Skole og utdanning. 7 3 Skyss for funksjonshemmede 8 1 Skolen 9 2 Rådgiving 9 3 Utstyr 9a 2 Det fysiske miljøet 13 7 Skolefritidsordninga

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skole og utdanning. 7 3 Skyss for funksjonshemmede 8 1 Skolen 9 2 Rådgiving 9 3 Utstyr 9a 2 Det fysiske miljøet 13 7 Skolefritidsordninga"

Transkript

1 Skole og utdanning Eva og Aksel Gilje (Justert etter ny lovgivning i mai 2003 av Egil Gjerde) RETTIGHETER l SKOLEN FOR BARN OG UNGE MED RYGGMARGSBROKK Elevenes rettigheter i skolen er regulert i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringsloven) med forskrift. Lov og forskrift gjelder både grunnskole (1 10. klasse) og videregående skole. De mest sentrale paragrafene er: 1 2 Formålet med opplæringa 3 1 Rett til vidaregåande opplæring 4 4 Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m. Kapittel 5. Spesialundervisning for barn, unge og voksne 7 3 Skyss for funksjonshemmede 8 1 Skolen 9 2 Rådgiving 9 3 Utstyr 9a 2 Det fysiske miljøet 13 7 Skolefritidsordninga Teksten til disse lovparagraf ene følger som vedlegg. Ellers kan loven og forskriftene bestilles i bokhandelen. Forlaget Pedlex har bøker med lov og forskrift og om saksbehandling ved tildeling av ressurser til spesialundervisningen. Ellers kan du lete det opp på internett: Utdannings- og forskningdepartementet holder på å lage en internettportal for foreldre. Under denne portalen vil departementet b1.a. gi en samlet oversikt over elevers og foreldres rettigheter. Portalen er planlagt ferdig våren I tillegg til Opplæringsloven er Forvaltningsloven (Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker) viktig. Forvaltningsloven regulerer det offentliges (stat, fylkeskommune og kommune) saksbehandling og vedtak. Alle vedtak som gjøres avoffentlige organ overfor enkeltindivider er enkeltvedtak. Kapittel IV, Vog V ( 16-36) i forvaltningsloven handler om forberedelsen til vedtaket, krav til selve vedtaket og om retten til å klage på et vedtak. Grunnprinsippet i opplæringsloven finnes i 1 2: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det betyr at alle barn, uansett funksjonsnivå, skal ha et skoletilbud som er tilpasset forutsetningene deres. I tillegg har barn "som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, rett til spesialundervisning" ( 5 1). ANSVAR Ansvaret for et godt tilrettelagt skoletilbud ligger hos kommunen når det gjelder den tiårige grunnskolen og hos fylket når det gjelder videregående opplæring. Kommuner er i dag organisert på mange forskjellige måter. Ta kontakt med rektor ved skolen du sogner til eller

2 kommunens ekspedisjon for å få greie på hvor du skal henvende deg vedr. barnet ditt. For informasjon om videregående opplæring kan du ta kontakt med fylkeskommunens ekspedisjon. Erfaring tilsier at vi som foreldre bør kontakte den som har ansvaret for skoletilbudet i god tid før skolestart. Senest 1 1/2 år før skolestart pga. budsjettering, praktisk tilrettelegging og planlegging på skolen som skal ta imot eleven. For barn med ryggmargsbrokk blir det et delt ansvar for å ivareta det skoletilbud og det helsetilsyn eleven trenger. Skolen må redegjøre i opplæringsplanen (se under) for hvilke tiltak som må settes inn for at undervisningen skal kunne skje i en forsvarlig sosialmedisinsk ramme. Ansvaret for den helsemessige oppfølging og tilrettelegging ligger hos kommunehelsetjenesten. Skolen må legge en plan for hvordan, av hvem og på hvilken måte dette ansvaret best kan ivaretas. Dette må også tas med i elevens individuelle opplæringsplan. PLIKT OG RETT Opplæringsloven understreker at alle barn har plikt og rett til grunnskoleopplæring ( 2 1). Dette er et særlig viktig punkt i forhold til barn som på grunn av mye sykdom, innleggelser i sykehus osv. får stort skolefravær. SPESIALUNDERVISNING OG IOP "Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning"( 5 1). "For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen " ( 5 5). Innhold og organisering av spesialundervisning skal settes opp en individuell opplæringsplan (IOP). Denne planen skal utarbeides i samarbeid mellom skole og hjem, og barnet selv. Hvordan spesialundervisningen skal gis og hvilke ressurser som eventuelt trengs, skal være basert på en sakkyndig vurdering. Sakkyndig i denne sammenheng er Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Men PPT er bare et sakkyndig organ. PPT kan ikke tildele timer eller hjelpemidler. De anbefaler Den sakkyndige vurderinga fra PPT skal utrede og ta standpunkt til: o elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet o lærevansker og andre særlige forhold* som påvirker opplæringen o realistiske opplæringsmål for eleven om en kan avhjelpe de vansker eleven har innenfor det ordinære opplæringstilbudet o hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud *andre særlige forhold kan være behov for assistanse Slike ressurser kan være: Timer til spesialundervisning (time sammen med "egen" lærer, alene eller i gruppe) Tid til assistanse/assistent Det er kommunen eller fylkeskommunen som tildeler ressurser til spesialpedagogiske tiltak og! eller assistanse. Dersom vedtaket kommunen eller fylkeskommunen gjør avviker fra den sakkyndige vurderingen, skal grunnlaget for vedtaket blant annet vise hvorfor kommunen eller fylkeskommunen mener at eleven likevel får et

