Bestemmelser for utdanning i Forsvaret

Transkript

1 Bestemmelser fr utdanning i Frsvaret fastsettes til bruk i Frsvaret Akershus festning, 10. desember 2012 Luise Kathrine Dedichen Kntreadmiral Sjef Frsvarets høgskle

2 Bestemmelser fr utdanning i Frsvaret Metadata KORTTITTEL: SIKKERHETSGRADERING: BUF Ugradert HJEMMEL: Instruks fr sjef FHS av , pkt. 3 GJELDER FOR: FAGMYNDIGHET: FAGANSVAR: Frsvaret Sjef FST/P Sjef FHS IKRAFTTREDELSE: FORRIGE VERSJON: 1) Tjenestereglement fr Frsvaret kl. 4 Utdanning av befal, ) Bestemmelser fr stipendiater i Frsvaret, ) Bestemmelser fr anskaffelser av utdanningstjenester, Innhld 1 Innledning FORMÅL VIRKEOMRÅDE DEFINISJONER Fagmyndighet, fagansvar, planer fr studier g kvalitetssikring FAGMYNDIGHET FAGANSVAR RAMME-, FAG-, STUDIE- OG EMNEPLANER KVALITETSSIKRING Rådsstruktur fr militær utdanning INNLEDNING FORSVARETS BEFALSSKOLERÅD Hensikt Sammensetning g rganisering Oppgaver FORSVARETS HØYSKOLERÅD Hensikt Sammensetning g rganisering Oppgaver FORSVARETS RÅD FOR UTDANNING Hensikt Sammensetning g rganisering Oppgaver Frsvarets råd fr utdanning av sivilt tilsatte HENSIKT SAMMENSETNING OG ORGANISERING OPPGAVER Frsvarets nivåutdannende utdanning INNLEDNING GRUNNLEGGENDE SOLDATUTDANNING GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING...12 Side 2 av 29

3 5.4 GRUNNLEGGENDE OFFISERSUTDANNING VIDEREGÅENDE OFFISERSUTDANNING Stipendiat-/studiestipendrdningene samt særlige rdninger fr sivilt tilsatte BACHELORGRADSSTIPENDIATER Innmelding av behv Vurdering g kunngjøring Uttak Administrative bestemmelser under stipendiatperiden Plikttjeneste MASTERGRADSSTIPENDIATER Innmelding av behv Vurdering g kunngjøring Uttak Administrative bestemmelser under stipendiatperiden Plikttjeneste DOKTORGRADSSTIPENDIATER Innmelding av behv Vurdering g kunngjøring Uttak Administrative bestemmelser Plikttjeneste STUDIESTIPENDORDNINGENE SÆRLIGE ORDNINGER FOR SIVILT TILSATTE Etter- g videreutdanning fr sivilt tilsatte Militær prfesjnsrientert videreutdanning fr sivilt tilsatte Anskaffelser av sivile utdanningstjenester g -pakker Opptak/uttak til Frsvarets utdanningsinstitusjner g nivådannende utdanning INNLEDNING OG SÆRLIGE BESTEMMELSER Sikkerhetsklarering Kntrakt m tjenesteplikt fr kvinnelig militært persnell Opptak av islandske statsbrgere OPPTAK TIL BEFALSSKOLER OG ANNEN UTDANNING SOM GIR GBU Elevkvter Kunngjøring Opptakskrav Opptak Opptaksråd Opptak til grunnleggende befalskurs Opptak til utskrevet befalsutdanning Opptak til FIH g særlige utdanninger OPPTAK TIL KRIGSSKOLER OG ANNEN UTDANNING SOM GIR GOU Studentkvter kunngjøring Opptakskrav Opptak Opptaksråd Opptak til gjennmgående fireårig krigsskle Opptak til kvalifiseringskurs fr krigsskle OPPTAK/UTTAK TIL FORSVARETS HØGSKOLE OG ANNEN UTDANNING SOM GIR VOU Studentkvter Kunngjøring Opptakskrav Opptak Uttak til utenlandsk stabsutdanning Opptak/uttak til FHS Sjefskurs g annen tilsvarende utenlandsk utdanning...23 Side 3 av 29

4 9.1 KVOTER KUNNGJØRING OPPTAKSKRAV OPPTAK UTTAK TIL UTENLANDSK UTDANNING TILSVARENDE FHS SJEFSKURS Skikkethetsvurdering INNLEDNING VURDERING VEILEDNING KAMERATVURDERING KARAKTER Eksamen, vitnemål, karakterer, kursbevis, diplmer, utdanningskder g rulleblad EKSAMEN VITNEMÅL KARAKTERER KURSBEVIS DIPLOMER UTDANNINGSKODER RULLEBLAD Skleråd, avbrutt utdanning/permisjn, fraberdring/relegering, klage- g innsynsrett g plikttjeneste SKOLERÅD AVBRUTT UTDANNING/PERMISJON Avbrutt utdanning Permisjn FRABEORDRING/RELEGERING KLAGE- OG INNSYNSRETT PLIKTTJENESTE Vedlegg Ikrafttredelse...28 Liste ver frkrtelser...29 Side 4 av 29

5 1 Innledning 1.1 Frmål Frmålet med Bestemmelser fr utdanning i Frsvaret (BUF) er å regulere utdannings- g pplæringssystemet i Frsvaret på verrdnet nivå, slik at systemet kan tilføre Frsvaret den militærfaglige kmpetanse sm er nødvendig g hensiktsmessig fr at Frsvaret skal kunne ppnå de mål g ppgaver sm er gitt av verrdnet plitisk myndighet, jf. Frsvarets persnellhåndbk (FPH) del B, 3.1. I tillegg skal bestemmelsene regulere rdningene sjef Frsvarets høgskle (FHS) frvalter gjennm sitt fagansvar. 1.2 Virkemråde Bestemmelsene gjelder fr 1) utdannings- g pplæringssystemet i Frsvaret 2) enkelte frhld knyttet til sivile studier bekstet av Frsvaret, fr eksempel stipendiat- g studiestipendrdningene, særlige rdninger fr sivilt tilsatte g anskaffelser av sivile utdanningstjenester g -pakker. Bestemmelsene mfatter ikke: utdanning/kurs/pplæring sm er å anse sm trening/øving eller funksjnsrettet kmpetanseheving (reguleres av fagmyndighetene) sivile studier gjennmført av fast militært tilsatte på fritiden eller i kmbinasjn med jbb (regulert i FPH del B, 3.1.6) sivil etter- g videreutdanning med lønn fr utdanningsløp under 10 måneder (reguleres av driftsenheter i Frsvaret DIF) utdanninger, sertifiseringer g lignende sm følger egne nasjnale eller internasjnale regelverk 1.3 Definisjner Emne: Den minste selvstendige enheten (målt i studiepeng) sm inngår i en utdanning, et studieprgram, fag eller emnegruppe. Fagplan: En nærmere knkretisering av rammeplan der mål, innhld g gjennmføring av hvert emne er beskrevet. Rammeplan: Betegner den verrdnede felles rammen fr det faglige innhldet i utdanning sm tilbys ved flere utdanningsinstitusjner. Stipendiat (i Frsvaret): Persn sm gjennmfører et heltidsstudium helfinansiert av Frsvaret g sm er tatt pp på en sivil høyere utdanningsinstitusjn i Nrge (utenfr Frsvaret) eller i utlandet. Studieplan: En plan fr studier sm ikke er regulert av en rammeplan. Studiepeng: Mål på mfang av et studium, der et fullt studieår tilsvarer 60 studiepeng. Studiepeng gis bare fr akkrediterte utdanninger. Studieprgram: Ett- eller flerårig studieløp sm fører fram til avsluttende eksamen eller grad, g med et definert innhld i henhld til ramme-, fag- g studieplan. Studiestipend (i Frsvaret): Øknmisk støtte til fast tilsatte sm på sin fritid (eller i kmbinasjn med jbb) søker å kvalifisere seg ytterligere fr tjeneste i Frsvaret ved å gjennmføre etter- g videreutdanning. Side 5 av 29

