INNHERRED SAMKOMMUNE (ISK). PLANPROGRAM FOR

Transkript

1 INNHERRED SAMKOMMUNE (ISK). PLANPROGRAM FOR Mai 2004

2 Innhold Innledning s 3 Kommuneplanens samfunnsdel s 3 Generelt s 3 Organisering s 4 Medvirkning s 4 Framdrift s 4 Kommuneplanens arealdel s 4 Generelt s 4 Planens felles innhold s 6 Nåsituasjon s 7 Utfordringer s 7 Organisering s 8 Medvirkning s 8 Framdrift s 8 Reguleringsplan for Levanger byområde s 9 Nåsituasjon s 9 Utfordringer s 9 Organisering s 10 Medvirkning s 10 Framdrift s 10 Kommunedelplan for Verdal byområde s 10 Nåsituasjon s 10 Utfordringer s 11 Organisering s 11 Medvirkning s 11 Framdrift s 12 2 av 12

3 Innledning Med henvisning til målsettingene for Innherred samkommune, vil det være påkrevd å prøve ut muligheter for en best mulig samordning av ressursene. For planlegging etter Plan- og bygningsloven gjelder dette en felles arealstrategi for bruk og vern av naturressursene, og en felles politikk for en bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet. Planarbeidet må i denne sammenheng organiseres slik at det vil være mulig å vurdere kommunenes samlede ressurser innenfor de områder samarbeid skal foregå. Planprogrammet skal være et opplegg for denne planleggingen. Formålet er å oppnå en oversiktelig og forutsigbar planprosess for alle berørte. Det er derfor viktig å ha et felles arbeidsgrunnlag for berørte myndigheter og interesser. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger. Planprogrammet forutsettes revidert 1. kvartal hvert år. Planprogrammet gjelder for følgende planoppgaver: Kommuneplanens samfunnsdel ISK, revisjon og samordning, Kommuneplanens arealdel ISK, revisjon og samordning, Reguleringsplan for Levanger byområde Kommunedelplan Verdal byområde, Kommuneplanens samfunnsdel Generelt Kommuneplanens samfunnsdel skal behandle langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for samfunnsutvikling og for sektorenes virksomhet, og en langsiktig arealstrategi. Kommuneplanens samfunnsdel skal samordne sektorenes planer. Den skal gi retningslinjer for hvordan mål og strategier skal gjennomføres i den kommunale virksomheten og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Langsiktig arealstrategi som del av kommuneplanens samfunnsdel skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, samt angi langsiktige utviklingsretninger i kommunen og områder for særlig utvikling og vern. Det skal framkomme hvordan nasjonale mål og retningslinjer og overordnete planer for arealbruk er varetatt. Levanger kommune har egen samfunnsdel til kommuneplanen som er vedtatt i Verdal kommune har sin samfunnsdel innarbeidet i økonomiplanen, som rulleres hvert år. Det vil være behov for å samordne kommunenes samfunnsdel til et felles styringsdokument. Samtidig må det arbeides for å gjøre samfunnsdelen mer forpliktende for kommunenes prioritering av ressursbruken. En planprosess som legger opp til større medvirkning og åpenhet omkring de strategiske valg kan bidra til dette. 3 av 12