3 opplæringstilbud som oppfyller de rettigheter man har etter 5 1, 5 2, 5 7. Tildelte timer er i utgangspunktet elevens eiendom, og kan ikke tas fra ham/henne, f.eks. til vikaroppgaver. Noen kommuner/fylkeskommuner tildeler tid på årsbasis, noen på ukebasis. En time per uke tilsvarer 38 timer per år. Timer kan godt samles opp (2 timer annenhver uke) eller "spres" (114 time 4 ggr. per uke). Hvordan tiden skal brukes, og hvorfor, må det redegjøres for i IOP. Lov og læreplan (L-97) er i dag (mai 2003) relativt strenge mht. hva elevene skal ha vært igjennom. Forskrift tilopplæringslova l.l.a.: Opplæringa skal ti! van leg omfatte alle hovudmoment i læreplanane for faga. Når pedagogiske omsyn tilseier det, kan ein likevel, som ledd i det lokale arbeidet med læreplanane for faga, erstatte eller velje bort enkelte hovudmoment dersom opplæringa framleis er eigna til å nå dei felles måla for faga og måla for hovudtrinna. Dersom det velges bort fag eller emner for eleven må dette redegjøres for i IOP-en. KLAGE Dersom du ønsker å klage på et vedtak om tildeling, enten det gjelder timer eller andre ressurser, sender du klagen til den som har gjort vedtaket. Vedkommende kan da velge å ta klagen til følge. Hvis ikke må den sendes videre til klageinstans. Den som gjør vedtak skal opplyse deg om retten til å klage i vedtaksbrevet. FYSISK TILRETTELEGGING 9a 2: "Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn ti! dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar." Mange med ryggmargsbrokk har problemer med å forflytte seg fra et sted til et annet. Rullestol/krykker brukes av de fleste. Derfor blir planlegging av tilgjengelighet og framkommelighet en viktig forberedelse for skolen. Toalettrom/ stellerom er det også viktig å planlegge godt. Foruten do og vask bør rommet utstyres med en egnet benk og lagerskap. Det er viktig med et mest mulig fast klasserom (i forhold til hjelpemidler og lignende) sentralt plassert i forhold til eventuelle spesialrom. Ikke for lange avstander eller trapper. Kampen for å få installert heis er kjempet av mange foreldre, og de fleste har lykkes. Men det tar tid å få bygget heis i en skole, og det koster masse penger. Derfor er det igjen viktig å minne om at man starter planleggingen i god tid og står på!! Daglig godt renhold av undervisningsrom, foruten forhold som luftkvalitet, luftfuktighet, temperatursvingninger og trekk kan være viktige faktorer for enkelte elever med ryggmargsbrokk. HJELPEMIDLER For noen elever med ryggmargsbrokk kan det være behov for spesielt tilpasset arbeidsplass, bruk av datamaskin i undervisningen og/eller dobbelt boksett. Det er viktig at barna ikke bærer unødig tung skolesekk. Behovet for dobbelt boksett bør vurderes av PPT i samarbeid med kommunefysioterapeut/ergoterapeut. Dette vil også gjelde for den videregående skolen. Det er da vanlig at eleven betaler for ett sett, mens skolen betaler for det andre. Når det gjelder datamaskin og annet teknisk utstyr til skolebruk og som ikke er fastmontert (f.eks. arbeidsbord og stoler), må elev/foresatte selv (ev. ved hjelp av ergoterapeut) skrive søknad til trygdekontor/hjelpemiddelsentral om varig utlån av utstyret. Denne søknaden begrunnes av PPT, lege eller annen sakkyndig instans i kommunen/fylket. Det tildelte utstyret følger eleven.

4 Datautstyr bevilges i hovedsak ut fra lese- og skrivevansker, kommunikasjons- eller motoriske problemer. (Se eget skriv om bruk av datamaskin som hjelpemiddel for barn med Ryggmargsbrokk på førskole- og småskolenivå fra Frambu.) Når det gjelder lese- og skrivevansker, er PPT den viktigste samarbeidspartneren. Lege eller fysioterapeut kan trekkes inn hvis det gjelder motoriske problemer. Ev. nevropsykologisk utredning fra Berg gård er svært verdifull (se under). TRANSPORT "Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden" ( 7-3). De aller fleste elever med ryggmargsbrokk vil ha rett til fri skyss til og fra skolen (ikke SF O) i form av fri buss eller drosje. Søknad om fri skyss avgjøres på bakgrunn av legeerklæring. Bruk av skoleskyss bør imidlertid vurderes nøye: Skoleveien gir mulighet til sosial kontakt og etablering av vennskap. Det er viktig at dette blir ivaretatt. Dersom eleven må bruke drosje daglig, er det mulig å organisere skyssen slik at klassekamerater rar reise med på omgang. Hvis skoleveien ikke er for lang, bør man også vurdere rullestol med eller uten motor. Igjen er det den sosiale kontakten som er motivet for å prøve å komme seg til skolen på egen hånd. RESSURSER TIL OPPFØLGING VED SYKDOM/FRAVÆR Lange eller hyppige sykehusopphold, legebesøk, behandling hos fysioterapeut osv. kan føre til relativt høyt fravær fra skolen. Det er fare for at elever i slike perioder kan komme til å få for lite tid til viktig og nødvendig opplæring og at sosiale relasjoner til medelever kan bli svekket. Det bør søkes om og settes av en "årspott" med lærertimer til faglig og sosial oppfølging. Erfaringsmessig kan ca. 2 timer pr. stipulert fraværsdag være en passe ressurs. Undervisningen bør i størst mulig grad legges til læreren som har hovedkontakten med eleven. Husk også at spesialundervisningstimene i utgangspunktet er elevens eiendom. Distribuering av slike timer i skoleåret i forhold til sykehusopphold og annet sykdomsrelatert fravær, bør diskuteres i forbindelse med utforming av IOP. Medelever bør også oppfordres til kontakt, og det bør legges til rette slik at den som har ryggmargsbrokk kan få mulighet til å delta i sosiale aktiviteter med klassen. Det må være selvfølgelig at alle skal være med på leirskole, ekskursjoner og klasseturer! For elever i den videregående skole bør det lages en IOP hvor en nokså detaljert redegjør for hvordan en vil kompensere for tapt undervisning ved fravær. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING "Elev som... har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmålafor den enkelte"( 3-1). Elever med ryggmargsbrokk kan pga. sitt handikap søke om å få bruke inntil 5 år på å gjennomføre den videregående skolen. Man kan redusere antall timer pr. uke, og redusere antallet fag pr. år. Likevel kan man komme ut av skolen med full studiekompetanse. Det går også an å planlegge at man skal ende opp med en delkompetanse. Snakk med skolens rådgiver, men husk at neste skoleår begynner man å planlegge allerede ved påsketider.

