Narvik by. En introduksjon. Etablering Byvekst Utfordringer

Transkript

1 Narvik by En introduksjon Etablering Byvekst Utfordringer

2 Etablering Byvekst , Landskapet og byrommet Dagens situasjon Utfordringene

3 Narvik i Ofoten 3

4 Påstand: Uten den svenske malmen hadde det bodd svært få mennesker i Ofoten, sannsynligvis hadde E6 Teldsundet 4

5 Etablering Fremføring av jernbanen fra malmfeltene i Nord-Sverige til isfri havn ved Ofotfjorden er utgangspunktet for etableringen av Narvik. Dette har vært den helt sentrale faktoren for anlegg av byen Narvik og for videre vekst i lokalsamfunnet. Kirunavarre og Luossavarre Det engelske anlegget Viktoriahavn LKAB Ofotbanen

6 6

7 Ofotbanen Norddalsbrua, foto fra1904 Allerede i oppstartfasen hadde man lokalt store visjoner om Ofotbanens muligheter for transport og transportrelatert virksomhet. Jonas Lie skrev i sin eventyrsamling Troll i 1891:..Ofoten- der hvor nu Victoriahavn og en verdensvei pr. jernbane til Russland bygges.. I 1901 arbeidet mellom mann på banen! 7

8 Ofotbanen Stiger fra havet til ca. 500 m høyde på 40 km. Utfordring 2011: Hovedsakelig 1-sporig 8

9 Den norske stat : Kontroll over byanlegg og boligbygging Kart og regulering Løytnant Wiederøe Rutenettet Inndeling av byen 1903 ble Ofotbanen innviet av Oscar I byen Narvik hadde 5000 innbyggere 9

10 Narvik omkring

11 I1903 hadde den nye byen Narvik allerede 5000 innbyggere. 11

12 LKAB s verksteder 12

13 Gate 1 før krigen, paradegata med ensidig bebyggelse (obs gatehjørner) 13

14 Byvekst Prof. Sverre Pedersen Torget og torghallen 2. Verdenskrig bybrann BSR- gjenreisning DEMAG 14

15 Torghallen Frydenlundsbrua Boligfelt på Frydenlund og Oscarsborg Narvik kirke Barneskoler 15

16 Torvet, visjoner fra 1920-tallet 16

17 Ny bru mellom bydelene,

18 Krigshandlinger i 1940 ødela store deler av bygningsmassen i sentrum og ikke minst NSB og LKABs anlegg. 12 kvartaler sør før torget og 2 kvartaler på Frydenlund gikk med under brannen 18

19 Krig og brann

20 BSR

21 Gjenreisning Gjenreisningen etter krigen følger infrastrukturen fra planene fra Men i stedet for den gamle 2 etasjers trehusbebyggelsen blir det i søndre del av sentrum oppført bygårder med pusset mur. I henhold til de stramme planene fra Brente Steders Regulering ble bebyggelsen anlagt i et to-sidig kvartalsmønster i 3-4 etasjer. 21

22 Narvik 1945 med inntegnet Pedersenplan og BSR 22

23 Drømmen om Kongens gate, den nye paradegata, og Narvik Torv. Iscenesatt av BSR i

24 Bevart gjenreisningsbebyggelse 24

25 LKAB Reparasjoner etter krigshandlingene resulterte i ny malmkai og malmlageret DEMAG, et utelager midt i byen som rommet 1 mill. tonn jernmalm fullførte LKAB byggingen av nytt malmlager og ny moderne malmkai på Framnesodden. Den gamle DEMAG-tomta ble etter hvert stilt til kommunens disposisjon. 25

26 DEMAG Malmlagre midt i sentrum 26

27 27

28 De flotte 60-åra Jan Inge Hovik Fra RV 50- E6 (bruer) boligbygging Kommunesammenslåing 1974 nye muligheter Teknisk opprustning LKAB trekker seg tilbake nye arealer 28

29 Offentlige bygninger. Narvik rådhus 1960 Sjømannskirka Fjellheisen HIN Idrettens hus Folkets hus Gymnaset 2 Ungdomsskoler Gravkapell Eldrepensjonat 29

