Forvaltningsrevisjon Klepp kommune Grunnskuleopplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjon Klepp kommune Grunnskuleopplæring"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Klepp kommune Grunnskuleopplæring November 2012

2 Samandrag Deloitte har med utgangspunkt i bestilling frå kontrollutvalet, datert , gjennomført forvaltningsrevisjon av grunnskuleopplæringa i Klepp kommune. Føremålet med prosjektet har vore å undersøke om kommunen etterlever regelverk og har forsvarlege rutinar knytt til tilbod om spesialundervisning, overgangar mellom skuleslag og arbeid med psykososialt skulemiljø. Klepp kommune har utarbeidd rutine og vedtaksmal for tildeling av spesialundervisning. Revisjonen meiner det er forbetringspotensial i rutinedokumentet, mellom anna bør det omtale korleis ein skal gå fram for å sikre at førespurnadar om spesialundervisning som kjem inn i løpet av skuleåret blir behandla fortløpande. Mal for vedtak om spesialundervisning kan bli meir spesifikk når det gjeld timeformat og fordeling mellom pedagog- og assistenttimar. Skulane er positive til PPT sitt arbeid, og meiner at primærkontaktar for skulane fungerer bra. Revisjonen finn likevel døme på at det kan vere behov for å styrke PPT sitt systemretta arbeid ved skulane. Grunna sjukefråver har PPT ved enkelte høve brukt meir enn tre månadar på å gjennomføre sakkunnig vurdering, noko som ikkje er i samsvar med Utdanningsdirektoratet sine retningsliner. I tilfelle der sakshandsamingstida medfører at skulen ikkje kan fatte enkeltvedtak om spesialundervisning innan ein månad etter at førespurnaden er motteken, skal kommunen gi føresette førebels svar etter forvaltningslova 11a. Det har unntaksvis ikkje har vore utarbeidd ny sakkunnig vurdering for elevar som skulle begynne på ungdomsskule, noko som ikkje er i samsvar med Utdanningsdirektoratet sine retningsliner og kommunen sine rutinar. Enkelte av rektorane i Klepp kommune har etter revisjonens vurdering ei snever tolking av kva som er PPT sitt ansvarsområde, noko som medfører risiko for at elevar som har behov for spesialundervisning etter 5-1 ikkje blir vurdert i høve til dette. Kommunen må difor sikre at omfanget av PPT sine oppgåver er klart kommunisert til alle skulane i kommunen. Skulane sine vedtak om spesialundervisning er ikkje alltid presise når det gjeld fordeling av timar på ulike organiseringsformer (t.d. einetimer eller gruppeundervisning). Manglande presisjonsgrad når det gjeld organisering gjer at det ikkje er tilstrekkeleg klart kva som er elevane sine rettar. Skulane har vidare ulike praksisar når det gjeld lengde på undervisningsøktene det blir gjort vedtak om (45 eller 60 minuttar). Kommunen må etter revisjonen si vurdering sikre at skulane har ein einsarta praksis, og at omfang går tydeleg fram av vedtaka. Revisjonen fant vidare døme på at skulen hadde gjort vedtak om færre timar eller anna organisering enn det PPT tilrådde, utan at dette var grunngjeve på ein tilstrekkeleg måte, noko som ikkje er i samsvar med oppl 5-3. Kommunen har gjort vedtak om spesialundervisning utan at sakkunnig vurdering har låge føre, og dette er ikkje i samsvar med opplæringslova. I ei sak gjekk det eit år frå sakkunnig vurdering var ferdig til vedtak blei fatta, noko som ikkje er forsvarleg sakshandsamingstid. Rutinar for gode overgangar mellom skuleslag blir prioritert og i all hovudsak etterlevd av skulane. Ved overgang til vidaregåande skule bør kommunen samarbeide med fylkeskommunen for å sikre at elevar med spesialundervisning på ungdomsskulen blir kartlagt av PPT. Alle skulane i kommunen har innført program som skal hindre mobbing og styrke elevane sin sosiale kompetanse. Skulane må sikre at lenke til skulens program plan for sosial kompetanse og mot mobbing er synleg og tydeleg på skulane sine heimesider, jf. sak 60/09 i kommunestyret. Rektorane i kommunen har til no i liten grad fatta vedtak etter 9a-3 om psykososialt skulemiljø. Skuleleiinga bør halde fram med å ha fokus på og rettleie rektorane i kommunen når det gjeld korleis 9a-3 om psykososialt skulemiljø skal nyttast i praksis. 2

3 Innhald Samandrag Innleiing Bakgrunn Føremål og problemstillingar Metode Dokumentanalyse Stikkprøvegjennomgang Intervju Verifiseringsprosessar Revisjonskriterium Spesialundervisning Rett til spesialundervisning Sakkunnig vurdering og sakshandsaming Enkeltvedtak Forsvarleg sakshandsamingstid Varigheit av vedtak og overgangar mellom skuleslag Oppsummering av saksgang Gjennomføring av spesialundervisning Overgangar mellom skuleslag Sentrale føringar Kommunale føringar Psykososialt skulemiljø og arbeid mot mobbing Sentrale føringar Kommunale føringar Program for å førebyggje mobbing og styrke læringsmiljøet Data Organisering Spesialundervisning Omfang av spesialundervisning i Klepp Overordna rutinar og system i kommunen Kartlegging av behov Vedtak om spesialundervisning Organisering av spesialundervisninga ved skulene Oppfølging av elevar med vedtak Oppfatning av ressurssituasjonen System for å sikre gode overgangar mellom skuleslag Overgang barnehage - skule Overgang barneskule - ungdomskule Overgang ungdomsskule - vidaregåande skule Overgangar for elevar med særskilte behov Mobbing og konfliktløysing Statistikk og kartlegging Planar og verktøy i arbeidet mot mobbing Nærare om handlingsplanar og tiltak i arbeidet mot mobbing Sakshandsaming av enkeltsaker

4 5. Vurdering Spesialundervisning Tildeling av spesialundervisning Etterleving av sakshandsamingsreglar Gjennomføring av spesialundervisning Overgangar mellom skuleslag Mobbing og konfliktløysing Forslag til tiltak Vedlegg 1: Rådmannen sine kommentarar Vedlegg 2: Oversikt over sentrale dokument og litteratur

5 1. Innleiing 1.1 Bakgrunn Deloitte har med utgangspunkt i bestilling frå kontrollutvalet, datert , gjennomført forvaltningsrevisjon av utvalte temaområde innafor grunnskuleopplæringa i Klepp kommune. Oppdraget er utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). 1.2 Føremål og problemstillingar Føremålet med prosjektet har vore å undersøke om kommunen etterlever regelverk og har forsvarlege rutinar knytt til tilbod om spesialundervisning, overgangar mellom skuleslag og arbeid med psykososialt skulemiljø. Med bakgrunn i føremålet er det formulert følgjande problemstillingar: 1. Følgjer Klepp kommune krava i kapittel 5 i opplæringslova når det gjeld rett til spesialundervisning? Under dette: o Har kommunen utarbeidd tilstrekkelege prosedyrar i samband med tildeling av spesialundervisning, og blir desse følgt? o Er sakshandsaminga knytt til tildeling og gjennomføring av spesialundervisning i samsvar med regelverket? o Blir spesialundervisninga gjennomført i samsvar med elevane sine rettar (vedtak)? 2. Har Klepp kommune gode rutinar og system for å sikre gode overgangar mellom barnehage/skule, barneskule/ungdomsskule og ungdomsskule/vidaregåande skule? 3. Arbeider Klepp kommune på ein føremålstenleg måte for å hindre mobbing på skulane og løyse konflikter? o Har skulane i kommunen gode verktøy for å kartlegge skulemiljøet, og ev oppdage mobbing eller konfliktar? o Har skulane gode rutinar for å hindre mobbing og løyse konfliktar mellom elevane, og blir desse følgt? 5

