SKBV. årsmelding 2014

Transkript

1 SKBV 20 år i vestfold årsmelding 2014 FOR KIRKENS BYMISJON VESTFOLd årsmelding

2 innhold Innledning... 3 Vår visjon... 3 Selvforståelse og verdier... 3 Overordnede mål... 3 Virksomhet Gatenære tiltak... 4 Møtestedet... 4 Gatenære Stemmer... 5 Fri...7 Bo-teamet... 9 Virksomhet Arbeid Myrsnipa Eiendommer, Bryggekapellet og Svend Foyns bedehus Avsluttende kommentar Stiftelsen Kirkens Bymisjon Vestfold Postboks 421 Sentrum Storgata 7, 3101 Tønsberg Tlf e-post: firmapost@skbv.no Grafisk form: Lars Kristian Larsen Trykk: Cicero Grafisk AS Mars 2015

3 1. Innledning Stiftelsen Kirkens Bymisjon Vestfold (SKBV) er en diakonal stiftelse som arbeider nært sammen med offentlige helse- og sosialtjenester. Stiftelsen i Vestfold har et styre med 7 medlemmer og 4 vara. Styret velges av Representantskapet. I 2014 har arbeidet vært inndelt i følgende fire faglige virksomheter: Daglig leder Overordnede mål Kirkens Bymisjon Vestfold vil bidra med å: fremme livsmestring og økt livskvalitet forene fagkompetanse og frivillig arbeid bygge relasjoner, fellesskap og positive nettverk mellom mennesker bidra til egenkraftmobilisering gjennom skap ende virksomhet og arbeid Administrasjonsleder skape arenaer som åpner for drømmer, undring og tro Virksomhet Gatenære tiltak Virksomhet Bo-team / FRI Virksomhet Arbeid Virksomhet Myrsnipa være aktivt engasjert i kulturformidling og økt deltakelse i ulike kulturelle uttrykk Arbeidet utføres av 21 ansatte årsverk med høy formell kompetanse og lang arbeidserfaring og med uvurderlig hjelp fra 120 frivillige. Vår visjon Vi vil at mennesker skal erfare respekt, omsorg og tilhørighet. Kjernen i oppdraget vårt er å være til stede for mennesker som strever og møte den enkelte med respekt og omsorg. Respekt betyr «å se nøye etter» eller «å se om igjen». I våre daglige møter med mennesker erfarer vi at «alle er mer enn du ser». Selvforståelse og verdier Vi er en faglig kompetent, ansvarlig og dynamisk organisasjon som søker å løse våre oppdrag på en helhetlig måte. Det skal være samsvar mellom våre ord og handlinger. Møtene mellom den enkelte og våre ansatte og frivillige skal være preget av faglig kompetanse og et personlig engasjement. Engasjement er en drivkraft i arbeidet. Faglig kompetanse gir oss de verktøyene vi trenger for å være til nytte for andre i deres liv og arbeid. I 2014 ble tiltakene FRI og Myrsnipa endret fra tidsavgrensede prosjekt til tiltak. Innsøkingen til begge tiltakene har økt og begge virksomhetene har økt den faste bemanningen. Samtidig som bruken øker, er den økonomiske driften fortsatt usikker og sårbar. Dette året kjøpte stiftelsen tiltaks boligen til FRI og garasjen på eiendommen ble bygd om til «FRIstedet», mekkegarasje. Det er nedlagt mye arbeid i begge tiltakene, i kvalitetssikring av fagtjenestene og markedsføring eksternt. Stiftelsens 20 års tilstedeværelse i Vestfold ble markert gjennom gatefest i juni med åpen invitasjon til grillfest og konsert. I september var Tønsberg vertskap for den årlige lederkonferansen for Bymisjonene og i januar 2015 ble det holdt en stor jubileumskonsert i Tønsberg. Virksomhet Arbeid ble resertifisert i hht kvalitetsstandardene Equass Assurance. I november fikk virksomheten tilskudd fra Extrastiftelsen Helseog rehabilitering til et nytt prosjekt «Gatelangs» som startes opp i Tønsberg første halvår Gjennom året er det ansatt nye medarbeidere i Bo-team, FRI og Myrsnipa. Dette året er også ansattpensjonene endret til innskuddspensjon og med KLP som pensjonsyter. IA avtalen med NAV ble fornyet. årsmelding

4 Nøkkeltall ansatte og 120 frivillige 414 samvær på Myrsnipa, derav 84 forskjellige foreldre og 108 barn Møtestedet kafe holdt åpent 219 dager og serverte måltider 71% av deltakerne i FRI lykkes med å leve uten rus og kriminalitet Bo-teamet mottok 112 nye henvisninger, derav 48 barn Totale inntekter kr Derav statlige tilskudd etter søknader kr Kommunale tilskudd kr Gaver og refusjoner kr Totale driftskostnader kr Årsresultat inkludert finanskostnader kr Virksomhet arbeid ga et tilbud til 22 deltakere. 2. Virksomhet Gatenære tiltak Møtestedet Møtestedet er bymisjonens kafé som har en sosialfaglig profil. Kaféen er et gatenært, skadereduserende og helsefremmende tiltak for mennesker med rusavhengighet. Vi er relasjonsbyggende, har forventninger, men ikke formaninger over for våre gjester. Vi samarbeider internt, og med andre hjelpeinstanser utenfor Bymisjonen. Vi tilbyr samtaler ved behov, utlån av telefon til offentlige tjenester, er behjelpelige med utfylling av søknader, samt at vi har en råd- og veiledningsfunksjon når dette er ønskelig. Møtestedet er for mange porten inn til den øvrige hjelpetjenesten. Kafeen er åpen mandag, tirsdag, onsdag og fredag fra kl og på torsdag fra kl , disse kveldene i Svend Foyns bedehus. Vi er 4 ansatte i 2,8 årsverk fordelt på Møtested og bedehus, ca. 70 frivillige og flere leverandører av mat. Hovedmål/målgruppe for tjenesten. Hovedmål er å være tilstede for mennesker som strever i egne liv. Vi er til stede med mat og kostveiledning, nærvær, fellesskap, samtaler, kontakt med andre i tjenesteapparatet. Møtestedet er et sted uten avslag, hvor vi møter mennesker der de er og dekker noen av deres viktigste behov. Målgruppen er mennesker med rusavhengighet som oppholder seg i Tønsberg sentrum. Vi ser at også andre, både ensomme og mennesker med psykiske lidelser kommer hit. Vi er ikke like strenge som før om å be folk å gå et annet sted. Det er ikke alle som har et annet sted å gå. Bymisjonens slagord er «Rom for alle». Dette har vi med oss som en rød tråd i vårt arbeid. For å kunne være så treffsikre som mulig i vårt arbeid, kartlegger vi på en uformell måte situasjonen både for den enkelte og for rusavhengige generelt. Mange av våre gjester lever et liv med utfordringer på mange av livets områder med både avslag og for mange - krenkelsesopplevelser. Mange gir også utrykk for at miljøet er blant de råeste i landet og mye verre enn Oslo. Det handler om svik og utnyttelse av hverandre. Gjeldsinndrivelsen blir stadig råere. I enkelte tilfeller blir den inndrevet som voldtekter. Mange har en ustabil bosituasjon, noe som gjenspeiles i deres adferd. Mange bostedsløse finner også veien hit. Vi synes det noen ganger er tungt å henvise til NAV for oppfølging når bo-team er en dør unna. I slike perioder av livet bruker bostedsløse all energi på å holde det negative unna og har sjelden energi til å bygge nye muligheter, verken når det gjelder bolig eller å etablere en form for verdig liv. Hovedtall aktivitet Vi har hatt åpent 213 dager inkludert møtene på Svend Foyns bedehus. Antall serveringer pr. dag 4 årsmelding 2014

