Høring av forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter

Transkript

1 Jf høringsliste Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6871 Saksbehandler: Per Johan Salberg Høring av forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter 1. Om høringen På oppdrag fra Miljøverndepartementet gitt sender Miljødirektoratet med dette på høring forslag til fem nye forskrifter om prioriterte arter etter naturmangfoldloven 23 og 24, samt tilhørende faggrunnlag. Forslaget omfatter fire plantearter og én moseart: 1. Svartkurle Nigritella nigra 2. Jærtistel Serratula tinctoria m/økologisk funksjonsområde 3. Skredmjelt Oxytropis campestris ssp. scotica m/økologisk funksjonsområde 4. Trøndertorvmose Sphagnum troendelagicum m/økologisk funksjonsområde 5. Dvergålegras Zostera noltei Høringsfristen er 17. januar Det er laget et faggrunnlag for hver art (jærtistel og skredmjelt i samme dokument). Faggrunnlagene inneholder en naturfaglig utredning av arten (del 1), en vurdering av de ulike juridiske og økonomiske virkemidlene for å ta vare på arten (del 2), og et utkast til handlingsplan for arten (del 3). Del 1 gjør greie for artens biologi og økologi, utbredelse og bestandsutvikling samt påvirkningsfaktorer. Del 2 gir en gjennomgang og begrunnelse for hvorfor arten foreslås som prioritert art, og inneholder også en vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget. Handlingsplanen (del 3) gir en oversikt over tiltak som foreslås for å bedre artens status i Norge. Forslag til forskrifter for de enkelte artene finnes som eget vedlegg i faggrunnlaget. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 Faggrunnlagene finnes på Miljødirektoratets hjemmeside: Her finnes også faktaark for artene og en oversikt over hvilke kommuner som har kartlagte forekomster av de ulike artene Et viktig formål med høringen er å belyse konsekvensene for alle berørte av å prioritere de nye artene i den nye ordningen. Uttalelser ønskes strukturert slik at generelle kommentarer kommer først og deretter kommentarer knyttet til den enkelte arten. Vi ber om at høringssvar legges inn i elektronisk skjema på 2. Bakgrunn I dag anses utryddelsen av arter som en av de viktigste og største trusler verden står overfor. På global basis er det påvist at arter har dødd ut i stadig høyere tempo i løpet av de siste tiårene. Den viktigste årsaken til at arter og bestander blir borte antas å være at mennesker endrer leveområdene deres gjennom inngrep, arealbruk og arealbruksendringer. Til tross for dels omfattende tiltak og positiv utvikling på enkelte områder, har en rekke arter også i Norge gått sterkt tilbake i løpet av de siste femti årene og står i fare for å bli borte, noe som bl.a. er dokumentert i Norsk rødliste for arter 2010, hvor 2398 av de vurderte artene er klassifisert som truete. Norge har som mål å stanse tap av naturmangfold. Forslaget om å prioritere de fem artene inngår som ledd i dette arbeidet. Formålet med forskriftene er å ivareta de aktuelle artene i samsvar med forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven 5, som er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. De første åtte forskriftene om prioriterte arter ble fastsatt ved kgl. res. 20. mai Hjemmelsgrunnlag og premisser for utvelgelse Ved utvelgelsen av forslagene til prioriterte arter i denne høringen er det, i samsvar 1 Foredraget til kgl. res. 20. mai 2011 inneholder bl.a. en redegjørelse for arbeidet med prioriterte arter og premissene for utvelgelse av arter i første runde: 2

