Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) 4. juli Fornebuveien 31 P.O. Box Lysaker Norway

Transkript

1 Evaluering av bredbåndsutbyggingen basert på tildelinger over Statsbudsjettet kap. 551 post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) 4. juli 2008 Teleplan AS Fornebuveien 31 P.O. Box Lysaker Norway

2 Dokumentinformasjon: Dokument tittel: Evaluering av bredbåndsutbyggingen basert på tildelinger over Statsbudsjettet kap. 551 post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Utarbeidet av: Versjon nr.: 1.0 Oppdragsgiver: Teleplan Consulting AS Utstedt dato: Kommunal og Regionaldepartementet (KRD) Denne rapporten er basert på informasjon fra klienten, heretter kalt Klientinformasjon, offentlig tilgjengelig informasjon og informasjon gitt av kilder som blir ansett for å være pålitelige, heretter kalt offentlig tilgjengelig informasjon. Teleplan har ved utarbeidelse av rapporten gått ut fra at all klientinformasjon og offentlig tilgjengelig informasjon er riktig og komplett, og har ikke etterprøvd slik informasjon. Teleplan kan ikke garantere for riktigheten av klientinformasjon og/eller offentlig informasjon. Teleplan tar ikke på seg ansvaret for eventuelle direkte tap eller følgetap som et resultat av feil i rapporten som bygger på feil i klientinformasjon og/eller offentlig informasjon, verken overfor klienten eller eventuell tredjepart. Teleplan har utført analysen samvittighetsfullt basert på realiteten av situasjonen slik den fortoner seg for Teleplan, basert på klientinformasjon og offentlig tilgjengelig informasjon på rapporttidspunktet, og har så langt det er mulig bestrebet å sikre at rapporten tydeliggjør de relevante emner under omfang av arbeidet. Alle estimater, antagelser og meninger om fremtidig utvikling eller liknende utsagn som reflekterer annet enn historiske fakta (heretter kalt fremtidsrettede utsagn ) i rapporten vil reflektere Teleplans syn ved rapporttidspunktet. Etter rapporttidspunktet vil slike syn kunne endres uten forutgående varsel. Klienten er herved informert om at alle fremtidsrettede utsagn i rapporten vil involvere et antall usikkerheter og risikoer angående faktorer som av natur er usikre, og at fremtidig utvikling vil kunne divergere fra forutsigelsene i rapporten. Teleplan kan ikke garantere riktigheten av fremtidsrettede utsagn. Teleplan tar ikke på seg ansvaret for eventuelle direkte tap eller følgetap som et resultat av feil i rapporten som bygger på fremtidsrettede utsagn, verken overfor klienten eller eventuell tredjepart. 4. juli 2008 Page 2 of 2

3 Sammendrag Gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2007, bevilget Regjeringen, via Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), 155 millioner kroner til 16 fylkeskommuner. Bevilgningene skulle benyttes til utbygging av bredbånd. Kommunal- og regionaldepartementet har ønsket å studere/kartlegge bruken av disse 155 millioner kronene. Midlene fra KRD og fra Fornyings- og Administrasjonsdepartementet (FAD) er i hovedsak benyttet i de samme prosjektene. Denne rapporten kartlegger derfor effektene av de statlige midlene sett under ett. Det er også blitt tildelt midler i 2008, men disse er ikke hensyntatt i denne rapporten. Rapporten har blitt utarbeidet for å belyse effekter og bruk av de statlige midlene, midlenes effekt på aktivitetsnivå hos bredbåndsutbyggere samt de økonomiske tilleggseffektene som er utløst. Totalt vil om lag husstander få bredbåndsdekning som følge av utbygging basert på statlige midler fra FAD og KRD. Ved å benytte en snittbetraktning kan om lag av disse aksessene relateres til KRD-midler. I tillegg til husstander, vil også et antall virksomheter, hytter og annen næring få dekning. Aksessenes kapasiteter for restmarkedsutbyggingen vil være tilsvarende som for respektive teknologier i det kommersielle markedet, men det bygges en større andel bredbåndsaksesser basert på radioteknologi i restdekningsmarkedet enn i det kommersielle markedet. Ettersom bredbånd over radio generelt sett gir lavere kapasitet enn andre teknologier, vil en større andel i restmarkedet få lavere kapasitet enn i markedet forøvrig. En radioaksess vil også i hovedsak gi mindre kapasitet for pengene sluttbruker betaler i bredbåndsabonnement, enn for andre teknologier. Gjennomsnittlig utbyggingskostnad (tilknyttet de statlige tildelingene) for en enkelt aksess er om lag NOK på nasjonalt nivå. Det er imidlertid store variasjoner mellom fylkene og også mellom kommunene i et fylke. Enkelte prosjekter har en betydelig høyere utbyggingskostnad enn det man ser i det kommersielle markedet. Dette er for kommersielle aktører ulønnsomme prosjekter, som ikke ville ha blitt bygget uten subsidiering fra stat eller kommune. Prisene i restmarkedet følger de samme priser som for respektive teknologier i det kommersielle markedet. I fylker hvor en stor andel av befolkningen bor i tettsteder er det generelt sett bedre bredbåndsdekning. Samtlige fylker hadde uansett ved utgangen av mars 2008, en bredbåndsdekning på 95 prosent eller høyere på fast bredbåndsaksess. Bredbånd via radioaksess er den dominerende teknologien blant nye aksesser i kommuner hvor en lav andel bor i tettsteder. Utbyggingen av fiber, knyttet både til den kommersielle utbyggingen og den som er basert på statlige/fylkeskommunale midler, er betydelig blant nye aksesser i kommuner hvor en stor andel bor i tettsteder. Det ville ikke ha blitt bygget like mange bredbåndsaksesser hvis det ikke hadde vært for de statlige midlene. I den grad noen kommuner eller utbyggere ville ha bygget selv, ville det ikke ha vært i samme tempo og omfang. Det er gitt tilbakemeldinger fra fylkeskommunene om at bevilgningen fra staten har vært viktig og verdifull med tanke på utbyggingen av bredbånd. Samtidig er det i enkelte fylker estimert ytterligere behov og midlene tildelt i 2008 vil være viktige for å fortsatt utvikle bredbånds infrastruktur. Enkelte vil også fremheve at man nå ønsker i større grad å benytte midler i sentrale/tettbygde strøk og det er et ønske fra flere om at Regjeringen vurderer om det distriktspolitiske virkeområdet nå er like godt egnet for prioriteringen rundt utbygging av bredbånd. 4. juli 2008 Page 3 of 3