6 2. Metode Revisjonen har samla inn data til forvaltningsrevisjonsprosjektet ved hjelp av dokumentanalyse, kvalitative intervju og stikkprøvegjennomgang. 2.1 Dokumentanalyse Revisjonen har henta inn og gjennomgått styringsdokument, planar og prosedyrar mv. frå etat for skule og barnehagar. Dette har vore kvalitetsplan, delegeringsreglement, dokument knytt til spesialundervisning, det psykososiale miljøet og overgangar mellom skuleslag. Revisjonen har vidare samla inn tilgjengeleg statistikk/talmateriale frå KOSTRA og Skuleporten. Desse dokumenta er nytta både som bakgrunnsinformasjon og som data til bruk i analyse av kommunen sin praksis. 2.2 Stikkprøvegjennomgang Revisjonen gjennomførte stikkprøvar i form av gjennomgang av 10 saksmapper for elevar som får spesialundervisning. Hovudsiktemålet med gjennomgangen av saksmappene var å undersøkje om reglar for sakshandsaming i opplæringslova og forvaltningslova blei følgt, og om elevane får den undervisninga dei har krav på. 2.3 Intervju For å få meir djuptgåande kjennskap til praksis ved enkelte av skulane i Klepp kommune, har revisjonen intervjua rektorane ved fire utvalde skular. I samarbeid med kommunen blei det plukka ut to barneskular, ein 1-10 skule og ein ungdomsskule. Det er også gjennomført eit felles intervju med to personar i kommuneadministrasjonen som har ansvaret for oppfølging av skulane. Til saman blei det gjennomført 5 intervju med 6 personar i samband med revisjonen. 2.4 Verifiseringsprosessar Det er skrive referat frå alle intervju. Referat frå intervjua er sendt til intervjuobjekta for verifisering, og alle intervju er verifiserte. Det er berre informasjon frå verifiserte intervju som er nytta i rapporten. Rapporten blei sendt til verifisering og høyring hjå rådmannen. Merknadar til rapportens datadel er tatt inn rapporten. Høyringsuttale frå Klepp kommune ved kommunalsjef er vedlagt rapporten som vedlegg 1. 6

7 3. Revisjonskriterium Opplæringslova med forskrifter og reglane for sakshandsaming i forvaltningslova utgjer hovudvekta av revisjonskriteria i dette prosjektet. Dokument som beskriver kommunen sine eigne målsettingar og retningslinjer er også sentrale kriterium knytt til overgangar mellom skuleslag og tiltak mot mobbing. 3.1 Spesialundervisning Heile kapittel 5 i opplæringslova 1 omhandlar spesialundervisning. I 5-1, første ledd, går det fram at «elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.» Rett til spesialundervisning Eleven sin rett etter 5-1 i opplæringslova er ein individuell rett. Dette inneber ifølgje rettleiar om spesialundervisning 2 at skuleeigar, at når det er vurdert at ein elev ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, ikkje kan avvise denne retten. Vidare kan skuleeigar ikkje avgrense den særskilde tilrettelegginga til dømes med bakgrunn i at skuleeigar ikkje har økonomiske ressursar til dette. I rettleiaren blir følgjande sagt om tilfredsstillande utbytte: Det er tilfredsstillende utbytte som er skjæringsgrensen for om en elev har rett eller ikkje. Å avgjøre om en elev har et tilfredsstillende utbytte, er en skjønnsmessig vurdering. Det må derfor klarlegges på mer generell basis hva tilfredsstillende utbytte innebærer. Når dette er klarlagt, må det vurderes om den enkelte eleven har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. 3 Vidare går det fram at dette inneber at behovet for spesialundervisning både er avhengig av forhold knytt til den einskilde elev, og til ulike forhold ved det ordinære opplæringstilbodet. Ein elev sitt utbytte av den ordinære opplæringa er mellom anna avhengig av den einskilde skule sine evner og moglegheiter til å til å gje tilpassa opplæring. Opplæringstilbodet som skal givast i spesialundervisninga blir skildra i 5-1, andre ledd: I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar (...). 1 Kunnskapsdepartementet LOV : Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). 2 Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet. 3 Utdanningsdirektoratet sin rettleiar om spesialundervisning, side 29. 7

8 3.1.2 Sakkunnig vurdering og sakshandsaming I 5-3 i opplæringslova blir det stilt krav om at sakkunnig vurdering skal utførast før det blir gjort vedtak om spesialundervisning: «Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller 5-2 ( ) skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. ( ) Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1 og 5-2.» Det går fram av rettleiaren for spesialundervisning at den sakkunnige vurderinga ikkje er bindande for kommunen, men at det er ein rådgjevande uttale til den som skal fatte vedtaket. 5-4 i opplæringslova omhandlar krav til sakshandsaminga i samband med vedtak om spesialundervisning: «Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skulen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. ( ) Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.» Rettleiaren slår fast at det ikkje er noko i ordlyden i 5-1 eller 5-4 som «( ) gir skoleeier/ skolen adgang til å sette frister for når eventuelle søknader/ henvendelser om spesialundervisning må være fremmet i løpet av skoleåret.» Enkeltvedtak Når kommunen tar stilling til ein elev sin rett til spesialundervisning, er dette eit enkeltvedtak etter forvaltningslova 2 jf. Ot.prp.nr.40 ( ) 5. Reglane i forvaltningslova for sakshandsaming og utforming av enkeltvedtak skal dermed følgjast. Sentrale krav i forvaltningslova er mellom anna at enkeltvedtak skal utformast skriftleg, at det skal opplysast kva eleven har rett på og at vedtaket skal grunngjevast. Det skal også opplysast om klagerett, klagefrist og framgangsmåte ved ei eventuell klage (jf. fvl 27). Opplæringslova 5-3 fastslår at det skal givast ei særleg grunngjeving dersom kommunen sitt enkeltvedtak avvik frå den sakkunnige vurderinga: «Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1 eller 5-7.» 4 Utdanningsdirektoratet sin rettleiar om spesialundervisning, s Dette går også fram av Rundskriv F-14-08: Informasjon om endringer i opplæringsloven og privatskuleloven. Udir,

