Renere hav, friskere luft og en grønnere by Blågrønn strategi i Oslo Havn

Transkript

1 Renere hav, friskere luft og en grønnere by Blågrønn strategi i Oslo Havn Sist oppdatert 8. april

2 2

3 Sammendrag: Forurensning fra avrenning i Oslo by ender i fjorden. I Ren Oslofjordprosjektet bidro HAV til opprydding av sjøbunn i indre havn. Vi observerer nå at områdene på nytt blir forurenset. HAV har gjort en rekke tiltak for å slutte å forurense, og den fremlagte Blågrønne strategi viser disse tiltakene. Den setter fokus på at sjøoppryddingen er gjort, nå må tiltak på land igangsettes. Langsiktig overvåking av miljøtiltakene vil gi oss informasjon om hva som fungerer og ikke, samtidig som vi kan vise at vi har en kontinuerlig forbedring, slik ISO krever. Miljøstatusrapportene dokumenterer hva vi gjør for å nå vår miljøvisjon om et renere hav, friskere luft og en grønnere by. Samtidig synliggjør den miljøgevinstene vi får i vår effektive, veldrevne og miljøvennlig havnedrift. Undersøkelsene i Bjørvika og Pipervika i 2013, dokumenterer at byen forurenser de områdene HAV har brukt 70 millioner kroner for å gjøre rent. De miljøgiftene vi fant i sjøen fant vi også i avløpskummene på land. Det betyr at forurensningen kommer fra byen (NGI 2013). Blågrønn strategi viser hva HAV gjør for å slutte å forurense og er slik i tråd med forurensningsloven og vannforskriften, som er et EU direktiv implementert i norsk lov. Strategien er forankret til vårt langsiktige arbeid i Havneplanen ( ), og viser hvordan HAV bidrar til å nå målene om en effektiv, veldrevet og miljøvennlig havn. Miljøovervåkingsprogrammet vil bidra til at vi kan vurdere om våre miljøtiltak fungerer, samtidig som det ivaretar overvåking etter Ren Oslofjordprosjektet. Blågrønn strategi med et langsiktig miljøovervåkingsprogam, på ca årlig ble vedtatt i Havnestyret 21. april

4 Hvorfor trenger vi en blågrønn strategi? Renere hav, friskere luft og en grønnere by er Oslo Havns miljøvisjon Oslo Havn KF og alle som jobber i Oslo havn påvirker ytre miljø. Oslo Havn KF er miljøsertifisert ISO Dette arbeidet bidrar til kontinuerlig forbedring i vår effektive og veldrevne havn. Havneplanen viser at Oslo Havn ønsker mer transport på sjø innen 2030, samtidig skal Oslo havn og by oppnå god økologisk tilstand. Det krever god forvaltning fra mange etater i Oslo kommune. Samarbeidet i Vannområde Oslo er slik viktig og Blågrønn strategi viser hva Oslo Havn vil gjøre, og hvordan vi jobber for å tilfredsstille Forurensningsloven, Naturmangfoldloven, Miljøinformasjonsloven, forskrifter om laksefisk og Vannforskriften. Målet med Vannforskriften er at alt vann i EØS skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen Dette klarer ikke Oslo. Oslo Havn sammen med andre etater kan bidra til å slutte å forurense, samtidig som vi overvåker egne tiltak for å måle effekt. Da kan vi nå målet innen Oslo by har en blågrønn struktur som strekker seg fra marka til fjorden, og dekker 75 % av arealet i kommunen. Buffersoner mellom by og havn gir oss muligheten til å bidra positivt til god overvannshåndtering, samtidig som flere får tilgang til fjorden. Vi kan oppnå større miljøeffekt med blågrønn helhetstenkning, fordi vi velger robuste og stedegne arter, med evne til å absorbere vann og miljøgifter langs våre tette flater. Våre arealer (grå) henger sammen med både vann (blå) og vegetasjon (grønn), og blågrønn strategi viser hva vi kan gjøre for å få en mer miljøeffektiv drift. 4

5 Innhold Hvorfor trenger vi en blågrønn strategi?... 4 Renere hav, friskere luft og en grønnere by er Oslo Havns miljøvisjon... 4 Blågrønn strategi viser hva Oslo Havn KF gjør som samsvarer med Oslo kommunes miljøstrategier... 6 Andre relevante dokumenter og lovverk med forskrifter... 7 Revidering av blågrønn strategi... 7 Miljøpolitikken i Oslo Havn Oslo Havn jobber for et renere hav, friskere luft og en grønnere by (miljøvisjon)... Feil! Bokmerke er ikke definert. Havneplanmålene vi skal oppnå innen 2030:... Feil! Bokmerke er ikke definert. Miljømålene for Oslo Havn :... Feil! Bokmerke er ikke definert. Miljømål 2: Vi kan slutte å forurense hav, vann og grunn og luft, i vår effektive og veldrevne havn Grå struktur i Oslo Havn er areal med tette flater Bakgrunn og utfordringer Delmål 2.1: Vi i Oslo havn salter og støver mindre og håndterer snø på best mulig måte Delmål 2.2: Vi i Oslo havn håndterer overvannet på best mulig måte Delmål 2.3: Vi i Oslo havn benytter miljøvennlige kjemikalier og har et bevisst forhold til materialvalg Blå struktur i Oslo Havn er sjøområdet i Oslo kommune Bakgrunn og utfordringer Delmål 2.4: Vi i Oslo havn bidrar til å stanse forurensning fra skip og havnedrift Delmål 2.5: Vi i Oslo havn bidrar til å skape gode forhold for livet i fjorden Grønn struktur i Oslo Havn er areal med vegetasjon Bakgrunn og utfordringer Delmål 2.6: Vi i Oslo havn bidrar til gode grøntområder og bevarer det naturmangfoldet Miljøovervåkningsprogram i Oslo Havn Vedlegg 1: Ja- og nei-arter i Oslo Havn Vedlegg 2: Noen grøntområder skal forvaltes av andre i framtiden Vedlegg 3: Fremmede arter i Oslo Havn Vedlegg 4: Sjeldne eller truede arter i Oslo havn