4 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN 6 2 GJENNOMFØRING 8 3 EFFEKTER OG BRUK AV BEVILGNINGENE ANBUDSPROSESSEN DEKNING ANTALLET AKSESSER REALISERT TEKNOLOGI KAPASITET PÅ TILBUD KAPASITETSUTVIKLING I NORGE BREDBÅNDS OVERFØRINGSKAPASITETER SAMMENLIGNING MED EKSISTERENDE TILBUD KOSTNAD PER AKSESS SAMMENLIGNING MED EKSISTERENDE TILBUD SLUTTBRUKERPRISER SLUTTBRUKERPRISER - FIBER SLUTTBRUKERPRISER - DSL SLUTTBRUKERPRISER - RADIOAKSESS SAMMENLIGNING MED EKSISTERENDE TILBUD HOVEDFUNN 24 4 GEOGRAFISKE VARIASJONER VARIASJONER MELLOM FYLKER VARIASJONER MELLOM TETTBYGDE OG SPREDTBYGDE KOMMUNER HOVEDFUNN 30 5 EFFEKT PÅ AKTIVITETSNIVÅ HOS PRIVATE AKTØRER FOR BREDBÅNDSUTBYGGING TILSKUDDENES EFFEKT PÅ UTBYGGING TILSKUDDENES PÅVIRKNING PÅ KONKURRANSEBILDET HOVEDFUNN 32 6 ØKONOMISKE TILLEGGSEFFEKTER UTLØST AV BEVILGNINGEN TILLEGGSMIDLER FRA OFFENTLIGE VIRKSOMHETER TILLEGGSMIDLER FRA PRIVATE VIRKSOMHETER HOVEDFUNN 34 7 GENERELLE KOMMENTARER juli 2008 Page 4 of 4

5 Liste over figurer FIGUR 1 KRD TILDELINGER, RNB FIGUR 2: DEKNING OG DEKNINGSUTVIKLING PER TEKNOLOGI FIGUR 3: DEKNING VERSUS PENETRASJON (UTBREDELSE) PER 31. MARS 2008 (HELE NORGE) FIGUR 4: KAPASITET PÅ BREDBÅNDSAKSESSER SOM ER TATT I BRUK FOR HELE NORGE (KILDE: SSB) FIGUR 5: KOSTNAD PER AKSESS, PER FYLKE FIGUR 6: PRIS/KAPASITET PÅ BREDBÅND FIGUR 7: BREDBÅNDSDEKNING (FAST BREDBÅNDSAKSESS) I TETT- OG SPREDTBYGDE FYLKER PER MARS FIGUR 8: SENTRALISERINGSGRAD OG UTBYGGINGSKOSTNAD, PER FYLKE FIGUR 9: ANDEL SOM BOR I TETTSTED OG BREDBÅNDSDEKNING PER MARS FIGUR 10: ANTALL BYGDE AKSESSER I PERIODEN MARS 2008 TIL DESEMBER 2008 I TETTBYGDE OG SPREDTBYGDE KOMMUNER (UTBYGGING BASERT PÅ BÅDE STATLIGE MIDLER OG KOMMERSIELL UTBYGGING) FIGUR 11: UTBYGGINGSKOSTNAD VERSUS ANDEL BEFOLKNING I TETTSTED I 40 KOMMUNER FIGUR 12 FORDELING AV PROSJEKTKOSTNADER FIGUR 13: FORDELING AV PROSJEKTKOSTNADER I TRE UTVALGTE FYLKER Liste over tabeller TABELL 1 OVERSIKT OVER HVEM SOM HAR FÅTT DEKNING I DE ULIKE FYLKENE TABELL 2 BREDBÅNDSAKSESSER SOM VIL BLI REALISERT MED BASIS I MIDLER BEVILGET FRA REGJERINGEN I TABELL 3 TEKNOLOGIVALG I FYLKENE. (KILDE: TILBAKEMELDINGER FRA PROSJEKTLEDERE I FYLKESKOMMUNEN) juli 2008 Page 5 of 5

6 1 Bakgrunn Gjennom Revidert nasjonalbudsjett for 2007, bevilget Regjeringen, via Kommunal- og regionaldepartementet, 155 millioner kroner til 16 fylkeskommuner. Det ble åpnet for at midlene kunne brukes i hele det geografiske virkeområdet 1 for de distriktspolitiske virkemidlene for særlig prioriterte distriktspolitiske formål. Midlene ble bevilget til fylkeskommunene. Midlene skal bidra til å stimulere til raskere utbyggingstakt av bredbånds infrastruktur, særlig i områder hvor det kommersielt ikke er lønnsomt å bygge ut. Rammen på 155 millioner kroner skulle derfor i 2007 benyttes til utbygging av bredbåndsnett i områder uten et slikt tilbud i dag. Midlene benyttes til utbygging av såkalt aksessnett og er øremerket til bredbåndsutbygging til hushold, offentlige virksomheter og næringsliv. I Finnmark ble det åpnet for at midlene også kan benyttes til utbygging av transportnett. Departementet har lagt til grunn at fylkeskommunene samarbeider med Høykom for å sikre en helhetlig utbygging i de enkelte fylker ved prioritering av utbyggingsområder og prosjekter. Midlene skal kun benyttes til utbygging av ny infrastruktur og skal ikke benyttes til drift. Midlene kan sammen med midler fra Høykom maksimalt utgjøre 50 prosent av investeringen på fylkesnivå. En oversikt over mottakere av midler finnes i Figur 1. Bevilgningen på 155 millioner kroner benyttes til utbygging av både aksessnett og tilhørende infrastruktur for distribusjon inn til aksessnettet, i områder uten eksisterende tilbud. For Finnmark ble det gjort et unntak, og midlene kunne benyttes til utbygging av transportnett. Her bygges et transportnett (indre ring) i Øst-Finnmark mellom Kautokeino og Kirkenes. Dette skal ferdigstilles i oktober Teleplan har imidlertid observert at også i de andre fylkene har det vært fokus på oppgradering av distribusjons- (samband) og transportnettet i fylket. Dette er en naturlig konsekvens av utbyggingen av aksessnettet og de behov dette gir for økte kapasiteter i distribusjons- og transportnettet. Dette er også i samsvar med kravene gitt for bruk av tildelingen fra KRD. 1 _og_distriktspolitikk/virkeomrade.html?id= juli 2008 Page 6 of 6

7 Figur 1 KRD tildelinger, RNB 2007 Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har ønsket å studere/kartlegge bruken av disse 155 millioner kronene. Denne rapporten har blitt utarbeidet for å belyse følgende aspekter knyttet til tildelingen gitt gjennom KRD: Kartlegge og analysere konkrete effekter og bruk av bevilgningen på 155 millioner Analysere bevilgningens effekt på aktivitetsnivå hos private aktører for bredbåndsutbygging Kartlegge de økonomiske tilleggseffekter/-bevilgninger utløst av bevilgningen, fra offentlige og private virksomheter. 4. juli 2008 Page 7 of 7

8 2 Gjennomføring Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av flere kilder. Det er gjennomført intervjuer med prosjektledere fra fylkeskommunene. Disse prosjektlederne har i tillegg besvart et spørreskjema som kartlegger ulike aspekter rundt prosjektene. Det er i tillegg gjennomført intervjuer med fire utbyggere for å kartlegge ulike aspekter rundt utbyggingen foretatt knyttet til de statlige tildelingene. Det er i tillegg benyttet data fra bredbåndsdekningsanalysen gjennomført for Fornyingsog administrasjonsdepartementet prosent-far-tilgang-til-bredband-i-l.html?id= juli 2008 Page 8 of 8

