Årsbudsjett 2010 Økonomiplan

Transkript

1 Årsbudsjett 2010 Økonomiplan

2 INNHOLDSOVERSIKT 1 RÅDMANNENS SAKSFRAMLEGG TIL ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Budsjett 2010 Rådmannens kommentarer VEDTAK ÅRSBUDSJETT VEDTAK ØKONOMIPLAN LESEVEILEDNING TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Generelt om kommunens økonomistyring Rammeområder ALTA SOM SAMFUNN KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Realisering av Alta Vil Fokusområder i kommuneplanens handlingsdel Prioriterte saker i Helhetlig Målstyring KOMMUNENS ØKONOMISKE UTGANGSPUNKT KOMMUNENS DRIFTSBUDSJETT Sektor 109 Reserver Sektor 110 Sentrale styringsorganer Sektor 114 Lærlinger Sektor 210 Barn og unge Sektor 300 Helse og sosial Sektor 440 Næringsfonds Sektor 500 Kultur Sektor 600 Drift og utbygging Sektor 610 Selvkostområdene Budsjettskjema 1A Sektorfordelt netto driftsbudsjett INVESTERINGSBUDSJETT Skjema 2A Sektorvis spesifikasjon av investeringsbudsjettet (tilsv skjema 2B) TEKNISKE VEDLEGG Oversikt over tiltak som er tatt med på den enkelte sektor Oversikt over ønsker fra sektorene som IKKE er tatt med

3 10.3 Prognose samlet rammetilskudd og skatt i planperioden Opptak av nye lån Rentefoten for lån Renteutgifter Avdrag lån Gjeldsutvikling på lån Avsetninger til og bruk av fond i driftsbudsjettet Selvkostberegninger OVERSIKT ETTER SEKTORENES DETALJERING AV TILDELT RAMME Budsjettskjema 1A Anskaffelse og anvendelse av midler Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Budsjettskjema 2A

4 1 Rådmannens saksframlegg til årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Driftsbudsjett Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett for 2010 og økonomiplan for perioden Årets budsjettarbeid har vært krevende, til tross for at vi har hatt en nominell vekst som ligger høyere enn landsgjennomsnittet. Regjeringen anslår veksten i frie inntekter for Alta kommune til å bli ca 5,6 % fra regnskap 2009 til budsjett Fratrukket deflator på 3,1 % gir det en realvekst på 2,5 %, eller ca 17 mill. Utfordringen for Alta kommune var imidlertid at det gjennom våren 2009 ble meldt om behov og ønsker som gjorde at kommunen til tross for vekst manglet vel 18 millioner når kommunestyret behandlet foreløpige rammer for 2010 med basis i kommuneøkonomiproposisjonen. Årsakene er det gjort nærmere rede for under rådmannens budsjettkommentar, men kort oppsummert vokser befolkningens behov og forventninger til den kommunale tjenesteproduksjon raskere enn veksten i tilgjengelige ressurser. I tillegg til dette er kommunesektoren pålagt å frigjøre seg fra å bruke momskompensasjon fra investeringer til finansiering av drift gradvis fra 2010 til Dette skal skje UTEN at staten kompenserer for innstrammingen gjennom økte frie inntekter. I regnskap 2008 brukte Alta kommune 31,5 millioner i momskompensasjon fra investeringer til finansiering av drift. Fra og med budsjett 2010 overfører vi i Alta kommune all momskompensasjon fra investeringer tilbake til investeringsbudsjettet som erstatning for lån. For Alta kommune faller omleggingen vedrørende moms sammen med en nødvendig nedkjøling av investeringsnivået som uansett gir oss betydelig lavere momskompensasjon fra investeringer. Økningen av eiendomsskatten med 20 millioner fra 2008 til 2009 og videre er nødvendig for at ikke nedgangen i inntektene fra momskompensasjon, og omleggingen av bruken av disse inntektene skal føre til kutt i det velferdstilbudet kommunen yter til sine innbyggere. Vi forventer at rentenivået øker i planperioden, og har tatt høyde for ca 1 prosentpoeng økning i 2010, og ytterligere 1 prosentpoeng i Renten ligger likevel fortsatt lavere enn et normalt rentenivå på 5-6 %. Når rådmannen kan legge fram et budsjett hvor en rekke nye tiltak er finansiert, så er forutsetningen om et rentenivå som ligger lavere enn normalt en viktig finansieringskilde. I rådmannens budsjettforslag er alle ordinære driftsutgifter gitt et prisjusteringstillegg på 1,8 % tilsvarende forventet vekst i konsumprisindeksen. Varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er som hovedregel justert med deflator (3,1 %) siden disse forutsettes å innbefatte en betydelig grad av lønn. Statsbudsjettet signaliserer en forventet lønnsvelst på 3,5 % fra 2009 til Overhenget, virkningen av at lønnsnivået fra har hel års virkning i 2010, er beregnet til ca 1,5 %. Det er derfor satt av 2 % av lønnsmassen på sektor 109 til dekning av lønnsoppgjøret fra Disse midlene fordeles til sektorene i forhold til faktisk lønnsvekst når oppgjøret er kjent. Foreldrebetalingen i barnehagene fastholdes på samme nivå som tidligere. Det statlige øremerkede barnehagetilskuddet øker med ca 4 %. Det er ikke tilstrekkelig til å dekke opp for at foreldrebetalingen ikke prisjusteres. Rådmannen forutsetter videre at det øremerkede skjønnstilskuddet til barnehagene øker med 3,1 %. Staten har ikke fullfinansiert barnehagereformen, og det ser ikke ut som om de fullfinansierer kostnadsveksten innenfor barnehager fra 2009 til 2010 heller. Rådmannen foreslår at 5

5 foreldrebetalingen i SFO ikke økes fra 2009 til Dette gjøres til tross for at kostnadene til drift av SFO øker med lønns og prisstigning, og at statens kompensasjon for å tilby 8 timer gratis leksehjelp i SFO ikke dekker våre faktiske kostnader til å tilby dette. Årsaken til at prisen foreslås uendret, er at den statlige frysingen av foreldrebetaling i barnehagene over tid gjør SFO prisen urimelig høy i forhold til barnehageprisen. Parkeringsavgiften endres ikke, og prisene i eksisterende kommunale svømmebasseng endres ikke. Innenfor selvkostområdene økes avgiften for avløp med 6 % på grunn av økte krav til behandling av avløpsvannet, og avgiften på renovasjon med 5 % på grunn av tilsvarende økning på den prisen kommunen betaler til Vefas. Avgiften for slamtømming økes med 8 % på grunn av økte krav til behandling av slammet. Feieavgiften økes med deflator 3,1 % Tilknytningsavgiftene og årsavgiften for vann økes ikke. Forøvrig økes alle andre avgifter og gebyrer med 3,1 % hvis det ikke er fattet særskilt vedtak om annen justering. Rådmannen har ikke funnet rom for å ta bort forutsetningen om å spare 6 millioner kroner på vakanser hvert år i planperioden. Denne innsparingen er en krevende forutsetning. Det settes av midler til bufferfond hvert år i planperioden, men svært lite de første to årene. Netto driftsresultat vil etter rådmannens budsjettforslag bli slik i planperioden: Netto driftsresultat Justering for selvkost Netto driftsresultat ex selvkost Netto driftsresultat % 0,98 % 0,45 % 1,12 % 2,09 % Justering for selvkost % 0,10 % 0,19 % 0,22 % 0,22 % Netto driftsresultat ex selvkost % 1,08 % 0,63 % 1,34 % 2,32 % Mot slutten av økonomiplanperioden vil kommunen gradvis gjenvinne handlingsrommet, forutsatt at det ikke iverksettes nye lånefinansierte investeringer eller nye driftstiltak ut over det som ligger i økonomiplanen. Selv om handlingsrommet blir forbedret, så vil vi ikke nå målsettingen om netto driftsresultat på 3 % i planperioden , men netto driftsresultat vil gradvis forbedres fra Vi mangler vel 24 millioner for å nå netto driftsresultat på 3% i Økonomiplan hadde en netto avsetning til bufferfond på ca 17,9 mill i planperioden. Økonomiplan har en avsetning på 29,6 millioner. Realisering av disse avsetningene, og realisering av netto driftsresultat som vist ovenfor avhenger av en fortsatt befolkningsvekst i Alta og i landet som veksten fra 2008 til 2009, og at det ikke tas inn andre nye drifts eller investeringstiltak enn de som er tatt med i rådmannens budsjettforslag. Selv med styrking av bufferfondet i planperioden som forutsatt, har Alta kommune små reserver til å møte eventuell svikt i inntektene, eller kostnadsøkninger som ikke ligger i budsjettet. Sektorene har arbeidet med detaljering av budsjettet for 2010 parallelt med rådmannens arbeid med budsjett og økonomiplan. Rådmannen forutsetter at samtlige sektorer i sin endelige detaljering sørger for å tilpasse aktiviteten til tildelt ramme. Reglene for bokføring og bruk av momskompensasjon fra investeringer blir endret fra 2010 slik at en stigende andel av momskompensasjon fra investeringer pliktes avsatt til investeringsformål. I rådmannens budsjettforslag er dette innarbeidet slik: Momskomp fra investering Driftsmidler til investering "Ekte" driftsmidler til investering Andel momskomp til investering 141 % 221 % 140 % 136 % Forskriftskrav 20 % 40 % 60 % Når vi avsetter mer enn 100 % av 80 % momskompensasjonen, så er det knyttet til at 6

6 vi i alle år har hatt en del faste investeringsprosjekter som finansieres med driftsmidler. Merk at regnskapsreglene vil bli endret fra 2014 slik at vi fra da av skal bokføre momskompensasjonen fra investeringer direkte i investeringsregnskapet. Dette vil fra 2014 redusere netto driftsresultat med størrelsen på momskompensasjonen. I vedleggsdelen til budsjett og økonomiplan følger en detaljert oversikt over alle tiltak som er tatt med. Rådmannen viser også til den enkelte sektors kommentarer i budsjettet. Følgende større sektorovergripende endringer/forutsetninger er lagt inn i driftsbudsjettet: Det tas høyde for en samlet lønnsvekst på 3,5 % fra 2009 til Overhenget, som er lagt inn i sektorenes rammer er beregnet til 1,5 %, slik at det avsettes 2,0 % til å fordele i forbindelse med lønnsoppgjøret våren ,0 % av ca 765 millioner blir 15,3 mill. Forventet inntekt fra premieavvik pensjon, 29,5 mill er lagt inn som inntekt i sektor 109. Etter eksisterende regler vil kommunen framføre premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad over 15 år. Rådmannen vil påpeke at dagens bokføringsregler påfører kommunen en likviditetsbelastning når årets premie overstiger langsiktig kostnad. Denne belastningen kan ikke lånefinansieres. Hvis vi får flere år hvor den betalbare premien overstiger den langsiktige kostnaden kan det bli nødvendig å bevilge midler til å styrke kommunens likviditetsreserve. Det settes av 2,2 millioner til seniortiltak. Dette er en klar økning i forhold til opprinnelig budsjett 2009, men 1,3 millioner mindre enn det som ble vedtatt i foreløpige rammer 2010 i juni. Det er dermed ikke rom for å trappe opp tiltakene slik som tidligere signalisert. Kommunebudsjettet er saldert med forventet innsparing ved vakanser på 6 millioner kroner årlig. Arbeidsgivers pensjonskostnad er innarbeidet i sektorenes budsjettrammer med et nivå på 18,03 % for Vital, 11,2 % for statens pensjonskasse og 16,93 % for sykepleieordningen i KLP. I tillegg er det ut fra budsjett fra pensjonsleverandørene forutsatt inntektsføring av premieavvik på ca 29,5 millioner. Denne inntekten er budsjettert i sektor 109 reserver. Budsjettet for er satt opp ut fra en forutsetning om at man får avsluttet regnskapet for 2009 i teknisk balanse. Regnskapsrapport for 3. kvartal signaliserer at dette er en krevende forutsetning. Likestillingslovens krav om redegjørelse for likestillingsaktiviteten i virksomheten vil det bli nærmere redegjort for i årsmelding For øvrig viser rådmannen til innstillingen og spesifikasjonene av det enkelte tiltak i det tekniske budsjettvedlegget. Rådmannens forslag til budsjett 2010 og økonomiplan er utarbeidet i faste 2010 priser, og rådmannen forutsetter at staten kompenserer for den reelle lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. Med andre ord: ingen skjulte effektiviseringskrav fra statens side gjennom underregulering av lønns og prisvekst. 1.2 Investeringsbudsjett Rådmannen har fortsatt arbeidet med å legge investeringsbudsjettet om fra å være et finansieringsbudsjett til å være et forbruksbudsjett. I budsjett 2010 og økonomiplan er dette i hovedsak på plass, men det krever større grad av kontinuerlig oppfølging enn tidligere, og kommunestyret må årlig i november fatte vedtak om omprioritering mellom år for å fange opp at ulike prosjekter har forsert eller forsinket framdrift i forhold til opprinnelig vedtatt plan. Rådmannens forslag til investeringsbudsjett for viser kun 7

7 de prosjekter som har bevilgning disse årene. I tillegg til disse vil det også bli arbeidet med å fullføre en del prosjekter som er ferdig finansiert i 2009, men hvor noe arbeid gjenstår. For å gjenvinne handlingsrommet i kommuneøkonomien er kommunens investeringsbudsjett for planperioden lavere enn på mange år. Den medfølgende reduksjonen i kommunens gjeld, og det avdempede presset på å finne finansiering til drift av stadig større arealer vil gjennom planperioden skaffe rom for styrking av netto driftsresultat samtidig som det også er rom for en begrenset vekst i tjenesteproduksjonen. En avdemping av investeringene i kommunens investeringsbudsjett betyr ikke nødvendigvis at de samlede investeringer i Altasamfunnet går ned. Utenom kommunens investeringsbudsjett vil Nordlyskatedralen bli realisert i planperioden. Alta har også mange livskraftige bedrifter som investerer, og som vil fortsette å gjøre dette. I et langsiktig perspektiv ut over de 4 årene må Altasamfunnet investere mer enn et gjennomsnittssamfunn hvis vi skal fortsette å ha en befolkningsvekst som er høyere enn landsgjennomsnittet. Men hvis vi skal ha realøkonomisk dekning for å investere mer enn en gjennomsnittskommune, så kan vi ikke samtidig forvente at den løpende kommunale tjenesteproduksjon skal ha både større omfang og høyere kvalitet enn i andre kommuner. For øvrig viser rådmannen til innstillingen, beskrivelsen av det enkelte investeringsprosjekt, og de vedtak kommunestyret allerede har fattet om de fleste av investeringsprosjektene. 1.3 Budsjett 2010 Rådmannens kommentarer Prosessen med å utarbeide budsjett for 2010 og for økonomiplanperioden startet gjennom Kommunestyrets tildeling av Foreløpige budsjettrammer Budsjettarbeidet for 2010 baserer seg i stor grad på Kommunestyrets vedtak i sak 48/09 av Kommunestyret vedtok bl.a. følgende: Alle endringer fra 2009 til 2010 i vedtatt økonomiplan innarbeides. I tillegg er alle budsjettendringer som er vedtatt av Kommunestyret, sist i sak 86/09 av og som videreføres i 2010 innarbeidet. Statsbudsjettet for 2010 gir Alta kommune en nominell vekst på 6,1 % noe som utgjør ca 42 mill. Kommunen har en litt høyere vekst enn gjennomsnittet, noe som i hovedsak kommer av endringer i befolkningssammensetningen som gir seg utslag i økt utgiftsutjevning. Isolert sett har Alta kommune vekst i inntektene, men vi har økt budsjettene mer en realveksten gir grunnlag for. Dette medfører at vi fortsatt står i den situasjonen at vi må stramme inn driftsrammene for I forhold til det rådmannen signaliserte i juni 2009 til Kommunestyret (foreløpige budsjettrammer for 2010) har ikke statsbudsjettet bedret situasjonen. Til tross for vekst i frie inntekter er de økonomiske utsiktene for Alta kommune, som for de fleste andre kommuner, fremdeles krevende. Økte behov i de store sektorene er betydelig høyere enn veksten i frie midler. Hovedkilden til kommunens økonomiske ubalanse er nye behov både i Barn og unge, og i Helse og sosial, samt et ønske om å øke innsatsen til vedlikehold av både bygninger og veier. Disse behovene går langt ut over forventet vekst i ressurser til kommunen. Årsaken til at vi den siste tiden likevel kan finansiere ganske mange nye tiltak, er fallet i rentenivået. Men det lave rentenivået vi har i 8

8 2009, og kanskje i 2010 kan ikke forventes å vedvare. Mot slutten av planperioden er det derfor sannsynlig at de ca 15 mill i rentebesparelser blir borte, og da har vi en omstillingsutfordring på ca samme nivå. Rådmannen har i samarbeid med sektor- og stabslederne gjennomført en prosess/drøfting i de respektive sektorene/staben hvor det er utarbeidet forslag til innsparingstiltak. Innsparingsbehovet var i utgangspunktet på ca 30 mill. Det er i hovedsak foretatt innstramninger på følgende områder: Stillingsreduksjoner Innstramning seniortiltak Utsettelse av noen kompetansehevingstiltak innen Barn og unge sektoren Avvikling av en midlertidig barnehage Reduksjon i energikostnader Reduksjon vedlikehold bygninger/veier Redusert økning i sosialhjelpsutgiftene Generelle innstramninger i driftsbudsjettene Prosessen førte til innsparinger i størrelsesorden 20 mill. Ut over dette forventer rådmannen at økt fokus på arbeidet med sykefravær vil ha et innsparingspotensial ut over beløp som er signalisert fra sektorene. Kommunens nærværsprosjekt vil være fullt operativt fra årsskifte. I tillegg er det etablert et nært samarbeid med NAV i forhold til oppfølging av langtidssykemeldte. Det er videre en forutsetning i økonomiplanperioden å spare inn 6 mill pr år ved å holde stillinger vakant. Rådmannen har tatt utgangspunkt i inneværende økonomiplan, og innarbeidet de endringer fra 2009 til 2010 som følger av denne. I tillegg er en del av tiltakene (styrkningene) i statsbudsjettet innarbeidet. Andre grunnleggende forutsetninger er: Anslaget for skatt og rammetilskudd er i henhold til forutsetningene fra regjeringen i statsbudsjettet. Anslaget for Alta kommune er en vekst på 6,1% Det er foretatt en beregning av befolkningssammensettingen i økonomiplanperioden sammenlignet med landet, noe som gir Alta kommune økt utgiftsutjevning. Det er lagt inn en forutsetning om en forsiktig vekst i rentenivået i tråd med prognosene til Norges Bank. Nye lån er budsjettert med 4% rente i 2010 og 5% rente i For eksisterende lån er det forutsatt en renteøkning på i gjennomsnitt 1 prosentpoeng fra 2009 til 2010, og ytterligere 1 prosentpoeng opp fra En økning av renten med 1% gir økte renteutgifter på ca 8 mill. All investeringsmoms vil fra 2010 og i økonomiplanperioden bli pløyd tilbake til investeringsbudsjettet som delfinansiering av prosjektene. Bokføring av investeringsmomsen blir ikke endret før i Fram til da bokføres kompensasjon av investeringsmoms som en driftsinntekt som vi selv må se til at avsettes til investeringsformål. I forhold til føringer i statsbudsjettet er det lagt inn 0,55 mill i rammen til Helse og sosial for oppfølging av Samhandlingsreformen, styrking av timetallet i grunnskolen (forsterket innsats) med 1,1 mill og 8 timer gratis SFO med 0,5 mill. Innstramningen i forhold til finansieringen av ressurskrevende brukere er budsjettert opp i forhold til faktiske kostnader for Alta kommune med 1,5 mill. I økonomiplanperioden er det budsjettert med 0,5 mill i årlig 9

9 driftstilskudd til Aurora kino IKS, 2,5 mill i økt tilskudd til Stiftelsen Betania for kjøp av 49 sykehjemsplasser, 4,0 mill ( 4 mill i nye midler + 1,0 mill fra drift av basseng ved ungdomsskolen og 2,0 mill i rentekompensasjon) til drift av Nordlysbadet Alta KF, og en økning i sosialhjelpsutgiftene med 3,0 mill. Kommunal deflator er lagt inn med 3,1%. Til tross for betydelig vekst i frie inntekter er de økonomiske utsiktene for Alta kommune, som for de fleste andre kommuner, betydelig mer krevende enn på mange år. Hovedårsakene til at Alta kommune nå er kommet i en presset økonomisk situasjon kan oppsummeres av følgende: Høyt lånefinansiert investeringsvolum over flere år. På grunn av den kraftige rentenedgangen på slutten av 2008 og i 2009 har belastningen på renteutgiftene blitt redusert merkbart. Dette er imidlertid en kortsiktig gevinst som vil bli borte i løpet av økonomiplanperioden. Alta kommune må ta høyde for et rentenivå over tid på 5-6%. Driften av Nordlysbadet Alta KF tar en stor del av veksten i de frie inntektene Behovene i de store sektorene har økt betydelig mer en realveksten gir grunnlag for. Kommunen har over tid økt driftsvolumet mer enn veksten i frie inntekter skulle tilsi. Lønns- og pensjonsutgiftene har økt mer enn forutsetningene i de siste statsbudsjettene. Høyt sykefravær over flere år. Som det fremgår av Regnskapsrapport 3/2009 er Alta kommunens økonomiske situasjon bekymringsfull. Vi bruker alle kjente finansieringskilder for å unngå å komme i en underskuddssituasjon. Kommunens fond/buffere er på et minimumsnivå. Gjennom div. budsjettekniske grep klarer vi å komme ut i tilnærmet balanse inneværende år Alta kommune har over flere år hatt realvekst som følge av befolkningsøkning og vekst i de frie inntektene gjennom de årlige statsbudsjettene. Hvorvidt denne utviklingen vil fortsette er det i dag en del usikkerhet forbundet med. Alta er avhengig av fortsatt vekst i folketallet. I våre prognoser er det lagt inn en befolkningsvekst på ca 1,1% årlig. Utviklingen så langt viser at dette er et realistisk mål. Det er imidlertid større usikkerhet forbundet med veksten i de frie inntektene de kommende årene. Det har kommet klare politiske signaler om at veksten i de offentlige utgiftene må avdempes i økonomiplanperioden. Norge som nasjon bruker for mye oljepenger(handlingsregelen) til løpende drift. Norges Bank skriver i sin Pengepolitisk rapport 3/09 følgende: Finanspolitikken er ekspansiv i år, og i følge Nasjonalbudsjettet 2010 legges det opp til en ytterligere, men mindre ekspansiv impuls til økonomien neste år. Fra 2008 til 2009 øker det oljekorrigerte underskuddet med vel 106 milliarder koner. Fra 2009 til 2010 ventes underskuddet å øke med ytterligere 36 milliarder kroner. Av statens anslåtte netto oljeinntekter i 2010 vil 153 milliarder brukes over statsbudsjettet, mens 66 milliarder overføres statens pensjonsfond utland. I våre anslag legger vi til grunn en ekspansiv impuls fra finanspolitikken i 2010 i tråd med Nasjonalbudsjettet. For 2011 og 2012 legger vi beregningsteknisk til grunn at det strukturelle oljekorrigerte underskuddet videreføres på nivå fra Det Norges Bank sier her er at det ikke kan forventes en økning i statens utgifter (bruk av oljepenger), og at disponible midler vil flate ut fra Dette vil få som 10

10 konsekvens at det må strammes inn på statens budsjettrammer for bl.a. offentlig virksomhet fra Dette vil også påvirke rammebetingelsene for kommunesektoren. Kommunene kan ikke regne med at økte inntekter vil løse alle de utfordringene vi står overfor: Mange år med sterkere vekst i aktiviteten enn i inntekter herunder på grunn av underfinansiering av barnehagereformen som har gitt en høy gjeldsgrad og meget svak finansiell balanse. Trass i årets tiltakspakke, store vedlikeholdsoppgaver over 130 mrd som er skjøvet ut i tid. Påløpte pensjonskostnader nær 15 mrd som er skjøvet ut i tid. Store utfordringer med å beholde og rekruttere kompetent arbeidskraft. Det er flere ganger advart mot forventningsgapet som skapes av nasjonale politikeres løfter på vegne av kommunesektoren, uten at kommunene tildeles tilstrekkelig med midler til å løse oppgavene. Utviklingen tilsier nå økt fokus på sunn kommuneøkonomi. Kommunene vil selv måtte øke sitt fokus på bedre ressursutnyttelse. Mens staten i større grad må sikre at forventninger og inntekter følges ad, innenfor en langsiktig og forutsigbar ramme. For å oppnå økt handlefrihet de kommende årene foreslår rådmannen et meget forsiktig investeringsnivå i økonomiplanperioden. Dersom kommunestyret vedtar rådmannens investeringsnivå vil vi betale ned ca 90 mill av gjelda i økonomiplanperioden. Dette er videre en forutsetning for å settes oss i stand til å overta et lån på 74 mill fra Kirkelig fellesråd i Samtidig bør det nevnes at i 2010 overtar kommunen store forpliktelser i forbindelse med driften av Nordlysbadet KF. Dette vises ikke i investeringsbudsjettet men i driftsbudsjettet. Det er budsjettert med en styrking av bufferfondet med ca 30 mill i økonomiplanperioden, men denne styrkingen skjer i hovedsak i 2012 og 2013, og forutsetter at skatt og rammetilskudd øker, renten ikke stiger ut over forutsetningene, og at det ikke iverksettes nye tiltak ut over det som er lagt inn i rådmannens forslag til økonomiplan. Selv om investeringsnivået er forsiktig er det funnet rom for å opparbeide nye bolig- og industriområder, videre renovering av Bossekop skole, renovering av Komsa skole, ferdigstillelse av Øvre-Alta skole, Enøk tiltak, utbygging av Alta Museum, vedlikeholdsoppgaver og økning av asfalteringspotten fra 1 mill til 2 mill årlig. Nivået på vedlikeholdsbudsjettene for bygninger og annen infrastruktur er i utgangspunktet for knapp. Det er imidlertid i 2009 gjennomført mye ekstraordinært vedlikehold ved bruk av regjeringens tiltakspakke. Kommunen har i løpet av året hatt tilsynsbesøk fra Arbeidstilsynet. Det er ikke avdekket noen graverende mangler gjennom disse tilsynene. Som en generell betraktning kan det med god grunn hevdes at tilstanden på kommunale bygg i Alta i dag er tilfredsstillende. Vi har mange nye bygg med meget god standard. Det må samtidig sies at en del av den eldste bygningsmassen trenger oppgradering. På sikt må kommunens vedlikeholdsbudsjetter økes merkbart. Alta kommune har i dag tilstrekkelig bygningsmessig kapasitet innenfor grunnskolesektoren. Det er fortsatt rom for økning av elevtallet uten at dette vil utløse behov for nybygg. Det er imidlertid svak rekruttering i noen av skolekretsene, som vil føre til strukturelle endringer dersom denne utviklingen fortsetter. Vi har i dag full barnehagedekning, med en viss overkapasitet. Det er tatt høyde for avvikling av en midlertidig barnehage i Barn og ungesektoren vil for de kommende årene ha hovedfokus på kvalitetsutvikling innenfor skole og barnehage. 11

11 Helse og sosialsektoren er i sluttfasen med utarbeidelse av en boligsosial handlingsplan, samt at det i løpet av 2010 vil bli utarbeidet en helhetlig plan for helse, sosial og omsorgstilbudet i kommunen. I økonomiplanperioden vil det bli behov for å bygge flere omsorgsboliger. Med dagens tilskuddsmidler og husleie vil denne investeringen være tilnærmet selvfinansierende. Hvorvidt denne utbyggingen skal skje i regi av Alta kommune eller boligstiftelsen må vurderes nærmere når det foreligger en endelig dom i momssaken vi fører overfor staten. I tillegg må arbeide med å plassere samt eventuelt tidfeste bygging av nytt sykehjem gjennomføres i Etter rådmannens vurdering vil det bli behov for å bygge et nytt sykehjem/bygge ut et av de eksisterende sykehjemmene i Alta kommune en gang ut i neste økonomiplanperiode. I økonomiplanen er det lagt inn en styrkning av sektorens driftsrammer. Kultur og landbrukssektoren vil første halvdel av 2010 ta i bruk et nytt bibliotek. Investering og drift dekkes innenfor sektorens rammer. Ut over dette er det lagt opp til videreføring av dagens driftsnivå. Økningen i sektorens samlede ramme i planperioden gjelder forventet utvikling i nødvendig tilskudd til Nordlysbadet Alta KF. Høsten 2008 startet prosessen med rullering av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Alta by. Dette er store prosesser som legger beslag på betydelige administrative ressurser. Arbeidet har god framdrift, og det er planlagt for godkjenning i Kommunestyret høsten Dette arbeidet vil legge føringer for utviklingen av Alta de kommende årene, og vil medføre store infrastruktur investeringer fra det offentlige og private. Ny reguleringsplan for Alta sentrum vil bli sluttbehandlet på nyåret. Disse planprosessene vil sette kommunen i stand til å ha en planmessig tilnærming til framtidige utfordringer og muligheter. Høsten 2008 ble det gjennomført en rullering av prioriteringer i forhold til Alta Vil samfunnsdelen. Rådmannen foreslår at hovedfokusområdene beholdes for 2010, men at det i forbindelse med virksomhetsplanleggingen for neste år foretas en gjennomgang av tiltaksdelen. Rapportering til politisk nivå i forhold til kommuneplanens handlingsdel og virksomhetsplanene vil skje i et samlet dokument. 12

12 2 Vedtak årsbudsjett 2010 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 108/09 Arkivsak: 09/4853 Tittel: SP: BUDSJETT 2010 Kommunestyrets vedtak: 1. Det fremlagte forslag til Alta kommunes driftsbudsjett for 2010, med vedtatte enringer, basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til sektorene på 802,010 millioner. 2. Netto rammene fordeles slik mellom sektorene: Ramme(T) RESERVER SENTRALE STYRINGSORGANER LÆRLINGER BARN OG UNGE HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS KULTUR DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Netto drift Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 81,310 mill til dekning av renter og avdrag, og netto 0,919 mill til fond ut over den bruk og avsetning til fond som inngår i sektorenes rammer. 5. Det avsettes 7,610 millioner av årets driftsmidler til investering. All budsjettert momskompensasjon fra investeringer er da ført tilbake til finansiering av investeringer. 6. Investeringsrammen for 2010 fastsettes til 117,830 mill.kr. herav formidlingslån/ startlån på 40 mill.kr, avdrag på formidlingslån 6,107 mill, og selvkostinvesteringer 16,5 millioner. 7. Alta kommunes skattøre for 2010 skal være lovens maksimumssatser. 8. Eiendomsskattesatsen skal være 0,55 % for verker, bruk og næringseiendommer, og 0,2 % for boliger, fritidseiendommer m.v. 13