6 Blågrønn strategi viser hva Oslo Havn KF gjør som samsvarer med Oslo kommunes miljøstrategier Blågrønn strategi tar utgangspunkt i Havneplanen Viktige signaler fra andre strategier i Oslo kommune er også ivaretatt. De mest relevante er kort beskrevet under. Oslo kommunes Byøkologiske program (MOS ), poengterer behovet for å bevare Oslos blågrønne struktur. HAV rapporterer årlig på miljø- og klima til Miljø- og samferdselsavdelingen. Arbeidsgruppen i vannområde Oslo, der Oslo Havn KF deltar, har laget en tiltaksanalyse (BYM 2013). Mange etater har bidratt med tiltak for at vi sammen kan nå vannforskriftens mål. Forvaltningsplanen for Vannregionen Glomma og Indre Oslofjord som kommer i 2015, der Oslo Havn (HAV) på lik linje med Eiendom- og byfornyelsesetaten (EBY), Vann- og avløpsetaten (VAV), og Planog bygningsetaten (PBE) må rapportere på egne tiltak fra og med Bymiljøetaten (BYM) koordinerer dette arbeidet i Oslo kommune. Klimatilpasningsstrategien for Oslo kommune (BYM 2013) peker på at været blir våtere, varmere og villere, og at mer ekstremvær krever smarte løsninger i byen. Oslo er en voksende by med mange tette flater, som i kombinasjon med klimaendringene gir mer overvann der den ikke er ønsket. Overvann på avveie skader bygninger og infrastruktur og kan utgjøre fare for liv og helse. Strategi for overvannshåndtering er under arbeid (VAV ) og har et hovedbudskap om at overvann må i framtiden håndteres lokalt der det oppstår. Oslo Havn holdes orientert, men deltar ikke i prosjektgruppen. Miljøoppfølgingsprogrammet for Fjordbyen (2003) anvendes i utbyggingsprosjekter, for eksempel i utbyggingen av godshavna på Sjursøya. Miljøoppfølgingsprogrammet for Bjørvika (revidert av Bjørvika Infrastruktur i 2013) anvendes i utbyggingen av Bjørvika. HAV Eiendom og Byutviklingsavdelingen i Oslo Havn følger dette arbeidet. Kvalitetsprogrammet for Filipstad (2013) anvendes for framtidig utbygging. Plan- og bygningsetaten utarbeider blågrønnfaktor (PBE 2014), og vil bli relevant i på Filipstad. Årsplanen i Oslo Havn inkluderer tiltak seksjoner i HAV utfører for å nå delmålene i Blågrønn strategi. Framdrift og forbedringer rapporteres årlig i HMS- og miljøstatusrapporten som en del av måling og registreringsarbeidet knyttet til ISO Blågrønn strategi sortere og rapporteres under Havneplanmål 2 «Effektiv og veldrevet havn» og viser hvordan vi jobber for å nå miljømål 2 «Vi kan slutte å forurense hav, vann, grunn og luft». Referanser til relevante dokumenter til denne strategien er oppsummert under. 6

7 Andre relevante dokumenter og lovverk med forskrifter Tiltaksanalysen for Bekkelagsvassdraget (BYM 2013) Miljøtilstand overvann og sediment Pipervika og Bjørvika (NGI 2013) Klimatilpasningsstrategi for Oslo kommune (BYM 2013) Økologisk tilstand på kunstig rev i Bjørvika og Tjuvholmen (NIVA 2014) Dypvannsdeponiet ved Malmøykalven etterkontroll (NGI 2012) Estetiske veiledere for Vippetangen og Sydhavna (hhv. HAV 2012 og HAV 2010) Maritim kulturminneplan for Oslo havn (HAV 2011) Rutine for utdyping i Oslo kommunes sjødistrikt (HAV 2014) Tiltaksanalysen for Bekkelagsvassdraget (BYM 2013) Bekjempelse av fremmede arter skjøtselsplan (HAV 2013) Årsplan i Oslo Havn Rutine for overvåkning av fremmede og sjeldne planter i havna (HAV 2014) Clean Air presentasjon Ågren fra Airclim 2013 Grøntplan (HAV 2009) Brøyteplan (HAV 2015) Snølekter effekt fjerning av miljøgifter? (NIVA 2014) Overordna Miljøoppfølgingsprogram for Fjordbyen (HAV 2003) Ekle Teknakonferanse «En blågrønn fremtid vårt ansvar? (2013) NIVA-rapport Fremmede marine arter i Oslofjorden (2010) Strategi for overvannshåndtering (VAV pågående ) Byøkologisk program (MOS 2011) Oslo Grønn hovedstad - Handlingsplan for miljø og klima (MOS 2013) Blågrønn faktor, veileder byggesak, bakgrunn + regneark (Framtidens byer 2014) Forurensningsloven, Naturmangfoldloven, Miljøinformasjonsloven Vannforskriften og forskrifter og laksefisk i Oslofjorden Revidering av blågrønn strategi Innspill fra alle avdelingene i Oslo Havn om hvordan vi jobber på dette området gjenspeiles i tiltakstabellen som revideres årlig i årsplanarbeidet. Tiltakstabellen med status blir slik kartlagt, dokumentert og gjort tilgjengelig i skrevne regler (vårt dokumentstyringsverktøy). Revisjon av delmål og tiltak vurderes samtidig som arbeidet knyttet til Vannforskriften diskuteres kontinuerlig i arbeidsgruppen for Vannområde Oslo. I 2019 og 2031 blir status vurdert opp mot økologisk tilstand i vannforekomsten Oslo havn og by. Det er derfor fornuftig å vurdere eventuelle revisjoner av blågrønn strategi i samme tidsrom. 7

8 Miljøpolitikken i Oslo Havn Oslo Havn jobber for et renere hav, friskere luft og en grønnere by (miljøvisjon) Oslo Havn KF og alle som jobber i Oslo havn påvirker ytre miljø. Oslo Havn KF er miljøsertifisert etter ISO standarden. Dette bidrar til kontinuerlig forbedring, slik at vi sikrer en effektiv og veldrevet havn. Arbeidet med miljø er godt forankret i foretakets formål. 3 Foretakets formål - Oslo Havn KF Foretakets formål er å sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift for å tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport, føre oppsyn med trafikken i kommunens sjøområde, samt forvalte havnens eiendommer og innretninger på en økonomisk og miljømessig god måte. Havneplanmålene vi skal oppnå innen 2030: Mål 1: Mer transport på sjø. Mål 2: Effektiv og veldrevet havn Mål 3: 50 % mer gods Mål 4: 40 % mer passasjerer Mål 5: Miljøvennlig havn og sjøtransport Mål 6: Bidra til Oslo som attraktiv by Miljøpolitikken i Oslo Havn består av miljøvisjonen, miljømål for 2030 og strategier med delmål. Miljøpåvirkningene for Oslo Havn er identifisert etter en overordnet risikovurdering av ytre miljø. Vi har gruppert miljøpåvirkningene slik; avfall, naturmangfold, estetikk og kulturminner, hav, vann og grunn, klima, energi og luft, og støy. Strategiene viser hvordan vi kan nå miljømålene innen Avdelingene og seksjonene i Oslo Havn har konkrete miljøtiltak knyttet til delmålene med indikatorer som måles årlig for å vurdere forbedring. Identifisering av risiko og relevante miljøtiltak er knyttet til hver seksjons ansvarsområde, og revideres årlig. Skrevne regler er HMS- og miljøstyringssystemet i Oslo Havn. Gjennom kunnskap om og bruken av skrevne regler sikrer vi at Oslo Havn følger lovpålagte krav på miljøområdet, og Byrådets Byøkologiske program følges. Miljømål for Oslo Havn : Miljøvisjonen renere hav, friskere luft og en grønnere by gjenspeiles i vår miljøpolitikk med: Miljømål 1: Kutte klimagasser med mer transport på sjø Miljømål 2: Slutte å forurense hav, vann grunn og luft i vår veldrevne, effektive og miljøvennlige havn Miljømål 3: Beholde et godt forhold til våre naboer selv om havnen støyer, med miljøvennlig havnedrift og sjøtransport Miljømål 4: Vise god arkitektur og ta vare på maritime kulturminner, og slik bidra til Oslo som attraktiv by. 8

