Kreativt Europa. EUs rammeprogram for kreativ og kulturell sektor

Transkript

1 Kreativt Europa EUs rammeprogram for kreativ og kulturell sektor

2 2 Norge en del av Europas kultu Norsk språk, litteratur, film, TV-serier, dataspill, musikk, billedkunst, arkitektur, kulturlandskap og kunsthåndverk er en del av Europas kulturelle mangfold. Dette mangfoldet er en del av vår felles kulturarv. EU har et uttalt mål om å bevare og fremme dette mangfoldet, samt å gjøre det tilgjengelig for flest mulig. Gjennom Maastricht-avtalen fra 1992 ble kulturdimensjonen i den europeiske integrasjonen for første gang formelt anerkjent. Med EUs Kulturagenda fra 2007 fikk EU sitt første samlende dokument for kultur. I EUs nyeste program for kulturog audiovisuell sektor, Kreativt Europa , anerkjennes disse sektorene som viktige satsningsområder for å nå målene for Europa 2020 strategien for smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Gjennom EØS-avtalen har norske kunst- og kulturaktører hatt mulighet til å delta i EUs programmer for kunst-, kultur- og audiovisuell sektor. Denne muligheten har de på lik linje med aktører fra EUs medlemsland. Norge har deltatt i samtlige av de foregående kulturprogrammene og programmene for utvikling av den audiovisuelle sektoren i Europa. I tillegg til EUs medlemsland og EFTA landene er programmene også åpent for EUs kandidatland og EUs naboland. Kulturdepartementet har ansvaret for den norske deltakelsen i de ulike programmene for kultur- og audiovisuell sektor. Informasjon, rådgivning og veiledning av norske kulturaktører ligger hos oss i Kulturrådet og Norsk Filminstitutt. I denne publikasjonen vil vi vise fram noe av det kulturelle mangfoldet norske kulturaktører har skapt og delt i perioden gjennom finansiering fra de tre programmene Kulturprogrammet, MEDIA og MEDIA Mundus. Kreativt Europa ( ) er en videreføring av disse tre programmene innenfor en felles ramme. Det finner du mer om på de siste sidene i publikasjonen. Vi håper de få eksemplene vi viser her vil gi inspirasjon til andre om å skape og dele kunst- og kultur på tvers av landegrenser i og utenfor Europa. Du finner flere gode eksempler på våre nettsider og du har helt sikkert lest en bok, sett en film eller vært på en festival som har fått støtte fra EUs programmer for kunst- kultur- og audiovisuell sektor. anne aasheim sindre guldvog NORSK FILMINSTITUTT POSTADRESSE POSTBOKS 482 SENTRUM 0105 OSLO BESØKSADRESSE DRONNINGENS GATE OSLO TLF: FAX: EPOST: POST@NFI.NO KULTURRÅDET POSTADRESSE POSTBOKS 8052 DEP, 0031 OSLO. BESØKSADRESSE: MØLLEPARKEN 2 EPOST: POST@KULTURRAD.NO TELEFON: [+47]

3 3 relle mangfold KUNST OG KULTUR MED EN EUROPEISK DIMENSJON Norge har siden 1996 deltatt i pilotaktiviteter til EUs kulturprogrammer. Fra 2000 har vi vært deltagere i Kultur 2000 ( ) og deretter i Kultur 2007 ( ). EUs Kulturprogram for hadde som formål å fremme et felles kulturområde i Europa og å skape og dele kunst- og kultur med en europeisk tilleggsverdi. Gjennom å stimulere til samarbeid mellom europeiske kulturaktører har programmet sørget for at folk har fått økt tilgang til det kulturelle mangfoldet i Europa og vår felles europeiske kulturarv. Med et budsjett på rundt 400 millioner euro har programmet gitt støtte til at kulturaktører har beveget seg på tvers av landegrenser. Det har også gitt støtte til grenseoverskridende sirkulasjon av kunstneriske og kulturelle arbeider og produkter, samt til kulturell dialog og utveksling mellom land. Programmet ga støtte til alle typer kunst- og kulturuttrykk inkludert kulturarv og med unntak av film, TV og spill som det ble gitt støtte til gjennom MEDIA EUS TILSKUDDSORDNINGER TIL DEN AUDIOVISUELLE BRANSJEN MEDIA-programmet ble opprettet av EU i 1991 som et støtteprogram for utvikling av den audiovisuelle industrien i Europa. Siden den gang har EU investert over 1,7 milliarder euro i den europeiske audiovisuelle bransjen gjennom programmene MEDIA 95 (91 95), MEDIA II (96 00), MEDIA pluss (01 06) og MEDIA 2007 (07 13). MEDIA var EUs fjerde program for å styrke den audiovisuelle bransjen i Europa. Budsjett for perioden var på 755 millioner euro for MEDIA-delen og 15 millioner euro for MEDIA Mundus. I forbindelse med beslutningen om å videreføre samarbeidet om et støtteprogram i perioden , understreket Rådet og Europaparlamentet at den audiovisuelle industrien spiller en vesentlig rolle i å formidle og utvikle europeiske kulturelle verdier. Formålet med MEDIA 2007 var å styrke den audiovisuelle industrien økonomisk for å gjøre den i stand til mer effektivt å spille en kulturell rolle i samfunnet. Gjennom de ulike ordningene i programmet har en rekke norske kunst- og kulturaktører fått støtte til å samarbeide med andre europeiske land om å skape og dele kunst og kultur. Mange norske forfattere har blitt oversatt til europeiske språk og ikke minst har norske kunst- og kulturaktører mottatt en av EUs mange kulturpriser. EUs kulturprogram hadde fem ulike ordninger for støtte til kunst og kultur. Støtte ble gitt til flerårige samarbeidsprosjekter, mindre samarbeidsprosjekter, samarbeidsprosjekter med land utenfor Europa, kulturfestivaler og oversettelse av skjønnlitteratur. I tillegg hadde programmet støtteordninger for europeiske nettverk, policyutvikling og formidling. EUs priser for musikk, arkitektur, kulturarv og litteratur var også en del av Kulturprogrammet I tillegg til de 28 medlemslandene i EU og de tre EFTA landene, deltok Albania, Bosnia, Makedonia, Montenegro, Serbia og Tyrkia i programmet.

