Bosetting av flyktninger i resultatrapport

Transkript

1 Bosetting av flyktninger i resultatrapport Side 1 av 32

2 Innhold Innledning og sammendrag... 3 Vurdering av bosettingsarbeidet i Bakgrunn... 6 Rapportens form og oppbygging... 7 Bakgrunnsdata flyktninger bosatt i Familiesammensetning Yrkes- og utdanningsbakgrunn Bosettingsarbeidet Boliger Kommunale tjenester til flyktninger som er bosatt i Opplæringstilbud Helsetjenester Flyktninghelsetjenesten og andre helsetjenester til voksne Migra helsestasjon Barnevernstiltak Skole og barnehage Enslige mindreårige flyktninger Oppstart av introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Gjennomsnittlig husleie, forbruk og disponibel inntekt for flyktninger bosatt i Årsresultat for 2015 norskopplæring og overgang til arbeid og utdanning etter Introduksjonsprogram Generelt om rett og plikt til opplæring (introduksjonsprogrammet) Resultat fra norskopplæringsprøver Grunnskole for voksne For få av flyktningene kommer raskt ut i arbeid Inntekter og utgifter ved bosetting i Definisjoner/ordforklaringer Side 2 av 32

3 Innledning og sammendrag Drammen har høyere andel innvandrere enn de aller fleste norske kommuner og har over år tatt i mot en større andel flyktninger enn sammenlignbare kommuner. Globaliseringen betyr også at Drammen vil fortsette å ha en utvikling der befolkningen blir stadig mer internasjonal med flere innbyggere fra ulike hjørner av verden. Drammen har en internasjonal kultur som skiller seg fra de fleste andre kommuner i Norge. De fleste innvandrere i Drammen har gode levekår. Vanskelige levekår er likevel overrepresentert i denne gruppen sammenlignet med Drammens befolkning som helhet(drammen kommune, 2013). Denne rapporten er utarbeidet med utgangspunkt i bystyrets vedtak av som ber rådmannen utarbeide en resultatrapport for bosetting i 2015 som belyser bl.a. tilgang på bolig, resultater fra norskopplæring, overgang til utdanning og overgang til arbeid, behov for kommunale tjenester samt økonomiske og administrative konsekvenser. Drammen fikk, som de fleste kommuner i landet, anmodninger fra IMDi om økt bosetting av flyktninger i 2015, og bystyret vedtok i juni 2015 en økning i bosettingen fra 130 til 170 flyktninger pr. år. Det er ikke etablert nye asylmottak i Drammen i 2015 eller utvidelse av antall plasser ved Drammen statlige mottak. Asylsøkere ved Drammen mottak inngår ikke i denne rapporten. Gjennomgangen av tilgjengelige data om flyktningene som ble bosatt i Drammen i 2015, viser at 69 % av de bosatte i 2015 kom fra Syria, Eritrea og Afghanistan. Det var relativt unge personer som ble bosatt, med en gjennomsnittsalder for de over 18 år på 32,4 år og kun 4,4 % er over 55 år, som er grensen for å ha rett og plikt til introduksjonsprogram. Flyktningene som ble bosatt i Drammen i 2015 er relativt likt fordelt mellom familier og enslige voksne. Det rapporteres fra IMDi om at det er en økende trend i retning av flere enslige voksne. Dette har ikke gjort seg utslag i en overvekt av enslige bosatte i % av de bosatte over 18 år har registrert yrkeserfaring og 71 % har oppgitt utdanning før bosetting i Norge. 17 % har selv oppgitt at de har høyere utdanning. Tallene baserer seg på Side 3 av 32

4 hvilken utdanning flyktningene selv har oppgitt, med den usikkerheten det medfører i forhold til blant annet ulike utdanningssystem, dokumentasjon og godkjenning av utdanning med mer. De fleste flyktningene ble, som konsekvens av bystyrets vedtak i juni 2015 om økt bosetting, bosatt i tredje og fjerde kvartal. Overføringsflyktninger er bosatt jevnere gjennom året. Det ble benyttet 58 kommunale boliger til flyktninger i Av disse utgjør sju boliger bofellesskap med til sammen 16 hybler for enslige voksne. 19 personer er selvbosatt i private boliger, øvrige voksne og personer i familier ble bosatt i de kommunale boligene. 85 % av de bosatte over 18 år har startet på opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og alle i skolepliktig alder har begynt på skolen. Tiden fra bosetting til oppstart av introduksjonsprogram gikk noe ned i løpet av 2015, og resultatene fra norskprøvene viser at om lag halvpartene av de som har avlagt prøve i Drammen oppnår resultater på selvstendig nivå. På grunnskole for voksne er resultatene i henhold til målsettingene på muntlige eksamener, men lavere enn målsettingene på skriftlig eksamen. Det er, i forhold til målsettingene, for få som går direkte ut i arbeid etter avsluttet Introduksjonsprogram. Etter to år er imidlertid ca. 70 % i arbeid eller utdanning. På grunn av økt bosetting har de forebyggende tjenestene, MIGRA helsestasjon og flyktninghelsetjenesten måttet justere noe på oppfølgingen av de nybosatte. Alle som har rett til tjenester har fått det på linje med kommunens øvrige innbyggere. Det er en relativt stor andel av de bosatte som er i behov av supplerende økonomiske ytelser fra NAV i tillegg til introduksjonslønn. 90 % av barnefamiliene bosatt i de tre første kvartalene i 2015 mottok økonomisk sosialhjelp. Basert på estimater fra beregningsutvalget og regnskapsførte inntekter og ugifter for de bosatte i 2015, har Drammen kommune hatt en netto inntekt på årets bosetting av flyktninger på i underkant av 17 millioner kroner. I tillegg mottok kommunen i 2015 et Side 4 av 32

