BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN

Transkript

1

2 MANNENS FORSLAG BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN INNLEDNING FORUTSETNINGER OG HOVEDTREKK Økonomiske utviklingstrekk Statsbudsjettet Modum kommune Driftsbudsjettet Sektorene SENTRALADMINISTRASJON Sektorens driftsramme Tjenesteområdenes drift UNDERVISNINGSSEKTOR Mål for undervisningssektoren Sektorens driftsramme Tjenesteområdets drift HELSE- OG SOSIALSEKTOR Mål for helse- og sosialsektoren Sektorens driftsramme Tjenesteområdenes drift KULTURSEKTOR Mål for kultursektoren Sektorens driftsramme Tjenesteområdenes drift TEKNISK SEKTOR Mål for teknisk sektor Sektorens driftsramme Tjenesteområdenes drift INVESTERINGER Sentraladministrasjonen Undervisning Helse og sosial Kultur Teknisk Finansiering RÅDMANNENS FORSLAG Vedlegg: 1. Talldel budsjettskjema 1A, 1B, 2A OG 2B 2. KOSTRA utvalgte nøkkeltall 3. Budsjett for tilsyn og kontroll Endring betalingssatser 5. Gebyrregulativ teknisk sektor 6. Mål i økonomiplanperioden 7. Rammeendringer 8. Kommunestyrets vedtak 1

3 1 INNLEDNING Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett for Modum kommune for 2015 og økonomiplan for perioden Modum kommune får i 2015 betydelig lavere vekst enn det forslaget til statsbudsjett legger til grunn for kommunesektoren. Det har i hovedsak sammenheng med en reduksjon i utgiftsutjevnende tilskudd med 7 mill. kr og reduserte skjønnsmidler med 3,5 mill. kr. Samtidig ser vi en fortsatt utgiftsvekst innen flere områder. Dette medfører at det ikke er rom for en videreføring av alle eksisterende tilbud i virksomhetene. I budsjettprosessen er det lagt vekt på å gjøre omstillinger som skal gi bedre ressursutnyttelse og sikre godt tjenestetilbud for innbyggerne. Kommunen vil også i 2015 tilby god velferd for moingene. Dette er utgangspunktet for budsjettforslaget for Modum kommune. I budsjettforslaget er det gjort følgende prioriteringer: - Det er lagt vekt på å ha en fortsatt sunn økonomi og skape et økonomisk handlingsrom for å møte økning i tjenestebehov framover. Det er derfor foreslått driftsresultat på 10 mill. kr i Investeringsmidler til første byggetrinn på nytt sykehjem er innarbeidet i forslaget med til sammen 216 mill. kr i planperioden. - Det budsjetteres med 25 mill. kr til barnehage. Sammen med tidligere bevilgninger er det da satt av 40 mill. kr til bygging av ny barnehage til erstatning for Gustadmoen barnehage. - Boliger og aktivitetssenter på Geithusberga budsjetteres med 22 mill. kr i Betydelig satsing på opparbeidelse av kommunale tomtefelt. Det foreslås i planperioden 40 mill. kr til boligområdet i Mælumenga og 12 mill. kr til næringsområdet på Nedmarken. - Områder med stor kostnadsvekst, eksempelvis barnevern og spesialundervisning, er tilført ressurser. I budsjettforslaget er det innarbeidet mål knyttet til satsingsområdene i kommuneplanen og for tjenestetilbudet. 2

4 Mål og satsingsområder for planperioden Det er ingen tvil om at de største utfordringene kommune-norge står overfor er knyttet til befolkningsutviklingen. Vi blir færre i yrkesaktiv alder, og betydelig flere vil få behov for pleie- og omsorgstjenester. Dette er utgangspunkt for Samhandlingsreformen, som vektlegger satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid for å demme opp for behovet for tilbud på høyere omsorgsnivå. I tillegg viser folkehelseprofilen for Modum at vi har utfordringer knyttet til levekår og folkehelse. I kommuneplanen er det derfor fokusert på å møte framtidige utfordringer gjennom satsing på forebygging for å bedre innbyggernes livskvalitet og begrense behovet for tjenester på et høyere omsorgsnivå. Det vil likevel være økt behov for kommunale tjenester, og vi må være en attraktiv kommune for å få nødvendig arbeidskraft. For å ha økonomisk handlingsrom til å gjennomføre investeringer i sykehjem og å opprettholde driftsnivået, må vi begrense kommunens øvrige virksomhet. Kommuneplanen har følgende hovedsatsingsområder: - Folkehelse og levekår - Attraktivitet for nye innbyggere - Økonomisk handlingsrom Med dette forslaget til økonomiplan vil vi styrke arbeidet med å nå målsettingene i kommuneplanen.. Dette innebærer at øvrige områder ikke kan regne med vesentlig styrking i perioden. I kommuneplanen er målet at tjenestetilbud skal ligge på nivå med sammenlignbare kommuner. For økonomiplanperioden foreslås følgende målsettinger og tiltak: Folkehelse og levekår Frafall fra skole og yrkesliv skal reduseres Flere indikatorer viser at det er utfordringer knyttet til ungdomsgruppa i Modum. Tall for frafall i videregående, unge på sosialhjelp og andel unge uføre er høye. Tiltak for å forebygge dette må settes inn gjennom hele oppveksten og i samarbeid med mange aktører. I 2011 lå Modum på 2,6 % arbeidsledighet i aldersgruppa år, mens snittet for landet var 1,9 %. I 2013 hadde Modum en ungdomsledighet på 2,8 %, mens det for landet hadde økt til 2,1 %. Måleindikator: Andel arbeidsledige under 24 år skal reduseres til landsgjennomsnittet. 3

5 Modum kommune skal være en foregangskommune innenfor forebyggende arbeid Modum har gjort seg bemerket for nybrottsarbeid innen folkehelse og forebygging. Mange andre kommuner har eksempelvis etablert frisklivssentraler etter modell fra Modum. Det er gjennom mange år opparbeidet høy kompetanse i kommunen på dette området, og det arbeides tverretatlig med utviklingsarbeid. Det er inngått samarbeidsavtale med høyskolen i Buskerud og Vestfold om forskning og utvikling innen folkehelseområdet. Måleindikator: Det skal etableres nye prosjekter innen folkehelse hvert år. Reduksjon i sykefravær Kommunestyret i Modum har tidligere gjort vedtak om at sykefraværet skal reduseres til 5 %. Dette er også målet i IA-avtalen. Høsten 2012 fikk vi IA-prisen i Buskerud for godt arbeid med delmålene i IA-avtalen med hovedfokus på å være en helsefremmende arbeidsplass. Arbeidet med sykefravær videreføres. Måleindikator: Årlig nedgang i sykefravær. Attraktivitet Flere sysselsatte med bosted i Modum Endring Endring Sysselsatte med bosted i Modum Sysselsatte m/ arbeidssted i kommunen Innbyggere år I perioden var det en negativ utvikling i tallet på sysselsatte i forhold til antall innbyggere i yrkesaktiv alder. For 2012 og 2013 ser vi en positiv utvikling på dette området. Det gjøres grep for å bli et attraktivt bosted for arbeidstakere, både gjennom god næringspolitikk og godt kommunalt tjenestetilbud. I økonomiplanen legges det blant annet til rette for utvikling av flere attraktive bolig- og næringsområder. Måleindikator: Antall sysselsatte med bosted i Modum skal øke til innen