6 2 Fagmyndighet, fagansvar, planer fr studier g kvalitetssikring 2.1 Fagmyndighet Sjef Frsvarsstaben/Persnell (FST/P) er fagmyndighet fr persnell g kmpetanse Fagansvar Sjef FHS er delegert fagansvaret fr all utdannings- g pplæringsvirksmhet i Frsvaret innenfr de rammer fagmyndigheten (FST/P) 2 g lv m universiteter g høyskler setter. 2.3 Ramme-, fag-, studie- g emneplaner Føringer på innhld i akkreditert utdanning g ved befalssklene skal gis gjennm rammeplaner, jf. vedlegg 2 g 3. Disse fastsettes av sjef FHS etter delegering fra Frsvarsdepartementet, jf. lv m universiteter g høyskler 3-2 (2) g FOR : Frskrift m delvis innlemming av Frsvarets høyskler under lv 1. april 2005 nr. 15 m universiteter g høyskler 2. Nasjnal rammeplan fr ingeniørutdanning er fastsatt av Kunnskapsdepartementet g gjelder gså fr Frsvarets ingeniørutdanning. Fr studier sm er underlagt rammeplan, skal det utarbeides en fagplan, mens det fr studier sm ikke er rammeplanstyrt, skal utarbeides en studieplan. Fag- g studieplaner skal gi en beskrivelse av studiets faglige innhld g rganisering. En emneplan er del av en fag- g studieplan g beskriver et emne sm nrmalt inngår i et studium/studieprgram. Fr sammenfatning av all nødvendig infrmasjn til elever/kadetter/studenter, skal sklene gså utarbeide en studiehåndbk. Fr akkrediterte studier skal sklesjefen, i egenskap av å utgjøre institusjnens styre, gdkjenne fag-, studie- g emneplaner. Eventuelt kan sklesjefen delegere denne myndigheten til et eget rgan, jf. lv m universiteter g høyskler 3-3 (3) g FOR : Frskrift m delvis innlemming av Frsvarets høyskler under lv 1. april 2005 nr. 15 m universiteter g høyskler 2. Fr ikke-akkrediterte studier, fr eksempel knyttet til grunnleggende befalsutdanning (GBU) g grunnleggende befalskurs (GBK), skal sklesjefen gdkjenne fag-, studie- g emneplaner. Generalinspektørene, sjef Etterretningstjenesten, sjef Cyberfrsvaret g eventuelt andre faginstanser kan gi innspill til verrdnede faglige føringer fr utdanningene gjennm rammeplanene sm fastsettes av sjef FHS. Fr ppsett av innhld i ramme-, fag-, studie- g emneplaner i Frsvaret, se vedlegg Kvalitetssikring FHS har ansvar fr å bidra til et kvalitetssikret utdanningssystem i Frsvaret, jf. Direktiv fr strategisk kmpetansestyring i Frsvaret, (FOBID). Dette ansvaret ivaretas primært gjennm rådsstrukturen (jf. kap. 3) g rapprtering. Akkrediterte utdanninger skal rapprtere i henhld til Kvalitetshåndbk fr Frsvarets høgskler, sm er tilgjengelig på FHS hjemmesider på intranett. Befalsskler skal årlig rapprtere tjenestevei i henhld til mal utarbeidet av FHS, jf. Kvalitetshåndbk fr Frsvarets høgskler, s FHS skal utarbeide samlerapprter fr frsvarets utdanninger, g disse skal behandles i rådsstrukturen, jf. kap Instruks fr sjef FST/P av , pkt Beslutning m det faglige ansvar fr utdanning i Frsvaret, fra FST til FHS, Dculive: 2009/ Side 6 av 29

7 3 Rådsstruktur fr militær utdanning 3.1 Innledning Frsvarets rådsstruktur fr militær utdanning skal bidra til å krdinere, kvalitetssikre g effektivisere utdanningssystemet. Rådene skal være hjelpemidler fr sjef FHS i utøvelsen av fagansvaret fr utdannings- g pplæringsvirksmheten i Frsvaret g være arenaer fr utveksling av erfaringer g synspunkter. Følgende råd skal inngå i den frmelle rådsstrukturen fr militær utdanning i Frsvaret: Frsvarets befalsskleråd Frsvarets høyskleråd Frsvarets råd fr utdanning 3.2 Frsvarets befalsskleråd Hensikt Frsvarets befalsskleråd skal være et faglig råd fr sjef FHS i spørsmål sm gjelder utdanning g kmpetanseutvikling ved befalsskler/grunnleggende befalsutdanning g en arena fr utveksling av erfaringer g synspunkter. I sammenheng med den helhetlige utdannings- g kmpetanseprduksjnen, skal Rådet arbeide fr økt kvalitet, krdinering g effektivisering av den grunnleggende befalsutdanningen i Frsvaret Sammensetning g rganisering Rådet skal bestå av: sjef FHS, sjef Frsvarets stabsskle (FSTS) g en representant fra FHS sjefer fr Frsvarets befalsskler representanter fra grenstabene g etterretningstjenesten en representant fra Vernepliktsverket (VPV) en representant fra FST/P Sjef FHS skal lede eller peke ut leder av rådet. FHS skal frberede saker fr rådet g stille sekretær til rådets møter. Rådet kan innkalle persnell i g utenfr Frsvaret fr å få belyst g behandlet enkeltsaker. Rådet skal nrmalt møtes t ganger i året. Ekstra møter kan berammes ved behv. Rådet nedsetter ved behv arbeidsgrupper til å utrede enkeltsaker Oppgaver Rådet skal: fremme samrdning av kmpetanseutvikling befalssklene imellm behandle spørsmål av undervisningsmessig g skleteknisk art, herunder pedaggiske, lederskapsmessige g kvalitetsfremmende saker behandle rammeplan fr grunnleggende befalsutdanning legge til rette fr gjensidig hjelp med hensyn til instruktører, materiell, instrukser, sv. freslå endringer i BUF, instrukser, direktiver g reglementer sm er relevante fr befalssklene 3.3 Frsvarets høyskleråd Hensikt Frsvarets høyskleråd skal være et faglig råd fr sjef FHS i spørsmål sm gjelder utdanning g kmpetanseutvikling ved Frsvarets høyskler/grunnleggende ffisersutdanning g en arena fr utveksling av erfaringer g synspunkter. I sammenheng med den helhetlige utdannings- g kmpetanseprduksjnen, skal Rådet arbeide fr økt kvalitet, krdinering g effektivisering av den grunnleggende ffisersutdanningen i Frsvaret. Side 7 av 29

