1 HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE. Inklusive budsjettvedtak kommunestyre

Transkript

1 1 HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE Inklusive budsjettvedtak kommunestyre

2 INNHOLD 1. Kommuneplanens handlingsdel Innledning Fremtidsbilde for Malvik kommune Kommuneplanens Handlingsdel Utfordringer kommunens tjenesteutviklerrolle Strategiske satsningsområder og prioriterte tiltak i perioden Økonomiplan Mål for fokusområdet Status Sentrale utfordringer Økonomiske rammebetingelser for budsjett og økonomiplan Budsjett Hovedoversikt drift Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Rammeområder Budsjettvedtak Budsjettvedtak Kommunestyre Investeringer Skjema 1A og 1B Skjema 2A og 2B Økonomisk oversikt - drift HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE

3 IN 1. Kommuneplanens handlingsdel 1.1. INNLEDNING Plan- og styringssystemet i Malvik skal bidra til at politiske visjoner og mål omsettes til handling, og at organisasjonen «trekker i samme retning». Tidsperspektiv 12 år 4år 1 år Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel angir mål og strategier i et 12-års perspektiv. Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel skal revideres etter behov. Behovet for revidering, helt eller delvis, vurderes gjennom behandling av kommunens planstrategi. Planstrategien skal behandles av kommunestyret minst hvert 4. år. I henhold til vedtatt planstrategi skal samfunnsdelens mål og strategier revideres i FREMTIDSBILDE FOR MALVIK KOMMUNE Malvik kommune har vedtatt følgende fremtidsbilde som retningsgivende for kommunen som organisasjon og for lokalsamfunnet: Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt VERDIER OG ETIKK I forkant av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ble det gjennomført en grundig og bred medvirkningsprosess som resulterte i våre verdier; Åpen Nyskapende Samhandlende Verdiene utgjør selve «grunnmuren», og dette blir organisasjonens viktigste fundament både for daglig drift og i strategisk utvikling. Verdiene handler stor grad om hvordan vi skal opptre, hva vi skal gjøre, hvordan vil skal samhandle og hvordan vi ønsker å bli oppfattet. Disse verdiene skal prege Malvik kommune som organisasjon, både politisk, administrativt og faglig, - og skal gjenspeile vår adferd både internt og eksternt. Dette skal understøtte og bidra til at vi skal lykkes med å nå de vedtatte målene i kommuneplanens samfunnsdel. HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE 3

4 Kommuneloven påpeker kommunens ansvar for å legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. Kommunene må bl.a. som følge av dette rapportere hvordan de bidrar til å sikre høy etisk standard i tjenesten. MALVIK KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Kommuneplanens samfunnsdel angir en klar retning for hvordan Malviksamfunnet skal utvikle seg, og i 2010 ble følgende hovedmål vedtatt: 1. Vi er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunns planlegging 2. Vi opplever muligheter for samhandling og utvikling 3. Vi skal kunne velge å leve sunt 4. Vi har boliger, boformer og bomiljø som bidrar til god livskvalitet 5. De gode kvalitetene i Hommelvik, på Sveberg og på Vikhammer er videreutviklet og tatt i bruk både i nærmiljøet og av øvrige innbyggere 6. Vi har gode betingelser for livslang læring 7. Vi har et variert og aktivt kulturliv 8. Vi er kjent for god miljøkvalitet 9. Vi ivaretar naturens mangfold 10. Vi er en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser 11. Malvik kommune er en pådriver i regionalt utviklingsarbeid 12. Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon Til hvert av disse hovedmålene er det beskrevet et sett strategier (veivalg) som konkretiserer målene og angir nærmere hvilke typer tiltak som kan være aktuelle for å nå målene. 4 HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE

5 1.3. KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL Kommuneplanens handlingsdel konkretiserer hvilke oppgaver Malvik kommune skal prioritere de neste fire årene. Kommunen har en viktig rolle både som samfunnsutvikler og tjenesteleverandør. Disse to rollene vil påvirke hverandre og vil måtte ses i sammenheng. UTFORDRINGER KOMMUNENS SAMFUNNSUTVIKLERROLLE Malvik kommune vil som nevnt i Handlingsdelen stå overfor store utfordringer både som samfunns- og tjenesteutvikler. Kommunene skal gjennom sin styring og planlegging bidra til en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet Malvik. Lokalpolitikerne har en nøkkelrolle i dette arbeidet bl.a. med å legge til rette for en livskraftig kommune og en samfunnsansvarlig utvikling av kommunen. Kommunen må som samfunnsutvikler ta høyde for utviklingstrekk og trender, samt overordnede krav og forventninger fra sentrale myndigheter. BEFOLKNINGSENDRINGER Befolkningsprognosen ble laget i 2014, og ser ut til å være en realistisk framskriving, gitt at antatte flyttestrømmer stemmer og planlagt boligbygging blir realisert. Framskrivingen viser at kommunen står overfor utfordringer med tjenesteyting til langt flere eldre over 67år enn i dag. Fram til år 2030 vil antall eldre over 80 år øke. Selv om det er en trend at denne aldersgruppe både er friskere, har høyere utdanning og har bedre økonomi enn tidligere, vil kommunen måtte planlegge for å møte det økte tjenestebehov som denne aldersgruppen representerer. Helse og velferdsområdet opplever i dag en økende etterspørsel etter tjenester fra yngre personer. Sammenholdt med nye reformer og lovkrav, setter dette tjenestene i et stadig større krysspress.fram til år 2030 vil antall barneskoleelever øke tilsvarende ny skole. Antall barn i barnehagealder vil og fører til behov for nye barnehager, enten i privat eller kommunal regi. Når det gjelder grunnlaget for 2014 har vi forutsatt en vekst tilsvarende veksten i 2013 på ca 2 %. Dette er noe høyere enn den underliggende veksten som ble forutsatt i arbeidet med samfunnsdelens 12 årige befolkningsprognose ( ). Malvik er en del av et regionalt arbeid og boligmarked, og dette gjenspeiles i større mangfold i befolkningen. Det innebærer langt flere muligheter, men også flere krav til kommunene. HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE 5