6 Godt omdømme Modum har gode forutsetninger for å være an attraktiv kommune. Innbyggerundersøkelser viser at moingene er godt fornøyd med kommunen som bosted og det meste av kommunens tjenestetilbud. Modum får i dag mye positiv omtale blant annet knyttet til idrett, kultur, frisklivsarbeid og tjenestetilbud. Videreføring av satsing innen disse områdene, sammen med et bedret informasjonsarbeid, vil bidra til økt positiv oppmerksomhet. Kommunikasjonsplan er utarbeidet, og det er i budsjettet satt av midler til kommunikasjonsarbeid. I innbyggerundersøkelsen fikk spørsmålet om kommunen har godt omdømme en score på 4,5 i Modum, mens gjennomsnittet var 4,3. Ny undersøkelse gjennomføres i Måleindikator: Modum skal i 2014 oppnå forbedret score på omdømme. Økonomisk handlingsrom Netto driftsresultat på minimum 10 mill. kroner I kommuneplanen er det satt som mål at netto driftsresultat bør ligge på 3 % av driftsinntektene. For Modum utgjør dette om lag 29 mill. kr. De økonomiske rammene for Modum tilsier at vi på kort sikt ikke klarer å nå dette målet. Det er derfor politisk signalisert at målet for økonomiplanperioden bør være et årlig driftsresultat på minimum 10 mill. kr. I planforslaget er det innarbeidet netto driftsresultat på 10 mill. kr i Utover i perioden gir imidlertid økte låneutgifter et forverret resultat. Det er heller ikke tatt høyde for at ny barnehage og flere sykehjemsplasser medfører økte driftsutgifter. For å nå resultatmålet vil det derfor være nødvendig med økte inntekter eller utgiftsreduksjon på andre områder. Måleindikator: Netto driftsresultat skal være minimum 10 mill. kr. Forsvarlig gjeldsutvikling Behov blant annet innen pleie og omsorg krever store investeringer og økte driftskostnader fremover. Det er derfor viktig å sikre et økonomisk handlingsrom, som ved en forsvarlig gjeldsutvikling. I økonomiplanen er det satt av midler til første byggetrinn av nytt sykehjem og til ny barnehage. Foreslått økonomiplan innebærer at kommunens investeringsgjeld øker med 57 mill. kr i perioden. 5

7 Måleindikator: Kommunens investeringsgjeld skal ikke overstige 600 mill. kr i Bedre ressursutnyttelse Gjennom god tjenesteutvikling kan vi utnytte kommunens ressurser bedre og levere bedre tjenester til innbyggerne. Kommunen ønsker innen flere områder å utnytte de mulighetene som IKT-løsninger gir. På den måten kan vi forbedre både kvalitet og effektivitet. IKT-strategi er utarbeidet. Måleindikator: Frigjøre ressurser gjennom bruk av IKT-løsninger. Tjenesteproduksjon Gode tjenester til innbyggerne I kommuneplanen er det satt som mål å opprettholde et tjenestetilbud innenfor pålagte områder på linje med sammenlignbare kommuner. Innbyggerundersøkelsen viser at moingene er godt fornøyd med kommunale tjenester, mens Kommunebarometeret i 2014 viser at Modum ligger på 375. plass av kommunene i landet. Kommunebarometeret er en rangering av kommuner basert på et bredt utvalg av indikatorer. Måleindikator: Bedre kommunens plassering på Kommunebarometeret med minst 20 plasser årlig. Mål for enkelte tjenester er omtalt under hver sektor. Vikersund 5. november 2014 Aud Norunn Strand Rådmann 6

8 2 FORUTSETNINGER OG HOVEDTREKK 2.1 Økonomiske utviklingstrekk Den moderate økonomiske oppgangen fortsetter i industrilandene, men usikkerheten om utviklingen framover i Europa har økt. Bedrede kredittforhold, mindre stram finanspolitikk og fortsatt ekspansiv pengepolitikk vil kunne bidra til at veksten tar seg opp i de fleste industriland de nærmeste årene. Veksten i den norske fastlandsøkonomien anslås til rundt 2 prosent både i år og neste år. Det er på linje med resultatet for fjoråret, men litt lavere enn gjennomsnittet for de siste fire tiårene. Aktiviteten i norsk økonomi trekkes ned av svak utvikling i etterspørselen fra husholdninger og oljevirksomheten. Veksten i sysselsettingen holder seg imidlertid godt oppe, og ledigheten ventes å holde seg lav. Etter at styringsrenten ble satt ned med til sammen 0,75 prosentenheter høsten 2011 og våren 2012, har Norges Bank holdt den fast på 1,5 %. I følge Norges Banks rentebane fra september i år vil styringsrenten holdes på dagens nivå fram utgangen av 2016, for deretter å bli satt gradvis opp mot 2 % ved utgangen av Statsbudsjettet Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 milliarder kroner. Dette tilsvarer 1,5 %. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i RNB Av veksten i samlede inntekter er 4,4 milliarder kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter fordeles med 3,9 mrd. kroner på kommunene og 500 mill. kroner på fylkeskommunene. Denne veksten skal blant annet dekke: Demografikostnader SSB publiserte nye befolkningsframskrivinger i juni Beregninger utført av departementet tyder på at kommunesektoren vil få merutgifter på om lag 2,5 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette anslås 2,1 mrd. kroner å belaste de frie inntektene. Pensjon Det er i statsbudsjettet anslått at kommunesektorens pensjonskostnader vil øke med om lag 0,5 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Oppgaveendring Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. 7

9 Utover veksten i frie inntekter, foreslår Regjeringen økte bevilgninger til flere tiltak, blant annet: Pris- og lønnsvekst Lønnsvekst er beregnet til 3,3 %. Pris- og lønnsvekst samlet for kommunesektoren for 2015 er anslått til 3,0 %. Særskilte satsinger/endringer/andre saker: Helse og omsorg I tillegg til satsingen på psykisk helse og rusarbeid og helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom kommunenes frie inntekter foreslår regjeringen: Å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Det gis en tilsagnsramme på om lag 4 mrd. kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i I tillegg foreslås det å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet. Bevilgningen til dagaktivitetstilbud til demente foreslås økt med 130 mill. kroner. Ressurskrevende tjenester På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en forsiktig innstramming i ordningen. Dette gjøres ved å øke innslagspunktet med kroner utover prisjustering - til kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 %. Barnehage og skole Som nevnt tidligere er 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter begrunnet med økt fleksibilitet i barnehageopptaket. I tillegg er det andre satsinger i tilknytning til barnehage og skole: 8

