Fredrikstad kommune. Vedtatt Handlingsplan og Budsjett 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredrikstad kommune. Vedtatt Handlingsplan 2012-2015 og Budsjett 2012"

Transkript

1 Fredrikstad kommune Vedtatt Handlingsplan og Budsjett 2012 Bystyret den 8. desember 2011

2

3 INNHOLD BYSTYRETS VEDTAK... 1 INNLEDNING... 3 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 5 PLANFORUTSETNINGER... 7 SAMMENLIKNING MED ANDRE (ASSS) KOMMUNENS MÅLEKART ØKONOMISTYRING - ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Driftsrammer og rammeforutsetninger Driftsbudsjett forutsetninger og premisser Finansiering av investering SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING SEKSJON FOR KULTUR SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST SEKSJON FOR OMSORG OG SOSIALE TJENESTER SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD VEDLEGG 1. Oversikt over mål i kommuneplan 2. Detaljoversikt investeringer 3. Investeringsplan utleieboliger for vanskeligstilte 4. Beregningsgrunnlag for plan og byggesak 5. Beregningsgrunnlag for vann, avløp, renovasjon og feier

4

5 BYSTYRETS VEDTAK Bystyrets vedtak den Saknr 2011/10515: 1. Med hjemmel i kommunelovens paragraf 44 og 45 vedtas Fredrikstad kommunes handlingsplan for perioden og budsjett for 2012 med netto utgiftsrammer fordelt på de enkelte tjenesteområder slik det framkommer av oversikten for driftsbudsjettet i kapittelet Driftsbudsjett forutsetninger og premisser i partienes forslag. Styrking av rammen vedtas benyttet slik det er beskrevet under hvert enkelt økonomikapittel. Utvalgene har fullmakt til å fordele budsjettmidler på tvers av etatsgrenser innenfor eget budsjett. 2. Investeringsbudsjettet for 2012 med finansiering vedtas slik det framkommer i kapittelet Investering og finansiering i partienes forslag til handlingsplan og budsjett 2012 og budsjettskjema 2A. Merinntekter ved salg av bolig- og næringseiendommer utover kostnadene til å opparbeide nye arealer avsettes til ubundet investeringsfond. Egenkapitaltilskudd til KLP med 8,8 millioner kroner finansieres over fritt investeringsfond UK Kommunale avgifter, egenbetaling og gebyrer fastsettes i samsvar med forslag i dokumentet Egenbetalinger, gebyrer og betalingsbetingelser 2012, samt partienes endringsforslag. 4. Det godkjennes låneopptak på 338,7 millioner kroner for I tillegg godkjennes et låneopptak på 1,1 millioner kroner til restfinansiering av ferge. Ubrukte lån til finansiering av investeringsregnskapet fra 2011 på inntil 550 millioner kroner overføres til Det godkjennes låneopptak i Husbanken til videre utlån med inntil 150,0 millioner kroner for Trekkrettigheter i bank på 150,0 millioner kroner kan benyttes for å overholde økonomiske forpliktelser i løpet av året. 7. Det godkjennes en ramme for leasingavtaler for utskifting av biler og andre mindre behov på inntil 5,0 millioner kroner for Det godkjennes en garantiramme på til sammen 5,0 millioner kroner til dekning av depositum og husleiegarantier ved sosialkontorene. 9. Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre justeringer i budsjetterte kalkulatoriske renter og avdrag og budsjetterte finansposter der avvik i framdriften av prosjektet fører til forsinket låneopptak. 10. Rådmannen gis fullmakt til å foreta endringer i de økonomiske rammene mellom tjenesteområdene som følge av flytting av oppgaver og årsverk, samt å tilpasse disse endringene i hovedoversikter for drifts- og investeringsbudsjettet i henhold til de formelle forskriftene. 11. For eiendomsskatt gjelder: 11.1 Det innkreves eiendomsskatt for I henhold til skatteloven for byene av 15. august 1911, og lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975, samt endringer i samme lov gjort av Stortinget den 16. juni Med hjemmel i eiendomsskattelovens 3 innføres eiendomsskatt i hele kommunen Med de unntak som nevnt under vedtakets pkt skal skatteøre i Fredrikstad kommune være 7,0 kfr. Eiendomsskattelovens 11, 1 ledd Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 12 litra a skal skatteøre for bustaddelen i eigedomar med sjølvstendig bustaddelar og fritidseiendommer være 3,7. Det gis et bunnfradrag på kroner per selvstendig boenhet i boliger, samt et bunnfradrag på kroner per fritidseiendom Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 7 kan følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: litra a, Eigedomar åt stiftingar og institusjonar som tek sikte på å gagne ein kommune, eit fylke eller staten. litra b, Bygning som har historisk verde Med hjemmel i eiendomsskattelovens 5 litra a skal følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: Eigedom som staten eig, så langt eigedomen har historisk bygg eller anlegg, gjennom fredningsvedtak jfr Lov om kulturminner Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 7, litra e, skal eiendommer som blir drevet som gårdsbruk og skogsbruk svare eiendomsskatt for våningshuset og kårboligen med garasje og uthus og passende tomt. Eiendomsskatten svares etter samme satser som for boligeiendommer. 12. Det fremmes en sak for formannskapet om opprettelse av et Mangfold- og likestillingsutvalg. Side 1

6 Øvrige verbalforslag/bestillinger: 1. Rådmannen bes komme tilbake med alternative forslag til hvordan barnehagekapasiteten kan økes i stedet for å bygge ny barnehage i Rådmannen bes om å fremme sak for oppvekstutvalget om bemanningsnormer og fordeling av bemanning i SFO. 3. Det skal fremmes en egen sak med forslag til hvordan ny arrangementsarena kan utredes videre primo Bystyret utfordrer 2014-gruppa til å gjennomføre den første fasen i videre utredning. 4. Det utredes hvordan en bibliotekfilial kan etableres på ny Borge ungdomsskole. 5. Egne kommunale vikarordninger for tjenesteområdene utredes. 6. Rådmannen bes om å komme tilbake til bystyret med en prinsippsak som viser hvordan kommunale grunnverdier kan benyttes til å finansiere videreutvikling av Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad og ny arrangementsarena. 7. Fredrikstad kommune skal igjen bli fairtrade-kommune. 8. Det skal utarbeides en kulturminnevernplan for Fredrikstad kommune. 9. Det settes i gang en utredning om Framtidsbiblioteket. 10. Som ledd i det forebyggende arbeidet skal det deles ut strøsand til eldre brukere som mottar hjemmetjenester fra Fredrikstad kommune. 11. Rådmannen gis i oppdrag å fremme en sak om fergetilbud på strekningen Gressvik Sentrum på lørdager i sommersesongen. 12. Det gjøres en ny gjennomgang av boligsoneparkering rundt sentrum for å forhindre uønsket parkering. Det sees på om det er andre sentrumsnære områder som kan avgiftsbelegges. 13. Kommunale virksomheter skal øke antallet praksisplasser jamfør MIF-planen. Det utredes et samarbeidsprosjekt mellom kommune, NAV og næringsliv som skal ha som mål å øke sysselsettingen blant innvandrere. 14. Det utarbeides en beplantningsplan for Fredrikstad kommune. 15. Det arbeides videre med hvordan Eldres hus/ frisklivssentral kan innarbeides som en del av samhandlingsreformen. Side 2

7 INNLEDNING Vedtatt handlingsplan tar utgangspunkt i rådmannens forslag og politiske prioriteringer er synliggjort som endringer i forhold til rådmannens dokument. Bystyrets budsjett 2011 og felles forslag til handlingsplan har vært styrende for prioriteringer og endringer. år politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. i vil f re en politikk som er forankret i et levende folkestyre, en bærekraftig utvikling, et sosialt og samfunnskritisk engasjement med fokus på demokratiutvikling og åpenhet. Vi vil at Fredrikstad skal være et samfunn med like muligheter for oss som bor her, et samfunn bygget på solidaritet og fellesskap mellom innbyggerne over kommunegrenser og over landegrenser. En sterk offentlig sektor, med gode offentlige tjenester, er det viktigste redskapet for å nå vårt mål om å levere tjenester av god kvalitet, og for vekst og utvikling i privat sektor. Derfor sier Bystyret: Et klart og utvetydig nei til all form for konkurranseutsetting av de grunnleggende velferdstjenestene som skole og eldreomsorg. Nei til salg av kommunale selskaper. Et klart og utvetydig ja til å bygge ut velferden gjennom å bedre skolen, eldreomsorgen og kulturtilbudet i stedet for flere skattekutt nå. Et klart og utvetydig ja til at nærings- og arbeidslivet har krav på forutsigbare kommunale rammebetingelser, rask og effektiv tilrettelegging og service med høy kvalitet. Et klart og utvetydig ja til at klimaplanen skal gjennomføres og prioriteres. Fredrikstad kommune har store konomiske utfordringer. kal vi nå målene våre er det er forutsetning å få orden i konomien f rst. i må få kontroll med driftsbudsjettene. nderskuddet fra 2010 dekkes inn i 2012 for å forhindre at kommunen havner i O E -registeret og for at kommunen skal få et st rre handlingsrom utover i perioden. Det er en klar forventning til utvalg og rådmannen at rammene som Bystyret vedtar skal holdes. Bystyret vil sette av midler til driftsfond for å kunne tåle årlige svingninger i inntektene. Nivået på eiendomsskatten skal ikke økes. Dermed synker realverdien av eiendomsskatten i planperioden. Byens befolkning vokser. Likevel er det mange unge som flytter fra byen. Det er særlig ungdom med høy utdanning som flytter, og som gjør at fraflyttingen er dramatisk. Denne flyttestrømmen må vi snu ved å bidra til å skape flere jobber! Vi må sette oss et konkret mål om å etablere et konkret antall nye arbeidsplasser i løpet av handlingsplanperioden. Det vil vi gjøre i arbeidet med ny næringsplan. Vi vil gi Fredrikstad et løft gjennom å føre en aktiv og styrket næringspolitikk. Vi vil at kommunen skal være en utviklingsaktør i partnerskap med byens næringsliv. Det må satses betydelige midler på langsiktige grep. Bare slik når vi målene for velferdspolitikken. Det er derfor satt av noen investeringsmidler som kan bidra til å skape ny aktivitet i samarbeid med byens næringsliv. Vi vil ta initiativ til et samarbeidsprosjekt med næringslivet som konkret skal jobbe med nyetableringer av offentlig og privat virksomhet. Det er satt av 0,5 millioner kroner til å etablere prosjektet i Fra og med 2013 er det satt av 2,0 millioner kroner årlig til formålet. Vi må også styrke det etablerte arbeids- og næringslivet slik at virksomhetene blir, og utvikler seg i byen vår. Vi vil sammen med det lokale næringslivet, og forskningsinstitusjoner som for eksempel Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold utvikle framtidens industri i Fredrikstad. Miljøteknologi og arbeidet med lokal klimapolitikk vil være et viktig felles satsningsområde. Når kommunens økonomi er brakt i orden ønsker Bystyret å forplikte seg til å sette av deler av framtidige overskudd hvert år i de kommende 10 årene til å styrke det kommunale næringsfondet. Målet er at kommune og næringsliv sammen skal få til et utviklingsfond som kan brukes til å bygge opp under felles mål for samfunnsutviklingen i Fredrikstad. Det betinger at næringslivet forplikter seg til å bidra tilsvarende. Ordningen evalueres etter 4 år. Kultur og byutvikling vil være viktige satsningsområder for kommunen i et slikt partnerskap. Bystyret støtter derfor opp under forslaget om å realisere en fylkeskulturscene i Fredrikstad. Side 3

8 Vi må legge til rette for kompetanseintensiv og kulturbasert næringsvirksomhet som gir våre unge lyst og muligheter til å bli og å arbeide i byen vår, og vi må bli en attraktiv by som rekrutterer nye innbyggere. Det skal arbeides videre med Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad, herunder nytt badeland på Kongsten og nytt ridesenter. Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold er viktige kompetanseinstitusjoner. Bystyret vil bidra til at disse fortsatt skal være i vår by. Kompetanse kan være viktig for utviklingen av både lokalsamfunnet og kommuneorganisasjonen. Vi vil være positive til å legge til rette for flere studentboliger. Bystyret bygger sin politikk på sosial rettferdighet og like muligheter. Av hensyn til barnefamiliene så foreslås det å redusere satsene på full plass i SFO med kroner i året i forhold til rådmannens forslag. Bystyret legger til rette for å gjeninnføre velferdsarrangementet i Kongstenhallen for de ansatte fra og med 2012 og vi setter av midler for å kunne ta inn flere lærlinger. Vi styrker Daghøyskolen og hjelpetrenerprosjektet og styrker rammen til park- og grøntvedlikehold. Hovedprioritering i budsjettet Hovedprioritet er å få orden i kommuneøkonomien. Bystyret støtter derfor en raskest mulig nedbetaling av underskuddet på 48,5 millioner kroner fra Det betyr at budsjettet for 2012 blir stramt. Bystyret har likevel funnet rom for noen viktige styrkinger. Rammen til skole har blitt styrket mest i tråd med kommuneplanens satsning på kunnskap. Det er lagt inn midler til å videreføre lærertettheten fra 2011 og det foreslås en tydelig reduksjon i SFO-prisene. Det gir budsjettet en mer sosial profil for barnefamiliene. Byen har behov for et vedlikeholdsløft. Det gjelder veivedlikehold, renhold, park og grøntanlegg. Rådmannen har lagt inn en forsiktig styrking av områdene. Vi styrker formålet med ytterligere 2,0 millioner kroner og utfordrer lokalsamfunnsutvalgene til å være med på dugnad. Sosial og omsorg styrkes med 1,75 millioner kroner som benyttes til å styrke tilskudd til nærmere beskrevne tiltak under avsnittet for sosial- og omsorgsutvalget, økonomi. Gjennom samhandlingsreformen ligger det forslag til styrking av flere tjenester som vil bety positive forbedringer av tjenestene i Tallene er usikre fordi medfinansieringen for medisinske innleggelser og behandling er et anslag. Sektoren har store utfordringer. Bystyret forventer at det jobbes aktivt med å tilpasse driften til de rammene som her er foreslått. Det er en forutsetning at dette kan gjøres uten nedleggelser av tjenestetilbud. Kultur er styrket med 1,0 millioner kroner. Bystyret har fjernet et salderingstiltak på 0,3 millioner kroner på kirkebudsjettet. Bystyret har antydet hva styrkingene til det enkelte utvalg kan benyttes til. Det er imidlertid opp til det enkelte utvalg å foreta den endelige prioritering innenfor sin ramme. Mangfold og integrering Alle, uansett bakgrunn, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å kunne delta i samfunnet og få ta i bruk sine ressurser. Det er viktig at nyankomne får god opplæring i norsk og lærer om norsk kultur og levesett. Vi ønsker å styrke Fredrikstad Internasjonale skole (FRIS) og se på muligheten for å etablere flere praksisplasser i kommunen. Vi vil også samarbeide tett med det lokale næringslivet når det gjelder praksisplasser. Kommunen må aktivt motivere foreldre med minoritetsbakgrunn til å bruke barnehagetilbudet slik at alle barn kan norsk før de begynner på skolen. Vi skal vurdere muligheten for å opprette et integrerings - og likestillingsombud. Side 4

9 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Rådmannens innledende kommentar er ikke justert etter Bystyrets vedtak. Underskuddsdekning, samhandlingsreform og ny kommuneplan Overskriften angir tre stikkord som kan beskrive neste års forslag til budsjett. Stikkordene betegner situasjonen vi er i, den største utfordringen staten har pålagt oss på svært, svært lenge, og bystyrets nye styringssignaler som må følges opp. Underskuddsdekning Det blir et nytt år med stram økonomi i Fredrikstad. Den viktigste grunnen er inndekningen av tidligere års underskudd på 48 millioner kroner. Utsettes denne inndekningen utsettes også mulighetene for å skape handlingsrom for viktige politiske prioriteringer. Statsbudsjettet er lagt fram med prioritering av ulike formål med tilhørende påplusninger. Disse er fulgt opp i forslaget til budsjett. Alle økninger i frie inntekter med begrunnelse i utdannelse og oppvekst har gått uavkortet til disse formålene. Dette gjelder imidlertid ikke dekningen av såkalte demografikostnader, det vil si kostnader som følge av at Fredrikstads befolkning øker og endrer karakter/sammensetning. Disse kostnadene er beregnet til 42 millioner kroner. Når underskuddet er dekket inn, er det imidlertid ikke penger igjen til å håndtere demografiutfordringene. Resultatet er en innstramming på 42 millioner kroner. Fredrikstad har lave disponible inntekter sammenlignet med landsgjennomsnittet. Til tross for dette er Fredrikstad en av de kommunene som bruker mest penger på renter og avdrag både blant de 10 største kommunene i Norge, og blant kommunene i Østfold. Dermed går pengemengden som kan brukes til drift fra lite til mindre. Handlingsregelen for å holde investeringsvolumet på et bærekraftig nivå krever derfor en strengere prioritering i årene som kommer dersom ikke inntektene øker. Realisme og samhandlingsreform Innen omsorg og teknisk drift er forholdet mellom behov og ressurser strammest. På disse områdene er det størst risiko for ikke å lykkes. Det skal lite til før det blir røde tall og konsekvensene blir fort store innen omsorg selv ved små prosentvise avvik. Bedre resultat- og ressursstyring blir avgjørende for å lykkes med å holde rammene. Samhandlingsreformen er en usikkerhet i seg selv, men også en mulighet. Samhandlingsreformen krever nye måter å tenke på. Skal vi lykkes må vi tenke utover vanlige rammer og benytte endringsmomentet som ligger i reformen til også å dra i gang andre nødvendige endringer er på tross av stram økonomi også et mulighetenes år. Kunnskap, nye skolebygg og nytt sykehjem I vår nye kommuneplan har bystyret identifisert klima, kultur og kunnskap som de viktigste driverne for attraksjonskraft og verdiskaping. Bedre tjenestetilbud til våre innbyggere er igjen avhengig av denne attraksjonskraften og verdiskapingen. Derfor er de tre k-ene et gjennomgangstema for alt vi driver med i kommunen. Et skattenivå på rundt 80 prosent av landsgjennomsnittet må bli historie. Situasjonen med underskuddsdekning og manglende penger til å møte behovene som følge av vekst og endret sammensetning i befolkningen (demografikostnadene), gir lite rom for økonomiske satsinger i Et handlingsrom kan åpne seg først i Her ligger byggingen av nytt sykehjem inne med til sammen 229 millioner kroner. Innenfor driftsbudsjettet for 2012 er det likevel gjort noen vridninger for å prioritere kommuneplanens drivere, i særlig grad kunnskap. Kunnskap er den av k- ene som det relativt sett haster mest med å få løftet. Denne driveren er viktig for samfunnsutvikling og næringsliv generelt og for barn og unge spesielt. Kunnskap er også avgjørende for en nødvendig utvikling av Fredrikstad kommune som organisasjon og for effektiv og treffsikker tjenesteyting på alle nivåer. 1 millioner kroner i økning til kompetanseheving innen oppvekst er ikke mye, men en tydelig markering i et trangt budsjett. Og 224 millioner kroner til ny ungdomskole i Borge som ligger inne fra Side 5

10 2014, er en videreføring av en betydelig, flerårig satsing på læringsmiljøet i Fredrikstadskolene. Men skolebyggingen vil spise av driftsmidlene og presser handlingsregelen. Trepartssamarbeid Dugnad for balanse er av mange omtalt som vellykket i forhold til å mobilisere ansatte og bedre dialogen mellom ansatte og ledelse, ledelse og politikere og ansatte og politiske ledere. Økt felles virkelighetsforståelse er avgjørende for å kunne samarbeide godt og effektivt mot vedtatte mål. Dermed er trepartsamarbeidet også viktig for god resultat- og ressursstyring. Denne grunnleggende måten å nærme seg våre utfordringer på skal prege arbeidet framover i hele kommunen. Side 6

11 Kommuneplanen PLANFORUTSETNINGER Kommuneplanen legger føringer for de forskjellige partene i Fredrikstad samfunnet og hva de kan bidra med for nå å målene. Partene er her definert som kommunen, næringslivet og befolkningen (representert ved lag og foreninger). Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnede strategiske plandokumentet som beskriver langsiktige utfordringer og målsetninger for hele Fredrikstad-samfunnet. Kommuneplan , Samfunnsdelen, ble vedtatt av bystyret 10. februar Med visjonen Fredrikstad hvor det årnær sæ for alle legger kommuneplanen grunnlaget for en ønsket utvikling av Fredrikstad-samfunnet. Det årnær sæ gjennom en bevisst prioritering av: - Kunnskap - Kultur - Klima Det årnær sæ gjennom partnerskap, gjennom lokalt og regionalt samarbeid i tillegg til bevisst og forpliktende samarbeid med staten. Dette er avgjørende for at vi skal utvikle Fredrikstad-samfunnet i ønsket retning og nærme oss visjonen i kommuneplanen. Prioriteringen av de tre driverne Kunnskap, Kultur og Klima er gjort på bakgrunn av at de er kilder til endring noe som er bekreftet gjennom forskning. Driverne påvirker attraksjonskraften og verdiskapingen og vil indirekte virke positivt på tjenestekvalitet og behov. Sammenhengen illustreres i følgende figur: Kommuneplanen er delt inn i seks innsatsområder. De tre driverne preger innsatsområdene og er førende for målsettingen og strategiene på hvert enkelt av dem for endring og attraktivitet, Side 7

12 verdiskapning, tjenestebehov, økonomi og levekår for å nevne noen viktige temaer. Denne sammenhengen uttrykkes gjennom følgende figur: Målene i handlingsplanperioden for hvert tjenesteområde er utformet med utgangspunkt i målene i kommuneplanen. Mål i planperioden er grunnlaget for kommunens aktivitet, og dermed også et viktig ledd i operasjonaliseringen av kommuneplanens målsettinger. Kommuneplanens målsettinger følger som vedlegg til handlingsplanen. Det er vist til disse i handlingsplanmålene. I denne handlingsplanen fokuserer vi spesielt på driveren Kunnskap. Kunnskap løftes fram fordi dette er - en viktig faktor for at Fredrikstad kommune skal være en stor aktør i forhold til samfunnsutvikling, attraktivitet og verdiskapning. - en viktig faktor for Fredrikstad kommune siden vi er en stor kunnskaps- og kompetansebedrift som trenger kontinuerlig kunnskapsbygging for å produsere gode tjenester. - nødvendig for at vi skal være rustet til for å møte framtidens krevende utfordringer. Innenfor trange driftsrammer som kontinuerlig krever effektvisering og omstilling, er det en utfordring å kunne prioritere kompetansebygging. Dette er en felles utfordring og noe alle fokuserer på i hele kommune organisasjonen. I denne handlingsplanen har derfor rådmannen foreslått å prioritere 1 million kroner per år som en styrking av driftsrammene til Seksjon for utdanning og oppvekst. Styrkingen skal benyttes til kompetansebygging innenfor tjenesteområdet og ikke økt lærertetthet. Statsbudsjett I Kommuneproposisjonen la regjeringen opp til en realvekst i de samlede inntektene på mellom 5 og 6 milliarder kroner. Av dette skulle mellom 3,75 4,25 milliarder bli gitt som frie inntekter. I statsbudsjettet er den samlede inntektsveksten satt til 5 milliarder kroner (1,4 prosent) og de frie inntektene til 3,75 milliarder kroner (1,3 prosent). Regjeringen styrker enkelte tiltak innen barnehage, barnevern, skole, helse og omsorg. Regjeringen påpeker at kommunesektoren må forvalte ressursene på best mulig måte for å kunne produsere gode tjenester. Arbeidet med omstilling og effektivisering må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse aktivitetsnivået til inntektsrammene. Vekst i frie inntekter må sees i sammenheng med merutgiftene knyttet til befolkningsutviklingen (demografi). Kommunaldepartementet anslår at denne delen av kommunesektorens merutgifter utgjør omtrent 2,5 milliarder kroner som må dekkes innenfor de frie inntektene. Regjeringen foreslår at den kommunale skatteøren for personlige skateytere settes 11,6 prosent som er en økning på 0,3 prosentpoeng fra Skatteandelen vil ligge på noe under 40 prosent Side 8

13 Nye oppgaver/endringer - Samhandlingsreformen (kommenteres nedenfor). - Innføring av valgfag i ungdomsskolen 8. trinn fra høsten Maksimal foreldrebetaling i barnehagene ved at det samme nominell nivået fra 2011 videreføres. - Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 91 prosent til 92 prosent. - Omlegging av kontantstøtten ved at ordningen avvikles for to åringer fra 1. august 2012 og at det fra samme tidspunkt innføres aldersdifferensierte satser for ett åringer. - Øremerket tilskudd til styrking av kommunalt barnevern videreføres med en mindre styrking på 50 millioner kroner. - Regjeringen vil styrke innsatsen for personer med demens og deres pårørende gjennom Demensplan 2015 og har mål om å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er videre utbygd. Opptrapping av årsverk forutsettes å bli dekket innenfor veksten i frie inntekter. - Investeringstilskudd til nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger er sentralt virkemiddel i Omsorgsplan De forskjellige endringene som det er redegjort for ovenfor, er innarbeidet i handlingsplanen. Det vises til nærmere omtale i kapitel Økonomiske rammebetingelser og på tjenesteområdene. Samhandlingsreformen Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og som er tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering og på brukerinnflytelse. Videre vil avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus være vesentlige deler av reformen. Midlene som overføres kommunene for å innføre kommunal medfinansiering (drøye 5 milliarder kroner) dekkes ved en tilsvarende reduksjon i bevilgningen til innsatsstyrt finansiering. Det tas hensyn til enkeltkommuners økonomiske risiko. Kirurgi og fødsler er ikke inkludert i ordningen. Nyfødte barn og pasientbehandling med kostbare biologisk legemidler er også unntatt. Regjeringen foreslår å flytte 560 millioner kroner fra basisbevilgningen til regionale helseforetak knyttet til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter fra og med Kostnadsnøkkelen for fordeling av rammetilskuddet er endret som følge av reformen. Det er innarbeidet i overkant av 88 millioner kroner i rammetilskuddet som Fredrikstad kommunes andel i forhold til reformen. Grunnlaget for dette beløpet er helseforetakenes beregninger av produserte DRG-poeng (diagnose relaterte grupper som tallfester produserte tjenester innenfor sykehus) og liggedøgn for utskrivningsklare pasienter som omfattes av reformen. Dette er så fordelt til kommunene basert på demografiske nøkkeltall. I en overgangsperiode på tre år vil kommuner som taper på dette få en tapskompensasjon. Ut i fra foreløpige tall ser ikke Fredrikstad ut til å være en av disse. Fra 2016 får kommunene plikt til å sørge for tilbud om døgnopphold for personer med behov for øyeblikklig hjelp. Dette finansieres med en gradvis overføring av øremerket tilskudd. Fredrikstad kommune startet i 2010 opp et omfattende utviklingsprosjekt knyttet til reformen. Dette utviklingsprosjektet er ledet av seksjon for samfunn og miljø (SMS), mens seksjon for omsorg og sosiale tjenester (SOS) deltar i utviklingsarbeidet på en rekke områder. Satsingen på Helsehus er en del av dette utviklingsarbeidet. I det kommende omstillingsarbeidet blir det viktig å fokusere på hvordan tjenestene kan utvikles i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, hvor det forventes at nye tanker tenkes og brukerfokuset økes. Side 9

14 Fredrikstad kommune vil i 2.halvår 2013 gi følgende tjenester i nytt Helsehus på Værste: behandlingssenger, legevakt, overgrepsmottak, feltpleie, base for rus og psykisk helsetjeneste, habilitering- og rehabiliteringstjenester og administrasjon av helsehus. Befolkningsutviklingen Folketilveksten var rekordstor i Per 1. januar 2011 var det innbyggere i Fredrikstad. Dette tilsvarer en vekst på 1,3 prosent. Veksten har fortsatt i I løpet av første halvår er det blitt over 500 flere innbyggere i Fredrikstad, og folketallet per 1. juli var Fredrikstad kom langt opp på listene over kommuner med størst flyttegevinst fra utlandet (6. plass for første halvår) og størst innenlandsk flyttegevinst (3. plass). De siste årene har tilflyttingen kommet særlig i sentrumsområdene, noe som stemmer godt med nasjonale trender. En endring i forhold til før er at det også i stor grad er barnefamilier som flytter inn i sentrum, noe særlig sentrumsskolene har fått merke en tid. Tilflyttingen av barnefamilier er noe av det som også er vanskeligst å forutse, så prognosene er spesielt usikre på dette området. Det kan imidlertid være grunn til å tro at den sterke tilflyttingen vi har sett til Fredrikstad de siste årene vil fortsette også en stund framover. Det er summen av nettoflytting og fødselsoverskuddet som til sammen utgjør befolkningsveksten. Fødselsoverskuddet bestemmes av befolkningssammensetningen og antall barn per kvinne. Mange kvinner i fruktbar alder gir høyere fødselsoverskudd. Fredrikstad har en litt lavere andel yngre, og høyere andel eldre enn landsgjennomsnittet. Veksten på nasjonalt nivå kan splittes i fødselsoverskudd og innvandringsoverskudd, der innvandringsoverskuddet har om lag 60 prosent av den totale tilveksten. Denne andelen er noe høyere for Fredrikstad, og veksten i innvandrerbefolkningen (direkte innvandrere og deres norskfødte barn) har de siste årene utgjort mer enn 70 prosent av den samlede befolkningsveksten. Per 1. januar 2011 var det personer i innvandrerbefolkningen. Dette gir en befolkningsandel på 12,5 prosent. Andelen er litt høyere enn landsgjennomsnittet, men lav sammenlignet med andre større byer. Det er svært trolig at andelen vil fortsette å øke i årene som kommer. Ettersom innvandrerbefolkningen har en yngre sammensetning vil dette på sikt ha positiv innvirkning på alderssammensetningen i Fredrikstad. Prognose Kommunens handlingsplanprognose er laget med basis i lokal statistikk og KOMPAS-modellen. Det er estimert en fortsatt relativt høy tilflytting, litt sterkere de første årene og deretter noe avtagende. Ettersom tilflyttingen i så stor grad styrer befolkningsutviklingen for Fredrikstad får ulike anslag her stor betydning. Anslagene er justert relativt kraftig opp, i tråd med den sterke veksten de siste årene og i tråd med nasjonale antagelser om fortsatt sterk innvandring. SSB antar også at veksten i innvandringen vil avta noe etter hvert, noe vi også har tatt hensyn til i våre prognoser. Det er tatt hensyn til at det gjerne er de yngste aldersgruppene som flytter mest. Prognoseanslagene blir mer usikre utover i perioden. Prognosen er mest usikker for de yngste aldersgruppene, og de siste årene har oppjusteringene kommet særlig her. Det er og usikkerheter knyttet til levealdersbetraktninger, noe som kan gi utslag i prognosen for de eldste aldersgruppene. Prognosen er i første omgang laget fram til Prognosearbeidet vil imidlertid fortsette utover høsten, med nærmere analyser av flytting, fruktbarhet og dødelighet, og sees i sammenheng med levekårskartleggingsarbeidet, som skal gi et bedre styringsgrunnlag for å forbedre levekårene i Fredrikstad. Side 10

15 Befolkningsutviklingen prognose og statistikk Statistikk Prognose Note: Kilde: SSB/KOMPAS Prognose barn og unge Utviklingen for barn og unge viser en moderat økning, mest for de yngste aldersklassene. Befolkningsprognose barn og unge Note: Kilde: KOMPAS Prognose eldre Eldrebølgen begynner forsiktig. En markert endring kommer i 2013, når det store etterkrigskullet fra 1946 fyller 67 år. Fra 2011 til 2015 vil antallet eldre mellom 67 og 79 år øke med over personer. Gruppen av eldre over 80 år er foreløpig stabil, på grunn av de lave kullene i 1930-årene. Antallet eldre vil øke, spesielt fra slutten av planperioden - med de store etterkrigskullene. Side 11

16 Befolkningsprognose eldre Note: Kilde: KOMPAS Prognose og statistikkgrunnlaget Alder Sum ny prognose Alder Sum ny prognose Side 12

17 Demografiske utfordringer De demografiske utfordringer for inneværende periode er spesielt knyttet til den sterke veksten i barn og unge i sentrum. Videre er det store lokale variasjoner knyttet til aldersammensetningen i kommunen, noe som gir svært ulike utfordringer for ulike lokalsamfunn. Det er klare utfordringer knyttet til sterk tilflytting, spesielt av innvandrere. Figuren nedenfor viser et anslag over demografikostnadene som Fredrikstad vil møte fram mot Anslagene er i 2011 kroner år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Fredrikstad i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 50 millioner kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Fra 2011 til 2017 innebærer dette en økning i driftsutgiftene på om lag 290 millioner kroner, hvorav om lag 120 millioner kroner kan henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 60 millioner kroner til aldersgruppen 0 5 år og om lag 50 millioner kroner til aldersgruppen 6 15 år. For 2012 har regjeringen lagt til grunn at omtrent 2,5 milliarder kroner av veksten i de frie inntektene skal dekke demografikostnadene. Vi har på vår side økonomiske utfordringer som kommer i tillegg til befolkningsvekst. Dette gjelder inndekking av underskudd og nødvendig styrking av reserver i forhold til drift og egenkapitalfinansiering. Fra 2015 innarbeides driftsutgiftene til nytt sykehjem som tar det meste av inntektsveksten. Som følge av befolkningsvekst, er det behov for investeringer i anlegg for å møte kapasitetsutfordringer. Forutsatt vekst i renter og avdrag må dekkes over framtidige frie inntekter. Totalt sett blir det derfor ikke rom for styrking på tjenesteområdene for å møte demografiutfordringene. Dette blir et innstrammings-/effektiviseringskrav i driftsrammene. Rådmannen arbeider videre med håndtering av demografiutfordringer inn mot neste rullering av handlingsplanen. Side 13

18 SAMMENLIKNING MED ANDRE (ASSS) Fredrikstad kommune er med i ASSS samarbeidet Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner. Dette er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet og KS Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Tromsø. Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Det er omfattende nettverksarbeid gjennom året innenfor tjenesteområdene grunnskole, barnehager, barnevern, sosial, pleie- og omsorg, kommunehelse, kultur, byggesak og eiendom. Analysene baseres på kommunekonsern det vil si kommunekassen inkludert kommunale foretak og andel av interkommunale foretak. Det utarbeides årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene, detaljerte rapporter for hver kommune og en kortversjon. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene. På de forskjellige tjenesteområdene er det utarbeidet tjenesteprofiler som viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Dette måles i forhold til snittet i ASSS-nettverket. I dette snittet er alle kommunene med og teller like mye. Det er noe forskjell om det er brukt kommunekassetall eller konserntall. Konserntall innebærer at kommunale- og interkommunaleforetak tas med i analysegrunnaget slik at vi får en helhet i tjenesteproduksjonen og økt kvalitet i tallgrunnlaget som kan brukes til sammenlikninger mellom kommunene. Tjenesteprofilene framkommer på de forskjellige tjenesteområdene. I analysene nedenfor er det brukt konserntall og egen kommune er ikke med i gjennomsnittstallene. Tallgrunnlaget er korrigert for å få mest mulig sammenliknbarhet. Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Tromsø Bærum Kristian sand Stavanger Oslo Trondheim Bergen Sandnes Fredrik stad Drammen ASSS Gml Fri disponibel inntekt inkludert eiendomsskatt er lik den inntekten kommunen har anvendt til netto driftsutgifter, netto finansposter og netto driftsresultat. Netto driftsresultat viser hva som er igjen til sparing og egenkapital til investeringer. Netto driftsutgifter er blant annet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov Figuren viser at av ASSS-kommunene var det Tromsø som hadde høyest korrigert fri disponibel inntekt i 2010, mens Drammen hadde lavest. Korrigert disponibel inntekt i Tromsø var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens Drammen hadde om lag kroner mindre i inntekt per innbygger enn landsgjennomsnittet. Måler vi forskjellene i prosent hadde Tromsø 7,0 prosent mer enn gjennomsnittet, mens Drammen hadde 10,8 prosent mindre. Side 14

