Lederkommentar juni 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lederkommentar juni 2012"

Transkript

1 Informasjonsblad for Stiftelsen D/S Hvaler og D/S Hvalers venner Nr. 1 - juni 2012 Årsmøte og kåseri Se side 36 Den første bilfergen Se side 10 Vesterøs endelikt Se side 18 Propell på plass Denne vinteren har vært mild sammenlignet med fjordårets vinter. Det har gjort dugnadsarbeidet litt lettere. Mange har vært med på pussing, sliping, rengjøring og priming. Maskingjengen får stadig montert flere komponenter i maskinrommet. Rengjøring, Priming og Sprøyemaling Det har vært gjort mye godt arbeid i vinter, men det er av den typen som ikke synes i første omgang. Tenker da først og fremst på grunnarbeide og rengjøring. Skroget er nå klart for maling utvendig. Alle plateskjøter og naglehoder er primet med pensel (ikke kost). Skroget ble sprøytemalt utvendig med 2 strøk 10.og 11.juni. Jobben er utført av Østfold Metallisering. Hele båten er dekket med presenninger slik at det rundt i lokalet. Skroget skal videre males for hånd, dette arbeidet pågår nå. Det er flere småbåter og andre gjenstander lagret i samme lokale, disse er alle dekket med presenninger som beskyttelse. Primingen innvendig fortsetter, her kan vi trenge hjelp av noen flere hender. Sveisearbeider Sveisearbeidet utføres av sertifiserte sveisere. Vi har engasjert Sony Larsson fra Lande mek. og JohnTor "guttæne" som har inspisert skroget og utført reparasjoner der det har vært nødvendig. Skroget er ganske bra, men det er alltid noen detaljer å rette på.vi vil at skroget skal være så bra som mulig før besiktigelsen fra Sjøfartsdirektoretet. Montering av tanker i forsalongen Maskingjengen har fått inn tankene i forsalongen. Her har det vært en del arbeid med oppretting og justering av fundamentet. Les hele artikkel på side 7... Dekorative bilder m.m. selges til inntekt for restaureringen av «Hvaler». Se side 22! 1

2 Lederkommentar juni 2012 Dere har nå fått i hånden et informasjonsblad som kanskje til nå - er det mest omfangsrike stiftelsen og venneforeningen har laget. Her er selvsagt mye stoff om vårt restaureringsarbeid og om «Hvaler»s historie, men også mye annet interessant maritimt og maritimt kulturhistorisk stoff. Vi ønsker dere mange gode lesestunder med dette i sommer. Det er selvsagt spesielt morsomt å kunne fortelle at restaureringsarbeidet når nye og viktige mål uke for uke. En av mange viktige, men svært synlige ting vi har gjennomført var innsettingen av den fullrenoverte propellakslingen tidligere i våres. Dette arbeidet viste at forberedelsene var gjort akkurat så millimeter-nøyaktig og solid som det skulle gjøres. Vi er alle innforstått med at en båt, som om ikke lenge igjen skal begynne å pløye mange sjømil, også må ha den slags utstyr i skikkelig orden. Det er, som man vet, nedlagt enormt mye arbeid på ferdigstilling av skroget, også en del viktige tekniske installasjoner, slik at det skal fremstå i like god stand. I disse dager har skroget fått den nødvendige finish med mange lag priming før siste priminglag, bunnstoff og skipsmaling skal på over sommeren!!! Vi snakker altså om noen av de siste, viktige forutsetningene for at skroget kan sjøsettes. Vi har ennå ikke satt en konkret dato for sjøsettingen. Dette jo også en krevende teknisk prosess. Men vi kan love at alle «Hvaler»s støttetspillere, også dere som bor utenbys og utenlands, skal få direkte beskjed om denne datoen slik at dere om ønskelig kan ha muligheten for å være til stede ved denne viktige milepelen i vårt restaureringsarbeid. Vi ønsker alle våre lesere og venner en god sommer! Ottar Hval Blekken Kunne du tenke deg å være med å jobbe dugnad på «Hvaler»? - Ta kontakt med: Ottar Hval Blekken ottble@ostfoldfk.no Mobil: Per-Arild Andersen per-aria@online.no Mobil : Knut S Alnæs knut.alnaes@dshvaler.no Mobil:

3 Eine Wiklund 70 år Eine Wklund, styremedlem i stiftelsen D/S Hvaler, sentral i restaureringsrbeidet og dessuten mangeårig ansatt i Hvalerselskapet fylte 70 år 28. februar i år. Her følger et portrettintervju hvor Eine forteller fra sine 70 leveår. Jeg er oppvokst på småbruket Havna på Hvaler. 5 år gammel fikk jeg min første båt, sjekten Per Ugland. Med den lærte jeg å ro og segle, bli glad i sjøen og fremfor alt føle meg trygg om bord. Etter framhalds skole våren 1957 dro jeg til sjøs med D/S «Mimona» før jeg returnerte for å lese for presten. Jeg dro altså til sjøs første gang før jeg var konfirmert, noe som vel er ganske uvanelig, ihvertfall i dag. «Mimona» var kullfyrt og bygget i Tyskland i Vi gikk på England og Holland. Deretter ble det tre år på realskole. Så reiste jeg ut med D/S «Hjalmar Wessel». Jeg ble der i to år. Der hadde jeg også mitt første nestenforlis. Vi hadde lastet papir oppe i Trøndelag for Rotterdam. Sør i Nordsjøen brøt det ut brann i maskinrommet og rundt bunkerstankene. Vi satte ut en livbåt og noen gikk i den. Vi som var igjen om bord fikk slukket. Det var vanskelige forhold med storm og snøvær. Vi ankret for ikke å drive på de Hollanske banker og ble til slutt berget inn til Immyden. Så kom jeg om bord i «Texas». Med den fikk jeg min første tur over Atlanterhavet. Deretter ble det 18 måneder i marinen. Dimmet i mars Jeg begynte i Hvalerselskapet i mars 1964 som dekksmann på «Skjærhalden». Ble i juni så overflyttet til «Hvaler-fergen» og dekksmann og billettør der sesongene 1964, 65,66 og 67. Var hjemme om vinteren, og Da satte jeg opp TV antenner for «Installatøren». Høsten 1967 ble jeg skipper på «Skjærhalden». Vi hjalp «Hvaler» i ruta østpå. Vinteren deretter var jeg dekksmann på «Hvaler-fergen II». Eine Wiklund på Hvalerfergen III. Bildet er fra Sommeren 1968 ble jeg skipper på «Hvaler-fergen» og om høsten «Hvaler-fergen II». Dette fortsatte fram til 1972, da ble jeg igjen skipper på «Skjærhalden». Det var siste år som den gikk for Hvalerselskapet. Om høsten fikk jeg «Hvaler» å føre. Først på 1970 tallet gikk jeg 3 år på styrmann- og skipperskole i Fredrikstad og deretter var jeg noen vintere ute som styrmann i Texaco Tankers og var skipper på «Hvaler» om sommerene fram til oktober 1976 for så å gå om bord i «Hvaler-fergen». Fra høsten 1977 og frem til januar 1979 var det igjen «Hvaler», som da gikk på Halden og igjen «Hvalerfergen II» til jeg i februar reiste til Bergen og hentet leiefergen, «Modalen». I april 1979 reiste jeg til Tromsø for å overta den nye store fergen, «Hvaler-fergen III», som var under bygging der. Førte denne fram til oktober 1989, da den ble solgt til Stavanger. Jeg gikk da ombord som skipper på tankbåten «Kronos». Det var en gammel tysk Nordsjøtanker som var innkjøpt til Fredrikstad. Der var jeg i to år. Så fikk jeg MT «Mahdi» å føre. Med den holdt jeg nesten på å forlise oppe i Barentshavet.Vi hadde vært med bunkers til fiskerne i smutthullet og D/S «Mimona» i England Fortsettelse side

4 MARITIME ORD OG UTTRYKK Av Thor Willy Eriksen Her kommer flere maritime ord og uttrykk. Håper dette kan være til glede og nytte for våre maritimt interesserte lesere. Vi har nå gått gjennom hele alfabetet og dette er derfor siste artikkel i denne serien. Skott: Sløre: «Vegg» i skipets skrog. Å seile med vinden skrått inn fra akter. Spinnaker : Meget lett og stort, trekantet seil som nærmest har fasong som en del av en ballong. Spleising : Sammenføyning av to tau- eller wireender ved å sno kordellene inn og ut mellom hverandre. Spygatt: Stag : Stiv : Styrbord : Styrefart : Svaber : Svanehals : Vannavløpshull. Tau eller wire som støtter master og stenger i lengderetningen. Om båt når den kraftig motarbeider krengning (motsatt av rank). Skipets høyre side sett forover. Akkurat nok fart til at båten lystrer roret. Langskaftet kost til rengjøring av båten. Beslag som forbinder mast og bom. Beslagene bevirker at bommen kan beveges til sidene samt opp og ned. Takling: Talje : Tomme : Topplanterne : Surre tauender slik at de ikke frynses. Et system av blokker for å øke trekkraften, finnes for eksempel ved storseilskjøtehalet. 1 engelsk tomme = 2,54 cm. 1 fot = 12 tommer = 0,305 meter. Hvitt lys anbrakt høyt i diametralplanet og som lyser fra rett forut til 112,5 grader på begge sider av skipet. Toppvant: Tot : Tvers : Det vant som når høyest på masten i hver side. Å hale så stramt som mulig. Plan vinkelrett på båtens midtlinje. Tømmermann : Ansvarlig for alt trearbeide om bord. Underlik : Underslå : Undervant : Vant : Vevling : Nederste kant på et seil. Å feste et seil til en rundholt, f.eks. bommen. Det nederste vant i hver side. Masteavstivning, stålwirer på tvers av båtens midtlinje. Trinn av tau eller tre mellom vantene, for entring av riggen. Vindøyet : Nøyaktig den retning hvor vinden kommer fra. Kilden for dette kommer fra Aalborg, men er oversatt til norsk og brukt under Tall Ships Races i