4 4 Bergen Assembly, Bergenstriennalen, Hordaland Bergen internasjonale teater Teatergarasjen, Hordaland BIT20 Ensemble, Hordaland Black Box Teater, Oslo Bragetatret, Buskerud Bærum Kommune, Bærum kulturhus, Akershus Cirkus Xanti, Akershus Dansearena nord, Finnmark Danseinformasjonen, Oslo Dansens hus, Oslo Den Nye Opera (Opera Vest), Hordaland Det norske solistkor, Oslo Det Norske Teatret, Oslo Falstadsenteret, Nord-Trøndelag Festspillene i Bergen, Hordaland Førde folkemusikkfestival, Sogn og fjordane Grenland friteater, Telemark Henie-Onstad kunstsenter, Akershus Høgskolen i Østfold, institutt for scenekunst, Østfold Imploding Fictions, Oslo Insomniafestivalen, Troms Jugendstilsenteret, Kulturkvartalet, Møre og Romsdal Kristiansand kommune, kulturenheten, Vest-Agder Kristiansand kommune, Samsen kulturhus, Vest-Agder Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Hordaland Lydgalleriet, Hordaland Molde Jazzfestival, Møre og Romsdal Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark, Finnmark Music Export Norway, Oslo Musikk og ungdom, Oslo Musikkens studieforbund, Oslo Namsos kommune, kulturenheten, Nord-Trøndelag Nationaltheatret, Oslo New International Encounter, Oslo Norad, Oslo Nordic Urban Design Association, Hordaland Nordisk Kunstnarsenet Dalsåsen, Sogn og fjordane Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo Norsk komponistforening, Oslo Norsk senter for teknologi i musikk og kunst, Oslo NTNU, Sør-Trøndelag Pikene på broen, Finnmark Piksel produksjoner, Hordaland Punktfestivalen, Vest-Agder Riksantikvaren, Oslo Riksteatret, Oslo Stavanger Konserthus, Rogaland Stavanger kulturhus Sølvberget, Rogaland Stiftelsen Arkivet, Vest-Agder Stiftelsen Vestnorsk Jazzsenter, Hordaland Teknisk museum, Oslo Tofte Management, Oslo Trondheim Elektroniske Kunstsenter, Sør-Trøndelag Universitetet i Bergen, institutt for botanikk, Hordaland Kunst- og kulturp deltakere fra hele Hele 59 prosjekter med støtte fra Kulturprogrammet hadde en eller flere norske deltakere. 54 forskjellige kunst- og kulturaktører fra Norge deltok i kunst- og kulturprosjekter med støtte fra EU i perioden Aktører fra 14 forskjellige fylker har deltatt i prosjekter, men med en klar overvekt av aktører fra Oslo og Hordaland. Kun 8 av de ovennevnte 59 prosjektene hadde en norsk aktør som prosjektleder og ansvarlig søker. I de resterende 51 prosjektene var den norske aktøren med som prosjektdeltaker. Prosjektene med norske deltakere har til sammen fått tildelt ca. 267 millioner kroner i støtte fra Kulturprogrammet. Prosjektene som norske aktører deltok i, fordelte seg innenfor mange kunstfelt, men med en tydelig hovedvekt på musikk. INTERNASJONALE SAMARBEIDS PROSJEKTER GA NASJONAL OPPMERKSOMHET Fragile et danseprosjekt med blinde og svaksynte Koreografen Kjersti Kramm Engebrigtsen, initiativtaker, koreograf og kunstnerisk leder for danseprosjektet Fragile, oppfordrer norske kunst- og kulturaktører som vil jobbe internasjonalt til å lage solide prosjekter med store mål og søke EUs kulturprogram. Selv tok det henne mange år og flere søknadsrunder før ideen om et prosjekt og en forestilling der blinde og svaksynte danser sammen med funksjonsfriske, ble realisert. Sammen med koreografene Ana Rita Barata fra Portugal, Ajjar Ausma fra Estland og Isabel Jones fra England har hun med støtte fra EUs kulturprogram i 2011 skapt et prosjekt for undervisning i og utvikling av danseriske metoder for blinde og svaksynte. Fragile, som er en helaftens danseforestilling, er hovedresultatet av dette prosjektet. Fragile er et godt eksempel på at internasjonale samarbeidsprosjekter kan gi økt nasjonal oppmerksomhet. Forestil lingen fikk den norske Dansekritikerprisen 2012/2013. «Det å motta kritikerprisen var stort for meg personlig som initiativtager, koreograf og kunstnerisk leder. Pris en bekreftet mitt innerste ønske at forestillingen skulle holde mål kunstnerisk» KJERSTI KRAMM ENGEBRIGTSEN