30 Kommunesammenslåing 1974 Narvik og Ankenes hadde 1974 til sammen nesten innbyggere (mot ca i dag) Nye muligheter for boligbygging ( Ankenes, Håkvik, Furumoen) 30

31 Kommunikasjoner Riksveg 50 ble i etterkrigstiden ført gjennom NordNorge og Narvik, og fergeleiet i Vassvik på nordsiden av byen var i en periode en kjent flaskehals på strekningen. Ny riksveg senere E6 ble åpnet i 1964 med brubaserte forbindelser mot nord ( Rombaksbrua) og sør (Skjomenbrua, bruene i E-fjorden). Fergekaia i Vassvik ble nedlagt i Deler av riksvegens nordre innkjøring ble anlagt som en 4-felts motorveg. 31

32 ARE-togene ble etablert på slutten av 1990tallet. Det kjøres godstransport på en ekspressrute gjennom Sverige fra Oslo direkte til Narvik uten stopp. Opplegget har ført til at flere større engroslagre for Nord- Norge er lokalisert til Narvik. Gods fra ARE-togene lastes i stor grad over på trailere. Småflyplassen i Framneslia ble åpnet i

33 Landskapet - byrommet Narvik er omgitt av et mektig landskap med sterke naturgitte landemerker. mot sør ligger Den sovende Dronning/ Kongsbakktind, mot nord ligger Veggfjellet, Veggen med Novatind og Revtind i bakgrunnen, og mot øst ruver Rombakstøtta Tøttatoppen. Narviks befolkning har et sterkt forhold til disse omkringliggende fjellene (Byanalysen 2010). 33

34 Det store landskapsrommet med fjelltoppene som landemerker. Markante fjelltopper sett fra Narvik by 34

35 Det nære landskapet, det store byrommet 35

36 Det nære byrommet omkranses av Ankenesfjellet og Framneshøyden 36

37 Det nære byrommet - omkranses av Fagernesfjellet og Ankenesfjellet 37

38 Temakart for byrom 38

39 Dagens situasjon 39

40 Fra småby med paradegate til innendørs handelssentrum. 40

41 Kjøpesentrene I en avstand av 500 m akkurat langt nok til å kvie seg for en spasertur, ligger de to første kjøpesentrene i Narvik. Storsentret har ca m² og 550 parkeringsplasser, bare ca. 400 m nord for Torvet. Amfi er på ca m² med 350 parkeringsplasser, beliggende 100 m fra Torvet. Kjøpesenter Coop OBS hypermarked med flere butikker har åpnet på DEMAG i Ca 500 m fra Amfi. 41

42 Virkninger av siste års utvikling av kjøpesentereffekten m² butikk- og restaurantareal bygd i to kjøpesenter, en hel del fyltes med til dels allerede etablerte forretninger, som flyttet ut av eksisterende sentrale lokaliteter. De gamle butikklokalene på gateplan er revitalisert med lokaler til kontorer, banker og servicebedrifter. 42

43 De gamle kontorlokalene i sentrum er blitt nye leiligheter spesielt for den eldre del av befolkningen. Den eldre delen av befolkningen har solgt sine eneboliger til ungdom og nyetablere. Tilrettelegging av nye boliger har til dels stagnert i en periode Vareomsetningen i Narvik by har steget formidabelt og stiger enda. Antall ansatte i varehandelen har økt. 43

44 Torghallen og frihetsmonumentet 44

45 Narvik Torv 3 viktige fredsmonumenter 45

46 LKAB

47 Narviks bybefolkning har også i dag store utskipnings- og transportområder for malm nært innpå seg. Kaier, lasteinnredninger og store lagre med malm er nærmeste naboer til flere boligfelt og ligger bare 500 m fra torget. De store lager-/ transporthallene for malm, Lundbergsjakta og NK 40 er dominerende og utgjør et markant trekk i bybildet. 47

48 Jernbanedeltaet og vendetrianglet 48

49 Frydenlund Teknologi -byen 5700 innb. Flyplassen Trekanten Ankenes 3300 innb. Oscarsborg 4000 innb. Fagernes 1000 innb. 49