5 TILRETTELAGT DAGSPLAN/TIMEPLAN Ryggmargsbrokk elevens dagsplan/timeplanen må ha innlagt tid for toalettbesøk og trening. Om nødvendig bør faget kroppsøving styrkes med flere timer enn det har ifølge fag- og timefordelingen på det aktuelle klassetrinnet. Slik trening bør legges opp i samarbeid med kommunens fysioterapeut. Det grunnleggende prinsippet om "tilpasset opplæring" i loven gjelder også faget kroppsøving. Det er ofte fristende å gi opp helt i forhold til dette faget, for det er mange ganger vanskelig å få til meningsfylte aktiviteter. Garderobe og dusj er også et problem. Men det er viktig med fysisk trening for barn/unge med ryggmargsbrokk også. Det finnes en rekke hjelpemidler som en kan søke om fra hjelpemiddelsentralen. Svømming og bassengtrening kan også gis som alternativ til vanlig kroppsøving dersom det er et ønske fra eleven og kan gjennomføres praktisk. Etter behov bør eleven kunne være inne i friminuttene, og da helst sammen med andre fra elevgruppen, men enda bedre er det å få hjelp til å komme seg ut og være sammen med de andre. Det er behov for å planlegge uteleker og sosial kontakt. Man blir lett ensom og "trekker seg" når man har et handikap. Dersom eleven deltar i skolefritidsordningen, må en vurdere dagsplanen under ett for å få en hensiktsmessig og effektiv utnytting av dagen. Pålagt hjemmearbeid må være tilpasset elevens kapasitet, med økt vekt på forståelse og mindre på produksjon. TIPS FRA SKOLEN PÅ BERG GÅRD VIKTIG FOR LÆRER Å TENKE PÅ. Forbered alle overganger godt: Før skolestart, før ungdomsskole, før videregående skole og før eventuell utdanning/ yrkesliv må eleven gjennomgå en grundig nevropsykologisk test hvor læringspotensial, sterke og svake sider kartlegges. Legg spesiell vekt på elevens sterke sider og videreutvikle dem. Mestring må gå som en rød tråd gjennom hele skolegangen til eleven. Lærer må sørge for å bygge opp elevens selvtillit gjennom tilpassede oppgaver. Kvalitetssikring må hele tiden følge eleven. Revurdering av skoleopplegg må gjøres jevnlig. Ikke tren på det som ikke er trenbart. Elever med ryggmargsbrokk blir ofte mer slitne enn andre. Legg til rette for at de kan spare på kreftene og bruke de ressursene de har. Tenk livsløp. Spesielt fra ungdomsskolen og fremover bør man rette blikket mot hvilken kunnskap eleven vil ha bruk for i fremtiden. Informasjon i klassen om ryggmargsbrokk kan bidra til åpenhet og aksept. Legg til rette for at eleven med ryggmargsbrokk blir en naturlig del av klassemiljøet. ASSISTENTHÆLP Begrepet" assistent" finnes ikke i skolelovgivningen, men mange ryggmargsbrokk-elever vil ha behov for praktisk hj elp for å klare seg gjennom skoledagen. Slik hjelp kan utføres av en "assistent". Assistentens oppgaver må defineres i samarbeid med elev, foreldre, lærere og fysioterapeut. Assistenten må ha en utdanning og få en veiledning/opplæring som gjør at vedkommende kan gi trening og hjelp uten at andre fagfolk bør trekkes inn daglig. På sammen måte som spesialundervisningstimene er det, er en assistentressurs elevens personlige eiendom. Den kan ikke tas fra eleven til andre formål dersom det går ut over primæroppgaven. Assistenten skal ikke være lærer! Noen har sagt: "Dersom eleven ønsker å

6 skulke skal assistenten hjelpe til med det!" UTVIDET TID VED PRØVER OG EKSAMENER. KARAKTERER. Elever med lese- og skrivevansker eller motoriske problemer har krav på ekstra tid på prøver og eksamener. Snakk med skolens ledelse om hvilke regler som gjelder. De vil også kunne ha behov for flere pauser gjennom en prøve enn andre elever. l tillegg bør de bruke arbeidsreduserende verktøy, f.eks. datamaskin, påprøver med mye skriving. Ved karakterfastsetting må det tas hensyn til elevens forutsetninger. INFORMASJON Det er av stor betydning at skolen, klassen og klassens foreldre rar nødvendig informasjon om MMC generelt og om den aktuelle eleven spesielt. Manglende eller mangelfull informasjon skaper ofte myter og fantasier som kan være helt utenfor virkeligheten. Saklig informasjon kan avverge dette og gi positive holdninger, forståelse og aksept.