9 I utdanningsdirektoratet sin rettleiar er det presisert at grunngjevinga må synleggjere kvifor ein avviker frå den sakkunnige vurderinga, slik at eleven/ foreldra til eleven kan forstå kva vurderingar som låg til grunn for dette. Grunngjevinga kan ikkje leggje uforholdsmessig vekt på økonomi: «Dersom det er trukket inn hensyn i vurderingen som skoleeiers økonomi, og dette er tillagt urettmessig vekt, kan enkeltvedtaket være ugyldig, jf. forvaltningsloven 41». 6 Utanningsdirektoratet sin rettleiar presiserer at skuleeigar kan treffe enkeltvedtaket sjølv, men også kan velje å delegere mynde til å treffe enkeltvedtak om spesialundervisning til skulen ved rektor. Rektor kan som hovudregel ikkje vidaredelegere mynde til å fatte enkeltvedtak til andre ved skulen, for eksempel til ein sosialpedagogisk rådgjevar, ein spesialpedagog eller ein av eleven sine lærarar. Om enkeltvedtakets innhald står det i rettleiaren at vedtaket skal vere så klart og fullstendig at det ikkje er tvil om kva for eit opplæringstilbod eleven skal få. Vedtaket må omtale innhaldet i opplæringa, den organisatoriske gjennomføringa og omfanget av eventuelle støttetiltak. 7 Utdanningsdirektoratet tilrår at omfanget av spesialundervisninga blir oppgitt i årstimar, og at eininga som nyttast som hovudregel skal vere i klokketimar a 60 minuttar Forsvarleg sakshandsamingstid I Utdanningsdirektoratet sin rettleiar for spesialundervisning blir det vist til at saker om tildeling av spesialundervisning skal avgjerast «innen rimeleg tid». Det blir her vist til heile prosessen, frå skulen startar vurderinga av om ein elev har rett på spesialundervisning til enkeltvedtaket er fatta. Arbeidet som blir utført av PPT er eit ledd i saksutgreiinga. 9 I rettleiaran er det også presisert at ei sakshandsamingstid på over tre månader er for lang: «I vurderingen av hva som er for lang saksbehandlingstid, vil elevens behov for å få avklart sine behov og rettigheter så raskt som mulig, føre til at for eksempel en saksbehandlingstid på totalt over tre måneder vil våre for lang saksbehandlingstid.» 10 Det går også fram av rettleiaren at organisering og kapasitet ved PPT må vere slik at sakene blir utreda innan rimeleg tid. Viss dette ikkje er tilfelle, er organiseringa i strid med intansjonane i lova: «Elevens rett skal ikkje treneres på grunn av lang saksbehandlingstid hos PP-tjenesten. Økonomiske og kapasitetsmessige årsaker til at elever ikke utredes, er ikke en legitim grunn for at det tar lang tid å utarbeide en sakkyndig vurdering. I tilfeller hvor skoleeier har lang saksbehandlingstid på grunn av kø og for få PP-rådgivere, vil det måtte vurderes om skoleeier ikke oppfyller sine plikter etter opplæringsloven. Dette vil være i strid med opplæringslovens intensjoner.» 11 Det går også fram av rettleiaren at PPT har plikt til å sende førebels svar etter forvaltningslova 11a til skulen kommunen dersom PPT sin sakshandsamingstid medfører at skulen ikkje kan fatte enkeltvedtak om spesialundervisning innan ein månad etter at førespurnaden er motteke Varigheit av vedtak og overgangar mellom skuleslag Eit enkeltvedtak om spesialundervisning skal som hovudregel gjelde for eit år av gangen, men det er mogleg å fatte enkeltvedtak som varer meir enn eit år dersom ein antar at eleven sine behov er rimeleg stabile. Ved overgang mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og mellom ungdomstrinn og vidaregåande skule skal det fattast nytt enkeltvedtak før skuleåret startar. 6 Utdanningsdirektoratet sin rettleiar om spesialundervisning, s Utdanningsdirektoratet sin rettleiar om spesialundervisning, s Utdanningsdirektoratet sin rettleiar om spesialundervisning, s Utdanningsdirektoratet sin rettleiar om spesialundervisning, s Utdanningsdirektoratet sin rettleiar om spesialundervisning, s Utdanningsdirektoratet sin rettleiar om spesialundervisning, s Utdanningsdirektoratet sin rettleiar om spesialundervisning, s. 66 og 77. 9

10 3.1.6 Oppsummering av saksgang Oppsummert kan ein stille opp krav til sakshandsaming i samband med enkeltvedtak om spesialundervisning i følgjande punkt: 1. Saksførebuing læraren vurder om eleven har tilfredsstillande utbytte av undervisninga eleven eller føresette gjev samtykke til ei tilvising til PPT sakkunnig uttale frå PPT 2. Enkeltvedtak eleven eller føresette gjev samtykke til vedtak om spesialundervisning enkeltvedtak blir fatta av rektor presis utforming som skildrar kva undervisningstilbod som er innvilga, omfang og organisering grunngjeving dersom tilbodet i vedtaket avvik frå den sakkunnige vurderinga (oppll. 5-3) individuell grunngjeving (fvl 24) grunngjeving knytt til resultatet av kartlegginga (fvl 25) grunngjeving dersom det blir gjort vedtak om avslag på førespurnad om spesialundervisning (fvl 24) opplysningar om klage, klagefrist, klageinstans og den nærare framgangsmåte ved klage (fvl 27) Gjennomføring av spesialundervisning I rettleiaren går det fram at organiseringa av spesialundervisning i utgangspunktet skal gjennomførast innanfor den ordinære basisgruppa/ klassen. Dersom eleven skal få opplæring åleine eller i små grupper skal dette være basert på ei fagleg vurdering og grunngjeve. I opplæringslova ledd går krav til Individuell Opplæringsplan (IOP) fram: For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. ( ) I opplæringslova 5-5 andre ledd går krav til Halvårsrapport fram: Skulen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skulen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. 3.2 Overgangar mellom skuleslag Sentrale føringar I Prinsippa for opplæringa i Læreplanverket for kunnskapsløftet går det fram at godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, samt ungdomstrinn og vidaregåande opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinna i opplæringsløpet. I St.meld. nr. 16 ( ) «og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring» blir det peikt på at gode overgangar kan være avgjerande for heile skulegangen til eleven, og at dette gjeld særskilt for elevar med ulike lærings- eller åtferdsvanskar (s. 27). 10

11 I NOU 2010:7 «Mangfold og mestring» 13 blir det foreslått å gjere tiltak knytt til overgangar: «Kommunen må utarbeide rutiner for hvordan samarbeidet mellom ulike skoler og årstrinn skal gjennomføres. Tilsvarende bør dette gjøres for samarbeidet mellom kommunen og fylkeskommunen ved overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring. Informasjonsflyten innenfor den enkelte skole må være ledelsesforankret. Det må etableres systemer og rutiner som sikrer at relevant informasjon om den enkelte elev kommer frem til alle aktuelle aktører på skolen. Skoleledelsen må stå ansvarlig for at hjemmene får nødvendig informasjon fra skolen.» Kunnskapsdepartementet har utarbeidd ein rettleiar for overgangen mellom skule og barnehage; «Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skule.» 14 I rettleiaren blir det tilrådd at: «Barnehagetiden avsluttes på en god måte og skolen og skolefritidsordningen forbereder seg på å ta imot barnet. Barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag. Det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og skole. Foreldre godkjenner informasjonsoverføring fra barnehage til skole og har muligheter for aktiv medvirkning i denne. Lærere i barnehage og skole har felles møteplasser for forventningsavklaringer, kompetanseutvikling og felles planlegging. Kommunen initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp samarbeidstiltak gjennom overordnede planer. Planene bør inkludere både kommunale og private barnehager og skoler. Barnehage- og skoleeier har det overordnede ansvaret for å legge til rette for samarbeid.» Kommunale føringar Klepp kommune har laga fleire styrande dokument for overgangar mellom læringsinstitusjonar. Det siste og gjeldande dokumentet, «Gode samanhengar og overgangar», er frå mars I dette dokumentet er mellom anna følgjande føringar gitt for arbeidet med å sikre gode samanhengar og gode overgangar i Klepp: «Mottakande instans har hovudansvaret for å ta initiativ og setja i verk tiltak. Foreldra er, så langt råd er, med på informasjons- og overføringsmøta ved alle overgangane. Det skal vera innhenta samtykkje frå dei føresette om overføring av informa-sjon ved overgangen frå barnehage til skule.» I dette dokumentet er dei ulike overgangane omtala nærare, og det er utarbeidd tillegg for barn og unge med behov for spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning og barn og elevar med fleirspråkleg bakgrunn. I føringane som gjeld for barn og unge med spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning står det mellom anna at: Tilsette skal ha best mogleg informasjon om barnet/ ungdommen slik at opplæringa kan bli individuelt tilpassa. Foreldra skal delta i informasjonsoverleveringa. Det skal utvekslast tidleg og grundig informasjon til beste for barnet/ eleven for å sikra ressursbehov og praktisk tilrettelegging Barnet/ eleven skal vera kjend med barnehagen/ skulen før dei startar. 13 Dette dokumentet viser til Klepp kommune sitt opplegg for overgangar. 14 Kunnskapsdepartementet ( 2008): Veileder. Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skule. 11