5 er 78, totalt Vi holdt stengt i 2 dager pga. seminar internt. Vi brukte en uke i sommer til oppgradering av Møtestedet. Mellom 250 og 300 forskjellige gjester har brukt Møtestedet i Gatejuristen har vært innom hver tirsdag i 2 timer. Dette samarbeidet går inn i sitt 3. år. 2-4 personer bruker tilbudet ukentlig. Vi er svært glade for det gode samarbeidet med Advokathuset som gir juridisk hjelp gratis. Det er godt å kunne henvise til profesjonell hjelp i stedet for at vi skal leite oss fram i jussens landskap. Osteopat Jan Torbjørn Beck har vært trofast hos oss ca. 20 ganger à 3 timer og behandlet 4 pasienter hver gang. Det er kø og vi har ikke mulighet å tilby hjelp til alle som har behov behandling. Det ble søkt om midler fra ExtraStiftelsen til et 2 årsprosjekt, men vi fikk avslag. Mange har respondert over all forventning på behandlingen. Derfor ønsker vi både å videreutvikle, og utvide tilbudet. Osteopaten får tilbakemeldinger fra brukere om at russuget reduseres betraktelig. Hvis det er tilfelle kan vi stå over for interessante muligheter innenfor rusbehandling. Dette jobbes det videre med. Det finnes lite eller ingen dokumentasjon på osteopatisk behandling av rusavhengige. Jan Torbjørn foretok en studietur til USA på nyåret for å få mer kunnskap om feltet. Han ble veldig inspirert under oppholdet og vil nyttiggjøre seg den kunnskap og erfaring han tilegnet seg i det videre utviklingsarbeidet. Gatenær avdeling har holdt 8 eksterne foredrag dette året. 2 av gjestene ble invitert på bispevigsel i september. Satsingsområder og fremtidsperspektiver. Det sosialfaglige arbeidet handler for en stor del om å hjelpe mennesker til å være aktører i egne liv. Det handler blant annet om å komme på ansvarsgruppemøter og møte opp på offentlige kontorer for å kunne fortelle om sine behov ut fra de rettigheter som finnes. Mange er ikke i stand til å gjøre rede for sine behov i møte med tjenesteapparatet. Vi ser behov for økte ressurser for å kunne bidra tilstrekkelig på dette området. Det er søkt SH-dir om midler tilsvarende 100 % stilling for å kunne følge opp våre gjester tilstrekkelig med veiledning og samtaler, og avdekke ulike behov. Gatejuristen har saksmottak en gang pr uke. Dette er et godt tilbud som vi ønsker å videreføre. Med osteopatbehandlingen ønsker vi å starte et forprosjekt der osteopaten i en ca 20-25% stilling kartlegger og utprøver metoder i forhold til målgruppen. Får vi de resultatene vi tror på, kan dette utvides og benyttes i andre regioner hvor bymisjonen er. Eventuelt kan man jobbe for å implementere det i behandling som del av annen rus behandling eller som en selvstendig del, i samarbeid med andre aktører. Hvis det med denne behandlingen er mulig å stoppe eller redusere rustrang, vil det være et viktig steg i rusbehandlingen. Gatenære stemmer Gatenære stemmer er en gruppe som bidrar med, og utøver sine kunstneriske evner og interesser. Prosjektet blir ledet med faglig kompetanse, og har holdt på i 4 år. Primært er det gjester i kafèen som har laget tekster, melodier, tegninger malerier, dikt til en dobbel CD som vi gav ut 12.juni De har også deltatt på mange konserter og små og store arrangement i bymisjonsregi. Det har vært viktig å ta utgangspunkt i deres interesser for musikk og genre, og hente ut iboende ressurser. Gatenære stemmer er et prosjekt hvor musikken er i sentrum og hvor rus og andre utfordringer settes til side. Så lenge det kommer deltakere, vil tilbudet ha grunnlag for opprettholdelse. Mange har gjennom prosjektet opplevd økt selvtillit og tro på seg selv, og har oppnådd en personlig utvikling gjennom deltakelsen. Musikalsk leder Linda Kvam har en helt spesiell gave i å forløse det potensialet som Gatenære Stemmers deltakere bærer i seg. Hovedmål/målgruppe for tiltaket Målet er at mennesker med sine livsutfordringer skal kjenne mestring gjennom kunstneriske uttrykk og deltakelse. Målgruppen er i hovedsak mennesker som strever med rusproblemer. Prosjektet åpner opp for å kjenne tilhørighet og være en del av et samspill musikalsk og sosialt. Det arbeides relasjonelt i en trygg ramme hvor interesse for kunst og musikk blir et viktig bindeledd og hovedfokus. Gatenære stemmer har blitt en anerkjent aktør i Tønsberg. En av gutta sa under release-konserten, i en periode han forøvrig var på rømmen: «Det kan ikke være lett å arbeide med oss «kanskjemennesker». Det kan vi gi ham rett i. årsmelding