5 ekstra tilskudd på 2,4 millioner fra IMDi på bakgrunn av større bosetting i 2015 enn opprinnelig anmodning fra IMDi. Vurdering av bosettingsarbeidet i 2015 Resultatrapporten viser kommunen har oppnådd bystyrets målsetting om bosetting av 170 flyktninger i Bosettingsarbeidet har involvert mange av kommunens virksomheter, og har vært tett fulgt opp av kommunens ledelse. Bruk av kommunale utleieboliger har bidratt til en forutsigbar bosettingsprosess. Erfaringer viser at selv om dette har medført færre kommunale utleieboliger tilgjengelig for andre vanskeligstilte har det ikke blitt lenger ventetid på bolig i Årsaker til dette kan være et generelt godt boligsosialt arbeid, med fokus på å styrke selvhjulpenhet og boligkarriereplanlegging, men også samarbeid med private utleiere gjennom bruk av tilvisningsrett og kommunale garantier. Skoler og barnehager har hatt tilstrekkelig kapasitet til å kunne ta imot barna som har kommet. Det vil være behov for å vurdere behov for særlige tiltak for barn med store helsemessige utfordringer. Helsetjenestene har klart å møte den lovmessige retten til helsetjenester, men har måttet justere noe på volum i de forebyggende tjenestene. Kartleggingen viser at flyktningenes bakgrunn er representativ for flyktningene som kom til landet for øvrig i 2015 når det gjelder landbakgrunn og familiesammensetning. For helsesituasjon, utdannings- og yrkesbakgrunn har vi ikke sammenlignbare data på landsbasis. De langsiktige konsekvensene av bosettingen vil være avhengig av hvor raskt flyktningene blir selvhjulpne og kommer i arbeid. Overgang til arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram var lavere enn ønsket i 2015 med 34,5 prosent som gikk rett over til arbeid eller utdanning, mens målet er minst 55 prosent. Side 5 av 32

6 Bakgrunn I løpet av 2015 har Drammen kommune mottatt en rekke henvendelser fra staten med bakgrunn i den aktuelle asylsituasjonen i landet og behovet for økt bosetting av flyktninger i kommunene, som beskrevet i saksfremlegget til bystyresak 166/2015 Asylmottak og bosetting kom det ny anmodning om bosetting fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi): År Totalt antall Voksne og personer Enslige mindreårige i familie (økning på 40 % fra dagens nivå) (herav 10 under 15 år) (økning på 80 % fra dagens nivå) (herav 13 under 15 år) Tabell 1: Anmodning fra IMDi november 2015 Til bystyremøtet fremmet rådmannen forslag til vedtak om å imøtekomme IMDi sin anmodning: 1. Drammen kommune imøtekommer IMDi sin anmoding om bosetting av 230 flyktninger i 2016 og 300 i Rådmannen bes om å utrede en modell hvor kommunen tar større ansvar for enslige mindreårige fra mottak/omsorgssenter via bosetting til integrering, herunder drift av omsorgssenter, mottak for enslige mindreårige og utvidet samarbeid med frivillige 2. Rådmannen tar initiativ til en dialog med IMDi og BUfetat om økt andel av enslige mindreårige, opp til 170 personer, og en helhetlig tiltakskjede fra omsorgssenter/mottak til bosetting i kommunen 3. Rådmannen kommer tilbake med administrative og økonomiske konsekvenser i 1. tertial 2016 Samarbeidspartiene H, FrP og KrF fremmet følgende forslag som ble vedtatt i bystyret: 1. Drammen kommune tar i mot 170 flyktninger i 2016, hvorav inntil 20 er under 18 år. Side 6 av 32

7 2. Rådmannen bes utarbeide en resultatrapport for bosetting i 2015 som belyser bl.a. tilgang på bolig, resultater fra norskopplæring, overgang til utdanning og overgang til arbeid, behov for kommunale tjenester samt økonomiske og administrative konsekvenser. 1. IMDis tilleggsanmodning om bosetting vurderes evt. på nytt i tilknytning til resultatrapporten. Rapportens form og oppbygging I arbeidet med resultatrapporten er det innhentet opplysninger fra kommunens virksomheter, regnskapsdata og opplysninger som kommunen rapporterer til IMDi. Flere av kommunens fagsystemer registrerer ikke data på landbakgrunn eller flyktningstatus. Her er det innhentet data manuelt, benyttes statistikk fra IMDi og Statistisk sentralbyrå samt tall og modeller fra beregningsutvalget. I all hovedsak er statistikkene utarbeidet på bakgrunn av flyktninger bosatt i Drammen i Statistikk for overgang til utdanning og arbeid og resultater fra norskopplæring baserer seg på alle i introduksjonsprogram/ norskopplæring. Hvilket grunnlag tallene baserer seg på fremgår i den enkelte statistikken. Det første året en flyktning kommer er preget av etableringsperioden og å komme i gang med utdanning og kvalifisering til arbeid. Videre vil psykiske helseutfordringer knyttet til traumatiske hendelser, i hjemlandet eller i fluktperioden som oftest vises først etter en viss tid(myklebust & Halland Nesse, 2015; Øverland, Guribye, & Lie, 2014). Kartlegging og avdekking av den enkeltes ressurser vil ikke være komplett det første året etter bosetting. Resultater for overgang til videre utdanning og arbeid for hele gruppen som ble bosatt i 2015, vil først kunne foreligge i Denne rapporten er godt egnet til å gi et bilde av kommunens arbeid med bosetting og etablering, men kan i mindre grad benyttes som utgangspunkt for prognoser for fremtidig overgang til utdanning, arbeid med videre. Beregningsutvalget (2015) sine tall for 2014 gir et bilde av kommunenes utgifter og inntekter. I og med at det for mange kommuner har vært en ekstraordinær situasjon i 2015, er det først når beregningsutvalgets rapport for 2015 foreligger at utgifter og inntekter for Drammen kan sammenlignes med hele landet. Side 7 av 32