9 3 Effekter og bruk av bevilgningene 3.1 Anbudsprosessen Norske fylkeskommuner og kommuner har de siste årene fått tildelt midler fra både Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og Kommunal og regionaldepartementet (KRD). FAD har, gjennom Høykom, tildelt midler i 2006 og KRD har tildelt midler i 2007 og Intervjuene Teleplan har gjennomført viser at midlene fra FAD og KRD i svært stor grad har blitt benyttet i de samme prosjektene, blant annet fordi midlene gitt av KRD i 2007 ble samkjørt med midlene fra FAD ved siste søknadsrunde i Høykom. Det er kartlagt hvor store andeler av midlene fra KRD og FAD som er knyttet opp mot de respektive prosjekter og kommuner, men det finnes ingen videre inndeling av om KRD- og FAD-midler er benyttet til ulike formål innenfor disse prosjektene. Denne rapporten kartlegger derfor effektene av de statlige midlene sett under ett. Samtlige fylkeskommuner har gjennomført en anbudsprosess der man har vurdert flere utbyggere. Anbudsprosessen og kravene fra fylkeskommunene og kommunene har vært relativt like. Felles for alle fylkeskommunene er at samtlige har deltatt aktivt i anbudsprosessen. Det er utarbeidet anbudsmaler som kommunene enten har fulgt direkte, eller har tilpasset etter lokale forhold. Hovedkravene som samtlige kommuner har beskrevet i sine anbudsdokumenter er knyttet til kapasitet, teknologi og kostnad. Samtidig er nivået på prisen til sluttbruker viktig. Dette er det enten satt krav til i anbudene, eller så er det bedt om at sluttbrukerpriser skal oppgis i tilbudene fra utbygger. De fleste fylkeskommuner setter krav til minimumskapasitet på bredbåndsaksessen. Kravene varierer fra 500 kbit/s til 5 Mbit/s. For å sikre opprettholdelse av bredbåndstilbudet over tid stilles det i flere tilfeller krav om at driften ivaretas av utbygger i et antall år. Det finnes krav på opp til 10 års drift av løsningene som er bygget med statlige midler. Det har vært variabelt hvor mange utbyggere som har deltatt i anbudsprosessen. I noen kommuner har få utbyggere vært interessert, og det har kun vært én utbygger som har levert tilbud. I andre kommuner har derimot svært mange utbyggere deltatt i anbudsprosessen. Lokale kraftselskap har stått sterkt i anbudsprosessene grunnet sin lokale tilstedeværelse. Hos disse selskapene er det også mindre økonomisk risiko for kommunen sammenlignet med å benytte en del av de mindre tilbyderne, spesielt med tanke på å sikre investeringen på sikt i forhold til å håndtere de løpende kostnadene på drift i mange år fremover. 3.2 Dekning Prosjektene har som mandat å bedre bredbåndsdekningen, med hovedfokus på det private husstandsmarkedet. Det har vært et uttalt mål fra Regjeringen å sørge for 100 prosent bredbåndsdekning i Norge og per er det forventet at 98,8 prosent av husstandene i Norge har anledning til å tilknytte seg en fast bredbåndsaksess. Det har uansett også vært andre enn de private husstandene som har fått bredbåndsdekning. Fylkeskommunene opplyser at både offentlige institusjoner, bedrifter, skoler og hytter har fått bredbåndsdekning som følge av utbyggingsprosjektene. Det er imidlertid gitt tilbakemeldinger på at det er for tidlig å konkretisere antallet på hvor 4. juli 2008 Page 9 of 9

10 mange offentlige institusjoner, virksomheter og hytter som vil bli en del av utbyggingsprosjektene. Dette grunngis med at mange prosjekter ennå ikke er startet opp og at en rekke prosjekter ikke er avsluttet ennå. Det kan uansett trekkes frem som eksempel fra Oppland fylkeskommune at ca. 5 prosent av aksessene vil bygges for virksomheter og at det er et betydelig antall hytter som faller innenfor dekningsområdet. For Troms oppgis andelen bedrifter til å være opp mot 10 prosent av aksessene bygget. Det er naturlig at denne andelen er lav da midlene har vært samordnet med Høykom og siden Regjeringen mål for midlene har vært å oppnå 100 prosent dekning for private husstander. Det har vært en stor utbygging basert på radioteknologi. Når en basestasjon for radiodekning bygges vil det kunne være både hytter og bedrifter som ligger innenfor dekningsområdet. Bygges det eksempelvis radiodekning for en turisthytte (næringsvirksomhet) begunstiges samtidig hytteområder som ligger i nærheten av denne turisthytten med bredbåndsdekning. Dette vil ikke nødvendigvis bety økte prosjektkostnader, men i noen tilfeller vil transportnett måtte oppgraderes. Erfaringer fra intervjuene tyder på at dette i tilfelle er en kostnad utbygger selv vil ta da incentivet for utbygger er flere aksesser per basestasjon og dermed økte inntekter. En oppgradering av distribusjons- og transportnettet vil også kunne være gjeldende for andre teknologier enn radio. Oppgraderes en DSL-sentral med tanke på husstandsmarkedet vil denne også ofte ha linjer til bedrifter som dermed også vil kunne få tilgang. I mange kommuner har det blitt gravd fiber til husstander som tidligere ikke hadde bredbåndsdekning. Denne fiberen vil ofte passere husstander med dekning fra andre bredbåndsteknologier, slik at disse vil kunne oppgradere til fiber om ønskelig. Dette betyr at enkelte husstander har fått flere valgmuligheter. Når det gjelder hytter så skal man også være oppmerksom på at enkelte kommuner definerer hytteturisme som viktig da de knytter dette opp mot næringsutvikling i kommunen. Tabellen under viser en grov oversikt over hvem som har fått dekning i de ulike fylkene. 4. juli 2008 Page 10 of 10

11 Tabell 1 Oversikt over hvem 3 som har fått dekning i de ulike fylkene Det er viktig å merke seg at husstandsmarkedets andel av aksessene bygget er betydelig høyere til sammenligning med antallet bedrifter og/eller hytter Antallet aksesser realisert Teleplan har innhentet informasjon om de over nevnte midlene fra Høykom-sekretariatet og fra ansvarlig for forvaltningen av midlene i hver fylkeskommune. Teleplan har utarbeidet en oversikt over hvor mange aksesser, som ved avslutning av prosjektene, skal være realisert. De fleste prosjekter er i en utbyggingsfase, og flere er i en fase hvor det etableres utbyggingskontrakter med utbyggere i de enkelte fylkene. Det er derfor knyttet noe usikkerhet til tallene. Oversikten nedenfor gir derfor et estimat på hvor mange aksesser som vil bli realisert som følge av midlene bevilget fra Regjeringen i Det er samtidig estimert hvor mange prosent disse aksessene utgjør av antall husstander i hvert enkelt fylke. 3 Det er ikke å mulig å kvantifisere antallet virksomheter og områder for øvrig som har fått bredbåndsdekning. Dette fordi husstander har vært prosjektenes hovedfokus. Kvantifiseringen av virksomheter kan kartlegges når prosjektene er ferdigstilt. Finnmark har overført midler til juli 2008 Page 11 of 11