12 Tilsette skal sikre kartlegging/ sakkyndig vurdering av barn og unge etter oppll. 5-1 og 5-7 og utveksle tiltak I «Gode samanhengar og overgangar» er det vidare laga eit årshjul for kvar av dei ulike overgangane som beskriv kva tiltak som skal gjerast på kva tidspunkt, og kven som har ansvar for tiltaka. 3.3 Psykososialt skulemiljø og arbeid mot mobbing Sentrale føringar Av opplæringslova 9a-3 går det fram følgjande om det psykososiale miljøet ved skulen: «Skulen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skulen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skuleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skulen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skulen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.» Regjeringa har utarbeidd ein rettleiar til opplæringslova kap 9a. 15 der dei ulike ledda i 9a-3 blir omtala. I rettleiaren går det mellom anna fram følgjande om korleis skulen skal arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø: «Skolen kan ikkje ha full kontroll over elevenes adferd. Likevel er det en klar målsetting at skulemiljøet skal være fritt for destruktiv adferd, og skulen må arbeide aktivt mot dette målet. Skulen må sette seg konkrete mål for det psykososiale miljøet, og arbeide systematisk og planmessig for å nå dem, jf. opplæringsloven 9a 4. Skolen må også ha klare rutiner for hvordan problemer som for eksempel mobbing skal avdekkes og håndteres. Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å utarbeide skolereglement etter opplæringsloven 2 9 og 3 7. De kommunale forskriftene til opplæringslovens 2 9 om skolens ordensreglement gir bestemmelser om elevenes rettigheter og plikter, regler om atferd og om hvilke tiltak skolen skal kunne nytte overfor elever som bryter ordensreglementet.» I rettleiaren blir det peika på at: «Bestemmelsen gjelder også krenkende ord og handlinger som ikkje er mobbing, vold, diskriminering eller rasisme, slik som for eksempel enkeltstående ytringer om utseende eller funksjonshemninger. ( ) Plikten til å undersøke saken betyr at hendelsesforløpet, eventuelt omfanget av problemene, i størst mulig grad må klarlegges. Det er særlig viktig å oppklare eventuelle misforståelser.» 15 Kunnskapsdepartementet: Reglement, Veileder til opplæringsloven kapittel 9a elevenes skulemiljø 12

13 I rettleiaren går det vidare fram at mobbing kan vere vanskeleg å observere direkte, og at det derfor er viktig at skulen har utviklar rutinar og prosedyrar for å kartlegge det psykososiale miljøet for å få informasjon om det til dømes er mobbing mellom elevane eller mellom lærarar og elevar. Elevundersøkinga blir vist til som ein mogleg reiskap til dette føremålet Kommunale føringar Klepp kommune har skrive under «Manifest mot mobbing » 16. Av dette dokumentet går det fram at Klepp kommune sluttar seg til den nasjonale satsinga for å styrke arbeidet for eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø for alle barn og unge, og at kommunen har nulltoleranse for mobbing. Det går vidare fram av manifestet at kommunen vil arbeide for at det skal finnast planar, kompetanse og etablerte rutinar for førebygging og handtering av mobbing ved alle skular. Det går også fram at kommunen vil følgje opp arbeidet gjennom aktuelle undersøkingar og kartleggingar. Kommunestyret i Klepp behandla i 2009 sak om skuleresultat og ressursar. 17 I saksutgreiinga sto det følgjande om gjennomføring av program knytt til mobbing og sosial kompetanse: «Alle skulane har laga plan for sosial kompetanse og mot mobbing som skal vere tilgjengelege på skulane sine heimesider. Men på grunn av resultata i elevundersøkinga, må alle skulane i løpet av neste skuleår vera i gang med anten tilrådde nasjonale program eller eigne program som tilsvarar desse. Både Bore skule og Tu skule har vore nøgde med PALSprogramma, og desse skulane har også hatt fin framgang på elevundersøkingane.» Kommunestyret tok saka til orientering. I sak i hovudutval for skule og barnehage om program knytt til mobbing og sosial kompetanse frå , blir det vist til vedtaket i kommunestyret. Saka gjev ein oversikt over kva program som er nytta ved dei ulike skulane i kommunen, og det går fram av oversikta at dei ulike skulane har valt forskjellige program og løysingar i arbeidet mot mobbing. I administrasjonen si vurdering står det følgjande: «Skulane har teke godt tak i arbeidet mot mobbing og for sosial kompetanse. Kommunalsjefen vurderer det slik at alle skulane har tilfredsstillande planar for å nytta program for vidare arbeid med sosial kompetanse og mot mobbing i tråd med dei forventningar som er sette. Klepp ungdomsskule får utsetjing eitt år, men burde hatt ein betre framdriftsplan med utgangspunkt i elevundersøkinga. I tillegg til dette blir programmet for sosial kompetanse, Steg for steg, nytta i barnehagane og programmet Zippys venner nytta for 1. årssteget i alle skulane. Hovedutvalet vil får innsikt i kva programma går ut på, slik det blei gitt ei orientering om PALSprogrammet frå rektor på Tu skule. Evalueringa av arbeidet vil også bli lagt fram for hovudutvalet.» Hovedutval for skule og barnehage tok saka til orientering. 16 Det er Regjeringa som har tatt initiativ til manifestet, og ein rekkje etatar og organisasjonar har stilt seg bak dette. Manifestet e blir omtalt som eit nasjonal og forpliktande innsats mot mobbing for perioden Sak 60/09, behandla Sak 30/10, behandla

14 3.3.3 Program for å førebyggje mobbing og styrke læringsmiljøet At eit tiltak, som til dømes eit mobbeprogram, er evidens- eller kunnskapsbasert viser til at det bygd på anerkjent forsking og testing. I utgangspunktet er omgrepet evidensbasert noko smalare, og viser til kunnskap som er utvikla med kontrollerte forsøk og eit eksperimentelt forskingsdesign. 19 Omgrepet kunnskapsbasert er litt breiare enn evidensbasert, og viser gjerne til forskingsbasert kunnskap meir generelt. Programma PALS, Zero, Respekt og Olweus fekk i juni 2012 tildelt statsstøtte frå Utdanningsdirektoratet. Eit av kriteria var at programma og modellane skulle vere «basert på anerkjent og aktuell kunnskap om læringsmiljøet i skulen og vere tilpassa kunnskapsgrunnlaget for satsinga Bedre læringsmiljø». 20 Eit utval nedsett av norske og danske forskarar har vurdert ulike program og opplæringspakkar som har som formål å førebygge og mestre problemåtferd, og føre til auka kompetanse og godt læringsmiljø i grunnopplæringa. 21 Av dei 13 programma som blei vurdert, blei ni vurdert til å ha dokumenterte resultat. Programma som blei vurdert å ha dokumenterte resultat var: ART Connect/Respect De utrolige årene Webster-Stratton Du og jeg og vi to Læringsmiljø og pedagogisk analyse LP modellen Olweus-programmet PALS Zero Zippys venner 19 Evidensbasert kunnskap har difor frå nokre hald blitt kritisert for å vere reduksjonistisk, ved at ein ser vekk frå både kunnskap som opparbeid med andre forskingsmetodar og erfaringsbasert kunnskap. 20 Utdanningsdirektoratet: Vurdering av støtte til antimobbeprogram og læringsmiljøprogram. Datert Midt-norsk kompetansesenter for atferd: «Kjennetegn ved gode skoleprogram», presentasjon basert på arbeid utført for Sosial og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. 14

