Boring av letebrønn 7122/10-1S Goliat Eye i PL697

Transkript

1 Eni Norge AS Postboks 101 Forus 4064 Stavanger Oslo, Deres ref.: og 117 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/9375 Saksbehandler: Kjell A. Jødestøl Boring av letebrønn 7122/10-1S Goliat Eye i PL697 Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Eni Norge AS om boring av letebrønn 7122/10-1S og fattet vedtak om tillatelse. Tillatelsen er begrenset i tråd med gjeldende rammebetingelser for lisensen, og gjelder fra 1.september 2017 til 28. februar Vedtaket omfatter tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning. I tillegg til operatørens forslag til beredskapsløsning settes det krav om at system 2 og 3 på åpent hav skal være operativt innen 24 timer. Det gis tillatelse til bruk av dispergeringsmidler under forutsetning at det gjennomføres felttest av oljen ved et eventuelt utslipp som bekrefter at oljen har egenskaper tilsvarende Kobbeoljen på Goliatfeltet. Tillatelsen for boring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Eni Norge AS (Eni) datert 14. september 2016 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7122/10-1S, samt revidert søknad datert 2. mai 2017, og skriftlig kommunikasjon under saksbehandlingen. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til boring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Eni søker om tillatelse etter forurensningsloven til boring og tilbakeplugging av letebrønn 7122/10-1S Goliat Eye i produksjonslisens PL 697. Brønnen skal bores med boreriggen Scarabeo 8 og tidligste oppstart er september Eni estimerer at boreoperasjonen vil vare 61 dager ved funn, og 37 dager dersom brønnen er tørr. Søknaden innebærer forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn fargekategori, utslipp av borekaks med vedheng samt utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering. Brønn 7122/10-1S Goliat Eye er lokalisert ca. 16 km fra Goliatfeltet (FPSO), og korteste avstand til land er ca. 45 km (Sørøya i Hasvik, Finnmark). Eni viser til at siden brønnen ligger innenfor området mellom 35 km og 65 km fra grunnlinjen, er det i henhold til Forvaltningsplanen for Barentshavet ikke tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars til 31. august. Det er gjennomført en havbunnsundersøkelse (grunnlagsundersøkelse) av mulige korall- og svampforekomster rundt brønnen i august Undersøkelsen ble gjennomført med ROV og gir video- og fotodokumentasjon av bunnfaunaen langs transektene. Vanndypet på lokasjonen er 346 m og havbunnen består hovedsakelig av fin, siltholdig sand. Det ble ikke observert korallforekomster, men det ble avdekket noen spredte forekomster av svamp. Det er ikke gjennomført en brønnspesifikk modellering av kaksutslippene for denne brønnen, men tidligere observasjoner og modelleringer av utslipp viser at effekter av borekaks kan forventes ut til ca. 100 meter fra borelokasjonen. Operatøren planlegger å bore hovedbrønnen med vannbasert borevæske i topphullseksjonene og slippe borekaks med vedheng til sjø. De nederste seksjonene er 2

3 planlagt boret med oljebasert borevæske, og borevæske og -kaks fra disse seksjonene vil ikke gå til utslipp men bli fraktet i land. Eni forventer at oljetypen i reservoaret er Kobbe olje, fordi reservoaret er vurdert å være i kommunikasjon med reservoaret på Goliatfeltet, og har brukt den som en av inngangsverdiene da det ble utført en helårlig miljørisiko og beredskapsanalyse for Goliat Eye. Ved en overflateutblåsning er den vektede raten beregnet til 2720 Sm 3 /døgn, mens vektet rate for en sjøbunnsutblåsning er 2067 Sm 3 /døgn. Vektet varighet for overflateutblåsning er oppgitt å være 2 døgn, og 11,8 døgn for sjøbunnsutblåsning. Miljørisikoanalysen konkluderer med at det høyeste utslaget for miljørisiko om høsten (september-oktober) er for alke på åpent hav med 25 % av akseptkriteriet i moderat skadekategori og 21% for lunde i moderat skadekategori. I høstsesongen ble det beregnet marginale utslag i miljørisiko for kystbestander av sjøfugl. Drivbaneberegninger viser at oljen i stor grad vil spres i østlig retning mot og langs Finnmarkskysten og at sannsynligheten for stranding ligger i størrelsesorden opp mot %. Det er størst strandingssannsynlighet i øyområdene mellom Rolvsøya, Hjelmsøya og Magerøya. Drivtiden til land er relativt kort, under ett døgn ved en 100 persentil, og med 95 persentilen ca. 2,2 døgn i høstsesongen. 95 persentilen for strandet mengde emulsjon i høstsesongen er beregnet til ca tonn. Eni har beregnet et systembehov for beredskap på åpent hav i høstsesongen til 6 systemer, og har planlagt for å kunne mobilisere første system innen 3 timer og fullt utbygd barriere innen 48 timer. Eni søker også om tillatelse til bruk av dispergeringsmidler som bekjempningsmetode ved eventuelle akutte utslipp av olje, basert på den etablerte dispergeringsberedskapen på Goliatfeltet. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om den opprinnelige søknaden innen 20. oktober Eni trakk senere søknaden tilbake og varslet at planlagt oppstart var flyttet til etter sommeren 2017 med tidligste oppstart i september. Revidert søknad ble sendt på ny høring og høringsinstansene fikk anledning til å uttale seg innen 12. juni En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Oppsummeringen omfatter uttalelser avgitt i begge høringsrundene. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 3