6 Hovedtall aktivitet Gatenære stemmer har deltatt på 32 messer i bede huset, blueskonsert, releasekonsert og 20 års jubileums gatefest. Det er 21 bidragsytere på CDene. SKBV var vertskap for den årlige lederkonferansen for bymisjonene i Norge hvor Gatenære stemmer deltok med sang og foredrag, samt deltakelse på messe. En av deltakerne har også holdt foredrag og en minikonsert på sykehuset for SE- PREP utdanningen. En har vært med på bluesfestival på Notodden. Gatenære stemmer har deltatt på konserter, foredrag, og ikke minst på ExtraStiftelsens utdeling i november, samt 2 gudstjenester. De sang på Litteraturuka med Ingvar Ambjørnsen i bedehuset. I dag er de en kjerne gruppe på ca. 6 personer, men andre er innom og gruppen vil stadig være i endring. De er alltid med i bedehuset på torsdager. Satsingsområder og fremtidsperspektiver Vi ser et behov for midler til å drive prosjekter og aktivitet videre. Gatenære stemmer har en viktig rolle på torsdagskveldene i bedehuset og vil være med på arrangementer og si ja til oppdrag vi blir forespurt om. Det er ønskelig å lage en CD til, men dette krever økonomiske tilskudd. Det vil hele tiden være viktig å ta utgangspunkt i deltakernes behov for å uttrykke seg og fremme deres interesser på tvers av ulik bakgrunn og ståsted i samfunnet. I forhold til kunst og ulike utrykk, ser vi en mulighet til å utvikle noe innenfor fotografi og kunstmaling. Vi ser muligheter i det å samarbeide med andre miljøer og tiltak i byen. Kirke og kultur Møtestedet disponerer bedehuset torsdag ettermiddag til åpent hus. Det er gratis mat og et åpent og annerledes fellesskap enn på Møtestedet. Det finnes ikke kontor og telefon, og vi sitter rundt samme bord. I forkant av messen har vi ord for dagen som ofte skaper gode og åpne samtaler. Dette kan være vel så spennende som taler under messene som starter kl Gatenære stemmer deltar alltid, både med pre- og postludium og musikalske innslag i messa og er en kjemperessurs for kvelden. Hovedmål/målgruppe for tiltaket Både gjestene i Møtestedet kafè og publikum er definert som målgruppe og alle er velkommen til torsdagsmessene i Svend Foyns bedehus. Hovedtall aktivitet Det har vært mer enn 32 kvelder i bedehuset med ordinær drift der oppmøtet ligger fra 15 40, men oftest rundt innom. Vi har også hatt en håndfull minnestunder for de av våre gjester som er døde, gjerne med pårørende til stede. Dette er alltid sterke innslag som vi opplever er godt for alle, selv om sorgens undertoner preger det hele. I tillegg har det vært CD release konsert, blueskonsert og julekonsert. En av torsdagene gikk med til julebord på Quality hotell der vi for 8. året var invitert til en kjempekveld. Vi har et samarbeid med litteraturuka. I den forbindelse hadde vi et svært vellykket besøk fra Yngvar Ambjørnsen som lar Elling våkne til liv igjen inspirert av dette møtet 3. november med en lansering i bedehuset om 2 år, sier TB. Satsingsområder og fremtidsperspektiver Vi vil fortsett å satse på torsdagskvelden og gjerne videreutvikle messene, men enda viktigere er det nå å forsterke arbeidet for å få mer kultur inn i huset. Derfor har vi knyttet til oss noe av byens beste kompetanse innenfor kunst og kultur for å videreutvikle arbeidet. Det er ønskelig med flere konserter, litteratur, gjerne teater som vi hadde det første året. Vi ønsker å lage kjøkken med alle muligheter, dog enkelt, bakerst i kirkerommet slik at både ansatte og frivillige slipper å bruke store deler av tiden til forflytting av mat og utstyr. 6 årsmelding 2014

7 3. fri Prosjekt FRI startet opp høsten 2011 hvor 2012 var det første reelle driftsåret. Første deltaker flyttet inn i treningsboligen i januar På grunn av stor pågang og gode resultater fra prosjektperioden, valgte stiftelsen å satse videre på FRI. Fra og med januar 2014 endret FRI status fra prosjekt til tiltak. FRI er et løslatelsestiltak og et samarbeid mellom Stiftelsen Kirkens Bymisjon Vestfold (SKBV), Politiet i Vestfold og Kriminalomsorgen region sør. Tiltaket driftes av SKBV og tilbys alle kommunene i Vestfold. FRI tilbyr bolig, sysselsetting og nettverk for innsatte som er motivert og søker en endring i livet etter endt soning. De forsøker å ta tilbake en plass i samfunnet, samt bryte med tidligere liv. FRI består av ansatte med faglig bakgrunn, veiledere som er likemenn med egen erfaring innen rus og kriminalitet, tidligere innsatte og frivillige. FRI har to typer botilbud for deltagerne; treningsbolig med døgnoppfølging og pilotleilighet/egen bolig. I treningsboligen er det en begrenset botid på 3-6 måneder. Begge boformene innebærer tett individuell oppfølging av deltagerne. Det stilles krav til aktivitet/sysselsetting på dagtid, det kan være skole, kurs, arbeidstrening og arbeid. Målet er å få flest mulig ut i lønnet arbeid. FRI har gode resultater både for den enkelte deltager, og for samfunnet som helhet. Et godt tverrfaglig samarbeid med offentlige og frivillige instanser sikrer de gode resultatene. Fra oppstart i januar 2012 og frem til har FRI hatt oppfølging av 13 deltagere i treningsbolig og pilotleiligheter. 71 % av frideltagerne har lykkes, dvs. de lever i dag et liv uten rus og kriminalitet og er i arbeidstrening, arbeid eller under utdanning. Samtlige deltagere med barn har i løpet av oppfølgingen gjenopprettet kontakt og/eller samvær med sine barn. FRI har siden oppstart i 2012 og frem til og med hatt oppfølging og avklaringssamtaler med 52 personer, herunder de som har bodd i treningsboligen og pilotleiligheter. Erfaringene viser at FRI gjør en vellykket integrering av gjengangerkriminelle mulig. Samfunnsøkonomisk er dette svært lønnsomt og er i tillegg en stor gevinst for den enkelte deltager som blir god bidragsyter tilbake til samfunnet. FRI tilbyr også et lovlydig og rusfritt nettverk for FRI-medlemmer som ikke er under oppfølging. Det offentlige er tilgjengelig fr kl , FRI er tilgjengelig hele døgnet, helger, ferier og helligdager. Målgruppen for FRI Målgruppen i FRI er gjengangere innen rus og vinningskriminalitet, innsatte med kommunetilhørighet primært i Vestfold fylke og innsatte som er motivert til endring og ønsker å komme ut av rus og kriminalitet. Det er ingen krav til kommunetilhørighet for å bli medlem i FRI og være en del av nettverket. Det eneste kravet som stilles er at de skal være rusfrie og lovlydige. Hovedtall, aktivitet og fremtidsperspektiver I 2014 var FRI i kontakt med 24 potensielle deltagere i forskjellige fengsler. Det ble gjennomført mange besøk og telefonsamtaler med innsatte i fengslene av tiltaksleder og veiledere. I alt har det vært tatt inn 3 nye deltagere i treningsboligen og 5 nye deltagere i pilotleiligheter i FRI har egen side på Facebook. Her legges ut ny informasjon og aktiviteter som er planlagt. FRI har satset videre på fellesaktiviteter. Det er viktig å bygge opp et rusfritt nettverk som erstatter mindre gode nettverk den enkelte har hatt tidligere. I 2014 ble det gjennomført 103 aktiviteter. Aktivitetene har vært fellesmiddager, Motivasjonskvelder, turer i nærmiljøet, bowling, kino, klatreparken «Høyt og lavt», gokart-kjøring, fiske- og overnattingsturer og ikke minst en fellestur til London i sommer. Det var årets høydepunkt for de som reiste. I tillegg har to av våre deltagere og en veileder vært med på flere sykkelløp i De har syklet Birkebeineren, Trondheim Oslo, Øst vest rittet og flere andre ritt. En av våre deltagere ble også tatt ut på landslaget i Gatefotball og han var med i VM i Gatefotball i Chile i oktober. Vi har fremdeles et meget godt samarbeid med Nøtterøy håndball. De har stilt opp på mange av årsmelding