50 Kommunikasjoner 2011 E6 stamvegen gjennom Norge, følger i dag Kongens gate( Gate 1) gjennom Narvik sentrum. Kongens gate er den lokale hovedåren for biltrafikk og for fotgjengerstrømmer gjennom byen, den er byens viktigste forretningsgate samtidig som den i dag ivaretar gjennomgangstrafikken med relativt stor andel av tungtrafikk. 50

51 Trafikkbildet i sentrum

52 Skisse med fremtidig vegsystem i Narvik 52

53 Busstrafikk, lokal og interregional, har terminal ved kjøpesentret Amfi, ca 1,5 km fra jernbanestasjonen ( jernbaneterminal) 53

54 Jernbane Ofotbanen gir en direkte forbindelse fra Narvik via Kiruna til resten av det europeiske jernbanesystemet. Malm fra LKAB (MTAS) Are toget. Direkte godsrute fra Oslo og kontinentet Persontransport. Jernbaneforbindelse til Sverige fra Narvik stasjon, beliggende i nordlig ende av sentrum. 54

55 Jernbanestasjoner Narvik stasjon persontrafikk Narvik H. Godstrafikk SILA- lossing av malm i underjordiske siloer 55

56 56

57 Skipstrafikk Narvik havn har pr adskilte kaianlegg som alle kan nås med jernbane. LKAB s malmterminal ligger i dag på det ytterste neset på Narvikhalvøya, Framnesodden. Utskiping skjer i egen malmterminal. LKAB kai 3-4, tilknyttet havnesporet, som i dag betjener transport av olivin fra skip til tog. Narvik indre havn i Kleiva som har hatt persontransport med hurtigbåt til Lofoten, terminal i havna. Fagerneskaia som kan ta i mot båter med stor tonnasje og har muligheter for oversjøisk varetransport. Godsterminal for jernbanegods. Utvides til malmhavn for Northland. 57

58 Fly Framneslia flyplass, 1200 m flystripe, kortbaneplass med daglig 3 avganger. Flyplassen er anlagt på et oppfylt platå på nordsiden av Narvikhalvøya. Det foreligger forslag om nedleggelse Evenes flyplass, stamflyplass med innenriks og chartertrafikk ligger i en kjøreavstand på 85 km vest for Narvik. 58

59 Fjellanleggene i Fagernesfjellet Fjellheisen, en gondolbane opp på 600 moh i det bynære Fagernesfjellet, gjorde det mulig allerede på tallet å drive alpinsport så å si i sentrum av byen. Heisanlegget ble etter hvert supplert med skitrekk og stolheis slik at Narvik i dag har utmerket alpinanlegg som er basis i næringslivets masterplan for reiseliv. (2003 ) 59

60 Utfordringene 1 E6 gjennomgangstrafikk i den gamle paradegata Er vendetrianglet i veien for en god sentrumsnær utvikling Intern biltrafikk E6 DEMAG- Frydenlund Det gode byrommet - hvor er møteplassen? Temakart for byrom og sentrumsavgrensning 60

61 Høydeforskjeller Vendetrianglet Jernbanens geometri ligger i bunnen for byutviklingen 61

63 Sentrumsavgrensning (fra kommunedelplanen) De negative konsekvensene av et såpass langstrakt sentrumsområde er tidligere ikke blitt drøftet. I luftlinje er sentrum i Narvik ca m på sitt lengste, og dette er langt utenfor MD s anbefalning. MD har definert anbefalte avstandsstørrelser på et velfungerende handelssentrum og anbefaler for mindre byer og tettsteder en diameter på 600 m. Dette er vanskelig å få til i Narvik.. Utviklingen er dessuten mer tilpasset bilbruk, og sådan er sentrumsavgrensningen i Narvik for omfangsrik. Men det fins begrunnelser både for og i mot 63

64 Utfordringene 2 Hålogalandsbrua ferdig i Skal Framneslia flyplass legges ned i den forbindelse? Northland Resources malmtransport gjennom sentrum, kommer i 2013? LKAB økt malmtransport ny malmkai i havna 64

65 Utfordringene 3 Arealmangel Fra kommunedelplan for Narvikhalvøya : Det er ikke enkelt å finne nye areal for nærings- og boligbebyggelse på Narvikhalvøya. De fleste av de foreslåtte arealene er konfliktfylte, og noen har forholdsvis negative konsekvenser for oss som allerede bor i byen. 65