4 2.1 Uttalelser Fiskeridirektoratet: Fiskeridirektoratet uttaler at det i nærliggende områder til letebrønnen forventes noe fiskeriaktivitet for månedene januar og februar, spesielt vest-sørvest, samt øst for borelokasjonen. Det vil være aktivitet hovedsakelig fra bunntrålere som fisker etter torsk, hyse og med bifangst av andre arter. De utelukker ikke aktivitet fra andre fartøy-/redskapsgrupper i området, herunder autolinefartøy og konvensjonelle fartøy. Fiskeridirektoratet mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, spesielt når det gjelder kjemikalier. Med hensyn til den nye planlagte boreperioden, med oppstart tidligst september 2017, uttaler Fiskeridirektoratet at de forventer fiskeriaktivitet hovedsakelig fra trålere som fisker etter sei, på Realgrunnen, samt sørøst for planlagt borelokasjon. De utelukker ikke fiskeriaktivitet i andre områder og fra andre fartøygrupper. Norges Fiskarlag: Norges Fiskarlag vil kreve at det kan dokumenteres at det som slippes ut ikke vil ha negativ effekt, spesielt ut fra at det planlegges dumpet borekaks fra alle seksjoner som ikke bores med oljebasert borevæske. Med bakgrunn i områdets viktighet for fiskeressursene, vil Norges Fiskarlag be Miljødirektoratet avklare om en opphoping av baritt som deponeres nært utslippsstedet kan ha negativ effekt før tillatelse gis. Det er på side 14 opplyst at ENI vurderer teknologiske løsninger, f.eks. anvendelse av borekakstørker (Verti-G) på riggen. Dette er ikke omtalt senere i dokumentet, og Norges Fiskarlag stiller spørsmål om dette vil være en aktuell løsning for denne brønnen. Hvordan denne opereres og hva prosessen gir som resultat er uklart. Dette må avklares før tillatelse gis. Norges Fiskarlag vil i denne forbindelse vise til samme tiltak på Martin Linge-feltet og resultatet av dette. Etter vår mening bør handteringen skje etter anerkjente prinsipper og med best mulig teknologi som viser at dette ikke gir utslipp til sjø. Norges Fiskarlag har ikke avgitt uttalelser til revidert søknad. Fiskebåt: Fiskebåt finner det positivt at det ikke planlegges eller søkes om utslipp av stoffer i farekategori svart eller rød. De mener utslipp av borekaks på havbunnen er generelt uheldig, men i det aktuelle området er det såpass dårlige bunnforhold, at det ikke foregår noe utstrakt bunntrålfiske der. Fiskebåt peker på at området er viktig for både linefiskere (kveitefiske) og for den nord-øst atlantiske torsken som vinterstid passerer gjennom det aktuelle området på sin gytevandring sørover mot Lofoten. I vinterfisket følger som regel fiskebåtene torsken på sin vandring, slik at det kan bli fiskeri i det aktuelle området. Fiskebåt påpeker også at det ved en ulykke som forårsaker utslipp til sjø vil drivtid til land vil være kort. Dette vil kreve rask mobilisering av beredskapstiltak. Fiskebåt konstaterer at Eni er oppmerksom på dette i sin søknad. Fiskebåt regner derfor med at det vil settes strenge vilkår til oljevernberedskapen. Fiskebåt har ikke avgitt uttalelser til revidert søknad. 4

5 Havforskningsinstituttet: Havforskningsinstituttet har ikke grunnlag for å vurdere kjemikaliene planlagt for utslipp siden vi ikke har tilgang til NEMS-databasen. Vi forventer at Miljødirektoratet gjør sin egen vurdering av kjemikaliene og de potensielle miljøvirkningene av utslippene. Havforskningsinstituttet har ikke avgitt uttalelser til revidert søknad. Sysselmannen på Svalbard: Sysselmannen viser til at et utslipp kan bli transportert med vannstrømmer nordover til Bjørnøya og Svalbard. Sysselmannen viser til tidligere uttalelse til søknad om boring av letebrønn Boné i blokk 7318/12, som er lokalisert lenger nord og nærmere Bjørnøya enn letebrønn Goliat Eye i blokk 7122/10-1 i PL 697. Her uttalte Sysselmannen at det er viktig at det vurderes i hvilken grad økosystemene rundt Svalbard og Bjørnøya kan bli påvirket av utslippene fra leteboringen. Bestanden av bl.a. polarlomvi viser klare tegn på tilbakegang både på Bjørnøya og Spitsbergen, og det er viktig at det ikke aksepteres ytterligere negativ påvirkning som gjør at denne utviklingen fortsetter. Sysselmannen på Svalbard har ikke avgitt uttalelser til revidert søknad. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Fiskeridirektoratet: Eni har lagt vekt på å finne løsninger for boreoperasjonen som utelukker utslipp av kjemikaler. Eni anvender teknikker og riggspesifikke tiltak som bidrar til at operasjonen kommer så nært dette målet som praktisk mulig. Beste industristandard i boring av topphull før stigerør (riser) er installert blir benyttet, med den konsekvens at kjemikalier i grønn kategori går til utslipp sjø. Kjemikalier i grønn kategori regnes for å ha svært lite skadepotensial for marine organismer. Kjemikalene vil løses i sjøvannet og fortynnes raskt slik at eventuelle konsekvenser for marine organismer vil bli nærmest neglisjerbare. Mengdene av kjemikalier i gul kategori som slippes ut er vurdert ut fra en konservativ tilnærming. Utslipp av kjemikalier i gul kategori, som følger vaskevann fra riggens sementenhet etter bruk, utgjør små mengder. Eni forventer ikke å skape nevneverdig ulempe for eventuell fiskeriaktivitet som måtte foregå i boreperioden, og forventer ikke at boreaktiviteten vil ha negativ effekt på fisk som fanges i området. Så langt det er praktisk mulig, og forsvarlig sett fra et sikkerhetsperspektiv, vil Eni bidra til at fiskeriaktivitet ikke blir skadelidende mens boringen foregår. Norges Fiskarlag: Eni mener det foreligger svært god kunnskap om utslipp av PLONOR-kjemikalier som følger med utslipp av borekaks fra de øverste seksjonene av brønner som bores. Resultater fra operatørenes felles miljøovervåkingsprogram av områdene hvor det foregår/har foregått boring, viser at borekakset spres ca m i vannets strømretning. Skade forårsaket av PLONOR-kjemikalier er svært liten da kjemikaliene som brukes for det meste består av natriumsalt og biologisk nedbrytbar materiale. 5