7 Informasjon til klassen må oppdateres i forhold til elevens situasjon, innleggelse i sykehus, lengre skolefravær, nødvendige hjelpemidler, tilpassede tids- og arbeidsplaner m.m. Informasjon må gis etter ønske fra og i samarbeid med elevens foreldre og eleven selv. Skolens helsetjeneste, PPT eller Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen vil kunne være behjelpelig med å gi nødvendig informasjon og skaffe til veie tilpasset informasjonsmateriell. ANSVARSGRUPPEARBEID F or alle barn med ryggmargsbrokk bør det opprettes en ansvars gruppe. Ansvarsgruppa skal sørge for at de forskjellige hjelpeinstitusjonene vet om hverandre, og at arbeidet dere blir koordinert. Skolen, representert ved skolens ledelse, lærer, assistent, fysioterapeut, ergoterapeut, helsesøster, habiliteringstjeneste, PPT og ev. andre som forholder seg til eleven har sin naturlige plass i ansvarsgruppen. Ansvarsgruppens hovedoppgave er å lette barnets og familiens totalsituasjon i forhold til diagnosen og å forebygge og redusere negative konsekvenser. I denne sammenheng blir det svært viktig at en greier å ta barnets perspektiv, gjøre nødvendige og rimelige avveininger i forhold til behandling, opplæring, sosiale aktiviteter og fritid. Tips: Det bør ikke være for mange til stede på et ansvarsgruppemøte. De ulike instanser innkalles etter behov. Eleven bør, så langt som mulig, være med på ansvarsgruppemøtene, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Om eleven skal overta helt selv i videregående skole og foreldrene holde seg borte, bør også vurderes. NB: Ansvarsgruppen bør være operativ gjennom hele elevens skolegang. DE VANSKELIGE OVERGANGENE Overgangene mellom barnehage> barneskole> ungdomsskole> videregående skole/yrkesopplæring og arbeid kan være kritiske for elever med spesielle behov. Det er derfor nødvendig at disse overgangene forberedes i god tid før de finner sted. Kontaktpersoner må trekkes aktivt inn i arbeidet med tilrettelegging og med overføring av informasjon for å være i forkant, men uten å sykeliggjøre unødig. Ved disse overgangene er det viktig at PPT, skolehelsetjenesten og aktuelle skoler ser sitt ansvar og tar sin del av oppgavene. Dette må gjøres i nært samarbeid med foreldrene og etter tverrfaglige avveininger i ansvarsgruppen. PPTs kompetanse PPT er en sentral instans i forhold til barn med spesielle behov. Ikke alle kommuner har barn med ryggmargsbrokk i sitt distrikt. Det vil derfor kunne være nødvendig at Habiliteringstjeneste, Berg gård eller TRS etablerer kontakt med tilbud om veiledning i forhold til de særlige forhold som er viktige for opplæringen til et barn med ryggmargsbrokk. Slik kontakt bør være fortløpende og åpen i forhold til endringer i elevens situasjon og behov. Hovedsiktemålet med de tiltak som settes i verk, må være at eleven i størst mulig grad settes i stand til å få en skoledag som er så nær de andre elevenes som mulig, å utnytte elevens ressursene på en best mulig måte, å gjøre skoledagen og skolearbeidet best mulig i forhold til de vansker den medisinske diagnosen medfører, å styrke den sosiale kontakten med skolen/klassen og å på best mulig måte ivareta den sosialmedisinske situasjonen.

8 Hjelp meg til å klare det selv! Annen aktuell litteratur: «Endelig student» informasjon til funksjonshemmede elever, utgitt av Sosial- og helsedepartementet ( B) Dei viktigaste lovparagrafane 1-2 Formålet med opplæringa Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten. Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, ånds fridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. 3-1 Rett til vidaregåande opplæring Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heil tids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa. Elevar, lærlingar og lærekandidatar har rett til opplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Heile retten må normalt takast ut innan fem år etter at grunnskolen er fullført, og innan seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot. Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår. Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesial undervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter 3-9 eller rett til opplæring i punktskrift

9 etter Søkjarar har rett til inntak på eitt av tre alternative eittårige grunnkurs som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring som byggjer på grunnkurset. Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt grunnkurs, har rett til inntak på dette kurset innanfor ein kvote fastsett av departementet ved forskrift. Fylkeskommunen skal tilby anna opplæring dersom ein elev, ein lærling eller ein lærekandidat har særlege vanskar med å følgje den opplæringa som er vald. Departementet gir forskrift om inntak. Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen kan påleggje elevane, lærlingane og lærekandidatane å halde seg med undervisningsmateriell og utstyr til eige bruk som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Fylkeskommunen kan krevje betaling av elevane for utgifter til å kopiere slikt materiell. Departementet gir nærmare forskrifter. 4-4 Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m. Opplæringa av lærlingen og lærekandidaten skal skje i samsvar med den fastsette læreplanen. Dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning etter kapittel 5, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan, jf. 5-5 første leddet. Lærlingen og lærekandidaten skal få fri til å gjennomføre teori opplæringa utanfor lærebedrifta. For fag med teorikrav ut over grunnkurs og vidaregåande kurs I må lærebedrifta dekkje kostnadene for tilleggsopplæringa. Lærebedrifta skal leggje vekt på å skape eit godt arbeids- og læremiljø. Arbeids- og skoletida til lærlingen og lærekandidaten skal til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida som gjeld for andre arbeidstakarar i faget. Lærebedrifta melder lærlingen til den fagprøva eller sveineprøva som blir halden nærmast den tida da læretida er ute. Lærekandidaten skal ved slutten av kontrakttida få høve til å gå opp til ei kompetanseprøve som viser det nivå opplæringa har ført fram til. Lærebedrifta stiller nødvendig arbeidsplass, materiale, reiskapar og assistenthjelp til rådvelde under prøva. Lærebedrifta får eigedomsretten til produktet. Dersom fagprøva, sveineprøva eller kompetanseprøva blir teken på ein skole og skolen dekkjer materialutgiftene, rar skolen eigedomsretten til produktet av prøva. Dersom lærebedrifta stansar eller utviklar seg på ein slik måte at ho ikkje lenger finn det mogleg å gi lærlingen eller lærekandidaten tilfredsstillande opplæring, skal ho melde frå til yrkesopplæringsnemnda. Lærebedrifter får tilskot frå fylkeskommunen etter forskrifter gitt av departementet. Kapittel 5 Spesialundervisning for barn, unge og vaksne 5-1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2.

10 5-3 Sakkunnig vurdering Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller 5-2, eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til o eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet o lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa o realistiske opplæringsmål for eleven o om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet o kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod. Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1, 5-2 og Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Eleven eller foreldra til eleven kan kre\je at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å fmne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. F ør det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som rar spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen. Klassestyraren til eleven skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått og ei vurdering av utviklinga til eleven. Rektor sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. 5-6 Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogiskpsykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta.

11 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan kny tast til barnehagar, sko lar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. For spesialpedagogisk hjelp gjeld 5-4 andre og tredje leddet i lova. 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar. 5-8 Helsetenestetilbod Departementet kan gi forskrifter om helsetilsyn og medisinsk hjelp for elevar som får spesialundervisning. 5-9 Statens plikt til å sørgje for læremiddel Departementet skal sørgje for at det blir utarbeidd lærebøker og andre læremiddel for spesialundervisning. 7-3 Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden. 8-1 Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang. 9-2 Rådgiving og skolebibliotek Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesvalog om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter. Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter. 9-3 Utstyr Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel. 9a-2 Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.

