetens eiendeler og forpliktelser kvalitetssikres. I arbeidet med kvalitetssikringen er det viktig at fullstendigheten i kartleggingen vurderes. Likeledes vil gyldigheten, herunder eierskap, til de oppførte eiendeler og forpliktelser, måtte vurderes. De ovenstående kvalitetssikringskriterier vil langt på vei være avhengig av at riktige personer har vært involvert i prosessen. De samme ressurspersonene bør være med på å rimelighetsteste sluttproduktet av kartleggingen. Det er virksomhetenes ansvar å sørge for tilstrekkelig kvalitetssikring. Side 9 av 16

10 5. Dokumentasjon Ved ferdigstillelsen av åpningsbalansen skal det foreligge et dokumentasjonsnotat som for alle eiendeler og forpliktelser viser hvilke prinsipper som er lagt til grunn ved klassifisering og verdsettelse, og sentrale valg som virksomheten har foretatt. I tillegg forutsettes virksomheten å kunne dokumenterer verdsettelsesprosessen. Med dette menes en klar beskrivelse av hvordan verdsettelse og validering er foretatt. Notatet skal underskrives av prosjektleder i virksomheten. Virksomhetsleder skal godkjenne notatet som må tilpasses den enkelte virksomhets størrelse og kompleksitet. For immaterielle eiendeler og varige driftsmidler (anleggsmidler) kan den underliggende dokumentasjonen bestå av et notat som nøyaktig beskriver hvordan verdsettelsen er gjennomført. Det er viktig at beskrivelsen av de benyttede regnskapsprinsippene stemmer overens med hvordan virksomheten rent faktisk har klassifisert og verdsatt eiendeler og forpliktelser. De prinsipper som virksomheten benytter i åpningsbalansen forutsettes dessuten videreført på en konsistent måte ved etterfølgende periodeavslutninger. I den grad det foreligger regnskapsmessige skjønn eller valg mellom forskjellige alternativer, bør dette fremgå av dokumentasjonen. Vesentlige avvik fra enkeltbestemmelser i SRS skal opplyses. I den grad virksomheten har konstatert usikkerhet i forbindelse med sikring av fullstendighet, klassifisering eller verdsettelse skal dette fremgå. Den samlede dokumentasjon skal være tilgjengelig hos virksomheten. Side 10 av 16

11 6. Godkjennelse Utarbeidelse av åpningsbalanse er en omfattende oppgave for den enkelte virksomhet. Oppgaven består av flere trinn som fører frem til den endelige åpningsbalansen. Til slutt vil det være departementets ansvar å foreta en validering dvs. en gjennomgang av den endelige åpningsbalansen for å vurdere om den gir et dekkende bilde av virksomhetens eiendeler og forpliktelser. 6.1 Ledelsens og fagdepartementets validering av utkastet til åpningsbalanse Når utkast til åpningsbalanse foreligger, bør dette, sammen med øvrig dokumentasjonsmateriale, sendes til validering og gjennomsyn hos virksomhetens ledelse og dens fagdepartement. Dette som en forberedelse til deres underskrift på at åpningsbalansen gir et dekkende bilde av virksomheten. Når åpningsbalansen valideres, skal virksomhetens ledelse og fagdepartementet foreta en vurdering av åpningsbalansens verdier for hver regnskapslinje og av åpningsbalansen som en helhet. Formålet med valideringen er da å sikre at åpningsbalansen gir et dekkende bilde av virksomhetens eiendeler og forpliktelser, og uttrykker det rette økonomiske grunnlag for virksomhetens videre aktivitet. I tillegg er valideringen på dette stadium med på å sikre at det gjøres en ekstra gjennomgang av vesentlige og risikofylte poster i åpningsbalansen. Det overordnede krav til åpningsbalansen er at den gir et dekkende bilde av virksomhetens eiendeler og forpliktelser. At åpningsbalansen gir et dekkende bilde innebærer at de enkelte opplysninger, innen for rammene av de statlige regler, skal være korrekte. Det er viktig å bemerke at kravet om et dekkende bilde ikke alene omfatter de enkelte poster, men også åpningsbalansen som en helhet. Med dette menes at åpningsbalansen samlet sett skal gi regnskapsleseren et dekkende bilde av virksomhetens økonomiske stilling. Når åpningsbalansen valideres, skal virksomheten og departement altså foreta en vurdering av åpningsbalansens verdier for hver regnskapslinje og som en helhet. Formålet med valideringen er dermed å sikre at åpningsbalansen uttrykker det rette økonomiske grunnlag for virksomhetens videre aktivitet. I forbindelse med valideringen er det relevant å gjennomgå vesentlige og risikofylte poster. I tillegg vil det også kunne være relevant å gjøre vurderinger rundt virksomhetens fremtidige aktivitetsnivå og kostnadsnivå. Valideringen omfatter også en vurdering av fornuftige (rest)levetider for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. 6.2 Ledelsens og departementets endelige validering og underskrivning Når åpningsbalansen er registrert i økonomisystemet, kan den endelige validering foretas. Ledelsen og fagdepartementet skal da godkjenne at åpningsbalansen gir et dekkende bilde av virksomhetens eiendeler og forpliktelser. Når den endelige validering er foretatt, kan åpningsbalansen underskrives. Påtegningen skal arkiveres sammen med åpningsbalansen. Påtegningen er ledelsens og departementets formelle godkjennelse av åpningsbalansen. For virksomheter som har eget styre, skal åpningsbalansen underskrives av styret og direktør og påtegnes av departementet. I virksomheter som ikke har eget styre, skal åpningsbalansen underskrives av direktøren og påtegnes av departementet. Side 11 av 16

12 Vedlegg Vedlegg A Sjekkliste for utførte kontroller ved fastsettelse av åpningsbalansen pr. xx.yy.20zz Balansepost, dokumentasjon og kontroll Utført av: Kontrollert av: Immaterielle eiendeler o Det foreligger en skriftlig oversikt over alle immaterielle eiendeler. o Eiendomsretten er dokumentert ved innkjøpsfaktura, kjøpskontrakt, løpende vedlikeholdsavtaler eller annen relevant dokumentasjon. o Det foreligger en skriftlig vurdering av hvilke immaterielle eiendeler som skal balanseføres. De vurderinger som er utført er i tråd med SRS 17 Anleggsmidler. o Det foreligger en skriftlig vurdering som viser hvordan verdien av de balanseførte eiendeler er beregnet (verdsatt). De verdsettelsesprinsipper som er benyttet er i tråd med SRS 17 Anleggsmidler, dvs. bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi. Varige driftsmidler o Det foreligger en skriftlig oversikt over alle varige driftsmidler. o Eiendomsretten er dokumentert ved innkjøpsfaktura, kjøpekontrakt, grunnboksutskrift, utskrift fra annet offentlig register eller annen relevant dokumentasjon. o Det foreligger en skriftlig vurdering av hvilke varige driftsmidler som skal balanseføres. De vurderinger som er utført er i tråd med SRS 17 Anleggsmidler. Det foreligger en skriftlig vurdering som viser hvordan verdien av de balanseførte eiendeler er beregnet (verdsatt). De verdsettelsesprinsipper som er benyttet er i tråd med SRS 17 Anleggsmidler, dvs. bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi. Finansielle anleggsmidler o Det foreligger en skriftlig oversikt over alle finansielle anleggsmidler. o Eiendomsretten er dokumentert ved kjøpekontrakt, VPS-utskrift, aksjeeierbok, selskapsoppgave eller annen relevant dokumentasjon. o Det foreligger en skriftlig vurdering som viser hvordan verdien av de balanseførte eiendeler er beregnet (verdsatt). De verdsettelsesprinsipper som er benyttet, er i tråd med SRS 17 Anleggsmidler, dvs. virkelig verdi. Varebeholdninger og forskudd til leverandører o Det foreligger skriftlige tellelister som viser alle varebeholdninger og andre vesentlige beholdninger. Det foreligger en skriftlig oversikt over eventuelle forskuddsbetalinger. o Eiendomsretten er dokumentert ved innkjøpsfaktura, kjøpskontrakt eller annen relevant dokumentasjon o Det foreligger en skriftlig vurdering som viser hvordan verdien av de balanseførte eiendeler er beregnet (verdsatt). De verdsettelsesprinsipper som er benyttet er i tråd med SRS 12 Varelager, dvs. det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Fordringer o Det foreligger en kundereskontro som spesifiserer beløp og identifiserer debitor for alle kortsiktige fordringer som er klassifisert som kundefordringer. o Det foreligger en skriftlig oversikt som spesifiserer beløp og identifiserer debitor for alle andre kortsiktige fordringer. o Eiendomsretten er dokumentert ved utgående faktura, skriftlig avtale eller annen relevant dokumentasjon o Det foreligger en skriftlig vurdering som viser hvordan verdien av de balanseførte fordringene er beregnet (verdsatt). Fordringer verdsettes til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Side 12 av 16