8 våre arrangementer og skapt en god kontakt med deltakerne i FRI. Blant annet hjelper FRI til på alle lagets hjemmekamper med dugnadsarbeid mot at de får VIP billetter og bevertning. De har også blitt invitert med spillerne på noen bortekamper i nærområde hvor de har vært med i elitelagets egen buss. I tillegg har FRI deltagerne, under oppfølging i treningsboligen, fått gratis medlemskort på et treningssenter av Nøtterøy håndball. De har også vært med og trenet sammen med elitelaget på treningssenteret. Gode relasjoner og nye nettverk er opprettet. Dette har vært et viktig bidrag inn i nettverksarbeidet. Flere av de som tidligere har bodd i treningsboligen kommer nå tilbake som veiledere og frivillige i FRI. De er gode rollemodeller for nye deltagere. De har også ved flere anledninger vært med og fortalt om seg selv, sin vei mot rusfrihet og tiden i FRI, på mange ulike arrangementer. De er gode ambassadører for FRI og viser at det er mulig å bli rusfri og lovlydig når rammene ligger til rette for dette. Som et resultat av at FRI fikk midler fra Zeinergruppen AS, ble FRIstedet åpnet på slutten av året. FRIstedet er et aktivitetshus/kreativt verksted som ble etablert i dobbeltgarasjen tilhørende treningsboligen. FRIstedet er en «mekkeplass» hvor det er diverse verktøy og utstyr, i tillegg til varme sitteplasser, kaffe og mulighet for en uformell prat eller livlig diskusjon. Dette er et fritidstilbud som deltagere, veiledere og alle våre medlemmer kan benytte. Økonomi: FRI har etter søknader mottatt midler fra Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-ungdoms og familiedirektoratet (Statsbudsjettet), Husbanken og Kriminalomsorgsdirektoratet for I tillegg mottok FRI gaver fra næringslivet og privatpersoner. I alt ble driftsresultatet for FRI på kr i Satsningsområder og utfordringer fremover FRI har kjøpt treningsboligen som tilhørte Tønsberg kommune. Målet er å kunne utvide antall plasser i huset fra 3 til 4 deltagere samtidig. Vi vil også ferdigstille kjellerlokaler til tjenlige fellesrom. Mye av arbeidet i FRI består av informasjon inn i fengslene til potensielle nye deltagere. Vi trenger flere veiledere og skal ha nye veilederkurs. Tidligere deltagere har blitt spurt om dette, men vi har også behov for å rekruttere veiledere utover disse. Vi har i 2014 styrket nettverksarbeidet til FRI. Fokus har ligget på fritidsaktiviteter, Motivasjonskvelder, turer og opplevelser. Dette vil vi også fokusere på videre. Dette for å bygge gode rusfrie nettverk. FRI ønsker å styrke samarbeidet med næringslivet. De er viktige medspillere blant annet i forhold til arbeidstreningsplasser, lærlingeplasser og sponsorer. Målgruppen trenger nettverk som har «åpningstider» utover kl på vanlige hverdager. Målgruppen har et stort behov for koordinerte tjenester. FRI ønsker også å rekruttere flere medlemmer, slik at nettverket hele tiden blir utvidet. Utfordringene FRI møter i kommunene er for det første at det varierer fra kommune til kommune hvordan rustjenesten er organisert og avgrensningen opp mot NAV. Det varierer også fra kommune til kommune hvordan lov om sosiale tjenester og pasient- og brukerrettighetsloven tolkes. Dette betyr at FRI for hver ny deltager som søkes inn må ha separate og ofte tidkrevende avklaringer før vi kan ta inn deltagere. Dette også i etterkant av omfattende prosesser og motivasjonsarbeid med den enkelte deltager under siste del av soningen. Økonomisk sett erfarer vi at kommunene både innvilger og avslår søknader med hjemmel i samme lovverk. Dette gir seg utslag i usikkerhet om hvem som skal betale for plassen og om deltageren skal få denne rettigheten. Flere deltagere har dette året fått avslag om plass i FRI på grunn av avslag om kommunal betaling for oppholdet i treningsboligen. Mangelen på kommunal betaling skaper derfor stor usikkerhet om driften av tiltaket. FRI kan vise til gode resultater og tiltaket har stor overføringsverdi. Det er ønskelig at også andre kommuner innfører metoden. Målet må jo være at dette skal være et tilbud uavhengig av hvilken kommune potensielle deltagere kommer fra. 8 årsmelding 2014

