MØTEINNKALLING. Torsten Risør Leder av SPU / studieplansjef

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/ ENI001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: Tirsdag 1.september 2015 Møtested: Rådsrommet, U7.220 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. SPU / Godkjenning av delemnebeskrivelse for delemne 4.6 Sanser og nervesystem 2 SPU / Godkjenning av delemnebeskrivelse for delemne 4.7 Hud SPU / Godkjenning av delemnebeskrivelse for delemne 4.8 Mentale funksjoner 2 SPU / Godkjenning av delemnebeskrivelse for delemne 4.9 Akuttmedisin SPU / Godkjenning av delemnebeskrivelse for delemne 4.10 Primærmedisin Utsatte saker SPU / Evaluering av delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon våren 2014 SPU / Evaluering av delemne 3.6 Endokrine funksjoner våren 2015 SPU Eventuelt Torsten Risør Leder av SPU / studieplansjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 1.september 2015 Godkjenning av delemnebeskrivelse for delemne 4.6 Sanser og nervesystem 2 Delemnebeskrivelse har vært sendt ut til de tre medisinske instituttene, ISM, IMB og IKM til høring med høringsfrist 25.august Det er kommet inn svar fra ISM og IMB, se vedlegg. Vinjar Fønnebø, ISM, har følgende kommentar: Jeg mener studenter i den kliniske undervisning bør kjenne til i hvilken grad det foreligger evidens-basert kunnskap om primær eller sekundær forebygging. Se vedlagt forslag til notat knyttet til det gamle Bevegelsesapparatetkurset jeg laget for mange år siden. Det må selvfølgelig utdypes og oppdateres, men jeg tror slik oppsummert konkret kunnskap knyttet direkte til de tilstander de arbeider med hjelper studentene. Farmakologi, IMB, har følgende kommentar: Det bør inn et minimum farmakologi i delemnebeskrivelsen til 4.6 Sanser og nervesystem 2. Det mangler et punkt i delemnebeskrivelsen om «å Gjøre rede for virkningsmekanismer, effekter og farmakokinetikk av legemidler som brukes ved ulike øyelidelser». Dette er farmakologiundervisning som ikke inngår i noe annet delemne i den nye studieplanen. Det er foreløpig ikke inkludert noe ØNH farmakologi på timeplanen i ny studieplan. Farmakologi bør også inn i eventuelt nye caser på 4.6 Sanser og nervesystem 2. Fysiologi, IMB, har følgende kommentar: Det eneste delemnet på 4. studieår vår, der fagenheten i fysiologi gir undervisning er delemne 4.7 Hud. Mikrobiologi, IMB, har følgende kommentar: Vi er fornøyd med mikrobiologien slik den nå er ført opp i delemnene 4.6 Sanser og nervesystem 2. Kommentarer fra administrasjonen: Delemnebeskrivelsen følger ikke rekkefølgen på avsnittene som ble vedtatt i januar Dato for oppdatering må også rettes opp. Ingen forslag til vedtak Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Delemnebeskrivelse Høringssvar fra ISM med notat fra Vinjar Fønnebø Høringssvar fra IMB Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

3

4

5 Institutt for samfunnsmedisin Arkivref.: 2012/1638 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Høringssvar fra ISM på forslag til delemnebeskrivelser og plan for undervisning for MED-2521 Medisin år 4 - vår Det vises til skriv av der instituttene bes om å komme med kommentarer på forslag til delemnebeskrivelser og plan for undervisning for MED-2521 Medisin år 4 vår. Vedlagt følger kommentarer fra ISM: Innspill fra professor Vinjar Fønnebø: Jeg har sett gjennom de delemnebeskrivelsene. Kun den om mentale funksjoner nevner ordet forebygging. Jeg mener studenter i den kliniske undervisning bør kjenne til i hvilken grad det foreligger evidens-basert kunnskap om primær eller sekundær forebygging. Se vedlagt forslag til notat knyttet til det gamle Bevegelsesapparatetkurset jeg laget for mange år siden. Det må selvfølgelig utdypes og oppdateres, men jeg tror slik oppsummert konkret kunnskap knyttet direkte til de tilstander de arbeider med hjelper studentene. Notatet som omtales i eposten fra Fønnebø legges ved saken som vedlegg. Innspill fra professor Inger Torhild Gram: Innspill til delemne Primærmedisin: I tillegg til Vinjar sitt innspill har jeg dette. Under; Læringsutbytte; Nytt punkt mellom 14 og 15 15) Kjenne til primærlegens rolle i forebygging av vektøkning, tobakksbruk og hjelp til røykeslutt og snusslutt. Under: Nyttige læringsressurser Følgende Fra Helsedirektoratet- Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten. 1) Forebygging utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. 2; Forebygging utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. 3) Helsedirektoratets plan for systematisk og kunnskaps faglige retningsslinjer for røykeslutt og snusslutt i primærhelsetjenesten. Det kommer en oppdatert utgave i løpet av høsten i god tid før vårens kurs. Jeg har derfor ikke den nøyaktige tittelen nå, men den kan jeg informere dere om når den kommer. Innspill fra NAFKAM Innspill til delemnet Primærmedisin: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

6 Læringsmål:! Kjenne til de vanligst brukte alternative behandlingsformer, og bruken av dem i befolkningen! Hva er pasientens erfaringer ved bruk av alternativ behandling og hva er risikoen?! Hvordan skal legen snakke med pasienten om bruk av alternativ behandling? Litteratur: Norheim AJ, Befring AKC, Braut GS, Bruset S, Fønnebø V, Steinsbekk A. Komplementær og alternativ medisin en innføring for helsepersonell. Høyskoleforlaget, Innspill fra stipendiat Toril Bakken: Innspill ifht. «Mentale funksjoner»: Hva med bevisstgjøring på hvordan den somatiske og psykiske helsen henger sammen? F.eks. psykisk helse ifht. overvektsproblematikk Innspill fra leder for PROFKOM Unni Ringberg: Jeg ber om at PROFKOM får forlenget frist tom 3/9 for å komme med kommentarer. Det skyldes at vi har møte i Profkom komiteen den 2/9. Epost om forlenget frist fra PROFKOM ble umiddelbart (fredag ) oversendt Leder for SPU Torsten Risør og administrativ koordinator Eilif Nilssen, fakultetsadministrasjonen. Vennlig hilsen Åshild Tempel seniorrådgiver ashild.tempel@uit.no Kopi: Eilif J. Nilssen Magritt Brustad Ragnar Hotvedt UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

7 Forebygging av noen nevrologiske tilstander (Stadium II) Hjerneslag (herunder både infarkt og blødning) Opprettholde et lavt BT-nivå i befolkningen for eksempel med vektkontroll og fysisk aktivitet Opprettholde et lavt kolesterol-nivå i befolkningen Behandle høye BT hos individet Antikoagulere etter TIA-anfall og ved atrieflimmer Røykfrihet Moderat alkoholkonsum Parkinsonisme Ingen kjent forebygging mulig Meningitt. Vaksinasjon Epilepsi Ingen kjent forebygging mulig Multippel sklerose Ingen kjent forebygging mulig

8 Videre forebyggende lesning: Larsen Ø, Brekke D, Hagestad K, Høstmark A, Vellar OD (red.) Samfunnsmedisin i Norge. Teori og anvendelse. Oslo: Universitetsforlaget. Bjerkedal T(red.) Forebyggende medisin. Oslo: ad Notam. MEDLINESØK: Bruk søkeordene navnet på tilstanden og prevention eller prophylaxis.