13 Kasse og bank o Alle kassebeholdninger er dokumentert med signert kassekladd eller kassebok. o Alle bankkontoer er dokumentert med kontoutskrift fra bank. o Kontantbeholdninger og bankinnskudd i norske kroner er verdsatt til pålydende. o Utenlandsk valuta er verdsatt til kursen pr. xx.yy.20zz. Virksomhetskapital o Virksomhetskapital kan bare opptjenes etter særskilte fullmakter fra Stortinget. Påse at virksomheten har slik fullmakt dersom det presenteres virksomhetskapital. o Virksomheten kan dokumentere at eksternt finansierte oppgaver ikke subsidieres av bevilgningen til statsoppdraget. Avsetning for langsiktige forpliktelser o Saldo for Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler stemmer eksakt med summen av Immaterielle eiendeler og Varige driftsmidler. o Det foreligger en skriftlig vurdering av regnskapsposter presentert under Andre avsetninger for forpliktelser, herunder også usikre fremtidige forpliktelser. Annen langsiktig gjeld o Annen langsiktig gjeld er dokumentert ved avtale, kontrakt eller annen tilfredsstillende dokumentasjon. Fullmakt til eventuelt å inneha slik langsiktig gjeld må fremkomme. Kortsiktig gjeld o Det foreligger en leverandørreskontro som spesifiserer beløp og identifiserer kreditor for alle kortsiktige gjeldsposter som er klassifisert som leverandørgjeld. o Det foreligger en skriftlig vurdering som viser at alle kortsiktig gjeldsposter er gjennomgått, for å påse at kostnader ved kjøp av varer og tjenester er korrekt periodisert pr. xx.yy.20zz. Det er avsatt for påløpne kostnader der varer eller tjenester er mottatt og forbrukt før årsskiftet, men inngående faktura er mottatt og datert etter xx.yy.20zz. o Skyldige feriepenger er beregnet og avsatt basert på utskrift fra lønnssystemet. o Det er kontrollert at avsetningen til skyldig skattetrekk og skyldige offentlige avgifter pr. xx.yy.20zz stemmer med de beløp som faktisk er utbetalt vedrørende disse postene i tiden etter xx.yy.20zz. o Alle påløpte lønnsrelaterte kostnader er avsatt, og det er foretatt en konsistent behandling med hensyn til avledede sosiale kostnader. o Alle kortsiktige gjeldsposter er dokumentert ved inngående faktura eller annen skriftlig avtale. o Alle kortsiktige gjeldsposter er verdsatt til virkelig verdi. Avregning med statskassen o Avregning med statskassen er spesifisert i note 7 (bruttobudsjetterte virksomheter). o Avregning bevilgningsfinansiert virksomhet er spesifisert i note 15 (nettobudsjetterte virksomheter). o Ikke inntektsført bevilgning er spesifisert i note 15 (nettobudsjetterte virksomheter). Vurdering av samlet åpningsbalanse Er helheten tilstrekkelig ivaretatt. Er alle eiendeler og forpliktelser, som er omfattet av utprøvingen, inkludert i åpningsbalansen, slik at denne samlet gir et korrekt bilde av virksomheten pr. xx.yy.20zz. Side 13 av 16

14 Oversikt over unntak o Hvilke eventuelle unntak er gjort fra SRS? o Hvilken regnskapsmessig konsekvens har eventuelle avvik fra SRS for åpningsbalansen, eller for regnskapsavleggelsen for øvrig? Er det mulig å estimere den regnskapsmessige konsekvensen beløpsmessig? Side 14 av 16