13 9. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon (VAR-området) gis prosentvis disse endringer: Årsavgift vann 0 % Tilknytningsavgift vann 0 % Årsavgift avløp. 6 % Tilknytningsavgift avløp 0 % Renovasjon... 5 % Årsavgift slam.. 8 % Feieavgift 3,1 % Leie vannmåler endres til: Qn 2,5 Qn 6-10 DN Kr 286 Kr 531 Kr Foreldrebetaling i barnehagene videreføres med kr Det forutsettes at økningen i statstilskudd og øremerket skjønnstilskudd dekker opp for den manglende prisjusteringen av foreldrebetalingen. 11. Foreldrebetalingen i SFO økes ikke. 12. Prisen på parkering videreføres på dagens nivå. 13. Prisene for bading i eksisterende kommunale basseng økes ikke. Prisene i Nordlysbadet Alta fastesettes av styret i Nordlysbadet Alta KF. 14. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 3,1 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av de resterende lokale forhandlinger for 2009, og virkningen av lønnsoppgjøret for 2010 fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 16. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 17. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel slik: Fokusområdene vedtatt i for perioden rulleres uendret for perioden Refr kap 6 i budsjettdokumentet. Formannskapet får fullmakt til å vedta tiltakene når de foreligger tidlig på nyåret Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2010 på i alt 117,830 mill.kr. delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på i alt 29,587 mill.kr. I tillegg kommer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr, og lån til selvkostinvesteringer med 16,5 millioner. 19. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 20. Alta kommune yter årlig et vertsskapstilskudd på kr ,- til Øytun Folkehøgskole. Tilskuddets primære intensjon er å bidra til å gjøre Alta kommune attraktiv og kjent for 14

14 ungdom i landet. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide tilskuddet ved første budsjettbehandling i Alta kommune øker sitt årlige bidrag til Kominn med kr Kommunestyret ber rådmannen innarbeide tilskuddet ved første budsjettregulering i Oversendes administrasjon etter søknad fra Alta Menighet. Driftsbudsjettet Redusert avsetning til bufferfond/redusert nettodriftsresultat ,5 mill -2,0 mill -2,0 mill -2,0 mill Frigitt til drift - 2,5mill -2,0 mill -2,0 mill - 2,0 mill Nye tiltak: 1. Styrke materiell og utstyr i skolene med 1,5 mill. i 2010 og 1.0 mill i Stilling som rus og kriminalforebyggende koordinator med 0,5 mill fra Styrke årlige ramme til kulturskolen med 0,4 mill. I tillegg ber kommunestyret om at undervisningen ved kulturskolen i større grad organiseres som gruppeundervisning, og ev. økt foreldrebetaling. 4. Styrke eldrerådet og rådet for funksjonshemmede med 0,1 mill Investeringsbudsjettet. Prosjekt K 398 Nødstrøm Rådhuset, flyttes til 2011, og erstattes med: 1. Oppgradering gatelys 1,0 mill (innkjøp/ bytting av gammelt materiell)hvert år i hele planperioden. 2. Planlegging sykehjem, omsorgsboliger tilknyttet Elvebakken sykehjem, 0,5 mill. i 2010 og Kjøp av ny minibuss for bruk til dag - og arbeidssenteret og ev. andre områder innenfor helse- og omsorgssektoren, 0,4 mill. 4. Planlegging ombygging Vertshuset Eldresenter 0,1 mill. jfr. Pkt 13 Verbale vedtak: 1. Alta kommunestyre ber om at antall lærlingplasser innenfor helse (helsefagarbeiderutdanning) økes. 2. Kommunestyret ber om at sommerjobb for ungdom utvides til også å omfatte helse/sosial, til sosiale tiltak som støttekontakter og aktivitører på institusjonene/ hjemmeboende eldre. 3. Stipend til fast ansatte sykepleiere som tar videreutdanning i kreftsykepleie og akuttsykepleie, prioriteres fra etterutdannings/ stipendpotten fra Kommunestyret ber om at planlegging av kirkegårdsutvidelse iverksettes høsten 2010, og tas inn på investeringsbudsjettet for Kommunestyret ber om at det i 2010 planlegges en ombygging av den gamle svømmehallen til idrettshall. Saken fremmes til budsjettbehandlingen Kommunestyret ber om at det utredes å etablere hall for kultur, idrett - og fritidsaktiviteter i Komsa Fjellhall. 15

15 7. Kommunestyret ber om at Finnmarkshallen Driftsselskap utreder mulighetene for å bygge en håndballhall i tilknytning til Finnmarkshallen. 8. Kommunestyret ber om at det fremmes en egen sak vedr. framtidig driftstilskudd til Verdensarvsenteret for Bergkunst, Alta Museum. 9. Kommunestyret ber om at tilbudet om helsetjeneste ved Alta Videregående skole gjennomgås, og styrkes i Kommunestyret ber om at det klargjøres et lite boligfelt ev. 4-5 enkelttomter for utbygging i Talvik snarest mulig i Kommunestyret ber om at vikartjenesten og vaktmestertjenesten evalueres før budsjettbehandlinga for Kommunestyret ber om at det startes et arbeid med omstilling, og en gjennomgang av den administrative og politiske organiseringa til neste valgperiode. 13. Kommunestyret ber om at det igangsettes planlegging av utvidelse/ renovering av spisesal/ møtesal ved Vertshuset Eldresenter det avsettes 0,1 mill. fra investeringsrammen. Kommunestyret ber om at overnevnte innarbeides i sektorenes virksomhetsplaner for Kommunestyret ber rådmannen om å utrede behov, samt muligheten for å etablere 4-6 natt-senger for bostedsløse. 15. Ungdomsrådet mener det er viktig å sikre et bredest mulig fritids- og aktivitetstilbud for barn og unge. Det må ha høy prioritet å videreføre og utvikle tilbud ved Huset og Kulturskolen, i tillegg må det aktivt legges til rette for og sikre videreutvikling av tilbud gjennom lag og organisasjoner i Alta, herunder aktiviteter som paintball, klatring, skating og andre småidretter. Tilfredsstillende lokaliteter er avgjørende for denne type aktiviteter. Ungdomsrådet vil be om at Komsa Fjellhall tas i bruk til aktiviteter som trenger lokaliteter uten at det er nødvendig med oppvarming og bygningsmessig tilrettelegging i hallen, eksempelvis paintball, klatring og skating. Tilrettelegging for bruk og oppfølging anbefales lagt under Huset. Ungdomsrådet anser et slik tilrettelegging å være rimelig enkel og bør iverksettes snarest mulig. Videre anser ungdomsrådet det svært viktig for gode og sunne fritidstilbud at hallkapasiteten er tilstrekkelig. Det bør snarest gjøres en nærmere vurdering av utvidelse av hallkapasitet, enten gjennom utvidelse av Finnmarkshallen eller BUL-hallen, eventuelt ved ombygging av gamle svømmehallen til treningshall. 16. Ungdomsrådet er fornøyd med prosjektet som er etablert for et bedre busstilbud i Alta. Det anses som viktig at dette prosjektet følges nøye opp og at ungdomsrepresentanter er med videre i vurderinger og evalueringer av rutetilbud mv. 17. Ungdomsrådet er ikke tilfreds med skolehelsetjenestetilbudet ved Alta videregående skole. Det må umiddelbart sikres at dette tilbudet gis en tilstrekkelig oppfølging. 18. Ungdomsrådet er ikke tilfreds med situasjonen for læremateriell i grunnskolene. Det fins læremateriell i bruk som ikke er tilpasset tiden vi lever i, og for enkelte skoler er det heller ikke tilstrekkelig læremateriell tilgjengelig for elevene. 16

16 3 Vedtak økonomiplan Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 109/09 Arkivsak: 09/4854 Tittel: SP: ØKONOMIPLAN Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen for : 1. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst på 1,1 % årlig i planperioden. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli 1,2 % årlig i planperioden. Det forutsettes videre at Alta kommune får høyere vekst enn landet både i aldersgruppen 6-15 år og år. 2. Nord-Norge tilskuddet forutsettes prisjustert hvert år i planperioden. 3. Skjønnstilskudd forutsettes videreført på nivå med tildelingen for Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med ca 18,03 % for Vital, 11,2 % for Statens pensjonskasse, og 16,93 % for sykepleieordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 5. Kommunestyret ber om at det gjennom 2010 foretas en gjennomgang av organisasjonen for å finne permanent inndekning for forutsetningen om en innsparing på 6 millioner kroner årlig ved vakanser. 6. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med 4 % rente på nye lån fra 2010, og 5 % på nye lån fra Videre forutsettes det 1 % vekst i rentene på eksisterende lån fra 2009 til 2010, og ytterligere 1 % fra 2010 til Nye lån tas opp med en gjennomsnittlig avdragstid på 30 år. 7. Investeringene i perioden beløper seg til totalt 469,564 mill. kr. Herav utlån og avdrag på lån til videreutlån 185,173 mill. kr. og selvkostinvesteringer 102 millioner kroner. 8. Det er lagt til grunn for planperioden at all momskompensasjon fra investeringer brukes til finansiering av investeringene. 9. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. For omregning av renter og avdrag til faste 2010 priser forutsettes det at den gjennomsnittlige lønns og prisvekst i kommunen (kommunal deflator) blir på minimum 3,1 %. 10. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 11. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2010 priser. Driftsbudsjettet 17

17 Redusert avsetning til bufferfond/redusert nettodriftsresultat ,5 mill -2,0 mill -2,0 mill -2,0 mill Frigitt til drift - 2,5mill -2,0 mill -2,0 mill - 2,0 mill Nye tiltak: 1. Styrke materiell og utstyr i skolene med 1,5 mill. i 2010 og 1.0 mill i Stilling som rus og kriminalforebyggende koordinator med 0,5 mill fra Styrke årlige ramme til kulturskolen med 0,4 mill. I tillegg ber kommunestyret om at undervisningen ved kulturskolen i større grad organiseres som gruppeundervisning, og ev. økt foreldrebetaling. 4. Styrke eldrerådet og rådet for funksjonshemmede med 0,1 mill Investeringsbudsjettet. Prosjekt K 398 Nødstrøm Rådhuset, flyttes til 2011, og erstattes med: 1. Oppgradering gatelys 1,0 mill (innkjøp/ bytting av gammelt materiell)hvert år i hele planperioden. 2. Planlegging sykehjem, omsorgsboliger tilknyttet Elvebakken sykehjem, 0,5 mill. i 2010 og Kjøp av ny minibuss for bruk til dag - og arbeidssenteret og ev. andre områder innenfor helse- og omsorgssektoren, 0,4 mill. 4. Planlegging ombygging Vertshuset Eldresenter 0,1 mill. jfr. Pkt Alta kommune yter årlig et vertsskapstilskudd på kr ,- til Øytun Folkehøgskole. Tilskuddets primære intensjon er å bidra til å gjøre Alta kommune attraktiv og kjent for ungdom i landet. Kommunestyret ber rådmannen innarbeide tilskuddet ved første budsjettbehandling i Alta kommune øker sitt årlige bidrag til Kominn med kr Kommunestyret ber rådmannen innarbeide tilskuddet ved første budsjettregulering i Oversendes administrasjon etter søknad fra Alta Menighet. Verbale vedtak: 1. Alta kommunestyre ber om at antall lærlingplasser innenfor helse (helsefagarbeiderutdanning) økes. 2. Kommunestyret ber om at sommerjobb for ungdom utvides til også å omfatte helse/sosial, til sosiale tiltak som støttekontakter og aktivitører på institusjonene/ hjemmeboende eldre. 3. Stipend til fast ansatte sykepleiere som tar videreutdanning i kreftsykepleie og akuttsykepleie, prioriteres fra etterutdannings/ stipendpotten fra Kommunestyret ber om at planlegging av kirkegårdsutvidelse iverksettes høsten 2010, og tas inn på investeringsbudsjettet for Kommunestyret ber om at det i 2010 planlegges en ombygging av den gamle svømmehallen til idrettshall. Saken fremmes til budsjettbehandlingen Kommunestyret ber om at det utredes å etablere hall for kultur, idrett - og fritidsaktiviteter i Komsa Fjellhall. 7. Kommunestyret ber om at Finnmarkshallen Driftsselskap utreder mulighetene for å bygge en håndballhall i tilknytning til Finnmarkshallen. 18

18 8. Kommunestyret ber om at det fremmes en egen sak vedr. framtidig driftstilskudd til Verdensarvsenteret for Bergkunst, Alta Museum. 9. Kommunestyret ber om at tilbudet om helsetjeneste ved Alta Videregående skole gjennomgås, og styrkes i Kommunestyret ber om at det klargjøres et lite boligfelt ev. 4-5 enkelttomter for utbygging i Talvik snarest mulig i Kommunestyret ber om at vikartjenesten og vaktmestertjenesten evalueres før budsjettbehandlinga for Kommunestyret ber om at det startes et arbeid med omstilling, og en gjennomgang av den administrative og politiske organiseringa til neste valgperiode. 13. Kommunestyret ber om at det igangsettes planlegging av utvidelse/ renovering av spisesal/ møtesal ved Vertshuset Eldresenter det avsettes 0,1 mill. fra investeringsrammen. 14. Kommunestyret ber rådmannen om å utrede behov, samt muligheten for å etablere 4-6 natt-senger for bostedsløse. 15. Ungdomsrådet mener det er viktig å sikre et bredest mulig fritids- og aktivitetstilbud for barn og unge. Det må ha høy prioritet å videreføre og utvikle tilbud ved Huset og Kulturskolen, i tillegg må det aktivt legges til rette for og sikre videreutvikling av tilbud gjennom lag og organisasjoner i Alta, herunder aktiviteter som paintball, klatring, skating og andre småidretter. Tilfredsstillende lokaliteter er avgjørende for denne type aktiviteter. Ungdomsrådet vil be om at Komsa Fjellhall tas i bruk til aktiviteter som trenger lokaliteter uten at det er nødvendig med oppvarming og bygningsmessig tilrettelegging i hallen, eksempelvis paintball, klatring og skating. Tilrettelegging for bruk og oppfølging anbefales lagt under Huset. Ungdomsrådet anser et slik tilrettelegging å være rimelig enkel og bør iverksettes snarest mulig. Videre anser ungdomsrådet det svært viktig for gode og sunne fritidstilbud at hallkapasiteten er tilstrekkelig. Det bør snarest gjøres en nærmere vurdering av utvidelse av hallkapasitet, enten gjennom utvidelse av Finnmarkshallen eller BULhallen, eventuelt ved ombygging av gamle svømmehallen til treningshall. 16. Ungdomsrådet er fornøyd med prosjektet som er etablert for et bedre busstilbud i Alta. Det anses som viktig at dette prosjektet følges nøye opp og at ungdomsrepresentanter er med videre i vurderinger og evalueringer av rutetilbud mv. 17. Ungdomsrådet er ikke tilfreds med skolehelsetjenestetilbudet ved Alta videregående skole. Det må umiddelbart sikres at dette tilbudet gis en tilstrekkelig oppfølging. 18. Ungdomsrådet er ikke tilfreds med situasjonen for læremateriell i grunnskolene. Det fins læremateriell i bruk som ikke er tilpasset tiden vi lever i, og for enkelte skoler er det heller ikke tilstrekkelig læremateriell tilgjengelig for elevene. Kommunestyret ber om at overnevnte innarbeides i sektorenes virksomhetsplaner for

19 4 Leseveiledning til budsjett og økonomiplan Alta kommune presenterer årsbudsjett 2010 og økonomiplan i et samlet dokument der årsbudsjett 2010 utgjør første år i økonomiplanen. Kommunestyret behandler årsbudsjett og økonomiplan som separate saker. Vedtak i årsbudsjettsaken er en bindende plan for pengebruken i kommunen. Her kreves det også at budsjettet blir presentert i obligatorisk oppsatte skjemaer, både for drift og investering. Økonomiplanens utforming og innhold er friere, men planen skal være realistisk, oversiktlig satt opp, balansere mellom utgifter og inntekter, omfatte hele kommunens virksomhet samt være rullerende og omfatte de neste 4 år. I rådmannens innstilling til vedtak vedrørende budsjett 2010 og økonomiplan er noen budsjettposter som i de obligatoriske skjema hører hjemme under frie disponible inntekter, netto finansinntekter og netto fondsavsetninger, (skjema 1A) plassert i driftssektorenes rammer. Eksempel på dette er avsetning av overskudd på parkeringsordningen som vi budsjetterer i drift og utbyggingssektoren, men som er gruppert som avsetninger på skjema 1A av staten. Det er derfor ikke fullstendig samsvar i fordelingen mellom på den ene siden det offisielle skjema 1A og på den andre siden rammene for sektorene 800-9XX. Lesere som vil sammenlikne Alta kommune med andre kommuner må ta utgangspunkt i det offisielle skjema 1A. Lesere som vil se budsjettet i sammenheng med kommunens egen organisasjons og ansvarsstruktur anbefales å ha hovedblikk på det sektorfordelte budsjettet. Kommunestyret vedtar kommunebudsjettet basert på kommunens ansvarsdimensjon (sektor). I punkt 8.10 i dette dokument finner leseren de offisielle skjema 1A. Kommunens driftsbudsjett fordelt sektorvis finnes i punkt Generelt om kommunens økonomistyring. Som tidligere vil rådmannens forslag til innstilling være utgangspunkt for partienes behandling av budsjettet. Rådmannens saksframlegg og innstillinger som på mange måter blir en konklusjon av budsjettgjennomgangen legges derfor aller fremst i dette budsjettdokumentet. Formannskapets innstilling til årsbudsjettet/økonomiplan skal for øvrig legges ut til alminnelig ettersyn tidlig nok til at allmennheten får anledning til reelt å vurdere de fremsatte forslag og senest 14 dager før innstillingen behandles av kommunestyret. Det vedtatte årsbudsjett skal foreligge som et samlet dokument senest i det året budsjettet gjelder for. Dokumentet skal deretter straks sendes departementet til orientering. Senere skal diverse økonomiske oversikter (på artsnivå) utarbeides og oversendes departementet snarest senest 15.februar i det året budsjettet gjelder for. Planer som omfatter deler av virksomheten skal integreres i økonomiplanen (for eksempel sektorplaner, eller delplaner for å utløse statstilskudd). Kommunen står fritt til å avgjøre hvordan økonomiplanen skal samordnes med kommuneplanen. Økonomiplanen er for øvrig oppstilt slik at kommunens økonomisk handlefrihet tydelig framkommer, dvs. hva som står til disposisjon for nye tiltak etter at dagens driftsnivå og igangsatte vedtak er lagt inn i budsjettet. Det er anledning til å utarbeide årsbudsjett og økonomiplan i samme dokument, slik kommunen gjør i dag. Koblingen mellom økonomiplan og årsbudsjett er at årsbudsjettet er lik første året i økonomiplanperioden. Plandokumentet skal tjene som grunnlag for beslutningsprosesser 20

20 i folkevalgte organer, og for en kritisk debatt i allmennheten. Det forutsettes av loven at det gis en orientering om prinsippene som er lagt til grunn for budsjettarbeidet. Dette er opp til kommunen selv å avgjøre hva dette skulle være. I Alta kommune kan dette trekkes fram: Alta kommune la fra og med budsjett 2008 om fra bruttorammestyring til nettorammestyring. Endringen innebærer at sektorene har anledning til å se merinntekter eller svikt i inntekter i sammenheng med merforbruk eller innsparing på utgifter. Kommunestyret gir en rundsumbevilgning til et nærmere definert budsjettområde (normalt en sektor) der rammen igjen kan tildeles et til underordnet organ (hovedutvalg o.a.) som etter fullmakt gitt av kommunestyret kan detaljere /gi innhold til bevilgningen på poster og senere disponere postene. Detaljeringen skal skje etter de forutsetninger og intensjoner som er gitt av kommunestyret. I tillegg til rammebevilgningen vil det følge med sektorvise budsjettkommentarer som rettledning. Vedr. rammeområder- se nedenfor. Delegasjon til underordnede organer har kommunestyret gitt i budsjettreglement og reglement for formannskap og hovedutvalg. Om kommunens budsjettreglement kan det kort sies at kommunestyret har eneansvaret for tiltak som binder kommunen ut over et budsjettår. For eksempel har kommunestyret eneansvar for investeringsbudsjettet (bortsett fra i de tilfeller det konkret er delegert) og for opprettelse av nye stillinger og nye permanente tiltak, samt evt. nedleggelser av tiltak og inndragning av stillinger. For øvrig er budsjettet satt opp etter anordningsprinsippet (slik som regnskapet skal føres) dvs. enkelt sagt at utgifter og inntekter som tilhører året, er budsjettert på året. Dessuten skal god kommunal regnskapsskikk være ledende prinsipp. 21

21 4.2 Rammeområder Budsjettet er delt opp i 12 hovedrammeområder. Nedenfor er satt opp en oversikt over rammeområdene og hvor man finner dem i regnskapet. NAVN OG SEKTORNUMMER. HENVISN. TIL ANSVARSOMRÅDE I REGNSKAPET 1. Sektor Reserver under kommunestyret. Ansvar 199* 2. Sektor 110 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Hovedkap. 1 unntatt ansvar 199* og 182*. 3. Sektor Lærlingeordningen Ansvar Sektor 210 Barn og unge sektor Ansvar Denne sektoren omfatter all grunnskoleundervisning inkl. voksenopplæring og skolefritidsordninger/sfo, barnehager og det meste av de tiltak overfor barn og unge som tidligere lå i helse og sosial. 5. Sektor Helse- og sosial sektor Ansvar Sektoren har følgende avdelinger: Helseavdeling (legetjeneste, syke- og fødestue) Omsorgsavdeling (Sykehjemmene, hjemmetjenesten) Avd. for sosial Rehabiliteringsavdeling Bistandsavdeling 6. Sektor Diverse næringsfonds Ansvar 47* 7. Sektor 510 Kultur og landbruks sektor Omfatter kulturskole, bibliotek, svømmebasseng, driftstilskudd til Nordlysbadet Alta KF og Aurora kino IKS, og landbruk Ansvar Sektor Drift og utbyggingssektor Omfatter avd. for vei, inkl. trafikkseksjonen, forvaltning drift og vedlikehold av kommunale bygg, brann og beredskap. Ansvar unntatt selvkostområdene. Ansvar 632*, 633*, 634* og 661* 9. Sektor 610 Selvkostområdene Omfatter vann, avløp, renovasjon, slamtømming og feiing 10. Sektor Revisjon Ansvar Sektor 740 Alta Havn KF Ansvar Sektor Alta kirkelige Fellesråd Ansvar

22 5 Alta som samfunn 1.1 Folk og bosetting Nasjonale trender I de 6 første månedene i 2009 økte befolkningen i Alta med 141 personer. Hvis denne økningen fortsetter i siste halvår vil tilveksten være på 1,5 %. Budsjett og økonomiplan er basert på 1,1 % vekst årlig. Årlig befolkningsvekst (%) 3 2,5 2,46 2,23 2 1,73 1,84 1,77 1,88 1,5 1,35 1,55 1,56 1,44 1,48 1 0,5 1,14 1,05 1,1 0,87 0,61 0,52 0,62 0,54 0,73 1,17 1,08 0,47 0,47 1,12 1,01 1, ,05-0, ,5 Veksten skyldes fortsatt høyt fødselsoverskudd i en ung befolkning. Netto innflytting varierer mer fra år til år, men den har vært positiv de siste 4 år. Fødselsoverskudd og netto innflytting Alta har siden 1980-tallet vært blant landets raskest voksende byer. Som figuren over illustrerer, er Alta ett av tre tyngdepunkt for vekst i Nord-Norge ved siden av Bodø og Tromsø Fødselsoverskudd Netto innflytting Lokal folketallsutvikling Folketallet i Alta var pr Pr 1.7. var befolkningen økt til Folketallutvikling Alta kommune Talvik kommune Årstall Befolkningsveksten i 2008 var på 1,18 %. Se for øvrig kapittel 3 Viktige utviklingstrekk i kommuneplanens samfunnsdel Befolkningsstruktur Befolkning Alta Finnmark Norge 0-5 år 8,3 % 7,0 % 7,4 % 6-15 år 15,9 % 13,8 % 12,9 % år 66,5 % 66,8 % 66,8 % 67 år og eldre 9,3 % 12,3 % 12,8 % Andelen av befolkningen som er i førskole- /skolepliktig alder er relativt høy sammenlignet med landsgjennomsnittet. Tilsvarende er antallet godt eldre mindre. 23

23 Befolkningen etter kjønn og alder Prosent. 1 Figuren er hentet fra: =20 Alta ligger over landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommunene i Finnmark, men har fortsatt forbedringspotensiale. Det er 5 kommuner i Finnmark som får bedre score enn Alta. Tromsø er beste likestillingskommune i landet. Alta kommune deltar i prosjektet kvinner i lokalpolitikken. 1.5 Politikk Det var i ,4 % flere som stemte enn ved kommunestyrevalget i De siste 10 årene har oppslutningen omkring stortingsvalget vært % høyere enn ved kommunestyrevalget i Alta. Framskriving av befolkningstall Ihht SSBs moderate framskrivingsalternativ MMMM 2 vil folketallet kryper opp mot i Vi må imidlertid forvente noe økende gjennomsnittsalder. Antall unge under 16 år ser ut til å gå noe ned samtidig som antall eldre over 67 øker. Se også framskrivingsalternativer som er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel. Folkemengde og framskrevet % Deltagelse ved kommunestyrevalg i Alta Kommunestyrevalg I dag styres Alta kommune på bakgrunn av valgresultatet høsten AP og SV har flertall med 19 av 35 representanter. Geir Ove Bakken fra AP er blitt valgt som Ordfører for Alta Kommune. Mandat fordeling av representantene i Alta Kommunestyre Figuren over viser faktisk utvikling fram til 2009, og framskrevet utvikling for (MMMM). 1.3 Likestilling I forhold til SSBs likestillingsindeks for 2008 er Alta rangert som nr 131 blant landets kommuner. Indeksen bygger bl.a. på barnehagedekning, prosentandel kvinner med høyere utdanning, kvinner i arbeidsstyrken, inntekt for kvinner og andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter. H; 2 Kystpartiet; 1 V; 2 FrP; 8 KrF; 2 SP; 1 SV; 4 AP; Middels nasjonal vekst 24

24 6 Kommuneplanens handlingsdel Realisering av Alta Vil I kommuneplanens samfunnsdel ( Alta vil ) har kommunestyret definert seks langsiktige mål for lokalsamfunnsutviklingen i Alta. Kommuneplanens handlingsdel skal bidra til å realisere målene i Alta vil gjennom å definere hvilke saker/tiltak som skal ha politisk og administrativt fokus de fire kommende år. Handlingsdelen rulleres hvert år sammen med økonomiplanen, og er derfor et viktig bindeledd mellom langsiktige mål og konkrete tiltak/bevilgninger. På bakgrunn av fokusområdene i handlingsdelen utarbeider administrasjonen sine virksomhetsplaner. De ulike stabsenheter og sektorer rapporterer på tiltakene i handlingsdelen til rådmannen. Dette skjer normalt pr og Rådmannen rapporterer videre til kommuneplanutvalget (formannskapet). 6.2 Fokusområder i kommuneplanens handlingsdel I tabellen under finnes fokusområdene for planperioden , systematisert i forhold til hovedmålsområdene i kommuneplanens samfunnsdel Alta vil. Fokusområdene videreføres i Prioriterte saker i 2010 Med bakgrunn i de fokusområder som har blitt behandlet i formannskapet, jobber nå administrasjonen fram forslag til tiltak for Disse vil bli forelagt hovedutvalgene og formannskapet. Tiltakene danner også et viktig grunnlag for sektorenes virksomhetsplaner 25

25 Virksomhetsplanen Tiltak 2010 Konkrete tiltak som følger opp fokusområdene blir utarbeidet i forbindelse med administrasjonens virksomhetsplanlegging for Samfunnsdelens Hovedmål Handlingsdelens Fokusområder Arbeid og entreprenørskap 1) Tilrettelegge for entreprenørskap a. Videreføre pågående arbeid sammen med utd.institusjoner b. Skape arenaer for entreprenører, nye og gamle. 2) Arbeide for konkurransedyktige kommunikasjoner a. Veg b. Fly c. Sjø d. Logistikk (varer, tjenester) 3) Styrke Nordområdeperspektivet a. Petroleum b. Kulturforståelse c. miljø d. Språk e. Kommunikasjon (fysisk, teknisk) 26

26 Miljø og bærekraftig utvikling 4) Alta som et rent og pent sted a. Gjelder hele kommunen, men byen spesielt. b. Bedre standard og vedlikehold på offentlige uteområder (Samarb. Med Statens Vegvesen vedr innfartsårer til byen) c. Fokus på forurensing d. Fokus på sortering av spesialavfall 5) Alta kommune som miljøforbilde a. Fokus på egen organisasjon Hva kan vi gjøre. b. Miljøfyrtårn, ikke bare barnehager, men også andre sektorer og virksomheter (bilparken, bl.a) 6) Fremtidsrettet areal- og sentrumsutvikling a. Boligområder b. Kollektivtilbud c. Videreutvikle etablert sentrumsstruktur Livskvalitet og velferd 7) God barndom i Alta: Samordnede og helhetlige tjenester til barn og unge a. Tilbud og tiltak med fokus på hele barn i hele liv b. Rett hjelp til rett tid c. Samordnede tiltak på alle arenaer (hjem, fritid, skole og barnehage) d. Gode og nære fritidstilbud til alle barn og unge 8) God barndom i Alta: Barnehager med barnets utvikling og trivsel i fokus a. Læring og opplevelse for alle barn b. Fokus på språklige ferdigheter c. Fokus på fysisk aktivitet 9) God barndom i Alta: Skoler med rom for alle og blikk for den enkelte a. Fokus på resultat av opplæring i. Resultater nasjonale prøver ii. Karakterer 27

27 Livskvalitet og velferd forts. b. Fokus på grunnleggende ferdigheter i. Leseferdighet ii. Regneferdighet iii. Digital ferdighet c. Robuste skoler med faglig kompetanse d. Fokus på fysisk aktivitet 10) Samordnede og tverrfaglige helse- og sosialtjenester. a. Mer helse i hver krone b. Fokus på allmennlegetjenesten c. Boligsosiale utfordringer i. Tilrettelagte boligløsninger ii. Rusboliger d. Oppfølging av ekstern utredning innen pleie og omsorgstjenester i Alta. 11) Alta skal være et åpent, inkluderende og engasjert lokalsamfunn. a. Positivt fokus på Alta som et flerkulturelt samfunn. Se muligheter fremfor begrensninger b. Fokus på mobbing som samfunnsproblem i. Mobbing som hinder for inkludering i; 1. Skole/barnehage 2. Arbeidsplasser 3. Nabolag 4. Organisasjonsliv 5. Samfunnsdebatt 12) Videreutvikling av Altamodellen a. DMS Distriktsmedisinsk senter 13) Kulturopplevelser som attraksjon for innbyggere og gjester. a. Styrke og koordinere eksisterende kulturarrangement slik at de blir en merkevare for Alta (Aronnesrocken, Borealis, Finnmarksløpet, Altaturneringen, Korkonserter, Kirkekonserter, Alta S & B m. m) b. Alta som kulturby i Finnmark i. Alta er mer enn Alta Storsenter ii. Samle alle arr. I en oversikt og få denne markedsført internt i byen og utenfor kommunen. 28