10 - Regjeringen gjennomfører et lærerløft og foreslår å styrke satsingen på videreutdanning for lærere med 144 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett i Styrkingen innebærer en økning på 1500 nye studieplasser til videreutdanning. - Regjeringen vil styrke satsingen på kompetanseheving for barnehageansatte i 2015 og foreslår å øke bevilgningene til dette formålet med om lag 60 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett. - Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen. Det foreslås et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 7 %. av en families samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft 1. august Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner. - Maksimal foreldrebetaling i barnehagen øker fra 1. januar Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. - Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 3 mrd. kroner i 2015 av investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. 2.3 Modum kommune Modum kommune får en betydelig lavere vekst enn det forslaget til statsbudsjettet legger til grunn for kommunesektoren. Det har i hovedsak sammenheng med en reduksjon i utgiftsutjevnende tilskudd med 7 mill. kr og reduserte skjønnsmidler med 3,5 mill. kr. Oppgaveendringer finansiert innenfor generell vekst frie inntekter Helsestasjon/skolehelse Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 er 200 mill. kr av veksten i kommunesektoren sine frie inntekter forklart med styrking av helsestasjon-, skolehelse- og jordmor-tjenesten. Dette er en ekstra satsing i 2015 utover den fordelingen som ligger i rammene for For Modum utgjør satsinga til sammen kr, en økning på kr i forhold til Rus/psykisk helse 200 mill. kr av veksten i frie inntekter i 2015 skal gå til styrking av arbeidet innen psykiatri og rus. Beløpet beregnes etter kriteriene i utgiftsutjevningssystemet. Anslagsvis utgjør dette kr for Modum. Fleksibelt barnehageopptak 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. Anslagsvis utgjør dette kr for Modum. Utdanning av deltidsbrannpersonell 9

11 For å legge til rette for å øke utdanninga av deltidsbrannpersonell, er 36,9 mill. kroner av rammetilskuddet fordelt særskilt til kommuner ut fra tallet på deltidsbrannpersonell i hver kommune. For Modum utgjør dette kr. Oppgaveendringer som medfører rammeendringer for kommunen Produksjon av nye valgkort Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt endringer i valglova ut på høring. Det er blant annet foreslått at kostnadene ved produksjon og utsending av valgkort, som i dag blir dekt av kommunene, fra 2015 skal dekkes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De totale kostnadene utgjør om lag 18 mill. kroner, og for Modum utgjør dette en reduksjon i rammetilskuddet på kr. Maksimal foreldrebetaling i barnehage Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2015 å fastsette maksimalprisen for en heltids barnehageplass til kr per måned og kr per år. Det gir en reell økning i maksimalprisen på 100 kroner per måned. Framlegget fører til en reduksjon i rammetilskuddet, som for Modum utgjør kr. Redusert etterspørsel etter barnehage som følge av økt kontantstøtte Ved behandling av statsbudsjettet for 2014 ble rammetilskuddet redusert med om lag 344 mill. kr. Dette som følge av at økt kontantstøtte for ettåringer var forventet å føre med seg en nedgang i etterspørselen etter barnehageplasser. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 vedtok Stortinget å øke rammetilskuddet med 175 mill. kroner fordi søkingen til barnehageopptaket var høyere enn forventet. Uttrekket fra kommuneramma får helårsvirkning i I statsbudsjettet for 2015 blir rammetilskuddet redusert med om lag 243,4 mill. kroner. For Modum er reduksjonen på kr. Moderasjonsordninger i barnehage Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetaling i barnehagen gjennom et nasjonalt minstekrav for redusert betaling for familier med lav inntekt. Det blir foreslått å kompensere kommunene ved økning i rammetilskuddet på 108,2 mill. kroner i For Modum utgjør økningen kr. Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Stortinget vedtok ved behandling av statsbudsjettet for 2014 å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 96 til 98 % fra 1. august I statsbudsjettet for 2015 blir kommunene kompenserte for helårsvirkningen av tiltaket med om lag 95,9 mill. kroner. For Modum utgjør økningen kr. Valgfag 10.trinn Fra høsten 2014 ble det lagt inn økning i undervisningssektorens rammer til valgfag på 10. trinn. Valgfag utgjør 1 ½ time på hvert trinn, der ½ time er ny tid og 1 time er omfordeling av eksisterende timetall. I statsbudsjettet for 2015 blir det foreslått å kompensere kommunene for helårsvirkningen av tiltaket med 95,5 mill. kr. Dette betyr en økning på kr for Modum. 10

12 Avvikling av ordning med frukt og grønt i grunnskolen Ordningen med gratis frukt og grønt på skoler med ungdomstrinn ble avviklet med virkning fra skoleåret Effekten av avviklingen for våren 2015 er beregnet til 154,5 mill. kroner, som blir trukket fra rammetilskuddet. Helårsvirkning for Modum utgjør en reduksjon på kr. Økt elevtall i statlige og private skoler Som følge av at elevtallet i statlige og private skoler øker, er rammetilskuddet til kommunene redusert med 74,4 mill. kr. For Modum utgjør dette en reduksjon på kr. Innlemming av tilskudd til gjeldsrådgiving I 2006 ble det opprettet et øremerket tilskudd for å stimulere til samarbeid mellom små kommuner, samt til utvikling av tjenester knyttet til økonomi- og gjeldsrådgiving. Fra 2015 blir det foreslått å legge det øremerkede tilskuddet inn i inntektssystemet til kommunene som frie inntekter. For Modum utgjør dette en økning i rammetilskuddet på kr. Styrking av kontaktsentrene i Arbeids- og velferdsetaten Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 blir det foreslått å styrke kontaktsentrene til Arbeids- og velferdsetaten. Dette for å gi brukerne av de kommunale tjenestene like god service på telefon som brukere av statlige tjenester. Tiltaket vil innebære en avlastning for kommunene, og er foreslått finansiert gjennom rammetilskuddet til kommunene med 11,6 mill. kroner. Modum får en reduksjon i rammetilskuddet på kr. Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015, foreslår Regjeringen å avvikle kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten i Uttrekket fra kommuneramma er basert på anslag for faktiske utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville ha hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Det blir derfor foreslått at kommuneramma blir redusert med 5,5 mrd. kroner i Beløpet fordeles etter kriteriene i utgiftsutjevningssystemet. For Modum utgjør dette en reduksjon i rammetilskuddet på 14,422 mill. kr. Uttrekk av midler ved utbygging av tilbud for øyeblikkelig hjelp Kommuneramma blir redusert med 86,4 mill. kroner i forbindelse med oppbygging av tilbudet om øyeblikkelig hjelp. For Modum utgjør dette en reduksjon på kr. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) I 2015 trår det i kraft endringer i bruker- og pasientrettighetsloven. Dette innebærer en rett til å få noen tjenester organisert som personlig brukerstyrt assistanse. De samlede merkostnadene av framlegget er anslått til 291,3 mill. kr. i 2015, og det blir foreslått å kompensere kommunesektoren gjennom økt rammetilskudd. For Modum utgjør dette en økning på kr. Dobbeltrom Regjeringen innførte i 2014 redusert egenbetaling for beboere som mot sin vilje bor på dobbeltrom ved langtidsopphold i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner. I statsbudsjettet for 2015 blir det foreslått en økning i rammetilskuddet til kommunene på 15 mill. kroner som 11