4 Organisering (Felles Levanger og Verdal) Arbeidet organiseres som et felles forprosjekt i samkommunen etter Prosjektlederprosessen (PLP) og i henhold til Plan- og bygningsloven. Medvirkning: Kunngjøring og orienteringsbrev om planoppstart og muligheter for innspill. Det utarbeides opplegg for innspill via internett. Enhetene arrangerer ide-seminar med deltagelse fra aktuelle interesseorganisasjoner. Morkommunenes planutvalg - arbeidsmøte/prioriteringer. Samkommunestyret - arbeidsmøte/prioriteringer. Framdrift for kommuneplanens samfunnsdel: ÅR Mnd Organisering av prosjektet Kunngjøring, oppstartsmøte Orientering om innspill Innspill fra samarbeidsparter Utarbeide planforslag planutvalget (ISK) Høring av planforslag Bearbeiding etter høring planutvalget (ISK) kommunestyret Kommuneplanens arealdel Generelt Kommuneplanens arealdel er en del av kommunens langsiktige planlegging. Med langsiktig perspektiv er her ment en tidshorisont godt over den normale 12- årsperioden til kommuneplanen, for eksempel opp mot 30 år eller lengre. Dette er et tidsperspektiv som vil fange opp viktige utviklingstrekk som følger av forventet befolkningsutvikling, behov for boliger og tjenestetilbud, veger og annen infrastruktur og så videre. Arealdelen skal samordne viktige behov for vern og utbygging slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer og raskere å fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Etter plan- og bygningsloven er det i første rekke kommunene som gjennom planleggingen former det fysiske miljø og sikrer kvalitet og muligheter for bygging og vern ut fra egenart og lokale forutsetninger. Det er videre den enkelte kommune som har ansvaret for å legge de organisatoriske forhold til rette for den konkrete planlegging etter loven. Men kommunen må i sin planlegging følge retningslinjer og mål som statlige organer og fylkeskommunen bringer inn i planprosessen. Det er opp til disse organer å sikre at viktige nasjonale og regionale hensyn til en hver tid kommer med i planvurderingene og blir ivaretatt. 4 av 12

5 Behovet for utbygging og vern vil endres over tid. Det samme kan gjelde prioriteringer i arealpolitikken og behovet for å se arealbruken i sammenheng med den øvrige planleggingen i kommunen. Kommunen må derfor løpende, og minst en gang i kommunestyreperioden, vurdere behovet for endringer i planen ut fra egne behov, og ut fra nasjonale eller regionale retningslinjer. Plan- og bygningsloven gir kommunene selv mulighet for å ta stilling til hvor detaljert arealdelen skal utformes. Detaljeringsgrad og hvilke bindinger en velger har betydning for hva en kan styre i senere enkeltsaker og hvor lang tid avklaring av byggesaker vil ta. Lokalisering av spredt bebyggelse kan for eksempel avklares gjennom kommuneplanens arealdel, og det kan da gis tillatelse om tiltak som er i samsvar med planen. Det kan utarbeides mer detaljerte arealdelplaner (kommunedelplaner), som benytter seg av de utfyllende bestemmelsene loven gir adgang til. Slike planer vil som oftest gjelde for mindre geografisk avgrensede områder for eksempel sentrumsområder og tettsteder. I områder med komplekse og detaljerte problemstillinger vil det være nødvendig og for større tiltak også en plikt, til å utarbeide reguleringsplan og/eller bebyggelsesplan. Bebyggelsesplan kan bare brukes når dette er fastlagt i bestemmelser til kommuneplan/kommunedelplan eller reguleringsplan. Figur 1 viser de formelle muligheter loven gir for å gå fra kommuneplan til gjennomføring av tiltak. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven om formål og bestemmelser i kommuneplanens arealdel er uttømmende. Plankartet med tilhørende bestemmelser må derfor ha referanse til de aktuelle i loven. Kommuneplanens arealdel har rettsvirkning i den forstand at den enkelte grunneier ikke kan ta i bruk og / eller bebygge eller dele sin eiendom på annen måte enn den som er fastsatt i planen. Figur 1. Figuren viser de formelle muligheter / alternativer loven gir for å gå fra kommuneplan (arealdel) til gjennomføring av tiltak 5 av 12

6 Planens felles hovedinnhold Byggeområder. Byggeområdene er vist på arealplankartet og på kommunedelplankart for nærmere avgrensede områder der det er høy aktivitet. Landbruks- natur- og friluftsområder. De aller største delene av kommunenes samlede areal er definert som LNF- område. Deler av disse områdene er mer følsomme en andre og er vurdert ut fra følgene inndeling: Strandsoner langs sjø og vassdrag. Dyrka jord og skogområder med tilhørende nærareal. Båndlagte områder Nærområder til kirkebygg og andre monumentalbygg. Viktige landskapsområder. Nedslagsfelt for drikkevannskilder. Viltbiotoper Områder for tamrein og vilttrekk. Friområder, friluftsområder og utfartsområder. Nærområder til trafikkerte veger. Områder for råstoffutvinning. Levanger kommunen har ingen vedtatt forvaltningsplan for sand- grus- og steinressursene. Verdal kommune har en vedtatt kommunedelplan om dette tema. Flere uttak i begge kommuner drives i dag ut fra nylig vedtatte reguleringsplaner. Båndlagte områder. Disse områdene er vist på arealplankartet og på de aktuelle kommunedelplanene som båndlagte områder. Arbeidet med verneplansakene ledes lokalt av fylkesmannen. Nye forslag vil bli behandlet på vanlig måte der kommunen er høringsinstans. Vedtatte verneområder innarbeides i arealplanen etter hvert som de vedtas av de sentrale myndighetene. I forbindelse med vernesakene foreligger det detaljerte kart og bestemmelser. Områder for sjø og vassdrag, 100- metersbeltet. Disse områdene har en særskilt status i plan- og bygningsloven. For å sikre allmennhetens interesser kan det i medhold av plan- og bygningsloven fastsettes at det skal være forbudt å sette i verk bestemte bygge- og anleggstiltak i 100- metersbeltet langs strandlinjen. Dette er hovedregelen men tiltak kan finne sted når det foreligger godkjent reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet. All planlegging av offentlig veg skal skje etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. I tillegg til kommunale veger gjelder dette også for riks- og fylkesveger medregnet gang-/ og sykkelveger. Viktige valg av nye tracèer for E6, riksveger og fylkesveger skal finne sted ved utarbeiding og behandling av kommunedelplaner. Før bygge- og anleggsarbeid kan finne sted på veg- og trafikkanlegg skal det foreligge godkjent reguleringsplan 6 av 12

7 Estetikk Det er foretatt endringer i plan- og bygningsloven som sikrer bedre ivaretakelse av estetisk kvalitet. Begrepet estetikk er særlig knyttet til visuelle kvaliteter i byggverk og fysiske omgivelser. Nåsituasjonen i Levanger Gjeldende arealdel i kommuneplanen ble vedtatt av Levanger kommunestyre den Planen viser arealdisponeringen i kommunen på overordnet nivå. Spredt boligbygging utgjør en viktig del av den samlede boligbyggingen. Dette gjelder særlig for bygdelaga i de ytre delene av kommunen. Arealplanen åpner for spredt boligbygging i deler av LNF- området. Det er lagt vekt på å finne fram til områder som egner seg til dette formålet. Samtidig betyr dette at spredt boligbygging skal styres unna de områdene i kommunen som det er viktig å beskytte for bygge- og anleggsvirksomhet. Det foreligger oppdaterte kommunedelplaner for Levanger sentrum og Skogn. Nåsituasjonen i Verdal Verdal kommune har vedtatt kommuneplanens arealdel første gang i Planen er senere revidert, og gjeldende plan er vedtatt av kommunestyret i Dette er en forholdsvis grovmasket oversiktsplan som i stor grad forutsetter at videre avklaringer om utbyggingstiltak, skal foregå gjennom behandling av detaljplaner. Planens bestemmelser om spredt bolig- og ervervsbebyggelse er ikke godkjent, slik at disse saker må behandles som dispensasjoner. Områdene som er avsatt til fritidsbebyggelse er i hovedsak utbygd, med unntak av område Fiskåsen i Leksdalen og Langmyra ved Høysjøen. Det er utarbeidet egen kommunedelplan for tema masseuttak i kommunen, og denne forutsettes innarbeidet i kommuneplanens arealdel. Det er også igangsatt egen utredning for tilrettelegging i forbindelse med næringsutvikling i tilknytning til laksefiske i Verdalselva. På grunn av ressursknapphet er dette prosjektet foreløpig lagt på is, men bør involveres i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel. Utfordringer i Levanger Revisjon av kommuneplanens arealdel for Levanger bør omfatte følgende tema: LNF-områder. o Områder for ny hyttebebyggelse. o Spredt bebyggelse og andre tiltak i grendene. o Tilleggsnæring i landbruket. o Oppdatere temakart, biologisk mangfold. o Båndlagte områder. o Innarbeide råstoffområder for masseuttak. o 100 metersbeltet langs sjø og vassdrag. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet. Byggeområder ( på kommunedelplannivå). Risiko- og sårbarhetsanalyse. Vurdere delplaner/reguleringsplaner som kan utgå. 7 av 12

8 Utfordringer i Verdal Revisjon av kommuneplanens arealdel bør for Verdal omfatte følgende tema: Områder for ny hyttebebyggelse, Spredt bebyggelse og andre tiltak i LNF-områder med henblikk på; o bosettingsønsker i grendene, o tilleggsnæring i landbruket, o tilretteleggingsbehov for laksefiske, Oppdatere temakart for viktige landbruks-, natur- og friluftsområder, Innarbeide råstoffområder fra kommunedelplan for masseuttak, Ny nasjonalparkplan, Risiko- og sårbarhetsanalyse, Vurdere delplaner/reguleringsplaner som kan utgå, Organisering (Felles Levanger og Verdal) Arbeidet organiseres som et felles forprosjekt i samkommunen etter Prosjektlederprosessen (PLP) og i henhold til Plan- og bygningsloven. Medvirkning: Kunngjøring og orienteringsbrev om planoppstart og muligheter for innspill. Samordningsmøte med fagmyndighetene. Det utarbeides opplegg for innspill via internett. Morkommunene (m/planutvalg) arrangerer ide-seminar med deltagelse fra aktuelle interesseorganisasjoner, bygdelag, tiltaksnemder. Morkommunes planutvalg - arbeidsmøte/prioriteringer. Samkommunestyret - arbeidsmøte/prioriteringer. Framdrift for kommuneplanens arealdel: Framdrift av kommuneplanens arealdel forutsetter at føringer for framtidige arealstrategier, legges tidlig i prosessen med samfunnsdelen. ÅR Mnd Organisering av prosjektet Kunngjøring, oppstartsmøte Orientering om innspill Innspill fra samarbeidsparter Utarbeide planforslag planutvalget (ISK) Høring av planforslag Bearbeiding etter høring planutvalget (ISK) kommunestyret 8 av 12

9 Reguleringsplan for Levanger byområde Nåsituasjonen Reguleringsplanen for Levanger sentrum ble vedtatt i I den senere tid er det vedtatt flere reguleringsendringer. Levanger har bystatus og i planarbeidet vil dette vektlegges sterkere. Planens innhold viser blant annet følgende formål: Byggeområder Her inngår områder for boliger med tilhørende anlegg, forretninger, kontorer, industri, samt områder for offentlige bygninger med angitt formål, andre bygninger med særskilte angitte allmennyttige formål, hotell og bevertningssteder og for garasjeanlegg og bensinstasjoner. Offentlige trafikkområder Dette formålet dekker gater med fortau, gangveger, sykkelveger, gatetun og plasser - bruer jernbaner, rutebilstasjon, parkeringsplasser og lignende. Friområder Parker, turveger, leirplasser, anlegg for lek, idrett og sport og områder i sjøen for småbåthavner inngår undre dette formålet. Spesialområder: Under spesialområder bevaring inngår flere kvartal og deler av kvartal som ønskes bevart ut fra byggrskikk. Fellesområder Felles avkjørsel og felles områder for parkering, felles lekeareal for barn, gårdsplass og annet fellesareal for flere eiendommer. Utfordringer: Planområdet tas opp til revisjon ut fra behovet for tilpassninger til fremtidens behov for en oppdatert sentrumsplan. Dette også ut fra Levanger sin status som Cittaslow by. I forbindelse med revisjonen av reguleringsplanen vurderes det om planområdet skal inngå i en detaljert kommunedelplan for sentrum. Følgende hovedelement vektlegges: Helhetlig gjennomgang av bevaringsobjekter. Utarbeide gatebruksplan med forslag til nye parkeringsplasser. Tydeliggjøre og videreutvikle Levanger sin posisjon som den grønne byen ved fjorden. Ta vare på og videreutvikle miljøet slik at opplevelse og trivsel blir dominerende i området. Gi næringslivet forutsigbare og stabile rammevilkår for utvikling, vekst og mangfold, nye områder for næring Legge til rett for boligbygging med godt bo- og oppvekstmiljø i egnede områder Sikre området god tilgjengelighet i forhold til byen og fra sjøsiden. Arkitektonisk og estetisk tilpassing skal vektlegges. 9 av 12

10 Det skal legges til rette for videre utvikling av havneområdet slik at dette knyttes sterkere sammen med sentrumskjernen. Tilgjengelighet for alle prioriteres. Innarbeide føringene i forprosjektet for Cittaslow. Gjennomføre mulighetsanalyse for byområdet. Temakart for o gatebruk, trafikk og parkering. o grønne områder, gang- / og sykkelveger. o spesialområder bevaring. Planbeskrivelse, Reguleringsbestemmelser, bevaringsbestemmelser. Organisering. Arbeidet organiseres som et forprosjekt etter Prosjektlederprosessen (PLP) og i henhold til Plan- og bygningsloven. Medvirkning: Kunngjøring og orienteringsbrev om planoppstart og muligheter for innspill. Samordningsmøte med fagmyndighetene. Det utarbeides opplegg for innspill via internett. Ide-seminar med deltagelse fra aktuelle interesseorganisasjoner, velforeninger. Samkommunestyret. Framdrift for reguleringsplan Levanger byområde: ÅR Mnd Organisering av prosjektet Kunngjøring, oppstartsmøte Orientering om innspill Innspill fra samarbeidsparter Utarbeide planforslag planutvalget Høring av planforslag Bearbeiding etter høring planutvalget kommunestyret Kommunedelplan for Verdal byområde. Nåsituasjon: Kommunedelplan for Verdal sentrum er sist vedtatt i Planinnholdet er imidlertid ikke så oppdatert som vedtakstidspunkt tilsier. Arbeide med den siste revisjon ble oppstartet allerede i På grunn av innsigelser fra landbruksmyndigheten på boligområde i Vinne og uenighet om lokalisering av 10 av 12

11 småbåthavn, måtte det gjennomføres flere tidkrevende avklaringsprosesser. Etter at kommunedelplanen ble vedtatt, er det utarbeidet og behandlet reguleringsplan som gjelder for hele industriområdet på Ørin som er vedtatt i Verdal har bystatus og i planarbeidet vil dette vektlegges sterkere. Kommunedelplanen sammen med reguleringsplan for Ørin har avklart følgende byggeområder som fortsatt er ledig: Boligformål (Reinsholm og Vinne); ca 80 dekar, Forretning/kontor (Ørin, Stekke, Reinsholm); ca 170 dekar, Industri (Ørin); ca 420 dekar, Kommunen er i henhold til dette godt forsynt med utbyggingsareal. I tilknytning til sentrum er det på grunn av landbruksmyndighetenes strenge krav til utnytting, ikke attraktivt areal som er egnet for eneboligutbygging. Utfordringer: Kommunen må vedta en geografisk sentrumsavgrensning av kommunesenteret, der Fylkesplanens retningslinjer skal legges til grunn for lokalisering av handel og tjenester. Fortettingsmuligheter i sentrum må avklares og det må spesielt foretas en avveining mellom bruk av arealene til boligformål eller næringsformål. Framtidig sentrumsutvikling må avklares, spesielt med henblikk på å tilrettelegge for attraktivt boligareal med variert tilbud. Gjennomføre mulighetsanalyse for byområdet. Alternativ bruk av område på Kjæran (Midt-Norsk Betong, Røstad Entreprenør m.m.) må vurderes. Grøntområder må sikres i forbindelse med vurdering av fortettingsmuligheter. Gatebruksplan, spesielt i forhold til kollektivtrafikk, fortau, sikkerhetstiltak Parkeringsdekning for sentrum må sikres. Arkitektur/estetikk og utsmykking (profilering) må vurderes og prioriteres. Kryss E6/rv 72 med ny veg til industriområdet på Ørin og Fætten må avklares. Tilrettelegge for mer aktiv bruk av elva. Organisering. Arbeidet organiseres som et forprosjekt etter Prosjektlederprosessen (PLP) og i henhold til Plan- og bygningsloven. Medvirkning: Kunngjøring og orienteringsbrev om planoppstart og muligheter for innspill. Samordningsmøte med fagmyndighetene. Det utarbeides opplegg for innspill via internett. Ide-seminar med deltagelse fra aktuelle interesseorganisasjoner, velforeninger. Samkommunestyret. 11 av 12

12 Framdrift for kommunedelplan Verdal byområde: ÅR Mnd Organisering av prosjektet Kunngjøring, oppstartsmøte Orientering om innspill Innspill fra samarbeidsparter Utarbeide planforslag planutvalget Høring av planforslag Bearbeiding etter høring planutvalget kommunestyret 12 av 12