6 Finpartikulært materiale fra borekakset vil til en viss grad kunne skade filtrerende organismer som blir nedslemmet, spesielt svamp og koraller. Nyere rapporter viser at korallene er langt mer robust mot nedslamming enn man tidligere trodde. Nærmest hullet er deponeringen størst, og i yttergrensene er det snakk om mindre eller lik 1 mm tykkelse på deponeringen. Der hvor deponeringen er størst vil bunnlevende organismer begraves. Langs deponeringsprofilen fra borehullet og utover vil begraving raskt reduseres slik at effekten av deponering vil være langt mindre og forsvinne relativt raskt, og bunndyrfauna vil reetablere seg raskt i yttergrensene, mens det tar lenger tid nærmere borehullet. Skadeomfanget er av svært begrenset karakter. En "borekakstørker" er en stor sentrifuge som er montert på riggen og som separerer væske fra tørrstoff. Borekakset ledes fra ristemaskiner (shakere) til sentrifugen. Etter sentrifugering kan opptil 40% av borevæsken som følger borekakset separeres og tas direkte til gjenbruk i pågående boreoperasjon. Dette fører til at man reduserer mengde boreavfall som sendes til land og reduserer forbruk av ny borevæske. Det har vært noen teknisk-operasjonelle utfordringer med sentrifugen hittil, men Eni ser fortsatt på muligheten til å anvende sentrifugen. Eni viser til at TCC (Thermomechanical Cuttings Cleaner) er en helt annen teknologi enn borekakstørking med sentrifuge som Eni eventuelt vil bruke. Borekakstørker/sentrifuge vil ikke ha noe utslipp til sjø, og det er heller ikke en termomekanisk metode lik TCC. Fiskebåt: Boring av topphullseksjoner foretas ved bruk av PLONOR-kjemikalier, hvilket regnes som kjemikalier med lavest skadepotensial. Påvirkning fra deponering av borekaks er for det meste relatert til begraving av bunnfauna i nærområdet til borehullet. Undersøkelser som er gjort viser at bunnfauna som begraves, vil retableres i løpet av relativt kort tid. Skadeomfanget regnes derfor som lite og kortvarig. Eni forventer at det ikke skapes nevneverdig ulempe for eventuell fiskeriaktivitet som måtte foregå i boreperioden og er av den oppfatning at boreaktiviteten ikke vil ha negativ effekt på fisk som fanges i området. Eni har gjennomført miljørisikoanalyse som benytter alle rater og alle varigheter i rate-/varighetsmatrisen for å beregne miljørisiko. Vektet rate er benyttet i forbindelse med beredskapsanalysen for å beregne beredskapsbehov for aktiviteten. Denne tilnærmingen er i tråd med Norsk olje og gass veileder for gjennomføring av miljø- og beredskapsanalyse. Eni har etablert en robust oljevernberedskap i forbindelse med produksjonsboring på Goliat og produksjonen som foregår fra Goliat FPSO. Eni har tatt i bruk det beste av tilgjengelig overvåkingsteknologi for å overvåke og raskest mulig mobilisere beredskapsinnsats, inkludert håndtering av eventuelle oljesøl. Eni mener at selskapet er godt forberedt og har en velutviklet beredskapsorganisasjon som er trenet i å håndtere uventede hendelser og ulykker. Havforskningsinstituttet: Eni har tillit til myndighetenes evne til å vurdere mulige økotoksikologiske påvirkninger fra utslipp av kjemikaliene som er planlagt brukt i boreoperasjonen. Myndighetene har adgang til samme informasjon om kjemikaliene og produktsammensetningen som operatørene har, NEMS Chemical database. 6