28 14) Lokale lag og foreninger som kulturformidlere. a. Idrettslag, kulturskole, kor, korps gjør en stor jobb i Alta som krever tilrettelegging og koordinering Kunnskap og kompetanse 15) Adresse Alta Hele livet! a. Helhetlig utdanningstilbud, også høyere, spesialisert utd. b. Variert og interessant jobbmarked for flest mulig. c. Skape et ønske om å bli eller komme hjem Nettverk og naboskap Endringsvillig organisasjon 16) På rett sted til rett tid a. Tilstedeværelse i utviklingen av Nordområdene b. Nettverk og allianser c. Definere viktige arenaer d. Lange linjer, store saker, viktige beslutninger 17) Service og kvalitetssikring. a. Brukervennlig og imøtekommende b. Rutiner og rapportering med vekt på helhetlige styringssystemer og HMS i På sikt skal kvalitetsstandarder utvikles. i. Redusert Sykefravær skal gis spesiell oppmerksomhet 29

29 Kvalitet Organisasjon Økonomi Samfunn 6.4 Helhetlig Målstyring Alta kommune har nå fått på plass et helhetlig målstyringssystem. Alta kommune har valgt ut noen indikatorer innen områdene kvalitet, økonomi, organisasjon og samfunn. De fleste av kommunens virksomheter skal rapportere på disse indikatorene for budsjettåret I tillegg har hver sektor valgt ut noen sektorspesifikke indikatorer som for det meste dreier seg om enkelttjenesters kvalitet. Ved hjelp av indikatorene skal vi måle oss selv over tid. Kunnskapen om hvordan tjenestene utvikler seg over tid skal vi bruke i arbeidet med å forbedre og effektivisere de kommunale tjenestene. Vårt helhetlige målstyringssystem skal føre til at vi over tid får et større fokus på resultater i forhold til tiltak. Det vil gjøre det enklere for kommunens ledelse å se om resultatene er som forventet i forhold til den ressursinnsatsen som blir lagt inn. I Alta kommune har vi nå laget det som kan kalles 1. generasjons indikatorer. Erfaring fra andre kommuner viser oss at vi kan forvente at nye indikatorer vil komme til, mens noen av de vi har valgt vil bli endret eller fjernet. Etter 3-4 år kan vi regne med å ha fått gode indikatorer og systemer for å håndtere disse, slik at de gir god styringsinformasjon for hele organisasjonskjeden Mål Kode Indikator Alta kommune skal gå foran som et miljøforbilde... Jmf. K-sak S1 Antall miljøsertifiserte virksomheter skal øke med minimum 1 enhet. Effektiv og miljøriktig energibruk i Alta kommune Budsjettene skal holdes Alta kommune skal ha et arbeidsnærvær på over 92,4 % Alta kommune skal ha arbeidstakere som trives på jobb Brukerne av kommunale tjenester skal oppleve et godt resultat. S2 Ø1 Ø2 Ø3 O1 O2 O3 O5 K1 Det er utarbeidet normtall for hver virksomhets energibruk - vi vil måle avvik i forhold til dette normatallet Avvik mellom budsjett og regnskap når det gjelder driftsutgifter skal være 0,- Avvik mellom budsjett og regnskap når det gjelder lønn og pensjon skal være 0,- Regnskapsførte inntekter skal ikke være lavere enn budsjetterte. Samlet sykefravær skal ikke overstige 7,6 % Langtidssykefraværet skal ikke overstige Korttidssykefraværskal ikke overstige Gjennomsnittscoren på medarbeiderundersøkelsen skal være minimum 4,5 Brukerne av kommunaletjenester skal oppleve at de blir behandlet med respekt. Brukerne av kommunaletjenester skal oppleve at de får god informasjon om tjenesten. K2 Vi vil bruke brukerundersøkelsene i 2009 som et utgangspunkt for mål på en gjennomsnittscore. K3 30

30 7 Kommunens økonomiske utgangspunkt Det er mye som mangler på at kommunen(e) kan drive en rasjonell, mer langsiktig planlegging i forhold til å løse kommunens samfunnsoppgaver og ivareta en god økonomiforvaltning. De noenlunde sikre statlige pengeoverføringsløftene får kommunene i dag bare ett og ett år ad gangen og disse kommer i hvert års statsbudsjett i oktober. Om våren kommer Revidert Nasjonalbudsjett (RNB) der inneværende års statsbudsjett blir justert. Samtidig kommer en kommuneøkonomiproposisjon som bl.a. omtaler endringer som vil komme neste år. I dagens situasjon med en flertallsregjering gir dette noe større forutsigbarhet for at signalene fra RNB blir fulgt opp. Utfordringen for kommunen(e) framover er bl.a. å arbeide for å få større forutsigbarhet i statens rammebetingelser både mht. økonomiske overføringer, reformer og lovgivning. Dagens konsultasjonsordning med staten via Kommunenes Sentralforbund (KS) er et skritt i den retningen. I tillegg burde staten selv sette opp 4-års økonomiplaner, slik det kreves at kommunene skal gjøre, som kunne gi retningsgivende planleggingsrammer for kommunene. Forøvrig ser en i dag at offentlig sektor er under sterkt press både mht. økonomi og hvilke oppgaver som skal utføres i offentlig regi vs. privat regi. Dette vil bl.a. utfordre kommunen(e) på omstillingsevne og oppfinnsomhet mht. å finne nye løsninger og hele tiden opprettholde et visst økonomisk handlingsrom. For Alta kommune var situasjonen denne før høstens budsjettarbeid tok til: - Aktiva (boliger og aksjer) er tidligere solgt. - Avdragstid på lån er forlenget til 30 år. - De fleste kommunale tjenester med brukerbetaling er i dag priset til omkring selvkost. - Fondsreservene (de som er frie) er på et minimum. - Eiendomsskatt er innført. Utgjør 48 mill.kr. i På plussiden er at kommunen ikke har gamle underskudd å dekke inn har vært et krevende år, og regnskap for 3. kvartal viser at det blir krevende å holde budsjettert ramme. - I de senere år har all den kjøpekraft vi har hentet ved fall i rentenivået blitt brukt til å finansiere nye permanente kostnader. - Etter mange år med vekst i offentlige utgifter signaliserer både finansminister og Norges Bank at det er behov for å redusere bruken av oljepenger. Dette vil trolig gi lavere vekst i kommunesektoren, samtidig som vi får flere innbyggere både i skolepliktig alder og i aldersgruppen fra 67 år og oppover. Dette vil kreve vanskelige prioriteringer i årene som kommer. - På den positive siden har Alta kommune klart å frigjøre seg fra bruk av momskompensasjon fra investeringer til finansiering av drift, og vi vil i kommende planperiode redusere den gjelden som må finansieres med frie inntekter. Dette setter Alta kommune bedre i stand til å møte disse utfordringene enn mange andre kommuner. - Alta kommune har i hovedsak en moderne bygningsmasse med kapasitet til å huse forventet utvikling både for barnehager, skoler og institusjoner for eldre og funksjonshemmede. Som nevnt ovenfor er det fortsatt liten forutsigbarhet i statens rammeoverføringer. For den enkelte kommune spiller befolkningsutviklingen i tillegg også inn. Det er utviklingen i de ulike årsgruppene sammenlignet med landet som gir virkning. Dette vil særlig gjelde for den delen av rammetilskuddet som skal utjevne utgiftsforskjellene mellom kommunene (utgiftsutjevningen). 31

31 8 Kommunens driftsbudsjett 8.1 Sektor 109 Reserver Vedtaktsype Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Totalt Tekniske justeringer Totalt Politiske vedtak Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt RESERVER Alta Vil Det er avsatt 0,5 mill på egen post til Alta Vil Endringer i reserver fra opprinnelig budsjett 2009 Det tas høyde for en samlet lønnsvekst på 3,5 % fra 2009 til Overhenget, som er lagt inn i sektorenes rammer er beregnet til 1,5 %, slik at det avsettes 2 % til å fordele i forbindelse med lønnsoppgjøret våren % av ca 765 millioner blir 15,3 mill. Forventet inntekt fra premieavvik pensjon, 29,5 mill er lagt inn som inntekt i sektor 109. Det er forutsatt at kommunen realiserer innsparinger ved vakanser på 6 millioner årlig i planperioden. Dette er en krevende forutsetning. Over tid må innsparingene ved vakanser erstattes med konkrete stillingsreduksjoner. 8.2 Sektor 110 Sentrale styringsorganer Vedtaktsype Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Totalt Tekniske justeringer Totalt Politiske vedtak Totalt Tiltak fra virksomhetene Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt Kommunestyrets budsjettsaldering Totalt Sektor Staben Alta Vil Staben har hovedansvaret for gjennomføringen av hovedmål 6: Alta vil at kommunen skal ha en omstillingsdyktig organisasjon som møter brukerne på en positiv måte. Kommunestyret vedtok arbeidsgiverpolitisk dokument for Alta kommune 26. juni 2006 for perioden (skal rulleres i løpet av 2010). Med arbeidsgiverpolitikk menes de holdninger og handlinger Alta 32 kommune skal ha overfor våre arbeidstakere i hele organisasjon. Her er også vårt verdigrunnlag som er åpenhet, trygghet og respekt nedfelt. Organisasjonsutvikling er en kontinuerlig prosess som følges opp årlig, også for staben. Lønn/personal og økonomisystemet Agresso ble løftet til ny plattform/versjon i Vi erfarer at den nye versjon er et bedre styringsverktøy for alle nivå i organisasjon. I 2009 har vi videre utviklet webløsninger og implementere faktura scanning og er nå i oppstartsfasen med e- faktura.

32 For 2010 vil staben ha fokus på følgende overordna tiltak: Oppfølging rullering av vedtatt arbeidsgiverpolitikk Stabilisering og rekruttering Omdømme til Alta kommune Service og kvalitetssikring Resultatfokus Stabens overordnede målsetting For å kunne levere de beste tjenestene, må Alta kommune ha fokus på arbeidsgiverpolitikk, rekruttering og stabilisering av kompetent arbeidskraft, kommunens omdømme og service. Intern opplæring innen stabens fagområder spesielt lederutvikling IKT-strategi Videreutvikle saksbehandlingssystemet E-sak. Arkivplanarbeid Videreutvikling av kommunens hjemmesider Stabens hovedprioriteringer Jobbe videre med Service- og brukerfokus. Kvalitetssikring Økonomisystem ehandel. Staben utfører sektorovergripende tiltak, støttefunksjoner for sektorene og brukerservice. Stabens budsjettrammer er svært stramme, det er bl.a. på grunn av vakanser at rammene ikke er overskredet. Dette er en uheldig situasjon på sikt, som bidrar til økt belastning på de resterende medarbeiderne som igjen kan slå ut i redusert nærvær. Det er vel verdt å merke seg at Alta kommune har langt lavere administrasjonskostnader enn gjennomsnittet, jfr. Kostra. Realisme i prioriteringene i 2010 er betinget av at det finnes budsjettmidler for å gjennomføre tiltakene Stabens hovedprioritering Nærværsprosjekt Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet Kvalitetskommuneprosjektet Kompetansekartlegging Videreutvikle økonomisystemet Videreutvikle webløsningen Innføre efaktura Nye innkjøpsavtale/ordninger Fortsette arbeidet med tjenestebeskrivelser kvalitetssikring 33

33 Kostra nøkkeltall Av tabellen nedenfor framgår det at Alta kommune etter de fleste måltall bruker forholdsmessig mindre ressurser til administrasjon, styring og fellesutgifter enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet av kommuner i Finnmark. A. Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter - nivå 2 Alta Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Gj.snitt kommune Finnmark gruppe 12 Alta Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Gj.snitt kommune Finnmark gruppe 12 Alta Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Finnmark Gj.snitt kommune gruppe 12 Brutto driftsutg, adm, styring og fellesutg, i % av tot brutto driftsutg. 6,9 7 10,2 7,1 8,3 6,8 9,9 8,2 5,1 6,2 8,9 7,1 Netto driftsutg, adm, styring, fellesutg, i % av totale netto driftsutg ,4 10,2 11,6 8, ,5 7,2 8,2 12 9,9 Lønn, adm, styring, fellesutgifter, i % av totale lønnsutgifter 7 8,4 9,9 7,3 8,6 8,4 9,8 8,6 4,6 7 8,1 6,7 Brutto inv.utg, adm, styring, fellesutg, i % av tot brutto inv.utgifter 2,2 5,6 5,7 2,5 6,1 5,3 6,7 5,7 3,7 6,1 8,5 7,6 Brutto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr. innb. i kr Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr. innb. i kr herav: Lønnsutgifter pr. innb. i kr., adm., styring og fellesutgifter av dette: Lønnsutgifter ført på funksjon 190, pr. innb. i kr MVA-kompensasjon drift, adm., styring og fellesutg. pr. innbygger (kroner) MVA-kompensasjon investering, adm., styring og fellesutg. pr. innbygger (kroner) Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Det framgår av statistikken at Alta kommune har lave brutto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter 34

34 8.2.2 Avdeling for samfunnsutvikling Avdeling for samfunnsutvikling (ASU) ble i 2008 opprettet som en avdeling i rådmannens stab med flg. hovedarbeidsoppgaver. Kommuneplanarbeid Generell samfunnsutvikling Næringsutvikling Utbyggings avtaler Grunnforvaltning Fra har vi fått en endring, ved at kommunens samlede arealplanlegging er samlet i avdelingen Mål for ASU. ASU skal være et redskap o for utvikling og vekst i Altasamfunnet o for politisk og administrativ ledelse i strategiske og overordna saker ASU skal være innovatør o i Altasamfunnet o internt i organisasjonen Prioriterte arbeidsoppgaver for ASU i Planoppgaver: o Rullering av kommuneplanens arealdel. o Reguleringsplaner for boligbygging: - Aronnes felt B7 - Gakorimyra - Øvre-Alta - Felt i Talvik Samfunns- og næringsutvikling: o Hurtigruta til Alta o Samarbeid næringsutvikling Alta-Kirkenes o Fokus på kulturnæringene Større prosjekter som avdelingen deltar i eller er eier av: o Reiselivsprosjektet Destinasjon Nordlysbyen o Arbeid og entreprenørskap o Leverandørindustri til Alta petroleumsprosjekt o Videreutvikling av Alta Distriktsmedisinske senter 8.3 Sektor 114 Lærlinger Vedtaktsype Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Totalt Politiske vedtak Totalt Tiltak fra virksomhetene Totalt LÆRLINGER Alta Vil Vest-Finnmark kompetanseforum oppsøker videregående skole (VK1) for å markedsføre lærlingeplasser i Alta kommune innenfor de fagområder som kommunen kan gi opplæring i. Alta kommune stiller 11 lærlingeplasser til rådighet hvert år. 35

35 8.3.2 Sektorens overordnede målsetting Formannskapet vedtok i 1997 at Alta kommune skal ta inn inntil 11 lærlinger i året Sektorens hovedprioritering Fortsette arbeidet med å ta inn inntil 11 lærlinger i året Kostra nøkkeltall Det er ingen relevante kostra nøkkeltall for sektoren. Lærlinger IKT 36

36 8.4 Sektor 210 Barn og unge Vedtaktsype Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Totalt Tekniske justeringer Totalt Politiske vedtak Totalt Tiltak fra virksomhetene Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt Kommunestyrets budsjettsaldering Totalt sektor Status 2010 Etableringen av en sektor for barn og unge søker å realisere en effektiv utrednings- og tiltakstjeneste for barn og unge. Gjennom omorganiseringen legges stor vekt på helhet og sammenheng i tilbud til barn og unge og deres familier. Omorganiseringen søker å realisere en tenkning om en dør inn til kommunen for våre innbyggere. Barn og unge sektoren skal ha sterkt fokus på forebygging, og det er igangsatt tiltak som skal sikre tidlig innsats slik at vi når barn med særlige behov tidligst mulig. Dette vil muliggjøre samlede og helhetlige tiltak overfor barn og deres familier. Hensikten er forebygging og effektive tiltak. Den nye barn unge sektoren har sin administrasjon i Markveien 26, og den er samlokalisert med den nye Barn og ungetjenesten. Sektoren dekker følgende tjenesteområder fordelt på 35 virksomheter: Skoler (19) o skolefritidsordninger Barnehager (14) Ungdommens hus Barn og unge tjenester o Barnevernstjenester o o Helsesøstertjenester Habiliteringstjenester Barneavlastning - heldøgnsdrevet Tiltaksbaser - heldøgnsdrevet o PP-tjenester Oppvekstadministrasjon Gjennom vår organisering og arbeidsform skal vi sikre helhet og sammenheng for innbyggere. En barn og unge sektor gjør det mulig med samordning og sammenheng i tjenester til barn. Barn og unge sektoren gir i all hovedsak direkte tjenesteproduksjon overfor innbyggerne i form av skoletilbud, helsesøstertjenester, barnevernstjenester, barnehagetjenester, bistand til familier med barn med ekstra behov for bistand og skoletjenester. Kommunen har en betydelig større andel av befolkningen innenfor aldersintervallet 0-19 år enn gjennomsnittskommunen i Norge. Dette forholdet påvirker naturligvis omfanget av behov for tjenester fra Barn og unge sektoren Barnetall og elevtall Utviklingen i barne- og elevtall for Alta kommune er en av planforutsetningene for våre virksomheter. Fødselstallene de siste årene er slik: fødte fødte fødte fødte fødte Den samlede elevtallsutviklingen framover ser ut til å bli slik ut fra kjente data: 2009/10: 2778 elever 2010/11: 2755 elever 2011/12: 2761 elever 2012/13: 2743 elever Dette er justeringer av elevtall med basis i fødselstall. Her må det understrekes at elevtall samlet for Alta skolen også påvirkes 37

37 av ut- og tilflytting i tillegg slik at elevtall i skolen årlig avviker en hel del i forhold til framskriving basert på fødselstall. Fødselstallene for de siste årene er lavere enn de foregående. Andelen av barn i alderen 0-6 år er lavere, mens Alta fortsatt har en stor andel av befolkningen i aldersgruppen 6-19 år. Fødselstall fordelt på skolekretser viser at det svært liten tilvekst i noen skolekretser: Korsfjord med 4 barn under skolepliktig alder Kvalfjord/Altnes med 5 barn under skolepliktig alder Kåfjord med 24 barn under skolepliktig alder hvorav 11 er bosatt på Kvenvik Langfjordbotn med ingen barn under skolepliktig alder Leirbotn med 6 barn under skolepliktig alder Disse stedenes elevtall må vies oppmerksomhet fordi disse skolene etter hvert vil bli meget små, og det må av den grunn vurderes hvordan et faglig forsvarlig skoletilbud kan ivaretas Sektorens utfordringer i 2010: Samlet har Alta en stor del barn og unge. Det samlede elevtallet i kommunen er relativt stabilt på Andelen av befolkningen i aldersgruppen 0-19 år er på ca 30,15 % mens gjennomsnittet for landet er 26,5 %. Det betyr at Alta har 676 flere innbyggere i denne aldersgruppen enn gjennomsnittet i landet. Det innebærer at kommunen har større utfordringer enn mange andre kommuner, og kommunen har derfor flere skoler og barnehager enn gjennomsnitts kommunen. Det store antallet barn og unge er samtidig en av de viktige forutsetningene for videre befolkningsvekst og for videre økonomisk vekst i Alta samfunnet. I saldering av budsjettet er der lagt inn besparelser knyttet til kostnader sykefravær (0,5mill), kutt i generell ramme sektoren (0,5mill) og kutt i Barn og unge tjenester med (0,5mill) som vil være utfordrende å gjennomføre uten at dette får negative konsekvenser for driften. Det er også usikkerhet mht kostnadsutviklingen innenfor barnevernstjenester. Her er det vedtak om hjelp til barn og familier med behov/krav som bestemmer den økonomiske utvikling Omorganiseringsprosessen Den nye organisasjonen Barn og unge tjenester har vært samlokalisert i et drøyt år. Daglig arbeides det med å endre og forbedre praksis med sikte på å skape helhet og sammenheng i tilbud. Det arbeides med nye samarbeidsmønster der det legges vekt på å utvikle og utnytte potensialet i en flerfaglig organisasjon. Samtidig søkes det vektlagt veiledning og faglig rådgivning til skoler og barnehager for å gjøre disse virksomhetene enda bedre. Det nye består av flere, tidligere mer eller mindre selvstendige enheter der virksomheten reguleres av særskilt lovverk slik som barnevernstjenester, helsesøstertjenester, habiliteringstjenester og PP-tjenester. Det å samhandle byr på utfordringer fordi disse virksomhetene hver for seg er fundert på egen utdanning, egen kultur og etablerte arbeidsmønster. Det å endre slike strukturer tar tid, og endringene må samtidig ha for øye at kvalitetene i tjenestene ikke skal forringes. Det nye skal ikke føre til at de sterke sidene i de tidligere tjenestene blir borte, men til et samarbeid der det skapes synergier til beste for barn og familier. Vi skal i det nye ta vare på de faglige styrker, men samtidig utvikle nye og tverrfaglige styrker og tiltak. Denne type endringsprosesser tar tid, og det må påregnes at endringsarbeidet vil pågå over flere år Tidlig innsats Sektoren gjennomfører et omfattende program knyttet til å avdekke utfordringer og vansker hos barn i Alta tidlig. Når det avdekkes vansker skal vi også sikre at det iverksettes tiltak for å avhjelpe utfordringen/vansken. I dette arbeidet fases alle skoler og barnehager gradvis inn med siktemål at alle skal være inne i denne arbeidsformen fra Arbeidet gjennomføres ved at det i barnehager og på de første trinn på skolene 38

38 gjøres observasjoner av barn/elever i lek og læring. Observasjoner gjøres av de ansatte i virksomhetene sammen med en flerfaglig gruppe fra Barn og ungetjenesten bestående av 1 person fra hvert av fagområdene barnevern, helsesøster, habilitering og PPT. På bakgrunn av felles observasjoner drøftes utfordringer, og der foreslås tiltak for enkeltbarn og grupper av barn. For noen barn konkluderes det med at de foresatte anmodes om å sende en særskilt henvisning til f.eks PPT for nærmere utredning. En slik flerfaglig observasjonsmetode har dokumentert en treffprosent på ca 80 i å avdekke vansker, mens tradisjonelle metoder har ca 20 % dokumentert treff på å avdekke barn med særlige behov. Gjennom dette programmet skal vi sikre at barn blir sett, og vi skal sikre at vi setter inn tiltak som hjelper barn tidlig. Dette betyr at vi er inne i en omfattende forebyggende arbeidsform. Denne er ressurskrevende, og det er særlig utfordrende å gjennomføre denne fordi der samtidig er en forventning at alle andre tilbud skal være tilgjengelig samtidig. I denne overgangsperioden vil alle tjenesteområdene oppleve vansker med å levere alle de tjenester som er forventet av innbyggerne, og det kan lett oppstå frustrasjoner både i og utenfor den nye organisasjonen. Det er avgjørende at vi har styringsevne til å sikre utviklingsarbeidet og omorganiseringen slik at strategien om tidlig innsats ivaretas. Barn og unge tjenesten, skoler og barnehager legger ned en formidabel innsats for å realisere tidlig innsats. Alta kommune er med dette programmet i første rekke når det gjelder tidlig innsats og flerfaglig arbeid. Resultatene av denne innsatsen forventes å bli flere lykkelige barn og mindre reparasjonsarbeid seinere. For å gjennomføre programmet er det behov for å forsterke bemanningen i Barn og unge tjenestene innenfor helsesøstre, barnevern, PPT og habilitering for å sikre at vi klarer å utvikle programmet med tidlig innsats til å gjelde for alle barn og unge i Alta. En slik styrking vil være nødvendig i 4-6 år. Deretter må det forventes effekter som medfører en viss omlegging nedbygging av slike tjenester. I budsjettet for 2010 var det foreslått å forsterke bemanningen for helsesøstre, og fra nasjonale myndigheter er det gitt føringer om å forsterke barnevernet. Tilpasning av ressursrammer har medført at disse styringstiltakene ikke ligger inne i budsjettet for 2010, men dette er inntatt i økonomiplanen fra Skolebøker og annet læremateriell Barn og unge sektoren fikk tilført 1 million til lærebøker gjennom driftsbudsjettet for 2010, og det ble stilt ytterligere 1 million til rådighet gjennom budreg 2/09. Disse midlene er anvendt til innkjøp av lærebøker i norsk. Samlet koster det drøyt 3 millioner å kjøpe inn norskbøker til elevene i Alta, og det er fortsatt behov for en betydelig innsats på dette området. I budsjettet for 2010 var det foreslått 1 million til formålet, men i salderingsprosessen er det tatt bort 0,5 millioner slik at det gjenstår 0,5 millioner. Kostnaden ved innkjøp av læreverk ligger på mellom 2 og 3 millioner for et fag. Det å sikre elevene våre lærebøker innebærer et tiltak for å heve kvaliteten i skolen. Vi har tatt noen steg de siste årene, men det er fortsatt et betydelig etterslep som må dekkes inn gjennom særskilt prioritering. Driftsbudsjettene for skolene har ikke rom for denne type innkjøp. Det vil være nødvendig å sikre tilførsel av ca 2 millioner hvert år i økonomiplanperioden for å foreta innkjøp av lærebøker til elevene i Alta skolen Økende antall barn med behov for forsterkede tiltak Alta kommune har etablert 5 skolebaser der vi gir tilbud til barn om opplæring og om omsorg: Elvebakken skole Komsa skole Alta ungdomsskole Øvre Alta skole Gakori skole Elevene får sitt tilbud delvis i basene og delvis sammen med elever i den klassen de tilhører. Basene gir tilbud i medhold av opplæringsloven og sosialtjenesteloven. Sosialtjenesteloven hjemler omsorgstilbud til barn, og våre skolebaser gir tilbud til 39

39 elevene hele året. Det innebærer at basene er åpne som omsorgstilbud når skolene er stengt. Basene drives 52 uker i året med en åpningstid fra kl til kl I dette skoleåret har 31 elever tilbud i baser, og det er i alt drøye 30 årsverk som anvendes til å gi dette tilbudet. I Alta har vi et større antall barn som vil ha stor nytte av et basetilbud enn det vi forventer ut fra folketall. Vi har et økende antall barn med behov som går utover rammene for de tilbud vi gir i barnehager, skoler og på på fritid. De har behov for viktige voksne i sine liv. De har behov for voksne som skaper stabile rammer i hverdagen, og mange av disse har behov for oppfølging på alle arenaer: på skolen/i barnehagen, hjemme og i fritiden. Det er behov for viktige voksne som: Kan møte barnas behov for voksenkontakt på alle arenaer Kan ivareta barn som av ulike grunner ikke går inn i et rimelig standardisert system i skolen eller på fritiden Kan ivareta barn som i stor grad sliter slik at de i en eller annen form har atferd som forstyrrer barnet selv eller omgivelsene Det er behov for å forsterke stillingsgrupper med annen kompetanse og andre arbeidsformer i arbeidet med barn. Av hensyn til kvaliteten i tilbudene er det nødvendig med særskilt oppfølging av skolebasene og de ansatte der. Disse er ansatt ved den enkelte skole, men faglig veiledning gis av habiliteringstjenesten og PP-tjenesten. Det er nødvendig å forsterke den faglige kompetansebyggingen for å sikre enda bedre kvalitative tilbud. Alta kommune sine tilbud med disse skolebasene er innrettet på brukernes behov, og vi møter samtidig foresattes behov for avlastning på en effektiv og forsvarlig måte. Basene representerer et godt utviklet tilbud der kommunens tjeneste er organisert effektivt, og der vi gir tilbud av høy kvalitet. Det er behov for videreutvikling av disse tilbudene. Foreløpig er der ikke planer om å etablere flere baser, men det vil framover være behov for å bygge ut de vi har for flere elever og det vil da bli behov for ytterligere forsterkning av bemanninga Tidlig innsats i skolefag nasjonalt pålegg Gjennom St.meld nr 31 ( ) har regjeringen lagt føringer for forsterket innsats for trinn innenfor fagene norsk/samisk og regning. Stortinget har vedtatt en ny bestemmelse i Opplæringsloven med slik ordlyd: 2-2a. Plikt for kommunen til å sørgje for forsterka opplæring Kommunen skal sørgje for forsterka opplæring i norsk eller samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn. Den forsterka opplæringa skal mellom anna liggje i særleg høg lærartettleik og vere særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Kostnadene for denne lovendringen er lagt inn i budsjettet for 2010 i samsvar med nasjonale myndigheters bestemmelse. Forslaget innebærer at det skal satses systematisk på tidlige tiltak og forsterket innsats knyttet til lesing/skriving og regning de første skoleårene (1.-4.trinn). Målrettet har sektoren etablert stillinger for å yte slik forsterket innsats i form av: strukturerte leseopplegg i form av dedikerte treningsprogram/opplegg strukturerte opplegg for arbeid med tall og telleforståelse organisert som regnekurs Det forventes at tiltakene vil føre til bedre lese- og regneferdighet hos elevene fordi vi sikrer at elever som sliter raskt får et tilbud som skal hjelpe de med vanskene de har Barnehager Tallene for barnefødsler viser at vi vil ha færre barn i barnehagealder de nærmeste årene. Det innebærer at behovet for utbygging av nye plasser ikke er like presserende som for 2 3 år siden. Samtidig har vi en viss geografisk ubalanse. Der er behov for utvidelse av tilbud på øst siden av 40