8 Under behandling av 1. Tertialrapport for 2015, sak 69/2015, ble det fattet vedtak om utvidelse av kommunens mottak av flyktninger: Drammen kommunes vedtak om mottak av flyktninger utvides fra 130 til inntil 170 personer for årene 2015 og Innenfor den utvidede rammen skal det bosettes inntil 20 enslige mindreårige flyktninger. Som resultat av bystyrevedtaket om økt bosetting, ble det bosatt 120 flyktninger i 2. halvår mot 62 i 1. halvår. Totalt ble det bosatt 182 personer i løpet av 2015, fordelt på 3 personer som skulle vært bosatt i 2014, 170 personer i henhold til bystyrets vedtak og 9 personer som er overført på bosettingskvoten i Resultatrapporten baserer seg på det faktiske mottaket av flyktninger, altså 182 personer, hvorav 20 enslige mindreårige flyktninger 1. 1 Avviket mellom bystyrets vedtak og faktisk bosetting, gjenspeiler dynamikken i bosettingsarbeidet. Utsøking av flyktninger, antall personer i familier og tidspunkt for når overføringsflyktninger reiser fra flyktningleir og ankommer Norge gjør det vanskelig å bosette et presist antall i henhold til vedtak det enkelte år. Dette vil jevne seg ut over tid, slik at bosettingen i gjennomsnitt tilsvarer det til en hver tid gjeldende vedtak om antall bosettinger i kommunen. Side 8 av 32

9 Antall Bosetting av flyktninger 2015 resultatrapport Bakgrunnsdata flyktninger bosatt i Bosatte i 2015 etter landbakgrunn Figur 1: Bosatte i 2015 etter landbakgrunn Som figur 1 viser, kommer nesten 69 % av de bosatte i 2015 fra Syria, Eritrea og Afghanistan. For enslige mindreårige kommer samtlige fra de fire landene Drammen har fått flest flyktninger fra. Disse tallene samsvarer godt med flyktningenes landbakgrunn på landsbasis Aldersfordeling bosatte 2015 fordelt på kjønn i absolutte tall Mann Kvinne Alder Figur 2: Aldersfordeling bosatte 2015 Side 9 av 32

10 Det er relativt unge personer som kommer til landet. Gjennomsnittsalderen for de over 18 år, er 32,4 år, og 37 % er 30 år eller yngre. Kun 4,4 % (8 personer) er over 55 år, som er grensen for å ha rett og plikt til introduksjonsprogram (Introduksjonsloven, 2003). Familiesammensetning Fordeling av bosatte på familier, barn enslige forsørgere, par uten barn og enslige mindreårige Antall Antall enslige over 18 år Antall familier med to foreldre Antall eneforsørgere 5 5 Antall barn i familier totalt Antall voksne i familier utover foreldre (voksne barn og søsken til foreldrene) 5 5 Antall par uten barn 6 12 Antall enslige mindreårige Totalt Tabell 2: Fordeling av bosatte på kategorier Utgjør antall personer Fordeling familier, par og enslige 48 % 46 % Andel personer i familier Andel personer i par uten barn Andel enslige 6 % Figur 3: Fordeling av bosatte 2015 på familier, par og enslige voksne Side 10 av 32

11 Flyktningene som ble bosatt i Drammen I 2015 er relativt likt fordelt mellom familier og enslige voksne. Det rapporteres fra IMDi om at det er en økende trend i retning av flere enslige voksne. Dette har ikke gjort seg utslag i en overvekt av enslige bosatte i Imidlertid ser vi en større andel enslige voksne av de som er utsøkt i de to første månedene i Yrkes- og utdanningsbakgrunn Egenrapportert yrkeserfaring bosatte 2015 over 18 år 2 % 1 % Millitære yrker og uoppgitt 5 % 4 % 1 % Ledere Akademiske yrker 14 % Høyskoleyrker kontoryrker 55 % 4 % Salgs- og serviceyrker Håndverkere 9 % 5 % Prosess og maskinoperatører, transportarbeidere mv. Renholdere, hjelpearbeidere mv. Basert på kartlegging fra Introduksjonssenteret. Klassifisert etter SSBs standard for yrkesklassifisering Ingen oppgitt yrkeserfaring Figur 4: Yrkeserfaring bosatte i 2015 over 18år De bosatte i 2015, har en mangfoldig yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det er registrert 17 ulike typer utdanning og 30 ulike yrkeskategorier. 45 % av de bosatte over 18 år har registrert yrkeserfaring og 71 % har selv oppgitt utdanning før bosetting i Norge. 17 % har oppgitt at de har høyere utdanning. Det er første gang kartleggingene av flyktningene sammenstilles på denne måten i Drammen og det vil være unøyaktigheter i tallmaterialet både på grunn av ulike måter å registrere dataene på og blant annet Side 11 av 32

12 Prosent av bosatte/ befolkningen Bosetting av flyktninger 2015 resultatrapport oversettelsesutfordringer i kartleggingssituasjonen som skjer kort tid etter bosetting. Utdanning og yrkeserfaring er av praktiske årsaker kategorisert etter SSBs standarder. Disse er ikke helt overførbare til alle lands arbeidsmarked, med de feilkilder det måtte gi. Utdanningsbakgrunn bosatte 2015 over 18 år, sammenlignet med befolkningen i Drammen og Norge Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 2 Grunnskoleniv å 3 Videregående skole- nivå 4 Universitetsog høgskolenivå Prosent bosatte Prosent Drammens befolkning Prosent landet totalt Figur 5: Utdanningsbakgrunn bosatte i 2015 over 18 år Utdanningsbakgrunnen for de bosatte baserer seg på egenrapportert utdanning i kartleggingsskjema fra Introduksjonssenteret, kodet etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) og sammenholdt med NOKUTs landdatabase og beskrivelser av utdanningsnivå i ulike land. Tallene vil kunne bli endret over tid som følge av at den enkelte bosatte søker om godkjenning av sin utdanning og ved at det kan vise seg at enkelte av de som ikke har oppgitt utdanning ved første kartlegging faktisk har en viss skolebakgrunn. Utdanningsnivå i Drammen og Norge, baserer seg på nyeste data fra Statistisk sentralbyrå som er tall pr. 1. oktober Statistikkene over flyktningers medbrakte utdanning er Side 12 av 32