9 4. Bo-teamet Å bo trygt er et grunnleggende menneskelig behov. Et liv uten fast/eller trygg bolig gjør det vanskelig å få frem de ressursene som kreves for å kunne delta eller bidra i vårt samfunn. Bo-teamet bistår vanskeligstilte på boligmarkedet med å finne egent og varig bolig. Teamet jobber individuelt og strukturelt med å bekjempe bostedsløshet, redusere og forhindre utkastelse og øke treffsikkerheten og effektiviteten i hjelpetilbudet. Bostedsløshet defineres av norsk institutt for by -og regionsforskning slik: «En bostedsløs er en person som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er i en av følgende situasjoner: mangler tak over hodet kommende natt, henvist til akutt eller midlertidig botilbud, under kriminalomsorgen, skal løslates innen to mnd, institusjon, skal utskrives innen to mnd, oppholder seg midlertidig hos venner, kjente og slektninger, (ikke bostedsløs: bor varig hos familie/pårørende)» Bo-teamet bidrar til forutsigbarhet og stabilitet for de brukergruppene vi arbeider med. Boligsituasjonen påvirker barns oppvekstsvilkår, barn og voksnes inkludering og integrering i arbeid- og samfunnsliv. Gode boligforhold er forebyggende for alle mennesker, uansett livssituasjon. Gjennom tett oppfølging og hyppig kontakt der det er behov for det, har bo-teamet sikret at overgang mellom det å være bostedsløs til å komme over i en trygg bosituasjon har vært vellykket. Vårt samarbeid med, og kunnskap om Nav er veldig viktig for å få til dette. For mange brukere er det vanskelig å orientere seg i systemet, og her har bo-teamet en viktig funksjon for å forebygge at leieforhold ryker fordi formaliteter ikke er på plass. Mål/målgruppe for tjenesten Vårt hovedmål er å bidra med å bosette bostedsløse, redusere utkastelser og bekjempe fattigdom. Vi ser et mangfold i forhold til denne gruppen. I vårt arbeid favner vi barnefamilier, unge enslige innvandrere, mennesker med rus og/eller psykiatriproblematikk, unge som ikke kan bo hjemme og andre som faller utenfor. Målgruppen består av personer som er bostedsløse, som står i fare for å bli det, eller som har behov for annen bolig. Hovedtall aktivitet og fremtidsperspektiver Bo-teamet arbeidet med- og fikk henvist 112 saker i Hovedfokuset i henvendelsene var hjelp til å finne varig bolig. 43 av 112 har fått hjelp til/med å være i kontakt med hjelpeapparatet og søknader av ulikt slag. 109 personer var bostedsløse. Det har vært 14 brukere som har fått reåpnet sine saker. Av de 112 henvendelsene har det vært 48 barn involvert. Bo-teamet har fått kompetansemidler fra Husbanken til prosjektene Bo-team UNG, Bo-team FRI og for å opprette og drive et Bo-oppfølgingsnettverk i Vestfold. Disse prosjektene har en varighet på tre år, fra I Bo-team UNG får unge mellom år få muligheten til tettere oppfølging med blant annet opplæring og veiledning i boligrelaterte temaer. I Bo-team FRI er fokuset å videreutvikle og utvide FRI til å kunne gjelde innsatte i hele Vestfold fylke. Med Bo-oppfølgingsnettverket er det etablert et arbeidsnettverk for bo-oppfølgere i Vestfold. Nettverket er en arena hvor man utveksler erfaringer og kompetanse med bo-oppfølging som arbeid og boligsosialt arbeid generelt. På disse samlingene har vi blant annet arrangert foredrag med psykolog Monja Bustnes om traumebasert omsorg, for å øke vår kompetanse og gi en god faglig oppfølging til våre brukere. De felles utfordringene som brukere, Tønsberg kommune, NAV og Bo-teamet ser er et trangt privat utleiemarked og liten gjennomstrømmning i de kommunale utleieleilighetene. Leieprisene er høyere enn satsene fra NAV, private utleiere godtar ikke kommunal garanti og ønsker leietagere som er i arbeid og har gode referanser. Vi har også merket oss at vårt samarbeid med Obos har avtatt fordi utleieleilighetene har blitt dyrere og derfor ikke aktuell for mange av våre brukere. Innvandrere som ikke kan eller som snakker dårlig norsk har problemer med å skaffe bolig. Hvis de ved siden av dette heller ikke er i arbeid/sysselsetting slår dette negativt ut. Mange av disse årsmelding

10 som blir henvist til Bo-teamet anbefales til slutt å søke om kommunal leilighet. Gjennom å få tildelt dette får de muligheten til fast boligforhold og planlegge i et lengere perspektiv. I 2013 ble tilskuddet Bo-teamet mottar fra Tønsberg kommune konkuranseutsatt og Bo-teamet ble tildelt kontrakt med kommunen og startet opp dette arbeidet Denne ordningen ble videreført også i Vi har erfart at ssamarbeidet mellom NAV og Bo-team har fungert godt. Vi har erfart hvordan lån til depositum kan åpne opp en bedre mulighet til å få bolig på det private boligmarkedet, og dermed gi flere bostedsløse mulighet til et trygt og varig boforhold. Vi ser behov for å evaluere denne ordningen slik at svakheter kan gripes fatt i og at ordningen kan videreføres. Vi ser det som viktig at Nav og bo-team har en felles forståelse om hva et slikt lån innebærer, slik at vi kan veilede kandidater til disse lånene best mulig, og i tråd med Nav sitt regelverk. Ordningen har vist seg å hjelpe mange med å få på plass et leieforhold, og har vært en viktig faktor til vellykket bosetting i I sammarbeid med NAV har Bo-teamet satt av en time hver dag til å ta i mot akuttsamtaler fra NAV. Brukere blir henvist per telefon fra nødvakta på NAV og får mulighet til å komme samme dag eller dagen etter til førstegangssamtale og eventuellt sette inn annonse i lokalavisen. Denne ordningen har kun delvis fungert, og mange av de som blir henvist dukker ikke opp til samtale, samtidig som bo-teamet har satt av mye tid til dette. Vi ser et økende behov for differensierte egnede og varige boliger, og boligsosiale tiltak som vil bedre oppvekstvilkår for barn og unge. Med differensiering mener vi størrelse og pris på boliger, beliggenhet og hva som er egnet for ulike grupper. Bo-teamet har lang erfaring og ønsker å bidra med både kunnskap og erfaring for at Tønsberg skal få til en positiv utvikling på dette området. av Bo-teamet på kompetansetilskuddet. Tilbudet Bo-team UNG som NAV ungdom kan benytte seg av er et supplement ved siden av anbudskontrakten som SKBV har med Tønsberg kommune. Bo-teamet benytter seg av intern kompetanse på tvers av prosjektene. Dette hjelper oss i å gi et helhetlig sosialfaglig tilbud til både brukere, medlemmer og samarbeidspartnere. Økonomisk sett er driftsresultatet for Bo-teamet kr i Satsingsområder fremover. Bo-team FRI vil fortsette å utvikle Bo-teammetoden og bidra til at FRI blir et nasjonalt kompetansesenter på sitt fagfelt. FRI Vestfold og FRI Drammen kom på statsbudsjettet 2014 og det jobbes videre på Stortingsnivå med å få FRI-konseptet til å bli et nasjonalt prosjekt med øremerkede midler. Vår erfaring er at Bo-team UNG brukere og FRI deltakere trenger likestilt og tett oppfølging. Vi vil overføre og utveksle kunnskap og oppfølgingsmetode fra oppfølgingen med deltakerne i FRI til de i Bo-team UNG. Bo-oppfølgingsnettverket i Vestfold har gitt rom for læring. Vi vil satse videre på at nettverket blir godt nok etablert slik at kompetansen bo-oppfølgere innehar eller mottar i nettverket overføres mellom kommunene. Vi vil fortsette å invitere til seminarer og fagdager med tema nettverket setter på dagsorden. Bo-teamet vil fortsette å bidra til at fokus på boligsosialt opprettholdes og utvikles. Utfordringene og mulighetene er mange og det er derfor viktig at det kommer på plass en boligsosial handlingsplan med klare målsettinger og tiltak. Med 10 års erfaing på dette feltet, metodebok og nominasjon til Statens pris for boligsosialt arbeid 2013 har Bo-teamet kopmetanse man kan benytte seg av i tiden som kommer. Bo-teamet mottar over en treårs periode 1 million kroner i kompetansetilskudd fra Husbanken på prosjektene Bo-team UNG, Bo-team FRI og Booppfølgingsnettverk for Vestfold fylke. Bo-team UNG har inngått et tettere samarbeid med NAV ungdom. Vår erfaring er at dette samarbeidet styrker muligheten for å gi brukerne den hjelpen de trenger. Dette prosjektet er drevet og driftet 10 årsmelding 2014

11 5. Virksomhet Arbeid Virksomhet Arbeid gir et lavterskeltilbud til mennesker som lever på siden av samfunnet og utenfor arbeidslivet. Den primære brukergruppen kjennetegnes av sammensatte utfordringer med rus og psykiske vansker. De viktigste virkemidlene er arbeidstrening, tverrfaglig arbeid, helhetlig tenkning, trening, kulturelle inntrykk og uttrykk. Målene våre er økt integrering i samfunnsliv, forbedrede levevilkår, forbedret livskvalitet og tilhørighet til et fellesskap. I alt vårt arbeid er det avgjørende at enkeltmennesket finner sin egen vei, sin retning og sine ressurser for å våge å innta nye områder som kan åpne opp for nye muligheter innenfor samfunns- og arbeidsliv. Vår hovedarena er Bruktbutikken (som ligger på Sem) med alle de oppgaver det innebærer: sortering, rengjøring, varemottak, kundebehandling, kasse/terminal og markedsføring. I de samme lokalene har vi Amatør Kreativt Verksted hvor deltakere pusser opp småmøbler og inventar for ny design og utforming. Det lages også produkter av gjenbruksmaterialer av ulike slag hvor mye av dette blir solgt i butikken. Tomsbakken utfører skjøtselsoppdrag i kulturvernområder og kystledstiene for Oslofjorden friluftsråd og Kulturarv i Vestfold fylkeskommune. I vinterhalvåret i større grad arbeid på Kystledhyttene med maling, snekring og oppussing. I tillegg til dette er det produsert ved for salg. Vi har også et samarbeid med Hauan Gård om ulike oppdrag. Virksomheten har tilgang til et drivhus hvor det ble dyrket tomatplanter og andre nyttevekster, samt blomster som blir solgt i Brukthandelen. Det er et utstrakt tverrfaglig samarbeid med instanser som rus-, psyk-, oppfølgingsteam i aktuelle kommuner, NAV, Kriminalomsorgen, DPS, behandler og lege. Virksomheten arbeider så helhetlig som mulig med den enkelte og tilbyr derfor også kompetanseheving innen hverdagsøkonomi, mat/ernæring, skatt, samfunnsspørsmål, kontakt med offentlige instanser og dataopplæring. Alle disse tiltakene er praktiskbasert innrettet ut fra individuelle behov. Det blir også lagt vekt på fysisk aktivitet med enkle avslapningsøvelser og turer i skog og mark. Amatør Kreativt Verksted legger til rette for utfoldelse seg med kreative uttrykksformer som maling, tegning og ulike håndarbeider. Et viktig innslag i løpet av dagen er felles lunsj hvor alle deltakere, ansatte og frivillige har måltid i fellesskap. I Tomsbakken er det også både frokost og lunsj inkludert i arbeidshverdagen. I tillegg til næringsrik mat i tiltakene, er det viktigste felleskapet og praten rundt bordet. Smalltalk er for mange i denne gruppen en stor utfordring, og her kan de tilegne seg denne viktige kompetansen etter hvert som de opparbeider trygghet. Gjennom arbeidsfellesskapet utvikles relasjoner som igjen bygger nye sosiale nettverk. I alt 18 frivillige medarbeidere er tilknyttet Bruktbutikken, Amatør og Tomsbakken. Dette er engasjerte og samfunnsbevisste mennesker som ønsker å gjøre en frivillig innsats f or samtidig som de driver en butikk. Det fellesskapet dette innebærer har stor betydning for deltakerne: å bli kjent med sosiale spilleregler, ha gode forbilder og bli en del av samfunnet igjen. De frivillige er også viktige for å skape endring og positive holdninger i sitt nærmiljø for denne målgruppen gruppen. I desember ble virksomheten resertifisert etter kvalitetsstandardene i Equass Assurance. Kvalitetsrevisor skriver avslutningsvis i sin rapport at «Kvalitet for SKBV betyr i hvor stor grad den enkelte bruker har eierskap til sin egen prosess. Egenkraftsmobilisering/empowerment og målsetninger om forbedret livskvalitet, mestring, aktivitet og arbeid er helet essensielt i SKBV sine prosesser, og dette er de gode til». Virksomhet Arbeid har tre typer plasser: a. 10 APS tiltaksplasser etter avtale med NAV (Arbeidsplasser i skjermet enhet). Deltakerne blir henvist via ressurskontoret ved NAV Tønsberg, samt NAV Nøtterøy, Re, Andebu og Stokke. APS er et tilbud for mennesker som står utenfor arbeidslivet og som har behov for særskilte tiltak over tid for å komme tilbake til arbeid. I 2014 har vi hatt 22 deltakere i tiltaket, hvorav tolv ble sluttført og ti fortsatt var i tiltaket ved årets slutt. Av de tolv ut- årsmelding

12 skrevne startet en i arbeid og andre begynte på studier. For de resterende var andre tiltak, behandling, uføretrygd, samt rehabiliteringsopphold aktuelt. b Arbeids/aktiviseringsplasser i regi av Tønsberg kommune Dette tilbudet er forankret i en anbudskontrakt med Tønsberg kommune fra Dette er plasser til personer med utfordringer innen rus/psykiatri som har behov for arbeidsaktivisering som en del av sin rehabilitering. Målet er å tilby noe å gå til, en aktivitet som kan bidra til bedre levevilkår, forbedret helse og forbedret livskvalitet. I løpet av året ble det gitt tilbud til 14 personer i tiltaket, hvorav ni fortsatt var i tiltaket ved årets slutt. En av de utskrevne ble kjedet over i en APS plass i vår virksomhet. c. Tiltaksplasser i nært samarbeid med de andre gatenære tiltak i SKBV, Kriminalomsorgen og psykiatri og rusteam i kommunene. Dette har vært et tilbud om rehabilitering og sysselsetting for en gruppe mennesker med rusrelaterte utfordringer, men som ikke har tilstrekkelig rettigheter eller som ikke klarer å nyttiggjøre seg sine rettigheter/tiltak innenfor det offentlige. For eksempel mennesker med behov for aktivitet etter utskriving fra rehabiliteringsopphold, fengselsopphold eller domfelte på EK(Elektronisk) soning eller samfunnsstraff. Tilbudet om aktivitet og arbeid er ofte nødvendig for å hindre tilbakefall til kriminalitet og rus. I november 2014 fikk vi tilsagn om prosjektmidler over tre år fra Extrastiftelsen, helse og rehabilitering til prosjekt Gatelangs. Dette blir et arbeidstiltak med tilbud om dagsjobb for en dagslønn. 6. Myrsnipa Myrsnipa gikk fra å være et prosjekt til å bli et fast tiltak i Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Vestfold i Hovedmålsettingen for Myrsnipa er å tilrettelegge for gode, trygge og forutsigbare samvær mellom foreldre og barn. Målgruppen er barn som er knyttet til barnevernet, hvor foreldrene ikke har den daglige omsorgen. Barn med foreldre hvor rettssystemet har bestemt at det skal være tilsyn under samvær. Vi favner også barn som lever i svært konfliktfylte familiesituasjoner, hvor den ene forelderen krever samvær under tilsyn. Myrsnipa har også i 2014 samarbeidet med de fleste barneverntjenester i Vestfold. Vi tar også oppdrag fra barneverntjenester utenfor Vestfold. I tillegg til barnevernssakene, tilrettelegger Myrsnipa for samvær i familievernsaker på oppdrag fra BUF-etat (domstolene). Myrsnipa har også hatt flere private samvær som ikke har vært i offentlig regi (private oppdrag). De aller fleste samværene i regi av Myrsnipa gjennomføres i Myrsnipas leiligheter i Storgt.7-9 med inngang fra St.Olavsgaten. Enkelte samvær kan følges opp og gjennomføres i foreldrenes hjem og/ eller i beredskaps-/fosterhjemmet. Det gjennomføres også samvær i det offentlige rom, som restauranter, kinoer, lekeland, lekeplasser med mer. Myrsnipa følger opp foreldre/familier med veiledning både i forkant og etterkant av samvær der hvor barneverntjenesten ønsker det. Barnevernet bestiller, i de aller fleste sakene, en rapport fra hvert enkelt samvær. 27 forskjellige barneverntjenester har benyttet Myrsnipa i barneverntjenester i Vestfold barneverntjenester utenfor Vestfold. 414 samvær har blitt gjennomført i løpet av året på Myrsnipa. Myrsnipa har hatt tilsyn på 336 av samværene. Av disse samværene tok 5 fedre kontakt med Myrsnipa (private oppdrag) i fjor. Myrsnipa hadde også 7 oppdrag fra BUF-etat (domstolene). Resten av oppdragene har vært fra de ulike barneverntjenestene i Vestfold, samt barneverntjenester rundt om i landet som har barn plassert i fosterhjem i Vestfold eller i Østlandsregionen. Antall samvær for det enkelte barn varierer. For noen barn er det bestemt at de skal gjennomføre 12 årsmelding 2014

13 samvær med foreldrene ved Myrsnipa gjennom hele året. For andre er Myrsnipa et alternativ i en kortvarig periode før noe mer permanent kommer på plass. Det kan også være foreldre som kun klarer å få til to til tre samvær i løpet av året grunnet livssituasjon. Foreldre som gjennomfører samvær med sine barn ved Myrsnipa har i hovedvekt rus-/ psykiatrirelaterte problemer, ulike former for overgrep-/ voldsproblematikk eller er i en konfliktfylt familiesituasjon. I 2014 hadde vi en økning i risiko-/ sikkerhets vurderinger rundt enkelte samvær. Myrsnipa vurderte ved flere anledninger å benytte to tilsynsførere under samvær, og/eller ha politiet i beredskap. Barnevernet har også bestilt Sequritas som har sittet på et tilstøtende rom når samvær har blitt gjennomført. Vi har imidlertid ikke opplevd store utageringer fra foreldre og/eller kidnappingsforsøk av barn(a). På samværene, hvor Myrsnipa har hatt tilsyn i 2014, har det vært 84 forskjellige foreldre og 108 forskjellige barn. Foreldrene fordeler seg på 40 fedre og 44 mødre. Av disse foreldrene har det vært 11 fedre og 1 mor som har benyttet Myrsnipa via private oppdrag, eller blitt pålagt samvær under tilsyn fra BUF-etat (domstolene). Totalt antall etnisk norske barn er 68. Totalt antall ikke-etniske norske barn er 40. Prosentvis antall ikke-etniske norske barn er på nesten 40%. Med begrepet «ikke-etnisk norsk» mener vi her barn som har to foreldre med minoritetsbakgrunn. I 2014 ble Myrsnipa leid ut 78 ganger hvor barneverntjenesten har ønsket å ha tilsynet selv, eller sakkyndige/psykologer har ønsket å leie Myrsnipa for observasjoner. Vi har ikke oversikt over hvor mange foreldre og barn som har benyttet Myrsnipa ved utleie. I 2013 ble Myrsnipa utvidet med et nytt samværsted tilknyttet Myrsnipas leilighet i Bymisjonens lokaler. I august 2014 ble det ansatt en person til i 100% stilling. Vi kan nå påta oss flere oppdrag/ samvær, samt i større grad være fleksibel hva gjelder bookinger. Ved å styrke bemanningen, har vi fått en bredere og mer robust kompetanse, og vi har mulighet for å videreutvikle Myrsnipas tilbud. I 2015 vil vi søke ExtraStiftelsen om midler til å utvide tilbudet vårt ved å starte med veiledning/kurs til biologiske foreldre. Formålet med dette er å hjelpe foreldrene til å heve samværskompetansen sin i møte med barna sine under samværene på Myrsnipa. Vi vil også gi et tilbud til beredskaps-/fosterforeldre, samt barneverntjenestene i saker hvor samhandlingen mellom disse er konfliktfylte i forhold til biologiske foreldre. Myrsnipa vil da kunne gå inn i en rolle som `brobygger` ettersom Myrsnipa har kontakt med alle parter, og lang erfaring med smværsproblematikk. Det er tydelig at det er et behov for de tjenester Myrsnipa kan tilby. Som nevnt tidligere, ble det gjennomført 414 samvær i fjor. Pr er det booket inn i overkant av 300 samvær for inneværende år (dette antall bookinger hadde vi i slutten av juni i fjor). I året som har gått vil vi rette en stor takk til alle som har støttet oss med gaver. Dette er blant annet Lions damene som har gitt oss penger til å oppgradere badet vårt, og Ericks-hjelpen som har gitt oss penger slik at vi kan få et nytt kjøkken i Av totalt 414 samvær (medberegnet utleie) har ca10% av samværene blitt avlyst mindre enn tre dager før samværet skulle finne sted. Disse samværene har det blitt fakturert for, da Myrsnipa har hatt en avbestillingstid på tre dager. Disse samværene medfører også mye forarbeid og administrasjonstid for Myrsnipa. Myrsnipa har blitt innkalt fem ganger til vitneoppdrag i Fylkesnemnda og tre ganger i Tingretten årsmelding

14 7. Eiendommer, bryggekapellet og Svend Foyns Bedehus Stiftelsen eier Storgaten 7 og 9 i Tønsberg hvor bymisjonssenteret er lokalisert. Bygården er på ca 800 m2 over tre etasjer, og huser administrasjonen, Virksomhet Gatenære tiltak, Bo-team og administrasjonen til FRI. Dette er en gammel gård, som består av to sammenslåtte hus. Bygningene er tatt godt vare på av tidligere eiere, og vi følger opp bl.a med god hjelp fra frivillige medarbeidere. I 2014 er det ikke gjort større vedlikeholdsarbeider. 8. Avsluttende kommentar I 20 år har Kirkens Bymisjon Vestfold arbeidet for og med mennesker som strever i Tønsberg og Vestfold. Kjernen i oppdraget vårt har hele tiden vært å være til stede for mennesker som strever og møte den enkelte med respekt og omsorg. Respekt betyr «å se nøye etter» eller «å se om igjen». I våre daglige møter med mennesker i ulike livssituasjoner erfarer vi at «alle er mer enn du ser». Vi bestreber oss hver dag på å leve ut det vi sier: møte mennesker med respekt og omsorg: på Møtestedet kafé og kveldsmessene i Svend Foyns bedehus i arbeidsfellesskapene i brukthandelen og i Tomsbakken, i våre møter med barn og voksne som mangler et sted å bo, i møte med barn som skal møte foreldrenes sine til samvær på Myrsnipa sammen med de som bygger en ny plattform for livet sitt etter gjentatte fengselsopphold gjennom rehabiliteringstiltaket FRI. Svend Foyns bedehus i Øvre Langgate 11 ble overdratt til stiftelsen i 2009 av Svend og Lena Foyns minnefond. Bygget var i sin tid Norges største bedehus, og har til og med vikariert som domkirke. Det har ikke vært i regulær bruk på nærmere 50 år, og vi har tatt fatt på en stor restaureringsjobb for å sikre bygningen mot forfall og videreutvikle den til det vi ønsker den skal være; et kulturelt og kirkelig samlingssted til beste for byens innbyggere. Virksomhet Arbeid holder til i leide lokaler i Ysteriveien 4 på Sem og lokalene der rommer både Brukthandelen, bokhandel, verksted og kontorer og kreativt verksted i andre etasje. Virksomhet Arbeid leier også den tidligere husmannsplassen Tomsbakken av Jarlsberg hovedgård. Stedet er base for arbeidsgruppen som utfører vedlikehold og skjøtsel. I august 2014 kjøpte stiftelsen tiltaksboligen til FRI i Tønsberg hvor det er døgnbemanning Takk til alle dere som støtter oss: frivillige, leverandører, samarbeidspartnere, sponsorer, organisasjoner, menigheter og mange enkeltpersoner. Takk for at dere tror på oss og anerkjenner det arbeidet vi utfører. 14 årsmelding 2014

15

16 KIRKENS BYMISJON VESTFOLD Storgata 7-9, 3126 Tønsberg Tlf