7 Det er gjennomført detaljerte vurderinger av mulig risiko som følger ved bruk av alle kjemikalene som skal anvendes. Vurderingene er gjort av spesialister innen fagkategoriene som kreves for å vurdere risiki innen marin økotoksikologi, kjemi, arbeidsmiljø og helse, pluss anvendelse av risikoverktøy. Sysselmannen på Svalbard: Eni viser til tilsvar som ble sendt i forbindelse med Sysselmannens uttalelser angående søknad om boring av tidligere letebrønn Boné i blokk 7318/12: «Eni forholder seg til dagens krav fra myndigheter hva angår dokumentasjon av miljørisiko, og anvender konservative krav til akseptkriterier ved kalkulering av miljørisiko og miljøpåvirkning. Eni deler Sysselmannens omtanke for mulig negativ påvirkning av miljø ved boreoperasjoner generelt og vurderer kontinuerlig hvordan miljøpåvirkninger kan reduseres ytterligere.» 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse 3.1 Utgangspunktet for vurderingen Området brønnen er lokalisert i er åpnet for petroleumsvirksomhet og lisens ble tildelt i 2013 gjennom TFO 2012 runden. Miljødirektoratets oppgave er å avgjøre om tillatelse skal gis og fastsette vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper for miljøet. Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i 4 og 5. Målet i 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Vi har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi viser i denne forbindelse til rammeforskriften 11 om prinsipper for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Miljødirektoratet har lagt til grunn de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 10 ( ) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Lokaliteten for brønnen er innenfor kystsonen mellom 35 og 65 km der det ikke er tillatt å bore i oljeførende lag mellom 1.september og 1. mars. 7

8 3.2 Om naturverdiene i området Goliat Eye er lokalisert i blokk 7122/10 i Barentshavet, ca. 45 km nordvest for Kamøya utenfor Sørøya og ca. 63 km vest-nordvest for Ingøya. Havdypet er 346 m. Borelokasjonen ligger innenfor området som strekker seg fra 35 km til 65 km ut fra grunnlinjen, hvor forvaltningsplanen for Barentshavet spesifiserer at det ikke er tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars 31. august. Goliat Eye befinner seg også i utkanten av Tromsøflaket. Borelokasjonen ligger også innenfor det som i forvaltningsplanen er omtalt som SVO kystsonen, et belte ut til 50 km fra grunnlinjen. Det er gjennomført en visuell undersøkelse av havbunnen i området av Akvaplan-niva på oppdrag for Eni. Det ble påvist at havbunnen er relativt homogen med hovedsakelig fin sand og leire, med spredte forekomster av stein. Trålspor kunne observeres. Det ble kun observert spredte forekomster av svamp, og ingen koraller. Verneområdet Korallen utenfor Sørøya ligger ca. 25 km sør for Goliat Eye. Barentshavet er et svært produktivt havområde og et viktig gyte-, oppvekst- og leveområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander. Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal betydning, og havområdet er således en viktig sjøfuglregion i global sammenheng. Omlag 40 arter regnes som regelmessig hekkende sjøfugler i den nordlige delen av Norskehavet og i Barentshavet, og det er en rekke arter som også har overvintringsområder i Barentshavet. I november 2015 ble ny nasjonal rødliste publisert. Dette medførte noen justeringer fra den forrige versjonen fra Lomvien langs norskekysten er kategorisert som kritisk truet (CR) på grunn av sterk bestandsnedgang, med en reduksjon på 80 % i perioden De senere årene har lomvibestanden på fastlandet hatt en forsiktig oppgang. Den største hekkekolonien på fastlandet er på Hjelmsøya med omlag par. Lysloggerdata har også avdekket at lomvi fra mange norske kolonier inkludert Bjørnøya, Hjelmsøya, Sklinna og Hornøya overvintrer i de sørøstlige delene av Barentshavet. De forlater hekkekoloniene i overgangen juli-august og de voksne hannene og ungene foretar da et svømmetrekk bort fra koloniene. Svømmetrekket varer omlag en måned. Bestanden av lunde på fastlandet har status som sårbar (VU), og er en ansvarsart for Norge. Hekkebestanden på Gjesværstappan teller over par. Alke på norskekysten, inkludert Finnmark, har status som sterkt truet (EN). Alkebestanden i Barentshavet hadde en sterk nedgang frem mot 2010, men har de senere årene tatt seg opp igjen. Det er forekomster av sel langs norskekysten, med faste bestander av havert og steinkobbe. Havertbestanden fra Vesterålen til russegrensen har viktige kaste- og hvileområder på Sørøya og i området Magerøya til Hjelmsøya. Kasteperioden for havert i Vest-Finnmark er i hovedsak i november. Oter finnes langs det meste av kysten av Finnmark. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. 8

