Kristendommen i Afrika:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kristendommen i Afrika:"

Transkript

1 NORSK TJl)SSKRIFr for MISJON 2-3/ Kristendommen i Afrika: Forskningsutvikling og forskningsoppgaver ]ARLE SIMENSEN Mye tyder pa at vi star Foran en ny start i forskningen omkring kristendommens historie i Afrika. En gmnn er at temaet vokser i betydning sa og si Foran yare 0yne: Spredningen av kristendommen er en bevegelse som stadig gar videre. Kontinentet teller i dag ifolge et nyere anslag ca. 200 millioner kristne og er i ferd med a bli et tyngdepunkt i kristenheten. I et tilbakeblikk kan vi se at dette er en av de dypeste virkninger av motet mellom Europa og Afrika, for, under og etter koloniperioden. Men den viktigste grunnen er nye faglige perspektiver. Misjonsstudiene vokste fram under koloniperioden, i f0rste fase som en gren av faget kirkehistorie. Hovedtemaer val' fremveksten av de europeiske misjonsselskaper og oppbyggingen av kirker i Afrika under europeisk ledelse. Tiln::enningen var diffusjonistisk; man fulgte spredningen av Ordet over det afrikanske jordsmonn. Dette er del perspektiv som tydeligst avspeiler seg i Det Norske Misjonsselskaps historie, i Norsk Ticlsskriftfor Misjon og Egedeinstituttets skriftserie.' Men misjonen ble ogsa et viktig tema da afrikansk historie ble bygd opp som en egen disiplin etter den andre verdenskrig, og flere av pionerene, sa som Roland Oliver i London og Ade-Ajaye og Ayandele i Ibandan, etablerte seg gjennom slike arbeider.' For dem var det s::erlig misjonens politiske, sosiale og 0konomiske virkninger som stod i brennpunktet. Vi kan tale om en sosiologisk liln::erming. Den afrikanske tilslutning ble i dette perspektivet i stor grad forklart instrumentelt, med vekt pa de materielle fordeler, bl.a. utdanning, som tilslutning til misjonskirkene gay. Del var langs denne linje at

2 158 KORSK lldssi\rwr FOR MI5JON 2:-3/19% prosjektet om 'Norsk misjon i afrikansk historie. i Trondheim ble gjennomf0n pa 1970-tallet. Ogsa Torstein J0rgensens avhandling om zulumisjonen var pregel av del poliliske og sosiologiske perspektiv, selv 0111 han ogsa la vekt pa utformingen av den leologiske strategien.' Enkelte reagene tidlig mot denne tiln<ermingen og understreket den rent religi0se ti!trekningskraft som kristendommen hackle.' Pa og 1970-tallet kom studiet av de uavhengige afrikanske kirker, sekter og profelbevegelser sterkt i framgrunnen. Delle hackle v<en et piifallende trekk i afrikansk kristendomsutvikling gjennom hele arhundret, okende i takt med avkoloniseringen. Bengt Sundkler mecl sin stuelie av bantuprofetene i S0r-Afrika val" tidlig ute mecl a se det betydningsfulle i denne utviklingen' De verdslige historikere tolket i stor grad fenomenet med de.etiopiske. og zionistiske bevegelser inn i et nasjonalistisk perspektiv, som en ytring av afrikansk mo( stand. Og naturligvis val' de uavhengige kirkene og profetbevegelsene i stor grad nettopp det navnet sier,.uavhengighetsbevegelser., en frigjoring fra europeisk kontroll, bade i kirkeorganisasjon og religios utfoldelse. I mange tilfelle var det lett a pavise sammenhenger mellom religios og politisk protest, som feks. i Kimbangu-kirken i Kongo/Zaire. Kravet am medvirkning, afrikanisering og "selvstencliggj0relse» innen misjonskirkene val' del av sal11l11e impuls, men fikk mindre oppmerksomhet. Men aile erkjente at det religi0se mativ val' del prima:re, og den poliliske funksjon den sekund<ere. Studiene pekte derfor inn mot afrikansk religionsutvikling som el autonom( felt. Afrikanske religioner hadde alltid v<en en viktig del av sosialantropologiske studier. Pa 1970-og 1980-tallet molles historikere og antropolager i en interesse for temaet og bidro til a hislorisere studiet av afrikansk religionsutvikling og se den i sammenheng med kultllrelle og sosiale endringer ogsa i forkolonial tid 6 De stereotype forestillinger on1 afrikansk religion ble brutt opp, man p~'tviste c1ynamikk, spreclning av kultformer (f.eks. heksefordrivelse) gjennom karismatiske leclere, vekst og fall i oppbyggingen av integrene trossystemer pa tvers av etniske grenser. Man ble klar over at den kristne religion motte en dynamisk religios verden og en virkelighelsoppfatning som virkelig val' religies, i den forstand at religionen omfattet aile tilvxrelsens sieler, materielle, politiske og kultllrelle. Det er fra dette utsiktspunktet at farskningsinteressen na skifter over til det sam er hovedsaken sell i afrikansk perpektiv: afrikansk kristendomsutvikling, afrikansk tilegnelse, omdannelse og forkynnelsen for a frejllme kristen tro. 1 Denne tenclensen styrkes av en allmenn interesse i historiefaget for mentalitetshistorie og kultllrell antropologi, og den fremmes