5 BALLAST OG BALLASTPLASSER Av Kjell Bothne Seilere har vel i alle tider vært opptatt av at deres skip skulle seile trygt. At båten var stabil, spesielt når det var mye sjø, var viktig. Det betød blant annet at båten lå dypt nok i sjøen. Dette forhindret også kantring. Ballast ble derfor brukt. Det betød at tyngde ble plassert på kjølen. Ballast kunne være av svært forskjellig art. D/S Hvaler hadde også ballast. En permanent type var betong støpt langs kjølen innenbords. Dette fikk gutta på Seut nær kjennskap til når det skulle fjernes. De måtte pikke betongen i småbiter, før den ble bært i land. Stålplatene i bunnen måtte avdekkes for inspeksjon. En annen type ballast var jernbarrer som ble flyttet etter behov. Jeg husker gutta om bord hadde en svær jobb flere ganger i året. Før vinteren, da de ventet is, måtte båten trimmes. Ballasten, barrene, ble lagt akter, slik at baugen kom høyere og gå oppå isen for å bryte den ned. På forsommeren ble barrene båret i land og oppbevart på Ed. Her var liggeplassen til båten i min oppvekst. Vanligvis forbinder vi ballast med seilskutetiden. Skutene herfra Glommamunningen seilte gjerne med trelast til havner i Østersjøen eller Nordsjøen. Hadde de ikke fått returlast hjem kunne det være fare fordi stabiliteten ble dårlig. Derfor fylte de sand, grus og stein i lasterommene. Denne ballasten kunne de deponere, gjerne på anviste steder, når de kom hjem. Noen steder ble disse stedene, spesielt når ballasten kunne dumpes i sjøen, anvist med skilt på land. Skiltene viste 2 spader i kryss. Et slikt skilt skal være restaurert og satt opp på Sørlandet, nær Risør. En gang på nitten nittitallet kom jeg i kontakt med en frodig badegjest på Gravningen, på Søndre Sandøy, Lauritz Rodhe. Han var fra Halden. Han fortalte meg at han og Sigurd Olsen, på Nedgården, hadde snakket sammen. Begge husket at det på østsiden av Tarholmen hadde stått et ballastskilt. I dag er det en fiskeplass som kalles Spaæne. Ganske naturlig fylte ballasten opp en grunne, fiskegrunne. Vår plan var å få laget et nytt skilt og satt opp. Dessverre ble det ikke noe av. Jeg tror for øvrig det var ThomAsgeir Nielsen på Kjølbo som først Slik kunne ballastmerkene se ut: En hvid Plade med 2de sort paamalede og i Kryds satte Skuffer, Fastnaglede paa en Stang af 10 á 12 Fods Høide. Men utførelsen varierte, platen kunne være rund eller firkantet og spadebladene vende oppover eller nedover, alt etter havnefogdens smak og fantasi. fortalte meg om navnet på stedet. Dette i forbindelse med at han malte opp blinker, fortøyningsplasser, for hvalerkulturen. Fra jeg var ganske liten hadde jeg vært med familiemedlemmer og fisket i utløpet av Botnekilen, nord for Kirkøy. Den gang måtte det fiskes på faste, tradisjonsbundne plasser. Her vest for Ertholmen, het plassen Ballaskuffa. Først etter de ovennevnte kunnskaper skjønte jeg at på folkespråket var en ts utelatt. Hans Erik Wendel Johannessen på Solli, øst på Kirkøy, fortalte meg en gang at det der på en odde sør for bebyggelsen, hadde stått et ballastskilt. På Papper fortalte Knut Harald Johansen meg at det var en liten forekomst av jernstein, med mye høyere egenvekt enn vanlig gråstein. Den ble tidligere brukt av fiskere som ballast. Det meste av ballasten ble nok deponert på land for oppfyllinger. Det fulgte med masse frø fra fjerne land. En del av dette frøet har vokst opp og overlevd og blitt til mye av den eksotiske ballastflora vi i dag finner i våre områder. 5

6 Ottar Hval Blekken, Ole Jelstad og Jan Andersen monterer propell og propellaksel Foto: Thor Willy Eriksen Restaureringsarbeidet første halvår 2012 Av Thor Willy Eriksen Denne vinteren har vært mild sammenlignet med fjordårets vinter. Det har gjort dugnadsarbeidet litt lettere. Mange har vært med på pussing, sliping, rengjøring og priming. Maskingjengen får stadig montert flere komponenter i maskinrommet. Rengjøring, Priming og Sprøytemaling Det har vært gjort mye godt arbeid i vinter, men det er av den typen som ikke synes i første omgang. Tenker da først og fremst på grunnarbeide og rengjøring. Skroget er nå klart for maling utvendig. Alle plateskjøter og naglehoder er primet med pensel (ikke kost). Skroget ble sprøytemalt utvendig med 2 strøk 10.og 11.juni. Jobben er utført av Østfold Metallisering. Hele båten er dekket med presenninger slik at det ikke skal fyke noe maling rundt i lokalet. Skroget skal videre males for hånd, dette arbeidet pågår nå. Det er flere småbåter og andre gjenstander lagret i samme lokale, disse er alle dekket med presenninger som beskyttelse. Primingen innvendig fortsetter, her kan vi trenge hjelp av noen flere hender. Sveisearbeider Sveisearbeidet utføres av sertifiserte sveisere. Vi har engasjert Sony Larsson fra Lande mek. og JohnTor "guttæne" som har inspisert skroget og utført reparasjoner der det har vært nødvendig. Skroget er ganske bra, men det er alltid noen detaljer å rette på. Vi vil at skroget skal være så bra som mulig før besiktigelsen fra Sjøfartsdirektoratet. Montering av tanker i forsalongen Maskingjengen har fått inn tankene i forsalongen. Her har det vært en del arbeid med oppretting og justering av fundamentet. I maskinrommet kommer det stadig nye ventiler og andre "duppeditter" på plass. Hylseoljetanken er kommet opp på akterskottet i maskinrommet. Overbordventilene for kjølevann, lensevann og brannpumper er på plass. Start-lufttankene er blitt underkjent, men det blir laget nye og godkjente tanker. Fyllestusser til ferskvanns-tanker og avlufting på hoveddekket er ferdig. Propell og propellaksel Den største begivenheten i vinter har vært montasjen av propellen og propellakselen. Disse har vært ferdig siden i 2009, da var det hele til overhaling hos NordVest Diesel i Aalesund. Det er hylsa og som ikke har vært klar tidligere. Montasjen skjedde fredag 3. februar, en pen dag med ca. 17 minusgrader på morgenen. Området foran sydveggen var ryddet på forhånd 6

7 og de store skyvedørene var åpnet. DS Hvaler fikk nå dagslys på seg for første gang på mange år - trolig siden John og Tor Kjøniksen transporterte propellen og akselen fra sveisehallen til porten på sydsiden. De brukte en liten gravemaskin hvor "grabben" var demontert. Til løftingen ble det benyttet nylon-stropper for ikke å skade akslingen. Under ledelse av Ole Jelstad ble dugnadsgjengen dirigert under montasjen. Propellen og akselen sitter sammen i en del. Den ble lagt forsiktig ned i portåpningen. Innendørs var det hengt opp 2 taljer som ble brukt til å finmanøvrere akselen på plass.det hele ble gjennomført uten problemer. Ole Jelstad dro i propellen for å kontrollere at den gikk rundt. Den har aldri gått lettere noen gang. Vi ser på denne montasjen som en liten milepæl i restaureringsarbeidet Nå er skroget tett og tiden for sjøsetting nærmer seg. Samtidig med dette ble rorstammen satt på plass. Den ble ved hjelp av taljer, tredd gjennom et hull i skroget, hullet går til styreanordningen på hoveddekket. Rorstammen har en tapp nede som passer i et lager/fundament utvendig på skroget. Tappen gikk ikke ned i hullet, dette skapte litt hodebry før noen fant ut at det var kommet vann i hullet, dette hadde frosset til is På mandag 6 februar ble roret montert. Det har vært opp og ned flere ganger for tilpassing, nå er det på plass og kan beveges lett og fint. Nå i mai er arbeidet i gang med ny "rorkiste". Brakkeopppussing og besøk Brakka vår har gjennomgått visse forandringer i vinter. Det har vært trangt og lite plass til utstyr, møbler og arbeidsklær. Brakka har også blitt brukt til møter og kaffepauser. Nå er mellomveggen revet og det er satt opp nye hyller langs veggene. Hyller og knagger er flyttet. Vi har fått en mye bedre utnyttelse av plassen. Utenom det praktiske arbeidet foregår det en del annen virksomhet. Dugnadsgjengen ble i vinter invitert av Per-Arild Andersen til et bedriftsbesøk hos Asko Sentrallager på Vestby. Per-Arild skriver Ventiler som denne er nå satt inn i maskinrommet Foto: Thor Willy Eriksen noen ord om dette i en egen artikkel på side 33. I høst hadde vi besøk av veteraner fra BMV i Bergen, de ønsket å se på Høvdingen.Nå har de vært i kontakt med Riksantikvaren og Bergen kommune, de ønsker å gå videre med saken. Den 06. februar var Stiftelsen invitert av Hvaler Kulturvernforening til et møte på Kystmuseet. Til stede var Ottar Blekken med frue, Knut Alnæss og Per A. Andersen. Det var ca. 20 personer fra Kulturvernforeningen. Ottar holdt et foredrag om DS Hvaler og viste bilder fra båtens historie, han fortalte også om framdriften i restaureringsarbeidet. Forsamlingen viste stor interesse og det ble stilt mange spørsmål. Stiftelsen og venneforeningen synes det er hyggelig å ha kontakt med forskjellige foreninger, lag el.l. og kommer gjerne rundt for å informere om restaureringen. Administrativt og besøk fra Riksantikvaren Det er stadig noe å gjøre på det administrative plan, med møter, e-post, telefoner osv. Det har vært avholdt styremøter i D/S Hvalers Venner og Redaksjonskomiteen har hatt møte for å lage denne avisa. Årsmøte i venneforeningen ble avholdt 19. april i Kornmagasinet på Skjærhalden. Arild Einar Syvertsen fortalte om sin nye bok "Skipshistorier fra de syv hav" og viste dramatiske bilder fra boka. Boken blir nærmere omtalt i en egen artikkel i denne avisa. Vanntanker har kommet på plass i forsalongen Foto: Thor Willy Eriksen Fredag 4. mai fikk vi besøk av Erik Smaaland fra Riksantikvaren. Han tok mange bilder av båten, vi går ut fra at han ønsket dokumentasjon på framdriften? Det ble tid til en kopp kaffe i brakka og en prat om maling og tekniske detaljer. Høvdingen og andre mulige restaureringsprosjekter ble diskutert. Han virket positiv og så ut til å være fornøyd med det som er gjort på "Hvaler". 7