5 5 I forbindelse med prosjektet Platform 11+ samarbeidet Brageteatret med Galterud skole i Drammen. Forestillingen «Før det ringer» er inspirert av møter mellom dramatiker Liv Heløe og elever på 10. trinn, deres tanker og idéer om gitte temaer. Forestillingen ble framført av profesjonelle skuespillere. «Før det ringer» ble tildelt HEDDA- PRISEN 2010 i kategorien Beste barn- og ungdomsforestilling. rosjekter med Norge Som kjent krever det å lede et EU-prosjekt stor økonomisk og administrativt kapasitet. Kjersti Kramm Engebrigtsen så tidlig at hennes enkeltmannsforetak ikke kunne bære et slikt prosjekt alene og inngikk derfor et samarbeid med Bærum Kulturhus som tok rollen som ansvarlig prosjektleder og søker. Da EUs kulturprogram ikke dekket mer enn maks 50 % av de totale prosjektutgiftene var Bærum Kulturhus og Kjersti Kramm Engebrigtsen også avhengig av nasjonale støtteordninger som de fikk fra Norsk Kulturråd, Norges Blindeforbund og KkNord. Senere fikk de også støtte fra Bærum kommune og Bergesen-stiftelsen. «EUs kulturprogram gjorde det mulig å realisere et slikt ambisiøst prosjekt. Det er mye mer arbeid og mye mer rapporter ing enn det vi er vant til i Norge, men ikke la det skremme!» KJERSTI KRAMM ENGEBRIGTSEN Brageteatret prosjektleder for omfattende scenekunst prosjekt for barn og unge PLATFORM 11+, Artistic Discoveries In European Schoolyards, mottok nesten 2 millioner euro fra Kulturprogrammet Prosjektet gikk over fire år fra og hadde deltakere fra 12 land. 14 forskjellige teatre var involvert i prosjektet i tillegg til 3 universiteter, en rekke dramatikere og visuelle kunstnere. Alle disse aktørene samarbeidet for å skape kunstneriske teateropplevelser og utstillinger av høy kvalitet og det hele ble ledet fra Drammen og Brageteatret. Prosjektet er det største norskledete prosjektet som har fått EU-støtte noensinne. I dag sier Terje Hartviksen, tidligere teatersjef ved Brageteatret og ansvarlig for EU-prosjektet, at det å lede et så stort EU-prosjekt har gitt Brageteatret anerkjennelse som en kapasitet hva angår teater for barn og unge internasjonalt. BILDET ER FRA BRAGETEATRETS FORESTILLING «FØR DET RINGER». FOTO: NILS MAUDAL Antall prosjekter Tverrkunstnerisk Kulturarv Litteratur Visuell kunst Du finner flere gode eksempler på hvilke norske aktører som har deltatt i EUprosjekter ved å besøke vår prosjektbank på Scenekunst Musikk

6 6 ALLE FOTO: ALF SOLBAKKEN Støtte til kulturfestivaler PUNKT-FESTIVALEN 100 POENG AV 100 MULIGE Det er mange norske festivaler som har fått støtte fra Kulturprogrammet , men bare en festival har fått støtte under ordningen for kulturfestivaler. Punkt-festivalen i Kristiansand har til gjengjeld fått støtte fra denne ordningen to ganger. Det er et trangt nåløye å komme gjennom for å få denne typen støtte fra EU. I 2011, som var det første året Punktfestivalen fikk støtte fra Kulturprogrammet , oppfylte bare 26 av 674 festivaler de strenge kravene til innovasjon, kvalitet «Furthermore, PUNKT is not only showing what is happening in the field of European and global music improvisation, but also actively participates in building at least a European scene» EUS EVALUERING AV PUNKT-FESTIVALEN og europeisk dimensjon. Festivalene som søkte måtte ha vært avholdt minst fem ganger tidligere og programmet måtte inneholde verk fra minst syv av deltaker landene i Kulturprogrammet. Punkt-festivalen fikk støtte fra EU både i 2011 og i Festivalen ble vurdert som spesielt interessant og relevant i forhold til ordningens målsettinger, og oppnådde 100 poeng av 100 mulige. Dette er en betydelig anerkjennelse til Punktfestivalen som viktig for den europeiske musikkscenen og festivalens hovedkonsept om live re-mix, trukket fram som et innovativt tiltak for interkulturell dialog med formål om å skape et grenseoverskridende kunstuttrykk. Støtten var svært viktig for Punkt-festivalen. Erik Honoré, co-kunstnerisk leder ved Punkt-festivalen mener selv at støtten fra EU ga muligheter til å bygge videre på festivalens internasjonale nettverk, noe som har gagnet både Punkt i Kristian sand og har gjort det mulig å turnere med festival-

7 7 konseptet. Punkt-avleggere finnes nå blant annet i London, Düsseldorf, Mannheim, Wroclaw og Tallin. Punkt-festivalen mener at EU har et tungt byråkrati og at det er tidkrevende både å søke og å rapportere. Erfaringene fra å delta i EUs kulturprogram er likevel gull verdt i deres videre internasjonale arbeid og da spesielt med tanke på deres engasjement i et prosjekt sammen med en polsk kulturaktør som har fått støtte fra EØS-finansieringordningene. «EU-støtten var svært viktig for at vi kunne rykke opp en divisjon selv om vi er en forholdsvis liten nisjefestival, for eksempel ved å ha Brian Eno, trolig verdens mest sentrale og innflytelsesrike musikkprodusent innen rytmisk musikk, som gjestekurator i 2012» ERIK HONORÉ STØTTE TIL NORSKE FESTIVALER FRA ORDNINGEN FOR SAMARBEIDSPROSJEKTER Selv om det var en egen ordning for kulturfestivaler i EUs kulturprogram var festivaler godkjente søkere også for støtte fra ordningene for samarbeidsprosjekter. Både Molde Jazzfestival, Insomniafestivalen, Festspillene i Bergen og Førde Folkemusikkfestival deltok i prosjekter som fikk støtte fra Kulturprogrammet I det nye programmet Kreativt Europa er det ikke lenger en egen ordning for festivaler da disse er ment å skulle søke støtte fra ordningen for samarbeidsprosjekter.