6 6 HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE

7 Regionale planer og aktuelle utfordringer: Interkommunal arealplan (IKAP) 2: Høringsutkast til IKAP-2 i Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan Værnesregionen Regional planstrategi for Sør Trøndelag De samfunnsmessige utfordringene vil berøre Malvik og vil kreve en aktiv deltagelse i samarbeid både nasjonalt og regionalt. Utfordringene må løses gjennom regionale planer og regional påvirkning på statlige planer som for eksempel Nasjonal Transportplan. Aktuelle utfordringer vil bl.a. være: - Infrastruktur; bl.a. elektrifisering av jernbanen, to-spors jernbane og firefelts E6 gjennom kommunen, kollektivtrafikk, overføring av gods fra veg til bane og sjø. - Næring og næringsutvikling - Boligutbygging, sosial boligpolitikk - «Helse i alt vi gjør» / folkehelse - Tettstedsutvikling/ sentrumsplaner - Posisjonering og aktivt medansvar både lokalt og i regionen UTFORDRINGER KOMMUNENS TJENESTEUTVIKLERROLLE Nye reformkrav fordrer innovasjon Nye reformer (eksempelvis samhandlingsreformen)fordrer at kommunen videreutvikler sin tjenesteproduksjon på en effektiv og kvalitetsmessig måte. Stadig oppgaveoverføringer fra sentrale myndigheter krever høy kompetanse, god koordinering og samhandling både internt og eksternt med øvrige fag og forskningsmiljø. Krav til kvalitet på kommunens tjenester vil måtte defineres og konkretiseres. Dette må ses i sammenheng med innføring av felles kvalitetssystem. Dagens kommunerolle er i en rivende utvikling. Dette fordrer at vi systematisk søker etter mulighetene for innovasjon. Her vil ledere ha et særskilt ansvar for å «gå foran», og finne gode helhetlige løsninger til beste for innbyggere og lokalsamfunn. Tjenesteproduksjonen må betraktes fra ulike perspektiver, vurderes og videreutvikles både ut fra et bruker-, økonomi-, ansatte- og samfunnsperspektiv. Regjeringens innovasjonsstrategi skal stimulere kommuner til å tenke nytt og finne nye løsninger. Dagens økonomiske rammer er en av kommunens største utfordringer. Den store utfordringen ligger i at kommunen har begrenset økonomisk evne til nye investeringer uten å øke inntektene eller redusere utgiftene. Kommunen har små reserver og er avhengig av å lånefinansiere investeringer. Økt antall innbyggere, endring i befolkningssammensetning, fremtidige rekrutteringsutfordringer og nye oppgaveoverføringer vil medføre utfordringer for kommunens tjenesteproduksjon. Kommunens hovedutfordringer - Evne til innovasjon (å tenke nytt, vurdere hva som er nyttig og ta det i bruk) - Økonomisk bærekraftighet - Ledelse, kontinuerlig forbedring - Koordinering og samhandling på tvers (internt og eksternt) - Bygningsmasse som understøtter en effektiv og god tjenesteproduksjon. Malvik kommune har en stor bygningsmasse. Deler av denne er gammel og har et preg av dårlig vedlikehold og manglende oppgradering. I økonomiplanen skisseres det tiltak for rehabilitering og oppgradering. Bygningsmassen er et av flere viktige virkemidler for å få en effektiv og kvalitetsmessig tjenesteproduksjon. Det må tilrettelegges for ny teknologi, for kunnskapsdeling og samhandling på tvers av fagområder og virksomheter HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE 7

8 1.5. STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER OG PRIORITERTE TILTAK I PERIODEN Rådmannen har ut fra skisserte utfordringer følgende strategiske satsningsområder for perioden: Samfunnsplanlegging, profilering og markedsarbeid, posisjonering i regionen Folkehelse- «Helse i alt vi gjør» Kommunikasjon Kvalitet og kvalitetsutvikling Nyskaping og effektivisering Dette representer områder rådmannen spesielt vil fokusere på i arbeidet med å utvikle og effektivisere kommunen. Sammen med tiltakene i handlingsdelen vil disse områdene ha fokus i rådmannens dialog med virksomhetene og de forutsettes lagt til grunn i virksomhetenes utviklingsplaner. Samfunnsplanlegging, profilering og markedsarbeid, posisjonering i regionen Tiltak nr. Tiltak Iverksettes 1 Delta på aktuelle regionale utviklingsarenaer (både regionalt og interkommunalt) Referanse til mål og 11 2 Utarbeide sentrumplan for Vikhammer Utrede alternative reservevannsløsninger Utarbeide en helhetlig ROS analyse for kommunen Fremskaffe faktagrunnlag før behandlng av kommunereformen og 11 Folkehelse- «Helse i alt vi gjør» Tiltak nr. Tiltak Iverksettes Referanse til mål og veivalg 6 Delta på aktuelle regionale utviklingsarenaer (både regionalt og interkommunalt) , 3 og 11 7 Vi skal sørge for å samordne ulike innbyggerundersøkelser(elevundersøkelser, ungdata, nasjonale prøver, Lev Vel, ) og analysere disse samlet, slik at de kan gir kommunen oversikt over befolkningens levekår / 3.1. og at relevante tiltak kan iverksettes. 8 Videreutvikle definerte 7 nærturområder vedtatt i gjeldende arealdel Etablere «Malvikstien». Oppstart Nygården Muruvik, Saksvik Vikhammer Styrke kunnskapsgrunnlag og samhandling innen folkehelse. 1 Kommunikasjon Tiltak nr. Tiltak Iverksettes Referanse til mål 11 Videreutvikle kommunens hjemmesider, inkl sosiale media Styrke kunnskap og ferdigheter innen kommunikasjon med utgangspunkt i kommunens kommunikasjonsstrategi HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE

9 Kvalitet og kvalitetsutvikling Tiltak nr. Tiltak Iverksettes 13 Videreføre arbeidet med innføring av felles elektronisk kvalitetssystem Referanse til mål Utarbeide konkrete kvalitesmål og måleindikatorer for tjenestene Etablere møtearenaer for bedre samordning og samhandling på tvers av fagmiljøer og sektorer Utarbeide helhetlig kompetanseplan for kommunen Nyskaping og effektivisering Tiltak nr. Tiltak Iverksettes Gjennomføre kontinuerlig forbedringsprosesser på de ulike virksomhetsområdene Videreutvikle selvbetjente tjenester på nett og prioritere verktøy for elektronisk samhandling Videreutvikle «trygghetspakke» og andre velferdsteknologiske løsninger i Trondheimsområdet, inkl. samarbeid om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Referanse til mål HANDLINGSDEL MALVIK KOMMUNE 9

10 2. Økonomiplan MÅL FOR FOKUSOMRÅDET Malvik kommune har gjennom flere år hatt anstrengt økonomi. En målsetting har vært å oppnå god balanse mellom inntekter og utgifter. Selv med årlige kostnadskutt innen alle rammeområder har kommunen ikke klart dette de siste årene. Hovedårsaken er store investeringer i formålsbygg. Det må være et overordnet mål for planperioden å oppnå et netto driftsresultat tilsvarende 0,2%(2015), 1%(2016), 1,5%(2017) og 2%(2018) STATUS Malvik kommune har en utfordrende økonomi. Svake driftsresultater spesielt de to siste årene har ført til at kommunen måtte bruke det meste av disposisjonsfondet. Kommunen er i en sårbar situasjon, og har lite buffere å møte negative overraskelser med. For å kunne drifte en kommune i økonomisk balanse må det være balanse mellom inntekter og utgifter. Malvik kommune står fremfor store økonomiske utfordringer. Hovedårsaken til dette er ønske om og behov for mange investeringer og rehabiliteringer i bygg og anlegg. Etter som kommunen ikke har penger på bok må det meste lånefinansieres. Avdrag og renter vil da belaste driftsbudsjettet i konkurranse med bl.a. personalkostnader. Malvik kommune har i dag en kostnadseffektiv drift. Store investeringer som bygging av ny Sveberg skole og idrettshall, Vidhaugen barnehage har de siste årene belastet driftsbudsjettet vesentlig og er inndekket gjennom kostnadskutt på tjenesteområdene. Kommunesektoren står ovenfor store utfordringer knyttet til økte demografikostnader. Innbyggervekst. Andel eldre innbyggere øker. Gjeldsvekst som følge av økte realinvesteringer medfører økte rente- og avdragskostnader. Lønns- og pensjonskostnader øker. Statlige reformer finansieres ikke fullt ut. I budsjettet for 2014 var det behov for en varig innsparing på 13,5 millioner kroner. De fleste av vedtatte innsparinger er gjennomført. Det vil også fremover være nødvendig å ha fokus på effektivisering, innovasjon, omstilling og tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser. Netto utgifter til finans og avdrag er økende på grunn av økning i investeringer. De framtidige kostnadene som følge av dette fører til begrensninger av det økonomiske handlingsrommet. EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt ble innført i 2014 for å dekke investeringskostnader til nye bygg. Kommunestyret vedtok ved behandling av økonomiplan et måltall for 2014 på 20.millioner og i 2015 på 30.millioner. På grunn av lavt satt takstgrunnlag på eiendomsskatt får kommunen ikke inn mer enn ca 15.millioner kroner i For å kunne gjenomføre nye investeringer som bygging av nye ungdomsskoler er det derfor nødvending å øke eiendomsskatten fra 2 til 4 promille i Hvis foreslåtte investeringer skal gjennomføres uten å øke inntektene vil kommunestyret måtte vedta ytterligere kutt i tilbudet innenfor våre tjenesteområder. UTBYTTE TRØNDER ENERGI Utbytte fra Trønderenergi er redusert de siste årene og utgjør nå kr.1,563 millioner kroner. Ut fra signaler gitt gjennom eiermøtene kan kommunen ikke påregne høyere utbytte i årene som kommer. Kommunestyret har vedtatt salg av våre aksjer i selskapet. Kommunen kjører en prosess om dette sammen med 6 andre kommuner. Så langt har kommunen ikke lyktes i å få solgt aksjeene. 10 ØKONOMILPAN MALVIK KOMMUNE

11 Tabellen nedenfor viser finansielle nøkkeltall fra KOSTRA. ØKONOMISK HANDLINGSROM Brutto driftsresultat viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig netto resultat. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er et viktig resultatmålet for en kommune. Det uttrykker hvilke midler som ikke er blitt benyttet i driftsregnskapet, og som gjenstår til bruk for avsetninger og investeringer. Malvik kommune oppnådde i 2013 et netto driftsresultat på -0,8%. Det bør over tid være minimum 3 % for å opprettholde kommunenes verdier/formue. I rådmannens forslag er det lagt opp til at netto driftsresultat i 2018 skal være 2%. For å oppnå dette er det nødvendig å gjenomføre kostnadsreduserende tiltak hvert år i preioden. Driftsregnskapet for øvrig viser at brutto driftsinntekter har økt mer enn driftsutgifter. ØKONOMILPAN MALVIK KOMMUNE 11

12 Lånegjeld Netto lånegjeld viser kommunens innlån fratrukket utlån og ubrukt lånemidler. VAR-området utgjør ca 10%. Faktiske tall jfr kostra. Netto lånegjeld i forhold sammenlignbare kommuner fremstilles i grafen nedenfor: Lånegjelden er stor i handlingsplanperioden. På grunn av lavt forventet rentenivå mener rådmannen likevel at kommunen har nødvendig økonomisk handlingsrom for å betjene dette. Dette forutsettes at inntektene økes som anbefalt. Disponible fond Disponible fond viser hva som er tilgjengelig av frie reserver. I handlingsplansammenheng blir dette en estimert størrelse som viser frie reserver etter at drifts- og investeringsbudsjettet er saldert. Disponible fond burde vært på minimum 50 millioner kroner. 12 ØKONOMILPAN MALVIK KOMMUNE

13 Befolkningsvekst Befolkningsveksten har økt de siste to år økt med ca. 2,3%. Fremover er det, med utgangspunkt i grunnlag for beregning frie inntekter fra KS, forutsatt en befolkningsvekst på 2,6 prosent i 2015 og 1,3%-1,7% prosent videre i perioden. EFFEKTIV TJENESTEPRODUKSJON Effektiviteten i kommunens tjenesteproduksjon måles ved hjelp av 15 utvalgte produktivitetsindikatorer i KOSTRA. Målet er at Malvik kommune har en positiv utvikling i sine tall og at kommunen er like produktiv eller bedre enn sammenlignbare kommuner i kostragruppe 7. Av de 15 indikatorene er det kun 11 som angir tall for kommunegruppe 07. ØKONOMILPAN MALVIK KOMMUNE 13

14 2.3. SENTRALE UTFORDRINGER Med bakgrunn i måloppnåelsen i 2013, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er følgende sentrale utfordringer for område Økonomi: God økonomistyring Effektiv tjenesteproduksjon GOD ØKONOMISTYRING Grunnlaget er økonomiplan og budsjett, og oppfølgingen skjer gjennom styringssystemet og de prosessene som følger av dette. Styringssystemet bygger på rammestyring, og ivaretar en tett oppfølging av økonomi og oppnådde resultater. Dette skjer gjennom utarbeidelse av utviklingsplaner og gjennom månedlig rapportering og oppfølging. Kommunens økonomistyring er basert på stor grad av delegasjon der fordelingen av ansvar og myndighet er klart definert. For å gjøre virksomhetene bedre i stand til å styre og å fatte riktige beslutninger er verktøy for økonomi- og virksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling. Innkjøpsområdet vil i løpet av kommende år innføre E-handel. Løsningen sikrer at innkjøp blir utført i henhold til gitte retningslinjer og avtaler. Det forventes en effektivisering og kostnadsreduksjon for område innkjøp. For å få budsjettet i balanse ble det for 2014 iverksatt kuttiltak på til sammen 13.5 millioner kroner. Innenfor tjenesteområdene er det enkelte virksomheter med merforbruk og disse er fulgt spesielt opp gjennom året. Å budsjettere med et 0-budsjett, liten fondsreserve samtidig at det gjenomføres store investeringer som må lånefinansieres, gjør at kommunen har utfordringer til å kunne dekke uforutsette utgifter. Det er derfor i planperioden nødvendig å gjennomføre ytterligere effektiviseringstiltak slik at kommunen blir mindre sårbar. Rådmannen anbefaler at netto driftsresultat bedres hvert år i planperioden. For 2018 skal måltallet være 2%. EFFEKTIV TJENESTEPRODUKSJON Tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede økonomiske rammebetingelser innebærer at det må arbeides målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Bruk av ny teknologi og IKT vil kunne bidra til effektivisering og lette arbeidet på visse områder. Samtidig må det utvikles organisatoriske og faglige modeller som på en best mulig måte kan møte fremtidens utfordringer. Malvik kommune har stort fokus på å effektivisere og videreutvikle tjenestetilbudet gjennom kontinuerlige innovasjonsprosesser. Det arbeides kontinuerlig for å avvikle papirbaserte løsninger og erstatte manuelle arbeidsprosesser med digitale arbeidsprosesser ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER FOR BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN SENTRALE RAMMEBETINGELSER Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 pst. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst, om lag samme vekst som i perioden Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett Innenfor rammen av de frie inntektene, er 200 millioner satt av til å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten, slik at barn og unge kan få bedre oppfølging og hjelp. Videre skal 200 millioner kroner av veksten i de frie inntektene bidra til å styrke den psykiske helsetjenesten og oppfølgingen av rusavhengige i kommunene. Veksten på 100 millioner kroner i frie inntekter skal legge til rette for et mer fleksibelt barnehageopptak. Regjeringen foreslår særskilte bevilgninger til å dekke kommunenes forpliktelser til å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, som vil sikre at flere mennesker med nedsatt funksjonsevne kan styre sin egen hverdag. 14 ØKONOMILPAN MALVIK KOMMUNE

15 HANDLINGSPLAN De økonomiske rammene for Handlingsplanen bygger på rammene fra vedtatt Handlingsplan og Kommuneproposisjonen 2015 (St.prp.95 S). For å oppnå minimum netto driftsresultat som foreslått i økonomiplanen er det i tillegg til vedtatte omstillingstiltak fra Økonomiplan nødvendig med nye tiltak i planperioden. Behov for å iverksette ytterligere tiltak vil løpende bli vurdert. Driften og tjenesteutviklingen sikres gjennom et godt økonomisk handlingsrom, god økonomistyring og en effektiv tjenesteproduksjon. For å sikre et økonomisk handlingsrom har det vært nødvendig å etablere en økonomisk politikk for Malvik kommune der det styres etter handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Stabilitet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken gir resultatet som god kvalitet i tjenestene, fornøyde ansatte, brukere og innbyggere. Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med handlingsplanen: Et netto driftsresultat økende til 2% i planperioden Et investeringsnivå tilpasset kommunens økonomi. Dette slik at veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens samlede inntekter og økonomiske bæreevne. Vedtatte innsparinger videreføres. Eventuelle nye driftstiltak forutsetter omstilling Vurdering av bortfall av tjenester Økte egenandeler Effektivisering. ØKONOMILPAN MALVIK KOMMUNE 15

16 3. Budsjett 2015 BUDSJETTFORUTSETNINGER Driftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst, demografiendringer og prisjustering av eksterne kontrakter. Regnskapstall i økonomiplan vises i løpende kroner, det vil si prisstigning inkludert. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for forslag til økonomiske rammer: Prisvekst - 2,4 prosent Lønnsvekst - 3,3 prosent Deflator - 3,0 prosent Befolkningsvekst ,6 prosent HOVEDOVERSIKT DRIFT 16 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE

17 DRIFTSINNTEKTER Skatt og rammetilskudd Det er lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntektene 2,4 prosent fra regulert budsjett 2014 til budsjettet for I forhold til revidert budsjett 2014 utgjør endringen 3,6 prosent. For årene er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 3,3 prosent per år. VEKSTANSLAG I PROSENT, FRIE INNTEKTER Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd sees under ett. Skatteanslag er økt utover statsbudsjettet med 3 millioner kroner og skyldes økning på 5 nye brukere med psykisk utviklingsheming (PU) over 16 år. Gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet foretas det en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom skattesvake og skattesterke kommuner. For Malvik kommune er det budsjettert med et tillegg i rammetilskuddet på totalt 11,9 millioner. Gjennom utgiftsutjevning i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Utgiftsutjevningen gir en reduksjon i rammetilskuddet til Malvik kommune på 10,0 millioner kroner. Frie inntekter KS FAKTISK 2013 VED BUD 2014 PROG 2014 BUD 2015 Sum skatt på inntekt og formue Rammetilskudd og skatt på inntekt og formue BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 17

18 Prognose rammetilsudd kommuner Gebyrer og brukerbetalinger Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både som selvkost og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der Malvik kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. Handlingsplan legger opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalinger som ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift minimum skal endres med deflator. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester». Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon feiing, plan- og byggesak, samt skolefritidsordning. For gebyrer innenfor VAR området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. 18 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE

19 DRIFTSUTGIFTER Lønns- og pensjonskostnader I Revidert Nasjonalbudsjett for 2014 ble lønnsveksten nedjustert fra 3,5 prosent til 3,3 prosent. På grunnlag av dette er det budsjettert med en lønnsvekst på 3,3 prosent i De årlige premiene til pensjon har de siste årene økt betydelig, og er en av kommunens største utgiftsposter. Det er en betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i pensjonspremien. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er vurdert til løpende kroner for hvert enkelt kostnadssted. FINANSPOSTER I finansforvaltningen inngår oppfølging av kommunens bankavtale, overskuddslikviditet og gjeldsog renteporteføljen. Avkastning finansforvaltning og renteinntekter Overskuddslikviditeten forvaltes som bankinnskudd og det forventes en avkastning på 2,8 prosent Rente og avdragsutgifter Signalene fra markedet indikerer et fortsatt lavt rentenivå i Norge. Det budsjetteres i gjennomsnitt med 61 prosent fastrentelån og 39 prosent lån med flytende renter. En kalkulert gjennomsnittsrente basert på disse forutsetningene på 3,49 prosent er benyttet for å beregne kommunens renteutgifter. Budsjetterte låneopptak forskyves i den grad kommunens driftslikvider gir rom for det. Budsjetterte avdragsutgifter på 37,9 millioner kroner er beregnet til å være tilstrekkelig for å oppfylle kommunelovens krav om minimumsavdrag. Totale renter (netto renteutgifter) øker i perioden. Dette henger primært sammen med et økende investeringsbehov. Tabellen viser netto rente- og avdragsbelastninger kommunen får ved å betjene lånegjelden. Brutto renter og avdrag øker mer enn inntektene, noe som resulterer i økte netto rente- og avdragsutgifter. Dette skyldes redusert forventet avkastning på kapital. BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 19

20 3.2. DRIFTSBUDSJETT Netto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Malvik kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Over tid bør ikke en kommunes driftsresultat ligge under 3 prosent. HOVEDOVERSIKT DRIFT 1A Hovedoversikt drift 1A viser kommunens inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «til fordeling drift» viser hva som fordeles videre til tjenesteområdene. HOVEDOVERSIKT DRIFT 1B Hovedoversikt drift 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra hovedoversikt 1A er fordelt på tjeneste-områdene. 20 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE

21 3.3. INVESTERINGSBUDsJETT Investeringsbudsjettet er presentert i faste priser. Investeringsprosjektene er kategorisert i forhold til hvilken fase de befinner seg i, for slik å synliggjøre eventuelle usikkerhetsmarginer knyttet til de fremlagte budsjettavsetningene. Malvik kommune har særskilte utfordringer knyttet til det høye ambisjonsnivået på investeringene. Tenke langsiktig (mer enn fire år) Vurdere standard og arealeffektivitet i bygg Fokus på kostnadseffektive bygg Fokus på verdibevarende vedlikehold Vurdere ulike anskaffelsesmodeller og samarbeidsformer. BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 21

22 HOVEDOVERSIKT 2A Hovedoversikt 2A viser bevilgningen i perioden og hvordan disse er budsjettert finansiert. Det er kun budsjettet for første år i økonomiplanperioden som formelt vedtas av kommunestyret. De øvrige årene angir budsjettavsetninger. HOVEDOVERSIKT 2B Hovedoversikt 2B viser investeringer pr tjenesteområde. 22 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE

23 FINANSIERINGSBEHOV Forslag til investeringsprogram innebærer en investeringskostnad på 844,5 millioner kroner over fire år inklusiv VAR-investeringer eller 754,8 millioner kroner eksklusiv VAR-investeringer. Investeringene ligger i all hovedsak på nytt sykehjem, omsorgsboliger, ungdomsskoler og barnehagebygg. Innenfor tjenesteområde FDV-kommunalteknikk og Areal- og samfunnsutvikling knytter investeringene seg i all hovedsak til selvkostområdene vann, avløp og renovasjon. FINANSIERING Investeringsbudsjettet finansieres med merverdiavgiftskompensasjon, ulike tilskudd, egenkapital eller opptak av lån. Kompensasjon for merverdiavgift Fra 2014 føres kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer direkte i investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. Tilskudd For å stimulere kommunene til investeringer er det etablert ulike støtteordninger. Det er fire hovedkategorier tilskudd: Formålsbygg (Husbanken) Spillemidler (Fylkeskommunen) Skjønnsmidler (Fylkesmannen) Miljø (ENOVA). Malvik Kommune har søkt om investeringstilskudd til Hommelvik bo- og servicesenter 56 millioner kroner og til Vikhammer Bo- og servicesenter med 21,8 millioner. Utbetaling etter ferdigstillelse etter godkjenning fra Husbanken. Inntekter fra salg av anleggsmidler Salg av tomter Sveberg er inkludert med 144 millioner kroner i perioden for økonomiplanen. Bruk av lån Opptak av lån påfører driftsbudsjettet fremtidige rente- og avdragskostnader. Driftskostnader knyttet til startlån og VAR-investeringer finansieres gjennom brukerbetalinger og belaster ikke kommunens driftsbudsjett på samme måte. For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom er det innført eiendomsskatt som skal dekke investeringskostnader til nye bygg. Balansen pr for årene 2012 og 2013 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 23

24 3.4. RAMMEOMRÅDER Budsjettet er inndelt i følgende syv rammeområder: 1) politisk, 2) rådmannen inkl stab/støtte, 3) eiendomsservice, 4) oppvekst; barnehage, skole, barne- og familietjenesten og kultur, 5) helse, velferd, 6) teknisk sektor og 7) kirkelig fellesråd. POLITISK NIVÅ Inneholder ansvar 100 ordfører, 101 kommunestyre og formannskap, 102 andre politiske utvalg, 105 revisjon og kontrollutvalg og 109- valg. Politisk nivå 2015 er basert på reglement for politikergodtgjøringer. Økning av andre utgifter forklares kostnader til kommunalvalg BUDSJETT MALVIK KOMMUNE

25 RÅDMANN OG STØTTEFUNKSJONER Inneholder ansvar 110 rådmann, 111 tillitsvalgte, 160 økonomi, 166 Skatteoppkrever i Værnesregionen, 167 Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag, 170 stab, 171 lærlinger, 175 organisasjon, 180 IKT, 190 servicekontor. Økning i lønnsutgifter skyldes lønnsvekst. Med bakgrunn i forslag til statsbudsjett er avsetning av midler til tariffoppgjør 2015 er økt med 1,63 millioner.tariffoppgjør kap. 3 og 5 er lagt i budsjett. Midlene, kr 11,9 millioner er budsjettert sentralt, men vil bli omdisponert til de øvrige rammeområdene i løpet budsjettåret. BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 25

26 EIENDOMSSERVICE Inneholder ansvar 195 forvaltning, 196 drift bygg, 197 drift renhold, 198 vedlikehold og utvikling Rådmannen vil videreføre prinsippet om husleie gjennom belastning av internhusleie. Dette medfører inntekter utover kostnadsbasen på rammen da det også belastes avskrivnings- og rentekostnader på formålsbyggene. Rente og avdragskostnader som belastes kommunen belastes rammeområdet Felles. - Lønnskostnader økes med 2,9 millioner, 1,6 årsverk til renhold Bruket kulturhus og Helsetunet fra april Vedlikeholdskostnader økes med 5 millioner i Avskrivning og rentekostnader på 2,5 millioner for Bruket kulturhus. - Total internhusleie økt med 10 millioner og belastes rammeområder. 26 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE

27 OPPVEKST Inneholder Barnehager inklusive kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kommunale barnehager, skoler. 400 kultur, 405 Barn og unge, 410 Bibliotek, 430 Kulturskole, 280 Barne- og familietjenesten Rammene økes med 25,6 mill. Barnehage Rammene økes med 11 millioner. Malvik kommune har 8 kommunale barnehager og midlertidige lokaler på Grønberg med 24 barnehageplasser. Økning i lønnskostnader er på 3,2 mill. kroner, hvor av lønnsvekst er beregnet til å utgjøre ca 2,5 mill. kr. I tillegg er budsjettert 1,1 årsverk mer på funksjon 2110 (styrket tilbud førskole barn). Dette øker lønnskostnadene med 0,7 mill. kroner. I budsjett 2014 ble det lagt inn innsparingskrav på 2,5 millioner. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager er økt med 3,7 mill. kr. Malvik kommune har 4 ikke-kommunale ordinære barnehager og 5 familiebarnehager. Det kommunale tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene i Malvik kommune er budsjettert med 42,3 millioner kroner. Det gis tilskudd for 118,2 heltidsplasser små barn og 209,3 heltidsplasser store barn. Fra 1. januar 2015 skal kommunene bruke to år gamle regnskap for å beregne tilskudd til ikkekommunale barnehager. Rundskrift UDir beskriver denne ordningen, og erstatter rundskriv UDir BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 27

28 I satsene er det lagt til grunn en maksimalpris på kroner per måned jf. Prop.1S ( ). Vi har forbehold om at satsene kan bli justert som følge av Stortingets behandling av statsbudsjettet for Driftstilskuddssatsene er 10 % lavere enn nasjonale. Økning satser fra 2014 gir endring i tilskudd på 2,5 millioner og økning i antall småbarnsplasser (6,8 plasser) øker tilskudd med 1,2 mill. Per 1.november 2014 er det 16 barn i ikke-kommunale barnehager uten rett til barnehageplass, dvs. barn født etter 1. september Dette tilsvarer en økning i tilskuddet på 3 millioner som ikke er kompensert i virksomhetens ramme. Skoler Rammen øker med 4,1 millioner. Lønnsvekst utgjør 4,8 millioner i lønnskostnader. Lønnveksten er basert på sentrale oppgjør og utgjør for lærere i snitt fra budsjett 2014 til 2015 ca 3,6 mill. For øvrig er det en videreføring av dagens lærertetthet (skoleåret 2014/2015). Barne- og familietjenesten Rammen øker med 5,4 millioner i hovedsak på lønnskostnader knyttet til lønn fosterhjem med 2,7 millioner og barnevernstiltak i og utenfor hjemmet. Kultur For kultur er rammen økt med 5,1 millioner hvor av 3,9 mill. er kostnader knyttet til Bruket Kulturhus belastet gjennom internhusleie. 28 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE

29 HELSE OG VELFERD Inneholder 500- Helse og sosial, 501 Forebyggende helsearbeid, 503 Koordinerende enhet, 504 Samhandlingsreformen, 505- Forvaltning, 523 Boveiledningstjenesten, 524 Psykisk helsearbed og rus, 511 Helse og aktivitet, 550 Arbeids- og aktivitetssenter, legevakt og legekontor, 530 Malvik sykehjem, 570 hjemmesykepleien, NAV. Rammen til Helse og velferd reduseres fra 205,1 millioner kroner til 197,8 en reduksjon på 7,5 millioner kroner. - Andre salgs- og leieinntekter er økt med 4,1 million kroner og skyldes bl.a. økt husleieinntekter. - Overføringer med krav til motytelser er økt med 10,9 millioner kroner og skyldes økte inntekter øremerkede statstilskudd med 1,7 million kroner, ressurskrevende tjenester med 8,2 millioner kroner og refusjon momskompensasjon drift med 1 million kroner. - Lønnsutgifter viser en økning på 7,5 millioner. - Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon er redusert med ca. 10 millioner kroner. Dette skyldes bortfall av medfinansieringsordningen. - Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen viser en økning på 4,9 millioner kroner og skyldes bl.a. økning i vakttjenester med 2,0 millioner, økning internhusleie og andre innkjøpsposter. - Overføringer er økt med 4 millioner hvorav 1,0 million skyldes momskompensasjon, 1,7 million skyldes økning i økonomisk sosialhjelp, resterende var innsparingskrav lagt i budsjett Innflytting i nye sykehjem og omsorgsboliger vil medføre omfattende endringer innen helse og velferdsområdet i Det må derfor tas høyde for budsjettrevideringer. BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 29

30 TEKNISK INKL BRANN Inneholder 610 FDV kommunalteknikk, 630 ARESAM, 632 Plan, byggesak og landbruk, 634 Prosjekt og utbygging, 640 Brann, redning, feiing. Rammen er tilnærmet uendret. Økning i kommunale gebyrer utgjør 3,6 mill. Det er forutsatt en økning på 9,1%. Kjøp fra interkommunale selskaper er økt med 1,7 million kroner hvorav ansvar brann, redning, feiing utgjør ca 0,7 millioner kroner og resterende vedrrer FDV-Kommunalteknikk. Kirkelig fellesråd Inneholder kommunal rammeoverføring til Kirkelig fellesråd. Rådmannen innstiller på å videreføre dagens ramme justert for kommunal deflator 3,0 % (lønns- og prisvekst). Rådmannen har valgt ikke å legge inn investeringsmidler for 2014 og har forutsatt at dette dekkes innenfor egen ramme. 30 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE

31 4. Budsjettvedtak BUDSJETTVEDTAK KOMMUNESTYRE BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 31

32 32 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE

33 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 33

34 4.2. INVESTERINGER 34 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE

35 4.3. SKJEMA 1A OG 1B Avsetninger Budsjett gjelder disposisjonsfond. BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 35

36 4.4. SKJEMA 2A OG 2B 36 BUDSJETT MALVIK KOMMUNE

37 4.5. ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT BUDSJETT MALVIK KOMMUNE 37