12 Tabell 2 Bredbåndsaksesser som vil bli realisert med basis i midler bevilget fra Regjeringen i Tabellen over viser at det totalt vil bli bygget ca aksesser. Dette utgjør ca. 4,7 prosent av husstandene i Norge. Total prosjektkostnad for disse aksessene er på ca. 850 millioner kroner [3]. Teleplan har estimert snittkostnaden per aksess bygget knyttet til KRD- og FAD-midlene. Estimatene tyder på en gjennomsnittlig kostnad på NOK per aksess. Benyttes dette snittet kan man anta at KRD-midlene alene har bidratt til en utbygging av ca bredbåndsaksesser. Dette utgjør opp mot 1 prosent av husstandene i Norge. I tillegg kommer de midler som er utløst i tilknytning til de 155 millionene, gitt kravet til at KRD midlene skal utgjøre maksimalt 50 prosent av den totale prosjektrammen. Teleplans estimater viser at man kan anta at 155 millioner har utløst et tillegg på ca NOK 197 millioner (se kapittel 6). En estimert totalramme på NOK 352 millioner utgjør da om lag aksesser og 1,7 prosent av husstandene i Norge. I forhold til den kommersielle utbyggingen i Norge er snittprisen per aksess selvsagt høyere for restmarkedet. Det finnes få relevante referanser som kan benyttes som mål om de antall aksesser som er realisert er et høyt eller et lavt tall gitt totalkostnaden knyttet til prosjektene. Teleplan har inntrykk av at det jobbes målrettet og godt i fylkeskommunene Det er mange og for kommunene individuelle forhold som påvirker antall aksesser realisert. Dette være seg blant annet teknologivalg og samordning på tvers av fylker/kommuner for å oppnå stordriftsfordeler og mulighet for prispress mot leverandører. Andelen av midlene som er benyttet for å oppgradere distribusjonsnettet antas også å være høyere i restmarkedet enn for andre deler av landet. Dessuten er det [3] Estimat 4. juli 2008 Page 12 of 12

13 avdekket tilfeller knyttet til restmarkedsutbyggingen som har en kostnadsramme som ikke ser ellers i markedet. Noen fylkeskommuner har hatt fokus på å øke næringsvirksomheten i kommunene. Noen steder defineres hytteområder som næring, og det har derfor blitt vurdert som positivt å sikre bredbåndsdekning til disse. Flere prosjekter har også fokusert på å sikre bredbånd til bedrifter og landbruk. Gjennom å bygge ut til spredtbygde strøk som man tidligere ikke har funnet lønnsomme å investere i, har man bidratt til blant annet å bevare arbeidsplasser hvilket ses som meget positivt i de aktuelle områdene. Flere av fylkeskommunene mener i tillegg at et bredbåndstilbud i spredte strøk vil hindre fraflytting. Det har altså vært adskillige bedrifter og hytter som også har fått tilgang til bredbånd som følge av utbygging basert på statlige midler. Denne dekningen kan imidlertid betraktes som en bonusdekning, da den ofte ikke har vært planlagt, men er et resultat av at bedrifter/hytter uansett ligger innenfor dekningsområdet. I tillegg vil en del husstander med annen bredbåndsdekning nå få flere valgmuligheter. Det ser ikke ut til at denne merdekningen har medført økte prosjektkostnader. 3.3 Teknologi Det har vært benyttet ulike teknologier for utbygging. Intervjuene avdekker at fylkeskommuner, kommuner og utbyggere har en klar oppfatning av hvilken teknologi som bør benyttes. Dette er et resultat av hvilken infrastruktur som finnes i kommunen fra før, samt hvilken teknologi som er best egnet i forhold til topografi og demografi og gitt de investeringsrammer som er gitt i prosjektene. Man ser ofte at det benyttes en kombinasjon av radioteknologi og ADSL/fiber for å oppnå full dekning. I noen kommuner har man valgt radioløsninger som første prioritet, i andre kommuner har man primært ønsket å bygge ut med fiber. Tabellen under viser hvilke teknologier som primært har blitt benyttet i fylkene. Alle fylkene benytter radioteknologi, men utbyggingen av fiber og DSL er også fremtredende. Tabellen gir ingen oversikt over i hvilket omfang de enkelte teknologier er benyttet, men dette er vist i kapittel juli 2008 Page 13 of 13

14 DSL Fiber Radio Østfold X X X Hedmark X Oppland X X X Buskerud X X X Telemark X X Aust Agder X X X Vest Agder X X X Rogaland X X Hordaland X X X Sogn og Fjordane X X Møre og Romsdal X X X Sør Trøndelag X X Nord Trøndelag X X Nordland X X X Troms X X Finnmark Tabell 3 Teknologivalg i fylkene. (Kilde: Tilbakemeldinger fra prosjektledere i fylkeskommunen) Bredbånd over radioteknologi er den mest benyttede teknologien i flertallet av fylkene. Radio er å regne som en rimelig teknologi, i forhold til alternativene. Radio bygges både i tettbygde og spredtbygde strøk, men i områder med for mye skog er det vanskeligere å bygge radio på grunn av krav til fri sikt mellom basestasjon og mottakers antenne. Det benyttes ulike former for radioteknologier og WiMAX er dominerende. Noen fylkeskommuner foretrekker også radio fordi dette er en teknologi som er raskere å bygge ut enn andre teknologier. I vanskelige tilfeller i forhold til å oppnå dekning med lange avstander og utfordrende topografi, er det benyttet radioløsninger der en basestasjon er satt opp for å kun dekke et fåtall husstander. Dette fører til en svært høy utbyggingskostnad. Det er blant annet tilfeller med en kostnad per husstand på NOK Også DSL er en mye brukt teknologi. Norske husstander er tilknyttet en telefonsentral med en kobberkabel. Det er derimot ikke gitt at det kan leveres DSL over denne. I noen tilfeller er kobberkabelen av for dårlig kvalitet til å levere bredbåndstjenester, linjelengden mellom sentral og husstand for lang og/eller det er mangel på ledige kobberpar mellom sentral og husstand. Det har vært et stort fokus på å oppgradere DSL-sentraler, samt å øke transportkapasiteten inn til disse. Det har vært både Telenor og andre utbyggere som har stått for denne oppgraderingen. Det bygges i dag både standard ADSL og ADSL2+. I noen kommuner har fiber vært den primære teknologien. Fiber er en mer fremtidsrettet teknologi enn radio og DSL, men er som regel dyrere å bygge ut pga gravekostnader. I noen tilfeller vil allikevel fiber være det alternativ med lavest utbyggingskostnad, for eksempel i kommuner hvor lokale kraftselskaper allerede har bygget betydelig fiberinfrastruktur fra tidligere. Det er i kommuner med kraftselskaper med en bredbåndsstrategi at man ser at fiberdekningen er sterkt økende. Noen kommuner har 4. juli 2008 Page 14 of 14