9 Miljømål 1: Vi kutter totale klimagasser, med mer transport på sjø Klimastrategien i Oslo havn, viser hvordan vi kutter klimagasser med mer transport på sjø samtidig som energiforbruk, avfall, og transportkostnader kan reduseres med mer miljøeffektiv drift. Klimastrategien er Oslo Havn KFs oppfølging av Handlingsplan for miljø og klima ( ) og Energistrategien i Oslo kommune ( ). Delmål 1.1 Delmål 1.2 Delmål 1.3 Delmål 1.4 Delmål 1.5 Vi i Oslo havn kutter totale klimagasser med mer transport på sjøen Vi i Oslo havn bidrar til å kutte luftutslipp fra skip og havnedrift Vi i Oslo havn velger alternative energikilder, og oppfyller kommunens krav til nybygg Vi i Oslo havn velger mest miljøeffektive kjøretøy ved innkjøp Vi i Oslo havn sorterer avfall på en miljøeffektiv måte Miljømål 2: Vi kan slutte å forurense hav, vann, grunn og luft, i vår effektive og veldrevne havn Blågrønn strategi i Oslo havn, bevisstgjør oss på sammenhengen mellom grå, blå og grønn struktur for å drive mest mulig miljøeffektivt. Blågrønn strategi viser hva Oslo Havn KF gjør for å oppfylle målene i Byøkologisk program i Oslo kommune ( ) og Forvaltningsplanen for Vannområde Oslo. Grå struktur i Oslo Havn KF er arealene der det finnes blant annet bebyggelse, havnedrift og veier. Delmål 2.1 Vi i Oslo havn, salter og støver mindre, og håndterer snø på best mulig måte Delmål 2.2 Vi i Oslo havn håndterer overvann på best mulig måte Delmål 2.3 Vi i Oslo havn benytter miljøvennlige kjemikalier og har et bevisst forhold til materialvalg Blå struktur i Oslo Havn KF er fjorden innenfor Oslo kommunegrense. Delmål 2.4 Vi i Oslo havn bidrar til å stanse forurensning fra skip og havnedrift Delmål 2.5 Vi i Oslo havn bidrar til å skape gode forhold for livet i fjorden Grønn struktur i Oslo Havn KF består av plen, blomsterkasser, sedumtak og noen trær. I byutviklingsområdene blir det flere grøntområder fram mot Delmål 2.6 Vi i Oslo havn bidrar til gode grøntområder og bevarer naturmangfoldet Miljømål 3: Vi oppleves som en bedre nabo, med vår miljøvennlige havn og sjøtransport Støystrategien i Oslo havn (2013) gir føringer for hvordan støyutfordringer i regulering, prosjektering, anlegg og driftsfasen skal håndteres. Støystrategien er Oslo Havns del inn i Handlingsplan mot støy i Oslo kommune ( ). Delmål 3.1 Delmål 3.2 Delmål 3.3 Vi i Oslo havn er hensynsfulle, jobber forebyggende, evaluerer og sikrer oppfølging av støydempende havnedrift Vi i Oslo havn jobber for støyforebyggende og optimal drift av containerhåndteringen Vi i Oslo havn vurderer bruken av best anvendt teknologi i forhold til støy på alle innkjøp av utstyr til havnedriften Miljømål 4: Vi viser fram havnas maritime kulturhistorie og estetikk, som bidrar til Oslo som attraktiv by Maritim kulturminneplan og estetiske veiledere brukes i Oslo Havn bl.a i planlegging og utbygging. Delmål 4.1 Delmål 4.2 Vi i Oslo havn formidler den maritime kulturarven Vi i Oslo havn er opptatt av god arkitektur og estetikk som er vårt varemerke 9

10 Miljømål 2: Vi kan slutte å forurense hav, vann og grunn og luft, i vår effektive og veldrevne havn Forurensningsloven i Norge sier at vi har en plikt til å unngå forurensning (Forurensningsloven 2013). Medfører virksomheten noen form for forurensning, må det søkes om tillatelse til dette. Oppdages forurensning er grunneier alltid ansvarlig. Prinsippet er at forurenser skal betale. Ren Oslofjordprosjektet bedret vannkvaliteten i fjorden og fjernet ca m 2 forurensede masser fra de bynære områdene Pipervika og Bjørvika. De mudrede og tildekkede områdene fra Ren Oslofjordprosjektet oppnådde god kvalitet i 2011, men de kan på ny bli forurenset. Se renoslofjord.no for mer informasjon. Forurensing fra byen ender i fjorden. Undersøkelser utført for Oslo Havn KF i 2013 viser at de ryddede områdene i Pipervika og Bjørvika blir gradvis forurenset på ny (NGI 2013). Vi ser at den samme forurensningen vi finner i overvannskummene på land hoper seg opp i sedimentene nær land. Dette er et klart tegn på at byen fortsetter å forurense fjorden. Miljøtiltak lenger opp i vassdragene er viktig for en positiv effekt på tilstanden i fjorden. Noe som vil bedre tilstanden i fjorden er Midgardsorm prosjektet til Vann- og avløpsetaten. Det vil redusere forurenset avløpsvann i å renne ut i nedre del av Akerselva i Bjørvika. Vannforskriften krever god økologisk og kjemisk tilstand i fjorden. Siden fjorden er sterkt påvirket av mange ulike forurensningskilder, brukes første periode ( ) til å kartlegge, overvåke og kildespore for å finne hvor tiltakene bør prioriteres. Vannområde Oslo kan potensielt samle forurensing fra hele byen og kanalisere det ned i Oslo kommunes sjøområde. Samarbeidet med flere etater i Oslo kommune er derfor svært viktig for nå målet om en god økologisk og kjemisk tilstand til fjorden. For mer informasjon se: og vann-nett.no. 10

11 Blåskjelltau med sekkedyr som renser vann På 10 cm av et blåskjelltau, på ca. 3 m dyp er det, ca. 40 blåskjell, 170 sekkedyr, noe rur på blåskjellskallene, samt tre ulike arter flerbørstemark og en liten sjøstjerne. Blåskjell og sekkedyr kan filtrere mer enn 3 liter vann per time (NIVA for Oslo Havn 2014). Foto Janne Gitmark 11