3 "OH51\ TIDS5KHIFT FOR 1\115)0: % 159 ogs,i av et sterkere 0nske om samarbeid med afrikanske kolleger i stuclier av afrikansk kristendom. Hvilke praktiske forskningsoppgaver er det sa som melder seg, spesielt med tanke pa den norske virksomhelen og del malerialet som denned er lilgjengelig' Misjonen faller ikke ut av s0kelyset under det nye perspektivet. Men oppgaven blir i st0rre grad,i se den ut fra afrikansk stasted og avtegne hvilken betydning dens spesielle form likk i den afrikanske virkelighet. Den europeiske forkynnelsen val' natllrtigvis selektiv, den representerte en europeisering i forhold til den opprinnelige orientalske Bibelverden, og de enkelte kirkesamfunn hackle sin s~regne profil. Mision~renes nasjonale og sosiale herkomst og deres utdanning hackle betydning for forkynnelsen. Forholder mellom misjon.erene i felten og hovedbestyrelsen hjemme er ogsa en interessant variabel. Forholdet til de lokale kolonimyndigheter og settlersamfunn var en ganske besternmende faktor. Vi skulle gjerne vile mer om det presise innholdet i forkynnelsen av del lutherske, pietistisk pregete norske budskap i den afrikanske virkelighet, inkluden de diskusjoner og eventuelle tilpasninger 'IV teologisk art som inngikk i dialogen med menighetene. J0rgensen har talt oss et stykke pa vei, men det er sikkert mulig a komme lengre, spesielt pa J'vladagaskar og fra senere perioder enn 1800-tallet. Sammenligning mellom tidlige og sene faser i norsk misjonshisrorie, og mellom lutherske og andre kirker, blir interessant. 8 J\llen hovedsaken blir a bringe de afrikanske akt0rer i sentrum. Begrepet ol/welle/else blir her et senlralt inntak, og om delle kan misjonsmaterialet fonelle en god del, selv om det skjer indirekle. Vi ma sporre hvor mye misjon erene egentlig visste am hva sam foregikk p{l ~innsiden. av de afrikanske mouakere, og hvor mye de 0nsket a fonelle til sitt hjemmepublikum am den komplisene afrikanske religi0se virkelighel, selv blant deres menighelsmedlemmer. Oppgaven blir a stige ut av misjonxrenes egne kategorier am den reue frelsesvei, orelo sallflis, og fors0ke " finne ut av hva veien til dapen egemlig innebar for afrikanerne. Her foreligger det en god del litteratur som kan gi ideer om problemer og liln.erminger. Det er apenban at enhver ide am omvendelse som en momentan prosess m" legges til side. Ikenga-Metuh skiller mellom tre typer 'IV religi0s endring:.affiliation- - del' man slutter seg til menighetssamfunnet, far undervisning og absorberer e1ementer av den kristne lrere, -inclusion- - del' man bekjenner kristen lro og blir d0pt, men i realileten bare inkluderer kristne ideer i sin samlec1e verclensoppfatning uten tt eksldlldere mye av den lradisjonelle religion, og endelig -den ekte omvendelse- - der

4 160 ~OKSI\ T1DSSKRlf T for ~lls)on el fullstendig trosskifle filmer sted, de flesle elementer av lradisjonell tro blir lagl av og det nye menneske blir f0dt.' Johannes Borgenvik hal' vist hvorclan materialer omkring kirkerukt pei Madagaskar kan brukes til a belyse afrikansk religi0s endring. Sett fra afrikansk side er cler apenbart at kristenclommens religiose appell val' sterk og at det er vanskelig a skille mellom religi0se og instrumemelle motiver i en verdensoppfatning der aile tings innerste kjerne er,ind. Er det a be om helse mindre inslrumentell enn det a s0ke skolegang' Selve del moderne europeiske religionsbegrep, preget av en dualisme mel 10m del religi0se og del verdslige, blir problemalisk. N;erstudier av sprak og oversettelser bli viktige i denne konleksten, og her gjorde norske misjon;erer som Dahle og Schreuder en pionerinnsats; de dannet en skale for sprak- og kultursludier som norsk misjon kan v;ere slolt avo Gjennom bibeloversettelsene skjedde automatisk en lilpasning Iii afrikansk kullur. Hvilke begreper fra det lokale sprak brukte misjon;erene i sin oversettelse og forkynnelse? Hvilke ord ble valgl for senlrale begreper som Gud, Krislus, Den hel Iige and? I hvilke begreper oppfattet afrikanerne sin religi0se vei til kirken? Hvilken rolle spilte begreper som synd, skyld, samvittighet, freise, gjenf0delse? Hvilke begreper av denne type fames i den lokale afrikanske religion og kultur' J-1vordan ble de bilret inn i og eventuelt gitt nytt innhold ved kristning og kirkemedlemskap' Nar mall valgre orcl fra der lokale spnik l trakk man samticlig en afrikansk assosiasjonsverden inn i forkynnelsen, men samticlig ma del lokale begrep ha blitt pavirkel av den kristne anvendelse. Dette er spniklige prosesser som ba:rer essensielle elemel1ler av en religi0s utvikling og som det vii v;ere ytterst givende a f, kartlagt. Vi ma beklage at den norske tradisjon for ZUIU-sludier er i ferd med a bli bone. Derimot er del fonsatt sterk kompetanse pa gassisk, og 0>'Vind Dahl har vist hva en analyse av gassisk begrepsbruk kan gi i en annen konteksl, nem Iig leknologioverf0ring. 1O Menighelenes sosialhistorie og funksjon som kullurell smeltedigel blir fortsatt interessanl. Enkelte av hovedoppgavene under Trone! heimsprosjekret har vist hvordan del norske materialet kan utnylles i sa mate, og Norman Etherington hal' skrevet en fascinerende bok om samme lema fra samme misjonsfelt i S0r-Afrika. 11 Her ma mer kunne gj0res, spesielt fra Maclagaskar og fra v~\rt eget ~lrhundre. Hvem kom til menighetene, hvilken type samfunn ble dannet, hva slags syntese ble skapt mellom afrikansk tradisjon og kristne normer? Hvordan val' forholdet Iii del ylre samfllnn, inkillden de lokale sleklsledere og h0vclinger, hvor ble det av de kirkemecllemmer som uutvandret.? Hvilken idel1lilel haclcle egenllig de afrikanske kristne? J-1va var for-