13 mangelfull på landsbasis. IMDi har for 2016 fått en tilleggbevilgning for å bedre kartleggingen av flyktningers kompetanse 2 (Finansdepartmentet, 2015). Bosettingsarbeidet Figur 6: bosetting pr kvartal Som figur 6 viser, ble de fleste flyktningene bosatt i tredje og fjerde kvartal. Bosetting av overføringsflyktninger er ikke påvirket av antall bosettingsklare fra asylmottak, og følger ikke nødvendigvis det samme bosettingsmønsteret som de som blir bosatt fra asylmottak. 2 Side 13 av 32

14 Bosettingskategori Antall første halvår Antall annet halvår Totalt antall enslige mindreårige flyktninger Antall voksne/personer i familier bosatt fra mottak Antall voksne/personer i familier bosatt som overføringsflyktninger TOTALT Tabell 3: Fordeling av bosatte på enslige mindreårige flyktninger, overføringsflyktninger og bosatte fra asylmottak Boliger Det ble benyttet 58 kommunale boliger til flyktninger i Av disse, utgjør sju boliger bofellesskap med til sammen 16 hybler for enslige voksne. 19 personer er selvbosatt i private boliger, øvrige voksne og personer i familier ble bosatt i de kommunale boligene. Det er pr ikke venteliste på tildeling av bolig til flyktninger. Flyktningene bosettes i all hovedsak i ordinære kommunale boliger, og påvirkes slik sett i mindre grad boligtilbudet til personer som har behov for tilrettelagte eller oppfølgingsbistand. Tabell 4 viser gjennomsnittlig ventetid for behandlede boligsøknader innenfor de ulike kategoriene det tildeles bolig innenfor. Erfaringer viser at boliger til flyktninger kan gå på bekostning av andre sosialt vanskeligstilte. Dette er en utfordring boligtjenesten forsøker å møte gjennom fornuftig tildeling av kommunal bolig, bolig med tildelingsrett og formidling av private boliger. Side 14 av 32

15 Behandlede søknader om kommunal bolig og ventetid på tildelte boliger Antall husstander i påvente av kommunal bolig per dato Herav hustander i påvente av ordinær kommunal bolig Herav hustander med oppfølgingsbehov / tilrettelagt bolig: 1. kv. 15 gj. snitt 2. kv. 15 gj. snitt 3. kv. 15 gj. snitt kv. 15 gj. snitt Psykisk helsesvikt Rusmiddelmisbrukere Behov for omsorgsbolig/tilrettelagt bolig ut fra helseutfordringer Behov for PU boliger Snitt ventetid på tildelte boliger i antall uker Tabell 4: Behandlede søknader om kommunal bolig fordelt på kategori og gjennomsnittlig ventetid på tildelte boliger Bosatte flyktninger fordelt på boform Antall ved bosetting Antall pr Antall personer (barn + voksne) som er bosatt i ordinære kommunale utleieboliger unntatt kommunale bokollektiv Antall personer som er bosatt i kommunale bokollektiv Antall personer som er bosatt i privat utleiebolig som de har funnet selv Antall personer som er bosatt i privat utleiebolig som de 0 0 har fått hjelp av kommunen til å finne Antall som har flyttet ut av boligen de ble tildelt og inn i 0 0 annen bolig i løpet av året Antall enslige mindreårige som er bosatt i bokollektiv Antall enslige mindreårige som er bosatt i fosterhjem 1 1 Enslige mindreårige bosatt på hybel 0 3 Enslige mindreårige bosatt hos vertsfamilie 0 2 Enslig mindreårige som har gått ut av systemet grunnet 0 1 familiegjenforening TOTALT Tabell 5: Bosatte flyktninger fordelt på boform Side 15 av 32

16 Som tabell fem viser, ble de enslige mindreårige flyktningene i hovedsak bosatt i bemannede bokollektiv. Et barn ble bosatt i fosterhjem. I løpet av året har fem enslige mindreårige flyttet på hybel eller i tilknytning til vertsfamilie. Personer som kom på familiegjenforening regnes ikke med i bosettingstallet. En familie på fire personer ble gjenforent med mor som ble bosatt i 2015, og en enslig mindreårig bosatt i 2015 fikk familiegjenforening i Kommunale tjenester til flyktninger som er bosatt i 2015 Opplæringstilbud Opplæringstilbud/Skole/barnehage Antall Antall på Introduksjonsprogram 82 Antall i grunnskoleopplæring for voksne 17 Antall som ikke har startet opp i program 18 TOTALT 117 Tabell 6: Fordeling av bosatte på skoletilbud, bosatte over 18 år Tabell 6 viser at av 117 bosatte over 18 år, deltar 99 i kvalifiseringstiltak. Årsakene til manglende deltakelse varierer fra fødselspermisjon(6), høy alder (8), midlertidig manglende barnehageplass(2)og egen sykdom/funksjonsnedsettelse(2). Helsetjenester Flyktninger som bosettes i Drammen skal etableres så raskt som mulig for å komme i gang med introduksjonsprogram og norskopplæring. Kommunens målsetting i henhold til økonomiplan , er helhetlige tjenester som bidrar til at den enkelte i størst mulig grad skal klare seg selv og flere flyktninger skal i arbeid og utdanning. Bosatte flyktninger skal som hovedregel benytte det ordinære tjenesteapparatet, men for å gi likeverdige helseog omsorgstjenester til nybosatte flyktninger har Drammen på linje med de fleste av landets kommuner som tar i mot flyktninger en egen helsetjeneste for nybosatte. Drammen har denne oppdelt på bakgrunn av alder. Side 16 av 32