40 Alta. Det foreslås i egen sak en utredning/vurdering av mulige utvidelser av kapasitet for barnehagene i Rafsbotn og Tverrelvdalen. Vi hadde full behovsdekning ved hovedopptaket i 2009, og vi har hatt muligheter for tildeling av plasser utover høsten fordi vi har hatt en del ledige plasser. Foreløpig ser det ut til at vi fra årsskiftet ikke vil ha ledige plasser, og nye søkere må derfor vente til neste hovedopptak for å få plass. Samtidig har vi en noe lavere etterspørsel etter barnehageplasser i Alta enn i sammenlignbare kommuner. Dersom etterspørselen øker vil dette påvirke behov for videre utbygging. Hovedutvalg for barn og unge har vedtatt at det skal være to hovedopptak i året til barnehageplass. Vedtaket innebærer at Alta vil ha behov for flere barnehageplasser slik at de som søker ved 2.hovedopptak også får den plass de etter loven skal være sikret. Barnehageloven forutsetter at barn som søkes plass for ved hovedopptak har rettskrav på barnehageplass. Sektoren fremmet forslag om bygging av en ny barnehage i økonomiplanperioden, men dette tiltaket er ikke tatt med i forslag til investeringsbudsjett. Sektoren vil komme tilbake med egen sak til kommunestyret med forutsetningene for å iverksette to hovedopptak i barnehager. På samme måte som vi har etablert baser ved skoler, arbeides det nå med en struktur med forsterkede barnehager. Tenkningen er knyttet til å bygge opp kompetanse i forhold til barn med særskilte behov ved noen barnehager. For mange barn handler dette om at vi har personale med tilstrekkelig faglig bakgrunn for å gi barn det beste tilbudet. Sektoren er foreløpig i gang med planlegging på dette feltet, men våre foreløpige konklusjoner går i retning av å utvikle et spesialisert barnehagetilbud for ulike barnegrupper med særskilte behov. Her vil det være behov for personell med variert kompetanse ut fra barnas behov, og vi må etablere andre arbeidsformer i arbeidet med barn. Av hensyn til kvaliteten i tilbudene er det nødvendig med særskilt oppfølging av disse forsterkede barnehagene og de ansatte der. Her vil faglig veiledning gitt av habiliteringstjenesten og PP-tjenesten og andre være avgjørende for god kvalitet. Det er nødvendig å forsterke den faglige kompetansebyggingen for å sikre enda bedre kvalitative tilbud. Alta kommune sine tilbud med slike forsterkede barnehager vil være innrettet på brukernes behov. De forsterkede barnehagene vil representere et godt utviklet tilbud der kommunens tjeneste er organisert effektivt, og der vi gir tilbud av høy kvalitet. Sektoren foreslår at Nøkkelstien barnehage/sandfallet naturbarnehage legges ned fra nytt barnehageår. Denne barnehagen holder til i midlertidige lokaler. Nedleggelsen begrunnes i barnehagens midlertidighet og den samlede kapasiteten i sektoren. De ansatte som berøres av denne nedleggingen vil få tilbud om annen jobb i sektoren Skoler Forsterkning av faglig kompetanse i skolen betinger en betydelig innsats knyttet til kompetanseheving for lærere. Dette behovet forsterkes av ny nasjonal forskrift som forutsetter at ungdomstrinnslærere skal ha en årsenhet i fagene norsk, matematikk og engelsk for å undervise. Det er videre lagt fram forslag om forsterket kompetanse også på barnetrinnet. Det nasjonale programmet for slik kompetanseheving ga Alta 2 studieplasser for lærere i 2009/10. De to lærerne som fikk slik studiehjemmel følger et studium knyttet til leseopplæring. Alta har drøye mellom 3 og 400 lærere, og det er åpenbart at den nasjonale satsingen vil være utilstrekkelig for å sikre at Alta skolen får den kompetanse som trengs. Skolene har store utfordringer knyttet til et godt skoletilbud for elever med lav motivasjon og med sammensatte vansker. Vi har etablert flere spesialiserte undervisningstilbud for grupper av elever, og det er sannsynlig at denne strategien må videreutvikles for å sikre læringsmiljø og læringsresultater i Alta skolen. 41

41 Fokus på resultater ved nasjonale prøver krever systematisk oppfølging og læring. Dette området vil sammen med struktur i opplæringa være områder der skolen vil bli fulgt opp av sektoren Alta by oppfølging av uorganisert ungdom Barn og unge sektoren har i et prosjekt samarbeidet med Høgskolen i Finnmark om et system med utekontakter. Vi har derved hatt en ressurs ute i miljøene som kan bidra i ungdommers liv og avdekke forhold som krever tiltak fra Barn og unge. Hovedutvalget for barn og unge har vedtatt at vi skal etablere en stilling som koordinator/støttekontakt. Dette vedtaket er ikke tatt inn i budsjettet for 2010, men er foreslått inntatt i Alta har noen bekymringsfulle trekk knyttet til ungdomsmiljøet som det er ønskelig å gripe tak i. Dette gjelder blant annet rusproblematikk, forhold knyttet til mobbing og etablering av gjenger/grupperinger med utagerende og ikke ønsket atferd. Kommunen har få tiltak rettet mot disse gruppene Det er behov for en strukturert og systematisk tenkning om hvordan Alta kommune skal møte utfordringer knyttet til disse innbyggerne. Det krever at vi må skaffe oss kunnskap, og det betyr at vi må satse på tiltak som går rett inn i disse miljøene. En utekontakt tjeneste ville være et bidrag for å gi uorganisert ungdom et bedre tilbud, og det vil sammen med Huset og KomInn forsterke innsatsen i forhold til disse gruppene. Etablering av et slikt tilbud vil også kunne være et viktig bidrag inn i samordning av forebygging innrettet mot barn og unge Bygningsmessige forhold Bossekop skole foreslås ferdigstilt med bygging av nye toaletter i Skolen har da fått vesentlige forbedringer som sikrer et godt læringsmiljø. Vi har en utfordring ved denne skolen knyttet til luftkvalitet i noen klasserom. Det arbeides med å kartlegge årsaker. Komsa skole skal renoveres i henhold til tilstandsbeskrivelse fra Paulsen. Dette arbeidet er i budsjettet lagt inn fra Arbeidet med å renovere Øvre Alta skole er i gang. Prosjektets framdrift er imidlertid forsinket slik at ferdigstillelse ikke forventes før oktober/november Det vil medføre noen driftsutfordringer og noe forlengelse av skolens driftsmessige unntakstilstand. I dag har vi to institusjoner som drives på døgnbasis i barn og unge sektoren,- tiltaksbasen og barneavlastningen. Det er behov for samordning av disse tilbudene, og det bør derfor iverksettes planarbeid for å få bedre lokaler der vi i større grad kan sikre at barna får et tilbud i samsvar med behov. Fylkesmannen peker i sitt tilsyn på at våre lokaler i for liten grad ser ut til å gi brukerne en opplevelse av privathet i tilbudet. Samlokalisering vil gi muligheter for et bedre tilbud til brukerne og mer effektiv drift. Nybygg om/utbygging som samlokaliserer tilbudene. Tilbudet det bør planlegges for vil være o En avdeling med plasser for ungdom o En avdeling med plasser for barn o En egen hybel- og botreningsavdeling der vi både kan møte midlertidige bobehov og vi kan trene ungdom i det å bo i egen leilighet. Her må det tas standpunkt til lokalisering, og vi må etablere faglige og bemanningsmessige strukturer som møter de krav våre innbyggere har IKT i skoler og barnehager: Våre barnehager har meget begrenset tilgang på datamaskiner og nett. Det er nødvendig å styrke det administrative nettet. Dagens løsninger har ikke tilstrekkelig båndbredde til å håndtere de programmer som skal brukes i ledernes administrasjon (Agresso, easy-cruit, extense, intranett). En del midler 42

42 må brukes på å oppgradere barnehagenes nettforbindelse. Barnehagene har behov for å kunne lage planer, lagre planer, evaluere disse. Vi må derfor sikre at de voksne både har datamaskiner og ferdigheter i å bruke disse. Dernest er det slik at barn skal møte og bruke data. På mange områder brukes data til pedagogiske spill og til tekstproduksjon. Det er derfor nødvendig å avsette økonomiske ressurser hvert år for å sikre barnehagene en ønsket utvikling. Gjennom en kombinasjon av nytt og brukt utstyr vil vi kunne etablere en rimelig dekning for disse virksomhetene. Skolene fikk for drøyt 3 år siden tilført mange maskiner ved at kommunen inngikk en leasingavtale. Vi står nå overfor utfordringer knyttet til at utstyr utdateres uten at der er tilstrekkelig med ressurser til å foreta innkjøp. Det er ønskelig at det årlig kjøpes inn ca 200 nye maskiner for å sikre en forsvarlig maskinpark i Altaskolen. Sektoren prøver nå ut såkalte minimaskiner for å vurdere om disse med modifisering kan brukes av skolene. Fordelen med slike maskiner er anskaffelsesprisen. Noen av våre skoler mangler tilstrekkelig nettforbindelser. Her er det i budsjettet satt av midler til videreutbygging ved skoler. Slik utbygging er kostbar, og for 2010 vil Rafsbotn og Komsa skoler bli prioritert. Sektoren vil fortsette utbygging av sikre trådløse nett ved skoler Alta Vil Kommuneplanen peker på at barn og unge er Alta sin viktigste ressurs. Med bakgrunn i kommuneplanen vil sektoren ha God barndom i Alta som hovedfokus med følgende fokusområder i planperioden: A. Gode og helhetlige tjenester til barn og unge. Tiltak skal sikre læring, trivsel og utvikling Sammenheng i alle tiltak Samordnede tiltak på alle arenaer (hjem, fritid, skole/barnehage) Fritidstilbud til alle barn og unge B. Barnehager med fokus på kvalitet Tidlig innsats skal sikre barn god og riktig hjelp Systematisk trening i språklige ferdigheter Fokus på aktive barn i lek og læring Gode barnehager med faglig kompetanse C. Skoler med rom for alle og blikk for den enkelte Forbedring av resultater målt med nasjonale prøver Tidlig innsats i lesing, skriving og regning for elever som har vansker. Det viktigste i alle elevers læringsarbeid er de grunnleggende ferdighetene å lese, å skrive og å regne. Dette er hovedmål i skolens arbeid der elever skal oppleve mestring. Læringsresultater målt med karakterer Læringsmiljø med vekt på vurdering for læring og elevmedvirkning. Fokus på fysisk aktivitet D. Alta skal være et åpent, inkluderende og engasjert lokalsamfunn. Skoler og barnehager skal være arenaer for flerkulturelt samspill. Fokus på gode læringsmiljø som fremmer inkludering, tilhørighet og vennskap der mobbing og vold systematisk bekjempes Sektorens hovedprioriteringer Utvikling av barn unge og unge med vekt på kunnskap i handling og brukertilfredshet Gode tilbud til innbyggerne innenfor alle tjenesteområder 43

43 Realisering av målet om én dør inn til kommunens hjelpeapparat overfor barn og unge og deres familier Samhandling mellom virksomheter i sektoren med vekt på å skape helhet og sammenheng Iverksetting av tidlig innsats i alle skoler og alle barnehager Fokus på forebyggende tiltak og strategier i arbeid med barn, unge og deres familier Brukerundersøkelser som ledd i kvalitetssikring og brukermedvirkning Skoler: Gjennomføre systematisk vurdering av kvalitet i skolenes tilbud med vekt på læringsmiljø, læringsresultat, læringsstrategier og brukermedvirkning. Sikre vurdering av og med elever slik at elevene vet hva de må gjøre for å bli bedre. Kartlegge elevenes lese-, skrive-, regne og digitale ferdighet med sikte på å iverksette tiltak for barn som trenger særlig oppfølging. Realisere trygg skolehverdag for alle elever. Null toleranse for vold og mobbing skal sikre elevene et skolemiljø som er trygt. Gjennomføre årlige elevundersøkelser for alle elever på trinn Videreutvikle strategien med baser ved en del skoler som ledd i helhetlige og tilpassede tilbud til barn Etablere systemer for overgang mellom barnehager og skoler slik at vi forbedrer elevenes læringsmuligheter. Videreutvikle IKT strategi for sektoren med vekt på å skaffe skoler tilstrekkelig utstyr og infrastruktur med sikte på aktivt å kunne bruke data i det faglige læringsarbeidet. Etablere Classfronter som felles kanal og plattform for elever, foresatte og lærere. Elever på alle trinn skal delta i arbeid og prosjekt som fremmer entreprenøriell tenkning og handling. Utvikle skolefritidsordninger med vekt på innhold og kvalitet ut fra et perspektiv om SFO som en del av et helhetlig tilbud til barn og familier Barnehager: Systematisere arbeid knyttet til kvalitetssikring og utvikling gjennom Tilsyn og kvalitetsdialog Oppfølging av rammeplanen og den enkelte barnehages årsplan Kompetanseheving for personalet Etablere systemer som sikrer at kunnskaper om barns styrker og ferdigheter følger barnet fra barnehage til skole slik at det enkelte barn kan få et tilpasset opplegg fra 1.dag på skolen. Starte arbeid med IKT til barn i barnehagen Systematisk overvåkning av markedet med sikte på å fange opp endringer i etterspørsel med sikte på tilpasning av tilbud og evt utbygging av nye tilbud Forsterke og videreutvikle kvalitet i barnehagene med vekt på læring og utvikling for det enkelte barn. Rekruttere flere menn til arbeid i barnehager Kostra og andre indikatorer på kvalitet I det følgende presenteres en del bakgrunnsdata for å vurdere ressursinnsats i Barn og unge sektoren. Her er medtatt data fra kostra statistikk, og det er søkt gitt sammenligninger som er vurdert som relevante Helsesøstertjenesten Kommunens helsesøstertjeneste er delt i en flyktninge/asylantdel og en del med øvrig helsesøsterarbeid. I tabellen under er det kommunens samlede helsesøstertilbud som vises. Sammenligning av kommunens helsesøstertjeneste med noen andre kommuner viser: 44

44 Hammerfest Sør- Varanger Alta 2008 Steinkjer Narvik Harstad Korrigerte brutto driftsutg. Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (1000kr) Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Antall barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Timer pr. uke av helsesøstre. 320,6 365,62 393,75 231, ,5 Årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Folkemengde i alt Antall fødte i løpet av året Antall 0-16 år 21 % 20,4 % 21,1 % 21,5 % 22 % 25,6 % Antall 0-20 år Tabellen foran illustrerer at Alta kommune har en betydelig større andel av befolkningen i aldersgruppen 0-16 år enn de øvrige kommunene, og tabellen viser at vi også har en knapp bemanning i denne tjenesten målt etter parametrene nyfødte, årsverk til forebygging eller timer pr uke av helsesøstre Barnevernstjenester: Barnevernet i Alta mottar mange bekymringer, og det legges ned et stort arbeid i undersøkelser og iverksetting av tiltak for barn: Barn med undersøkelse eller tiltak Undersøkelser i alt Undersøkelser avsluttet Undersøkelser som førte til tiltak Undersøkelser med behandlingstid over tre måneder Barn med tiltak per med utarbeidet plan 0 Steinkjer Narvik Harstad Hammerfest Alta Et kvalitetstegn for barnevernet er å se på behandlingstid for undersøkelser. Tallene for 2008 viser at Alta kun hadde 3 saker med behandlingstid over 3 mnd. 45

45 Grafen foran viser at Alta har utviklet tiltaksplaner for det enkelte barn i samsvar med lovens krav for 172 av i alt 177 barn. Det innebærer at barnevernet i Alta følger opp lovkrav og sikrer barn gjennom forpliktende planer. Grafen viser at Alta gjennomfører mange undersøkelser (227), avslutter mange 2008 Steinkjer Narvik Harstad undersøkelser (193) og iverksetter tiltak for mange (112). Andre barnevernsdata indikerer at Alta har en barnevernstjeneste som er velfungerende. Vår tjeneste iverksetter flere tiltak enn sammenlignbare kommuner for barn i familiene. Alta Barnevernstjeneste Netto driftsutgifter (1000kr) Barnevernstiltak i familien Netto driftsutgifter (1000kr) Barnevernstiltak utenfor familien Netto driftsutgifter (1000kr) Antall 0-16 år Antall 0-20 år Folkemengde i alt Når tallene foran vurderes mot antall barn som får bistand fra barnevernstjenesten kan vi se at tjenestene i Alta er velutbygd og har høy effektivitet Steinkjer Narvik Harstad Hammerfest Hammerfest Netto driftsutgifter til funksjon 244, 251, 252 (1000kr) Barn med bare hjelpetiltak i løpet av året Barn med omsorgstiltak i løpet av året Barn med tiltak i opprinnelig familie (funksjon 251) Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (funksjon 252) Barn med tiltak per Barn med hjelpetiltak per Barn med omsorgstiltak per Sum stillinger i alt 15, , Alta Barnehager: Gode barnehager og nok plasser er avgjørende for barns oppvekstvilkår. Fokus på kvalitet og utvikling av tilbud i sektoren skal bidra til å realisere kommuneplanens mål om God barndom i Alta. Arbeidet med å sikre et slikt velferdsnivå overvåkes med sikte på at endringer i rammevilkår fanges slik at barnehagedekningen skal møte befolkningens etterspørsel. Vi registrerer en endring i innbyggernes etterspørsel ved at det etterspørres spesialiserte tilbud (samisk og friluftstilbud), og våre innbyggere har i søknadsprosessen forventninger å få innfridd sitt hovedvalg av barnehage. Etterspørselssiden er med andre ord blitt mer spesialisert. Tilbudsstrukturen vil bli utformet ut fra etterspørsel og brukernes preferanser. I 2009 har vi tatt ned kapasiteten noe fordi etterspørselen ble noe lavere ved hovedopptaket enn forventet. 46

46 2008 Alta Alle kommuner Finnmark Kommunegruppe 12 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 85,3 87,1 87,2 90,9 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 77,5 74,7 78,1 80,8 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 90,8 95,5 93,5 97,5 Andel barnehager med åpningstid fra 6 inntil 9 timer per dag 6, ,8 Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag 83,3 59, ,6 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag 6,7 27,6 4,1 13,9 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 95,9 83,8 82,8 87,8 Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utdanning 32, ,9 30,8 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 5,7 5,5 6,9 7,5 Dataene foran viser at etterspørsel etter barnehageplasser samlet i Alta er lavere enn i landet og i de øvrige kommunene. Dersom etterspørselskurven endrer seg mot landsgjennomsnitt på nær 90%, vil vi kunne få et behov for videre utbygging av barnehagetilbud i kommunen. Utbygging av Oterfaret barnehage og Furuly barnehage har økt kapasiteten noe i På kort sikt kan det derfor bli en overkapasitet om etterspørselen er uforandret, og det vil utfordre både kommunen og private til fleksibilitet med sikte på å kunne ta ned den samlede kapasiteten i en periode. Barnehagene i Alta har god dekning av fagfolk, og det er foreløpig rimelig god rekruttering til stillingene. Hammerfest 2008 Steinkjer Narvik Harstad Alta Kommunens egenfinansiering av barnehage (1000kr) Netto driftsutgifter barnehagesektoren (1000kr) åringer med barnehageplass Ansatte i alt alle barnehager Ansatte i alt kommunale barnehager Antall årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Ansatte menn til basisvirksomhet i barnehager Styrere med godkjent førskolelærerutd. kommunale barnehager Styrere med godkjent førskolelærerutd. private barnehager Årsverk i alt kommunale barnehager Tabellen foran viser at Alta har en kostnadseffektiv barnehagesektor med lave kommunale nettoutgifter til formålet. Sammenligning med øvrige kommuner i forhold til antall ansatte og ansatte målt mot antall barn viser en god struktur på tilbudet. Kommunen har samtidig sikret et godt faglig tilbud fordi så å si alle stillinger som krever utdanning som førskolelærer er besatt med ansatte med slik kompetanse. 47

47 Skoler: Alta kommune har en politisk vedtatt skolestruktur med hovedperspektiv knyttet til barneskoler i nærmiljøet og to store ungdomsskoler i sentral Alta. I utkantene av sentral Alta og i distriktene er der etablert 1 10 skoler. Skolemønsteret danner grunnlag for ressursinnsatsen i skolene ettersom skoledrift i stor grad er regulert gjennom nasjonalt vedtatte strukturer knyttet til timetall, alderstrinn og skolerute. Det kan reises spørsmål ved om Alta har organisert sitt skolemønster økonomisk effektivt. Tall som er hentet ut fra Kostra viser likevel at innenfor vedtatt skolestruktur driftes skolene i kommunene rimelig effektivt. Netto driftsutgifter til undervisning og skoleskyss har en utvikling som ikke avviker fra sammenligningskommunene foregående år. Det indikerer en relativ stabil ressurstilførsel til formålet. Kommunegruppe 12 Finnmark Alle kommuner 2008 Alta Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, per elev Grafen foran viser at drift av våre skoler er drøye 4000 kr rimeligere pr elev enn gruppe 12 kommuner og drøye 6000 kr rimeligere skoleskyss 2008 enn Finnmark og knappe kr 7000 dyrere enn for landet som helhet. Alta gruppe 12 Finnmark Norge Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent 32, ,9 22,6 Driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Utgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år Alta har en betydelig større andel elever som får skyss, og vi har høyere kostnader pr elev og pr innbygger. Disse kostnadene skyldes bosetting og skolestruktur. Spesialundervisning 2008 Alta kommune har svært få klager på spesialundervisningsvedtak. Dette skyldes godt arbeid i alle ledd, og det skyldes gode skoletilbud i velfungerende skoler. Alta gruppe 12 Finnmark Norge Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 7 8,6 8,8 7 Andelen av elever som får spesialundervisning har gått ned fra 7,6 til 7 % fra 2007 til Ressursinnsatsen i form av stillinger og timer er holdt stabilt i samme periode. Det innebærer at den samlede innsatsen er like stor, men fordelt på noe færre elever. Under avsnittet om utfordringer er det pekt på at vi har et stort behov for lærebøker i Alta skolen. Dette understøttes av Kostra tallene: Inventar og undervisningsmateriell Kommunegruppe Alle 2008 Alta 12 Finnmark kommuner Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen

48 Om disse forskjellene skulle bli utjevnet, ville det være behov for en viss styrking av driftsbudsjettene til skolene. Sammenlignet med Finnmark eller gruppe 12 kommunene er der en underdekning til læremidler på en drøy million. Der er en tilsvarende underdekning knyttet til inventar. De ekstra bevilgningene til lærebøker i 2009 har vært viktige, men der er fortsatt behov for ekstra innsats på området. Dilemmaet i dette er at skolene over år har hatt svake budsjetter til Datamaskiner 2008 disse formålene slik at det samlet er et etterslep. Det må samtidig pekes på at på inventar siden er våre nye skoler utstyrt godt. Problemene på inventarsiden er i store trekk knyttet til de skolene som ikke er nybygde eller renoverte. Kommunestyrets prioritering av datamaskiner til skolene har gitt resultater, og der er en betydelig bedre situasjon i skolene i dag: Alta gruppe 12 Finnmark Norge Antall elever per datamaskin 4,9 3,1 2,9 3,5 Skolene mangler ca 230 elevmaskiner for å ha det samme antall maskiner som landsgjennomsnittet. I tillegg mangler vi en del utstyr for å ha en rimelig dekning for lærere og andre ansatte. Utfordringer innenfor dette feltet er også knyttet til kompetanse og til skolenes evne til å bruke data i større grad i undervisningen. Innføring av Classfronter som læringsplattform i 2009 vil bidra til økt bruk og høyere kompetanse. Gjennomsnittlig gruppestørrelse er uttrykk for gjennomsnittlig lærertetthet. Denne størrelsen er naturlig nok svært ulik avhengig av hvilken skole elevene går på. Det skyldes at vi har flere skoler med svært lavt elevtall. Gruppestørrelser 2008 Alta gruppe 12 Finnmark Norge Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 11,3 10,8 9,8 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 12,9 12,1 10,7 14,8 Tallene viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse på barnetrinnet har økt fra 11,1 i 2007 til 11,3 i Samtidig har ungdomstrinnets gruppestørrelse blitt redusert fra 13,3 til 12,9 i samme periode Ressurstildeling til skoler er for de store skolene entydig knyttet til elevtall mens det for de mindre skolene brukes flere variabler for å fastsette antall stillinger. Skolefritidsordningen er velutbygd i Alta. Fra skoleåret 2008/09 har vi omorganisert tilbudet til barn med spesielle behov fra å tilhøre SFO sin drift til å være knyttet til baser ved 5 skoler i kommunen. Alta har registrert høye kostnader for SFO drift pr innbygger, men disse tallene vil bli endret framover fordi en del av disse kostnadene skal rapporteres særskilt på brukere som får SFO tilbud i medhold av bestemmelser i sosialtjenesteloven. SFO har en stor andel fagutdannete, og det gir grunnlag for god kvalitet i SFO tilbudet. Etablering av en egen rammeplan for SFO vil bidra til å gjøre tilbudene mer attraktive og bedre for barn. Rammeplanen setter SFO inn i et helhetlig perspektiv som en del av heldagsskolen. Dette er i samsvar med nasjonale føringer. I 2010 vil SFO også være arena for organisert leksehjelp på til sammen 8 timer fordelt på alderstrinnene klasse. Skolefritidsordning 2008 Alta Kommune gruppe Finnmark Alle kommuner Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger 6-9 år

49 8.5 Sektor 300 Helse og sosial Vedtaktsype Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Totalt Tekniske justeringer Totalt Politiske vedtak Totalt Tiltak fra virksomhetene Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt Kommunestyrets budsjettsaldering Totalt sektor Alta Vil Sektoren har en handlingsplan med hovedvekt på delmål 3.4 i kommuneplanen; Alta vil ha gode og effektive helse- og sosialtjenester, med følgende fokusområder: Forebygging, særlig barn/familier og rus blant ungdom Samordning mellom forvaltningsnivå Videreutvikling av Altamodellen Mangfold i omsorgstilbudet for eldre individuelle løsninger Psykiatri og rus/psykiatri utvikle gode modeller Videreutvikle rehabiliteringstilbudet tverrfaglig, indiv.plan, brukermedvirkning Forbedre mottak og integrering av flyktninger og innvandrere Videreutvikle hjelpetilbudet til personer med ulike funksjonshemminger Sektorens innspill til budsjett 2010 og økonomiplan er i stor grad basert på oppfølgning av kommuneplan, ulike delplaner, sentrale føringer, virksomhetsplanen og kommunale enkeltvedtak Sektorens overordnede målsetting - for å nå kommuneplanens mål om effektive og gode helse- og sosialtjenester har sektoren følgende sektormål: Alta kommune skal gi helse- og sosialtjenester som er tilpasset befolkningens behov for helse- og sosialhjelp som skal være basert på målrettet tjenesteutvikling, kvalitetssikring og god beredskap. Tjenestene skal ha fokus mot forebygging, helhetlig behandling, tverrfaglig samarbeid, tilgjengelighet og nettverksbygging. Utvikle en helhetlig plan for helse og sosial som også ivaretar sentrale plankrav til rusforebyggende plan og rehabiliteringsplan. Videreføre omstillingsprosjektet innen pleie og omsorg med vekt på helhetlige tjenester. Videreutvikling av Altamodellen gjennomføring av prosjekt. Vi ønsker fortsatt å være landets ledende DMS og være en pilot i Samhandlingsreformen. Tett og god oppfølging av Samhandlingsreformen, St.meld. nr. 47( ). Iverksette planarbeid for oppfølging av boligsosiale utfordringer kartlagt i boligsosial handlingsplan, herunder avklare fremtidig boligstruktur for omsorgsboliger med heldøgns tjenester til ulike brukergrupper. Oppfølging av rapporten omstilling og fornying av legetjenesten ved Alta helsesenter. Det skal være fokus på folkehelseperspektivet slik at hele befolkningen gis mulighet til å ta gode valg for egen helse. Arbeide målrettet med å redusere sykefraværet. 50

50 Arbeide med å stabilisere og rekruttere helse- og sosialpersonell Helse- og sosialsektorens hovedprioriteringer 2010 Utarbeide en helhetlig plan for helse og sosial, som også tilfredsstiller sentrale plankrav innenfor rusområdet og rehabilitering. Videreføre omstillingsprosjektet innen pleie og omsorg med vekt på helhetlige tjenester. Videreutvikling av Altamodellen (DMS) - gjennomføring av prosjekt. Vi ønsker fortsatt å være landets ledende DMS og være en pilot i Samhandlingsreformen. Revidere plan for helsemessig og sosial beredskap. Arbeide med kvalitetsutvikling, internkontroll og HMS, herunder systematisk arbeid med sikte på å redusere sykefraværet jfr. kvalitetskommuneprosjektet. Utarbeide en strategi for stabilisering og rekruttering av helse- og omsorgspersonell. Øke kvaliteten i pleie og omsorg ved aktiv deltakelse i prosjektet etisk kompetanse, i nasjonalt prosjekt for utvikling av tjenester for demente med vekt på dagsentertilbudet, og utvikle et godt Undervisningssykehjem i Finnmark. Arbeide med delegering, ansvarliggjøring og myndiggjøring av virksomhetslederne. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekt 2009 økonomistyring i helse og sosialsektoren, k-sak 31/09, herunder kompetanseoppbygging for virksomhetslederne. Utrede et helhetlig dag-, aktivitets- og arbeidstilbud til ulike brukergrupper i samarbeid med AKSIS. Evaluere drift og organisering av nye rus-/psykiatriboliger sammen med spesialisthelsetjenesten. Videreføring og videreutvikling av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorg, fastleger og sykehus (ELIN-k fase 2). Implementering av EPJ (elektronisk pasientjournal), øke bruken av minvakt (turnus, el.timelister), og økt integrasjon mellom fagsystemer og lønns- /regnskapssystemet. Helsesektoren må være en pådriver i videreføring av folkehelsearbeidet i kommunen. Utrede organisering, dimensjonering og struktur på legetjenesten, herunder nytt legesenter Utrede organiseringen av nattjenesten ved helsesenteret Utrede dimensjoneringen av den samla fysioterapitjenesten i kommunen i lys av ny finansieringsordning for private fysioterapeuter. Implementering og samordning kommune/stat i NAV Ettervernsboligene - utvikle et godt faglig samarbeid med spesialisttjenesten. Oppfølging av utvidet og endret kommunalt ansvar for krisesentertilbud. Budsjettutfordringer. Helse- og sosialsektorens tildelte netto budsjettramme for 2010 er på kr Sektorrammen for 2010 tok i utgangspunktet høyde for en videreføring av det reelle driftsnivået i 2009 samt vedtatte og igangsatte tiltak med økonomiske konsekvenser i I siste fase av budsjettbehandlingen ble budsjettrammen redusert med 5 mill.kr. Denne reduksjonen er fordelt med en forutsatt mindrevekst i sosialhjelpsutgifter og øvrige kutt i sektoren som vil bli fordelt i forbindelse med budsjett-detaljeringa. Til tross for en økningen i budsjettrammen råder det en del økonomiske usikkerhetsmomenter innenfor helse- og sosialområdet. Spesielt nevnes: 51

51 Sosial hjelp Sosialhjelpsutgiftene har hatt en stor kostnadsvekst i Årsaken er sammensatt. NAV har gjort tjenesten mer tilgjengelig, terskelen for å søke sosial hjelp er lavere, flere klienter, flere unge klienter, oppgavefordelingen kommune/stat mv. Sosialhjelpsbudsjettet for 2010 er styrket med 3 mill.kr. i forhold til opprinnelig ramme Dette er imidlertid betydelig lavere enn antatt forbruk i I økonomiplansammenheng forutsettes at sosialhjelpsutgiftene gradvis reduseres ned mot nivået før NAV-reformen. Pleie og omsorg Antallet eldre øker og behovene for tilrettelagte boliger for yngre funksjonshemmede er stort de nærmeste årene. Kommunens evne til å møte dette på en god måte vil være svært avgjørende for kostnadsutviklingen i sektoren. Ressurskrevende brukere Det er ikke tatt høyde for evt. nye ressurskrevende tjenester i budsjett Utviklingen viser at behovene for helse- og sosialtjenester vil øke i tiden fremover ut fra teknologisk utvikling, økte rettigheter, flere eldre og flere ressurskrevende brukere. Sektoren kjennetegnes også ved at det gjennom et budsjettår alltid vil oppstå nye uforutsette behov som kan gi store utgifter. Sektoren har ingen budsjettmessige reserver til å takle dette. En hovedutfordring for sektoren er hvordan man skal møte denne utviklingen på en økonomisk rasjonell måte samtidig som man skal ivareta kvaliteten på tjenestene. Helhetlig plan Kommunestyret ba administrasjonen i sak 6/09 om å utarbeide en ny helhetlig plan. Kommunestyrets vedtak tok utgangspunkt i utfordringene innen pleie og omsorg. Det er imidlertid flere delplaner innen helse og sosial som har behov for revisjon (rus, rehabilitering). En ny helhetlig plan bør derfor omfatte hele helse- og sosialsektoren. Sektoren har startet prosessen som skal lede frem til en ny helhetlig plan for helse- og sosial. Det tas sikte på å utarbeide et planprogram til politisk behandling på nyåret Målet er å ha en ferdig plan innen utgangen av Sentralt i planen vil være videre oppfølging av omstillingsprosjektet i pleie og omsorg, boligsosial handlingsplan og Samhandlingsreformen. Det vil i planprosessen være nødvendig å innhente gode erfaringer fra andre kommuner/regioner. Omstillingsprosjektet Hovedelementet i omstillingsprosjektet innen pleie og omsorg er å få til helhetlige og gode pasientforløp ved å bygge ut og komplettere alle ledd i omsorgskjeden (omsorgstrappa). Dette vil medvirke til at brukerne får rett behandling på rett sted og til rett tid. På denne måten vil man få en bedre og mer rasjonell tjeneste. Omstilling koster og omstilling tar tid. Det har ikke vært rom for å avsette midler i budsjett 2010 til oppfølging av omstillingsprosjektet. Dette vil kunne svekke gjennomføringskraften i enkelte delprosjekt: Ny organisasjonsstruktur vil i hovedsak være på plass fra Lederopplærings-programmet er gjennomført. Videreføring vurderes. Økt delegasjon og ansvarliggjøring av virksomhetsledere kan bare gjennomføres i forhold til de faktiske merkantile-/ledelsesressurser. I k-sak 50/09 ble det synliggjort at Alta ligger lavt i administrative ressurser innen helse og sosial. Det er behov for en styrking på 5-10 årsverk. Noe av dette kan skje ved interne omprioriteringer. Lavterskeltilbud vil bli utredet i forbindelse med helhetlig plan. Endring av ressursbruken i hjemmebaserte tjenester skjer kontinuerlig. 52