15 også brukt en større del av egne midler for å sikre en fremtidsrettet teknologi, samt for å kunne levere høyere kapasitet til bedrifter, skoler, kommunesentre etc. Fiber har en langt høyere overføringskapasitet enn DSL og radio, og er også i større grad egnet for overføring av TV-signaler. En kommune, som har dårlig Riks-TV-dekning, gir husstander uten TV-dekning TV-signaler over fiberkabel. På denne måten løses både TV-dekning og bredbåndsdekning i ett og samme prosjekt. Aust- og Vest-Agder satser stort på fiberutbygging. Fylkeskommunene oppgir at det er en svært stor etterspørsel etter fiber, og at utbyggerne bygger ut i stort tempo. Kun Aust- og Vest-Agder har oppgitt å benytte satellitt som alternativ tilknytningsform for bredbånd. Dette gjelder for spredte husstander i utkantstrøk, der det vil være svært kostbart med annen teknologi. Totalt er det kun snakk om maksimalt 160 husstander. Satellitt krever lave eller ingen investeringer fra utbygger eller kommune, da det allerede finnes kommersielle tilbud som dekker om lag 97 prosent av Norges areal. Det kreves imidlertid at husstanden går til innkjøp av en parabolantenne. I tillegg må telefonlinjen benyttes som returkanal, hvilket innebærer at man blir tidstaksert for oppkoblingstiden og får en oppstrømskapasitet som vil være maksimalt på 128 kbit/s. Mobilt bredbånd vurderes også som alternativ teknologi og benyttes i enkelte tilfeller i dag. Dekningen på mobilt bredbånd ved utgangen av året vil være på ca. 92 prosent og spesielt Ice vil ha en dekning i flere av de områdene som er svært dyre å bygge med de over nevnte teknologier. Figuren under viser at ADSL er den teknologien med størst dekning i Norge. ADSLutbyggingen de siste årene har imidlertid vært relativt liten. Radio er den teknologien som i størst grad bygges ut, og dekningen blir mer enn doblet fra juni 2007 til desember Dette kan i stor grad relateres til utbygging basert på statlige midler. Også fiber- og koaksialdekningen øker kraftig, men dette er i større grad forårsaket av kommersielle utbygginger. 4. juli 2008 Page 15 of 15

16 Fiber Radioaksess Kabel-TV Mobilt Bredbånd xdsl Figur 2: Dekning og dekningsutvikling per teknologi Figuren under viser dekning og penetrasjon (utbredelse) for de ulike teknologiene. Figuren viser at det er stor forskjell i etterspørselen. Fiber er den teknologien som har størst etterspørsel i forhold til dekning, mens radio er den teknologien som har lavest etterspørsel i forhold til dekning. Det er forventet at penetrasjonen for radio vil øke betydelig da dette er en teknologi som i stor grad bygges basert på de statlige tildelingene, og som derfor ikke har vært like lenge i markedet som de andre teknologiene. Dekningen som er skissert i figuren nedenfor er derfor nylig etablert og det er for kort tid mellom ferdigstilt utbygging og kundeopptak på disse løsningene. En stor del av utbyggingen av koaks har også skjedd i et høyt tempo og i siste år, og man må derfor anta at penetrasjonen på disse løsningene vil øke utover i juli 2008 Page 16 of 16

17 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Dekning og penetrasjon per teknologi xdsl kabel TV Fiber Radio Penetrasjon Dekning Figur 3: Dekning versus penetrasjon (utbredelse) per 31. mars 2008 (Hele Norge) 3.4 Kapasitet på tilbud Kapasitetsutvikling i Norge Det har vært en stor utvikling i kapasiteten på bredbåndsaksesser. Figuren under viser at 77 prosent av husstandene som hadde kjøpt en bredbåndsaksess i tredje kvartal 2004, hadde hastigheter under 1 Mbit/s. Denne andelen var nede i 13 prosent i samme periode i De fleste har altså fått høyere kapasiteter på sine bredbåndslinjer de siste årene. Kapasitet på bredbåndsaksesser 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2004K3 2005K3 2006K3 2007K3 Over 8000 kbit/s kbit/s kbit/s Under 512 kbit/s Figur 4: Kapasitet på bredbåndsaksesser som er tatt i bruk for hele Norge (Kilde: SSB) 4. juli 2008 Page 17 of 17

18 Det er svært store variasjoner når det gjelder kapasitet på bredbånd. De ulike teknologiene har i seg selv ulike kapasitetsbegrensninger. I tillegg vil det innenfor hver enkelt teknologi være forskjeller i sluttbrukerkapasiteten på grunn av blant annet linjelengde på kobberaksessen (DSL), antall samtidige brukere og kvaliteten på aksessnettet. Kapasitetsutviklingen har ikke vært sluttbrukerdrevet, da det er operatørene som har vært pådriver for høyere kapasitet for blant annet å redusere churn. Flere av kommunene mener at det er for tidlig å svare på hvordan kapasitetsutviklingen vil se ut fremover på de løsninger som er bygget med utgangspunkt i statlige midler, fordi man enten ikke har kommet i gang med prosjektene ved dette tidspunktet eller har liten erfaring med de prosjekter som er avsluttet Bredbånds overføringskapasiteter Generelt sett er fiber og koaks (kabel-tv) de to teknologiene som gir høyeste kapasitet til sluttbruker. Lyse Tele og partnere, som er markedsledende på fiber, tilbyr i dag kapasiteter opp til 50 Mbit/s. Get, som er en stor bredbåndstilbyder på koaksialkabel tilbyr kapasiteter opp til 26 Mbit/s. Det har ikke vært noen utbygging av koaks basert på statlige midler, men fiber har derimot blitt bygget ut i stor skala i en rekke kommuner. Disse husstandene vil kunne få svært høye kapasiteter, og kan ta i bruk tjenester som IPTV og Video on Demand dersom disse tilgjengeliggjøres. DSL, og da primært ADSL gir kapasiteter som er noe lavere enn for fiber. ADSL2+ gir en del høyere kapasitet enn ADSL, men krever kortere linjelengde fra sluttbruker til sentral. Telenors høyeste hastighet på ADSL er på 16 Mbit/s. NextGenTel, som er den nest største tilbyderen av ADSL tilbyr hastigheter opp til 20 Mbit/s. I tillegg har noen mindre tilbydere som Direct Connect, BKK, Ringnett og ITConnect lansert ADSL2+ med hastigheter opp mot 20 Mbit/s. En utfordring med ADSL er at hastigheten på bredbåndslinjen reduseres som en funksjon av linjelengde og kobberkvalitet, derfor selges produktene med hastigheter opp mot 20 Mbit/s. Det vil si at ikke alle kunder vil få de høyeste kapasitetene. Noen bredbåndstilbydere, som blant andre NextGenTel, tilbyr såkalte langdistanse -produkter, der man kan få en bredbåndsforbindelse med lavere kapasitet selv om man bor langt unna sentralen. Radio gir generelt sett lavere hastigheter enn teknologiene nevnt over. Radio er en delt ressurs, hvilket vil si at kapasiteten reduseres når det er flere samtidige brukere. I tillegg vil avstand fra husstand til basestasjon være avgjørende for hvilken kapasitet man vil få. Typiske makskapasiteter per sluttbruker på en radiobasert løsning vil være 2-3 Mbit/s, men Hedmark oppgir sine radioløsninger til å tilby kapasiteter mellom 2 og 5 Mbit/s. Radioløsningene kan skaleres med kundevekst ved bruk av flere antenner (sektorisering) og utbyggingen av flere basestasjoner med overlappende dekningsområde. De fleste fylkeskommuner og kommuner oppgir å ha stilt krav i forhold til minimumskapasitet, uavhengig av teknologi. Kravene varierer fra 500 kbit/s til 5 Mbit/s. Samtlige fylkeskommuner oppgir at kundene har valgmuligheter når det gjelder kapasitet, uavhengig av teknologi. Det finnes minimum to ulike kapasiteter å velge mellom. I noen 4. juli 2008 Page 18 of 18