19 Kommuner med høyere inntekter enn gjennomsnittet kan i sum bruke mer ressurser til tjenesteproduksjon enn kommuner som ligger under snittet. I figuren nedenfor ser vi hvordan Fredrikstad har anvendt de disponible inntektene. Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Fredrikstad kommune. Kroner per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Gml I Fredrikstad kommune var disponibel inntekt per innbygger i 2010 omtrent kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 265 millioner kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt inntektsgrunnlag i 2010 som var på 90,9 prosent av landsgjennomsnittet. Som det framgår av figuren bruker vi mindre enn landssnittet i kroner per innbygger på alle tjenesteområdene. Sum IS inkluderer tjenestene som inngår i utgiftsutjevningen i rammetilskuddet (grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern med unntak av administrasjon som synliggjøres for seg selv) ). Andre sektorer inkluderer øvrige tjenester som kommunen yter innen kultur, teknisk, miljø og samfunnsutvikling. Figuren viser tydelig utfordringen som kommunen står foran høyere lånegjeld og som en konsekvens høyere netto renter og avdrag enn snittet. Den neste figuren viser hvordan vi prioriterer å disponerer inntektene. Summen av alle tjenestene pluss netto driftsresultat er lik disponibel inntekt. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Nettoutgifter ekskl. avskrivninger. Kr pr innbygger Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosiale tjenester Barne vern Admin Andre Renter / sektorer avdrag Premie avvik Netto drifts resultat Gml 2010Ny Side 15

20 Denne analysen inkluderer både utgiftsutjevningen som gjaldt for 2010 og de nye som gjelder for 2011 (2010 Ny). Den nye kostnadsnøkkelen gir et litt høyere utgiftsbehov for Fredrikstad blant annet innen grunnskole og sosiale tjenester. Utgiftsbehovet er noe redusert på de øvrige tjenesteområdene. Figuren viser at vi prioriterer å bruke mer av de disponible inntektene våre til grunnskole, pleie og omsorg, sosial, barnevern og netto renter/avdrag enn landsgjennomsnittet. For å kunne bruke mer på disse områdene, må vi tilsvarende bruke mindre på alle andre områder. Når vi trekker inn de nye kostnadsnøklene, blir det et større negativt avvik mellom grunnskole og pleie og omsorg. Årsaken er at utgiftsbehovet i ny kostnadsnøkkel for grunnskole øker og utgiftebehovet innen pleie og omsorg reduseres. Side 16

21 Balansert målstyring og sammenligning KOMMUNENS MÅLEKART Fredrikstad kommune legger til grunn prinsnippet om helhetsledelse sammen med mål- og rammestyring. Mål- og rammestyring forutsetter god resultatledelse. Da vi ikke har hatt tilfredsstillende resultater de siste årene, vil det bli lagt sterkere vekt på resultat- og ressursstyring i utviklingen av styringssystemet. Balansert målstyring (BMS) betyr at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige for å oppnå resultater, prioriteringer og ressursbruk. Det er startet et arbeid for å revitalisere utviklingen av styringssystemene. Dette arbeidet inkluderer å oppdatere kommunens målekart og vil pågå ut Dagens målekart viser til fokusområdene brukt til og med 2011 som er Brukere og Kvalitet, Medarbeidere, Økonomi og Samfunn. Målekartet viser status ved siste måling og resultatmål for 2011 og 2012 for de valgte indikatorene. Målinger skal vise om resultatenhetene utvikles i riktig retning. Årstall i parentes viser når siste måling er foretatt. For fokusområdet Samfunn er alle Kostratall og tall fra SSB fra Fokusområdet Brukere og Kvalitet har ingen nyere undersøkelser som kan si noe samlet om kommunen. Det har imidlertid vært gjennomført mindre undersøkelser i 2010 og 2011, og på flere tjenesteområder er det flere brukerundersøkelser som sier noe om valgte indikatorer innenfor det aktuelle fokusområdet. Det er ikke mulig å aggregere disse dataene til kommunenivå slik at de gir noen fornuftig mening per dato. Det har derfor blitt benyttet en utvalgt indikator fra hver enkelt seksjon. Arbeidet med å revitalisere og revidere kommunens styringssystem inkludert BMS arbeid, har startet i 2011 og vil fortsette ut Måleindikatorene til de kritiske suksessfaktorene S2, S4, S6 og S8 illustrerer behovet for en helhetlig gjennomgang av målekart og styringssystemer, og strategisk fokusområde Samfunn spesielt. Dette er indikatorer Statistisk Sentralbyrå og andre datakilder ikke lenger publisere. På grunn av det pågående arbeidet, er det derfor ikke satt mål for 2012 på fokusområde Samfunn. Målekartet vil gjennom dette arbeidet oppdateres i henhold til aktuelle styringsdokumenter. BMS brukes i dag i stor grad som et rent rapporteringsverktøy, men ønskes i større grad også utnyttet som et styrings- og strategiverktøy. Styringssystemet vil integrere kommunens øvrige styrings- og rapporteringssystemer som blant annet Kvalitetssystemet, HRM, OLI og økonomisystemet. Målet er å redusere tidsbruken i organisasjonen til rapportering gjennom blant annet optimalisering av tilgjengelig dataverktøy, bedret opplæring og forenklede rutiner. Samtidig skal kvaliteten på innhentet styringsdata økes og utnyttelsen av denne forbedres. Måleindikatoren som bystyret vedtok for et par år siden M2.3 Medarbeiderens opplevelse av eget ansvar for virksomheten er tatt ut av målekartet siden det ikke finnes målemetode for indikatoren. Det overordnede målekartet skal vedtas av Bystyret. Det er dette målekartet som Rådmannen styrer etter. Side 17

22 Strategiske fokusområder Brukere og kvalitet Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Målemetode Økonomi og org. utvikling Effektiv og god skatteoppkreverfunksjon Regulering og teknisk drift Tilpasse tjenester til brukernes behov Kultur Tilpasse tjenester til brukernes behov Utdanning og oppvekst Tilpasse tjenester til brukernes behov Skattedirektorates resultatkrav spå skatteartene (restanse) Veikvalitet. Antall klager på hull i veien. Antall arr. i kulturhusene Blå Grotte og St. Croix-huset Dekningsgrad barnehage Status siste måling 4,38 3) ,7 Resultatmål ,38 4, , ,0 Skala % Antall Antall % Omsorg og sosiale tjenester Utskrivingsklare pasienter blir ikke liggende på sykehus M1 Godt arbeidsmiljø Eksamen (2011): -Norsk -Mattematikk -Engelsk Antall liggedøgn på sykehus for utskrivingsklarerte pasienter M1.1 Medarbeidertilfredshet Rapportering fra helseforetakene M1.1 Medarbeiderundersøkelse 3,5 3,1 3,6.. 4,07 3,7 3,5 3,9.. 4,10 3,6 3,2 3, Antall 1-5 Medarbeidere M2 Økt tilstedeværelse M3 Læring og utvikling M2.1 Nærvær i % M2.2 Medarbeidernes opplevelse av å få hjelp og støtte. M3.1 Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver M2.1 Registrert nivå i M2.2 Medarbeiderundersøkelse M3.1 Medarbeiderundersøkelse 90,7 4,29 4,13 91,39 4,30 4,20 91,7 4,30 4,20 % Økonomi M4 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Ø1 God økonomistyring Ø2 Effektiv ressursbruk S1 Generell verdiskapning S2 Samlet energibruk i kommunen S3 Effektiv ressursvennlig arealbruk M4.1 Medarb. opplevelse av hva som forventes av dem Ø1.1 Netto resultatgrad i % (kommune) Ø1.2 Avvik ift budsjett i % (seksjon/virksomhet) Ø 2.1 Kostnad pr enhet (på tjeneste) S1.1 Skattenivå S1.2 Inntekt S2.1 KWt pr innbygg. fordelt på fossilt brensel, biobr.,avfall,strøm S3.1 Andel boligbygging - innen transportsonen (%) - innen lokalsentraene (%) S3.2 Forbruk av jordbruksareal (daa) M4.1 Medarbeiderundersøkelse Ø1.1 Beregning av resultat (2010) Ø1.2 Avviksrapportering (2010) Ø2.1 Kostra-tall (2010) S1.1 Skatt pr. innb. ift landsgj.sn. S1.2 Brto innt pr. innb. +17 år, ift landsgj.sn S2.1 SSB + lokal registrering S3.1 SSB - statistikk S3.2 SSB- statistikk 4,59-0,5-3, ,70 0,0 0,0 <snitt ASSS < ,70 0,15 0,0 Snitt ASSS 1-5 % % Kr % % kwt % % daa Samfunn S4 Miljøvennlig transport S5 Ivaretagelse av biologisk mangfold S4.1 Vekst i kollektivtrafikk i % S4.2 Vekst i biltrafikktall i % S5.1 Antall daa omdisp. fra LNF til vei-/byggeformål S5.2 Antall godkj. nybygg i LNF-område S5.3 Antall godkj. nybygg i 100-m beltet S5.4 Antall vernede områder (land og vann) S5.5 Areal vernede områder (land og vann) S4.1 Østf. kollektivtrafikk og NSB S4.2 Statens veivesen Østfold S5.1 Kostra S5.2 Kostra S5.3 Kostra / egne tellinger S5.4 Egne tellinger, geodata S5.5 Egne beregninger, geodata <forrige år <forrige år % % daa stk stk stk daa S6 Aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv S7 Valgdeltakelse S8 Befolkningens helse S9 Kompetansekapital Note: S 6.1 Befolkningens opplevelse av kunst og kulturliv S7.1 Valgdeltakelse S8.1 Levekårsindeksen 1) S8.2 Uføretrygd år, i % av landet 1) S9.1 Utdanningsnivå 1) SSB har fra og med 2009 ikke publisert levekårsindeksen på grunn av metodiske svakheter. 2)Tegnforklaring: < er mindre enn, > er større enn, er lik eller mindre enn, er lik eller st rre enn S6.1 Spørreundersøkelse S7.1 SSB- statistikk ift landsgj.sn. S9.1 Andel m høy utdan./landsgj.sn i Ikke målt Ikke utarb % % %

23 ØKONOMISTYRING - ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Handlingsplan og Budsjett 2012 blir utarbeidet i en periode med krevende internasjonale økonomiske problemer. Svak vekst i industrilandene innebærer at flere land i Europa har fått/får problemer med å betjene gjeld. Dette truer stabiliteten i eurosonen og kan gi negative ringvirkninger for land utenfor områder. Norge har så langt klart seg bra i forhold til finanskrisa, men vi er ikke skjermet for utfordringer og usikkerheten som er en konsekvens av dette. Kommunesektoren er en stor del av den norske økonomien og kan bli berørt av problemene, men også være en del av en tiltakskjede for å få fart i økonomien. En forutsetning for dette er at kommunene er i økonomisk balanse. Befolkningsvekst og økte pensjonskostnader er felles utfordringer blant norske kommuner som fortsatt krever kontinuerlig effektivisering i driften. Fredrikstad kommune har store økonomiske utfordringer. Skal vi nå målene våre er det en forutsetning å få orden i økonomien først. Vi må få kontroll med driftsbudsjettene og nedbetale tidligere underskudd. Kommunen må ha driftsfond for å kunne tåle årlige svingninger i inntektene. Nivået på eiendomsskatten skal ikke økes (det vil si realverdien av inntekten synker). Skal vi nå målene våre må vi bruke de store pengene på de store oppgavene! Nå må vi styrke fellesskapet og få orden i økonomien igjen. De økonomiske rammebetingelsene som legges til grunn for Handlingsplan , tar utgangspunkt i inntektsrammene som ble vedtatt i handlingsplan I løpet av planperioden gir disse rammebetingelsene noe handlingsrom for å bygge opp under en sunn bærekraftig økonomi. På kort sikt bindes de frie inntektene opp i forhold til underskuddsinndekking og engangsutgifter/erstatningssaker til tidligere barnehjemsbarn som er innarbeidet i budsjett For øvrig er det lite rom til å kompensere for økte demografikostnader i planperiode utover nytt sykehjem. Følgende premisser og forutsetninger legges til grunn for planperioden: 1. Bystyret prioriterer oppbygging av driftsfond siden vi per dato ikke har tilgjengelige driftsreserver som kan jevne ut kortsiktige negative endringer i rammebetingelsene. 2. Vi går inn i planperioden med begrenset egenkapitalevne til finansiering av investeringer. Planforutsetningene gir muligheten for en begrenset styrking av egenkapitalen gjennom oppbygging av fond. Bystyret prioriterer oppbygging av egenkapitalevnen. 3. Hovedutfordringen i driftsbudsjettet er at en nøktern inntektsvekst ikke er tilstrekkelig til å dekke både nedbetaling av underskudd, vekst i demografiutgiftene, styrking i forhold til behov for økt verdibevarende vedlikehold og et tilfredsstillende positivt driftsresultat til oppbygging av reserver/sparing. Det er kun rom for å dekke økte driftsutgifter som følge av nytt sykehjem. 4. Fokus på investeringsvolum og finansiering i henhold til handlingsregelen. Dette innebærer en bevisst holdning til disponering av framtidige frie inntekter i forhold til økte renter og avdrag (eksisterende gjeld og nye lån). 5. Det gjennomføres en kritisk vurdering av alle investeringsforslag med hensyn på kost/nytte, behov for investeringen blant annet med hensyn på demografi og kommuneplansatsinger/- prioriteringer, driftskostnader (inkludert forvaltning, drift, vedlikehold) og framtidig risiko i forhold til investeringens påvirkning på kommunens driftsbalanse. 6. Prognosene for 2011 tilsier et regnskap som avsluttes totalt sett i balanse. Utvikling i netto driftsresultat er nøkkeltallet som viser hva vi har igjen til sparing eller egenkapital etter at alle kostnader er trukket fra inntektene. Utviklingen i nøkkeltallet påvirkes gjennom bevisst økonomiplanlegging. I henhold til økonomisk teori bør netto driftsresultat (brutto driftsinntekter minus driftskostnader, nettofinansposter og eventuell inndekking av underskudd) være på 3 prosent. En positiv utvikling i nettodriftsresultat gir uttrykk for en bærekraftig økonomi. I Fredrikstad kommune innebærer 3 prosent netto driftsresultat et budsjettert overskudd på omtrent 120 millioner kroner. De økonomiske realitetene innebærer at det ikke vil være realistisk å nå et slikt mål på kort sikt, men handlingsplanen viser nå at vi er på rett vei. Side 19

24 Driftsrammer og rammeforutsetninger Nettorammer i millioner kroner (Fra 2012 i 2012-kroner) Inntekter Justert Regn. bud Bud Bud Bud Bud Skatt , , , , , ,4 Rammetilskudd -946, , , , , ,0 Demografiutvikling -26,0-52,0-67,0 Eiendomsskatt -117,0-190,0-193,0-194,5-194,5-194,5 Mva-komp investeringer - andel i drift -30,1-19,3-16,5-10,7 0,0 0,0 Sum frie inntekter , , , , , ,9 Bundne utgifter Renteutgifter- lån vedtatt t.o.m. bud ,6 175,3 187,7 190,9 197,2 203,4 Renteinntekter -57,4-49,4-58,4-63,7-65,2-71,9 Avdrag - lån vedtatt t.o.m bud ,3 192,7 185,7 191,3 191,3 191,7 Kapitalutg. nye investeringer fra ,7 16,2 33,8 50,6 Kapitalutg. nye selvfinansierende inv ,2 19,1 32,9 40,6 Renter/avdrag - dekkes gj. bruker/stat ol. -110,0-120,9-128,8-155,1-173,9-184,3 Kompensasjonstilskudd - stat -23,9-26,6-29,4-31,6-33,0-33,0 Overføring fra FREVAR KF -22,6-24,3-18,9-18,9-18,9-18,9 Utbytte -22,5-27,0-22,0-22,0-22,0-22,0 Sum netto kapitalkostnader 109,5 119,8 124,7 126,2 142,3 156,3 Diverse fellesutgifter 22,7 66,1 57,2 48,9 49,3 49,3 Inndekking av underskudd 48,3 0,0 0,0 0,0 Til kirketjenester ink. kap.kostnader 34,7 40,8 44,9 44,5 46,3 48,4 Andre trossamfunn 3,2 2,5 3,4 3,4 3,4 3,4 Sum 60,7 109,3 153,9 96,8 99,0 101,1 Til disp. drift og investeringer , , , , , ,5 NETTO UTGIFTSRAMMER: Økonomi og organisasjonsutvikling 130,8 138,7 144,2 146,4 143,5 146,4 Miljø- og samfunnsutvikling 35,8 37,4 39,5 41,5 40,2 40,5 Kultur 68,3 73,1 76,0 76,0 76,0 76,0 Regulering og tekniske tjenester 237,6 240,2 252,9 256,2 256,4 261,4 Utdanning og oppvekst 790, , , , , ,5 Omsorg og sosiale tjenester 1 206, , , , , ,4 Sum 2 469, , , , , ,1 Korr. interne finans.tran. Netto internt driftsresultat 48,3 0,0-0,2-51,1-49,6-10,3 - Avsetning til investeringsfond (drift) 0,2 25,5 24,8 5,2 - Bruk/overføring - disposisjonsfond (netto) 25,5 24,8 5,2 - Bruk/overføring - bundne driftsfond - Egenkapital til investeringsbudsjett Disp. netto internt driftsres. 48,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Negative tall uttrykker i denne sammenheng inntekter/overskudd Budsjettets inntektsside (endring i forhold til rådmannen) Rammetilskuddet økes med 8,0 millioner kroner i Eiendomsskatten videreføres på 2011-nivå med 3,7 og i bunnfradrag per boenhet. Reelt sett er det en reduksjon i inntektene fra eiendomsskatt. Som følge av nye skatteobjekter beregnes inntektene fra eiendomsskatt til 193,0 millioner kroner i Forventningen til utbytte er satt til 22,0 millioner kroner, en økning på 2,0 millioner kroner. Side 20

25 Budsjettår/inntektspost Tall i millioner kroner Skatt Eiendomsskatt -4,0-3,5-3,5-3,5 Rammetilskudd +8,0 +6,0 +6,0 +6,0 Økt utbytte +2,0 +2,0 +2,0 +2,0 Sum økning +6,0 +4,5 +4,5 +4,5 Note: Tabellen viser endring i forhold til rådmannens budsjettforslag for Budsjettets utgiftsside rammejusteringer (endring i forhold til rådmannen) Utgiftene til oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn reduseres med 5,75 millioner kroner. Bakgrunnen for nedjusteringen er at det har vært betydelig mindre utbetalinger enn budsjettert i I tillegg finansieres styrking gjennom redusert bunnlinje i planperioden. Driftsbudsjettet til kirken styrkes med 0,3 millioner kroner. Rammene til utvalgene/tjenesteområdene styrkes med til sammen 17,5 millioner kroner. Endring nettorammer Tall i millioner kroner (I 2012 kroner) Omsorg og sosiale tjenester 1,75 1,75 1,75 1,75 Utdanning og oppvekst 10,5 10,5 10,5 10,5 Økonomi og organisasjonsutvikling 1,0 1,0 1,0 1,0 Kultur 1,0 1,0 1,0 1,0 Regulering og tekniske tjenester 2,75 2,75 2,75 2,75 Miljø- og samfunnsutvikling 0,5 0,5 0,5 0,5 Sum styrking 17,50 17,50 17,50 17,50 Styrkingene videreføres flatt i hele planperioden, men ved budsjettbehandlingen for 2013 vil vi gjøre nye vurderinger av å øke rammene ytterligere til tjenesteområdene. En forutsetning er at kommunen har gjenvunnet økonomisk handlefrihet. Driftsbudsjett forutsetninger og premisser Følgende hovedelementer/vurderinger ligger til grunn for driftsbudsjettet (enkelte av punktene er kommentert mer detaljert utover i dette kapitlet): - I tabellen framkommer realveksten i de frie inntektene gjennom demografiutvikling, men som tidligere nevnt er ikke rammene styrket som følge av vekst og sammensetning av befolkningen. Unntaket fra dette er kompensasjon for økte driftsutgifter til nytt sykehjem i Totalt sett må arbeidet med salderings-, effektiviserings- og omstillingstiltak videreføres for å tilpasse tjenesteproduksjonen til driftsrammene. Økning i driftsrammene skyldes økte oppgaver og ikke økt økonomisk handlingsrom. - Eiendomsskatten videreføres på 2011-nivå. Økte inntekter fra eiendomsskatt skyldes nye skatteobjekter. Refusjonsinntekter for betalt merverdiavgift for investeringer til bruk i driftsbudsjettet trappes ned i perioden. Fra 2014 skal alt overføres til investeringsregnskapet som en del av finansieringen. Framtidige renter/avdrag blir redusert siden lånebehovet blir mindre. - Finanspostene er budsjettert med utgangspunkt i markedsvurderinger i begynnelsen av oktober Det er stor usikkerhet i utviklingen som følge av den internasjonale finansuroen. Budsjettet tar høyde for renteøkning. Det burde vært en målsetting at renteinntekter ikke benyttes før de er opptjent, men totale rammebetingelser gir ikke rom for dette. Dette er en risiko for nettofinansposter hvis det ikke bygges opp disposisjonsfond som kan finansiere svingninger. - Utbytte og overføring fra FREVAR KF: Utbytte er nedjustert til det vi har fått fra Fredrikstad Energi AS og Østfold Energi AS de siste årene. En redusert budsjettert utbytteinntekt innebærer ikke et lavere forventet utbyttekrav, men en tilpassing av driften vår til realistiske inntekter. Merinntekter er lettere å disponere i ettertid. Overføring fra FREVAR KF er prisjustert med kommunal deflator (3,25 prosent). - Underskuddet for 2010 dekkes i sin helhet i 2012 budsjettet og kommunen blir ikke registrert i ROBEK registeret. Side 21

26 er siste året med budsjettpost til utbetalinger av mulige erstatningssaker for tidligere barnehjemsbarn. Det er budsjettert med 24,3 millioner kroner. - Økte pensjonskostnader er innarbeidet i driftsforutsetningene for 2012 og delvis Akkumulert premieavvik vil øke betydelig i 2012 og blir en økt kostnad fra Netto internt driftsresultat settes av til disposisjonsfond til drift og investeringer. Det er presisert fra Kommunal- og regionaldepartementet at det ikke kan overføres driftsmidler som skal settes av direkte til fond i investeringsregnskapet. Det kan kun overføres det som er nødvendig for å finansiere investeringene. Dette betyr at vi ikke kan bygge opp investeringsfond gjennom direkteoverføringer fra driftsbudsjettet, men midlene kan settes av til disposisjonsfond som kan brukes både i driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Utfordringen i forhold til bunnlinjen er utviklingen i demografibehovet siden driftsrammene som nevnt ikke er justert i forhold til økte utgifter som følger av befolkningsvekst. Frie inntekter Samlet skatt og rammetilskudd er de største inntektspostene i budsjettet. I budsjettet for 2012 legger vi til grunn statsbudsjettets forutsetninger og anslag. Budsjettert skatt for 2012 forutsetter at vi når skatteanslaget for Frie inntekter består av følgende poster: Skatteinntekter Skattenivå ,2 Anslag på vekst (%) 1,045 Skatteinntekter ,4 Rammetilskudd Utgiftsutjevning 1 530,4 Skjønnstilskudd 14,1 Inntektsutjevning 216,5 Sum rammetilskudd 1 761,0 Sum skatt/rammetilskudd 3 205,4 Beregningene viser at vi vil ligge under landssnittet i skattevekst per innbygger. Dette utløser betydelig inntektsutjevning gjennom rammetilskuddet. Utjevningen innebærer at vi kommer opp til omtrent 95 prosent av landssnittet i skatt per innbygger. Øker skatteinntektene reduseres inntektsutjevningen. Eiendomsskatten videreføres på samme nivå som i Inntektene økes med 3 millioner kroner som følge av nye skatteobjekter. Promillesatsen blir uendret på 3,7 promille. Bunnfradraget holdes på kroner. For næringseiendommer videreføres 7 promille. Promillesatsen og bunnfradraget videreføres i hele planperioden. Når det gjelder refusjonsinntekt for betalt merverdiavgift for investeringer, skal minimum 60 prosent av inntekten i 2012 overføres til investeringsregnskapet, i 2013 skal 80 prosent over og fra 2014 skal alt over. Inntekten som disponeres i driftsbudsjettet i 2012 og 2013 er avhengig av framdriften på investeringer. Finansposter I planforutsetningene er det innarbeidet flytende renter på følgende nivåer; 3,35 prosent i 2012, 4,00 prosent i 2013, 4,50 prosent i 2013 og 5,25 prosent fra De forskjellige renteinntektene er beregnet ut ifra disse nivåene. Avvik i forhold til dette slår ut i både lavere/høyere utgifter og inntekter. Beregning av kalkulatoriske kapitalkostnader i forhold til VARF-gebyrer (vann, avløp, renovasjon og feiing) er budsjettert med 3,6 prosent som per dato tilsvarer markedets forventing om 3 års statsrente med tillegg av 1 prosentpoeng i Regelverket fastsetter at disse gebyrene skal beregnes med dette utgangspunktet og faktisk rente avregnes i ettertid gjennom årsregnskapet med avsetning til Side 22

27 eller belastning av selvkostfond. En for høy budsjettert rente vil belaste kommunekassa og motsatt ved et for lavt anslag. Utbytte fra Fredrikstad Energi AS og Østfold Energi AS og overføring fra FREVAR KF er kommentert tidligere (budsjettets inntektsside). Pensjon Pensjonsutgiftene er innarbeidet i henhold til signaler fra pensjonsleverandørene Statens Pensjonskasse (SPK) og Kommunal Pensjonskasse (KLP). For 2012 har både KLP og SPK varslet noe økninger i de samlede pensjonskostnadene. Det er foreløpig ikke mulig å si noe sikkert om utviklingen i pensjonskostnadene videre i planperioden. Fredrikstad kommune har i likhet med andre kommuner siden 2002 opparbeidet akkumulerte premieavvik som må dekkes inn (utgiftsføres) de neste 15 årene. Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått endring i reglene om at nedbetalingstiden (amortiseringstiden) for premieavvik endres fra 15 til 10 med virkning for premieavvik som oppstår i 2011 og senere. Denne endringen er hensyntatt ved beregning av det akkumulerte premieavviket for Dersom utviklingen fortsetter med oppbygging av premieavvik er det viktig å prioritere å sette av fondsmidler for å dekke disse utgiftene fremover. Dersom det ikke avsettes fondsmidler må det avsettes tilstrekkelige midler til disse utgiftene på bekostning av seksjonenes rammer. For 2012 er det anslått et positivt premieavvik fra KLP på 126 millioner kroner. Dette medfører at det skal dekkes inn 14,3 millioner kroner mer i premieavvik i 2013 enn i For SPK er det bare en mindre endring. Dette er hensyntatt i budsjettrammene for 2013, men det er ikke mulig å si noe om utviklingen i planperioden. Ved utløpet av 2012 er akkumulert premieavvik for KLP og SPK anslått til 343,9 millioner kroner. I handlingsplanen er det innarbeidet inndekking av akkumulert premieavvik til og med 2013, men dette baserer seg på anslag for 2012 og er ikke endelige tall. Nivå for 2013 er videreført i resten av planperioden. Side 23

28 Finansiering av investering Tall i millioner kroner Rammefinansierte investeringer Felles investeringer 5,2 5,2 5,1 5,0 Kultur tjenester 10,3 62,0 25,0 0,0 Regulering og tekniske tjenester 55,5 46,7 43,2 43,6 Omsorg 23,5 155,2 19,0 2,0 Oppvekst 85,5 37,1 107,9 203,5 Kirke tjenester 11,5 17,8 31,4 15,0 Sum netto investeringer 191,5 324,0 231,6 269,1 Fra investeringsfond 15,3 53,6 19,7 6,0 Overføring fra drift (mva. komp) 18,5 41,3 55,6 51,7 Lånebehov 157,7 229,1 156,3 211,4 Selvfinansierte investeringer (eks. mva) VAR 139,2 140,5 134,0 117,0 Teknisk drift 9,8 1,0 0,0 0,0 Eiendomsutvikling 22,5 22,2 33,1 22,8 Boligstrategi 65,1 30,3 38,3 30,3 Sum netto selvfinans 236,6 194,0 205,4 170,1 Fra investeringsfond 1,0 1,0 0,0 0,0 Fra driftsbudsjett (mva.komp) 7,7 4,5 9,2 7,2 Investeringsfond bolig/næring 3,9-7,3-1,7-11,0 Salg bolg/næringstomter 18,7 29,5 34,7 33,8 Tidligere finansiert boligstrategi 1) 24,4 0,0 0,0 0,0 Lånebehov 181,0 166,3 163,1 140,1 Note: 1) Låneopptak av tidligere planlagte prosjekter fra 2009 som ikke er gjennomført. Budsjettskjema 2A - investering Tall i tusen kroner Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Side 24

29 Bystyret støtter strategien med å redusere og skyve på investeringer for å få balanse i kommuneøkonomien. Viktige investeringstiltak som barnehager og skoler må tåle utsettelser. Foreslått ny barnehage utsettes. Sykehjemmet bygges som forutsatt i rådmannens forslag. Bystyret har lagt inn flerbrukshall på Lisleby til 30 millioner kroner med finansiering i 2013 og Investeringer i flerbrukshall utløser også spillemiddeltilskudd som øker brutto investeringsramme med 7 millioner kroner. Det er behov for å rehabilitere taket på domkirken. Kirken gis fullmakt til å gå videre med å søke om rentefrie lån innen utgang av året Det jobbes videre med prosjektering. Bystyret tar endelig stilling til investeringen når detaljprosjektering foreligger. Borge ungdomsskole bygges i 2014 og 2015 som forslått av rådmannen. Avsatte midler til 2 klasserom i paviljonger ved Trara skole kan omdisponeres til ombygging/ rehabilitering av bygget. Prosjektet er kostnadsvurdert til mellom 8,0 til 10,0 millioner kroner. Det foretas eventuelt en omprioritering fra budsjettposten paviljonger med 5,0 millioner kroner og resten dekkes fra midler avsatt til inneklima/rehabilitering. Det er lagt inn til sammen 12 millioner kroner til den nylig vedtatte sykkelhovedplanen i perioden med 3 millioner i Beløpet økes til 4 millioner fra Beløpet innbefatter sykkelfeltet fra brannstasjonen til Mosseveien og også sykkeloppstillingsplasser i sentrum og andre strategiske steder. Det arbeides videre med å etablere et nytt badeland til erstatning for dagens utendørsbad på Kongsten. Lysløypa rehabiliteres for 0,9 millioner kroner i Bystyret bruker mer av investeringsfond for å finansiere økt investeringstakt i forhold til rådmannen. Framtidige budsjetterte overskudd kan benyttes til å fylle på investeringsfondet. Rådmannen har vurdert investeringsbehov som i sum går betydelig utover forslaget som er innarbeidet i handlingsplanen. I vurderingene er det lagt vekt på: - Handlingsregel for investeringer beregning av vekst i renter/avdrag i forhold til vekst i frie inntekter. Eksempelvis vil et politisk prioritert prosjekt som nytt sykehjem tøye grensene som ligger til grunn for handlingsregelen. - Vurdering om investeringsbehovet kan løses på alternative måter. - Kost/nytte analyse og driftskonsekvenser som følge av investeringen. Spørsmålet er om vi har økonomi til å dekke driftsutgiftene som følger av investeringen. - Risiko i forhold til driftsbalansen eksempelvis om vi legger et selvfinansieringsprinsipp til grunn for kapitalkostnadene. Analysen må fokusere på realismen i selvfinansieringsgraden. Tabellen ovenfor viser investeringsnivå og finansieringsbehovet i planperioden. Investeringsbehovene er omtalt på de enkelte tjenesteområdene. Det vises til disse kommentarene. Alle investeringene er innarbeidet i vedlegg 1 fordelt på tjenesteområder, anlegg, tidsfasing og prioritering. Tabellen viser finansieringsbehovet etter en kritisk vurdering av alle investeringsbehov. Fokuset er som nevnt på behov i forhold til befolkningsutvikling og oppfølging av kommuneplanen, driftskonsekvenser, finansieringsevne (handlingsregelen) og risiko i forhold til framtidig budsjettbalanse. Vi har en utfordring i forhold til utbygging av barnehage- og skolekapasitet i sentrumsområde. Det er ikke lagt inn noen konkrete prosjekter i denne handlingsplanen. Rådmannen fortsetter arbeidet med analyser av behov og alternative løsninger for å dekke behovet. Dette er saker som vi kommer tilbake til for drøfting og beslutning i bystyret. Side 25

30 På kultursiden er det også prosjekter det må jobbes videre med. Som det framkommer i kommentarene under Seksjon for kultur, har rådmannen foreslått å satse på nødvendig restaurering av Kongstenhallen slik den er i dag. Fylkesscene ligger fortsatt i investeringsplanen. Det ligger ikke statlige midler til dette i statsbudsjettet for 2012, men vi jobber videre med oppdatering av beregninger og dokumentasjon slik at dette vil kunne gjennomføres i 2013 med statlig medfinansiering. Parallelt arbeides det med å få på plass eierkonstellasjoner og mulige driftsmodeller. Investeringsplanen er for øvrig en videreføring og en forsterkning av enkelte investeringsbehov i forhold til sist vedtatt handlingsplan. Dette omfatter blant annet sluttføring av ny Gaustad Ungdomsskole, Sagabakken skole og innklima- og rehabiliteringstiltak i eksisterende skoler og barnehager. Det legges opp til at nytt sykehjem tas i bruk fra nyåret Rehabilitering og utvidelse av kapasiteten ved Borge ungdomsskole blir en stor prioritert investering i planperioden. De rammefinansierte investeringene finansieres hovedsakelig med lån. Med det anbefalte investeringsvolumet vil den delen av lånevolumet som dekkes over de frie inntektene, øke netto med omtrent 360 millioner kroner. Fritt investeringsfond benyttes til finansiering av: - Egenkapitalinnskudd i KLP som ikke kan lånefinansieres med 8,8 millioner kroner. - It-investeringer som det ikke er fornuftig å lånefinansiere, men som har positiv effekt på utgifter eller arbeidsprosesser. I tillegg har bystyret vedtatt å bruke en del av fritt investeringsfond til delfinansiering av sykehjem. Sistnevnte utgjør 30 millioner kroner. I planperioden vil vi netto bruke i overkant av 40 millioner kroner av fritt investeringsfond. I tillegg benyttes tidligere avsatt investeringsfond til finansiering av sykehjem. Sistnevnte er på 27,1 millioner kroner. Avslutning av anlegg, tilbakeførte forskutteringer og lignende kommer som et positivt bidrag, men er ikke per tiden lett å budsjettere/tidfeste. Driftsbudsjettet legges fram med et positivt resultat i planperioden slik at det vil være rom for og nødvendig å styrke egenkapitalevnen. Alternativt må vi vurdere å erstatte fondsbruk med lån. Dette gjelder spesielt i forhold til finansiering av sykehjemmet. Det er behov for en leasingramme på 5,0 millioner kroner til rullering av inngåtte leasingavtaler blant annet i forhold til bilparken. Startlån Ramme for startlån (lån for videreutlån formidlet via Husbanken) settes til 150 millioner kroner. Dette finansieres med låneopptak i Husbanken. Bruk av restbevilgninger fra 2011 til igangsatte investeringer Som en følge av presisering av regnskapsforskriftene, er det nødvendig med et formelt vedtak i forhold til bruk av ubrukte investeringsrammer og lånerammer fra tidligere år. Det overføres inntil 550 millioner kroner av ubrukte lånemidler fra 2011 til Beløpet inkluderer en liten del av låneramme for 2010 og hele 2011, men det vil bli gjennomført et låneopptak innenfor denne rammen i løpet av høsten slik at overført beløp blir mindre. Alle fondsmidler som står i balansen pr på det enkelte anlegg overføres til bruk i Budsjetterte spillemidler og andre budsjetterte finansieringskilder som er budsjettert, men ikke mottatt blir overført til I løpet av høsten vil det bli tatt opp lån som reduserer nevnte beløp. Korrigert finansiering anskaffelse av ferge I tidligere års budsjett er det forutsatt å delfinansiere ny ferge med et tidligere avsatt disposisjonsfond på kroner (i tillegg til lån 8,9 millioner kroner). Disposisjonsfondet ble strøket i regnskapsavslutningen for 2009 slik at det er behov for alternativ finansiering gjennom låneopptak. Dette er driftsmessig innarbeidet som en selvfinansierende investering. Side 26