52 Bruk av omsorgsboliger og sykehjem er vurdert jfr. oppstart av nye omsorgsboliger ved Vertshuset og omstillingsprosessen ved Helsesenterets sykehjem (under). Dimensjoneringen av de ulike tjenestene innen eldreomsorgen vil bli et sentralt tema i ny helse- og sosialplan. Styringsdata. Det arbeides med omlegging av kodeverket i Profil og samordning mellom Profil og Agresso. Helsesenterets sykehjem I 2008 ble korttidsavdelingen ved Ekornsvingen sykehjem nedlagt (6 plasser). Et sentralt element i omstillingen er opprettelse av flere rehabiliterings-, avlastnings-, korttids- og lindrende institusjonssenger. Dette arbeidet er startet ved Helsesenterets sykehjem. Dette medfører en inntektssvikt på kr pr. plass pr. år. (10 plasser gir en inntektssvikt på ). Videre krever en aktiv rehabilitering økte ressurser til aktiv opptrening (eks. fysioterapi og ergoterapi). Dette kan gjøre flere i stand til å bo hjemme lengre og med mindre hjelpebehov, og utsette behovet for permanente sykehjemsplasser. Som sagt så koster omstilling på kort sikt for å gi varige innsparinger/ mer rasjonelle løsninger på lengre sikt. Det er ikke tilrådelig å reversere denne prosessen nå, og det må arbeides for å finne dekning for denne netto utgiftsveksten. Prosjekt Videreutvikling av Altamodellen - Samhandlingsreformen Prosjektet er forankret i kommuneplanens samfunnsdel Alta Vil og i virksomhetsplanen for Alta kommune for 2009 videreføres i Prosjektet skal i tillegg til å videreutvikle Altamodellen, bidra aktivt til å befeste stillingen som landets ledende DMS og være en pilot i Samhandlingsrefomen. Prosjektbeskrivelsen er behandlet i formannskapet sak 101/09. Kostnadene knyttet til styringsgruppe inkl. prosjektleder og sekretær er beregnet til 1,3 mill.kr. i Det forutsettes betydelig ekstern finansiering. Videre bør det være rom for oppstart/iverksettelse av tiltak initiert av de enkelte undergrupper. Tenkningen i prosjektet er i tråd med tenkningen i regjeringens Samhandlingsreform, St.meld.nr. 47 ( ). Sentrale element i Samhandlingsreformen er å satse på forebygging framfor reparasjon, og sørge for økonomiske insentiver som setter kommunene i stand til å tilby de helsetjenestene som innbyggerne trenger bl.a. ved å redusere opphold på sykehus. Kommunens evne til innretning i forhold til Samhandlingsreformen kunne bli avgjørende for sektorens og kommunens økonomi fremover. I veksten i kommunenes frie inntekter for 2010 ligger 230 mill.kr. til forberedelse og innretning i forhold til Samhandlingsreformen dette utgjør ca. 0,9 mill.kr. for Alta. Det har ikke vært rom for å avsette mer enn 0,55 mill.kr. til oppfølging av prosjektet i Dette innebærer en forutsetning om betydelig ekstern finansiering av hovedprosjektet, samtidig som delprosjektene må finansieres opp enkeltvis noe som vil kunne forsinke prosessene betydelig. Det er bare 2 år til reformen skal gjennomføres. Boligsosial handlingsplan Planen er under sluttføring. Planen avdekker et stort boligsosialt etterslep i Alta, og har medført en del haste-løsninger som ikke er optimale. Fremtidig struktur innenfor flere brukergrupper må vurderes. Hvilke strategiske valg vi gjør her vil ha stor betydning for faglighet, rekruttering og økonomi i tjenestene. Det er behov for et samlet utbyggingsprogram for sosiale boliger. Det må avklares om det er kommunen, UBA eller begge som skal være utbygger. Det er avsatt planmidler i kapitalbudsjettet til oppfølging. Kostra nøkkeltall Gjennomgang av KOSTRA nøkkeltall for helse- og sosialsektoren i Alta kommune sammenlignet med gjennomsnittet for 53

53 finnmarkskommunene, kommunegruppe 12 (som er Alta s kommunegruppe) og for alle landets kommuner (alle tall er i hele kroner). Netto driftsutgifter pr. innbygger i kommunehelsetjenesten Alta kommune har en netto driftsutgift pr. innbygger på kr , mens gjennomsnittet for finnmarkskommunene ligger på kr , for kommunegruppe 12 ligger det på kr og for alle landets kommuner på kr For Alta kommune er det en marginal økning fra året før hvor de samme utgiftene var kr pr. innbygger. For finnmarkskommunene og for alle landets kommuner samlet var det også en marginal økning av disse utgiftene. Netto driftsutgifter pr. innbygger i pleie- og omsorgstjenesten Alta kommune har en netto driftsutgift pr. innbygger på kr , mens gjennomsnittet for finnmarkskommunene ligger på kr , for kommunegruppe 12 ligger det på kr , og for alle landets kommuner på kr For Alta kommune er disse utgiftene på linje med fra året før. Netto driftsutgifter pr. innbygger til sosialtjenesten (innbyggere år) Alta kommune har en netto driftsutgift pr. innbygger på kr , mens gjennomsnittet for finnmarkskommunene ligger på kr , for kommunegruppe 12 ligger det på kr , og for alle landets kommuner på kr For Alta kommune og finnmarkskommunene er disse utgiftene noe høyere enn året før, mens de for alle landets kommuner samlet er på linje med året før. Legeårsverk pr innbyggere i kommunehelsetjenesten Alta kommune har 10,8 årsverk, mens gjennomsnittet for finnmarkskommunene ligger på 14,2, for kommunegruppe 12 ligger det på 10,8, og for alle landets kommuner på 9,3. For Alta kommune er antall årsverk på linje med fra året før, noe som også er tilfellet for finnmarkskommunene og for alle landets kommuner samlet. Fysioterapiårsverk pr innbyggere i kommunehelsetjenesten Alta kommune har 10,0 årsverk, mens gjennomsnittet for finnmarkskommunene ligger på 9,4, for kommunegruppe 12 ligger det på 9,4 og for alle landets kommuner på 8,9. For Alta kommune er antall årsverk på linje med fra året før, noe det også er for finnmarkskommunene og for alle landets kommuner samlet. Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Alta kommune har en andel med enerom på 89,6 %, mens gjennomsnittet for finnmarkskommunene ligger på 86,8 %. For kommunegruppe 12 ligger det på 92,3 %, og for alle landets kommuner på 93,5 %. For Alta kommune er denne andelen noe høyere enn året før, mens det for finnmarkskommunene og for alle landets kommuner samlet er på linje med året før. Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år (av innbyggere år) Alta kommune har en andel sosialhjelpsmottakere på 5,1 %, mens gjennomsnittet for finnmarkskommunene ligger på 5,5 %. For kommunegruppe 12 ligger det på 4,1, og for alle landets kommuner på 3,7 %. For Alta kommune er det en moderat økning i forhold til året før, mens det for finnmarkskommunene og for alle landets kommuner samlet er på linje med året før. 54

54 8.6 Sektor 440 Næringsfonds Vedtaktsype Fremskrevet budsjett Totalt NÆRINGSFONDS I sektoren registreres inntekter og utgifter knyttet til kommunens næringsfonds 8.7 Sektor 500 Kultur Vedtaktsype Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Totalt Tekniske justeringer Totalt Politiske vedtak Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt Kommunestyrets budsjettsaldering Totalt sektor Alta Vil Sektoren vil i løpende handlingsplaner legge til rette for å oppfylle de mål det legges opp til i kommunens handlingsdel. Det vises i den anledning til denne Organisasjonsendringer I 2008 ble jord- og skogbrukseksjonen, fiskeveterinærtjenesten og AltaLabben overført til kultursektoren. Nytt navn på sektoren er Kultur- og landbrukssektoren. Nye mål for sektoren har vært å ivareta disse på en god og inkluderende måte er det første hele året etter endringene, og erfaringene så langt er gode. Fiskeveterinærtjenesten og AltaLabben har flyttet inn i nye lokaler i Dette har gitt ekstra utfordringer og kostnader. Sektoren håper endringene ikke har gått ut over tilbudet til brukerne Sektorens overordnede målsetting Alta vil ha et rikt og skapende kulturliv, gode oppvekstvilkår og et samfunn hvor vi viser omsorg for hverandre. Barn og unges interesser skal integreres i all vår planlegging av tiltak Sektorens hovedprioritering 2010 Sektoren skal arbeide for å etablere og videreutvikle fritidstilbud til barn og unge i bydelene/bomiljøene. Dette skal gjennomføres gjennom etablering av samarbeidsløsninger mellom skoler, frivillige organisasjoner og foresatte med sikte på å tilby åpne lokaler for fritidstilbud og aktivitet for barn og unge i nærmiljø lokalisert på skoler og andre kommunale bygg. Arbeidet skal gjennomføres gjennom tverrsektorielt samarbeid mellom kultur- og landbrukssektoren og barn- og ungesektoren. Tiltakets videreføringsdel gjennomføres ved disponering av eksisterende økonomisk ramme. Alta bibliotek har vært i midlertidige lokaler det siste året og har følgelig ikke kunnet gi optimalt tilbud til publikum. De skal flytte inn i nye permanente lokaler Sektoren vil tilrettelegge på en best mulig måte som vil gi et godt tilbud til alle. Sektoren skal arbeide videre med tilrettelegging for fysisk aktivitet for alle (videreføring av FYSAK-arbeidet.). Det arrangeres flere festivaler i kommunen og det er årlige søknader om kommunalt tilskudd mellom 2 og 2,5 mill uten at det er noen budsjettpost til dette. Det vises til at Hovedutvalget for kultur og næring har gjennomgått Alta kulturskole i en egen utredning og påpeker behov for ressursøkning dersom ventelister skal minske. 55

55 Barn og unge Bibliotek Idrett og idrettsanlegg Kulturskole Sektorens hovedprioriteringer Sektorens prioritering blir en gjennomføring av de rammer som fastsettes i økonomiplanen. I hovedsak vil dette bestå i en disponering og videreføring av dagens ramme og videreføre sektorens drift på best mulig måte og innenfor de økonomiske rammer som tildeles. Foreløpig legges det ikke opp til kutt som medfører stenging av tiltak eller oppsigelse av personell utover det som er nevnt ovenfor. Administrativt vil en også arbeide for å se på mulighet for omprioriteringer innen sektorens virksomhet og ramme Kostra nøkkeltall Sektorens nøkkeltall for netto driftsutgift i prosent av kommunens totale netto driftsutgift er på 3,5 % i 2008 og ligger under gjennomsnittet for andre kommuner i Finnmark. Gjennomsnittet for kommunegruppe 12 er på 5,4 %. Alta kommune ligger midt på treet i flere kulturtilbud i forhold til eget budsjett. Når det gjelder barn- og unge, bibliotek og kulturskole kommer vi positivt ut, mens i de øvrige tilbudene ligger vi noe under. Den prosentvise andelen som går til barn- og unge var 17,6 %, til idrett 17,3 % og til biblioteket 24,4 % i Fordeling netto driftsutgift kultursektor 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Alta Finnmark Kommunegr 12 Gj.sn landet Alta Finnmark Kommunegr 12 Gj.sn landet Barn og unge 17,6 10,9 8,9 10,3 Bibliotek 24,4 16,7 16,6 15,9 Idrett og idrettsanlegg 17,3 26,1 30,2 27,3 Kulturskole 17,8 13,5 13,6 15,0 56

56 Det arrangeres flere festivaler i kommunen, og det er årlige søknader om tilskudd fra kommunen på ca. 2.mill. kr. uten at det er noen budsjettpost til dette. For å unngå at evt. reserveposter brukes til dette, bør det settes av et beløp i budsjettet dersom en mener at denne type søknader skal imøtekommes framover /jhp/sb/ ARRANGEMENTER OG FESTIVALER Oversikt over aktører som årlig søker om støtte Alta Soul og Bluesfestival Kr I tillegg kommer kommunal tilrettelegging av praktiske forhold tilknyttet meste Forventning årlig tilskudd. Har fått tilskudd siden starten (3 år) arrangementet. Ikke prissatt Boralis Se egen sak Kr Finnmarksløpet Tidligere avtale hadde et årlig tilskudd I tillegg kommer praktisk tilrettelegging fra Drift Kr Kr Aronnesrocken Har fått støtte siden 2005 Minste Studentuka Viktig tilbud til studentene. Støtte 2009 Kr Altarevyen, Talvikrevyen, Nordlysrevyen, Tverrelvdalen. NM, EM, VM, Andre store arrangementer Det har vært søkt fra noen av gruppene. Både om direkte tilskudd og om fritak av husleie (kultursalen). I stor grad avslås disse. Hvilken praksis skal gjelde i framtiden? Ved arrangement i Alta forventes det tilskudd fra kommunen. Har tidligere vært gitt tilskudd i størrelsesorden I tillegg kommer behov for praktisk bistand fra Drift NM skiskyting 2010 Søknad inne foreløpig ikke midler i budsjett Kr Altaturneringen (Alta if) Har mottatt tilskudd i mange år. Årlig kr Alta if,fotball Både dame og herrelaget er i norsk 1.div. i 2010 Forventninger om økt støtte. Inngått samarbeidsavtale for 2009 (i tillegg har formannskapet slettet gjeld til Finnmarkshallen) Kr Reinkappkjøring Mulig arrangement i Forventet øk. tilskudd fra kommunen. I tillegg forventes kommunal praktisk tilrettelegging. Ikke prissatt. Finnmarksrittet Fikk litt sponsing i Løpet er under utvikling og det er ikke usannsynlig at det kommer søknad om øk. tilskudd Markedsføring Lag og foreninger som ønsker å markedsføre Alta som vertskap for landsmøter og lignende. Arrangementer som ønsker sponsing i form av middager, luncher, gaver osv. Til sammen for alle overnevnte arrangementer/festivaler I tillegg kommer de tjenester som ikke er prissatt Kr Ca.kr

57 8.8 Sektor 600 Drift og utbygging Vedtaktsype Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Totalt Tekniske justeringer Totalt Politiske vedtak Totalt Tiltak fra virksomhetene Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt Kommunestyrets budsjettsaldering Totalt sektor Alta Vil Drift og utbyggingssektoren bidrar med sin drift og kompetanse til at hovedmålene innen miljø og bærekraftig utvikling, samt livskvalitet og velferd oppnås på en fullverdig måte i Alta kommune. Sektoren vil arbeide videre for at vegnettet sentralt og i distriktet holder en tilfredsstillende standard med de ressursene vi har fått tildelt, slik at det gir oss trygge ferdselsårer spesielt mellom hjem, skole og fritidsaktiviteter. Sektoren vil prioritere arbeidet med å tilrettelegge infrastruktur til nye boligfelt, både til kommunale og private boligfelt. Sektoren er en viktig bidragsyter for at nye eneboligfelt i Alta kommune skal utvikles. Tilrettelegge og sikre allmennheten god tilgjengelighet til natur og nære friluftsområder, både for naturopplevelse og å stimulere til større deltakelse i friluftslivet. Bidra til at Alta ser rent og ryddig ut hele året, og at alle tar ansvar i forhold til forurensing og rot i by og nærmiljø. Legge til rette for miljøvennlig forbruk, produksjon og arbeidsmiljø i kommunens organisasjon. Bidra til å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser eller kriser oppstår, og å være i stand til å håndtere disse for i størst mulig grad å kunne redusere konsekvensene av disse Sektorens overordnede målsetting Våre oppgaver og ansvarsområder skal driftes i samsvar med kommunens målsettinger, virksomhetsplan, budsjett og politiske vedtak. Vi skal være bevisst på at vi er en leverandør av tjenester som befolkningen er helt avhengig av. Å ha brukeren i fokus samt omdømmebygging er derfor viktig. For å lykkes må også sektorens arbeidsmiljø være godt. Vår visjon er: Brukertilpassa holdninger, tilgjengelighet, og pålitelige, troverdige handlinger skaper fornøyde brukere og sikrer vår virksomhets framtid. Alta kommune skal profilere viktig miljøspørsmål både i lokalsamfunnet og i egen organisasjon. Sektoren skal drive en god eiendomsforvaltning ved å gi brukerne gode 58

58 og effektive bygninger til en lavest mulig kostnad Bygningene bør være i overensstemmelse med brukernes praktiske behov. Videre må de tilfredsstille estetiske kvaliteter, krav til helse, miljø og sikkerhet, riktig beliggenhet og god tilgjengelighet (universell utforming) for alle brukere. Organisasjonen må ha en bemanning som dekker alle faser i livssyklusen for en bygning, fra planlegging, anskaffelse og forvaltning til avvikling. Brannforebyggende seksjon skal drive målrettet forebyggende brannvernarbeid rettet mot innbyggere i Alta kommune. Herunder motivasjons- og informasjonsarbeid, samt feiing og tilsyn av private boliger. Drive tilsyn med særskilte brannobjekter, slik at ønsket sikkerhetsnivå opprettholdes. Informasjon fra kart og eiendomsregister (Matrikkelen) inngår i 80 % av kommunens saksbehandling og beslutningsgrunnlag. Det er også fundamentet for riktig og rettferdig fordeling av kommunale gebyrer og eiendomsskatt. Sektoren skal jobbe for at samfunnet skal ha oppdaterte kart og eiendomsinformasjon, samt tidsriktige geografiske informasjonssystemer (GIS) til formidling av denne infrastrukturen. Sektoren skal oppdatere rutinebeskrivelser og arbeidsmetoder for å effektivisere arbeidet og kvalitetssikre tjenestene for innbyggerne i samsvar med de nye bestemmelsene. Sektoren skal oppdatere personell på Matrikkelloven og kartforskriftens bestemmelser, for å sikre kvalitet i eiendomsoppmåling og forvaltningen av kommunens geodata. Sektoren mål er å gi innbyggerne forutsigbar, rask og rettferdig saksbehandling. Byggesak skal gjennomføre tilsyn på mer enn 10 % av byggetiltakene, og levere tilsynsrapport i hht til nye lovbestemmelser. For å sikre kvalitet i saksbehandling og nye bygg skal personell oppdateres på nye energikrav, universell utforming, tilsyn og kontrollfunksjon. Sektoren skal bidra til et godt omdømme og fornøyde tjenestemottakere gjennom relevant informasjon om sentrale og lokale bestemmelser på kommunens hjemmeside. Sektoren skal fremstå som en attraktiv og god arbeidsplass. I 2009 kom ny kartforskrift og nytt eiendomsregister (Matrikkelen), og fra iverksettes Matrikkelloven med tidsfrister for saksbehandling Sektorens hovedprioritering 2010 Vår visjon er: Veinett og parkeringsplasser som er trygge, 59

59 enkle og attraktive å ferdes på, og gir grunnlag for god samferdsel og trafikksikkerhet Herunder har tilrettelegging for gang/sykkelveitrafikk fokus. Dersom Alta blir sykkelby vil vi få ennå større oppmerksomhet rundt dette. Trafikksikkerhetsarbeid er viktig. I 2010 skal strategidelen i trafikksikkerhetsplanen revideres. Et annet tema som vil få oppmerksomhet er kollektivsatsingen i Alta. Den nylig vedtatte graveforskriften har gitt oss større mulighet til å ansvarliggjøre entreprenører på utbedring av graveskader. Dette fordrer imidlertid også økt ressursbruk i administrasjonen. Parkeringsseksjonen har fått ansvar som driftsoperatør i det nye P- huset. I 2010 vil huset være i full drift. All anleggsaktivitet, graveskader og nedbygging av parkeringsplasser på Alta Sentrum gir oss utfordringer både på parkering og drift. Sommervedlikehold på våre veier vil ha prioritet i sektoren fortsette å føre en meget streng prioritering innenfor planlagte vedlikeholdstiltak med hovedfokus på Enøk, HMS og bygningskroppens ytterflater. De 2 store utbyggingsprosjektene, Nordlysbadet og Øvre-Alta skole skal fullføres innenfor de vedtatte økonomi- og tidsrammer. Oppstart av planleggingen for renovering av Komsa skole og utbyggingen av Verdensarvsenteret for bergkunst. Brann og redning: Forebyggende avdeling brann skal opprettholde/øke kunnskapsnivå på forebyggende personell. Tilby kursvirksomhet utenfor Alta Kommune (hovedsakelig brannvernlederkurs). Økt tilsynsaktivitet i private boliger. Oppstart behovsprøvd feiing som resultat av registreringer i Alle bygninger skal være registrert for behovsprøvd feiing i løpet av Ta i bruk hjemmeside/internett for å nå ut med informasjon til Altas befolkning. Kommunen har utfordringer innenfor forvaltningsområdet forurensning. Med tilsetting av "miljødetektiv" skal kommunes innsats på området forbedres fra Sektoren skal videreføre arbeidet med å effektivisere den tekniske drift på byggene ved fortsatt å prioritere installasjon av EDBbaserte styringssystemer. I tillegg vil 60 Arbeidet med å avslutte saker etter Delingsloven i samsvar med overgangsbestemmelsene i Matrikkelloven skal prioriteres. Det vil videre være viktig å

60 etablere gode arbeidsrutiner for å utføre eiendomsoppmåling innenfor lovs frister, og i samsvar med grunneiernes og utbyggernes behov. Personell skal oppdateres på Matrikkellovens regler for å unngå grunneierkonflikter og forsinkelser. Tilsvarende skal arbeidsrutiner og delegasjonsreglementet justeres i hht ny organisering og lovgivning. Kommunens geodataplan skal oppdateres i samsvar med samfunnets behov for kart til planlegging og prosjektering. Prosjekter for flyfotografering og kartlegging skal gjennomføres i samsvar med inngåtte avtaler i Norge Digitalt og GEOVEKST samarbeidet. Rutinebeskrivelser og arbeidsmetoder for tilsyn skal oppdateres. Byggesak har utfordringer med ressurser for å overholde lovpålagte tidsfrister og med frustrerte tjenestemottakere på grunn av feil og mangler i søknader. I 2010 skal vi prioritere informasjon på kommunens hjemmeside om byggesaksregler. Arbeidsrutiner skal gjennomgås for å optimalisere arbeidet og gi innbyggerne rask, forutsigbar og rettferdig saksbehandling. Ny plan- og bygningslov har fokus på energikrav, universell utforming og kontrollfunksjon. Oppdatering av personell med nødvendig, ny kompetanse skal prioriteres. Det gir store ressursmessige utfordringer. Oppdater delegasjonsreglementet i hht ny organisering og lovgivning Sektorens hovedprioriteringer Sektoren skal i 2010 sluttføre arbeidet med tildeling av gate/områdeadresse til bebygde eiendommer for å sikre rask og trygg gjenfinning når sekundene teller. Ved utgangen av 2009 gjenstår større hyttefelt. Sektoren har driftsansvaret for kommunens geografiske informasjonssystem (GIS) med nær 100 brukere. Sektoren skal gi tilbud om brukeropplæring for å optimalisere bruksnytten av kommunens GIS. Endringer i Plan og Bygningsloven som iverksettes fra 1. juli 2010 skjerper krav om tilsyn på byggeplassen. Det er en prioritert oppgave å utføre tilsyn på minimum 10 % av byggetiltakene. Tilsynsvirksomheten skal dokumenteres og rapporteres til departementet. Som følge av stramme budsjettrammer vil det være en stor utfordring å ha en målsetting om formue bevaring av kommunens veianlegg og bygningsmasse i perioden. Vi må ha kundeperspektivet med oss når vi gjør våre noe mer langsiktige disposisjoner og prioriteringer. Miljø, park og idrett har over flere år tilrettelagt områder og anlegg for lek, idrett og friluftsliv. Vi har imidlertid ikke fått tilført ressurser for å ivareta økt vedlikeholdsbehov. Avdelingen må synliggjøre og få på plass en bedre sammenheng mellom oppgaver, prioriteringer og ressursbruk. 61

61 Innenfor beredskapssiden på brann vil vi i løpet av 2009 få levert en snorkelbil med kapasitet til å slokke og evakuere i en høyde av 30 meter. Opptrening av mannskapene i bruk av snorkelbil i forbindelse med innsats vil være et satsningsområde i Sektoren skal drive et effektivt bygningsvedlikehold for å opprettholde kvaliteten på bygningsmassen slik at formueskapitalen ikke forringes. For å få et godt vedlikehold, som også skal danne grunnlag for styring og kontroll, må eier (kommunestyret) utarbeide overordnede målsettinger og mål knyttet til kommunens eiendomsforvaltning. Videre må det etableres en vedlikeholdsstrategi med definert akseptnivå og med politisk forankring som grunnlag for vedlikeholdsplanlegging Arbeide videre med å utarbeide tilstandsoversikter/vedlikeholdsplaner for på en bedre måte klargjøre overfor våre politikere de økonomiske utfordringer vi har med å tette vedlikeholdsetterslepet på bygningsmassen. Sektoren vil arbeide for å beholde/rekruttere medarbeidere for å kunne sikre god kvalitet på kommunens utbyggingsprosjekter. Det må også sikres rammebetingelser knyttet til eiendomsforvaltningen for å beholde/få tilgang til personell med nødvendig kompetanse. Videreutvikle et regime for synliggjøring av arealkostnader ved politiske vedtak. Sektoren må øke bemanningen på forebyggende seksjon. Vi må ta inn ny feielærling for å opprettholde bemanning og tilby forebyggende tjenester utenfor Alta kommune, samarbeide med andre brannvesen. Vi må også utnytte kunnskap og ferdigheter på feiepersonell til nye satsingsområder. 62 Vi vil også i samarbeid med Alta Kraftlag, gjennomføre opplæring innen brann i høyspent. Brann i Landbruket vil også være et satsningsområde. Spesielt større enheter i landbruket med opp til dyr vil være en utfordring for brannvesenet ved en brann. Vi vil derfor kartlegge beliggenhet, tilgang på slokkevann og bidra med utarbeidelse av beredskapsplaner for gårdene. For 2009 vil dette omfatte Jøraholmen og Eiby. Innefor brann vil det å vedlikeholde og utvikle HMS - systemet som sikrer at alle krav til helse, miljø og sikkerhetslovgivningen etterleves være svært viktig. Alta brannvesen har i dag kun muntlige avtaler med Kautokeino, Kvænangen og Kvalsund brannvesen. Arbeidet med å inngå skriftlige bistandsavtaler bør derfor prioriteres. Det ble i 2006 utarbeidet Dokumentasjon av brannvesenet. Det blir viktig å prioritere arbeidet med opp å følge opp de konklusjoner og tiltaksplaner som er for perioden

62 Som vi ser av statisikken ligger vi på samme nivå som de andre kommunene, det er kun Narvik som ligger langt over i forhold til årsverk pr 1000 innbyggere Kostra nøkkeltall Det er kun Tromsø av de sammenlignbare kommunene som bruker veldig mye mer til drift pr km vei. Alta ligger midt på treet, og har øket det siste året, mens de andre kommunene Bødø, Narvik og Harstad ligger langt unna. Det er bare Narvik og Alta som har større investeringer i 2008 i forhold til andre sammenlignbare kommuner i nord. Det er krevende å finne ressurser til drift og vedlikehold av den stadig økende bygningsmassen. 63

63 Alta øker driftsutgiftene i forhold til de andre sammenlignbare kommunene, men det må sees i sammenheng med den store investeringen i kommunen. Narvik bruker også her mer enn Alta pr innbygger. 8.9 Sektor 610 Selvkostområdene Vedtaktsype Totalt Fremskrevet budsjett Totalt Prisjustering Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Totalt Tekniske justeringer Totalt SELVKOSTOMRÅDET Alta Vil Kommuneplanen fokuserer på tilgang på rent vann samt tilfredsstillende avløps- og avfallshåndtering i hele kommunen Sektorens overordnede målsetting Vår vann og avløpsvirksomhet er forankret i følgende visjoner: En sikker vannforsyning med rent, nok og godt vann legger grunnlag for god folkehelse, verdiskaping og sikkerhet Effektiv oppsamling, transport og rensing av avløpsvann sikrer livskvalitet og miljø i dag, og for kommende generasjoner Brukertilpassa holdninger, tilgjengelighet, pålitelige og troverdige handlinger skaper fornøyde brukere og sikrer vår virksomhets framtid Sektorens hovedprioritering 2010 I 2010 vil vi fortsatt ha hovedfokus på tida som nå kommer med tyngre etablering av avløpsrenseanlegg for Alta by. Avløpsrenseanlegg for Alta Øst skal i løpet av andre halvår komme i drift. Dette medfører en ny spennende utfordring innen avløpsdrift og behandling. Planlegging av renseanlegg for Alta vest vil pågå i ulike faser gjennom hele 2010 Avløpsanlegg for Nerskogenområdet skal utbygges. Storekorsnes vannverk skal få utvida sin kildekapasitet. Som en konsekvens av E6 utbygginga vil vi i samarbeid med Statens Vegvesen skifte ut 64

64 deler av VA nettet i Talvik. En etterlengta vaskehall på Øyra vil bli bygget Sektorens hovedprioriteringer Utbygging og drift av avløpsrenseanlegg og ledningsanlegg i samsvar med krav og tillatelser. Drift av vannverkene slik at vi fortsatt sikrer befolkningen en sikker vannforsyning med god kvalitet, stabilitet og at omdømmet om god vannkvalitet i Alta blir opprettholdt. Fokus på effektivt drift- og vedlikehold. Utføring av rehabiliteringstiltak i et perspektiv på bevaring av formueskapitalen Kostra nøkkeltall Årsgebyr for vannforsyning Årsgebyr for avløpstjenesten Årsgebyr for avfallstjenesten Årsgebyr for feiing Alta Gj.snitt alle kommuner Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Finnmark Gj.snitt kommunegru ppe Samlet årsgebyr for alle de aktuelle selvkostområdene ligger ca 14 % under gjennomsnittet i Finnmark og 11 % under gjennomsnittet for alle kommuner i

65 Merk at skjema 1A er basert på sektorenes foreløpige kontering av tiltakene i rådmannens budsjettforslag. Eventuelle omprioriteringer innenfor sektorenes netto rammer kan medføre endringer i skjema 1A Budsjettskjema 1A Regnskap Budsjett Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Navn 2008 (1000) 2009 (1000) (1000) (1000) (1000) (1000) Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og finansutgifter Avdrag på lån NETTO FINANSIERINGSINNTEKT/UTGIFT Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER Overført til investerinsbudsjett TIL FORDELING DRIFT SUM FORDELT TIL DRIFT (fra skjema 1B) MERFORBRUK/MINDREFORBRUK

66 800 - SKATTER OG RAMMETILSKUDD ,44 % 1,34 % 1,16 % 1,07 % RENTER OG AVDRAG ,95 % 12,79 % -1,52 % -4,99 % FONDS ,15 % -65,18 % 1790,31 % 196,94 % DISP.FOND TIL INVESTERING ,89 % -47,17 % 64,18 % 6,36 % AVSKRIVNINGER ,15 % 1,50 % 1,37 % 2,15 % Finansiering til drift ,89 % 0,73 % 0,45 % 0,31 % Den store endringen for sektor 109 skyldes at det i opprinnelig budsjett 2009 ligger inne dekning for lokale lønnsoppgjør for 2008 med til sammen 10,85 mill. I tallene for 2010 er det kun oppgjøret i kap 341 med følgevirkning for politikeres frikjøp som ikke er fordelt før rådmannen legger fram budsjettet. Videre var rammen for lønnsoppgjøret i 2009 forventet til å bli 5%, mens forventet lønnsvekst fra 2009 til 2010 bare er 3,5%. Sentrale styringsorganer vokser på grunn av økt ramme til seniortiltak for hele kommunen i forhold til opprinnelig budsjett 09, betydelig reduksjon i momskompensasjon fra investeringer, og overføring av planmiljøet fra sektor 600 til ASU. Kultur vokser i hovedsak som følge av oppstart av Nordlysbadet KF. Kommunens tilskudd er lagt i rammen til denne sektoren. Merk for øvrig at veksten fra 2009 til 2010 er vekst inklusive lønns og prisstigning, mens veksten videre i planperioden er realvekst, siden alle tall i er målt i 2010 priser Sektorfordelt netto driftsbudsjett Ramme(T) Endring Endring Endring Endring RESERVER ,28 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % SENTRALE STYRINGSORGANER ,82 % 1,45 % -0,87 % 0,88 % LÆRLINGER ,23 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % BARN OG UNGE ,12 % 1,19 % 1,52 % 0,44 % HELSE- OG SOSIAL ,50 % 0,07 % 1,10 % 0,70 % NÆRINGSFONDS ,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % KULTUR ,34 % 0,58 % 4,39 % -0,07 % DRIFT- OG UTBYGGING ,59 % 1,88 % -2,16 % -0,33 % SELVKOSTOMRÅDET ,01 % 29,76 % 26,67 % 12,01 % REVISJONEN ,26 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % HAVNEVESEN ,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % KIRKELIG FELLESRÅD ,35 % 0,75 % -0,74 % 0,00 % Netto drift ,89 % 0,73 % 0,45 % 0,31 % 67

67 Budsjett 2012 (1000) Budsjett 2013 (1000) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler inkl. startlån / form.lån Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer - Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års udisp. - Sum finansiering Udekket/udisponert = Skjema 2A er et obligatorisk skjema som viser finansieringsbehovet i investeringsbudsjettet, og hvordan det er finansiert. 9 Investeringsbudsjett Skjema 2A Budsjettskjema 2A - Investering Regnskap 2008(1000) Oppr. budsjett 2009 (1000) Budsjett 2010 (1000) Budsjett 2011 (1000) FINANSIERINGSBEHOV FINANSIERING 68

68 9.2.1 Innledning I investeringsbudsjettet er de enkelte investeringsprosjektene sortert etter hvilken sektor de skal betjene. For eksempel så er investering i et skolebygg sortert under sektor 210 Barn og unge, selv om bygningsmessig drift av bygg hører til i drift og utbyggingssektoren. Denne oppdelingen er gjort for bedre å synliggjøre hvilke områder investeringsbudsjettet brukes til. Investeringsbudsjettet viser en betydelig avdemping i planperioden. Fra 2010 er det i hovedsak investeringspause med unntak av boligfelt/industri, selvkostinvesteringer og startlån. Saldo regnskap 2007 er netto saldo mellom udekket og udisponert. 9.2 Sektorvis spesifikasjon av investeringsbudsjettet (tilsv skjema 2B) Investeringene i investeringsområde sentrale styringsorganer gjelder investeringer i boligfelt og industriområder. Her vises hvordan investeringene fordeles mellom investeringsområdene i planperioden : Andel i perioden Investeringsområde Budsjett Budsjett Felles ,5 % Sentrale styringsorganer ,1 % Barn og unge ,7 % Helse ,4 % Kultur ,6 % Drift og utbygging ,5 % Selvkost ,7 % Renter og avdrag ,4 % Total ,0 % 69

69 9.2.2 Totaler pr sektor Budsjett FELLESUTGIFTER - Prosjekteier: Bjørn-Atle Hansen Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Regnskapsmessig merforbruk Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum FELLESUTGIFTER SENTRALE STYRINGSORGANER - Prosjekteier: Bjørn-Atle Hansen Salg varer/driftsm/fast eiendom Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum SENTRALE STYRINGSORGANER BARN OG UNGE - Prosjekteier: Per Hindenes Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum BARN OG UNGE HELSE- OG SOSIAL - Prosjekteier: Per Prebensen Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum HELSE- OG SOSIAL KULTUR - Prosjekteier: Jan H. Pettersen Refusjoner Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum KULTUR DRIFT- OG UTBYGGING - Prosjekteier: Bengt Fjellheim Refusjoner Bruk av lån Bruk av disposisjonsfond Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum DRIFT- OG UTBYGGING

70 Budsjett SELVKOSTOMRÅDET - Prosjekteier: Bengt Fjellheim Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum SELVKOSTOMRÅDET RENTER OG AVDRAG - Prosjekteier: Økonomiavdelinga Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån, andeler m.v Sum alle inntekter Sum finansutgifter ( ) Sum 900 RENTER OG AVDRAG - Pr Sum alle prosjekter Salg varer/driftsm/fast eiendom Refusjoner Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån, andeler m.v Bruk av disposisjonsfond Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum alle prosjekter

71 9.2.3 Sektorvise spesifikasjoner Fellesutgifter Budsjett FELLESUTGIFTER - Prosjekteier: Bjørn-Atle Hansen K001 IKT-utstyr Ansvarlig: Bjørn-A. Hansen Prosjektleder: Aleksander Øines Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K001 IKT-utstyr K005 Diverse mindre investeringer Ansvarlig: Bjørn-A. Hansen Prosjektleder: Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum K005 Diverse mindre investe K341 Økonomisystemer - oppgradering Ansvarlig: Bjørn-A. Hansen Prosjektleder: Tommy Pettersen Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K341 Økonomisystemer - oppg Sum FELLESUTGIFTER Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum FELLESUTGIFTER

72 Finansmemo FELLESUTGIFTER - Prosjekteier: Bjørn-Atle Hansen K001 IKT-utstyr Ansvarlig: Bjørn-A. HansenProsjektleder: Aleksander Øines IKT avdelingen Investeringer 2010 Planlagt investering i ny IKT arkitektur løsning for Alta kommune utsettes til 2011, da endringer hos leverandører som EDB skal slippe deler av sine løsninger som Fri programvare i 2010 har potensial til å endre behov for en tjeneste orientert arkitektur i norske kommuner, inkludert Alta kommune. Anskaffelse av ny programvare for sikkerhetskopiering Etter kræsjen på Alta kommunes IKT systemer i 2007, er det fortsatt ikke byttet programvare for sikkerhetskopiering. For å kunne sikre hurtig gjenoppretting av data, anbefaler IKT-avdelingen å bytte ut denne programvare som brukes i dag, med ny programvare som er bedre tilpasset Alta kommunes behov i dag og i fremtiden. IKT avdelingen har estimert at anskaffelse av ny programvare og implementasjon vil ha en kostnadsramme til kr + mva. Ny løsning for utrulling av programvare til datamaskiner IKT avdelingen bruker i dag mye tid på å få nye PC`er i drift i Alta kommune. IKT avdelingen ønsker derfor å anskaffe og tilpasse en ny løsning for utrulling av nye PC`er, hvor bestillingsprosessen for nytt utstyr automatiseres i størst mulig grad. IKT avdelingen har estimert at anskaffelse og implementering av ny løsning vil ha en kostnadsramme til kr + mva. Utvidelse av lagringskapasitet i sentral infrastruktur Økt bruk av sentral infrastruktur, samt vekst i behov for lagringskapasitet gjør det nødvendig for IKT avdelingen å utvide lagringskapasiteten i vår sentrale infrastruktur. IKT avdelingen anser det som høyst nødvendig å øke lagringskapasiteten. IKT avdelingen har estimert at anskaffelse av økt lagringskapasitet vil ha en kostnadsramme til kr + mva. E-post til alle ansatte IKT avdelingen anbefaler en vurdering av programvare for epost løsning i Alta kommune, men legger inn ett estimat for økte lisenskostnader for å gi alle ansatte i Alta kommune tilgang til felles epost løsning. En overgang til annen løsning for epost enn dagens, vil kunne løses innenfor rammen på eventuelt økte lisenskostnader på dagens løsning. IKT avdelingen har estimert at anskaffelse av ca nye lisenser på dagens løsninger vil ha en kostnadsramme på kr + mva. Sum Investeringer 2010 Programvare for sikkerhetskopiering kr Utrulling av programvare til datamaskiner kr Utvidelse av lagringskapasitet kr E-post til alle ansatte kr 73

73 MVA kr Sum investeringer, inkl mva: kr K005 Diverse mindre investeringer Ansvarlig: Bjørn-A. HansenProsjektleder: Dette investeringsprosjektet er til dekning av mindre uforutsette investeringstiltak. Prosjektrammen disponeres av Rådmannen. K341 Økonomisystemer - oppgradering Ansvarlig: Bjørn-A. HansenProsjektleder: Tommy Pettersen Oppgradering av Agresso økonomisystem til versjon 5.5 samt innføring av nye funksjonaliteter skal underbygge kommunens uttalte målsetting om delegasjon av myndighet og ansvar ut i organisasjonen. Samtidig vil ny funksjonalitet gi oss mulighet til å hente ut gevinster i form av bedre datakvalitet og mer rasjonelle driftsrutiner både innenfor lønn-/personal, regnskap og budsjettområdet. Prosjektet har et planlagt løp i perioden fordelt på fem faser: Forprosjekt oppgradering Agresso 2. Forprosjekt til rapporteringsmodul og ny budsjettmodul Oppgradering til Agresso Innføring av månedsrapporterings- og budsjettmodul 5. Oppgradert Agresso web 6. Fraværsregistrering på web - implementert i organisasjonen 7. Ny forhandlingsmodul tatt i bruk 8. Startet på tilrettelegging av ny modul for Helhetlig styringssystem Videreføre og fullføre HHS - Prosjektet skjøvet fram i tid. 10. Innføre Fakturaskanning - prosjektet implementert juni E-faktura til kunder - testes ut i november 2009, og innføres straks testen er iorden. 12. Tilrettelegge for e-handelsløsning - Forskjøvet fram til Enkelte delprosjekt er utsatt til 2010, og kostnadsforløpet blir utsatt tilsvarende. Budsjetterte låneopptak i 2009 utsettes til

74 Sentrale styringsorganer Budsjett SENTRALE STYRINGSORGANER K015 Grunnerverv Ansvarlig: Ommund Heggheim Prosjektleder: Jon Beldo Salg varer/driftsm/fast eiendom Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum K015 Grunnerverv K158 Tilrettelegging nye boligfelt Ansvarlig: Ommund Heggheim Prosjektleder: Salg varer/driftsm/fast eiendom Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum K158 Tilrettelegging nye bo K231 Industriområde Ansvarlig: Ommund Heggheim Prosjektleder: Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K231 Industriområde K391 Sentrumstiltak Ansvarlig: Ommund Heggheim Prosjektleder: Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K391 Sentrumstiltak K392 Infrastruktur utbyggingsavtaler Ansvarlig: Ommund Heggheim Prosjektleder: Salg varer/driftsm/fast eiendom Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K392 Infrastruktur utbyggin Sum SENTRALE STYRINGSORGANER Salg varer/driftsm/fast eiendom Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum SENTRALE STYRINGSORGANER

75 Finansmemo SENTRALE STYRINGSORGANER K015 Grunnerverv Ansvarlig: Ommund HeggheimProsjektleder: Jon Beldo Grunnerverv økning fra 1 til 5 mill årlig fra Dette viderføres i planperioden K158 Tilrettelegging nye boligfelt Ansvarlig: Ommund HeggheimProsjektleder: 1. Nye felt. I 2010 vil flg. områder være klar for utbygging i kommunalt regi: - B18 Gakorimyra, ca 80 boenheter fordelt på eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. 30 av disse er vurdert til kommunale eneboligtomter. - B 11 Saga, 17 kommunale eneboligtomter. I tillegg ca 20 boenheter regulert til konsentrerte enheter. - B7 Aronnes vest for Holstbakkveien ( ca 30 eneboligtomter. Derav 12 kommunale eneboligtomter) I økonomiperioden vil flere områder være klar for utbygging. Flg. områder er under detaljplanlegging: - Felt eller tomter i Talvik - Felt i Øvre-Alta - Felter som finner sin avklaring i rullering av kommuneplanens arealdel Ingen av disse feltene er kostnadsvurdert. Men dersom kommunen skal være en tilrettelegger for boliger, bør man i økonomiperioden videreføre investeringsnivået som ligger i inneværende økonomiplan. Tilrettelegging nye boligfelter: 5 mill hvert år i økonomiplanperioden K231 Industriområde Ansvarlig: Ommund HeggheimProsjektleder: 1 Aronnes Industriområde. Aronnes Industriområde er under utbygging og vil være ferdig opparbeidet i Tildeling av de første tomter kan tildeles 1. halvår Investeringsramme for prosjektet er i inneværende økonomiplanperiode satt til kr. 30 mill. Foreløpige beregninger viser at det holder. Ubrukte midler må imidlertid overføres til Planlegging nye industriområder Kommunestyret har bedt om at det skal planlegges: o Sjørettet industriområde o Industriområder i nærområdene Planlegging av sjørettede industriområder er krevende. Her trenges ekstern kompetanse til planlegging, egnethetsvurderinger, geologiske undersøkelser. Behov: 1 mill i planleggingskostnader i hvert år i økonomiplanen K391 Sentrumstiltak Ansvarlig: Ommund HeggheimProsjektleder: Det er i perioden behov for midler til sentrumstiltak i våre 3 bysentra: Alta Sentrum - o Nordlysplassen o Kirkepark o Forlengelse gågate o Fortau langs flere av gateløpene, o Bruk av overskuddsmasser til oppfylling Bossekop. o Nasjonal Transport setter søkelys på Bossekop. Regulering av området er nødvendig. Rådmannen har en mye lengre liste over nødvendige tiltak. Rådmannen finner ikke rom for å legge inn mer enn 2 mill pr år i planperioden. Akutte tiltak må eventuelt løses som enkeltsaker. K392 Infrastruktur utbyggingsavtaler Ansvarlig: Ommund HeggheimProsjektleder: Kommunen inngår en rekke utbyggingsavtaler som medfører kommunale kostnader til infrastruktur for å utløse private boligfelter/tomter. Eksempel: Malmveien-Bergstien, Sagli, Grensebakken/Bossekop, Sarves AS, ABBL i Tollevika. Dette er kostnader som kommunen må ta for å sikre utbygginger av boligtomter og boligfelter. 76

76 Det er vanskelig å budsjettere dette tiltaket, for vi vet ikke alltid når de private gangsetter de ulike tiltakene det er inngått avtale om. Ideelt sett burde vi hatt et eget fond for å dekke disse kostnadene. Slikt fond har vi imidlertid ikke. Vi bør derfor avsette midler i investeringsbudsjettet. Underveis i økonomiplanperioden bør en vurdere å etablere fond av de avsatte midler. Rådmannen ser at dette er nødvendige investeringer blant annet for å sikre privat boligutbygging og legger inn 1.5 mill kr pr år i planperioden 77

77 Barn og unge Budsjett BARN OG UNGE - Prosjekteier: Per Hindenes K072 Utstyr til skoler Ansvarlig: Per Hindenes Prosjektleder: Tor Fredriksen Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K072 Utstyr til skoler K315 Komsa skole renovering Ansvarlig: Per Hindenes Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K315 Komsa skole renovering K358 Øvre Alta skole - asbestsanering Ansvarlig: Per Hindenes Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K358 Øvre Alta skole - asbe K393 Utbedr bygnmessige avvik skoler... Ansvarlig: Per Hindenes Prosjektleder: Odd Kyrre Murberg Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K393 Utbedr bygnmessige avv K394 Tiltak for universell utforming Ansvarlig: Per Hindenes Prosjektleder: John A. Suhr Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K394 Tiltak for universell K395 Kapitalvarer infrastruktur ikt s... Ansvarlig: Per Hindenes Prosjektleder: Tor Fredriksen Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K395 Kapitalvarer infrastru

78 Budsjett k399 Kaiskuru Nærmiljøsenter styring... Ansvarlig: Per Hindenes Prosjektleder: Ronald Kristiansen Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum k399 Kaiskuru Nærmiljøsente K400 Bossekop skole toaletter Ansvarlig: Per Hindenes Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K400 Bossekop skole toaletter Sum BARN OG UNGE - Prosjekteier Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum BARN OG UNGE - Prosje Finansmemo BARN OG UNGE - Prosjekteier: Per Hindenes K072 Utstyr til skoler Ansvarlig: Per HindenesProsjektleder: Tor Fredriksen Følgende skoler er ikke fornyet mht inventar og utstyr: - Talvik skole - Bossekop skole - Elvebakken skole - Tverrelvdalen skole - Komsa skole - Aronnes skole - Kaiskuru nærmiljøsenter - Rafsbotn skole - Leirbotn skole - Langfjordbotn skole - Korsfjord skole - Kvalfjord skole Disse skolene melder om slike behov: - Pulter og stoler til elever - Sittegrupper på personalrom (noen) 79

79 - Møbler til arbeidsplasser for ansatte Disse skolene har fysisk arbeidsmiljø for ansatte og lærere som holder en betydelig lavere standard enn de skoler som er renovert eller nybygd. Det er nødvendig å sikre at elever og ansatte i Alta får tidsriktige og ergonomiske løsninger som ivaretar helse og arbeidsmiljø. Det foreslås at det avsettes kr i 2 år til formålet. K315 Komsa skole renovering Ansvarlig: Per HindenesProsjektleder: Gry A Hagen Her er det foretatt en gjennomgang av Komsa skole av Paulsen RI. Her var konklusjonen i 2006 at samlet kostnad vil være kr Denne summen må prisjusteres og det forutsettes at 13,1 millioner skal dekke de tiltak som er beskrevet. En tilstandsanalyse gir ikke alltid et korrekt bilde over de totale kostnadene. Det må derfor utarbeides et forprosjekt for tiltaket for å vurdere omfanget på renoveringa og for å få en fullstendig oversikt over kostnadene. Tiltakene ved skolen forutsettes gjennomført over 3 år. K358 Øvre Alta skole - asbestsanering Ansvarlig: Per HindenesProsjektleder: Johan Fredrik Nilsen Det avsettes til sammen kr 20 mill til å sikre asbestsanering og andre nødvendige tiltak. Bevilgningen fordeles med 5 mill i 2008 og 15 mill i Byggmassen ved skolen er oppført i 3 perioder 1954, 1976 og Bygningsmasse fra 1976 inneholder asbest. Arbeidet med asbestsanering er kostnadsberegnet til kr 17 millioner. 3 millioner er avsatt til annet så som ventilasjon. Det innebærer at det ikke er avsatt midler til renovering av bygningsdeler fullført i I budsjettet er det ikke medtatt kostnader til midlertidige lokaler og inventar. Det er påkrevet å få frambragt en plan for prosjektet som sikrer at iverksetting av tiltaket gjøres med reelle kostnader. Alle tall er 2007 verdier. Prosjektet ble strøket ved kommunestyrets budsjettbehandling desember 2007 Innarbeides i rådmannens forslag til økonomiplan med 15 mill i 2009 og 7 mill i 2010 Forutsettes å utløse rentekompensasjon, og finansiering delvis med egen momskompensasjon. Rammen på 22 mill skal i tillegg til å dekke selve asbestsanneringen også dekke merkostnader knyttet til at skolen må drifte i midlertidige lokaler under arbeidet. Framdriften i prosjektet justeres slik at 9 millioner av budsjettert låneopptak i 2009 forskyves til 2010 K393 Utbedr bygnmessige avvik skoler barnehager Ansvarlig: Per HindenesProsjektleder: Odd Kyrre Murberg Gjennom vernerunder ved skolene er det avdekket en rekke bygningsmessige avvik som det må gjøres noe med for at de skoler det gjelder skal oppfylle krav i HMS-plan og forskrift om miljørettet helsevern. Det vises her til årsplan for HMS med vedlegg i barn og unge sektoren. K394 Tiltak for universell utforming Ansvarlig: Per HindenesProsjektleder: John A. Suhr Her vises det til møtebok for rådet for funksjonshemmede i sak 20/09 fra møte Rådet peker på behov for å få automatiske døråpnere. Rådet anbefaler at det iverksettes et prosjekt for at alle skoler får slike løsninger. Det vil trolig være nødvendig å etablere dette som et prosjekt der skoler med elever som har dette behovet prioriteres først. K395 Kapitalvarer infrastruktur ikt skoler og barnehage Ansvarlig: Per HindenesProsjektleder: Tor Fredriksen Infrastruktur Her er det følgende tiltak som gjenstår: Bredbånd til barnehager og skoler. Noe av dette ivaretas høst 09 gjennom en løsning som tilrettelegges av Eltele. Internt bredbånd til skolene Rafsbotn og Komsa. Her må det bygges og legges kabel for å sikre at alle bygg har tilgang til data. Trådløse nettverk ved skolene. Dette er nødvendig for å sikre økt bruk av data i opplæringen. Samlet er det behov for årlige bevilgninger i økonomiplan-perioden på kr

80 Maskiner til skoler Alta skolene fikk et løft for 3 år siden da det ble leaset en hel del maskiner. Sektoren har i tillegg sikret at nye virksomheter/nyrenoverte virksomheter har fått en rimelig standard på IKT området, men det er nødvendig å sikre en kontinuerlig utskifting av maskiner. Det arbeides med tekniske løsninger for å øke levetiden på maskiner og på å forenkle drift av den maskinpark vi har. Det er viktig for Alta at våre elever er i fremste rekke i dataferdighet. Det vil bidra til at Alta får et konkurransefortrinn i Finnmark og i landet rettet inn mot nyskapning og mot utvikling i regionen. I dag er situasjonen den at mange kommuner rundt oss dels har bedre dekning av maskiner og utstyr. På sikt vil en svak utvikling på dette området være uheldig for Alta som vekstsenter. Det er nødvendig å sikre at vi tilfører sektoren ca 250 maskiner hvert år i planperioden. Kostnaden for dette vil ligge på ca 1,6 millioner årlig. Maskiner til barnehager Barnehager må, som skoler, anvende data i sitt planarbeid og i sin drift. Dette gjelder planlegging av virksomhet, utforming av årsplaner, periodeplaner med mer. Det gjelder videre etablering av og skriving av rapporter og dokumentasjon av den daglige drift. Det er derfor slik at våre ansatte i barnehagene må sikres maskiner for å kunne utføre sitt arbeid på en forsvarlig måte. Vi må videre sikre at barn i barnehagen får øve seg på å bruke data og på å bli fortrolige med dette verktøyet. Barn i barnehagen kan bruke data til tekstskaping, til billedbehandling, til spill og til kommunikasjon. Det avsettes kr hvert år for denne satsingen Opplæringsbehov Det må etableres en plan for opplæring. Dette vil vi sikre i samarbeid med RSK Vest-Finnmark og Alta voksenopplæringssenter. Kostnaden ved slik opplæring forutsettes løst gjennom driftsmidler. k399 Kaiskuru Nærmiljøsenter styring varme og ventilasj Ansvarlig: Per HindenesProsjektleder: Ronald Kristiansen Eksisterende styringssystemer for regulering av varme og ventilasjon er delvis ute av funksjon. Det skal derfor monteres et nytt SD-anlegg for styring av disse funksjoner. K400 Bossekop skole toaletter Ansvarlig: Per HindenesProsjektleder: Pål Pettersen Skolen har fått vesentlig oppgradering av de fleste rom i form av vinduer, belegg og veggflater. Skolen har blitt en triveligere skole. Toaletter er imidlertid i kjelleren, og det er ønskelig å flytte disse til 1.etg for å gi elevene et bedre miljø og mer tidsriktige toalettløsninger. Videre rapporterer skolen om inneklimaproblemer i 2-3 rom. Disse må kartlegges, og det er nødvendig å iverksette slike tiltak: Utprøving av om det foreligger avgassing eller lignende fra mugg/sopp i de klasserom der det er rapportert helseplager 81

81 Helse og sosial Budsjett HELSE- OG SOSIAL - Prosjekteier: Per Prebensen K396 Boligsosial handlingsplan Ansvarlig: Per Prebensen Prosjektleder: Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K396 Boligsosial handlingsplan K397 Kåfjord sykehjem nødutgang Ansvarlig: Per Prebensen Prosjektleder: Odd Kyrre Murberg Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K397 Kåfjord sykehjem nødut K408 Vertshuset ombygging Ansvarlig: Per Prebensen Prosjektleder: Pål Pettersen Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K408 Vertshuset ombygging K410 Kjøp buss Dag og arbeidssentret Ansvarlig: Per Prebensen Prosjektleder: Siri Isaksen Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K410 Kjøp buss Dag og arbei Sum HELSE- OG SOSIAL - Prosjekt Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum HELSE- OG SOSIAL - Pr Finansmemo HELSE- OG SOSIAL - Prosjekteier: Per Prebensen K396 Boligsosial handlingsplan Ansvarlig: Per PrebensenProsjektleder: Planen er under sluttføring og skal behandles politisk i høst. Planen avdekker en stort boligsosialt etterslep i Alta, og har medført en del ad hoc-løsninger som ikke er optimale. Fremtidig struktur innenfor flere brukergrupper må vurderes. Det er behov for et samlet utbyggingsprogram for sosiale boliger. Det må avklares om det er kommunen, UBA eller begge som skal være utbygger. 82

82 Særlig innenfor bistandsboliger må kommunen komme mer på tilbudssida i å ha tilgjengelige arealer og lokaler. Også tilgangen på kvalifisert personell er en utfordring. Av faglige og ressursmessige grunner er det ønskelig å etablere et tun med flere enkeltbygg med 4-8 leiligheter på Marienlund der de gamle trygdeboligene ligger. I forkant av dette må det etableres alternative omsorgsboliger for eldre. Innenfor omsorg/ bistand foreslås følgende prioriteringer på kort og mellomlang sikt: 1. Bygging av nye fleksible omsorgsboliger med sykehjemsstandard ved Elvebakken sykehjem. Vurdere å flytte basen for hjemmetjenesten sone øst hit. 2. Flytting av beboere fra Marienlund trygdeboliger til Elvebakken evt. andre ledige. 3. Planlegging/oppstart av bistandsboliger ved Marienlund. 4. Planlegging av videre utbygging Verthuset og totalrenovering av gammel boligfløy. 5. Ytterligere behov på lengere sikt må vurderes i forbindelse med ny helhetlig plan. Ved siden av å løse utfordringer for bistand, vil en gjennom dette kunne bygge opp og videreutvikle 2 sterke omsorgssenter ved Elvebakken sykehjem og ved Vertshuset. Det er nødvendig med planmidler for å komme i gang med dette snarest. Ved budsjettbehandlingen desember 2009 styrket kommunestyret posten med 0,5 mill i 2010 og i 2011 K397 Kåfjord sykehjem nødutgang Ansvarlig: Per PrebensenProsjektleder: Odd Kyrre Murberg Ved brannøvelse med evakuering ble det avdekket at trappeoppgangen på vest fra 3. etasje er for trang. Dette er en av to rømningsveier for 3. etasje. DU vurderer løsninger sammen med brann. Fra sykehjemmets side er det antydet at en større veranda med bru på baksiden av bygget (mot Tirpitz-museet) vil være en god løsning. Kostnadene er usikre, og beløpet er satt opp skjønnsmessig. K408 Vertshuset ombygging Ansvarlig: Per PrebensenProsjektleder: Pål Pettersen K sak 108/09 Kommunestyret ber om at det igangsettes planlegging av utvidelse / renovering av spisesal / møtesal ved Vertshiset Eldresenter. Det avsettes 0,1 mill fra investeringsrammen. K410 Kjøp buss Dag og arbeidssentret Ansvarlig: Per PrebensenProsjektleder: Siri Isaksen K sak 109/09 økonomiplan Kjøp av ny minibuss for bruk til Dag og arbeidssenteret og ev andre områder innenfor helse- og omsorgssektoren 83

83 Kultur Budsjett KULTUR - Prosjekteier: Jan H. Pettersen Basisbud. Budsjett Bud K228 Verdensarvsentret nybygg Ansvarlig: Jan H. Pettersen Prosjektleder: Refusjoner Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K228 Verdensarvsentret nybygg Sum KULTUR - Prosjekteier: Jan Refusjoner Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum KULTUR - Prosjekteier Finansmemo KULTUR - Prosjekteier: Jan H. Pettersen K228 Verdensarvsentret nybygg Ansvarlig: Jan H. Pettersen Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Alta kommune står som eier av bygningsmassen i Hjemmeluft. Fra Staten er det gitt en lovnad på 15 mill. kr. til prosjektet, jfr. tilsagnsbrev fra Det Kgl. Kultur- og kirkedep. Dat , bevilgning på 10. mill. kr. fra Finnmark fylkeskommune og en lovnad fra Alta kommunestyre på 8 mill. kr. Av dette er 2 mill. kr. bevilget i eget budsjettvedtak, se nedenfor. Kommunestyret gjorde i vedtak sak 20/09 følgende vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner igangsetting av ferdigstillelse av trinn 1 for Stornaustet innenfor bevilget kostnadsramme for Videre ferdigstillelse av Stornaustet vil bli vurdert i økonomiplanen og påfølgende økonomiplanperioder. Det er forutsatt at ferdigstillelse av Stornaustet er den del av utvidelse av eksisterende lokaler til VAM. Prosjektet er planlagt slik at det kan ferdigstilles og tas i bruk i etapper etter hvert som de ulike deler ferdigstilles. Trinn en er bevilget. Følgende oppstilling er satt opp: Trinn 2, , kr inkl. mva. Trinn 4, , kr inkl. mva. Trinn 5, , kr inkl. mva. Ombyggingskostnader og utvidelse av museumsbygget samt nye basisutstillinger er beregnet til kr inkl. mva. Utstillinger: Det ligger ikke inne noe i budsjetter, tilsagn eller lovnader til utstillinger. VAM har anslått dette til 11 mill. kr. 84