9 3.3 Bruk og utslipp av kjemikalier Miljødirektoratet legger til grunn at den omsøkte aktiviteten ikke kan gjennomføres uten bruk og utslipp av kjemikalier. Utgangspunktet for tillatelser til bruk og utslipp av kjemikalier er aktivitetsforskriften 66, jf Gjennom aktivitetsforskriften 66 er det stilt krav om at bruk og utslipp skal reduseres så langt det er mulig. Ved vurdering av tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier har vi i tillegg til fargekategori lagt vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart, rød og gul underkategori 3 dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Operatøren har plikt til å erstatte kjemikalier de bruker med alternative kjemikalier som gir lavere risiko for miljøskade eller benytte andre løsninger enn kjemikaliebruk, jf. substitusjonsplikten i produktkontrolloven 3a og aktivitetsforskriften 65. Miljødirektoratet har tilgang til all informasjon om kjemikalienes iboende egenskaper som giftighet, bionedbrytbarhet og bioakkumuleringspotensiale. Vi har benyttet denne informasjonen i vår behandling av søknaden. Eni søker om utslipp av stoff i gul (ikke underkategori 3) og grønn kategori. Gitt de iboende egenskapene til kjemikaliene, omsøkte mengder og miljøverdiene i området, så konkluderer vi med at det ikke er behov for ytterligere vilkår for å unngå eller redusere utslipp av kjemikalier til sjø. Vi har redegjort nærmere for våre vurderinger i de følgende avsnitt. Stoff i svart kategori Stoff i svart kategori er lite nedbrytbare og har samtidig høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. Miljødirektoratet er derfor restriktive med hensyn til å tillate bruk og utslipp av produkter som inneholder stoff i svart kategori. Bruk av kjemikalier med stoff i svart kategori i lukkede systemer er beskrevet i eget avsnitt. Søknaden omfatter ikke ytterligere bruk eller utslipp av stoff i svart kategori. Stoff i rød kategori Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Søknaden omfatter ikke utslipp av stoff i rød kategori. Bruk av kjemikalier med stoff i rød kategori i lukkede systemer er beskrevet i eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori anses i utgangspunktet å ha akseptable miljøegenskaper ved at de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. 9

10 Eni søker om bruk av 484 tonn og utslipp av 3,5 tonn stoff i gul kategori. Hovedandelen av forbruket i gul kategori er knyttet til baseoljen EDC 99 DW med 348 tonn, som ikke går til utslipp. Utslipp av kjemikalier i gul kategori er i hovedsak knyttet til sementeringskjemikalier med 3,3 tonn, det øvrige utslippet er fra riggkjemikalier (vaskemiddel, BOPvæske, sloprensekjemikalier). Det vil ikke være utslipp av stoff i gul underkategori 3. Mengden utslipp av stoff i gul underkategori 2 er ca. 19 kg. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha negative effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal minimeres. Bruk av stoff i gul kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i eget avsnitt. Stoff i grønn kategori Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste, og finnes på Stoffene på denne listen er vurdert til ikke å ha effekt på det marine miljøet. Operatøren har søkt om utslipp av 363 tonn stoff i grønn kategori, hovedsakelig i forbindelse med boring og sementering av brønnen. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Bruk og utslipp av stoff i grønn kategori tillates i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Det er ikke fastsatt spesifikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori. Oljebaserte borevæsker Eni planlegger å bruke oljebasert borevæske i de nedre seksjonene, etter at lederør er satt, samt ved plugging og forlating av brønnen (P&A). Totalt er det beregnet forbruk av 769 tonn oljebasert borevæske, men det vil ikke være utslipp av borevæske og heller ikke utboret kaks fra disse seksjonene. Den oljebaserte borevæsken som er planlagt brukt har betegnelsen EMS 4600, og er den samme som benyttes ved boring av injeksjons- og dreneringsbrønner på Goliatfeltet. Denne borevæsken har vist at man bedrer sikkerheten i boringen, den gir bedre hullintegritet, raskere boring og mindre forbruk av borevæske. Det inngår ikke kjemikalier i svart eller rød kategori i den oljebaserte borevæsken. Baseoljen som benyttes er EDC 99 DW, som er i gul kategori. Ingen av kjemikaliene i oljebasert borevæske inneholder stoff i gul underkategori 3. Det vil være forbruk av totalt ca. 29 tonn stoff i gul underkategori 2. Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av oljebasert borevæske som omsøkt ut i fra et begrunnet og dokumentert behov. 10

11 Kjemikalier i lukkede system For kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/innretning er det krav om HOCNF og at det søkes om tillatelse til bruk, og at årlig forbruk rapporteres til Miljødirektoratet. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing, jf. aktivitetsforskriften 62. Eni planlegger å benytte Scarabeo 8 (Saipem) for boring av Goliat Eye. Riggen benytter to hydraulikkvæsker i lukkede systemer med forbruk som krever tillatelse til bruk. Hydraulikkvæskene Hydraway HVXA 32HP og 46HP har hhv. 5,4 % og 60 % andel stoff i svart kategori, og det øvrige i rød kategori. Systemvolum er over kg for begge systemene, mens snittforbruket per måned er oppgitt til 1609 kg for Hydraway HVXA 32HP og 39 kg for Hydraway HVXA 46HP. Årlig forbruk av stoff i svart kategori er beregnet til ca kg, mens årlig forbruk av stoff i rød kategori er ca kg, for begge systemene samlet. Ved utskiftning av hele systemvolumet på begge systemene vil forbruket være ca kg stoff i svart kategori og ca kg stoff i rød kategori. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Operatøren skal ha særskilte planer for substitusjon av kjemikalier i svart og rød kategori, jf. aktivitetsforskriften 65 og produktkontrolloven 3a. Det er kun tillatt å bytte til et annet produkt med høyere innhold av stoff i svart kategori, eller til et produkt som av andre grunner anses å gi høyre risiko for miljøskade, dersom det er nødvendig av tekniske og sikkerhetsmessige grunner. En skriftlig begrunnelse for dette skal sendes Miljødirektoratet umiddelbart etter at beslutning om slikt produktbytte er tatt. Brannskum Eni opplyser at Scarabeo 8 bruker brannskummet Arctic Foam 201 AF AFFF 1%, som er fluorholdig og inneholder stoff i svart kategori, men at de vurderer utfasing av dette produktet med et nytt fluorfritt brannskum i gul kategori. Brannslukningsutstyr på Scarabeo 8 testes regelmessig i henhold til sikkerhetsprosedyrene, men under testingen benyttes normalt ikke brannskum. Ved årlig inspeksjon gjennomføres testen med brannskum, men da vil brannskummet samles opp i en egen beholder og bli sendt til land ved godkjent avfallsmottak. Brannskum av typen AFFF inneholder per- eller polyfluorerte stoff, og slike stoff har uheldige helse- og miljøegenskaper. Miljødirektoratet jobber for at industrien reduserer tilførselen av per- og polyfluorerte stoff til miljøet. Bruken av brannskum er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner, men vi er kjent med at det finnes tilgjengelige fluorfrie alternativ kvalifisert for offshorebruk. Miljødirektoratet ber Eni om å oversende en substitusjonsplan for brannskummet Arctic Foam 201 AF AFFF 1%, som omfatter vurderinger av alternative brannskum. 11

12 3.4 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften 68. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter hovedsakelig i grønn kategori. Disse kjemikaliene gir liten påvirkning på det marine miljøet. Havbunnen ved Goliat Eye består hovedsakelig av fin, siltholdig sand, og med kun spredte forekomster av svamp. Det er ikke påvist koraller i området. Det er beregnet at utslipp av kaks ved havbunnen vil være 277 tonn ved boring av pilothull og topphullseksjonene. Kaks fra øvrige seksjoner vil være utboret med oljebasert borevæske, og vil fraktes til land for behandling. Etter Miljødirektoratets vurdering vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke ytterligere krav enn det som følger av Utslipp av oljeholdig vann Basert på søknaden finner vi ikke grunnlag til å stille krav til utslipp av oljeholdig vann utover krav i aktivitetsforskriften 60a. 3.6 Kraftgenerering Operatøren har søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og nmvoc og SOx fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Operatøren har beregnet dieselforbruket på Scarabeo 8 til ca. 42 tonn per døgn ved boring. Riggen skal etter planen operere i inntil 37 dager ved tørr brønn og 61 dager gitt at det gjøres funn. På grunn av kort varighet av boreoperasjonene er utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatørene søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet. Miljødirektoratet gir tillatelse til de anslåtte utslippene til luft. For å sikre at energieffektiv drift ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om at operatøren skal ha et system for energiledelse, jf. tillatelsens punkt Brønntesting Operatøren søker ikke om utslipp i forbindelse med brønntesting. 12

13 3.8 Akutt forurensning Generelle krav som følger av forurensningsloven, HMS-forskriftene og forurensningsforskriften Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Nærmere krav til beredskap er gitt i aktivitetsforskriften kapittel XIII. Der stilles det krav til blant annet samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalyser, jf. styringsforskriften 17 etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempelse av forurensningen. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften 57 om deteksjon og kartlegging av akutt forurensning. Hovedprinsippet for bekjempelse av akutt forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst miljøskade velges, jf krav i forurensningsforskriften kapittel 19. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og våre tillatelser til leteboring omfatter normalt ikke slik bruk. Forurensningsforskiften kapittel 19 stiller imidlertid krav om at bruk av dispergerings- eller strandrensemidler skal velges som tiltak når dette gir minst miljøskade og at vurdering av potensiell miljøskade skal dokumenteres. For leteboring må det derfor normalt innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler dersom dette er et aktuelt tiltak under en aksjon. Miljørisiko Det er utført en helårlig miljørisiko- og beredskapsanalyse for Goliat Eye brønnen. Miljørisikoen i høst- og vintersesongen ble beregnet å være størst for alke på åpent hav med hhv. 25 % og 21 % av operatørens akseptkriterier i moderat skadekategori. For lunde og havsule på åpent hav ble miljørisikoen i høstsesongen beregnet til 21 % og 20% av akseptkriteriet i moderat skadekategori. Beregninger av miljørisiko for lomvi-kolonien på Hjelmsøya basert på bruk av lysloggerdata, viste at miljørisikoen er ca. 21 % av akseptkriteriet i moderat skadekategori i høstsesongen. For kystnær sjøfugl (kystbestander) ble det kun beregnet marginale utslag for miljørisiko, både i høst- og vintersesongen. Dette gjenspeiler at hekkesesongen for sjøfuglene er avsluttet og fuglene har forlatt koloniene, men de tilgjengelige data på forekomst og utbredelse av sjøfugl langs kysten av Finnmark fanger ikke i tilstrekkelig grad opp de faktiske forekomstene i høst- og vintermånedene. Dette gjelder blant annet alkefugl på svømmetrekk i august-september, og ærfugl og praktærfugl. Utover høsten og vinteren vil 13