15 4. Data 4.1 Organisering Etat for skule og barnehage i Klepp er organisert med kommunalsjef, assisterande kommunalsjef, barnehagesjef og eit tilhøyrande etatskontor. Leiar for kulturskulen, leiar for PPT, Eirik Raude senteret og ti rektorar rapporterer direkte til kommunalsjef. Klepp kommune har seks barneskular, to 1-10 skular og to ungdomskular. PPT hadde hausten 2012 i overkant av åtte årsverk fordelt på ni personar. PPT følgjer opp kvar barnehage og skule med ein til to fagpersonar, og kvar skule og barnehage har ein primærkontakt hjå PPT. 4.2 Spesialundervisning Omfang av spesialundervisning i Klepp Tabell 1 nedanfor viser KOSTRA-tal knytt til omfanget av spesialundervisning i Klepp kommune for dei tre siste åra, samanlikna med kommunegruppe og landsgjennomsnitt. Det går her fram at kommunen har lågare del elevar som får spesialundervisning enn gjennomsnittet i kommunegruppa og landet. Dette gjeld både viss ein ser på gjennomsnitt for elevmassen og for dei ulike årstrinna. Klepp kommune bruker også ein mindre del av lærarressursane til spesialundervisning enn andre kommunar. Tabell 1: Omfang av spesialundervisning i 2011 for Klepp kommune, kommunegruppe 7 og landet. Kjelde: KOSTRA Klepp kommune Kommunegruppe Landsgjennomsnitt Andel elever i grunnskulen som får spesialundervisning 4,9 % 7,9 % 8,6 % Andel elever i grunnskulen som får spesialundervisning trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning trinn Andel elever som får spesialundervisning trinn Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 3,8 % 4,9 % 5,6 % 6,9 % 9,2 % 9,8 % 4,4 % 10,2 % 11,2 % 13,5 % 16,3 % 18,1 % Det går vidare fram av KOSTRA-tala at den totale prosentdelen av elevane som får spesialundervisning i Klepp kommune har auka dei siste tre åra. Prosentdelen var 3,8 % i 2009, 4,4 % i 2010 og 4,9 % i I intervju blir det stadfesta at det har vore ein auke i tal på enkeltvedtak om spesialundervisning i kommunen og opplyst at prosentdelen elevar som får 15

16 spesialundervisning i Klepp per 2012 er om lag 6 %. Det har også vore ein auke i prosentdelen elevar som får spesialundervisning i kommunegruppa og på landsbasis. Det blir gitt uttrykk for at årsakene til auke talet på elevar som får vedtak om spesialundervisning er samansette Det blir mellom anna peika på auka krav til prestasjonar i skulen, auka del minoritetsspråklege elevar og auka krav om formalisering og dokumentasjon. Det blir vidare vist til at kommunen er blitt flink til å oppdage behov for spesialundervisning tidleg. Kommunen er også blitt god til å kartleggje elevane i skulen. Fleire peikar også på at talet på vedtak aukar for å sikre rettane til dei som har størst behov for ekstra hjelp. Det blir i intervju fortalt at det er store variasjonar når det gjeld behova til dei elevane som har vedtak. Medan nokre elevar har hjelp heile skuledagen, har andre spesialundervisning nokre timar kvar veke. Fleire av dei som er intervjua i undersøkinga peikar på at ein auke i talet på spesialundervisningsvedtak gjer at kommunen binder opp ressursar. Dette kan føre til at kvaliteten på den ordinære undervisninga blir redusert, mellom anna gjennom at skulene har redusert moglegheit til å sette inn ekstra ressursar i den ordinære opplæringa. Dette kan igjen føre til at skulane får fleire elevar i «gråsona», definert av intervjuobjekta som elevar som ligg opp under grensa til å ha behov for spesialundervisning. Dei fleste som er intervjua er mest urolige for desse elevane. Det blir opplyst at dette ofte er elevar som har behov for ekstra hjelp eller tilrettelegging, til dømes på grunn av lese- og skrivevanskar, men at dei fell utanfor definisjonen av elevar som har behov for spesialundervisning. Skuleleiinga i kommunen er opptatt av samanhengen mellom særskilt språkopplæring og spesialundervisning. Dei opplyser at basert på GSI-tal hadde kommunen i fjor over 100 barn med vedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringslova 2-8. Til samanlikning hadde kommunen 129 elevar med vedtak om spesialundervisning etter 5-1 i fjor. Fleire av elevene med vedtak etter 2-8 har samtidig vedtak om spesialundervisning etter 5-1. I intervju blir det utrykkt uro for dei minoritetsspråklege elevane som ikkje har vedtak om spesialundervisning, men som treng oppfølging. Mellom anna gjeld dette barn som er analfabetar. Revisjonen får vidare opplyst at det blir nytta mykje ressursar på urolege elevar i ungdomskulen for å skjerme læringsmiljøet for resten av undervisningsgruppa. Fleire av dei som er intervjua fortel at dette blir kalla spesialundervisning, sjølv om det eigentleg er problem knytt til åtferd. Ved ein skule opplever dei at elevar med åtferdsproblem er tyngre og vanskelegare for skulen å handtere enn spesialundervisning. Gjennom intervju blir det peika på at spesialpedagogisk arbeid, i form av tilpassa opplæring og som ein del av den ordinære undervisninga kan gjerast utan vedtak. Døme på det er individuell lesestimulering i småskulen. Skuleleiinga i kommunen opplever at det er behov for auke medvit i skulane når det gjeld korleis ein kan arbeide meir med særskilde behov innanfor ordinær tilpassa opplæring Overordna rutinar og system i kommunen. Det går fram av delegeringsreglement for etat skule og barnehage 22 at rektorane er vidaredelegert mynde til å fatte vedtak om spesialundervisning etter opplæringslova 5-1. Klepp kommune har utarbeidd eit dokument som skildrar ordningar og rutinar for iverksetting av spesialundervisning i skulane. 23 Dokumentet inneheld ei liste på 23 punkt som mellom anna skildrar korleis vedtak og avslag på vedtak om spesialundervisning skal gjerast, innhaldet i vedtaka og at sakshandsaminga skal gjerast i eigen vedtaksmal (i EDBsak og Arkiv). Dokumentet 22 Delegeringsreglement etat skule og barnehage, Klepp kommune «Ordningar for spesialundervisning opplæringslova kap 5», Klepp kommune

17 omhandlar vidare ansvar og innhald når det gjeld individuelle opplæringsplanar og halvårsrapportar for elevar med vedtak. Kommunen har vidare utarbeidd eit dokument som skildrar PPT sitt arbeid med spesialundervisning. 24 I dette dokumentet går det mellom anna fram kva fristar skulane har for å melde oversikt over dei elevar dei meiner bør ha spesialundervisning det påfølgjande skuleåret (15. januar), og kva frist som gjeld for PPT med omsyn til å sende sakkyndige tilrådingar til føresette og skulane (1.mars). I intervju får revisjonen opplyst at prosedyrane for sakshandsaming av rett til spesialundervisning blir drøfta på leiarsamlingar. Det går vidare fram at kommunen sine skriftlege prosedyrar og rutinar ligg til grunn for den framgangsmåten rektorane nyttar når dei gjer enkeltvedtak om spesialundervisning Kartlegging av behov Fleire av dei som er intervjua viser til at kartlegging av behov for spesialpedagogiske tiltak i stadig større grad skjer i barnehagen og dei første åra på skulen. I intervju går det fram at fleire meiner at Klepp kommune har blitt flinke til å avdekke behov tidleg. Ein rektor på ein ungdomsskule viser til at ingen av elevane ved skulen som har vedtak blei tilmelde PPT for første gong då dei begynte på ungdomsskulen. Av intervju går det fram at skulane har interne retningsliner som inneber at lærarar som meiner at elevar kan ha behov for spesialundervisning først skal drøftast internt på skulen, før ein eventuelt melder til PPT. Den interne drøftinga skjer til dømes i ei spesialpedagogisk gruppe som kontaktlærarane kan melde behov til, eller med teamleiarane på trinna. Det blir også gjennomført testar ved skulane for å kartlegge om elevar har behov for ekstra oppfølging. I intervju blir det vidare nemnt at enkeltelevar ein er usikre på blir drøfta med PPT, og PPT kan vere med å gjere observasjonar eller foreslå nærare oppfølging av eleven før eventuell tilmelding til PPT. I undersøkinga kjem det vidare fram at i alle tilfelle der foreldre kjem med førespurnad om elevar har behov for spesialundervisning, blir saka formidla vidare til PPT. Det går vidare fram av intervju at skulane melder elevar opp til PPT i samråd med foreldra. Saka blir formidla vidare til PPT i form av ei tilvising som foreldra skriv under på. Det blir også peika på at dersom foreldre ikkje ønskjer at elevar skal meldast til PPT, må dei skrive under på eit dokument som stadfester dette Vedtak om spesialundervisning Mal for vedtaka Klepp kommune har utarbeid ein eigen mal for vedtak om spesialundervisning som skal nyttast av rektorane når dei fattar vedtak. I revisjonen sin stikkprøvegjennomgang var denne malen nytta i alle sakene. Dei som er intervjua i undersøkinga fortel at dei alltid nyttar kommunen sin mal når dei fattar vedtak. Konkretisering av kompetanse, tid og organisering i vedtaka I vedtaka blir det gjerne skilt mellom pedagogtimar og assistenttimar. Når PPT har tilrådd timar med spesialpedagog og det er fatta vedtak om dette, kjem det fram i intervju at dette ikkje nødvendigvis betyr at elevane får tilbod om einetimar med ein spesialpedagog. Ofte blir det heller gitt tilbod om spesialundervisning med pedagog anten som eineundervisning eller i grupper. 24 «PPT sitt arbeid med spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp, Klepp kommune juni

18 Det går fram av intervju at det kan variere kor konkrete vedtaka er når det gjeld kva kompetanse den som skal gjennomføre spesialundervisninga skal ha. I nokre vedtak blir det presisert korleis fordelinga mellom assistent og lærartimer skal vere, medan det i andre vedtak berre er oppgitt ei total timeramme. Når det gjeld lengda på dei undervisningsøktene som blir omtalt i vedtaka (45 eller 60 minuttar), får revisjonen opplyst at praksisen i kommunen er i ein overgangsfase. Skuledagen og organiseringa av arbeidsøktene er enno 45 minuttar på nokre skular. Revisjonen får opplyst at timetalet i PPT sine anbefalingar er basert på timar a 60 minuttar, og at det i kommunen sine rutinar er fastsett at timane i vedtaka skal vere oppgitt som timar a 60 minuttar. I stikkprøvane er timar i vedtak oppgitt på litt ulike måtar ved dei ulike skulane. Revisjonen har funne eksempel på at skular oppgjev timar i 60 minuttar, at dei reknar om til 45 minuttar og at timar blir oppgitt både i 60 og 45 minuttars økter. Når det gjeld kor konkret eit vedtak skal vere med omsyn til å opplyse om organiseringa av spesialundervisninga, meiner skuleleiinga i kommunen at utgangspunktet bør vere graden av konkretisering i den sakkyndige vurderinga. Dersom den sakkyndig vurdering er konkret, bør den same graden av konkretisering nyttast også i vedtaket. Elles skal vedtaket være så tydelig at det ikkje skal være tvil om kva elevane får rett på gjennom vedtaket. Skuleleiinga meiner samstundes det bør være mogleg å variere undervisninga, og tilpasse den underveis i høve til dei vanskar eleven har. Av stikkprøvane og intervju går det fram at vedtaka skildrar organiseringa av spesialundervisningstilbodet. Det står til dømes at undervisninga skal bli gitt som einetimar eller i grupper, eventuelt i kombinasjon. Det er også døme på at vedtaket oppgjev at undervisninga skal bli gitt på eit av dei alternative opplæringstilboda som Erik Raude-senter, Hauge-skulen eller Plogen. Av stikkprøvar og intervju går det fram at vedtaka ikkje alltid spesifiserer kor mange timar eleven får tildelt i form av gruppeundervisning eller som einetimar. I stikkprøvane gjekk det også fram, med eit unnatak, at fordelinga i grupper og i einetimar gjekk fram av dei individuelle opplæringsplanane. Ein rektor fortel at det er vanskeleg å låse seg til ei bestemt undervisningsform, fordi skulen må vurdere behovet gjennom året. Ved ein skule blir det peika dei på at ein ikkje alltid er einige med PPT sine tilrådingar. Dette skuldast at skulen kan organisere tilbodet til elevane utan at det timetalet PPT tilrår treng å vere bunde opp til den enkelte eleven. Erfaringa deira har vore at PPT har blitt meir imøtekommande enn tidlegare når det gjeld at skulen tilpassar spesialundervisningsopplegget til elevane (grupper eller einetimar) i forhold til korleis dei vurderer eleven sitt behov. Dei opplever at PPT i mindre grad enn før gjev tilråding om einetimer, og ofte tilrår gruppeundervisning som det beste for elevane. Avvik frå sakkunnig vurdering Når det gjeld vedteke timetal til spesialundervisning går det fram av intervju at skulane stort sett følgjer tilrådingane frå PPT. I utvalet til stikkprøvar fant vi ikkje døme på at det er gjort reduksjon i vedtatt timetal samanlikna med tilråding frå PPT. Ved ein skule blir det opplyst at dei ikkje alltid klarar å gjere vedtak om fullt så mange timar som PPT tilrår, og i desse tilfella vil det vere litt reduksjon i timetal i forhold til tilrådinga. På denne skulen legg dei vekt på at dei må sjå alle vedtak om spesialundervisning og all anna undervisning under eitt for å få til eit mest mogeleg likeverdig tilbod for elevane. Det blir vist til at det oftast er mogleg å organisere spesialundervisninga slik at elevar får spesialundervisning saman. Det blir hevda at elevane i realiteten ikkje får færre timar enn det som er tilrådd, men dei får undervisninga i gruppe i staden for einetimar. Denne organiseringa medfører også at nokre av elevane kan få litt meir spesialundervisning enn det som er nedfelt i vedtaket. 18

19 Av stikkprøvane var det døme på at vedteken organisering ikkje alltid samsvara med den organiseringa som er foreslått i den sakkunnige vurderinga. Endringa i organisering var ikkje grunngjeve i vedtaka. På spørsmål om vedtaka blir grunngitt i dei tilfella der det blir gjort vedtak om færre timer enn det som er tilrådd, svarar ein av rektorane at skulen skriv i vedtaksbrevet at vedtaket «byggjer på den sakkunnige vurderinga». I eit anna vedtak viser grunngjevinga til eit ansvarsgruppemøte, og det står vidare at vedtaket er «stort sett i tråd med PPT sine tilrådingar». Sakkunnige vurderingar Av intervju går det fram at det ved overgangar mellom skuleslag blir utarbeidd ny sakkunnig vurdering. Dette blir også gjort mellom 4. og 5.trinn, eller dersom skulen opplever at det er behov for å endre spesialundervisningsopplegget til ein elev. Vanlegvis nyttar dei den sakkunnige uttalen i 3-4 år. Ved ein ungdomsskule har dei likevel opplevd å få inn elevar med sakkunnige vurderingar som er opptil 5 år gamle. Skuleleiinga i kommunen meiner at PPT-kontoret i kommunen har særs god kompetanse. Det kjem fram at sjukefråvær ved PPT-kontoret har gjort at det har tatt lang tid med sakkunnige vurderingar for enkelte elevar. Av intervju går det fram at skulane nokre gonger får sakkunnige vurderingar seinare enn den fristen som kommunen har sett, og at PPT i enkelte tilfelle har brukt meir enn 3-månader på å gjennomføre ei sakkunnig vurdering. Årsaka til forseinkingane har i hovudsak vore sjukefråvær hjå PPT, men det finst også døme på at forseinkingane har skuldast at PPT har venta på utgreiing frå BUP. Konsekvensen av at dei sakkunnige vurderingane er forseinka, er at planlegginga ved skulane blir vanskeleg, og at elevar har måtte vente på vedtak om spesialundervisning. Ved ein skule har dei venta i over eit år på konklusjon frå den sakkunnige vurderinga på grunn av at utgreiinga frå BUP ikkje har blitt ferdig. I dette tilfellet opplever skulen det som vanskeleg at saka er på vent hjå PPT medan BUP gjer si utgreiing av eleven. Skulen opplevde behov for rettleiing frå PPT i mellomtida, og skulen har opplevd at dei har prøva og feila ein del med omsyn til kva tiltak dei skulle setje i verk for eleven. Oppfatninga ved skuleleiinga i kommunen er at PPT bør utarbeide ei førebels sakkunnig vurdering dersom utgreiing frå BUP tek svært lang tid. Det blir vidare opplyst at andre gonger tar den sakkunnige vurderinga lang tid fordi skulane også ønskjer at PPT skal observere elevane på skulen og delta i møter. Ein rektor fortel at det ved nokre høve har blitt fatta vedtak utan at det føreligg ein sakkunnig uttale. Dette har skjedd ved to tilfelle ved skulen. Det andre vedtaket gjaldt ein elev der rektor opplyste at saka gjaldt åtferdsproblematikk som falt utanfor PPT sitt ansvarsområde og rett til spesialundervisning. I intervju blir det også vist til at skulane har god dialog med PPT, og at det er ein fordel for skulane at dei har faste primærkontaktar hjå PPT. Tidspunkt for vedtaka og samarbeid med foreldra I intervju blir det opplyst at ein gjer nytt vedtak kvart år for elevar som får spesialundervisning. Nokre vedtak går etter avtale over to år. I intervju opplyser fleire av rektorane at dei legg stor vekt på å sikre god kommunikasjonen med foreldra i samband med at det blir gjort vedtak om spesialundervisning, slik at foreldra sine ønskjer og innspel kan bli tatt omsyn til. Rektorane er også opptatt av å sikre ei felles forståing med foreldra av innhaldet i vedtaka som blir fatta. 19

20 Rektorane har rutine for å fatte vedtak før skulestart. Dette blir likevel ikkje alltid gjort dersom sakkunnig vurdering er forseinka. Ein av rektorane fortel at vedkomande pleier å fatte vedtak første veka i skuleferien (juni), sidan det på denne tida er det rolig på skulen, og foreldra lett kan kallas inn til møte. Ein annan rektor fortel at vedtak ved skulen blir fatta i mai/juni slik at klagefristen på tre veker har gått ut før sommarferien begynner. Vedtaka i dei 10 stikkprøvene blei fatta i juni og august månad. Eit vedtak blei likevel fatta eit år etter at sakkunnig vurdering var ferdig. Rektor opplyser at vedkommande elev hadde tiltak i løpet av året etter den sakkunnige vurderinga sjølv om det ikkje var skrive vedtak Organisering av spesialundervisninga ved skulene Skuleleiinga i kommunen peikar på begrensa tilgang på spesialpedagogisk kompetanse ved skulene, og at dette medfører varierande kvalitet på tilbodet til elevane med spesialundervisningsvedtak. Ein rektor fortel at tilgangen på spesialpedagogar er liten, men at skulen har mange som ønskjer å arbeide med spesialpedagogisk arbeid utan å ha formell kompetanse innan spesialpedagogikk. Ved ein skule viser ein til at spesialpedagogiske opplegg er utarbeidd av spesialpedagog, men følgt opp av lærarar eller assistentar som har fått rettleiing av spesialpedagogen. Ved ein ungdomsskule er det fokus på at det skal bli gitt tilbod om spesialundervisning frå ein tilsett med kompetanse som oppfyller krava til fagkompetanse for det enkelte faget. Revisjonen får opplyst at timane elevane får vedtak om blir fordelte på 38 veker. Av intervju går det fram at sjølve undervisninga blir organisert i økter frå 15 til 75 minuttar tilpassa elevane sine behov. Noko spesialundervisning blir gitt som einetimar, og noko i grupper. Ved ein skule er det til dømes etablert ein spesialundervisningsstasjon. På stasjonen er det lærarar som hjelper elevane, og elevar med vedtak har timar ved spesialundervisningsstasjonen som ein del av sin timeplan. Også elevar utan vedtak kan gå inn på dette grupperommet, mellom anna minoritetsspråklege elevar. Skulen opplyser at dei får meir ut av ressursane med ei slik organisering. Skulen opplever også å har god dialog med PPT om denne organiseringa, og at dei får støtte for at dei samlar elevar med tilsvarande behov til undervisning i grupper Oppfølging av elevar med vedtak Skuleleiinga i Klepp viser til at samarbeid med foreldra, i form av vekeplanar og samtalar, skal sikre at undervisninga blir gitt i samsvar med elevane sine rettar. Det blir stadfesta i intervju at skulane klarar å gjennomføre dei timane spesialundervisning som det er fatta vedtak om. Det går vidare fram at skulane har system for å sikre at vedtatt spesialundervisning blir gjennomført, ved at det blir utarbeida faste opplegg/ planar som skal gjennomførast kvar veke. Ved ein av skulane blir det presisert at spesialundervisninga blir prioritert når skulen har vikarbehov. Skulane føljer kommunen sitt årshjul for utarbeiding av halvårsrapportar og individuelle opplæringsplanar (IOP) for kvar elev som har vedtak om spesialundervisning. Det blir opplyst at alle elevar som har vedtak om spesialundervisning har IOP som gjeld for skuleåret. Revisjonen får opplyst at vedtaka som blir skrivne gjerne er korte, medan IOP-ane er grundigare. Måla for eleven kjem fram i IOP-en og det er i IOP-en det blir laga eit fast opplegg for eleven si spesialundervisning. I dei ti stikkprøvane revisjonen har gjennomgått var det åtte elevar som hadde fått utarbeida IOP, medan to IOP-ar var under utarbeiding. Stikkprøvene blei gjennomført før den kommunale fristen for utarbeiding av IOP var gått ut. I intervju går det fram at ikkje alle IOP-ar ville bli ferdig utarbeidd innan fristen som kommunen har sett. Dette gjaldt for nokre elevar på 1.trinn, og for elevar som har fått enkeltvedtak, men som var til utredning hjå BUP. 20

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule Rutinar for overgangen frå barnehage til skule FORORD Hausten 2008 oppretta Lindås kommune ei gruppe Tidleg innsats, som mellom anna skulle utarbeida rutinar for overgangen frå barnehage til skule. Gruppa

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Prosedyrar og rettleiar for NSSU

Prosedyrar og rettleiar for NSSU Prosedyrar og rettleiar for NSSU - Nettbasert sakshandsaming av søknad om spesialundervisning Innleiing Det er utvikla i Hordaland eit nettbasert program for sakshandsaming av søknadar om spesialundervisning.

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD

SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD VOLDA KOMMUNE Opplæring og oppvekst SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD Viser og til Veilederen Spesialpedagogisk hjelp og Veilederen

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 0 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 1 Innhald Innleiing... 3 Mål for særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven

Detaljer

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Tilskotsforvaltning innanfor kulturområdet. Prosjektplan/engagement letter

Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Tilskotsforvaltning innanfor kulturområdet. Prosjektplan/engagement letter Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Tilskotsforvaltning innanfor kulturområdet Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhald 1. Føremål og problemstillingar... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360 Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skulen skal ved førebyggjande tiltak forhindre at elevar blir utsett for mobbing. Skulen sine rutinar skal avdekkje om mobbing føregår Skulen skal følgje opp mobbar og mobbeoffer

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR

GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR FOR BARN I BARNEHAGEN OG ELEVAR I GRUNNSKULEN I KLEPP ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR FOR BARN I BARNEHAGEN OG ELEVAR I GRUNNSKULEN I KLEPP Siktemålet

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Kva gjer vi når nokon blir mobba- HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Kva gjer vi når nokon blir mobba- HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kva gjer vi når nokon blir mobba- HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skulen har nulltoleranse i forhold til mobbing, både verbalt, non-verbalt, digitalt og fysisk. Skulen aksepterer heller ikkje rasisme, vald,

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2009-2012 Øygarden kommune Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Vest-Telemark PPT IKS Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Besøksadresse:

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR Forskrift til opplæringslova & inntak Forskrifta til opplæringslova kap.6 regulerer inntak for alle elevar 6-9: Generelle vilkår for inntak til vidaregåande

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Tilpassa opplæring og / eller spesialpedagogisk hjelp. minoritetsspråklege elevar

Tilpassa opplæring og / eller spesialpedagogisk hjelp. minoritetsspråklege elevar HÅ KOMMUNE (Hugs inst.namn) Saksnr. /løpenr Arkivkode Stad/Dato 07/96-7 A00 Varhaug, 21.08.2008 16080/08 AIB Tilpassa opplæring og / eller spesialpedagogisk hjelp spesialundervisning, samt særskild språkopplæring

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

1.1 Bakgrunn Prosjektet er ein del av oppfølginga av Styringsdokument for oppvekst Stord kommune vedteke i K-styret i sak 29/07 (juni 2007).

1.1 Bakgrunn Prosjektet er ein del av oppfølginga av Styringsdokument for oppvekst Stord kommune vedteke i K-styret i sak 29/07 (juni 2007). Prosjektplan for hovudprosjektet - Tilpassa opplæring. Rutinar og utfordringar 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Prosjektet er ein del av oppfølginga av Styringsdokument for oppvekst Stord kommune 2007 2015

Detaljer

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Voss kommune, Voss ungdomsskule. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering av skulen. Tilsynet

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Personnummer 6-17 Fortrinnsrett for søkjar med sterkt

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING INDRE BARNE- OG UNGDOMSSKULE 1 FORORD Alle barn har rett til skulegang, og dei har rett til å eit godt og trygt skulemiljø, fritt for mobbing og krenkjande handlingar. Frå våren

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: 57643105 24.06.2013 2013/2729 - E-post: fmsflms@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal Varsel

Detaljer

Lærdal kommune. Prosedyrar for eit godt psykososialt skulemiljø

Lærdal kommune. Prosedyrar for eit godt psykososialt skulemiljø Lærdal kommune Prosedyrar for eit godt psykososialt skulemiljø 1 Lærdal kommune Innhald Opplæringslova, kapittel 9a 1. Innhald Side 3 1.1 Heimel og virkeområde 3 1.2 Lovparagrafane 3 1.3 Formål 4 2. Omgrepsavklaringar

Detaljer

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14

Pedagogisk håndbok Kongsvinger kommune 28.01.14 6 TILRETTELEGGING I OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER Opplæringsloven 5-1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har

Detaljer

Elevane sitt skulemiljø. Kapittel 9a i opplæringslova

Elevane sitt skulemiljø. Kapittel 9a i opplæringslova Elevane sitt skulemiljø Kapittel 9a i opplæringslova Opplæringslova: Det fullstendige namnet er «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (grunnskolelova)». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/all/

Detaljer

Høyring - Framlegg til endringar i forskrift til opplæringslova - om skulen sitt høve til å regulere sykling på skulevegen m.m.

Høyring - Framlegg til endringar i forskrift til opplæringslova - om skulen sitt høve til å regulere sykling på skulevegen m.m. Vår dato Dykkar dato Vår referanse Vår sakshandsamar 17.06.2015 06.05.2015 15/00907-2 Einar Ove Standal Avdeling Dykkar referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 2015/2942 62 24142220

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2 INNHALD. 1. Innleiing s. 1 2. Søking på internett s. 2 3. Rettleiing til vedleggsskjema s. 4 Vedleggsskjema 1 s. 4 Vedleggsskjema 2 s. 8 Vedleggsskjema 3 s. 8 4. Minoritetsspråklege søkjarar s. 9 5. Vaksne

Detaljer

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&&

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&& Saksframlegg Arkivsak: 04/02068 Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN K-kode: A20 &13 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Driftstyret ved

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Minoritetsspråklege elevar i vidaregåande skule sine rettar

Forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Minoritetsspråklege elevar i vidaregåande skule sine rettar Forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Minoritetsspråklege elevar i vidaregåande skule sine rettar Audit & Advisory September 2010 Innhald 1. Innleiing... 4 1.1 Føremål og problemstillingar...

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune

Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune Oppvekst og utdanning sist revidert 17.01.2011 Side 1 Hjemmel. Med hjemmel i Lov om grunnskolen og videregående opplæring av 17.juli 1998 nr.

Detaljer

Vår ref: 2009/9098 I KOMMUNEN: Tema for tilsynet: Avvik 1: elevar eller. gjeld. tiltak som. foreldre om. Avvik 2: knytt til. rådgivar.

Vår ref: 2009/9098 I KOMMUNEN: Tema for tilsynet: Avvik 1: elevar eller. gjeld. tiltak som. foreldre om. Avvik 2: knytt til. rådgivar. FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGA TILSYN MED BJERKREIM KOMMUNE TIDSPUNKT: 18. november 2009 Vår ref: 2009/9098 KOMMUNENS ADRESSE: KOMMUNENR: Bjerkreim kommune, Postbokss 17, 4389 Vikeså 1114

Detaljer

Balestrand kommune Sagatun skule

Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Oppvekst 30.10.2012 BUDSJETT 2013 Skulen la fram i første omgang fram eit utkast til budsjett innafor reduserte rammer på 600 000 kr. Dette inneber ein

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Møteinnkalling. Kontrollutvalet

Møteinnkalling. Kontrollutvalet Møteinnkalling Kontrollutvalet 28. november 2012 Møteinnkalling Utval: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom 100, Fylkeshuset, Molde Dato: 28.11.2012 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I VINDAFJORDSKULANE Utgåve oktober 2010 (tilrådd i samla rektormøte vedteke av rådmann) FØREORD Det er nulltoleranse når det gjeld mobbing i Vindafjordskulane. Denne planen skal

Detaljer

Individuell opplæringsplan

Individuell opplæringsplan Skolen sitt namn: Alle felt der du kan skrive merkast når du sett musepeikar inn på venstre side i feltet. Ikkje offentleg, Jfr. off. lov 13, Fvl 13 Individuell opplæringsplan IOP Halvårsevaluering Årsevaluering

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

SULDAL KOMMUNE. Rutine for overgangen barnehage - skule

SULDAL KOMMUNE. Rutine for overgangen barnehage - skule SULDAL KOMMUNE INTERNKONTROLL Spesielle rutinar Rutine for overgangen barnehage - skule Kapittel: Utgåve: 1 Side 1 av 1 Utarbeidd av: Dato: Dato sist revidert: Godkjent av: Mål: Barnet og foreldre/føresette

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Spesialpedagogisk hjelp. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Spesialpedagogisk hjelp Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæringsloven 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder «Barn som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til

Detaljer