8 3.3.2 Sammensetning g rganisering Rådet skal bestå av: sjef FHS, sjef FSTS g en representant fra FHS sjefer fr Frsvarets øvrige høyskler dekaner ved Frsvarets høyskler representanter fr frsvarsgrenene g Cyberfrsvaret en representant fra FST/P Sjef FHS skal lede eller peke ut leder av rådet. FHS skal frberede saker fr rådet g stille sekretær til rådets møter. Rådet kan innkalle persnell i g utenfr Frsvaret fr å få belyst g behandlet enkeltsaker. Rådet skal nrmalt møtes t ganger i året. Ekstra møter kan berammes etter behv. Rådet nedsetter ved behv arbeidsgrupper til å utrede enkeltsaker Oppgaver Rådet skal: fremme samrdning av kmpetanseutvikling høysklene imellm behandle spørsmål av undervisningsmessig g skleteknisk art, herunder pedaggiske, lederskapsmessige g kvalitetsfremmende saker behandle rammer fr kvalifiseringskurs fr grunnleggende ffisersutdanning (GOU) g rammeplan fr Bachelr i militære studier bidra til å samrdne høyskleutdanningen med annen kmpetanseutvikling i Frsvaret freslå endringer i BUF, instrukser, direktiver g reglementer sm er relevante fr Frsvarets høyskler krdinere saker relatert til lv m universiteter g høyskler g andre relevante lver g regler 3.4 Frsvarets råd fr utdanning Hensikt Frsvarets råd fr utdanning er et verrdnet faglig råd fr sjef FHS i spørsmål sm gjelder utdanning g kmpetanseutvikling i hele Frsvaret g en arena fr utveksling av erfaringer g synspunkter. Rådet skal arbeide fr økt kvalitet, krdinering g effektivisering av utdanningssystemet g kmpetanseutviklingen i Frsvaret Sammensetning g rganisering Rådet skal bestå av sjef eller en representant fr: FHS FST/P VPV Cyberfrsvaret FSAN Hæren Sjøfrsvaret Luftfrsvaret Heimevernet FOH FLO FSA Side 8 av 29

9 Etterretningstjenesten Sjef FHS skal lede eller peke ut leder av rådet. FHS skal frberede saker fr rådet g stille sekretær til rådets møter. Rådet kan innkalle persnell i g utenfr Frsvaret fr å få belyst g behandlet enkeltsaker. Rådet skal nrmalt møte t ganger i året, hvrav ett er med utvidet deltakelse der dekaner, sklesjefer i Frsvaret, sjef Frsvarets kmpetanse- g utdanningssenter (Fkus) g en representant fra tjenestemannsrganisasjnene blir invitert. Rådet kan beramme ekstra møter etter behv. Rådet nedsetter ved behv arbeidsgrupper til å utrede enkeltsaker Oppgaver Rådet skal: fremme samrdning av kmpetanseutvikling sklene imellm behandle spørsmål av undervisningsmessig g skleteknisk art, herunder pedaggiske, lederskapsmessige g kvalitetsfremmende saker bidra til å øke virkningen av ulike kmpetanseutviklingstiltak bistå sjef FHS med å krdinere Frsvarets utdannings- g pplæringssystem freslå endringer i BUF, instrukser, direktiver g reglementer sm er relevante fr sklene krdinere saker relatert til lv m universiteter g høyskler g andre relevante lver g regler anbefale tiltak i frbindelse med årsrapprter fr kvalitetsarbeidet ved Frsvarets skler bistå sjef FHS i å avklare grensesnittet mellm de ulike militære utdanningsinstitusjner, g eventuelle grensesnitt mt sivile utdanningsinstitusjner behandle saker sm er versendt fra Frsvarets befals- g høyskleråd g Frsvarets råd fr utdanning av sivilt tilsatte (jf. kap. 4) 4 Frsvarets råd fr utdanning av sivilt tilsatte 4.1 Hensikt Frsvarets råd fr utdanning av sivilt tilsatte (FRUS) skal være et faglig råd fr sjef FHS i spørsmål sm gjelder utdanning g kmpetanseutvikling fr sivilt tilsatte i Frsvaret g et frum fr utveksling av erfaringer g synspunkter. 4.2 Sammensetning g rganisering Rådet skal bestå av: sjef FHS eller en stedfrtreder representant fra FST/P representant fra FPT en representant fra hver av arbeidstakernes hvedsammenslutninger (ppnevnes fr t år av gangen) i saker sm gjelder pptak/uttak til utdanning ved FHS: representant fra kurseier Sjef FHS skal lede eller peke ut leder av rådet. Frsvarets persnelltjenester (FPT) har ansvar fr den praktiske gjennmføringen av møtene g skal stille sekretær. Rådet kalles inn etter behv. Rådet kan innkalle persnell i g utenfr Frsvaret fr å få belyst g behandlet enkeltsaker. Rådet kan nedsette arbeidsgrupper fr å utrede enkeltsaker. 4.3 Oppgaver Rådet skal ha følgende ppgaver: 1) Kntrllere at det er sammenheng mellm kmpetanseutviklingstiltak g Frsvarets karriereutviklingsplaner. Side 9 av 29

10 2) Freslå kmpetanseutviklingstiltak på fagfelt der behvet anses utilstrekkelig dekket eller der det er naturlig å legge pp fellespplæring fr sivilt persnell, herunder frslag til videreutvikling av eksisterende kurs g utviklingstiltak. 3) Gi uttalelser m budsjettfrslag sm gjelder utdanning g kmpetanseheving fr sivilt tilsatte. 4) Vurdere g evaluere eksisterende utdanningstilbud til Frsvarets sivilt tilsatte. 5) Uttale seg m saker sm angår utdanning g kmpetanseutvikling fr sivilt tilsatte i Frsvaret. 6) Fr kmpetansehevende utdanning g kurs sm gjennmføres i regi av FHS: Vurdere innstilling g frslå uttak av sivile søkere fra Frsvaret til Lupr, Kvinntpp g Frsvarets virksmhetskurs fr sivile. Fr disse skal utdannings- g kurseier frberede saker til rådet. Dette innebærer utlysning av kurs, mttak g behandling av søknader, samt innstilling. Kurseier saksbehandler uttak/avslag i henhld til rådets vedtak. Innstille sivile søkere fra Frsvaret til Sjefskurs (jf. kap. 9) g Infrmasjnskurs. Fr disse skal utdannings- g kurseier utføre saksfrberedelser fr rådet. Dette innebærer utlysning av kurs, mttak g behandling av søknader. Kurseier skal freta pptak g tilskrive avslag. Vurdere innstilling g freslå uttak av sivile søkere fra Frsvaret til Stabs- g masterstudiet (inkludert enkeltemner), jf. pkt Utdanningseier har ansvar fr saksfrberedelser sm utlysning (i samarbeid med FPT), mttak g behandling av søknader, samt innstilling av søkere. Behandle uttakskrav g rangeringskriterier fr uttak av sivilt tilsatte fr de vennevnte utdanninger g kurs. Utdannings-/kurseier skal ved utvikling av utdanninger/kurs legge frem frslag til uttakskrav g rangeringskriterier, tilpasset utdanningens/kursets egenart g målgruppe. Ved substansielle endringer i utdanningen/kurset eller uttakskrav g rangeringskriterier, skal FRUS behandle frslag til krav g kriterier på nytt. 7) Freslå: Det skal skilles mellm uttakskrav g rangeringskriterier. Følgende prinsipper skal legges til grunn fr utarbeidelse av disse: Uttakskrav: Søkerne må være sivile g fast tilsatt i Frsvaret. Frsvarets behv skal legges til grunn fr ønsket kmpetanseutvikling. Behvet må være dkumentert av lkal sjef. Søkerne må tilfredsstille krav sm settes av eierne av utdanningen/kurset. Rangeringskriterier: Frsvarets behv: Søkerens avdeling må begrunne hvrdan tilegnet kmpetanse skal brukes etter endt utdanning/kurs. Karrierefase: Hvrdan utdanningen/kursets passer i frhld til prinsippet m livslang læring g hvr søkeren er i sin karriere. Erfaring: Det skal spesifiseres hva slags erfaring sm vektlegges. Mangfld: Frsvarets målsetning m bredere mangfld skal søkes ivaretatt. Resultater fra tidligere gjennmført relevant utdanning. Dersm søkere står likt etter prinsippene venfr: Mderat kjønnskvtering g ansiennitet. Samtlige rangeringskriterier må vurderes, men i frslaget til Rådet kan utdannings-/kurseier tilpasse disse i henhld til egenart g målgruppe. tildeling av stipend til sivile innenfr tildelt ramme av Frsvarets studiestipendrdning, jf. pkt Side 10 av 29