14 antallet ærfugl langs kysten øke betydelig, som følge av tusentalls innvandrende fugler fra blant Kvitsjøen og Murmansk-kysten. Også ærfugl fra Svalbard kan trekke ned til norskekysten på høsten. Kystområdene utenfor både Sørøya og Rolvsøya/Ingøya er viktige for ærfugl i perioden august-november. Det vil også kunne være andre arter som opptrer i store mengder langs kysten, i kortere perioder under trekket sørover. Det er også forekomster av storskarv som oppholder seg ved Finnmarkskysten i høst- og vintermånedene. Vår vurdering er derfor at miljørisikoen for kystnær sjøfugl er høyere enn det marginale utslaget som fremkommer av analysene. For marine pattedyr ble miljørisikoen beregnet til 11 % av akseptkriteriet i moderat skadekategori for havert i høstsesongen og 8,5 % i vintersesongen. Miljørisikoen for steinkobbe var betydelig lavere. For strandhabitater ble høyeste miljørisiko beregnet til hhv. 5,9 % og 4,2 % i moderat skadekategori i høst- og vintersesongen. For fisk viste beregninger av tapsandeler for torsk og lodde neglisjerbare effekter. Oljedriftsberegninger er utført av DNV GL med OSCAR modellen og viser beregnede strandingsmengder av emulsjon på kysten på hhv tonn og 4486 tonn i høst- og vintersesongen (95 persentiler). I de definerte eksempelområdene Sørøya nordvest og Ingøya er strandingsmengdene beregnet til hhv. 990 tonn og 1011 tonn i høstsesongen. Strandingsmengdene er beregnet uten å ta hensyn til oppsamling av olje i barrierene på åpent hav. Drivtiden til kysten er beregnet til 2,2 og 2,3 døgn i høst- og vintersesongen (95 persentiler). Den korteste drivtiden til kysten i høstsesongen er 0,8 døgn (100 persentil), dvs. ca. 19 timer. Særskilte krav til beredskap For deteksjon av utslipp har Eni planlagt for at beredskapsfartøyet ved lokasjonen skal ha oljedetekterende radar og IR-kamera ombord. Ressurser for videre overvåking av oljens utbredelse under en aksjon vil i tillegg bestå av helikopter (IR, video, downlink, visuell observasjon), fly (IR, SLAR, video, downlink) og satellitt (radar). Tilgjengelige fjernmålingstiltak anses derfor som gode, men det er viktig at Eni sørger for gode rutiner slik at det totale fjernmålingssystemet blir best mulig. Vi stiller krav om at akutt forurensning skal oppdages snarest mulig og senest innen 3 timer fra utslippet startet i tråd med gjeldende praksis for leteboringer. Forventet oljetype som er lagt til grunn for Goliat Eye er Kobbeolje, som er en av oljetypene som er funnet på Goliatfeltet. Eni har benyttet denne oljetypen i miljørisikoog beredskapsanalysene. Kobbeoljen vil danne stabile emulsjoner men har relativt kort levetid på sjøen ved sterk vind. Det er ikke forventet problemer med mekanisk oppsamling av oljen. Eni har beregnet systembehovet på åpent hav i høst- og vintersesongen til 6 systemer. Første system vil hentes fra Goliatfeltet 16 km fra Goliat Eye, hvor det er beredskapsfartøy som vil kunne være mobilisert innen 3 timer. Eni har planlagt for mobilisering av fullt utbygd barriere innen 48 timer. Leteboring på Goliat Eye medfører en relativt moderat miljørisiko i høstmånedene, selv om Miljødirektoratets vurdering er at miljørisiko er høyere enn analysene viser. Et eventuelt oljeutslipp vil kunne ha kort drivtid til kysten og strandingsmengdene kan potensielt være store. Det vil derfor være viktig at beredskapsressursene kan være mobilisert så raskt som 14