9 Institutt for medisinsk biologi Arkivref.: 2012/1638 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Høringssvar fra IMB på forslag til delemnebeskrivelser og plan for undervisning for MED-2521 Medisin år 4 -vår Vi viser til brev av der instituttene bes om å uttale seg om delemner på MED-2521 Medisin år 4 vår. Vi har sendt ut høringen til fagmiljøet og har følgende tilbakemeldinger. Anatomi/patologi Ser at det som er angitt om læringsutbytte i anatomi/patologi i delemne 4.7 Hud er at studentene skal beskrive hudens anatomi og beskrive og demonstrere histopatologiske forandringer. Dette er for så vidt ok (men det burde vært spesifisert for hvilke sykdommer studentene skal kunne beskrive og demonstrere de histopatologiske forandringene. Tidligere hadde studentene 3 timer forelesning i histologi, 4 timer forelesninger i patologi og 4 timers histologilab. Er dette nå borte i den nye studieplanen? Så fall er vi ikke fornøyd med det. Vi mener det absolutt bør være forelesninger og lab i dette emnet. Farmakologi Farmakologien er nevnt i delemnebeskrivelsene til delemne 4.8 Mentale funksjoner 2, 4.7 Hud, og 4.10 Primærmedisin (det siste basert på dokument på I delemnebeskrivelsen til delemne 4.7 Hud bør det med et punkt om hudens farmakokinetikk (Huden som administrasjonssted for legemidler med lokal virkning). Det bør inn et minimum farmakologi i delemnebeskrivelsen til 4.6 Sanser og nervesystem 2. Det mangler et punkt i delemnebeskrivelsen om «å Gjøre rede for virkningsmekanismer, effekter og farmakokinetikk av legemidler som brukes ved ulike øyelidelser». Dette er farmakologiundervisning som ikke inngår i noe annet delemne i den nye studieplanen. Det er foreløpig ikke inkludert noe ØNH farmakologi på timeplanen i ny studieplan. Farmakologi bør også inn i eventuelt nye caser på 4.6 Sanser og nervesystem 2. I delemnet 4.9 Akuttmedisin mangler det læringsmål om akutt toksikologi (Forgiftninger). Det mangler også et læringsmål om anestesimidlers virkningsmekanismer, effekter og farmakokinetikk som ikke dekkes av noe annet delemne i den nye studieplanen. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

10 Fysiologi Det eneste delemnet på 4. studieår vår, der fagenheten i fysiologi gir undervisning er delemne 4.7 Hud. På delemne i 4.9 Akuttmedisin ser det ut fra delemnebeskrivelsen som at det patofysiologiske aspekt er lite dekket, men vi vet ikke om det er innbakt i kasuistikkene. Det meldes også fra om at IMBs representant i delemnekomiteen ikke har vært innkalt til noen møter. Mikrobiologi Vi er fornøyd med mikrobiologien slik den nå er ført opp i delemnene 4.6 Sanser og nervesystem 2, 4.7 Hud, og 4.8 Mentale funksjoner 2. I delemne 4.7 Hud er 1 time ført opp i mikrobiologi. Dette er bra, det er mye relevant mikrobiologi knyttet til hud spesielt på virussiden. Når det gjelder CNS er mikrobiologi inkludert i mentale funksjoner som går i to runder, henholdsvis på 2. og 4. studieår. Det er forelesninger innenfor både bakteriologi og virologi på 2. studieår, og dette skal være tilstrekkelig. Laboratorieøvelsen som var tidligere er nå tapt, men til gjengjeld er mikrobiologi inkludert i casene og en VITKOM gruppe er knyttet til bakterielle meningitter. CNS er rimelig greit dekket. Vennlig hilsen Karin Eilertsen seniorrådgiver karin.eilertsen@uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

11 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 1.september 2015 Godkjenning av delemnebeskrivelse for delemne 4.7 Hud Delemnebeskrivelse har vært sendt ut til de tre medisinske instituttene, ISM, IMB og IKM til høring med høringsfrist 25.august Det er kommet inn svar fra ISM og IMB, se vedlegg. Vinjar Fønnebø, ISM, har følgende kommentar: Jeg mener studenter i den kliniske undervisning bør kjenne til i hvilken grad det foreligger evidensbasert kunnskap om primær eller sekundær forebygging. Se vedlagt forslag til notat knyttet til det gamle Bevegelsesapparatetkurset jeg laget for mange år siden. Det må selvfølgelig utdypes og oppdateres, men jeg tror slik oppsummert konkret kunnskap knyttet direkte til de tilstander de arbeider med hjelper studentene. Anatomi/patologi, IMB, har følgende kommentar: Ser at det som er angitt om læringsutbytte i anatomi/patologi i delemne 4.7 Hud er at studentene skal beskrive hudens anatomi og beskrive og demonstrere histopatologiske forandringer. Dette er for så vidt ok (men det burde vært spesifisert for hvilke sykdommer studentene skal kunne beskrive og demonstrere de histopatologiske forandringene. Tidligere hadde studentene 3 timer forelesning i histologi, 4 timer forelesninger i patologi og 4 timers histologilab. Er dette nå borte i den nye studieplanen? Så fall er vi ikke fornøyd med det. Vi mener det absolutt bør være forelesninger og lab i dette emnet. Farmakologi, IMB, har følgende kommentar I delemnebeskrivelsen til delemne 4.7 Hud bør det med et punkt om hudens farmakokinetikk (Huden som administrasjonssted for legemidler med lokal virkning). Fysiologi, IMB, har følgende kommentar: Det eneste delemnet på 4. studieår vår, der fagenheten i fysiologi gir undervisning er delemne 4.7 Hud. Mikrobiologi, IMB, har følgende kommentar: Vi er fornøyd med mikrobiologien slik den nå er ført opp i delemnene 4.6 Sanser og nervesystem 2, 4.7 Hud, og 4.8 Mentale funksjoner 2. I delemne 4.7 Hud er 1 time ført opp i mikrobiologi. Dette er bra, det er mye relevant mikrobiologi knyttet til hud spesielt på virussiden. Ingen forslag til vedtak Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Delemnebeskrivelse Høringssvar fra ISM med notat fra Vinjar Fønnebø Høringssvar fra IMB Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

12

13

14 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 1.september 2015 Godkjenning av delemnebeskrivelse for delemne 4.8 Mentale funksjoner 2 Delemnebeskrivelse har vært sendt ut til de tre medisinske instituttene, ISM, IMB og IKM til høring med høringsfrist 25.august Det er kommet inn svar fra ISM og IMB, se vedlegg. Vinjar Fønnebø, ISM, har følgende kommentar: Jeg mener studenter i den kliniske undervisning bør kjenne til i hvilken grad det foreligger evidensbasert kunnskap om primær eller sekundær forebygging. Se vedlagt forslag til notat knyttet til det gamle Bevegelsesapparatetkurset jeg laget for mange år siden. Det må selvfølgelig utdypes og oppdateres, men jeg tror slik oppsummert konkret kunnskap knyttet direkte til de tilstander de arbeider med hjelper studentene. Toril Bakken, ISM, har følgende kommentar: Hva med bevisstgjøring på hvordan den somatiske og psykiske helsen henger sammen? F.eks. psykisk helse ifht. overvektsproblematikk Mikrobiologi, IMB, har følgende kommentar: Vi er fornøyd med mikrobiologien slik den nå er ført opp i delemnene Mentale funksjoner 2. Når det gjelder CNS er mikrobiologi inkludert i mentale funksjoner som går i to runder, henholdsvis på 2. og 4. studieår. Det er forelesninger innenfor både bakteriologi og virologi på 2. studieår, og dette skal være tilstrekkelig. Laboratorieøvelsen som var tidligere er nå tapt, men til gjengjeld er mikrobiologi inkludert i casene og en VITKOM gruppe er knyttet til bakterielle meningitter. CNS er rimelig greit dekket. Kommentarer fra administrasjonen: De kliniske problemstillingene følger ikke nummereringen fra tentativ liste av Ingen forslag til vedtak Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Delemnebeskrivelse Høringssvar fra ISM med notat fra Vinjar Fønnebø Høringssvar fra IMB Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

15

16

17

18 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 1.september 2015 Godkjenning av delemnebeskrivelse for delemne 4.9 Akuttmedisin Delemnebeskrivelsen har vært sendt ut til de tre medisinske instituttene, ISM, IMB og IKM til høring med høringsfrist 25.august Det er kommet inn svar fra ISM og IMB, se vedlegg. Vinjar Fønnebø, ISM, har følgende kommentar: Jeg mener studenter i den kliniske undervisning bør kjenne til i hvilken grad det foreligger evidensbasert kunnskap om primær eller sekundær forebygging. Se vedlagt forslag til notat knyttet til det gamle Bevegelsesapparatetkurset jeg laget for mange år siden. Det må selvfølgelig utdypes og oppdateres, men jeg tror slik oppsummert konkret kunnskap knyttet direkte til de tilstander de arbeider med hjelper studentene. Farmakologi, IMB, har følgende kommentar: I delemnet 4.9 Akuttmedisin mangler det læringsmål om akutt toksikologi (Forgiftninger). Det mangler også et læringsmål om anestesimidlers virkningsmekanismer, effekter og farmakokinetikk som ikke dekkes av noe annet delemne i den nye studieplanen. Fysiologi, IMB, har følgende kommentar: Det eneste delemnet på 4. studieår vår, der fagenheten i fysiologi gir undervisning er delemne 4.7 Hud. På delemne i 4.9 Akuttmedisin ser det ut fra delemnebeskrivelsen som at det patofysiologiske aspekt er lite dekket, men vi vet ikke om det er innbakt i kasuistikkene. Det meldes også fra om at IMBs representant i delemnekomiteen ikke har vært innkalt til noen møter. Kommentarer fra administrasjonen: Delemnebeskrivelsen følger ikke rekkefølgen på avsnittene som ble vedtatt i januar Dato for oppdatering må også rettes opp Det er ingen forslag til litteratur. Ingen forslag til vedtak Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Delemnebeskrivelse Høringssvar fra ISM med notat fra Vinjar Fønnebø Høringssvar fra IMB Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

19

20

21

22

23 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 1.september 2015 Godkjenning av delemnebeskrivelse for delemne 4.10 Primærmedisin Delemnebeskrivelse har vært sendt ut til de tre medisinske instituttene, ISM, IMB og IKM til høring med høringsfrist 25.august Det er kommet inn svar fra ISM og IMB, se vedlegg. Vinjar Fønnebø, ISM, har følgende kommentar: Jeg mener studenter i den kliniske undervisning bør kjenne til i hvilken grad det foreligger evidens-basert kunnskap om primær eller sekundær forebygging. Se vedlagt forslag til notat knyttet til det gamle Bevegelsesapparatetkurset jeg laget for mange år siden. Det må selvfølgelig utdypes og oppdateres, men jeg tror slik oppsummert konkret kunnskap knyttet direkte til de tilstander de arbeider med hjelper studentene. Inger Toril Gram, ISM, har følgende kommentar: I tillegg til Vinjar sitt innspill har jeg dette. Under; Læringsutbytte; Nytt punkt mellom 14 og 15 15) Kjenne til primærlegens rolle i forebygging av vektøkning, tobakksbruk og hjelp til røykeslutt og snusslutt. Under: Nyttige læringsressurser Følgende Fra Helsedirektoratet- Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten. 1) Forebygging utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. 2; Forebygging utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. 3) Helsedirektoratets plan for systematisk og kunnskaps faglige retningsslinjer for røykeslutt og snusslutt i primærhelsetjenesten. Det kommer en oppdatert utgave i løpet av høsten i god tid før vårens kurs. Jeg har derfor ikke den nøyaktige tittelen nå, men den kan jeg informere dere om når den kommer. NAFKAM har følgende kommentar: Læringsmål: Kjenne til de vanligst brukte alternative behandlingsformer, og bruken av dem i befolkningen Hva er pasientens erfaringer ved bruk av alternativ behandling og hva er risikoen? Hvordan skal legen snakke med pasienten om bruk av alternativ behandling? Litteratur: Norheim AJ, Befring AKC, Braut GS, Bruset S, Fønnebø V, Steinsbekk A. Komplementær og alternativ medisin en innføring for helsepersonell. Høyskoleforlaget, Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

24 Kommentarer fra administrasjonen: Delemnebeskrivelsen følger ikke rekkefølgen på avsnittene som ble vedtatt i januar Ingen forslag til vedtak Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Delemnebeskrivelse Høringssvar fra ISM med notat fra Vinjar Fønnebø UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