5 l\orsk TIl)SSKRIFT I"OR.\lISJON 2-j/ holdet mellom etnisitet og religion, feks. for en kristen zulu' Innholdet i skolellndervisningen, spesielt pi, presteskoler som Mpumulo, blir et spennende tema. Her mii det ligge materiale fra de afrikanske elevers side - og 0111 de afrikanske elever - som kan gi innsikt i forholdet mellom religion og kultur. Biografier av afrikanske kristne, selv i miniform, kan foneile mye om tros- og kulturskifte." Et gjennomgangsproblem, bade for misjon~rer og afrikanske kristne, er a skille mellom det religi0st essensielle og det kulturelt sekunda:re, et problem som ble tatt opp med stor skarpsindighet av Lars Dahle pit 1880-tallet." Gambieren Lamin Sanneh argumenterer i sin skjellsettende Tralls/atillg tbe Message for at nettopp oversettelse og radikal pluralisme, evnen lil a overskride kulturelle grenser, er kristendommens kjerne og kilde til stadige framgang. H Forholdet mellom misjon og politikk og misjonskirkenes egen afrikanisering og "avkolonisering" kan komme i nytt Iys niir sp0rsmil1et om religi0s og kulturell identitet settes i sentrum. Den s0r-afrikanske historikeren la Hausse viser i sin doktoravhandling om Petros Lamula, som br0t ut av den norske zulukirken pa 1920-tallel, dannel egen menighet og ble en pioner for zuluenens kulturnasjonalisme, Iwilke muligheter som her kan apne seg" Et pitbegynt dr.an.-prosjekt i Trondheim under forskningsprogrammet "Etnisitet og nasjona \isme i lokal identitetsdanning n vii bl.a. ta for seg historien om «selvstendiggj0ring- av zulukirken, ag her ma vi vente at mange av de temaene sam er nevnt ovenfar vii bli belyst ag at de afrikanske stemmer kan bringes til a klinge." I Paul S. Landaus 71,e Rea/III oj tbe Word (Ponsmouth 1995), fremstar forholdet mellom religi0s og politisk endring i et nytt Iys: Det er gjennom spredning av Ordet og den nye kristne virkelighetsforsti,elsen at tswanakongens makt utvieles og befestes. Skillet mellom religion og politikk oppheves. Vi mit sp0rre hvordan historien om den norske misjonen pa Madagaskar, i tjeneste for det uavhengige kongecl0mmet f0r kolonistyret, vii frenure i en slik fortolkning. Forholdet mellom kirke og stat gjennom kolonistyre, avkolonisering og liavhengighet pi, Madagaskar vii litvilsomt kunne bringe fram funn av interesse far det internasjonale forskers3mfunnel. 17 Men den mest sentrale oppgave ut fra den nye orientering blir a sette s0kelyset pit de afrikanske kris/lle ak/flrel; katekistene, evange Iistene, Ixrerne, studentene som i sin tur ble prester. Vi vet at misjon~rene salle i gang en prosess som de snart mistet oversikten over. De forkynnere de Ia:ne opp, spredte budskapet i former og i en fan som kirkene ikke hadde herrecl0mme over. I sine hjemlige sprak, ute i sin egen misjonsmark, tilpasset slike forkynnere evangeliet til den

6 162 NORSK TIOSSKRIH I;OK.\IlSJON lokale virkelighel inkludert del religi0se landskap, med de hellige steelei', i den lokale kultlls. Historikeren T.O. Ranger har apnet studiet av denne prosessen og antropologer som Komaroff og Landau hal' folt stucliene viclere i vart eget th'tr. H:I Skillet mellom misjonskirker, etiopiske afrikanske s0sterkirker og zionistiske sekter og profetbevegelser blir mindre viktig i denne forbindelse. Hovedsaken er ;It de afrikanske aktorene forstas pa sine egne premisser, og ikke c1efineres i et europeisk teologisk perspekliv som avvikere og utbrytere, eller i et nasjonalistisk paradigme som politiske opposisjonelle. Vi kan reise sp0rsmalet am hvorfor misjon~rene, spesielt de protestantiske, som selv ofte utgikk fra vekkelser, val' sa avvisende overfor vekkelser i afrikanske menigheter. Svaret er kanskje del samme som for de etablerte kirkene i Europa, nemlig bekymring over dogmatiske avvik og kanskje fremfor alt faren for a miste konrroll. Men det paradoksale er at misjon;rrene ofte gay st0tet til nye utbrudd nar de fors0kte a fange inn igjen den afrikanske spredningsprosessen gjennom mer formalisering av dogmer og organisasjon. Nye vekkelsesbevegelser preger i dag en rekke afrikansk land, det gjelder -New religions. i Vest-Afrika og -Fellowship--bevegelsen i 0st Afrika. 19 Her m0ler vi, som kommer fra et sekularisert hj0rne av verden,.. the real thing.. i den form som gjennom arhunclrene hal' v;:ert en omskapende kraft i v,ir egen kultur: Det personlige gudsforhold, Bibelen som det,\penbarte Guds ord, frelse ved nade, del gjenf0dle mennesker, forsoningen ved korsel, bekjennelsen av synd, streben elter det hellige liv i Mesterens fotspor. Idette Iigger nalurligvis en egen religi0s dialeklikk, til deis en reaksjon mot de etablerte kirker som man f01er ikke hal' hatt mot til aga veien fullt ut, men hal' s0kt kompromisser for fl vinne tilhengere. 1en vekkelsene finner sted i historiske samfunn, og det er neppe tvil om at dagens 0konomiske krise og samfunnsmessige Opp10Sning 0ker behovet for holdepunkt, holdning og hap. Begrepene om ~salvalion~ og -solution- griper over i hveranclre, -helse.. far et bade,indelig og kroppslig innhold. Del lene samv;rret kan apne for bekjennelser som gil' psykologisk lettelse og tr0sl, og i samv;rret mellom de troeode finner man br0c1re og S0stre som kan gi gjensidig hjelp og st0lte. Det er pafallende at disse.venne--bevegelsene hal' et spesielt stort innslag av kvinner, ungdommer og mecllemmer fra den lavere middelklassen. Del er ogsa eksempel pit at de kan virke til politisk forsoning. Bade i Ghana og Tanzania gikk vekkelsesbevegelsene i b0nn Foran de nylig avholdte flerpartivalg, som man fryktet kunne lede til voldsomheter. Organisatorisk er del il1leressanr at de nyomvenclte br0c1re og s0stre t som bade rekrutte-

7 ;,\ORSI\ TIDSSKRWr FOR,\llSJON % 163 res fra de eksisterende menigheter og ikke-kristne grupper, blir v~rende i sine ulike kirkesamfunn, samtidig sam de ved visse anledninger kammer sammen i egne m0ter bade dislriktvis ag nasjanalt. Mange av de nye farskningstemaer vi hal' amtalt, ligger innbakt i disse vekkelsesbevegelsene. Ogsa for norske forskere burde n::erstudier av disse fenomenene v::ere en utfordring og en mlllighel til litvidet perspektiv pa forslaelsen av krislendommens historie, ikke bare i Afrika. Kildeproblemet er belydelig nar en gar inn pa lemaer av denne typen. Misjonsmaterialet kan la oss et slykke pa vei, og den afrikanske clokumentasjonen er kanskje st0rre enn vi hal' amah. Men dersam vi virkelig vii se den afrikansk tilegnelsen av kristendammen fra innsiclen, er det feltarbeid med Illuntlige intervjuer sam ma bli hovedkilden. Enna lever afrikanske katekisler, prester og I""rere med erindring fra mellomkrigstiden. Men antakelig er det bare i etterkrigstidens historie at vi kan gj0re systematiske liners0keiser langs de linjer sam her er tegnet opp. Misjonsmilj0ene burde ha sxrlige farutsetninger far a gjennomf0re intervjlling av denne typen, mecl sitt reservaar av kllnnskap i det lakale sprak, sin lange historie sam del av de lokale samfunn og sitt sterke lokale nettverk. Det er neppe noen annen gruppe sam er sa heldig stilt. Og jeg vii gjenta at det s""dig er Madagaskar sam bllrde lokke til slik forskning. Klassiske kllnnskapsteoretiske sp0rsmal har dllkket opp i forbindelse med de nye lemaer og tiln::erminger sam her er omtal1. Er det mlllig a trenge inn i afrikansk verdensoppfatning ut fra de paradigmer, Leks. arsakskategorier, sam preger vestlig vitenskap? Er del mlllig a formidte afrikansk virkelighelsoppfalning pa vestlige sprak' Sanneh reiser sp0rsmaiet am det er mlilig a forsta den troende liten selva Ira. Men tolkningsvanskeligheler m0ter vi ogsa i forholdel Iii tidligere perioder i var egen historie, og oversettelse er et generelt problem. Sp0rsmalet am Gud i verdenshistorien er og,,\ klassisk og bl.a. debattert av Nome og Kolsrlld i forbindelse med 1I1giveisen av f0rste bind i Det Norske Misjonsselskaps historie. Den nyere c1iskllsjonen 0111 den afrikanske religi0se verdensoppfatning minner ass am at disse sp0rsm!t1ene ikke er enkle. Ut fra den religi0se virkelighetsoppfalning er den vitenskapelige beskrivelse perifer, partiell og egentlig irrelevant for de dypeste sannhele!". Sp0rsmalet er 0111 forskeren kan overskride barrierene mellom den vitenskapelige og den religi0se tilnxrming. En av veteranene i afrikastlldiene, Jan Vansina, antyder en 10sning: I beskrivelsell av den afrikanske virkelighet b0r vi i st01te grad la afrikanerne selv tale og