8 8 Abo Rasul Aleksander Melli Beate Grimsrud Carl Frode Tiller Dag Solstad Endre Lund Eriksen Erik Fosnes Hansen Erlend Loe Gabi Gleichmann Gaute Heivoll Gunnar Staalesen Gunnhild Yehaug Gunstein Bakke Hanne Ørstavik Helene Uri Herbjørg Wassmo Ingvar Ambjørnsen Izzet Celasin Jakhelln, Cornelius Jan Grue Jo Nesbø Jon Fosse Kari Fredrikke Brænne Karin Fossum Karl Ove Knausgaard Ketil Bjørnstad Kjartan Fløgstad Kjell Ola Dahl Lars Saabye Christensen Linn Ullmann Mia Berner Nikolaj Frobenius Odd Klippenvåg Per Petterson Roy Jacobsen Stig Sæterbakken Thorbjørn Egner Tore Renberg Torgrim Eggen Tove Nilsen Unni Lindell Ynge Frøyen Litteratur Bokvennen forlag, Vidarforlaget & Transit Cappelen Damm AS Forlaget Oktober Forlaget Press AS Gyldendal norsk forlag H. Aschehoug & co Pax Forlag AS Schibsted Forlag AS Solum forlag VEGA FORLAG AGORA PUBLISHING AS Kulturprogrammet har bidratt til at publikum har fått tilgang til europeisk litteratur på sitt eget språk. Ordningen for oversettelse av europeisk litteratur har vært spesielt viktig for små språk som norsk. OVERSETTELSER TIL OG FRA NORSK I perioden har 11 norske forlag fått støtte til å oversette 100 boktitler til norsk. Oversettelsene er gjort fra 17 europeiske språk og 93 utenlandske forfattere har blitt gjort tilgjengelig på norsk. Til sammen har norske forlag mottatt ca 7, 2 millioner kroner fra Kulturprogrammet I tillegg har 75 norske bøker blitt oversatt til 17 språk og hele 42 norske forfattere har blitt oversatt til europeiske språk med støtte fra Kulturprogrammet. GUNSTEIN BAKKE Gunstein Bakke fikk i 2012 tildelt EUs litteraturpris for romanen «Maud og Aud. Ein roman om trafikk». Utenlandske forlag har fått støtte av Kulturprogrammet til å oversette romanen til bulgarsk, latvisk, makedonsk og tsjekkisk. STORT NORSKLEDET LITTERATURPROSJEKT OG EUS LITTERATURPRIS I tillegg til at en rekke forlag i inn og utland benyttet seg av muligheten til å søke om støtte til oversettelse av skjønnlitteratur til og fra norsk, var det også mulig å søke om støtte til litteraturprosjekter fra ordningen for samarbeidsprosjekter. Stavanger Kulturhus/Sølvberget var prosjektledere for litteraturprosjekt Shahrazad som mottok over 1,8 millioner euro. EUs litteraturpris deles ut til flere forfattere hvert år og forfattere fra alle medlemslandene i programmet mottar med jevne mellomrom prisen. Pristildelingen skal bidra til å spre europeisk kvalitetslitteratur ut til et større publikum. En forfatter som mottar prisen blir prioritert når det tildeles støtte til oversettelser. To norske forfattere, Gunstein Bakke og Carl Frode Tiller, har mottatt prisen, i perioden FOTO: FINN STÅLE FELBERG CARL FRODE TILLER Carl Frode Tiller fikk i 2009 tildelt EUs litteraturpris for romanen Innsirkling. Utenlandske forlag har fått støtte av Kulturprogrammet til å oversette romanen til tsjekkisk og ungarsk. I tillegg har Tillers roman Innsirkling 2 blitt oversatt til ungarsk, tsjekkisk, serbisk makedonsk og bulgarsk med støtte fra Kulturprogrammet FOTO: VEGARD EGGEN

9 9

10 10 Europeisk kulturhovedstad og EUs mange priser Ordningen med å utnevne europeiske kulturbyer startet som et mellomstatlig samarbeid i Fra 1999 ble initiativet formelt løftet inn som et tiltak i EU og omdøpt til europeiske kulturhovedsteder. Målet med ordningen er å bringe europeere nærmere hverandre gjennom å trekke fram det rike mangfoldet i europeisk kultur og øke bevisstheten om Europas felles verdier og kultur. Hvert år får to byer status som europeisk kulturhovedstad. Gjennom et helt år som europeisk kulturhovedstad skal man organisere og legge til rette for en rekke kulturelle arrangementer og prosjekter. Stavanger og omegn hadde status som europeisk kulturhovedstad i 2008, og under visjonen «Open port» ble det gjennomførte 1100 store og små arrangementer. EUs MANGE PRISER I tillegg til å dele ut utmerkelser og priser for god litteratur, deler EU også ut pris for god arkitektur. EUs pris for samtidsarkitektur deles ut annethvert år til fremragende eksempler på moderne arkitektur. Denne deles ut i samarbeid med Mies van der Rohe-stiftelsen og i 2009 mottok Den Norske Opera og Ballet prisen. European Border Breaking Awards, også kalt EBBA-prisen, er et initiativ som finansieres av EUs kulturprogram. Prisen gis til europeiske artister som er i ferd med å gjøre suksess på tvers av landegrensene i Europa. Donkeyboy fikk denne prisen i 2011, mens Nico og Vinz ble i november 2013 tildelt prisen for EUs kulturarvpris/europa Nostra premierer hvert år eksempler på fremragende bevaring av kulturarv. I tillegg gis det priser til forskningsprosjekter og prosjekter som utdanner, opplærer og bevisstgjør om kulturarv. Dessuten deles det ut priser for særskilt innsats for europeisk kulturarv. I 2012 fikk Norsk Kulturarv prisen for «Rydd et kulturminne», et prosjekt der barn og unge blir invitert til innsats for bevaring av kulturminner. Våren 2014 ble Hovelsrud gård på Helgøya i Hedmark tildelt prisen. Arbeidet som er gjort på gården trekkes fram som eksempel til etterfølgelse i bruk av forskningsmetoder og profesjonelle restauratører. DONKEYBOY. FOTO: ATOMICSOUL