25 Inngår i emne: MED-2521, Medisin Vår 4 år Oppdatert dato: Godkjent av Programstyret for medisin: XXXXX Omfang: 4 uker. Faglig innhold: Konsultasjon, diagnostikk og behandling i allmennpraksis. Reseptlære, attester og legeerklæringer. Trygdemedisin, sykehjemsmedisin og helsestasjon. Yrkessykdom, smittevern og forebygging. Seksualmedisin. Samisk helse. Alternativ og tradisjonell medisin. Samhandling, samvalg og etiske utfordringer. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: 1. møte pasienter på en måte som inngir tillit til at studenten har faglig kompetanse, er bevisst grensene for sin kompetanse, og vil søke råd hos veileder ved behov 2. søke pasientens medvirkning i konsultasjonen, vise omtanke og fange opp pasientens signaler, sjekke egne tolkninger ut med pasienten 3. gjennomføre en veiledet allmennmedisinsk konsultasjon inkludert klinisk undersøkelse 4. resonnere diagnostisk rundt vanlige problemstillinger i primærhelsetjenesten 5. foreslå relevant utredning og behandling, informere pasienten og invitere til dialog 6. skrive et allmennmedisinsk journalnotat etter PSOAP modellen 7. fylle ut sykmeldingsattest og legeerklæring ved søknad om førerkort 8. skrive resept i henhold til regler for det enkelte medikament 9. skrive henvisning til spesialisthelsetjenesten 10. reflektere over etiske utfordringer ved å være portvakt i helsevesenet 11. kjenne til forskriftene for forskrivning og utlevering av legemidler 12. redegjøre for medisinske vilkår og legeoppgaver i forbindelse med søknad om stønader som kompenserer for inntektstap og ekstrakostnader ved sykdom (trygdemedisin) a. Sykmeldingsattest, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd b. Svangerskap, barn og familie c. Hjelpemidler, hjelpe- og grunnstønad 13. nevne kriterier for yrkesskade/sykdom, og rutiner for melding til Arbeidstilsynet 14. kjenne til bedriftshelsetjenestens rolle i forebygging av sykdom og skade 15. forklare allmennlegens rolle overfor pasienter som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester (individuell plan, ansvarsgruppe) 16. foreslå relevant utredning og behandling for kliniske problemstillinger som allmennlegen møter på sykehjem, og diskutere etiske utfordringer rundt dette 17. kjenne til prinsipper for å forebygge og håndtere feil og uheldige hendelser på en profesjonell og tillitsskapende måte 18. kjenne til hvordan historiske, politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle forhold i samfunnet kan bidra til ulikhet i helse

26 19. kjenne til hvordan former for utestenging som diskriminering, marginalisering, stigmatisering, trakassering og mobbing kan påvirke helsen 20. kjenne til de vanligste tradisjoner/metoder innenfor alternativ og tradisjonell medisin, og bruken av dem i befolkningen 21. ha innsikt i helseutfordringer og helsetjenester for den samiske befolkning 22. beskrive allmennlegens rolle i helsestasjonsarbeid og svangerskapsomsorg 23. kjenne til helsetjenester for flyktninger og asylsøkere 24. nevne allmennlegens smittevernoppgaver slik de er definert i smittevernloven 25. kjenne til sentrale prinsipper i helselovgivningen: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Folkehelseloven, Pasient- og brukerrettighetsloven og Helsepersonelloven Kliniske problemstillinger Allmennmedisin omfatter potensielt alle kliniske problemstillinger. I kurset vil undervisningen eksplisitt dekke 32 av disse kliniske problemstillingene. 1. Aggressivitet, 3. avhengighet/misbruk, 5. forvirring, 7. hallusinasjoner, 11. selvmordsrisiko, 12. stress/krisereaksjon, 13. søvnforstyrrelse, 14. tretthet, 15. angst/uro, 21. langvarig smerte 35. hjertebank, 41. feber, 42. forstørrede lymfeknuter, 48. tung pust, 49. respirasjonsfremmedlyd, 53. hoste, 55. tett nese, 56. vondt i halsen, 59. blod i avføringen, 68. endrede avføringsvaner, 70. vekttap, 79. blod i urinen, 86. utflod, 87. graviditet, 88. seksuell dysfunksjon, 92.svie/kløe/sår i underlivet, 95. kul i brystet, 99. smerte i nakke/skulder/rygg, 100. hevelse/smerte i ledd, 101. trauma/skade utslett, 113. døende pasient, Undervisning og arbeidsform Forelesninger: 46 timer /4 uker = 11,5 t per uke Gruppebasert undervisning: 42 timer/4uker = 10,5 t per uke. Utregningen er basert på følgende undervisningsaktiviteter: Casegrupper m/plenumgjennomgang: 5t x 4 =20 timer Plenumskonsultasjoner: 2t x 3 = 6 timer Trygdemedisinske gruppeoppgaver: 2t x 3 = 6 timer Ferdighetstrening i funksjonsundersøkelse muskel/skjelett: 4 timer PKU: Minst 2 PKU a 2,5 timer i løpet av 4 studieår. Arbeidskrav Minst 1 godkjent PKU på legevakt eller legekontor i løpet av studieåret. For å få godkjent PKU må studenten vise at læringsutbytte 1-6 (se over) er innen rekkevidde.

27 Nyttige læringsressurser Det er læringsutbyttene i denne delemnebeskrivelsen som definerer «pensum». De læringsressursene som angis under er våre beste tips. Nøkkelressurser: Hunskår S. (red.) Allmennmedisin. Gyldendal Akademisk 2013 (bok) Mæland JG. Veileder i trygdemedisin (trykt hefte) Kvernmo S. «Tiden er et skip som ikke kaster anker». Utvikling av helse- og sykdomsbildet og helsetjenester i den samiske befolkningen. Utposten nr , s ; US/Default.aspx. Getz L, Kirkengen AL, Ulvestad E: Menneskets biologi mettet med erfaring På helsebibloteket.no finnes mange kunnskapskilder, bl.a. en rekke kliniske oppslagsverk BMJ Best Practice UpToDate Legevaktshåndboken Antibiotikaveilederen for primærhelsetjenesten Samt lover og regler, lenker til Felleskatalogen, NAV mm Norsk elektronisk legehåndbok (NEL); Håndbok i hvordan sykmelde (nav.no) Smittevernboka: Mal for smittevernplan i kommunene finnes hos: Helse og miljøtilsyn Salten ( Lenkene oppdateres årlig. Retningslinjer for primærhelsetjenesten om bildediagnostikk av muskel- og skjelettlidelser Utfyllende litteratur: Schei E. Lytt. Legerolle og kommunikasjon. Fagbokforlaget Gudbrandsen P, Finset A. Skreddersydde samtaler. En veileder i medisinsk kommunikasjon. Gyldendal Kirkengen AL, Brandtzæg AN. Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Universitetsforlaget Mæland JG. Trygd eller arbeid? Et sosialmedisinsk perspektiv på sykefravær og uførhet; Cappelen Damm Akademisk 2014 Mæland JG, Haug K, Høyer G, Krokstad S. Sosialmedisin 2. utgave. Gyldendal 2011.

28 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: Sak SPU SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 9.juni 2015 Evaluering av delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon våren 2014 Medlem av delemnekomitéen Tor B Stuge har oversendt evalueringsrapport for delemnet 1.6 Infeksjon og inflammasjon for vårsemesteret 2014, andre gangen delemnet ble gjennomført. Dette er den første evalueringen for dette delemnet som SPU har mottatt. Evalueringen er gjennomført med questback blant studentene (vedlagt) og påfølgende evalueringsmøte med de som har deltatt i undervisningen og der en representant fra studentene også ble invitert. I evalueringsmøtet ble følgende elementer av undervisningen evaluert: Timeplanen, forelesninger, caseundervisning og gruppearbeid, delemneprøve og eksamen. På bakgrunn av studentenes tilbakemeldinger og lærernes vurderinger er det for hver av delene foreslått tiltak til endringer. Ingen av disse er av et slikt omfang at det er søkt om ekstra ressurser. Forslag til vedtak: 1. SPU takker for evalueringsrapporten 2. Studieplanutvalget ser at det er gjort et grundig arbeid og at det er foreslått endringer som antas å gjøre delemnet bedre. 3. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de endringene som er foreslått. Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Rapport om evaluering Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

29 Evaluering av delemne 1.6 «Infeksjon og Inflammasjon», MED-1501 vår Undervisningen i delemne 1.6 våren 2014 ble evaluert ved tilbakemelding fra studentene (Questback) etter endt undervisning og et påfølgende evalueringsmøte med de som hadde deltatt i undervisningen. Dette dokumentet gir en oppsummering evalueringen med konklusjoner og tiltak for å forbedre undervisningen. Delemnet, som er det siste i MED-1501, ble avsluttet 16. mai og en Questback undersøkelse om undervisningen i delemnet ble lagt ut til studentene 6. juni 2014 (dagen etter eksamen), og var åpen frem til 15. juni. I alt var det 86 studenter som svarte. Resultatene fra questback undersøkelsen er vedlagt. Resultatene fra studentenes evaluering av delemnet ble oversendt undervisere med invitasjon til å delta på et evalueringsmøte 20. juni. En representant fra studentene ble også invitert. Møtets hensikt var både å dele erfaringer fra undervisningen i delemnet og for å drøfte tiltak for forbedringer med utgangspunkt i studentenes tilbakemeldinger og våre egne erfaringer. Tilstede på møtet var: Johanna Sollid, Lars Uhlin-Hansen, Trine Tessem, Ellen Birgitte Pedersen, Gro Østli Eilertsen og Tor B Stuge. I møtet ble følgende elementer av undervisningen evaluert: Timeplanen, forelesninger, caseundervisning og gruppearbeid, delemneprøve og eksamen. Timeplanen, forelesninger: 1. Studentene påpekte at undervisning i patologi ved betennelse bygger på immunologi undervisningen og at undervisning i immunologi derfor bør komme før patologi. Tiltak: Timeplanen for 2015 er endret slik at immunologi undervises før patologi. 2. Studentene savner en introduserende oversiktsforelesning i immunologi. Tiltak: En introduksjonsforelesning i immunologi er nå lagt inn på timeplanen på delemnets første dag. Forelesningen er en lett modifisert utgave av en forelesning om immunologiske organer og celler som tidligere (2013) ble gitt i første delemne på høsten. I forbindelse med evaluering av emnet i 2014 ble forelesningen funnet å være på et for tidlig stadium for studentene og ble foreslått flyttet til delemne 1.6 hvor den nå vil fungere som introforelesning med oversikt over immunsystemets organer, celler og basale oppbygging. 3. Første året delemnet ble arrangert (2013) var immunologi-undervisningen lagt til de to siste ukene av delemnets fem uker. Tilbakemeldingen fra studentene var entydig at immunologi var vanskelig og måtte introduseres tidligere i delemnet. Fra 2014 ble forelesninger i medfødt og adaptiv immunologi lagt til første uke. Studentevalueringen for 2014 tyder på at dette var en god løsning. Tiltak: Immunologiundervisningen beholdes i første uke av delemnet.

30 4. Studentene var svært fornøyde med måten spesifikke læringsmål er organisert under hver forelesning. Samtidig kommenterte studentene at noen undervisere tok med for mye innhold i forelesningene, som gikk langt ut over læringsmålene. Tiltak: Alle forelesere oppfordres til å begrense innholdet i undervisningen til det som er definert i læringsmålene. Case og gruppearbeid: 5. I delemne 1.6 er det fire forskjellige case oppgaver. Tre av disse har mikrobiologi som tema. Det fjerde har oppgaver fra flere forskjellige fagfelt: patologi, revmatologi og immunologi. Veiledningen i forbindelse med gruppearbeidet i de ulike casene ble utført noe forskjellige: i noen var det stasjonære caseveiledere, i andre roterte veilederne mellom gruppene. I Questbackundersøkelsen ble studentene bedt om å vei de ulike formene mot hverandre. Det var forslag fra noen studenter om å ha en veileder per gruppe istedenfor roterende. Dette kan virke for noen case der alle spørsmålene er innen veilederens fagfelt. Hvis spørsmålene er fra flere forskjellige fagfelt bør veiledere med forskjellig kompetanse rotere og fordele spørsmålene mellom seg. Noen studenter mente også at noen veiledere var for passive og at det da ikke var noen hjelp i å ha veileder. Dette ledet til en diskusjon om caseveilederens rolle. Skal han/hun gi de rette svarene, lede diskusjonen eller lede studentene på rett spor? Tiltak: Det ble foreslått å utforme entydig informasjon til både veiledere og studenter om veilederens rolle. Samme bestemmelser bør være gjennomgående for all case undervisning på førsteåret. Case oppgavene i delemnet for 2015 blir som i år med små redigeringer. Delemnepøve og eksamen: 6. Det ble utarbeidet en delemneprøve for studentene selv om gjennomføring ikke var et arbeidskrav i delemnet. Tilbakemelding fra studentene tyder på at mange likte å øve seg til eksamen med delemneprøven. Det var imidlertid en overvekt av immunologioppgaver i forhold til de andre fagene på delemnet. Tiltak: Delemneprøven fra 2014 vil også bli brukt til neste år og utvidet med mikrobiologi, patologi og revmatologi oppgaver. Gjennomføring vil ikke være obligatorisk. 7. En uventet konsekvens av tidspunktet (etter eksamen) for Questback undersøkelsen var at noen studenter gav tilbakemelding på eksamensoppgavene for delemnet. Studentene var litt skuffet over at spørsmål ikke var fra sentrale deler av pensum og at det var skjev fordeling mellom fagemner. Eksamensoppgavene i 2014 for delemnet var lagt inn i en pasienthistorie og det kan ha ført til en skjevfordeling mellom antall oppgaver i forhold til undervisningsmengde i delemnet. Tiltak: Eksamensoppgaver blir heretter innhentet fra undervisere i forhold til antall forelesningstimer gitt i delemnet.

31 Samlet liste over tiltak: 1. Timeplanen for 2015 er endret slik at immunologi undervises før patologi. 2. En introduksjonsforelesning i immunologi er nå lagt inn på timeplanen på delemnets første dag. 3. Immunologiundervisningen beholdes i første uke av delemnet. 4. Alle forelesere oppfordres til å begrense innholdet i undervisningen til det som er definert i læringsmålene. 5. Det ble foreslått å utforme entydig informasjon til både veiledere og studenter om veilederens rolle. Samme bestemmelser bør være gjennomgående for all case undervisning på førsteåret. Case oppgavene i delemnet for 2015 blir som i år med små redigeringer. 6. Delemneprøven fra 2014 vil også bli brukt til neste år og utvidet med mikrobiologi, patologi og revmatologi oppgaver. Gjennomføring vil ikke være obligatorisk. 7. Eksamensoppgaver blir heretter innhentet fra undervisere i forhold til antall forelesningstimer gitt i delemnet. Tromsø, Tor B Stuge, delemneleder.

32 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 1. Hva er det generelle inntrykketditt av delemne 1.6? 100% 90% 80% 70% 60% 56,5% Prosent 50% 30% 30,6% 11,8% 0% 1,2% 0,0% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Dårlig 5 Svært dårlig Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 2. På en skala fra 1 til 5 der 1 er svært bra og 5 er svært dårlig 1 3,12 2 3,09 3 3,10 4 3,17 5 3,20 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Gjennomsnitt 1 Hvordan vurderer du din egen innsats i forhold til undervisningen i delemne 1.6? 2 Synes du læringsmålene ble klart presentert i undervisningen i delemnet? 3 Synes du lærerne generelt gir tilfredsstillende svar på studentenes spørsmål? 4 Hvordan vurderer du det faglige utbyttet av undervisningen i delemnet? 5 Hvordan synes du delemnebeskrivelsen og læringsmålene ble fulgt opp i undervisningen? Navn

33 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 3. Hvordan vurdererdu din egen innsats i forhold til undervisningeni delemne 1.6? 1 18,6% 2 22,1% 3 7,0% 4 33,7% 5 18,6% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 4. Synes du læringsmåleneble klartpresenterti undervisningeni delemnet? 1 19,8% 2 16,3% 3 23,3% 4 16,3% 5 24,4% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn

34 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 5. Synes du lærernegenerelt gir tilfredsstillende svar på studentenes spørsmål? 1 16,3% 2 22,1% 3 11,6% 4 34,9% 5 15,1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 6. Hvordan vurdererdu det faglige utbyttet av undervisningeni delemnet? 1 11,6% 2 24,4% 3 14,0% 4 34,9% 5 15,1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn

35 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 7. Hvordan synes du delemnebeskrivelsen og læringsmåleneble fulgt opp i undervisningen? 1 14,0% 2 18,6% 3 20,9% 4 26,7% 5 19,8% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 8. Hvordan oppfatter du arbeidsbelastningen på delemne 1.6? 100% 90% 90,7% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 20% 0% 9,3% ,0% Navn 1 For stor 2 Passe 3 For liten

36 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 9. Hvor mye tid vildu anslåat du bruktei gjennomsnittperuke på aktivt studiearbeid(undervisningog egeninnsats) i delemne % 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 26,7% 20% 10% 7,0% 14,0% 15,1% 7,0% 0% Navn 1 < 30 timer timer timer timer timer 6 >50 timer Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 10. Hvor mange av forelesningenehar du fulgt 1.6? 100% 96,5% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0,0% 3,5% 0,0% 0,0% Navn 1 Alle/de fleste 2 Noe over halvparten 3 Ca. halvparten 4 Noe under halvparten 5 Få/ingen

37 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 11. Hvordan vurdererdu følgende: 1 1, ,52 2, ,02 2,06 2,02 1,96 0 0,5 1 1,5 Gjennomsnitt 2 2,5 3 Navn 1 læringsutbyttet ditt av undervisningen i immunologi? 2 læringsutbyttet ditt av forelesningene i autoimmunitet og immunterapi? 3 læringsutbyttet av forelesningene i patologi i delemne 1.6? 4 læringsutbyttet av jobbingen med Case 1 Vondt i halsen? 5 læringsutbyttet av jobbingen med Case 2 MRSA-bærerskap? 6 læringsutbyttet av jobbingen med Case 3 Urinveisinfeksjon? 7 læringsutbyttet av jobbingen med Case 4 Mann med leddgikt og sår på tungen? Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 12. læringsutbyttetditt av undervisningeni immunologi? 1 58,8% 2 30,6% 3 5,9% 4 2,4% 5 2,4% 6 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende 6 Deltok ikke

38 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 13. læringsutbyttetditt av forelesningene i autoimmunitet og immunterapi? 1 12,9% 2 43,5% 3 29,4% 4 7,1% 5 7,1% 6 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende 6 Deltok ikke Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 14. læringsutbyttetav forelesningene i patologi i delemne 1.6? 1 16,3% 2 32,6% 3 38,4% 4 7,0% 5 5,8% 6 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende 6 Deltok ikke

39 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 15. læringsutbyttetav jobbingen med Case 1 Vondt i halsen? 1 24,4% 2 54,7% 3 17,4% 4 1,2% 5 2,3% 6 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende 6 Deltok ikke Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 16. læringsutbyttet av jobbingen med Case 2 MRSA-bærerskap? 1 24,4% 2 51,2% 3 20,9% 4 1,2% 5 2,3% 6 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende 6 Deltok ikke

40 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 17. læringsutbyttetav jobbingen med Case 3 Urinveisinfeksjon? 1 25,6% 2 52,3% 3 18,6% 4 1,2% 5 2,3% 6 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende 6 Deltok ikke Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 18. læringsutbyttetav jobbingen med Case 4 Mann med leddgikt og sår på tungen? 1 36,5% 2 41,2% 3 15,3% 4 3,5% 5 3,5% 6 0,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent 60% 70% 80% 90% 100% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende 6 Deltok ikke

41 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 19. Casegruppeneblegjennomførtnoe forskjelligide ulikecasene.hvilkentypegjennomføringmenerdu resultertei bestlæringsutbytte?velg ett av alternativenenedenfor. 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 45,3% 40% 30% 27,9% 24,4% 20% 10% 0% 2,3% Navn 1 Jeg lærte mest når hver casegruppe hadde én veileder. 2 Jeg lærte mest når flere casegruppeveiledere roterte på de ulike gruppene. 3 Jeg lærte like mye uansett type gjennomføring. 4 Jeg deltok ikke på nok casegrupper til å ha en formening om dette. Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 20. I Case 4 var det to dager med casegruppearbeid:én dag uten veileder og én dagmed veileder. For de tre første casene var det kun casegruppeundervisningmed veileder. Hvilken type gjennomføring mener du resulterte i best læringsutbytte?velg ett avalternativenenedenfor. 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 54,7% 50% 40% 30% 20% 10% 19,8% 15,1% 10,5% 0% Jeg lærte mer av casegruppearbeid fordelt på to dager; én dag med og én dag uten veileder. 2 Jeg lærte mer av én dag casegruppearbeid med veileder. 3 Jeg lærte like mye uansett type gjennomføring. 4 Jeg deltok ikke på nok casegrupper til å ha en formening om dette. Navn

42 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 21. Hvordan vurdererdu læringsutbyttetditt av labøvelsene i delemne 1.6? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 16,7% 50,0% 27,4% 10% 0% ,0% 0,0% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 22. Hvordansynesduundervisningstidenvar fordelt påde uliketemaenei delemne1.6 sett underett? 100% 90% 80% 70% 60% 56,0% Prosent 50% 40% 30% 20% 21,4% 21,4% 10% 0% 1,2% 0,0% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende

43 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 23. Hvordansynesdufordelingenmellomde ulike undervisningsformenepådelemnet1.6 harvært? 100% 90% 80% Prosent 70% 60% 50% 40% 57,6% 30% 20% 22,4% 16,5% 10% 0% ,5% 0,0% Navn 1 Svært bra 2 Bra 3 Ok 4 Lite tilfredsstillende 5 Svært lite tilfredsstillende Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 24. Var det unødvendig overlapp i undervisningeninnen delemnet eller med tidligere delemner? 100% 96,5% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 30% 20% 10% 0% 3,5% Ja 2 Nei Navn

44 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 25.Hvisdusvarte Ja på spørsmåletover skrivikommentarfeltnedenforhvilkefagogtemasomvargjenstandfor overlapp: Cellebiologi Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 26. Syns du fordelingenav tid til organisertundervisning og tid til selvstudium var bra i delemnet? 100% 90% 91,9% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0,0% ,1% Navn 1 Ja, jeg syns fordelingen var bra som det var. 2 Nei, jeg syns det burde være mer organisert undervisning. 3 Nei, jeg syns det burde være mer tid til selvstudium.

45 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 27. Fritt kommentarfelt (ris og ros): Det var litt begrensede alternativer under evaluering av gruppetimene med veileder. Personlig syns jeg ikke det var til særlig hjelp med veileder i dette delemnet (gjelder ikke når vi hadde foreleser selv som veileder). Erfaringsmessig har det fungert bedre med forskerlinjestudenter som case og gruppe veiledere dette året enn overleger/spesialister. Sistnevnte kommer med veldig mange interessante opplysninger og informasjon om hvordan ting fungerer i praksis klinisk, men deler lite vårt fokus som førsteårsstudenter som nesten utelukkende dreier seg om læringsmålene for casen og eksamen. Forskjerlinjestudentene har vært mye flinkere her og har brukt tiden til å sørge for at vi kan det vi skal kunne til den oppgaven og ikke alt annet. Synes det ble litt rotete med så mange ulike tema som ikke var så samkjørte muligens pga ulike undervisere. Ble litt for mange caser, i og med at dette delemnet havnet i eksamenslesingen pga at det er så nært eksamen, så arbeidsmengden føltes litt overveldende, følte ikke man fikk gjort alt man burde i delemnet. Syns ikke mengden undervisning i immunologi samsvarte med vektlegging av temaet på eksamen (mye mindre av det på eksamen enn det det ble undervist i). Ros til Stuge for gode forelesninger, engasjerende oppgaver og flott med ekstraforelesbing der det var anledning til å repetere og stille spørsmål.bakterie-forelesning var lite tilfredsstillende med uryddig presentasjon, og ved spørsmål var det vanskelig å forstå svarene som ble gitt Ris: Delemne 1.6 på eksamen var lite representabelt for det som ble lagt vekt på i undervisningen. Ros: Veldig ryddige, oversiktlige og lærerike immunologiforelesninger (T. Stuge). Case gjennomgang burde ikke være lagt opp til at elevene skal fram å presentere svarene. Elevene kommer på gjennomgang for å få et korrekt og pressist svar på oppgavene, og eventuell tilleggs informasjon. Å møte opp på gjennomganger for å gjøre akkurat det samme som ble gjort i case er unødvendig. Vi har medelever på gruppene (og veiledere). Trenger ikke deres informasjon på en gjennomgang. Unødvendig bruk av tid og foreleser-ressursen man har på en ordentlig gjennomgang. syns delemnet var litt rotete organisert. Burde vært mer struktur på oppbygningen av de ulike fagene i delemnet så det hadde blitt en flyt. Syns blant annet at patologi burde vært etter undervisning i immunologi Supert at det var lagt opp til læreplanmål for kvar time, og at desse vart fulgt. Alt var veldig bra, men bakterieforelesningene trekker ned. Utydelig + at lenker på powerpoint ikke kunne åpnes. Fant delemne 1.6 meget interessant, veldig dyktige forelesere som er veldig pedagogisk. Veldig skuffet over eksamensspørsmålene, spørsmålene var veldig dårlig i form av at det ble spurt om de tingene som ble lagt minst vekt på i case, på forelesninger og av forelesere. Synes ikke eksamensoppgavene var tilfredstillende i forhold til undervisningen Alle foreleserne har vært helt supre, bortsett fra hun som hadde om bakterier. Hun klarte ikke å fremstille budskapene sine klare nok, værken i forelesninger eller i casegruppene. Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 27. Fritt kommentarfelt (ris og ros): Jeg synes delemne 1.6 var et bra delemne å avslutte med fordi det var muligheter mellom undervisning og obligatorisk undervisning til å repetere fra andre delemner. Jeg tror ikke dette hadde vært mulig i alle andre delemner hvis det var det siste delemnet. Derimot synes jeg at det var ulikt fokus på hva som ble vektlagt og gjennomgått i undervisning og hvilke spørsmål som ble spurt på eksamen. Burde delt opp labgrupper (mikrobiologilab) i mindre smågrupper, var alt for mange på laben samtidig. Syns Gunnar er en veldig flink foreleser! Lærte veldig mye av han. Jeg er stort sett veldig fornøyd med undervisningen i delemne 1.6. Forelesningene i immunologi har vært solide, og jeg har spesielt likt forelesningene til Gunnar Simonsen i mikrobiologi. Pluss i boka til han :-) Takk for et supert år! Bakterieforelesningene var nyttesløse, og det var umulig å forstå hva som var viktig og ikke. Foreleseren hoppet bare fram og tilbake mellom ulike tema. Jeg for min del liker ikke at caseundervisning er obligatorisk. Jeg jobber best med å fordøye stoffet på egen hand, og synes det går med alt for mye tid til å sitte på casegruppene. Det er et godt tilbud, men gruppene er for store, og da blir det mye høytlesning rett fra oppgavesvarene, og den viktige diskusjonen og resonneringen rundt svaret forsvinner... I tillegg vil jeg rose Tor Stuge og veilederne på 1.6 for å gjøre en kjempegod jobb. Det var fokus på det mest sentrale, og det er akkurat det som trengs. å Kanskje det best organiserte delemne, gode forelesninger og tydelig inndelte lærerplanmål på delemnebeskrivelsen. Det gjorde at det å jobbe med temaet rett etter hver forelesning ble mye lettere. Satt også veldig pris på oppsumeringsforelesningen om immunologi! Den oppklarte mye:) Veldig flott med struktuerte læreplansmål til hver eneste forelesning. Litt stor avstand fra undervisningsfokus (mye immunrespons på detaljnivå) og eksamensspørsmål. Eksamen var alt for lang, inkl. delemne 1.6, og representerte ikke det som er blitt lagt vekt på i undervisningen i delemne 1.6. Jeg syns eksamensspørsmålene fra delemnet i liten grad gjenspeilet det som var i fokus i undervisningen. Jeg er veldig imponert og fornøyd med delemne 1.6. Det har definitivt vært det beste delemne i år - og mye av æren går til Tor Stuge. En forelserer som forklarer vanskelige tema på en veldig lettfattet måte og dersom det kommer spørsmål han ikke kan svare på, da sier han det (i motsetning til mange andre som prøver å resonnere seg frem til noe som kanskje blir feil - da kan vi som studenter heller lese i boka og finne frem til det rette svaret selv...). Flott delemne! Bra med omvisning på patologen! Bra opplegg med gruppeoppgaver etter undervisning og deretter felles gjennomgang. jevnt over veldig fornøyd med delemnet

46 Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 27. Fritt kommentarfelt (ris og ros): :) Bakterieforelesning og virusforelesning var veldig rotete lagt opp. Vanskelig å få noe ut av Meget bra opplegg rundt undervisningen i patologi - både forelesninger og mikroskoperings lab! Litt vanskelig og henge med på forelesingen som omhandlet autoimmunitet og autoimmune sykdomer. Noen forelesere hadde for omfattende fokus, for mye innhold, noe som virket stressende rett før eksamen, og som gjorde det vanskelig å hente ut essensen av hva vi måtte kunne. men når det er sagt er det mange konkrete og flinke professorer som også har bidratt med uvurderlig presentasjon av kompliserte temaer. Jeg synes mengde forelesninger var bra, men jeg synes at de var for lite i samsvar med delemnemålene. Jeg trives veldig godt med å bli presentert med delemnemålene forelesningen skal dekke i starten av hver forelesning. I tillegg var forelesningene så og si umulig å bruke for selvstudium og det var for mye fokus på ulike sykdommer som ikke var en del av våre læreplanmål. Ved flere caseveiledere bør tiden disponeres bedre. Vår gruppe fikk bare 5-10 minutter med den siste veilederen. Dette gjorde at denne caseveiledningen ikke fungerte optimalt. En generell kommentar til forelesninger er at det bør legges mer vekt på at læreplanmålene besvares på en ryddig måte. Dette gjelder ikke kun 1.6, som sammen med 1.5 faktisk var best på dette. Men også innenfor disse ville det vært mulig å gi klarere svar på læreplanmål (særlig innenfor patologi). Delemnet 1,6 var lite konkret og lite undervisningsrelater på eksamen. Delemnet generelt var et bra og lærerikt delemne, med svært flinke forelesere. Spesielt den gruppen forelesere/undervisere vi hadde i Mikrobiologi var svært dyktige. Når det kommer til eksamensoppgavene gitt til delemne 1.6, kunne ikke disse sies å være tilsvarende/representativ for det vi har drevet med i undervisningen. Omtrent ingenting av det som er har fokusert på i undervisningen, ble spurt om på eksamen. *Synes det var lite fordelaktig i patologi-forelesningen at underviseren ikke kom gjennom det han hadde som plan å legge frem. Siden han ikke hadde powerpoint eller lignende bli det flere læreplanmål vi aldri fikk svar på. *Synes undervisningen om bakterier var svært utilfredsstillende. *Dog har jeg bare positive ting å si om undervisningen i immuniologi hvor foreleseren brukte tavlen aktivt og illustrerte de viktige momentene på en flott måte som var enkel å ta til seg. Også veldig bra at vi hadde en oppsummeringsforelesning i dette. Ganske stort avvik fra det det ble fokusert på i undervisning i forhold til oppgavene på eksamen Jeg synes stort sett undervisningen var bra, men jeg synes ikke dere var flinke nok til å presisere hva som var det viktigste i delemnet, altså læringsmål, og de mest sentrale tingene. Dette var det mange som misforsto til eksamenslesingen, og det kan ha virkning på resultatene ettersom det de fleste har oppfattet som viktigst (immunforsvar mm) ikke sto sentralt i oppgavene på eksamen. Evaluering av MED-1501, delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon 27. Fritt kommentarfelt (ris og ros): -Det ville vært lettere å følge med på forelesninger i patologi dersom det var forelesningsnotater. -Fikk lite utbytte fra forelsningene om bakteriers oppbygging og fysiologi, samt forelesninger om resistensmekanismer og epidemologi. Stoffet ble veldig fort gjennomgått, det ble derfor litt vanskelig å få med seg essensen. Litt for stor mengde informasjon som ble presentert på kort tid. - synes forelesningene om immunterapi og autoimmunitet var svært vanskelig å følge med på. Synes noe av stoffet var litt for vanskelig. - De øvrige forelesningene var fine! - Til neste år burde casegjennomgang gjennomføres av faglærere, ikke studenter. Synes utbyttet blir langt større. God sommer! Veldig bra med delemnemål som er knyttet til hver enkelt forelesning. Delemnemålene har også vært veldig konkrete, noe som gjør det enklere (og mer motiverende) å jobbe med stoffet. Også svært bra at foreleser brukte tid på å repetere "fra sist time" i immunologi. Dette bidro til å skape mer oversikt og gi mer forståelse. Tavleundervisning fungerer også svært godt for meg da det er lett å følge med. Forelesningene om bakterier og virus har for min del vært de minst oversiktlige. Disse dekket også langt mer enn det som delemnemålene krever, og når forelesningene legges ut uten bilder blir det vanskeligere å jobbe med stoffet i ettertid. Bra at noen av casene/oppgavene har overlappet hverandre!!