8 164 i\orsk TIDSSKRIFT FOR MISJON deres egne oppfatninger og opplevelser komme til syne. Men i forklaringel; feks. arsaksforklaringer av samfunnsmessige fen omen, ma forskerens egne oppfatninger bli bestemmende i samsvar med det faglige paradigme. Vi ma kunne v;ere bade pa innsiden og utsiden av yare studieobjekter. Et eksempel: Ul fra afrikansk religion kan en t0rke skyldes gudenes vrede. En forsker gjengir den afrikanske opplevelse og tenkemate, men gir selv en meleorologisk forklaring. Men hva med en krislen forsker som i andre sammenhenger dellar i b0nn om regn' Vi minnes om at begrepet om sannijel er vidl og gar ur over vilenskapelige fakta og teorier. Faglig disiplin ma kunne kombineres med intellekluell apenhe!. NOTER 1. En lidlig forskningsoversikt er Robert Stmycr, J\'lission HislOIY in Africa: New Per~ spectives on an Encounter., TIJe African Studies Review, "01.19, 1, Rolnnd Oliver, '!1Je Missial/my Factor ill East Africa, London 1952; J.F.Ade-Ajaye, Cbrislitlll Missiolls ill Nigeria, , London J,ule Simensen (rec!.), Norsk misjojl i afrik(ljlsk bistorie, Trondheim, TAPIR, 1983; engelsk lltgave Norwegiall Missiolls in AJ;'iwll His/oly. Vol.l: SOlllb Africa og vo!.j/, Madagascar (redigerte sammen med Finn Fuglesl:ld), Norwegian University Press og Oxford University Press Torstein Jorgensen, ColI/acr alld COllflicr. NorwegicfII Missionaries, /beziiiii Kil/gdom alld 'be Gospel, , Oslo Richard Gray,.Christianity and Religious Change in Africa-, AfricCI/l Affairs, "01.77,306, Bellgt Sllndkler, Ball/II Propbets ill Salllb Africa, London En oversikt er David B.Barrett, Scbisll/ alld Rellewal ill Africa, Nairobi T.O. Ranger, 'flje His/orical Study ojafrican Religiol/s, l3erkeley 1972 og samme forfaner, 71Jemes ill/be Cbris/iall His/olY a/central Africa, London ]976; W.de Craemer, Jan Vansina og R.Fox, -Religious Movements in Central Africa-, Compararive Studies il/ His/olY allfl Society, 4,1976, W.t\ 1.1 Van Bintsbergen og IU3ujtenhuis (recl.), AfricCl/t Pe"sjX~tives, v.2, 1976, -Religious Invention in Modern African Society-. 7. Bengt Sundkler redegjor for disse nye perspektivene i -African Church History in a New Ke}'-, i Kirsten Holt Petersen, (red.), Religion, Development and African Identity, Uppsala folgende oversiktsfremstillinger gir bred plass IiI den afrikanske faktor: Richard Gray, Black ClJlistial1s and Wbite Missiollmies, Ne\v Haven 1990; Adrian Hastings, TIle Cburcb ill Africa, , Oxford Lamine Sanneh, \\I'est Ajiicrl1l Christianity, Maryknoll ]983; samme forf:lllcr Trallslating tbe Mes~ sage: The Christiall Impact all Cultllre, Maryknoll Sanneh er opprinnelig en muslim frn Gambia. 8. Antropologen T.O.Beidelman argumenterer for na:rstudiulll av misjon~rene i interaksjon med Illottakerne i -Social Theory and the Study of Chrislian Missions-. Africa, vo1.44,1974 og i monografien Colonial I:.vflllgelisl1I. Bloomington Antropologene John og Jean Comaroff har del samme standpunkt i 0/ ReL'elatiou flud ReLiOIWioll, vol.l, Chicago Emefie Ikenga-Meluh, -The Shallercd Microcosm: A Critical Survey of Explanations of Conversion in Africa-, i Kirsten Holsl Pelersen, op.cit. Sentrale innlegg i debauen om omvendelse er Robin C. Horton, -African Conversion-, Aji'icfl, voi.41, , S<llllme forfaller -On the Rationality of Conversion-, Aji'ica, vo1.45,3 og 4, 19750g

9 NORSK Tll)SSKRWr FOR MISJON 2-3/ Humphrey J. Fischer, -Conversion Reconsidered; Some Historical Aspects of Religious Conversion in Africa., Africa, ] yvind Dahl, -When the future comes from behind: The Malagasy concepl of time and world order as precondilion for the transfer oftechnology., Tecbnology Trt/nsfer /0 Developing Countries, NORAS, Oslo 1991, pp Norman Etherington, Preacbers, Peasants aud Politics il1 Soutbeast Africa, London Eksempel pi slike mini-biografier filmes i Jarle Simensen, op,cit., , bygd pa Endre Sonstaabo, -Imperialismens pionerer. Norske misjonxrer i Zululand , hovedoppgave i hislorie, Trondheim Lars Dahle, -Naliollaliseringssporgsmaalet i Missionen, Norsk MisjoJ/stidellde, ] Lamin Sanneh, Trallslating tije Message: 'I1Je CIJristiall IIII!Je/cl all Clllture, Maryknoll Paul la Hausse, Etbnicily (/lid HislOIY ill IIJe Careers of 1/110 ZIIIII Natiollalisls. Pelros Lamlila ( ) tmd Lymoll Malil/g (1889-c.1936), unpublished PH.D. dissertation, University of WitS\valersrand, Johannesburg, Hanna Mellemsxther, -The long road from dependence 10 independence; NOf\vegian Mission confrolued with nationalism and decolonization in KwaZulu/Nalal (forelopig titled, Historisk instituh, Trondheim En samling av studier over delle temaet er M. Twaddle og Holger Bernt Hansen, Cbris/ial{ Missionaries alul/be Siale ill Ibe Third \\'fadel, London, James Curre)', forlhcoming. ]B. T.O.Ranger, -Religion, Development and Arrican Christian Identity-, i Kirsten Holst Petersen, op.cit.; Peter Landau ogjean Komaroff, op.cit.; David Sandgren, Cbrisr; t:lnio' and tbe Kikuyu, New York Forelopige studier fra 0st-Afrika er Dave Sandgren, -The founding and early development of the African Brotherhood Church.; Josiah R. Mlahagwa, -Contending for the faith: The Fellowship Church in Tanzania- og Francis Githieya, -Prophels and prophetic messages in Ihe early Agikuyu churches , aile i form av papers til en konferanse om -African Expressions of Christianity in Eastern Africa-, African Studies Programme, University of \X'isconsin, Madison, januar ]996. Jade Simel1sel1, f. 1937, cand.philol. (Vio) 1966, dl philos. (Trh.) Professor i historie (Trh.) 1980, prorektor Publisert en rekke boker av historisk karakter, ikke minst om afrikansk historie. Christianity in Africa: Research Develeopments and Tasks The article sketches slages in the historiography of Christian missions and Christianity in Africa, from the early church hislory, diffusionist perspeclive, through Ihe instrumel1lal and sociological interpretalions of religious change provided by secular historians 10 the present day focus on African agency and the receplion of Christianity in the context of African religious history. A general renewal of interest in the topic among historians is noted. The article draws attention to the significance of the contemporary revival movements both in \'V'est

10 166 :-:OHSK T1DSSKRIFr FOR i\iisjo", 2-3/19% and East Africa. Problems of sources and method in such studies are discllssed, and the article argues that mission-related institutions should have a special potential for rene\vecl activity in this field, the Nor'\vegian missionary connection to Madagascar being mentioned as one example.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom m/rle

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom m/rle Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom m/rle Kode/emne/studiepoeng: KRLE111 Bibelen (15 studiepoeng) Dato: torsdag 19.12.2012 KL: 09:00 Gjør rede for og drøft sentrale innledningsspørsmål til Korinterbrevene

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

BIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en

BIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en BIFF et som jobber og har en og en bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting MANUAL Bibelstudieopplegget BIFF er utviklet ved VID Misjonshøgskolen som del av trosopplæringsprosjektet

Detaljer

Dette dokumentet inneholder emnebeskrivelse for fagene: KRI1030 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ects)

Dette dokumentet inneholder emnebeskrivelse for fagene: KRI1030 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 stp/ects) Dette dokumentet inneholder emnebeskrivelse for fagene: KRI1030, KRI1031, KRI1032, KRI1033 og KRI1034 KRI1030 Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap (10 Emne KRI1030 Kristendomshistorie med konfesjonskunnskap

Detaljer

Studiekatalog del ll - Emnekatalog Versjon vår 2019

Studiekatalog del ll - Emnekatalog Versjon vår 2019 KRI1030 Kristendomshistorie og Studenten skal gjennomføre: En sekstimers (6) skoleeksamen. er delt opp i 3 timer i KRI1031, 1,5 timer i KRI1032 og 1,5 timer i KRI1033/KRI1034 Arbeidskrav Redusert undervisning:

Detaljer

Stabil norsk misjon turbulent verden

Stabil norsk misjon turbulent verden Stabil norsk misjon turbulent verden. 1 en AV NILS E. BLOCH-HOELL Det finnes heldigvis tegn pa internasjonal politisk avspenning, en avspenning som dels skyldes vilje til fred hos supermaktenes ledere,

Detaljer

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 M : G Flere steder i det nye testamentet møter vi en mann ved navn Johannes som ble kalt Markus. Kanskje er det også han som skrev Markus evangeli- et. Markus hadde det beste

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde Øystein Sørensen Historien om det som ikke skjedde Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Studiepoeng: 15 og 10 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Mål for studiet er at

Detaljer

Last ned Afrikas historie - Jarle Simensen. Last ned

Last ned Afrikas historie - Jarle Simensen. Last ned Last ned Afrikas historie - Jarle Simensen Last ned Forfatter: Jarle Simensen ISBN: 9788202307851 Antall sider: 483 Format: PDF Filstørrelse: 24.69 Mb Denne boka tar for seg det afrikanske kontinentets

Detaljer

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Diakoni anno Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag?

Diakoni anno Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag? Diakoni anno 2019 Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag? Hva er diakoni? LVF: Diakoni i kontekst Et teologisk begrep som viser til kjernen i kirkens identitet og oppdrag Et kall til

Detaljer

Stiklestad 2030. Teologi. Av Idar Kjølsvik

Stiklestad 2030. Teologi. Av Idar Kjølsvik Prosjektbeskrivelse pr. 4. desember 2011 Stiklestad 2030 Teologi Av Idar Kjølsvik Teologi og Stiklestad det er et uuttømmelig tema. Vi kunne tematisert Olavsarvens historie, eller også dens betydning for

Detaljer

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016

Årsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 time Lærer: Heidi Marie Fahre og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Bibelen, Troens vei bibelkunnskap, Følg meg 5, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/,

Detaljer

Haugeåsen ungdomsskole, Fredrikstad Siri Nilsen og Nina Aasgaard Sortland

Haugeåsen ungdomsskole, Fredrikstad Siri Nilsen og Nina Aasgaard Sortland Haugeåsen ungdomsskole, Fredrikstad Siri Nilsen og Nina Aasgaard Sortland *Ny giv på Haugeåsen *Gjennomføring *Eksempler fra undervisning *Hva som fungerte bra *Hva som ikke fungerte så bra *Overføring

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendom, religion og livssyn Kode/emne/studiepoeng: KRL 101 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: onsdag 25.mai 2011 KL: 09:00 Redegjør for tekst- og kanonhistorien til Det gamle Testamente

Detaljer

OM STEDEGENG]0RELSE OLAV GUTTORM MYKLEBUST

OM STEDEGENG]0RELSE OLAV GUTTORM MYKLEBUST OM STEDEGENG]0RELSE av OLAV GUTTORM MYKLEBUST Ved en tilfeldighet inneholder dette nummer av Norsk Tidsskrift for Misjon nesten bare artikler som - direkle eller indirekte - behandler det viktige spl'lrsm51

Detaljer

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser

Detaljer

PENSUM VÅREN 2015 SWAHILI. Institutt for språk og litteratur NTNU

PENSUM VÅREN 2015 SWAHILI. Institutt for språk og litteratur NTNU PENSUM VÅREN 2015 SWAHILI Institutt for språk og litteratur NTNU Det anbefales at pensumlistene leses på bakgrunn av de opplysninger som er gitt i fagbeskrivelsene i Studiehåndboka. Studiehåndboka 2014/2015

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Undervisning Randesund Misjonskirke. Tekst: Apostlenes gjerninger 2,42-4,37 Tirsdag 26. januar 2016 Lars Råmunddal

Undervisning Randesund Misjonskirke. Tekst: Apostlenes gjerninger 2,42-4,37 Tirsdag 26. januar 2016 Lars Råmunddal Undervisning Randesund Misjonskirke Tekst: Apostlenes gjerninger 2,42-4,37 Tirsdag 26. januar 2016 Lars Råmunddal Hva handler Apostlenes gjerninger om? Den første misjons- og kirkehistorie Interessant

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet:

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet: Joh 16,21-24, 2. søndag i advent 2018 Synes dere vi tar jula på forskudd her i kirken? Juletreet er alt oppe, men det er fordi vi skal ha to barnehagegudstjenester her allerede i morgen, og så går det

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i Kristendomskunnskap med Religion, livssyn og etikk/bachelor i teologi)

Studieprogram: Årsstudiet i Kristendomskunnskap med Religion, livssyn og etikk/bachelor i teologi) Studieprogram: Årsstudiet i Kristendomskunnskap med Religion, livssyn og etikk/bachelor i teologi) Kode/emne/studiepoeng: KRLE 114 (10 studiepoeng) Dato: onsdag 31.05.2017 kl. 0900 Gjør rede for og drøft

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren

I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren I dag er det født dere en Frelser, han er Kristus, Herren 1 Prestens siste preken slik jeg ser det Tema: Vi er alle Guds barn. (Gal. 3,26). Fra Harmonia forlags hjemmesider En far sa til meg: Min datter,

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) 2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) Emnekode: 2RLEFB21 Studiepoeng: 15 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Første 10 stp: Mål for studiet er at studentene skal kunne:

Detaljer

Øyvind M. Eide GIGANTEN OG GÅTEN

Øyvind M. Eide GIGANTEN OG GÅTEN Øyvind M. Eide FRIDTJOV S. BIRKELI GIGANTEN OG GÅTEN FORORD Tanken på å skrive om Fridtjov S. Birkeli ble til i Uppsala i Sverige en dag i 1996. Jeg hadde nettopp levert min avhandling om politikk og

Detaljer

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLB2N Studiepoeng: 10 + 5 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte Mål

Detaljer

NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning

NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning Vinner: - Det er en ekstrem glede! NOBELPRISVINNER: NTNU- forsker May-Britt Moser (t.h.) feiret sammen med døtrene Aylin og Isabell og dekan ved NTNU

Detaljer

Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100)

Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100) Kode/emnegruppe: Kristendom, religion og livssyn (krl100) Kode/emne/studiepoeng: KRL106 Kirkens tro (10 studiepoeng) Dato: onsdag 17. februar 2010 Gjør rede for den kristne åpenbaringsforståelsens egenart,

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag:RLE År: 2012/2013 Klasse: 8abc Lærer: Håvard Herseth og Sveinung Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Arbeidsmetode Delmål Vurdering Årshjul 34-37 Å

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE

Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE Kode/emnegruppe: KRLE 100 Kristendom med RLE Kode/emne/studiepoeng: KRLE 1112 Bibelen (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag, 28.5.2013 KL: 09:00 Hva sier Kartveit om Etikk og Lov i GT? 1. Mosebok 12,1-9: Hva

Detaljer

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse 2017 2018 Faglærer: Runar Haarr Timetal: 1t pr. veke. Læreverk: Under same himmel 2 Side 1 av 6 Arbeidsmåtar i faget: Utvikle faglig innsikt,

Detaljer

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold Lisbeth Mikaelsson Førkristen religion: norrøn hedendom Trosskiftet til kristendommen skjedde gradvis 800 1200. Slaget på Stiklestad i 1030

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Konfirmantsamling 6 JESUS

Konfirmantsamling 6 JESUS Konfirmantsamling 6 JESUS Til deg som konfirmantleder Samling 6: JESUS FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

UNGE MENINGER OM MISJON I DAG

UNGE MENINGER OM MISJON I DAG UNGE MENINGER OM MISJON I DAG O. G. ~1. Journalisten og misjonsmannen Rolf Tofle hadde i llergens Tidende for II. oktober 1969 en helsides arlikkel om MisjonsskoJen i Stavanger basen p!i innlrykk fra en

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over filosofiske

Detaljer

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon

Hva er menighetsutvikling? Forsøk på en definisjon Prestens rolle og plass i menighetsutvikling i folkekirken Foredrag på fagdag for prester om Menighetsutvikling i folkekirken Stavanger 22. november 2013 Harald Hegstad Hva er menighetsutvikling? Forsøk

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering PhD on Track som nettressurs i bibliotekkurs for ph.d.-kandidater VIRAK-konferansen for universitets- og høgskolebibliotek, Stavanger

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendomskunnskap med religion og livssyn

Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendomskunnskap med religion og livssyn Kode/emnegruppe: KRL 100 Kristendomskunnskap med religion og KRL 101 Bibelen Dato: Onsdag 03.11.10 KL: 09:00 Ekseger Matt 3:13-17. (Synopsetekst vedlagt) Gjør rede for de viktigste innledningsspørsmålene

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering /

Detaljer

Eksamensoppgaver til SOSANT1101. Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold. Utsatt skoleeksamen 15. desember 2011 kl.

Eksamensoppgaver til SOSANT1101. Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold. Utsatt skoleeksamen 15. desember 2011 kl. Universitetet i Oslo Sosialantropologisk institutt Eksamensoppgaver til SOSANT1101 Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold Utsatt skoleeksamen 15. desember 2011 kl. 9-14 Både original og

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER Innhold Introduksjon til programmet for grunnleggende enheter 2 Fem elementer i programmet for grunnleggende enheter 3 1. Organisasjon 3 2. Møtesteder

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE Halvårsplan RLE våren 2015 8. TRINN HOLTE SKOLE PERIODE KOMP.MÅL DELEMNER METODER VURDERING Periode 4: Kristendom: Kapittel 6: Bibelen Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: finne fram til sentrale

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

På sporet av Jesus. Øveark

På sporet av Jesus. Øveark På sporet av Jesus. Øveark MÅL: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller finne fram til sentrale skrifter

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

HVA ER TOLERANSE? IKS praksisforum 24/9-2014

HVA ER TOLERANSE? IKS praksisforum 24/9-2014 HVA ER TOLERANSE? IKS praksisforum 24/9-2014 Toleranse i Rammeplanen Barnehagens verdigrunnlag: - «Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen.» - «Innlevelse

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Misjoncerutdanning i dag

Misjoncerutdanning i dag Fra misjoncerens synspunkl Misjoncerutdanning i dag OLA TULLUAN InnJedning I sommer fikk jeg anledning til it v

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse 2016 2017 Faglærer: Runar Haarr Timetal: 1,5t pr. veke. Læreverk: Under same himmel 1 Side 1 av 6 Arbeidsmåtar i faget: Utvikle faglig innsikt,

Detaljer

Eksamensoppgaver til SOSANT1101. Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold. Utsatt skoleeksamen 12. desember 2013 kl.

Eksamensoppgaver til SOSANT1101. Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold. Utsatt skoleeksamen 12. desember 2013 kl. Universitetet i Oslo Sosialantropologisk institutt Eksamensoppgaver til SOSANT1101 Regional etnografi: jordens folk og kulturelt mangfold Utsatt skoleeksamen 12. desember 2013 kl. 9-14 Både original og

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. FRELSEN. Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord. Han underviste i mange ting, både kjærlighet, nåde,

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE VÅR 2012 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE VÅR 2012 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE VÅR 2012 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Kristine Vedal

Detaljer

Last ned Mykere kristendom? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Mykere kristendom? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Mykere kristendom? Last ned. Last ned e-bok ny norsk Mykere kristendom? Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Mykere kristendom? Last ned ISBN: 9788245003420 Antall sider: 289 Format: PDF Filstørrelse:34.85 Mb Sørlandet forbindes gjerne med mye kristendom og streng kristendom. I denne boka setter sytten

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer