PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN STJØRDAL SENTRUM. Fastsatt kommunestyret , sak 46/15

Transkript

1 PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN STJØRDAL SENTRUM Fastsatt kommunestyret , sak 46/15

2 INNHOLD INNHOLD... 2 INNLEDNING BAKGRUNN Mandat utgangspunkt for planarbeidet Kommunestyrevedtak Krav om konsekvensutredning utredningsplikt FORMÅL Formål Resultatmål OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER RAMMEBETINGELSER Statlige Regionale Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel PLANOMRÅDET - STATUS I DAG Dagens arealbruk Utvikling Trafikale forhold Gjeldende reguleringsplan PROGRAM FOR REGULERINGSARBEIDET - PLANFORSLAGET Plantype Innhold i planforslaget Avgrensning Influensområde ALTERNATIVER SOM SKAL UTREDES PLANTEMA OG UTREDNINGSBEHOV Sentrums avgrensning Byutvikling og signalbygg Boliger Næring og arbeidsplasser Offentlig service (og sosial infrastruktur) Kultur Transport og områdets tilgjengelighet Side 2 av 28

3 9.8 Parkering inkl. kjellerparkeringer Gate- og plassrom Grøntstruktur, friluftsliv og friområder Overvannshåndtering, vann- og avløp Grunnforhold Kulturminner Folkehelse Universell utforming Avfallshåndtering Kollektivtrafikk og sykkel PROSESS, FRAMDRIFT OG MEDVIRKNING Gjennomførte medvirkningsprosesser Oppsummering administrativ idedugnad Oppsummering idedugnad i komite plan Planlagte medvirkningsprosesser Framdrift- og prosessplan ORGANISERING VEDLEGG Framdrift/prosessplan Samlet saksframstilling «Utredning byggehøyder i Stjørdal sentrum» med vedlegg PS 40/ Spendegården Innspill fra Workshop 10. mars gruppe Innspill fra Workshop 10. mars individuelle Innspill etter kunngjøring av oppstart regulering og innspill til planprogrammet Stjørdal 22. april 2015 Rev ihht kommunestyrevedtak 46/15 Fastsatt planprogram Kommunestyresak 46/15, i møte Side 3 av 28

4 2. INNLEDNING Pålegg om utarbeidelse av et planprogram finnes i Plan- og Bygningslovens 4-1. Hensikten er at det som et ledd i varslingen om planoppstart fremmes og vedtas et planprogram som beskriver prosess og utredninger som skal legges til grunn for utarbeidelse og behandling av en ny revidert reguleringsplan i Stjørdal sentrum. Kommunen utarbeider og fremmer planforslaget. Kommunen er også ansvarlig for å se til at konsekvenser av tiltak som planen dekker, er tilstrekkelig belyst. Dette fratar ikke tiltakshaver ansvaret for at nødvendige utredninger etter planprogrammet foreligger. Planområdet er som i gjeldende reguleringsplan for Stjørdal sentrum fra Konsekvensvurderingen vil dekke et større område og inkludere tilgrensende områder. Planprogrammet fastlegger hvordan planarbeidet skal gjennomføres. Det gjør rede for formålet med arbeidet, hvilke problemstillinger som ansees som viktige i forhold til miljø og samfunn, beskriver alternativer hvordan disser er tenkt behandlet, planprosess med frister, medvirkning, hvilke forhold som vil bli belyst og hvilke metoder som skal benyttes. Evt. spørsmål rettes: Geir Aspenes geir.aspenes@stjordal.kommune.no Julie Bjugan julie.bjugan@stjordal.kommune.no Planprogrammet ble sent på høring i 6 uker ( ) for å sikre at alle forhold ved reguleringsplanarbeidet blir ivaretatt. Planprogrammet ble fastsatt av Stjørdal kommune i kommunestyret, sak 46/15. Fastsatt planprogram gir rammene for reguleringsarbeidet. Planprosessen skal søke å skape engasjement hos folk flest, og den skal være forankret politisk. Side 4 av 28

5 3. BAKGRUNN 3.1 Mandat utgangspunkt for planarbeidet Utvikling av Stjørdal som by er en kontinuerlig prosess. Stjørdalsamfunnet skal i henhold til Kommuneplanens samfunnsdel utvikles til å være et Godt valg for framtida. Stjørdal har gjennomgått store forandringer over tid. Sanering av gammel gårdsbebyggelse og oppbygging av nye forttetningsgårder har vært utviklingen. Stjørdal sentrum vil «vokse innover» gjennom fortetting og urbanisering. I tillegg bidrar stedsspesifikke faktorer til at veksten i Stjørdal sentrum må håndteres arealøkonomisk, da området er avgrenset av Forsvaret og Trondheim Lufthavn Værnes i sør, Trondheimsfjorden i vest og båndlegging av areal i nord og dyrkamark i øst. Stjørdal kommunestyre har i sak om byggehøyder i kommunestyret fattet et vedtak som vil være førende for arbeidet: 3.2 Kommunestyrevedtak Fastsetting av nye byggehøyder i arbeidet med endring av gjeldende reguleringsplan for Stjørdal sentrum. Endring/tillegg i forhold til Rådmannens utredning: 1. Areal nord Torgkvartalet (BFT3) 6. etasjer 2. Hjørnetomt Husbyjordet (BFT2) 6. «3. Kvartalet BFT1 6. «4. Nytt bygg gml. Elkjøptomta på nordsiden av Kjøpmannsgata 6. «5. Kvartalet E14-Kjøpmannsgata-Innherredsv- Yrkesvegen 6. «Langs gågatas sydside tillates 5. etasjer. 6. Ny bebyggelse på nordsida av Kjøpm.g fra Krogst.v.til Stokmov. tillates 6. «7. Området mellom Stokkanvegen og Lindbergveita fra Husbyvegen til Ole Vigs gate. 5. «8. Området søndre gate/ole Vigs gate opp mot Stokmovegen 5. «9. Området med fire boliger øst for Torgkvartalet (BFT4) 6. «10. Øverste etasje i punktene 1-9 forutsettes tilbaketrukket. 11. Utbygging på Hotelltomta Minimum 15. «Formål endres fra NFT1 til NFTB ««Brannstasjonstomta «12. «13. ««Bibliotektomta «10. «14. Spendegården: Opprettholder foreslått endring i PS 40/ Området «Gamle Stjørdal» må underlegges en utredning der utnyttingsgrader og byggehøyder gir rom for å realisere regningsvarende utbygginger. 16. Det utredes om det kan tillates glassoverbygg i hele eller deler av gågata og over husene på eiendommen Kveldskvile ved Torget. Det bør inngå i utredningen hvilke høyder som eventuelt kan tillates på slike glassoverbygg. 17. I tiden frem til endring av gjeldende reguleringsplan (Sentrumsplan) for Stjørdal sentrum er endelig ferdigbehandlet, vedtar Kommunestyret at føringene i denne saken når det gjelder høyder, bør bli retningsgivende for videre behandling av enkelt- planer. Reguleringsplaner for enkelt-tomter som er i henhold til disse føringer, forutsettes å bli behandlet uten at det nedlegges bygge- og delingsforbud. Kommunestyret understreker at det er viktig med forutsigbarhet for aktuelle utbyggere også i perioden frem til at endringene er endelig vedtatt. 18. Videre vedtar Kommunestyret følgende generelle føringer: I områder der det fremmes reguleringsplaner som har høyder/utnyttingsgrader ut over gjeldende Sentrumsplan (2008), Side 5 av 28

6 skal det utarbeides områdeplaner for berørte eiendommer. Eksempel på slik områdeplan er foreslått i saken om Spendegården. Et annet eksempel er områdeplan for Husbyjordkvartalet som skal ha førsteprioritet. 19. Områdeplan for Husbyjordet, med en vurdering av parkeringsnorm, utarbeides før arbeidet med ny sentrumsplan tar til. Salgsprosess for BFT2 og BFT3 videreføres med forbehold om endrede byggehøyder. Kartet under illustrerer innholdet i vedtaket: Illustrasjon antall etasjer i kommunestyrets vedtak av , Husbyjordet markert med sort avgrensning. Områdeplan for kvartalet Husbyjordet skal i henhold til vedtaket utarbeides før arbeid med ny sentrumsplan tar til. Planarbeid er igangsatt samtidig, men Husbyjordet prioriteres tidsmessig foran resten av sentrumsplanen. Konsekvensene skal utredes i begge planene. 3.3 Krav om konsekvensutredning utredningsplikt Formålet med konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensyn til miljø og samfunn blir tatt med i betraktning under forberedelse av planer eller tiltak, og når det tas stiling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Kap II 2, f), vedlegg I A1, 3 a), B9, vedlegg II A1, 3. Ønsket endring i byggehøyder ansees å være en stor endring sett i mot dagens situasjon og gjeldende reguleringsplan. Det vil derfor være viktig å sikre at konsekvenser er godt vurdert og at nye vilkår pga den økte utnyttelsen blir tydelige i den nye planen. Reguleringsendringen utløser krav til konsekvensutredning etter forskriftens kapittel 2. Utredningen skal omhandle de konsekvenser av sentrumsutviklingen som er omtalt i vurderingsavsnittet KST-sak 63/13 Utredning av byggehøyder i sentrum. Side 6 av 28

7 4. FORMÅL 4.1 Formål Formålet med planarbeidet er å få revidert sentrumsplanen fra 2008, hvor det er foretatt en helhetlig avveining av interesser i byutviklingen. 4.2 Resultatmål Planprosessen skal ende i revidert reguleringsplan for Stjørdal sentrum, som grunnlag for videre utvikling av byen med: 1. Attraktive byrom og god bokvalitet. Urban, stedstilpasset arkitektur. Et sentrum hvor folk trives, hvor også barn og unge kan bo og oppholde seg. Et sentrum med et boligmiljø med livskvalitet. Et sentrum hvor folkehelse er ivaretatt. 2. Arealøkonomisering gjennom fortetting som begrenser arealekspansjon og nedbygging av verdifullt produksjons og rekreasjonsareal. 3. Bedre tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gangtrafikk og begrensing av transportbehov gjennom blant annet korte avstander til daglige gjøremål. 4. Byggehøyder som gir god arealutnyttelse, med tilpasninger som gir gode sol og lysforhold. Indre kvartaler bør være offentlig tilgjengelige. 5. Sentrum knytter seg mot sjøen. 6. Bevaringsverdig bebyggelse i sentrumsområdet er ivaretatt. 7. Kulturhuset og parken bidrar sammen med andre kulturaktiviteter til å skape et levende sentrum utenfor butikkenes åpningstider. 8. God næringsutvikling. Attraktive butikker med bredde og spesialitet. Blandet handlestrøk innendørs/utendørs. 9. Balansert blanding av boliger, arbeidsplasser, service, kultur og rekreasjon for alle aldersgrupper. Bygg og gaterom av høy kvalitet. Utadrettet aktivitet på gatenivå. 10. Variert boligtilbud i størrelse og prisklasse, boliger fra 2/3 etg. med gode uteplasser, balkonger, terrasser, parker, lekeplasser. Boliger orienteres optimalt i forhold til sol og støy. 11. Spennende byrom med plasser, gater, streder og passasjer for opphold og mangfoldig aktivitet. Et universelt utformet og tilgjengelig sentrum. Trygg og attraktiv gangforbindelse mellom gågata og Husbyjordet. 12. Attraktiv grøntstruktur (alléer, beplantning, parker og grøntdrag). Byparken skal være grønn og frodig, med vannspeil og opparbeidet for aktivitet og opphold for alle. 13. God håndtering av overflatevann, blant annet ved grønne tak, lokal fordrøyning og magasinering av overflatevann i offentlige gaterom, på private eiendommer og i grøntstruktur. Permeable overflater. 14. God og lettvint adkomst og parkering for alle trafikantgrupper. Trygg og effektiv tilrettelegging for myke trafikanter og offentlig transport. 15. Adkomst fra oppgradert E14, med parkering på flere plan på sentrale plasser. Begrenset med bakkeparkering med tidsregulert bruk. Side 7 av 28

8 5. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER RAMMEBETINGELSER 5.1 Statlige Fortetting som utbyggingsstrategi for byer og tettsteder har sin bakgrunn i rikspolitiske retningslinjer som begrunnes med følgende: Arealøkonomisering gjennom fortetting begrenser arealekspansjon og nedbygging av verdifullt produksjons og rekreasjonsareal. Fortetting gir bedre tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gangtrafikk. Fortetting begrenser transportbehov gjennom blant annet korte avstander til daglige gjøremål. 5.2 Regionale Stjørdal kommune har forpliktende samarbeid med Trondheimsregionen gjennom IKAP (Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen). En ny utgave av denne IKAP-2 er på høring. Viser til dokumenter i denne forbindelse på I «Regional plan for arealbruk» ligger det regionale føringer for arealbruk i Nord-Trøndelag: Regionalpolitiske retningslinjer for byene Kommuneplanens arealdel skal definere en ytre tettstedsgrense og legge vekt på arealeffektive løsninger ved å angi minimum og maksimum utnyttingsgrad innenfor tettstedsgrensen. Ved utbygging i sentrum og ved kollektivknutepunkt skal det legges opp til fortetting og transformasjon. I sentrumskjernen kreves høyere tetthet enn ved utbygging i omkringliggende boligområder. Ved utbygging i sentrumskjernen bør minimum 6 boenheter per dekar legges til grunn, med avtrapping til 3 boenheter per dekar i tilstøtende områder med kort avstand til kollektivknutepunkt. Parallelt med fortettingsprosesser må sammenhengende grøntstruktur, friområder og egnede parker for felles bruk sikres. Virksomhet med stor persontrafikk og viktige servicefunksjoner bør lokaliseres inntil kollektivakser og knutepunkt for persontrafikk. Ved nybygging og omforming (transformasjon) i sentrum skal nye parkeringsløsninger tilstrebes etablert under bakken eller i parkeringshus. Publikumsorienterte handels- og servicevirksomheter bør lokaliseres innenfor sentrumskjernen, transportorienterte virksomheter bør lokaliseres i ytre del av sentrumsavgrensingen Viser ellers til plandokument som ligger på Kommuneplanens samfunnsdel Etter at reguleringsplanen for Stjørdal sentrum fra 2008 ble vedtatt har kommunestyret utarbeidet en samfunnsplan. Her kommer noen utdrag av kommuneplanens samfunnsdel som har betydning for byutviklingen: Side 8 av 28

9 Planprogram etter Plan- og Bygningslovens 4-1 som grunnlag for forslag til områdereguleringsplan for Stjørdal sentrum. Fastsatt Byen og tettstedene skal bygges tett og kompakt med bymessig preg og eksisterende infrastruktur skal utnyttes. Det skal legges vekt på universell utforming i planleggingen. Boligbyggingen skal skje etter plan og det skal ikke åpnes for dispensasjoner i byutviklingsområdet eller i nærhet til tettstedsentrene Det er viktig for både kommunen og regionen at Stjørdal styrkes som regionsenter. Man skal søke å dempe omdisponering fra næring til boligformål i sentrum. Næringsutviklingen i Stjørdal tettsted har skjedd ved fortetting. Handlingsprogram for parkering i sentrum skal gjennnomføres. Helhetlig sykkelveiplan gjennomføres i planperioden. Det etableres hensiktsmessige gang og sykkelveger fra sentrum til sjønære områder. Stjørdal sentrum skal tilrettelegges både for barn og ungdom i forhold til både organisert og uorganisert aktivitet. Dette betyr blant annet etablering av flere lekeplasser av god kvalitet og arenaer for uorganisert aktivitet så som skate/sykkelpark. Stjørdal kommune har et særlig ansvar for et klimavennlig og energiøkonomisk utbyggingsmønster, samt energieffektive og riktige løsninger for ny bebyggelse. 5.4 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt : I kommuneplanens arealdel er sentrum avsatt til sentrumsformål (brunt) med skravur for at gjeldende reguleringsplan skal gjelde og skravur for gul støysone. Tilgrensende områder er av forskjellige formål: gult er bolig, lilla er næring, rødt er offentlige formål, grønt er landbruk/natur/friluft/reindrift. Dokumentene knyttet til kommuneplanens arealdel finnes på kommunes hjemmeside. 6. PLANOMRÅDET - STATUS I DAG Planområdet ligger nordøst for kryss mellom E14 og E6 og er begrenser av E14 i sør, Innherredsveien i vest, Ole Vigs gate i nord og Lindbergveita og bevaringsområde rundt Kirkevegen i øst. Side 9 av 28

10 6.1 Dagens arealbruk Området er sentrumsformål, med blanding av bolig og næring, grøntareal, trafikkareal og parkering m.m. Det er mye bakkeparkering, både i gater og på offentlige og private parkeringsplasser. 6.2 Utvikling Foto under illustrer utviklingen de siste årene i Stjørdal sentrumsområde. Stjørdal ca 1955 Side 10 av 28

11 Stjørdal ca Trafikale forhold E14 er adkomst til planområdet via tre kryss, hvorav to er rundkjøringer. Det tredje krysset (lengst øst) er regulert til rundkjøring, men er ikke opparbeidet. I tillegg kommer du til sentrum fra Ringvegen i øst og Innherredsvegen i vest. Som et ledd i tilrettelegging for sykkel er det innført 30 km/t-sone i sentrum. Redusert fartsnivå har gitt et roligere trafikkbilde hvor trafikken flyter bedre og det er tryggere forhold for alle trafikantgrupper, særlig myke trafikanter. Det er bygd sykkelfelt i Ole Vigs gate. På sikt er målet å få til sykkelfelt også i Innherredsvegen, Kjøpmannsgata og Stokkmovegen jamfør gjeldende sentrumsplan. Gågata,torget og noen brede, solrike fortau gir rom for byliv på dager uten nedbør. Det er gateparkering i en del gater. I tillegg er det flere offentlige og private parkeringsplasser på bakkeplan opparbeidet på områder som stort sett er regulert til ulike utbyggingsformål. 6.4 Gjeldende reguleringsplan Gjeldendende reguleringsplan ble vedtatt i Side 11 av 28

12 Planprogram etter Plan- og Bygningslovens 4-1 som grunnlag for forslag til områdereguleringsplan for Stjørdal sentrum. Fastsatt Gjeldende reguleringsplan fra 2008 Visjon fra 2008: Det skal være variert aktivitet både på dag- og kveldstid. Dem har et aktivt næringsliv og kulturliv. Det er utvikling og vekst. Det er hyggelig å gå en tur i byen for både ung og gammel. Det er fine byrom, pen arkitektur og et godt servicetilbud både for handel, rekreasjon og kultur. Bebyggelse, gater og plasser er formet slik at det er gode solforhold og le mot vind og regn. Byen preges av intime byrom, nærhet og lettvindt adkomst og av midddels høye hus. Etter vedtak av sentrumsplanen i 2008 er det gjennomført 4 planendringer: Side 12 av 28

13 1-206 B Husbyjordet C Evjebakken A Kjøpmannsgata D Kjøpmannsgata 7 Side 13 av 28

14 Følgende prinsipper lå til grunn ved vedtak av gjeldende reguleringsplan fra 2008: Side 14 av 28

15 Disse utbyggingsprinsippene bør i utgangspunktet videreføres i ny plan og danne grunnlaget for drøftinger i ny planprosess. 7. PROGRAM FOR REGULERINGSARBEIDET - PLANFORSLAGET 7.1 Plantype Det skal utarbeides en overordnet reguleringsplan, områdeplan, for sentrumsområdet. Kvartalet Husbyjordet tas som egen delplan av framdriftshensyn, men skal utarbeides ihht de samme vurderingene som resten av sentrumsplanen og planene må koordineres for å sikre helheten. Det er en målsetning å komme fram til en robust plan. På bakgrunn av vedtatt områdeplan må det utarbeides detaljplaner for noen delområdene før utbygging kan igangsettes dersom det er stilt krav om dette i områdeplanen. 7.2 Innhold i planforslaget Området skal reguleres til ulike sentrumsformål; bolig, forretning, kontor, offentlig- og privattjenesteyting, parkering, busslommer, gater, torg, park, grøntområdet og lignende. Områdeplanen skal sikre god tilknytning til tilgrensende områder. Gjeldende formingsveileder må revideres som del av planarbeidet. 7.3 Avgrensning Planområdet avgrenses til samme areal som ved forrige sentrumsplanvedtak i Dvs avgrenset av E14, Innherredsvegen, Ole Vigs gt, Lindbergveita og bevaringsområde rundt Kirkevegen. Side 15 av 28

16 Forslag til plangrense med kvartalet Husbyjordet som egen plan 7.4 Influensområde Konsekvensutredningen omfatter i tillegg til planområdet tilgrensende områder innenfor det som vurderes å være planens influensområde. Influensområdet vil kunne variere fra tema til tema. 8. ALTERNATIVER SOM SKAL UTREDES Utgangspunktet for reguleringsendringen er et ønske om å bygge høyere i sentrum. Det er kommet et politisk signal om hvor mye og hvor, viser her til kommunestyrevedtaket beskrevet tidligere i planprogrammet. I tillegg til de mottatte politiske signalene vil oppstart av planarbeidet kunne utløse ytterligere ønsker som må tas til vurdering. Det er gjennomført idedugnader, viser til eget avsnitt senere i dokumentet, som har frembragt momenter som må vurderes i planprosessen. I planarbeidet må forskjellige alternativer vurderes opp mot de politiske signalene og det som vurderes som planfaglig riktig ut fra statlige og regionale føringer, rikspolitiske retningslinjer mm. Planforslaget må beskrive alternativer som er vurdert, begrunne valg av løsning og beskrive konsekvensene. Det må som del av planprosessen vurderes hvor og hvilke formål som har nytte av og er kompatibelt med økt byggehøyde sett i et byutviklingsperspektiv. Planforslaget må inneholde en betraktning av mulig trinnvis utvikling/utbygging. Siden nybygging i sentrum vil skje over lang tid er det hensiktsmessig å holde fast på en plan som gir langsiktige føringer for utbyggingen. Hvis ikke svekkes mulighetene for å etablere en konsekvent linje i sentrumsplanleggingen og dermed en helhetlig byutvikling. Side 16 av 28

17 9. PLANTEMA OG UTREDNINGSBEHOV Reguleringsendringen utløser krav til konsekvensutredning etter forskriftens kapittel 2. Utredningen skal omhandle de konsekvenser av sentrumsutviklingen som er omtalt i vurderingsavsnittet KST-sak 63/13 Utredning av byggehøyder i sentrum. Det er ønsket økt utnyttelse og økt byggehøyde. Følgende konsekvenser må vurderes: Konsekvenser for trafikk- og parkeringsavvikling Konsekvenser for kjellerparkering Konsekvenser for vann- og avløp (økt vannforbruk, større avløpsmengder, overvann) Konsekvenser for klima, helse og miljø (grunnvannstand, luftforurensning, støy, renovasjon, energi) Konsekvenser for sosial infrastruktur (skole, barnehage, sykehjem m.m.) Konsekvenser for felles uteareal Konsekvenser for gate- og plassrom (parker, lekeplasser) Konsekvenser for eksisterende bebyggelse Viser til den politiske saken (KST 63/13) for mer utfyllende beskrivelse. Viktige miljø- og samfunnsforhold skal beskrives og vurdering av virkningene for miljø og samfunn skal fremkomme av konsekvensutredningen. Det skal være særlig fokus på den samlede konsekvensen for sentrumsområdet og omkringliggende områder. Fortettingen vil medføre skjerpede krav til utbyggingsbetingelser, arealnormer og grenseverdier, samt utbyggingstakt av hensyn til kapasitetsutfordringene med den tekniske og sosiale infrastruktur. Det følger et stort offentlig og privat investeringsbehov i teknisk- og grønne infrastrukturanlegg for å tilfredsstille opparbeidingsplikten i PBL s 67 og Sentrums avgrensning Det er i planprogrammet foreslått en avgrensning av planen som samsvarer med reguleringsplanen fra Det er kommet ønsker om utvidelse, men områdene utenfor bør løses som egne områdeplaner og sees mot sentrumsplanen. Plangrense fra 2008 opprettholdes. Sentrumsplanen kan ikke løse alle planinteresser, det vil være nødvendig med flere planprosesser for andre interesser og andre områder avsatt til sentrumsformål og alle planer må se til tilgrensende områder. 9.2 Byutvikling og signalbygg Ihht kommunestyrets vedtak skal det være utvalgte høye bygg i sentrum. Lokalisering av disse, samt vurdering av funksjoner som bør knyttes til høye bygg (signalbygg) skal vurderes opp mot bystrukturen. Muligheten for å bevare gamle bygg skal vurderes opp mot ønsket om en kompakt, konkurransedyktig sentrum med mangfold. Se også Boliger Side 17 av 28

18 Felles uteareal i boligprosjekter er nødvendige for å sikre areal til lek og uteopphold i nærheten av boligen. Dette er i gjeldende reguleringsplan sikret gjennom bestemmelser, indre byggelinjer og krav til parkeringskjeller som sikrer etablering av kvartalsvise fellesareal for lek og opphold. Av hensyn til funksjonalitet, skjerming (støy) og tilhørighet (felles for et kvartal) skal uteareal etableres samlet i et indre gårdsrom, ikke som små striper rundt bebyggelsen på tomta. Gårdsrom bør ha rektangulær form og et minste tverrsnitt på1:3 (bygning gesimshøyde felt på gårdsrommets bredde) for å sikre rimelig sol- og lysforhold. Felles uteareal med gode solforhold vil være viktig for at sentrum skal være et attraktivt sted å bo. Planen må inneholde en betraktning mhp fordeling mellom bolig og næring ut fra nærhet til kollektivknutepunkt og torg/gågate og sannsynlig behov. Det skal følge en betraktning mhp boligtyper og fordeling av disse (mengde, størrelse o.l.), riktig lokalisering av disse, samt hvilke kriterier som skal stilles for å sikre gode bokvaliteter (sol, lune uteplasser, lekeplasser, offentlig og private rom, luftkvalitet). Det må sikres en variasjon i beboersammensetning (sosialt, aldersmessig, etnisk, familiestørrelse mm) da det er et mål at sentrum skal ha et boligtilbud for alle. Konsekvenser for eksisterende bebyggelse skal beskrives. 9.4 Næring og arbeidsplasser Sentrum har i dag en god variasjon i sitt tilbud, forretninger, kontorer, kulturtilbud og privat og offentlig tjenesteytelser m.m. Planen skal sikre en variasjon i arbeidsplasser og tilbud/tjenester mhp størrelse, type varer og tjenester, nisjebutikker, kjedebutikker osv. Det er ikke ønskelig at for eksempel alle hvitevarebutikker forsvinner ut av sentrum. Planen skal legge føringer for et levedyktig næringsliv i sentrum med tilstrekkelig fleksibilitet. Planforslaget skal inneholde en beskrivelse og vurdering av dagens tilbud i sentrum, mangler i dagens tilbud samt forslag til hvordan framtidas behov kan løses. I vurderingen skal tilgjengelighet (kunder og ansatte), vareadkomst, osv være vurdert/beskrevet. Antall kvadratmeter før og nå, parkeringsbehov/løsninger mm skal være vurdert. Konsekvenser for eksisterende bebyggelse og virksomheter skal beskrives. 9.5 Offentlig service (og sosial infrastruktur) Planforslaget skal inneholde en vurdering av behov for offentlig service og tjenester og mulig / optimal lokalisering av disse, eks skole, barnehage, idrettsanlegg, eldreomsorg, ulike omsorgsboliger, undervisning mm. Dette inkluderer også en vurdering / avklaring av evt. relokalisering av brann-, redning-, legevakt og ambulansetjenester innenfor planområdet. Planforslaget skal vurdere behov og egnet lokalisering og sikre dette gjennom planen for de aktuelle tema. 9.6 Kultur I 2015 åpner kulturhuset Kimen. Planforslaget skal sikre at kulturhuset blir en motor i sentrumsutviklingsperspektivet, godt knyttet opp mot resten av byen. Kulturhuset bør sammen med andre «magneter» i sentrum lokaliseres strategisk for å gi liv og aktivitet i byrommene og gatene. Side 18 av 28

19 9.7 Transport og områdets tilgjengelighet Med økt utnyttelse av arealene i sentrum følger økt trafikk. Planen må vurdere transportsystemet mhp struktur og kapasitet, også sett mot tilgrensende arealers utvikling. Planen skal gi god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper, hvor bilister ledes raskt til parkeringsplasser for å unngå unødvendig letekjøring, busser har ruter og stopp sentralt i forhold til målpunkter og det er trygt og attraktivt å gå og sykle. Planen skal sette av tilstrekkelig areal til framtidige transportbehov inkl. gater med fortau, sykkelfelt, bussholdeplasser med leskur, taxiholdeplasser, sykkelparkering og bilparkering (parkeringshus). Nødvendige infrastrukturtiltak skal knyttes opp mot rekkefølgekrav for utbygging for å sikre gode forhold i sentrum. Planen må gi gode forbindelse til Stjørdal stasjon og et tydelig lesbart bybilde. Det skal være attraktive, sammenhengende forbindelser for gående og syklende inn og ut av planområdet i tillegg til innenfor planområdet. Prioritet i sentrum skal være følgende ( i prioritert rekkefølge); gående, syklende, kollektivtrafikk, næringstrafikk, privatbiltrafikk. 9.8 Parkering inkl. kjellerparkeringer Med byggehøyder ut over 5 etasjer (særlig der hvor boliger utgjør en stor andel) har det vist seg å være vanskelig løse parkeringskravene i ett parkeringsplan i kjeller. Ved flere utviklingsprosjekter i sentrum har parkeringskjeller i to plan vært vurdert, men blitt forkastet av teknisk-økonomiske årsaker. En foreløpig strategi har vært å løse problemet gjennom å bygge ut over egen grunn (for eksempel under tilliggende offentlige gater og parker) eller å få godskrevet allerede etablert parkering i nærområdet om utbygger disponerer. Denne strategien flytter i realiteten problemet til neste prosjekt/naboen. Kommunen har i enkelte tilfeller gitt aksept for parkeringskjeller under fortau. En videre utstrekning av parkeringskjeller under kjørebanen vil gå på bekostning mulighet for kabler og rør i gatene og komme i konflikt med avstandskrav til kabler og VA-rør i gatene og bør av samfunnsmessige/økonomiske årsaker ikke aksepteres. Parkering under parkareal gir åpenbare begrensninger for vegetasjonsmessig opparbeidelse i tråd med parkens formål. Dette gjelder særlig plassering av større trær. Også håndtering av overflatevann vanskeliggjøres ved harde, tette overflater. Da 5 etasjer synes å være «knekkpunkt» for håndtering av parkeringskjeller anbefales at denne byggehøyden legges til grunn som et gjennomsnitt. Der man i planen ønsker å gå ut over 5 etasjer (bygge slik at man ikke greier å tilfredsstille parkeringskrav på egen grunn) må det stilles rekkefølgekrav om etablering av parkeringshus som dekker restbehov for ikke å legge uheldige føringer på andre/tilgrensende eiendommer. Dette sikres gjennom parkeringsnorm og rekkefølgekrav. Felles parkeringsanlegg/hus skal legges strategisk med lett tilgang fra overordnet vegnett (for minst mulig å belaste sentrum for unødvendig trafikk) og nær viktige målpunkter (for å gi sentrum konkurransekraft mot kjøpesentre). Det må gjennom krav i planen sikres tilrettelegging for syklister ved garderobefasiliteter med dusj og trygg sykkelparkering (beboere, ansatte og kunder). Side 19 av 28

20 Planen skal vurdere parkeringsnorm/ krav til parkering, vurdere det reelle parkeringsbehovet/finne parkeringsløsninger samt beskrive konsekvenser for arealbruk, tilgrensende områder inkl. stasjonsområdet og trafikkmønster. 9.9 Gate- og plassrom Både private, felles og offentlige uterom må sikres områder som er skjermet mot støy og som har gode solforhold. Krav i kommuneplanens arealdel skal legges til grunn. Uterom er viktige for folkehelsen. Bygningers høyde bør tilpasses gatebredden og avstand til nabobygg for å sikre rimelige sol- og lysforhold i gaterommet og for motstående bebyggelse. Norm fra Byggforsk anbefaler vanlige bygater på mellom 1 2,5 m ganger byggehøyden. Dette er særlig viktig i områder med boliginnslag. Planforslaget skal vurdere byggegrenser opp mot nye byggehøyder og beskrive konsekvenser av økt byggehøyde for gater, plassrom og grønne områder (uteareal). Sol- og skyggestudier for foreslåtte tidspunkt skal følge plansaken og dokumentere at tillatte utbyggingsvolum gir gode nok solforhold både i eget utbyggingsprosjekt, men også for tilgrensende eksisterende og framtidig bebyggelse samt uteareal / gaterom. Solforhold skal dokumenteres for vår- og høstjevndøgn kl 12, kl 15 og kl 18 ( 21. mars og 21 sept), samt for 22 juli kl 12, kl 15 og kl 18. Planen skal komme med en vurdering av hvor mange timer sol og hvor stor andel av uteareal som skal ha sol for å kunne tilfredsstille krav om et bomiljø med livskvalitet. Planen skal også redegjøre for og sikre kompenserende solrikt areal i nærheten dersom man ikke greier å oppnå nok på egen eiendom. Byrom må ha god kvalitet og et formspråk som gjenspeiler urbane kvaliteter. Planen skal stille krav til kvaliteten på uterom Grøntstruktur, friluftsliv og friområder Grøntstrukturen i byen er flerfunksjonell og skal ivareta mange hensyn. Grøntstruktur skal gi rom for rekreasjon, lek, opplevelse, fysisk aktivitet, sosialt samvær m.m. og omfatter parker, grønne elementer i gater og på plasser samt større grøntområder. En god grøntstruktur reduserer behovet for å reise ut av nærmiljøet for å få tilgang til grønne området og er viktig for folkehelsen. Grøntstrukturen fungerer ofte som transportåre for myke trafikanter, og er en del av det biologiske mangfoldet. Grøntstruktur har betydning for vannhushold og vannavrenning. Planforslaget skal vise framtidig grøntstruktur og krav til opparbeidelse av denne. Konsekvenser for eksisterende grøntstruktur skal også beskrives. Planforslaget skal opprettholde antall m 2 grøntareal som i gjeldende reguleringsplan fra 2008, gjerne øke grøntarealet i takt med økende behov Overvannshåndtering, vann- og avløp Side 20 av 28

21 Overvannshåndtering må sees sammen med grøntstruktur og annen infrastruktur. Planen må anbefale en strategi for håndtering av økt nedbør, mulige endringer i grunnvannstander ol. Økt andel tett overflater økter belastningen på overvannssystem og løsninger for håndtering av overvann på grunn av økt nedbørsintensitet skal beskrives og sikres gjennom reguleringsbestemmelser. Det må settes av tilstrekkelig areal til håndtering av vann. Konsekvenser av økt fortetting for overvann, spillvann og grunnvann og samt avbøtende tiltak skal beskrives. Eksempel på avbøtende tiltak kan være grønne tak, lokal magasinering/fordrøyning, permable dekker/overflater, regnbed, fordrøyningsdammer ol Grunnforhold Sentrum er i grove trekk allerede bebygd. Ved nybygging må det gjøres geotekniske vurderinger sett i forhold til det som skal bygges, konsekvenser for naboeiendommer skal vurderes og det skal vurderes avbøtende tiltak. Håndtering av overvann og betydning for grunnvannstanden skal også vurderes. Planforslaget skal gjennom kart, bestemmelser og planbeskrivelse sikre og ivareta disse hensyn Kulturminner Det foreligger registreringer av kulturminner i sentrum. I gjeldende reguleringsplan er en del sikret gjennom formål bevaring, enten områdevis eller som enkeltbygg. Planen må omfatte en vurdering av hvilke kulturminner som gjenstår av verdi i Stjørdal sentrum og hvordan kan disse best mulig ivaretas og sikres for framtida. Dagens bevaringskrav skal evalueres. Det er viktig med en tydelig og gjennomførbar bevaringsstrategi. Alternativer skal vurderes, for eksempel samling av gamle bygg i et område, flytting av gamle bygg til museum og bevaring der de står (sett i kontekst av det økte byggevolumet i sentrum og muligheter for bruk av bygg). Registrering, vurdering og anbefaling mhp kulturminner skal fremkomme av planforslaget Folkehelse Videre utbygging av Stjørdal sentrum skal gi grunnlag for god folkehelse. Økt aktivitet i hverdagen er viktig for folkehelsen. Planforslaget skal legge grunnlaget for en god folkehelse og valgte løsninger skal vurderes ut fra et folkehelseperspektiv. Stikkord her er fysisk aktivitet, støy, luftforurensning, klima og energitiltak, sol, grøntareal, trygghet mm Universell utforming I offentlige rom (både ute og inne) skal universell utforming legges til grunn. I sentrum vil særlig fysisk opparbeidelse samt grep som tas for en logisk orientering være viktig Avfallshåndtering Avfallshåndtering skal være lett tilgjengelig for bruker og operatør samtidig som omgivelsene skal skjermes mest mulig for ulempene mhp tilliggende arealbruk, transport, støy og lukt. Planen skal inneholde en vurdering av alternativer, beskrive anbefalt løsning for avfallshåndtering og begrunne valgt løsning. Side 21 av 28

22 9.17 Kollektivtrafikk og sykkel Det må legges til rette for økt kollektivtrafikk i årene som kommer. Det forventes økt bosetting i bygdesentrene samt sentrum og kravet til gode bussforbindelser til og fra sentrum må det tas høyde for. Sentrumsplanen må derfor inneholde flere bussholdeplasser i god nærhet til både Kimen, torget og rundt jernbane området. Stjørdal er en sykkel by og dermed må vi tilrettelegge for sykkelparkering i sentrum og sørge for å klargjøre for gode og trygge sykkelveier. Sykkelparkering må gjerne planlegges sammen ned grønne lunger og restitusjonsplasser i sentrum. 10. PROSESS, FRAMDRIFT OG MEDVIRKNING Samtidig med kunngjøring om oppstart av planarbeid ble forslag til planprogram utlagt til høring og offentlig ettersyn i 6 uker. Under høringen ble det gjennomført informasjonsmøte, møte med Ungdomsrådet, åpen dag og workshop. Disse er referert nedenfor, i pkt Etter gjennomført høring og offentlig ettersyn fremmes planprogrammet for endelig fastsettelse i kommunestyret som planmyndighet, jfr PBL Planprogrammet vil være grunnlaget for planprosessen. Etter fristen for innspill utarbeides det et planforslag. Det vil da være aktuelt å invitere tiltakshavere, myndigheter og andre særskilt berørte til orienteringsmøte. Disse vil være: - Berørte grunneiere - Offentlig myndighet som Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Statens vegvesen. - Berørte organisasjoner og lignende som FRIFO, Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, Ungdomsrådet. Når rådmannen har fremmet et forslag til 1. gangs behandling, følger plansaken en lovpålagt reguleringsplanprosess jfr. Pbl. 12-2, 12-10, og Planforslaget legges ut på høring og offentlig ettersyn i minst 6 uker før planforslaget tas opp til 2. gangsbehandling og endelig vedtak i kommunestyret Gjennomførte medvirkningsprosesser Det er gjennomført to medvirkningsprosesser før utarbeidelse av planprogram, en administrativ idedugnad og en politisk idedugnad med komite plan Det er i høringsperioden for planprogrammet og etter oppstart av planarbeidet gjennomført møte med Ungdomsrådet 2. februar, åpent informasjonsmøte 9. februar, åpen dag 27. februar, samt workshop 10. mars. Resyme fra workshop og innspill er vedlagt som egne, separate vedlegg Oppsummering administrativ idedugnad Side 22 av 28

23 Under oppsummeres stikkordsmessig de innspill som kom fram: Helhet langsiktighet forutsigbarhet Utrede økonomiske konsekvenser av plan Behov for kommunale arealer til fremtidige behov Ny brannstasjonstomt for fremtiden (samling av nødetater) Utvikling av rådhuset (store muligheter på dagens tomt) Helsestasjonsareal for lite Bør ha noen kommunale utleieboliger i sentrum Leiligheter i alle livsfaser, mangfold i sentrum Fremme/muliggjøre selvstendighet Bo lengre hjemme (tilpassing) Samlokalisering av flere tjenester Sykehjem/dms/legevakt (ikke nødvendigvis i sentrum) Forebyggende og lavterskeltilbud for barn/ungdom barnas hus? Infrastruktur: VA, veg, energi, drift, renovasjon, elbil, brannsikkerhet rekkefølgekrav i forhold til infrastuktur Tilgjengelighet: bygg, næringsliv, infrastruktur, brann, UU Grønne lunger, byrom, nordover mot Sandskogan Skøytebane / skatebane, svømmehall, uorganisert aktivitet Samlesteder utendørs med lekeapperater/lekefigurkunst og trimapparater Flerkulturelle møteplasser Aktivitetssenter Helseaspektet Lav biltetthet minst mulig konfliktpunkter Kollektivtrafikktilbud sentrum som en del av et helhetlig kollektivsystem Nisjehandel i bevaringsområde Kirkevegen Mer fokus også på eldre bebyggelse - bevaringsverdi Oppsummering idedugnad i komite plan Side 23 av 28

24 Under oppsummeres stikkordsmessig de innspill som kom fram, først hva som er bra i dagens sentrum og så hva som kan bli bedre: HVA ER BRA: Trygg by Bra kulturtilbud mot barn Bra tilgang til helsetjenester for barn Skoletilbudet Byparken Park i sentrum Gode turmuligheter Sandskogan Sandskogan, Øverlands mindre uten biltrafikk Gode idrettstilbud Gågate og torg uten biltrafikk Torgkvartalet (kjøpesenter) i sentrum Tett senter mht handel Randkommune til storby, men beholder småbypreget Kompakt by Avgrensningen av sentrum Adgang til hele verden kort veg Beliggenhet Bra med nytt kulturhus Vi får tak i alt vi trenger på Stjørdal / Byen er passe stor Har hva vi trenger God tilgjengelighet Gode politikere Bondens marked og lignende Mye er ugjort det er derfor mange muligheter Potensialet Mulighetsrommet Styringsmulighetene HVA KAN BLI BEDRE / HVA MANGLER: Utvikle de grønne lungene Bedre gaterom, parker og grønne arealer, byrom og møteplasser Miljøgate Attraktive uteområdet Nærhet til rekreasjonsområder Oppstramming av torget og gågata For få plasser tilrettelagt for barn (lekeapparat) Aktiviteter til barn og unge Opplevelser og aktivitet i sentrum Side 24 av 28

25 Torget møteplass, aktivitet, noe som lokker Gjøre Torgkvartalet mer attraktivt «Magneter» som trekker folk som folk beveger seg mellom Flere små butikker Servicetilbudet i vestre del av sentrum Handelen må gjøres mer attraktiv Utendørsaktiviteter for barn/ungdom eks Sandskogan Viderefør gang og sykkelstisystemet Parkering Turmuligheter på nett Arrangementer i sentrum - et sentrum bedre tilrettelagt for aktivitet Handelslekkasje til Evja undergraver sentrum Bedre og flere offentlige toaletter Område for kildesortering (glass, metall, klær ol) Nytt omsorgsbygg Tilstrekkelig parkering Økt dimensjonering av driftsapparatet ala bydrift (park/idrett) Ny sentrumsskole Ny sentrumsbarnehage Korridorer fra sentrum til skoler, friluft mm. Kollektivknutepunkt Planfrie kryssinger av trafikkerte veger? Begrenset trafikk mellom Torgkvartalet og Bunnpris og i Sandgata mellom nedkjøringsrampene Viser Stjørdals historie / arrangementer gjennom utsmykning/bygg Øke stoltheten av å være fra Stjørdal Estetikken bakgårdsinntrykket Mer spenstig estetikk fremover Mer inviterende for mye betong, for lite aktivitet på Torget Involvering av barn og unge ved å bruke Ungdomsrådet og etat Oppvekst 10.2 Planlagte medvirkningsprosesser I tillegg til mulighet til å komme med skriftlig innspill ved oppstart av planarbeidet, høring av planprogrammet og i høringsperioden for planforslaget foreslås følgende: Barnetråkkregistrering (pågår - innspill til planforslaget) Åpen dag Offentlig møte i høringsfasen av et planforslag Møter med berørte grunneier etter behov 10.3 Framdrift- og prosessplan Foreløpig framdrifts- og prosessplan ser slik ut: Vinter 2015 Varsel om oppstart av reguleringsarbeid med høring av planprogram Side 25 av 28

26 Vår 2015 Vår/sommer 2015 Høst 2015 Høst 2015 Vinter 2015/16 Fastsetting av planprogram Utarbeidelse av planforslag Vedtak om utlegging av planforslag og godkjenning av konsekvensutredning Høring av planforslag Vedtak av planforslag Mer detaljert framdrifts- og prosessplan finnes i vedlegg. Framdrift er avhengig av sakens kompleksitet, mengde innspill og nødvendige avklaringsprosesser. Ved større endringer etter høring av planforslaget kan det bli ny høringsrunde. 11. ORGANISERING Side 26 av 28

27 12. VEDLEGG 12.1 Framdrift/prosessplan Side 27 av 28

28 Følgende vedlegg er separate dokumenter: 12.2 Samlet saksframstilling «Utredning byggehøyder i Stjørdal sentrum» med vedlegg 12.3 PS 40/ Spendegården 12.4 Innspill fra Workshop 10. mars gruppe 12.5 Innspill fra Workshop 10. mars individuelle 12.6 Innspill etter kunngjøring av oppstart regulering og innspill til planprogrammet Side 28 av 28