31 Kjerneoppgaver SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING Seksjonen har hovedansvar for kommunens strategi- og utviklingsarbeid av overordnet og sektorovergripende karakter innenfor samfunnsutviklingsområdet og fungerer som rådgivende organ overfor kommunens administrative og politiske ledelse i saker innen fagområdene: - miljø/bærekraft/klima - friluftsliv/rekreasjon - internasjonalt arbeid - lokalsamfunnsutvikling - arealforvaltning/-bruk - byutvikling - næringsutvikling - folkehelse, miljørettet helsevern, forebyggende overordnet helsearbeid og samfunnsmedisin - landbruk/natur, herunder vilt, fisk og biologisk mangfold - eiendomsskatt - oppmåling og kart/gis (geografiske informasjonssystemer). Seksjonen har oppgaver knyttet til forvaltning og myndighetsutøvelse etter plan-, helse-, miljø-, landbruks- og eiendomsskattelovgivningen, herunder plan- og utredningsarbeid både på strategisk og operativt nivå. Seksjonen gjennomfører utviklingsprosesser både internt og i samarbeid med andre samfunnsaktører. Ansvaret for koordinering av samhandlingsreformen er lagt til seksjonen. Seksjonen utfører oppmålingsarbeid og arbeid etter Matrikkelloven, samt utvikling og forvaltning av kartdatabaser og digitale karttjenester som grunnlag for informasjon og analyser. Sekretariat for Primærnæringsutvalget, Skattetakstnemnda og Overskattetakstnemnda er lagt til seksjonen. Seksjonen har forøvrig vertskommuneoppgaver for en rekke kommuner innenfor fagområdene geodata (oppmåling, kart og GIS - geografiske informasjonssystemer), miljørettet helsevern og skogbruk. I perioden bruker seksjonen 0,6 årsverk per år til driftsoppgaver i Fredrikstad utvikling. Organisering Seksjon for miljø og samfunnsutvikling består av fire virksomheter og et stabsledd. Formannskapet er seksjonens driftsstyre. Planutvalget involveres som Formannskapets referansegruppe i alle overordnede planer med fokus på forvaltning og utvikling av arealressurser. Saker etter landbrukslovgivningen legges fram til politisk behandling i Primærnæringsutvalget og eiendomsskattesaker legges frem for Skattetaksnemnda og Overskattetakstnemnda. Endrede styringssignaler/rammebetingelser - I henhold til Plan- og bygningslovens plandel ( 10-1) har kommunen plikt til å utarbeide en kommunal planstrategi (plan for videre planlegging i Bystyreperioden) minst én gang i hver valgperiode, samt vedta denne innen ett år etter konstituering. - Kravene til kommunens innsats innen klimaarbeidet innenfor områdene utslippsreduksjoner og tilpasningstiltak forventes ytterligere fokusert gjennom endringer i gjeldende lovverk (blant annet Plan- og bygningsloven). Klimameldingen, som forventes 1. halvår 2012, vil blant annet drøfte en type kvoteordning der kommunene får betalt for utslippsreduksjoner. - E s vanndirektiv gir f ringer for arbeidet med opprydding av forurensning fra spredt bebyggelse (inkludert fritidsboliger). Kommune må i tillegg kartlegge kommunens vannforekomster og sette inn tiltak for å bedre vannkvaliteten. Dette er et fellesprosjekt med andre kommuner. - Implementering av støy og luftforurensning i plan- og byggesaksbehandling etter pålegg fra statlige miljøvernmyndigheter. Støykartlegging skal ferdigstilles innen sommer 2012 og deretter må det utarbeides tiltaksplaner. - Prosjekt samhandlingsreformen går over i en ny fase. Fokus blir nå å utvikle en kommunal strategi for arbeid med folkehelse og forebyggende helsearbeid. Seksjon for omsorg og sosiale tjenester har ansvaret for å utvikle det kommunale tjenestetilbudet, blant annet i det kommende helsehuset. Side 27

32 - Ny lov om eiendomsregistrering, Matrikkelloven med forskrifter (2010) stiller krav til alle kommunene at tidligere midlertidige kartforretninger (MF) etter Delingsloven, må sluttføres innen 31. desember Arbeidet utgjør 1,5-2,0 årsverk utover de årsverk som er satt av til de ordinære oppmålingsforretningene. Prioriterte områder Sammen med næringslivet vil vi løfte Fredrikstad. Vi vil jobbe aktivt med å få flere bedrifter hit. Vi vil derfor ta initiativ til et samarbeidsprosjekt med byens næringsliv som konkret skal jobbe med nyetableringer av offentlig og privat virksomhet. Industrien skal sikres forutsigbare rammebetingelser Det skal ikke bygges boliger i eller i umiddelbar nærhet til eksisterende industriområder. Kommunen har en helt klar rolle som tilrettelegger for nye næringsområder. Vi må jobbe for å få på plass et bedre veisystem og dobbeltspor gjennom byen vår så raskt som mulig. Det er vedtatt en offensiv klimaplan for Fredrikstad. Planen må legges til grunn i alle kommunale prosesser. Klimaplanen skal rulleres i løpet av perioden. Bystyret vil ha fokus på vern av matjord slik at primærnæringene også i framtiden har tilgang på god dyrkbar mark. Øvrige prioriteringer: - Overordnede planer, program og utredningsarbeid av formell og uformell karakter på både kommune- og områdenivå, samt tilsvarende arbeid av tematisk karakter (for eksempel næringsplan, klimaplan, folkehelseplan). - Oppfølging av nylig vedtatte kommuneplaner/ kommunedelplaner. - Prosjekt samhandlingsreformen med fokus på folkehelsearbeid/forebyggende helsearbeid. - Videreutvikling av lokalsamfunnsordningen, blant annet med fokus på arbeid med folkehelse. - Regionalt plan- og utviklingssamarbeid, med vekt på areal- og transportplanlegging og oppfølging av Bypakke Fredrikstad. - Næringsutviklingsarbeid, blant annet i nært samarbeid med Fredrikstad Utvikling. - Gjennomføring av levekårskartlegging på delområdenivå. - Forberede og gjennomføre hovedomtakseringsrunde innen eiendomsskatt. - Støykartlegging som grunnlag for senere implementering av støy som vurderingskriterie i planog byggesaksbehandling. Formålet med kartleggingen er å fremme befolkningens helse og trivsel, og vil danne grunnlag for å forebygge og redusere skadelige virkninger av støyeksponering. - Deltakelse i klimasamarbeidet Framtidens byer med mål om redusert klimagassutslipp og et bedre bymiljø. Dagens virkelighet/utviklingstrekk Historikk/status Antall innkomne søknader kart og delingsforretninger Antall bestillinger situasjonskart og kartutsnitt Antall søknader om produksjonstilskudd Omsatt skogvirke i Fredrikstad kommune i m Antall innkomne søknader om utslippstillatelse CO 2- utslipp i Fredrikstad kommune 1) (tonn CO 2- ekvivalenter) Luftkvalitet (antall dager med overskridelse av grenseverdi 2) ) Antall gjennomførte badevannsprøver 3) Andel badevannsprøver som tilfredsstiller kvalitetskravene (prosent) 98,6 92,9-100 Antall skattelagte objekter eiendomsskatt Antall mottatte klager eiendomsskatt som er behandlet i overskattetakstnemnda Antall nye sertifiserte miljøfyrtårnsvirksomheter Antall miljøfyrtårn i Fredrikstad Side 28

33 Andel miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter i Fredrikstad kommune (mål 50 % (=57stykk) innen 2014) 4) Noter: 1) Klimatall for 2009 er prognoser. Tall for 2010 kommer senere. 2) Grenseverdi luftkvalitet: Døgnmiddel av svevestøv PM10 (partikkelstørrelse) > 50 μg/m3. Denne grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger per år. 3) Ordinære badevannsprøver ble ikke gjennomført i 2009 på grunn av økonomiske innstramminger. Det ble imidlertid gjennomført enkelte prøver ved akutt forurensning. 4) I tillegg har Fredrikstad kommune hatt arrangementer som har vært sertifisert. Det har vært en vesentlig reduksjon i innkomne søknader om kart- og delingsforretninger og situasjonskart de fire foregående år. Spesielt gjelder dette oppmålingssaker hvor det har vært en halvering av innkomne saker. Nedgangen skyldes konjunkturendringer i byggemarkedet som et utslag av finanskrisen. For 2011 ser det ut som om antall innkomne saker vil øke. Målekart Fokusområde Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til brukernes behov Indikator - Objektiv kvalitet Andel oppmålingsforretninger behandlet innen 16 uker Status siste måling 100 Mål Skala 1) % Brukere/ kvalitet - Saksbehandlingstid avløpssaker uker Tydelig informasjon om hva brukerne kan forvente - Andel virksomheter med serviceerklæring 0 0 2) 25 % Godt arbeidsmiljø - Medarbeidertilfredshet - Andel gjennomførte mål og utviklingssamtaler 4,08 97,0 3) 4, , % Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeideres opplevelse av hjelp og støtte på jobben 93,4 4,50 95,0 4,50 96,0 4,60 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,00 4,00 4, Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,47 4,50 4, Stabil arbeidskraft - Medarbeidernes opplevelse av en positiv fremtid i Fredrikstad kommune 3,52 4,00 4, Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % 0,3 0,0 0,0 % Note: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. 2) Arbeidet med serviceerklæringer planlegges å starte opp i 2011, men ikke ferdigstilles. Områdene geodata, miljørettet helsevern og landbruk vil prioriteres. 3) Ordinære medarbeidersamtaler ble for en del medarbeidere erstattet med prosess-samtaler i forbindelse med omorganiseringsarbeidet. Medarbeidersamtaler og prosess-samtaler er avholdt med nesten alle ansatte. Side 29

34 Mål i planperioden Målene nedenfor knytter seg til målene i kommuneplanens samfunnsdel. Viktige plan- og utredningsoppgaver vil også bli drøftet nærmere i det kommende planstrategiarbeidet. Kunnskap Mål Vi formidler kunnskap som bidrar til bedre folkehelse og reduksjon av de sosiale ulikhetene. Vi tilrettelegger også brukermedvirkning som virkemiddel for kunnskapsbygging. Innvandrerbefolkningen er i økende grad med på å planlegge og utforme Fredrikstadsamfunnet. Aktiviteter / tiltak - Informere om nye krav om radonkartlegging. - Utarbeide egen informasjonsstrategi for fagfeltet miljørettet helsevern. - Utvikle og formidle kunnskapsbasert informasjon om helse og forebygging i samarbeid med andre seksjoner. - Tilrettelegge for bred deltakelse i planprosesser. - Tilrettelegge planprosesser for deltagelse fra innvandrere. - Formidle innhold i planer i forbindelse med samfunnsfagundervisning hos FRIS (Fredrikstad internasjonale skole). Fastlegene er knyttet nærmere til kommunale oppgaver og fokus er dreiet mot forebygging og svake grupper. - Bidra til å implementere nye fastlegeforskrifter og tilby nødvendig opplæring (2012). Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.1.M-1, 3.1.M-2 og 3.1.M-3. Mål Fredrikstad er videreutviklet som studentby. Barn og unge motiveres til kunnskap. Vi har etablerte partnerskap med høyskole, næringsliv og regionale forskningsmiljøer om høyere utdanning, forskning, innovasjon og tjenesteutvikling. Det er flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser i regionen. Aktiviteter / tiltak - Bidra til utviklingen av studentboligtilbudet. - Øke omfanget av samarbeid med studentenes organisasjoner. - Opprettholde samarbeidet med barnehagene på blant annet Miljødagen og gjennom Miljøfyrtårnsarbeidet. - Fortsette et nært samarbeid med Høgskolen i Østfold, realfag, gjennom gjesteforelesninger. - Utarbeide strategisk næringsutviklingsplan med medvirkning fra partnerne. - Delta som offentlig part i forbindelse utviklingskontrakter mellom private bedrifter og offentlige forskningsfond med sikte på å etablere nye forretningsområder i lokalt næringsliv. Vi har utviklet næringsklynger basert på kompetanse. - Delta i Fredrikstad utvikling sitt arbeid. - Samordne kommunens innsats med næringslivets i forhold til å få bedrifter til byen. - Bistå næringslivet som prosessdriver og fasilitator. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.2.M-1, 3.2.M-2, 3.2.M-3, 3.2.M-4 og 3.2.M-5. Mål Seksjonen bidrar til kunnskapsbasert næringsutvikling. Det er økt samarbeid med høyskolen. Aktiviteter / tiltak - Utarbeide en mulighetsstudie på FMV-området innenfor rammen av programmet Framtidens byer. - Utarbeide næringsutviklingsplan. - Invitere til prosjektdeltakelse, tilby foredrag/undervisningsopplegg og etablere Side 30

35 konkrete samarbeidsforumer med Høgskolen i Østfold, studiested Fredrikstad. Byen er attraktiv som bostedskommune for yngre mennesker med høy utdanning. Det er økt samarbeid med næringslivet. Vi har utviklet høy kompetanse på utnyttelse av Interreg- og EU/EØS- støtteordninger. - Bidra til utvikling av en urban bykultur gjennom involvering i byformingsprosjekter. - Invitere næringslivet til samarbeid om næringsutviklingsplan. - Samarbeide med private aktører i planleggingen av viktige byutviklingsprosjekter som også vil gi økt verdiskaping i Fredrikstad. - Ta initiativ til et samarbeidsprosjekt med Fredrikstad utvikling/byens næringsliv som skal jobbe med nyetableringer av offentlig og privat virksomhet. - Gjennomføre kompetanseoppbygging internt. Helse er et næringsmessig satsingsområde. - Bidra til å etablere Helsehus på Værste og til å forsterke den begynnende helseklyngen på Værste. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.3.M-2, 3.3.M-3, 3.3.M-4, 3.3.M-5 og 3.3.M-6. Mål Barn og unge i Fredrikstad har trygge og gode oppvekstvilkår. Økt faglig kompetansen i barnehagene, spesielt innen miljøkunnskap og lokalhistorie. En større andel av befolkningen har høyere utdanning. Aktiviteter / tiltak - Øke fokus på barn og unge i lokalsamfunnsutvalgenes arbeid. - Støtte opp om miljøfyrtårnsarbeidet i barnehagene og tilby veiledning og miljøkunnskap. - Bidra til å styrke utdanningstilbudet i samarbeid med høyskolen. - Gjøre byen attraktiv for etablering. Økt faglig kompetanse gjennom deltakelse i internasjonale utviklingsprosjekter har videreutviklet tjenestene som Fredrikstad produserer. - Etablere internasjonalt samarbeid. - Informere om ulike støtteordninger. - Vurdere deltakelse i nasjonale/internasjonale prosjekter. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.4.M-1, 3.4.M-2, 3.4.M-3 og 3.4.M-4. Mål Kommunen, næringslivet og befolkningen har økt kunnskap om miljøutfordringene og tar miljøhensyn i det daglige liv. Aktiviteter / tiltak - Fortsette miljøfyrtårnsarbeidet og gjennomføre miljøarrangementer i samarbeid med samfunnsaktørene. - Utarbeide informasjon om klimaendringene. - Gjennomføre ett til to pilotprosjekter i Framtidens byer. - Rullere klimaplanen med et bredt engasjement fra næringsliv og befolkning. - Synliggjøre miljøgevinster av ulike tiltak. - Registrere omsetningsdata for butikker rundt torg og plasser som er omgjort fra parkeringsplass til torg. - Etablere kunnskapsplattform om støy for bruk i plan- og byggesaker. - Etablere luftovervåkingssystemer som kan gi grunnlag for vurdering av treffsikre tiltak ved overskridelser av kritiske grenseverdier i forhold til helseplager. - Gjennomføre skogdag og andre utesamlinger i samarbeid med natur- og landbruksorganisasjoner. Side 31

36 Mål Det er økt bevissthet og ansvar for vern av naturmangfoldet hos grunneiere og andre. Aktiviteter / tiltak - Benytte sosiale medier. - Sertifisere Fredrikstad som en Fairtradeby innen Informere landbruksnæringen gjennom gjødselplanlegging. Miljø- og samfunnsdata for Fredrikstad er tilgjengelig på nett. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.5.M-1 og 3.5.M-3. - Videreutvikle kommunens nettsider og vedlikeholde nettsiden Miljøstatus i Fredrikstad. Mål Kommunens plan- og utviklingsarbeid er basert på kunnskap som formidles på en forståelig måte ovenfor politikere, befolkning, næringsliv og det sivile samfunn. Høyskolemiljøet i byen forsterkes og videreutvikles. Grunnlaget for plan- og byggesaksbehandling innenfor støyfeltet er styrket. Aktiviteter / tiltak - Benytte, og eventuelt utvikle metoder for lettfattelig forståelse av plangrunnlag. - Bidra til å gjøre byen mer attraktiv for studenter gjennom å være en pådriver for utviklingen av jernbanetilbudet med dobbeltspor og ny stasjon. - Bidra til at utdanningstilbudet på FMV-området videreutvikles. - Bistå Høgskolen i Østfold i arbeidet med å få hovedkontoret for Oslofjordhøgskolen til Fredrikstad. - Gjennomføre støyprosjektet. (Støysonekartlegging og handlingsplan). FMV-området er blitt utviklet til å bli en klynge innenfor kunnskapsbasert næringsutvikling, spesielt i feltet mellom helse, teknologi (velferdsteknologi), kultur og utdanning. - Ta en aktiv rolle i byutviklingen på FMV-området, basert på et helhetlig plangrep for området. - Gjennomføre mulighetsstudie for FMV-området i samarbeid med Værste AS og Jotne AS. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.6.M-1, 3.6.M-2 og 3.6.M-3. Kultur Mål Vi har levende lokalsamfunn med tydelige koblinger mellom helse, miljø og kultur. Aktiviteter / tiltak - Videreutvikle lokalsamfunnsarbeidet, for eksempel folkehelseprosjekter rettet mot eldre. Møteplasser og grønnstruktur prioriteres i reguleringsplaner. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål mellom 3.1.M-4. - Ivareta vurderinger til samfunnsmedisin, miljørettet helsevern og folkehelse tidlig i planprosessene. Mål Det er attraktive møteplasser i sentrum. Internasjonalt samarbeid bidrar til et rikere kulturliv. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.2.M-6 og 3.2.M-8. Aktiviteter / tiltak - Følge opp Byområdeplanen med fokus på utvikling av gode byrom. - Delta i prosesser for opprustning av Stortorvet og Blomstertorget. - Bidra til at Elvelangsprosjektet rettes mot utvikling av byrom og møteplasser. - Bistå i revidering av møbleringsprogram. - Vurdere om det skal lages en kommunedelplan for torg og møteplasser. - Gjennomføre bylivsundersøkelse i Framtidens byer. - Bidra til å følge opp våre vennskapskontakter med sikte på kulturutveksling. Side 32

37 Mål Regionens attraktivitet er styrket. Aktiviteter / tiltak - Bidra positivt til regionens omdømme gjennom miljø- og klimaarbeidet, videreutvikling av sentrums urbane kvaliteter og bistå i arbeidet med å få forgang i realisering av Bypakke Fredrikstad, herunder dobbeltsporet jernbane og ny stasjon. - Videreutvikle samarbeidet med Sarpsborg kommune og igangsette arbeidet med å utvikle gjestehavn. Vi fortsetter å arbeide fram prosjekter innenfor opplevelsesøkonomien. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.3.M-7 og 3.3.M-9. - Bidra til at Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad realiseres, Ytre Hvaler nasjonalpark profileres i Fredrikstad kommune samt at 2014-gruppens arbeid for realisering av prosjektet Aktivitetsbyen Fredrikstad videreføres i samarbeid med Fredrikstad utvikling. - Bistå Fredrikstad Utvikling i arbeidet med å kartlegge potensialet for opplevelsesnæringene. - Videreføre samarbeidet med fylkeskonservatoren om vedlikehold av kulturminner. Mål Aktiviteter / tiltak Møbleringsprogram for byområdet er utarbeidet. - Bistå i arbeidet med å revidere møbleringsprogrammet. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.4.M-5. Mål Gjennom vitalisering og utvikling av bysentrum legger vi til rette for at dette blir en arena for kulturliv. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.6.M-5. Aktiviteter / tiltak - Følge opp byområdeplanen med tilrettelegging av byrom og plasser. - Bidra i arbeidet med å utvikle Stortorvet, Blomstertorvet og elvepromenaden. Klima Mål Vi bedrer det fysiske miljø ved å implementere tiltakene i Fremtidens byer. Aktiviteter / tiltak - Kartlegge luftforurensningen i Fredrikstad nærmere og utarbeide mulige tiltak. - Være en pådriver for tilrettelegging for økt bruk av sykkel. Vi bidrar til å redusere miljøbelastninger. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.1.M-5. - Gjennomføre støykartlegging, lage kart over støybelastning i Fredrikstad-området for bruk i arealplanleggingen og ta hensyn til resultatene når disse foreligger (2012). - Ha fokus på radon i alle bygg. - Fortsette måling av luftkvalitet. - Gjennomføre kontroll av nedgravde oljetanker. Mål Stille områder i Fredrikstad ivaretas. Det er vakker og tiltrekkende byutvikling langs elven. Aktiviteter / tiltak - Peke ut stille områder og utarbeide støyvarselkart som inneholder grønne soner med arealbruksbestemmelser. - Delta i Elvelangsprosjektet. - Initiere samarbeid med private utbyggere for å sikre gode utearealer/parkområder som blir Side 33

38 tilgjengelig for alle. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.2.M-14 og 3.2.M-15. Mål Næringslivet arbeider i tråd med anerkjente miljømål. Vi bidrar til at det blir enklere å miljøsertifisere seg Aktiviteter / tiltak - Bidra til å utvikle FMV-området med miljøprofil. - Tilby sertifisering av bedrifter som vil bli Miljøfyrtårn. CO 2-utslipp er redusert som følge av redusert bruk av fossilt brensel. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.3.M Medvirke til økt produksjon av biobrensel og utvikling av biovarmeanlegg i landbruket. Mål Aktiviteter / tiltak Befolkningen har økt kunnskap om klimaendringene. - Utarbeide informasjon til befolkningen om klimaendringene. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.4.M-6. Mål Fredrikstad kommune har ajourført og operasjonell kompetanse om klimaendringene. Klimagassutslipp er redusert. Bruk av fossilt brensel er redusert. Bysentrum utvikles til å bli konkurransekraftig vedr. handel i forhold til kjøpesentra utenfor. Grønnstruktur og naturlandskap som er viktig for friluftsliv og biologisk mangfold ivaretas både langs kysten og innlandet. Alle samfunnsaktørene tar et selvstendig miljøansvar for å redusere utslippene av klimagasser. Forutsetningene for sykling er styrket. Aktiviteter / tiltak - Seksjon for miljø og samfunnsutvikling har ansvaret for den generelle kompetansen, mens hver enkelt fagavdeling i kommunen selv etablerer kunnskap om eget fagområde. - Integrere målet om reduksjon av klimagassutslipp i all planlegging. - Koordinere og delta i programmet Framtidens byer. - Rullere klimaplanen. - Gi råd om skifte av energikilder (for eksempel fra oljetanker til varmepumper). - Følge opp Byområdeplanens intensjoner. - Rullere rapport om biologisk mangfold. - Følge opp rapporten og implementere naturmangfoldloven ved all saksbehandling og arealbruk. - Temaplan om friluftsliv vurderes i forbindelse med planstrategiarbeidet. - Invitere de andre samfunnsaktørene med på prosjekter og i planprosesser. - Stimulere og koordinere det opprettede sykkelforumet i Fredrikstad. - Delta i prosjektet Sykkelbyen Nedre Glomma og det fylkeskommunale sykkelarbeidet. - Vurdere mulighet for sykkelutleie. Flere virksomheter blir miljøfyrtårn. 50% av kommunens egne virksomheter er sertifisert som Miljøfyrtårn innen Vi følger opp vanndirektivet. - Fortsette Miljøfyrtårnarbeidet. Utarbeide en kortfattet analyse av status og hvilke muligheter kommunen har som vil styrke antallet miljøfyrtårn. - Utarbeide forvaltningsplan for vannregion Glomma sør innen 2015, fullkarakterisering av vannforekomster innen 1. juli 2012 og overvåkingsprogram innen 1. januar Side 34

39 Mål Vi kartlegger forurenset sjøbunn, forurensning fra nedgravde oljetanker og forurenset jord i skole og lekeplasser. Aktiviteter / tiltak - Legge ut informasjon om utført kartlegging på kommunens miljøsider. - Utarbeide tiltaksplan for å rydde opp. Kommunen gjennomfører en bredt anlagt dialogprosess med samfunnsaktører om byens fremtidige utviklingsmuligheter og realistiske løsninger. - Vurdere å opprette en 50 % engasjementsstilling i ett år (2013) som gjennomfører en dialogprosess med aktørene om byutviklingen. - Bidra til en omforent og ønsket byutvikling gjennom partnerskap og plansamarbeid. - Utvikle modeller for offentlig/privat samarbeid. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.5.M-5, 3.5.M-8, 3.5.M-9, 3.5.M-11, 3.5.M-12, 3.5.M-14, 3.5.M-18, 3.5 S-13, 3.5.S-14 og 3.5.M-19. Mål Næringslivet har tjenlige arealer med et egnet og tilstrekkelig transportsystem. Elementene i Fredrikstadpakken er realisert, inkludert dobbeltsporet jernbane. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.6.M-6. Aktiviteter / tiltak - Realisere samarbeidsavtalen med Sarpsborg kommune om areal og transport. - Videreføre arbeidet med Fredrikstadpakka. - Utvikle næringsarealer i tråd med Kommuneplanens arealdelen. - Kartlegge fortettingspotensialet, vurdere utarbeidelse av kommunedelplan for fortetting langs elveløpene i forbindelse med planstrategiarbeidet. - Utarbeide en egen fortettingsanalyse for Øra. Andre faglige mål Mål Folkehelse og levekår er kraftig forbedret. Forebyggende folkehelsearbeid som et lokalpolitisk og sektorovergripende satsingsområde er videreutviklet. Overordnede helsekonsekvenser tydeliggjøres i all planlegging. Alle sektorer har forstått sitt medansvar. Aktiviteter / tiltak - Utarbeide levekårsmelding. - Igangsette folkehelsetiltak som en del av Samhandlingsreformprosjektet. - Utarbeide en Folkehelseplan. - Bruke samfunnsmedisinsk kompetanse aktivt i alt planarbeid. Ulykker er redusert. Folkehelseutfordringer er identifisert. - Gjennomgå ulike typer skadestatistikk fra for ekspempel sykehus, legevakt og politi, med fokus på forebygging av fremtidige hendelser ( ). - Bidra til at nasjonale og eventuelle lokale statistikker implementeres i egen planlegging. - Utarbeide levekårsdata for grunnkretser ( ). Vi har økt kompetanse innen hele helseområdet. Vi vektlegger kunnskap om hva som påvirker folks helse. Kommunens data-/analysegrunnlag har økt kvalitet. - Utvikle og gjennomføre en plan for kompetanseheving (2012). - Gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsplass for kompetansepersonell ( ). - Utarbeide en oversikt over hvilke faktorer i miljøet som påvirker folks helse. - Vurdere vårt behov for ytterligere lokale data Side 35

40 Mål Vi forebygger skader og ulykker. Samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten innen rus/psykiatri er forbedret. Aktiviteter / tiltak med bakgrunn i nasjonale utarbeidede data for Fredrikstad. - Videreutvikle deltakelsen i det nasjonal Trygge lokalsamfunnsprogrammet. - Øke kunnskapen om folkehelse og forebygging. - Initiere og følge opp forebyggende prosjekter. - Delta i relevante regionale og nasjonale nettverk. - Motvirke sosial ulikhet ved å øke kunnskapen på området utarbeide statistikk, analysere eksisterende tiltak og vurdere nye. - Fremme fysisk aktivitet med fokus på barn, ungdom og eldre. - Fremme arealbruk som legger til rette for fysisk aktivitet, trygghet og levende lokalsamfunn. - Fortsette påbegynt dialog om samlokalisering med hensyn på etablering av sengeavdeling på Helsehuset (2012). - Utvikle bedre samordning av tjenestene ( ). Samhandlingsreformen er videreutviklet. - Evaluere samhandlingsreformprosjektet på bakgrunn av erfaringer (2012). Sikre prosjektet og implementering av vedtatte tiltak ( ). Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.1 M-6, 3.1.M-7, 3.1.M-8, 3.1.M-10, 3.1.M-11 og 3.1.M-12. Mål Byens omdømme er styrket. Sammenhengende urbant rekreasjonsområde (brygge) er utviklet langs Vesterelven fra Gamlebyen til FMV-området. Aktiviteter / tiltak - Tilstrebe å få nasjonale og regionale fagkonferanser til byen. - Videreføre realisering av intensjoner i Byområdeplanen sammen med private aktører. - Delta i Elvelangsprosjektet. Kulturminner og kulturmiljø blir bevart. - Initiere samarbeidsprosesser med kulturminnevernmyndigheter i forbindelse med utviklingsprosjekter, for eksempel Aktivitetsbyen. - Vurdere oppfølging av kulturminnevern i Byområdeplanen. Vurderes i planstrategiarbeidet. - Utarbeide en kulturminneplan for Fredrikstad. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.2 M-16, 3.2.M-24 og 3.2.M-25. Mål Vi gir utsatte grupper livsmot og helse gjennom engasjement i grønn sektor. Det forebyggende folkehelsearbeidet er styrket. Aktiviteter / tiltak - Videreføre tilbud til ungdom som har droppet ut av skolen, videreutvikle tilbud i samarbeid med primærnæringen og initiere tverrsektorielt samarbeid på lavterskelnivå med forankring i kommuneskogen. - Etablere et fastere arbeidsnettverk internt og eksternt. - Integrere relevant folkehelsearbeid i arbeidet med samhandlingsreformen. Kommunens bygningsmasse har en tilfredsstillende kvalitet. - Følge opp krav i regelverk til godt inneklima/ innemiljø. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.4 M-7, 3.4 M-9 og 3.4 M-10. Side 36

41 Økonomi Tall i tusen kroner (I 2012-kroner) Vedtatt ramme Netto endringer i vedtatt handlingsplan Samhandlingsreformen Eiendomsskatt - omtaksering Vedtak i Bystyret: Rammeøkning Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2012-kroner, det vil si at budsjettall for 2011 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,3 prosent. Fra 2012 er det lagt inn en reduksjon på 0,2 millioner kroner i hele planperioden. Fra 2013 er seksjonen styrket med 2,0 millioner kroner for å styrke verdiskapingen i samfunnet, og fokus skal spesielt rettes mot å legge til rette for ny etablering av bedrifter i Fredrikstad. Rammen til seksjonen er styrket med 0,5 millioner kroner i Midlene skal benyttes til å starte opp et konkret prosjekt for å øke antallet nyetableringer i Fredrikstad. Det bør innledes et samarbeid med Fredrikstad Utvikling/næringslivet om prosjektet. Prosjektledelse for samhandlingsreformen ligger i seksjonen ut Etter den tid videreføres arbeidet med implementering av samhandlingsreformen i Seksjon for omsorg og sosiale tjenester. Det planlegges en folkehelseplan som vil bli viktig for å avklare videre behov for forebyggende tiltak i hele kommunen. I henhold til Byskattelovens 4 skal alminnelig taksering av eiendommer for innkreving av eiendomsskatt skje hvert 10 år. For Fredrikstad kommune betyr dette at det må gjennomføres en full omtakseringsrunde innen 1. mars Imidlertid kan Bystyret under særegne forhold beslutte at taksering først skal finne sted senere, dog ikke over 3 år fra den tid da taksering ordinært skulle vært avholdt. Det kreves samtykke fra Finansdepartementet for slik utsettelse. Finansdepartementet har nylig, i Prop. 1 LS ( ), Skatter, avgifter og toll, omtalt en mulig framtidig løsning hvor kommunene innenfor visse bestemmelser kan dra nytte av de nye verdsettingssystemer i formueskatten ved utskriving av eiendomsskatt. Departementet tar sikte på å legge fram et høringsnotat om problemstillingene knyttet til bruk av formuesverdier for eiendomsskatteformål rundt årsskiftet , slik at saken kan presenteres for Stortinget i løpet av En omtaksering etter gjeldende lovverk er svært ressurskrevende. De mulige endringene som er varslet, vil kunne få stor betydning for utskriving av ny eiendomskatt. Vi bør derfor avvente behandlingen av proposisjonen før ny omtaksering settes i gang. Dette vil i verste fall bare bety at vi må søke om en utsettelse på ett til to år dersom regelverket likevel skulle bli uendret. Tall i tusen kroner (I 2012-kroner) Justert budsjett 2011 Budsjett 2012 Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2012-kroner, det vil si at budsjettall for 2011 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,3 prosent. 2) Bystyrets engangsinnstramming, som ble vedtatt i forbindelse med 1. tertialrapport, er inkludert i justert budsjett for Nye aktiviteter/tiltak som er innarbeidet innenfor rammen Tall i tusen kroner Strategisk støykartlegging Luftovervåking Eiendomsskatt omtaksering (personalressurser m.m) Sluttføring av prosjekt midlertidige kartforretninger (Geodata) Sum nye aktiviteter/tiltak i anslåtte beløp Side 37