8 Rolf Schraders loggbok M/B «Hvaler» mai 1951 Av Elisabeth Schrader Kristiansen Denne gangen har jeg valgt å ta ut deler av loggboken (skrevet av Rolf Jacob Schrader) fra måneden mai Båten ligger i Sarpsborg for årlig vedlikehold fra og med 16. april. Teksten er i overenstemmelse med originalen. Tirsdag 1. mai Nordost bris mye regn. Vi reiser med snekke til Ullerøy og tar bussen derfra til Sarpsborg. Onsdag 2. mai Sydost bris og litt regn av og til. Vi holder på «innabords», rustbanking på maskin. Vi setter inn kroker i prammene og skraper styrhuset og lugaren Torsdag 3. mai Blir over i Sarpsborg. Fredag 4. mai Nordost bris delvis klart. Vi maler hvite sider midtskips, der hvor snekkerene er ferdige. Masten er på plass igjen. Vi ligger på verkstedet til onsdag 10. mai. Vi går til Fredrikstad og oljer eik midskips, lakker og maler navn! Lørdag 12. mai (pinsaften) Vi går ruten utover med full båt, ankom Ed kl Søndag 13. mai Nordost bris, pent vær, litt surt. Mandag 14 mai Går ruten til byen, ligger over om natten Tirsdag 15. mai Nordvest bris, dreiende vest tildels frisk. Vi går tur til Gøteborg med Oslo lærerskoles sangkor, 74 paassasjerer. Vi går fra Fredrikstad kl 0940 og ankommer Gøteborg kl Onsdag 16. mai Stille klart, pent vær, varmere. Vi ligger i Gøteborg ved kai 10 Torsdag 17. mai Stille, klart fint vær. Vi er fremdelses i Gøteborg. Vi er i sjømannskirken, Olaug er med, deretter er vi på Liseberg. Rolf Schrader, Skipper på «Hvaler» fra 1935 til 1963 Fredag 18. mai Stille, klart fint vær. Vi går fra Gøteborg kl 16, vi passerer Fjellbacka kl 24. Ved Sotensjøen måtte vi snu og berge en snekke som hadde kjørt seg fast ved land. Lørdag 19. mai Stille, klart, varmt vær. Vi ankom Gravningsund kl 0300 (Tollstasjon) Vi gikk til Oslo og ankom kl Deretter gikk vi fra Oslo kl 1400 og ankom Ed kl Søndag 20. mai Stille, fint og varmt vær. Akerø går ruta, vi ligger stille. Mandag 21. mai Solgangsvind. Vi går ruten med ca 30 passasjerer til byen. Tirsdag 22. mai Solgangsvind, varmt, pent vær. Guttene oljer fordekk og midtskips. Onsdag 23.mai Solgangsvind, klart, pent vær. Lite passasjerer begge veier, en del last. Vi ankom Ed kl Torsdag 24. mai Svak vind, overskyet, pent vær. 8

9 Fredag 25.mai Sørlig bris, klart pent vær. Lite trafikk, en del last. Ankom Ed kl Lørdag 26. mai Solgangsvind, pent vær. Vi hadde 45 passasjerer til byen. Vi hadde folk fra Werner-Larsen ombord for å se på vippa, men vi måtte ta den i land til reparasjon. Lite last ut, ca 110 passasjerer. Ankom Ed kl Søndag 27. mai Sydost svak vind, varmt, pent vær. Vi går ruten. Vi hadde ca 75 passasjerer til byen og var 25 min forsinket. Grunnen var at da vi skulle sette i gang motoren ville den ikke tenne. Vannet holdt 20 grader. Ut hadde vi 4 passasjerer, to til Botne, en til Skjærhalden og en til Herføl. Vi ankom Gravningsund kl Mandag 28. mai Nordost frisk bris. Få passasjerer til byen og få passasjerer ut, men en del last.fra i dag er bilett prisen økt med 25 øre, 3.50 kr og 3.00 kr (var prisen avhenging av hvilken brygge man kom på??). Vi ankom Ed kl 1805 Elisabeth Schrader Kristiansen bringer her nye utdrag fra sin fars loggbok, til glede for våre lesere. Alt er gjengitt nøyaktig som det ble skrevet av Rolf Jabcob Schrader, som var skipper på «Hvaler» fra 1935 til Tirsdag 29. mai Solgangsvind, pent vær. Guttene skraper rekka akter og lakkerer. Onsdag 30. mai Nordost bris, klart, fint vær. Lite passasjerer begge veier, en del last. Ankom Ed kl Torsdag 31. mai Sørlig bris, delvis klart. Sjøbuer på Skjærhalden og Kirkøy Av Kjell Bothne Randi og Rolf Utgårds innsamlingsarbeid om sjøbuer på Vesterøy, hovedsakelig, har inspirert meg til å tenke på et mer beskjedent tilsvarende arbeid, primært knyttet til Skjærhalden og Kirkøy. Like før påske i år fikk vi en rekke nye sjøbuer på de kunstige øyer laget av tunnelstein på Skjærhalden. Skjærhalden Rorbuer og Skjærgården er omdøpt til Skjærhalden Sjøbuer. Det er hovedsakelig et restaurantkonsept. Reidar Juul Reinertsen fikk kjørt tunnelstein fra deponiene på Kirkøy og Asmaløy. Fra oktober 1998 til desember 2002 ble det kjørt kubikkmeter til oppfyllingen i sjøen. I tillegg ble det kjørt lektere med stein fra Halden. Langs sjøen på Skjærhalden har det lenge vært mange sjøbuer. Disse har opprinnelig vært knyttet til fiske- og sjønæring. I nyere tid har de fleste av dem fått nytt liv. Hovedsakelig med funksjon som spisesteder og butikker. I 1985 fikk vi en ny sjøbu med navn i bestemt form: Sjøbua. Den ble bygget av Judith og Finn Lorentzen som spisested. Med flott beliggenhet sentralt på stedet, like ved Torvet, har det gjennom årene blitt et meget populært sted. Nå er det etterkommere som fortsatt driver, sønn Finn Olav og hans kone Anita. Typisk også her har sjøbuene navn. Ofte med henvisning til personer som har bygget eller eid dem. To tidligere sildesalterier må kunne regnes som sjøbuer. Schrambua innenfor den gamle moloen. Eilertsenbua ved Torvet. I forbindelse med nybygging av Sparbutikken for noen år siden kom 2 nye sjøbuer opp. En av dem har det eksotiske navn Portobello Road. Sjøstrann, mellom Sparbutikken og Sjøbua, ble eid av John Syversen. Han var fisker og deltok sammen med flere fra Hvaler i Travancore prosjektet i India. I dag driver hans barnebarn, Maria, butikk her. Ute nord på Tarholmen ligger flere sjøbuer som fortsatt nyttes i forbindelse med fiske. En av buene sto tidligere på Heia. Hans Petter Pettersen forteller at hans bestefar var den første som satte opp sjøbu her ute i I Bølingshavn, vest på Kirkøy, ligger en sjøbu med et spesielt økenavn: Ondskapens tabernakel. En gammel eiendomsstrid skal visstnok være årsak til navnet. I dag er det den lokale velforening som har sitt tilhold her. 9

10 Hvalerselskapets første bilferge M/F Hvaler - Fergen i Løperen i Foto: Nils Juul Yrvin M/F HVALER - FERGEN Av Eine Wiklund Etter at finansieringen av Tangen 2 glapp våren 1958, hadde ikke Hvalerselskapet noen bilferge å sette inn i den planlagte ruten i sommeren som kom. Fergeleiene på Tangen, Revholmen og Korshavn var nesten ferdigbygget og klare for bruk. - Nå var gode råd dyre, hva skulle selskapet gjøre? Det var i en brytningstid med stadig utvikling av biltrafikk og kommunikasjon i bygde-norge. Alle ville gå over fra "lokal båt" til bilfergedrift. Det var ingen ledige bilferger som kunne leies inn. Tiden går og først ut på nyåret 1959 begynner det å skje noe. I styremøte 23. februar er atter planene om bilferge oppe til behandling. Samtidig luftes tanken om å selge Akerø. Denne gangen er det 3 verksteder som er interessert i byggingen, det er FMV, SMV og GMV. Men klok av skade bestemmer selskapet segfor at finansieringen må på plass først. Fredrikstad og Hvaler kommune står som garantister for byggelånene. De uttaler et ønske om at fergen p.g.a. sysselsettingen blir bygget ved ett av byens verksteder, forutsatt at disse kan konkurrere på pris. Fredrikstad og Omegns banken som sto for byggelånene hadde også den samme prioriteten. Dessuten ville de at det skulle installeres motor fra et herværende verksted. Dermed var i grunnen valget avgjort på forhånd. Styret foreslo derfor for representantskapet at det inngåes en byggekontrakt med Glommen mek. Verksted om bygging av bilfergen og installering av motoren fra Brødrene Klemsdal. Samlet kontrakt sum er kr ,-. Umiddelbart etter styremøte holder representantskapet møte og godkjenner styrets forslag Styret får fullmakt til å undertegne byggekontrakten med Glommen straks lånetilsagnet fra Omegnsbanken foreligger skriftelig. Dette skjer samme dag, og om kvelden undertegnes kontrakten med Glommen mek. Verksted. Nybygget får byggenr. 160, og verkstedet setter straks i gang byggearbeidene. Med bilfergen under bygging og de andre båtene til reparasjon og vårpuss, melder behovet seg for mer kontanter. 19. mai selges Akerø til Birger Svendsen for kr ,- kontant.. Han overtar båten samme dag. Men i avtalen er det at Hvalerselskapet skal få leie båten resten av sommeren, hvis behovet skulle oppstå. Dette behovet meldte seg ganske snart, og selskapet leier Akerø tilbake resten av sommeren. For dette måtte de betale omtrent like mye som de solgte båten for. Etter dette settes Akerø inn i spritfarten på Strømstad. 10