11 11 FRA ROGALAND TEATERS OPPSETTING AV JON FOSSE «DESSE AUGA». FORESTILLINGEN VAR EN DEL AV PROSJEKTET «EVENTYR I LANDSKAP» SOM FANT STED I STAVANGER I FOTO: STAVANGER KOMMUNE FOTO: HAAVARD GJELSETH/HOVELSRUD GÅRD NICO OG VINZ. FOTO: STIAN ANDERSEN

12 12 MEDIA Et europeisk tilskuddsprogram for den audiovisuelle bransjen MEDIA hadde tre overordnede målsetninger: 1. Å bevare og fremme europeiske kulturelt mangfold og den europeiske filmarven, og fremme tverrkulturell dialog. 2. Å øke utbredelsen av og publikumsoppslutningen om europeiske audiovisuelle verk innenfor og utenfor EU. 3. Å styrke konkurranseevnen til den europeiske audio visuelle industrien gjennom å fremme økt samarbeid mellom aktørene i bransjen. MEDIA 2007 programmet skulle gjennom sine tilskudd prioritere følgende punkter: Fremme kreativitet i den audiovisuelle industrien og kunnskapen og spredningen av den europeiske kulturarven. Styrke produksjonsstrukturen i den audiovisuelle industrien, særlig små og mellomstore bedrifter. For å nå disse målene ville programmet støtte utdanning og kompetanseheving av utøverne innenfor den audiovisuelle industrien, utvikling, distribusjon og markedsføring av europeiske audiovisuelle verk og pilot-prosjekter for å sikre at programmet tilpasset seg markedsutviklingen. MEDIA : Fordeling norske tilskudd Norske kinoer Markeder, kurs og festivaler Norske filmer distribusjon i utlandet Utvikling og produksjon Distribusjon

13 13 DOKUMENTAREN TVILLINGSØSTRE AV MOMENT FILM AS MOTTOK BÅDE UTVIKLING OG TV BROADCASTING TILSKUDD FRA MEDIA-PROGRAMMET. COPYRIGHT: MOMENT FILM AS ANIMASJONSFILMEN HOKUS POKUS ALBERT ÅBERG ER UTVIKLET MED TILSKUDD FRA MEDIA OG SPILLET OM ALBERT ÅBERG FOR IOS/ANDROID ER UTVIKLET AV HYPER INTERAKTIV AS MED TILSKUDD FRA MEDIA-ORDNINGEN FOR INTERAKTIVE PRODUKSJONER. COPYRIGHT FILMSTILLS: MAIPO FILM AS DOKUMENTAREN OM VOLLEYBALL-LAGET OPTIMISTENE PRODUSERT AV SKOFTELAND FILM AS MOTTOK UTVIKLINGSTILSKUDD FRA MEDIA-PROGRAMMET. COPYRIGHT: NORSK FILMDISTRIBUSJON / SKOFTELAND FILM

14 14 KRAFTIDIOTEN HAR MOTTATT BÅDE UTVIKLING, I2I OG SELEKTIVT DISTRIBUSJONSTILSKUDD FRA MEDIA-PROGRAMMET. COPYRIGHT: PARADOX / PHILIP ØGAARD

15 15

16 16 PRODUKSJONSSELSKAPET FRILAND AS MOTTOK PAKKEFINANSIERT UTVIKLING OG I2I TILSKUDD FRA MEDIA TIL SPILLEFILMEN PIONÉR. COPYRIGHT: FRILAND AS TV-SERIEN HELLFJORD, PRODUSERT AV TAPPELUFT AS MOTTOK TILSKUDD FRA MEDIA-PROGRAMMETS TV BROADCASTING ORDNING. COPYRIGHT: TAPPELUFT PICTURES AS Redusere ubalansen mellom stater med høy og lav produksjonskapasitet og stater og regioner med lav produksjonskapasitet, og/eller begrenset språklig og geografisk nedslagsfelt. Følge og støtte markedsutviklingen i forhold til digitalisering. Utdanning: MEDIA 2007 programmet hadde to tilskuddsordninger for økt kompetanse, prosjektutvikling, bedre samarbeid og nettverksbygging. Tilskudd ble gitt til organisasjoner, filmskoler og arrangører av europeiske kurs for filmstudenter og videreutdanning av profesjonelle filmarbeidere. Kurs og workshoper: Tilskudd til private eller offentlige institusjoner og frittstående utdanningsarrangører som tilbød kortere eller lengre videreutdanning for profe sjonelle innen fagområdene: Manusutvikling, prosjektutvikling, finansiering/jus/ledelse, markedsføring/distribusjon/visning, animasjon, dokumentar, transmedia, og ny teknologi. Samarbeid mellom filmskoler: Tilskudd til filmskoler og høyere audiovisuelle utdanningsinstitusjoner som i et europeisk skolesamarbeid tilbød studenter og lærere kurs og utvekslingsprogram. Utvikling: Uavhengige produsenter og produksjonsselskap kunne søke tre ulike tilskuddsordninger knyttet til drama, dokumentar, animasjon eller multimedia prosjekter for kino, tv og interaktive medier. Utvikling: Tilskudd til enkeltprosjekter eller pakker av 3-5 prosjekter (slate-funding) innen fiksjon, animasjon, dokumentar eller interaktive produksjoner. Finansiering av tv-prosjekter: Toppfinansiering av fjernsynsprosjekter som baserer seg på forhåndssalg til europeiske og internasjonale tv-stasjoner. i2i forsikrings- og kredittkostnader: Produsenter kunne søke tilskudd til å dekke merutgifter for prosjekter knyttet til bank- og forsikringsutgifter; rente- og kredittkostnader, forsikringsutgifter og ferdigstillelsesgaranti. Distribusjon: Uavhengige distributører kunne søke to ulike typer distribusjonstilskudd og MEDIA har også en egen tilskuddsordning for salgs agenter. Selektiv distribusjon: Distributører som samarbeider i grupper kan søke MEDIA om tilskudd til PR og lanseringskostnader til visning og distribusjon av europeiske (ikke-nasjonale) filmer på kino i Norge. Automatisk distribusjon: Etterhåndsstøtte som opparbeides av distributører basert på antall solgte billetter til europeiske (ikke-nasjonale) filmer på kino i Norge. Salgsagenter: Egen tilskuddsordning for salgsagenter som opererer på det europeiske markedet med europeiske filmer. «MEDIA er en forkortelse for Measure pour Encourager le Developpement de l industrie de production Audiovisuelle Measures to encourage the development of the audiovisual industry.»