42 I tillegg til aktivitetene og tiltakene i tabellen over har seksjonen foretatt flere omprioriteringer og innarbeidet nye tiltak, for eksempel i forhold til arbeid med ulike overordnede planoppgaver og lønnsmidler til stillinger og stillingsbrøker som har vært holdt ubesatt i Salderingsbehov for 2012 Netto endring i vedtatt handlingsplan Nye aktiviteter/tiltak som er innarbeidet innenfor rammen Utgiftsøkninger uten aktivitetsendringer Salderingsbehov -0,2 millioner kroner -1,3 millioner kroner -0,8 millioner kroner -2,3 millioner kroner Bystyrets styrkning av rammen påvirker ikke seksjonens salderingsbehov. Utgiftsøkninger uten aktivitetsendringer omfatter blant annet økte lønnsutgifter utover pris- og lønnsvekst (deflator). Salderingstiltak Tall i tusen kroner Redusert bemanning (nedleggelse av stillinger og manglende innsetting av vikar ved permisjoner og sykefravær) Reduserte midler til søppelopprydding, inneklimakartlegginger og legionellakartlegging Reduserte midler til kjøp av tjenester (stimuleringsmidler) Økte inntekter (nye oppgaver, økt volum og økte satser) Oppgaven Husplassering avsluttes og 0,5 årsverk overf res til oppmålingsforretning Sum tiltak i anslåtte beløp Salderingstiltakene medfører at driftsutgiftene er satt til et minimum. Dette vil blant annet medføre ytterligere reduserte stimuleringsmidler til prioriterte tiltak, færre oppryddinger i villfyllinger og færre kartlegginger. Redusert bemanning vil hovedsakelig gå ut over landskapsarkitekt- og biologiskmangfold-kompetansen, som er en viktig del av totalbehovet i seksjonen. Nedleggelse av stillinger og vakanser vil også føre til et lavere aktivitetsnivå. Enkelte gebyrsatser er økt ut over prisstigningen, men gebyrene ligger fortsatt langt under selvkost. Sammen med en forventet økning i antall innkomne saker samt noen nye inntektsgivende oppgaver vil det øke inntektene til seksjonen med rundt 1,0 million kroner. Tjenesten husplassering utgår fra 2012 i henhold til nytt lovverk, og 0,5 årsverk overføres til annet mer inntektsgivende arbeid. Behov/tiltak som det ikke er funnet rom for: Øvrige behov/tiltak - Styrket innsats innenfor by- og næringsutvikling, regional utvikling og samferdselsplanlegging (1,7 millioner kroner). Dette omfattes ikke av bystyrets vedtatte rammeøkning på 0,5 millioner kroner til næringsutvikling. - Styrket innsats på matrikkelføring av bygg, landmåling for FREVAR KF og Infoland (netto 0,3 millioner kroner). - Stimuleringsmidler til prioriterte tiltak i forbindelse med etableringer og næringsutvikling, for eksempel til å betale oppmålingssaker og reguleringsplaner (0,6 millioner kroner). - Opprettholdelse av miljø- og klimaarbeidet fra 2015 når programmet Framtidens byer er avsluttet (1,1 millioner kroner). Side 38

43 Investeringer Investeringene til formålet strategisk eiendomsutvikling ligger under Seksjon for miljø og samfunnsutvikling, men er innarbeidet i investeringsoversikten under Seksjon for regulering og teknisk drift. Strategisk eiendomskjøp gir Fredrikstad kommune mulighet til å kjøpe opp og tilrettelegge eiendommer for fremtidig kommunal bruk. Det er budsjettert med midler til planlegging, prosjektering og infrastruktur på næringsområder på Moum, Ørebekk og Sorgenfri. I tillegg tilrettelegging og opparbeiding av Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad samt prosjektering og investering i gjestehavn på Floa. Egenbetalinger og gebyrer Geodata har laget et forslag på hevning av gebyrene etter Matrikkelloven og Plan- og bygningsloven med 5 prosent på alle satsene med unntak av timeprisen som opprettholdes på 850 kroner. Det er gjort en liten strukturendring for å lage enklere saksbehandling. Gebyrene ligger fortsatt langt under selvkost på området. Prisregulativ for kartdata følger retningslinjene for det nasjonale Geovekstsamarbeidet. Innen miljø og landbruk er gebyrer hjemlet i Forurensningsforskriften 11-4, forurensningsloven 52 A og Plan- og bygningsloven 33-1 er økt med 5 prosent. Gebyr for hygienetilsyn på skip er økt med 20 prosent (statlige satser). Informasjon om at kjøregodtgjørelse og kvelds-/nattillegg kommer i tillegg er lagt inn i regulativet (ingen endring fra tidligere praksis). Gebyrer hjemlet i jordloven 12 og konsesjonsloven og andre betalte tjenester fra Miljø og landbruk er uendret. Statens landbruksforvaltning vedtok den 14. desember 2011 en ny forskrift om gebyr for behandling av konsesjon- og delingssaker. Politiske vedtak kan derfor gi endringer i gebyrene. Side 39

44 Kjerneoppgaver SEKSJON FOR KULTUR Seksjonen arbeider innenfor følgende områder: - plan- og utviklingsarbeid innen kunst/kultur, kulturbasert næring og idrett - integrering av kultur i strategisk samfunnsplanlegging og byutviklingsprosesser (partnerskapsmodellen) - samarbeid med råd, institusjoner og utvalg både lokalt, nasjonalt og internasjonalt - forvaltning av tilskudds- og prosjektmidler til kultur, kulturbasert næring og idrettsformål, herunder spillemiddelsøknader med tilhørende oppfølging - forvalte utleie av idrettsanlegg, gymnastikksaler og svømmebasseng - forvalte utleie av leirstedene Strandstua og Solhaug - drift av kulturhusene Blå Grotte og St.Croix-huset og kinoen - drift av kulturskole, bibliotek, fritidsklubber/ etter skoletid og sentrumstilbud for ungdom - ivareta de historiske ressursene i samarbeid med Fredrikstad museum. Organisering Seksjonen består av seks virksomheter i tillegg til stab og kulturkontor. Blå Grotte og St. Croix-huset ble slått sammen til en virksomhet i Ansvaret for drift av idrettsanlegg ligger hos Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) med unntak av svømmetilbud i Kongstenhallen og Gaustadhallen som ligger til Seksjon for kultur. Prioriterte områder Bystyret vil styrke fritidsklubbene i kommunen, utarbeide en lokal frivillighetsmelding, støtte lag og foreninger som driver barne- og ungdomsarbeid blant annet gjennom gratis halleie for barn og unge under 19 år. Vi ønsker å beholde Fredrikstad kino, Blå Grotte og St.Croix i kommunal eie. Vi ser klart behovet for et bibliotek på Østsiden, og mener dette bør ses på i forbindelse med et nytt bibliotek på nye Borge ungdomsskole. Vi vil gi alle mennesker mulighet til å delta i idrett ut fra sine egne ønsker og behov. Idretten skal ha gode vilkår på alle plan, og vi vil særlig styrke barne - og ungdomsidrett. Vi vil bygge flerbrukshall på Lisleby i perioden. Vi vil arbeide for å få etablert Fylkeskulturscenen på Værste. Samarbeidspartiene vil støtte opp under utviklingen av Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad, herunder nytt badeland på Kongsten. Vi vil også utrede Framtidsbiblioteket. Øvrige prioriteringer: - Styrke de kommunale kulturhusene som møtesteder gjennom fysisk tilrettelegging, varierte arrangementer og tilbud, og med særlig fokus på barn og unge. - Fortsette utviklingen av kulturskolen som ressurssenter innen kulturfaglig opplæring av barn og unge. - Styrke tilskuddordninger for å stimulere frivillige organisasjoner og støtte opp om ildsjelarbeid og dugnadsånden. - Initiere interregionale prosjekter for videre utvikling av våre historiske ressurser som arenaer for historiefortelling og opplevelser, gjerne kombinert med kulturbasert næringsutvikling. - Gjennomføre det interregionale prosjektet Elvelangs, som basert på partnerskap skal presentere områdene langs Vesterelven samlet som urbant rekreasjonsområde. - Realisere Fylkesscene som et samarbeid med Østfold fylkeskommune. - Oppgradere svømmeanlegget på Kongsten. - Tilrettelegge for hovedidrettsanlegg som er tilgjengelig for alle, og for idrettstilbud spesielt til barn og unge. - Legge til rette for et synlig og levende studentmiljø. - Markere 150-års jubileum for Munchs fødsel i 2013 i samarbeid med Nasjonalmuseet og andre kommuner Munch hadde tilknytning til. - Delta i det nasjonale 200 års jubileum for 1814, der Østfold spilte en viktig rolle. - Arrangere The Tall Ships Races i Side 40

45 Dagens virkelighet/utviklingstrekk Historikk/status Antall elever: Kulturskolen Venteliste Kulturskolen Antall besøk: Bibliotek Kino Fritidsklubber Antall arrangementer: St.Croix-huset Blå Grotte Kulturskolen har tilbud til barn og unge innen dans, animasjon/film, musikk og nysirkus, og driver et utstrakt internasjonalt prosjektsamarbeid. Totaltilbudet ved Kulturskolen vil være noe redusert fremover på grunn av reduserte rammer. Målet med å flytte til nye lokaler var å få et godt tilbud og at ventelistene skulle bli mindre og elevtallet øke. Det er kun innen dans vi har hatt den ønskede økningen så langt, men det igangsettes stadig nye utviklingsprosjekter med forskjellige samarbeidspartnere, herunder et samarbeid med skolefritidsordningen (SFO). Biblioteket benyttes som møteplass for mange på tvers av alder, kjønn og nasjonalitet. Biblioteket er en aktiv bidragsyter for å øke leseferdigheten, og dermed tilgangen til kunnskap for barn og unge. Biblioteket er også medvirkende i arbeidet med integrering gjennom satsing på gode tilbud til innvandrere. Dette er områder det vil satses aktivt på også i framtiden samtidig som tjenester rettet mot voksne og eldre vil bli opprettholdt på et godt nivå. Utfordringen for dagens bibliotek er lokalitetene som er til dels tungdrevne, og har en utfordring i forhold til vannlekkasje og fuktighet. Fredrikstad kino brukes flittig både til underholdning og som møteplass. Vi har en kino som i flere år er kåret til Årets kino og er den akt ren i byen som hyppigst arrangerer premièrer og r de l pere. Kinoen har vært, og vil fortsette å være en institusjon som markedsfører seg og filmtilbudene gjennom ulike arrangementer og samarbeidspartnere. Byens fritidsklubber har hatt en fin utvikling og er bevisst den rollen tilbudet har til ungdom rundt om i kommunen. Det jobbes aktivt med kompetanseheving blant de ansatte, og det legges vekt på at trender og strømninger blant ungdom fanges opp slik at klubbtilbudet kan tilpasses dette. Fritidsklubbene har et ønske om å utvide antall åpningsuker med 4 per år på to ungdomsklubber (Torsnes og Lisleby) i Fredrikstad er en liten storby med et variert kulturtilbud til alle aldersgrupper. Kulturhusene Blå Grotte og St. Croix ønsker å sikre byen et kulturelt mangfold av forestillinger og konserter, med sine ulike lokaler og størrelser på scenene. Ambisjonen vil kreve ytterligere fokus på profilbygging og kulturprogrammering (som vil si at man lager planer, programmer og avtaler i stedet for bare å drive utleie). St. Croix-huset legger også til rette for et bredt spekter av kulturaktiviteter, slik at alle kan gis en mulighet til deltagelse og opplevelser. Huset har et særskilt fokus på å gi barn og ungdom en mulighet til å øve og utvikle kunnskap og talent. Man må dermed være lydhøre i dialogen og samspillet med de unge som har nese for nye impulser og skiftende tegn i tiden. Prognoser for befolkningsutviklingen i kommunen viser at det vil bli sterk tilvekst i sentrum. Særlig gjelder dette for barn og ungdom. Dette er så markant at særskilte aktivitetstilbud bør igangsettes for disse aldersgruppene. Presset på idrettsanleggene er betydelig. Nye kunstgressbaner har betydd mye for fotballklubbene som opplever tilgang på nye medlemmer, men flere mindre idretter sliter med dårlige treningsforhold. I tillegg er det andre grupper som ønsker å få hjelp til tilrettelegging av anlegg, herunder skatemiljøene i byen. Badeanlegget på Kongsten har stort behov for rehabilitering og oppgradering. Det er i tillegg mange aktører som vektlegger behovet for en ny ishall. Side 41

46 Sammenligninger/nøkkeltall Tjenesteprofilen nedenfor viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med tykk linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige Kostra-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune og det er kun tall for kommunekassa som er tatt med. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet. Tjenesteprofilen er endret i forhold til tidligere år. Det har kommet noen nye indikatorer, samt at innholdet i flere av indikatorene er endret. Fredrikstad ligger fortsatt under gjennomsnittet for ASSS på alle indikatorene som omhandler det faglige innen kultur og på flere av indikatorene ligger vi lavest. Brutto kultur per innbygger er en ny indikator. Fredrikstad ligger lavest i nettverket på netto til kultur, men vi scorer høyere på brutto. Det viser at vi har en del inntekter, både eksterne tilskudd og egenbetalinger. Bibliotekbesøket har gått litt opp fra 2009, men Fredrikstad har lavest besøk per innbygger i ASSSnettverket. Nedgangen i netto utgifter til bibliotek per innbygger henger sammen med nedleggelsen av Borge bibliotekfilial. Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutg. for kultursektoren pr. innb Herav: Netto driftsutg. til folkebibliotek pr. innb Netto driftsutg. til kulturskoler pr. innb Netto driftsutg. til idrett pr. innb Antall kinobesøk pr. innb. 4,0 3,9 3,5 1,1 5,3 4,1 4,1 Note: ASSS-snittet i denne tabellen avviker noe fra ASSS-snittet i tjenesteprofilen ovenfor fordi snittet i tabellen beregnes uten Oslo og egen kommune. Tallene i tjenesteprofilen er konserntall, mens tabellen viser kommunekassetall. Økte kostnader til drift av idrettsbygg og at kulturnæring fra 2010 er ført under kunstformidling (lå tidligere under næringstjenester) har medført at netto driftsutgifter til kulturtjenester har økt i Produksjon av Onsøy bygdebok og at skoler har fått mindre statlige overføringer til internasjonalt kulturarbeid har også bidratt til økningen. Side 42

47 Økte avskrivninger, økte strømutgifter og omlegging av registreringsrutiner for vaktmestere har medført at driftsutgifter til idrett har økt i Det siste er en endring som krever tid for å få et riktig bilde av utgiftene og det arbeides videre med dette. Målekart Fokusområde Brukere/ kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpasse tjenester til brukernes behov Indikator - Ant. solgte kinobilletter - Antall arr. i kulturhusene Blå Grotte og St. Croix-huset - Totalt antall utlån biblioteket - Antall besøk fritidsklubber Status siste måling Mål Skala - Antall elevplasser kulturskolen Godt arbeidsmiljø - Medarbeidertilfredshet 4,06 4,10 4, Antall Økt tilstedeværelse - Nærvær i % (2010) - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 92,4 4,24 94,0 4,30 94,0 4,40 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,08 4,10 4, Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,53 4,60 4, Økonomi God økonomistyring Avvik budsjett i % 2,1 0 0 % Note: 1) For medarbeiderundersøkelsen er høyeste tall best. Mål i planperioden Kommunedelplan for kultur beskriver seksjonens satsingsområder for perioden. Planen er resultat av medvirkning fra kulturlivet, og bygger på samme mal som kommuneplanens samfunnsdel. Kultur er løftet fram som ett av tre satsingsområder (drivere) i kommuneplanen. Prioriterte områder er derfor sammenfallende og kulturbegrepet må sees som både aktivitet, virkemiddel og målsetning. Det utvidede kulturbegrepet inkluderer idretten og favner bredt fra deltakelse og frivillighet, via samfunnsutvikling til kulturbasert næringsutvikling. Dette medfører at Kultur har mål og aktiviteter knyttet til langt de fleste temaområder. Kjerneområdet for seksjonen er likevel Samfunnsdelens kapittel 3.2 Identitet, kultur og bymiljø. I det kommende planstrategiarbeidet vil kultursatsingens betydning for utvikling av et attraktivt bysamfunn gjenspeiles. Kunnskap Mål Et aktivt og kreativt studentmiljø. Biblioteket skal være en naturlig del av et helhetlig kulturtilbud. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.2.M-1. Aktiviteter / tiltak - Videreføre og videreutvikle prosjektet Markedsføring av Fredrikstad som studiested med blant annet samarbeid om fadderuka, forskningsuka og kulturaktiviteter. - Markedsføre biblioteket der studentene befinner seg, og legge til rette for at for eksempel deltidsog fjernstudenter kan benytte biblioteket som sin base. Side 43

48 Mål Innvandrere benytter kulturtilbud på linje med alle kommunens innbyggere. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.1.M-2. Aktiviteter / tiltak - Virksomhetene tilrettelegger tilbud og samarbeider med relevante institusjoner som for eksempel Fredrikstad internasjonale skole, minoritetsorganisasjoner og asylmottak for å nå ut til de ulike grupper med gode kulturtilbud. - Kulturskolen bidrar til et internasjonalt program i skolen gjennom Den kulturelle skolesekken. I tillegg arrangeres Barnas Verdensdager som er et treårig festivalprosjekt myntet på alle, men først og fremst på de som ikke er etnisk norske. Mål Ha et godt kinotilbud til barn og unge. Fredrikstad har tilrettelagt undervisning for idrettsaktiv ungdom. Kulturvirksomhetene skal være et sted for læring. Økt kunnskap hos barn og unge. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.2.M-2. Aktiviteter / tiltak - Alle skoleelever i Fredrikstad skal få tilbud om skolekino, helst med tilrettelagte undervisningsopplegg. - Kommunen tilrettelegger og tilbyr Wang Toppidrett og idrettslinja på Fredrik II videregående skole egnede idrettsarenaer. Det er en forutsetning for å ha undervisningstilbud for ungdom som ønsker utdanning i idrettsfag. - Aktiviteter tilrettelegges slik at barn/unge erfarer og utvikler interesse og forståelse for kunst- og kulturfag og samarbeider med Den kulturelle skolesekken innen de fag det er naturlig. - Engasjere barnehager og skoler i ulike prosjekter, for eksempel The Tall Ships Races. - Markedsføre Østfolds rolle i 1814 og bruke det nasjonale jubileet i 2014 aktivt til å formidle dette. - Tilrettelegge for at skolene kan ha leirskoleopphold med kurs i friluftsliv, marinbiologi m.m. Mål Fredrikstads attraktivitet som etableringssted opprettholdes. Aktiviteter / tiltak - Nye samarbeidsprosjekter innenfor kulturbasert næring. - Søke og sikre ekstern finansiering av prosjekter med fokus på forskning og utvikling (FOU), innovasjon og kommunal tjenesteutvikling. - Prosjektsamarbeid og dialog om muligheter og felles interesser. - Følge opp de interregionale prosjektene IKON (Fredrikstad i 1700) og Elvelangs (elvelangs som rekreasjons- og byforskjønnende område og med mye kysthistorie). Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.2.M-3, 3.2.M-4 og 3.2.M-5. Mål Fredrikstad skal være en attraktiv by å arbeide og bo i. Vi tiltrekker oss kunnskapsmiljøer og bedrifter, og det skapes kulturbaserte arbeidsplasser. Aktiviteter / tiltak - Opprettholde satsing på et mangfoldig og dynamisk kulturliv, og styrke kulturtilbudet med tanke på studenter og et pulserende byliv. - Fredrikstad kommune må ha en kompetanseplan for å nyttiggjøre seg mulighetene, og avsette midler til å utløse samarbeid og finansiering. - Vi kjenner de eksterne finansieringsmulighetene og bruker dem aktivt. Kulturskolens prosjekter henter inn eksterne midler fra ulike departementer og Fredskorpset. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.3.M-3, 3.3.M-4 og 3.3.M-5. Side 44

49 Kultur Mål Gode rammebetingelser for frivillig arbeid og kultur og idrett. Gode møteplasser der hele befolkningen kan utøve fysisk aktivitet. Godt kultur- og idrettstilbud til barn og unge. Stimulere til et bredt idrettstilbud. Hovedbiblioteket er en attraktiv møteplass i sentrum. Opprettholde Onsøy bibliotek som en lokal møteplass, særlig for ungdom. Ha et kvalitativt kulturtilbud til eldre på institusjon. Styrket nærmiljøarbeid. Kinoen skal være en møteplass for alle aldersgrupper og skape liv i Fredrikstad sentrum. Kinoen skal markere seg i det lokale kulturlivet, og sette Fredrikstad på kartet som filmby. I kulturhusene Blå Grotte og St. Croix-huset får befolkningen mulighet til å oppleve og utøve kunst og kulturuttrykk på egnede arenaer. St. Croix-huset skal være en kulturell smeltedigel uavhengig av alder, interesser og kulturaktivitet. Kulturskolen skal fremstå som mangfoldig, viktig og interessant. Den skal gi undervisningstilbud samt initiere, skape og utvikle aktivitet og arenaer i ulike fagområder innen kultur. Musikk og helse er løftet frem som fagområde. Aktiviteter / tiltak - Ha åpne og tilgjengelige idrettsanlegg i hele kommunen. - Være åpen for innspill og nye tiltak som kan skape aktivitet for befolkningen. - Stimulere og rekruttere til frivillighet i The Tall Ships Races 2014-arrangementet. - Bygge skatepark i tilknytning til sentrum. Samarbeide med lokale idrettsklubber og andre om bygging og drift av idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. - Styrke sentrum som felles arena for rekreasjon og kultur, og med særlig fokus på elven som fortrinn ved å gjennomføre det tverrsektorielle prosjektet Elvelangs. - Det frivillige kulturlivets tilbud til barn og unge fortsetter og videreutvikles gjennom blant annet å opprettholde tilskudd til aktiviteter og tiltak for barn og unge. - Det satses på økt profesjonalisering og nyskaping for større arrangementer og festivaler ved blant annet å opprettholde tilskudd, samt gi råd og veiledning. - Tilby egnede arenaer til ulike idretter. Fange opp nye behov og fordele treningstid så optimalt som mulig. - Invitere til litteraturopplevelser for alle aldersgrupper. - Delta på arenaer hvor litteratur er hovedtema, og ha et samarbeid med Litteraturhuset, særlig med tanke på småbarn og foreldre slik at biblioteket utvikler nok en møteplassarena i sentrum. - Fortsette samarbeidet med skolene. Åpne avdeling med fantacy-litteratur. - Utvikle og tilby kulturelle opplevelser på institusjoner og egnede scener blant annet med tilskudd fra den statlige ordningen Den kulturelle spaserstokken. - Fritidsklubbene deltar i nettverksmøter på skolene og lokalsamfunnet. - Ha et bredt kinotilbud, lage aktiviteter alene og i samarbeid med andre, og ha vide åpningstider. - Markere store premièrer og andre arrangementer som vekker oppsikt, bl.a. Den Store Kinodagen. Kinoen bidrar også til Animasjonsfestivalen. - Tilstrebe et program hvor ivaretakelsen av mangfold vektlegges. Graden av programmering vil avhenge av de økonomiske rammebetingelsene. - Veilede, legge til rette for et mangfold av grupperinger. - Tydeliggjøre at kulturskolens virksomhet ikke bare er for egne elever ved å arrangere konserter, forestillinger, kurs osv hvor man inviterer skoler, barnehager og andre fra lokalsamfunnet. - Innføre musikkterapi som tilbud ved kulturskolen. - Samle kommunens fagkompetanse innen området til kulturskolen. - Gi flere barn et kulturskoletilbud ved å etablere gruppebaserte breddetilbud. Side 45

50 Mål Ha attraktive kulturbegivenheter og arrangementer. Gi befolkningen mulighet til å oppleve og utøve ulik kunst- og kulturuttrykk. Aktiviteter / tiltak - I 2013 framstår Fredrikstad som en viktig Munchkommune. Det gjennomføres utstilling i samarbeid med Fredrikstad museum, profilerings- og markedsføringstiltak i samarbeid med Munchmuseet og Nasjonalmuseet. - I 2014 synliggjøres Fredrikstads historie i de viktige Østfold-dagene i Kommunen deltar i Østfold 2014-samarbeidet og planlegger å gjennomføre egne aktiviteter. - Planlegge og gjennomføre arrangementet The Tall Ships Races i henhold til Port Manual som er en kravspesifikasjon til gjennomføring av arrangementet. - Bidra sammen med staten og fylket med gjennomføring av Fredrikstad Animation Festival. - Styrke Fredrikstad som senter i Østfolds film- og medieproduksjon gjennom satsning på E6 Østfold Medieverksted og støtte til regionalt filmsenter. - Profilere kommunens kulturelle mangfold og samarbeide med Østfold kulturproduksjoner om tiltak. - Tilrettelegge, samarbeide og støtte større arrangementer og kulturbegivenheter. - Hydrogenfabrikken etableres som en kreativ smeltedigel hvor man stimulerer til aktiviteter og prosjekter på tvers av kulturmiljøer. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.1.M-4, 3.2.M-6, 3.2.M-7 og 3.2.M-8. Mål Ha tilrettelagte arenaer for arrangementer. Utvidet samarbeid med andre aktører i samfunnet. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.2.M-9 og 3.2.M-10. Aktiviteter / tiltak - Blå Grotte skal være en godt tilrettelagt og attraktiv kulturarena i forhold til fasiliteter, teknisk utstyr, kompetanse og infrastruktur. - Fokus på videreutvikling og kompetanse. - I samarbeid med næringslivet, Opplev Fredrikstad, frivillige og lag/foreninger skal vi gjennomføre arrangementer som Munch-jubileet (2013), Tall Ships Races og historisk markering i 2014, større arrangementer m.m. - Bistå med tilskudd til aktiviteter/arrangementer etter gjeldende reglement til blant annet arrangementer for studenter. Mål Isegrans attraktivitet er økt. Formidle fornminner, kystkultur og maritime tradisjoner. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.2.M-11. Aktiviteter / tiltak - Videreføre samarbeidet med Fredrikstad museum og etablere prosjekter som sikrer ekstern finansiering. - Bygge opp om The Tall Ships Races. - Samarbeide med Fredrikstad Museum om Viken kystkultursenter. - Samarbeid med Østfold fylkeskommune om skjøtsel av fornminnene. Mål Tidsriktige anlegg for idrett og friluftsliv. Aktiviteter / tiltak - Oppgradere svømmeanlegg Kongsten. - Bistå med råd og veiledning i forbindelse med søknader om spillemiddelstilskudd ved etablering av anlegg. - Lysløypenettet er et viktig tilbud sett ut fra et Side 46

51 Mål Gamlebyen fremstår som et levende kulturminne. Kinoen skal være en arena for filmopplevelser, men også for utstillinger og andre kulturuttrykk. Kulturskolen skal være en arena for kulturbaserte opplevelser. Fredrikstad skal være en by med attraktive arrangementer i sentrum. Aktiviteter / tiltak folkehelseperspektiv, men det er stort behov for rehabilitering av disse. Mulighet for spillemiddeltilskudd til dette. - Fredrikstad kan by på: - Parker og grønne lunger - Friområder i marka og ved sjøen - Nærmiljøanlegg m.m. - Gamlebyen forvaltes og videreutvikles i tråd med Vern gjennom bruk. Det etableres et handlekraftig og forpliktende samarbeidsforum. - Samarbeide med det lokale kulturlivet. - Samarbeid med øvrige kulturaktører på Værsteområdet. - Gjennomføre og samordne kulturelle aktiviteter og utvikle prosjekter i sentrum. - Realisere Stortorget som arrangementsarena. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.2.M-12, 3.2.M-13, 3.2.M-21 og 3.2.M-22. Mål Videreutviklet modell for kulturbasert næringsutvikling og partnerskap. Servicenæringene styrket gjennom økt antall turister. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.3.M-8 og 3.3.M-11. Aktiviteter / tiltak - Kontinuerlig evaluering, forbedre og prøve ut nye modeller sammen med forskningsmiljøene. - Synliggjøre attraksjoner med innhold sammen med Opplev Fredrikstad. Klima Mål Arrangementer har grønn profil. Aktiviteter / tiltak - The Tall Ships Races miljøsertifiseres. - Støtte opp om arrangementer som har grønn profil. - Kulturskolen viderefører og utvikler samarbeidet om ilfri dag og Milj dagen i samarbeid med skoler, barnehager osv. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.5.M-4, 3.5.M-5 og 3.5.M-17. Økonomi Tall i tusen kroner (I 2012-kroner) Vedtatt ramme Netto endringer i vedtatt handlingsplan Vedtak i Bystyret: Styrkning til kulturutvalgets disposisjon Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2012-kroner, det vil si at budsjettall for 2011 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,3 prosent. Tall i tusen kroner Justert budsjett Budsjett (I 2012-kroner) Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2012-kroner, det vil si at budsjettall for 2011 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,3 prosent. 2) Forskjellen mellom vedtatt budsjett og justert budsjett er rammeendringer gjennom budsjettrevidering i Side 47

52 Seksjonens ramme er styrket med 1,0 million kroner i Styrkingen er videreført i planperioden. Det er kulturutvalget som selv vedtar hvordan styrkingen skal benyttes. Bystyret vil likevel peke på den foreslåtte salderingen på 0,62 millioner kroner. Øvrige midler kan benyttes til Studium Actoris og styrking av Kulturskolen. Det er utover salderingene viktig å gjøre enkelte endringer i forhold til drift og driftsnivå, og for 2012 er det innarbeidet følgende omprioriteringer innenfor eksisterende budsjettramme: - Det har vært nødvendig å endre i forhold til to stillinger på Blå Grotte (40 prosent scenearbeider er opprettet og sekretærstilling er økt med 10 prosent). Disse er finansiert ved omdisponering av virksomhetens midler som frem til 2011 gikk til nedbetaling av selvfinansierende lån til konferanseutstyr Blå Grotte (0,2 millioner kroner). - Det planlegges ansatt en ny idrettskonsulent med fokus på større prosjekter og tippemidler. Endringen finansieres gjennom redusert behov for kjøp av konsulenttjenester og andre generelle innsparinger. I tillegg er det forventet økte billettinntekter på bakgrunn av høyere besøk enn tidligere budsjettert (0,5 millioner kroner). - Kulturkontoret har operert med redusert bemanning helt siden opprettelsen av Blå Grotte. Det blir viktig å ha fokus på tilrettelegging og oppfølging av byens kulturliv i tiden som kommer. Det reduseres noe i utgifter til stab, kulturutvalg og tilskudd for å finansiere ansettelsen av en ny kulturutvikler på Kulturkontoret (0,2 millioner kroner). - Det skjer en reduksjon i de søkbare tilskuddene ved at flere tilskudd blir øremerkede til utvalgte organisasjoner og arrangementer (0,2 millioner kroner). - Kulturskolen har de siste årene hatt et for høyt aktivitetsnivå. Det er derfor viktig å tilrettelegge for vridning av tilbudet gjennom å etablere et nytt gruppebasert tverrfaglig tilbud på skolen (cirka 15 elever per gruppe) til barn i 6 10 års alder. Tilbudet skal gi elevene en kulturfaglig bredde og vil presentere alle fagområder som kulturskolen har. Det totale elevpotensialet er cirka 60 elever, men det vil ta tid å bygge opp dette da det er et helt nytt tilbud. Omlegging til gruppetilbud vil kunne medføre nedbemanning /innsparing ved virksomheten. - Fritidsklubbene har behov for å øke antall uker åpent per år i to av ungdomsklubbene. Dette medfører en reduksjon i aktivitetsbudsjettet med kroner. Behov/tiltak som det ikke er funnet rom for: En stor del av aktivitetene innenfor kulturområdet er bundet opp i pågående aktiviteter og tiltak som er knyttet til virksomhetenes drift og prosjekter. Innenfor dagens rammer er det enkelte behov/tiltak som ikke lar seg gjennomføre. Øvrige behov/tiltak - Oppussing og oppgradering av kjøkken på Strandstua (cirka 0,1 millioner kroner). - Økning i tilskudd til idrett. Tilskuddsmidlene til idrettsformål har vært uforandret i flere år. Det er særlig tilskudd til klubbeide idrettsanlegg som burde økes. Beløp er avhengig av ønsket nivå på støtte. - Større lokale for skateklubben. - Det er behov for nye lokaler til fritidsklubben på Østsiden. Kostnaden vil variere i forhold til hvilken lokalisering man velger. Øvrige tiltak/behov som er innarbeidet i budsjettet - For kulturskolen er det avsatt 0,25 millioner kroner for annet halvår 2012 for eventuelt å kunne tilføre større lokaler og kapasitet til å øke elevtallet. - Blå Grotte driver i dag i hovedsak med utleie. For at man i større grad skal bidra som kulturutvikler, legges det inn 0,5 millioner kroner for å støtte prøveprosjekter, øke mangfoldet av kulturytringer og ivareta kulturlovens intensjoner om bredde på kulturområdet. - Det settes i gang en utredning av en oppgradering av bibliotekbygget. For å drive et godt bibliotek med et tilbud det er naturlig å forvente i en by av Fredrikstads størrelse må det sees på ulike alternativer. Videre vil det i 2012 settes i gang en utredning om Fremtidsbiblioteket innenfor en ramme på 0,2 millioner kroner. Det vil i planperioden jobbes med å se på mulighetene for et utvidet tilbud på Østsiden. - Det avsettes 0,1 millioner kroner til en frivillighetsmelding i 2012 og 0,3 millioner kroner til å delta sammen med 2014-gruppen i utarbeidelse av en utredning knyttet til en framtidig arrangementarena (ishall) i Fredrikstad. Side 48

53 Investeringer Tall i millioner kroner Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Kongsten badeanlegg - restaurering (3 mill kr i 2011 totalt 30 mill kr). 0,0 0,0 0,0 27,0 0,0 27,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nytt kunstgress Merkur 3,0 1,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Undervarme Merkur 6,5 2,0 4,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fylkesscene 0,0 0,0 0,0 20,0 0,0 20,0 10,0 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Lislebyhallen 0,0 0,0 0,0 15,0 0,0 15,0 15,0 0,0 15,0 0,0 0,0 0,0 Utbedring biblioteket 1,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Trenings-/mosjonsløype 1,5 1,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Skateanlegg utendørs 3,0 0,7 2,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum investeringer 15,0 4,7 10,3 62,0 0,0 62,0 25,0 0,0 25,0 0,0 0,0 0,0 Note: Investeringen i flerbrukshall utløser også spillemiddeltilskudd som øker brutto investeringsramme med 7 millioner kroner. Kongsten badeanlegg De innledende undersøkelsene tyder på at det er begrenset interesse for et offentlig-privat samarbeid rundt etableringen av et nytt badeanlegg på Kongsten. I utredningen framkommer det at inntjeningsmulighetene for dette badeanlegget ville ha muliggjort et selvfinansierende lån som ikke påfører kommunen økte kapitalkostnader. Rådmannen har foreløpig ikke fått kvalitetssikret disse regnestykkene og foreslår derfor at det offentlig-private samarbeidet erstattes med den opprinnelig tiltenkte restaureringen av det eksisterende badeanlegget. Hvis det viser seg at investeringene i det nye anlegget ikke lar seg gjennomføre på relativt kort sikt er det av avgjørende betydning at man snart kommer i gang med utbedringene før det eksisterende badeanlegget ryker. Bystyret vedtok at det arbeides videre med å etablere et nytt badeland til erstatning for dagens utendørsbad på Kongsten. Merkurbanen Prosjektet går ut på å oppgradere den eldste banen med undervarme og nytt kunstgress for å tilrettelegge for idrettslagene, Fredrik II, Wang Toppidrettsgymnas og Fredrikstad fotball klubb (FFK). Fylkesscene Kommunen samarbeider med Fylkeskommunen om etablering av en fylkesscene som skal ses i sammenheng med de fylkeskommunale institusjonene og de kommunale tilbudene i Fredrikstad. Selv om det ikke ligger statlige midler til dette i statsbudsjettet for inneværende år jobbes det med å få på plass oppdaterte beregninger og dokumentasjon slik at dette vil kunne gjennomføres i 2013 med statlig medfinansiering. Det arbeides parallelt med ulike driftsmodeller. Biblioteket Biblioteket er preget av bygningsmessige utfordringer som krever utbedringer. En nødvendig utbedring må utføres for at bygget skal kunne benyttes i full skala. Trenings-/mosjonsløype Dette er et samarbeidsprosjekt med Fredrikstad Idrettsforening som går ut på å montere treningsapparater og lysanlegg i tilknytning til rundl ype rundt 2. dam i Bjørndalen. Skateanlegg ute Investeringen gjelder bygging av utendørs skateanlegg i sentrumsområdet. Beløpet inkluderer prosjekteringskostnader. Det beregnes 0,7 millioner kroner i spillemiddeltilskudd. Flerbrukshall på Lisleby Det er satt av 30 millioner kroner til flerbrukshall på Lisleby med finansiering i 2013 og Investeringer i flerbrukshall utløser også spillemiddeltilskudd som øker brutto investeringsramme med 7 millioner kroner. Side 49