11 uttak av søkere til utdanninger/kurs (med varighet ver 10 måneder) i regi av institusjner utenfr Frsvaret (rdningen Permisjn med lønn fr etter- g videreutdanning fr sivilt tilsatte, jf. pkt ) g eventuelt midler til vikar innenfr tildelt ramme. Rådet skal behandle frvaltningsregime g freslå uttakskrav g rangeringskriterier fr vennevnte rdninger. Følgende prinsipper legges til grunn fr utarbeidelse av uttakskrav g rangeringskriterier: Uttakskrav: Rangeringskriterier: Søkerne må være sivile g fast tilsatt i Frsvaret g 1) fr studiestipendrdningen: Ha minst ett års tjeneste i Frsvaret, 2) fr Permisjn med lønn fr etter- g videreutdanning fr sivilt tilsatte: Ha minst tre års tjeneste i Frsvaret. Frsvarets behv skal legges til grunn fr ønsket kmpetanseutvikling. Behvet må være dkumentert av lkal sjef. Søkerne må tilfredsstille krav sm settes av eierne av utdanningen/kurset. Frsvarets behv: Søkerens avdeling må begrunne hvrdan tilegnet kmpetanse skal brukes etter endt utdanning/kurs. Karrierefase: Hvrdan utdanningen/kursets passer i frhld til prinsippet m livslang læring g hvr søkeren er i sin karriere. Erfaring: Det skal spesifiseres hva slags erfaring sm vektlegges. Mangfld: Frsvarets målsetning m bredere mangfld skal søkes ivaretatt. Resultater fra tidligere gjennmført relevant utdanning. Dersm søkere står likt etter prinsippene venfr: Mderat kjønnskvtering g ansiennitet. 8) Rangere/innstille sivile søkere fra Frsvaret til NATO Defence Cllege basert på frutgående saksbehandling av FPT. 5 Frsvarets nivåutdannende utdanning 5.1 Innledning Frsvarets nivådannende utdanning (jf. FPH del B, 3.1.1) er: Grunnleggende sldatutdanning (GSU) Grunnleggende befalsutdanning (GBU) Grunnleggende ffisersutdanning (GOU) Videregående ffisersutdanning (VOU) Utdanningsnivåene bygger på hverandre, slik at et avansement til neste nivå frutsetter ppnådd underliggende nivå. Krav, pptak g pptaksprsess er nærmere regulert i kap. 8 g Grunnleggende sldatutdanning GSU-nivå ppnås gjennm å fullføre rekruttskle/tilsvarende g funksjnsrettet utdanning (nrmalt resten av førstegangstjenesten). Sm «tilsvarende» regnes: Militærfaglig grunnkurs fr sivilt tilsatte i internasjnale perasjner. Dette er et kurs sm gjennmføres fr å utvikle grunnleggende militære ferdigheter slik at sivile skal kunne tjenestegjøre i internasjnale perasjner/tilsvarende. Kurset skal nrmalt være på fem uker. Utdanningsansvarlig fr grunnkurset skal fremgå av Frsvarssjefens (FSJ) årlige virksmhetsplan. Offiserskurs fr vernepliktig akademisk befal (VAB), jf. FPH del B, g 2.7. Dette er et kurs på nrmalt åtte uker. Kurset skal nrmalt bestå av fem ukers grunnleggende Side 11 av 29

12 sldatutdanning fr VAB g en lederskapsmdul på tre uker. Utdanningsansvarlig fr grunnkurset skal fremgå av FSJ årlige virksmhetsplan. Generalinspektørene er utdanningsansvarlig fr GSU i egen frsvarsgren. 5.3 Grunnleggende befalsutdanning Utdanningsnivået GBU ppnås på følgende måter: Gjennmført rdinær befalsskleutdanning, sm er et utdanningsløp bestående av lederutdanning, fagutdanning g praksisperide. Utdanningsløpet varer nrmalt t år. Gjennmført særlige utdanninger (samt praksis, jf. FPH del B, 3.2.3): Bachelrutdanning ved Frsvarets ingeniørhøyskle (FIH) Befalssklen fr Sjøfrsvaret ingeniør Befalssklen fr Sjøfrsvaret fagskle Luftfrsvarets befalsskle fagskle Befalssklen fr etterretning g språk Frsvarets tekniske befalsskle Gjennmført gjennmgående fireårig krigsskle (sm gså gir GOU, jf. pkt. 5.4) Gjennmført grunnleggende befalskurs (GBK), sm innehlder kjerneelementer fra den grunnleggende befalsutdanningen, samt ett års relevant tjeneste. Utdanningen skal gi eleven det lederskapsmessige grunnlag sm kreves av et befal. Fr persnell sm gjennmfører utskrevet befalskurs (UB-kurs): Gjennmført utdanning tilsvarende rekruttskle, GBK g fagutdanning/praksis på minimum seks måneder (nrmalt resten av førstegangstjenesten), samt ett års påfølgende tjeneste sm befal. Minimum tjenestetid i Frsvaret fr å ppnå GBU-nivå er 24 måneder, uavhengig av hvilken av de vennevnte utdanningsveier sm gjennmføres, jf. FPH del B, Grunnleggende ffisersutdanning Utdanningsnivået GOU ppnås på følgende måter: Gjennmført bachelr i militære studier av tre års varighet ved en av Frsvarets krigsskler. Gjennmført gjennmgående fireårig krigsskle (sm gså mfatter GBU, jf. pkt. 5.3). Gjennmført annen relevant bachelrutdanning g kvalifiseringskurs fr GOU. Generalinspektørene, etter innspill fra relevante fagmiljøer, avgjør m gjennmført bachelrutdanning er relevant. Frsvarsgrenenes generalinspektør avgjør, ut fra den enkeltes kmpetanse g tjenesteerfaring, hvilket kvalifiseringskurs sm må gjennmføres. Krigssklens kvalifiseringskurs (KSKVK) er åpent fr befal fra alle frsvarsgrener. Alle kadetter/studenter er i studietiden kmmandmessig, disiplinært g administrativt underlagt sjef fr den krigsskle de tilhører, uavhengig av hvilken skle (militær/sivil) de går på. 5.5 Videregående ffisersutdanning Utdanningsnivået VOU ppnås på følgende måter: Gjennmført det ettårige Stabsstudiet ved Frsvarets høgskle. Gjennmført det tårige Stabs- g masterstudiet ved Frsvarets høgskle. Gjennmført tilsvarende utdanning sm det ettårige Stabsstudiet eller det tårige Stabsg masterstudiet ved Frsvarets høgskle ved utenlandsk militær utdanningsinstitusjn. Sjef FHS avgjør hva sm regnes sm tilsvarende utdanning, etter frutgående behandling i FHS Kmpetansenemnd. Gjennmført relevant sivil masterutdanning, grenvis frkurs (fr unntak, se FPH del B, 3.1.1) samt emnet Militære fellesperasjner (FOPS) ved FHS. Sjef FHS avgjør m gjennmført sivil masterutdanning er relevant, etter frutgående behandling i FHS Kmpetansenemnd. Side 12 av 29