15 mulig for å hindre drift av olje inn i områder med sårbare miljøressurser langs kysten. Miljødirektoratet vurderer derfor at det er nødvendig å sette krav om at system 2 og 3 i barrieren på åpent hav skal være mobilisert innen 24 timer. Beredskapsbehovet i kystsonen (IG Kyst) i perioden september-februar er beregnet til 7 høyhastighets kystsystemer med responstid 48 timer, mens behovet for innsatsgrupper Strand Akutt (akuttfasen ved strandaksjoner) er beregnet til 5 IGSA-lag innen 48 timer. I begge tilfeller vil innsatsgruppene være mobilisert innen raskeste drivtid til kysten på 2,2 døgn. Behovet for strandrensegrupper for sanering på strand er beregnet til 7 grupper á 40 personer. Det dimensjonerende beredskapsbehovet for mekanisk bekjempelse for Goliat Eye, både for bekjempelse på åpent hav ved borelokasjonen og inne i kystsonen, med tilhørende responstider, er innenfor den etablerte beredskapen og de krav som er gitt i forbindelse med produksjon og drift av Goliatfeltet. Miljødirektoratet stiller derfor ingen ytterligere særskilte krav til beredskapen for Goliat Eye enn det som er lagt til grunn av Eni, utover at vi har fastsatt krav til responstid for system 2 og 3 i barrieren på åpent hav. Eni har vurdert at reservoaret vil inneholde Kobbeolje. Det er utført dispergerbarhetstesting for denne oljen, og den viser god dispergerbarhet ved bruk av Dasic NS ved dosering 1:50 til 1:25, både ved rolige sjøforhold og ved bølger. For Goliatfeltet har Eni gjennomført nødvendige analyser og vurderinger, og har tillatelse til bruk av dispergeringsmidler som en del av den etablerte beredskapen for Goliatfeltet. Basert på høy sannsynlighet for at eventuelt funn vil være Kobbeolje gir Miljødirektoratet derfor tillatelse til bruk av dispergeringsmidler for Goliat Eye, selv om brønnen er definert som en letebrønn. Vi forutsetter at det gjennomføres felttest av oljen ved et eventuelt utslipp, for å bekrefte at egenskapene samsvarer med Kobbeolje. Tilgjengelig mengde dispergeringsmidler på beredskapsfartøyet ved Goliat samt avløserfartøyet er 150 m 3, og det stilles derfor krav om at systemer med kapasitet 150 m 3 dispergeringsmidler skal være operativt innen 24 timer. 3.9 Samlet vurdering Letebrønn 7122/10-1S Goliat Eye ligger innenfor et belte langs kysten av Finnmark fra 35 km til 65 km fra grunnlinjen, hvor det i gjeldende forvaltningsplan for Barentshavet er gitt rammer for petroleumsvirksomhet som sier at det ikke er tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars til 31. august. Miljødirektoratet har derfor ikke behandlet søknad om aktivitet i denne perioden, og vår tillatelse er derfor også begrenset til samme periode. Goliat Eye ligger 16 km sør for Goliatfeltet. Avstanden til nærmeste kyst fra Goliat Eye er omlag 45 km mot sørvest, til Kamøya utenfor Sørøya. Avstanden til Ingøya rett øst for Goliat Eye er omlag 63 km. I høstsesongen er det størst strandingssannsynlighet i området ved Ingøya. Et oljeutslipp fra Goliat Eye vil kunne nå kysten i løpet av ca. 2 døgn, og potensielle strandingsmengder kan være store. Dette innebærer utfordringer for oljevernberedskapen i tilfelle en hendelse med akutt oljeutslipp fra Goliat Eye. For Goliatfeltet er det imidlertid bygget opp en betydelig beredskap som omfatter både åpent hav og kystsonen i Finnmark, og det er vurdert at denne beredskapen er dekkende også for Goliat Eye. 15

16 Eni har planlagt med en beredskap på 6 systemer på åpent hav for dimensjonerende utslippsscenario, med responstid 3 timer for første system og fullt utbygd barriere innen 48 timer. Siden Goliat Eye ligger nærmere kysten enn Goliatfeltet er det vurdert at det er behov for skjerpede krav til responstid for systemene som skal bekjempe olje på åpent hav, så nær kilden som mulig. Miljødirektoratet har derfor satt krav om responstid for system 2 og 3 på åpent hav med 24 timer. Ut fra Enis vurderinger om at reservoaret på Goliat Eye står i kommunikasjon med Goliatfeltet, og forventet oljetype er Kobbe olje som har et godt potensiale for bruk av dispergeringsmidler, gis det tillatelse til bruk av dispergeringsmidler på Goliat Eye under forutsetning at det gjennomføres felttest av oljen ved et eventuelt utslipp. Beredskapen på Goliatfeltet omfatter også bruk av dispergeringsmidler. På dette grunnlaget har vi vurdert at Enis foreslåtte beredskapsløsning for mekanisk bekjempelse og bruk av dispergeringsmidler, inkludert vårt tilleggskrav for system 2 og 3 på åpent hav, er tilfredsstillende. Videre stiller vi krav om at operatørens beredskapsplan mot akutt forurensning også skal omfatte tiltak for mobilisering av ressurser utover det som er planlagt i forhold til dimensjonerende utslippsscenario, herunder hvordan man vil sikre utholdenhet i en langvarig aksjon. I sluttfasen av behandlingen av søknaden har Eni kommet med ny informasjon til Miljødirektoratet. Eni besluttet i den avsluttende fasen av detaljplanleggingen av brønnen å endre brønndesign ved å gå fra opprinnelig plan med boring av 12 ¼" hull inn i reservoaret til boring med 8 ½" hullstørrelse. Dette medfører at beregnede utblåsningsrater er noe redusert. Vektet utblåsningsrate for overflateutslipp er redusert fra 2720 Sm 3 /døgn til 2160 Sm 3 /døgn, og utslippsrate for havbunnsutslipp er redusert fra 2067 Sm 3 /døgn til 1824 Sm 3 /døgn. Operatøren ønsker imidlertid å legge til grunn de opprinnelige analysene av miljørisiko og beredskap, og således planlegge for et noe mer konservativt beredskapsbehov. Det er ingen øvrige forhold knyttet til den planlagte boreoperasjonen som endres som følge av endringen i hulldiameter ved boring inn i reservoaret. Endringen i brønndesign påvirker derfor ikke grunnlaget for vårt vedtak og begrunnelsene for vilkårene, som beskrevet over. 4. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Sak Operatøren skal oversende en substitusjonsplan for brannskummet Arctic Foam 201 AF AFFF 1% En plan for å sikre utholdenhet og opptrapping av en aksjon mot akutt forurensning skal foreligge hos operatøren. Frist Henvisning til vilkår Før boring i oljeførende lag igangsettes

17 5. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 6. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr ,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under Gebyret dekker behandling av både opprinnelig og revidert søknad. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 7. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Ingvild Marthinsen seksjonsleder Kjell A. Jødestøl senioringeniør Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på 17

18 Vedlegg: Kopi til: Tillatelse med vilkår Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Sysselmannen på Svalbard Fiskebåt Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Norges Fiskarlag 18