12 Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltnings lova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak Skolefritidsordninga Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for klassetrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hjå barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om: a. eigarforhold b. kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e. foreldrebetaling f. leike- og opphaldsareal g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid h. bemanning og leiing. Når skolefritidsordninga er knytt til sko lar, skal rektor til vanleg vere administrativ og fagleg leiar. Departementet gjer unntak frå kravet. Tilbodet skal finansierast gjennom statleg og kommunalt tilskott og eigenbetaling frå foreldra. Regelen i 10-9 første og tredje ledd gjeld for tilsetjing i skolefritidsordninga. Kommunen godkjenner og fører tilsyn med private skolefritidsordningar som får statstilskot. Departementet gir nærmare forskrifter om skolefritidsordninga.

13 Datamaskin som hjelpemiddel for barn med ryggmargsbrokk på førskole- og småskolenivå Frambu, januar 2002 Torill Melfald, spesialpedagog Undersøkelser og erfaringer viser at mange barn med Ryggmargsbrokk kan ha lærevansker av forskjellig art, både spesifikke vansker knyttet til et fagområde eller mer generelle vansker. Erfaringsmessig vil dette komme tydeligere fram når barna begynner på skolen, da skolearbeidet stiller større og andre typer krav til ulike ferdigheter. Vanskene er ikke alltid så uttalt i førskolealder, og man risikerer derfor at de ikke blir tatt så alvorlig at spesielle tiltak settes inn i før skolestart. Selv om det er store variasjoner i nivå hos barn med ryggmargsbrokk, er det allikevel noen vansker som viser seg å være typiske, spesielt hos dem som har hydrocephalus: * Begrepsutviklingen kan hos noen være svak eller mangelfull. * Enkelte har generelle lærevansker pga. kognitive vansker. * Mange har problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet. * Finmotorikken er ofte dårlig og de bruker lengre tid på å utføre ting. * Mange skriver langsomt, skriften er ofte utydelig og utholdenheten redusert. * Noen har staveproblemer, bytter om bokstaver eller har vansker med å skrive lange ord. * De aller fleste strever med matematikken. * Noen har problemer med engelsk, særlig det å lære gloser. * Mange har problemer med sosial utfoldelse og samhandling pga. redusert mobilitet. Problemene arter seg forskjellig. Enkelte kan ha flere av de nevnte vansker, mens andre bare har vanskeligheter på enkelte områder. Målet er å lære mest mulig ut fra sine forutsetninger og utvikle et positivt selvbilde. For å hjelpe på dette er det erfaringsmessig svært mange som har glede og nytte av datamaskin som hjelpemiddel. En datamaskin kan fungere som rent skrivehjelpemiddel, en kompensasjon for manglende finmotoriske ferdigheter og/eller energisparende ved lett trettbarhet, eller som undervisningshjelpemiddel som gir gode muligheter for individualisering og forenkling av oppgaver. Begrepsutvikling Barn med motoriske begrensninger hindres ofte i å skaffe seg erfaringer i utforskende lek. Hvis begrepene er svake eller mangelfulle, kan det være nødvendig med en systematisk begrepsundervisning av grunnleggende begreper før de skal begynne på skolen. Noe av den manglende begrepsforståelsen kan styrkes gjennom ulike programmer på datamaskinen. Bilder og handlinger på skjermen kan skape grunnlag for benevning, kategorisering, samtaler, språkstimulerende samhandlinger og lignende. Det finnes i dag en rekke gode programmer til trening og stimulering av språk og begreper av skoleforberedende karakter. Førmatematiske begreper som relasjonsbegreper, rom- og retningsbegreper, mengdebegreper osv., er lagt inn i ulike programmer. Tidlig start Det er av stor betydning å få lære seg datamaskinens funksjoner, muligheter og begrensninger såtidlig

14 som mulig. Barn som får leke, oppdage og utforske ved hjelp av datamaskinen, og senere lærer seg å tegne, skrive og kommunisere ved hjelp av maskinen, får tro på egne prestasjoner, styrker selvfølelsen og vokser med oppgavene. Generelle lærevansker Datamaskinen kan være en motivasjonsfaktor når den brukes til å variere innfallsvinkler og presentasjonsmåter i forhold til opplæringen. I tillegg gir den gode muligheter for tilpasning til elevens nivå. Ved maskinen kan eleven arbeide i eget tempo med umiddelbar tilbakemelding på egne initiativ. Mange programmer gir en eller annen form for belønning for utførte oppgaver. Dette skapermotivering som har stor betydning for å videre i programmet eller gå løs på nye utfordringer. Framstillingen av oppgavene på skjermen er konkret med klare og fargerike illustrasjoner. Mange programmer gir god støtte i oppgaveløsning, slik at man kan se hva som skjer både ved riktig og galt svar. Et relativt godt utvalg av programmer for begynnende lese- og skriveopplæring gir store tilpasningsmuligheter og er nyttige både i språk og begrepsundervisning, ordgjenkjenning, automatisere lesingen og skrive ord, setninger og fortellinger. Konsentrasjon Konsentrasjonen og oppmerksomheten kan være dårlig hos mange barn med Ryggmargsbrokk. Mange blir fort trette eller leie. Det kan derfor være en fordel å arbeide med ting som har en mest mulig "tiltrekkende" form, slik at aktiviteten oppleves motiverende og meningsfull. Dette kan bidra til økt konsentrasjon, motivasjon og initiativ. Ved datamaskinen er arbeidsplassen avgrenset fra mange oppmerksomhetsfangende inntrykk i omgivelsene. Skjermens bilde og lys fanger oppmerksomheten og skjermen gir god struktur, oversikt og visualisering. Programmer som inneholder multimedia-presentasjoner med både lyd, tekst, bilder og små filmer, innebærer sterke stimuli der flere sanser blir aktivert. Skrivehjelpemiddel Oppover i skolealder vil datamaskinen gi god skrivemotorisk avlastning og bedre utholdenhet i skriftlige arbeider. Med finmotoriske vansker går det mye tid og krefter til den motoriske prosessen under skrivingen med blyant. Skrivingen tar ofte lang tid, blir ofte utydelig og det er lett å oppleve tilkortkomming når oppgaver skal utføres som forventet. Tekstbehandling gir god hjelp til å skrive pent, oversiktlig og tydelig, slik at det blir lettere å konsentrere om innholdet uten å tenke på produktet i første omgang. Redigeringen sparer en for å "kladde", gjøre overstrykninger eller bruke viskelær og slipper å begynne på nytt dersom noe blir mislykket. Tekstbehandleren gir også elever med staveproblemer muligheter til å rette opp egne feil ved hjelp av stavekontroll og ordlister. I tillegg gir den muligheter for bruk av bilder til teksten og kan gi et pent og spennende resultat, som igjen gir positive skriveopplevelser. For at datamaskinen skal bli et mest mulig effektivt skrivehjelpemiddel, er det nyttig med opplæring i touchmetoden tilpasset på best mulig måte. Dette gir betydelig fordeler i hastighet og vil automatisere selve skriveteknikken, som er av stor betydning oppover i klassetrinnene, da kravet til større produksjon av skriftlige arbeider øker. En datamaskin er ikke nødvendigvis en erstatning for bruk av blyant, men et tillegg til.