3 med naturmangfoldloven 23, lagt vesentlig vekt på om a) arten har en bestandssituasjon eller bestandsutvikling som strider mot målet i 5 første ledd, b) arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge, eller c) det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten. Når det gjelder bokstav a, så innebærer dette at arter som har status som truet (CR, EN og VU) på Norsk rødliste for arter er kandidater for prioritering, mens det i bokstav b ligger at arten er endemisk for Norge eller at 25 % eller mer av den europeiske utbredelsen er i Norge («ansvarsart»), jf. foredraget til kgl. res. 20. mai Bokstav c gjelder arter som omfattes av folkerettslig bindende regler. Alle de fem foreslåtte artene er vurdert til å være sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter Tre av artene (trøndertorvmose, skredmjelt og svartkurle), er også ansvarsarter for Norge. Når det gjelder premisser for utvelgelse, vises det for øvrig til foredraget til kgl. res. 20. mai 2011, der følgende framgår: Dette innebærer at det i de skjønnsmessige vurderingene av om en art skal prioriteres eller naturtype skal utvelges, vektlegges om arten eller naturtypen er truet i Norge, er truet internasjonalt, eller har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge. Ved valg av arter eller naturtyper vektlegges om flere av lovens kriterier for prioritering eller utvelging gjør seg gjeldende for den aktuelle arten eller naturtypen. Selv om ett eller flere av kriteriene er oppfylt, innebærer dette ikke nødvendigvis at naturtypen eller arten bør få status som utvalgt eller prioritert. Det skal gjøres vurderinger knyttet til trusselbildet, om bestandssituasjonen har forbedret seg, forverret seg eller er uendret, at det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, jf. naturmangfoldloven 8, vektlegging av andre samfunnshensyn, tilgjengelighet av stedfestet informasjon og om andre virkemidler anses som tilstrekkelige, mer effektive eller hensiktsmessige for å beskytte arten eller naturtypen. Andre virkemidler skal ikke vektlegges mer enn naturmangfoldlovens virkemidler om utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Dersom arter og naturtyper kan beskyttes mer effektivt eller hensiktsmessig gjennom sektorforvaltningens egne virkemidler, frivillige avtaler, vern eller virkemidler etter plan- og bygningsloven, bør disse virkemidlene benyttes. 3

4 Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 er lagt til grunn som retningslinjer for vurderingene som ligger til grunn for forslagene om å prioritere arter. Det vises til del 2 i faggrunnlagene for en nærmere vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven og kriteriene for prioritering. Tiltak etter naturmangfoldloven skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser. Miljødirektoratet har gjennom prosessen fram til utvelgelsen som foreligger, og utformingen av forskriftene, vurdert forhold knyttet til andre kjente samfunnsinteresser. Miljødirektoratet imøteser ytterligere tilbakemeldinger om forholdet til andre interesser fra høringsinstansene i forbindelse med høringen. I etterkant av høringen skal Miljødirektoratet oppsummere og gi sin tilrådning til Miljøverndepartementet som foretar den endelige sluttbehandlingen av saken. Det skal alltid avklares om Sametinget ønsker konsultasjon i henhold til konsultasjonsavtalen mellom Staten og Sametinget. Et endelig vedtak vil bli fattet av Kongen i statsråd på bakgrunn av en nøye vurdering og avveining. 4. Prioriteringens betydning I alle forslagene til forskrift foreslås det et forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av arten. For tre av artene foreslås det dessuten at det innføres økologiske funksjonsområder. I det økologiske funksjonsområdet foreslås det at det legges begrensninger på tiltak og aktivitet som er ødeleggende for arten. I del 2 i de enkelte faggrunnlag er det nærmere gjort rede for hvilke begrensninger på eksisterende og framtidig aktivitet som foreslås for det enkelte økologiske funksjonsområde. Forskriftene legger opp til at grunneiere eller andre rettighetshavere som har prioriterte arter på eiendommen skal få muligheten til å inngå avtale med forvaltningsmyndigheten om bruken i økologiske funksjonsområder. Forskriften åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak (gi dispensasjon) fra forskriften dersom det ikke forringer artens bestandssituasjon eller bestandsutvikling, eller dersom vesentlige samfunnshensyn gjør det nødvendig. Miljødirektoratets veileder til forskrifter om prioriterte arter inneholder mer informasjon om betydningen av en prioritering. 2 Når en art er blitt prioritert, skal Fylkesmannen informere gjennom annonsering i lokalpressen e.l., og så langt som mulig, i samarbeid med kommunen, gjennom informasjon direkte til grunneiere som har kjente prioriterte arter og økologiske 2 4