13 delvis kompensasjon for helårsvirkningen. Helårsvirkningen for Modum er økt rammetilskudd med kr. Endringer barnevern Regjeringen foreslår å øke den kommunale egenandelen ved plassering i barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn til inntil om lag kr. per måned fra 1. januar Det blir foreslått å kompensere kommunene med totalt 160 mill. kr. Modum får en økning på kr. Det ble for 2014 gitt kompensasjon for endringer i reglene om tilsyn med barn i fosterhjem. For Modum utgjør helårsvirkningen en økning på kr. Endringer i adopsjonslova medfører at ansvaret for utredning av adoptivsøkere blir flytta fra kommunene til Barne-, ungdoms- og familieetaten. Modum får en reduksjon i rammetilskuddet på kr. Avvikling av kulturskoletime i skole/sfo Ordningen med én uketime med kulturskoletilbud i skole/sfo på barnetrinnet ble avviklet med virkning fra skoleåret Helårsvirkningen for Modum utgjør en reduksjon på kr. Lokale vedtak/innstillinger K-sak 14/14 Interkommunal barnevernsvakt Modums andel av regional barnevernvakt utgjør økte kostnader med kr pr år. K-sak 15/14 Legedekning på Modumheimen og Frydenberg Det ble vedtatt at lokal norm økes til 0,43 timer pr uke pr bruker og at dette innarbeides i budsjettet for Anslått økt kostnad er kr. K-sak 22/14 Oppgaveendringer statsbudsjettet 2014 På grunn av oppgaveendringer i vedtatt statsbudsjett for 2014 er sektorrammer redusert K-sak 41/14 Økonomirapport 1. tertial Barnehage I tråd med vedtak i K-sak 25/14 om feriestengte barnehager ble undervisningssektoren ved 1. tertial tilført kr. Sektoren ble også tilført kr som tidligere (K-sak 22/14) var trukket ut av rammen som følge av forutsatt redusert etterspørsel etter barnehageplasser på grunn av kontantstøtte. Vaktmester Midler til vaktmestertjenesten ved Modumheimen overføres teknisk sektor, kr. K-sak 47/14 Treningshall fotball Foreslått forskuttering av spillemidler innebærer en årlig utgift på anslagsvis kr. K-sak 50/14 Bofellesskap mindreårige flyktninger 12

14 mill kr Som følge av endret finansieringsordning tilføres virksomheten kr fra flyktningetilskudd. F-sak Nye lokaler arbeidsinstituttet (utsatt) Ny avtale innebærer en økt årlig utgift for Modum kommune på om lag kr. K sak 80/14 Økonomirapport 2. tertial Sosialhjelp Kvalifiseringsordningen og økonomisk sosialhjelp ble styrket med til sammen 2 mill. kr. Barnevern Fosterhjemsgodsgjørelse og -utgiftsdekning ble styrket med 2 mill. kr. Undervisning ble styrket med kr. Midler til 40 % stilling ble flyttet fra sentraladministrasjonen til kultursektoren. Satsinger i statsbudsjettet og lokale politiske vedtak er innarbeidet i budsjettet. Lånekostnader Økte renter og avdrag reduserer handlingsrommet i driftsbudsjettet. Fra 2015 til 2017 øker renter og avdrag med 10,1 mill. kr som følge av låneopptak, hovedsakelig til nytt sykehjem. Lånekostnadene går noe ned i 2018 som følge av at det ikke tas opp lån til investeringer i Figuren illustrerer det faktum at en betydelig større del av driftsbudsjettet nå går med til å betjene lån enn for noen år siden. Et høyere rentenivå vil medføre at renteutgiftene blir høyere enn det som framgår av figuren. Figur 2-1 Utvikling i lånekostnader Renter Avdrag SUM

15 Innb. 0-5 år Innb år Innb år Innb år Innb år Innb. o/90 år Dødelighet Ikke-gifte over 67 år Innvandrere PU over 16 år Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen i kommunen har betydning for skatteinntekter og rammetilskudd, og for hvilke tjenestetilbud som etterspørres. Gjennom inntektssystemet gis utgiftsutjevnende tilskudd/trekk basert på kommunens andel av innbyggere innenfor ulike grupper. Som det framgår av figur 2-2 har Modum relativt få i de yngste aldersgruppene, mens det er relativt mange eldre. Andre grupper som skiller seg klart ut fra gjennomsnittet er antall PU-klienter over 16 år og antall uføre. Figur 2-2 Utgiftsutjevning basert på befolkningssammensetning (kr pr. innb.) Antall eldre i Modum over 80 år nådde en topp i 2006 og forventes å avta noe de nærmeste åra. På lik linje med resten av landet forventes en betydelig økning i antall eldre etter Utvikling i de eldste aldersgruppene har betydning for planleggingen av fremtidig omsorgstilbud. Figur 2-3 Antall eldre i Modum år 80 år år framskriving 80 år + framskriving 14