19 tilfeller, hovedsakelig på radio, vil imidlertid den maksimale kapasiteten kunne være noe lav. En fylkeskommune oppgir at den maksimale kapasiteten på radio er på 1,5 Mbit/s. I noen tilfeller, og da spesielt på radio som er en delt ressurs, vil sluttbruker oppleve å få en kapasitet som er lavere enn forespeilet. En del kommuner har imidlertid satt kapasitetskrav til utbygger basert på faktiske kapasiteter. Det vil si at kundene skal være garantert en minimumskapasitet. Samtlige fylkeskommuner har en oppfatning av at teknologiene som er valgt, også radio, er skalerbare. På denne måten mener de at brukerne vil kunne få økt kapasitet i fremtiden. I noen tilfeller vil deler av infrastrukturen måtte byttes ut, oppgraderes eller kompletteres med flere basestasjoner innenfor for et allerede dekket område (for radio). Dette kan medføre betydelige re-investeringskostnader. Det er altså et stort spenn i hvilke kapasiteter husstandene vil få som en følge av hvilken teknologi som velges for utbygging. Kapasiteten på de teknologiene og de bredbåndsprodukter som tilbys, knyttet til utbyggingen basert på statlige midler, følger kapasitetene ellers i markedet. Uansett kan man på generelt grunnlag si at den betydelige andelen radio benyttet for aksessene i restmarkedet gjør at disse sluttbrukerne får et tilbud som i snitt har lavere kapasiteter enn for områder som er bygget med DSL, fiber og koaks. I forhold til dagens behov vil nok bredbånd via radioaksess dekke de fleste tjenester. Man vil imidlertid ikke uten oppgraderinger kunne benytte mer kapasitetskrevende tjenester som for eksempel IPTV Sammenligning med eksisterende tilbud Den generelle oppfatningen er at det ikke er noen forskjell mellom de nye aksessene bygget basert på statlige midler og eksisterende kommersielle tilbud. De tre hovedteknologiene som er valgt; radio, DSL og fiber, bygges også i det kommersielle markedet. Utbyggerne opererer generelt sett med de samme hastighetene i den subsidierte utbyggingen som i det eksisterende kommersielle tilbudet. I noen prosjekter strekkes kobberkabelen imidlertid lenger enn for det kommersielle tilbudet, noe som kan gi lavere kapasitet for DSL enn hva som er tilfelle i det eksisterende tilbudet. Dette trekkes imidlertid kun frem av én av fylkeskommunene. Som tidligere nevnt er det forskjeller i kapasiteten til de ulike teknologiene. Radio har lavere kapasitet enn DSL og fiber. Selv om radio også eksisterer i det kommersielle markedet så bygges det radio i langt større grad for de aksessene som knyttes til den statlige tildelingen. Dette betyr at en større andel av de nye aksessene har en lavere kapasitet. En fordel for de nye aksessene er at flere fylkeskommuner opererer med garantikapasiteter. Dette betyr at de nye aksessene vil kunne oppleve å få høyere kapasitet enn det kommersielle tilbudet. Flere av fylkeskommunene oppgir også at transportkapasiteten i fylket har blitt forbedret som følge av utbyggingsprosjektene. Dette betyr at kapasiteten i flere kommuner har blitt forbedret, både for eksisterende og for nytt tilbud. 4. juli 2008 Page 19 of 19

20 3.5 Kostnad per aksess Teleplan har fra fylkeskommunene og Høykom innhentet data om prosjektkostnader og det antall aksesser som skal bygges i prosjektene. Figuren under viser gjennomsnittlig prosjektkostnad per aksess for fylkene som har mottatt statlige midler fra FAD og KRD. Det er stor variasjon mellom de ulike fylkene. Hedmark kommer lavest ut med en gjennomsnittlig aksesskostnad på om lag NOK 3.500, mens Sogn- og Fjordane kommer dyrest ut med en gjennomsnittkostnad på i underkant av NOK Det vil også være stor variasjon i utbyggingskostnad innad i fylkene. En fylkeskommune oppga at spennet kunne være alt fra ned mot NOK per aksess til NOK Figur 5: Kostnad per aksess, per fylke Aksesskostnadene påvirkes av flere elementer som blant annet: Topografi og demografi Teknologivalg Infrastruktur allerede tilgjengelig i kommunen Andel bedrifter Andel av kommuner i fylket som faller innenfor virkeområdet I enkelte fylker har det blitt benyttet større beløp til oppgradering av distribusjons- og transportnettet. Dette vil derfor påvirke hvor mange sluttbrukeraksesser som da er mulig å realisere på de gjenstående midler. 4. juli 2008 Page 20 of 20

21 3.5.1 Sammenligning med eksisterende tilbud Teleplan har sett på de analyser som er gjennomført for kommersielle tilbud på ADSL, WiMAX og fiber for å sammenligne utbyggingskostnaden per aksess på de aksessene som er bygget basert på statlige midler. Teleplans erfaringer viser at kostnadene for utbygging av en aksess under kommersielle betingelser vil være av følgende størrelsesorden: ADSL: NOK WiMAX: NOK Fiber: NOK ~ Kostnadsbildet inkluderer sambandskostnader ut til ADSL-sentral og WiMAX basestasjon. Teleplan gjør oppmerksom på at dette er anslag da kostnadsbildet vil variere etter flere faktorer, blant annet antall kunder per ADSL-sentral og Wimax basestasjon. Tallene må derfor sees på som veiledende benchmark. 3.6 Sluttbrukerpriser De fleste fylkeskommuner oppgir at sluttbrukerpris er en viktig faktor for valg av utbygger. Flere fylkeskommuner krever at det ikke skal være prisforskjeller i forhold til det kommersielle tilbudet og enkelte utbyggere har selv valgt å garantere dette selv om det ikke er et krav. Det er imidlertid bred enighet om at markedet selv ville ha styrt dette. Utbyggerne er i utgangspunktet ikke interessert i å ha egne løsninger, priser og produkter for kunder med tilknytninger basert på statlige midler. Tilbudet i restmarkedet er likt som for tilsvarende teknologier knyttet til en kommersiell utbygging. Prisene er derfor de samme som for det kommersielle tilbudet. Det er primært to priselementer for en bredbåndsaksess; etableringspris (inklusive evt. sluttkundeutstyr) og månedspris. Prisene vil imidlertid variere noe avhengig av teknologi, men det gjelder både for det kommersielle tilbudet og for restdekningstilbudet. Sluttbrukerprisene varierer med tanke på hvilken teknologi som bygges ut. Kunder som får bredbånd via fiber vil generelt måtte betale en høyere månedspris og etableringspris, men får til gjengjeld svært høye hastigheter og ofte et triple-play-tilbud på sine bredbåndslinjer. Kunder med radioaksess vil måtte betale en etableringspris som ligger noe under etableringsprisen på fiber, men betaler til gjengjeld relativt høye månedspriser i forhold til kapasiteten Sluttbrukerpriser - fiber Fiber har ofte høye etableringskostnader. Grunnen til dette er at det må graves fiber frem til husveggen. Ofte kan denne kostnaden reduseres ved at kunden står for dette arbeidet selv. Typiske etableringspriser for fiber er oppgitt til å være mellom NOK og NOK 4.000, avhengig av om kunden eller utbygger graver den siste biten. Noen utbyggere opererer imidlertid også med etableringspriser på over NOK Ettersom bredbånd levert over fiber ofte begynner på 10 Mbit/s er prisene noe høyere enn for de billigste abonnementene levert over andre teknologier. Det billigste abonnementet til Lyse Tele (10 Mbit/s) koster NOK 449 per måned, mens det dyreste på 50 Mbit/s koster NOK per 4. juli 2008 Page 21 of 21

22 måned. Til sammenligning koster det billigste ADSL-produktet fra Telenor (1,5 Mbit/s) NOK 299 per måned. En av fylkeskommunene oppgir imidlertid at utbygger har et fibertilbud (4 Mbit/s) til NOK 300 per måned. Man må altså stort sett betale en noe høyere månedspris for fiber, men til gjengjeld får man svært høye kapasiteter. Det er imidlertid ikke gitt at alle forbrukere ønsker en så høy kapasitet. Mange fiberutbyggere tilbyr også telefoni og TV bundlet sammen med fiberaksessen Sluttbrukerpriser - DSL DSL har vesentlig lavere etableringspriser enn fiber. Typiske priser varierer mellom NOK 0 og NOK 300, avhengig av om man er villig til å la seg binde i 12 måneder. ADSL kan som regel monteres av kunden selv. Det er mange hastigheter å velge mellom på ADSL, og fylkeskommunene oppgir at månedsprisene vil være det samme som for det kommersielle DSL-tilbudet. Telenor har for eksempel hastigheter mellom 1,5 Mbit/s og 16 Mbit/s, og prisene er mellom NOK 299 og NOK 549 per måned Sluttbrukerpriser - radioaksess For å kunne benytte en radioaksess må kunden kjøpe en antenne som monteres på husvegg, tak eller på eiendommen med fri sikt mellom mottaker og basestasjonssender. Nord Trøndelag Energiverk (NTE) tar NOK for en radioantenne. Ønskes den ferdig montert vil den totale kostnaden være om lag NOK Etableringsprisen ligger altså mellom fiber og DSL. Månedsprisene for radioaksess fra NTE ligger mellom NOK 360 per måned (hastighet opp til 600 kbit/s) og NOK 520 (hastighet opp til 4 Mbit/s). Til sammenligning koster en 3,5 Mbit/s ADSL-aksess fra Telenor NOK 349 per måned. Prisene for en radioaksess ligger altså en del over prisene for DSL. Gitt en stor andel radio knyttet til utbyggingen basert på statlige midler kan man på generell basis konkludere med at store deler av restmarkedet har et tilbud som er noe høyere priset sammenlignet med resten av landet, det vil si at mange vil få et tilbud om lavere kapasitet til en relativt høyere pris per måned. 4. juli 2008 Page 22 of 22

23 3.6.4 Sammenligning med eksisterende tilbud Som beskrevet i avsnitt 3.3 bygges det tilsvarende teknologier som i det kommersielle markedet. Tilbakemeldingene fra fylkeskommunene og utbyggerne er at prisene vil bli de samme som i det kommersielle markedet per teknologi. Flere fylkeskommuner oppgir at sluttbrukerpriser er en del av utvalgskriteriene i anbudsprosessene. Det stilles som et krav at prisene ikke skal være høyere enn i det kommersielle markedet. Ettersom flere av de nye aksessene leveres til husstander som ligger i utkantstrøk med lange avstander til bredbånds infrastruktur ville det blitt svært kostbart å bygge ut disse på kommersiell basis, noe som kunne medført svært høye etableringspriser for kunden. De statlige midlene vil dermed indirekte ha subsidiert etableringsprisen for kundene. Det er imidlertid viktig å merke seg at pris også må sees i forhold til kapasiteten på tjenesten. For en månedspris på f. eks NOK 500 vil det være svært variabelt hvilken kapasitet man får, avhengig av hvilken teknologi bredbåndsaksessen leveres over. Figuren under viser et utvalg på 155 ulike produkter fra prissammenligningstjenesten telepriser.no. Grafen viser hva man faktisk betaler per Mbit/s for de ulike produktene, altså månedspris for sluttbruker dividert på bredbåndslinjens kapasitet. Variasjonen mellom det billigste og det dyreste produktet er 1500 prosent, mens variasjonen mellom 10- og 90-percentil er på 300 prosent. Kr per Mbit/s Pris Mbit/s Produkter på telepriser.no Figur 6: Pris/kapasitet på bredbånd Sluttbrukerprisene for bredbåndsaksesser bygget basert på statlige midler vil altså få de samme sluttbrukerprisene som de respektive teknologiene har ellers i markedet. Samtlige fylkeskommuner Teleplan har intervjuet, mener prisutviklingen for sluttbruker fremover i tid vil være synkende. Pris antas å følge prisutviklingen for tilsvarende tjenester i det kommersielle markedet. 4. juli 2008 Page 23 of 23

