Klage på nabovarsel Gnr 67, Bnr 1, Hausdalen gård

Transkript

1

2

3 Kenneth Samdal Haugsdalsvegen Kalandseidet Dato: Terje J. Ledahl AS Nordnesveien BERGEN Klage på nabovarsel Gnr 67, Bnr 1, Hausdalen gård Viser til nabovarsel mottatt Vi mener dette er sendt ut på et spekulativt tidspunkt. Da det nå er påske og vinterferie. Dette gir oss ekstremt liten tid til å komme med innsigelser innen fristen, kontakte advokat mm. Vi tar forbehold om at vi kan måtte utvide våre innsigelser. Først vil vi påpeke at dette nabovarselet er mangelfullt, det mangler flere av vedleggene som det henvises til. De har og tatt med en dispensasjonssøknad datert , som vi ikke forstår hva de søker dispensasjon for, ei heller står det hvem de søker dispensasjon hos? Svar på denne søknaden foreligger ikke. Vi stiller oss undrende til hvem som faktisk søker. På søknaden står det Kjell Flaterås som er eier pr i dag, eller er det Arild Kraavik som skriver novellen av landbruk? Gårdene i området har leid jord fra Gnr 67 Bnr 1 siden Slik sett har gården vært nedlagt siden Uten disse nabobrukene ville det være nærmest umulig å starte opp drift i dag, da alt ville være fullstendig gjengrodd. Vår gård har driftet disse markene i to generasjoner over 15 år. Vi stiller oss undrende til uttalelsen om at bruket ikke er holdt ved like alle disse årene. Vi har slått den dyrka marken, gjødslet, samt benyttet/holdt store deler av beitet, og vi har ytret ønske flere ganger til eier, Kjell Flaterås, om å kjøpe bruket slik at vi kan fortsette vår drift og da kunne øke ressursene på egen gård. Dette mener vi vil være bedre utnyttelse av matjorda, og er helt nødvendig for at vi skal kunne ha en bærekraftig drift. Uten denne tilleggsjorda og beitet, vil vi måtte nedskalere vår drift, og muligens bli tvunget til nedlegging. Dette vil alvorlig svekke dagens drift på bruket vårt. Det er heller ikke i tråd med dagens landbrukspolitikk, som jo etterstreber større enheter, ikke mindre som her vil skje. Vi driver med kjøttproduksjon av storfe, noe som det pr dags dato er stort underskudd på i Norge. For oss virker det som at det her søkes om ridesenter kamuflert som et «landbruk». Vi mener at ridehallen bygges til idrettsformål, all den tid de skriver at deres datter skal trene til NM. Vi anser og ride-hallen som for stor (25x65 meter) til å gå innunder landbruksbegrepet, som det henvises til. Hestesenter er ikke landbruk. De skriver videre at de kun skal ha oppstalling til eget bruk og til trenere og ikke drive med utleie. Vi finner det derfor merkelig at de har behov for minst 10 stallplasser med tilhørende parkeringsplasser. Vi kan heller ikke se på kartet at det er inntegnet noen luftegård til hestene. Skal denne komme på dyrka mark? Vil de da kunne generere nok for til alle

4 hestene samt 50 vinterforede sau, med så lite areal av dyrka mark? Kraavik mener at ingen av inngrepene det søkes om bryter med LNF regelverket, men samtlige inngrep er omgjøring av dyrket eller dyrkbar jord til eksempel vei, tomteareal/bygningsareal os. Dette kreves dispensasjonsbehandling. Vi kan ikke se at det er søkt om omdisponering for dette. Vi finner det merkelig at sauefjøset er plassert lengst unna, og stiller oss tvilende til at her er tenkt å faktisk drive med sau. 50 vfs vil heller ikke generere et bærekraftig landbruk. Vi finner det merkelig at det skal bygges for flerfoldige millioner når eneste inntekt de oppgir i søknaden vil være den de får fra 50 sau og 50 høns. Dette bygger oppunder vår spekulasjon at dette i realiteten kun vil være et hestesport senter. Altså idrett. Hvorfor ikke benytte ressurser som allerede er til stede? Det viser seg jo også at det kun er ca 4 minutter til Lund Ryttersportsenter, som har ledig kapasitet og stor ride-hall. Hele Bontveitsdalen er nå blitt en hestedal. Vår største frykt er at Samdal skal lide samme skjebne. Når det gjelder det vernede Osvassdraget så vil vi påpeke at bygningene vil komme altfor nært, med sine skarve 10 meter. De skriver at dette ikke vil være noe problem da ride-hallen vil ligge høyere enn vassdraget. Vernesone beltet til Osvassdraget er på 100 meter, derfor vil bygninger som kommer nærmere enn dette bryte med gjeldende rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. Disse retningslinjene gir sterke restriksjoner for inngrep i arealene. At bygningene plasseres på høyder vil kun forsterke avrenningene fra byggene. Det er ingen mulighet til å bygge minivannkraftanlegg i elven eller i tilføringsbekker/bekker til Oselvvassdraget da denne er varig vernet mot kraftutbygging. Til slutt vil vi påpeke at våningshuset er på Sefraks liste over verneverdige hus. Vi ønsker ikke at dette vakre huset skal rives. Det bør restaureres. Vi påberoper oss rett til å komme med flere innsigelser. Hilsen Kenneth Samdal og Trude Aadland Bonde.

5 Fra: Magnar Tjøtta Sendt: 29. mars :32 Til: Kopi: Postmottak Byggesaksavdelingen Emne: Mangelfullt nabovarsel Hei, Viser til nabovarsel for Gnr 67, B nr 1, mottatt Nabovarselet vi har mottatt mangler vedlegg 1, driftsplan utarbeidet i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning, og vedlegg 2 med uttalelse fra NLR. Etterlyser også svar på dispensasjonssøknaden datert Hvem er denne sendt til? Det er for oss vanskelig å komme med merknader når nabovarselet kommer til oss på et spekulativt tidspunkt og med vesentlige mangler. Ber om at opplysningene sendes til oss på nytt, gjennomført på ordinær måte, og med ny frist for framsetting av merknader. Hilsen Magnar Tjøtta og Christine Kroge Gnr 67, Bnr 3