11 M/F Hvaler - Fergen Etter oppstart av byggearbeidene i februar gikk det raskt framover. Allerede 20. juni er fergen klar for teknisk prøvetur og dåp. Byggenr. 160 døpes "Hvaler - fergen", og overtas samme dag. Hvaler - fergen hadde ved overlevering følgende data: Lengde 76 ft. bredde 22 ft. og dypgang ca. 6,5 ft. Tonnasjen ble målt til 98 bruttotonn. og 51 nettotonn. Passasjersertifikatet lød på 197 passasjerer i inne-lukket farvann. Framdrifts-maskineriet var 2 stk. BK diesel V6 tilsammen 240 HK. Begge motorene driver via flatremmer en felles propellaksel. Dette gir fergen en fart av ca. 9,5 knop. Bildekket har plass til 8-9 personbiler. 3. juli settes fergen i rute fra Tangen til Revholmen, Korshavn og Skipstadsand. Rød, Dypedal og Skjelsbo anløpes også daglig. Med bilfergen blir det den første tiden en del innkjøringsvanskeligheter. Hyppige tekniske problemer med maskineriet sammen med svært stor bil og persontrafikk, gjorde at det oppsto store forsinkelser i ruten. Allerede etter et år ble flatremmene skiftet ut med kileremmer - dette hjalp, et hovedproblem ble løst. økning til tross, Hvalerselskapet går med stort underskudd. I 1963 mottok de derfor kr ,- fra Staten for fergedriften. (kr ,- av dette ble overført til bussene). I desember går den i vinteropplag ved Glommen, sammen med Skjærhalden. Eine Wiklund skriver i en serie artikler om Hvalerselskaptes mange båter. Eine jobbet mange år i Hvalerselskapet og var blant annet skipper på «Hvaler» og den siste som seilte båten. Da høsten kommer blir det den nye fergen som overtar i vinterruten. Hvaler - fergen går nå som hjelpeferge med et skift fram til jul. Det kjøres bare tre dager i uken, fredag, lørdag og søndag. Slik går nå den jevne trafikken. I sommermånedene kjører begge fergene så mye de kan, men vår og høst går Hvalerfergen som "hjelpeferge" med et mannskap ombord. Normalt går den i vinteropplag omkring 1. desember, men vinteren skulle bli annerledes. Allerede i oktober setter det inn med sterk kulde. Det er begynnelsen på den verste vinteren på 70 år. Sjørøyk og tåke var også hyppige værinnslag så det oppsto store forsinkelser i ruten. På grunn av dette oppsto det snart et merkbart fall i trafikken. Hvalerfergen legges opp ved Glommen allerede i november. I romjula frøs Løperen til Hvaler - fergen II måtte oppgi ruten på Korshavn og Skipstadsand. Noen dager seinere måtte også Revholmen oppgis og Hvaler fergen II legges opp ved siden av Hvaler - fergen ved Glommen. Sist i mars ble det skutt råk med dynamitt ved Revholmen og... Fortsettelse neste side Andre året ble det delvis omlegging av rutene idet Revholmen ble skilt ut og fikk sin egen avgang fra Tangen. Dette hjalp, men i sommerhalvåret var fergetrafikken sprengt. Det første driftsåret fraktet Hvaler fergen 4550 biler og passasjerer. Hertil kom også mange mindre kjøretøyer. Men trafikken øker jevnt og etter to år begynner man å snakke om en ferge til. Den kommer i 1963 og viste snart sin berettigelse, for da året var omme hadde fergen fraktet biler. Dette var en økning på 40% i forhold til året før. Persontrafikken øker også. Stor trafikk-- Hvaler - Fergen i vinteropplag i Fredrikstad i Foto: Eine Wiklund 11

12 Hvalerselskapets første bilferge Hvaler hjelper til slik at det åpnes råk inn til fergeleiet. Fergen kan nå overta ruten her, men Hvaler er fortsatt enerådende i Løperen. Etter noen dager slipper isen taket og bilfergen kan igjen anløpe Korshavn og Skipstadsand. Sommeren 1967 øker trafikken med hele 20% i forhold til året før. Dette til tross så måtte selskapet motta kr ,- for å dekke underskuddet på driften. Av dette gikk kr ,- til fartøyene, resten kr ,- gikk til bussene. I 1969 får Hvaler fergen radar, som den tredje av selskapets fartøyer. I 1967 var Hvaler - fergen II først ute, deretter Hvaler i Det ble kjøpt inn tre like radarer av merket Kelvin Huges. I 1969 begynte man også med den videre utbyggingen av fastlandsveien til Hvaler. Det var firmaet F. Selmer som sto for arbeidet. I desember 1970 åpnet den første etappen som var brua over Kjøkøysundet. 14. juni 1971 åpnet neste etappe, med forbindelse til Vesterøy og Spjærøy. Fergene kuttet nå ut Revholmen og går fra Tangen til Korshavn, Skipstadsand og Rød. Dette gjør at trafikken denne sommeren glir lettere, men det går likevel fulle ferger. Arbeidet med de to siste broene over Asmaløysundet går sin gang og er ferdig 27. november. Dette markeres med stor feiring om kvelden. Søndag 28. november, dagen etter, begynner Hvaler fergen i det nye ruteopplegget mellom Skipstadsand og Korshavn. samtidig innføres det nytt betalingssystem. Det betales bare på tur fra Skipstadsand og ingen kontroll på returen. Dette letter billetørenes arbeid betraktelig, og var en klar forbedring i forhold til det gamle systemet. I den nye og korte ruten er det Hvaler fergen II som overtar den faste kjøringen, og Hvaler - fergen blir lagt opp som reserveferge. Men det dukket stadig opp oppdrag av forskjellig art. Fast kjøring for Hvaler Kommune med søppelbiler hver uke i sommerhalvåret. Dessuten blir det en del frakt av byggemateriale rundt om til forskjellige holmer og steder når en ny hytte skal bygges. Fra 1973 leies Hvaler - fergen ut til Drøbak - Hurum sambandet i oktober - november, mens deres ferge Drøbaksund I er på verksted. Hvalerselskapet får kr. 600,- pr. dag. Drøbakfergen betaler også bunkers og mannskap. Vanligvis var skipper og maskinist med fra oss. Dette var en årlig forseelse fram til Dessuten var vi flere turer i Drøbak og tok ombord en stor gass-tankbil for frakt til skipene som lå opplagt i Holmestrand. Hvaler - Fergen ble solgt til Sverige i 1979 og døpes Kosterfergen II. Her ligger båten i Strømstad i Foto:Eine Wiklund 12

13 M/F Hvaler - Fergen De trengte oftepåfyll til sine slukningsanlegg i maskinrom og pumperom. Biltrafikken hadde vist en stigende tendens siden faslandsveien ble ferdig helt fram til Skipstadsand i Styret har derfor sett nærmere på muligheten av å forlenge den ene fergen med ca. 5,5 m, slik at den kunne få med 12 biler pr. tur. Tilbud om dette forelå fra Mandal Slip og Glommen mek. Verksted. Men det ble snart klart at dette ville bli uforholdsmessig dyrt i forhold til hva man vant kapasitetsmessig. Man var også inne på å bygge en ny ferge for 28 biler ved Glommen. Hovedfinansieringen var allerede ordnet, men Veg-direktoratet satte foten ned. Grunnen var at det hadde krevd et nytt fergeleie på begge steder, og det var det ikke rom for nå. De ville se tiden an. Våren 1977 og 1978 får Hvaler - fergen en ny oppgave. Den løserav Hvaler i ruten mens denne er på verksted for rep- arasjon og oppussing. Den rekker dermed å få med seg noen turer på Halden før denne blir innstilt for godt.i november 1978 går Hvaler - fergen som vanlig i vinteropplag. Året 1979 var ikke mer enn 10 dager gammelt da det ble klart at begge motorene var frostskadet. Styret var innstilt på å reparere skadene, eventuelt å skaffe 2 brukte motorer i stedet. Vegdirektoratet satte seg imot dette og fergen ble slept over til Skipstadsand og opplagt der. Den fortøyes langs siden på det gamle seilskutevraket som ligger der. Hvaler - fergen lagt ut for salg Det er 2 interessenter, Koster Trafik i Strömstad og et bolag på Styrsö som byr på fergen via en "telefon-auksjon". Hvaler - fergen var opprinnelig til salgs for kr , men ble solgt for kr ,- til Koster Trafik. Filip Anderson kommer til Skipstadsand med båt og mannskap, og henter/sleper den hjem til Strömstad. Fergen døpes nå om til Kosterfergen II og legges foreløpig opp i Strømstad. Først må de defekte motorene skiftes ut. Systemet med remdrift og 2 motorer fjernes Det installeres en Saab-Scandia V8 på 350 HK, og fergen får baugpropell. Den får også montert en stor brukt løftekran. Passasjersalongen renoveres også. Våren 1980 settes den i trafikk under svensk flagg. Kosterfergen II egner seg godt til frakt av passasjerer og last i sin nye rute mellom Strømstad og Kosterøyene. I blandt er den også å se i den norske skjærgården mens den legger ut nye flytebrygger. I 1982 selges den til Koster Marin AB og den får ny lastekran. Den får også ny motor. Det monteres en Volvo penta TAMD 122. det er en 6 cyl. rekkemotor på 380 HK. Fergen får etter hvert ord på seg for å være en god isbryter, og er pr. i dag 53 år gammel og i full drift. De som var ombord Da Hvaler - fergen ble satt i drift fikk den 2 mannskaper, altså en 2 skift ordning. Det var noe nytt i Hvalerselskapets historie. Skift I : Kaptein Knut Karlsen fra Sand på Spjærøy ble Hvaler - fergens første fører. Han var født i 1901 og var den eneste av fergemannskapene som hadde fartstid fra seilskuter. Karlsen begynte i selskapet som dekksmann på Vesterø ca , og var fører på Skjærhalden da han fikk kommandoen på Hvaler - fergen. Han tok med seg hele mannskapet på Skjærhalden over på fergen. De 2 andre var Wilhelm Jonasen, Utgård og Anker Henriksen, Skjelsbo. De hadde begge begynt i selskapet først på 50 tallet, om bord i Vesterø. Skift II : Dette skiftet besto av mannskapet fra Akerø som nå var solgt. Kaptein Henry Gillerstedt, som begynte i selskapet ca som dekksmann på Hvaler, hadde gjennom årene ført alle selskapets båter. Jens Larsen var dekksmann/billetør. Han hadde også begynt ombord i Hvaler i 1936, og tjenestegjorde på alle selskapets båter. Maskinist Finn Lorentzen hadde begynt som vikar på Hvaler i 1950 for deretter å bli fast å Akerø fra I tillegg kom det en del avløsere som ferievikarer. 13