5 funksjonsområder på sin eiendom. Informasjon skal også gis i de tilfeller det dokumenteres nye forekomster av en prioritert art. Fylkesmannen har utarbeidet kart over økologiske funksjonsområder for artene. Disse er vedlagt de aktuelle faggrunnlagene. Grunneiere har for de fåtallige artene (f.eks. trøndertorvmose) vært involvert direkte i befaringer til de aktuelle lokalitetene. 5. Prosessen før høringsrunden Prosessen med utvelgelse av prioriterte arter som har pågått i forkant av høringsrunden, er beskrevet i del 2 i faggrunnlagene. Gjennom Rådgivende utvalg for arbeidet med trua arter og naturtyper har representanter fra Statens landbruksforvaltning (SLF), Fiskeridirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norges Bondelag, Energi Norge, SABIMA, Norges naturvernforbund, WWF Norge og fylkesmennenes kontaktutvalg vært involvert i denne prosessen. Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet har kommet frem til en omforent prosedyre for utarbeiding av faggrunnlag for marine arter. SLF og Miljødirektoratet har blitt enige om en omforent prosedyre for involvering under utarbeidelse av alle faggrunnlagene der SLF ønsker å bli involvert. SLF har hatt faggrunnlagene til gjennomsyn og har fått sine merknader til selve faggrunnlaget innarbeidet i dette. SLF har i forkant av høringen ikke tatt stilling til om de foreslåtte artene bør bli prioriterte arter eller ikke. Deler av faggrunnlagene har tidligere vært på en begrenset høring, da som utkast til handlingsplan for arten. Sametinget meldte i forbindelse med høringen av første runde med prioriterte arter at de ikke ønsker konsultasjon før alminnelig høring. Slik konsultasjon har heller ikke vært gjennomført i forkant av denne høringsrunden. 6. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget Alle de foreslåtte artene er arter med få forekomster. Antallet intakte/sikre forekomster i Norge i dag er: Svartkurle (44), trøndertorvmose (14) dvergålegras (12), jærtistel (10), og skredmjelt (2). I faggrunnlagene er konsekvensene forbundet med prioritering av artene vurdert for hver art. 5

6 I hvor sterk grad grunneiere, rettighetshavere og andre blir berørt av forslagene, avhenger i utgangspunktet av hva slags type virksomhet som drives eller som er tenkt drevet, på det stedet der artene er. For grunneiere og andre vil konsekvensen av et vedtak om prioritering av en art være at alt uttak, samt alle inngrep eller tiltak som medfører skade eller ødeleggelse av arten, blir forbudt. For nye tiltak eller eksisterende bruk som kan komme i strid med forbudene i forskriften, må tiltakshaver innrette virksomheten/tiltakene slik at den/de ikke strider mot forbudene. Eventuelt kan det søkes om dispensasjon fra forskriften. Når det gjelder skredmjelt, jærtistel og svartkurle, så er «direkte skade, ødeleggelse, innsamling og annen form for direkte etterstrebelse» av disse artene allerede forbudt i medhold av forskrift 21. desember 2001 nr om fredning av truete arter. For disse artene vil konsekvensene av en prioritering knytte seg til de begrensninger som forskriften legger på handlinger som indirekte skader arten. Bestemmelsene om økologiske funksjonsområder er som nevnt bestemmelser om bærekraftig bruk, og de hensyn som pålegges i disse bestemmelsene må ikke medføre en vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk, jf. naturmangfoldloven 24 første ledd bokstav b. Det er Miljødirektoratets vurdering at bestemmelsene om økologiske funksjonsområder ikke vil medføre en vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk for grunneiere eller rettighetshavere. Det er tale om områder av mindre geografisk omfang, og i mange tilfeller vil enkle omlegginger eller tilpasninger i driftsmetoder være tilstrekkelig for at igangværende bruk skal kunne fortsette. Krav til tilpasninger for å unngå skade på arter og naturmangfold for øvrig, vil i mange tilfelle allerede følge av aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven 6. Det er etablert en ordning på statsbudsjettet med tilskudd til tiltak til bl.a. skjøtsel av prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Det vil bli lagt vekt på å gi tilskudd til tiltak som er i tråd med utarbeidete handlingsplaner. Den årlige budsjettmessige oppfølgingen knyttet til ordningen vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Fylkesmannen foreslås som forvaltningsmyndighet etter forskriftene for de prioriterte artene. Fylkesmannen vil måtte avsette noen ressurser for å nå ut med informasjon om hvor prioriterte arter og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter finnes, til informasjon om tilskuddsordningen og til dialog med kommuner, grunneiere, tiltakshavere og andre aktører i lokalmiljøet om hvilke aktiviteter som eventuelt ikke kan finne sted der. 6

7 7. Kunnskap om geografisk plassering av leveområder og avgrensning av økologiske funksjonsområder. Forskriftene om prioriterte arter stedfestes ikke med koordinater, kart eller på annen måte de områder som omfattes av ordningen. Forskriftene er generelt utformet, og omfatter både forekomster og økologiske funksjonsområder som er kjent på tidspunktet da forskriften blir gitt, og de som blir kartlagt på et senere tidspunkt. Opplysninger om en arts forekomst/leveområde kan finnes i handlingsplanen for arten, i Artsdatabankens Artskart ( og i kommunenes registreringer av biologisk mangfold. Naturbase ( vil være primærdatabase for økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. Kartleggingsarbeidet og innlegging i databaser er en kontinuerlig prosess. Fylkesmannen har i oppgave å underrette grunneiere og rettighetshavere om hvor forekomstene av prioriterte arter og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter finnes. De har dessuten ansvar for å gå i dialog med kommuner, grunneiere, tiltakshavere, andre aktører i lokalmiljøet og andre sektormyndigheter om hvordan forekomstene bør skjøttes og hvilke aktiviteter som eventuelt ikke kan finne sted der. Det forutsettes at kommunene er behjelpelig overfor fylkesmannen med den informasjonen som skal ut til grunneiere og rettighetshavere som har en forekomst av en prioritert art på sin eiendom. 8. Kontakt Spørsmål om forskriftene kan rettes til følgende personer ved Miljødirektoratet: Anniken Gjertsen Skonhoft anniken.gjertsen.skonhoft@miljodir.no Juridiske spørsmål ang. forskrifter og naturmangfoldloven Svein Terje Båtvik svein.terje.batvik@miljodir.no Svartkurle, jærtistel, skredmjelt Elisabet Rosendal elisabet.rosendal@miljodir.no Dvergålegras Terje Klokk terje.klokk@miljodir.no Trøndertorvmose Spørsmål om forekomster av artene rettes fortrinnsvis til respektive fylkesmann. Med hilsen Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift Helge Klungland direktør Avdeling for naturressurser og klima Jon Barikmo 7

8 Høringsinstanser Departementene Berørte fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner (jf tabell over kommuner med registrerte lokaliteter på Sametinget, Boks 144, 9735 KARASJOK Statens landbruksforvaltning, Postboks 8140 Dep., 0033 OSLO Reindriftsforvaltningen, Markveien 14, 9510 ALTA Direktoratet for mineralforvaltning, Boks 3021 Lade, 7441 TRONDHEIM Forsvarsbygg, postboks 405, sentrum, 0103 OSLO Vegdirektoratet, Boks 8142 Dep OSLO Fiskeridirektoratet, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen Jernbaneverket, Postboks 1162, 0107 OSLO Luftfartstilsynet, Postboks 243, 8001 BODØ Avinor, Postboks 150, 2061 Gardermoen Norges vassdrags- og energidirektorat, Boks 5091 Majorstua, 0301 OSLO Artsdatabanken, Erling Skakkes gt. 47, 7491 Trondheim Riksantikvaren, Dronningens gate 13, Pb Dep., 0034 Oslo Statkraft SF, Postboks 200 Lilleaker, 0216 OSLO Statnett SF, Postboks 5192 Majorstua, 0302 OSLO Statskog SF, serviceboks 1016, 7809 NAMSOS Norges Bondelag, Postboks 9354 Grønland, 0135 OSLO Norges Fiskarlag, Postboks 1233 Sluppen, 7462 TRONDHEIM Norges Skogeierforbund, postboks 1438 Vika, 0115 OSLO Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Øvre Vollgate 9, 0158 OSLO Norskog, Lilleakerveien 31, 0216 OSLO Norges Fjellstyresamband, Stortingsgt. 5, 0161 OSLO Kommunenes sentralforbund, Postboks 1378 Vika, 0114 OSLO Utmarkskommunenes sammenslutning, Postboks 471, Sentrum, 0105 OSLO Norsk Allmenningsforbund, 2610 MESNALI Norsk Vindkraftforening NORWEA, Wergelandsveien 23B, 0167 OSLO Småkraftforeninga, Postboks 123, Lilleaker, 0216 OSLO Energi Norge, Postboks 7184 Majorstuen, 0307 OSLO Distriktenes energiforening Defo., Postboks 1497 Vika, 0116 OSLO Norsk Fjernvarme, P.b Majorstuen OSLO Norske Reindriftsamers landsforbund, Boks 508, 9255 TROMSØ Norske Samers Riksforbund, Boks 173, 9521 KAUTOKEINO Samenes landsforbund, Kirkemo, 9826 SIRMA Norges Naturvernforbund, Boks 342 Sentrum, 0101 OSLO 8

9 Naturvernforbundet i Buskerud, Åssideveien, 3322 DARBU WWF Norge, Boks 6784 St. Olavspl., 0130 OSLO SABIMA, Postboks 6784 St. Olavsplass, 0130 OSLO Norsk Botanisk Forening, Postboks 1172 Blindern, 0318 OSLO Norsk Orkideforening, Enebakkvegen 605, 1404 SIGGERUD Norsk Ornitologisk Forening, Sandgata 30B, 7012 TRONDHEIM Norsk entomologisk forening, v/ Hallvard Elven, Munkebekken 186, 1061 OSLO Norsk Zoologisk Forening, Boks 102 Blindern, 0314 OSLO Norsk limnologforening, Postboks 86 Blindern, 0314 OSLO Norsk Biologiforening, Postboks 1066 Blindern, 0316 OSLO Miljøstiftelsen Bellona, Postboks 2141 Grünerløkka, 0505 OSLO Natur og Ungdom, Torggt. 34, 0183 OSLO Norges Miljøvernforbund, Postboks 539, 5806 BERGEN Fremtiden i våre hender, Postboks 4743 Sofienberg, 0506 OSLO Greenpeace Norge, Postboks 6803 St. Olavs gt. 11, 0165 OSLO SRN Samarbeidsrådet for naturvernsaker, postboks 7 sentrum, 0101 OSLO Den Norske Turistforening, Boks 7 Sentrum, 0101 OSLO Friluftslivets fellesorganisasjon, Nedre Slottsgt 25, 0157 OSLO Friluftsrådenes Landsforbund, Gml. Drammensvei 203, 1337 SANDVIKA Norges Jeger- og Fiskerforbund, Postboks 94, 1378 NESBRU Nasjonalt Museumsnettverk for kulturlandskap, De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum Vestreim, 6854 KAUPANGER Norsk Kulturarv, Vågåvegen 35, 2680 VÅGÅ Biofokus, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Lyngheisenteret, Ytre Lygra, 5912 Seim Kulturlandskapssenteret i Telemark, Bygdesentralen, 3690 HJARTDAL Helgeland Museum Naturhistorisk avdeling, 8622 MO I RANA Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar, 7500 STJØRDAL Bioforsk Fr. A Dahlsvei 20, 1432 ÅS Bioforsk Økologisk, Gunnars veg 6, 6630 TINGVOLL Bioforsk, Tjøtta, Postboks 34, N-8860 TJØTTA Miljøfaglig utredning AS, Åsdalsveien 18, 1166 OSLO Høgskulen i Sogn og Fjordane, Postboks 133, 6851 SOGNDAL Høgskolen i Nord-Trøndelag, p.b. 2501, 7729 STEINKJER Skog og Landskap, Postboks 115, 1431 Ås Norsk genressurssenter, Skog og Landskap Ann Norderhaug, Strengsdalsveien 40, 3140 Nøtterøy Jon Bjarne Jordal, Auragata 3, 6600 Sunndalsøra UiTø, 9037 TROMSØ NTNU, 7491 TRONDHEIM UiB, postboks 7800, 5020 BERGEN UiO, postboks 1072 Blindern, 0316 OSLO Universitetet i Stavanger, 4036 STAVANGER Universitetet for miljø- og biovitenskap, Postboks 5003, 1432 ÅS Tromsø Museum, Universitetsmuseet, 9037 TROMSØ NTNU, Vitenskapsmuseet, Erling Skakkes gt. 47 b, 7012 TRONDHEIM 9

10 Bergen Museum, Universitetet i Bergen, Postboks 7800, 5020 BERGEN Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum, Postboks 1172 Blindern, 0318 OSLO Stavanger Museum, Zoologisk avdeling, Musegt. 16, 4010 STAVANGER Agder naturmuseum og botaniske hage, Postboks 1887 Gimlemoen, 4686 KRISTIANSAND Norsk institutt for naturforskning, Postboks 5685 Sluppen, 7485 TRONDHEIM Norsk Institutt for Vannforskning, Postboks 173 Kjelsås, 0411 OSLO 10