13 6 Stipendiat-/studiestipendrdningene samt særlige rdninger fr sivilt tilsatte 6.1 Bachelrgradsstipendiater Fr å bidra til å dekke Frsvarets behv fr særskilt kmpetanse sm ikke kan skaffes gjennm Frsvarets utdanningssystem, tilbyr Frsvaret et begrenset antall stipender fr bachelrstudier ved sivile høgskler g universiteter. (Må ikke frveksles med den individuelle rdningen fr militært tilsatte, jf. FPH del B, 3.1.7, g den individuelle rdningen fr sivilt tilsatte, jf. pkt ) Behv fr sivil bachelrkmpetanse meldt inn av DIF skal være styrende fr hvilke utdanninger sm blir tilbudt. Det kreves GBU-nivå fr å søke. Søkere må videre tilfredsstille pptakskrav ved den aktuelle sivile utdanningsinstitusjnen g eventuelle krav til grad g tjenesteerfaring fr påfølgende plikttjeneste Innmelding av behv Avdelingene fremsender behv fr sivil bachelrkmpetanse til sin grenstab eller den instans generalinspektørene bemyndiger Vurdering g kunngjøring Grenstabene, eller den instans generalinspektørene bemyndiger, vurderer det årlige behvet fr bachelrstipendiater. Bachelrstipendiatene skal inngå i krigssklenes kvter, sm er fastsatt av FST i samarbeid med frsvarsgrenene g andre relevante DIF. Stipendiatplassene kunngjøres sm studentplasser ved krigssklene, jf. pkt. 8.3, g det skal i kunngjøringen beskrives hvilke krav g administrative bestemmelser sm gjelder Uttak Krigssklene gjennmfører uttak av stipendiatene sammen med det rdinære krigssklepptaket. Søker må bestå pptak til respektive krigsskle (jf. pkt. 8.3) g knkurrere seg til plass ved den aktuelle sivile utdanningsinstitusjnen Administrative bestemmelser under stipendiatperiden Stipendiatene er i stipendiatperiden kmmandmessig, disiplinært g administrativt underlagt sjefen fr de respektive frsvarsgrenens krigsskle, g er å anse sm kadetter i studietiden. Stipendiatene har under studietiden ansvar fr å følge de retningslinjer g krav sm lærestedet setter. Stipendiatene plikter å sende kpi av karakterutskrift til de respektive frsvarsgrenens krigsskle hvert semester, g skal kntakte krigssklen snarest ved eventuell frsinkelse i studiene. De respektive krigssklene skal gi stipendiatene grenvist kvalifiseringskurs Plikttjeneste Det påløper plikttjeneste etter fullført studium, jf. pkt Grenstabene skal utarbeide en strukturert plan fr ppfølging g anvendelse av den enkelte stipendiat. Grenstabene skal i samarbeid med FPT sikre at kmpetansen videreføres g dekker Frsvarets behv. 6.2 Mastergradsstipendiater Fr å bidra til å dekke Frsvarets behv fr dybdekmpetanse sm ikke kan skaffes gjennm Frsvarets utdanningssystem, tilbyr Frsvaret til militært tilsatte et begrenset antall masterstipender til bruk ved sivile høgskler g universiteter. (Må ikke frveksles med den individuelle rdningen fr militært tilsatte, jf. FPH del B, ) Innmeldt behv fra DIF fr sivil masterkmpetanse skal være styrende fr hvilke utdanninger sm blir tilbudt. Militært tilsatte i Frsvaret med GOU-nivå eller sivil bachelrgrad er søknadsberettigede. Søkere må tilfredsstille pptakskrav ved den aktuelle sivile utdanningsinstitusjnen, g eventuelle krav til grad g tjenesteerfaring fr påfølgende plikttjeneste. Side 13 av 29

14 6.2.1 Innmelding av behv DIF fremsender behv fr stipendiatstillinger til FHS. Behvet skal være begrunnet, g tjenestested etter utdanning skal være angitt Vurdering g kunngjøring FHS har ansvar fr å krdinere vurderingen av innmeldte behv. Dette innebærer blant annet at FHS i samarbeid med FST skal kvalitetssikre de innmeldte behvene mt Frsvarets ttale kmpetansebehldning innenfr de aktuelle fagmråder. Utlysning av stipendiatstillingene gjøres nrmalt på den årlige VOU-runden, g det skal i kunngjøringen beskrives hvilke krav g administrative bestemmelser sm gjelder Uttak På bakgrunn av innkmne søknader skal FPT, i samarbeid med FST/P g de behvsstillende DIF, utarbeide innstilling til uttak av stipendiater. FSJ skal freta uttak etter frutgående behandling i Frsvarssjefens råd i tilsettings- g dispneringssaker, jf. FPH del B, FPT skal utstede ttrinnsberdring til stipendiaten, under frutsetning av at søker blir tatt pp ved den sivile utdanningsinstitusjnen sm er utpekt i utlysningen. Den enkelte søker er selv ansvarlig fr å søke g knkurrere seg til plass ved den sivile utdanningsinstitusjnen Administrative bestemmelser under stipendiatperiden Stipendiatene er kmmandmessig, disiplinært g administrativt underlagt behvsstillende DIF. Behvsstillende DIF har frvaltningsansvar (inkludert linjelederansvar) under hele berdringen. Stipendiaten kan ikke pålegges annet arbeid under stipendiatperiden. Stipendiatene har under studietiden ansvar fr å følge de retningslinjer g krav sm lærestedet setter. Stipendiatene plikter å sende kpi av karakterutskrift til behvsstillende DIF hvert semester, g skal kntakte DIF snarest ved eventuell frsinkelse i studiene. Tema fr masterppgaven skal utarbeides i samråd med behvsstillende DIF. Stipendiatene behlder full pphavsrett til den ferdige masterppgaven, men fr å ivareta Frsvarets kmpetansebehldning g frmidling av denne, skal et eksemplar av masterppgaven sendes til FHS ved avsluttet studium Plikttjeneste Det påløper plikttjeneste etter fullført studium, jf. pkt Ansvarlig DIF skal utarbeide en strukturert plan fr ppfølging g anvendelse av den enkelte stipendiat g i samarbeid med FPT sikre at kmpetansen videreføres g dekker Frsvarets behv. 6.3 Dktrgradsstipendiater Fr å bidra til å dekke behvet fr frskerkmpetanse ved Frsvarets akkrediterte høgskler g særskilt dybdekmpetanse ved andre avdelinger, tilbyr Frsvaret et begrenset antall dktrgradsstipender. Utdanningen gjennmføres ved en sivil utdanningsinstitusjn sm tilbyr dktrgradsprgrammer. Fast tilsatte i Frsvaret både militært g sivilt tilsatte sm har avlagt mastergrad/hvedfag g sm ikke har dktrgrad eller tilsvarende kvalifikasjnsnivå, er søknadsberettigede Innmelding av behv DIF fremsender behv fr stipendiatstillinger til FHS første kvartal hvert år Vurdering g kunngjøring FHS skal vurdere, blant annet på grunnlag av budsjettsituasjnen g antall stillingshjemler, hvr mange stipendiatstillinger sm skal kunngjøres. FHS skal kunngjøre stipendiatstillinger i samarbeid med FPT. Stillingene skal lyses ut med minimum tre måneders søknadsfrist slik at søkere får tid til å utarbeide en prsjektbeskrivelse. Det skal i kunngjøringen beskrives hvilke krav g administrative bestemmelser sm gjelder. Side 14 av 29

15 6.3.3 Uttak Søknad med prsjektbeskrivelse, CV, vitnemål, kstnadsplan g påtegning fra den skle/avdeling søkeren vil tjenestegjøre ved, skal sendes FHS fr videre saksgang. I frbindelse med søknaden må søkeren presisere ved hvilken sivil utdanningsinstitusjn vedkmmende ønsker å gjennmføre dktrgradsprgrammet. Søkeren er selv ansvarlig fr å dkumentere at lærestedet tilbyr et relevant dktrgradsprgram, g at søkeren har reell mulighet fr å bli tatt pp på prgrammet. Den enkelte søker er selv ansvarlig fr å knkurrere seg til pptak. Fr faglig vurdering g innstilling av stipendiatene skal sjef FHS pprette en stipendiatkmité. Stipendiatkmiteen skal bestå av dekanene ved Frsvarets høgskler g ressurspersner fra relevante faglige miljøer i g utenfr Frsvaret. Begge kjønn skal være representert i kmiteen. Kvalifiserte søkere innstilles i priritert rekkefølge. FST/P skal i samarbeid med FHS freta uttak på bakgrunn av kmiteens innstilling, jf. FPH del B, Søkerne skal tilbys tilsetting sm dktrgradsstipendiater under frutsetning av at de får pptak på dktrgradsprgrammet angitt i søknaden. FPT skal berdre militært persnell inn i stipendiatstillinger. Offiserer behlder sin faste grad i stipendiatperiden. Sivile må søke permisjn fra sin faste stilling i utdanningstiden Administrative bestemmelser I stipendiatperiden vil stipendiatene nrmalt tjenestegjøre ved en av krigssklene, FIH eller FHS. Tjenestestedet skal utpeke en faglig ppfølgingsansvarlig. Stipendet gis sm en årlig rundsumsbevilgning basert på Frsvarsdepartementets satser fr sine dktrgradsstipender til den avdelingen stipendiaten skal tjenestegjøre ved. Rundsumsbevilgningen inkluderer lønn, ssiale kstnader, indirekte kstnader g alle driftsmidler. Eventuelle særlige ekstrakstnader kan vurderes i enkelttilfeller. Stillingshjemmel g linjelederansvar verføres til avdelingen under stipendiatperiden. Dktrgradsutdanningen varer i fire år, inkludert 25 prsent pliktarbeid under stipendiatperiden. Stipendiatene skal være en del av institusjnens FU-miljø. Deler av stipendiatperiden kan i henhld til søknaden legges til at annet lærested. Frdelingen mellm arbeidsplikten g frskerutdanningen skal fremgå av arbeidsavtalen mellm den enkelte stipendiat g avdelingen. Arbeidsplaner fr hver stipendiat settes pp årlig med nødvendige justeringer underveis. Pliktarbeidet kan tas ut knsentrert i avgrensede g avtalte perider. Pliktarbeidet bør m mulig ha relevans fr stipendiatens dktrgradsutdanning g være kmpetansebyggende ved senere tilsetting i frsknings- g undervisningsstillinger. Avdelingen må påse at stipendiaten ikke belastes med tilfeldige g ufrutsette ppgaver. Alle ppgaver stipendiaten utfører fr avdelingen skal inngå i pliktarbeidet (fr eksempel undervisning, sensur, administrasjn, arbeid i frbindelse med seminarer/knferanser, veiledning g deltakelse i arbeidsgrupper, råd g utvalg). Administrative ppgaver skal ikke verstige 10 prsent (ca. 170 timer per år). Nrmalt skal minimum 15 prsent av samlet arbeidstid (ca. 250 timer per år) benyttes til undervisnings- g veiledningsppgaver g andre relevante, faglige ppgaver. Innhldet i pliktarbeidet skal tilpasses stipendiatens kmpetanse. (Jf. Fr nr. 102: Frskrift m ansettelsesvilkår fr stillinger sm pstdktr, stipendiat, vitenskapelig assistent g spesialistkandidat.) Stipendiater sm har pphld ved utenlandsk institusjn kan fritas fr pliktarbeid i inntil seks måneder. Fritak gjennmføres ved at pliktarbeidet avkrtes med inntil en g en halv måned (210 timer). Søknad m fritak avgjøres av nærmeste leder i samråd med veileder. Utenlandspphld skal gdkjennes av nærmeste leder etter anbefaling fra veileder. Stipendiatene skal hvert år gi rapprt m framdriften i frskerutdanningen. Rapprten skal sendes FHS med kpi til ppfølgingsansvarlig. Side 15 av 29

16 Om militært tilsatte ikke tidligere har gjennmført FOPS, skal de gjøre det i frbindelse med stipendiatperiden. Sivilt tilsatte kan søke m å få gjennmføre FOPS. Uttak til FOPS fretas av FSJ etter frutgående behandling i Frsvarssjefens råd i tilsettings- g dispneringssaker, jf. FPH del B, g Fr militært tilsatte gir gjennmført g bestått dktrgradsutdanning nrmalt pprykk med en grad, til g med majr/rlgskaptein, jf. FPH del B, Fr sivilt tilsatte i akademiske stillinger gjelder reglene m pprykk i akademiske stillinger, jf. FOR : Frskrift m ansettelse g pprykk i undervisnings- g frskerstillinger Plikttjeneste Det påløper plikttjeneste etter fullført studium, jf. pkt Pliktarbeid under stipendiatperiden blir trukket fra før beregning av plikttjeneste. 6.4 Studiestipendrdningene Fr militært tilsatte behandles g avgjøres søknad m å få dekket utgifter til sivil utdanning på fritiden, eller i kmbinasjn med jbb, til g med på bachelrnivå av DIF. På masternivå g høyere behandles g avgjøres søknader av FST/P i samarbeid med FHS g FPT, jf. FPH del B, Sivilt tilsatte, uansett nivå, søker gjennm sin DIF til FPT. Søknadene behandles i FRUS, jf. pkt Studiestipend gis nrmalt til studier sm gjennmføres innenlands, men kan gså gis til utdanning i utlandet når spesielle grunner taler fr det. Studiestipend gis vanligvis sm støtte til dekning av kursavgifter, sklepenger, prt, utgifter til bøker, undervisningsmateriell g eksamensavgift. Når andre utgifter sm eksempelvis reise- g pphldsutgifter utgjør en vesentlig del av de samlede utdanningsutgifter, kan det gså gis stønad til dekning av slike utgifter. Stipendmttaker kan på eget initiativ gså mtta eksterne stipendier fr utdanning. Studiestipend tildeles på grunnlag av legitimerte utgifter g/eller kstnadsverslag i henhld til påmelding til skler/kurs. Utbetaling skal først finne sted når utgifter kan legitimeres. Stønad kan gis med inntil 100 prsent av søkerens samlede dkumenterte utgifter til utdanningen. Studiestipend medfører nrmalt plikttjeneste, jf. pkt Særlige rdninger fr sivilt tilsatte Etter- g videreutdanning fr sivilt tilsatte Sivilt tilsatte skal gis mulighet til å ta videreutdanning med tanke på en vertikal eller hrisntal karriereutvikling. Retningslinjer fr etter- g videreutdanning fr sivilt tilsatte er beskrevet i Statens persnalhåndbk, pkt Fr utdanninger under 10 måneder sm gjennmføres i arbeidstiden, er egen DIF ansvarlig fr søknadsbehandling g gdkjenning/avslag. Støtte til utdanning ver 10 måneder gjennmført i arbeidstiden (Permisjn med lønn fr etter- g videreutdanning fr sivilt tilsatte), gis av sjef FHS etter behandling i FRUS, jf. pkt Militær prfesjnsrientert videreutdanning fr sivilt tilsatte Militær prfesjnsrientert videreutdanning fr sivilt tilsatte skal gi kmpetanse innenfr de militære fagmrådene, herunder militære perasjner, militærmakt g Frsvarets systemer fr virksmhetsstyring. Økt frståelse fr sammenhengen mellm egne ppgaver g helheten i virksmheten skal bidra til å gi den enkelte et bedre grunnlag fr å løse tildelte arbeidsppgaver. Med bakgrunn i dette kan sivilt tilsatte i Frsvaret søke pptak på Lupr, Kvinntpp, Stabs- g masterstudiet (inkl. enkeltemner), Frsvarets virksmhetskurs fr sivile, Sjefskurs g Infrmasjnskurset ved FHS, samt andre kurs g utdanninger i inn- g utland. I hvedsak er det sjef FHS sm etter behandling i FRUS fretar uttak av sivile til kurs g utdanninger ved FHS (jf. pkt. 4.3), mens pptak/uttak til andre kurs/utdanninger reguleres av respektive DIF/skler/avdelinger. Side 16 av 29

17 7 Anskaffelser av sivile utdanningstjenester g -pakker Frsvaret skal gjennm FHS/Fkus gi et tilbud m sivil etter- g videreutdanning til vernepliktige, militære lærlinger, grenaderer g matrser. Avdelings-/kntraktsbefal g øvrige grupper kan gis tilbud ved ledig kapasitet eller gjennm øremerkede tildelinger. DIF kan gså melde inn til FHS/Fkus behv fr utdanningspakker til grupper av tilsatte sm trenger etter- g videreutdanning i stilling. Kstnadene må DIF dekke selv. FHS har ansvar fr å vurdere g kvalitetssikre Frsvarets anskaffelser av utdanningspakker. Dette innebærer blant annet å: vurdere m behvet kan stilles ved allerede eksisterende kurs/utdanninger i Frsvaret eller bør utvikles/anskaffes vurdere m det er hensiktsmessig at kurset/utdanningen utvikles internt ved en av Frsvarets skler eller anskaffes eksternt påse at nye kurs- g utdanningstilbud i Frsvaret ikke medfører verlapping/dublering med allerede eksisterende tilbud Frsvarets lgistikkrganisasjn (FLO) skal bistå sm merkantil rådgiver g har ansvar fr å gjennmføre anskaffelsesprsessene frem til kntraktsignering. FLO g de behvsstillende DIF skal være med i kvalitetssikringsprsessen. 8 Opptak/uttak til Frsvarets utdanningsinstitusjner g nivådannende utdanning 8.1 Innledning g særlige bestemmelser Opptakskrav til høyere utdanning er regulert i lv m universiteter g høyskler 3-2 g 3-6 med tilhørende frskrifter. Innenfr denne rammen er generelle pptaks-/uttaksregler g retningslinjer nedfelt i dette dkumentet. Den enkelte utdanningsansvarlig har på bakgrunn av dette ansvar fr å utarbeide detaljerte pptaksregler fr den enkelte utdanning. Uttak til GSU reguleres av VPV g er ikke mtalt her Sikkerhetsklarering Elever sm tas pp til befalssklene skal sikkerhetsklareres. Sklene skal iverksette dette så snart elevene har startet utdanningen. Sklene skal pplyse søkerne m knsekvensene av å hlde tilbake pplysninger m egen vandel. Elevene skal infrmeres m at de er tatt pp med frbehld m gdkjent sikkerhetsklarering. Persnell sm ikke blir sikkerhetsklarert, blir fraberdret befalsutdanningen, jf. pkt Kntrakt m tjenesteplikt fr kvinnelig militært persnell Kvinner sm ikke har gjennmført førstegangstjenesten g sm takker ja til elev-/studieplass ved en av Frsvarets skler, frplikter seg til å underskrive Kntrakt m tjenesteplikt fr kvinnelig militært persnell, jf. BL 0539 (FOBID) Opptak av islandske statsbrgere Søknader fra islandske statsbrgere sm ønsker å gå på befalsskle eller på annen måte gjennmføre grunnleggende befalsutdanning, skal behandles sm øvrige søknader (med unntak av at kravet m nrsk statsbrgerskap brtfaller). Disse skal ha påført gdkjenning fra det islandske utenriksdepartementet. Søknader sm ikke er påført gdkjenning fra det islandske utenriksdepartementet, skal returneres søker, sm må skaffe slik gdkjenning. VPV innrullerer g klassifiserer søkerne på samme måte sm øvrige innrullerte. Side 17 av 29

18 8.2 Opptak til befalsskler g annen utdanning sm gir GBU Elevkvter FST fastsetter sammen med frsvarsgrenene g andre relevante DIF årlige elevkvter fr den enkelte skle/avdeling. Grenstabene skal så, senest ett år før utdanningen ffentliggjøres, melde inn linjer g antall studieplasser til VPV sm ppretter rekvisisjner g søknadsrunder i P3. Skle- /avdelingsvise krav til utdanningen skal være gjennmgått g fastsatt Kunngjøring Frsvarets mediesenter (FMS) skal i samarbeid med grenstabene infrmere m utdanningstilbudene i Frsvaret, g dette skal skje i henhld til Frsvarets rekrutteringsplan, utarbeidet av VPV. VPV skal gjøre den elektrniske søknadsblanketten tilgjengelig på frsvaret.n. VPV har gså ansvar fr å veilede ptensielle søkere m pptaksprsessen Opptakskrav Søkerne må ppfylle følgende minimumskrav fr å kunne bli vurdert tatt pp sm elev: a) være nrsk statsbrger b) fylt 18 år ved pptakets start c) fullført g bestått videregående pplæring iht. den enkeltes skles spesifikke krav d) fullført g bestått linjer g fag fr de utdanninger sm krever spesielle fagsammensetninger e) tilfredsstille krav til alminnelig evnenivå (AE), jf. Frsvarssjefens beslutningsntat nr. 2/2008 (DL: 2008/ ) f) ha vandel sm tilfredsstiller kravene fr sikkerhetsklarering g) tilfredsstille de til enhver tid gjeldende krav til helsetilstand g være medisinsk skikket til befalsskle, jf. Frsvarets sanitet (FSAN), Bestemmelse fr militær helsetjeneste g legebedømmelse (P6) (FOBID) h) ha fullført seleksjnsperiden på en tilfredsstillende måte i) tilfredsstille de til enhver tid gjeldende fysiske pptakskrav, jf. TJ gr. 43, pkt , avsnitt C (FOBID) j) tilfredsstille særlige krav fra frsvarsgrenene g andre relevante DIF I særskilte tilfeller kan sklesjef/dif-representant gi dispensasjn fra kravene. Dette gjelder ikke FSJs krav til AE. I de tilfeller der sklesjef/dif-representant finner det hensiktsmessig ikke å kreve fullført g bestått videregående pplæring, skal tilbud gis g frhldene legges til rette fr at persnell kan få dette i løpet av utdanningsperiden. Spesifikke pptakskrav til den enkelte skle/linje utver minimumskravene kan settes av utdanningsansvarlig g skal bekjentgjøres på frsvaret.n Opptak Den enkelte søker fyller ut elektrnisk søknadsblankett. Søknaden blir verført til P3 hvr VPV gjennmfører frtløpende søknadsbehandling fr å identifisere kandidater sm tilfredsstiller fastsatte minimumskrav. Søkere sm ikke tilfredsstiller fastsatte minimumskrav gis avslag på sin søknad. Søkere sm tilfredsstiller minimumskrav, skal først rangeres etter sklepeng g AE. Deretter skal det gjøres en endelig rangering ut fra en helhetsvurdering der gså de andre kravene tas i betraktning. Hvr mange sm blir innkalt til pptak, avhenger av elevkvtene. Kandidater sm ikke når pp i knkurransen på sitt førstevalg, skal vurderes mt andre søkte skler. Det skal tilstrebes at Frsvaret ttalt sett kaller inn de best skikkede til pptak. Frsvarets målsetning m bredere mangfld skal søkes ivaretatt. VPV sender ut innkallingsskriv til dem sm blir kalt inn til pptak med nødvendig infrmasjn vedrørende pptaket, samt henvisning til utdypende infrmasjn. Side 18 av 29

19 Kandidater sm kalles inn til pptak, men sm har fr lavt resultat fra sesjn på AE i frhld til minimumskrav, skal gjennmføre nye psyklgiske tester på pptaket. Denne testen må bestås fr å bli vurdert inn sm aspirant/elev. Dette kan kun gjennmføres en gang. Kandidater skal gå gjennm en pptaksperide bestående av en pptaksuke g en seleksjnsperide. I pptaksuken benevnes søkerne kandidater g i seleksjnsperiden benevnes de aspiranter. De sm blir endelig tatt pp til befalssklene, benevnes elever. Opptaksuken skal bestå av retest AE fr de sm ikke har AE 5 fra sesjn, fysiske tester, helsesjekk, selvbigrafi, intervju g teretiske tester (avhengig av søkt skle). Uken avsluttes med et pptaksråd, jf. pkt Alle kandidater skal sm hvedregel ha bestått pptaksuken fr å bli tatt pp sm aspirant. De sm ikke består, skal frtløpende dimitteres fra pptaket. Seleksjnsperiden skal være en øvelse. Øvelsen skal innehlde både mentale g fysiske utfrdringer g aspirantene skal hvedsakelig perere i lagsrammen. Hensikten er å vurdere hvrvidt den enkelte aspirant innehar tilstrekkelig ptensial til å bestå utdanningen g fungere sm leder på lavere nivå. Øvelsens innhld skal være av en slik art at det ikke favriserer aspiranter med militær erfaring. Før seleksjnsøvelsen starter, skal den enkelte aspirant ha gjennmgått tilstrekkelig militær grunnutdanning til å ta vare på seg selv på en frsvarlig måte. Det skal tilstrebes at størstedelen av seleksjnsøvelsen er lik fr alle deltakende skler. Dette fr å kvalitetssikre at alle sm blir tatt inn til befalsutdanning i Frsvaret blir vurdert under tilnærmet like frhld. Seleksjnsøvelsen skal avdekke følgende ptensielle lederegenskaper: evne til å ta initiativ evne til å håndtere usikkerhet evne til å skape g ppnå tillit evne til å vise msrg evne til å ta selvstendige g gde beslutninger Aspirantene vil gså bli vurdert pp mt følgende kriterier: fysiske ferdigheter i en feltmessig ramme evne til å tilegne seg ny kunnskap evne til å tilegne seg praktiske ferdigheter hldninger Offiserene sm vurderer aspirantene under seleksjnsøvelsen skal inneha tilstrekkelig erfaring g kmpetanse slik at vurdering, nivellering g dkumentering blir ivaretatt på en gd måte. Aspirantperiden skal dkumenteres i frm av en ffisersvurdering sm karaktersettes g brukes i den ttale rangeringen av aspirantene. Aspirantperiden avsluttes med et felles pptaksråd i regi av VPV Opptaksråd Opptaksrådet fr befalssklene skal minimum bestå av sklesjef eller den sklesjefen bemyndiger (leder), sjef Frsvarets pptak g seleksjn FOS (når pptaket er en del av FOS), sekretær, idrettsffiser, lege g psyklg. Relevante tjenestemannsrganisasjner skal gså inviteres. Øvrige medlemmer tiltrer etter grenvise behv. På bakgrunn av resultatene fra fysiske tester, intervjuer, ffisersvurderinger g evt. psyklgiske tester, lager Opptaksrådet en rangert liste ver hvem sm bør bli elever. Generalinspektørene/sjef Cyberfrvaret/sjef Etterretningstjenesten, eller den disse bemyndiger, har besluttende myndighet når det gjelder endelig pptak av egne elever, jf. FPH del B, Det skal føres prtkll fra pptaksråd. Prtkllen skal beskrive sakene sm er behandlet g innehlde de råd sm gis til sklesjef eller den sklesjefen bemyndiger. Sklene skal arkivere Side 19 av 29

20 grunnlagsmaterialet. Dersm meningsfrskjeller ikke er prtkllført, er rådets uttalelse enstemmig. Prtkllen underskrives av alle medlemmene Opptak til grunnleggende befalskurs Vervede/lærlinger g andre sm ønsker GBK (fr Sjøfrsvaret: GBU mdul I), må ppfylle samme krav g skal selekteres på samme måte sm vanlige befalssklesøkere, jf Opptak til utskrevet befalsutdanning Krav g søknads-/pptaksprsedyrer til UB er de samme sm fr vanlige befalssklesøkere, jf Kandidatene tas pp på UB-linja ved en befalsskle g benevnes befalselev i elevperiden Opptak til FIH g særlige utdanninger Opptakskrav, søknads- g pptaksprsedyrer fr FIH g særlige utdanninger i henhld til pkt. 5.3, er sm beskrevet i pkt I tillegg kan sklene ha egne tilleggskrav sm reguleres av de respektive sklene. 8.3 Opptak til krigsskler g annen utdanning sm gir GOU Studentkvter I samarbeid med de respektive DIF fastsetter FSJ årlige studentkvter fr den enkelte krigsskle/avdeling. Kvter fr KSKVK skal fastsettes av generalinspektøren fr Hæren (GIH) i samarbeid med de andre generalinspektørene kunngjøring VPV skal kunngjøre utdanningene på intranett g på frsvaret.n, g den elektrniske søknadsblanketten skal gjøres tilgjengelig på frsvaret.n Opptakskrav Søkere må ppfylle følgende minimumskrav fr å kunne bli vurdert tatt pp sm student: a) være nrsk statsbrger b) inneha generell studiekmpetanse i henhld til spesifikasjnene sm fremkmmer i Samrdna pptak ( c) ha ppnådd GBU-nivå (fr Sjøfrsvaret: GBU Mdul I) d) inneha gyldig sikkerhetsklarering Hemmelig eller tilfredsstille krav til å kunne få dette, samt etter Opptaksrådets vurdering inneha tilfredsstillende vandel e) tilfredsstille helsekrav i henhld til FSAN, Bestemmelse fr militær helsetjeneste g legebedømmelse (P6) (FOBID) f) ha bestått minstekravene på psyklgiske tester (resultatene fra inneværende eller frrige kalenderår er gyldige) g) ha bestått minstekravene på kunnskapsprøvene h) ha bestått minstekravene på skle- g lederprgnsene i) ha bestått minstekravene på fysiske tester Med tilfredsstillende krav/minstekrav menes de krav sm utdanningsansvarlig har fastsatt i samråd med respektive fagmyndigheter/fagansvarlige. Spesielle krav sm går utver gitte pptakskrav fr de ulike bransjer g linjer gis av utdanningsansvarlig, sm i særskilte tilfeller gså kan gi dispensasjn fra pptakskravene. Fr søkere til utdanning på bachelr- g masternivå ved sivile høgskler eller universiteter gjelder i tillegg vedkmmende institusjns egne krav. Søkere må selv knkurrere seg inn på den aktuelle institusjnen. Mer infrmasjn m dette finnes i Søkerhåndbka sm utgis hvert år av Samrdna pptak ( Side 20 av 29