15 Matematikkvansker Spillpregede programmer gir en effektiv og motiverende drilling og øvelse i de ulike regneartene i matematikkopplæringen. Matematiske begreper og strategier for løsning av oppgaver kan trenes ved hjelp av ulike programmer. Problemer og sammenhenger visualiseres og gir god støtte i oppgaveløsning, slik at man kan se hva som skjer både ved riktig og galt svar. Som eksempel er det i enkelte matematikkprogrammer bevegelse av elementer som legges til/trekkes fra under oppgaveløsningen. Sosial aktivitet Bruk av datamaskin har lenge blitt sett på som en ren individuell opplæring og lite sosialt stimulerende. Men det viser seg at den også kan være et viktig hjelpemiddel til å oppnå sosial samhandling med andre, dersom det legges til rette for situasjoner der flere kan samarbeide om ulike oppgaver. Samarbeid og samhandling kan for eksempel skje ved at venner løse problemer eller tar utfordringer i fellesskap eller konkurrerer seg i mellom. De fleste programmene har en struktur som gjør de sosiale spilleregler foran skjermen strukturerte og oversiktlige, samtidig som de gir trening i problemløsning og samarbeid. Det kan også legges til rette opplæringssituasjoner med prosjektarbeid som metode, der flere elever samarbeider omkring ulike oppgaver der data blir benyttet som hjelpemiddel. PC blir stadig mer vanlig i hjemmene og i yrkeslivet og har fått en betydelig høyere status i samfunnet generelt. Det er et avansert hjelpemiddel som gir nye og andre muligheter for utfoldelse. Interessen og reaksjoner fra andre signaliserer statusheving og er ikke lenger et hjelpemiddel som stigmatiserer. For stadig flere barn og unge blir datamaskinen etter hvert en viktig hobbyvirksomhet som kan gi positive virkninger for funksjonshemmedes fritid. I tillegg til underholdende og utviklende spill, kan datamaskinen kobles til Internett. Mange som pga. sin funksjonshemning har lett for å bli sosialt isolert, kan kompensere noe gjennom datakommunikasjon (for eksempel med adgang til dataklubber), komme i kontakt med andre barn og unge over hele verden, og på den måten utvide sin sosiale krets. Informasjonsteknologien har på denne måten skapt en ny arena for jevnalderkontakt. Ulike nettverk benytter både norsk og engelsk som hovedspråk. Nettverk for barn under 15 år drives av ansvarlige voksne og har grupper for diskusjoner av ulike temaer, samt muligheter for å korrespondere med barn fra hele verden. Erfaringsmessig bidrar dette også til øktframgang i skriftlige ferdigheter. Tilpasning av arbeidsstilling Riktig arbeids- og sittestilling er av avgjørende betydning for å unngå slitasjer, feilstillinger og hindre at barnet må arbeide med å holde stillingen og bruke unødvendig mye krefter til det. Det er viktig med individuell tilpasning, og av den grunn er det nødvendig med tverrfaglig samarbeid (ergoterapeut / fysioterapeut) for best mulig faglig vurdering. Det finnes et utvalg av ulike typer terminalbord hvor man kan få høyderegulering, utsparing for kroppen i bordplaten (stabilisering), tilleggsplate osv.. Terminalbordet, hvor skjermen står, bør kunne reguleres slik at skjermen kommer i riktig høyde. Mange av bordene har nedsenket plass for skjerm. Det finnes også spesialtilpassede bord for rullestolbrukere i handelen. En arbeidsstol / regulerbar stol bør tilpasses, slik at sete og rygg er faste og støttende.

16 Seler og løse støtter kan evt. benyttes for å hindre at barnet glir i stolen eller blir hengende over på siden. Stolen må komme godt inntil bordet og helst kunne låses. Det finnes mange gode spesialstoler på markedet. Målet er å finne en stol som støtter nok, uten overflødige tilpasninger som hindrer bevegelsesfriheten. For de som er lett trettbare, bør det vurderes å erstatte en vanlig PC-mus med en rullemus (stor kule på oversiden) som krever mindre bevegelse og kraft. Kensington Expert Mouse er en type rulle ball med ca. 6 cm kule og har 4 knapper med innstillingsmuligheter. Man kan definere egne trykk/elter (dobbelklikk, dra og slipp osv.) i hvert program og lagre de i sitt eget private oppsett.

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Fortsatt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT Samarbeid med kommunal PPT PPTvgo prioriterer

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Williams syndrom på førskole- og småskolenivå

Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Williams syndrom på førskole- og småskolenivå Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Williams syndrom på førskole- og småskolenivå 1 Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Williams syndrom på førskole- og småskolenivå. Innenfor diagnosegruppen

Detaljer

Barnehageloven Opplæringsloven

Barnehageloven Opplæringsloven Barnehageloven Opplæringsloven Kurs om rettigheter for foreldre/pårørende til barn med nedsatt funksjonsevne 25.11.09 seniorrådgiver Maiken Messel Rett til barnehageplass for alle Barnehageloven 12 a Barn

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE VII. Særskilde føresegner for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Heile kapittel 3 endra ved forskrift 1 juli

Detaljer

Tilpassa opplæring og / eller spesialpedagogisk hjelp. minoritetsspråklege elevar