12 Grå struktur i Oslo Havn er areal med tette flater Grå struktur er arealer med blant annet bebyggelse, havnedrift og veier. Områdene har drift av fergeanløp, mottak av tørrbulk, våtbulk, gods, samt anlegg og riggområder for Oslo Havns prosjekter. Delmål 2.1 Vi i Oslo havn, salter og støver mindre, og håndterer snø på best mulig måte Tiltak Feie flater ofte (særlig grundig før vinteren). Sikre plass til å vedlikeholde feieutstyr Benytte salttolerente planter langs veiene Kurse i Salt Smart og jobbe konkret for å redusere saltbruken Snø på kai må måkes innen 48 timer for å kunne skuffes på sjøen Utslipp håndteres raskt og forsvarlig. Alt rapporteres i avvikssystemet Delmål 2.2 Vi i Oslo havn håndterer overvann på best mulig måte Tiltak Benytte vegetasjon langs veier og andre tette flater Vurdere å samle overvannet i åpne kanaler eller regnbed Anlegge flere grønne tak for å begrense avrenning fra tette flater Delmål 2.3 Vi i Oslo havn benytter miljøvennlige kjemikalier og har et bevisst forhold til materialvalg Tiltak Etterspør alltid miljøvennlige produkter Unngå å bruke produkter som inneholder prioriterte miljøgifter (Miljødirektoratet) Bevisstgjøring og sikre gjenbruk av ikke-fornybare materialer som f.eks. brostein Sikre arealer til lagring av gjenbruksmaterialer Bakgrunn og utfordringer Støv kan være helsefarlig. Det kan inneholde miljøgifter, og gir luftveisproblemer. Effektivt renhold, bevisst bruk av vegetasjon og grønne tak kan redusere mengden støv i Oslo havn. I perioder med tørt vær, virvles støv opp i luften. Støv og partikler som er veldig små (PM 10 og PM 2,5 ). De minste partiklene er farligst fordi de trekker langt ned og blir i lungene. Støv er en form for luftforurensning. Andre typer luftutslipp beskrives i Klimastrategien. Snø langs veiene er forurenset med miljøgifter fra trafikken. Snødeponier har mange ulemper, som forurensning til grunnen og omkringliggende vann, samt transport til og fra deponi. Det å håndtere snøen raskt etter snøfall, og så lokalt som mulig er derfor miljøeffektivt. Salt brukes hver vinter på veiene i Oslo for bedre fremkommeligheten og sikkerheten. Saltsprut skader trær og planter, og kan gjennom at salt vann trekkes opp i røttene. Salt i saltvann er ikke farlig, men saltet binder seg til miljøgifter følger med regnvannet ut i fjorden. Alt vann fra byen søker det laveste punktet og ender til slutt i fjorden. Mer overvann med klimaendringene. Nedbøren i Oslo har økt med 13 % i løpet av det siste århundret. Fram mot 2100 forventes ytterligere økning på 12 %. Intense nedbørshendelser og hyppigere flommer forventes å eskalere i de kommende tiårene. Økt nedbør fører til større belastning på infrastruktur og bygninger og medfører hyppigere skredfare. Byer som Oslo, som ligger ved elveutløp får større flomproblemer ved kombinasjon av stormflo, økt nedbør og havnivåstigning (VAV 2014 hovedprosjekt overvannshåndtering i Oslo) 12

13 Maks snømengde: Oslo kan måtte finne løsninger til å håndtere m 3 i året (NCC 2014). Strategi for overvannshåndtering i Oslo, 3-trinnsmodellen (VAV 2013). 13

14 Delmål 2.1: Vi i Oslo havn salter og støver mindre og håndterer snø på best mulig måte Salting foretas på en måte som er tilpasset havneområdene. Det benyttes utstyr og saltlake for å få best effekt med lavest saltforbruk. Måling av saltmengder kan knyttes til GPS for overvåking i framtiden. Saltsmart kurs gjennomføres jevnlig ved behov. Feiing, veivask, hjulvask og vanning er tiltak som kan begrense støv. Valg av tiltak står i stil til utfordringen. Det kan være lurt å starte med støvmåling for å avdekke om og når støv utgjør en helsefare. Det legges også vekt på å finne de viktigste kildene før tiltak iverksettes. Her som på andre områder er det prinsippet om at forurenser betaler som gjelder. Planter og trær kan suge opp overvann langs veiene. Da må vannet fra tette flater helles mot vegetasjon. Det er viktig å kombinere dette med å salte smart, samtidig som vi benytter salttolerente arter. Treslag som tåler salt godt er for eksempel ask, spisslønn, alm, tindved, agnbøk, sølvpoppel og lind. Parklind og sølvlind bør unngås pga. mulig negativ effekt på humler. Nysnø fra kaiene skuffes på sjøen for å unngå lang transport og behov for snødeponi. Hovedregelen er at snø som ligger mindre enn 48 timer kan skyves på sjøen, men dersom det er behov for å oppbevare snøen lenger, må det fraktes til godkjent mottak. For detaljer, se: «Brøyteplan i Oslo Havn» (HAV 2015). Snølekteren i Oslo havn brukes av Bymiljøetaten i Oslo. Snølekteren S/S Terje smelter snø v.h.a. sjøvann og renser den for avfall, grus og slam som sendes til godkjent mottak. Ved å bruke sjøvann i prosessen spares energi, det reduserer behovet for deponi og transport av snø. Snølekteren benyttes i månedene desember til mars hvert år. Delmål 2.2: Vi i Oslo havn håndterer overvannet på best mulig måte Avrenning fra tette flater er en viktig kilde til krom-, sink- og blyforurensing i fjorden. Kraftige skybrudd overbelaster avløpssystemet, og forurenset vann skyller gjennom gatene, via overløp, elver og ut i fjorden. Vegetasjon kan suge opp vann fra tette flater. Vannet trekkes inn i jorda og suges opp i plantene i stedet for å renne rett i fjorden. I tillegg har vegetasjon andre gode egenskaper både estetiske og luftforbedrende. Å samle overvannet i kanaler eller bassenger kan også være estetisk vakkert. I praksis kan vi knytte grå, blå og grønne flater tettere sammen. Dette er spesielt viktig å vurdere når buffersonene mellom havn og by skal planlegges og prosjekteres. Grønne tak reduserer negativ påvirkning fra de verste regnskyllene fordi det både suger opp vann, forsinker avrenning, samt redusere de tette flatene i byen. Den nye garasjen på Sjursøya har et grønt sedumtak. Det er insektsvennlig, pent og bidrar til bedre overvannshåndtering. Grønne tak gir også friskere luft, fordi plantene tar opp NO 2 og partikler fra byluften. 14

15 Det er forurenset grunn i Oslo havn fordi områdene har vært brukt til industri og havnedrift helt siden middelalderen. Ved kraftige regnskyll og med tidevannet kan forurensning skylles ut av grunnen og ut i fjorden. I konkrete utbyggingsprosjekter i Oslo Havn, fjernes forurensede masser, og Oslo havn blir slik gradvis renere. Hovedprosjektet Overvannshåndtering (VAV ) skal resultere i en konkret handlingsplan for Oslo. Det skal utredes og identifiseres tiltak som påvirker de fleste virksomhetene så vel som private utbyggere og innbyggerne i Oslo. Når handlingsplanen for overvannshåndtering ferdigstilles kan Oslo Havn dra nytte av det arbeidet i vår egen virksomhet. Delmål 2.3: Vi i Oslo havn benytter miljøvennlige kjemikalier og har et bevisst forhold til materialvalg Miljøvennlige alternativer velges når kjemikalier og produkter anvendes. Det foretas alltid en substitusjonsvurdering ved nye innkjøp, og vi unngår å bruke produkter som inneholder de prioriterte miljøgiftene fra Miljødirektoratet (oppdatert liste Stoffkartotek med alle opplysningene på egne kjemikalier finnes på Materialer gjenbrukes i Oslo havn. For eksempel brostein og andre ikke fornybare ressurser er viktig å gjenbruke. Oslo Havn har en egen materialgjenbrukstasjon der jern, treverk, stein, etc. mellomlagres før det igjen anvendes til ulike formål i havna. Oslo Havn sørger for å ha tilstrekkelig lagringsplass for kunne gjenbruke materialer. Oslo Havn forsøker å unngå kreosot og etterspør alltid alternative materialer. Når vi bygger konstruksjoner som skal stå i sjøen er det ikke alltid vi kan unngå å bruke kreosot holdig materialer. Det er viktig at vi etterspør og ber konsulenter prosjektere med alternativer. 15