14 Utdrag av NFFs nyhetsbrev Medlemssøknader Det er kommet inn ytterlige 3 søknader om medlemskap i foreningen siden siste Nytt om fartøyvern. Disse er: «Jærbuen II», «Jøsenfjord» og «Sjøblomsten». Det er nå hele 10 søknader om medlemskap som skal behandles på årsmøte i oktober. «Jærbuen II» er en skøyte fra 1898 konstruert av Colin Archer. Båten ble bygget som en lystbåt og har alltid vært en lystbåt. «Jøsenfjord» er et stålfartøy fra 1886 som gikk i rutetrafikk i Norge. I 1980 ble fartøyet solgt til utlandetog ble i 2011 kjøpt og hjemseilt til Norge der arbeid med restaurering er påbegynt. «Sjøblomsten» ble bygget i 1915 som kutter og har siden hatt flere ombygginger. Historien fram til 1945 er ukjent, men deretter ble fartøyet brukt til hvalfangst og fiske. «Erkna» er en klinket kutter i jern fra Fartøyet var opprinnelig en fiskedampbåt og kanskje Norges eldste hvalbåt. Erkna er særlig kjent for sin krigshistorie. «Håbet» er en kravellbygd krysser fra Fartøyet ble tidligere brukt til frakt av murstein, fiske og reketråling. «Jelsa» er en jakt bygd i perioden Fartøyet har vært brukt til frakt fram til 1963 og deretter som lystfartøy. «Lete», ex «Nordkabel» er en kravellbygd krysser fra Kontrahent var Televerket og kabelbåten var stasjonert i Bodø med oppdrag fra Trøndergrensa til Kirkenes. «Tafjord» er en kutter som ble bygd i 1927 for å drive rutetrafikk i Tafjord. I tillegg ble fartøyet brukt som isbryter, kirkebåt og annet i den veiløse bygda Tafjord. «Tyin» er en motorbåt i jern fra 1906 som gikk i passasjertrafikk på Tyin i Vang i Valdres fram til Deretter gikk fartøyet som passasjer og tømmerbåt på Randsfjorden før den ble lystbåt fram til «Vulcanus» er en kutter i sveiset stål fra Fartøyet ble bygget av Det Bergenske Dampskibsselskap som havneslepebåt for bruk i Bergen, men har vært brukt langs hele kysten. «Granvin» Foto: Erik Småland, Riksantikvaren Fredning av «Granvin» Riksantikvaren har nå fredet «Granvin». Med fredning av «Granvin» er en viktig representant av Norges maritime kulturarv tatt vare på. Skipet er en av svært få gjenværende bilferger i Norge fra tiden da bilferdsel og utbygging av et moderne veisystem ennå var i emning, sier riksantikvar Jørn Holme. «Granvin» var bygd for passasjer- og bilføring i det viktige riksvegsambandet mellom øst- og vestlandet gjennom indre Hardanger, og er derfor også en av våre eldste riksveiferger. Skipet var bygd på Mjellem & Karlsen verft i Bergen i 1931 og gikk i drift for Det Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap fram til Fergen kunne frakte 150 passasjerer og føre 3 biler på dekk tvers over fjord og sund. Ettersom trafikken raskt økte gjennom Hardanger, ble «Granvin» erstattet av et større skip i 1938, men fortsatte med lokalruter i indre Hardanger og tok med biler når det var nødvendig. «Granvin» kjørte same rute fram til Da ble rutetrafikken i indre Hardanger lagt ned etter åpningen av tunell- og veisambandet mellom Granvin og fergeleiet i Bruravik. Året etter tok Veteranskipslaget Fjordabåten over skipet. Laget startet arbeidet med å restaurere «Granvin» og bygde den om til en bilførende ferge, slik som den var i utgangspunktet. Den 9. april 1940 ble «Granvin» rekvirert til troppetransport for norske soldater. Blant annet satte skipet i land norske tropper i Ulstein før tyske okkupanter gikk til angrep. 14

15 M/S «Bilfergen» fredes Riksantikvaren freder «Bilfergen» for å ta vare på en viktig del av Norges transporthistorie. Fredningen omfatter hele fartøyet med fast inventar og originalt fastmontert utstyr. M/S «Bilfergen» blir det niende fartøyet som er fredet i Norge, og den siste i Riksantikvaren sin verneplan for bilferger. Riksantikvar Jørn Holme roser ivaretakelsen av «Bilfergen». M/S«Bilfergen» ble bygd i Ølve i Hardanger i Fartøyet var opprinnelig ment som en fiskekutter, men ble overtatt av A/S Aalesund Færgeselskap og fullført som bilferge. Fergen kunne ta tre-fire biler på tvers av dekk og gikk de første årene mellom Vestnes og Åndalsnes. I 1923 overtok Møre Fylkes Ruteselskap fergen og de to første somrene gikk Bilfergen mellom Geiranger og Hellesylt før den i 1925 fikk sin opprinnelige rute Vestnes-Åndalsnes-Vestnes. Senere ble fergen ombygd slik at kapasiteten kunne øke til fem biler. Under andre verdenskrig ble M/S «Bilfergen» rekvirert av tyske okkupasjonsstyrker og brukt til transport langs Vestlandskysten. Etter krigen ble hun satt inn i ulike ruter i Møre og Romsdal. «Bilfergen» ble solgt til Sund kommune i Hordaland, og satt i trafikk på ruta Steinsland Toftarøy fram til det ble bygd bro der i Søndeled Veteranskibsklubb tok over M/S «Bilfergen» i Da ble fergen restaurert til slik den var i perioden Fergen er i dag eid av Møre og Romsdal Fylkesbåter. Foreningen gratulerer M/S «Bilfergen» med fredningen. «Hauka» Medlemsfartøyet «Hauka» fra Nord-Trønderlag har fått bevilget kr fra fylkeskommunen. Dette kommer godt med til restaureringsprosjektet som regnes til å koste 3, 6 millioner kroner. «Hauka» er eid av Norsk Sagbruksmuseum og er blant de viktigste kulturminnene som er igjen etter industriæraen med sagbruk og tresliperi i Namdalen. Fartøyet ble brukt til å frakte tømmer, og fungerte som isbryter vinterstid. Den ble brukt som skyssbåt, og før det var vei ble «Hauka» brukt til å frakte syke og gravide til sykehuset. Båten restaureres nå på Kirkenesvågen i Inderøy og skal etter planen bli tatt i bruk i «Nordstjernen» Gratangen kommune ønsker å overta hurtigruteskipet Nordstjernen som snart skal ut av kommersiell drift. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal legge fram en skisse for videre bruk for «Nordstjernen». Ordfører i Gratangen, Ronny Grindstein, mener at en kombinasjonsdrift som skoleskip, hotellskip og lokalt turistskip kan være aktuelle driftområder for det vernede skipet. Ronny Grindstein jobbet på Nordnorsk Fartøyvernsenter før han ble ordfører i kommunen. Les mer: Havneplass til medlemsfartøyet «Greven» Bygdeposten har satt i gang en debatt og avstemming over om medlemsfartøyet taubåten «Greven» bør få ligge ved dampbåtkaia i Vikersund. Debatten startet etter oppfordring fra en leser. Leseren mener at «Greven» er stygg og at det er et problem at den skal ligge på en av Vikersunds mestsynlige plasser slik at alle må se på den hver dag. Greven Foto: Utlånt av eier «Greven» ble bygget ved Glommen Mek. i Fredrikstad i 1953 og deretter sjøsatt i Tyrifjorden. Fartøyet var den første nybygde båten for tømmertrekking i Østlandsområdet etter krigen. I 1971 ble Drammenvassdragets Fellesfløteforening nedlagt, og «Greven» ble solgt ut av Tyrifjorden i For fem år siden kjøpte entusiaster Greven tilbake til Tyrifjorden for å få oppmerksomhet rundt tømmerhistoriens betydning for Tyrifjorden. Restaureringen pågår ennå. Norsk Forening for Fartøyvern har skrevet brev til ordføreren i Modum kommune der de blir oppfordret til å ta ansvar for å ta vare på kulturarven og historien rundt tømmersleping og innlands kystkultur. Kommunen blir også bedt om å legge forholdene til rette med kaiplass for at det frivillige arbeide skal fortsette. Seilskuteprisen til «Svanen» Seilskuteprisen, som Christiania Seilskuteklubb gir ut, gikk i 2011 til Skonnerten «Svanen». Seilskuteprisen er på kr ,- og gis til norske seilskuter som arbeider for barn og ungdom, samt for bevaring av seilskuter og minner fra de hvite seils dager. Seilskuteprisen er en anerkjennelse for det utmerket arbeid som er gjennomført for Skonnerten «Svanen». «Svanen» er en tremastet slettoppet skonnert, bygget i tre i Svanen er et av landets første fartøyvernprosjekter og fikk i 1969 støtte av Norsk kulturråd til restaurering. I 1989 fikk «Svanen» Riksantikvarens formelle status som verneverdig skip. Les mer: 15