17 Flyktninghelsetjenesten og andre helsetjenester til voksne Flyktninghelsetjenesten er organisert under virksomhet for psykiske helsetjenester og har et helsefremmende og forebyggende fokus. Deres primæroppgaver er, i samarbeid med smittevernkontoret og migra helsestasjon, å kartlegge, støtte og stabilisere flyktningene i bosettingsfasen og den første påfølgende tiden. Alle flyktninger bosatt i 2015 fikk oppfølging av flyktninghelsetjenesten unntatt 14 personer og en familie på fire personer. Enkelte av de 14 personene kom fra Drammen statlige mottak. Familien på fire hadde bodd på mottak. Barna ble fulgt opp på Migra helsestasjon. På grunn av stort trykk på tjenesten har flyktninghelsetjenesten ikke opprettholdt ønsket oppfølging av bosatte flyktninger med oppfølgingssamtale etter 3-5 måneder, samt at flere ikke ble fulgt til første konsultasjon hos fastlege. Flyktninghelsetjenesten har prioritert overføringsflyktninger og personer der det er meldt om ekstra behov for oppfølging. Ca. 57 personer fikk oppfølging utover det ordinære med flere samtaler og samarbeidsmøter mellom ulike instanser i kommunen. Med unntak av to bosatte med kjente helseutfordringer, har flyktningene som ble bosatt i 2015 i liten grad søkt om eller fått vedtak om helsehjelp fra kommunen. Dette er i tråd med kommunens erfaringer fra tidligere års bosettinger, og skyldes at flyktningbefolkningen er ung og har få somatiske helseutfordringer. Psykiske helseutfordringer og traumebelastninger ivaretas for en stor del av flyktninghelsetjenesten i den første fasen etter bosetting. Det er lite som tyder på at de bosatte flyktningene i 2015 avviker fra tidligere års bosatte med tanke på helseutfordringer. Imidlertid er det for tidlig å fastslå dette med sikkerhet basert på tilgjengelig informasjon om den enkelte flyktning pr. i dag. Migra helsestasjon Migra helsestasjon er organisert under helsestasjonene i senter for oppvekst, og følger opp alle nybosatte barn og barnefamilier både, asylssøkere, flyktninger, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere Flyktninger Migra helsestasjon har hatt kontakt med alle nye flyktningfamilier med barn som har ankommet i Side 17 av 32

18 Det er i 2015 registrert 18 nye familier med totalt 44 barn. Migra helsestasjon har gjennomført ordinær kontakt med alle flyktningfamiliene som er hjemmebesøk og to helsesamtaler. Tre av familiene, med til sammen 11 barn har hatt behov for ekstra oppfølging og det er her gjennomført til sammen 36 ekstra konsultasjoner, med helseveiledning, foreldreveiledninger og vaksinasjon En familie har hatt behov for mye tverrfaglig/tverretatlig samarbeid, og mottar tjenester fra flere kommunale instanser. Familiegjenforente Migra helsestasjon følger opp alle nybosatte barn og familier, flyktninger, asylsøker og familiegjenforente Migra helsestasjon har hatt kontakt med alle nye familiegjenforente barnefamilier ankommet i Det er registrert 39 nye familiegjenforente familier i 2015 med totalt 70 barn. Migra helsestasjon har ikke skilt mellom familiegjenforente av flyktninger bosatt i 2015 og øvrige familiegjenforeninger. Flere av familiene som har kommer på familiegjenforening har hatt mye ekstraoppfølging av Migra helsestasjon utover ordinær kontakter. Migra helsestasjon har fått merkantil støtte tilsvarende en 10 % stilling fra august Barnevernstiltak Det er registrert meldinger til barnevernet vedrørende seks barn fordelt på to familier. Disse er fulgt opp i henhold til barnevernets rutiner, og det er satt inn akutt familieteam med miljøterapi i to uker for den ene familien, den andre er fortsatt under kartlegging. Begge sakene er aktive ved årsskiftet 2015/2016. Skole og barnehage Alle bosatte flyktninger i skolepliktig alder har skoletilbud. De fleste barna har fått tilbud i velkomstklasse på Gulskogen, Fjell og Kjøsterud skole. Enkelte har blitt plassert direkte på Side 18 av 32

19 sin nærskole. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle hovedsakelig på bakgrunn av norskkunnskaper. Tre barn er henvist til kartlegging fra PPT eller har fått andre tjenestetilbud fra senter for oppvekst. Det er søkt midler fra IMDis tilskuddordning for personer med funksjonsnedsettelser og atferdsvansker (IMDi, 2015) på de barna som tilfredsstiller kravene for dette. Erfaringsmessig vil behovene for ekstra oppfølging som utløser tiltak øke mot slutten av første eller i andre bosettingsår, og vil således bli synliggjort i 2016 og 2017 for barna som ble bosatt i Enslige mindreårige flyktninger Av 20 enslig mindreårige ungdommer Drammen kommune bosatte i 2015, ble 19 ungdommer bosatt i et av kommunens tre bemannede bofellesskap og en ble bosatt i fosterhjem. Kjønnsmessig fordeling er 7 kvinner og 13 menn. Gjennomsnittsalder for de bosatte i bofellesskapene (19 personer) var 16,4 år. Av nasjonalitet er følgende fordeling: 11 fra Eritrea, seks fra Afghanistan to fra Syria og en fra Etiopia. Alle de bosatte enslige mindreårige flyktningene har skoletilbud. 15 av de bosatte har tilbud på introduksjonssenteret i ulike forberedende kurs til grunnskole. To ungdommer kom direkte inn på velkomstklassen ved Kjøsterud ungdomskole, da de var under 16 år ved bosetting. En person under15 år er bosatt i fosterhjem utenfor Drammen og har skoletilbud der. Av de ungdommene som ble bosatt i 2015 har seks personer flyttet ut fra bofellesskapene i inneværende år. Tre personer har flyttet i egen hybel med oppfølging fra oppfølgingsteamet. To har flyttet inn i vertsfamilier og en har mistet status som enslig mindreårig som følge av familiegjenforening og at hun da flyttet sammen med familien. Side 19 av 32

20 Antall personer Bosetting av flyktninger 2015 resultatrapport Oppstart av introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Antall uker fra bosettingsdato til oppstart av første kurs og iverksetting av introduksjonsprogram fordelt på bosatte fra asylmottak og direktebosatte flyktninger Oppstart av kurs Bosatt fra mottak Oppstart av kurs Direktebosatte flyktninger Oppstart av introduksjonsprogram Bosatt fra mottak Oppstart av introduksjonsprogram Direktebosatte flyktninger over 20 Antall uker Figur 7: Tid fra bosetting til oppstart Introduksjonsprogram og kurs Figur 7 viser antall uker fra bosettingsdato til oppstart av henholdsvis kurs/opplæring og ikrafttredelsesdato for introduksjonsprogram. Mange av flyktningene som ble bosatt i Drammen i 2015, ble bosatt fra Drammen statlige mottak. 33 av disse hadde allerede startet på norskopplæring ved introduksjonssenteret ved bosetting. Overføringsflyktningene kommer rett fra hjemland eller flyktningleir og blir bosatt direkte i kommunen. Her vil det være en naturlig lengre etableringsfase før oppstart av introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Tiden fra bosetting til oppstart av introduksjonsprogram gikk noe ned i løpet av Dette til tross for større bosetting i tredje og fjerde kvartal. Gjennomsnittberegningene for Side 20 av 32

21 Beløp i helse kroner Husleie, beløp i hele kroner Bosetting av flyktninger 2015 resultatrapport effektueringstid påvirkes i stor grad av fordelingene mellom bosatte fra mottak og overføringsflyktninger gjennom året. Gjennomsnittlig husleie, forbruk og disponibel inntekt for flyktninger bosatt i Gjennomsnittlig husleie i kommunale boliger brukt til flyktninger bosatt i Enslig Par Familie Figur 8: Gjennomsnittlig husleie i kommunale boliger til flyktninger bosatt Utgifter Gjennomsnittlige utgifter etter SIFO budsjett pluss husleie sammenlignet med gjennomsnittlig introduksjonslønn etter skatt Enslig over 25 Enslig under 25 Introduksjonslønn e. skatt Par Kategori Familie begge over 25 Familie en under 25 Familie enslig forsørger (Snitt 2 barn) Figur 9: Utgifter inkludert husleie sammenlignet med utbetalt introduksjonslønn Side 21 av 32

22 Personer i introduksjonsprogram over 25 år mottar en skattepliktig introduksjonslønn på to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Personer i introduksjonsprogram under 25 år mottar 2/3 av brutto introduksjonslønn. Utregningene her er basert på gjennomsnitt av reell husleie for bosatte i 2015, introduksjonslønn med gjennomsnittlig skattetrekk basert på tabell 7100P og forbruksutgifter i henhold til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sine veiledende satser. Som figur 9 viser, er det få av de bosatte som kan forsørge seg på introduksjonslønn alene. Enslige over 25 år og par uten barn der begge er i introduksjonsprogram vil med gjennomsnittlig husleie og et forbruk i henhold til SIFO sine veiledende satser kunne forsørge seg selv med introduksjonslønn alene. Øvrige kategorier vil være i behov av supplerende økonomiske ytelser. 90 % av familiene bosatt i første til tredje kvartal 3 i 2015 mottok sosialstønad. Gjennomsnittlig stønad for familiene var på ca ,- i løpet av året, med store variasjoner mellom familiene. Av de øvrige bosatte, par og enslige, mottok 65 % sosialstønad. Gjennomsnittlig utbetaling for par og enslige som mottok sosialstønad var på ca ,- i løpet av året, korrigert for bosettingsdato. 71 % av totalt utbetalt sosialstønad til flyktninger bosatt i 2015 i første til tredje kvartal er supplerende stønad til personer i introduksjonsprogram. Totalt for hele 2015 ble det utbetalt 1,43 millioner i sosialstønad til flyktninger bosatt i Ved tidspunkt for datainnsamling var det et fåtall av de bosatte i 4. kvartal som hadde startet på introduksjonsprogram. Inkludering av disse ville gitt et feilaktig bilde. 4 Ikke medregnet etableringsstønad som forvaltes av Introduksjonssenteret Side 22 av 32