16 Blå struktur i Oslo Havn er sjøområdet i Oslo kommune Blå struktur i Oslo havn er sjøområdet innenfor Oslo kommunegrense. Oslo Havn samarbeider med andre aktører som blant annet Bymiljøetaten og Havnepolitiet om forvaltningen av sjøområdet i Oslo kommune. Kystverket har ansvaret for utdyping og sikring av farleden inn til Oslo. Delmål 2.4 Vi i Oslo havn bidrar til å stanse forurensing fra skip og havnedrift Tiltak Sørge for god avløpsordning for skip og båter og ha gode avfallsmottak på kaiene Anbefale bruk av miljøvennlig skipsvask når skrog skal renses i Oslo havn Benytter insentiv ordninger for miljøeffektive skip som Environmental Ship Index Holde oss orientert om arbeidet med internasjonalt regelverk og miljøarbeid Bidra i et tverretatlig samarbeid som forebygger og reduserer forurensning fra forlatte småbåter i fjorden, sammen med BYM, SNO, Havnepolitiet med fler Vurdere rutine for utdypingsarbeid i sjøområdet og mulig stranddeponi Vurdere sjøbunnsopprydding i områder der tilførselen fra land er redusert, tilknyttet konkrete utbyggingsprosjekter i Oslo havn. Ressurser til å holde det rent, pent og ryddig på land og i sjøområdet i Oslo Teste ut og benytte alternativer til kreosotholdig treverk Lokalisere oljetanker i Oslo havn, og håndtere dem forsvarlig Etablere oljeutskillere og sandfang der dette er hensiktsmessig Sandfangskummer tømmes ofte, og prøver av miljøgifter tas for å få mer kunnskap Vi vurderer nye måter å håndtere overvann på forløpende når de utvikles Delmål 2.5 Vi Oslo havn skal bidra til å skape gode forhold for livet i fjorden Tiltak Vurdere å sette ut flere blåskjelltau og kanskje kunstige rev i forbindelse med buffersoner og nye kaikonstruksjoner Fjerne teiner av sikkerhetsmessige årsaker Bakgrunn og utfordringer Miljøvennlig havn og sjøtransport er en viktig målsetting i Havneplanen Dette innebærer at havna må tilrettelegge for god service og tiltrekke seg de mest miljøeffektive skipene. Det stimuleres på den måten til at de som er mest miljøeffektive får de laveste avgiftene i Oslo Havn. Sjøtransport kan forurense hav, vann og luft. Nye skip har doble skrog, de er mer miljøeffektive og bruker mindre energi ombord. Smartere skrog og bedre propeller bidrar til at de bruker mindre fossilt brensel under transporten. Sjøtransporten av utslipp under seiling og når de ligger til kai. Miljøverndirektoratet og Fylkesmannen er forurensningsmyndighet på land, og Sjøfartsdirektoratet forvalter det miljørelatert lovverk knyttet til skipet på sjøen og ved kai. Effektiv avfallshåndtering og rensesystemer ombord for kloakk, vaskevann og eksos finnes på skip. Utslippene fra skip kan derfor minimeres. Oslo Havn tilrettelegger for praktisk mottakelse av avfallsstoffer fra skip og bidra til en miljøeffektiv håndtering videre i kommunen. 16

17 kubikk forurenset masse ble fjernet fra indre Oslo by Ren Oslofjord prosjektet har gjort fjorden renere og viktig liv er tilbake helt under brygga. Hummeren trives og er tilbake i fjorden. Foto: Inge Pettersen i Oslo Havn. 17

18 Delmål 2.4: Vi i Oslo havn bidrar til å stanse forurensning fra skip og havnedrift Rengjøring av skip for å fjerne begroing kan forekomme når de ligger til kai. Eco Subsea er et norsk selskap med patent på en løsning der de bruker vakuum fra en undervannsbåt til å rengjøre og samle opp 97 % av avfallet fra rengjøringsprosessen. Avfallet siles, tørkes og sendes til godkjent mottak. Oslo Havn anbefaler slike metoder, og bidrar til å spre kunnskap om miljøeffektiv teknologi. Slippen på Sjursøya i Oslo havn er den eneste store slippen som er i igjen i Oslofjorden. Bruk av kjemikalier og rengjøring av båter og skip kan medføre forurensning til fjorden. I 2014 ble slippen oppgradert med ny oljeutskiller og sandfang. Sammen med rutiner for brukerne, skal dette sikre kunnskap og bevisstgjøring hos oss og kunder om vår miljøeffektive drift. Avløpsvann fra skip og mindre båter. Alle skip i Oslo havn kan levere avløpsvann på en hensiktsmessig måte. I dag finnes det avløpskummer som kan benyttes, og septikbil kan bestilles. Ved å tilby gode løsninger i havna kan vi bidra til at kloakk og oljeholdig vann tømmes ved kai. Cruiseskipene og ferger har krav til tømming av store mengder avløpsvann på kort tid. Fra og med januar 2015 kan ingen skip slippe noe avløpsvann i Østersjøen. I Norge gjelder regelen at man må være 300 meter fra land for å kunne slippe avløpsvann i sjøen. Oslofjorden er smal og lang. Oppvirvling av forurensede masser er ansett som en forurensningskilde. Miljøgifter fra sedimentene kan virvles opp av skipspropeller ned til 20 meters dyp. Oslo Havn vurderer løpende behovet for utdyping og fjerning av forurenset sjøbunn knyttet til havnevirksomheten. I utbyggingsprosjekter vurderes hvor mye og hvordan Oslo Havn kan bidra til redusere forurensning fra forurenset sjøbunn. Kystverket vedlikeholder farledene, mens utdyping ved kai inne i kommunens sjøområde foretas av Oslo Havn KF. Ballastvann er det vanskelig å enes om internasjonalt. Oslo Havn holder seg oppdatert på hva andre havner gjør og hvilken miljøteknologi som utvikles på området. Skrubbere og landstrøm er tiltak for å redusere luftutslipp fra skip. Dette beskrives nærmere i Klimastrategien til Oslo Havn. Forurensningen fra byen må stanses i vassdragene. Det kommer miljøgifter fra byen som renner ut i fjorden (NGI 2013). Det er tilførsel fra blant annet elvene, renseanleggene og overvann på land. Både Akerselva, Alnaelva og Hovinbekken er klassifisert med moderat/dårlig tilstand, og bringer med seg forurensede sedimenter ut i fjorden i Oslo havn og by. Forurensning i grunnen kan skylles ut i fjorden med tidevannet. Graving på land avdekker forurensing. For hver gang masser fjernes og deponeres på godkjent mottak, blir grunnen i Oslo havn renere. En oversikt over forurensning i grunnen, og kartlegging av oljetankene i Oslo havn gjennomføres. Mindre forurensede masser gjenbrukes i Oslo havn, og håndteres forsvarlig. Ved valg av plassering må dreneringsmønster i grunnen tas hensyn til for å unngå at forurensning til fjorden. 18