16 Nytt om Fartøyvern Museumsskipet «Hestmanden» døpt med HM Kongen til stede Den 22. november 2011 ble DS «Hestmanden» døpt i havna i Kristiansand som minnesmerke og museumsskip for norske krigsseilere. Havna var full av skuelystne, både skoleelever, 240 krigsseilere Hvalerselskapets og deres familier. Gudmor 5. var båt Kathrine Høvding som kastet champagneflasken i skipssiden og døpte båten på nytt 100 år etter første gangs dåp. Kongen deltok under den høytidelige seremonien og fikk først en omvisning i skipet, deretter håndhilste han på alle krigsseilerne. Mange av dem kom langveisfra, fra mange steder i Norge og fra USA, Canada, Storbritannia, Belgia, Nederland og Filippinene. Forsvarsdepartementet har betalt reise og opphold for de krigsseilerne som var i stand til å møte fram. The Lucky Ship «Hestmanden» ble bygd som et kombinert laste- og passasjerskip ved Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen for Vesteraalens Dampskipsselskap. Det ble overlevert 23. september 1911 og satt inn i kystruten mellom Bergen og Tromsø. Under første verdenskrig seilte skipet i nordsjøfart utleid til britiske myndigheter, men ble aldri skadet. Fra 1924 og til 1940 seilte skipet kystgodsruten mellom Oslo og Kirkenes, og da krigen brøt ut 9. april 1940 befant skuta seg i Nord- Norge og unngikk derved å bli tatt av tyskerne. I juli 1940 ble skipet av regjeringen beordret til Storbritannia og underlagt Northraships kontroll. Under resten av krigen seilte skuta stort sett i konvoier i britisk farvann, men fikk ingen skader bortsett fra at et tysk fly kuttet av en av mastene. Det var etter å ha gjennomlevd to verdenskriger at skipet ble kalt The Lucky Ship fordi det unnslapp alvorlige skader. Etter krigen var «Hestmanden» det første norske skipet som gikk fra Oslo til Finnmark med forsyninger til gjenoppbyggingen. «Hestmanden» døpes. Foto: Kristiansand Kommune Restaurering Krigen hadde satt sine spor, og i 1946 ble skipet seilt til Akers Mekaniske Verksted for ombygging og modernisering. Fra 1947 ble det atter satt i fart og gikk hovedsakelig i kystgodsruten frem til Da kjøpte Høvding Skipsopphugging skipet som ble omdøpt til «Vegafjord» og brukt til frakt av skrapmetall inntil 1965 da det ble lagt i opplag. Man var klar over skipets historiske verdi og i 1979 overtok Norsk Veteranskipsklubb eiendomsretten for en symbolsk sum. Restaureringsarbeidet ble igangsatt i 1982, men mangel på midler gjorde arbeidet vanskelig. I forbindelse med 50-årsjubileet for frigjøringen bevilget Stortinget i millioner til restaurering av fartøyet under forutsetning av at det skulle være et seilende minnesmerke over krigsseilerne. Skipet var da slept til Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand der resten av restaureringen har foregått. Målsetningen var restaurering tilbake til 1947-stand etter antikvariske retningslinjer og tilrettelegging for besøkende. Restaureringen har blitt mye vanskeligere og dyrere enn planlagt. Riksantikvaren bruker over 80 millioner på restaureringen av DS Hestmanden. Et slikt løft klarer vi bare en gang. I så måte er Hestmanden unik. Ikke noe annet fartøy har fått eller kommer til å få, like mye penger. Likevel synes vi pengene er vel anvendt sier Riksantikvar Jørn Holme. Riksantikvaren har også erklært skipet som verneverdig. Museum «Hestmanden» er nå ferdig restaurert og malt i grå kamuflasjefarge. Det er det eneste skipet som er tilbake av Northraships flåte og skal for fremtiden ligge ved Kilden teater-og konserthus i Kristiansand. Det skal fortelle den oppvoksende slekt om gamle dagers sjømannskap og de norske krigsseilernes innsats under to verdenskriger. Det er Stiftelsen Arkivet, senter for historieformidling og fredsbygging i Kristiansand, som skal ha ansvaret for museumsdriften. - Kåre Nordgård Krigsseilerne. Foto: NRK Kilde: Wikipedia, NRK, Aftenposten, Riksantikvaren 16

17 Slik kan du gi din støtte til D/S Hvalers venner - også gjennom Grasrotandelen - Registrer deg hos tippekommisjonæren Ta med strekkoden nedenfor til tippekommisjonæren Organisasjonsnummer: Alternativt kan D/S Hvalers Venner søkes opp ved hjelp av organisasjonsnummeret eller ved å bruke Hvalers venner og kategori kultur. - Send SMS Grasrotandelen til 2020 Tjenesten er gratis. Dette forutsetter at mobilnummeret er registrert på kundeforholdet hos Norsk Tipping - Gå inn på: og registrer deg Her kan du også følge med på hvor mye hver enkelt Grasrotmottaker får. 17

18 Hvalerselskapets 8. båt «Vesterø» som lastebåt Slutt for «Vesterø» Av Thor Willy Eriksen I denne avisa i desmber-utgaven 2007, skriver Eine Wiklund en artikkel om D/S Vesterø. Den ble bygget i Sverige og fikk navnet D/S Vista. I 1889 ble båten kjøpt av Hvalerselskapet og fikk da navnet Vesterø.Hun var i trofast tjeneste fram til Da var båten i dårlig forfatning og ble solgt til Elias Møgster i Haugesund. Den blir deretter bygget om til lastebåt og seinere til lystbåt. Det har seinere vært mange eiere, den gikk dessverre til opphugging i Tiden i Hvalerselskapet er tidligere omtalt i en artikkel av Eine Wiklund. Vinteren var en vanskelig is-vinter, og Vesterø fikk skader som de ikke ville reparere. Da ble den i 1954 solgt til Elias Møgster i Espevær for kr ,- Etter en omfattende ombygging ved Haugesund Slip var den klar for fraktfart. Om vinteren førte de sild i kasser fra Skudenes og Egersund, seinere begynte de å grave etter skjelsand, først i Bømlo, seinere ved Arendal. I to-tre år gikk de med mel og gjødsel fra Bergen til Sunnfjord og Nordfjord. De siste årene Elias hadde fartøyet førte Vesterø sand til asfaltverket i Råde i Østfold. Lasten ble for det meste hentet fra Skien.Elias Møgster solgte Vesterø i 1965 til Kåre Årseth i Volda på Sunnmøre. Der gikk den i trafikk mellom Volda og Ålesund med sand og sement fram til Skipet var bygget som passasjerbåten Vista for Ängtfartyg A/B Vista, Jönkjöping i Sverige som bytte for fartøyet Søndra Wetteren. Vista ble i 1898 solgt til Fredrikstad-Hvaler Dampskipsselskap A/S. Her ble den døpt om til Vesterø og satt inn i passasjertrafikk til Hvalerøyene. Tekniske data Bygget ved Thorskog mek, Verksted i Sverige i Ombygget til lastebåt i Tonnasje : 67,5 br.t. (1889) 73 br.t. 21 n.t. (1920), 63 br.t. 23 n.t. 87 tdw. (1954) Dimensjoner : Lengde 65,8 ft. bredde 16,2 ft. Og dybde 5,6 ft. Maskin/Motor : 65 HK damp (1889), 110 HK Deutz (1940), 120 HK 2 sylindret Hjelset (fra 1959 satt inn 1960). Senere en 120 HK 2 sylindret Union semidiesel. 18

19 Seinere gikk båten i opplag og ble i 1988 gitt bort til Ægir Dykkerklubb i Fiskårbygd på Sunnmøre. De brukte båten litt til frakt bl.a. med telefonstolper. Det var meningen å innrede lasterommet til klubblokale,, men dugnadsviljen forsvant og fartøyet ble solgt til Leif Myklebust ved Bergen. Like etter ble båten solgt videre til fiskeoppdrettsanlegget Brakstad Fisk A/S på Jøa i Nord-Trøndelag. Dette firmaet gikk konkurs, og i 1991 ble Vesterø solgt til Joar Hammland i Otterøy. Han hadde planer om restaurering, men solgte like etter til Nils Mårvik, Flatanger i Nord Trøndelag. Fartøyet ble strøket fra skipsregisteret i mai 1992, men besto fremdeles og ble i 1996 solgt til Ivar Nilsen i Grimstad. Fartøyet gikk for egen maskin dit, etter at de mest nødvendige oppgraderinger var utført. I 1999 ble Vesterø solgt til Sandefjord, der den lå til forfall. I 2001 tok Ronny Solheim, Mågerø ved Tønsberg over skuta I de seinere årene er casingen bygd ut til skansekledning på babord side. «Vesterø» på slippen på Fredrikstad Mek Verksted ca Båtdekket rundt er bygd helt bak på hekken. Den er i 2004 blitt brukt til fritidsbåt på sørøstlandet, og om sommeren er den brukt til Danmarksturer. Hva som er skjedd seinere er usikkert, men båten er observert på Tuvanes på Frøya i mai 2011 Den siste eieren var Freddy Lyngvær. Han forsøkte lenge å selge båten, men ingen har vist interesse. Den gikk derfor til opphugging i Stokksund i august Vesterøs Maskintelegraf For å hente inn informasjon til denne artikkelen har jeg vært i kontakt med Torleif Møgster som er sønn av Elias Møgster. Han forteller at hans bror, Birger fortsatt har den gamle maskintelegrafen til Vesterøy. Han ønsker å selge maskintelegrafen og ser gjerne at den kommer "hjem" til Hvaler. Vi har mottatt bilder av denne. I følge Eine Wiklund er maskintelegrafen laget for dampmaskin, Vesterø fikk dieselmotor i 1940 det betyr at denne er eldre - kanskje fra Vesterø var ny? «Vesterø» i Stokksund hvor den ble hugget i 2011 Telegrafen kan ikke brukes i «Hvaler», men den er meget dekorativ og kan kanskje brukes til dekorasjon i vårt nye hovedkvarter? Saken er blitt styrebehandlet og vi er blitt enig med Birger Møgster om en pris. 19

20 TØFFE Av Thor Willy Eriksen Tøffe Hvalerselskapets en avdeling av Fredrikstad 5. båt Fartøyvernsenter. De holder til i det gamle huset på Ringverven og arbeider med å samle og reparere gamle motorer med tilknytning til Fredrikstad og omegn. Fredrikstad Fartøyvernsenter arbeider med bevaring av gamle båter og motorer som har tilknytning til Fredrikstad. De tre avdelingene er Glommen Veteranbåtforening med Furu og Kjell, Tøffe motorvernforening og en båtavdeling som ikke er kommet så langt i virksomheten enda. "Tøffe" ble startet i 1999 som selvstendig forening før fartøyvernsenteret ble startet. Foreningen har ca. 40 medlemmer, derav to damer. Formann er Svein Jensen, Svein Gunnar Eriksen er kasserer og Terje Martinsen er styremedlem og revisor. Leder i Fredrikstad Fartøyvernforening var Petter Fagerli, men nå har Svein Jensen overtatt. Det betyr at Svein Jensen er leder for alt sammen. De holdt først til på Lervik, men flyttet seinere til lokaler på Trosvikstranda. De har nå tilholdssted på Ringverven like ved Vaterland på Østsiden. De har også beholdt de gamle lokalene, Ideal mek. Verksted, ved Trosvikstranda, men disse blir nå bare brukt som lager. Mange av oss kjenner slippen og de gamle, skjeve bygningene som lener seg mot hverandre. Her er det mye gammel båt- og motor-historie i veggene. Bygningen på Ringverven rommer verksted og lager i 1. etg. I 2. etg. er det møtelokaler, kjøkken og utstillinslokale for ferdige motorer. Alle bygningene er verneverdige og Riksantikvaren vil at de skal bevares.de får bruke lokalene gratis mot at de holder bygningene ved like, og at de er åpen for alle. Tanken er å lage en permanent utstilling på Ringverven som kan være åpen for publikum. Den er ikke ferdig, men det er mange motorer som det er Foreningen «Tøffe» holder til på Ringverven på Østsiden i Fredrikstad. Foto: Thor Willy Eriksen anledning til å se allerede nå. Utstillingen inneholder også påhengsmotorer. Bygningen er fra ca og var da Movigs sjøbod. Seinere ble det et lite skipsverft litt lenger nord og bygningen ble en del av verftet. I sin tid det eneste i Fredrikstad. Området var delt i 2 eiendommer, det var skipsreder Søren L. Molvig nærmest Vaterland og O.W. Ring mot Søndre Bjørn ved Fredrikstad Festning.Johan F. S. Ring overtok verftet i 1887 og drev dette fram til sin død i Bygningen har seinere hatt flere eiere, nå er det Fredrikstad kommune som eier bygningen og området. Bygningen er ganske ruvende der den står i vannkanten, målene er 18,1 m lengde, 11,4 m bredde og 6,2 m høyde. Bygningen har en interessant historie i seg selv og det kan leses mer om dette bl.a. i Mindre Alv fra Det har gjennom tidene eksistert forskjellige motorfabrikker i Fredrikstad og omegn. Det har for det meste vært snakk om små motorer med størrelser på under 12 HK. Vi kan nevne kjente navn som Sleipner, FM, Færd, Sterk osv. Fredrikstad mek. Verksted produserte større motorer som gjerne ble brukt som hjelpemotorer på de største skipene. Det står en av disse på utsiden av bygningen, den er på 300 HK og rager 3,5 m over bakken. Den ble aldri brukt som hjelpemotor i en båt, men den ble plassert i kompressorrommet og smia på FMV. Der ble den koplet til en generator og brukt til strømproduksjon. Det vil føre for langt å skrive om alle motorene som er produsert i Fredrikstad, men noen av de mest kjente er : Motorutstilling. Foto: Thor Willy Eriksen 1. Sleipner Sleipner Motorfabrikk ble startet i Sarpsborg 1908 av Ole Klemsdal og Hans Johansen. Den ble flyttet til Fredrikstad i Det ble for det meste snekkemotorer, dvs. innenbords bensinmotorer i størrelsen 5-12 HK. I 1967 hadde fabrikken produsert motorer. De gikk konkurs i 1976, men virksomheten ble gjenopptatt noen måneder seinere. Det ble da satset på andre båtprodukter. 20

M/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011

M/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011 M/F Folgefonn I Rapport fra perioden juni 2010 til november 2011 Hardanger Fartøyvernsenter Karsten Mæhl 1 Arbeider utført ved Dåfjorden slipp Etter M/F Folgefonn I sin ankomst til Norge i juni 2010 ble

Detaljer

Her følger min syvende rapport i forbindelse med verkstedopphold ved Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri våren 2015.

Her følger min syvende rapport i forbindelse med verkstedopphold ved Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri våren 2015. Her følger min syvende rapport i forbindelse med verkstedopphold ved Hvide Sande Skibs- & Baadebyggeri våren 2015. Rapporten er skrevet av Stuert Rogen Monsen. Dag 27. Onsdag 4.mars 2015. Været: Regn på

Detaljer

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Kjøp bilde Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Tall Ships Races har spurt Skudeneshavn spesifikt om de vil være en CIC-havn. Derfor regner Ståle Landaas med minst femten skuter i havnebassenget i juli.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

Mårøy på slipp i Hammerfest tidlig på 60 tallet. Kilde: Goggen.net. 3 mars 2015; Skipet kommer hjem igjen tidlig i mai 2015

Mårøy på slipp i Hammerfest tidlig på 60 tallet. Kilde: Goggen.net. 3 mars 2015; Skipet kommer hjem igjen tidlig i mai 2015 Mårøy på slipp i Hammerfest tidlig på 60 tallet. Kilde: Goggen.net 3 mars 2015; Skipet kommer hjem igjen tidlig i mai 2015 De grå skipene og de gule bussene; Mårøy, bygd som dagrutebåt for FFR: Byggeår:

Detaljer

Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold...

Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold... Østfold 20.10.2012 Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert PÅ VEI BORT? 'Kantringen' det ble varslet om tirsdag denne uka, viste seg å være kontrollert. Det jobbes med å sveise på nye plater

Detaljer

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn

folksomt Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Magasinet for og om oss nordmenn Magasinet for og om oss nordmenn Masseutflukten sørover blant pensjonistene vil ikke snu med det første! Bare hjemme for å høste epler! Idar gjør som mer enn 30.000 andre norske pensjonister. Han overvintrer

Detaljer

MS Tandur. Rapport etter besiktigelse

MS Tandur. Rapport etter besiktigelse MS Tandur Rapport etter besiktigelse Bredalsholmen 2004 MS Tandur Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter (BDF) ble kontaktet av Sigurd Torsøe, eier av lastebåten MS Tandur fra 1877. Eier ønsker å bli av

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Arbeidet med «den gamle» er ikke bortkastet

Arbeidet med «den gamle» er ikke bortkastet Årsmøte i D/S Hvalers venner Hva som skjedde på årsmøtet kan du lese på Side 5 Hvalers manøversøyle stjålet Frekkheten kjenner ingen grenser Side 2 Styrehus & Røkesalon Dykk i et gammelt tegningsarkiv.

Detaljer

M/S Arnafjord Rapport november - desember 2015

M/S Arnafjord Rapport november - desember 2015 M/S Arnafjord Rapport november - desember 2015 Ivar Hoflandsdal og Åsmund Kristiansen Hardanger Fartøyvernsenter M/S Arnafjord mannskapslugaren så godt som ferdig til årsskiftet. M/S Arnafjord Månedsrapport

Detaljer

Motorbåten Tempo. Historien og restaureringen

Motorbåten Tempo. Historien og restaureringen Kystkultursamlingen i Tananger Motorbåten Tempo Historien og restaureringen November 2008-1 - 1 Historien...2 2 Tilstand ved overtakelse...6 3 Restaureringen...8 3.1 Skrog...9 3.2 Innredning og rigg...9

Detaljer

Brandenburg AE Emden

Brandenburg AE Emden Brandenburg AE 87 1905-1914 Emden Nortun ble sjøsatt april 1905 ved Nordseewerke, Emden og døpt Brandenburg. Brandenburg var bygge nr 4 (skip nr 2) Bestillingen kom fra Grosser Kurfürst Heringfischerei.

Detaljer

M/S Hamen er en verkebyll for hele fartøyvernmiljøet i Norge

M/S Hamen er en verkebyll for hele fartøyvernmiljøet i Norge Østfold 02.08.2011 M/S Hamen er en verkebyll for hele fartøyvernmiljøet i Norge Den gamle lastebåten har ligget i grensefjorden mellom Sverige og Norge på svensk side siden 2005, og betegnes som et stort

Detaljer

Prosjekt Skarven Årsrapport for 2011

Prosjekt Skarven Årsrapport for 2011 Prosjekt Skarven Årsrapport for 2011 Prosjekt Skarven startet opp høsten 2008, da Cai Jerner, bosatt på Skåtøy, tilbød Kragerø Kystlag å låne Åfjordbåten Skarven, mot å vedlikeholde denne. Kystlaget fikk

Detaljer

Ankomst beskär beskär ELMIA. 5 9. April 2012. Min opplevelse med ELMIA. Jeg hadde lovet president Tage at Karin og jeg skulle hjelpe til på messen ELMIA i påsken. Det var besluttet at CAC skulle være

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13.

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. ..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. Jens Odin Johansen Slettli ble født den 2.mai i 1912 i Olderdalen. Jens måtte tidlig ut i arbeid på fiske, ishavet, anlegg og ikke minst på gruvearbeid.

Detaljer

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

Innspill til Kulturminnemelding for Oslo 2019

Innspill til Kulturminnemelding for Oslo 2019 Oslo kommune Byantikvaren postmottak@bya.oslo.kommune.no Oslo, 20.9.2018 Innspill til Kulturminnemelding for Oslo 2019 Norsk Forening for Fartøyvern takker for muligheten til å komme med innspill til Kulturmeldingen

Detaljer

ARENDALITTEN SOM BLE BOBBY REIS TIL ROMERTIDEN. Jobben var beregnet til å koste 1,6. millioner. Den utviklet seg til å bli

ARENDALITTEN SOM BLE BOBBY REIS TIL ROMERTIDEN. Jobben var beregnet til å koste 1,6. millioner. Den utviklet seg til å bli 21 REISE REPORTASJE UNDERHOLDNING redaksjonen@agderposten.no 37 00 37 00 Jobben var beregnet til å koste 1,6 millioner. Den utviklet seg til å bli en av de største restaureringsjobbene på en treskute her

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 4 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR MEDLEMSKAP I NFF

SØKNADSSKJEMA FOR MEDLEMSKAP I NFF SØKNADSSKJEMA FOR MEDLEMSKAP I NFF Verneverdige fartøyer som bevares etter antikvariske retningslinjer, og der formålet er å ta vare på fartøyet som et kulturminne kan tas opp som medlemmer i NFF. NFF

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Fant fly ved flymuseum

Fant fly ved flymuseum Fant fly ved flymuseum Av Kjetil S. Grønnestad 05.06.2012 14:07 Når det tyske sjøflyet Heinkel He-115 heves opp fra Hafrsfjord, får Flyhistorisk Museum på Sola verdens eneste gjenværende fly av sitt slag.