54 Investeringer det ikke er funnet rom for i planperioden: Ny ishall/kunstisbane På bakgrunn av handlingsregelen og hvor langt man har kommet i planleggingen av en ny ishall er det ikke funnet rom investeringsmidler til utredning/prosjektering av ny ishall/kunstisbane. Det foreslås derimot at man forsetter dialogen med de private interessentene rundt realiseringen av et slikt prosjekt. Egenbetalinger og gebyrer Det er foreslått en økning i leiesatsene på Strandstua og Solhaug i Blå Grotte tilbyr prisalternativ for profesjonelle management i Dette gjøres for å tilpasse seg markedet og stimulere til ytterligere bruk. Det innføres timepris på Speilet fra 2012 i håp om hyppigere utleie. For leie av teknikere til forestilling på Blå Grotte/Speilet for ideelle er foreslått en større økning. Kinoen har ingen forandringer i timeprisene for leie av salene. Det er installert nye digitale kinoprojektorer i alle kinosaler, og kinoen må betale en avgift hver gang disse brukes. Det er derfor innført et tillegg på 600 kroner for leietagere som ønsker å bruke projektorer. For Arisholmen er det økt sats for leie av hovedhuset, mens annekset uforandret. Satsene på kulturskolen og biblioteket har økt i tråd med lønns- og prisvekst, mens de øvrige virksomhetene ikke har økt sine priser. Det er foreslått innført nye gebyrer for biblioteket som gjelder erstatning av bøker, film, cd og tidsskrifter. Side 50

55 Kjerneoppgaver SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) har følgende drifts-, myndighets- og forvaltningsoppgaver: - drift og forvaltning av kommunens egne bygninger og eiendommer - forvaltning av kommunens samlede bil- og maskinpark - brannberedskap, branntilsyn, feier- og redningstjeneste - renovasjonstjenester - drift og vedlikehold av kommunale veier, herunder trafikksikkerhet - ansvar for kommunale broer, kaier og brygger - drift og forvaltning av kommunalt vann- og avløpsnett - drift og vedlikehold av parker, kommunale grøntområder og lekeplasser - parkeringshus og kommunal parkering - fergedrift, torgdrift og kommunale toaletter - prosjektansvar for kommunale bygge- og rehabiliteringsprosjekter - prosjektansvar for kommunens investeringer innen vei, vann, avløp, uteanlegg og kaier - feltutbygging på kommunal grunn - byggesaksbehandling, delesaker og behandling av reguleringsplaner - ulovlighetsoppfølging og tilsyn etter plan- og bygningsloven. Organisering Seksjonen er organisert med en felles faglig stab, prosjektadministrasjon og syv virksomheter. Teknisk utvalg er seksjonens driftsstyre. Plan- og byggekomiteen har ansvar for større byggeprosjekter. Planutvalget er fagutvalg for byggesak- og reguleringssaker. Drift av utleieboliger er innarbeidet i handlingsplanen på samme måte som tidligere år. Endringer som følge av ny organisering blir innarbeidet når det foreligger grunnlag for det. Endrede styringssignaler/rammebetingelser Nye lover og forskrifter som innen seksjonens tjenesteområder: - Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kartlegging av utendørs støyforhold. Innen 30. juni 2012 skal det utarbeides støykart som viser støysituasjonen for veier, tog, industri med mer. Veiansvarlig må dokumentere dette på en stor andel av det kommunale veinett. Trafikktellinger må gjennomføres og støy må måles i utsatte boliger. - Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften). 8. Energiattest for yrkesbygg over 1000 m 2. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2010 og Norges vassdrags- og energidirektorat kan ilegge overtredelsesgebyr. Per august 2011 er det ikke igangsatt tiltak i Fredrikstad kommune. - Forskrifter for brann- og redningstjenesten er under revidering. Forskriftsendringen får ikke konsekvenser for Ny parkeringsforskrift har lenge vært varslet, men er ennå ikke vedtatt av Stortinget. Andre forhold: - Plastinnsamling. Bystyret vedtok 2. desember 2010 at plast skal sorteres ut av husholdningsavfall. Tiltaket er innarbeidet med oppstart 1. januar Sak om prøvedrift av ferge i fire måneder i 2012 mellom Lisleby-Sellebakk ble behandlet av formannskapet 1. september 2011 hvor vedtaket ble at dette skulle vurderes nærmere i forbindelse med handlingsplanprosessen. Kostnader til tiltaket er redegjort for, men det er ikke funnet dekning for kostnadene. Se omtale under økonomi. Side 51

56 Prioriterte områder Statlig belønningsordning skal benyttes for å få fortgang i utbyggingen av kollektivtiltak og gang - og sykkelveier. Utvidelser og fergetilbud (for eksempel strekningen Lisleby Sellebakk) og utredning av elvemetro tas med som tiltak i søknad om belønningsmidler. Hovedsykkelplanen vil ligge til grunn for arbeidet. Gang- og sykkelveier vil prioriteres i våre investeringsbudsjetter. Vi vil se på muligheten for å benytte miljøbøter som forebyggende tiltak mot tilgrising av det offentlige rom. Byen vår må bli penere. Det er behov for å gjøre flere tiltak på vedlikehold av veier og grøntområder. Øvrige prioriteringer: Samfunnsdelen av kommuneplanen har en visjon og et overordnet mål om å prioritere Kunnskap, Kultur og Klima. Innen seksjonens ansvarsområder legger kommuneplanen føringer for å prioritere følgende områder: - Kunnskap Legge til rette for et godt læringsmiljø med attraktive og gode skole- og barnehagelokaler, med attraktive og gode uteområder for barna. - Kultur Legge til rette for lokaler som gir attraktive møteplasser i sentrum og lokalsamfunnene, lokaler for gode kultur- og idrettstilbud for barn og unge og hovedidrettsanlegg som er tilgjengelige for alle. Gjennomføre tiltak som gjør at bysentrum, parker og kommunale bygg og anlegg fremstår slik at Fredrikstad kan tiltrekke seg kulturbegivenheter og fremstår som en attraktiv arrangørby. - Klima Utvikle kollektivtilbudet og sykkelveinett. Utvikle og vedlikeholde en effektiv og miljøvennlig infrastruktur. Realisere tiltak innen prosjektet Framtidens byer, inkludert tiltak for å redusere avfallsmengde. Basis for seksjonens prioriteringer er hensyn til sikkerhet og beredskap, samt nødvendig dekning av driftskostnader på et minimumsnivå for bygg, vei og øvrige ansvarsområder. Ut over disse grunnleggende driftsoppgavene er intensjonen å prioritere parker, grøntanlegg, uteområder og friluftsområder. Tiltak innen disse områdene vil kunne gi det største bidraget til økt trivsel for innbyggerne og komme alle innbyggere til gode. Satsing på disse områdene vil også kunne gi raske og synlige resultater og kan bidra til at byen fremstår som attraktiv. Parker er prioritert for å øke kommunens attraktivitet. Dagens virkelighet/utviklingstrekk Areal utvalgte formålsbygg Bruttoareal per i m 2 Eide bygg 2009 Innleid areal 2009 Sum areal 2009 Eide bygg 2010 Innleid areal 2010 Sum areal Administrasjonslokaler Førskolelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Kommunale idrettsbygg Kommunale kulturbygg Sum utvalgte formålsbygg Note: Tabellen viser areal for utvalgte formålsbygg hvor areal rapporteres til SSB. Areal andre øvrige bygg, det vi si helsebygg utenom institusjon, barnevern, boliger og annet er ikke med i Kostra- rapporteringen. Pålitelige arealdata for øvrige bygg er ikke tilgjengelig og er derfor ikke tatt med i tabellen. Formålsbygg defineres som skoler, barnehager, idrettsbygg, kulturbygg, sykehjem/helsebygg og administrasjonsbygg. Det totale arealet av kommunens eiendomsmasse er økende og gir en gjennomgående økning i omfanget av driftsoppgaver og -kostnader. Nye bygg vil i løpet av 2012 gi en netto arealøkning på over m 2. Den største økningen kommer ved Sagabakken skole, ny flerbrukshall på Østsiden og nytt bygg på Gaustad ungdomsskole som følge av blant annet demografiske forhold. Antallet elever vil øke i årene som kommer. Side 52

57 Med unntak for tiltakspakken i 2009 har det i flere år ikke vært mulig å prioritere midler til planlagt, verdibevarende vedlikehold av bygg. Vedlikeholdsetterslepet på 230 millioner kroner (2010) forventes å øke i årene fremover. Utgifter til reparasjoner og behovet for rehabiliteringsmidler gjenspeiler dette. Mangel på driftsmidler får også konsekvenser i forhold til standard og verdibevaring for både nyere og eldre bygg. Det er generelt stor oppmerksomhet rundt vedlikehold av parker og grøntområder, og forventningene til grøntvedlikehold er større enn det seksjonens driftsrammer har gitt rom for. Lokalsamfunnsutvalg, foreninger og næringsliv bidrar med midler og dugnadsinnsats, og det søkes å legge til rette for dette. Klimaendringer øker belastningen på kommunens bygg- og veikapital og forsterker vedlikeholdsetterslepet. De to siste vintrene har vært usedvanlig kalde og mye tele har gitt mange vannlekkasjer. Sammenlignet med andre kommuner har Fredrikstad en relativt høy utskiftingstakt på vann- og avløpsnettet og i snitt fornyes seks kilometer ledningsgrøft per år. Fylkesmannen har gitt kommunen revidert utslippstillatelse med krav om null-utslipp fra kommunale ledninger til sårbare vassdrag. Videre skal det kun være nødoverløp til Glomma. Det aksepteres ikke overløp til noen andre vassdrag ved fristen i For å oppfylle dette kravet må kommunen skifte ut cirka 30 prosent av kommunens avløpsnett. Hovedveinettet i Fredrikstad er overbelastet, noe som igjen fører til større belastning på det kommunale veinettet som blir brukt til avlastningsveier. Veier bygd før 1970 har ikke den bæreevnen som kreves for dagens trafikk. Flere år med begrensede midler til vedlikehold har resultert i at veier forfaller og vedlikeholdsetterslepet på 253 millioner kroner (2010) vil øke. Et økende antall hjemmeboende eldre aktualiserer sterkere fokus på brann- og redningstjeneste og forebyggende brannvern. Aldersgruppen 70+ representerer prosent av de omkomne i senere års nasjonale statistikker. Sammenligninger og nøkkeltall Tjenesteprofilen nedenfor viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med tykk linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige Kostra-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune og det er kun tall for kommunekassa som er tatt med. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet. Tabellen ovenfor viser at ressursbruken for 2010 i eiendomsforvaltningen i Fredrikstad ligger betydelig under gjennomsnitt for øvrige ASSS-kommuner. Den viktigste årsaken er at området har vært lavt prioritert. Et unntak er energikostnader, hvor utgiftene i Fredrikstad ligger over Side 53

58 gjennomsnittet. I løpet av 2011 har det imidlertid vist seg at regnskap 2010 ble belastet med mer enn 12 måneders energikostnader. Dette er en medvirkende årsak til høye energikostnader i Status tjeneste byggesak viser at kommunen driver effektivt ressursmessig i forhold til antall innkomne søknader. Saksbehandlingstid ligger litt over gjennomsnittet. Ved beregning av gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesak tar man i Fredrikstad også med søknader om dispensasjoner. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Fredrikstad ligger derfor høyere enn i kommuner som ikke tar med dispensasjoner i beregning av saksbehandlingstid. Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsb Drammen Kr.sand ASSS Eiendomsforvaltning, konserntall Netto driftsutgifter/inntekter pr innb - utvalgte formålsbygg 1) kommunalt disponerte boliger 2) ,5 Brannvern Netto driftsutgifter pr innbygger Kommunale veier og gater Netto driftsutgifter pr innbygger Vann Gebyrgrunnlag pr innb Avløp Gebyrgrunnlag pr innb Renovasjon Gebyrgrunnlag pr årsinnbygger Driftskostnader pr tonn husholdningsavfall Byggesak og regulering Gjennomsnittlig saksbeh.tid (dager) - vedtatte reguleringsplaner byggesaker Noter: 1) Netto kostnad inkludert avskrivninger, for administrasjonsbygg, barnehagelokaler, skolelokaler, institusjonsbygg, idrettsbygg og kulturbygg. 2) Netto kostnad utleieboliger inkl. boligkontor. Negative tall er netto inntekt. Kostra nøkkeltall for eiendomsforvaltning, brannvern og vei ligger betydelig under snitt for øvrige ASSS-kommuner. Den viktigste årsaken er at områdene ikke har vært prioritert i Fredrikstad kommune, og at eiendomsforvaltning, brannvern og vei har mindre ressurser til rådighet enn i øvrige ASSS-kommuner. Side 54

59 Kommunen har ikke kunnet prioritere planlagt verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen. I henhold til normal vurdering av eiendomsforvaltning er dette ikke kostnadseffektivt på sikt fordi det fører til at verdiforringelse av eiendomsmassen og økte fremtidige behov for investeringer. Kostratall for netto driftsutgifter til kommunale veier i Fredrikstad er 343 kroner per innbygger. Dette tilsvarer 58 prosent av gjennomsnittet for ASSS-kommunene. I Fredrikstad har driftsutgiftene ligger rundt 50 kroner per løpemeter vei, mens gjennomsnittet for øvrige kommuner er rundt 100 kroner per meter. Målekart Fokusområde Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til brukeres behov Indikator - Saksbehandlingstid byggesaker Status siste måling 55 Mål Skala dager Brukere og kvalitet - Brukertilfredshet for renovasjonstjenester 1) - Drikkevannskvalitet. Antall hendelser som forårsaker klager antall Godt arbeidsmiljø Økt tilstedeværelse - Veikvalitet. Antall klager på hull i veien - Medarbeidertilfredshet - Nærvær i % (2010) - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 415 4,07 91,0 4, ,20 92,0 4, ,20 92,0 4) 4,27 antall 1-5 % 1-5 Medarbeidere 2) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 3,91 4,00 4, Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,65 4,70 4, Avvik budsjett i % rammeog selvfinansiert område Økonomi God økonomistyring Avvik i % brutto utgifter Avvik i % netto ramme -5,3-12,4 0,0 0,0 0,0 0,0 % % - Kostnadsdekning vann, avløp, renovasjon og feier 5) % Ivaretakelse av biologisk mangfold - Antall godkjente nybygg i 100-m beltet 7 <11 <11 stk Samfunn Miljøvennlig transport - Antall tusen fergepassasjerer antall Befolkningens helse - Andel utførte brannsyn 55,9 3) % Note: 1) Siste måling Neste måling ) Ved undersøkelser er høyeste tall best. For indikatoren medarbeidere er seksjonens mål å opprettholde den positive utviklingen som man har sett i målinger av medarbeidertilfredshet. 3) Lav andel skyldes redusert bemanning. 4) For nærvær/sykefravær er det satt mål som er vurdert som realistiske i forhold til seksjonens utfordringer innen arbeidsoppgaver og alderssammensetning av arbeidsstyrken. 5) For selvkostområdet er målet lik kostnadsdekning i henhold til budsjett. Måling av brukertilfredshet renovasjon er del av en større måling av ressursbruk og tjenester i 17 norske renovasjonsselskaper. Siste undersøkelse ble gjennomført i 2011, neste undersøkelse er Side 55

60 planlagt i I undersøkelsen i 2010 ble Fredrikstad rangert som nummer tre med hensyn til brukertilfredshet for renovasjonstjenester. Beste resultat var 74 prosent brukertilfredshet. Mål og tiltak i planperioden Kunnskap Mål Et godt læringsmiljø i skoler og barnehage. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.14.M-2. Aktiviteter / tiltak - Skoler og barnehager skal ha lokaler og uteområder som legger til rette for et godt læringsmiljø. Kultur Mål Økt deltakelse i lokalsamfunnene. Økt involvering fra foreldre i barnehager og skoler. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.1.M-4. Aktiviteter / tiltak - Legge til rette for dugnadsinnsats for grøntvedlikehold ved: - friområder og lekeplasser - kommunale bygg i lokalsamfunnene - skoler og barnehager. Mål Et tryggere Fredrikstad. Et sikrere Fredrikstad. Et vakrere Fredrikstad. Attraktivt sentrumsområde med flere grønne lunger og tilgjengelighet for alle. Færre biler parkeres i sentrumsgater og plasser langs elven samtidig som antall p-plasser i byen beholdes. Oppfølging av regelverk for byggesaker. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.4.M-5. Aktiviteter / tiltak - Gjennomføre fysiske tiltak i henhold til trafikksikkerhetsplan og utbedring av trafikkfarlige veiskader. - Prioriterte tiltak i henhold til sikkerhetskontroller på lekeplasser gjennomføres. - Forebyggende aksjoner innen brannsikring. - Motivere for brannsikringstiltak gjennom informasjonsarbeid. - Sommerblomster i sentrum, Sellebakk og Gressvik torg gjennomføres på samme nivå som i Prioritere grøntanlegg i sentrum og Gamlebyen. - Fortsette samarbeidet med Oslofjordens friluftsråd. - Tilrettelegge for at flere biler parkeres i parkeringshus. Gjennom reguleringsarbeidet planlegges bygging på tidligere parkeringsplasser utendørs. - Økt aktivitet på tilsyn og ulovlighetsoppfølgning gjennom økt bemanning innen byggesak. Klima Mål Bidra til at avfallsmengde reduseres og avfall gjenvinnes. Redusert forbruk av energi til kommunale bygg. Brukere av elbil skal ha parkeringsmulighet i kommunale p-hus i sentrum. Aktiviteter / tiltak - Plastinnsamling fra privat husholdninger starter opp fra januar Gjennomgå anlegg for sentral driftsstyring (SDanlegg) og driftsrutiner for disse for å sikre full effekt av påbegynte ENØK-tiltak i kommunale bygg. - Antall el-uttak for elbiler vurderes kontinuerlig. Side 56

61 Mål Fergedrift skal foregå på en miljøvennlig betryggende måte. Aktiviteter / tiltak - Fergeteknisk utstyr fornyes i tråd med krav til utslipp og tilgjengelighet. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.5 M-8. Andre faglige mål Mål Bedre folkehelse ved å redusere forekomst av benbrudd og ulykker forårsaket av glatte veier og dårlig brøyting. Bedre folkehelse ved tiltak for godt inneklima i kommunale bygg. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.4.M-7. Aktiviteter / tiltak - Bedre brøyting av fortau, veier og gangveier. - Strøing av fortau, veier og gangveier. - Sørge for tilfredsstillende ventilasjon i skoler, barnehager og helsebygg. - Reparere feil ved ventilasjonsanlegg. - Umiddelbart reparere taklekkasjer i skoler, barnehager og helsebygg. Mål Tekniske tjenester utvikles i tråd med samfunnet rundt oss. Brukervennlighet. Tilgjengelighet for fergene skal tilfredsstille brukernes behov. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.4.M-11. Aktiviteter / tiltak - Ledningsnettet fornyes i henhold til hovedplan for vann og avløp. - Redusere lekkasjemengden ved økt lekkasjesøking. - Økt spyling av hovedvannettet for å oppnå bedre vannkvalitet til forbruker. - Lokale overvannstiltak i henhold til strategi og overvannsrammeplan. - Stabilt vanntrykk. Minimum 2,5 kilo vanntrykk ut fra kommunal vannledning. - Tilgjengeligheten til fergene skal opprettholdes, også i byggeperioden på Blomstertorget. Økonomi Ramme- og selvfinansiert virksomhet Ramme- og selvfinansiert virksomhet omfatter seksjonens stabsavdelinger, Bygg og eiendom, Maskinsentralen, Næringsrenovasjon, Brannvesenet, Park, Vei, Parkering og transport. Tall i tusen kroner (I 2012-kroner) Vedtatt ramme Netto endringer i vedtatt handlingsplan Økte driftsutgifter sykehjem Rammeendring Vedtak i Bystyret: Styrking til Teknisk utvalg disp. til vedlikehold m.m Prosjektering vann- og avløpsutbyggning Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2012-kroner, det vil si at budsjettall for 2011 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,3 prosent. Netto rammen er økt med 10,4 millioner kroner i 2012, men går hovedsak til dekning av økninger i driftsutgifter uten at det er rom i budsjettet for planlagt vedlikehold. Fra 2015 er det lagt inn en økning til dekning av kostnader for bygningsmessig drift av nytt sykehjem. Side 57

62 Tall i tusen kroner Justert budsjett Budsjett (I 2012-kroner) Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2012-kroner, det vil si at budsjettall for 2011 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,3 prosent. 2) Forskjellen mellom vedtatt budsjett og justert budsjett er rammeendringer gjennom budsjettrevidering i Seksjonens ramme for 2011 ble blant annet økt i første tertialrapport med 6,0 millioner kroner. Rammen er styrket med 2,75 millioner kroner. Bystyret peker på behovet for å forbedre veivedlikehold, park- og grøntanlegg. Det settes av penger til en Hold byen ren kampanje. Teknisk drift bes om å innlede et samarbeid med lokalsamfunnsutvalgene i arbeidet med å løfte statusen på nærområdene i Fredrikstad. Utvalget bes også om å øke tilskuddet til FSK og Begby IL med kroner til drift og vedlikehold av løyper og stier. Det avsettes også midler til å sprøyte aktuelle skøytebaner/isflater i nærmiljøene (Falkenbanen, Tollbodplassen etcetra). Det er satt av 0,75 millioner kroner til prosjektering av utbygging av vann og avløp i spredt bebyggelse jamfør Bystyrevedtak nummer 113/2011. I tillegg har seksjonen ansvaret for selvkostområdene som har brutto inntekter og utgifter på rundt 285 millioner kroner. I budsjettet er lagt til grunn at drifts- og kvalitetsnivå fra 2011 videreføres. Det er forutsatt at foreslåtte driftsrelaterte investeringer kan realiseres (biler, maskiner med mer). Se omtale under investering. Tabellen over viser budsjett for utgifter og inntekter i 2012 og justert budsjett Interne kapitalkostnader er inkludert og gjelder overføring av kalkulatoriske renter og avdrag for selvfinansierende investeringer innen parkering, næringsrenovasjon, bygg og eiendom. Interne kapitalkostnader for 2012 er beregnet med 3,3 prosent rente, mot 2,9 prosent for Budsjett for inntektsoverføring fra selvkostområdene er 1,7 millioner kroner lavere enn tilsvarende budsjettert inntekt for 2011 som må dekkes i Nye aktiviteter/tiltak som er innarbeidet innenfor rammen Tall i tusen kroner Økte arealer bygg Forebygging brann ett årsverk Støykartlegging vei Styrking parker byforskjønnelse Sum nye aktiviteter/tiltak i anslåtte beløp Økte renholds- og forsikringskostnader som følge av økte driftsarealer på m 2 med samme standard som øvrige bygg i Bemanning for å forebygge brann økes med ett årsverk for å oppfylle forskriftskrav. - Delvis finansiering av tiltak vedrørende pålagt støykartlegging av veier i følge forurensningsforskriften Styrking av parker på 0,5 millioner kroner til byforskjønnelse samt delvis videreføring av engangsstyrking på 0,8 millioner kroner i budsjett 2011 som har gått til ordinær drift (blant annet gressklipping). Salderingsbehov for 2012 Netto endring HP Ny aktivitet som er innarbeidet innenfor rammen Utgiftsøkninger uten aktivitetsendring Salderingsbehov 7,6 millioner kroner -4,1millioner kroner -8,5 millioner kroner -5,0 millioner kroner Bystyrets styrking av seksjonens ramme på 2,75 millioner kroner påvirker ikke seksjonens salderingsbehov. Netto utgiftsøkninger på 8,5 millioner kroner uten aktivitetsendringer er knyttet til følgende: Side 58

63 - Økte renholdskostnader som følge av økt lønnsnivå utover budsjettforutsetningene og flere renholdere med fagbrev (1 million kroner). - Diverse økte utgifter innen bygg for vedrørende serviceavtaler, renteøkning og lignende (0,8 millioner kroner). - Kommunens andel av driftsutgifter vedrørende nødnett øker med 0,3 millioner kroner fra 2011 til Sentrale forhandlinger har gitt ansatte ved brannstasjonen et nytt kompetansetillegg samt økte lønns- og pensjonskostnader som kommer i tillegg til budsjettforutsetningene (1,6 millioner kroner). - Justering av driftsbudsjetter innen vei (1,9 millioner kroner). - Økte kapitalkostnader parkering på grunn av økt rente og investeringer i forbindelse med rehabilitering av St. Hansfjellet parkeringshus (1,2 millioner kroner). - Redusert internoverføring (inntekt) fra selvkostområder gir et salderingsbehov på 1,7 millioner kroner. Salderingstiltak Tall i tusen kroner Inntektsøkninger parkering Redusert standard vedrørende drift av bygg Sum tiltak i anslåtte beløp Parkeringssatser foreslås økt slik at budsjetterte parkeringsinntekter øker med 1,2 millioner ut over deflator på 3,3 prosent. Budsjettet for drift av bygg foreslås redusert med 3,8 millioner kroner i forhold til Konsekvensen at det må påregnes at det ikke vil være nok midler til akutte reparasjoner. Ovenstående betyr at det er betydelig risiko knyttet til det foreslåtte budsjett. Det er ikke budsjettert buffer for uforutsette hendelser. Behov/tiltak som det ikke er funnet rom for: Lovpålagte behov/tiltak - Midler til å fullføre støykartlegging for det kommunale veinettet selv om dette er påkrevd utført innen 1. halvår Restkostnaden for tiltaket er anslått til 0,3 millioner kroner. - Midler til energimerking av bygg. Forskriftkravet er at alle yrkesbygg over 1000 m 2 skal være energimerket innen 1. januar Kostnaden er anslått til i størrelsesorden fem millioner kroner. Tidligere politiske vedtak - Driftsmidler for prøveprosjekt fergedrift Lisleby-Sellebakk. For å realisere prosjektet kreves at det disponeres netto 0,5 millioner kroner til prosjektet (forutsatt billettinntekter på 0,3 millioner kroner). Det må også innarbeides investeringskostnader på 2,7 millioner kroner for at prosjektet skal kunne realiseres. Øvrige behov/tiltak - Driftsmidler til å innarbeide vedlikeholdsetterslepet på kommunale veier. - Seksjonen får i 2012 driftsansvar for en netto arealøkning på kvadratmeter BTA (bruttoareal) som gir økte driftskostnader. Det blir en utfordring å finne rom alle merutgiftene innenfor budsjettert ramme. - Midler til planlagt, verdibevarende vedlikehold av kommunale bygg. Manglende vedlikeholdsmidler har konsekvenser for standard og verdibevaring også for nyere bygg. - Det er ikke funnet rom for å videreføre forsøk med deltakende budsjett (jamfør bystyresak 10/2011). Side 59

64 Økonomiske betingelser for selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og feier (VARF) Renovasjon, vann og avløp, og feiertjeneste (VARF) er områder hvor selvkost setter den øvre rammen for brukerbetalinger. For renovasjon er det et lovmessig krav at selvkost skal danne grunnlag for innbyggerne brukerbetaling. For de andre områdene som plan- og byggesaksbehandling, kart- og delingsforretning er kommunen ikke pålagt at brukerbetaling skal gi full kostnadsdekning, men kommunen praktiserer dette. Over-/underskudd blir avregnet mot bundet selvkostfond. I følge sentrale retningslinjer skal overskudd brukes i løpet av 3-5 år. Selvkostområdet blir budsjettert i balanse. Tabellen under viser resultat og budsjett for vann, avløp, renovasjon og feier. En mer detaljert oversikt vises som vedlegg 5. Egenbetalinger og gebyrer for 2012 er beregnet ut fra budsjett 2012 som vist i tabellen. Tall i tusen kroner (Ikke omregnet til 2012-kroner) Resultat Budsjett Prognose Budsjett Vann Sum kostnader Sum inntekter Avsetning/bruk av fond Avløp Sum kostnader Sum inntekter Avsetning/bruk av fond Hush- Sum kostnader renovasjon Sum inntekter Avsetning/bruk av fond Hytte- Sum kostnader renovasjon Sum inntekter Avsetning/bruk av fond Slam Sum kostnader Sum inntekter Avsetning/bruk av fond Feier Sum kostnader Sum inntekter Avsetning/bruk av fond TOTALT Sum kostnader Sum inntekter Avsetning/bruk av fond Note: 1) Negative tall er underskudd og finansieres ved bruk av fond. Positive tall er overskudd og settes av til fond. Kostnader omfatter driftsutgifter, avskrivninger, indirekte kostnader og kalkulert kapitalkostnad. Inntekter omfatter salgsinntekter og kalkulert rente av selvkostfond. Kapitalkostnad beregnet med rente for 3 års statsobligasjoner med tillegg på en prosent. For prognose 2011 og budsjett 2012 er brukt 3,6 prosent. Økte kostnader for husholdningsrenovasjon skyldes innføring av plastinnsamling. Øvrige endringer for VARF-området skyldes hovedsakelig renteendringer og økte kapitalkostnader som har sammenheng med store investeringer innen vann og avløp i størrelsesorden 140 millioner kroner hvert år. Tabellen under viser kalkylerente, sum kapitalkostnader for VARF-området og utgående balanse for VARF-områdets selvkostfond. VARF renter, kapitalkostnader og fond Tall i tusen kroner Resultat 2010 Budsjett 2011 Prognose 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Kalkylrente 3,46 % 3,70 % 3,60 % 3,60 % 4,50 % 5,00 % 5,00 % Rentekostnad UB fond per Side 60

65 Fond for vann og avløp utgjør de største beløpene. I 2010 var fondsbeholdning for vann og avløp på henholdsvis 9,9 og 58,8 millioner kroner. Det er forutsatt at fondene skal bygges ned i handlingsplanperioden jamfør fem-årsregelen. Investeringer Rammefinansierte investeringer Tall i millioner kroner Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Rehabilitering og brannpålegg 15,0 0,0 15,0 15,0 0,0 15,0 15,0 0,0 15,0 15,0 0,0 15,0 Veier, nye dekker 5,0 0,0 5,0 5,0 0,0 5,0 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 Trafikksikring 2,3 0,4 1,9 2,3 0,4 1,9 2,3 0,4 1,9 2,3 0,4 1,9 Brannsikring Gamlebyen 0,5 0,0 0,5 0,5 0,0 0,5 0,5 0,0 0,5 0,5 0,0 0,5 Biler, maskiner 10,7 0,0 10,7 8,3 0,0 8,3 6,8 0,0 6,8 7,2 0,0 7,2 Tomteveien, trafikksikring Lisleby 3,5 0,0 3,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kaier og brygger 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 Legionellatiltak/radonsanering 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 Sikring av elvebredder (inkl Nøkledypet) 7,0 0,0 7,0 7,0 0,0 7,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SD-anlegg og ENØK 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 VA spredt bebyggelse Ellingaard 0,5 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gatelys 0,5 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Floa 2,0 0,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Oppgradering av lysløypa 0,9 0,0 0,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sykkelplan 3,0 0,0 3,0 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 Sum investeringer 55,9 0,4 55,5 47,1 0,4 46,7 43,6 0,4 43,2 44,0 0,4 43,6 Rammefinansierte investeringer ovenfor er satt opp i prioritert rekkefølge og medfører ikke økte driftsutgifter for kommunen. Følgende kriterier er lagt til grunn ved prioriteringen: - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) for innbyggere og kommunens ansatte herav: Trafikksikkerhet, brannsikring, rehabilitering bygg, sikring av elvebredder, rehabilitering av kaier og brygger, gatelys legionella-sanering og tiltak mot radon. - Utstyr som er nødvendig for at seksjonen skal ivareta sine driftsoppgaver. - Klima og miljø oppfølging av sykkelplan, Floa og ENØK-tiltak (energiøkonomisering). - Investeringer hvor kommunen er forpliktet til å dekke kostnader (VA-tilknytning Elingaard). Hoveddelen av investering til sikring av elvebredder gjelder området Prestelandet. Bystyret har lagt inn til sammen 12 millioner kroner til den nylig vedtatte sykkelhovedplanen i perioden med 3 millioner i Beløpet økes til 4 millioner fra Beløpet innbefatter sykkelfeltet fra brannstasjonen til Mosseveien og også sykkeloppstillingsplasser i sentrum og andre strategiske steder. Lysløypa rehabiliteres for 0,9 millioner kroner i Side 61

66 Gebyrfinansierte og selvfinansierte investeringer Tall i millioner kroner Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Vann 48,0 0,0 48,0 54,0 0,0 54,0 55,0 0,0 55,0 38,0 0,0 38,0 Avløp 79,0 0,0 79,0 79,0 0,0 79,0 72,0 0,0 72,0 72,0 0,0 72,0 Fellesinvesteringer VA 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 Renovasjon 8,2 0,0 8,2 3,5 0,0 3,5 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 Sum VARF 139,2 0,0 139,2 140,5 0,0 140,5 134,0 0,0 134,0 117,0 0,0 117,0 Parkeringsteknisk utstyr 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Rehab St.Hansfj P-hus 8,8 0,0 8,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Parkering og transport 9,8 0,0 9,8 1,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nybygg boliger 70,1 14,0 56,1 25,0 5,0 20,0 40,0 8,0 32,0 30,0 6,0 24,0 Kjøp boliger 10,0 1,3 8,7 10,0 0,0 10,0 6,0 0,0 6,0 6,0 0,0 6,0 Prosjekt adm.kostnader 0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 Omsorgs- og utleieboliger 80,4 15,3 65,1 35,3 5,0 30,3 46,3 8,0 38,3 36,3 6,0 30,3 Sum investeringer 229,4 15,3 214,1 176,8 5,0 171,8 180,3 8,0 172,3 153,3 6,0 147,3 Investeringene for vann og avløp ovenfor, gjennomføres i henhold til prioriteringsliste innenfor budsjett. Kraftig regnvær (høsten 2011) har ført til kjelleroversvømmelser i områder som tidligere ikke har vært rammet. Årsakene skal analyseres nærmere før endelig prioritering foretas. I 2012 startes utskifting av gammelt ledningsnett i områdene: Kråkerøy, Lisleby, Trara, Begby, Værste-området og Bydalen. Det er også planlagt at området Rødsbråtan - Havikdalen i Onsøy skal få offentlig vann og avløp. Fredrikstad vil i samarbeid med Hvaler kommune påbegynne ny vannledning i Torsnes. Strekningen Veumveien til Seut i tunnel vil også brukes som en avlastning av flomtopper fra Veumbekken. Planleggingen i forbindelse med ny ledning på Veum påbegynnes i løpet av året. Rehabilitering av St. Hansfjellet P-hus til 8,8 millioner kroner er foreslått gjennomført i Investeringen er foreslått finansiert gjennom økte parkeringsinntekter. Omsorgs- og utleieboliger er videreføring av boligstrategiprosjektet fra 2005 er investeringer som blir berørt av vedtatt endret organisering. Se omtale under organisering. Eiendomsinvesteringer Tall i millioner kroner Utgift Innt. Fond Utgift Innt. Fond Utgift Innt. Fond Utgift Innt. Fond Boligområder 13,60-9,65 3,95 15,80-21,65-5,85 31,59-32,44-0,85 21,80-30,75-8,95 Næringsområder 8,90-9,00-0,10 6,40-7,80-1,40 1,50-2,30-0,80 1,00-3,00-2,00 Sum investeringer 22,50-18,65 3,85 22,20-29,45-7,25 33,09-34,74-1,65 22,80-33,75-10,95 Note: Negative tall er inntekter/fondsavsetning. Eiendomsinvesteringer gjelder inntekter og utgifter for investeringer knyttet til utbygging og salg av bolig- og næringseiendommer, restarbeider på Gluppe/Ambjørnrød (bolig), oppstart/ reguleringsarbeider for Manstad og Rekustad (bolig), samarbeidsprosjekt Moum, opparbeidelse av hyttefelt på Slevik samt innløsing av festede tomter og grunneiendommer (bolig og næring). Investeringene omfatter også prosjekter innen strategisk eiendomsutvikling som er foreslått av Seksjon for miljø og samfunnsutvikling. Investeringer ved andre seksjoner Seksjonen er prosjektansvarlig for alle byggeprosjekter i forbindelse med de fleste større investeringer som legges frem av de enkelte seksjoner. Disse prosjektene behandles derfor ikke her, men vil medføre økt driftsareal for bygg og utearealer, noe som igjen betyr økte kostnader til drift av bygg og til grøntvedlikehold. Rammeøkning til økte areal nytt sykehjem er innarbeidet, men tilsvarende overføring er ikke fullt ut innarbeidet for planlagte utvidelser av skolearealer. Side 62