23 Årsresultat for 2015 norskopplæring og overgang til arbeid og utdanning etter Introduksjonsprogram Dette kapittelet omhandler alle deltakere i introduksjonsprogrammet, da de bosatte i 2015 ikke avslutter introduksjonsprogram før i 2017 og Data på overgang til arbeid og utdanning foreligger derfor ikke, og er heller ikke mulig å fremskrive med eksisterende datagrunnlag. Det er i denne rapporten valgt å benytte tallgrunnlag for alle i introduksjonsprogram på resultater fra norskopplæring og grunnskole for voksne. Generelt om rett og plikt til opplæring (introduksjonsprogrammet) Rettighetene og pliktene etter introduksjonsloven styres av oppholdstillatelse etter utlendingsloven og alder. Omfanget på opplæringen som den enkelte har plikt til å delta i, er 600 timer; 550 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap. Ved behov kan personer med opplæringsrett få inntil 3000 timer gratis opplæring totalt. De som har rett til opplæring, får denne gratis. Den pliktige delen av opplæringen må være gjennomført innen tre år for at deltakeren skal få den gratis, mens ytterligere opplæring må være gjennomført innen fem år. Personer i alderen år, har rett, men ingen plikt til å delta i opplæring. Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag om at også denne aldersgruppen skal få plikt til å delta i opplæring. En del av de som har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, har også rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Gruppe B i figur 8 omfatter personer som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, forutsatt at de har behov for grunnleggende kvalifisering. Man skal som hovedregel også være bosatt etter avtale mellom IMDi og kommunen for å delta i introduksjonsprogrammet. Arbeidsinnvandrere utenfor EØS-/EFTA-regelverket har plikt til å delta i 300 timer opplæring (250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap), men de har ikke krav på å få opplæringen gratis. For å få permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven er det et krav at søker har gjennomført pliktig opplæring. Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag om at vilkårene for permanent opphold bør skjerpes, herunder at det stilles krav om Side 23 av 32

24 et minimum av norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap. Personer som søker norsk statsborgerskap, og som er omfattet av opplæringsplikt etter introduksjonsloven, må ha gjennomført henholdsvis 300 eller 600 timer opplæring. Personer som søker norsk statsborgerskap og som ikke er omfattet av opplæringsplikt etter introduksjonsloven, må ha gjennomført 300 timer norskopplæring eller dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. Etter endring i statsborgerloven blir det fra 1. juli 2016 også krav om dokumenterte norskkunnskaper og en bestått prøve i samfunnskunnskap for å få innvilget statsborgerskap. Prøven i samfunnskunnskap må bestås på norsk. De nye kravene vil gjelde personer mellom 18 og 67 år.(kunnskapsdepartementet, 2015) Figur 10: Hvem har rett og plikt til norskopplæring og introduksjonsprogram Side 24 av 32

25 Resultat fra norskopplæringsprøver Fra og med sommeren 2014 er det nye prøver i norsk. Dette innebærer at resultatene ikke kan sammenliknes med tidligere resultater. Det er ikke lenger mulig å stryke på norskprøvene. Resultatene på norskprøvene viser oppnådd språknivå B1, A2, A1, om resultatet var under nivå A1 eller om det ikke var grunnlag for å vurdere nivået. Fra og med vinter 2015 måler norskprøven også språknivå B Norskprøveresultat Norge og Drammen prosentvis fordeling på nivå A1 - B2 (B2 første gang registrert vinter 2015) Ikke vurdert Under nivå A1 Elementært nivå A1 Elementært nivå A2 Selvstendig nivå B1 Selvstendig nivå B2 Figur 11: Resultater norskprøver Drammen 2015/2015. Kilde Vox.no. Nivå B2 registrert første gang vinter 2015 Resultatene fra norskprøvene viser at om lag halvpartene av de som har avlagt prøve i Drammen oppnår resultater på selvstendig nivå. Grunnskole for voksne Høsten 2015 var det 134 deltakere på grunnskole for voksne. 45 tok eksamen i 10. klasse våren av disse søkte seg videre til videregående skole på ungdomsrett og 24 søkte OPUS på voksenrett. Side 25 av 32

26 Figur 12: Eksamensresultater 10. klasse skriftlig norsk, engelsk og matematikk Det er et mål at det gjennomsnittlige resultatet på skriftlig eksamen i 10. klasse for disse elevene skal være minimum karakteren 3, hvor 6 er beste karakter. Resultatene de siste tre årene, som vist i figur 12, viser at målet ikke er oppnådd. Figur 13: Eksamensresultater 10. Klasse muntlig eksamen, engelsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag For muntlig eksamen er målet et gjennomsnitt på karakteren 4 eller bedre. Figur 13 viser at med unntak av engelsk, så er dette målet oppnådd i 2014 og Side 26 av 32

27 For få av flyktningene kommer raskt ut i arbeid. Det var 85 flyktninger som avsluttet introduksjonsprogram i På statlig nivå måles resultater etter gjennomført introduksjonsprogram på to måter: andelen som går direkte over i arbeid eller utdanning, hvor målet er 55 prosent, og andelen som er i arbeid eller utdanning to år etter avsluttet program, med en målsetting på 70 %. Resultatet for 2015 viser at 34,5 % av flyktninger og innvandrere gikk over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. I 2014 var andelen 37 %. Hvis en ser på andelen som gikk ut i arbeid isolert sett, var denne andelen 18 % prosent i I tillegg gikk 15 % over i grunnskole. Figur 14: Antall deltakere i introduksjonsprogram som har gått direkte over I arbeid eller utdanning etter avsluttet program 70 % av deltakere som har avsluttet introduksjonsprogram for to år siden er i jobb eller utdanning. Figur 15 viser status etter avsluttet introduksjonsprogram i et 5 års perspektiv: Side 27 av 32