16 KOSTRA utvalgte nøkkeltall Det vises til - vedlegg 2 for utvalgte nøkkeltall - for utfyllende statistikk - Modum kommunes årsmelding Driftsbudsjettet Tabell 2-1 Budsjettskjema 1A (tall i mill kr) Regnskap Oppr bud Budsjett Økonomiplan Skatt på inntekt og formue -272,4-285,0-294, ,7-294,7-294,7 Andre direkte/indirekte skatter -12,4-12,7-12,700-12,7-12,7-12,7 Rammetilskudd -328,0-349,5-344, ,4-344,4-344,4 Eiendomsskatt -25,1-25,3-23,900-23,9-23,9-23,9 Andre generelle statstilskudd -27,0-21,8-25,100-25,1-25,1-25,1 Sum frie disp inntekter -664,8-694,3-700, ,8-700,8-700,8 Renteinntekter bank m.v. -5,7-6,6-6,600-6,6-6,6-6,6 Renteinntekter og utbytte kraft -17,5-20,2-20,200-20,2-20,2-20,2 Renteutgifter 19,7 21,1 21,100 22,7 24,4 22,7 Avdrag på lån 31,7 34,3 35,100 39,4 41,9 41,9 Netto finansinntekter/-utgifter 28,2 28,6 29,400 35,3 39,5 37,8 Netto avsetninger -2,4-0,9-1,625-0,1 Overføring til investeringsbudsj. 12,0 11,1 11,975 4,1 1,6 Mindreforbruk 0,0 Netto driftsresultat 9,7 10,2 10,350 4,1-0,1 1,6 Til fordeling drift 627,0 655,5 661, ,4 661,4 661,4 Skatt og rammetilskudd Skattørene for 2015 fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Skatteanslaget for 2015 innebærer dermed en skattevekst på 4,7 % fra 2014 til 2015 for kommunene. Det er tatt hensyn til at skatteanslaget for 2014 er nedjustert. Modum kommune har lavere vekst i frie inntekter enn gjennomsnittet for både landet og fylket. En av grunnene til dette er at Modum får nesten 7 mill. kr mindre i utgiftsutjevning i 2015 enn i Endringer i skjønnstilskudd slår også negativt ut. Det er fra 2015 ikke lenger skjønnstilskudd til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Skjønnspotten for øvrig er også redusert. For Modum er skjønnsmidler redusert fra 4,55 mill. kr i 2014 til 1 mill. kr i Veksttilskudd Regjeringen vil styrke kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. Veksttilskuddet er derfor endret i statsbudsjettet 2015: vekstgrense: 1,6 %. (gj.snittlig årlig befolkningsvekst siste 3 år) sats: kr pr innbygger For Modum utgjør veksttilskuddet kr i Kommunestyrets vedtak: 15

17 Skatteinngangen økes med kr. Eiendomsskatt Eiendomsskattegrunnlag fra skatteetaten viser at eiendomsskatten for kraftanlegg blir 1,4 mill. kr lavere enn for Det budsjetteres med 23,9 mill. kr. Andre generelle statstilskudd Rentekompensasjon 6,7 6,3 Integreringstilskudd 15,1 18,8 Sum andre gen statstilskudd 21,8 25,1 Rentekompensasjon Vi får rentekompensasjon tilknyttet tidligere investeringer i skolebygg og omsorgsboliger. Tilskuddet avhenger av gjenståendelån og rentenivå. Det er forutsatt et noe lavere tilskudd enn i 2014 som følge av redusert beregningsgrunnlag. Integreringstilskudd Tilskuddet for 2014 ble oppjustert ved 2. tertial. Det forutsettes samme beløp for Renteutgifter og avdrag på lån I tillegg til gjeldende økonomiplan er det så langt i 2014 gjort følgende vedtak om låneopptak: K-sak 27/14: 3,19 mill. kr. til sykehjemsutbygging ble vedtatt lånefinansiert i Det forutsettes tilsvarende mindre låneopptak i K-sak 90/14 om 8 mill. kr ekstra til renseanlegget. Vi får da følgende utvikling i lånekostnader: Renteutgifter 21,1 21,1 22,7 24,4 22,7 Avdrag 34,3 35,1 39,4 41,9 41,9 Sum lånekostnader 55,4 56,2 62,1 66,3 64,6 For eksisterende lån er dagens rentenivå benyttet. Det er benyttet 3 % rente ved beregning på både renteinntekter og opptak av nye lån. Netto avsetninger Det budsjetteres med følgende bruk/avsetning til fond: - Konsesjonsavgift, kr, settes av på kraftfond. Tilsvarende beløp budsjetteres brukt til næringsformål med finansiering av kraftfondet. - Det inntektsføres kr av bundne fond innen helse og sosial. De benyttes til: Ø-hjelpsplasser kr 16

18 Psykolog kr Rask psykisk helsehjelp kr Barnevernsvakt kr Netto driftsresultat I budsjettforslaget er netto driftsresultat budsjettert med 10,350 mill. kr i 2015 og utgjør 1,03 % av driftsinntektene. Dette er lavere enn det anbefalte nivået på 3 % av driftsinntektene, som vil være omlag 29 mill. kr. Økonomiplanforslaget medfører økte låneopptak. Dette medfører at netto driftsresultat blir redusert til 4,1 mill. kr i 2016, for deretter å bli negativt i På grunn av lavere rente- og avdragsbelastning i 2018 blir netto driftsresultat 1,6 mill. kr. Det er ikke lagt inn økte driftsutgifter til hverken sykehjemsplasser eller barnehage. Andre endringer i inntektsrammer eller driftsnivå vil påvirke driftsresultatet, men det er ikke innarbeidet slike forutsetninger utover i planperioden. Det vil imidlertid være nødvendig med slike endringer i årene framover for å opprettholde en sunn økonomi. 2.5 Sektorene Som det framgår av tabell 2-1, foreslås 661,1 mill. kr til fordeling på sektorene i Tabell 2-2 Budsjettskjema 1B Regnskap Oppr bud Budsjett Økonomiplan Reserveposter Utgift 40,0 33,899 33,9 33,9 33,9 Inntekt 4,1 Ramme -4,1 40,0 33,899 33,9 33,9 33,9 1.1 Sentraladministrasjon Utgift 54,6 51,7 41,638 41,6 41,6 41,6 Inntekt 28,2 24,4 14,050 14,1 14,1 14,1 Ramme 26,4 27,3 27,588 27,6 27,6 27,6 1.2 Undervisning Utgift 286,7 278,8 285, ,3 285,3 285,3 Inntekt 46,4 42,3 39,544 39,5 39,5 39,5 Ramme 240,3 236,5 245, ,7 245,7 245,7 1.3 Helse og sosial Utgift 417,1 408,7 408, ,4 407,4 407,4 Inntekt 99,4 102,1 99,619 98,3 98,3 98,3 Ramme 317,7 306,6 308, ,1 309,1 309,1 1.5 Kultur Utgift 42,1 38,2 40,192 40,0 40,0 40,0 Inntekt 15,3 11,0 12,628 12,6 12,6 12,6 Ramme 26,8 27,2 27,564 27,4 27,4 27,4 1.6 Teknisk Utgift 90,5 88,7 93,840 93,8 93,8 93,8 Inntekt 70,6 70,8 76,177 76,2 76,2 76,2 Ramme 19,9 17,9 17,663 17,7 17,7 17,7 Sum Utgift 891,0 906,1 903, ,0 902,0 902,0 Inntekt 264,0 250,6 242, ,7 240,7 240,7 Ramme 627,0 655,5 661, ,4 661,4 661,4 17