67 Investeringsbehov som det ikke er funnet rom for: - Rehabilitering av Glommastien - Renholdsutstyr - Rehabilitering lekeplasser - Investeringer i Holmengata - Investeringer i Dampskipsbrygga - Opprusting på Stortorvet - Nytt kontorbygg i Nygaardsgaten Egenbetalinger og gebyrer Samlet årsgebyr for en bolig på 120 m 2, uten vannmåler og med et stipulert vannforbruk på 180 m 3 er kroner per år. Økning i renovasjonsgebyret skyldes hovedsakelig innføring av plastinnsamling. Årsgebyrer VARF Sum årsgebyrer Endring i % +2,4 % +7,6 % +7,0 % +8,1 % Gjennomsnittlig gebyrøkning for både byggesak og plansak er fem prosent. Det er for budsjettert med full kostnadsdekning for byggesaker. For plansaker er det budsjettert med 75 prosent kostnadsdekning. Årsgebyret for vann og avløp for en bolig på 120 kvadratmeter er kroner fra 1. januar 2012, som er en økning på 0,3 prosent. Renovasjon for husholdning er økt med 6,93 prosent. Gebyrene for vann er økt med 8,7 prosent og avløp er redusert med 4,8 prosent, beregnet for gjennomsnittsbolig på 120 kvadratmeter uten vannmåler. Årsgebyr for feiing er økt med 3,5 prosent. Samlet sett gjør dette at kommunalt årsgebyr for en standard bolig på 120 m 2 uten vannmåler med stipulert forbruk på 180m 3 økes fra kroner i 2011 til kroner i Gebyr for hytterenovasjonsabonnementer er økt med 4,8 prosent. Årsgebyr for slamtømming er økt med 6,8 prosent. Regulering- og byggesak har foreslått endringer av gebyrregulativet som har blitt forenklet. Det nye gebyret er vesentlig enklere å benytte og tydeligere, noe som er en stor fordel for de som bruker dette. Parkeringsavgiften øker med 1 krone per time og 10 kroner for dagparkering. Boligsoneparkering øker med 50 kroner per år for boliger og 100 kroner per år for næring. Prisstruktur for ferge er endret slik at det ikke lenger er en pris for alle. Prisen for enkeltbillett voksen er økt med 50 prosent fra 10 til 15 kroner. For kort med 40 reiser er prisen per reise 10 kroner. Det innføres rabatter for pensjonister, uføretrygdede, militære og barn under 16 år (gratis for barn under 4 år). Pris for disse gruppene blir 7 kroner. Side 63

68 Kjerneoppgaver SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Seksjon for utdanning og oppvekst yter tjenester innenfor følgende områder: - barnehage - grunnskole- og voksenopplæring på grunnskolenivå - opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere - barnevern - helsevern for barn og unge - pedagogisk-psykologisk tjeneste. Organisering Seksjon er organisert med to fagetater; barnehage og skole. I tillegg tre virksomheter som er direkte plassert under kommunalsjef; pedagogisk-psykologisk tjeneste, helsevern for barn og unge og barnevern. Seksjonen har en felles stab som gir råd/veiledning og utfører støtteoppgaver for kommunalsjef, fagsjefer og virksomheter. Seksjonen er tilsynsmyndighet for 62 private barnehager. Endrede styringssignaler/rammebetingelser - I forslaget til statsbudsjett er det innarbeidet at kontantstøtten bortfaller for 2-åringer fra 1. august Kommunen har per dato åringer på kontantstøtte. - Endring i finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager knyttet til kapitalutgifter. Det blir nå gradert standardsats i stedet for at man kan velge mellom en nasjonal sats eller egen beregning som tidligere. (Kunnskapsdepartementet). - Samarbeidsavtale med private barnehager. Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har nå utarbeidet en mønsteravtale for samarbeidsavtale som skal benyttes. (KS og PBL mars 2011). - St. melding om framtidens barnehage 2012 er grunnlaget for en ny kompetansestrategi for alle ansatte i barnehagene. - Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. Nr. F-04/ I forslag til statsbudsjett er det innarbeidet innføring av valgfag på ungdomstrinnet fra høsten 2012 med opptrapping fra Vil gi tilbud til elevene om mer praktiske fag. - Endring i finansieringen av skyssording i forhold til skyss til andre læringsarenaer enn nærskolen. (Udir Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss). - Økt timetall til norsk med samfunnskunnskap fra 300 til 600 timer på Fredrikstad Internasjonale Skole (FRIS), samt obligatorisk norskprøve. (Prop. 79 L ( ), Innst. 370 L ( ), Lovvedtak 60 ( ), Statsbudsjettet. - Økt fokus på ettervern i barnevernet for ungdom over 18 år. Rundskriv Q-13/2011. Prioriterte områder Vi må jobbe målrettet for å øke utdanningsnivået i befolkningen. Vi skal satse på skolen. Elevene må lære mer. Vi skal prioritere å øke antallet lærere, det er viktig at hver enkelt elev blir sett og hørt. Vi vil ha en plan for kompetanseutvikling i skolen slik at flere lærere tar videreutdanning og styrke realfagene slik at Fredrikstadskolen kan levere bedre faglige resultater enn landsgjennomsnittet. Vi vil vurdere leksehjelpsordning også på de høyere klassetrinn. Vi vil øke kunnskapen i skolen og bidra til å hindre frafall i den videregående skolen. Det er derfor viktig at Fredrikstadskolen har et godt samarbeid med de videregående skolene i distriktet. Vi vil ha barnehager med god kvalitet, bemanning og kompetanse. Vi vil satse på godt språkarbeid i barnehagen slik at alle barn har et godt språk, og kan snakke norsk før de begynner på skolen. Vi vil ha et SFO-tilbud med høy kvalitet og rimelige priser med søskenmoderasjon. I dette budsjettet har vi prioritert å redusere prisen på SFO fordi det kommer alle brukerne til gode. Vi kommer tilbake Side 64

69 til innføring av søskenmoderasjon i senere budsjettbehandlinger i planperioden. Vi vil starte bygging av ny Borge ungdomsskole i perioden. Det bør sees på muligheten for å styrke norskopplæring i grunnskoledelen på FRIS. Øvrige prioriteringer: Det er flere målsettinger i kommuneplanen som omfatter Seksjon for utdanning og oppvekst. eksjonen har jobbet aktivt med å få en rød tråd i hele oppvekstlinjen til barna. Det er utarbeidet 4 satsingsområder som er felles for hele seksjonen: - Tidlig innsats / intervensjon. Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når vansker oppstår eller avdekkes. Tidlig innsats må forstås som å fange opp - følge opp ( t.meld 18 og eileder til opplæringsloven). Tidlig intervensjon må forstås som å gripe inn (St. meld 41 og Veileder fra bekymring til handling). Formålet med arbeidet er å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats. - Språk (inkludert begrepsforståelse). - Overganger, mellom ulike tjenester og mellom nivåer. - Foreldresamarbeid. Dagens virkelighet/utviklingstrekk Gjennom å etablere en sammenhengende kjede av tiltak fra de generelt og allment forebyggende til de rettighetsstyrte og individuelle tiltakene, er forebyggende arbeid og tidlig inngripen vektlagt som hovedstrategi for å redusere hjelpebehovet og forebygge at vansker blir varige. Alle områder innen oppvekstsektoren står samlet om dette og det arbeidet som gjøres tidlig i et barns oppvekst gjennom tilbud til foreldre på helsestasjonen og utvikling i barnehagen legger basis for skoletiden. Alle barn og unge skal lykkes og kjenne mestring i eget liv. De skal bli møtt med respekt og få styrket sin tro på seg selv. Forslag til oppvekst og skolepolitisk plattform vil bli fremmet våren ,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -6,0 % Befolkningsendring i % ut i fra år 6-12 år år Som grafen viser, forventes det en endring i planperioden på 0-5 år med 5,7 prosent, 6-12 år øker med 3,3 prosent, mens år flater ut i planperioden. Det er en utfordring for barnehage- og skoleetaten at det i sentrum er stor vekst i antall barn og for liten kapasitet, mens noen skoler og barnehager i mer perifere strøk kan oppleve å ha ledig kapasitet. Fredrikstad kommune har full barnehagedekning i tråd med lov om barnehager, med 85,7 prosent. Veksten i antall barn i aldersgruppen er en utfordring for å kunne opprettholde dekningsgraden og for å oppfylle kravet om rett til barnehageplass. For barnehageetaten vil bortfall av kontantstøtte til 2- åringer fra 1. august 2012 få innvirkning på behovet for barnehageplasser ved at etterspørselen vil øke. Per september 2011 har kommunen åringer med kontantstøtte. Med dagens dekningsgrad vil det for kommunen medføre behov for 215 nye barnehageplasser innen Rådmannen mener at det er fornuftig at utbyggingen ikke bare skjer i privat regi. For å dekke opp for noe av behovet for flere barnehageplasser er det derfor foreslått å investere i en stor kommunal sentrumsnær barnehage i tillegg til eventuelt utvidelse av eksisterende barnehager i planperioden. Dekking av resterende behov for nye plasser vil da primært skje i privat regi. Når det gjelder skolesektoren, vil befolkningsveksten kunne fanges opp i de fleste skoler unntatt i sentrum der behovet for en ny skole er tydeliggjort gjennom nye elevtallsprognoser og den kjensgjerning at sentrumsskolene allerede har kapasitetsutfordringer og har hatt paviljonger over flere år. Det er behov for å investere i en ny sentrumsskole. Planleggingen av dette vil vurderes startet opp i planperioden slik at investeringen kan gjennomføres rett etter planperioden. Det legges Side 65

70 opp til at paviljonger kan flyttes til sentrum for dekke behovene midlertidig når byggingen av Borge ungdomsskole er ferdig i slutten av planperioden. Fredrikstad kommune har flere ulike levekårsutfordringer slik det blant annet fremgår av kommuneplanens samfunnsdel. Utviklingen i brukertallene innen barnevern, skole og barnehage de siste årene viser en økning av barn og unge med behov for spesialtjenester. udsjettet legger opp til at tjenester til barn og unge med spesielle behov skjermes mest mulig. Seksjonen har i fellesskap prioritert fire satsingsområder som nevnt foran, og disse følges opp med tiltak inn i skole, barnehage og hjelpetjenester. Det er nødvendig med kompetanseutvikling til ansatte slik at man settes i ennå bedre stand til å bistå og veilede barn og unge på en målrettet og hensiktsmessig måte. Seksjonens budsjett er styrket med en million kroner som øremerkes kompetanseutvikling innen skoleetaten. Det søkes hvert år om prosjektmidler til tiltak som støtter opp under og forsterker kommunens arbeid. For kommende periode er prosjekter som Lær meg norsk før skolestart, Ung i arbeid, LOS-prosjekt (prosjekt for å hindre umotivert skoleungdom i å droppe ut) og NyGiv (en egen metodikk rettet mot de svakeste elevene for å bedre forutsetninger for videre utdanning) meget gode eksempler. Seksjonen ønsker å samle seg om å bygge opp kompetanse i bruk av ulike typer verktøy og metodikk som har vist seg å gi gode resultater, herunder kan nevnes LUS (Leseutviklingsskjema i skolen), ØPP (Foreldremøtemetode for å forebygge tidlig alkoholdebut og redusere alkoholbruk og normbrudd hos ungdommer), Kvello (Metode for tidlig innstas/intervensjon), ICDP (Program for foreldreveiledning) og ART (Metode for holdningsskapende arbeid i barnehage og skole). Samhandling med frivillige lag og organisasjoner vektlegges. En del prosjektmidler, blant annet knyttet til barn berørt av fattigdom, videreformidles til disse. På denne måten når man bredere ut til de som har behov. MIF- planen (Plan for Mangfold og Integrering i Fredrikstad) peker på at flere minoritetsspråklige barn utfordrer tjenesteapparatet til tilrettelegging og likeverdige tjenester for alle. Alle barn bør gå i barnehage ett til to år før skolestart for å lære norsk og sosialiseres med jevnaldrende. Det er en utfordring knyttet til å kunne gi riktig tilbud til en spesiell gruppe barn/ungdom med en utfordrende adferd som gjør at de ikke kan bo hjemme, eller at foresatte har stort behov for bistand og avlastning. Denne gruppen passer ikke inn i de tradisjonelle barneverninstitusjoner eller i en bolig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det kreves bredt samarbeid om denne utfordringen i planperioden, eventuelt også ved samhandling på tvers av kommunegrenser og med spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformen utfordrer til økt forebyggende arbeid og hensiktsmessig samhandling internt i kommunen og på tvers av forvaltningsnivåer med mål om mer helhetlige tjenester til befolkningen. Seksjonen arbeider med en modell for mer hensiktsmessig koordinering av tjenestene til barn og unge med spesielle behov. Det pekes i reformen på de fremtidige helseutfordringene, og behov for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunen. Det vises til livsstilssykdommer, økt andel overvekt og fedme, røyking, fysisk aktivitet og sunt kosthold. For oppvekstfeltet vises det spesielt til forebyggende arbeid og tidlig inngripen i forhold til psykososiale utfordringer for barn og unge. Befolkningsutvikling Historikk/status Prognose Pr Antall barn 1-2 år Antall barn 3-5 år Sum antall barn 1-5 år Herav 5-åringer Kilde: Kompas/SSB Side 66

71 Elevtallsutvikling grunnskolen i Fredrikstad Antall elever historikk GSI-tall pr ) 2) Elevtallsprognose pr år år Sum Note: 1) Prognosetall er antall barn i Fredrikstad. Såkalte gjesteelever er tilsvarende elever i privatskoler. Tallene er derfor kvalitativt gode nok til å beskrive en utvikling i Fredrikstadskolen. 2) GSI-tallene for 2011 ble noe lavere enn prognosen for Prognosen for planperioden er forholdsmessig nedjustert tilsvarende. Befolkningsprognosen viser en vekst i antall barn i aldersgruppen 1-5 år med 250 flere barn innen Elevtallsveksten forventes å bli cirka 200 flere elever i perioden. Økningen vil medføre behov for flere barnehage- og skoleplasser, spesielt i sentrum. Det forventes at antall brukere av alle hjelpetjenester øker i takt med folketallet. Det er en trend, nasjonalt og i Fredrikstad, at det kommer flere alvorlige og komplekse saker til barnevernet. Det gjelder familier med problemer knyttet til rus, psykiatri og vold. Barnevernet opplever det utfordrende når det gjelder omsorgsvurderinger og graden av vold, spesielt fra foreldre fra andre kulturer. Sammenligninger/nøkkeltall Tjenesteprofilen nedenfor viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med tykk linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige Kostra-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune og det er kun tall for kommunekassa som er tatt med. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet. Barnehage Side 67

72 Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter ifht innvandrerbarn 1-5 år i %.. 65,5 57,6 50,2 77,3 70,3 65,5 Andel barn som får ekstra ressurser ift alle barn i barnehage.. 16,7 16,0 14,6 34,8 16,1 15,6 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % 83,1 85,9 85,7 82,3 86,9 90,1 90,1 Korrigert driftsutgifter per time til ordinær barnehagedrift (funksjon 201) Note: ASSS-snittet i denne tabellen avviker noe fra ASSS-snittet i tjenesteprofilen ovenfor fordi snittet i tabellen beregnes uten Oslo og egen kommune. Tallene i tjenesteprofilen er konserntall, mens tabellen viser kommunekassetall.l. Netto driftsutgifter er ikke et godt nøkkeltall på barnehagesektoren. Tallet vil variere avhengig om kommunen har hatt utbygging og oppstart av nye barnehager i løpet av året. Tjenesteprofilen viser at vi har en noe lavere dekningsgrad på de minste barna sammenlignet med ASSS-kommunene. Årsaken er knyttet til at en høy andel av befolkningen velger kontantstøtte fremfor barnehageplass, spesielt gjelder dette familier med innvandrerbakgrunn. Fredrikstad har en god pedagogdekning blant de ansatte og dermed høy kompetanse/kvalitet. Barnehagene jobber målrettet med fokus på de yngste barna, språk, veiledning, mangfold og tidlig innsats. Gode resultater på brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet viser at Fredrikstad har lykkes i stor grad med dette. Dette arbeidet videreføres, og arbeidet med tidlig innsats (Kvello) skal utvides. Andel barn med innvandrerbakgrunn med barnehageplass i forhold til alle innvandrerbarn 1-5 år har gått ned fra 65,5 til 57,6 prosent i 2009 til Dette har sammenheng med veksten i antall barn i denne gruppen. Det forventes fortsatt stor økning i antall barn med innvandrerbakgrunn, og det er en målsetning at alle innvandrerbarn skal inn i barnehage minst ett år før skolestart. Grunnskole Side 68

73 Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til: - grunn- og spesialskoleundervisning skolelokaler og skyss skolefritidsordningen Andel elever med spesialundervisning % 6,7 6,8 7,2 5,2 6,7 7,0 6,5 Korrigerte brutto driftutgifter per elev til: - skolefritidsordning Note: ASSS-snittet i denne tabellen avviker noe fra ASSS-snittet i tjenesteprofilen ovenfor fordi snittet i tabellen er beregnet uten Oslo og egen kommune. Tallene i tjenesteprofilen er konserntall i forhold til antall elever i grunnskolen i kommunen, mens tabellen viser kommunekassetall i forhold til antall innbyggere 6-15 år. Dette gir noe forskjell i nøkkeltallene mellom tjenesteprofilen og tabellen over. Fredrikstad har noe lavere utgiftsnivå per elev enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene og som gjennomsnittet når det gjelder trivsel og faglig veiledning for elevene. Der vi avviker mest fra de andre ASSS-kommunene er på netto utgifter til skolefritidsordningen, elevresultater (karakterer og nasjonale prøver) og på andel elever med spesialundervisning. Nivå på netto driftsutgifter til skolefritidsordningen har med nivå på foreldrebetalingen å gjøre. Endringen i tidsserien har med innføring av gratis leksehjelp å gjøre. Andel elever med spesialundervisning øker som følge av at flere elever har krav på spesialundervisning. I tillegg øker antall elever med middels og store vedtak. Vi har prioritert å satse sterkt på lesing, realfag og klasseledelse for å bedre på læringsresultatene fremover. Hjelpetjenester Status tjeneste barnevern. Snitt nettverk = Ress.bruksind. And. barn 0-17 år N.utg pr innb år And. barn unders. And. barn barnev.tiltak Br.utg. pr. barn(244) And. barn tilt. Bru.utg. pr. barn ifam av alle i tilt. i oppr fam. (251) 0-17 And. tiltak u/hj.av innb 0-17 år Br.utgift pr. barn u/oppr fam. (252) Sykefravær Medarbtilfr. Brukertilfr. FREDRIKSTAD Snitt ASSS Høyest kommune ASSS Laveste kommune ASSS Note: Det er ikke utført brukerundersøkelse for barnevernet i Side 69

74 Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS 2) Barnevern Netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år Andel barn med barnevernsvedtak 0-17 år (%) 3,9 4,4 4,7 3,6 5,3 4,6 4,0 Netto driftsutg. per barn i barneverntjenesten Brutto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Helsestasjon for barn og unge Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-5 år Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år Antall årsverk pr innb. 0-5 år, 1) Helsesøster 44,2 55,5 55,5 53,4 48 Antall årsverk pr fødte, Jordmor 3,6 3,0 3,3 3,1 3,4 3,7 3,0 Pedagogisk og psykologisk tjeneste Andel elever med spesialundervisning i % 6,7 6,8 7,2 5,2 6,7 7,0 6,5 Note: 1) Endrede parametere fra SSB i forhold til tidligere år. 2) ASSS-snittet i denne tabellen avviker noe fra ASSS-snittet i tjenesteprofilen ovenfor fordi snittet i tabellen beregnes uten Oslo og egen kommune. Tallene i tjenesteprofilen er konserntall, mens tabellen viser kommunekassetall. Fredrikstad bruker noe mer til barnevernstjenester til befolkningen 0-17 år sammenlignet med gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Dette henger sammen med at Fredrikstad har en høyere andel barn med tiltak i barnevernet. Kostnaden per barn er noe lavere sammenlignet med gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Det jobbes med å finne årsaken til dette. Netto driftsutgifter per barn i barnevernstjenesten er redusert de siste årene. Dette henger sammen med bevisst prioritering av tiltak med tanke på effekt og varighet. Når det gjelder bruttotallene så påvirkes dette av utgifter til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Det er ulikt omfang av dette tilbudet i de ulike kommunene. Sykefraværet er fortsatt høyt, høyest blant ASSS- kommunene, og medarbeidertilfredsheten er lavere enn gjennomsnittet. Barnevernet har hatt flere utfordringer, men er godt i gang med å stabilisere tjenesten. Dette arbeidet fortsetter videre i planperioden og forventes å gi positive resultater. Helsevern for barn og unge ligger noe høyere og noe lavere enn gjennomsnittet for ASSS, avhengig av om vi ser i forhold til antall innbyggere 1-5 år eller 1-20 år. Dette er avhengig av aldersammensetningen i Fredrikstad sammenlignet med de andre ASSS-kommunene. Helsevern for barn og unge bruker også ressurser til familieveiledere, helsestasjon for videregående skoler og et tilbud knyttet til ungdom opp til 24 år. Dette er med på å påvirke netto driftsutgifter. Ser vi på antall årsverk helsesøstre per innbyggere 1-5 år ligger Fredrikstad lavt. Andel elever med spesialundervisning er høyere enn gjennomsnittet av ASSS-kommunen. I tillegg er gjennomsnittlig antall timer spesialundervisning for den enkelte elev høyere. Dette er bekymringsfullt og ressurskrevende. Side 70

75 Målekart Fokusområde Kritisk suksessfaktor Brukermedvirkning Indikator - Brukertilfredshet bhg Status siste måling 5,0 Mål ,0 5,0 Skala 1-6 Brukere/ kvalitet Tilpasse tjenester til brukernes behov - Dekningsgrad bhg - Eksamen (2011) - Norsk - Matematikk - Engelsk - Andel spes.ped timer av alle timer - Klasseledelse 85,7 3,5 3,1 3,6 21 3,5 89,0 3,7 3,5 3,9 16,5.. 86,0 3,6 3,2 3,8 20 3,7 % % 1-6 Godt arbeidsmiljø - Medarbeidertilfredshet 4,08 4,00 4, Økt tilstedeværelse - Nærvær i % (2010) - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 92,1 4,27 92,0 4,30 92,0 4,30 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem Økonomi God økonomistyring Avvik budsjett i % -1,9 0,0 0,0 % Note: 1) For medarbeiderundersøkelsen er høyeste tall best. 4,27 4,57 4,30 4,60 4,30 4, Mål i planperioden Kunnskap Seksjon for utdanning og oppvekst har under driveren kunnskap i kommuneplanen et spesielt ansvar i forhold til disse målsettingene: 3.1. M-1 Alle barn og unge stimuleres til, og gis like muligheter for utdannelse M-2 Barn og unge motiveres til kunnskap M-1 Barn og unge i Fredrikstad har trygge og gode oppvekstvilkår M-2 Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet M-3 En større andel av befolkningen har høyere utdanning. Ut fra dette har seksjonen utarbeidet 4 felles satsingsområder som samlet skal bidra til å nå målsettingene i kommuneplanen. Disse satsingsområdene er tidlig innsats, språk, overganger og foreldresamarbeid. I tillegg vil de enkelte tjenesteområdene ha egne satsingsområder som er mer spesifikt knyttet til tjenesten. Tidlig innsats Mål Barn, unge og deres familier mestrer sin hverdag og utnytter sine muligheter. Risikoutsatte barn og unge i Fredrikstad blir oppdaget tidlig, og det interveneres før de utvikler vansker. Aktiviteter / tiltak Felles - Fortsette, og utvide, arbeidet med tidlig intervensjon og tverrfaglig innsats (Kvellomodellen). - Kvalitet i samarbeidet sikre et aktivt tverrfaglig samarbeid i alle virksomheter, også med de private barnehagene. Side 71

76 Barn, ungdom og deres familier opplever riktig og koordinert innsats for barn som har behov for særskilt oppfølging. - Ha gode overganger barnehage/skole; ha tydelige og faste rutiner, og starte arbeidet minst et år før skolestart. - Arbeide mot vold i hjemmet. - Kompetansehevende tiltak for ansatte. Barnehage - Utvide arbeidet med tidlig intervensjon/innsats i flere barnehager (Kvello). - Ha kompetansehevende tiltak for tilrettelegging og for å fange opp barn som har behov for ekstra bistand. Skole: - Vurdere tidligere innskrivning i skole minst året FØR skolestart. Starte samarbeidet med foresatte tidlig. Hjelpetjenester: - Gi god veiledning og oppfølging til foresatte og barn/unge i risikosonen. Foreldresamarbeid Mål Alle foreldre med barn i barnehage og skole opplever å bli inkludert i arbeidet knyttet til eget barn. Alle foreldre opplever klare forventninger til seg som foresatte til barn i barnehage, skole og på oppvekstarenaer i kommunen. Foreldre og barn berørt av omfattende bistand opplever trygghet og forutsigbarhet i kontakt med hjelpeapparatet. Aktiviteter / tiltak Felles: - Oversette informasjon, brosjyrer og dokumenter til flere språk. - Utvikle felles rutiner for samarbeid mellom virksomhetene og foresatte. - Involvere foresatte umiddelbart ved bekymring for et barn/ungdom. - Videreutvikle kommunikasjonsformer i møte med barna, ungdommene og deres foresatte. - Oppdatering av service- erklæringene. Barnehage - Dialog og oppstartssamtaler. - Foreldremedvirkning i barnehagens planer. Skole: - Inkludere alle foresatte, slik at de sammen med skolen samvirker om elevenes utvikling. Hjelpetjenester: - Videreføre og videreutvikle gode rutiner i arbeidet og samarbeidet knyttet til de yngste barna og deres foresatte. Språk Mål Ved oppstart av skoleåret møter få eller ingen elever til første klasse uten å forstå og snakke norsk. Alle barn skal ha aldersadekvat språk og begrepsforståelse ved 4 års alder. Språkbruk og språkforståelse skal være målbart bedre hos alle 4-åringer hvert år, og kunne sammenlignes med tidligere år Aktiviteter / tiltak Felles: - Motivere foresatte og foresattes forståelse av viktigheten av å kunne norsk. - Språkopplæring for barn som ikke går i barnehage. Barnehage: - Språkstimulerende miljø og verktøy som ivaretar modeller for språkstimulering. (Språk og tekst). - Videreføre språkprosjekter (bl.a. Lær meg norsk før skolestart). - Søke om midler til prosjekt for gratis kjernetid i barnehage til 5-åringer. Side 72

77 - Veiledning og inspirere foresatte i åpen barnehage til å søke barnehageplass. - Interkulturelle prosjekter. Skole: - Utvikle forpliktende rutiner for samarbeid mellom skole og barnehage om barnas språkutvikling også med private barnehage. - Bruke foreldremøter i 1. klasse til å informere om viktigheten å kunne bruke norsk som språk. Skolens ansvar foreldres ansvar. Hjelpetjenester: - Intensivere arbeidet med å motivere foreldre til å benytte barnehagetilbud minst to år før skolestart. Overganger Mål Barn, unge og foreldre opplever trygghet og mestring ved alle overganger i oppveksten. Aktiviteter / tiltak Felles: - Utvikle / ta i bruk en felles rutine for overgang barnehage/skole, barneskole/ungdomsskole og ungdomsskole/videregående skole. - Utvikle samarbeid skole/barnehage der tverrfaglig, geografiske nettverk etableres /tas i bruk. - Invitere private barnehager med i nettverksmøter. Barnehage: - 5-årsgrupper i barnehagen med spesielt fokus på skolestart. - Besøke skolen og hilse på faddere. Skole: - Fadderordninger. - Gjennomføre førskoledager. Kultur Mål Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av barnas læringsmiljø. Økt fokus på nærmiljø. Aktiviteter / tiltak - Bruke Kulturelle skolesekken. - Skoler og barnehager samarbeider om kulturtiltak felles for alle tjenesteområder. - Gi kulturell opplevelse i nærmiljø. - Satse på mer bruk av egenproduserte kulturinnslag v/ aktiv deltagelse fra barna. - Bedre utnyttelse av flerkulturelle ressurser. Elevene i Fredrikstadskolen og barna i barnehagene får økt kunnskap om andre kulturer gjennom internasjonalt samarbeid. - Elektronisk kommunikasjon - Kulturelle aktiviteter - Utveksling - Fadderbarn - Deltagelse i prosjekter. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.1.M-4 og 3.2.M-11. Klima Mål Aktiviteter / tiltak Effektivisere energibruken. - Felles tydeliggjorte rutiner for å effektivisering av energi. Redusere avfallsmengden og øke andelen som går til gjenvinning. - Felles system for gjenvinning som gjelder alle virksomheter. - Kildesortering/gjenvinning. Side 73

78 - Kompostering. Systematisk og målrettet miljøarbeid. - Miljøfyrtårn - Bruke offentlig kommunikasjon. Note: Mål og aktiviteter/tiltak ovenfor refererer seg til kommuneplanmål 3.5.M-17. Andre faglige mål Tjenesteområdene har, i tillegg til seksjonens satsingsområder, ulike områder som er prioritert i handlingsplanen. De er mer tjenestespesifikke og vil bli omtalt mer konkret i seksjonens handlingsplan som skal behandles i Oppvekstutvalget. Barnehage - Sikre likeverd og høy kvalitet i alle barnehager gjennom veiledning og ledelse - Et spesielt fokus på de yngste barna. - Barnehage som inkluderende fellesskap. - Gi barna gode og varierte kostvaner. - Barnehage til alle med rett til barnehageplass. - Oppfordre private barnehager til å prioritere barn med rett til barnehageplass. Skole - Fredrikstad kommune gir et godt tilpasset opplæringstilbud til alle elever. Lesing: - Innen utgangen av 2013 scorer skolene i Fredrikstad samlet som på landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i lesing. - Innen utgangen av 2014 scorer skolene i Fredrikstad samlet bedre på enn landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i lesing. Realfag/regning: - Øke motivasjon, og bedre kunnskap og ferdigheter i realfagene. Klasseledelse: - Alle elever skal oppleve mestring og få konstruktive tilbakemeldinger. - Økt fokus på foreldresamarbeid. - Øke lærernes kompetanse i klasseledelse. Hjelpetjenester - Styrke foreldres mestring av foreldrerollen. - Forebygge uønsket svangerskap og abort. - Fremme psykisk helse og forebygge psykiske lidelser. - Forebygge overvekt og fedme gjennom godt kosthold/fysisk aktivitet. - PP-tjenesten skal jobbe mer systemrettet, med kompetanseheving og forebygging innen barnehage og skole. Hensikten er å gi tidlig hjelp for dermed å redusere hjelpebehovet, øke kompetansen i barnehage og skole så flere kan bli ivaretatt innen ordinære tilbud. Dette er et langsiktig arbeid som starter opp i Barnevernet fortsetter arbeid med et åpnere barnevern og samarbeid andre oppveksttjenester. Bygningsmassen - Nybygg/rehabilitering av bygg er basert på pedagogiske vurderinger ut fra læreplanens grunntanke om inkludering, tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og fleksibel organisering. - Skolene og barnehagene har et godt innemiljø. Side 74

79 Økonomi Tall i tusen kroner (I 2012-kroner) Vedtatt ramme Netto endringer i vedtatt handlingsplan Styrking kompetansemidler skole Endringer som følge av forslag til statsbudsjett Valgfag 8. trinn ungdomsskolen (høst 2012) Maksimal foreldrebetaling barnehage Opptrapping fra 88 prosent til 91 prosent tilskudd ikke-kommunale barnehager Opptrapping fra 91 prosent til 92 prosent tilskudd ikke-kommunale barnehager Bortfall kontantstøtte 2-åringer (høst 2012) Vedtak i Bystyret: Rammeøkning Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2012-kroner, det vil si at budsjettall for 2011 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,3 prosent. Med utgangspunkt i vedtatt handlingsplan foreslår rådmannen å styrke skoleetaten med en million kroner til kompetansehevingstiltak knyttet til skolenes satsingsområder. Bystyret vedtok å styrke rammen til Oppvekstutvalget ytterligere med 10,5 millioner kroner. SFOprisene reduseres med 200 kroner per måned i 2011-priser. Øvrig styrking på 5,0 millioner kroner kan brukes til å opprettholde antall årsverk i skolen, samt styrking av FRIS og virksomhet JONAS. I Oppvekstutvalget 15. desember 2011 ble midlene fordelt som vist under: - 5,0 millioner kroner til redusert foreldrebetaling SFO. - 4,0 millioner kroner til redusert innsparing på bemanning i skolen (lærertetthet). - 0,5 millioner kroner til tospråklig fagopplæring til grunnskolebarn organisert via FRIS. - 1,0 millioner kroner til redusert innsparing og styrking av virksomhet Jonas (barnehage). I forslag til statsbudsjett er det signalisert flere styrkinger for seksjonen. Styrkingene er knyttet til økte utgifter eller ny aktivitet. Barnehageetaten har fått økt ramme for å imøtekomme økningen i minimumsforpliktelsen til ikke-kommunale barnehager opp til 92 prosent fra 1. august Det er lagt inn en styrking for at foreldrebetalingen skal være på samme beløp som i I tillegg foreslår regjeringen å kutte kontantstøtte for 2-åringer. Det er lagt inn en liten styrking for å kompensere økt behov for barnehageplasser som følge av denne omleggingen. Skoleetaten har fått en styrking for å innføre praktisk valgfag fra 8. trinn fra august Det er foretatt en omfordeling innenfor seksjonen for å styrke barnevernet i Dette er videreført i 2012 og har medført innsparingstiltak for de andre tjenesteområdene. Tabellen under viser endringer i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett 2011, samt reduksjon i rammen fra tidligere handlingsplan på 2,6 millioner kroner fra 2011 til Tall i tusen kroner Rammeendring fra vedtatt budsjett 2011 til 2012 Barnehage Skole Barnevernet Helsevern barn og unge -614 Pedagogisk-psykologisk tjeneste -693 Stab /politisk ledelse -483 Note: Alle tall er i 2012-kroner, det vil si at budsjettall for 2011 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,3 prosent. Vedtatt budsjett 2011 er redusert med nesten 3,0 millioner kroner for å dekke inn kommunens merutgifter til erstatning til tidligere barnehjemsbarn. Dette utgjør forskjellen på vedtatt budsjett 2011 (1 207,8 millioner kroner) og justert budsjett 2011( 1 204,4 millioner kroner). Denne engangsreduksjonen i 2011 er i hovedsak foretatt ved kortsiktige tiltak som ikke kan videreføres. I Side 75