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS Bergen 19. januar 2015 Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Ved daglig leder Egil Sunde Lørdag 9. januar kom uværet «Nina» på besøk i kystkultursenteret.

Detaljer

Askøy Kystlag. Årsmøte Fredag kl i Kystbua på Holmen.

Askøy Kystlag. Årsmøte Fredag kl i Kystbua på Holmen. Askøy Kystlag Årsmøte 2018 Fredag 20.04.2018 kl. 18.00 i Kystbua på Holmen. Saksliste: 1. Konstituering av årsmøte. Godkjenning av innkalling og saksliste. Valg av møteleder og referent. Valg av to protokollunderskrivere.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Sommer 2015. Vassøynytt

Sommer 2015. Vassøynytt Vassøynytt Nyhetsbrev fra Vassøy Beboerforening Styret i Vassøy Beboerforening har fast møtetid første mandag hver måned. Møtene er åpne for alle betalende medlemmer. Saker som ønskes behandlet må være

Detaljer

Høsttur til Nordvestlandet 18-21. august 2014 - referat. BUD er en Møretur verdt!

Høsttur til Nordvestlandet 18-21. august 2014 - referat. BUD er en Møretur verdt! HIL Veterangruppa Høsttur til Nordvestlandet 18-21. august 2014 - referat BUD er en Møretur verdt! Det var en svært tilfreds gruppe HIL- veteraner som forleden kunne stige av bussen etter sin årlige høsttur,

Detaljer

M/S Arnafjord. Rapport november-desember 2012. Hardanger Fartøyvernsenter. Åsmund Kristiansen

M/S Arnafjord. Rapport november-desember 2012. Hardanger Fartøyvernsenter. Åsmund Kristiansen M/S Arnafjord Rapport november-desember 2012 Hardanger Fartøyvernsenter Åsmund Kristiansen 1 Bygget for handelsmann Markus Nese i 1937, som «agentbåt», dvs. båt for handelsreisende. Båtbygger var Olav

Detaljer

Internt nyhetsbrev fra Sandviksboder Kystkultursenter. Nr 4 9. mars 2010

Internt nyhetsbrev fra Sandviksboder Kystkultursenter. Nr 4 9. mars 2010 Internt nyhetsbrev fra Sandviksboder Kystkultursenter Nr 4 9. mars 2010 Nye gebyrsatser for båter i havnen Styret i Fellesenheten vedtok på siste møte nye gebyrsatser for båter i havnen: Små båter, under

Detaljer

Antikvariske prinsipp i fartøyvernet

Antikvariske prinsipp i fartøyvernet Antikvariske prinsipp i fartøyvernet NFF Horten 23.11.2013 Sverre Nordmo, seniorrådgiver Riksantikvaren Hvorfor verne / frede? Bygningshistorisk verdi Bygningsteknisk historisk verdi Arkitekturhistorisk

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Med sin strategiske beliggenhet og lune havn har Kristiansund en rik maritim historie med klippfisk, skipsbygging og oljevirksomhet.

Med sin strategiske beliggenhet og lune havn har Kristiansund en rik maritim historie med klippfisk, skipsbygging og oljevirksomhet. Med sin strategiske beliggenhet og lune havn har Kristiansund en rik maritim historie med klippfisk, skipsbygging og oljevirksomhet. Skonnert IDEAL som bygges etter gamle tegninger blir et viktig historisk

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere!

Kjære Nytt Liv faddere! Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Finansiering av drift og vedlikehold for Jekta Pauline. Gardermoen 19. september 2014 Tom Berland Fjord- og Jektnemnda

Finansiering av drift og vedlikehold for Jekta Pauline. Gardermoen 19. september 2014 Tom Berland Fjord- og Jektnemnda Finansiering av drift og vedlikehold for Jekta Pauline Gardermoen 19. september 2014 Tom Berland Fjord- og Jektnemnda Innhold Jekta Pauline kort historie Driftsorganisasjonen Fjord- og Jektnemnda Finansiering

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Årsmøte 2015 i Sjøbadet Småbåthavn SA

Årsmøte 2015 i Sjøbadet Småbåthavn SA Årsmøte 2015 i Sjøbadet Småbåthavn SA Tid: Onsdag 18. mars 2015 kl 19 Sted: Backlund Hotell 31 medlemmer deltok. 1 Åpning og godkjenning Leder Jan Johansen åpnet møtet og ønsket alle velkommen. Han gjorde

Detaljer

ONNERVANNSPOSTEN. Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb

ONNERVANNSPOSTEN. Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb Formannens hjørne: Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb Postboks 1077,Lundsiden 4687 Kristiansand Org nr 983 100 368 Bankgiro 3060 21 30319 Utgave februar 2013 Innhold: Formannens hjørne Innkalling

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Oslo Maritime Kulturhus

Oslo Maritime Kulturhus Oslo Maritime Kulturhus Vi ønsker å utnytte den plasseringen vi har, sentralt i landets hovedstad, som en plattform for formidling av den maritime kulturarven. I september 2011 fikk Skur 28 og 29 på Ahershuskaia

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet SLUTTRAPPORT Prosjekt 2006/ 3 / 0154 Rullende livskvalitet LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Arnfinn Hansen, LHL Skjervøy Forord Prosjektet har samlet inn midler og skaffet

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren.

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Dette er kun et forslag til mulige havner underveis. Skipperne avgjør selvsagt distanser og tidspunkt i forhold til værforhold

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Gruppe 3: Biler fra 1940-1949

Gruppe 3: Biler fra 1940-1949 Gruppe 3: Biler fra 1940-1949 WILLYS JEEP Årsmodell: 1943. Vekt: 1110 kg. Sideventilert motor, 4 sylindre: Hk = 54 v/ 4000 omdreininger. Slagvolum = 2,2 liter. 3 gir forover + fire hjuls trekk + krabbegir.

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

PRØVEKJØRT. Oceanmaster 550 og 605

PRØVEKJØRT. Oceanmaster 550 og 605 PRØVEKJØRT Oceanmaster 550 og 605 Høy gøyfaktor u Med Folgefonna som bakteppe, strålende vestlandssol og nok sjø til at det hopper og spretter akkurat passe mye. Møtet mellom Øst-Europa og Vest-Norge ble

Detaljer

Rapport uke 2. Lørdag:

Rapport uke 2. Lørdag: Lørdag: Rapport uke 2 I dag var vi på en stor utdannings messe som de har vert år i mars. Målet med messen er å få unge til å ta en praktisk utdanning. Her i Tyskland må man allerede etter 4 klasse velge

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Båtbyggeren fra Bjørsvika.

Båtbyggeren fra Bjørsvika. Båtbyggeren fra Bjørsvika. Magnus Berg Andersen ble født den 09. 08. 1895 i Holmen i Bjørsvika. Magnus var den eldste i søskenrekken av til sammen 4 ekte brødre. I virkeligheten var de 5 gutter idet Petra

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE OKTOBER 2011 Hei alle sammen! Nå står høsten for dør og mesteparten av bladene har falt av trærne og vi ser merkbare endringer i naturen bare i den siste tiden. Det er tid

Detaljer

Vollene. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Vollene. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Vollene Refleksjoner og noen tanker videre Oktober 2014 Oktober har nå gått over i historien, og vi tar et tilbakeblikk på hva vi har brukt den til. I uke 42 og 43 hadde vi to studenter fra høyskolen i

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren.

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Dette er kun et forslag til mulige havner underveis. Skipperne avgjør selvsagt distanser og tidspunkt i forhold til værforhold

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Dette svinger det av Düsseldorf (SEILmagasinet): Det er litt VO65 over SK2.

Dette svinger det av Düsseldorf (SEILmagasinet): Det er litt VO65 over SK2. Page 1 of 7 Søk Avansert søk Lørdag 21. mars 2015 Sist oppdatert: 18.01.2015, 13:09 Oppdaterte kart Har du oppdaterte kart? Jeg har oppdatert kartene Nei, har for gammel plotter Nei, det er for dyrt å

Detaljer

D/S Hestmanden. fra stykkgods til tankegods

D/S Hestmanden. fra stykkgods til tankegods D/S Hestmanden fra stykkgods til tankegods Hestmanden er det eneste damplasteskipet som overlevde utenriksfart i to verdenskriger. Nå blir det sagnomsuste fartøyet restaurert ved Bredalsholmen Dokk og

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE:

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE: Uke: 21 og 22 Navn: Gruppe: G Tema: Norge Uke 21: Kapittel 10 Sør Norge Uke 22: Kapittel 11 Nord Norge Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10», «Norsk pluss ungdom» og «Klar, ferdig,

Detaljer

O P P M E R K S O M H E T

O P P M E R K S O M H E T O P P M E R K S O M H E T O M E T L O K A L T P R O S J E K T MS HVALER F R A R U S T H O L K T I L M A R I T I M S T J E R N E PRØVETUR 14.11.1892 1991 PÅ FMV ET FORSØK MED ERIK BY 1993: HUSBÅTPROSJEKT

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

2006 Reiseskildring fra Säfsen/Sverige

2006 Reiseskildring fra Säfsen/Sverige 2006 Reiseskildring fra Säfsen/Sverige av: Pål Erik Jensen Säfsen skulle iår arrangere det Svenske Mesterskapet i LV & HV, samt at det ble arrangert stevne i Unlimited på 500mtr. Torsdag 11.mai var det

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

1 INNLEDNING. Åsgårdstrand Seilforening. Heising av master ombord og i land med bruk av foreningens mastekran. Versjon 1 10.

1 INNLEDNING. Åsgårdstrand Seilforening. Heising av master ombord og i land med bruk av foreningens mastekran. Versjon 1 10. Åsgårdstrand Seilforening Heising av master ombord og i land med bruk av foreningens mastekran. Versjon 1 10.feb 2010 1 INNLEDNING I forbindelse med at det fra 2010 er flere kranførere, og også at det

Detaljer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte

Detaljer