17 17 NORDIC CO-PRODUCTION FORUM SOM ARRANGERES I SAMMENHENG MED NEW NORDIC FILMS UNDER DEN NORSKE FILMFESTIVALEN I HAUGESUND HAR MOTTAR TILSKUDD FRA MEDIA-PROGRAMMET. COPYRIGHT: HELGE HANSEN/DEN NORSKE FILMFESTIVALEN Markedsføring: Tilskuddsordninger som kunne søkes av filmfestivaler og/ eller markeder, co-produksjonsfora og andre som bidrar til å synliggjøre og fremme europeiske produksjoner og samarbeid på kryss av landegrensene. Festivaler: Tilskudd til filmfestivaler for alle sjangre med minimum 70 prosent europeisk programinnhold fra minst ti MEDIA-land. Markedstiltak: Tilskudd til arrangører av filmmarkeder, finansieringsfora og andre pan-europeiske initiativ som fremmer co-produksjoner og markedsføring av europeiske verk før og etter produksjon. Kinonettverk/Europa Cinemas: En organisasjon som med tilskudd fra MEDIA gir økonomisk støtte til enkeltkinoer som kan vise til en høy andel europeisk film i sitt repertoar. Pilotprosjekter, VOD og DCD: MEDIA 2007 hadde også to tilskuddsordninger som omfattet digitalisering og ny teknologi. Pilotprosjekter: Tilskudd til større teknologi- og innholdsleverandører som i et omfattende europeisk samarbeid bidrar til teknologiske nyvinninger innenfor distribusjon og visning. VOD og DCD: To-delt tilskuddsordning for utvikling av VOD tjenester (klikkefilm) for europeiske filmer til forbruker og/eller Digital Cinema Distribution for utvikling av digital distribusjon til kinoer. MEDIA Mundus var et eget internasjonalt utviklingsprogram som støttet samarbeidsprosjekter mellom europeiske land og resten av verden (ikke-europeiske aktører) innenfor områdene utdanning, markedstiltak og distribusjon. Andre MEDIA støttede tiltak: MEDIA-programmet har også støttet en rekke andre europeiske bransjetiltak gjennom årene. European Audiovisual Observatory og MEDIA Salles er organisasjoner som driver forskning, publiserer informasjon og samler inn statistikk over den audiovisuelle bransjen i Europa. MEDIA Stands er en organisasjon som tilbyr mindre selskaper, enkeltpersoner og organisasjoner fasiliteter og promoteringsmuligheter gjennom en egen europeisk stand på de store salgsmarkedene for film og tv; MIP COM, MIP TV, EFM i Berlin og Marché du Film i Cannes. Og Europa Distribution som er en organisasjon som fronter europeiske filmer på det internasjonale markedet.

18 18 MEDIA i Norge Utviklingen i det audiovisuelle området går i retning av stadig større internasjonalisering. Derfor har det vært viktig for den norske bransjen å delta i utviklingen av internasjonalt og europeisk kultursamarbeid. Norsk deltakelse i MEDIA-programmene siden 1991 har gitt den norske bransjen mulighet til å utvikle både forretningsmessig og kulturell kompetanse og bygge nettverk over landegrensene. Publikummet i Norge utgjør et begrenset marked og det er derfor viktig å ta del i et større internasjonalt samarbeid. Siden filmmeldingen Veiviseren kom i 2007 har det vært en uttalt en satsning på profesjonalisering og internasjonalisering av norske produsenter, og MEDIA-programmets tilskuddsordninger og kursprogrammer har vært en viktig støttespiller i denne satsningen. I forrige programperiode ( ) mottok 39 norske produsenter og produksjonsselskaper til sammen over 41 millioner kroner i MEDIA-tilskudd til utvikling og produksjon av norske prosjekter. Utviklingsstøtten har vært med på å hjelpe hundrevis av spillefilmer, dokumentarer og spillprosjekter fra idé- stadiet til produksjon, og har bidratt til at selskapene bak i større grad får erfaring med å arbeide på et internasjonalt nivå og at prosjektene får et liv utenfor Norge. Tilskuddsordningen for pakkefinansiert utvikling har gitt norske produksjons selskaper forutsigbarhet og økonomisk trygghet og har vært viktig for å holde fremdrift og gi stabilitet til små firmaer i den audiovisuelle bransjen. MEDIA-tilskuddene blir gitt i kon kurranse med prosjekter fra hele Europa, og støtten representerer derfor også et kvalitetsstempel i forhold til prosjektets europeiske og internasjonale potensial. Ett av hovedsatsingsområdene i MEDIA-programmet er økt distribusjon og sirkulasjon av europeiske produksjoner. Det har også vært et mål for den norske filmpolitikken å sikre et bredt og mangfoldig filmtilbud for det norske kinopublikummet. I perioden mottok norske distributører over 36 millioner kroner i MEDIA-tilskudd til distribusjon av 123 europeiske filmer på kino i Norge. Samtidig mottok også utenlandske distributører over 20 millioner kroner i tilskudd til lansering av norske filmer i utlandet. I tillegg til disse hovedområdene gis det støtte til norske festivaler, markedstiltak og norske kinoer som viser mye europeisk film, og støtte til utdanningsprogrammer og pilot-prosjekter med norske partnere. Nordic co-production forum som arrangeres i sammenheng med New Nordic Films under Den Norske Filmfestivalen i Haugesund er et slikt tiltak, som har mottatt over 1 million kroner i MEDIA-tilskudd over flere år. I tillegg til å støtte opp om nasjonale arrangementer samarbeider de nordiske MEDIA-deskene om markedstiltak under Nordisk Forum for dokumentar film i Malmø, Young Producers Club i Cannes og under Baltic Event i Tallinn i samarbeid med de Baltiske MEDIA-deskene, for å nevne noen. Norske kinoer som er medlem av nettverket Europa Cinemas, har mottatt ca. 4,6 millioner kroner i tilskudd øremerket visninger av europeiske filmer i Norge. Norske medlemskinoer av Europa Cinemas nettverket finnes bl. annet i Kristiansand, Bergen, Trondheim og Oslo. Norske produsenter, distributører og yrkesutøvere har jevnt over oppnådd gode resultater innenfor rammen av MEDIA II (66,5 millioner kroner), MEDIA Pluss (82,4 millioner kroner) og MEDIA 2007 (106 millioner kroner). Betydningen av den norske deltakelsen i MEDIA-programmet handler også om programmets betydning for økt kompetanse og nettverksbygging for den norske bransjen. Hvert år deltar et stort antall norske film, tv og spillskapere på kurs, workshops, festivaler og markeder over hele verden som er støttet av MEDIA-programmet.