80 tillegg gir noen innsparingstiltak i 2011 ikke ønsket effekt. Tjenesteområdene må videreføre de innsparinger der det er mulig, og iverksette nye innsparingstiltak for å få aktivitetsnivået tilpasset økonomisk ramme for Rammefordeling Tall i tusen kroner Barnehage Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Skole Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Barnevern Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Øvrige hjelpetjenester og stab Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Justert budsjett Budsjett Seksjon for utdanning og oppvekst Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2012-kroner, det vil si at budsjettall for 2011 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,3 prosent. Omprioriteringer mellom tjenesteområdene i løpet av 2011 er hensyntatt i justert budsjett for ) Forskjellen mellom vedtatt og justert budsjett er rammeendring gjennom budsjettrevidering Barnehage Barnehageetatens økonomiske rammer har økt med 7,5 millioner kroner i Styrkingene er knyttet til endringer i forslag til statsbudsjett; økningen i minimumsforpliktelsen til ikke-kommunale barnehager opp til 92 prosent fra 1. august 2012, uendret foreldrebetaling og forslag om å kutte kontantstøtte for 2-åringer. Fredrikstad har hatt en økning i aldersgruppen 1-5 år de siste to årene. Dette er det ikke kompensert for. Innsparinger i 2011 for å dekke dette økte behovet er videreført i Utgifter knyttet til barn med særskilte behov forsetter å øke i 2011 og ønsket reduksjon er ikke oppnådd. Det er grunn til å tro at dette vil fortsette å øke i årene fremover på grunn av økt barnetall. Forslag om bortfall av kontantstøtte til 2-åringer fra 1. august 2012 kan medføre en utfordring for kommunen. Økning i etterspørsel etter barnehageplasser som følge av dette er forventet til rundt prosent av 2-åringene. Om dette blir høyere i Fredrikstad eller ikke er uvisst. Endring i beregningsformelen (vedtatt i Stortinget i juni 2011) om utregning av tilskuddsatser til ikkekommunale barnehager medfører økte overføringer på 4,4 millioner kroner i Dette er innarbeidet i budsjettforslaget gjennom videreføring av innsparinger fra Grunnlaget for beregning til de ikke-kommunale barnehagene er telling pr 15. desember Dette gjør at satsene for tilskudd til ikke-kommunale barnehager ikke er klart før i januar Hvordan dette påvirker totaløkonomien i barnehagesektoren vil også bli endelig klart da. Foreløpige satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2012 fremkommer i tabellen under. I løpet av januar vil det bli beregnet endelige satser for Tilskudd per barn Drift inkl adm Kapital Totalt Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familie barnehager, små barn Familie barnehager, store barn Side 76

81 Tilskudd per barn 6-15 timer 16+ timer Åpne barnehager Skole Skoleetatens økonomiske rammer har økt med 1,4 millioner kroner i Skoleetaten har fått en styrking på en million kroner som skal gå til kompetanseheving av lærere på satsingsområdene, og til nytt valgfag i 8. trinn i henhold til forslag i statsbudsjettet. Nye statlige pålagte aktiviteter, økning i enkeltvedtak og økt elevtall medfører at skoleetaten må omdisponere over 11 millioner kroner i Det meste av dette vil medføre redusert lærertetthet (større elevgrupper) i ordinær undervisning. Innsparingstiltak iverksatt i 2011 er videreført. Nytt valgfag innføres fra høsten 2012 på ungdomstrinnet. Videre opptrapping av valgfag skjer i 2013 og Det forutsettes at utgiftene fullfinansieres av staten. Hjelpetjenester og stab Styrkingen i barnevernet på 4,5 millioner i 2011 er videreført i Likevel må barnevernet forsette arbeidet med innsparingstiltak og nøye kostnadskontroll for å holde utgiftene nede. Barnevernet har per dato en for høy aktivitet i forhold til økonomisk ramme. Det er i statsbudsjettet bebudet en øremerket styrking av barnevernet også i 2012 som Fredrikstad kommune vil søke på. Helsevern for barn og unge, pedagogisk- psykologisk tjeneste og stab viderefører innsparingstiltak, ved bemanningsreduksjon, fra Dette er utfordrende spesielt for helsestasjonstjenester og for spesialpedagogiske vurderinger i PP-tjenesten. Det er stor etterspørsel etter disse tjenestene fra skole og barnehage. Disse to virksomhetene jobber med flere forebyggende tiltak som blir svekket av manglede ressurser. Reduksjoner i stab medfører også økt arbeidspress og redusert oppfølging til virksomhetene. Nye aktiviteter/tiltak som er innarbeidet innenfor rammen Tall i tusen kroner Barnehage: 2 nye private barnehager Skoleetaten: Helårs effekt av nye skyssregler i forhold til nærskole -prinsippet NyGiv (Tiltak for å hindre at elever faller ut ved overgang til vgs) Ressurskrevende elever Sum nye aktiviteter/tiltak i anslåtte beløp Befolkningsendringer: Økt barnetall bhg (250 barn i planperioden) 1) Økt elevtall skole (200 flere elever i planperioden) 2) Sum økonomisk effekt av befolkningsendringer NOTE: 1) Anslaget for merutgiftene er tatt utgangspunkt i befolkningsprognose og satsene for store barn i offentlig tilskudd. 2) Anslaget for merutgiftene er tatt utgangspunkt i befolkningsprognose og hva en skoleplass koster i Fredrikstad. Anslaget er justert etter oppdaterte elevtallsprognoser 1. oktober Befolkningsprognosen for planperioden viser en øking på 250 barnehagebarn og rundt 200 skolebarn innen 2015, og er en stor utfordring. Denne økningen vil også medføre økt behov for tjenester innenfor hjelpetjenestene. Dette er vanskeligere å beregne enn for barnehage og skole, og er derfor ikke tatt med i tabellen over. 98 nye ikke-kommunale barnehageplasser i 2012 vil øke utbetalingene med 3,5 millioner kroner. Det er nær sammenheng mellom elevenes faglige prestasjoner i 10. klasse og sjansen for senere frafall i videregående opplæring. Det skal derfor settes inn særlige tiltak (egne undervisningsgrupper) rettet mot de svakest presterende elevene (rundt 10 prosent av elevene) i 10. klasse, slik at de får større mulighet til å klare seg videre i grunnopplæringen. Tiltakene innebærer tett oppfølging Side 77

82 gjennom siste del av ungdomskole-trinnet, i overgangene og i store deler av videregående opplæring. Denne nye ordningen kalles NyGiv. Ny finansieringsordning i forhold til spesialskyss til andre læringsarenaer enn nærskolen, medfører ekstra kostnader. Fylkeskommunen har tidligere dekket dette. Utover dette forventes at befolkningsveksten kompenseres gjennom statlige overføringer til kommunen, og at seksjonen blir kompensert for dette fremover. For 2012 er det innarbeidet i budsjettforslaget. Salderingsbehov for 2012 Netto endring i vedtatt handlingsplan Ny aktivitet som er innarbeidet innenfor rammen Utgiftsøkninger uten aktivitetsendringer Økt ramme vedtatt av Bystyret knyttet til reduksjon av innsparinger Salderingsbehov -2,6 millioner kroner -11,5 millioner kroner - 2,1 millioner kroner + 4,7 millioner kroner - 11,5 millioner kroner Utgiftsøkninger uten aktivitetsendringer er knyttet til økte kostnader i forbindelse med endring i forskrift for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager, husleie Jonas og økte lisensutgifter på skolene i forbindelse med overgang fra open office til windows. Salderingstiltak Tall i tusen kroner Barnehageetaten: - reduksjon i vikarer - ta inn et ekstra barn i de hver av de kommunale barnehagene - redusere overtid - sommerstenger barnehager Sum barnehage Skoleetaten: Omdisponering av ressurser 1) Sum skole Sum tiltak i anslåtte beløp Note: 1) Se forklaring under i teksten. Et av innsparingstiltakene som er videreført er å legge ned de kommunale familiebarnehagene. 4 familiebarnehager ble lagt ned i De resterende 4 hjemmene legges ned 1. august Det skal økes med ett barn ekstra i hver av de kommunale barnehagene. Dette vil gi en økt inntekt av foreldrebetaling og forutsettes gjennomført uten økt bemanning og annen utgiftsøkning i barnehagene. Hvor stort det endelige salderingsbehovet innen Barnehageetaten blir, vil ikke bli klart før ved årsskifte. Det er tellingen av antall barnehageplasser, kommunalt og privat, per 15. desember 2011 som er utgangspunktet for satsene til de ikke-kommunale barnehagene for Dette vil ikke være klart før i begynnelsen av januar Skoleetaten må omfordele 1) ressurser fra ordinær opplæring til spesifikke elever med store hjelpebehov. Skolene melder stadig om nye elever som kommer til Fredrikstad med omfattende diagnoser. Ny Giv medfører at ungdomsskolene må omorganisere opplæringen på våren, for å kunne gi ekstra tilbud til elever som kommer inn under ordningen. Dette medfører en lavere lærertetthet (større elevgrupper) i den ordinære opplæringen. Selv om seksjonens ramme er styrket fra 2013 med 5,1 millioner kroner vil ikke behovet for salderingstiltak reduseres. Det vil være behov for økningen i rammen til å dekke noe av kostnadsutviklingen knyttet til økning i antall barn i planperioden og helårsvirkningen av opptrappingen av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Side 78

83 Behov/tiltak som det ikke er funnet rom for: Lovbestemte behov/tiltak - Økt behov for tiltak til barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Tidligere politiske vedtak - Økt satsing på prioriterte områder for å bedre læringsresultater. (Mindre gruppestørrelser, etterog videreutdanning). Øvrige behov/tiltak - Transport i skoletiden. (Utdanningsvalg, kulturaktiviteter, læring på alternative arenaer). - Det er det dessverre ikke funnet rom for midler til å styrke satsingsområdene i seksjonen i Investeringer Tall i millioner kroner Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Ny Gaustad u-skole - restbevilgning 20,0 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sagabakken skole - restbevilgning 29,0 4,0 25,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Inneklima / rehab. skole/bhg 22,0 0,0 22,0 22,0 0,0 22,0 10,9 0,0 10,9 28,9 0,0 28,9 Borge ungdomsskole 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 80,0 0,0 80,0 144,0 0,0 144,0 Trafikkløsning Lunde skole 2,0 0,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Universell utforming 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 Paviljonger 5,0 0,0 5,0 0,0 0,0 0,0 5,0 0,0 5,0 14,0 0,0 14,0 Oppfølging skolebruksplan. Forprosj./utred./evalueringer inkl. forstudie utvidelse skolekapasitet i sentrum 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 Inventar elevtallsøkning 1,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 2,0 1,5 0,0 1,5 IKT-investeringer skole 5,5 0,0 5,5 5,0 0,0 5,0 5,0 0,0 5,0 5,0 0,0 5,0 Uteanlegg/sikkerhet lekeutstyr bhg/skole 0,0 0,0 0,0 5,1 0,0 5,1 0,0 0,0 0,0 5,1 0,0 5,1 Sum investeringer 89,5 4,0 85,5 37,1 0,0 37,1 107,9 0,0 107,9 203,5 0,0 203,5 Bystyrets vedtak Bystyret støtter strategien med å redusere og skyve på investeringer for å få balanse i kommuneøkonomien. Viktige investeringstiltak som barnehager og skoler må tåle utsettelser. Foreslått ny barnehage utsettes. Borge ungdomsskole bygges i 2014 og 2015 som forslått av rådmannen. Avsatte midler til 2 klasserom i paviljonger ved Trara skole kan omdisponeres til ombygging/rehabilitering av bygget. Prosjektet er kostnadsvurdert til mellom 8,0 til 10,0 millioner kroner. Det foretas eventuelt en omprioritering fra budsjettposten paviljonger med 5,0 millioner kroner og resten dekkes fra midler avsatt til inneklima/rehabilitering. Gaustad ungdomsskole: Prosjektet er i full gang og omfatter sanering av eksisterende skolebygg som erstattes med nybygg plassert på eksisterende skoletomt. Ramme for prosjektet er 110 millioner kroner. Forventet ferdigstillelse våren Sagabakken skole: Byggingen av ny barneskole på Østsiden er i full gang. Forventet ferdigstillelse er mars Ramme for prosjektet inkludert mangfoldshall er 170 millioner kroner (166 millioner kroner netto). Inneklima/rehabilitering i barnehager og skoler: Det er fortsatt stort behov for å sette av midler til inneklima/rehabilitering i kommende planperiode. Midler til inneklima/rehabilitering omfatter både barnehager og skole. Følgende prioritering er satt opp i planperioden: - Rødsmyra skole - Nabbetorp barnehage Side 79

84 - Trara skole - Leie barnehage - Ambjørnrød barnehage - Torp skole - Manstad skole - Gressvik ungdomsskole del II (gymbygg m.m) - Rolvsøy barnehage - Borge barneskole - Ambjørnrød skole - Smertulia barnehage - Kirkeveien 58 (gamle Glemmen barnehage) - Solavskjerming - Skifte av tak Hauge og Hurrød skole m.fl Borge ungdomsskole: Skolen har stort behov for rehabilitering av eksisterende lokaler, samt kapasitetsutvidelse for å kunne ta i mot det økte elevtallet på ungdomstrinnet på Østsiden. Eksisterende klasseromsbygg, administrasjonsfløy og spesialromsfløy anbefales sanert på grunn av byggets dårlige byggingsmessige stand. Kalkyle etter skisseprosjekt viser en kostnad på 224 millioner kroner. Den økte kostnadskalkylen forklares på bakgrunn av følgende nye forhold ved prosjektet: Eksisterende gymsal/svømmehall som skal beholdes er ikke tilrettelagt for universell utforming, for lav kalkyle- og arealvurdering ved tidligere anslag, avsetning på garantifond, forventet prisstigning, arrondering av uteanlegg og ikke tidligere medtatt riving av klasserom-, spesialrom- og administrasjonsfløy. I tillegg er det planlagt at skolen prosjekteres som lavenergi skole klasse 1 og søke om ENOVA-tilskudd til bygging. Vi får da en skole som er vesentlig rimeligere å drifte i årene fremover. Ved Borge ungdomsskole er det i dag plassert 22 klasserom i paviljonger hvorav 8 klasserom brukes som midlertidige lokaler på grunn av siste års elevtallsvekst. Resterende skal benyttes som midlertidige lokaler i utbyggingsperioden. Det er viktig at utbyggingen ved Borge ungdomsskole skjer så raskt som mulig for å frigi paviljonger til sentrum og andre områder med sterkt elevtallsvekst. Trafikkløsning Lunde skole: Trafikksituasjonen ved og rundt Lunde skole ansees i dag så krevende og trafikkfarlig at dette tiltaket anbefales prioritert. Forslag til løsning er utarbeidet av Seksjon for regulering og teknisk drift. Universell utforming: Kommunen må årlig utføre mange mindre bygningsmessige tilpasninger/tilrettelegging for funksjonshemmede for å imøtekomme krav om tilpassede og universelle arealer. Kommunen har i dag stor variasjon i bygningsmassens alder og struktur og mange skoler er ikke tilpasset dagens krav. Paviljonger: Det må fortsatt settes av midler til paviljonger. Kommunen har i dag over kvm og alt er i bruk. For å imøtekomme den forventede elevtallsveksten i sentrum i 2012 anbefales det å kjøpe inn to nye klasserom i 2012 med plassering ved en av sentrumsskolene. Tidligste tidspunkt for ledige paviljonger er etter ferdigstillelse av Borge ungdomsskole. Økningen i 2015 gjelder blant annet tilrettelegging for å kunne flytte paviljonger fra Borge Ungdomsskole til sentrum/kråkerøy som en midlertidig løsning for elevtallsvekst der. Oppfølging vedtatt skolebruksplan forprosjekt/utredning/evalueringer, inkludert forstudie utvidelse skolekapasitet i sentrum: Skal dekke utgifter som tiltakshaver og byggherre har ved planlegging av nye skoler og barnehager fra programutredning til ferdig prosjekt herunder egen plankapasitet, prosjektledelse, eksterne rådgivere og oppfølging av midlertidige løsninger. Bevilgningen skal også omfatte vedtatt ekstern evaluering av utbyggingen av Cicignon skole og Torsnes skole. I tillegg skal det utarbeides situasjonsplan ved Trosvik skole, Lunde skole, Kråkerøy ungdomsskole, Gudeberg/Råkollen skole og forstudie til utvidelse av skolekapasitet i sentrum (ny sentrumsskole). Sistnevnte ansees som en meget omfattende oppgave. Det forutsettes at utgiftene knyttes opp mot konkrete byggeprosjekter eller tiltak i henhold til vedtatt skolebruksplan. Inventar elevtallsøkning: På bakgrunn av den forventede elevtallsøkningen anbefales det å sette av midler til innkjøp av inventar som følge av denne, samt inventar til paviljonger som kjøpes inn eller flyttes internt i kommunen. Side 80

85 IKT-investeringer skole: Investeringsrammen er økt i forhold til gjeldende handlingsplan. Dette må gjøres for å opprettholde pc-tettheten i skolen og sikre dagens standard på utstyret. Barnehage og skole er i ferd med å vurdere nytt administrativ programvare. Anslått kostnad 0,5 millioner kroner. Uteanlegg: Det er fortsatt stort behov for tilrettelegging av utearealer for barnehager og skoler. Det ble ikke satt av midler til dette formålet i 2011 noe som har medført et økt etterslep av uløste oppgaver/tiltak. Nye prosjekter i henhold til prioriteringer i vedtatt skolebruksplan som ikke er innarbeidet: Lunde skole: Skolen har behov for kapasitetsutvidelse tilsvarende 100 elevplasser, SFO, gymsal med mer. Kostnadsvurdert til cirka 58 millioner kroner. Trosvik barneskole: Kapasitetsutvidelse til skole, SFO, gymsal eventuelt andel mangfoldshall/idrettshall og løsning av trafikale forhold ved skolen anslått kostnad 50 millioner kroner. Økning av skolekapasiteten i sentrum: Sentrum har i dag store kapasitetsproblemer og har de siste årene fått tilført 10 klasserom i paviljonger for å løse dagens kapasitetsutfordringer. Elevtallsprognosene i kommunen viser en betydelig elevtallsvekst de kommende årene. Dette gjør seg spesielt gjeldende for sentrum hvor elevtallet innen 12 år kan øke med 500 flere elever enn i dag. Med dagens uløste kapasitetsutfordringer kan sentrum få et kapasitetsbehov totalt på inntil 700 elever. Det anbefales at det umiddelbart settes i gang planarbeid for å øke skolekapasiteten i sentrum med oppstart av utbygging i 2015, i første omgang i på barnetrinnet. Det totale kostnadsbehovet er anslått til millioner kroner. Midlertidig kapasitetsbehov frem til ferdigstillelse av permanent skolekapasitet løses ved bruk av paviljonger. Buskogen barnehage: Buskogen barnehage bør utvides med 2 avdelinger som skal erstatte leie av speiderhuset hvor kommunen i dag har betydelig leie- og driftsutgifter og øke barnehagekapasiteten på Kråkerøy. Kråkerøy ungdomsskole: Skolen har behov for kapasitetsutvidelse tilsvarende 70 elevplasser, samt noe rehabilitering/ombygging. Skisseprosjekt er ferdigstilt. Prosjektet kan igangsettes på kort varsel forutsatt midlertidig skolelokaler i byggeperioden. Kostnadsvurdert til cirka 30 millioner kroner. Råkollen skole: Råkollen skole har kapasitetsproblemer og arealer som ikke er tilpasset skoles behov. I tillegg har Haugeåsen ungdomsskole/ungdomsskolene i sentrum behov for kapasitetsutvidelse som følge av elevtallsvekst. Råkollen skole er planlagt flyttet til Gudeberg barneog ungdomsskole. Ved flytting av Råkollen vil arealer som Råkollen disponerer, overtas av Haugåsen ungdomsskole. En ny Råkollen skole lokalisert ved Gudeberg barne- og ungdomsskole er kostnadsvurdert til 51 millioner kroner, hvorav 10 millioner kroner er vedtatt i Gudeberg barne- og ungdomsskole: Skolens behov for kapasitetsutvidelse tilsvarer 5 klasserom + musikkrom. Dette er kostnadsvurdert til 29 millioner kroner. Kapasitetsutvidelsen ved skolen må komme før en eventuell utbygging for ny Råkollen skole lokalisert ved Gudeberg skole som følge av dagens plassering av paviljonger og løsning med midlertidige skolelokaler i byggeperiode. I tillegg må området reguleres kostnad 1 million kroner. Egenbetalinger og gebyrer Det er ingen endringer på foreldrebetaling i barnehagene i SFO-prisen for hel plass settes til kroner per måned. Delte plasser justeres forholdsmessig. I tillegg til ingen prisjustering er prisen satt ned med 200 kroner per måned. Betaling for kost har økt noe utover pris- og lønnsvekst. Side 81

86 Kjerneoppgaver SEKSJON FOR OMSORG OG SOSIALE TJENESTER Seksjon for omsorg og sosiale tjenester yter oppgaver innenfor følgende områder: - pleie- og omsorg - boveiledning, dagsentre - støttekontakttjenester, avlastningstiltak, omsorgslønn og BPA (brukerstyrt personlig assistanse) - forebyggende og kurative helsetjenester, habilitering/rehabilitering og legevakt - sosiale tjenester, arbeids- og sysselsettingstiltak og økonomisk sosialhjelp - tjenester til personer med rusavhengighet og psykiske lidelser - tjenester til flyktninger - boligsosiale tiltak. Organisering Seksjon for omsorg og sosiale tjenester består av 25 virksomheter. Fire virksomheter og fagsjef omsorg er direkte underlagt kommunalsjefen. 21 virksomheter er underlagt fagsjef omsorg. Omsorgstjenesten består av åpen omsorg, boveiledningstjeneste, sykehjem og kjøkkentjeneste. Seksjonens stab koordinerer, veileder og bistår ved tjenesteproduksjon og i plan- og utviklingsarbeidet. Organisatoriske endringer i 2011: - Virksomhet ODA (omsorgslønn, dagtilbud og avlastning) ble avviklet i Virksomhet Kiæråsen avlastningssenter er i stedet opprettet, i nytt bygg, med de samme tjenestene. - Rusavdeling og avdeling for Psykisk helse er slått sammen til en ROP-avdeling (rus og psykiatri) i virksomhet rus, psykiatri, bolig og flyktningarbeid. - NAV er omorganisert til tre fagavdelinger; SYFO (sykmeldingsoppfølging), Oppfølging og Jobb/Service. - Husbankens Bostøtte er overført til NAV, fra Virksomhet rus, psykiatri, bolig og flyktningarbeid. Planlagte organisatoriske endringer : - Etablering av Helsehus medio 2013, med legevakt, behandlingssenger, overgrepsmottak, feltpleie, base for rus og psykisk helsetjeneste og habilitering- og rehabiliteringstjenester. - Boligsosialt arbeid en mulig omorganisering som følge av BOSOs foranalyse og Boligsosial strategiplan. - Omorganisering av omsorgstjenestens virksomheter og ledelse. - Omorganisering av korttidsplasser på sykehjemmene til en enhet på Borge sykehjem for utskrivingsklare pasienter og observasjonssenger (9 plasser). Plandokumenter : - old i nære relasjoner, utarbeidelse av en strategi- og tiltaksplan Evaluering og rullering av Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Evaluering av Plan for psykisk helsearbeid Boligsosial strategi og investeringsplan Endrede styringssignaler/rammebetingelser - Forskrifter og retningslinjer til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), Lov nr Prop. 91 L Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer inkludert forskrifter. - Prop. 90 L Lov om folkehelsearbeid med forskrift. - Ny lov om sosiale tjenester i NAV. - BOSO Boligsosialt utviklingsprogram , Husbanken. - Innovasjon i omsorg NOU 2011:11. - Rom for alle NOU 2011:15. Side 82

87 Prioriterte områder Bystyret vil satse på eldreomsorgen. Det neste store velferdsløftet er å skaffe alle som trenger det en sykehjemsplass eller en omsorgsbolig med bemanning døgnet rundt. Vi skal bygge et nytt og moderne sykehjem på Østsiden i 2013 og Vi vil også sette fokus på kvalitet. Derfor vil vi fremme forslag om en lokal verdighetsgaranti som sikrer at de eldre får den hjelp de trenger. Det er viktig å vektlegge f re var -prinsippet gjennom en økt satsing på hjemmehjelp og korttids-, avlastnings- og rehabiliteringsplasser som en sentral del av en verdighetsgaranti. Vi vil etablere et eldres hus i perioden. Vi vil arbeide for at alle som har behov for trygghetsalarm skal få det. Vi skal realisere helsehuset på Værste i løpet av perioden. Omsorg er ikke bare eldreomsorg. Tilbudet til yngre brukere under 67 år utgjør den største delen av aktiviteten. Det må derfor også være et godt tilbud til yngre brukere og funksjonshemmede. Tilbudet til disse gruppene bør styrkes gjennom økt fokus på habilitering og rehabilitering. Det mulige handlingsrommet Samhandlingsreformen gir, må også brukes til det. Tiltak foreslått i budsjettet som en del av Samhandlingsreformen, må gis en løpende vurdering opp i mot den disponible rammen reformen gir. Bystyret ønsker også at kommunen samarbeider med frivillige organisasjoner som utfører slike tjenester - også rusomsorg. Kommunen må være drivkraft for å få fart i boligbyggingen ved å føre en offensiv tomtepolitikk og bidra med regulering, tilrettelegging og godt samarbeid med Husbanken og boligutbyggere. Det skal utarbeides en boligsosial handlingsplan i perioden. Øvrige prioriteringer: Seksjonens overordnede og langsiktige mål er å innrette tjenestetilbudet slik at folk får nødvendig bistand til egeninnsats, med formål å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i Fredrikstadsamfunnet. Seksjonen har følgende prioriterte satsingsområder: - Bedre folkehelse for alle mindre ulikhet i helse. - Samhandlingsreformen, herunder etablering av helsehus. - Økonomisk balanse gode tjenester til riktig pris. Seksjon for omsorg og sosiale tjenester har de siste åra hatt utfordringer med å oppnå samsvar mellom den økonomiske ramma og tjenesteproduksjonen. I tillegg til samhandlingsreformen og de betydelige folkehelseutfordringene, er derfor økonomiske effektiviseringsbehov en tredje viktig driver i utviklingen av driften. Seksjonen har følgende planlagte og igangsatte forbedrings- og utviklingstiltak: Samhandlingsreformen og nytt helsehus Fra 1. januar 2012 får kommunen ansvar for utskrivingsklare pasienter fra sykehus fra første dag. Kommunen får også et medfinansieringsansvar for pasienter til medisinsk behandling på sykehus, og innen 2016 har kommunen plikt til å gi tilbud om døgnopphold til aktuelle pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Stortinget ønsker å dempe veksten i sykehustjenester, og det skal l nne seg for kommunen å satse på helsefremmende og forebyggende arbeid. Fredrikstad kommune startet i 2010 et utviklingsprosjekt knyttet til samhandlingsreformen, med etablering av nytt helsehus som et sentralt tiltak. Prosjektet ledes av Seksjon for samfunn og miljø (SMS). Seksjon for omsorg og sosiale tjenester (SOS) har en sentral rolle i prosjektarbeidet, som ansvarlig for utskrivingsklare pasienter fra Sykehuset Østfold, etablering av observasjons- og behandlingssenger, og utvikling av tjenestedelen i Helsehuset. Helsehuset er, som et lokalmedisinsk senter, ment å skulle tilby helhetlige og integrerte tjenester før, i stedet for, og etter spesialisthelsetjenestene, basert på et sammenhengende og helhetlig pasientforløp. Egenmestring og tidlig intervenering skal vektlegges gjennom satsing på forebyggende- og prehospitale akuttmedisinske tjenester. Fra 2. halvår i 2013 vil Fredrikstad kommune gi følgende tjenester i nytt Helsehus: behandlingssenger, legevakt, overgrepsmottak, feltpleie, base for rus og psykisk helsetjeneste samt habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Side 83

88 For 2012 blir Fredrikstad kommune tilført i overkant av 88 millioner kroner til medfinansiering av medisinske sykehusinnleggelser og som kompensasjon for mottak av utskrivingsklare pasienter fra sykehuset. Kommunens mål er å ta i mot tilnærmet alle utskrivingsklare pasienter fra dag én, og fra 2012 også etablere de første sengene for observasjon og enklere behandling av akutte medisinske tilfeller. Boligsosial strategi Fredrikstad kommune er innlemmet i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram fra Arbeidet er påregnet å gå over flere år, og vil tilføre kommunen kompetanse, verktøy og nyttig styringsinformasjon i det boligsosiale arbeidet. En helhetlig strategi for boligtilbud til eldre vil inngå i den boligsosiale strategien. Strategien vil belyse mulige veivalg innen det boligsosiale arbeidet, hensyntatt ulike levekårsforutsetninger i kommunen og målet om at en stadig økende andel av Fredrikstad kommunes innbyggere skal ha kapasitet til å mestre egne liv. FoU-arbeid Samhandlingsreformen og den nye helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunene plikt til å medvirke til forskning. Nye pålagte oppgaver gjør det nødvendig å øke kompetansen i tjenestene, samt samarbeide med høyskolemiljøer og spesialisthelsetjenestene om utviklingsarbeid og anvendt forskning. Forventningene om høy kvalitet i helse- og omsorgstjenestene må imøtekommes gjennom sikring av ansattes oppdaterte fagkompetanse, kunnskapsdeling og satsing på praksisnær forskning. Det etablerte samarbeidet med Høgskolen i Østfold videreføres, og koordineringen av dette arbeidet forsterkes. I tillegg etableres en samarbeidsarena med Habiliteringstjenesten i Østfold om oppstart av et vernepleiefaglig forum, med hensikt å øke det målrettede miljøarbeidet innen boveiledningstjenestene. Innovasjonsstrategi I perioden utarbeides det en innovasjonsstrategi for helse-, omsorgs- og sosialtjenestene i samarbeid med IT-avdelingen. Dette er nødvendig for å møte både kommende teknologisk utvikling og bemanningsutfordringer i disse tjenestene. Arbeidet er påbegynt i 2010, og kommunen har knyttet kontakt med relevante forsknings- og utviklingsmiljøer. For å sikre en målrettet satsing anses det som nødvendig å utarbeide en egen strategi på området. Ansattes holdninger til nye teknologiske løsninger er en suksessfaktor for hvorvidt satsingen vil lykkes eller ikke. Det er derfor viktig å kvalifisere medarbeiderne til å mestre nye teknologiske løsninger i tillegg til sitt opprinnelige fagområde. Kvalitetsledelse Seksjon for omsorg og sosiale tjenester har kommet langt i arbeidet med utvikling av kvalitetssystemer. Kvalitetssystemene skal i perioden tilpasses og innordnes i et felles kvalitetssystem for hele kommunen. I tillegg vil det bli nødvendig å gjennomgå eksisterende kvalitetssystem på bakgrunn av gjennomgangen av interne arbeidsprosesser i seksjonen (LEANtankegangen). Målet er å forenkle administrative rutiner, samt sikre opplæring i og endring av eksisterende prosedyrer, slik at alle medarbeidere får like forutsetninger for å lykkes i utøvelsen av sitt arbeid. Sterke og tydelige ledere og effektiv organisasjon Seksjon for omsorg og sosiale tjenester forvalter cirka 1,4 milliarder kroner av kommunens budsjett. Kontrollspennet for seksjonens 25 virksomhetsledere varierer fra litt over 20 til over 130 årsverk. Flere virksomheter har avdelingsledere med større kontrollspenn enn andre virksomhetsledere. Det er store forskjeller i type drift, fra rene dagtilbud til døgnkontinuerlige helårstilbud. Noen virksomheter er faglig homogene, andre mer heterogene. Disse forholdene stiller ulike krav til ledelse ute i organisasjonen, og store krav til organisering og ledelse av seksjonen. Sett i sammenheng med de betydelige økonomiske utfordringene seksjonen står overfor, er det behov for å gjøre flere grep som bidrar til sterke og tydelige ledere med riktige kontrollspenn på alle nivåer i seksjonen En organisasjonsgjennomgang gjennomføres med formål å styrke lederrollen på alle nivåer, samt effektivisere arbeidsprosesser og bruk av lokaler til administrasjon, i tråd med LEAN- tankegangen. Arbeidet intensiveres mot slutten av 2011 og videreføres i Målretting av tjenestetilbudet for brukere under 67 år Målretting av tjenestetilbudet til brukere under 67 år krever en analyse av målgrupper og organisering av tilbudet herunder ledelse, og en fornyet vurdering av vedtakspraksis, bemanningsnormer og Side 84

89 volum på tjenestene. Fylkesmannen må involveres i arbeidet. Arbeidet intensiveres mot slutten av 2011, og videreføres i Økt nærvær For å fremme økt nærvær, setter vi fokus på en rekke nærværsfremmende faktorer, herunder medarbeidernes opplevde mestring av arbeidshverdagen. Lavere sykefravær vil ha stor betydning for virksomhetene, ikke bare for bedring av budsjettbalansen, men også for det generelle arbeidsmiljøet. Videre vil det innebære en kvalitetsøkning i tjenestene, fordi motiverte og stabile medarbeidere gir gode tjenester. Dagens virkelighet/utviklingstrekk Seksjonens økonomiske ramme er stram, og bemanningssituasjonen utfordrende. Samtidig øker behovsomfang, antall brukergrupper, ansvarsområder og tjenestetyper som følge av nye lover, forsterkede brukerrettigheter og samhandlingsreformens føringer. Kommuneplanens samfunnsdel beskriver dagens virkelighet slik: - Store levekårsutfordringer og økende ulikhet i helse. - Økende andel i befolkningen med livsstilssykdommer. - Befolkningssammensetningen er skjev. - Befolkningsvekst, spesielt blant innvandrergrupper, gir integreringsutfordringer. - Lavt utdanningsnivå. Helsedirektoratets Kommunebarometer viser at Fredrikstad ligger dårligere an enn landsgjennomsnittet på nesten samtlige folkehelseindikatorer, og spesielt på utdanning, arbeidsledighet og sosialhjelp. Med de betydelige folkehelseutfordringene som Fredrikstad kommune står overfor, er det viktig å satse på tiltak som vil bidra til at innbyggerne i økende grad mestrer sine egne liv. Tjenestetilbudet må derfor innrettes for å gi folk nødvendig bistand til egeninnsats, med formål å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i Fredrikstadsamfunnet. Dette er seksjonens overordnede og langsiktige mål for samtlige tjenester. Samhandlingsreformen vil i tida framover legge premissene for store deler av utviklingen i sektoren. Reformen - rett behandling på rett sted til rett tid omtales som en av de viktigste helsereformer i nyere tid. De framtidige utfordringene for helse- og omsorgstjenestene krever økt fokus på forebygging og rehabilitering. I tillegg er intensjonen at bedre koordinerte og sammenhengende pasientforløp vil innebære forbedringer for brukerne, og på sikt bidra til økt samfunnsøkonomisk effektivitet. Omsorgstjenester Befolkningsutvikling eldre Statistikk Prognose Pr Over 67år Over 80 år Over 90 år Fredrikstad kommune hadde i 2010, som tidligere år, en høyere andel eldre over 80 år (4,8 prosent) sammenlignet med gjennomsnittet for vår kommunegruppe (4 prosent). I aldersgruppa år er det i planperioden forventet den største veksten, på mer enn personer. I denne aldersgruppa benyttet i ,9 prosent hjemmetjenester og 1,6 prosent var beboere på institusjon i Fredrikstad (ASSS 2010). Veksten blant de eldste eldre vil for alvor komme etter I aldersgruppa år er det i planperioden forventet en liten nedgang på 81 personer, mens det i den eldste aldersgruppa, 90 år Side 85