15 Vedlegg B Ledelsespåtegning knyttet til åpningsbalansen pr. xx.yy.20zz Åpningsbalansen pr. xx.yy.20zz for Virksomheten er utarbeidet i forbindelse med overgangen til periodisert regnskap i staten etter de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS). Åpningsbalansen er utarbeidet i henhold til kravene i SRS, med følgende unntak: (List eventuelle avvik fra SRS). Det er etter vår oppfatning foretatt en korrekt klassifisering og verdsettelse av virksomhetens eiendeler og forpliktelser. Alle eiendeler og forpliktelser er inkludert i åpningsbalansen i henhold til SRS. Åpningsbalansen pr. xx.yy.20zz gir på dette grunnlag et dekkende bilde av virksomhetens økonomiske stilling. Sted, xx.yy.20zz Oslo, xx.yy.20zz Virksomhetsleder Fagdepartement Side 15 av 16

16 Vedlegg C Eksempel på telleliste Type utstyr Enhet/avdeling Romnummer Type rom Dato/sign. telling Dato/sign. for kontroll og påført verdi Navn/Utstyrsregnr Antall Gjenanskaffelsesverdi ENKELTUTSTYR Sum gjenanskaffelse Alder Årstall Total levetid Rest levetid Akk avskrivninger Verdi åpningsbalanse Kommentar Kontaktperson Sum enkelttutstyr 0,00 0,00 0,00 Pool Sum pool: 0,00 0,00 0,00 Sum 0 0,00 0,00 0,00 Eventuelle merknader:

Etablering av åpningsbalanse 01.01.2016 ved fusjon hos NTNU - Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet

Etablering av åpningsbalanse 01.01.2016 ved fusjon hos NTNU - Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet Etablering av åpningsbalanse 01.01.2016 ved fusjon hos NTNU - Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet Fusjonsparter Følgende høgskoler er fusjonert med Norges teknisk- naturvitenskapelig universitet

Detaljer

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2

Detaljer

De statlige regnskapsstandardene (SRS)

De statlige regnskapsstandardene (SRS) De statlige regnskapsstandardene (SRS) Obligatorisk fra 1. januar 2016 De oppdaterte statlige regnskapsstandardene blir obligatoriske for virksomheter som velger å føre periodisert regnskap. Endringen

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

FORBEREDELSER TIL ÅRSREGNSKAPET Vibeke A. Fladen

FORBEREDELSER TIL ÅRSREGNSKAPET Vibeke A. Fladen FORBEREDELSER TIL ÅRSREGNSKAPET 2016 Vibeke A. Fladen Forberedelser til årsregnskapet 2016 Tidspunkt for bokføring av inngående faktura Veiledningsmateriell til årsregnskapet For virksomheter som benytter

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) av august 2015 for regnskapsår 2015

Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) av august 2015 for regnskapsår 2015 Dato Desember 2015 Referanse Forvaltnings- og analyseavdelingen, seksjon for statlig regnskapsføring Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) av august 2015 for regnskapsår

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Grunnleggende prinsipper...4 Overordnet

Detaljer

Resultatregnskap pr.:

Resultatregnskap pr.: Resultatregnskap pr.: 30.04.2007 Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 34 584 35 523 106 593 Gebyrer og lisenser 1 0 0 0 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 28.02.08 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Tone Elisabeth Østvedt/John Viflot 2007/1934 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2007 Saken i korte trekk Høgskolens foreløpige

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Endring i forhold til tidligere utgave... 2 Innledning... 3 Mål... 3 Virkeområde...

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Ordinært driftsresultat

Ordinært driftsresultat Resultatregnskap Virksomhet: Høgskolen i Sør-Trøndelag. Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 187 168 181 832 Tilskudd og overføringer fra andre 1 291 1 349 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg

Detaljer

Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014

Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014 Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014 Samlet tildeling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Samlet tildeling xxxx [Formålet/Virksomheten] xx xxxx

Detaljer

Regnskapsdagen Oppdaterte statlige regnskapsstandarder (SRS) 4. desember 2015

Regnskapsdagen Oppdaterte statlige regnskapsstandarder (SRS) 4. desember 2015 Regnskapsdagen 2015 Oppdaterte statlige regnskapsstandarder (SRS) 4. desember 2015 Seksjon for statlig regnskapsføring Peter Olgyai Vibeke A. Fladen Grethe H. Fredriksen Regnskapsdagen 2015 Om kurset Vi

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Formålet med virksomhetsregnskapet...

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 1

Statlig RegnskapsStandard 1 Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Kvalitative egenskaper ved virksomhetsregnskapet...

Detaljer

Redegjørelse for endringer i de statlige regnskapsstandardene (SRS) per august 2015

Redegjørelse for endringer i de statlige regnskapsstandardene (SRS) per august 2015 Dato August 2015 Referanse Forvaltnings- og analyseavdelingen, Seksjon for statlig regnskapsføring Redegjørelse for endringer i de statlige regnskapsstandardene (SRS) per august 2015 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) for regnskapsår 2016

Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) for regnskapsår 2016 Dato Desember 2016 Referanse Forvaltnings- og analyseavdelingen, seksjon for statlig regnskapsføring Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) for regnskapsår 2016

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 12 Varebeholdninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Overordnede retningslinjer for

Detaljer

Resultatregnskap pr.:

Resultatregnskap pr.: Resultatregnskap pr.: Virksomhet: Note 2005 2004 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 Gebyrer og lisenser 1 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 1 Gevinst ved salg av eiendom,

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...4

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 3 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...3 Definisjoner...3

Detaljer

NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 2004 - HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 2004 - HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 2004 - HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Årets tilskudd fra UFD 494 955 464 845 Årets tilskudd fra andre departement og statlige etater

Detaljer

Ordinært driftsresultat 2 066-3 914-4 341-5 551 148 469 82-6 039-17 081

Ordinært driftsresultat 2 066-3 914-4 341-5 551 148 469 82-6 039-17 081 AFT AHS ALT TØH AITeL ASP AMMT HA SUM Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 37 009 35 997 34 759 16 929 13 698 30 188 23 213 151 271 343 064 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Aktivitetsregnskap 2010 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2010 2009 2008 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Årsoppgjør 2008. for

Årsoppgjør 2008. for Årsoppgjør 2008 for Foretaksnr. 981005740 Utarbeidet av Resultatregnskap Note 2008 2007 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Inntekter 1 295 123 154 165 Tilskudd 2 2 415 819 1 282 000 Sum

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Resultatregnskap for 2015 LANDSLAGET FOR LOKAL OG PRIVATARKIV

Resultatregnskap for 2015 LANDSLAGET FOR LOKAL OG PRIVATARKIV Årsregnskap for 2015 LANDSLAGET FOR LOKAL OG PRIVATARKIV Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap

Detaljer

Sykehuset Telemark HF Revisjon av årsregnskapet for 2012

Sykehuset Telemark HF Revisjon av årsregnskapet for 2012 www.pwc.no Sjekkliste for dokumentasjon av regnskapsposter Sykehuset Telemark HF Revisjon av årsregnskapet for 2012 Dette dokument angir den regnskapsdokumentasjon vi ber dere fremlegge til vår revisjon

Detaljer

Vaadan Vann og avløp SA ÅRSOPPGJØR 2015 * STYRETS BERETNING * RESULTATREGNSKAP * BALANSE * NOTER TIL REGNSKAPET

Vaadan Vann og avløp SA ÅRSOPPGJØR 2015 * STYRETS BERETNING * RESULTATREGNSKAP * BALANSE * NOTER TIL REGNSKAPET Vaadan Vann og avløp SA ÅRSOPPGJØR 2015 * STYRETS BERETNING * RESULTATREGNSKAP * BALANSE * NOTER TIL REGNSKAPET RESULTATREGNSKAP VAADAN VANN OG AVLØP SA DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2015 2014

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004 Statens institutt for forbruksforskning Generelt Noter til regnskapet 2004 SIFO ble fra 1. januar 1998 etablert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, underlagt Barne- og familiedepartementet

Detaljer

Regnskap pr. 1. tertial 2008

Regnskap pr. 1. tertial 2008 Høgskolen i Nord-Trøndelag Økonomitjenesten Saksframlegg Dato: Saksnr i 4.6.2008 2008/485 Joar Nybo 74112025 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 2008/37 Styret for Høgskolen i Nord-Trøndelag 19.06.2008 IDF-utvalg

Detaljer

Jevnaker IF Fotball org.nr JEVNAKER

Jevnaker IF Fotball org.nr JEVNAKER Årsregnskap for 2015 org.nr. 971 012 951 3520 JEVNAKER Innhold Årsberetning Resultatregnskap Balanse Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2015 Note 2015 2014 Sponsor/reklameinntekter 822 504 995 716

Detaljer

De statlige regnskapsstandardene

De statlige regnskapsstandardene Periodiseringsprosjektet i staten: De statlige regnskapsstandardene Artikkelen omtaler erfaringer fra det statlige periodiseringsprosjektet samtidig som den redegjør for de viktigste forskjellene mellom

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer Norsk RegnskapsStandard 1 (Oktober 1992, revidert september 1998 og september 2009) 1. Innledning formål og virkeområde Denne standarden omhandler regnskapsmessig vurdering og spesifikasjon av varer. Hovedformålet

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 3

Statlig RegnskapsStandard 3 Statlig RegnskapsStandard 3 Prinsippendring, estimatendring og korrigering av feil Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Regnskapsføring av prinsippendring...

Detaljer

Høringssvar om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning.

Høringssvar om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning. Styrings-, analyse- og strategiavdelingen Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO Deres referanse Deres dato Vår referanse Vår dato 28.01.2015 15/145-3 26.02.2015 Høringssvar om oppdatering av de anbefalte

Detaljer

Årsregnskap Skjeberg Golfklubb. Hevingen 1740 Borgenhaugen Org.nr Innhold:

Årsregnskap Skjeberg Golfklubb. Hevingen 1740 Borgenhaugen Org.nr Innhold: Årsregnskap 2016 Hevingen 1740 Borgenhaugen Org.nr. 863 937 922 Innhold: o Resultatregnskap o Balanse o Noter o Styreberetning o Revisjonsberetning Regnskapsfører Resultatregnskap for 2016 Note 2016 2015

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Norsk Islandshest Forening. Foretaksnr. 983388922

Årsregnskap 2014 for. Norsk Islandshest Forening. Foretaksnr. 983388922 Årsregnskap 2014 for Norsk Islandshest Forening Foretaksnr. 983388922 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Medlemskontingent 8 813 673 811 513 Medlemslisenser

Detaljer

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL Årsregnskap for 2014 5237 RÅDAL Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Paradis Regnskap AS Sandbrekkeveien 18 5231 PARADIS Utarbeidet med: Org.nr. 999054463 Total Arsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen Årsregnskap for 2007 120608 1 Innholdsfortegnelse SIDE 1 LEDELSESKOMMENTARER 3 2 REGNSKAPSPRINSIPPER 4 3 RESULTATREGNSKAPET 7 4 BALANSE 8 5 NOTER 11 6 LIKVIDITET - KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Detaljer

Resultatregnskap pr.: 31.08.2006

Resultatregnskap pr.: 31.08.2006 Resultatregnskap pr.: 31.08.2006 Universitetet i Stavanger Note 31.08.2006 2005 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 437 187 625 470 Gebyrer og lisenser 1 0 0 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

Agasti Holding ASA Balanse per NGAAP

Agasti Holding ASA Balanse per NGAAP Agasti Holding ASA Balanse per 31.10.15 - NGAAP Beløp i tusen NOK Eiendeler Note 31.10.2015 Anleggsmidler Utsatt skattefordel 0 Maskiner, inventar og utstyr 0 Sum immaterielle eiendeler 0 Finansielle driftsmidler

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Vedlegg 1: Virksomhet: Nasjonalbiblioteket Rapport kjørt: 29.01.2016 09:53 Oppstilling av bevilgningsrapportering, 31.12.2015 Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling* Regnskap

Detaljer

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING.

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. STIFTELSEN STEINERSKOLEN I LILLEHAMMER Org.nr. 971 534 818

Detaljer

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad Årsregnskap for 2013 9402 Harstad Årsberetning 2013 1. Virksomhetens art og lokalisering er en kristelig forsamling med basis i Harstad kommune og er uadskillelig knyttet til Brunstad Kristelige Menighet

Detaljer

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen.

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 22.02.07 Saksnummer: 06/07 Saksbehandler: Mette Fjulsrud 2006/2177 Journalnummer: FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2006 Saken i korte trekk Høgskolens foreløpige årsregnskap

Detaljer

Eksempler på bokføringer i henhold til Statlige Regnskaps Standarder(SRS) Versjon per 23.08.2013

Eksempler på bokføringer i henhold til Statlige Regnskaps Standarder(SRS) Versjon per 23.08.2013 Eksempler på bokføringer i henhold til Statlige Regnskaps Standarder(SRS) Versjon per 23.08.2013 Distribusjonsliste Organisasjon Navn Funksjon Endringslogg Versjon Dato Endret av Berørte Kort beskrivelse

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

Årsregnskap for 2013

Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Skjeberg Golfklubb Hevingen 1740 Borgenhaugen Org. nr. 863 937 922 mva. Innhold: - Resultatregnskap - Balanse - Noter - Årsberetning - Revisjonsberetning Produsent: Medlemsinntekter

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

Regnskapsmal for universitet og høyskoler RESULTAT (Beløp i NOK 1000)

Regnskapsmal for universitet og høyskoler RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Regnskapsmal for universitet og høyskoler RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Høgskolen i Nesna Note Tilskudd fra UFD, andre departement og statlig etater 1 79 065 107 437 Tilskudd fra NFR 1 1 225 1 413 Inntekt

Detaljer

Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013)

Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013) Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013) Innhold 1. Innledning og virkeområde 2. Lov og forskrift 3. Formål 4. Balanseposter og verdier 5. Ubetydelige balanseposter 6. Typer

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622 Årsregnskap 2014 Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo Organisasjonsnummer: 976 837 622 Association du Lycée Francais René Cassin Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Foreldrebetaling

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Norsk RegnskapsStandard 12 Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Virkeområde 1. Denne standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger

Detaljer

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY Årsregnskap for 2014 2008 FJERDINGBY Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Aconte Økonomi Sundgata 1 2080 Eidsvoll Org.nr. 986998055 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Forum For Natur og Friluftsliv - Årsrapport for Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Forum For Natur og Friluftsliv - Årsrapport for Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 1 077 236 782 306 Driftskostnader Varekostnad 598 753

Detaljer

Regnskapsprogrammet i praksis

Regnskapsprogrammet i praksis Regnskapsprogrammet i praksis Hva betyr regnskapsprogrammet for dere i det daglige arbeidet? 07.06.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Gjennomgang Ny kontoplan Ny økonomimodell Oppsett kontantregnskap

Detaljer

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015 Resultatregnskap Note 2015 2014 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt 7 206 763 7 423 275 Annen driftsinntekt 1 638 040 1 402 654 Offentlige tilskudd 8 483 399 8 226 270 Sum driftsinntekter 17

Detaljer

Regnskap 2.tertial - Høgskolen i Hedmark RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.08.2006 2005

Regnskap 2.tertial - Høgskolen i Hedmark RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.08.2006 2005 Regnskap 2.tertial - Høgskolen i Hedmark RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.08.2006 2005 Tilskudd fra UFD og andre departement 1 245 476 318 311 Tilskudd fra NFR 1 2 272 4 208 Inntekt fra oppdragsvirksomhet

Detaljer

Noter til regnskapet for 2015 Fosen Folkehøgskole

Noter til regnskapet for 2015 Fosen Folkehøgskole Noter til regnskapet for 2015 Fosen Folkehøgskole Note 1 - Regnskapsprinsipper Generelt Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Fram til 2004 har særbestemmelser

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 12

Statlig RegnskapsStandard 12 Statlig RegnskapsStandard 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Måling av beholdninger... 3 Anskaffelseskost for beholdninger...

Detaljer

Årsoppgjør 2006 for. NHF Region Nord-Norge. Foretaksnr

Årsoppgjør 2006 for. NHF Region Nord-Norge. Foretaksnr Årsoppgjør 2006 for NHF Region Nord-Norge Foretaksnr. 973078380 Resultatregnskap Note 2006 2005 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 542 976 2 443 645 Annen driftsinntekt 760

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2013 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Resultatregnskap. Multinett AS. Driftsinntekter og driftskostnader. Salgsinntekt Sum driftsinntekter

Resultatregnskap. Multinett AS. Driftsinntekter og driftskostnader. Salgsinntekt Sum driftsinntekter Årsregnskap 2013 Org.nr. 836 075 862 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 15 048 916 14 479 587 Sum driftsinntekter 15 048 916 14 479 587 Varekostnad 7 555 753

Detaljer

NIDELV IDRETTSLAG 7434 TRONDHEIM

NIDELV IDRETTSLAG 7434 TRONDHEIM Årsregnskap for 2015 7434 TRONDHEIM Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Proff Regnskap AS Postboks 5427 7442 Trondheim Org.nr. 957777953 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

14/ /

14/ / Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/5490 14/4895-13.03.2015 Høringsuttalelse om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk

Detaljer

Forum For Natur og Friluftsliv - Årsrapport for Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Forum For Natur og Friluftsliv - Årsrapport for Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Salgsinntekt 957 306 507 715 Driftskostnader Varekostnad 604 434

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEL 2 Medlemmene i Skjeberg Golfklubb innkalles herved til årsmøte del 2 Torsdag 29 mars 2012 kl. 19:00 på klubbhuset,

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2014 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Serviceavgift Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS ! t j t Årsregnskap I 2010 Finnbergåsen Eiendom AS \ .,.... I;:.r,ll'",,:.r!...:.:r.rr.r..ti:tlt#tt::il:\: a: l r a. rt,,:t l!11!r::::: i1:::;:1::lirilil '.:, 1 Finnbergåsen Eiendom AS Eiendeler Note 2010

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning

ÅRSREGNSKAP 2011. Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning ÅRSREGNSKAP 2011 Stiftelsen for Egersund Misjonshus Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Årsregnskapet er utarbeidet av Visma Services Norge AS RESULTATREGNSKAP FOR 2011

Detaljer

Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Årsoppgjør 2008 for Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Foretaksnr. 982303303 GENERALFORSAMLING 2008, side 1 GENERALFORSAMLING 2008, side 2 GENERALFORSAMLING 2008, side 3 GENERALFORSAMLING 2008,

Detaljer

BKM EIKER Årsregnskap for BKM Eiker

BKM EIKER Årsregnskap for BKM Eiker 2015 BKM EIKER 2015 Årsregnskap for BKM Eiker 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styrets årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Revisors beretning 3 5 6 8 11 2 STYRETS ÅRSBERETNING Virksomhetens

Detaljer

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 322 959 307 264 Driftskostnader Lønnskostnad

Detaljer

Årsregnskap LARVIK JUDOKLUBB

Årsregnskap LARVIK JUDOKLUBB Årsregnskap LARVIK JUDOKLUBB 2015 Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTE 2015 2014 1 Driftsinntekter Sponsor- og salgsinntekter 2 101 356 63 091 Offentlige tilskudd 3 140 177 113 830

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

RESULTATREGNSKAP

RESULTATREGNSKAP RESULTATREGNSKAP 31.12.2005 Regnskap Regnskap Note 31.12.2005 31.12.2004 DRIFTSINNTEKTER Energiomsetning 1 230 129 993 749 Driftstilskudd 12 626 910 13 175 521 Andre driftsinntekter 198 923 44 040 SUM

Detaljer

Årsregnskap. Regenics As. Org.nr.:

Årsregnskap. Regenics As. Org.nr.: Årsregnskap 2013 Regenics As Org.nr.:982 277 086 17.6.2014( Regenics As RESULTATREGNSKAP 01.01. - 31.12. Note 2013 2012 Salgsinntekt 42 610 110 017 Annen driftsinntekt 2 2 180 371 1 784 001 Sum driftsinntekt

Detaljer

Tertialrapportering - Høgskolen i Vestfold RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 01.01-31.08.2006 01.01-31.08.2005 2005

Tertialrapportering - Høgskolen i Vestfold RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 01.01-31.08.2006 01.01-31.08.2005 2005 Tertialrapportering - Høgskolen i Vestfold RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 01.01-31.08.2006 01.01-31.08.2005 2005 Tilskudd fra KD og andre departement 1 166 568 171 180 250 877 Tilskudd fra NFR 1 5 119

Detaljer

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3 FORELØPIG STANDARD Statlig RegnskapsStandard 3 Ekstraordinære inntekter og kostnader, korrigering av feil og virkning av Innholdsfortegnelse Innledning 2 Mål 2 Virkeområde 2 Definisjoner 3 Konkrete problemstillinger

Detaljer

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb Årsregnskap 2014 Tromsø ryttersportsklubb org nr 971 578 289 Utarbeidet av: Økonor Tromsø, Account-IT AS Pb 2034 9265 TROMSØ autorisert regnskapsførerselskap Resultatregnskap Tromsø Ryttersportsklubb Driftsinntekter

Detaljer