19 Reserveposter Lønnsreserve 12,7 mill.kr Pensjonsreserve 22,7 mill.kr Formannskapets disposisjonspost 0,5 mill.kr Sum reserveposter 35,9 mill.kr Kommunestyrets vedtak: Lønnsreserven reduseres med 1 mill kr (11,7 mill. kr) og pensjonsreserven reduseres med 1 mill. kr (21,7 mill. kr). Lønnsreserve I statsbudsjettet forutsettes det en årslønnsvekst på 3,3 %. Helårsvirkningen av sentralt lønnsoppgjør i kapittel 4 i 2014 er innarbeidet i etatenes rammer. Beregnet helårsvirkning i de lokale lønnsforhandlingene er tillagt lønnsreserven. Pensjonsreserve Pensjonsreserven skal benyttes til reguleringspremie. Den tilføres også midler ved føring av premieavvik og ved tilbakeføring av overskudd fra KLP. Pensjonsreserven er budsjettert med 22,7 mill. kr., 2,7 mill. kr mer enn anslag for Økt premiesats for KLP er budsjettert på sektorene og utgjør 1,4 mill. kr mer enn i Formannskapets disposisjonspost Formannskapets disposisjonspost er budsjettert med kr. Det er ikke budsjettert med disposisjonspost til hovedutvalgene. Kommunestyrets vedtak: Eventuelle restmidler fra formannskapets disposisjonskonto 2014 overføres til samme konto for

20 Sektorrammene Etter at 33,9 mill. kr er satt av på reserveposter, er 627,2 mill. kr til fordeling på sektorene. I tabellen under er det gitt en oversikt over hva som er sektorenes reelle rammeendringer. Tabell 2-3 Rammeendringer (1000 kr) Sentraladm Undervisn. Helse/sos. Kultur Teknisk Sum Oppr. bud 14 u/fond Lokale vedtak Interne endringer Oppg.endring statsbud Lønnsoppgjør Pensjonssatser Andre rammeendringer Bruk av fond Ramme 2015 rådm.forslag Ramme 2015 kom.st. vedtak Sektorenes rammer er justert for flere forhold, blant annet virkning av lokale endringer i 2014 og lønnsoppgjør. Den største endringen er at medfinansieringsordningen blir avviklet. Det betyr et trekk i rammetilskuddet og dermed rammen til helse og sosial på 14,4 mill. kr. Oppgaveendringer i statsbudsjettet er omtalt i kapittel 2. Se vedlegg 7 for mer detaljert oversikt. Ut over dette er det for sektorene i hovedsak budsjettert med en videreføring av den økonomiske rammen. Økt behov innenfor noen områder vil påvirke aktivitetsnivået innenfor andre områder. Rammene er ikke korrigert for prisvekst på kjøp av varer og tjenester, eller for endringer i betalingsordninger. Som følge av at investeringer i renseanlegg medfører økning i kommunale avgifter for avløp, får teknisk sektor et trekk i rammen til dekning av renter og avdrag. 19

21 3 SENTRALADMINISTRASJON 3.1 Sektorens driftsramme SEKTORENS DRIFT Mill. kr Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Sentraladministrasjon Utgift 52,3 54,6 51,7 41,638 Inntekt 27,6 28,2 24,4 14,050 Nettoutg 24,6 26,4 27,3 27,588 Sentraladministrasjonen har i 2015 en driftsramme på 27,6 mill. kr. Det budsjetteres med 32 årsverk (inkl. tillitsvalgte), samme som i Hovedtrekk for sentraladministrasjonens budsjett 2015: Videreutvikling av nytt økonomi- og personalsystem Satsing på IKT i tråd med IKT-strategi Boligforvaltning blir eget KF Nytt internkontrollsystem tas i bruk Kommunevalg 3.2 Tjenesteområdenes drift Sentraladministrasjonens driftsbudsjett fordeler seg slik på tjenesteområdene: FUNKSJONER Budsjett 2015 Bud kr Utgift Inntekt Nettoutg. Nettoutgift 100 Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltning eiendom Diverse fellesutgifter Hjemmetjeneste Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Plansaksbehandling Kommunal næringsvirksomhet Tilrettelegging og bistand for næringsliv Forebygging brann Distr vann Kloakknett Miljøvern Den norske kirke Andre religiøse formål Sum sektor Politisk styring Det er budsjettert med samme møtefrekvens som i Det er budsjettert med økte kostnader på grunn av valg i

22 Kommunereformen Kommunereformen vil ha fokus i Det vil komme opplegg for innbyggerundersøkelser senest våren Det vil også komme stortingsmelding om nye oppgaver til kommunene våren Kontrollorganer Det er budsjettert med en økning på kr til kontroll og tilsyn. Dette er i tråd med kontrollutvalgets innstilling (se vedlegg 3) Administrasjon Økonomi- og personalsystemet videreutvikles ved at det tas i bruk nye moduler i Endring i arbeidsprosesser gjøres fortløpende. Utrulling av web-moduler, slik som e-budsjett, e-ordre, e-bilag og timeregistrering, vil ha stort fokus i Det er anskaffet et e-læringsprogram «Vi i kommunen». Programmet er primært ment for nye medarbeidere for å bli raskt kjent med kommunen. Årlig lisenskostnad på kr er lagt inn i budsjettet. IKT Strategisk IKT-plan ble vedtatt av kommunestyret i sak 94/13. Planen er styrende for en god utvikling av tjenestene til kommunens innbyggere og for å forbedre og effektivisere interne tjenester. Nye teknologiske løsninger utvikles og tas kontinuerlig i bruk. Kontinuerlig kompetanseheving er nødvendig for å følge denne utviklingen innen IKT. Tidligere har Modum kommune kjøpt Microsoft-lisenser, og kostnaden har dermed blitt ført i investeringsregnskapet. For Modum kommune lønner det seg nå å inngå leieavtale på lisensene. Kommunen kan da i hele leieperioden på 3 år uten merkostnad oppdatere sine Microsoft-produkter, samtidig som totalkostnaden ved å leie er lavere enn ved å kjøpe lisenser. På bakgrunn av dette er det lagt inn kr til leie av lisenser. Lønns- og personalsystemet Visma enterprise driftes fra IT-avdelingen i Ringerike kommune. Avtale undertegnes i disse dager som innebærer en merkostnad på kr i forhold til budsjett for KS sin IKT kostnadsbenchmark av kommuner, viser at Modum kommune drifter på linje med bykommuner, mens sammenlignbare kommuner har vesentlig høyere kostnad. IKT-kostnader pr innbygger i Modum kommune er 917 kr, mens Gol kommune har kr, Røyken kommune kr og Kristiansand 765 kr. Kommunikasjon Det planlegges en omdømmekampanje med filmer på sosiale medier. Det skal også i 2015 lages en turistbrosjyre for Modum kommune. Dette både til nett og papir. Det arbeides med at kommunale sakspapirer blir mer oversiktlige og lesbare. Modum kommune bør ut på flere sosiale medier, som Twitter og Instagram. Hjemmeside og ansattportal oppgraderes kontinuerlig, så også i Medietreningskurs for kommunalt ansatte er under planlegging. 21

23 Personal Ny avtale for bedriftshelsetjeneste ble iverksatt for Det ble i 2014 budsjettert med en besparelse på kr. Budsjettet på tilleggstjenester til avtalen er satt ned med kr. Lederutvikling Oppstart av lederutviklingsprogram november Programmet går over 1,5 år og bygger på de konkrete målene i Modum kommunes arbeidsgiverpolitikk. Målet er å gi lederne kunnskaper og ferdigheter i praktisk ledelse med fokus på Verdibasert ledelse og medarbeiderskap. Utviklingsgrammet gjennomføres med bidrag fra KS-Konsulent. Fellestjenester Førstelinjerettshjelp har vært budsjettert med kr. Det foreslås det at dette tiltaket ikke videreføres i Kontingenter til innkjøpssamarbeid og til KS øker med til sammen kr i Regionsamarbeid Regionrådet i Midt-Buskerud vil i 2015 ha fokus på samferdsel og samarbeid skole/næringsliv med Ja-bedrift, felles yrkesmesse og jobbavis. I tillegg videreføres felles etablererveiledning, samarbeid innen folkehelse og tilrettelegging av friluftsliv. Innen tjenesteområdet vil det utredes videre mulig samarbeid om felles landbrukskontor, kulturskole og byggtilsyn. Internkontroll Datasystemet Kvalitetslosen rulles ut i organisasjonen og skal være i full drift fra Dette skal gjøre hverdagen for alle ansatte enklere i forhold til internkontroll, som både omfatter HMS og kvalitet. Årlig lisenskostnad er budsjettert med kr. Internkontrollprosjektet avsluttes og går over til ordinær drift. Beredskap ROS-analysen (2013) og kommunens overordnede beredskapsplan (2014) angir mange oppfølgingspunkter som i hovedsak innarbeides som del av ordinær drift. Det kan nevnes oppgradering av kommunikasjonsutstyr (telefoner, nettbrett, nødnettradioer og VHFsamband) til nøkkelpersonell i kommunens beredskapsorganisasjon. Ellers er beredskapsområdet uforutsigbart mht. kostnadsbilde, da det kan oppstå uønskede hendelser som krever betydelige ressurser noe kommunen erfarte ved en skredhendelse i RV35 - planlegging I statsbudsjettet for 2015 bevilges det midler til planlegging av ny riksvei 35 mellom Hokksund og Åmot. Prosess og organisering av arbeidet med kommunedelplanene er ikke bestemt, men vil åpenbart bli ressurskrevende for de berørte kommunene. Det forutsettes imidlertid at kommunens kostnader i forbindelse med dette arbeidet dekkes inn gjennom de statlige bevilgningene. Hjemmetjeneste Partnerskapsavtale for folkehelse mellom Modum kommune og lokallag av pensjonistforbundet ble inngått i mars 2013 og forlenget ett år fra mars På bakgrunn av avtalen gis det et årlig tilskudd på kr til pensjonistforeningene. Dette er ment å dekke pensjonistenes utgifter ved avtalen. For 2015 bes det om at tilskuddet økes til kr. Økningen er lagt inn i budsjettet. 22

24 Kommunalt disponerte boliger/forvaltning eiendom Boligforvaltningen i Modum kommune ble vedtatt omorganisert til kommunalt foretak, Modum boligeiendom KF i K-sak 61/14. Planlagt driftsstart er Vedtektene til det kommunale foretaket ble vedtatt og kommunale regnskapsprinsipper videreføres. Styret ble valgt med 5 styremedlemmer. Styret legger fram budsjett for KFet som egen sak. Det budsjetteres med overføring til KF med lik nettoramme som i Tilrettelegging og bistand for næring Dagens leieavtale for Arbeidsinstituttet avd. Midtfylket er sagt opp. Det arbeides med to mulige alternativer. Begge innebærer en økning av Modum kommunes andel av husleie med kr årlig. Dette er lagt inn i budsjettet. Igangsatte samarbeid og kjøp av tjenester innenfor etablererveiledning videreføres. På grunn av økte utgifter i sentraladministrasjonen er imidlertid potten innen næringstiltak redusert med kr til kr. Bevilgninger til næringsaktører blir gitt med finansiering i kraftfondet. Strategisk næringsplan er under rullering i Planen legger opp til å utløse konkrete tiltak og det kan bli aktuelt å benytte noe av oppsparte kraftfondsmidler til dette. Videre legges det opp til å videreutvikle et allerede nært samarbeid med Modum Næringsråd. Miljøvern Arbeidet med tiltaksplaner for alle vannområder er nå gjennomført og regional vannforvaltningsplan vedtas i Mange av tiltakene er adressert til kommunene, og skal gjennomføres i perioden Den norske kirke Kirkelig fellesråd ønsker å få økt bevilgningen i 2015 til 6,580 mill. kr. Dette er en økning i forhold til budsjett 2014 på kr som skal dekke følgende: Forsikring Leie og drift server Lønn og pensjon Av kostnaden på lønn og pensjon er kr en engangskostnad som gjelder høyere kostnad enn budsjettert på reguleringspremie for 2014 for kirkelig fellesråd. Rådmannen foreslår å dekke lønnsvekst og økte utgifter til pensjon slik at bevilgning for 2015 blir på 6,460 mill. kr. Andre religiøse formål Andre livssyns- og trossamfunn får tilskudd pr medlem tilsvarende det som gis til Den norske kirke. Tilskuddet til Kirkelig fellesråd økes samtidig som det blir flere medlemmer av andre livssyns- og trossamfunn. Budsjettet økes derfor med kr. Kommunestyrets vedtak: Kommunen skal videreføre satsing på lærlinger og det skal være minst en lærling pr tusen innbyggere. For å sikre at enda flere lykkes skal kommunen inngå kontakt med 23

25 lærekandidater. Sentraladministrasjonen skal ha et særlig ansvar for oppfølging av lærlingeordning og lærekandidatordningen. Kommunestyret forutsetter snarlig oppstart av kommunedelplaner for RV

26 4 UNDERVISNINGSSEKTOR 4.1 Mål for undervisningssektoren Mål for undervisningssektoren Flere barn skal få tilpasset opplæring og nødvendig hjelp innenfor rammene til den ordinære opplæringen. Andelen av barn i barnehage og elever i skolen som i tilstrekkelig grad nyttiggjør seg av den ordinære opplæringen skal økes med 1 prosentpoeng. Måleindikator: Andelen av elever i skolen som får enkeltvedtak om spesialundervisning er stabilisert på et nivå lavere enn 7,4 %. Styrke bidraget for å motvirke frafallet og feilvalg i den videregående skolen. Videreutvikle og vitalisere et tett samarbeid mellom skole og næringsliv samt andre samfunnsutviklingsaktører i Midt-Buskerud. Måleindikator: 50 bedrifter i Modum kommune er tilsluttet «Ja-bedrift» ordningen. Styrke foreldrerollen som ressurs for alle barns oppvekst. Videreutvikle og vitalisere samarbeidet mellom hjem og barnehage/skole ved å sette fokus på betydningen av helse, kosthold og utdanning samt foreldres rolle i deres barns liv. Måleindikator: Alle skolene skal benytte seg av opplegget med foreldreveiledning på 1., 4. og 8. trinn. Foreldreundersøkelsen skal vise interesse og engasjement over landssnitt. Oppgavene i barnehager og skoler er fortsatt styrt av rammeplan for barnehage og Kunnskapsløftet i grunnskolen, kombinert med lokale føringer av ulik karakter. Arbeidet koordineres og ledes fra undervisningskontoret. Kvalitetssikring av hvor godt skoler og barnehager følger lover, forskrifter, avtaleverk, sentrale og lokale planer skal i 2015, ivaretas gjennom innføring av Rådmannens internkontroll (RIK) og dataverktøyet Kvalitetslosen. I grunnskolen innføres et eget «System for kvalitetsutvikling av skolene i Modum 25

27 Kommune», K sak 92/14, for å kvalitetssikre oppfølging av lov og forskrifter og strategisk oppfølging av skoleresultater. 4.2 Sektorens driftsramme SEKTORENS DRIFT Mill. kr Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Undervisning Utgift 277,3 286,7 278,8 285,267 Inntekt 45,0 46,4 42,3 39,544 Nettoutg 232,3 240,3 236,5 245,723 Undervisningssektoren budsjetteres med 339,3 årsverk mot 345,3 årsverk i Antall årsverk Grunnskole, pedagoger 141,9 137,4 Grunnskole, andre ansatte 43,1 43,1 Grunnskole, SFO 20,7 20,7 Barnehage 83,2 83,2 Barnehage, styrket tilbud 21,8 20,8 Voksenopplæring 13,8 13,3 Skolen ved Modum Bad 5,0 5,0 PPT 10,0 10,0 Undervisningskontoret 5,8 5,8 Sum 345,3 339,3 Hovedtrekk for undervisningssektorens budsjett 2015: Sektoren får i 2015, økte utgifter/reduserte inntekter på til sammen 6,5 mill. kr. Det fordeler seg på: Flere barn er fosterhjemsplasserte i andre kommuner. Mange av dem har rett på spesialundervisning. Refusjonskostnader øker med kr. Tilskuddet til private barnehager øker med kr. Spesialundervisning av førskolebarn øker med kr. Fastlønn for grunnskole er justert i tråd med faktiske tall, og øker med 1 mill. kr. Foreldrebetaling for SFO og barnehage er justert ned i tråd med faktiske tall, dette utgjør 2 mill. kr. Elevtall på voksenopplæring av fremmedspråklige ser ut til å reduseres. Dette gir en inntektssvikt på 1,1 mill. kr. Kan endres ved tilflytting av flere fremmedspråklige. 26

28 Økte utgifter/reduserte inntekter søkes inndekket med at: Antallet lærerårsverk reduseres med 4,5 fra 141,9 årsverk til 137,4 årsverk, på årsbasis. Innsparingen er på 2,7 mill. kr. Kommunal voksenopplæring reduseres med ½ årsverk på årsbasis. Innsparing på kr. Assistenter i barnehagene reduseres med 1 årsverk på årsbasis. Innsparing på kr. Foreldrebetaling SFO øker med 5 %. Makssatsen på foreldrebetaling i kommunale barnehager øker med 175 kr/måned til kr pr mnd. Mulige salderingstiltak som er vurdert, og som ikke er lagt inn i budsjettet: Eventuell avvikling av ekskursjoner på ungdomstrinnet, som Polenreisene med besøk i konsentrasjonsleire og «Læring og Næring» i regi av Blaafarveværket. Redusert utgift kr. Eventuell avvikling av leirskoletilbudet for elever på 7. trinn. Redusert utgift kr. Eventuell omlegging av noe av systemet med inntektsregulert foreldrebetaling i barnehager og SFO. Økt inntekt kr. Eventuell avvikling av miljøarbeidere på barnetrinnet. Redusert utgift 2,0 mill. kr på årsbasis. Eventuell avvikling av refusjonsordning for Bingen-elever til Øvre Eiker kommune. Redusert utgift 1 mill. kr. Kommunestyrets vedtak: Undervisningssektoren tilføres kr 2,7 mill. kr slik at 4,5 lærerårsverk opprettholdes. Det tilleggsbevilges kr til å opprettholde assistentstilling i barnehage. Total styrking av undervisningsbudsjettet blir kr

29 4.3 Tjenesteområdets drift Undervisningssektorens driftsbudsjett fordeles slik på tjenesteområdene: FUNKSJONER Budsjett 2015 Bud kr Utgift Inntekt Nettoutg. Nettoutgift 100 Politisk styring Administrasjon Forvaltning eiendom Førskole Grunnskole Styrket tilbud førskolebarn Voksenopplæring Skolefritidstilbud Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Sum sektor Administrasjon Undervisningskontoret har 5,8 årsverk. Dette er videreført i budsjett for Det er behov for å styrke bemanningen på undervisningskontoret med inntil ett årsverk med økonomisk kompetanse. Det er imidlertid ikke lagt inn noen økning i budsjettet for 2015, på grunn av trange rammer i sektoren. Utfordringen blir forsøkt løst ved å vurdere interne løsninger. Det er budsjettert med kr mindre enn i 2014, fordi lønnsmidler som tidligere var plassert under barnehageleder nå er fordelt på driftsenhetene. Førskole Dekningsgraden til private barnehager ble fra økt til 98 % av kostnadene for en kommunal barnehageplass. Helårsvirkningen av dette er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene og tilført rammen for undervisningssektoren. I budsjettet for 2015 er det lagt opp til følgende tiltak: Bemanning For å justere budsjettet, er det foreslått å redusere med ett årsverk med assistent for barnehagesektoren. Dette tas av rammen til styrket tilbud. Grunnbemanningen i barnehagene følger en bemanningsnorm og bør ikke reduseres. Årsverk til spesialundervisning er bundet til enkeltvedtak med rettigheter etter opplæringsloven 5-7, og er problematisk å redusere. Sektoren har nå til sammen 7 lærlinger som fordeler seg på skoler og barnehager. Friplasser/graderte plasser 2014 Modum kommune har nå følgende betalingsordning: - Full pris: kr pr. måned. - 3G-4G kr pr. måned - inntil 3G friplass. - Gradert betaling etter plass-størrelse fra 100 % - 40 %. - Søskenmoderasjon 30 % for barn nr. 2 og 50 % for de øvrige. - Kostpenger kommer i tillegg- kr 250 for kost fem dager pr uke. 28