24 3.7 Hovedfunn Konkrete effekter og bruk av bevilgningen på 155 millioner a) ~ husstander vil få bredbåndsdekning som følge av utbygging basert på statlige midler. I tillegg vil et antall virksomheter, offentlige institusjoner og hytter få dekning, men dette er for tidlig å kvantifisere. b) Kapasiteter vil være tilsvarende som for respektive teknologier i det kommersielle markedet. Det er imidlertid en større andel radioaksesser enn i det kommersielle markedet, noe som vil medføre at en større andel vil få lavere kapasiteter enn i markedet ellers. Imidlertid er det bygget en vesentlig andel fiberaksesser med utgangspunkt i de statlige midlene. Kapasitetene varierer mellom 500 kbit/s og 50 Mbit/s. c) Snittkostnaden knyttet til utbyggingen av de aksessene med utgangspunkt i statlige midler er på NOK ca Variasjonen mellom fylkene er fra om lag NOK per aksess til NOK Innad i fylkene (kommunenivå) ser man kostnader per aksess fra ned mot NOK per aksess og opp til NOK d) Enkelte prosjekter finansierer aksesser som har en betydelig høyere kostnad enn det man ser bygges i det kommersielle markedet. Dette er for kommersielle aktører ulønnsomme aksesser som ikke hadde vært bygget uten subsidiering. e) Prisene i restmarkedet følger de samme priser som for respektive teknologier i det kommersielle markedet. Stor andel av radio i restmarkedet gir mindre kapasitet for pengene enn de muligheter til valg av andre teknologier man har i det kommersielle markedet. 4. juli 2008 Page 24 of 24

25 4 Geografiske variasjoner Teleplan har analysert variasjoner for kapasitet, pris, kostnad og dekning langs dimensjonene a) mellom fylker og b) mellom tettbygde og spredtbygde kommuner. 4.1 Variasjoner mellom fylker Figuren under viser at bredbåndsdekningen begynner å nærme seg 100 prosent i samtlige fylker. Nordland er fylket med lavest dekning, og hadde ved utgangen av mars 2008 om lag 95 prosent dekning på fast bredbåndsaksess. Ser man bredbåndsdekningen i forhold til andel av befolkningen som bor i tettbygde strøk er det en sammenheng; de mer spredtbygde fylkene hadde i snitt ved utgangen av mars 2008 lavere bredbåndsdekning enn de mer tettbefolkede fylkene. Variasjonen i bredbåndsdekning går imidlertid bare mellom 95 og 100 prosent. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Oslo Akershus Rogaland Vestfold Østfold Vest Agder Buskerud Hordaland Sør Trøndelag Telemark Finnmark Nordland Aust Agder Møre og Romsdal Troms Nord Trøndelag Sogn og Fjordane Oppland Hedmark Andel befolkning i tettsted Bredbåndsdekning mars 08 Linear (Andel befolkning i tettsted) Linear (Bredbåndsdekning mars 08) Figur 7: Bredbåndsdekning (fast bredbåndsaksess) i tett- og spredtbygde fylker per mars 2008 Figuren under viser andel av befolkningen som bor i tettsteder, samt gjennomsnittlig utbyggingskostnad per aksess. Det er stor forskjell mellom fylkene når det gjelder utbyggingskostnad, men denne forskjellen ser i liten grad ut til å kunne forklares ut i fra om befolkningen bor i spredtbygde eller tettbygde fylker. For eksempel har Sør-Trøndelag blant de høyeste utbyggingskostnadene samtidig som fylket er blant de med høyest andel av befolkningen i tettsteder. Samtidig har Hedmark laveste gjennomsnittlige utbyggingskostnad, til tross for at andelen i tettsteder er den laveste i Norge. Dette avhenger blant annet av valg av teknologi, dekningen og tilgangen på bredbånds infrastruktur på det tidspunkt man startet med utbygging basert på statlige midler, andel 4. juli 2008 Page 25 of 25

26 av midler til oppgradering av distribusjons- og transportnett og hvor stor andel av aksessene som er blitt realisert i de tettstedene. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kostnad per aksess Andel befolkning i tettsted Sogn og Fjordane Troms Sør Trøndelag Buskerud Hordaland Oppland Nordland Nord Trøndelag Vest Agder Aust Agder Rogaland Møre og Romsdal Telemark Finnmark Østfold Hedmark Figur 8: Sentraliseringsgrad og utbyggingskostnad, per fylke 4.2 Variasjoner mellom tettbygde og spredtbygde kommuner Figuren under viser andel av befolkningen som bor i tettsteder og bredbåndsdekning per kommune. Det er en svak korrelasjon (0,2) mellom grad av sentralisering og bredbåndsdekning. Det betyr altså at folk som bor i mer tettbygde kommuner kun i en viss grad har bedre bredbåndsdekning enn folk som bor i mer spredtbygde kommuner. 4. juli 2008 Page 26 of 26

27 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Dekning Fast bredbåndsaksess Andel befolkning tettsted Linear (Dekning Fast bredbåndsaksess) Figur 9: Andel som bor i tettsted og bredbåndsdekning per mars 2008 I figuren under er kommunene i Norge delt inn i fire kvartiler med tanke på hvor stor andel som bor i tettbygde strøk. De fire grafene viser de ulike teknologienes andel av det totale antall aksesser som vil bli bygd ut fra mars 2008 til desember Dette er utbygging basert på både statlige midler og kommersiell utbygging. I tettbygde kommuner er fiber den klart dominerende teknologien blant nye aksesser, fulgt av koaks (HFC). I spredtbygde kommuner er derimot radio den dominerende teknologien blant nye aksesser. 55 prosent av aksessene som bygges ut i de mest spredtbygde kommunene er basert på radio. I underkant av 40 prosent av aksessene i de mest spredtbygde kommunene er basert på fiber. Denne utbyggingen skjer nok imidlertid i kommunenes tettsteder ettersom gravekostnadene er for høye for de spredtbygde deler av kommunen. Dette bildet viser at det bygges i størst grad aksesser med lavere kapasitet (radio) i spredtbygde kommuner og høykapasitets-aksesser (fiber/koaks) i de tettbygde kommunene. Samtidig ser man at det i spredtbygde kommuner bygges fiber for kommunens tettsteder. Koaks, som ikke er knyttet til den statlige utbyggingen, ser man bygges i tettbygde kommuner, hovedsakelig basert på kommersielle lønnsomhetsprinsipper uten statlige tilskudd. 4. juli 2008 Page 27 of 27

28 60 % Utbygging i tettbygde og spredtbygde kommuner 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Andel xdsl Andel HFC Andel Fiber Andel Radio 0 % > 75% Tettbygd 50 75% Tettbygd 25 50% Tettbygd <25% Tettbygd Figur 10: Antall bygde aksesser i perioden mars 2008 til desember 2008 i tettbygde og spredtbygde kommuner (utbygging basert på både statlige midler og kommersiell utbygging) I figuren under er det lagt inn utbyggingskostnad per aksess og andel av befolkningen som bor i tettsted for 40 ulike kommuner fra to ulike fylker som bygger basert på statlige midler. Det er kun en svak sammenheng mellom disse to parametere. Det ser altså i en viss grad ut til å være dyrere å bygge ut aksesser i spredtbygde enn i tettbygde kommuner, selv om forskjellen ikke er markant. Trolig er forskjellig valg av teknologi en av årsakene til at forskjellene ikke er større. Som Figur 10 viser er radio den teknologien som i størst grad bygges ut i spredtbygde kommuner, mens fiber er den teknologien som i størst grad bygges ut i tettbygde kommuner. Radio er generelt sett en billigere teknologi enn fiber. 4. juli 2008 Page 28 of 28