28 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 49 % Avsluttet eller avbrutt Intro for ett år siden Avsluttet eller avbrutt intro for to år siden Avsluttet eller avbrutt intro for tre år siden Avslutt eller avbrutt intro for fire år siden Avsluttet eller avbrutt intro for fem år siden Avslutningsstatus etter arbeid eller utdanning 49 % 70 % 73 % 65 % 70 % Avslutningsstatus arbeidsledig eller på tiltak 14 % 17 % 14 % 9 % Avslutningsstatus annen 37 % 13 % 14 % 21 % 70 % 73 % 65 % 70 % Figur 15: Andel tidligere deltakere som avsluttet eller avbrøt introduksjonsprogrammet for ett til fem år siden fordelt etter status i 2014 i Drammen (kilde: IMDi) Blanke rubrikker er av personhensyn på grunn av lavt antall. Inntekter og utgifter ved bosetting i 2015 Inntekter og utgifter ved bosetting av flyktning i kommunene beregnes årlig av beregningsutvalget(beregningsutvalget, 2015). Inntekts- og kostnadsestimatene i denne rapporten baserer seg i tillegg til beregningsutvalgets estimater på kommunens egne regnskapsførte inntekter og utgifter for flyktningene som ble bosatt i Basert på disse beregningene har Drammen kommune hatt en netto inntekt på årets bosetting av flyktninger på i underkant av 17 millioner kroner.i tillegg mottok kommunen i 2015 et ekstra tilskudd på 2,4 millioner fra IMDi på bakgrunn av større bosetting i 2015 enn opprinnelig anmodning fra IMDi. Årsaken til at resultatet er så positivt i gjennomsnitt per flyktning skyldes i hovedsak at integreringstilskudd til kommunen utbetales uavkortet uavhengig av når på året den enkelte flyktning bosettes. Det har videre påløpt mindre utgifter da dette er første bosettingsår og mange er bosatt mot slutten av året. Dette innebærer færre utgifter til introduksjonslønn til Side 28 av 32

29 deltakere i introduksjonsprogram. Dette er utgifter som vil påløpe etter hvert som den enkelte bosatte starter i program, og som vil jevne seg ut i løpet av introduksjonsprogramperioden. Det er ikke funnet større avvik mellom bosatte i 2015 og tidligere år, med forbehold om at forholdene kan endre seg i løpet av de neste bosettingsårene. Som tidligere beskrevet, har en rapport basert på første bosettingsår begrensede muligheter til å kunne predikere hvordan det videre forløpet mot utdanning, arbeid og et selvstendig liv for den enkelte vil være Snitt inntekter og utgifter bosatte flyktninger Snitt kostnad Snitt inntekt Netto per flyktning Figur 16: Gjennomsnittlige inntekter og utgifter bosatte 2015 voksne og personer i familier Side 29 av 32

30 Utgifter og inntekter per EM bosatt i Snitt utgifter per EM Snitt inntekt per EM Netto per EM Figur 17: Gjennomsnittlige inntekter og utgifter bosatte i Enslige mindreårige flyktninger Figur 16 viser inntekter og utgifter ved bosetting av voksne og personer i familier og figur 17 viser tilsvarende for enslig mindreårige flyktninger. Dette er tall for kun de som er bosatt i Som figurene viser, så har kommunen i 2015 i snitt en netto merinntekt på ,- pr. person ved bosetting av voksen og person i familie, og tilsvarende en netto merutgift på ,- pr. person ved bosetting enslige mindreårige. I motsetning til det som gjelder for øvrige flyktninger, har kommunen bosatt enslige mindreårige flyktninger ganske jevnt over året. Det vil si at den inntektsvridende effekten av integreringstilskuddet ved sen bosetting i løpet av året ikke slår vesentlig ut for denne gruppen. Normalt vil dette jevne seg ut dersom bosettingen er ganske konstant fra år til år. I perioder med sterk opptrapping og hvor hovedtyngden av bosettingen kommer mot slutten av året kan dette slå veldig positivt ut for resultatet med uavkortet integreringstilskudd og kun marginale utgifter. Side 30 av 32

31 Kilder Beregningsutvalget. (2015). Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i Sluttrapport fra beregningsutvalget august Oslo. Drammen kommune. (2013). Byvekst med kvalitet. Hentet 2. januar 2014, fra Drammen / Finansdepartmentet. (2015). Prop 1s Tillegg ( ) Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2016 Statsbudsjettet - økt antall asylankomster. Oslo: Finansdepartmentet. IMDi. (2015). Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller atferdsvansker. Hentet fra Introduksjonsloven. (2003). LOV Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere Hentet , fra Kunnskapsdepartementet. (2015). Meld. St. 16 ( ) Melding til Stortinget, Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring. Oslo. Myklebust, A.-G., & Halland Nesse, B. E. (2015). Veileder - Stabilisering, håndtering og behandling av traumesymptomer i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Spesielt rettet mot flyktninger. Bærum: Vestre Viken/Bærum kommune. Øverland, G., Guribye, E., & Lie, B. (2014). Nordic Work with Traumatized Refugees: do we really care. Newcastle: Cambride Scholars Publishing. Side 31 av 32

32 Definisjoner/ordforklaringer Flyktning: En flyktning er en person som fyller kravene til å få beskyttelse (asyl) i Norge. En person vil få oppholdstillatelse som flyktning i Norge hvis han eller hun: har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, eller står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff hvis de må reise tilbake til hjemlandet. Enslig mindreårig asylsøker (EMA): Person under 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller andre med foreldreansvar og søker beskyttelse (asyl) i Norge. Enslig mindreårig flyktning (EM): Person under 18 år som har kommet til Norge uten foreldre eller andre med foreldreansvar og som fyller kravene til å få beskyttelse(asyl) i Norge Overføringsflyktninger/kvoteflyktninger (OFF): Overføringsflyktning er personer som vanligvis er registrert som flyktninger hos UNHCR, men som ikke kan tilbys en varig løsning i det landet de befinner seg og som derfor presenteres for overføring til et tredje land. Det er FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) som fremmer søknadene for overføringsflyktningene, og UDI bestemmer hvem av dem som får komme til Norge. UDi organiserer reisen for dem og har avklart på forhånd hvilken kommune de skal bo i. Overføringsflyktninger kommer rett fra flyktningleir eller annet opphold i nærområdet til bosettingskommunen (Utdrag fra Side 32 av 32