66 Hjørnebedrifter 66

67 Byrom Fra kommunedelplanen, vedtatt 2011 Bykjernen i Narvik er forholdsvis kompakt, med et markert sentrum (Narvik torv) og flere møteplasser. Mye av Narviks identitet formes her. Bykjernen inneholder steder og bybilder som sterkt forbindes med stedet Narvik. Opplevelseskvaliteten ved det å bo i, og besøke Narvik påvirkes sterkt av hvordan sentrum er. Kvaliteten i bykjernen er derfor avgjørende, både for omverdenen og byens egne innbyggere. De viktigste møteplassene og 20 offentlige rommene ligger i bykjernen, og det er en spesiell utfordring å ta vare på og utviklede offentlige byrommene slik at de kan være vakre og inspirerende arenaer for det mangfoldige bylivet. 67

68 Narvik Torv 68

69 Utdrag fra kommunedelplanen Gode byrom danner rammen for liv og aktivitet. De innbyr til opphold og frister til å gå til fots eller pr sykkel til butikker, til jobb eller skole. Er holdeplassen i Kongens gate trivelig, gjør det kanskje ikke så mye om man må vente litt på bussen. Trivelige byrom langs Kongens gate, og på Rådhusplassen innbyr til å spasere, se på livet, nyte våren, opptre, og leke. Gode byrom tiltrekker seg folk og folk trekker mer folk. Gode byrom er en uatskillelig del av et levende sentrum. Narviks viktigste byrom er markert i eget temakart. Tendensene viser økende oppmerksomhet rundt estetisk kvalitet på det offentlige 69

70 For å legge til rette for aktivitet ut mot offentlige rom anbefales det å stille krav om publikumsrettede funksjoner på gateplan i de viktigste bygatene og krav om aktive fasader for å unngå lukkede fasader og gjenklistrede butikkvinduer. For bygninger er det gitt spesielle bestemmelser og retningslinjer for førsteetasjene i sentrumsområdene. Dette er krav om åpenhet og publikumsvennlighet som kommer både innbyggere, besøkende og de næringsdrivende selv til gode 70

72 Byrom 72

73 Byrom 73

74 Byrom 74

75 Byrom 75

76 Område som er under regulering pr

77 Fra kommunedelplanen Byrom, arkitektur, estetikk og kvalitet i utforming. Bykjernen i Narvik er forholdsvis kompakt, med et markert sentrum (Narvik torv) og flere møteplasser. Mye av Narviks identitet formes her. Bykjernen inneholder steder og bybilder som sterkt forbindes med stedet Narvik. Opplevelseskvaliteten ved det å bo i, og besøke Narvik påvirkes sterkt av hvordan sentrum er. 77

78 Analysekart av dagens situasjon Symmetri og Symmetri/ byens vegger siktlinjer Siktlinjer/siktakser Oversikt over viktige siktlinjer, jfr. Estetisk veileder for Narvik sentrum. 78

79 79

80 Fotgjengere i sentrum / handel 80

81 Byrom 81

82 Byrom 82

83 Byrom 83

84 84

85 Snitt ( Fra kommunedelplanen) 85

86 86

87 Byrom søndre torghalltrapp 87

88 Å oppleve et byrom 88

89 Byrom rådhusplassen 89

90 Narvik torv 90

91 Byrom to kjøpesentre 91

92 Byrom. Amfi kjøpesenter 92

93 Byrom i landskapet 93

94 Byrom 1.byggetrinn i Malmporten handelssenter 94

95 Det store landskapet 95

96 Byrom 96

97 Byutvikling i sentrumssone 97

98 Forstader og tettsteder i Narvik kommune 98

99 Kilder Arkiver, Narvik kommune Kommunedelplan for Narvikhalvøya, planbeskrivelse 2011 Ytreberg: Narviks historie 1953 Vandringer på Rallarveien Fotefar mot nord. Bilder fra Trond Blomlie. Botsfor, dugnadsrapport 2005 Planbeskrivelse Narvik Torv, Sweco 2011 for Narvik sparbank Sweco Norge as billedarkiv. 99