84 85

85 Drift og utbygging Budsjett DRIFT- OG UTBYGGING - Prosjekteier: Bengt Fjellheim K018 Utredning Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Bengt Fjellheim Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum K018 Utredning K026 Lekeplasser/nærmiljøanlegg Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Per Erik Bjørnstad Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum K026 Lekeplasser/nærmiljøan K033 Asfaltering av kommunale veger Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Magne Opgård Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum K033 Asfaltering av kommuna K034 Trafikksikkerhetstiltak Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Tom Frode Hansen Refusjoner Bruk av disposisjonsfond Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum K034 Trafikksikkerhetstiltak K288 Garantioppfølging Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum K288 Garantioppfølging

86 Budsjett K296 Aronnes industriområde Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Per Ole Israelsen Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum K296 Aronnes industriområde K398 Rådhuset nødstrøm Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K398 Rådhuset nødstrøm K401 Altaelva forbygninger Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Jon-Håvard Haukland Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K401 Altaelva forbygninger K406 G/S vei Amtmannsnes del 4 Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Jan-Erik Eilertsen Refusjoner Bruk av disposisjonsfond Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K406 G/S vei Amtmannsnes del K409 Gatelys oppgradering Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Tom Frode Hansen Bruk av lån Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K409 Gatelys oppgradering K900 Byggeledelse til fordeling Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Johan Fredrik Nilsen Salg varer/driftsm/fast eiendom Refusjoner Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K900 Byggeledelse til forde

87 Budsjett Sum DRIFT- OG UTBYGGING - Prosj Salg varer/driftsm/fast eiendom Refusjoner Bruk av lån Bruk av disposisjonsfond Overføringer fra driftsregnskap Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum DRIFT- OG UTBYGGING Finansmemo DRIFT- OG UTBYGGING - Prosjekteier: Bengt Fjellheim K018 Utredning Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Bengt Fjellheim Budsjett for dekning av omkostninger i utredningsfasen av prosjekter. Utredningen skal danne grunnlag for politisk beslutning om prosjektet skal gjennomføres. K026 Lekeplasser/nærmiljøanlegg Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Per Erik Bjørnstad Posten disponeres todelt: 200 til nærmiljøanlegg ved skoler slik som ballbinger, skileilanlegg med mer 200 til investering i lekeplasser K033 Asfaltering av kommunale veger Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Magne Opgård Årlige asfalteringer i samsvar med asfalteringsprogram og vedtak i hovedutvalget for drift- og utbygging. Det er fortsatt svært viktig at vi opprettholder et rimelig høyt nivå på årlig asfaltering. Dette er god vedlikeholdsøkonomi (ordinært vedlikeholdsbehov reduseres). Økonomiplanen legger føringer på kr 1,8 mill pr. år. Kommunestyrets budsjettvedtak 2007 øker rammen med 0,7 mill til 2,5 mill i 2007 Etter Gargiamøtet strykes budsjettet fra og med Asfaltering av veier er vedlikehold, og må finansieres på drift. I kommunestyrets budsjettvedtak desember 2007 bevilges 1 million i 2008 Rådmannen legger inn en million i 2009 og 2010 i økonomiplan K034 Trafikksikkerhetstiltak Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Tom Frode Hansen Midlene til trafikksikkerhetstiltak er flyttet til egne prosjekter for det enkelte investeringstiltak så langt hovedutvalget har vedtatt. Se følgende prosjekter: K205 Gangbru over E6 Elvebakken K252 G/S Kirkegårdsveien K253 G/S Ringveien K347 G/S Tverrelvdalen del 1 K348 G/S Tverrelvdalen del 2 Det er beregnet at det vil være ledige midler fra parkeringsfondet fra Til og med 2009 er alle forventede midler fra parkeringsfondet disponert. For 2010 og 2011 legges det inn 0,3 mill i statstilskudd og 0,3 mill i bruk av parkeringsfondsmidler til nye tiltak som ikke er 88

88 vedtatt. K288 Garantioppfølging Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Johan Fredrik Nilsen Budsjett for dekning av kostnader som oppstår i den 3-årige garantiperioden i et bygge-/anleggsprosjekt og som ikke dekkes av entreprenørenes eller planleggernes garantiforpliktelser. K296 Aronnes industriområde Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Per Ole Israelsen VA-anlegg og gatelys ferdigstilles i Vei og g/s-vei inn i området og Einegjerdet asfalteres våren Tomtene vil være byggeklare sommeren K398 Rådhuset nødstrøm Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Johan Fredrik Nilsen Rådhuset er et strategisk bygg i kommunal administrasjon. I dag finnes det et mobilt nødstrømsaggregat som manuelt kobles til ved strømutfall. Det skal nå omarbeides til automatisk tilkobling i eget aggregathus. Bygget tenkes plassert på nedsiden av rådhuset mellom parkeringsplassen og gangveien. Kommunestyret vedtok ved budsjettbehandlingen desember 2009 (K sak 109/09) å flytte bevilgningen fra 2010 til 2011 K401 Altaelva forbygninger Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Jon-Håvard Haukland K406 G/S vei Amtmannsnes del 4 Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Jan-Erik Eilertsen Prosjektet kommer til utførelse i 2010, dersom grunnundersøkelser bekrefter gode grunnforhold. Etter avklaring med rådmannen og vedtak PS 44/09 i hovedutvalg for drift og miljø, finansieres prosjektet med 1,57 mill fra K346 G/S-vei Amtmannsnes del 3. K409 Gatelys oppgradering Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Tom Frode Hansen K sak 109/09 Oppgradering gatelys 1,0 mill (innkjøp / bytting av gammelt materiell) hvert år i hele planperioden K900 Byggeledelse til fordeling Ansvarlig: Bengt FjellheimProsjektleder: Johan Fredrik Nilsen Totalvolumet på egen byggeledelse til fordeling er oppjustert i forhold til nye stillinger, lønnsvekst og til at byggeledelse VVA også inngår i prosjektet. Kostnadene i dette prosjektet bæres 100% av de byggeprosjekter som byggeledelsen jobber med. Bruttorammen for prosjektet økes med 1 mill fra 2008 for å ta høyde for 2,5 nye stillinger innen byggeledelse Bruttoramme nedjusteres med 1 mill fra 2010 på grunn av redusert aktivitet 89

89 Selvkostområdet Budsjett SELVKOSTOMRÅDET - Prosjekteier: Bengt Fjellheim K032 Nye tiltak avløp Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Per Ole Israelsen Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K032 Nye tiltak avløp K060 Nye tiltak vann Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Per Ole Israelsen Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum K060 Nye tiltak vann K074 Alta by utskrifting felleskummer Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Magne Opgård Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K074 Alta by utskrifting fe K226 Utskifting maskiner VVA Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Magne Opgård Salg varer/driftsm/fast eiendom Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K226 Utskifting maskiner VVA K290 Amtmannsnes utskifting vannledning Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Jan-Eirik Eilertsen Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K290 Amtmannsnes utskifting K299 Driftskontrollanlegg Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Tommy Johansen Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K299 Driftskontrollanlegg

90 Budsjett K303 Rafsbotn avløpsanlegg Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Per Ole Israelsen Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K303 Rafsbotn avløpsanlegg K359 Alta By vest avløpsrensing Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K359 Alta By vest avløpsren K361 Nerskogen avskjærende avløpsanlegg Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Per Ole Israelsen Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K361 Nerskogen avskjærende K362 Storekorsnes grunnvannsbrønner Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Per Ole Israelsen Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K362 Storekorsnes grunnvann K364 Talvik avløpsrensing Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Per Ole Israelsen Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K364 Talvik avløpsrensing K367 Lekkasjekontroll Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Leif Reidar Johansen Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K367 Lekkasjekontroll

91 Budsjett K370 Overordnede undersøkelser og pla... Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Per Ole Israelsen Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K370 Overordnede undersøkel K380 Øvre Alta avløpsanlegg Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K380 Øvre Alta avløpsanlegg K402 Talvik VA E6 Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K402 Talvik VA E K403 Saga samling ved Engflaten Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K403 Saga samling ved Engfl K404 Vaskehall Ansvarlig: Bengt Fjellheim Prosjektleder: Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum K404 Vaskehall Sum SELVKOSTOMRÅDET Bruk av lån Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum SELVKOSTOMRÅDET - Pro

92 Finansmemo SELVKOSTOMRÅDET - Prosjekteier: Bengt Fjellheim Samlekommentar investeringstiltak vann og avløp Prosjektene som har størst rammer i investeringsplanen for perioden er driftskontrollanlegg til vann- og avløpsstasjonene, renseanlegg med utslippsledning for Rafsbotn, Talvik og Alta by vest for Komsa, samt ledningsanlegg i Nerskogen og mellom Thomasbakken og Øvre Alta. Investeringsrammen for 2012 og 2013 opprettholdes i forhold til forrige rullering av økonomiplanen og hovedplanene for vann og avløp. Den konkrete prioritering av prosjekter innenfor disse rammene vil foreligge ved rullering av planen. Samleprosjektene for rehabilitering av vann- og avløpsledninger i Alta by er tatt ut av planen. Etablering av offentlig avløpsanlegg for øvre deler av Tverrelvdalen forskyves til etter perioden. Saksfremlegg til sak 47/09 i hovedutvalg for drift og miljø beskriver prioriteringene. K074 Kum- og sluseutskifting 2011 Prosjektet finansierer fortsatt utskiftningen av felleskummer, dårlig armatur og kummer som ikke gir nødvendig sikkerhet for personell og forsyning. 400 i K226 Utskifting maskiner VVA 2010 Bevilgning skal dekke selvkostområdenes bidrag til innkjøp av maskinutstyr til driftsseksjonen. 250 i K266 Alta by reservevann 2012 Alta by vannverk har behov for en bedre reservekilde for å tilfredsstille kravene til forsyningssikkerhet i regelverket. Etter boring av peilebrønner i 2008 er det identifisert et aktuelt reservekildeområde vest for dagens kilde ved Jordfallet. Selv om området er en del av dagens grunnvannsmagasin, vil avstanden til uttaket i Englandsskogen være betydelig og gi økt sikkerhet i form av et separat teknisk system ved kilden. Etter omfattende undersøkelsesaktivitet utført av NGU er det ikke funnet grunnforhold til uavhengig vannuttak utenom Jordfallet egnet for forsyning til Alta by vannverk. Damanlegget på Raipas (K302) har forfalt siden det var i drift som ordinær vannkilde for Alta. Damanlegget må sikres, og den øverste ledningsstrekningen må frostsikres hvis anlegget skal ha funksjon som nødvannskilde. Kilden kan gi en nødvannforsying som er robust ved bruk av selvfall, men vil ha innskrenkninger i form av begrenset kapasitet og uten fullgod vannkvalitet. En reservevannsvurdering som er under revidering, vil danne grunnlag for valg av løsning. K290 Amtmannsnesveien vannledning rehabilitering Vannledningen til Amtmannsnes rehabiliteres samtidig med forutsatt etablering av gang- og sykkelvei del 3 og 4. Rammen baserer seg på et kostnadsoverslag utarbeidet av konsulent, det må tas høyde for usikkerhet i overslaget i 2010 og 700 i K299 Driftskontrollanlegg Driftskontrollanlegget styrer og overvåker vann- og avløpsstasjonene. I første fase har våre mest kritiske stasjoner fått skiftet ut og oppgradert driftskontrollsystemet. Andre fase er påbegynt med oppgradering av gjenstående vannverk samt øvrige påkrevde avløpspumpestasjoner og - renseanlegg. I perioden ble det bevilget kr til prosjektet. Behov for overhaling av det meste av elektronikk i stasjonene har medført at investeringsfordringene har økt. Det prioriteres kr i 2010 og i K300 og K301 Rehabilitering av vann- og avløpsledninger Det prioriteres ikke nye bevilgninger til samleprosjektene for rehabilitering av vann- og avløpsledninger. I 2013 tildeles rehabiliteringsmidler til nærmere definerte prosjekter. Totalt gir dette en reduksjon i rammene til rehabilitering, noe som kan medføre økte kostnader på driftsbudsjettet til vedlikehold. K303 Rafsbotn avløpsanlegg Forprosjektet anbefaler en løsning med avløpssiler og nytt utslippsanlegg for å tilfredsstille avløpsregelverkets nye utslippskrav, behovet for økt kapasitet og ønsket om bedre miljøtilstand ved utslippet. På grunn av kostnadsomfanget foreslås utbyggingen oppdelt slik at renseanlegget etableres før utslippanlegget. Rammen legger opp til et utslippsalternativ med utslipp under lavvannsstanden, men en tillatelse fra utslippsmyndighetene kan medføre krav til dypere utslipp. Tidligere bevilgninger utgjør kr. Detaljprosjektering starter i kr prioriteres bevilget i 2011 og i K304 Aronnes pumpestasjon Soneplan for Aronnes avløpssone har identifisert behov for tiltak for å redusere driftsproblemer og - kostnader, overløps- og tilbakeslagshyppighet med tilhørende forurensning og kjelleroversvømmelser. Tiltakene vil også legge til rette for videre utbygging på Aronnes. Det første tiltaket i soneplanen er å slå sammen tre pumpestasjoner som en ny stasjon ved krysset ved Aronnesveien og Krøkebærveien. K359 Alta by vest avløpsrensing Tiltaket omfatter samling samling, rensing og utslipp av avløp mellom Tollevika og Hjemmeluft i henhold til kommunedelplan for avløp og tillatelse fra utslippsmyndigheten. Prosjekteringen er igangsatt og vil foregå gjennom settes av i i 2011 og i 2012 settes av med bakgrunn i kostnadsberegning fra kommunedelplan for avløp før forprosjektet er ferdigstilt. 93

93 K360 Overvannstiltak Som for rehabiliteringstiltakene i K300 og K301 prioriteres ikke nye bevilgninger satt av til prosjektet. K361 Nerskogen avskjærende avløpsanlegg 2010 Prosjektet omfatter samling av avløp på begge sider av E6 fra gamle Nerskogen skole til grustaket i tillegg til rehabilitering av vannledingen i samme område. Tiltaket ble prioritert etter påtrykk fra beboere i området utenom kommunedelplan for avløp. Forprosjektet for tiltaket anbefaler at prosjektet gjennomføres uten oppdeling i faser. Prosjektet omfatter noe over 30 nye avløpsabonnenter ved pålegg om tilknytning, men dimensjoneres for videre utbygging av området. Det er bevilget i Med kr i 2010 dekkes rammekostnaden fra forprosjektet. K362 Storekorsnes tilknytning grunnvannsbrønner 2010 Vannverket på Storekorsnes baserer forsyningen på en grunnvannsbrønn. Denne har begrenset kapasitet, noe som merkes i perioder med høyt forbruk og lekkasjer. Samtidig er forsyningen sårbar ved å ha kun en kilde. Det har ikke vært mulig å tillate tilknytning av flere abonnenter på vannverket. Etter boring og uttesting av flere nye brønner, har vi nå en brønn som egner seg for tilknytning til vannverket. For å få brønnen i drift er det behov for vannledning, strømforsyning, styring og brønntopp. Tiltaket åpner for tilknytning av nye fastboende abonnenter. Det settes av 900 i K364 Talvik avløpsrensing Det må etableres avløpsrensing for det kommunale avløpsutslippet i Talvik for å tilfredsstille det nye avløpsregelverket. Prosjektering i 2011 skal fastsette endelig investeringsramme. Rammen på 200 i 2011 og 2300 kr i 2012 baserer seg på forprosjektet for et lignende anlegg som skal bygges på Amtmannsnes. K365 Talvik samling avløp ved Storvannet Tiltaket innebærer samling av de private avløpsanleggene som har avrenning mot Storvannet og overføring til det kommunale ledningsnettet som har utslipp i sjøen. Hensikten er å redusere faren for forurensning av Storvannet som er råvannskilde for vannverket i Talvik. Tiltaket foreslås forskjøvet ut av planperioden K366 Forsyningssikkerhet Alta by vannverk Hovedplan vann og soneplan for Alta by vannverk har definert behov for gi Alta by vannverk bedre forsyningssikkerhet og kapasitet til områder utenfor sentrum av byen. K367 Lekkasjekontroll 2012 Lekkasjer fører til energiforbruk, risiko for innlekk og forurensning og unødig dimensjonering av vannettet. Høy lekkasje vil kunne gi knapphet på vann. En oppdeling av Alta by vannverk i målesoner ved hjelp av vannmålere tilknyttet driftskontrollanlegget vil gi aktiv lekkasjekontroll i K368 Elvestrand utbedringer Oppgradering av hovedpumpestrasjonen for Alta by vannverk. K369 Kilde/barrieretiltak distriktsvannverk Hovedplan for vann legger opp til en rekke tiltak for å sikre godt og helsemessig betryggende drikkevann ved flere av de mindre kommunale distriktsvannverkene. Alta kommune forvalter i dag fire vannverk med bekkeinntak som hovedkilder. Bekkekilder er utfordrende som hygieniske barrierer. Administrasjonen vurderer behovet for tiltak i samarbeid med tilsynsmyndighetene. Tiltak kan innebære alt fra inngjerding til fullrensing. K370 Undersøkelser, prosjektering og planlegging Det settes av 500 i 2011 og 500 i 2012 til forarbeid til prosjekter uten fastsatte rammer. K379 Tverrelvdalen avløpsanlegg Kommunedelplan for avløp legger opp til samling av private avløpsutslipp og rensing i et nytt kommunalt anlegg. Tiltaket må finansieres etter 2012 som et resultat av opprioritering av avløpsanlegget til Øvre Alta. K380 Øvre Alta øverføringsledninger 2011 Vannledningen mellom Thomasbakken og Salkobekken er en av våre ledninger med dårligst tilstand og bør skiftes ut. Samtidig tilsier utredningene i soneplan og reservevannsplan for Alta by vannverk at det er ønskelig å etablere en reserveforsyningsledning fra Raipas via Øvre Alta til Alta by. Forslag til investeringsramme for prosjektet åpner for at vannledningen som rehabiliteres kan dimensjoneres som en ringledning for å dekke en vesentlig del av forsyningen fra kilden til Alta by. Kommunedelplan for avløp har et mål om å bedre miljøtilstanden i Øvre Alta og Altaelva ved å etablere et kommunalt avløpsanlegg for området. Behovet for utskiftning av vannledningen og vegvesenet sine planer om omlegging av riksveien med gang- og sykkelvei gjør at tiltaket prioriteres bevilget med kr i Avløpsdelen av tiltaket omfatter overføringssystem mellom Øvre Alta og Thomasbakken. 94

94 Talvik - VA langs E Utbyggingen av Europavei 6 gjennom Talvik utløser behov for rehabilitering og nye vann- og avløpsledninger i tillegg til omlegging av ledninger. Administrasjonen forhandler for tiden med Statens vegvesen for å inngå en avtale om utbygging og kostnadsfordeling. Avhengig av utfallet av forhandlingene og endelig omfang på tiltakene forutsettes kommunens innsats dekket over dette prosjektet i Saga samling ved Engflaten 2010 Utbygger av det private boligfeltet Engflaten i Saga skal etablere en pumpestasjon for å få laget avløpsløsning for boligfeltet. Dette muliggjør tilknyting av nærliggende boliger som i dag har private rense- og utslippsanlegg. Prosjektet innebærer etablering av kommunal samleledning for spillvann i pumpeledningstrase utløst av boligfeltutbygger. Prosjektgjennomføring forutsetter avtale med privat utbygger. 350 i Vaskehall 2010 Bygget vil fungere som garasje til spylevogna. Kjøretøyet benyttes daglig i drift og vedlikehold av avløpssystemet. Vaskehallen/garasjen vil sørge for frostsikring av bilen når den ikke er i bruk og gi nødvendig anlegg for hygienisk sikring av kjøretøyet kr i Øvre Alta - samling avløp og rehabilitering vannledning 2013 Tiltaket er beskrevet i kommunedelplan for avløp i perioden Som følge av prioritering av prosjekt K380 med overføringsledninger mellom Thomasbakken og Øvre Alta og planer om videre utbygging av boligfelt i Øvre Alta, ønskes tiltaket internt i Øvre Alta prioritert i Dette vil medføre forskyvning av etablering av avløpsledning ved Storvannet i Talvik og samling og rensing av avløpsvann i Tverrelvdalen. Sentrum - Kirkebakken rehabilitering avløpsledning Dette er hovedavløpsledningen fra Sentrum. Ledningen har funksjonsproblemer og må oppgraderes for at Sentrum skal ha tilfredsstillende avløp med planlagt utvikling. Tiltaket framkommer i kommunedelplan avløp og er prioritert som følge av avløpssoneplanen for Alta sentrum. Kronstad E6 rehabilitering vannledning Hovedvannledningen fra 1965 langs E6 på Kronstad har den siste tiden hatt brudd og lekkasjer. Tiltaket faller inn under rammene gitt til rehabiliteringstiltak i hovedplan vann. Uprioritert investeringsramme Basert på forrige rullering av kommunens økonomiplan og rammene gitt i hovedplanene beskrives investeringsbehovet på selvkostområdene vann og avløp til å være kr i 2012 og kr i Rammene prioriteres opprettholdt i økonomiplanen, men noe av midlene avsettes ikke ennå til konkrete prosjekt før prosjektene er nærmere avklart med tanke på valg av prosjekt og behov for bevilgningsstørrelse. Prosjektene som bearbeides videre med sikte på prioritering av investeringsmidler i 2012 og 2013, omfatter: - kum- og sluseutskiftning, - reservevann til Alta by og eventuelt damanlegg på Raipas - rehabilitering av pumpestasjoner på Aronnes - økt forsyningssikkerhet til Alta by - tiltak for å bedre de hygieniske barrierene på vannverk i distriktene - undersøkelser, planlegging og prosjektering - avløpsanlegg i Tverrelvdalen - samling av avløp og rehabilitering av vannledning internt i Øvre Alta - rehabilitering av hovedavløpsledingen ut av Sentrum over Kirkebakken - rehabilitering av vannledning på Kronstad langs E6. - uforutsette prosjektbehov 95

95 Renter og avdrag Budsjett RENTER OG AVDRAG - Prosjekteier: Økonomiavdelinga K207 START-Lån - utlån Ansvarlig: Økonomiavdelinga Prosjektleder: Anne Karin Myreng Renteinntekter Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån, andeler m.v Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum K207 START-Lån - utlån Sum 900 RENTER OG AVDRAG - Prosjekt Renteinntekter Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån, andeler m.v Sum alle inntekter Sum investeringsutgifter ( ) Sum finansutgifter ( ) Sum 900 RENTER OG AVDRAG Finansmemo 900 RENTER OG AVDRAG - Prosjekteier: Økonomiavdelinga K207 START-Lån - utlån Ansvarlig: ØkonomiavdelingaProsjektleder: Anne Karin Myreng Det tas opp 40 mill årlig i lån til videreutlån. Mottatte og betalte avdrag på disse lån føres også i kapitalregnskapet. Kommentar: I oppstillingen ovenfor har vi vist de prosjekter som gis bevilgning i årene I tillegg til disse prosjektene vil kommunen i 2010 arbeide med å ferdigstille en del prosjekter som er fullfinansiert i årene fram til og med

96 10 Tekniske vedlegg 10.1 Oversikt over tiltak som er tatt med på den enkelte sektor Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet budsjett 10/basis Fremskr Totalt Fremskrevet budsjett Prisjustering Lonnsopgjor kap Lonnsopgjor kap Prisjustering Lonnsoppgjor kap Lonnsoppgjor kap Prisjustering Prisjusteringer Prisjusteringer Prisjustering Lonnsoppgjor kap Lonnsoppgjor kap Prisjustering Justert avsetning lønnsoppgjør neste år Totalt Prisjustering Tekniske justeringer Lokale forh kap Lokale forh kap Tekniske justeringer Lønnsoppgjør Tekniske justeringer Lonnsoppgjor Lonnsoppgjor Tekniske justeringer Lønnsoppgjør Totalt Tekniske justeringer Politiske vedtak Foreløpige rammer - redusert lønnsvekst K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - Pensjon SPK K sak 48/09 Pensjon SPK Politiske vedtak Foreløpige rammer - Pensjon KLP K sak 48/09 Pensjon KLP Politiske vedtak Foreløpige rammer - pensjon Vital K sak 48/09 Pensjon Vital Totalt Politiske vedtak Rådmannens forslag til nye tiltak Budsjett nordlysbadet KF i faste priser Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt RESERVER

97 Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet budsjett 10/basis Fremskr Totalt Fremskrevet budsjett Prisjustering R1/SENTRAL Lonnsoppgjor kap Prisjustering R1/SENTRAL Lonnsopgjor kap Prisjustering R1/SENTRAL Lonnsoppgjor kap Prisjustering 3,5% Internkjøp og salg Prisjustering R1/SENTRAL Prisjusteringer Totalt Prisjustering Videreføring av gjeldende økoavvikle 40% grunnerverv, omdisponering til konsulentkjøp K sak 147/ Videreføring av gjeldende økomomskomp investering K sak 147/ Videreføring av gjeldende økok sak 54/06 50% stilling HMS koordinator/hms system K sak 147/ Videreføring av gjeldende økovalgutgifter K sak 147/ Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Tekniske justeringer Lønnsoppgjør Tekniske justeringer Endringer innenfor rammen Tekniske justeringer Endret art Tekniske justeringer Lønnsoppgjør Tekniske justeringer R1/SENTRAL Lonnsoppgjor Tekniske justeringer Omprioriteringer innenfor rammen Tekniske justeringer Flytte lønnsmedarbeidere K sak 48/09 Foreløpige rammer Tekniske justeringer Lokale forh kap Tekniske justeringer R1/SENTRAL Detaljert lonnsbudsjett Tekniske justeringer R1/SENTRAL K sak 80/09 Organisering planmiljo Tekniske justeringer Endring avskrivninger Totalt Tekniske justeringer Politiske vedtak Foreløpige rammer - stillingsressurs overformynderiet K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - seniortiltak K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - drift overformynderiet K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - postkjøring K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - kompetanseheving og generell drift K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - dekning innenfor rammen K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - Yrkesskade K sak 48/09 Yrkesskade Politiske vedtak Foreløpige rammer - Gruppeliv K sak 48/09 Gruppeliv Politiske vedtak Foreløpige rammer - Pensjon KLP K sak 48/09 Pensjon KLP Politiske vedtak Foreløpige rammer - pensjon Vital K sak 48/09 Pensjon Vital Politiske vedtak Foreløpige rammer - økte gebyrer innfordring K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - hjemmel regnskapsmedarbeider K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer- tjenester KF K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - drift og serviceavtaler K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige remmer - hjemmel lønnsmedarbeider K sak 48/ Totalt Politiske vedtak Tiltak fra virksomhetene Redusert omfang seniortiltak Tiltak fra virksomhetene Kutt felles personalkostnader (kurs) Tiltak fra virksomhetene Økt kontingent KS Brav fra KS Tiltak fra virksomhetene Økt linjekapasitet mot internett Tiltak fra virksomhetene Ny varslingsrutine for kriseledelse Tiltak fra virksomhetene Kutt 0,5 stilling servicesenteret Tiltak fra virksomhetene Kutt ASU Totalt Tiltak fra virksomhetene Rådmannens forslag til nye ti Momskompensasjon investeringer Rådmannens forslag til nye ti Økte valgutgifter Jf K sak 47/09 og 48/ Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Kommunestyrets budsjettsaldstilling rus og kriminalitetsforebyggende koordinator K sak 108 og 109 / Totalt Kommunestyrets budsjettsaldering Totalt Sektor Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet bud10/basis Fremskr Totalt Fremskrevet budsjett Prisjustering Prisjusteringer Prisjusteringer Prisjustering Lonnsopgjor kap Lonnsopgjor kap Totalt Prisjustering Politiske vedtak Foreløpige rammer - Yrkesskade K sak 48/09 Yrkesskade Politiske vedtak Foreløpige rammer - Gruppeliv K sak 48/09 Gruppeliv Totalt Politiske vedtak Tiltak fra virksomkutt Lærlingeordningen Totalt Tiltak fra virksomhetene Totalt LÆRLINGER

98 Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet budsje10/basis Fremskr Totalt Fremskrevet budsjett Prisjustering R1/SENTRAL Lonnsopgjor kap Prisjustering R1/SENTRAL Lonnsoppgjor kap Prisjustering R1/SENTRAL Prisjusteringer Prisjustering R1/SENTRAL Lonnsoppgjor kap Totalt Prisjustering Videreføring av gjeløkt timetall høst 09 K sak 147/ Videreføring av gjelmomskomp investering K sak 147/ Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Tekniske justeringe R1/SENTRAL Omprioritering innenfor rammen Tekniske justeringe Lokale forh kap Tekniske justeringe Lønnsoppgjør Tekniske justeringe Endring avskrivninger Tekniske justeringe R1/SENTRAL Lonnsoppgjor Totalt Tekniske justeringer Politiske vedtak Foreløpige rammer - omorganisering og nye behov K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - ref elevutg andre kommuner K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - utekontakt K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - postkjøring K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - stilling helsesøster K sak 48/ Politiske vedtak Skoleskyss Tverrelvdalen K sak 69/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - samisk undervisning K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - tilsk ress kr brukere K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - pensjon Vital K sak 48/09 Pensjon Vital Politiske vedtak Foreløpige rammer - Yrkesskade K sak 48/09 Yrkesskade Politiske vedtak Foreløpige rammer - Gruppeliv K sak 48/09 Gruppeliv Politiske vedtak Foreløpige rammer - Pensjon SPK K sak 48/09 Pensjon SPK Politiske vedtak Foreløpige rammer - minoritetsspråk K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - Barnevern K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - Pensjon KLP K sak 48/09 Pensjon KLP Totalt Politiske vedtak Tiltak fra virksomhestilling helsesøster - utsettelse K sak 48/ Tiltak fra virksomhe8 timer gratis SFO - leksehjelp Tiltak fra virksomheen uketime 1-7 trinn fra høst Tiltak fra virksomheinnstramming drift Barn og ungetjenester Tiltak fra virksomhenedlegging midlertidige barnehager Tiltak fra virksomhestilling utekontakt - utsettelse K sak 48/ Tiltak fra virksomhebarnevern - statsbudsjett - utsettelse Tiltak fra virksomhereduserte barnevernskostnader system og struktur Tiltak fra virksomheinnstramming drift skoler Tiltak fra virksomheadm. voksenopplæring Tiltak fra virksomhestatstilskudd fremmedspråklige voksne Tiltak fra virksomhereduserte kostnader sykefravær Tiltak fra virksomheavsluttede barnevernstiltak Tiltak fra virksomheomsu sak 6-9/ Tiltak fra virksomherektorutdanning Tiltak fra virksomheminoritetsspråklige Tiltak fra virksomhehelårsvirkning lesing skriving K sak 146/ Tiltak fra virksomhesamisk undervisning - opptrapping Tiltak fra virksomheomorganisering nye behov - redusert anslag Tiltak fra virksomheøkt tilskudd undervisning asylsøkerbarn Tiltak fra virksomheoppsigelse BUL huset Tiltak fra virksomhesamarbeidsavtale sametinget Tiltak fra virksomherefusjon nye ressurskrevende brukere Tiltak fra virksomhevidereutdanning lærere Tiltak fra virksomhelærebøker Totalt Tiltak fra virksomhetene Rådmannens forslagmomskompensasjon investeringer Rådmannens forslag Rådmannens forslagjustert veksttakt samlet ramme sektor Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Kommunestyrets bumateriell i skolen K sak 108 og 109 / Totalt Kommunestyrets budsjettsaldering Totalt sektor

99 Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet budsjett 10/basis Fremskr Totalt Fremskrevet budsjett Prisjustering R1/SENTRAL Prisjusteringer Prisjustering R1/SENTRAL Omprioritering innenfor rammen Prisjustering R1/SENTRAL Lonnsoppgjor kap Prisjustering R1/SENTRAL Lonnsopgjor kap Prisjustering R1/SENTRAL Lonnsoppgjor kap Totalt Prisjustering Videreføring av gjeldend Momskomp investering K sak 147/ Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Tekniske justeringer Flytte lønnsmedarbeidere K sak 48/09 Foreløpige rammer Tekniske justeringer Lønnsoppgjør Tekniske justeringer Endret art Tekniske justeringer Statstilskudd krisesenter inn i rammetilskudd fra Tekniske justeringer Fra Integreringstiltak til Sosialhjelp Tekniske justeringer Endring avskrivninger Tekniske justeringer R1/SENTRAL Lonnsoppgjor Tekniske justeringer Lokale forh kap Totalt Tekniske justeringer Politiske vedtak Økt sosialhjelp K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - Drift Maskinsvingen K sak 48/ Politiske vedtak Freløpige rammer - flyktninger K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - postkjøring K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - Gruppeliv K sak 48/09 Gruppeliv Politiske vedtak Foreløpige rammer - pensjon Vital K sak 48/09 Pensjon Vital Politiske vedtak Foreløpige rammer - Yrkesskade K sak 48/09 Yrkesskade Politiske vedtak Foreløpige rammer - Pensjon SPK K sak 48/09 Pensjon SPK Politiske vedtak Foreløpige rammer - Drift bolig Komsa K sak 48/ Politiske vedtak Tilskudd Betania K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - Pensjon KLP K sak 48/09 Pensjon KLP Totalt Politiske vedtak Tiltak fra virksomhetene Redusert økning sosialhjelp Tiltak fra virksomhetene Kutt pleie / omsorg / bistand Tiltak fra virksomhetene Generelt kutt Tiltak fra virksomhetene Økt behov Komsa bofellesskap Tiltak fra virksomhetene Ytterligere kutt Tiltak fra virksomhetene Nye omsorgsboliger vertshuset FSK Tiltak fra virksomhetene Drift ettervernsboliger FSK Tiltak fra virksomhetene Asylmottak - tjenester fra helse og sosial Tiltak fra virksomhetene Sykestua - Ny finansiering, inntektstap Totalt Tiltak fra virksomhetene Rådmannens forslag til njustert vekst / nye tilbud sektor Rådmannens forslag til nkomp for høy lønnsvekst og pensjon Betania Budreg 2 / Rådmannens forslag til nendret finansiering fysioterapi - statsbudsjettet Rådmannens forslag til ninnstramming tilskudd ressurskrevende brukere Rådmannens forslag til nutvikling av Altamodellen Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Kommunestyrets budsjetendring momskomp investeringer K sak 108 og 109 / Kommunestyrets budsjetstyrking eldreråd og rådet for funksjonshemmede K sak 108 og 109 / Totalt Kommunestyrets budsjettsaldering Totalt sektor Vedtaktsype Fremskrevet budsjett Totalt NÆRINGSFONDS

100 Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet budsjett 10/basis Fremskr Totalt Fremskrevet budsjett Prisjustering R1/SENTRAL Lonnsoppgjor kap Prisjustering R1/SENTRAL Lonnsopgjor kap Prisjustering R1/SENTRAL Prisjusteringer Prisjustering R1/SENTRAL Lonnsoppgjor kap Totalt Prisjustering Videreføring av gjeldende økdriftstilskudd Nordlysbadet KF K sak 147/ Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Tekniske justeringer Endring avskrivninger Tekniske justeringer R1/SENTRAL Omprioriteringer sektor Tekniske justeringer Lønnsoppgjør Tekniske justeringer Adm reg Tekniske justeringer Lokale forh kap Tekniske justeringer R1/SENTRAL Lonnsoppgjor Totalt Tekniske justeringer Politiske vedtak Foreløpige rammer - skoddevarre løypa K sak 48/ Politiske vedtak Driftstilskudd Aurora Kino IKS K sak 65/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - postkjøring K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - pensjon Vital K sak 48/09 Pensjon Vital Politiske vedtak Foreløpige rammer - Yrkesskade K sak 48/09 Yrkesskade Politiske vedtak Foreløpige rammer - Gruppeliv K sak 48/09 Gruppeliv Politiske vedtak Foreløpige rammer - Pensjon SPK K sak 48/09 Pensjon SPK Totalt Politiske vedtak Rådmannens forslag til nye t Budsjett nordlysbadet KF i faste priser Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Kommunestyrets budsjettsaldstyrket kulturskole K sak 108 og 109 / Totalt Kommunestyrets budsjettsaldering Totalt sektor

101 Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet budsjett 10/basis Fremskr Totalt Fremskrevet budsjett Prisjustering R1/SENTRAL Prisjusteringer Prisjustering R1/SENTRAL Lonnsopgjor kap Prisjustering R1/SENTRAL Lonnsoppgjor kap Prisjustering R1/SENTRAL Lonnsoppgjor kap Prisjustering 3,5% Internkjøp og salg Totalt Prisjustering Videreføring av gjeldende øutdanning lift K sak 147/ Videreføring av gjeldende ømomskomp investeringer K sak 147/ Videreføring av gjeldende øleasing maskiner K sak 147/ Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Tekniske justeringer Lønnsoppgjør Tekniske justeringer R1/SENTRAL Byggesak og Oppmaling Tekniske justeringer Justering av Rammen K-sak 86/ Tekniske justeringer R1/SENTRAL K sak 80/09 Organisering planmiljo Tekniske justeringer Adm.justeringer Tekniske justeringer Adm.justeringer Tekniske justeringer Adm.justering Tekniske justeringer Adm.justeringer Tekniske justeringer Endring avskrivninger Tekniske justeringer R1/SENTRAL Lonnsoppgjor Tekniske justeringer Lokale forh kap Totalt Tekniske justeringer Politiske vedtak Foreløpige rammer - ferievikar brann K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - Joatkaveien K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - gatelys K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - energikostnader K sak 48/ Politiske vedtak Tilskudd private vannverk K sak 86/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - postkjøring K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - herreløst søppel K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - brøytebudsjett K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - Pensjon SPK K sak 48/09 Pensjon SPK Politiske vedtak Foreløpige rammer - pensjon Vital K sak 48/09 Pensjon Vital Politiske vedtak Foreløpige rammer - Yrkesskade K sak 48/09 Yrkesskade Politiske vedtak Foreløpige rammer - skoddevarre løypa K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - Pensjon KLP K sak 48/09 Pensjon KLP Politiske vedtak Foreløpige rammer - 2 stlillinger arealplan K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - Gruppeliv K sak 48/09 Gruppeliv Politiske vedtak Foreløpige rammer - Kinoveien 13 K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - midl. bhg. K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - leieinnt. vertshuset K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - bygg Skaialuft K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - leie BUL huset K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - Oterfaret bhg K sak 48/ Totalt Politiske vedtak Tiltak fra virksomhetene Drift familiens hus Tiltak fra virksomhetene Miljødetektiv - finansiert fra Vefas Adm utv 16/ Tiltak fra virksomhetene Kutt på drift Miljø, Park og Idrett (deler av nærmiljøtilskudd) Andel av 3% kutt Tiltak fra virksomhetene Kutt på drift Bygg og Eiendom (To stillinger) Andel av 3% kutt Tiltak fra virksomhetene Kutt på drift Kommunalteknikk (Vedlikehold Vei/gatelys/gebyr) Andel av 3% kutt Tiltak fra virksomhetene Konsulentkjøp oppmåling Tiltak fra virksomhetene Drift Vertshuset omsorgsboliger Tiltak fra virksomhetene Oterfaret barnehage - ytterligere driftsmidler Tiltak fra virksomhetene Lesing tjenestebil plan og bygg Totalt Tiltak fra virksomhetene Rådmannens forslag til nyemomskompensasjon investeringer Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Kommunestyrets budsjettsaendring momskomp investeringer K sak 108 og 109 / Totalt Kommunestyrets budsjettsaldering Totalt sektor

102 Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet bu10/basis Fremskr Totalt Fremskrevet budsjett Prisjustering Detaljering Prisjustering Justert til 5% prisøkning Prisjustering Andre prisjusteringer feiing Prisjustering Detaljering avløp Prisjustering Detaljering vann Prisjustering Detaljering Prisjustering 3,5% Internkjøp og salg Prisjustering Prisjusteringer Prisjusteringer Prisjustering Ny selvkostberegning vann Prisjustering Ny selvkostberegning renovasjon Prisjustering Ny selvkostberegning avløp Totalt Prisjustering Videreføring avjustering til ny selvkostberegning K sak 147/ Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Tekniske justerendring avskrivninger Endring avskrivninger Tekniske justerjustert avskrivning vann til selvkost Tekniske justerjustert avskrivning avløp til selvkost Totalt Tekniske justeringer Totalt SELVKOSTOMRÅDET Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet bu10/basis Fremskr Totalt Fremskrevet budsjett Prisjustering justering til vedtatt budsjett Prisjustering Prisjusteringer Prisjusteringer Totalt Prisjustering Totalt REVISJONEN Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet budsjett 10/basis Fremskr Totalt HAVNEVESEN Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet bu10/basis Fremskr Totalt Fremskrevet budsjett Prisjustering 3,5% Internkjøp og salg Prisjustering Prisjusteringer Prisjusteringer Totalt Prisjustering Videreføring avmenighetsrådsvalg hvert 4. år K sak 147/ Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Rådmannens fony "takt" på menighetsrådsvalg Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt KIRKELIG FELLESRÅD Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet bud10/basis Fremskr Totalt Fremskrevet budsjett Prisjustering Prisjusteringer Prisjusteringer Totalt Prisjustering Videreføring av gendring skatt og rammetilskudd K sak 147/ Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Tekniske justerinstatstilskudd krisesenter inn i rammetilskudd fra Totalt Tekniske justeringer Politiske vedtak Foreløpige rammer - skjønnstilsk bhg K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - økte inntekter RNB K sak 48/ Politiske vedtak Foreløpige rammer - regnsk 1. kv 09 K sak 48/ Totalt Politiske vedtak Rådmannens for Tilskudd asylmottak Rådmannens for Justert befolkningsprognose - skatt Rådmannens for Justert befolkningsprognose - rammetilskudd Rådmannens for Statsbudsjett 2010 rammetilskudd Rådmannens for Budsjett nordlysbadet KF i faste priser Rådmannens for Nye befolkningstall per Rådmannens for Statsbudsjett 2010 skatteinntekter Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt SKATTER OG RAMMETILSKUDD

103 Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet bud10/basis Fremskr Totalt Fremskrevet budsjett Prisjustering Deflatere renter og avdrag 3,1% Prisjustering Ta bort deflatering renter fra øp Totalt Prisjustering Videreføring av gendring renter og avdrag K sak 147/ Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Politiske vedtak Foreløpige rammer - renter og avdrag K sak 48/ Totalt Politiske vedtak Rådmannens for 1 prosentpoeng økning ord lån Rådmannens for Økte renteinntekter videreutlån Rådmannens for Ny renteberegning Rådmannens for Ny beregning avdrag Rådmannens for Ytterligere 1 prosentpoeng fra Rådmannens for 1 prosentpoeng økning videreutlån Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Totalt RENTER OG AVDRAG Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet budsjett 10/basis Fremskr Totalt Fremskrevet budsjett Videreføring av gjeldende økoendring fonds K sak 147/ Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Politiske vedtak Foreløpige rammer - rentebesparelse til bufferfond K sak 48/ Totalt Politiske vedtak Rådmannens forslag til nye tilsaldert ØP mot endret bruk av bufferfond Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Kommunestyrets budsjettsaldbruk av bufferfond K sak 108 og 109 / Totalt Kommunestyrets budsjettsaldering Totalt FONDS Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet budsjett 10/basis Fremskr Totalt Fremskrevet budsjett Videreføring av gjeldende økonomendring drift til investering K sak 147/ Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Rådmannens forslag til nye tiltak Momskompensasjon investeringer Totalt Rådmannens forslag til nye tiltak Kommunestyrets budsjettsalderinendring momskomp investeringer K sak 108 og 109 / Totalt Kommunestyrets budsjettsaldering Totalt DISP.FOND TIL INVESTERING Vedtaktsype Beskrivelse Saksref Fremskrevet bud10/basis Fremskr Totalt Fremskrevet budsjett Videreføring av gendring motpost avskrivning K sak 147/ Totalt Videreføring av gjeldende økonomiplan Tekniske justerin Endring avskrivninger Tekniske justerinjustert avskrivning avløp til selvkost Tekniske justerinjustert avskrivning vann til selvkost Totalt Tekniske justeringer Totalt AVSKRIVNINGER

104 10.2 Oversikt over ønsker fra sektorene som IKKE er tatt med. Sektor 110: Sentrale styringsorganer IKAF 2010: Vedtatt budsjett justering for økt folketall pr. 1. januar 2010, gir en budsjettsprekk for Alta kommune på kr ,-, da vårt prisjusterte budsjett er på kr ,-. IKAF sin vedtatte økonomiplan for perioden viser følgende etter at representantskapet vedtok å redusere styrets forslag med kr ,-på det ekstraordinære årsmøte 5. november: 2011: kr ,- 2012: kr ,- 2013: kr ,- I tilegg kommer årlig justering for økt folketall pr. 1. januar som ikke fremkommer av disse tallene. Dekning for kostander til oppgradering av IKT på opplæringsrommet på rådhuset. Innkjøp ca. hvert 3. år - stippulert til kr. 100' eller en årlig leasingkostnad på ca. kr. 35' Vi mangler ca. 40' til Estak (inklusive overføringer av kommunestyre til nettet) Det er ikke satt av midler til profilering av Alta kommune - gjelder både grafisk profil og strøartikler. Det burde vært satt av minimum 150' Staben mangler generelt midler på drift, jfr. budsjettkommentaren. Spesielt gjelder dette for oppgradering av IKT utstyr og kompetanseheving. Det er ikke avsatt egne midler til arbeidet med eierskapsmeldingen i stipulert kostnad til kurset i januar ca. 30' - dersom prosjektgruppa i tillegg finner behov for å kjøpe eksterne tjenester i sitt arbeid f.eks til verdivurdering av selskapene er det ikke satt av midler til dette. Sektor 210 Barn og unge: Driftsbudsjettet: Styrking av helsesøstertjenesten med 1 stilling Styrking av barnevernstjenesten i hht nasjonal føring tilsvarende ca 1 stilling Etablering av utekontakt i Alta kommune med 1 stilling Rektorutdanning Videreutdanning for lærere Videre opptrapping samiskundervisningstilbud 105

105 Innkjøp av lærebøker - her står kr i budsjettet. 1 læreverk koster 2-3 millkr Programfag - utdanningsvalg Investeringsbudsjettet: Renovering barnehager IKT løsning for barnehager - personell og barn Lekeplasser ved skoler og barnehager Sektor 300 Helse og sosial Prosessen i vår sektor har hatt fokus på å dekke opp for manglende budsjett. Det har derfor ikke vært mye fokus på rene budsjettønsker. Men det finnes fortsatt mange tiltak som ikke er finansiert og som også er behandlet politisk. I foreløpig prioritert rekkefølge: 1. Omstillingsprosjektet - korttidsplasser H.sentret sykehjem inntektstap Kreftsykepleier - lindrende plan, Samhandlingsreformen Helhetlig plan - 0,5 prosjektsektretær + drift Omstillingsprosjektet - 1 stilling rehab.enhet H.sentrets sykehjem Omstillingsprosjektet - økt delegasjon/ansvarliggjøring - ledelse/adm ressurser (4 st) Dag og arbeidssenteret - ny buss (eget notat) Samhandlingsreformen - planlegging og tilrettelegging - forebygging Mindre investeringer / utstyr omsorg, bistand, rehab Miljøarbeidertjenesten rus - videre oppbygging forutsetning for utbygg Dalebakken Lindrende enhet jfr. plan - pleiere og utstyr Forsterket enhet sykehjem Nattjenesten helsesenteret - 1 stilling (1,8 årsverk) Reserve for å møte uforutsett / nye ressurskrevende brukere Sektor 510 Kultur- og landbruk Alta bibliotek: For å kunne gi et bedre tilbud er det ønskelig med bemanningsøkning med 1 ½ stilling dette vil muliggjøre daglig åpning til lørdager fra Hvis dette ikke er mulig vil dagens åpningstider videreføres. Økt behov for bøker, media, tidsskrifter mv. i nye lokaler. Generell drift for biblioteket bør styrkes. Ikke mulig å omprioritere uten at dette vil gå utover tilskudd til organisasjoner og lignende Alta kulturskole Det vises til egen utredning og behandling i Hovedutvalget for kultur- og næring i møte /sak 42/09. Hovedutvalget har så langt tatt utredningen til orientering. Dersom ventelistene skal avskaffes, må det bevilges ressurser for å imøtekomme det i utredningen beregnet til kr eller ca. kr pr. hele stilling. Hvis mulig anbefales en trinnvis opptrapping. 106

106 Det vil også være behov for lokaler hvis økt aktivitet. Det bør iverksettes en utredning om fremtidige lokaler. Jordbruksseksjonen Jeg viser til tidligere samtaler vedr. bemanning. Det bør vurderes om bemanningen kan styrkes med 50% som i hovedsak kan arbeide med tilskudd og saker som er klart regelstyrt. Økonomisk kompetanse og erfaring fra saksbehandling vurderes å være tilstrekkelig. Kultur- og landbrukssektoren: Fra høsten 2010 friggjøres en lønnsressurs på 25% i sektoren. Jeg anmoder om at sektoren får beholde ressursen slik at den evt. kan tildeles virksomheter eller gå inn i et spleiselag dersom rådmannen finner å ville imøtekomme anmodning om økt bemanning. Sektor 600 Drift og utbygging Tiltak Økte energikostnader Fuktmålere og verneutstyr plan og bygg Nye GPS mottakere oppmåling Økte kostnader Geodata, Norkart og Gemini Drakter til overflateredning Nytt røykdykkerutstyr Kurs og opplæring Plan og bygg Tilskudd private vannverk (kun inne med 50`) Utskifting av lysarmatur Gatelys Sum tiltak som ikke er tatt med Det presiseres at denne oversikten ikke nødvendigvis er uttømmende for de behov og ønsker sektorene har. Fra byggingen av Nordlysbadet. 107

107 10.3 Prognose samlet rammetilskudd og skatt i planperioden Rådmannen har lagt til grunn regjeringens forutsetninger for skatt og rammetilskudd i forslaget til statsbudsjett. Videre er det forutsatt 1,1 % årlig befolkningsvekst i kommunen fra , og i årene framover. For hele landet er det lagt til grunn en befolkningsvekst på 1,2 % årlig. Det er videre lagt til grunn at Alta kommune har høyere vekst enn landet i aldersgruppen 6-16 år og over 67 år. Det er denne vridningen i forhold til landets vekst som gjør at utgiftsutjevningen forutsettes å øke i planperioden. ALTA (år 2010-prisnivå i perioden ) 1000 kr PROGNOSE Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger/INGAR (fra 2009) Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Hovedstadstilskudd Oslo Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd (før 2004 også storby) Veksttilskudd Ekstra skjønn 2004 og 2005 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift - - Skjønn til skattesvakekommuner i Sør-Norge (lagt mot hovedskjønn i - Just overgangsord med mer momskomp 05/skjønn mom - Engangskompensasjon - etteroppgjør for 2004 momskomp Kompensasjon manglende bagatellmessig støtte Ekstra skjønn tildelt av KRD - - Feil inntektsutj Komp lønn 2006 Tiltakspakken - økte frie inntekter / komp skattetap RNB økt innbyggertilskudd/trekk storbymidler til psykisk helse Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 14,4 11,2 6,3 2,7 2,1 2,2 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % -1,3 6,1 5,98-0,11-0,09-0,08 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (Forslag i statsbudsjettet for 2010) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 6,5 11,6 5,6 1,4 1,1 1,1 Ekstra skjønn tildelt av fylkesmannen (tom okt09) (ufordelt skjønn fra Grønt Hefte) Sum skatt (inkl selskaps) og netto skatteutjevning Sum - endring i % 4,8 1,8 6,6 0,2-0,1-0,1 Rammetilskudd kr pr innb. med selskapsskatt Skatteinntekter kr pr innb. uten selskapsskatt Kostnadsindeks (utgiftsutjevningen) 0,9983 0,9972 1,0088 1,0206 1,0326 0,0326 Altas befolkningsvekst I forhold til landet Kriteriedata Innbyggere ialt 1,08 % 1,10 % 1,12 % -0,11 % -0,10 % -0,08 % 0-5 år -2,00 % -2,00 % -2,00 % -3,80 % -3,80 % -3,80 % 6-15 år 1,50 % 1,50 % 1,50 % 1,70 % 1,70 % 1,70 % år 1,00 % 1,00 % 1,00 % -0,40 % -0,40 % -0,40 % år 3,00 % 3,00 % 3,00 % 1,60 % 1,60 % 1,60 % år 6,00 % 6,00 % 6,00 % 5,75 % 5,75 % 5,75 % over 90 år 3,00 % 3,00 % 3,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 108

108 10.4 Opptak av nye lån Samlet oversikt over planlagte låneopptak Samlet oversikt over planlagte lånopptak Alta,den Beløp i kr SA Sektor Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Totalt alle år Totalt 100 Fellesutgifter Totalt Sentraladm Totalt 210 Barn og unge Totalt 300 Helse/sos Totalt 510 Kultur Totalt 600 Drift/utb Totalt 1. Ord lån Totalt 610 Selvkost Totalt 900 Startlån Totalt 2. Spes lån Totalt Her framgår det at det for året 2009 og 2013 vil bli opptatt totalt 415,4 mill kroner i lån. Av dette vi 93,4 mill kroner gå til ordinære investeringer, mens 102 mill vil gå til selvkostområder. Videre vil det bli opptatt 220 mill kroner i startlån (lån til videre utlån). Kommunestyrets budsjettvedtak innebærer økning av låneopptak med 2,8 mill i 2011 og 0,8 mill i 2012 og Dette er ikke innarbeidet i denne oversikten, og ramme til renter og avdrag i driftsbudsjettet er ikke endret Spesifisert oversikt over planlagte låneopptak Samlet oversikt over planlagte lånopptak Alta,den Beløp i kr S Sekt A or Tekst Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Totalt alle år FK341 Økonomisystem - Oppgradering Totalt 100 Fellesutgifter SK158 Tilrettelegging nye boligfelt SK231 Industriområde SK391 Sentrumstiltak Totalt Sentraladm BK 006 Saga skole og grendehus BK072 Utstyr til skoler BK315 Komsa skole renovering BK358 Øvre Alta skole - Asbestsanering BK393 Utbedr bygnmessig avvik skoler BK394 Tiltak for universiell utforming BK395 Kapitalvarer infrastruktur IKT BK399 Kaiskuri Nærmiljsenter styrin BK400 Bossekop skole toaletter Totalt 210 Barn og unge HK396 Boligsosial handlingsplan HK397 Kåfjord sykehjem-nødutgang HK385 Etablering av NAV Totalt 300 Helse/sos KK257 Bossekophallen - Rehab KK371 Alta u-skole rehab lille gymsal Totalt 510 Kultur DK033 Asfaltering veier DK296 Aronnes industriområde DK327 Brann -vaktbil og kommandobil DK398 Rådhus nødstrømsaggregat DK401 Altaelva forbygninger Totalt 600 Drift/utb Totalt 1. Ord lån

109 Samlet oversikt over planlagte lånopptak Alta,den Beløp i kr S Sekt A or Tekst Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Totalt alle år SK032 Nye tiltak avløp SK060 Nye tiltak vann SK074 Alta by utskifting felleskummer SK226 Utskifting maskiner VVA SK290 Amtmannsnes utsk vannl SK299 Driftskontrollanlegg SK303 Rafsbotn avløpsanlegg SK359 Alta By vest avløpsrensing SK361 Nerskogen avskjørende avløpsanl SK362 Storekorsnes grunn vanns brønner SK364 Talvik avløpsrensing SK367 Lekkasjekontroll SK370 Overordnet unders og planlegging SK380 Øvre Alta avløpsanlegg SK402 Talvik VA E SK403 Saga salming v /Engflaten SK404 Vaskehall Totalt 610 Selvkost SK207 Startlån - Utlån Totalt 900 Startlån Totalt 2. Spes lån Totalt Låneopptak Forutsatte lånebetingelser på nye lån Samlet oversikt over planlagte lånopptak Alta,den S Sekt A or Tekst Budsj 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Totalt alle år Totalt 1. Ord lån Lånesum Årlig rentesats 3,50 % 4,00 % 5,00 % 5,00 % 5,00 % Antall år Terminer pr. år Antall term-fri periode Ant mnd Halvår Totalt 610 Selvkost Lånesum Årlig rentesats 3,50 % 4,00 % 5,00 % 5,00 % 5,00 % Antall år Terminer pr. år Antall term-fri periode Ant mnd Halvår Totalt 900 Startlån Lånesum Årlig rentesats 3,50 % 4,00 % 5,00 % 5,00 % 5,00 % Antall år Terminer pr. år Antall term-fri periode Ant mnd Halvår Totalt

110 Kommentarer Oppsettet viser at det totale låneopptaket for årene 2009 til 2013 blir på 415,4 mill. kroner, hvorav opptaket i 2009 blir på ca 93,1 mill. kroner, 86,1 mill. i 2010, 78,5 mill i 2011, 79,3 mill i 2012 og 78,5 mill i Oppsettet viser også lånebetingelsene som er forutsatt for de ulike nye lånene som er planlagt opptatt.. Det er forutsatt en rente på 4,0% i 2010, mens det for resten av perioden er lagt opp til 5.0% i rente. Årsaken til at vi legger opp til 5% rente for de påfølgende årene er at de eksisterende lånene er innlagt med den rentefoten som er gjeldende pr dato, jfr punktet nedenfor der vi drøfter rentefoten. Her er det mange lån spesielt i Kommunalbanken som har lånerente på 1,95%. Det er vel lite realistisk å tro at denne renten vil holde seg utover i planperioden. For å kompensere for dette legges renten for de nye lånene på et høyere nivå enn det isolert sett skulle ha vært på disse lånene for Oversikt over utviklingen av styringsrenten til Norges Bank Norges Bank skriver følgende om styringsrenten Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd i Norges Bank. Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. Figuren under viser styringsrenten i prosent de siste to årene og anslag fremover fra siste Pengepolitisk rapport. Her viser de sannsynlig utvikling mht styringsrenten fram til Den mest sannsynlige utviklingen mht renten fra Dette skulle tilsi at renten ved utgangen av 2012 vil være på 3 til 5%. 111

111 Oversikt over rentemøter og endringer i styringsrenten Rentemøte Styringsrente rente Døgnlåns- Endring Gjelder fra 28.okt.09 1,50 2,50 0,25 29.okt sep.09 1,25 2,25 0,00 24.sep aug.09 1,25 2,25 0,00 13.aug jun.09 1,25 2,25 0,25 18.jun mai.09 1,50 2,50-0,50 07.mai mar.09 2,00 3,00-0,50 26.mar feb.09 2,50 3,50-0,50 05.feb des.08 3,00 4,00-1,75 18.des okt.08 4,75 5,75-0,50 30.okt okt.08 5,25 6,25-0,50 16.okt sep.08 5,75 6,75 0,00 25.sep aug.08 5,75 6,75 0,00 14.aug jun.08 5,75 6,75 0,25 26.jun mai.08 5,50 6,50 0,00 23.apr.08 5,50 6,50 0,25 24.apr mar.08 5,25 6,25 0,00 23.jan.08 5,25 6,25 0,00 Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd i Norges Bank. Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. Oppsettet viser at styringsrenten har gått ned fra 5,25% i januar måned 2008 til 1.25% pr. 18. juni 2009, hvilket er historisk lavt nivå. Nå har renten igjen snudd og Norges Bank øker styringsrenten med 0.25% fra og med Av dette oppsettet framgår hvilken renteutvikling Norges Bank mener vi vil få fram til 1. kvartal Her framgår det at styringsrenten vil være på ca 2,25% ved 1. kvartal Norges bank skriver i forbindelse med vurderingen av styringsrenten den følgende: Avveiing Verdensøkonomien er inne i en dyp lavkonjunktur, men det er tegn til ny vekst. Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg raskere opp enn ventet. Tiltakene i pengepolitikken har, sammen med 112

112 oljeinvesteringene og veksten i offentlige utgifter, bidratt til å holde aktiviteten oppe. Lavkonjunkturen i norsk økonomi kan bli forholdsvis mild. Styringsrenten ble satt ned for å motvirke at inflasjonen faller for langt under målet og for å dempe utslagene av det internasjonale tilbakeslaget på norsk økonomi. Den underliggende prisveksten er nå nær 2,5 prosent. De neste årene ser arbeidsledigheten ut til å bli noe mindre og lønnsveksten noe større enn vi tidligere har anslått. Lav produktivitet har presset lønnsomheten i mange bedrifter. Renten er lav. Det har gitt ny vekst i husholdningenes forbruk. Samtidig stiger boligprisene. Over tid kan husholdningenes låneopptak igjen øke mye og sparingen falle. Lav produktivitet, økte kostnader for næringslivet, vekst i husholdningenes etterspørsel og høyere kapasitetsutnytting kan føre til at inflasjonen etter hvert blir for høy. Det trekker i retning av at renten bør settes opp. På den annen side kan en markert renteøkning i Norge og høyere rentedifferanse mot utlandet gi risiko for at kronen blir sterkere enn anslått slik at inflasjonen blir for lav. Det trekker i retning av at renten ikke bør settes opp for raskt. Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 1¼ - 2¼ prosent fram til neste rapport legges fram 24. mars 2010 med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Analysene i Pengepolitisk rapport 3/09 tilsier at styringsrenten deretter økes gradvis i tiden fremover. I forrige rentemøte vurderte hovedstyret som et alternativ å øke renten. Analysene i Pengepolitisk rapport 3/09 tilsier at det nå er riktig å sette opp renten. Ny informasjon kan avdekke om det er trekk ved den økonomiske utviklingen som tilsier at norsk økonomi følger andre utviklingsbaner enn anslått. Høyere kapasitetsutnytting eller en svakere krone kan på den ene siden gi høyere inflasjon enn anslått. På den andre siden kan inflasjonen bli lavere enn ventet hvis kronen holder seg sterk eller produktiviteten tar seg raskt opp. Skulle kronen bli vesentlig sterkere enn anslått, kan oppgangen i renten bli mindre eller komme senere enn vi nå ser for oss. Vedtak Styringsrenten settes opp med 0,25 prosentenheter til 1,50 prosent med virkning fra 29. oktober