Tilpassa opplæring og / eller spesialpedagogisk hjelp. minoritetsspråklege elevar HÅ KOMMUNE (Hugs inst.namn) Saksnr. /løpenr Arkivkode Stad/Dato 07/96-7 A00 Varhaug, 21.08.2008 16080/08 AIB Tilpassa opplæring og / eller spesialpedagogisk hjelp spesialundervisning, samt særskild språkopplæring

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD

SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD VOLDA KOMMUNE Opplæring og oppvekst SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD Viser og til Veilederen Spesialpedagogisk hjelp og Veilederen

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Spesialpedagogisk hjelp. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Spesialpedagogisk hjelp Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæringsloven 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder «Barn som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom,

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven

Detaljer

Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver

Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver Utdanningsavdelingen Fagopplæring 3-48. Fag- og sveineprøve Fylkeskommunen har ansvaret for at fag- og sveineprøva blir gjennomført

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Datamaskin som hjelpemiddel for førskolebarn med MUSKELSYKDOM

Datamaskin som hjelpemiddel for førskolebarn med MUSKELSYKDOM Datamaskin som hjelpemiddel for førskolebarn med MUSKELSYKDOM 1 Innen gruppen muskelsykdommer finner vi mange diagnoser og dermed store variasjoner innen ferdigheter og individuelle trekk. Det er allikevel

Detaljer

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14 6 TILRETTELEGGING I OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER Opplæringsloven 5-1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Datamaskin som hjelpemiddel for barn med DiGeorges syndrom på førskole- og småskolenivå.

Datamaskin som hjelpemiddel for barn med DiGeorges syndrom på førskole- og småskolenivå. Datamaskin som hjelpemiddel for barn med DiGeorges syndrom på førskole- og småskolenivå. 1 Fra forskning og erfaring vet vi at det er noen vansker som er typiske for barn med DiGeorges syndrom, samtidig

Detaljer

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Oppdatert desember 2013 Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Noen elever i grunnskolen har rett til fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering med karakter betyr ikke fritak fra

Detaljer

Sosialisering. Frihet i valg av aktiviteter. Omsorg. Innhold og kvalitet i Skolefritidsordningen på. Frakkagjerd barneskole

Sosialisering. Frihet i valg av aktiviteter. Omsorg. Innhold og kvalitet i Skolefritidsordningen på. Frakkagjerd barneskole Sosialisering Frihet i valg av aktiviteter Omsorg Innhold og kvalitet i Skolefritidsordningen på Frakkagjerd barneskole Innhold og kvalitet i Skolefritidsordningen på Frakkagjerd barneskole -Sosialisering

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 EIGAR Sør-Fron kommune eig dei kommunale barnehagane. 2 FORMÅL Dei kommunale barnehagane i Sør-Fron skal drivast i samsvar med lov om barnehagar

Detaljer

INFORMASJON OM SKOLEFRITIDSORDNINGEN. Skolefritidsordningen i Randaberg. Randaberg kommune

INFORMASJON OM SKOLEFRITIDSORDNINGEN. Skolefritidsordningen i Randaberg. Randaberg kommune INFORMASJON OM SKOLEFRITIDSORDNINGEN Skolefritidsordningen i Randaberg Randaberg kommune SIDE 2 Innhold Et trygt omsorgs- og fritidstilbud s. 3 Innhold og målsetting s. 3 Hovedmål for skolefritidsordningen

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage 1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid

Detaljer

Vedtatt av Trondheim bystyre 26.11. 1998, endret av Bystyret i mai 2005, august 2007 og i september 2013.

Vedtatt av Trondheim bystyre 26.11. 1998, endret av Bystyret i mai 2005, august 2007 og i september 2013. Vedtekter for SFO Vedtatt av Trondheim bystyre 26.11. 1998, endret av Bystyret i mai 2005, august 2007 og i september 2013. 1. Formål Skolefritidsordningen har som mål å gi barna i grunnskolens fire første

Detaljer

Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen

Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen Vedtatt 23.04.2014, jf. 2 11 i opplæringsloven. 1 Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen,

Detaljer

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

Detaljer

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Dato LOV-1998-07-17-61 Departement Kunnskapsdepartementet Sist endret LOV-2012-06-22-53 fra 01.01.2014, LOV-2013-06-21-98 fra 01.08.2013

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Veiledningshefte for skoleåret 2011/2012. Søkergrupper med søknadsfrist 1. februar 2011

Veiledningshefte for skoleåret 2011/2012. Søkergrupper med søknadsfrist 1. februar 2011 Veiledningshefte for skoleåret 2011/2012 Søkergrupper med søknadsfrist 1. februar 2011 Videregående opplæring 2011/2012 Søkere med behov for spesialundervisning, opplæringslova 5-1 og 4-2 (sakkyndig vurdering

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Rundskriv HORDALAND FYLKESKOMMUNE kxi&iii 1. Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Private skoler med godkjenning etter privatskoleloven 1 p^ Private grunnskoler med

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elevar i vidaregåande skolar i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elevar i vidaregåande skolar i Rogaland er gitt med heimel i Lov om grunnskolen og den vidaregåande

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGE (SFO) I RISSA

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGE (SFO) I RISSA VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGE (SFO) I RISSA N 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Administrasjon... 3 2.1 Lovgrunnlag... 3 2.2 Definisjon og formål... 3 2.3 Styring og ledelse...