19 Norsk teknologi utfører skrogvask på en miljøeffektiv måte Skrogvask på et skip har blitt utført i over 100 år. Nå sørger ny teknologi for at dette kan gjøres på en miljøvennlig måte. Et rent skrog reduserer drivstoffforbruket under seiling. Det norskeide firmaet Eco Subsea utfører skrogvask med en fjernstyrt undervannsbåt utstyrt med kameraer, høytrykksspyler og en slags støvsuger som vasker uten at miljøgifter og fremmede organismer spres i sjøen under operasjonen. Foto: Eco Subsea Forurensning fra havnedriften kan forekomme. Risikovurderinger må foretas av alle som driver aktiviteter i Oslo havn. Behov for beredskap og forebyggende tiltak avdekkes og følges opp av potensiell forurenser. Utslippet av diesel fra Shells anlegg på Sjursøya, romjulen 2012, viste at deres beredskap er god og at negativ miljøpåvirkning kan begrenses selv når utslipp forekommer (Multiconsult 2014). Sandfang inneholder miljøgifter. Oslo Havn har omtrent 1380 sandfangskummer og sluk. Hvert år blir noen tømt, og alle blir tømt en gang i løpet av en fire års periode. Sandfangskummer tar i mot overvann og forurensing fra havnevirksomheten og fra byen. Undersøkelser gjort av NGI i 2013, viser at sedimentene nær utslippspunkter for overvannskummer har samme type miljøgifter som det som samles i kummene. BYM tester nå en siltgardin i sandfangskummer i forsøk på å fange mer miljøgifter før det slippes ut i fjorden. Oslo havn vurderer forløpende ny teknologi, og behovet for hyppigere tømming dersom det kan begrense utslipp av miljøgifter til fjorden. Renhold ved kaiene og i sjøområdet i Oslo gjennomføres daglig. Oslo Havn er ute med båt og sørger for at det er rent, pent og ryddig, og at båter og skip kan ferdes trygt i Oslo. Søppel og annet drivgods Oslo Havn fjerner, ser ut til å komme fra aktivitet på land, og ikke fra skip eller båter. Vi fjerner omtrent 80 tonn avfall fra sjøen i året. 19

20 Båter som synker og vrakes i sjøen er et økende problem. I 2014 har farvannsseksjonen i Oslo Havn tatt opp nærmere 30 båter fra sjøen. Dette er alt fra falleferdige joller, til flytende fritidsbåter i ulike størrelser, og snekker. Avfall i havet blir et problem når fisk og fugl får det i seg. Særlig plastfragmenter skaper store problemer og hindrer dyr i å ta opp næring. Avfall kan også inneholde miljøgifter som kan skade alt liv fjorden. Miljøstasjonen på Sjursøya benyttes av ansatte i Oslo Havn og kunder som bruker slippen. Alt avfallet blir nøye sortert og oppsop fra slippen og verksted håndteres på en miljøeffektiv måte. Oslo Havn benytter mest stålkonstruksjoner til kaier og vurderer alltidalternative materialer uten kreosot. Blåskjell i indre Oslofjord viser klar nedgang i miljøgiftkonsentrasjoner, med unntak av de kreftfremkallende stoffene PAH. PAH kan komme fra blant annet eksos, vedfyring og kreosotholdig materialer brukt på kaikonstruksjoner og brygger. Delmål 2.5: Vi i Oslo havn bidrar til å skape gode forhold for livet i fjorden Laks i fjorden tar vi hensyn til ved å sikre vandringen av laksefisk i Akerselva og Hoffselva i vandringsperiodene fra 1. april til 15. juni og fra 1. september til 31. oktober. Arbeid i sjøen i disse områdene tilpasses deretter. Kunstige rev og blåskjelltau er tiltak som bidrar til renere vann og varierte leveområder for livet i fjorden. Marine arter trenger beskyttelse for å kunne forflytte seg fra sted til sted uten å bli spist. Kunstige rev gir slik beskyttelse. Plassering og type rev velges ut fra en helhetsvurdering. Blåskjell og sekkedyr filtrerer vann. Hvert blåskjelltau, slik de som henger under Tjuvholmen, kan rense nærmere tusen liter vann i timen. Denne type konstruksjoner gir variert liv i sjøen. Oslo Havn vurderer og eventuelt prosjekterer slike tiltak i utbyggings- og vedlikeholdsprosjekter. Europeiske hummer er en art som vitner om et fungerende økosystem. I levedyktige bestander kan den fanges og spises. Ålegrasartene er ønsket i fjorden fordi de bidrar til å danne rikere økosystemer. I likhet med de kunstige revene fungerer ålegras som viktige gjemmesteder og tilrettelegger for økt tilgang på mat for mange ulike dyr. Noe vanlig ålegras ble funnet på operatrappen i 2011 og igjen i Håpet er at denne kan spre seg og etablere seg permanent. Dvergålegraset er klassifisert som sårbar, og finnes kun noen få skjermede steder i Norge, blant annet i noen grunne viker i Oslofjorden. Fremmede arter i fjorden som japansk drivtang bidrar til gjengroing av bukter og havner, og fortrenger våre stedegne, mer saktevoksende tang- og tarearter. Amerikansk hummer er ikke vanlig langs norskekysten. Den utkonkurrerer ikke vår egen hummer, men kan spre sykdom. Amerikansk Lobemanet ble for første gang observert i Oslo havn sommeren Ballastvann kan være en kilde til fremmede arter, men klimaendringene og temperatur endringer bidrar også til at arter som ikke før trives her kommer nå inn i Oslofjorden. 20

21 Kunstig rev på Tjuvholmen har et yrende dyreliv Kombinasjonen av blåskjelltau og kunstige rev på Tjuvholmen, samtidig som forurensning er fjernet og tildekket med ren sand, har gitt gode resultater. Dette tiltaket bidrar til mer variert liv i fjorden, og på sikt kan fjorden få en god økologisk tilstand. Foto Janne Gitmark 21

22 Grønn struktur i Oslo Havn er areal med vegetasjon Grønn struktur i Oslo havn består for det meste av plen, blomsterkasser, noen trær, og sedumtaket på Sjursøya. Nye grønt områder planlegges i buffersoner, der by og havn møtes, og noe i den sammenhengende 9 km lange havnepromenaden fra øst til vest i Fjordbyen. Delmål 2.6 Vi i Oslo havn bidrar til gode grøntområder og bevarer naturmangfoldet Tiltak Benytte robuste, stedegne arter som er tilpasset de klimatiske forholdene i Oslo Vurdere nye løsninger av overvannshåndtering og naturmangfold ved utforming av grøntområder, og vedlikehold av etablerte områder Unngå bruk av sprøytemidler. Roundup benyttes når det er nødvendig Unngå å plante arter listet på den nasjonale svartelista Fremmede arter bekjempes hvert år Jordmasser der det har vokst fremmede arter, kan gjenbrukes i Oslo havn og overvåking gjennomføres årlig, eller massene fraktes til godkjent mottak Etablere egnede habitater (som grønne tak, villnis/eng) som sikrer mer naturmangfold. Grøntområdene kan knyttes sammen for å sikre bevegelse av ulike arter Holde klatreplantene nede på deler av Akershus festning (sylinderknøttsneglen) Vurdere bruk blågrønn faktor i byutviklingsprosjekter Bakgrunn og utfordringer Positive effekter med grønne områder, fordi det gir le og skygge, er estetisk vakkert, og vegetasjon kan fungere som visuell støyskjerm. Planter bruker klimagassen, CO 2, avgir oksygen og bidrar på den måten til et bedre klima både lokalt og globalt. Vegetasjon absorberer overflatevann, og kan fungere som små renseanlegg som redusere avrenning til omgivelsene. Med overvann følger miljøgifter, tungmetaller og partikler som kan suges opp og bindes i planter og trær. Det anslås at i de ti første minuttene av en regnværsskur, konsentreres 90 % av miljøgiftene, siden regnskyllet tar med seg svevestøv i atmosfæren (A. Ekle «En blågrønn fremtid vårt ansvar?»). Ved store skybrudd, der kapasiteten til grøntområdene overskrides, har allikevel plantene tatt opp det mest forurensede vannet før resten av regnvannet renner videre til elver og ut i fjorden. Derfor er vegetasjon en miljøeffektiv måte å binde både vann og miljøgifter. Utbygging truer naturmangfoldet i Norge. I Oslo havn er det både arter på land og i vann som vi kan ta vare på. Naturmangfoldet er verdifullt for oss mennesker av estetiske-, økonomiske og praktiske årsaker. I byene vil et rikt planteliv kunne absorbere overvann, gi ly for vær, vind og støy, og gi bedre luftkvalitet. Klimaendringer gir villere, varmere og våtere vær og det er viktig å ha sunne, varierte leveområder som bevarer naturmangfoldet. Grønne lunger kan også bidra til å bremse klimaendringene, samt å hindre urban flom. En tredjedel av alle sjeldne arter i Norge finnes i Oslo og Akershus. Vi har flest arter per km 2 samtidig som vi også har flest uønskede fremmede arter. Tett befolkning, stor befolkningsvekst og byutvikling, krever langsiktig planlegging for å verne om naturmangfoldet. To tredjedeler av Oslo kommunes areal er skog og vannforekomster. Oslo er en blågrønn by, verdt å ta vare på. 22

23 Grøntområder i Oslo Havn inkluderer badepark og blomsterkasser Badeparken ved Ormsundterminalen ble laget fordi en støyskjerm ikke ville gitt ønsket effekt. Badeplassen brukes av mange om sommeren og isen brytes for isbadere om vinteren. 23

24 Delmål 2.6: Vi i Oslo havn bidrar til gode grøntområder og bevarer det naturmangfoldet Fremmede og trua arter har Oslo Havn et ansvar for å kartlegge og ivareta på best mulig måte. Bevisstgjøring og kunnskapsspredning er viktig, sammen med tiltak for å sikre naturmangfoldet i byen. Eksempel Sylinderknøttsneglen som trives ved Akershusfestning, får sitt leveområde tilpasset med mindre klatreplanter. Undersøkelser på dypvannsdeponiet, utenfor Malmøykalven, viser at naturmangfoldet av organismer har økt med tildekking av sand (DNV 2012). De kunstige revene på Tjuvholmen og i Bjørvika bidrar til mer liv i Oslo havn og by. Vær smart i valget av vekster og få bedre overvannshåndtering i våre grøntområder. Noen planter og trær tåler store mengder vann, og noen tåler salt bedre enn andre. Salttolerante arter prioriteres langs veiene, og noen steder kan fallet lede overvannet mot grøntområdene i stedet for mot sluk. Overvann kan ledes i kanaler. Kunstige bekker og dammer kan vurderes i buffersone for å knytte det blå og det grønne sammen på en miljøeffektiv måte. Disse prinsippene bør diskuteres i prosjekteringen av buffersonene i Oslo Havn. Velg stedegne planter i størst mulig grad i grøntområdene. Norske planter som rogn, bjørk og lyng kan benyttes, og langs veiene kan salttolerente arter som blant annet ask, spisslønn, og alm benyttes. For mer informasjon, se Grøntplan i Oslo Havn KF (HAV 2012) og skjøtselsplaner (HAV 2015). Grønne korridorer og vern av nøkkelarter er viktig for å bevare naturmangfoldet. Dette er verdt å vurdere i prosjekteringen av buffersoner og havnepromenaden i Oslo havn. Fremmede arter bekjempes. Erfaringer viser at det ikke alltid er lurt å ta med eksotiske planter hjem. Fremmede arter mangler naturlige fiender, de sprer seg raskt og fortrenger de artene vi har i Norge. Med økt globalisering og klimaendringer får vi flere fremmede arter i Oslo. I Oslo havn har vi observert blant andre Boersvineblom, Kanadagullris og Parkslirekne som kan true naturmangfoldet spesielt ute på øyene og Ekeberg som har stedegne og trua arter. Begrenset bruk av sprøytemidler. Fremmede eller uønskede arter kan fjernes mekanisk, med tildekking og round-up. Kjemisk hjelp kan være nødvendig for å fjerne planterøtter og ugrass under steinheller og inni kaikonstruksjoner. Oslo kommune ønsker at alle begrenser bruken av sprøytemidler, men Roundup er ansett som det minst problematiske å bruke. Gjenbruk av jordmasser er bra, og vi er oppmerksomme for å unngå spredning av fremmede arter i og utenfor Oslo havn. Vi kan redusere spredningsfaren ved lokal gjenbruk av jordmassene, og tildekke masser som lagres under bygg- og anleggsarbeid. Kunnskap hos entreprenører etterspørres. Svartelista brukes aktivt for å unngå bruk av fremmede arter i våre grøntområder. Vi samarbeider med Bymiljøetaten og Fylkesmannen om å opplyse og unngå bruk av dem i Oslo havn. Rødlista gir oversikten over truede og sårbare arter. Den brukes for å bestemme hvor vi må ta spesielle hensyn i vår forvaltning og tilrettelegge for å kunne bevare gode leveområder. 24

25 Havneplanen 2030 viser havnepromenaden og buffersonene mellom by og havn I tiden framover blir havnepromenaden og buffersoner prosjektert. Da er det viktig å ta med elementer fra blågrønn strategi inn i arbeidet for å sikre miljøeffektiv drift i framtiden. 25

26 Miljøovervåkningsprogram i Oslo Havn For å vurdere om vi når målene i blågrønn strategi trenger vi et miljøovervåkningsprogram. Kontinuitet i målingene er viktig for å kunne se utviklingen over tid. Tiltakene og overvåkingen vurderes og justeres i samsvar med ny informasjon vi får fra overvåkingen. Miljøovervåkingsprogrammet er i tråd med retningslinjer i vannforskriften. Overvåke miljøgifter i sediment i overvannskummer og sediment i tiltaksområder Hvert sjette år foretas undersøkelser av miljøgifter i sedimentene i tiltaksområdene i Pipervika og Bjørvika (kjerneprøver/grabb). Fokus er å avdekke nye kilder til ny forurensing. Måling av miljøgifter i sediment i overvannskummer inkluderes. Vurdere målinger av miljøgifter i sediment fra egne overvannskummer knyttet til tømmingens hyppighet. Overvåke miljøgifter i sediment og tilstedeværelse av bunndyr i dypvannsdeponi Hvert sjette år foretas undersøkelser av miljøgifter i sedimentene vha. kjerneprøver/grabb, fluktskammer og sedimentfeller. Hvert tredje år skal bunndyr undersøkes i henhold til vannforskriften. Hvert sjette år skal sediment undersøkes i henhold til vannforskriften. Overvåke og bekjempe de fremmede artene i Oslo havn: En gang i året gjennomføres en observasjon av havneområdet for å identifisere eventuell spredning av fremmede arter. Det oppdateres et statuskart internt hvert tredje år. Hvert femte år foretas en større kartlegging, gjennomført av eksterne eksperter, som gir en statusrapport. Informasjon om nei-artene spres internt ved starten av vekstsesongen. Kontinuerlig bekjempelse gjennomføres i sesongen, i henhold til bekjempelsesplan. Overvåke og sikre de truede og sjeldne artene i Oslo havn: Hvert femte år foretas en større kartlegging, gjennomført av eksterne eksperter, for å få laget en statusrapport. Dykk på kunstig rev kan gjennomføres hvert tredje år slik som bunndyr undersøkelser. Det gir en statusrapport på artssammensetning, slammengde som dekker revene og generell vurdering av økosystemets tilstand. Informasjon om ja-artene spres internt ved starten av vekstsesongen. Kjente forekomster beskyttes gjennom ulike tiltak og informeres om. Estimerte kostnader til overvåkingsprogrammet i Oslo Havn for en tiårsperiode er ca. 5 millioner. Tiltak som for eksempel kunstige rev og blåskjelletau i forbindelse med buffersoner, og nye oppryddingstiltak av sjøbunn når eventuelle nye kaier skal bygges, må inn i egne prosjektregnskap og er ikke inkludert i miljøovervåkningsprogrammet. Vannområde Oslo, Miljødirektoratet og Fagrådet for vann & avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord supplerer med annen overvåkingen i fjorden. 26

27 Miljøovervåkingsprogram i Oslo Havn Sediment havn Overvannskum i Byhavna Sediment deponi Deponi sediment i og utenfor Bunndyr Bunndyr Kunstige rev Arter Slipp&garasje Tiltaksområde i Byhavna Dypvannsdeponi Malmøyk. Tjuvholmen og Bjørvika Ja og nei arter på land Oljeutskiller og sandfang 2033 X X 2032 X X 2031 X X X 2030 X X X 2029 X 2028 X 2027 X X 2026 X X 2025 X X X X 2024 X X 2023 X 2022 X 2021 X X 2020 X X X 2019 X X X 2018 X X 2017 X 2016 X X 2015 X X X X 2014 X 2013 X X X 2012 X X 2011 X X X 2010 X X 2009 X X Deling av vannrelevante data fra overvåkingsprogrammet og andre prosjekter der miljøgifter blir kartlagt er åpne for innsyn i «Vann-nett.no». Det er viktig at konsulenter som kartlegger på vegne av Oslo Havn legger inn data som en del av rapporteringsarbeidet. Etater i Oslo kommune rapporterer årlig til Bymiljøetaten i desember. Tiltak gjennomført, resultater fra målinger, og vurderingen av effekt for Vannområde Oslo gjøres i arbeidsgruppen. Bymiljøetaten samler rapportene som sendes til Vannregionen Glomma, som Oslo tilhører, innen februar hvert år. Samla miljøeffekt fra alle tiltakene i Vannområde Oslo blir vurdert i sykluser på seks år. I 2019, 2025 og 2031 vil Vannområde gjøre en helhetsvurdering om vi oppnår målet om god kjemisk økologisk tilstand innen 2021, 2027 eller Miljødirektoratet rapporterer videre til EU. 27

28 Vedlegg 1: Ja- og nei-arter i Oslo Havn Ja-arter: Dette er noen arter vi har eller ønsker vi å ha i havna, gjennom skjøtsel og tilrettelegging. Nei-arter: er arter på svartelista som vi jobber kontinuerlig for å eliminere eller hindre i å spre seg. 28

29 Vedlegg 2: Noen grøntområder skal forvaltes av andre i framtiden Oslo Havn KF forvalter noen grøntområder selv. Der Oslo Havn har solgt grunnen blir de opparbeidet av utbyggere, som i Bjørvika. Når de områdene er ferdig skal Bymiljøetaten overta drift og vedlikehold (eks: Langkaia i 2014). Grøntområder som driftes av Oslo Havn KF i 2013: Arealer ut mot E18 på Filipstad og rundkjøringen inn til Hjortnes terminal Akershusstranda langs festningsmuren Revierterminalen og noen områder på Vippetangen Kongshavn, ved Alnautløpet Ormsund, hvor vi både har en eplehage og en buffersone ut mot badeplassen mot Ormøya Garasjetaket på Sjursøya samt trebeplantning langs havneveien og i rundkjøringen Planlagte grøntområder i Oslo havn, inkludert de som ikke eies av Oslo Havn KF i 2030: Filipstad: Området byutvikles nå, og det planlegges grøntområder. Det planlegges en stor park på 40 dekar, mange plenområder, busker og trær, samt beplantning av tak. Tjuvholmen: Her er det en badestrand, mange kunstige rev og grøntområder som ble etablert og åpnet i Områdene forvaltes i dag av Tjuvholmen infrastruktur. Festningsallmenningen og Langkaia. Sørenga i Bjørvika: Det blir en badestrand i 2015, og ei brygge som blir en del av Havnepromenaden. Sukkerbiten: Skal utvikles av HAV Eiendom, og det planlegges et torg/grøntområde i det sørvestre hjørnet. Kongshavn: Her kommer det en buffersone mellom Byhavna og Sydhavna. Parkområdet skal etableres innen Sjursøya: Helt ytterst på spissen kommer det et grøntområde som vil gi en visuell skjerming. Det blir ingen ilandstigning fra sjøsiden (HAV). Ormsund: Buffersonen med badeplass ble åpnet i Området utvides ytterligere når containertrafikken på Ormsund flyttes til Sjursøya (HAV). Havnepromenaden blir en 9 kilometer lang offentlig promenade langs fjorden. Havnepromenaden vil knytte de nye byutviklingsområdene sammen med hverandre i Fjordbyen. Havnepromenaden vil variere i utforming og ha grønne innslag. 29

30 Vedlegg 3: Fremmede arter i Oslo Havn 2013 Svartelistede arter i Oslo Havn (pr.2013) Rød = parkslirekne Rosa = boersvineblom Lilla = rynkerose Grønn = kanadagullris Blå = russekål Felles for alle fremmede arter er at de sprer seg lett, enten ved frø i vinden eller avkapp. Man må være utrolig forsiktig ved nedkapping og opprivning, og legge plastpose over blomsten dersom den er moden for å spre frø. Selv små fragmenter som sitter igjen på utstyret kan gi opphav til nye planter andre steder. Vi må derfor gjøre entreprenører i Oslo havn oppmerksomme å dette for unngå spredning. Den giftige boersvineblommen har vært en fokusart de siste årene i Oslo Havn KF. Selv med årlig opprivning viser kartene under at den fortsatt finnes i havna. Den er foreløpig ikke funnet ute på de sårbare øyene i Oslofjorden, takket være innsatsen i Oslo Havn KF. Kanadagullris og russekål har spredd seg i 2013, og vil trenge større fokus framover. Ressurser må også settes av til å hanskes med parkslirekne i Eplehagen på Ormsund, som er i ferd med å bli veldig stor. Det vurderes å sette i verk tiltak med å grave opp røtter og dekke til med duk og jord. Utvikling av grøntområder eller annen utbygging krever ofte flytting av jordmasser mellom steder. Jordsmonnet i havna er «forurenset» med frø fra fremmede arter. For mer informasjon, se: «Bekjempelse av fremmede arter i Oslo havn» på skrevne regler. 30