19 19 ARTHAUS MOTTOK TILSKUDD FRA MEDIA TIL DISTRIBUSJON AV DEN FRANSKE GULLPALMEVINNEREN BLÅ ER DEN VARMESTE FARGEN PÅ NORSKE KINOER. COPYRIGHT: ARTHAUS DEN NORSKE DISTRIBUTØREN AS FIDALGO MOTTOK TILSKUDD FRA MEDIA TIL Å SETTE OPP OSCAR OG GOLDEN GLOBE VINNEREN DEN STORE SKJØNNHETEN PÅ KINO OVER HELE NORGE. COPYRIGHT: AS FIDALGO DEN NORSKE DISTRIBUTØREN AS FIDALGO MOTTOK TILSKUDD FRA MEDIA TIL Å SETTE OPP PARADIES TRILOGIEN PÅ KINO OVER HELE NORGE. COPYRIGHT: AS FIDALGO

20 20 Kreativt Europa EUs program for kreativ og kulturell sektor Kreativt Europa er EUs program for de kulturelle og kreative sektorene og har et budsjett på 1,46 milliarder euro (ca. 11, 68 milliarder kroner) i perioden Programmet støtter prosjekter som gir en merverdi ved at de gjennomføres i en europeisk ramme og gir norske aktører innen TV, film, kunst og kultur muligheter til å samarbeide internasjonalt og til å nå ut til et større europeisk publikum. Kulturelle og kreative aktører er aktører innenfor sektorer der aktivitetene er basert på kulturelle verdier og/eller kunstnerisk og kreativ utfoldelse. Typiske sektorer er: arkitektur, arkiv og bibliotek, kunsthåndverk, audiovisuell (film, TV, spill og multimedia), kulturarv, design, festivaler, musikk, scenekunst, forlag og visuell kunst. Utlysninger av midler, resultater og nyheter om Kreativt Europa vil bli publisert fortløpende på vår Facebook-side Du vil også finne alt du trenger av informasjon ved å navigere deg fra Vil du hente ut informasjonen direkte Europakommisjonen så velger du Husk at både Norsk Filminstitutt og Kultur rådet har i oppdrag å veilede deg som ønsker å søke midler fra Kreativt Europa oss finner du på og Norske kulturelle og kreative aktører deltar i programmet på lik linje med EUs medlemsland. I Kreativt Europa er de tidligere EU-programmene MEDIA, MEDIA Mundus og Kulturprogrammet slått sammen til ett felles program. Kreativt Europa består av et delprogram for kunst og kultur og et delprogram for film, TV og datatspill. Kulturrådet har koordineringsansvar for hele programmet i Norge, men informasjon og veiledning om delprogrammet for kunst og kultur gis av Kulturrådet og delprogrammet for TV, film og dataspill gis av Norsk Filminstitutt. KREATIVT EUROPA MEDIA PROGRAMMET MEDIA-delen av Kreativt Europa programmet har 14 tilskuddsordninger som gir støtte til utvikling, distribusjon og promotering av innhold produsert av EUs audiovisuelle bransje. De fleste tilskuddsordningene fra det forrige MEDIA-programmet ( ) er videreført, men de har blitt gjennomgått og oppdatert, og det har blitt opprettet tre nye ordninger. Media Mundus er ikke lengre et eget tilskuddsprogram, Mundus ordningene er nå integrert i MEDIA-programmet og det gis tilskudd til en andel internasjonale kurs, markeder og samarbeidprosjekter innenfor disse ordningene.