90 og eldre, er ventet en økning på 17 personer. Over 95 prosent i den eldste gruppa mottar kommunale omsorgstjenester i en eller annen form. Sykehjemsplasser/ omsorgsboliger for eldre og dekningsgrad Fredrikstad pr Boform Antall plasser Dekningsgrad 80 år+ Institusjonsplasser ,0 Omsorgsbolig med døgnbemanning 88 2,5 Sum ,5 Beregninger og erfaringstall fra landet for øvrig viser at Fredrikstad har lav dekning av institusjonsplasser. Dekningsgraden er på 16,0 i forhold til befolkningen over 80 år. ASSS-snittet for dekningsgrad på sykehjem var på 18,8 i 2010 (Fredrikstad og Oslo ikke medregnet). Fredrikstad planlegger en økning av antall sykehjemsplasser gjennom bygging av nytt sykehjem på Østsiden med 64 plasser, som skal stå ferdig ved årets begynnelse Åpen omsorg (ÅO) og boveiledningstjenesten Antall brukere Historikk Antall brukere av hjemmetjenesten (ikke boveil.) 1) Antall brukere av boveiledningstjenesten ÅO antall brukere med mer enn 35,5 t/uke bistand ÅO antall ressurskrevende brukere med tilskudd 2) ÅO andel (%) m/ tilskudd av brukere m/ mer enn 35,5t/uke 28,6 27,1 30,7 23,9 Boveil.tj. antall brukere med mer enn 35,5 t/uke bistand Boveil.tj. antall ressurskrevende brukere med tilskudd 2) Boveil.tj. andel (%) m/ tilskudd av brukere m/ mer enn 35,5t/uke 39,1 44,2 45,1 46,1 Antall mottakere av omsorgslønn for personer >18 år Antall brukere med personlig assistent (BPA) Note: 1) Antall brukere av hjemmetjenester gjelder kun hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Andre typer hjelpetjenester, som trygghetsalarm, matombringing og lignende er ikke medregnet. 2) Antallet ressurskrevende brukere med tilskudd er en andel av brukere med mer enn 35,5 timer per uke. Antall brukere i Hjemmetjenesten og Boveiledningstjenesten var stabil fra 2009 til 2010, men brukergruppa ble i perioden mer ressurskrevende. Fra 2007 til 2010 har det i Åpen omsorg og Boveiledningstjenesten vært en samlet økning på 49 brukere med mer enn 35,5 timer per uke. Økningen har vært størst i Åpen omsorg, med 29 brukere. Andelen ressurskrevende brukere som det gis tilskudd for er økende i Boveiledningstjenesten og synkende i Åpen omsorg. Det har også skjedd en utvikling innenfor andre deler av tjenestene. Antall mottakere av omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) stiger også jevnt fra 2007 til 2010, med 39 mottakere av omsorglønn og 13 med personlig assistanse (BPA). Gjennomsnittskostnaden per år per bruker av omsorgslønn (2008/09/10) var på kroner, mens den for BPA var på 0,6 millioner kroner. Fortrinn - Demografisk sett er vi inne i en stabil periode. Det gir oss tid til innsats for å møte den raske veksten av andelen eldre etter Aktuelle tiltak er utbygging og etablering av flere dag- og døgntilbud til eldre og en utforming av tjenestetilbudet der det satses mer på helsefremmende og forebyggende arbeid. - Samhandlingsreformen vil kunne gi en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med et tjenestetilbud som er mer helhetlig og koordinert. Fredrikstad kommune forbereder seg på de nye oppgavene blant annet gjennom prosjektet ammen om tidlig intervenering et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Sykehuset Østfold, og gjennom omdisponering av plasser på Borge sykehjem til mottak av utskrivingsklare og observasjonssenger pasienter fra 1. januar Kommunens satsing på velferdsteknologi vil kunne styrke eldre og funksjonshemmedes mulighet for egenmestring og selvstendiggjøring. - Boveiledningstjenesten Vest har fått en ny avdeling, Rognebærstien bofellesskap, med 10 boliger og en utredningsleilighet for personer med psykisk utviklings- og funksjonshemming. - Sykehjemsavdeling på Fjeldberg sykehjem med 9 plasser er gjenåpnet. Side 86

91 - Dagtilbud for yngre personer med demens, som Inn på tunet tilbud, er etablert, underlagt Onsøyheimen sykehjem. - Lindrende enhet ved Smedbakken sykehjem er opprettet, med 5 plasser. Utfordringer - Antallet sykehjemsplasser er for lavt til å få en god sirkulasjon og unngå køproblematikk. Det resulterer i større press både på institusjons- og hjemmetjenester. Som alternativ til sykehjemsplass får brukerne forsterket oppfølging fra Åpen omsorg. - Flere eldre med utfordrende atferd, grunnet demenssykdom, har plass ved ordinære sykehjemsavdelinger. Brukergruppa krever store ressurser og skaper mye uro i bomiljøet. Det vil være mer rasjonelt å samle tilbudet. Fast personell og spesiell kunnskap på dette fagområdet vil kunne gi et kvalitativt bedre tilbud og mer effektiv tjenesteyting. Rådmannen ønsker å opprette en forsterket skjermet enhet ved Glemmen sykehjem. De i denne brukergruppa som er over 67 år kommer ikke inn under ordningen med refusjon for ressurskrevende brukere. - Det er vekst av yngre brukere med sammensatte diagnoser som demens, psykiatri, rus, somatisk og funksjonshemminger. Det forventes behov for et koordinert tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og kommunens helse-, omsorgs- og sosialtjeneste. - Som følge av samhandlingsreformen er det forventet en økt utskriving av pasienter fra sykehuset til hjemmet. Vi vil se overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, som respiratorbehandling i hjemmet, smertebehandling med smertepumpe, sondeernæring og oppfølging av pasienter med alvorlig kronisk obstruktiv lungelidelse (KOLS). Dette medfører behov for økt/endret kompetanse og et mer omfattende behandlingstilbud innenfor hjemmetjenesten, boveiledningstjenesten og sykehjemmene. Arbeids- og sysselsettingstiltak og økonomisk sosialhjelp Historikk/Status Antall klienter som har mottatt økonomisk sosialhjelp Antall deltakere KVP (kvalifiseringsprogram) 1) Antall avsluttet KVP (kvalifiseringsprogram) Antall registrerte arbeidsledige Note: 1) Kvalifiseringsprogrammet er betegnelsen på et individuelt tilpasset program med tiltak og virkemidler som skal få langtidsmottakere av sosialhjelp og andre som står langt unna arbeidslivet ut i arbeid eller aktivitet. Fra 2009 til 2010 var det en nedgang i antall sosialhjelpsmottakere med 152 klienter. Innfasing av kvalifiseringsprogrammet og antall KVP-deltakere ses i sammenheng med reduksjonen i antall sosialhjelpsmottakere. Det er en utfordring at 122 av 173 personer i KVP mottar supplerende sosialhjelp, på tross av KVP -stønad. Av de 72 som avsluttet KVP mottok ingen økonomisk sosialhjelp. Halvparten av de 72 mottar arbeidsavklaringspenger, øvrige er i arbeid, i tiltak eller uførepensjonerte. Per august 2010 er antall helt arbeidsledige i Fredrikstad gjennomsnittlig personer per måned, en reduksjon på 29 personer og 1,9 prosent sammenlignet med august Tilsvarende er antall helt ledige under 25 år gjennomsnittlig 300 personer per måned, en reduksjon på 28 personer og 8,5 prosent sammenlignet med august For å redusere utgifter, klientvekst og stønadslengde er det avgjørende at NAV bistår arbeidsledige med tett oppfølging når den enkelte har behov for det. Tidlig intervensjonstiltak er nødvendig. NAV har ulike tiltak og prosjekter som følger opp særskilte brukergrupper som: sårbar ungdom, rusavhengige og innvandrerbefolkning. Etablering av kommunale praksisplasser og statlige tiltaksplasser er nødvendig for å lykkes herunder mer offensiv samhandling med næringslivet om praksis- og lærlingplasser. Fortrinn - Økonomisk balanse i NAV per september Sosialhjelpsnormen er oppregulert i tråd med statlige føringer. - Brukernedgang i NAV, med 152 færre sosialhjelpsmottakere i Side 87

92 - Omorganisering i NAV viser positiv produksjonseffekt og redusert sykefravær. - Forvaltningsrevisjonens rapport om NAVs Internkontroll i henhold til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, KVP ordning og samhandlingskompetansen intern/eksternt viser at NAV er på rett vei. - Kommunale praksisplasser i NAV etableres Ny intervjuordning for jobbsøkende, kvalifiserte innvandrere etableres 2011/2012. Utfordringer - I 2010 var det 7 prosent økning av antall helt ledige og flere registrerte arbeidssøkere - Det er mangelfull sysselsetting av arbeidsledige innvandrergrupper. - Det er behov for flere tiltak der opplæring, språktrening og arbeidspraksis skjer samtidig. En bedre samhandling om arbeidsledige mellom NAV, FRIS og Flyktningavdeling er nødvendig. - Det er nedgang i andel sosialhjelpsmottakere, men andelen sosialhjelpsmottakere er større enn sammenlignbare ASSS-kommuner, både for unge og eldre sosialhjelpsmottakere. - Andelen langtidsmottakere av sosialhjelp er høyest i ASSS-nettverket, og økte fra Andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt ligger i 2010 høyest i nettverket, 21 prosent over snittet. - Det er et stort press på å framskaffe egnede, midlertidig boliger for vanskeligstilte bostedløse. Tjenester til personer med rusavhengighet og psykiske lidelser Historikk/Status Antall brukere innenfor rustjenesten Antall brukere i LAR legemiddelassistert rehabilitering Antall brukere i ettervern Antall brukere i miljøarbeidertjenesten Antall beboere Ilaveien Antall brukere som mottar psykiatriske helsetjenester Antall brukere i kommunalt psykiatrisk dagtilbud - U I løpet av 2010 økte antallet rusavhengige klienter. Dette gir økt press på kommunale rehabiliteringsog oppfølgingstjenester. Ettervernet har en stabil brukergruppe. Budsjettreduksjon og nedbemanning medførte i 2011 en reduksjon av tilbudet med 1 dag per uke. Kvaliteten i tiltaket er imidlertid opprettholdt. En hovedutfordring i rus og psykisk helse er mangel på bemannede botilbud - dag/heldøgn. Per august 2011 er det registrert 35 brukere uten tilbud, men med behov for bistand i bolig. Antall brukere av miljøarbeidertjenesten er gått ned med 9 klienter. Årsaken er en styring av ressurser mot tyngre brukergrupper og bomiljøer, blant annet som følge av endringer og reduksjon i helseforetakets tiltak. Færre rus- og psykiatripasienter mottar institusjonstilbud fra Sykehuset Østfold. Ventelistene er betydelige for rusavhengige med behov for polikliniske tiltak, avrusning og behandling. I 2010 var 40 av rusavdelingens brukere på ventelister for behandling i Sykehuset Østfold og 115 var i institusjon. Kommunen har lovpålagt ansvar for å sette i verk midlertidige tiltak i påvente av behandling. Krav om kommunale midlertidige tiltak og permanente omsorgtiltak fremmes raskere og overfor flere. Fire strategiske grep vil kunne motvirke klientvekst; - dreie ressursbruken mot tidlig intervensjonstiltak for å forhindre alvorlig rusutvikling - evaluere ressursbruken overfor rusavhengige med stort bistandsbehov for å tilrettelegge for mer kostnadseffektive tjenester slik at bemannede botilbud kan økes via omdisponeringer - øke tilgjengeligheten til kommunale tjenester for rusavhengige og psykisk syke ved å tilrettelegge for oppsøkende tjenester innen rus og psykisk helsearbeid - iverksette flere mestringsorienterte gruppetiltak, for rusavhengige og psykisk syke, som bidrar til økt selvhjulpenhet. Side 88

93 Fredrikstad kommune har økt tidlig intervensjonsinnsats innen rus og psykisk helse som følge av statlig finansierte utviklingsprosjekter. Den nye innsatsen dreies mot ovennevnte utfordringer og deres målgrupper. Ved etablering av nytt Helsehus er det besluttet å flytte Feltpleien sammen med Legevakten. Det er videre besluttet å etablere en ressursbase for rus og psykisk helse, for bedre ressursutnyttelse, samordning av tjenester og nyutvikling på fagområdet. På sikt, og i tråd med statlige lovverk og økonomiske overføringer, er det ønskelig å etablere en Rus- og Psykiatriakutt i Helsehuset, med et medisinsk avrusingstilbud og tilbud om avlastningssenger. Folkehelserettede tiltak for målgruppa i Helsehuset vil kunne redusere sosial ulikhet i helse og vekst i problemutviklingen. Fortrinn - Virksomheten er i økonomisk balanse per september 2011, med budsjettreduksjon på 9 prosent. - Økt samhandling internt ved omorganisering og veiledningsprosjekt gir mer effektiv tjenesteproduksjon. Flere brukere har fått tiltak til lavere kostnad. - Ressursdreining mot unge og familier i risikosoner, tiltak for tidlig intervensjon er iverksatt. - Rusforebyggende, skade- og voldsreduserende folkehelsetiltak er iverksatt, jamfør MAKS forum. - Tiltaksutvikling, kompetanseheving og forskning driftes via statlig finansierte prosjekter. Utfordringer - Virksomhet Rus, psykiatri, bolig og flyktningarbeid er i 2011 nedbemannet med 11 årsverk. - Brukerøkning i 2010 med 54 nye rusavhengige klienter og 59 nye LAR-pasienter. - Flere LAR-pasienter fører til flere eldre rusavhengige. Behov for omsorgsboliger (sykehjem) til rus- og psykiatripasienter er økende. - Nedbygging og endring av helseforetakets tjenester til rus- og psykiatripasienter medfører økte oppgaver for kommunen ressurskrevende brukere (18 rus og 17 psykiatri) står på venteliste for å få nødvendig bistand i bolig dag/døgn. Bemanningssituasjonen i bolig er prekær. - Boligdekning og differensierte botilbud til vanskeligstilte er mangelfulle. - Begby botilbud for personer med psykisk sykdom medfører behov for 12 nye årsverk med en kostnad på 7,8 millioner kroner. - Flere enslige flyktninger medfører behov for annen type bolig og tilrettelegging. Støttekontakttjenester og avlastningstiltak, omsorgslønn i virksomhet Kiæråsen avlastningssenter, og Legevakten Historikk/Status Antall brukere innvilget støttekontakt pr Antall timer støttekontakt totalt pr ) ODA antall brukere med mer enn 35,5 t/uke bistand ODA antall ressurskrevende brukere med tilskudd 2) ODA andel (%) m/ tilskudd av brukere m/ mer enn 35,5t/uke 28,3 54,4 79,6 64,6 Antall vedtakstimer i snitt pr uke i avlastningstjenesten 2) Antall vedtakstimer i snitt pr uke i barnebolig 2) Omsorgslønn antall personer < 18 år 2) Antall frammøtte ved Legevakten Antall voldsutsatte pasienter registrert ved Legevakten Note: 1) Årstimeforbruket er beregnet slik: antall brukere pr x antall timer pr måned. De færreste nye brukere har helårseffekt og årstimeforbruket gir ikke et eksakt bilde av forbruket. 2) Statistikken for avlastningstjenesten, barnebolig og omsorgslønn er endret i forhold til årsrapporten for Antall brukere med innvilget støttekontakt økte med 15 personer fra 2009 til 2010, mens antall timer ble redusert med Det legges vekt på økonomi og innhold i tjenesten, og tilbudet er derfor endret fra individbasert tjeneste til gruppetjeneste. Effektuerte vedtak om støttekontakt viser en dekningsprosent på 86 prosent per september 2011 (mål 87 prosent). Det er 15 færre brukere av dagtilbud U3, grunnet budsjett- og bemanningsreduksjon. Side 89

94 Virksomhet ODA ble fra 30. september 2011 overført til virksomhet Kiæråsen avlastningssenter og skiftet dermed også navn. I denne forbindelse vil også driften av avdelingene Begby avlastningssenter, Leie avlastningssenter og Begby barnebolig opphøre. Alle brukere og ansatte overføres til Kiæråsen. Det er stor pågang av nye brukere som fyller kriteriene for å få innvilget avlastning. Familier med fremmedkulturell bakgrunn med ett eller flere funksjonshemmede barn øker mest. Privat avlastning gir utfordringer i forhold til ustabilitet i form av hyppig fravær av avlaster. Dette fører til økt press på behov for avlastning i institusjon. Legevakten flyttet inn i nye lokaler på Værste i Antall frammøtte ved Legevakten har økt med personer. Økningen kan forklares ved at det ser ut til å være en trend i befolkningen å oppsøke legevakten framfor fastlegene, grunnet ventetid hos fastlegene. Det er registrert 35 færre voldsutsatte pasienter ved Legevakten enn året før. Voldsskader registrert på Legevakten har sammenheng med inntak av alkohol, konsentrert rundt helgeaktiviteter. Reduksjonen kan ha sammenheng med en delvis reduksjon i åpningstider for skjenkesteder og rusforebyggende tiltak i MAKS-samarbeidet mellom politi, utelivsbransjen og kommunen. Av 127 voldsutsatte pasienter utgjorde vold i nære relasjoner 13,4 prosent. Fortrinn - Støttekontakttjenesten omstilles til kostnadseffektive gruppebaserte tiltak som fremmer selvhjulpenhet. - Rusforebyggende folkehelsefremmede tiltak gir god effekt. Utfordringer - Klientstrømmen på Legevakten må bli mer målrettet. Økning av antall besøkende er ressurskrevende. - Å finne tilstrekkelig antall egnede støttekontakter. - Reduksjon og omstilling av tiltak som følge av budsjettkutt. Tjenester til flyktninger Historikk/Status Totalt antall bosatte flyktninger Antall bosatte flyktninger via UDI Antall flyktninger som mottar introduksjonsstøtte I 2010 bosattes 40 voksne flyktninger og 10 mindreårige, enslige flyktninger. Tidligere var hovedvekten av bosatte flyktninger større familier, nå utgjør enslige hovedgruppa. Dette medfører endringer i boligbehov. Ny utlendingslov gir flere opphold grunnet asyl. Dette vil øke antall familiegjenforente, fordi kravet til underhold bortfaller. I 2010 ble det bosatt 14 personer i familiegjenforeninger. Fortrinn - Sysselsettingsprosjekter i NAV rettet mot unge arbeidsledige og innvandrergrupper fra Somalia øker andelen i utdanning, tiltak og arbeid. - Etablering av kommunale praksisplasser for språk- og arbeidstrening kan på sikt heve andelen sysselsatte innvandrere. - Ny kommunal intervjuordning for kvalifiserte jobbsøkende innvandrere kan heve andelen sysselsatte i innvandrerbefolkningen. Utfordringer - Språkvansker blant enkelte innvandrergrupper forhindrer varig sysselsetting. - Mangelfullt botilbud kan gi lang ventetid for bosetting av enslige flyktninger. - Måloppnåelsen i introduksjonsprogrammet kan bedres, herunder samhandlingen mellom de kommunale virksomhetene. Side 90

95 - Det er behov for flere praksisplasser og opplæringsplasser, samt tettere oppfølging på arbeidsplassen. BOSO boligutfordringer Kommunen deltar i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram (BOSO) og det er etablert et prosjekt for utarbeidelse av en boligsosial strategi for Fredrikstad kommune herunder investeringsplan Boliger med omsorgtilbud Det er inngått avtale mellom kommunen og Hauga gård/blå Kors og Aleris om kjøp av kommunale omsorgsplasser i rusavhengige var i private omsorgsinstitusjoner i 2010 (økning med 2). Det var døgnplasseringer i 2010 til en kostnad på om lag 2,4 millioner kroner. Grunnet saldering i 2011, er beløpet redusert med 0,5 millioner kroner i 2011 og videreføres i budsjettet for Dette betyr redusert tilbud. Etablering av korttidsboliger og/eller endringer i Ilaveiens botilbud er under utredning i samarbeid med Blå Kors. En endring og eventuell utbygging av Ilaveien kan dekke noe av det økende behovet for tilpassede boliger, herunder varige omsorgsboliger/sykehjemsplasser til rusavhengige Midlertidige boliger for bostedsløse I 2010 mottok 75 hustander i NAV stønad til midlertidig botilbud, til en kostnad på 4 millioner kroner. For 24 av husstandene varte oppholdet mer enn 3 måneder. Det er inngått en avtale mellom NAV og Utne Camping (og ØBAS) om midlertidig bosted. Etablering av kommunale midlertidige boliger for bostedsløse er under planlegging i Eierstrategigruppa, i samhandling med Husbanken og BOSO-programmet. Traraveien døgnbemannede botiltak, med 20 midlertidige boenheter, vil etter planen ferdigstilles medio Bemanningsbehovet blir cirka 6 årsverk i turnus. Utgiftene til bemanning av Traraveien dekkes via interne omdisponeringer av driftsmidler for bostedsløse. Sammenlikninger/nøkkeltall Tjenesteprofilen nedenfor viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med tykk linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige Kostra-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune og det er kun tall for kommunekassa som er tatt med. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet. Omsorgstjenester Ressursindikatoren viser at Fredrikstad har ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 98 prosent av gjennomsnittet i ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Ressursbruken fordeler seg ulikt i aldersgruppene over og under 67 år. Tjenesteprofilen viser at hjemmetjenestemottakere i alderen 0 66 år i Fredrikstad, har et bistandsbehov som er beregnet til 4 prosent høyere enn gjennomsnittet i ASSS. Samtidig utmerker Fredrikstad seg med en høy ressursbruk per innbygger i alderen 0 66 år, med nettoutgifter til hjemmetjenester som ligger 31 prosemt over gjennomsnittet i ASSS. Per bruker utgjør det 18 prosent høyere utgifter enn snittet per bruker i ASSS, tilsvarende cirka kroner per tjenestemottaker. Nettoutgiftene per innbygger i den gruppa er imidlertid redusert fra 36 til 31 prosent fra 2009 til Side 91

96 Et eksternt rådgiverfirma gjennomgikk i 2010/2011 organisering og tjenesteproduksjon av pleie og omsorgstjenester til brukere under 67 år i Fredrikstad kommune. Resultater viste at det fra 2005 og framover har vært en kostnadsøkning knyttet til et økt antall brukere, spesielt brukere med vedtak om avlastingstjenester og/eller omsorgslønn. Samtidig i denne perioden er det en reduksjon i antall personer med psykisk utviklingshemming. I ASSS-rapporten for 2011 påpekes det at Iplos-tallene for 2010 viser at Fredrikstad tildeler vesentlig flere timer til praktisk bistand enn gjennomsnittet i ASSS, mens kommunen har en tildeling av hjemmesykepleie som så vidt er lavere enn ASSS-snittet. Det antas at noe av forklaringen på høyere enhetskostnader er at kommunen har en rausere tildelingspraksis på praktisk bistand, men det er ikke sikkert at dette forklarer hele forskjellen mellom Fredrikstad og ASSS-snittet. Virksomhetene som yter disse tjenestene har betydelige økonomiske utfordringer, og ASSS-tallene vil brukes aktivt i det kommende arbeidet med å oppnå drift i balanse. Side 92

Revidert handlingsplan 2015-2018 og budsjett 2015

Revidert handlingsplan 2015-2018 og budsjett 2015 Saksnr.: 2014/3566 Dokumentnr.: 14 Løpenr.: 174163/2014 Klassering: 124 Saksbehandler: Yvonne Meidell Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 20.11.2014 195/14 Bystyret 04.12.2014 131/14

Detaljer

Revidert handlingsplan 2016-2019 og budsjett 2016 for Fredrikstad kommune

Revidert handlingsplan 2016-2019 og budsjett 2016 for Fredrikstad kommune Saksnr.: 2015/9674 Dokumentnr.: 11 Løpenr.: 182976/2015 Klassering: 124 Saksbehandler: Yvonne Meidell Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 19.11.2015 159/15 Bystyret 03.12.2015 120/15

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Fredrikstad kommune. Vedtatt Handlingsplan 2011-2014 og Budsjett 2011

Fredrikstad kommune. Vedtatt Handlingsplan 2011-2014 og Budsjett 2011 Fredrikstad kommune Vedtatt Handlingsplan 2011-2014 og Budsjett 2011 Bystyret den 2. desember 2010 Behandlet i utvalgene i januar 2011 INNHOLD BYSTYRETS VEDTAK... 1 INNLEDNING... 3 RÅDMANNENS INNLEDENDE

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Formannskapets innstilling i sakene 116/15 121/15

Formannskapets innstilling i sakene 116/15 121/15 Bystyret Møtested: Bystyresalen, Gamlebyen Tidspunkt: Torsdag 3. desember kl. 09:00 NB!! Det ser ut som vi kommer gjennom sakslista innen arbeidstidens slutt på torsdag, varslet dag to utgår. Det vises

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Budsjett- og Økonomiplan

Budsjett- og Økonomiplan Budsjett- og Økonomiplan 2018-2021 Formannskapet Administrasjonssjef Børge Toft Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosess- og fremdriftsplan

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument 2018-2021 Økonomisjef Paul Hellenes Utgangspunkt for 2018-2021 Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Norsk økonomi går bedre

Norsk økonomi går bedre Norsk økonomi går bedre Oljeprisen er god Kronen styrker seg Arbeidsledigheten er lav og synkende Det er vekst i privat sektor Renten er på vei opp Konsekvens Oljepengebruken og veksten over offentlige

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan Arkivsak-dok. 18/03264-1 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Handlingsplan 2019-2022 Innstillingssak. Medsaksbehandlere:

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett

Handlings- og økonomiplan med budsjett Handlings- og økonomiplan med budsjett 2018-2021 Rådmannens forslag FSK 22. november 2017 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2018-2021 del I Budsjettprofil Omstillingsbehov og tiltak i kommunalområdene

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiplan

Økonomiplan Økonomiplan 2019-2022 - konsolidering og utvikling Aurskog- Høland kommune Foto: Arne Løkken Økonomiplanprosessen Administrativ prosess Politisk behandling Seminar med formannskapet 11-12. juni Orientering

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Budsjett 2012 Økonomiplan

Budsjett 2012 Økonomiplan Budsjett 2012 Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag 24.10.2011 24.10.2011 informasjon fra Haugesund kommune 1 Politisk behandling Rådmannens budsjett presenteres for formannskapet 25 og 26 oktober Formannskapet

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2010-2013

HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2010-2013 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2010-2013 INNSTILLING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Handlings og økonomiplanen vedtas i samsvar med framlagt del 1 og del 2. 2. Som budsjett vedtas driftsrammer

Detaljer

Bruk av Kostratall i økonomistyringen Hva er ASSS

Bruk av Kostratall i økonomistyringen Hva er ASSS Bruk av Kostratall i økonomistyringen Hva er ASSS KOSTRA: Kommune-Stat-Rapportering Gir styringsinformasjon om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. KOSTRA

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2012

Kommuneproposisjonen 2012 Kommuneproposisjonen 2012 Prop. 115 S (2010-2011) Rogaland, 30. mai 2011 Norge og Europa Svak vekst i euroområdet Konjunkturoppgang i Norge Motkonjunkturpolitikk under finanskrisen Mindre handlingsrom

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2013-2016 og Budsjett 2013

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2013-2016 og Budsjett 2013 Fredrikstad kommune Handlingsplan 2013-2016 og Budsjett 2013 Vedtatt av Bystyret 6. desember 2012 INNHOLD BYSTYRETS VEDTAK... 1 INNLEDNING... 3 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 5 PLANFORUTSETNINGER...

Detaljer

Kristelig Folkeparti og Venstres forslag til: Handlingsplan 2014 2017 og budsjett 2014 for Fredrikstad kommune

Kristelig Folkeparti og Venstres forslag til: Handlingsplan 2014 2017 og budsjett 2014 for Fredrikstad kommune Kristelig Folkeparti og Venstres forslag til: Handlingsplan 2014 2017 og budsjett 2014 for Fredrikstad kommune 1 INNSTILLING 1. Med hjemmel i kommunelovens paragraf 44 og 45 vedtas Fredrikstad kommunes

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

Økonomiplan for Fredrikstad kommune

Økonomiplan for Fredrikstad kommune Økonomiplan for Fredrikstad kommune 2019 2022 Endringer og kommentarer utarbeidet av KrF, MDG og V 1 Sentrumspartiene Kristelig folkeparti (KrF), Miljøpartiet de Grønne (MDG) og Venstre (V) legger med

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan Arkivsak-dok. 19/06024-1 Saksbehandler Elisabeth Enger Saksgang Møtedato Fellesnemnda 14.02.2019 Saksfremlegg Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023

Detaljer

Økonomiplan gjennomføring, vekst og utvikling. Presentasjon for formannskapet og politiske partier

Økonomiplan gjennomføring, vekst og utvikling. Presentasjon for formannskapet og politiske partier Økonomiplan 2016-2019 - gjennomføring, vekst og utvikling Presentasjon for formannskapet og politiske partier 16.11.2015 Målsettinger Etablere handlingsrom (resultatmål) som sikrer en forsvarlig økonomisk

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 12.11.2015 1 Oppsummering for Helse, sosial og omsorgstjenestene Tjenestetilbudet opprettholdes Digitaliseringsstrategien følges

Detaljer

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring Handlings- og økonomiplan på nett 25. oktober 2018 En kort innføring Naviger deg fram eller bruk søkefeltet Kapittel Naviger i kapittelet fra menyen og scroll nedover for å lese Klikk på + tegnet for å

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28)

Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28) Saksprotokoll i Kommunestyret - 08.05.2014 Behandling: Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28) Lena Karlsen (H) presenterte budsjettforslag på vegne av H, SP,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars Følgende mål forutsettes lagt til grunn som underliggende premiss for planleggingen i perioden:

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars Følgende mål forutsettes lagt til grunn som underliggende premiss for planleggingen i perioden: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 022-2013 ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2014-2017. PLANFORUTSETNINGER Forslag til vedtak: 1. Følgende mål forutsettes lagt til

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014 Fredrikstad kommune Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014 Vedtatt av Bystyret 5. desember 2013 INNHOLD BYSTYRETS VEDTAK... 1 INNLEDNING... 4 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 9 PLANFORUTSETNINGER...

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Tingvoll kommune. Saksfremlegg. Budsjett 2019 med handlingsprogram

Tingvoll kommune. Saksfremlegg. Budsjett 2019 med handlingsprogram Tingvoll kommune Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2018/924-3 Saksbehandler: Bjørn Sletbakk Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 33/2018

Detaljer

Arbeiderpartiets, Sosialistisk Venstrepartis, Senterpartiets, Pensjonistpartiets og Bymiljølistas forslag til: Handlingsplan 2012-2015

Arbeiderpartiets, Sosialistisk Venstrepartis, Senterpartiets, Pensjonistpartiets og Bymiljølistas forslag til: Handlingsplan 2012-2015 Arbeiderpartiets, Sosialistisk Venstrepartis, Senterpartiets, Pensjonistpartiets og Bymiljølistas forslag til: Handlingsplan 2012-2015 Budsjett 2012 1 INNSTILLING 1. Med hjemmel i kommunelovens paragraf

Detaljer

Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15

Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15 Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15 Alta 4. november 2011 Bjørn-Atle Hansen Rådmann Prosess Økonomiplan 2011 2014 Kommunestyresak 46/11 Foreløpige rammer 2012 Behandlet 20.06.11 Vedtak om innstramminger på

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskapets forslag KST 12. desember 2016 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2017-2020 del I Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering

Detaljer

Budsjett 2008 Handlingsplan 2008-2011

Budsjett 2008 Handlingsplan 2008-2011 FREDRIKSTAD KOMMUNE Budsjett 2008 Handlingsplan 2008-2011 Felles budsjettforslag fra partiene Fredrikstad FrP Høyre Folkets Stemme og Sentrumskoalisjonen Kristelig Folkeparti og Venstre 0 Endringer Budsjett

Detaljer

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Lørenskog kommune PUBLISERT: 30. MAI 2016 ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Tema for presentasjonen Kort info om kommunen / nøkkeltall Kommunens

Detaljer

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019 RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS 16. mai 2019 Moderat konjunkturoppgang ikke alle fylker følger hovedmønsteret Arbeidsledigheten i april ned 0,3 prosentpoeng på 12 måneder

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Handlingsprogram

Handlingsprogram Handlingsprogram 2017-2020 HP-seminar for formannskapet 11. og 12. mars 2016 Agenda 1. Utfordringer for kommunesektoren 2. Status og utfordringer for Asker kommune 3. Videre prosess årshjul 1. Utfordringer

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett Rådmannens forslag

Handlings- og økonomiplan med budsjett Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan med budsjett 2016-2019 Rådmannens forslag 25.11.2015 Agenda Prosessen Kommunens handlingsplan Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering Innstilling til vedtak Prosessen

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014 Fredrikstad kommune Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014 23. oktober 2013 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 PLANFORUTSETNINGER... 2 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS)... 9 KOMMUNENS MÅLEKORT...

Detaljer

Økonomiplan konsolidering og utvikling. Presentasjon for formannskapet

Økonomiplan konsolidering og utvikling. Presentasjon for formannskapet Økonomiplan 2018-2021 - konsolidering og utvikling Presentasjon 6.11.2017 for formannskapet Målsettinger Etablere handlingsrom (resultatmål) som sikrer en forsvarlig økonomisk utvikling både på kort og

Detaljer

ASSS ANALYSE OG STATISTIKK KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ASSS ANALYSE OG STATISTIKK KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ASSS ANALYSE OG STATISTIKK 2018 21.01.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Storbynettverket ASSS Samarbeid mellom kommunene Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Sandnes,

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig.

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig. Alta kommune Møteprotokoll Eldrerådet Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 16.11.2015 Tid: 10:00 11:35 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall Leder Sarilla Arnfinn AP Nestleder Isaksen Ellinor SV Medlem

Detaljer

Vi sikrer Fellesskapets verdier! ASSS-gjennomgang. Kontrollutvalget i Sandnes kommune, 24.11

Vi sikrer Fellesskapets verdier! ASSS-gjennomgang. Kontrollutvalget i Sandnes kommune, 24.11 Vi sikrer Fellesskapets verdier! ASSS-gjennomgang Kontrollutvalget i Sandnes kommune, 24.11 Netto driftsutgift per innbygger og tjenesteområde 2 Utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig

Detaljer

MØTEINNKALLING ettersendt sak. Formannskap

MØTEINNKALLING ettersendt sak. Formannskap MØTEINNKALLING ettersendt sak Møtetid: 09.11.2016 kl. 18.30 Sted: Ås kulturhus, Lille sal Formannskap Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/01620-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 14.06.2017 Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med

Detaljer

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L 2 0 1 7 Formål med økonomiplanlegging Begrensede ressurser anvendes så effektivt som mulig Dette krever: Felles situasjonsforståelse Realistisk ambisjonsnivå Helhetlig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Rådmannens forslag til

Rådmannens forslag til Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014 2017 Budsjett 2014 21. oktober 2013 Innhold i dokumentet Kommuneplan og prioriterte mål for perioden Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser

Detaljer

Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal

Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal Mandal kommune Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal Vilhelm Lunde Holme rådgiver i rådmannens stab Tema Om Mandal og våre utfordringer Økonomiplanprosessen og hvordan vi har forbedret denne med

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer