ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2016

Transkript

1 - ØKONOMIPLAN BUDSJETT Kjell Fosse Rådmann 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Rådmannens forslag til innstilling økonomiplan Rådmannens forslag til innstilling budsjett RÅDMANNENS PRIORITERING 7 2. INNLEDNING 8 3. UTFORDRINGER OVERORDNA STYRINGSSIGNAL UTVIKLINGSTREKK PLAN OG PLANPROSESSER ØKONOMISKE NØKKELTALL ØKONOMISK STATSUSBESKRIVELSE INNTEKTSGRUNNLAG UTGIFTSGRUNNLAG DRIFTSBUDSJETT KAPITALUTGIFTER INVESTERINGER LÅNEGJELD RAMMER I ØKONOMIPLANEN DE ENKELTE SEKTORER TABELLER OG VEDLEGG 100 2

3 Forslag til innstilling økonomiplan Innenfor de tilgjengelige økonomiske rammer gir økonomiplanen uttrykk for hvorledes kommunestyret ønsker at det skal prioriteres mellom de forskjellige sektorer i perioden. Videre gir planen uttrykk for hvilke investeringsoppgaver det er mulig og ønskelig å løse i perioden. Kommunestyrets vedtak betyr ikke at administrasjonen og folkevalgte særorganer er forhindret fra å kunne beskjeftiges med andre planleggingsoppgaver i perioden. Det er derimot et uttrykk for at de tiltak som er behandlet, skal gis prioritet, slik at de kan realiseres i løpet av den tid som er forutsatt. Dersom forutsetningene endres, vil administrasjonen kunne ta initiativ til en omprioritering. Det bør gjøres ved den årlige rullering av økonomiplanen. Økonomiplanen er ikke bindende i den forstand at det blir bevilget beløp til forskjellige formål. Det må gjøres i forbindelse med årsbudsjettet. Under henvisning til ovenstående vil jeg tilrå at saken legges fram for kommunestyret med følgende Innstilling: 1. Kommunestyret tar rådmannens forslag til økonomiplan for kommunenes alminnelige virksomhet for årene til orientering, idet det vedtas at økonomiplanen skal være økonomisk retningsgivende for kommunens forvaltningsgrener. Pkt.1 overfor innebærer følgende: a) At administrasjonen og kommunale organer i sitt planarbeid prioriterer de forskjellige tiltak i samsvar med den tidsrekkefølge som er forutsatt i økonomiplanen. b) At etatene i god tid fremmer forslag om de tiltak som er forutsatt. c) At man ved senere forslag til årsbudsjett legger økonomiplanen til grunn. Rådmannen i Stjørdal,

4 Forslag til innstilling budsjett Under henvisning til mine merknader legger jeg herved fram forslag til budsjett for idet jeg tilrår formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med slik Innstilling: 1. a) Vedliggende forslag til investeringsbudsjett for Stjørdal kommune for 2013 vedtas. b) Kommunestyret slutter seg til de tiltak som rådmannen har foreslått i framlegget til driftsbudsjett for 2013 vedrørende økte inntekter og reduserte utgifter. c) Det vedtas nye gebyr og betalingssatser for 2013 slik det fremgår av vedlegg. d) Stjørdal kommunes driftsbudsjett 2013 vedtas som nettorammer fordelt på følgende: Beløp i 1000kr. Ansvarsområde a. Rådmann / Organisasjonsenhet b. Fellesutgifter Oppvekst og kultur Omsorg Teknisk drift Politiske organ Andre ansvarsområder Kulturhus Finans Balanse 0 2. Kommunens marginavsetning settes til 10 %. 3. Rammen for NAV-sosialkontor lånegaranti for året 2013 settes til kr ,- hvor enkeltsaker begrenses til kr.70000,-. 4

5 4. Rådmannen gis fullmakt til å gi forhåndstilsagn om anleggstilskudd til idrettsanlegg for år Rammen for tilsagn er beregnet til 40 % av den bevilgning som blir gitt under post Rådmannen delegeres myndighet til å oppta lån og godkjenne endelige lånevilkår herunder binde rente, for lån innarbeidet i budsjettet og vedtatt i kommunestyret, jfr. Rådmannens forslag til tallbudsjett. Lånenes løpe og avdragstid skal være inntil 30år. Delegasjonen gjelder i hele lånenes løpetid. 6. Rådmannen delegeres myndighet til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til å sammenslå løpende lån innenfor de avdragsbetingelsene som har vært vedtatt ved første gangs låneopptak. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endrede rentebetingelser, herunder å binde renten, på alle eksisterende lån i hele avdragstiden. 7. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele disposisjonspost lønn i samsvar med resultatene for de lokale og sentrale tarifforhandlingene. Rådmannen i Stjørdal, den

6 6

7 1. RÅDMANNENS FORSLAG TIL PRIORITERINGER. 1.1 Driftsbudsjett. Videreføring av aktivitetsnivået i 2012 tillagt de styrkninger som ble foretatt ved saldering av budsjett 2012 som har varige driftsmessige virkninger. Endringer i driftstiltak i vedtatt økonomiplan er lagt inn i det nye planforslaget. Driftstiltak utover det som ligger i saldert budsjett 2012 må finansieres ved omprioriteringer / omdisponering av inntekter og utgifter på den enkelte sektor innenfor de gitte nettorammer. 1.2 Kapitalbudsjett. Rådmannen har lagt inn oppfinansiering av vedtatte prosjekt i eksisterende økonomiplan samt nye prosjekt slik disse ble lagt frem for kommunestyret til strategidebatten. Endringer som ble vedtatt av kommunestyret i sak PS 92/2012 er lagt inn. Rådmannen viser til detaljert oversikt i økonomiplan og budsjettdokumentet. Av større investeringer vil rådmannen trekke frem: Rehabilitering og utbygging av barnehager 83mill.kr. Hegra barneskole 160mill.kr. Reservevannforsyning samt ledningsnett 156mill.kr. Nytt hovedrenseanlegg for avløp samt utbedring ledningsnett 202mill.kr. Kommunale veger 46mill.kr. Veg, parkeringsanlegg og park knytta til sentrumsutbygging 104mill.kr. Finansiering erverv av næringsområder 32mill.kr. Opparbeidelse av næringsområder. 16mill.kr. Tiltak i henhold til bolig sosial handlingsplan 40mill.kr. Tomtemodning boliger 30mill.kr. 7

8 2. INNLEDNING. 2.1 Prosess og dokument. Rådmannen legger hermed frem forslag til økonomiplan samt budsjett Det er laget et felles dokument for tekstdeien for økonomiplanen og budsjettet. I dette dokumentet har rådmannen tatt inn forslag til innstilling både til økonomiplan og budsjett. Det er utarbeidet et eget talldokument i tråd med gjeldende forskrifter for økonomiplan og budsjett. Opprinnelig budsjett 2012 er basisåret. Rådmannen vil også vise til notat til kommunestyrets strategidebatt økonomiplan Forslag til økonomiplan samt budsjett 2013 tar utgangspunkt i de føringer som er gitt ved kommunestyrets behandling av kommuneplanens samfunnsdel, regnskap og årsberetning for 2011, formannskapets økonomiseminar, kommunestyrets vedtak saldering budsjett 2012, kommunestyrets strategidebatt økonomiplan , vedtak i regionrådet for Værnesregionen budsjett 2013 samt fremlegget til statsbudsjett for Følgende dokumenter er lagt til grunn for forslaget til økonomiplan og budsjett: Kommuneplanen samfunnsdel Regnskap 2011 Årsberetning 2011 Opprinnelig vedtatt budsjett 2012 Saldert budsjett 2012 Økonomiplan Notat til kommunestyrets strategidebatt økonomiplan samt kommunestyrets vedtak i saken. 2.tertialrapport 2012 Økonomistatus pr Fremlegget til statsbudsjett for 2013 Vedtak i formannskap og kommunestyre på driftstiltak og investeringer som skal gjennomføres i økonomiplanperioden og for budsjett Alle budsjettall er i 1000 kr. og i faste kroner. Renter og avdrag er deflatert med 1 % pr. år. 8

9 2.2 Rådmannens generelle kommentarer. Rådmannens forslag til økonomiplan samt budsjett 2013 har lagt til grunn opprinnelig budsjett 2012 med tillegg for lønnsvekst og kostnadsreduksjoner foretatt i økonomiplanbehandlinga i 2011, videreføring av varige driftstiltak fra saldering budsjett 2012, kommunestyrets strategidebatt for økonomiplan samt regjeringens forslag til statsbudsjett for Rådmannen vil også vise til den prosess som har vært knytta til formannskapet og komiteenes økonomiseminarer. Forslaget til økonomiplan og budsjett er stramt og nøkternt. Gjennom budsjett 2012 samt saldering av budsjett 2012 er en rekke budsjettposter styrket for å ha bedre samsvar mellom budsjett og de reelle utgiftene. Økonomiplan og budsjett har som målsetting å videreføre det aktivitetsnivået som er i 2012 samt gjennomføre de investeringer som kommunestyret har vedtatt og en videre utbygging av kommunal infrastruktur. I fremlegget til statsbudsjett har Stjørdal fått et trekk i utgiftsutjevningen på 9.3mill.kr. Videre så er skjønnstilskuddet redusert med en million kroner. Finansiering av samhandlingsreformen er lagt inn i rammetilskuddet. Når en sammenholder trekk i rammeoverføring, innlegging av øremerka tilskudd og at veksten i tillegg skal dekke lønnsoppgjør, økte pensjonskostnader og endring i demografi med de reelle driftsutgiftene så er det vanskelig å få regnestykket til å gå i hop. Det som berger økonomien er det meget lave rentenivået. Dersom renta går opp til det som Norges Bank vurderer som normalnivå -5-6 % så vil Stjørdal kommune få meget store økonomiske utfordringer. Disse utfordringene er fullt ut løsbare i Stjørdal, men da må kommunestyre være villige til å ta grep både i forhold til struktur og egne inntekter. Alternativet med å håpe på økte overføringer fra staten i kombinasjon med å tømme disposisjonsfondet er ingen langvaring og trygg løsning. Stjørdal kommune har de siste årene hatt positive netto driftsresultat og har gjennom avsetninger bygget opp et disposisjonsfond i størrelsen 85mill.kr. Hovedårsaken til de positive driftsresultatene ligger i momsrefusjon på investeringer som har blitt ført i driftsregnskapet samt lave rentekostnader og noe høyere skatteinntekter enn budsjettert. Det er meget positivt at momsrefusjonen ikke er satt i produksjon, men ført over på fond. Grunnet det ubudne disposisjonsfondet har Stjørdal kommune noen få år på seg til å planlegge iverksetting av tiltak som gir en varig styrking av økonomien. Det er viktig at grep blir tatt ikke minst for å bygge en buffer for å kunne håndtere både store investeringer og driftsutgifter knytta til en rask økning i antall eldre i kommunen. I økonomiplanen sett under ett så har målsettinga vært å komme ut i balanse for perioden. Med de utfordringer kommunen har på drift, de mange store investeringer som skal gjennomføres og at Stjørdal er en av landets kommuner med de laveste frie inntekter, er det etter rådmannens vurdering ikke realistisk å nå verken Teknisk Beregningsutvalg eller Fylkesmannnes mål om netto driftsresultat. I fremlegget til statsbudsjett er skatteanslaget for kommunesektoren justert opp i forhold til skatteanslaget i revidert nasjonalbudsjett. Dette er imidlertid en skatteinngang som i følge 9

10 statsbudsjettet ikke videreføres inn i Økt skatteinngang i 2012 bør medføre et regnskapsmessig overskudd i år som i sin helhet bør avsettes på fond. I vedtatt økonomiplan , er det avsatt driftstilskudd til kulturhuset både for 2013 og Da kulturhuset ifølge SKU først vil åpne i 2015 bør de avsatte midlene overføres til fond. Dette er viktig for fra og med 2015 får kommunen økende økonomiske utfordringer. Dette går blant annet på økte kapitalkostnader grunnet bygging av skole i Hegra, driftstilskudd til kulturhus, finansiering av kapital og driftsutgifter for parkeringsanlegg i kulturhus som ikke skal ha brukerbetaling. Det siste vil først bli lagt inn ved rullering av økonomiplanen da tallgrunnlaget er usikkert. Det vil uansett dreie seg om en årlig kostnad på flere millioner kroner. Fra og med 2015 må det hentes inn midler fra ubundet disposisjonsfond for å oppnå budsjettbalanse. Det er derfor viktig å styrke fondet både ved regnskapsavslutning for 2012, samt for 2013 og Det produseres gode tjenester til innbyggere og næringsliv i Stjørdal innenfor de ressursene en rår over. Målsettinga er at dette skal videreføres. I den kommende økonomiplanen er det lagt opp til en samla investering på milliarder kroner inklusive moms og innbetaling tilknytta utbyggingsavtaler. I tillegg kommer låneopptak fra Husbanken til videre utlån på 50 mill.kr. i året. Investeringsnivået er det høyeste som Stjørdal noen gang har gjennomført. Bakgrunnen for det høye investeringsnivået er at kommunen må få på plass en ny reservevannforsyning samt bygge et nytt avløpsrenseanlegg. Dette utgjør til sammen en investering på 358mil.kr. Videre kommer det 121mill.kr. i veger og parkeringsareal, 160 mill.kr. til skole i Hegra, 83mill.kr. til barnehager og 48mill.kr. til finansiering av nyervervet næringsareal og byggemodning av eksisterende næringsareal. Samla låneopptak vil være på 862mill.kroner pluss 200mill.kr. i nye Startlån. Av totalt låneopptak på 862mill.kr. vil 393 mill.kr. eller 46 % av lånene være retta mot prosjekt som har ei inntekt til å dekke kapitalkostnadene dvs. selvfinansierende lån. I økonomiplanperiodene vil arbeidet med samhandlingsreformen og omsorg 2030 ha stort fokus. Dette berører alle etater og det er viktig å ta de rette prioriteringer og valg for fremtida. Det vil også være behov for å opprettholde og videreutvikle fokus på forebygging spesielt blant barn og unge. Stjørdal har store utfordringer knytta både til barnevern, spesialundervisning og elever og ansatte som sliter i skolen. En bevist satsning på forebygging gir mer varige resultat enn akutt reparasjon. Organisasjonen Stjørdal kommune er nå inne i en stor OU prosess. Det er viktig å legge grunnlaget for samt få forståelse for at kommunen må ha en robust organisasjon skal en håndtere de utfordringer og muligheter som kommunen står foran. Rådmannen vil her trekke frem sterke sentrale føring til økt innsats innen samfunnsberedskap. Videre opplever kommuner et kontinuerlig mer krevende regelverk knytta til innkjøp hvor det samtidig er muligheter til å hente gevinster dersom en har administrative ressurser til dette. Rådmannen må også trekke frem det økende interkommunale samarbeidet på ulike områder innen 10

11 tjenesteproduksjon som vil fortsette i den kommende økonomiplanperioden. Dette arbeidet har mange muligheter, men gir også store utfordringer ikke minst styringsmessig. 11

12 3. UTFORDRINGER. Rådmannen vil trekke frem noen større utfordringer som også i kommende økonomiplan må ha fokus og prioritert. Dette er utfordringer som ikke løses et år og så er en ferdig med det. Mange av disse utfordringene vil være kontinuerlige oppgaver det må arbeides med. Det er også utfordringer hvor kommunen i liten grad kan påvirke både ressursbruk og oppgaver. Folk i fokus. Ansatte er kommunens fremste omdømmebyggere, og det er viktig at de opplever arbeidsplassen og oppgavene som utfordrende og meningsfulle. Gode arbeidsplasser er avhengig av dyktige ledere som i samspill med ansatte kan sørge for at det produseres gode tjenester med høy kvalitet til innbyggere og næringsliv i kommunen innen de økonomiske rammer som er tilgjengelige. Å kunne ta vare på medarbeidere og ledere er viktig for at Stjørdal kommune skal oppfattes som en god arbeidsplass. God personalpolitikk som legger til rette for den enkelte er nødvendig. Det betyr at å bli sett, å få tilbakemeldinger og føle at man utgjør en forskjell, er viktig. Midler til etterutdanning, kompetanseheving og velferdstiltak er med på å øke kommunens attraktivitet. Stjørdal kommune har i lang tid framhevet at vi har medarbeidere som er flinke til å lære på arbeidsplassen og tilegne seg kompetanse gjennom utviklingen i den jobben de gjør. Men det merkes at kommunen stiller få midler til disposisjon til deltakelse på eksterne møter og kurs. I mange tilfelle er dette viktig og nødvendig. Det er ikke minst viktig å treffe andre og få utvekslet erfaringer og å lære nytt. Lederutvikling er viktig dersom kommunen skal lykkes. Kommunen har i overkant av 60 ledere, og det er helt nødvendig å bringe disse sammen for å drøfte fellesverdiene i lederskapet. Alderssammensetningen av dagens arbeidsstokk, viser at Stjørdal kommune står foran store utfordringer med å rekruttere nye medarbeidere. Satsing på lærlinger og studenter er viktige tiltak for å rekruttere nye medarbeidere med riktig kompetanse. Stjørdal kommune bør etablere flere lærlingeplasser innen flere fagområder for slik å sikre oss unge arbeidstakere som vi har utdannet selv. I skoler og barnehager er det startet målrettet arbeid med veiledning av nytilsatte og dette arbeidet ser ut til å gi resultater både at man får overført verdifull kompetanse til unge arbeidstakere, de føler seg ivaretatt og forhåpentligvis blir de lengre i kommunen. 12

13 Utfordringen er å holde på eldre arbeidstakere og den kompetansen de har ervervet seg, samtidig som Stjørdal kommune blir den foretrukne arbeidsgiver for den unge, nye generasjonen arbeidstakere. Stjørdal kommune gjør godt arbeid når det gjelder egne ansatte som er sykemeldte eller i ferd med å bli det. Oppfølgingsrutinene begynner å bli innarbeidet hos lederne og det er mange medarbeidere som kommer tidligere tilbake i jobb - Dette arbeidet er svært krevende tidsmessig for ledere, personalenheten og BHT, men samfunnsmessig er det udiskutabelt positivt. En av de store samfunnsoppgavene i dag er å få flere mennesker ut i arbeid. Stjørdal er en stor organisasjon som har muligheter til å bidra til at dette skjer. Det er mulig å legge til rette for at mennesker som i dag faller utenfor arbeidslivet, kan få en mulighet i kommunen. Denne oppgaven krever imidlertid tid (personell), men i samfunnsregnskapet vil dette absolutt lønne seg både økonomisk og menneskelig. Ressurssituasjonen mangel på ingeniører/prosjektledere. Stjørdal har en stor og viktig oppgave ift å tilrettelegge for en stadig voksende befolkning. Planlegging og utbygging av kommunal infrastruktur for å møte denne veksten er en kontinuerlig pågående oppgave. Samtidig er Norge inne i en høykonjunktur med stor etterspørsel etter arbeidskraft, og lav arbeidsledighet. Bygg entreprenørene og olje og gassbransjen støvsuger markedet for ingeniører, og etterlater et rekrutteringsvakuum innenfor offentlig forvaltning. I Stjørdal kommune i dag mangler det 4-6 prosjektledere/ingeniører bare på enhet Eiendom og Kommunalteknikk. Dette er personer som organisasjonen er helt avhengig av for å kunne igangsette og fullføre alle de byggeprosjektene som ligger foran oss. Stillingene blir lyst ut gang på gang med få søkere som resultat. De søkerne som melder sin interesse får ofte andre og bedre tilbud fra andre private aktører innenfor bygg, og gassbransje. Antall prosjektledere på enhet kommunalteknikk og kommunal eiendom har blitt redusert år for år, og vi er nå i en situasjon hvor aktivitetsnivået må senkes betraktelig hvis det ikke blir iverksatt konkrete, spesielle rekrutteringstiltak. Situasjonen er så prekær at det knapt nok er personellressurser på enheten til å lære opp eventuelle nye ansatte eller innleide konsulenter. I mangel på fast ansatte prosjektledere blir det i stor grad brukt innleide konsulenter som både er langt dyrere enn egne ansatte (fra ca. 1,3 mill.kr pr. årsverk). I tillegg legger de innleide konsulentene beslag på de fast ansatte og det tar min. 30 % av tidsramma for den fast ansatte å følge opp konsulentene. En slik løsning er både dyr og ikke minst lite fremtidsrettet, da det ikke bidrar til å bygge opp kommunens fagmiljø på området da disse konsulentene forsvinner 13

14 ut av kommunen etter endt prosjekt. Samtidig med at konsulentene forsvinner, forsvinner også kompetansen som de har tilegnet seg i løpet av prosjektet. En massiv utbygging på Husbyjordet vil forsterke disse utfordringene vesentlig, hvor det nå vurderes om de foreliggende opsjonene på prosjekt skal håndteres av kommunen direkte. Hvis kommune skal kunne følge opp sitt ansvar under denne byggeprosessen så må bemanningen på området styrkes med flere stillinger som dedikeres til denne oppgaven. Det gir kommunen lite rom for valg når opsjonene skal vurderes mht pris hvor det kunne vært aktuelt at disse tas ut av SKU AS og vært kjørt i egenregi av kommunens egne prosjektledere. Det refereres her bl.a. til politisk K-sak 71/12 hvor spesielt nevnes opparbeidelsen av Sandgata og prisen på opsjonen. Forslag til konkrete tiltak: Lang sikt: Stjørdal kommune utarbeider en rekrutteringsstrategi Kort sikt: Aktivt rekrutteringsarbeid ute på skoler, høyskoler, universitet Sjekke muligheter for utenlandsk arbeidskraft Definere enkelte funksjoner som virksomhetskritisk kompetanse, og legge til rette for bruk av differensiert avlønningssystem som incitament for økt interesse/flere søkere til disse stillingene. Rapportering og tilsyn. Rådmannen vil trekke frem den ressursbruken kommunen må avsette til å følge opp rapportering og tilsyn. Dette er ikke oppgaver som i vesentlig grad ikke er vedtatt av kommunestyret eller fastsatt gjennom direktiv fra rådmannen. Det har vært en utvikling over tid hvor stadig mere skal dokumenteres ut i fra et økende antall lover og forskrifter fastsatt av sentrale myndigheter og direktorat. Alle etater opplever at betydelige ressurser må brukes på rapportering for å følge opp primært statlige krav. Det har over tid vært en økning i statlige tilsyn som nå omfatter alle sektorer. Tilsyn kan sees på som en del av kommunens kvalitetsarbeid og intensjonen fra staten er å følge opp at kommunen følger opp lover, forskrifter og forordninger slik disse er vedtatt. Både kommunens ledelse og ansatte bruker mye tid knytta til forberedelse, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Rådmannen synes det er viktig å få frem at oppfølging av rapportering og tilsyn krever administrative ressurser og er ikke byråkrati som kommunen selv har funnet opp. Etter rådmannens oppfatning må det arbeides politisk inn mot de sentrale myndighetene for å få redusert og effektivisert all den 14

15 pålagte rapporteringen og tilsynene slik at kommunens ressurser kan brukes mer til å styre og utvikle egen organisasjon og tjenesteproduksjon. Kommuneøkonomien. Rådmannen vil vise til de innledende kommentarer til økonomiplan og budsjett dokumentet hvor de utfordringer økonomien står foran er omtalt. Sammenlignet med de utfordringer mange land i Europa har så kan disse utfordringene virke små og puslete, men grep må tas dersom økonomien ikke skal bli vanskelig å håndtere. Regnskapstallene for 2011viser at det er brukt mer på den daglige driften av kommunen enn det som budsjettet har finansiert. Det er også en realitet at flere områder over lengre tid har hatt større avvik mellom budsjett og reelle utgifter. I økonomiplan for var det en klar strategi og målsetting om å prioritere finansiering av eksisterende drift og underbudsjetterte poster fremfor nye driftstiltak. Dette ble lagt til grunn i budsjettet for 2012 samt ved saldering av budsjett 2012 og vil i rådmannens forslag for den kommende økonomiplanen bli videreført. Budsjettet skal nå i stor grad ha ei ramme som skal dekke opp de reelle kostandene ved dagens aktivitetsnivå og produksjonsvolum. Som en vedvarende vekstkommune med store investeringsbehov, økt driftsnivå grunna økt folketall samt en av kommunene i landet med lavest frie inntekter pr. innbygger så gir dette store utfordringer med dagens rammer. Stjørdal kommune har heller ingen egne inntekter i form av inntekter fra kraft/ energi samt eiendomsskatt som mange andre kommuner har. Aktivitetsnivå og standard på tjenester må tilpasses til det nivå budsjettet har rom for. Dette innebærer at det hele tiden må kritisk vurderes hva som er et faglig forsvarlig minstenivå på tjenestene. Mange investeringer i den kommende økonomiplanen vil gi økte kapitalutgifter. Tiden er ikke inne for økt aktivitet og nye satsninger. Enhver krone som er disponibel vil gå med til å videreføre det driftsnivået kommunestyret har vedtatt at Stjørdal kommune skal ligge på, samt dekning av kapitalkostnader. Det vil ikke i økonomiplanperioden være rom for avsetninger til økte reserver, økt egenkapital ved investeringer eller nye tiltak ut over det som ligger i eksisterende økonomiplan. Det nye kulturhuset forventes tatt i bruk i 2015 og da må det legges inn økte midler i forhold til vedtatt økonomiplan som kommunens nettobidrag i den årlige finansieringen av kulturhuset. I tillegg kommer det årlige kapital og driftskostnader knytta til større parkeringsareal som ikke skal finansieres ved brukerbetaling. Rådmannen legger til grunn at størrelsen på kommunens bidrag ikke vil være helt avklart før en kommer til 2015 og endelig beløp må legges inn ved en senere rullering av økonomiplanen. Det meget lave rentenivået er en av de viktigste faktorene for at kommunens økonomi går i balanse. Med de store investeringene som kommuner har gjennomført de siste 10 årene og som vil fortsette i vekstkommunen Stjørdal, vil et rentenivå tilsvarende ei rente på 5-6 % gi 15

16 meget store utfordringer. Trykket på økonomien vil komme for fullt i 2015 og det er viktig å bygge opp mest mulig reserver frem til da. Fra og med 2015 må det hentes ut beløp fra disposisjonsfondet for å oppnå balanse dersom dagens aktivitetsnivå samt de vedtatte investeringene skal gjennomføres. En slik bruk av disposisjonsfondet vil være nødvendig selv om det laver rentenivået videreføres. Økte statlige rammeoverføringer i fremtiden og kommunale tiltak knytta til struktur og egne inntekter vil kunne redusere sårbarheten og nødvendig bruk av disposisjonsfondet for å ha en økonomi i balanse. Kunnskap og demokrati - for kommende generasjoner. Demokratiet er en av grunnsteinene i vårt samfunn. Et sterkt og levende demokrati handler om legitimitet og tillit og om muligheter for å kunne delta på ulike måter. En av barnehagens og skolens største utfordringer er å bringe barn og unge inn i et levende demokrati. Siste ledd i formålsparagrafen til barnehagen understreker dette: Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. I Opplæringslova er det uttrykt slik: Ho ( opplæringa) skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Dette kan skje ved å gi muligheter for medvirkning og medansvar og gi barn og unge redskaper til å ytre meninger. Språk- og begrepsopplæring i barnehagen og lese- og skriveopplæring i grunnskolen er derfor grunnleggende for videreutvikling av demokratiet. Nesten alle barn går i dag i barnehagen. Barnehagen spiller en stadig større rolle i det enkelte barns liv, for familiene, for nærmiljøet og for samfunnet for øvrig. Språkutvikling er spesielt avgjørende for barn i barnehagealder. Barn som ikke har gode språkferdigheter, kan få problemer med å kommunisere med barn og voksne rundt seg, og de kan også bli hengende etter sosialt og på andre måter. Å følge ekstra nøye med på barns språkutvikling handler derfor om å gi alle barn like muligheter. Arbeidet med å lage en LESEPLAN for barnehagen vil bli sluttført i Implementering og videreutvikling av denne blir en viktig satsing framover. Til dette arbeidet trengs kompetente voksne som har tid til det enkelte barn. Med eksisterende åpningstid og ressurssituasjon er det i noen barnehager svært vanskelig å gjennomføre dette på en tilfredsstillende måte. Barn og unge tilbringer mye tid på skolen. Ved siden av foreldrene, er det lærerne som har den mest kontinuerlige relasjonen til barn og unge i vårt samfunn. Forskning viser at god ledelse, organisasjon og kultur for læring er grunnleggende for å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø. Tilstandsrapporten for grunnskolen i 2012 viser at lærertettheten i Stjørdal er lav sammenlignet med andre kommuner. Å øke tallet på lærere som kan gi elever som slit faglig og / eller sosialt, bedre oppfølging på de første trinnene, er et sentralt tiltak for å sikre tidlig innsats. Undersøkelser har vist at det har vært en tendens i skolen til og «vente og se» i stedet for å intervenere tidlig i elevenes utvikling og læring. Dette gjelder nok også i Stjørdal, så satsinga på forsterka opplæring de fire første årene i grunnskolen må styrkes i økonomiplanperioden. Skoleåret 2011/2012 har alle lærere fått opplæring i SOL, systematisk observasjon og evaluering av lesing, etter en metode utarbeidd av Gjesdal kommune i samarbeid med 16

17 Lesesenteret i Stavanger. Målet er at skolen gjennom systematisk leseopplæring, god kartlegging og presis analyse skal kunne medvirke til at alle elever skal bli funksjonelle lesere. Nasjonale prøver viser at målet ikke er nådd enda, selv om enkeltskoler kan vise til god framgang. Derfor må fokuset på lesing i grunnskolen fortsette. Funksjonelle bygninger og uterom medvirker til gode læringsmiljø. De fleste grunnskolene er blitt renovert / nybygd de siste ti årene, men fortsatt er det noen skoler som ikke fyller dagens krav til pedagogikk. Særlig gjelder dette Halsen barneskole og Hegra barneskole, Rådmannen prioriterer bygging av ny barneskole i Hegra i denne økonomiplanperioden. Det vil være nyttig å innhente erfaringer fra andre kommuner, f.eks. Trondheim kommune, i forhold til eventuelt sambruk med Hegra ungdomsskole før endelig plassering av skolen og utforming av romprogram. Dessuten vil det i økonomiplanperioden være viktig å komme i gang med planlegging av nybygging og renovering ved Halsen barneskole. Elevkapasiteten ved Halsen barneskole må økes ( senest innen 2018 )hvis ikke planlagte byggefelt i Stjørdal sentrum skal stanses. Midlertidig løsning med brakker kan være aktuelt fra høsten 2013 for å bedre forholdene for elevene i SFO ved Halsen skole. Videre må en finne fremtidsretta lokaler for voksenopplæringa hvor leie av lokaler i sentrum nær eksisterende skoleanlegg og kommende kulturhus er aktuelt. Det vil være ei utfordring å sikre fortsatt full barnehagedekning med utbygging av nye plasser i takt med økende behov, men utbygging av Kvislabakken og Sandskogan barnehager i sentrum samt private etableringer vil gi god barnehagedekning de nærmeste årene. Skolens - og barnehagens uterom får stadig større betydning i skolehverdagen og for nærmiljøet. Utearealene skal gi muligheter for ulike aktiviteter, sport og lek og bør ha møblering og utstyr som har funksjonell og estetisk utforming. Rådmannen vil foreta en gjennomgang av uterommene ved skolene og barnehagene som innbefatter forslag til minstestandarder og oppgradering. En aktiv folkehelsepolitikk. Folkehelse framholdes i mange sammenhenger som politikernes viktigste oppgave. Bakgrunnen for dette ligger i den enkle sannhet at alt vi foretar oss kan ha konsekvenser for folkehelsen. Det gjelder enten vi snakker om reguleringsplaner, oppvekstpolitikk, helsepolitikk, kulturpolitikk eller næringspolitikk. Alt har konsekvenser for folkehelsen. I denne økonomiplanperioden vil samhandlingsreformen være et sentralt politisk tema. Reformen innebærer overføring av ansvar for helsetilbud til kommunene. Kommunene må fokusere mer på folkehelse og muligheter for å forebygge helseproblemer. Oppgaver må i 17

18 større grad løses i samarbeid med andre kommuner og andre samfunnsaktører. Ansvaret krever at ikke bare helsetjenesten, men kommunen som helhet har kunnskap om helsen til kommunens innbyggere og at kommunene med utgangspunkt i utfordringene i egen kommune iverksetter eller viderefører tiltak for å forebygge sykdom og bedre helsen til befolkningen. Som en del av Værnesregionen er Stjørdal inne i et godt samarbeid med andre kommuner for å møte samhandlingsreformen. Forebygging og tidlig hjelp er viktige bærebjelker i samhandlingsreformen. Ved å identifisere et begynnende problem så tidlig som mulig, kan belastninger og skader begrenses. Å flytte ressurser fra behandling til forebygging har ofte vist seg å være vanskelig i praksis. Forebyggende tiltak, der gevinstene først blir synlige fram i tid, blir ofte nedprioritert på bekostning av andre tiltak som gir mer umiddelbare konsekvenser. Vi vet at ulikheter i levekår gir ulikheter i helse. Det går vesentlige sosioøkonomiske skillelinjer mellom de som deltar og de som står utenfor arbeid. Vi vet i dag at barn som vokser opp under utrygge omsorgsforhold, har økt sjanse for å få helseproblemer av psykisk eller fysisk art. Vi vet at en gjennomført skolegang er en beskyttelse mot dårlig helse og sosial isolering. I tillegg er utdanning i seg selv kriminalitetsforebyggende. Det er forebygging å ivareta barn og unges behov for gode omsorgsforhold spesielt og gode trygge oppvekstmiljø generelt. I Stjørdal som i resten av landet opplever barnevernstjenesten økende antall barn, unge og familier som trenger deres tjenester. Antall meldinger øker, og antall barn og ungdom med tiltak har økt de siste årene. I tillegg har det de siste årene vært en stor økning av antall henvisninger til PPT. Stjørdal opplever også en utfordring i forhold til ungdom som faller fra et ordinært utdanningsløp eller arbeidsliv. Hovedutfordringen er å bidra med hensiktsmessig hjelp til barn, unge og deres foresatte før begynnende vansker utvikler seg til større problemer. Det er en utfordring å finne rett metodikk, og gode tverretatlige ordninger som kan sikre tidlig innsats tidligere enn hva tilfellet er i dag, både i forhold til alder og i forhold til stadium i problemutvikling. Slike tiltak vil ha betydning for folkehelsen. Omsorg Den kommunale omsorgstjenesten er ikke som før. Morgendagens eldre blir heller ikke som før. De blir svært mange, de har andre krav og andre sykdommer, men også helt andre ressurser. Nye brukere i alle aldersgrupper, med andre diagnoser og funksjonshemninger, krever et omsorgstjenestetilbud som dekker hele livsløpet og et mangfold av faglige tilnærminger. Det er derfor nødvendig å se både på arkitektur, organisasjonsformer og sammensetning av fagkompetanse i fremtidens helse- og sosialtjeneste med nye øyne. Målsettingen er å utarbeide en overordnet, langsiktig og helhetlig plan for kommunens helseog omsorgstjeneste. Omsorg 2030 skal blant annet avklare kommunens fremtidige behov 18

19 for sykehjemsplasser og plasser i bosenter. Data fra Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag, spesielt HUNT 3 ( ), vil bli et viktig grunnlag for dette arbeidet. Rådmannen tar sikte på at strategidokumentet Omsorg 2030, legges frem for de politiske organer i slutten av Med bakgrunn i dette ønsker Rådmannen å utsette utbyggingen av 16 plasser ved Halsen sykehjem. Med det vil kommunen i større grad ha mulighet til å utnytte dette tomtearealet på en bedre måte og i tråd med befolkningens behov. Ved å gjennomføre utbyggingen i dag vil de 16 plassene bli koblet til en bygning som i utgangspunktet ikke ivaretar dagens standard for sykehjemsplasser. I et 15-års perspektiv vil kommunen måtte ta stilling til om dagens Halsen sykehjem skal bestå som institusjon, rives eller driftes på en annen måte. Rådmannen ønsker å rehabilitere de 14 plassene på Lånke, og utnytte disse til korttidsplasser. Dette vil gi kommunen større fleksibilitet for de som mottar tjenester hjemme, ved at kommunen kan dele på omsorgsoppgavene, som pårørende i dag ivaretar i større grad. Vi vil med det få et kvalitativt bedre tilbud for de hjemmeboende i Stjørdal kommune. Kommunen vil være bedre rustet til å ivareta de som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten. Dette i tråd med St.meld.nr. 47, Samhandlingsreformen. Ved skissert løsning får kommunen en økning på 6 sykehjemsplasser på Halsen, som i dag benyttes som korttidsplasser og 8 korttidsplasser, uten store innvesteringer, og ved å benytte dagens bygningsmasse. Ved å avvente utbygging på Halsen og ta i bruk de 14 plassene på Lånke vil kommunen komme i en sitasjon der alle vinner 1. Kommunen får frigjort 6 institusjonsplasser ved Halsen sykehjem som i dag benyttes til korttidsopphold 2. Kommunen får tilført 8 nye plasser til korttidsopphold. Dette gir en økning på 14 plasser totalt i kommunen, nær lik en utbygging på Halsen. 3. Kommunen får tid til å regulere tomta som Halsen sykehjem ligger på, slik at den kan utnyttes optimalt i tråd med prosjektet Omsorg Teknologi i omsorgssektoren. Stjørdal kommune har i dag i liten grad noen strategi for bruk av ny teknologi for å bedre pasientenes trygghet i eget hjem, og øke kvaliteten på tjenesten ansatte i kommunen yter i hjemmene i kommunen. 19

20 Et viktig prinsipp for etat omsorg er at teknologi skal ha som formål å lette pasientenes hverdag, og bidra til økt mestring av eget liv i eget hjem. Teknologi skal alltid brukes med forsiktighet, og være i samsvar med brukerens faktiske behov og eget ønske om dette, -så langt det er mulig. Stjørdal kommune har i dag et pågående prosjekt ved Fosslia bosenter, der en pasient har en GPS som sikrer lokasjon av pasienten om han skulle gå seg bort. GPS installasjonen gir pasienten større frihet i eget liv til å ta egne valg uten at dette går utover faren for egen helse. Dette må være prinsippet for teknologisk utvikling av tjenesten. Stjørdal kommune har utviklingssenteret for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag. De skriver i sin årsrapport fra 2011; Prosjektgruppa i utviklingssenteret har tanker og ønsker om igangsetting av nye prosjekt. Det gjelder prosjekt om velferdsteknologi Kommunen har ingen annen klar strategi enn det som er skrevet her. Det vil være naturlig at forankringen til et slikt arbeid i praksis ligger hos Utviklingssenteret for hjemmetjenester. Dette er i tråd med Stjørdal kommunes profil som en kommune som skal satse på hjemmetjenester. I et prosjekt er det viktig at alle aktører er med. Det for å sikre alle overganger mellom teknologi/fag og mennesker. Sentrumsutvikling. På Husbyjordet og nærliggende eiendommer skal det de nærmeste årene investeres 2milliarder kroner. Dette vil være store og krevende prosjekt som vil ha stor betydning for utvikling av byen. Ei stor utfordring vil være å opprettholde daglig drift når sentrale områder midt i sentrum blir byggeplass og tomter og gategrunn skal graves opp for ny infrastruktur. Det blir krevende i byggeperioden å hindre parkeringskaos. Prognoser viser at Stjørdal i årene fremover må forvente en vedvarende folkevekst. Dette gir utfordringer, muligheter og føringer for hvordan kommunen og bysentrum må utvikles. Det er sentrale føringer på ivaretakelse av miljø og sikre bosettingsmønster som skal være bærekraftig og redusere behovet for privatbilisme. Videre er det klare føringer om bevaring av dyrkajord å redusere nedbygging av denne. Dette vil også være i tråd med det som ligger i IKAP (interkommunal arealplan i Trondheimsregionen som kommunestyret har sluttet seg til). I byer både i Norge og i utlandet er det en stadig større forståelse for at skal en ha en bærekraftig og miljømessig utvikling så må det satses mere på fortetting og utvikling av eksisterende områder fremfor å bygge nye. Rådmannen er av den klare formening at Stjørdal også må ta diskusjonen om en større fortetting og utnyttelse enn det som eksisterende sentrumsplan legger opp til selv om det er kort tid siden sentrumsplanen ble vedtatt. Med økt 20

21 utnyttelse så sikter rådmannen blant annet til at antall etasjer for bygg i sentrum bør økes. Dette må gjøres innenfor en helhetlig vurdering. En større utnyttelsesgrad med flere etasjer vil medføre at flere boligenheter kan bygges på samme tomteareal og da blir kostnadene fordelt på flere enheter. Dagens nybygging i sentrum har et prisnivå som i realiteten utelukker ungdom fra å kunne etablere seg i sentrum. Et levende bysentrum må bebos av alle aldersgrupper - det bør være ei målsetting også i Stjørdal. Uansett om det lykkes å få økt kollektivtrafikk til og fra Stjørdal må det finnes løsninger knytta til offentlige parkeringsareal. Dersom Stjørdal skal være en attraktiv by og et levende handelssenter så må det være muligheter for folk å komme hit og at det finnes parkeringsmuligheter. Det samme gjelder også for folk som bor utenfor sentrum og som bruker privat bil til/fra sentrum for deretter å gå over på kollektivtrafikk. Flere steder i sentrum bør det snart bygges parkeringshus - ikke minst gjelder dette stasjonsområdet hvor det også er behov for å frigjøre eksisterende parkeringsareal til kollektivterminal. Så lenge det ikke er aktuelt med brukerbetaling for å finansiere parkeringshus som for eksempel det er på flyplassen, anser rådmannen mulighetene for å finne gode fremtidsretta parkeringsløsninger i Stjørdal sentrum som lite realistisk. Det vil også etter rådmannens vurdering være en lite god løsning om all offentlig parkering skal styres av noen private aktører og kommunen sitter på sidelinja uten påvirkningsmuligheter. 21

22 4.OVERORDNA STYRINGSSIGNAL. 4.1 Kommuneplanens hovedmål. Kommuneplanens samfunnsdel er det vedtatt følgende hovedmål for Stjørdal kommune: Vekst og utvikling. Stjørdal har en balansert vekst i forhold til samfunnssikkerhet, arbeidsplasser og infrastruktur. Utbygging prioriteres til de riktige arealene i forhold til miljø, en effektiv utnytting av eksisterende infrastruktur, et trafikkreduserende utbyggingsmønster og med en målsetting om å opprettholde bosettingen i hele kommunen. Barn og ungdom. Stjørdal legger til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge slik at de gjennom kunnskap, holdninger og verdier er i stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids og samfunnslivet. Miljø og mangfold. Stjørdal reduser klimagassutslipp og opprettholder biologisk mangfold. Kultur. Stjørdal har en aktiv og inkluderende befolkning og et variert og levende kulturliv. Helse og omsorg. I Stjørdal preges kommunens helse og omsorgstjeneste av nyskapning, forebygging og regional samhandling. Økonomiplan og budsjett skal gjennom sine mål, strategier og utfordringer følge opp de hovedmål som kommunestyret har vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. 22

23 4.2 Kommunestyrets strategidebatt økonomiplan Kommunestyrets behandlet som sak PS 92 /12 strategidebatt for økonomiplan Rådmannen har tatt inn protokollen fra kommunestyrets møte inn i dette dokumentet da de vedtak som kommunestyret fattet legger de overordna føringene og rammene for kommende budsjett og økonomiplan. Overordnede punkter: a) Kommunestyret er opptatt av å kunne tilby innbyggerne forutsigbar tjenesteproduksjon over tid. Dette betyr at skiftende rammevilkår må møtes med en god økonomistyring og langsiktig planlegging. På kort sikt har dette betydd en bruk av engangsinntekter til fondsoppbygging fremfor driftsutgifter, på lang sikt vil det bety at man får en balanse mellom løpende drift og løpende inntekter. Det bes samtidig om at det i rådmannens forslag til budsjett legges til grunn opprinnelig budsjett for 2012 med tillegg for lønnsvekst og kostnadsreduksjoner foretatt av kommunestyre og administrasjon. Tiltak og endringer ut over dette skal beskrives tydelig. b) Det legges til grunn at Stjørdal kommune ikke skal lånefinansiere sin drift. Dette betyr at momsrefusjon på investeringer fortsatt skal føres til fond. Også premieavvik, utbytte fra aksjer og lignende skal tilføres disposisjonsfond. Dette gjelder samtidig andre inntekter som kommer i tillegg til de budsjetterte utover i året. Eventuell disponering av ekstramidler skal underlegges demokratisk kontroll, ved at det vedtas av kommunestyret i saldering i juni-møtet. c) Det har de senere år vært en historisk sett unormalt lav rente, i hovedsak begrunnet i den såkalte finanskrisen manglende tillitt til markedene. Dette gir store besparelser og frigitt kapital, men samtidig større press til å utvide tjenestetilbudet og derved øke de varige driftsutgiftene. Når renten så heves må man imidlertid kutte kraftig, og et tjenestetilbud innbyggerne er tilvendt kommer bort. En slik kortsiktig tenkning er ikke ønskelig. Derfor må ekstraordinære inntekter som er knyttet til renteswapper, avsettes til disposisjonsfond. d) Eiendomsskatt er en beskatning uten hensyn til verken skatteevne eller forbruk av offentlige tjenester. Eiendomsskatt på verker og bruk vil derfor kunne virke uheldig ovenfor et næringsliv i en uavklart situasjon, selv om mange markedsindikatorer er positive. Eiendomsskatt inntas ikke som inntekt i budsjett eller økonomiplan. e) Underbudsjettering skal ikke forekomme i det kommende budsjett. Rådmannen bes om å innføre gjenbevilgning av overskudd/underskudd som gjeldende prinsipp for 23

24 enhetene fra og med Det forutsettes at alle enheter har et driftsnivå tilpasset sitt budsjett i løpet av Drift: 1. Rådmannen bes vurdere lederstrukturen for etatene med sikte på å redusere antallet enheter i løpet av 30/6. 2. Enhetslederansvaret må tydeliggjøres gjennom månedlige økonomirapporteringer til rådmannen, og synliggjøres for kommunestyret gjennom tertialrapportene 3. Økte ressurser til skole bør legges til styrket opplæring i basisfagene i 1-4 klasse, og etter og videreutdanning av lærere. Dersom det er midler ut over det som kreves må et settes inn ressurser til å følge opp PPT sine funn. 4. Rådmannen bes om, sammen med rektorene, å ta en gjennomgang av organisering med sikte på å frigjøre pedagogisk personale fra administrative oppgaver til pedagogisk arbeid. 5. Arbeide med å involvere frivillige idrettslag i drift av kommunale anlegg strykes og synliggjøres i endelig økonomiplan og budsjett. 6. Kommunestyret ønsker å bidra til at unge førstegangsetablerere og andre som har problemer med å etablere seg i det ordinære boligmarkedet får en akseptabel boligkostnad. Prosjektet "Måssåhatten" som snart er fullført, ser ut til å være en stor suksess. Rådmannen bes ta høyde for flere slike prosjekter også andre steder i kommunen. Ordninger med salg av subsidierte tomter vurderes også. 7. Det bør utarbeides en moderne og fremtidsrettet landbruksplan for Stjørdal. Den bør i tillegg til generelt jord-og skogbruk klarlegge mulighetene for nisjeproduksjoner innen reiseliv, hyttebygging, jakt, fiske, m.v. 8. Kommunestyret ber rådmannen satse videre på at Værnesregionsamarbeidet skal være et kostnadsbesparende tiltak, og begrense administrasjonskostnader. 9. Rådmannen bes utrede muligheten for at brukerkontoret skal finansiere relevante enheter gjennom brukernes timesestimerte enkeltvedtak 10. Rådmannen bes vurdere å etablere ambulerende team for å håndtere utfordringer knyttet til enkeltelever. Investering: 1. Tomteavklaring for ny barneskole i Hegra skjer etter vedtatte fremdriftsplan i løpet av 2012, og realiseringen av skolen skjer etter tidligere vedtak. 2. Rådmannen bes legge fram en sak om rehabilitering/nybygg Skjelstadmark barnehage senest våren 2013, samt en vurdering på fremtidig barnehagekapasitet i pressområdene Stjørdal sentrum og Lånke for å opprettholde målet om full barnehagedekning i kommende år. 3. Byggestart for omlegging av Kv 19 gjennom Tomtbakkan prioriteres umiddelbart etter at reguleringsplan er vedtatt og grunnavståelse er i orden. 24

25 Øvrige forslag: 1. Tomtbakkan lysreguleres vinteren 2012/2013 til våren 2013 når utbygging ab nyveien ferdiggjøres. 2. Rådmannen bes lage en oversikt over parkeringsplasser for langtidsparkering, dvs. parkeringstid tilsvarende en arbeidsdag. Oversikten er helt nødvendig å ha på plass før utbyggingen på og rundt Husbyjordet starter. 3. Midler til Grønn Omsorg for demente går ut i Prosjektet er vellykket. Rådmannen bes vurdere å legge inn midler i ny økonomiplan. 4. Det må satses mer på aktivt HMS og reduksjon av sykefravær. Rapportering på sykefravær legges også inn under økonomirapporteringen til formannskap og kommunestyre. 5. Det bes fremlagt en oversikt over bruken av midlertidig ansatte og vikarer i kommunen. Dette for å kunne ta stilling til om bruken av midlertidige ansatte kan reduseres, til fordel fro faste ansettelser og en mer stabil arbeidsstyrke. 6. På grunn av den økonomiske situasjonen og de store konsekvensene for andre tiltak og sektorer, må kostnadene og prinsippene rundt kulturhusprosjektet, vurderes på nytt. SKU stopper videre framdrift og avventer en slik behandling i kommunestyret. 4.3 Fremlegget til statsbudsjett for I Kommuneproposisjonen 2013 ble det signalisert en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2012 til 2013 på mellom 5,25 og 6 mrd. kroner. Det ble lagt opp til at mellom 4,75 og 5 mrd. kroner av denne veksten skulle komme som frie inntekter. Det ble understreket at veksten i inntektene etter vanlig praksis skal regnes fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 2012 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett Regjeringens budsjettforslag for 2013 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,8 mrd. kroner eller 1,8 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2012 i Revidert nasjonalbudsjett Realveksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2012 til 2013 anslås til 5 mrd. kroner, regnet i forhold til inntektsanslaget for 2012 i Revidert nasjonalbudsjett I tillegg til den anslåtte veksten i frie inntekter får kommunesektoren økte midler bl.a. knyttet til nominell videreføring av maksimalprisen i barnehager, videre opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager, valgfag på ungdomstrinnet, midler til kulturskoletilbud i skole- og fritidsordningen, samt til bedret sikkerhet i skoleskyss. Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i den oppgitte veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til nye eller utvidede oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene. Regjeringen foreslår også et øremerket tilskudd til en fireårig forsøksordning som skal brukes til å skaffe erfaring og kunnskap om effekten av økte lærerressurser. Videre foreslår Regjeringen å øke belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byene. I tillegg foreslås det øktemidler til barnevern og dagaktivitetsplasser for personer med demens, samt økt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Kommunene tilføres også midler til å følge opp 25

26 fastlegeforskriften. Regjeringen foreslår også at det innenfor rentekompensasjonsordningene for både skole- og svømmeanlegg og transporttiltak i fylkene kan gis tilsagn om kompensasjon for renteutgifter knyttet til investeringer på henholdsvis 1 og 2 mrd. kroner i Gebyrinntektene anslås reelt å øke med 0,3 mrd. kroner fra 2012 til Regjeringens forslag til kommuneopplegg innebærer en realvekst i samlede inntekter i øvre grense i det intervallet som ble signalisert i Kommuneproposisjonen Ved beregning av realveksten i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en prisvekst på kommunal tjenesteyting (deflator) på 3,3 pst. fra 2012 til Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2012 innebærer Regjeringens budsjettforslag en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 4,1 mrd. kroner, tilsvarende 1,1 pst. Det er da tatt hensyn til at skatteanslaget for 2012 er oppjustert med 2,6 mrd.kroner. Kommunesektorens skatteinntekter og de kommunale skattørene. I Kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2013 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. For å oppnå en skatteandel på 40 %, foreslås det å videreføre det kommunale skattøret for personlige skatteytere på samme nivå i 2013 som i 2012, dvs. på 11,6 % i Norsk økonomi - økonomiske hovedtall - prosentvis endring fra året før. Kilder: SSB og Finansdepartementet m.m. Mrd.kr Privat konsum 1128,6 2,4 3,7 4 Offentlig konsum 585,8 1,5 1,9 2,1 Brutto inv. i fast kapital 549,9 6,4 7,7 5,8 Av dette boliginvestering 124,2 22,0 9,0 8,0 Av dette i offentlig forvaltning 87,1 3,0 0,5 2,8 Eksport 1145,2-1,4 1,6 1,4 Av dette - tradisjonelle varer 316,4-0,4 1,3 2,2 Import 769,8 3,5 4,2 5,4 Av dette - tradisjonelle varer 470,1 5,3 4,4 5,6 Bruttonasjonalprodukt 2720,5 1,4 3,1 2,5 Av dette - fastlands -Norge 2085,0 2,4 3,7 2,9 Arbeidsmarkedet Antallet sysselsatte personer 1,4 2,1 1,3 Arbeidsledighetsprosent(AKU), nivå 3,3 3,1 3,2 Priser og lønninger Årslønn 4,2 4,1 4,0 Konsumprisindeksen(KPI) 1,2 0,8 1,9 Utenriksøkonomi Driftsbalanse overfor utlandet(pst. av 14,5 13,3 11,4 26

27 5. UTVIKLINGSTREKK Befolkningsutvikling. Tabellen viser registrert folketall fordelt på aldersintervall for perioden siden 2002 og som prognose for årene 2012 og utover. Prognosen er fra siste befolkningsframskriving fra SSB med nedjustering av volum innvandring, endringer i levealder og flyttefrekvens for den eldste del av befolkningen mv er tatt inn. Aldersgruppe år år år år år år år > 90 år Sum Kilde SSB, statistikkbanken Det er en økning i befolkningen i alle årsklasser for hele perioden fram til Usikkerheten med prognosen blir større lengst ut i perioden. Av framskrivingen ser en: Økning i elevtall i barnetrinnet i forhold til 2011 med 323 elever fram til 2020 og 627 fram til Fordeling av disse på soner/skolekretser vil skje gjennom en Kompasskjøring i regi av Trondheimsregionen med det første. 206 flere barn i barnehagealder fram til 2020 i tillegg til en økning med 183 førskolebarn i perioden

28 Betydelig økning i antall innbyggere i yrkesaktiv alder i hele perioden. Den store økningen i antall eldre får Stjørdal først etter 2020 og Av kommunale behov for tjenester befolkningsøkningen vil medføre, vil rådmannen for de nærmeste årene peke på økt barnetall i barnehage og grunnskole. Kommunens skoler har i dag ikke ledig kapasitet til å dekke dette og en må snarest vurdere hvor det er mest prekært og starte planlegging ut fra dette. Hvis man bryter ned tallene på skolekretsnivå er sentrumsområdet de sonene som har klart størst behov. Også innen barnehage er det klart behov for kapasitetsøkning og det er i sentrumsområdene det kapasiteten må økes. Det må være en målsetting om bedre samsvar mellom Geografisk plassering av nye barnehager i forhold til barns bosted og i forhold til krav om redusert transport vil være en utfordring her. 5.2 Boligbygging. Kommuneplanens prognoser. Det er i samfunnsdelen satt klare mål mht utnytting av dagens infrastruktur, jordvern, trafikksikkerhet og reduksjon klimagassutslipp. Strategiene i interkommunal arealplan Trondheimsregionen mht konkurransekraft, balansert utvikling og bærekraft følges opp. Det er i tillegg uttrykt et klart ønske om en balansert utvikling i boligbygginga i kommunen med 60 % i sentrum og 40 % utenom Stjørdal sentrum. Boligproduksjonen har de 2-3 siste årene vært lav spesielt i forhold til den høye boligbygginga Stjørdal opplevde i perioden , markedet har nå flatet ut og det rår en del usikkerhet i markedet. Gjennomsnittlig igangsatte boliger pr år for perioden var 265, for perioden var gjennomsnittet 111 boliger pr. år. IKAP, felles arealplan for Trondheimsregionen har i sine siste prognoser basert seg på 200 boliger pr. år for Stjørdal, for neste prognose kan dette bli økte til 234. Boligproduksjonen vil naturlig variere fra år til år og hvor det er mange faktorer som innvirker på dette. Det er ingen grunn til å betvile at Stjørdal vil ha betydelig folketallsvekst også framover, hvor stor veksten blir er mer usikkert. Folketallsveksten som består av både fødselsoverskudd, netto innenlandsk flytting og netto innvandring hvorav innenlandsk tilflytting er størst og mest varierende i vår kommune, har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst med 357 de 8 siste årene. 28

29 Faktisk boligbygging i siste 8-års periode. Gjennom KOMPAS kjøring i Trondheimsregionsamarbeidet har vi fått tilgang til langt bedre statistikk og prognoser. Statistikken nedenfor som baseres på SSB tall og GAB viser boliger tatt i bruk i den enkelte plansoner/skolekretser i kommunen. Nybygde boliger tatt i bruk fordelt på plansone Snitt pr. år Skatval ,2 Kvislabakken ,0 Halsen ,9 Haraldreina ,6 Lånke ,4 Elvran ,0 Hegra Skjelstadmark Forradal Flora Fosslia ,1 Sum Stjørdal kommune ,0 Kilde: Norges eiendommer SÅR Tabellen viser totalt boligenheter som ble tatt i bruk i 8 - års periode (avvik fra tidligere statistikk skyldes at det også er brukt igangsatte boliger og at kretsgrenser nå skal være samsvarende med skolekretser) Bygging av bosentra tidlig i perioden gir utslag i gjennomsnittet for Hegra og Skatval, i mindre grad for Halsen. Perioden viser en stor økning i byggeaktiviteten både i forhold til tidligere perioder i Stjørdal men også i forhold til øvrige kommuner i Trondheimsregionen. Igangsatte boliger i har en betydelig reduksjon i forhold til foregående periode I kommuneplanens samfunnsdel og i IKAP Interkommunal arealplan Trondheimsregionen er det lagt til grunn 180 boliger pr. år for perioden fram til SSB s befolkningsframskriving fra juni 2011 viser en økning i forhold til siste års framskriving, 29

30 dette gjør at de nye prognosene fra Trondheimsregionen baseres for Stjørdals vedkommende på mer enn 200 boliger pr. år. Nye prognoser fra Trondheimsregionen ventes i august/september Sysselsetting. Sysselsatte i Stjørdal årene 2000 til Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergv., olje- og gassutv Kraft- og vannforsyning, avfallshåndtering (fra 2011) Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirk Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsm., tjenesteyt., eiendomsd Off.adm. og forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt I alt, alle næringer Arbeidsledige Kilde: SSB statistikkbanken Statistikken viser en betydelig sysselsettingsvekst siden 2002, jord og skogbruk, offentlig administrasjon og forsvar har betydelig nedgang, øvrige bransjer har til dels betydelig økning. 30

31 6. PLAN OG PLANPROSESSER. Stjørdal kommune er både i egen regi og i samhandling med andre kommuner / aktører involvert i mange store planprosesser. Rådmannen vil blant flere trekke frem: Regionale planer: Regional planstrategi, nord-sør perspektiv E6 jernbane Trondheim Steinkjer Jernbaneutbygging inkl. logistikknutepunkt. Interkommunale planer: Videreføring av IKAP, bolig og befolkningsprognoser. Konsekvensutredning av Færen reinbeitedistrikt, helhetlig KU for alle berørte kommuner. Næringsplan for Trondheimsregionen og Værnesregionen. Kommunale planbehov: Kommunal planstrategi. I henhold til ny plan og bygningslov skal kommunestyret i løpet av første året i valgperioden vedta nye planstrategi. Stjørdal vedtok planstrategi med planprogram , og har gjennom dette og vedtatt samfunnsdel til kommuneplanen et godt grunnlag for dette arbeidet. Kommuneplan IKAP, videre arbeid med regionale boligfeltbaser og prognoser. Revidering av beredskapsplanene Masterplan /kommunedelplan Trondheim Lufthavn Værnes. Planarbeid stasjonsområdet Stjørdal sentrum som vil legge rammer for framtidig utvikling for dette området. Kommunedelplan Langøra med vannmiljø. Kommunedelplan Steinvikholmen Langsteinområdet. Reguleringsplan for nytt sentrumsnært næringsområde Vegsletta-Øyamoen Langsiktig og helhetlig plan for kommunens helse og omsorgstjenester, strategi

32 Folkehelseplan Revidering av kulturplanen Plan for barn og unge Planer for samarbeidstiltak i Værnesregionen knytta til Samhandlingsreformen. Skolebruksplan i henhold til kommunestyrets vedtak 16/11. Ny landbruksplan 32

33 7. ØKONOMISKE NØKKELTALL. 7.1 Kostra nøkkeltall for de 3 siste år SSB har fra 2010 foretatt en ny definisjon av kostragruppene og Stjørdal er nå plassert i gruppe 13. Stjørdal har valgt å sammenlikne seg med Malvik, Levanger, SSB s gruppe 13 og gjennomsnittet i Nord - Trøndelag. I de etterfølgende Kostra-tallene er det benyttet konserntall. Dette er nødvendig for sammenligningen med andre kommuner. I konserntallene inngår KF, IKS etc. Dette medfører at det vil kunne være avvik på tallene fra kommuneregnskapet. SSB s gruppe 13 er definert som store kommuner med lave bundne kostnader pr. innbygger. Gruppe 13 består av 45 kommuner. Nivå 2 År Stjørdal Malvik Levanger Grup.13 N. T- gj.snitt Netto driftsresultat ,1 3,2 1,8 1,8 1,8 i prosent av ,3 4,6 3 2,3 2,6 driftsinntektene ,7 2,3 0,7 2,7 2,6 Langsiktig gjeld ,3 218,5 207,4 203,2 205,5 i prosent av ,7 202,4 192,9 192,6 190,4 driftsinntektene ,0 179,0 178,7 184,1 180,6 Frie inntekter i kr pr. innbygger Netto lånegjeld i kr pr. innbygger Skatt prosent av ,5 36,8 27,3 36,5 32,7 driftsinntektene ,7 41,0 29,4 40,7 26,8 (brutto) ,1 39,0 28,3 39,3 26,4 Statlig rammeoverf ,1 36,0 37,4 30,2 41,1 i prosent av ,7 19,4 23,7 16,6 30,0 driftsinntektene ,9 20,5 23,3 16,9 29,8 Salgs- og leieinnt ,7 11,6 13,9 15,6 13,6 i prosent av ,4 13,6 15,4 15,8 14,8 driftsinntektene ,1 13,2 14,6 16,1 14,6 Kommentarer: Netto driftsresultat for 2011 er positivt, men klart lavere enn Driftsresultatet ligger under fylkesmannens anbefaling om minst 2 % og under de fleste kommuner Stjørdal sammenligner seg med. Den langsiktige gjeld, som også omfatter fremtidige pensjonsforpliktelser og målt i % av driftsinntektene ligger høyere - bortsett fra Malvik enn alle andre kommuner Stjørdal sammenligner seg med. Netto lånegjeld viser at vi ligger høyt, men noe lavere enn Levanger og marginalt over nivået i Nord-Trøndelag. Kommunens skatteinntekter målt mot driftsinntektene har blitt redusert fra 32,7 % i 2010 til 29,5 % i Resultatet er i midten av de kommuner som Stjørdal sammenligner seg med. 33

34 Kommunens salgs- og leieinntekter utgjør 11,7 % for 2011, noe som er klart lavere enn for Stjørdal ligger under de kommuner som inngår i sammenligningen. Organisasjonsenheten: KOSTRA Årstall Stjørdal Malvik Levanger Gruppe 13 Netto driftsutgifter per innbygger i kr Adm, styring og fellesutgifter Brutto driftsutgifter adm., styring og fellesutgifter i % av total brutto driftsutgift Lønn, adm, styring, fellesutg. i % av totale lønnsutg ,2 6,9 7,2 5,7 6,0 6,4 6,2 8,7 7,7 5,5 7,9 7,4 5,8 6,0 6,1 6,4 6,7 6,7 6,0 6,0 5,9 6,4 6,5 6,6 Gj.snitt N-T ,2 7,1 7,3 7,4 7,6 7,6 KOSTRA-tallene når det gjelder administrativ styring og fellesutgifter har økt i 2011 for netto- og bruttotall. Lønnstallene er redusert. Trenden er den samme for Levanger, Nord- Trøndelag og kommunegruppen vi er en del av. Barnevernet: KOSTRA Årstall Stjørdal Malvik Levanger Gruppe 13 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år barnevern Gj.snitt N-T Stjørdal og alle vi sammenligner oss med har en økning i utgiftene til barnevernet. Likevel ser vi at vi ligger under både Levanger, Nord-Trøndelag og kommunegruppen vi er en del av. Det er ikke oppgitt tall for 2009 da disse ikke er å finne i KOSTRA sitt tallmateriale. 34

35 Etat oppvekst og kultur KOSTRA tall. KOSTRA Stjørdal Malvik Levanger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Andel barn 1-5 år med plass i barnehage Andel elever som får spesialundervisning Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 6-15 år* Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter til skoleskyss (223) per innbygger 6-15 år ** ,4 93,9 93,3 11,1 7,9 5, ,2 90,1 91,7 9,4 9,2 10, ,8 98,1 97,3 10,7 10,5 10, Gruppe ,6 90,1 89,0 8,0 7,5 7, Snitt Nord- Trøndelag ,1 93,7 93,0 10,6 9,3 8, * Netto driftsutgift til grunnskoleundervisning (202) er erstattet med netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214). Skoleskyss er inne inkludert. ** utgifter til skyss grunnet trafikkfarlig vei (225) er ikke tatt med Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år viser en betydelig økning fra 2009 til 2010 grunnet engangsbevilgningen på 10 mill.kr. til læremidler m.m. Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år viser en betydelig økning fra 2009 til 2010 grunnet engangsbevilgningen på 10 mill.kr. til læremidler m.m Kostra-tallene viser at utgiftene til bibliotek har gått ned de siste årene og at disse er langt under kostnadene i kommunene i gruppe 13 og i snittet i Nord-Trøndelag. I det nye kulturhuset vil biblioteket få en sentral funksjon og avklaring i forhold til drift/ åpningstider av biblioteket må vurderes nøye framover. Andel barn i barnehage er stabil, mens andel elever som får spesialundervisning er økende. Tiltak for å endre dette er tatt med i tekstdelen. Netto driftsutgifter til grunnskole er fortsatt lavere enn i gruppe 13 og langt lavere enn i Nord-Trøndelag. Dette er en utfordring i forhold til å kunne gi tilpassa opplæring og rett hjelp når nye elevbehov oppstår i løpet av skoleåret. Netto driftsutgifter til SFO og skoleskyss er begge høyere enn i kommunene i gruppe 13, men utgiftene til skoleskyss er lavere enn i Nord Trøndelag. 35

36 Etat omsorg KOSTRA tall KOSTRA Årstall Stjørdal Malvik Levanger Gruppe 13 N-T Netto driftsutgifter, kommunehelsetjenesten i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, kommunehelsetjenesten per innbygger i kroner Årsverk leger per 1000 plass i institusjon Netto driftsutgifter pleie- og omsorg i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pleie- og omsorg per innbygger i kroner Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år og over Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemann. boliger i % av befolkningen 80 år + Netto driftsutgifter sosialtjenesten i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger i kroner Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere ,9 5,5 4, ,6 7,6 7,5 25,8 30,2 30, ,0 9,0 9, ,4 2,4 2, ,8 1,7 1,8 4,2 5,0 4, ,1 14,1 14,1 23,3 26,9 26, ,6 19,2 19, ,4 3,0 3, ,8 2,1 2,1 3,5 4,4 4, ,2 9,3 9,2 29,2 34,7 32, ,2 12,3 12, ,4 2,3 2, ,1 2,1 2,0 4,1 4,5 4, ,4 9,7 9,3 30,4 35,5 35, ,5 16,5 16, ,4 4,7 4, ,5 2,5 2,5 4,4 5,1 5, ,1 7,5 6,8 29,7 34,2 34, ,8 16,8 16, ,5 2,6 2, ,2 2,2 2,3 36

37 Etat teknisk drift KOSTRA -tall: KOSTRA Stjørdal Malvik Levanger Gruppe 13 Nord Tr.lag Årsgebyr for vannforsyning for bolig Årsgebyr for avløpstjenesten for bolig Byggesaksgebyr for oppføring enebolig Gj.snitt saksbeh.tid byggesaker i dager med 12 ukers frist Standardgebyr for kombinert kart- og delingsforretning, tilsvarende boligtomt 750 m Brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr m² Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning pr m²

38 Netto driftsutgift pr innbygger for Brann og redningstjeneste Netto driftsutgifter pr innbygger til tilrettelegging og bistand for næringslivet Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Kommentarer: Stjørdal ligger lavt i forhold til snittet i Nord-Trøndelag når det gjelder årsgebyr vann og avløp for bolig, og i tillegg er avløpsrensing og slambehandling forskrifts- og miljømessig ivaretatt. Innen byggesak er Stjørdal på et lavere nivå når det gjelder gebyrer for oppføring av enebolig i forhold til Malvik og gruppe 13, men høyere enn Levanger og snittet i Nord Trøndelag. Saksbehandlingstiden for byggesaker er kort, men hadde en økning i For eiendomsforvaltning ligger Stjørdal lavt når det gjelder driftsutgifter pr m² bygg. Det gjelder også driftsutgifter pr.km for vedlikehold av kommunal veg. Det brukes mindre penger til brann og redningstjenesten enn nabokommunene. Netto driftsutgifter for tilrettelegging og bistand for næringslivet varierer litt fra år til år og ligger på snittet i Nord Trøndelag. 38

39 8. ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE. 8.1 Regnskap Driftsregnskapet for 2011 kom ut med et positivt netto driftsresultat på 13.2mill.kr mot budsjettert 17.7mill.kr. Både for fellesutgifter, etat oppvekst og kultur samt etat omsorg var det store negative avvik mellom regnskap og budsjett. Høyere skatteinntekt enn budsjettert, økt rammeoverføring, lav rente samt mindre utgifter til lønnsoppgjøret enn budsjettert gjorde at regnskapet etter avsetninger kom i balanse. 9.8mill.kr. fra momsrefusjon investeringer ble overført til disposisjonsfondet som ved utgangen av 2011 var på 87mill.kr. I budsjettet for 2012 samt ved saldering av budsjett 2012 ble det gjort tiltak for å styrke områder budsjettmessig hvor det over tid har vært betydelig avvik mellom budsjett og reelle utgifter. I fremlegget til statsbudsjett har staten oppjustert skatteanslaget for 2012 i forhold til skatteinngangen i revidert nasjonalbudsjett med 2.6 milliarder kroner for kommunesektoren. Med ei fordeling 20/80 for fylkeskommunene / primærkommunene så vi dette kunne medføre en økt netto skatteinngang for Stjørdal på ca.7mill.kr. Det er da tatt hensyn til at kommunestyret allerede har foretatt en økning i skatteanslaget. Dette skatteanslaget er ikke videreført i statsbudsjettet for 2013 og er derfor et engangsbeløp. For Stjørdal vil den økte skatteinngangen medføre at driftsregnskapet for 2012 bør kunne gå ut i balanse. 8.2 Økonomistatus pr prognose Beløp i 1000 kr Ansvarsområde Avvik pr Prognose pr Rådmann / organisasjonsenheten Fellesutgifter inklusive barnevern Oppvekst og kultur Omsorg Teknisk drift Politiske organ Diverse ansvarsområder 0 0 Finans Sum

40 Økonomistatus pr og prognoser ut 2012 viser ikke de store avvikene samla for kommunen, men en mer detaljert gjennomgang viser at enkelte enheter har tildelts betydelig avvik. Nedfor følger en kort beskrivelse av avvikene på sektorer med samla avvik pr på over 1mill.kr. Etat oppvekst og kultur - Grunnskole 3.7 mill.kr. - Kultur 1.7mill.kr. Etat omsorg. -NAV / Sosialtjenester - 3.0mill.kr. - Dagtilbud (Fides) -4,2mill.kr. - Ressurskrevende tjenester (tilskudd) inkl. etatsadministrasjon mill.kr. Etat teknisk drift. - Kommunalteknikk - 1.1mill.kr. Finans. - Investeringskompensasjon 2mill.kr. - Renteinntekter (startlån) + 1mill.kr. - Økt skatteinngang 2012 i forhold til anslag i revidert nasjonalbudsjett +7mill.kr. 40

41 9.INNTEKTSGRUNNLAG 9.1. Innledning. Rammetilskudd og skattet er ført opp slik de fremkommer i fremlegget til statsbudsjett for 2013 samt KS sine prognosemodeller. Rådmannen har i tillegg lagt inn en økning knytta til en folkevekst og endring i demografi slik Stjørdal har hatt de siste årene og som forventes å fortsette fremover. Tidligere øremerka tilskudd som for eksempel tilskudd til gjennomføring av samhandlingsreformen er lagt inn i rammeoverføring. Generelle og øremerka statstilskudd er ført opp med beløp og føringer som ligger i fremlegget til statsbudsjett. Satsene for egenbetaling og avgifter er justert opp for prisstigning og i forhold til selvkost der dette skal gjelde. Det vises til vedlegg til økonomi og budsjettdokumentet. Finansinntekter er beregna ut i fra inntekter i 2011, inntektsutvikling i 2012 og prognosene for rentenivået fra Norges Bank. Avkastning fra disposisjonsfondet er tatt inn som økt driftsinntekt. Overgangsordning i inntektssystemet - INGAR- er tatt inn som økt inntekt Rammetilskudd + skatter. Rådmannen forventer ingen vesentlig endring i skattenivået når det gjelder inntekts- og formuesbeskatningen i økonomiplanperioden ut over det som ligger i fremlegget til økonomiplan. I tråd med gjeldende økonomiplan har rådmannen lagt inn en økning i skatt og rammeoverføringer ut i fra forventet folkevekst i Stjørdal. Rådmannen har lagt inn reduksjonen i det ordinære skjønnet på 1 mill.kr. i forhold til gjeldende økonomiplan samt notat til kommunestyrets strategidebatt. I statsbudsjettet for 2012 hadde staten foretatt et indeksberegna utgiftsbehov på 1,0251. Dette gav en utgiftsutjevning på mill.kr. i rammeoverføringen. I statsbudsjettet for 2013 har staten foretatt et indeksberegna utgiftsbehov for Stjørdal på 1,0151noe som innebærer en utgiftsutgjevning på mill.kr. Nedgangen i indeksen utgjør ett prosentpoeng og utgjør en nedgang i utgiftsutjevningen fra 2012 til 2013 på 9.393mill.kr. 41

42 De indekser som slår ut er: Indeks innbyggere 0-17 år som reduseres fra 1,1193 til 1,0692 Indeks innbyggere over 89 år som reduseres fra 0,9306 til 0,8207 Opphopningsindeks som reduseres fra 0,4407 til 0,3645. Opphopningsindeksen består av kriteriet skilte og separerte, arbeidsledige, personer med lav inntekt og innbyggertall per januar Generelle statstilskudd. I forslag til økonomiplan for har rådmannen lagt til grunn følgende inntektsanslag sett i forhold til opprinnelig budsjett 2012 for de generelle statstilskuddene, se kommentar etter tabellen: Tall i 1000 kr. A Generelle Statstilskudd Investeringskompensasjon skole og svømmeanlegg Investeringskompensasjon omsorg/sykehjem 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett Vertskommunetilskudd «Skolepakken» Sum A.92300: Generelle tilskudd flyktninger Investeringskompensasjon omfatter rente og avdragskomp. for den tidligere "Skolepakka", nyere skolebygg og svømmeanlegg samt for omsorgsboliger. Investeringskompensasjon for omsorgsboliger og skolebygg justeres ned både fordi renten er vesentlig lavere enn det som i tidligere økonomiplaner var lagt til grunn samt at volumet var satt for høyt. Vertskommunetilskuddet som kommunene mottar som tidligere vertskommune for mennesker med mer omfattende tjenestebehov er i gjeldende økonomiplanperiode ført opp med 11,05 mill.kr årlig. Dette videreføres i forslag til ny økonomiplan. De generelle statstilskuddene vedr. flyktninger ble i budsjettet for 2011 oppjustert med 3,5 mill.kr. til 21,25 mill. kr. Dette er i tråd med antall flyktninger som kommunen mottar. Beløpet på 21,25 mill.kr. videreføres for hele økonomiplanperioden. 42

43 9.4. Øremerkede statstilskudd. I statsbudsjettet for 2013 er det tilskuddet kommunen får knytta til Samhandlingsreformen lagt inn i rammeoverføringen. Det går ikke frem om beløpet er endra i forhold til nivået på det øremerka tilskuddet som kommunen fikk i Finansinntekter. Dette omfatter bl.a. kommunens renteinntekter og netto renter på forvaltningslån, mens avdrag forvaltningslån skal føres i investeringsbudsjettet. I praksis innebærer dette at det er en overføring av midler fra drift til investeringsbudsjettet. For 2012 er det budsjettert med 3,05 mill.kr. Rådmannen viderefører dette beløpet i hele økonomiplanperioden. I driftsregnskapet for 2011 utgjorde kapitalinntektene inkl. forvaltningslån 11,3 mill. kr, mens det var budsjettert med 8,7 mill. kr. I budsjett 2012 er det ført opp 9,3 mill.kr. Rådmannen baserer seg på å videreføre nivået fra regnskap 2012, dvs. det budsjetteres med en årlig renteinntekt på 11,3mill.kr. i økonomiplanperioden Egenbetaling. Rådmannen viser til vedlegg til økonomplan og budsjettdokumentet. Satsene for egenbetaling og for kommunale avgifter er justert opp i samsvar med anslag for prisvekst slik dette fremkommer i fremlegget til statsbudsjett. For selvkostområder blir satsene juster i henhold til regelverket for selvkost. Grunnet de store investeringene som kommer på vannforsyning og avløpsanlegg i økonomiplanperioden vil vann og avløpsavgiftene øke ut over forventa prisstigning for å ivareta selvkost på området Andre egne inntekter eiendomsskatt. I arbeidet med rammene i forslaget til økonomiplan har rådmannen ikke lagt inn inntekter fra en eventuell fremtidig eiendomsskatt i samsvar med kommunestyrets vedtak i strateginotatet. Rådmannen vil imidlertid vise til de økonomiske utfordringene kommunen har og marginene er meget små. En renteøkning vil omgående føre til en betydelig utfordring. Fra og med 2015 må det overføres midler fra ubundet driftsfond for å opprettholde en budsjettbalanse på plussiden. Dette så fremt nåværende aktivitetsnivå videreføres og de vedtatte investeringer skal realiseres. Situasjonen vil selvfølgelig endres dersom staten i årene fremover gir en vesentlig større økning i rammeoverføringene til kommunesektoren enn for Stjørdal kommune er også avhengig av at renta ikke økes til det som Norges Bank vurderer som ei 43

44 normalrente. Uavhengig om renta går opp eller ikke så må midler skaffes fra og med 2015 dersom ikke større investeringer som ikke er selvfinansierende utsettes eller at driftsnivået reduseres. Med bakgrunn i gjeldene økonomiplan og siste strategidebatt ser rådmannen det som lite realistisk å sentralisere den driftsstrukturen som over tid er bygget opp. Da gjelder det å få forståelse for den kvaliteten en slik struktur innebærer for innbyggere og næringsliv. Det vil koste noe å opprettholde denne kvalitet og tjenestetilbudet og da må økte inntekter skaffes til veie så lenge KOSTRA tall også viser at kommunen drives rimelig. 44

45 10. UTGIFTSGRUNNLAG DRIFTSBUDSJETT Innledning. Utgiftene i forslag til økonomiplan samt budsjett 2016 legger til grunn opprinnelig budsjett for 2012 med kostnadsreduksjoner og økte kostnader slik disse er vedtatt i økonomiplan Rådmannen har videre lagt inn styrkninger som kommunestyret fattet vedtak om ved saldering av budsjett 2012 og som rådmannen vurderer som nødvendig å videreføre i økonomiplan perioden. Helårsvirkning av det sentrale lønnsoppgjøret for 2012 er lagt inn og fordelt på enhetene. Effekten av de lokale lønnsforhandlingene vil bli lagt inn og fordelt på enhetene når dette foreligger Lønns og prisutvikling. Ved sammenstillinger over flere år er det vanlig å eliminere den forskjellige lønns- og prisutviklingen en kan ha fra år til år ved å foreta sammenligningen i faste priser. Endringer i tallene vil dermed da beskrive en aktivitets-/omfangsendring. Rådmannen vil derfor som for tidligere år fremstille alle tall i faste priser i sitt strateginotat for Pensjonskostnader. Av regnskapsforskriftene om årsregnskap og årsberetning 13 går det fram hvordan regnskapsføringen av pensjon skal finne sted. Utfordringen er at det skilles mellom betalt pensjonspremie og regnskapsført pensjonspremie. Dette avviket kan variere mye fra år til år. Et positivt premieavvik ett år skal fordeles som en utgift igjen over de neste ti år, mens et negativt premieavvik ett år skal fordeles som en positiv inntekt over de neste 10 år. Over tid skal de positive og negative premieavvik gå i balanse i følge statlig teori. Virkeligheten i kommunene er et stadig økende akkumulert premieavvik. Dette er ei utfordring, som staten må gjøre noe med. Rådmannen vil her også påpeke den likviditetsmessige utfordringen ved at en betaler mer enn det som bokføres og fremkommer som regnskapsførte pensjonsutgifter. Rådmannen vil budsjettere med et beløp på 6 mill.kr. år i økonomiplanen som skal gå til finansiering av fordelt årlig premieavvik. Dette er identisk med vedtatt budsjett for

46 10.4 Lønnsreserven. Avsetningene til fremtidige lønnsøkninger er gjort på en samlet post for hele kommunen under ansvar 9 Finans. Posten skal både dekke selve lønnsøkningene og nødvendig pensjonsog arbeidsgiveravgift i den sammenheng. Rådmannen har for årene 2013,2014 og 2015 ført opp beløp i samsvar med kommunestyrets vedtak for gjeldende økonomiplan. Dette innebar en reduksjon på 2mill.kr. pr. år i forhold til rådmannens forslag. For 2016 har rådmannen ført opp 22.4 mill.kr. som er samme beløp som for Det avsatte beløp for lønnsoppgjøret i 2012 vil ikke dekke de totale kostnader inklusive sosiale utgifter. Det vil være en manko i størrelsesorden 8mill.kr. som må belastes avsatt beløp for lønnsoppgjør i 2013 som da reduseres tilsvarende. Etat oppvekst og kultur må i tillegg tilføres 1mill.kr. grunnet sentralt inngått lesepliktavtale. I 2013 er det et mellomoppgjør og rådmannen forventer lavere lønnsvekst enn i 2012 med et hovedoppgjør Saldering budsjett videreføring i økonomiplan Ved saldering av budsjett 2012 fattet kommunestyret vedtak om styrking av budsjettet på poster som har varige driftskonsekvenser for årene i økonomiplanen. Følgende områder ble tildelt økte ressurser: - Barnevern tiltak 9.00 mill.kr. - årsvirkning mill.kr. - Barnehager mill.kr. - årsvirkning mill.kr. - Økt voksentetthet barnehager mill.kr. - årsvirkning 1.00 mill.kr. - Styrking rammetimetall skolen mill.kr. - årsvirkning mill.kr. - Kirkelig fellesråd 1.73 mill.kr. - årsvirkning mill.kr. - Tilskudd Lånkehallen mill.kr. - årsvirkning 0.30 mill.kr. - Husleie Kjøpmannsgata mill.kr. - årsvirkning mill.kr. - Kontrollkomiteen 0.07 mill.kr. - årsvirkning mill.kr. - SUM 25.6 mill.kr. 46

47 Rådmannen har vurdert disse styrkningene som ble foretatt og ser klart behovet for at de videreføres i kommende økonomiplanperiode. Det er ikke realistisk å kutte disse beløpene til opprinnelig nivå i budsjett for Økte/nye varige utgifter ut i fra strategidiskusjonen. I kommunestyrets strategidebatt økonomiplan samt budsjett 2013 ble rådmannen bedt om å vurder å legge inn midler til Grønn Omsorg fra og med 2014 som en videreføring av bevilgningen i eksisterende økonomiplan for Rådmannen har ikke funnet midler til dette Økte / nye varige utgifter ut i fra statsbudsjettet. I fremlegget til statsbudsjett for 2013 har staten ikke foretatt vesentlige oppgave endringer mellom stat og kommuner og det er heller ikke lagt opp til nye oppgaver / reformer med større økonomiske konsekvenser for kommunens utgifter. Det er lagt inn noen tiltak hvor det ikke er mulig å beregne eksakt den økonomiske virkningen dette har for Stjørdal kommune. Rådmannen vil komme tilbake til dette ved saldering av budsjettet for Rådmannen vil også vise til at på de ulike sektorer blir foretatt en prisjustering for salgs og leieinntekter og kommunale avgifter. Dette vil medføre en mindre inntektsøkning på etatene som vil kunne gå inn og medfinansiere nye satsninger som ikke er spesifisert på den enkelte kommune i fremlegget til statsbudsjett. Det legges i statsbudsjettet opp til en økning i lærertettheten i ungdomsskolene samt flere stillinger innenfor barnevernet. Disse satsningene gjøres gjeldende fra og med høsten 2013 og det må søkes særskilt for å få ekstra midler. Rådmannen har derfor ikke lagt noe av dette inn i budsjettet men vil måtte avvente resultatet fra behandling av søknader Overføringer til fond. I samsvar med tidligere føringer gitt av kommunestyret, så overføres den delen av momsrefusjon som går på investeringer som inntektsføres i driftsbudsjettet til disposisjonsfondet. I gjeldende økonomiplan er beløpet for 2013 som er det siste året for denne ordningen beregna til 3.2 mill.kr. 47

48 11. KAPITALUTGIFTER INVESTERINGER 11.1.Avdragstid og rentenivå I økonomiplan og budsjettdokumentet har rådmannen foretatt en reduksjon av forventa rentenivå i forhold til det som er anført i notatet til strategidebatten. Rådmannen har gjort dette ut fra at det fra både staten og KS forventes lave renter fremover grunnet finanskrisen i Europa. Det må presiseres at renta er satt ned til et meget lavt nivå i beregningsgrunnlaget fri kapitalutgiftene i økonomi og budsjettforslaget og at det kan komme økninger som raskt kan gi betydelige økonomiske utfordringer. Rådmannen har laget en tabell som viser differansen mellom det rentenivået som er lagt til grunn i økonomiplanen og utgiftene ved ei normalrente slik Norges Bank viser det. Denne tabellen viser tydelig hvilke utfordringer som en økt rente vil medføre. Rådmannen har lagt til grunn følgende forutsetninger når det gjelder avdragstid og rentesatser på gjeldende lånemasse og nye låneopptak: Da minste gjennomsnittlig årlig avdragstid etter departementets beregningsregel ligger noe i overkant av 30 år, forutsettes nye opptak av lån i økonomiplanperioden å bli gjort til 30 år. Når det gjelder renteforutsetninger er det lagt til grunn en sats på 3,0 % i 2013, 3,0 % i 2014, 3,5 % i 2015 og 4,0 % i Startlån er forutsatt og avdras over 20 år og med en gjennomsnittlig rentesats på 4 % for hele økonomiplanperioden , jfr. vedlegg: Nye låneopptak i perioden À jour pr. medio oktober Hva angår eksisterende lånemasse er denne beregnet etter gjeldende vilkår pr. medio september, men på p.t. lån er det forutsatt en renteøkning på 0,7 % i gjennomsnitt i 2013 og 2014, 1,2 % i 2015 og 1,7 % i 2016 i forhold til rentenivået pr. september 2012, jfr. vedlegg: Oversikt over renter og avdrag i økonomiplanperioden , samt oversikt over renter i vedtatt økonomiplan sammenlignet med forslag til økonomiplan Momsrefusjon investeringer. Ny ordning for momsrefusjon på investeringer innebærer at 80 % av momsrefusjonen skal føres som fradrag på investeringene i 2013 og 100 % i Dette betyr at i 2014 skal hele momsrefusjonen gå til fradrag på investeringskostnadene. I skjema for investeringer med finansieringsbehov er dette lagt inn. 48

49 Investeringer som er omtalt i dette kapitlet i strateginotatet er ført opp med bruttokostnad dvs. at merverdiavgift er inkludert Investeringer i vedtatt økonomiplan samt nye prosjekt vedtatt av kommunestyret. Kontorplasser NAV Værnesregionen Stjørdal kommune. Det er stort behov for flere kontorplasser og møterom knytta til rådhuset. Behovet er først og fremst innenfor de områder kommunene i Værnesregionen har lagt til Stjørdal. Spesielt barnevernet mangler kontor/arbeidsplasser. Dette vil også gjelde PPT tjenesten om den blir interkommunal med hovedkontor lagt til Stjørdal. Når det gjelder kontorer knytta til Værnesregionen samt NAV lokalisert i rådhuset så betales det husleie til Stjørdal av de deltakende kommunene. Etat teknisk drift står foran mange store plan og utbyggingsoppgaver både innenfor kommunalteknikk og bygg og det er behov for kontorarbeidsplasser. Rådmannen ser for seg både ei snarlig midlertidig løsning og på sikt ei mer permanent løsning. Den midlertidige løsningen vil være å leie areal eksternt. På permanent basis så vil løsningen enten være å bygge ut rådhuset eller erverve bygg i nærheten som kan knyttes til rådhuset. I gjeldende økonomiplan er det satt av 20mill.kr til dette tiltaket. Rådmannen viderefører beløpet. Halsen barneskole. I eksisterende økonomiplan er det avsatt 15mil.kr i 2012 og 15.mill.kr. i 2013 til utbyggingstiltak ved Halsen barneskole for blant annet å gi økt kapasitet. Fra etaten er det fremlagt planer for en større utbygging både for å ta økt elevvekst samt sanering av dårlig bygningsmasse. Det er laget skisser med ulike alternativ. Felles for disse alternativene er at de langt overstiger de rammer som ligger i vedtatt økonomiplan. Slik rådmannen vurder det økonomiske handlingsrommet er det ikke rammer for en større utbygging før etter at Hegra Barneskole er bygget ferdig selv om behovet for en snarlig utbygging er meget stort.. Dersom Halsen skal ha en større utbygging før 2017 så må det tas en prioriteringsdiskusjon i forhold til tidspunkt for byggestart til andre skolebygg. I forslaget til økonomiplan foreslås det å ta ut beløpet for 2013 da en større utbygging vil måtte komme etter at en utbygging av Hegra barneskole er ferdig. Bevilget beløp i 2012 forutsettes benyttet til planlegging, prosjektering og eventuelt kjøp av midlertidige lokaler (brakker). 49

50 Hegra barneskole - rehabilitering av ungdomsskolen. Kommunestyret vedtok under strategidebatten at byggestart skal være som i gjeldende økonomiplan det vil si Rådmannen foreslår 10mill.kr. i 2014, 50 mill.kr. i 2015 og 100mill.kr. i Det er vurdert at et salg av eksisterende barneskole med tilhørende tomteareal vil kunne innbringe ca. 15 mill.kr. Dette beløpet vil bli lagt inn som inntekt i neste økonomiplanperiode for finansiering av rehabilitering av ungdomsskolen. Barnehager. I gjeldende økonomiplan er det avsatt samla 20 mill.kr. til utbygging av barnehager. Dette beløpet foreslås nå økt til 97.5 mill.kr. med bakgrunn i kommunestyrets vedtak om utbygging og rehabilitering av Kvislabakken, Sandskogan og Elvran barnehage. Beløpene fordeler seg med 31.5 mill.kr. på Kvislabakken barnehage, 37.0 mill.kr. på Sandskogan barnehage og 14.5 mill.kr. på Elvran barnehage. Av den samla investeringen dekkes 14.7 mill.kr. fra momsrefusjon. Ut i fra statens krav til kommunene om full barnehagedekning er det viktig at den vedtatte utbyggingen av barnehagene skjer i økonomiplanperioden. Uteanlegg skoler og barnehager. I eksisterende økonomiplan et det avsatt 0,3 mill.kr. pr. år til uteanlegg skoler og barnehager. Beløpet foreslås av rådmannen økt til brutto 0,6 mill.kr. pr. år da behovet er langt større enn det som har vært avsatt. Et omfattende statlig regelverk knytta til installasjoner for uteleker drar kostnadene opp. Halsen Sykehjem. Rådmannen foreslår at en utbygging av Halsen sykehjem må sees i sammenheng med et framtidig nytt DMS, nytt bosenter og hva som blir resultatet av planprosessen knytta opp i mot omsorg Det foreslås derfor at utbyggingen utsettes til etter at omsorg 2030 foreligger, men at regulering og arealerverv går som tidligere forutsatt. Rådmannen foreslår å opprette 14 nye korttids/avlastningsplasser knytta til Lånke Bosenter. Disse kan være operative allerede i løpet av første halvår Lånke Bosenter. Det forslår avsatt 3mill.kr. i 2013 til oppussing av 14 rom slik at de kan tas i bruk som korttids/avlastningsplasser. 50

51 Boliger jfr. Boligsosialhandlingsplan. Med bakgrunn i vedtatt boligsosial handlingsplan så økes de årlige brutto investeringene fra 5 mill.kr. til 10 mill.kr. brutto. Beløpet på 5 mill.kr. har stått stille i mange år, og ikke fulgt kostnadsøkningene som har vært i markedet. Ved bygging av disse boligene får kommune tilskudd fra Husbanken og kostnadene ved den resterende finansiering dekkes gjennom husleie. Dette er prosjekt som skal gå til selvkost. Opparbeidelse friområder. Gjelder opparbeidelse av friområder i hele kommunen. Rådmannen foreslår at årlig bevilgning økes fra brutto 0,30 mill.kr. til 0,60 mill.kr. Tursti Storvika / Vikan. I eksisterende økonomiplan er det avsatt 1.5 mill.kr. Beløpet økes med brutto 1.mill.kr ENØK. Beløpene i eksisterende økonomiplan på 0,5 mill.kr. pr. år foreslås økt til 0,75 mill.kr. pr. år for å ta høyde for økte kostnader. Ekstra ordinært vedlikehold bygg. Årlig bevilgning foreslås økt fra 0,50 mill.kr. til 1.00 mill.kr. Behovet er stort og det er viktig å ta vare på bygningsmassen og hindre at den forringes. Park, idrett, grønt. Det må påregnes nytt dekke på kunstgressbanen. I tillegg kreves det maskiner og utstyr for drift og vedlikehold av park og idrettsanleggene jfr.ca m2 plen, mange busker, bed og trær. Årlig bevilgning foreslås økt til 0,4mill.kr. Tomtemodning boliger. Tomtemodning boliger er et område med selvkost der salg av tomter skal dekke kommunes kostnader til erverv og opparbeidelse. I praksis vil kommunen ved opparbeidelse av felt måtte forskuttere investeringene da det alltid tar noe tid før tomtene blir solgt og inntekt kommer. Ut 51

52 fra de reelle årlige investeringene så økes den årlige investeringen fra 5.00 mill.kr. til 7.50 mill.kr. Langøra Nord. I eksisterende økonomiplan er det avsatt 2.00 mill.kr. Det er mye som må tilrettelegges når allmenheten skal ha adgang til Langøra Nord. Det må etableres stier, sanitæranlegg samt ordninger for renovasjon i tillegg til selve forbindelsen ut til Langøra. Videre må det påregnes krav fra miljøvernmyndighetene at deler av området må sikres ved inngjerding. Rådmannen vurderer det som nødvendig å øke investeringene med 2.00 mill.kr. Hangar Ydstines. I gjeldende økonomiplan er det avsatt 3.00 mill.kr. etablering av nye lokaliteter for verksted og personell ved hangar Ydstines. I forhold til plass og effektivitet er det nå nødvendig at nye lokaliteter etableres ved Hangar Ydstines, for og dermed å oppnå mere rasjonelle driftsforhold. Alternative steder for samlokalisering er vurdert og Ydstines står fram som det beste både økonomisk og operativt. Rådmannen foreslår at samla investering økes med brutto 3.50 mill.kr. Maskinpark utskiftingsplan. Det er en forventing om et høyt nivå på drift og vedlikehold av kommunale veger. Likeledes må myndighetskrav om sikkerhet på arbeidsplassen overholdes, og dette medfører en økt utskiftingstakt dersom drift- og vedlikeholdet skal ligge på et ønsket nivå. Det settes større og større krav til standarden på våre veger både sommer og vinter. Det er derfor viktig at kommunen har utstyr og personell til å utføre et effektivt arbeid. For 2013 planlegges utskifting av gammel hjullaster. Videre i perioden planlegges utskifting bl.a. av hjulmaskin (gravemaskin). I perioden må det også utskiftes brøyte- og strøutstyr som etter hvert er utslitt og utrangert. Med stadig større vedlikeholdsoppgaver innen Kommunalteknikk (veg, vann og avløp) er det viktig å ha en moderne og effektiv maskinpark tilpasset vedlikehold. Det er ikke snakk om en maskinpark for å drive som entreprenør på nyanlegg - her kjøpes tjenester gjennom anbud. n. Rådmannen foreslår at de årlige bruttobeløp økes fra 0,80 mill.kr. til 1.60 mill.kr. til å gjennomføre en systematisk utskifting etter en plan. Vannverk. Vannforsyning skal være et selvkostområde som innebærer at kapital og driftsutgifter skal dekkes ved inntekt fra vannavgifter. De store investeringene vil medføre økte vannavgifter og 52

53 anslag sier en økning på ca. 25 %.innen 2016 på grunn av økte kapitalkostnader. Disse avgiftene er imidlertid lave i dag målt opp mot en rekke andre kommuner. Reservevannforsyning og utbedring av ledningsnett prioriteres. Investeringsbeløp i økonomiplanen foreslås til 156 mill.kr. Avløp. I løpet av økonomiplanperioden må det bygges nytt sentralavløpsrenseanlegg til erstatning for dagens anlegg som har nådd kapasitetstaket og heller ikke har en teknologi og renseprosesser som en må ha. Bygging av nytt sentralrenseanlegg som skal være operativ i langt tidsperspektiv. Anlegget skal håndtere økte avløpsmengder grunnet veksten i Stjørdal samt nye miljøkrav. Investeringen til dette prosjektet vil være store. Bevilgningene til avløpsanlegg er foreslått økt fra mill.kr. i gjeldende økonomiplan til mill.kr. i den kommende økonomiplanen. På linje med vannforsyning er avløp et selvkostområde hvor årlige kapital og driftsutgiftene skal dekkes over kloakkavgiftene. Det må påregnes en betydelig økning i avgiftene grunnet de store kommende utbyggingene og anslag sier en økning på 40 % innen 2016 på grunn av økte kapitalkostnader. Kommunale veger. De siste årene har det vært investert langt mer i kommunale veger enn det som har blitt ført opp i de årlige budsjettene. En av de viktigste årsakene til dette er veganlegg som har medfinansiering fra private utbyggere gjennom utbyggingsavtaler. Ombygging av Sandgata i forbindelse med utvikling av Husbyjordet, prioriteres politisk i forbindelse med bygging av kulturhuset. Prosjektet vil være en teknisk og økonomisk utfordring, selv om utbyggingsavtaler vil være med å avhjelpe økonomisk. Utbygging gjennom SKU avhjelper ikke at enheten vil bli berørt gjennom prosjektet som vil påvirke andre oppgaver og prosjekt. Ras siste vinter medførte at den ene kjørebanen for Kv 19gjennom Tomtbakkan ble permanent stengt, og dette vil medføre en utfordring i vinterhalvåret. Det er tidligere utarbeidet forprosjekt for ny veiføring for omlegging av Tomtbakkan. Med bakgrunn i dette er det av konsulenter nå foretatt grunnundersøkelser for videre detaljprosjektering. Det er sendt ut invitasjon til å levere pristilbud på utarbeidelse av reguleringsplan med bestemmelser, detaljprosjektering av vegen og utarbeidelse av anbudsdokumenter til fem konsulentfirma.. Kommunestyret har vedtatt at byggestart for en omlegging av Kv 19 skal prioriteres umiddelbart etter at reguleringsplan er vedtatt og grunnavståelse er i orden. Rådmannen foreslår at det avsettes brutto mill.kr. til utbygging av kommunale veger i økonomiplanperioden mot mill.kr. i eksisterende økonomiplan. Av beløpet på mill.kr. er det beregna at tilskudd gjennom utbyggingsavtaler vil utgjøre mill.kr. 53

54 Gatelys. Årlige beløp til utbedring av gatelys/ utskifting av armatur til mer energibesparende løsninger foreslås økt fra 0,40 mill.kr. pr. år til 0,60 mill.kr. pr. år. Div. redningsutstyr, brannbiler m.m. Årlig beløp til div. redningsutstyr, brannbiler m.m. forslås økt fra 0,40 mill.kr. til 0,50 mill.kr. pr. år fra ,mens det for 2013 videreføres beløpet i gjeldende økonomiplan på 2 mill.kr. Beløpet skal brukes til å modernisere, effektivisere og bedre beredskapen samt sikre forholdene for mannskapene. Forebyggende avdeling. Feiervesenet inngår i forebyggende avdeling. En av feiervesenets biler må skiftes ut. Kapitalutgifter tilknytta kjøp av bil inngår i grunnlaget for beregning av de årlige feieravgiftene. Totalt foreslås brutto 1.10 mill.kr. samla for økonomiplanperioden. Næringsareal. Stjørdal har de siste årene solgte betydelig næringsareal. Det er viktig også å ha fokus på opparbeidelse av nye områder og ikke bare på salg. Kommunen bør til enhver tid ha en portefølje med alternative næringsareal. Opparbeidelse og salg av næringsareal skal være selvfinansierende for kommunen. I realiteten blir det alltid en periode hvor kommunen må forskuttere erverv og utbygging. Disse kostnadene vil belaste kommunens likviditet. Det foreslås brutto 16.0 mill.kr. samla for økonomiplanperioden, som er en økning på 8.0 mill.kr. i forhold til gjeldende økonomiplan. Elveforebygging. Oppfølging av sikringsarbeidene i Gråelva vil fortsette i mange år med distrikt sandel fra kommunen. Mindre forebyggingsarbeider for eksempel i Gråelva/Voldselva er aktuelle. Årlig bevilgning foreslås økt til 2.2mill.kr. Kirkedel kulturhus. Det er i avsatt totalt mill.kr. i gjeldende økonomiplan til kirkedel i nytt kulturhus hvorav mill.kr. i SKU AS har meddelt at kostnadene for denne delen (kirkerom samt kontorer for den kirkelige administrasjon) vil komme på mill.kr. Dette ut i fra de 54

55 kostnader som ligger i de innkomne anbud. Av beløpet på mill.kr. utgjør moms som kommunen får fradrag for 11mill.kr.Kommunens netto finansiering er på 54mill.kr. Rådmannen foreslår at det samla føres opp brutto mill.kr. i økonomiplanperioden ved at beløp avsatt i 2012 overføres til Store investeringsprosjekt ikke igangsatt. Bergkunstmuseum. Framdrift og status for bygging av Bergkunstmuseet er meget bekymringsfullt. Slik situasjonen er, stiller rådmannen spørsmål om det overhodet lar seg gjøre å bygge et regionalt bergkunstmuseum slik det er vedtatt i kommunedelplan kultur i Stjørdal. Der står det at Bergkunstmuseet skal være en lokal og regional aktør innen formidling, forvaltning og forskning om bergkunst og med eksperimentell arkeologi som et viktig virkemiddel. Det er utfordrende å få godkjent både regulering og å få tilgang til areal for å bygge museet på. Riksantikvarens stiller seg meget kritisk til det foreliggende prosjektet og har bedt om en total gjennomgang av konsept og lokalisering. Kommunen er meddelt dette etter at saken i lang tid har ligget hos Riksantikvaren til uttalelse / behandling. I uttalelsen fra Riksantikvaren må kommunen gi tilbakemelding på vurdering av annen lokalisering nærmere E14, hvorfor bergkunst ikke integreres i eksisterende museumslokaler samt redusert bygg på Leirfallfeltet hvor også plasseringen endres. Samla er det større utredninger som må gjennomføres for å komme videre. Rådmannen ser ingen grunn til å føre opp beløp i kommende økonomiplan før det foreligger nærmere avklaringer knytta til konsept og lokalisering slik som Riksantikvaren krever. Kulturhus. Kommunestyret har vedtatt at kulturhuset skal realiseres og bygges i regi av Stjørdal Kulturutvikling AS. Det forventes byggestart ved årsskiftet 2012/2013 med en byggetid på ca. 2 år. Kostnader og finansiering tilligger Stjørdal Kulturutvikling AS og skal ikke inn i kommunes kapitalbudsjett da dette er en sak for selskapet. 55

56 11.5 Rådmannens forslag til nye investeringer i økonomiplan perioden. Nedenfor følger rådmannens forslag til nye investeringer i forhold til vedtatt økonomiplan Rehabilitering rådhus. Deler av rådhuset er i dårlig bygningsmessig stand og både Arbeidstilsynet samt leietakere har påpekt dette og tiltak må settets i verk. Primært så går dette på skifte av vinduer og isolering av yttervegger. Rådhuset ble bygget tidlig på 60 tallet og vinduene er snart 50 år. Mange vinduer er punktert og vindusomrammingen er i dårlig stand. Det er trekk og stort varmetap. I ytterveggene er isolasjonen som ble lagt inn da rådhuset ble bygget sunket sammen og i praksis er det ingen isolasjon lenger. Vinteren 2012 målte Arbeidstilsynet temperaturer helt nede i 7grader på flere kontorer langs ytterveggene. Trekk og mangel på isolasjon gir høye energiutgifter. Rådmannen foreslår oppført til sammen brutto mill.kr. til å skifte vinduer og utbedre med isolering av yttervegger på rådhuset. Erverv parsell ved Værnes kirke. Kommunestyret har vedtatt av parsell ved Værnes kirke fra Skifte eiendom. Det legges inn 0,7mill.kr. i økonomiplanen for Opparbeidelse av uteområdet og parker. Rådmannen foreslår ei årlig bevilgning på 0,50 mill.kr. til opparbeidelse av uteområder og parker. Deler av denne kostnaden vil bli finansiert ved utbyggingsavtaler. Opparbeidelse av Gamle Blinkbanen. Kommunestyret har vedtatt at Blinkbanen som park og friområde. Dette vil bli et sentralt og viktig park og friområde. Det er utarbeidet planer med kostnadsoverslag som innebærer ei brutto investering 6.00 mill.kr., som rådmannen foreslår tatt inn i økonomiplanen. En stor del av investeringen vil bli finansiert via utbyggingsavtaler. 56

57 Sykkelbyprosjektet. Kommunestyret har vedtatt overordna sykkelplan for Stjørdal. Kommune mottar årlig statlige midler til realising av sykkelplanen. Det er forutsatt en kommunal medfinansiering gjennom aksjon skoleveg midler på 0,5 mill.kr. pr. år. Rådmannen foreslår beløpet tatt inn i økonomiplanen. Brannstasjonen. Det foreslås en årlig brutto bevilgning til brannstasjonen på 0,40 mill.kr. Erverv av Vegsletta - Øyanmoen. Kommunestyret har vedtatt å erverve området fra Skifte eiendom. Kjøpesummen på 32 mill.kr. må legges inn i økonomiplanen fro Over tid vil kommunen få dekket sine kostnader ved erverv og tomtesalg, med kommunen må forskuttere disse kostnadene. Rassikring. Et stadig mer urolig vær med store nedbørsmengder øker faren for jorderosjon og ras. Stjørdal kommune opplevde en situasjon våren 2012 med flere ras og påfølgende stengte veger. Det må påregnes stadig større utgifter til rassikring langs veger og eiendommer / bygninger hvor kommunen har ansvar. Rådmannen forslår en årlig avsetning i økonomiplanen på 0,80 mill.kr. Bypark på Husby jordet. Ut i fra de opsjonsarbeider som ble prissatt ved innhenting av anbud på bygging av kulturhuset så vil kostnadene for en utbygging av parken brutto ligge på mill.kr. Det er kommunen som vil stå som utbygger. Gjennom utbyggingsavtaler vil kommunen over tid få dekket det meste av utbyggingskostnaden, men kommunen må stå for finansiering, forskuttering og får den økonomiske belastningen i startfasen. Kjørerampe / kulvert i Sandgata. Arbeidet med Kjørerampe og kulvert i Sandgata må starte senest samtidig med utgravninger for tomter på Husbyjordet. Det er beregna en bruttokostnad på prosjektet på mill.kr. Stjørdal kommune vil stå som utbygger og må ta opp lån for å finansiere utbyggingen. Kommunestyret har vedtatt prinsipp for beregning av anleggsbidrag fra utbyggere. I økonomiplanperioden er det beregna ei finansiering fra refusjoner og anleggsbidrag på samla 57

58 på mill.kr. Over tid vil kommunen få dekket det vesentligste av kostnadene ved utbyggingen, men kommunen får den økonomiske belastningen iallfall de første årene før anleggsbidragene kommer inn. Parkeringsanlegg UP1. Parkeringsanlegg UP1 i tilknytting til Sandgata utgjør 54 parkeringsplasser med en brutto investering på mill.kr. Dette er offentlige parkeringsplasser hvor kommunen er utbygger og hvor det ikke er medfinansiering fra utbyggingsavtaler eller anleggsbidrag. Kommunen må stå for finansiering og de årlige drifts og kapitalutgifter da kommunestyret har vedtatt at det ikke skal være brukerbetaling Oppsummering investeringer. Beløp i 1000kr. Sektor Sentraladministrasjon/fellesutgifter Etat oppvekst og kultur Etat omsorg Etat teknisk drift Kirkelig fellesråd SUM INVESTERING

59 11.7 Finansiering av investeringer Det er lagt til grunn prosjekt vedtatt i økonomiplan ,oppfinansiering av prosjekt som ligger inne i planen samt rådmannens forslag til nye investeringer. Beløp i 1000kr Egenandel inklusive lån Mva., tilskudd, refusjon, utbyggingsavtaler, tomtesalg SUM

60 11.8. Nye låneopptak i perioden Lånebeløp: Forutsetninger: mill.kr. rente 3,0 %, avdrag 30år mill.kr. rente 3,0 %, avdrag 30år mill.kr. rente 3,5 %, avdrag 30år mill.kr. rente 4,0 %, avdrag 30år Forutsetninger Startlån: Avdrag i investeringsregnskapet, avdras over 20år, rente 4 % Beløp i 1000kr R A R A R A R A 194mill.kr.pr. 1/ mill.kr.pr. 1/ mill.kr.pr. 1/ mill.kr.pr.1/ DELSUM Startlån 50mill.kr.pr.1/ Startlån 50mill.kr.pr.1/ Startlån 50mill.kr.pr.1/ Startlån 50mill.kr. pr.1/ TOTALSUM

61 11.9.Renter og avdrag i økonomiplanperioden Eksisterende lånemasse med p.t. lån er forutsatt å få en renteøkning på 0,7 % i 2013 og i 2014, 1,2 % i 2015 og 1,7 % i Beløp i 1000kr R A R A R A R A Lån pr Nye lån R.økning på p.t. lån DELSUM Deflasjon 1 % DELSUM Fratrekk startlån SUM Oppsummering kapitalutgifter. Beløp i 1000 kr Kapitalutgifter gjeldende økonomiplan Kapitalutgifter (renteendringer, opp finansiering prosjekt, nye prosjekt) forslag til økonomiplan Økning i ny økonomiplan

62 11.11.Normalrente rente i økonomiplanforslag. Tabellen viser forskjellen i renteutgifter i 2015 og 2016 med en rente på 5,5 % som Norges Bank vurderer som ei normalrente og den renta som er lagt til grunn i forslaget til økonomiplan. Nominelle beløp Renteutgifter forslag til økonomiplan 86,9mill.kr. 73,0mill.kr. Renteutgifter med Norges Banks «normalrente» 109,3 mill.kr. 99.6mill.kr. Differanse 26,6mill.kr. 22,4mill.kr. Tabellen viser hvilke merkostnader Stjørdal kommune vil få dersom renta i 2015 er tilbake på det som Norges Bank betegner som normalnivå. 62

63 12. LÅNEGJELD Lånegjeldens sammensetning pr (i 1000 kr) Statsbanker: Husbanken Kommunalbanken Andre låneinstitusjoner: Lokale banker Kredittforetak KLP Andre Totalt Lånegjeldens utvikling i årene pr. 31/12. Total gjeld inklusive startlån. (Beløp i mill. kr) Total Lånegjeld , ** * ) 63

64 *)Anslag **)Inklusive 48 mill.kr i forskuttering til Havnekrysset. Lånet er tilbakebetalt i løpet av Lånegjeldens utvikling i økonomiplanperioden Tabellen viser total gjeld inklusive startlån. (Beløp i mill.kr.) Total Lånegjeld 1507* ) *)Anslag Det ikke er lagt inn opptak av lån til nytt Kulturhus da Stjørdal Kulturutvikling AS er forutsatt å stå for det. Imidlertid er kostnaden for kommunen lagt inn i økonomiplanperioden. 64

65 12.4 Fordeling låneopptak Beløp i mill. kr. Lån Startlån Andre selvfinansierende lån Ikke selvfinansierende lån Sum låneopptak % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % I.SELVF.LÅN SELVF.LÅN START LÅN 30 % 20 % 10 % 0 % For hele perioden sett under ett så utgjør av samla låneopptak: Startlån 18,8% Selvfinansierende lån 37,0% Ikke selvfinansierende lån 44,2% 65