21 21

22 22 Ordningen for samarbeid mellom filmskoler er overført til EU programmet Erasmus +. Forsikring og kredittfinansieringsordningen i2i Audiovisual er lagt ned på bakgrunn av det nye lånegarantifondet som starter i VOD/DCD og pilotprosjekt ordningene har blitt utviklet videre og er nå integrert i en egen ordning for online distribusjon som ble lansert i mai Hovedfokusområdene i Kreativt Europa programmet er samproduksjoner, prosjekter rettet mot barn og unge og prosjekter som eksperimenterer med å nå ut til nye publikum, gjerne ved bruk av ny teknologi. Disse satsningsområdene er tydelig definert ved at de gis prioritet og ekstra poeng i evalueringen. Disse satsningsområdene reflekteres også i de nye tilskuddsordningene: Tilskudd til utvikling av dataspill: Det har tidligere vært mulig å søke om tilskudd til interaktive produksjoner i ordningen for utvikling av enkeltprosjekter, men et kriterium var da at prosjektet måtte være knyttet opp til et annet audiovisuelt verk. Dette kriteriet er nå tatt bort og det er opprettet en egen tilskuddsordning for dataspill. Ordningen henvender seg til uavhengige spillselskaper som utvikler ambisiøse og nyskapende prosjekter med kommersielt potensial. Ordningen er todelt; det kan søkes tilskudd til enten konseptutvikling eller prosjektutvikling. Tilskudd til publikumsrettede tiltak: I Kreativt Europa er publikumsutvikling et uttalt satsningsområde både for Kultur- og MEDIA-programmene. Målet er å øke sirkulasjonen av verk innenfor og utenfor Europa og nå ut til nye publikumsgrupper på kryss av landegrensene ved bruk av ny teknologi, nye distribusjonsplattformer, og nyskapende samarbeidsprosjekter. Ordningen omfatter både europeiske samarbeids prosjekter som fremmer film og mediekompetanse («Film Literacy» prosjekter) og prosjekter som er rettet mot å nå nye publikumsgrupper på nye måter eller gjennom bruk av nye plattformer/ny teknologi (Publikumsutvikling). Tilskudd til internasjonale samproduksjonsfond: For å øke antallet internasjonale samproduksjoner i Europa, har Kreativt Europa opprettet en ny ordning som skal gi tilskudd til internasjonale samproduksjonsfond som er etablert og opererer i Europa. Det finnes i dag flere slike fond i Europa, World Cinema Fund i Tyskland, IDFA Bertha Fund og Hubert Bals Fund i Nederland, Aide au Cinema du Monde i Frankrike og Sørfond i Norge. Fondene kan søke om tilskudd fra MEDIA som fordeles videre til tredjepart internasjonale samproduksjoner med europeisk minoritets produsent. Tilskudd til online distribusjon: Som et ledd i arbeidet med å øke sirkulasjon av europeiske verk over landegrensene og støtte opp om nye distribusjonsformer- og plattformer har Kreativt Europa opprettet en ny tilskuddsordning for online distribusjon. Ordningen gir tilskudd til VOD plattformer som fremmer europeisk innhold, tilskudd til utvikling og produksjon av digitale pakker med europeiske verk for VOD, for å gjøre innholdet tilgjengelig i nye territorier og til prosjekter som eksperimenterer med simultanlansering på ulike digitale plattformer. KREATIVT EUROPA KUNST OG KULTURDELEN Under delprogrammet for kunst og kultur er det fire forskjellige ordninger som norske aktører kan søke om økonomisk støtte fra. Internasjonale samarbeidsprosjekter Formålet med ordninger er: Å styrke den kulturelle og kreative sektorens kapasitet til å operere internasjonalt. Å fremme mobilitet og sirkulasjon av kunstnere, aktører, produksjoner, kulturelle og kreative tjenester og produkter. Å bidra til innovasjon og kreativitet i kunst- og kulturfeltet. Å bidra til publikumsutvikling. Aktiviteter man kan søke om støtte til er blant annet: Utveksling gjennom opplæring og workshops samt produksjon av materiell og websider i tilknytning til dette. Utveksling gjennom besøk og residensopphold mellom kulturaktører. Samarbeid og utveksling mellom teatre, festivaler, orkestre, musikkgrupper, teatergrupper, konserthaller, operahus etc.. Sirkulasjon av kunst- og kulturgjenstander på tvers av landegrenser.

23 23 Oversettelse og promotering av europeisk litteratur Formål med ordningen er: Å bidra til kulturelt og språklig mangfold i Europa (og utenfor). Å fremme sirkulasjon av kvalitetslitteratur på tvers av landegrenser. Å forbedre tilgangen til litterære verk i Europa og utenfor. Å bidra til at europeisk litteratur når nye publikumsgrupper. Norske forlag kan søke om støtte til: Oversettelse av skjønnlitterære verker av høy kvalitet fra europeiske (og noen utvalgte andre) språk til norsk. Skjønnlitterære verker inkluderer romaner, noveller, dikt, dramatikk, tegneserier, barnelitteratur m. m. Markedsføring av oversatte skjønnlitterære verker, kan også gjelde bruk av digitale verktøy samt promotering av forfattere på bokmesser og litteraturfestivaler. Støtte til europeiske nettverk Formål med ordningen er: Å støtte aktiviteter som styrker kunst- og kultursektorenes kapasitet til å operere internasjonalt samt sektoren evne til å tilpasse seg endringer. Å støtte innovasjon som styrker kunst- og kultursektorens konkurranseevne. Å støtte tiltak som bidrar til å fremme kulturelt og språklig mangfold. Støtte til europeiske plattformer Formål med ordninger er: Fremme utviklingen av nye talent og stimulere til europeisk programmering av kulturelle og kunstneriske arbeider. Felles programområde for kultur- og MEDIA- programmene Lånegarantiordning Lånegarantifondet starter opp i 2016 og er et finansieringstiltak som skal gjøre det enklere for europeiske aktører innenfor den kreative og audiovisuelle bransjen å få tilgang til banklån. Lånegarantifondet skal stille garanti for en andel av aktørenes lån i europeiske banker, og målet er å redusere bankenes risiko og styrke produsentenes kreditt verdighet. Den overordnede målsetningen er å gjøre de små og mellomstore selskapenes økonomi mer stabil og ordningen skal virke holdningsendrende ved å anerkjenne åndsverk «intellectual property» som en økonomisk verdifull eiendel som det er verdt å investere i. Inntil lånegarantifondet trer i kraft er det igangsatt tiltak for kompetansebygging både ovenfor europeiske banker og blant investorer og produsenter. Kreativt Europa fordeling budsjett Tverrkunstnerisk 13% Kultur 31% 56% MEDIA

24