Detaljer

Vedtekter for skolefritidsordning (SFO) i Agdenes. Forslag

Vedtekter for skolefritidsordning (SFO) i Agdenes. Forslag Vedtekter for skolefritidsordning (SFO) i Agdenes Forslag Innhold Opplæringslova - Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa... 3 1 Eierforhold og virkeområde... 3 2 Formål og innhold... 3 3 Organisering,

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

Søknad om inntak med behov for spesialundervisning skoleåret 2013/2014

Søknad om inntak med behov for spesialundervisning skoleåret 2013/2014 Konfidensielt A SØKNADSFRIST: 1. FEBRUAR 13 Vedlegg til web-søknad Søknad om inntak med behov for spesialundervisning skoleåret 13/14 1 PERSONALIA Fornamn, etternamn: Fødsels- og personnummer: Adresse:

Detaljer

Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune

Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune våren 2008 1. Innledning... 3 2. Rammer for samarbeid skole- hjem... 4 2.1 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 1-2,

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2 INNHALD. 1. Innleiing s. 1 2. Søking på internett s. 2 3. Rettleiing til vedleggsskjema s. 4 Vedleggsskjema 1 s. 4 Vedleggsskjema 2 s. 8 Vedleggsskjema 3 s. 8 4. Minoritetsspråklege søkjarar s. 9 5. Vaksne

Detaljer

LOVER OG OFFENTLIGE DOKUMENTER SOM VISER FORELDRENES ANSVAR OG RETTIGHETER I NORSK SKOLE

LOVER OG OFFENTLIGE DOKUMENTER SOM VISER FORELDRENES ANSVAR OG RETTIGHETER I NORSK SKOLE LOVER OG OFFENTLIGE DOKUMENTER SOM VISER FORELDRENES ANSVAR OG RETTIGHETER I NORSK SKOLE FNs MENNESKERETTIGHETSERKLÆRING Artikkel 26 Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR LOV OM GRUNNSKOLEN 1. FØREMÅL Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evnar, åndelig og kroppsleg, og gje dei god

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR Forskrift til opplæringslova & inntak Forskrifta til opplæringslova kap.6 regulerer inntak for alle elevar 6-9: Generelle vilkår for inntak til vidaregåande

Detaljer

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&&

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&& Saksframlegg Arkivsak: 04/02068 Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN K-kode: A20 &13 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Driftstyret ved

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Ålesund voksenopplæringssenter

Ålesund voksenopplæringssenter Ålesund voksenopplæringssenter ATV kurs Voksenopplæringsfeltet Kristiansund 23. - 24. sept 2013 Ålesund voksenopplæringssenter Norsk for Innvandrere (NFI) Spesialpedagogisk avdeling Grunnskole for voksne

Detaljer

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE Rundskriv LS-66-2002 Dato: 30.09.2002 Statens utdanningskontor Utdanningsetaten i fylkeskommunane SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE

Detaljer

Deltakere kjenner bakgrunnen for IOP/planmal i programmet. Administratorer har fått nok kunnskap til å ta programmet i bruk

Deltakere kjenner bakgrunnen for IOP/planmal i programmet. Administratorer har fått nok kunnskap til å ta programmet i bruk - et kompetansemiljø! Etter kurset er det målet at: Velkommen Deltakere kjenner bakgrunnen for IOP/planmal i programmet Administratorer har fått nok kunnskap til å ta programmet i bruk Deltakere har fått

Detaljer

PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID

PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID Bakgrunn for planen: Opplæringslova Opplæringsloven understreker at skolen skal holde god kontakt med foreldrene. Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

Plan for samarbeid mellom hjem og skole Tynset ungdomsskole Plan for samarbeid mellom hjem og skole Det er viktig for skolen at vi har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Denne planen har til hensikt å tydeliggjøre ansvaret for ulike samarbeidsområder,

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-18 Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter 3-9 i opplæringslova

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-18 Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter 3-9 i opplæringslova Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-18 Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter 3-9 i opplæringslova Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Telefon Personnummer

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD Vedtatt av Seljord formannskap i sak 20/12, 9.2.2012. Administrativt revidert 1.september 2014 1. Eigar- og driftsforhold. Seljord kommune eig og driv barnehagane i

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Personnummer 6-17 Fortrinnsrett for søkjar med sterkt

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

TIDSFRISTER: Frist for halvårsrapporter: 15.jan, 15,juni Frist for videreført IOP 15.juni Frist IOP-nytildelt ressurs: 1.oktober

TIDSFRISTER: Frist for halvårsrapporter: 15.jan, 15,juni Frist for videreført IOP 15.juni Frist IOP-nytildelt ressurs: 1.oktober DOKUMENTSAMLING Retningslinjer Skjema for oppmelding til PPT Skjema for søknad om tilleggsressurser Skjema for søknad om assistentressurs utenom skoletid- sosialtjenesteloven. Skjema Vedlegg til søknad

Detaljer

Inntak på særskilt grunnlag

Inntak på særskilt grunnlag Inntak på særskilt grunnlag Del 9?! Kven kan søkje om inntak til vidaregåande opplæring på særskilt grunnlag? Ikkje alle har dei same føresetnadene for å bli tekne inn i den vidaregåande skolen, eller

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

Retningslinjer for skolefritidsordningen i Randaberg kommune

Retningslinjer for skolefritidsordningen i Randaberg kommune Retningslinjer for skolefritidsordningen i Randaberg kommune Skolefritidsordningen i Randaberg skal være et fritidstilbud for elever fra 1. til 4. trinn, og for barn med særskilte behov fra 1. til 10.

Detaljer

Individuell opplæringsplan

Individuell opplæringsplan Skolen sitt namn: Alle felt der du kan skrive merkast når du sett musepeikar inn på venstre side i feltet. Ikkje offentleg, Jfr. off. lov 13, Fvl 13 Individuell opplæringsplan IOP Halvårsevaluering Årsevaluering

Detaljer

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog 1 Barnehage og skole De fleste barn og unge med dysmeli har ikke behov for spesiell tilrettelegging verken i barnehage eller skole. Informasjon og åpenhet vil likevel være viktig. For barn som har mer

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Spesialpedagogisk hjelp, opplæringsloven 5-7 Karasjok kommune 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Karasjok kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Informasjon om skjemaet for individuell opplæringsplan

Informasjon om skjemaet for individuell opplæringsplan Navn på utsteder Informasjon om skjemaet for individuell opplæringsplan Skal alltid brukes når en lager individuell opplæringsplan (IOP). Skolens ledelse er ansvarlig for at den individuelle opplæringsplanen

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Tilpassa opplæring i Tysnesbarnehagane. www.tysnesbarnehagane.no

Tilpassa opplæring i Tysnesbarnehagane. www.tysnesbarnehagane.no Tilpassa opplæring i Tysnesbarnehagane www.tysnesbarnehagane.no Lovgrunnlag Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SURNADAL

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SURNADAL 2009/323-18 SURNADAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SURNADAL Vedteke i Surnadal kommunestyre 10.02.2011 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SURNADAL Vedteke i kommunestyret 10.02.2011 1.

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer