TEMA: NORD SIKKERHET STATUS OG SIGNALER

Transkript

1 TEMA: NORD SIKKERHET STATUS OG SIGNALER

2 TEMA: NORD 2 Omslag - foto: Geir Magne Sætre Omslag/innside - foto: Rune Ottarsen

3 KJÆRE LESER, Blir du med oss nordover - til Barentshavet? Da er du i godt selskap er året da nesten en samlet næring har ambisjoner langt nord på norsk sokkel. Spørsmålet er om alle aktørene er klar for oppgaven. Nord er det sentrale temaet for årets utgave av Sikkerhet status og signaler. Denne utgaven av Ptils uformelle årsberetning har som ambisjon å belyse utfordringene vi står overfor ved den kommende aktiviteten i Barents-regionen. Vi gir deg bakgrunn, historikk og fakta, og presenterer en oversikt over faglige områder der vi foreløpig mangler svar og gode løsninger. Hele del én av publikasjonen er viet temaet Nord, som også er definert som en hovedprioritering for Ptil i Andre halvdel av magasinet tar for seg sentrale saker fra vår oppsummering av 2013 sammen med viktige vurderinger som vil prege både Ptil og industrien i Les blant annet om vår avsluttende rapport etter ulykken på Deepwater Horizon i Mexicogolfen. Hva lærte vi i Norge, og hva er ennå ikke på plass? Svarene finner du på side 26. Inger Anda Sjefredaktør Sikkerhet status og signaler må ses i sammenheng med den mer formelle delen av Ptils årsberetning. Sistnevnte inneholder relevante fakta og tall fra virksomheten i Kombinert med den årvisse rapporten Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), publiseres den formelle årsberetningen 24. april Begge kan leses og lastes ned på INNHOLD TEMA: NORD Beredt for Barentshavet? 5 Nordover hvor er det? 8 Kulde 10 Is 12 Mørke 14 Vær og varsling 15 Avstand 16 Aktivitet i nord 18 Samarbeid eller ingenting 20 Risiko satt i system 21 Innebygd fare 22 Barske belastninger 23 Mennesket i sentrum 24 Kontroll på konstruksjonen 25 DEL: 2 Fire år med forbedring 26 Fokus på fire områder 29 Ikke plass til gratispassasjerer 30 Fagforum for forebygging 32 Læring mellom permar 33 Raudt lys for Njord A 34 Barrierer i bedring 35 Midlertidig blir mer permanent 36 Venter behandlingsboom 37 Det koster og det nytter 39 Pålegger uten politianmeldelse 42 Bedre føre var 43 Granskinger i Prioritering ga resultater 46 Hovedprioriteringer Oppsummering fra Forkortelser som kan forekomme i publikasjonen: RNNP: Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet TFO: Tildeling i forhåndsdefinerte områder IRF: International Regulators Forum BOP: Blow-out preventer (utblåsingssikring) IADC: International Association of Drilling Contractors OGP: International Oil and Gas Producers Association HP: Hovedprioritering SUT: Samsvarsuttalelse HMS: Helse, miljø og sikkerhet PTIL SAR: Search and rescue 3

4 TEMA: NORD NORD 4 Foto: Morten Berentsen BEREDT FOR BARENTSHAVET?

5 TEMA: NORD Beredt for Barentshavet? Ptil tar på hanskene, trekker opp glidelåsen og forbereder året som skal komme vil kreve bastante beslutninger og viktig samtykkebehandling nå som selskapene virkelig flytter seg nordover i Barentshavet i flokk og følge. AV INGER ANDA Områdene lengst nord på norsk sokkel preges på vinterstid av is, mørke og kulde og polare lavtrykk - og året rundt av skiftende værforhold og lange avstander til land. Kort sagt er dette premisser som både hver for seg og sammen krever innsikt, kompetanse og velfunderte planer for petroleumsaktivitet. I løpet av året skal flere prinsippbeslutninger fattes og mange konklusjoner trekkes i Ptil. Alle partene i næringen er engasjert og involvert i forberedelsene. Viktigheten av jobben som skal gjøres, ble reflektert i oversikten Oljedirektoratet la fram i januar Tallene deres understreker den voldsomme interessen for Barentshavet, og viser en radikal økning i antall selskaper med konsesjon. Ved årsskiftet hadde hele 36 selskaper andeler i Barentshavet, 17 av disse var operatører. Tilsvarende tall fra 2006 var 12 selskaper og fire operatører. Oppsummeringen fra årsskiftet 2013/2014 viser at det i løpet av de fire siste årene er delt ut 71 nye konsesjoner i Barentshavet. I januar økte tallene for både selskaper og konsesjoner ytterligere i forbindelse med tildelingene i TFO I løpet av fjoråret ble det gjort fem funn i Barentshavet, som for øvrig er årsrekord. Vi går nå inn i en periode der det skal bores rekordmange letebrønner i området. Potensialet for havområdet betegnes som meget stort, men er heftet med en del usikkerhet. Hovedsatsingen for den kommende 23. konsesjonsrunden er sørøstlig del av Barentshavet. Dette er en Barents-region som krever særskilte vurderinger og forberedelser med tanke på sikkerhet. Summa summarum: Alle vil til nord. Spørsmålet er om alle er klar til å dra dit. TID FOR KONKLUSJONER - Det er tid for beslutninger, fastslår Ptil-direktør Anne Myhrvold. - Mange viktige prosjekter for å utrede sikker virksomhet er igangsatt. Blant andre har Norsk olje og gass tatt på seg et oppdrag fra Sikkerhetsforum* for å vurdere utfordringer knyttet til fem tematiske områder: Beredskap, logistikk, klimatiske forhold og kommunikasjon, helikopterlogistikk og -beredskap, risikohåndtering og design. Arbeidet i de fem temagruppene skal i hovedsak foregå våren 2014, med planlagt oppsummering i september/oktober. - Nå er det viktig at arbeidet ikke bare preges av debatt om utfordringene, men at gruppene konsentrerer seg om konkrete anbefalinger som gir et kvalifisert utgangspunkt for selskapenes søknader og Ptils beslutninger, understreker Myhrvold. - Flere av olje- og riggselskapene i g PTIL

6 TEMA: NORD Norge har erfaringer med nordlig og arktisk petroleumsvirksomhet i andre land. Denne kunnskapen må nå hentes fram, deles og systematiseres - også i arbeidsgruppene til Norsk olje og gass. SAMTYKKER STÅR SENTRALT - Ptil har definert Nord som én av våre hovedprioriteringer for Ikke fordi aktiviteten i området er ny, men fordi den går inn i en meget viktig fase. - Mye av jobben vil for vår del dreie seg om krav til vinterisering og behandling av samtykkesøknader. Flere søknader vil havne på vårt bord i løpet av kort tid, påpeker Ptil-direktøren. - I forbindelse med samtykker til leteboring vil vi se særlig nøye på robustheten i løsningene som selskapene foreslår. Vi vil vurdere søknader fra ferske aktører og førstegangsborere ekstra grundig. Dialog mellom selskapene og Ptil i god tid før papirene sendes, er spesielt viktig. - Først og fremst må samtykkesøknadene oppfylle regelverkets overordnete krav. Planene må være solide innenfor den definerte boresesongen. Riggen som skal brukes, må tåle klimatiske og værmessige variasjoner som kan forekomme i området gjennom hele den planlagte aktivitetsperioden. - Ved leteboringer krever regelverket tilgang på avlastningsrigg. Denne backup-riggen stilles det enda strengere krav til. - Skal en rigg kunne håndtere en utblåsing eller ukontrollert hendelse, må den være skodd for å operere i området også vinterstid. Ptil vil ikke akseptere en avlastningsrigg som kun er designet for sommeraktivitet selv om leteboringen er planlagt i sommerhalvåret. Dersom det oppstår en beredskapssituasjon, er den uforutsigbar og kan strekke seg over lang tid. Avlastningsriggen må derfor være robust nok til å ligge på lokasjonen og håndtere situasjonen inn i en vinterperiode. - Skal vi lykkes fullt ut i den nordligste delen av sokkelen, må selskapene tenke helhet. Ved leteboring vil det for eksempel være en fordel å ha flere borerigger i operasjon samtidig. Dette innebærer økte ressurser dersom noe skulle gå galt. - Ved samarbeid kan selskapene også høste kostnadsgevinster, parallelt med at vi oppnår økt sikkerhet. En vinn-vinnsituasjon. - Forebygging av uønskede hendelser er det overordnete målet for petroleumsvirksomheten, også i Barentshavet. Sikkerhetskravene skal ivaretas, understreker Myhrvold. - Men det er fullt mulig å lykkes. Vi forventer at selskapene og industrien tar ansvar, og at det gjøres i tide. Nå haster det å samle seg om løsninger. - Ptil vil nødig bruke regelverket som tvangsmiddel, men vil selvsagt anvende våre formelle virkemidler dersom det blir nødvendig. STATOIL GANGER TO - Våren 2014 forbereder vi oss på søknader fra Statoil for leteboringene på Apollo og Atlantis. På 74,5 grad nordlig bredde, blir dette de nordligste boringene vi har hatt på norsk sokkel. Statoil må bidra med gode løsninger og riktige riggvalg for leteaktiviteten i dette området, sier Ptil-direktøren. - Også i forbindelse med utbyggingsløsning for Johan Castberg får Statoil, sammen med utvinningstillatelsen, en nøkkelrolle. - Som første utbygging i et nytt område, er det spesielt viktig at man ser på områdefunksjonene. Johan Castberg ligger langt fra land, og det kan være behov for at utbyggingen ivaretar fellesoppgaver for selskaper som kommer inn senere - for eksempel hangar for SAR-helikopter. - Løsningen Statoil og lisenspartnerne foreslår for Castberg, blir meget viktig. SAMARBEID OG MER SAMARBEID - Gode prosesser og riktige valg for Barentshavet er ikke mulig uten at selskapene samarbeider, sier Myhrvold. - Samarbeid griper inn på flere viktige områder, spesielt i nord. Oljeselskapene må samarbeide, ikke minst om transportløsninger og tilgangen på rigger. Riggselskapene må også samarbeide for å optimalisere tilgangen på rigger og utstyr. Bransjeorganisasjonene må samarbeide på tvers for felles løsninger. Og Ptil må samarbeide med dem alle. FELLES INTERRESSER Internasjonalt samarbeid er for øvrig en prioritet for Ptil. Dagen før topplederkonferansen Arctic Safety, som ble arrangert 1. november 2013, ble det avholdt et internasjonalt myndighetsmøte med deltakelse fra land med aktiviteter i Arktis og nordlige områder: Russland, Canada, Grønland, Island og Norge. USA hadde ikke anledning til å delta. Målet med møtet var å styrke myndighetssamarbeidet og diskutere den internasjonale tilnærmingen til sikre operasjoner og regulering i nordlige petroleumsregioner. - Det ble en meget nyttig gjennomgang som bekreftet at myndighetene har mye igjen for felles vurderinger og utveksling av utfordringer og løsninger, sier Ptil-direktøren. - Vi vil fortsette dialogen med våre søsterorganisasjoner i Målet er å formalisere samarbeidet. I løpet av året håper jeg vi inngår en avtale mellom de seks landene om tilnærming til det internasjonale Nord. * Sikkerhetsforum ble opprettet i 2001 for å initiere, drøfte og følge opp aktuelle sikkerhets-, beredskaps- og arbeidsmiljøspørsmål i petroleumsnæringen til havs og på landanlegg i et trepartsperspektiv. Følgende medlemsorganisasjoner er representert: Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energi-sektoren (SAFE), Lederne, De Samarbeidende Organisasjoner (DSO), Fagforbundet for industri og energi (IE), Landsorganisa-sjonen i Norge (LO) og Fellesforbundet. Forumet ledes av Petroleumstilsynet ved direktør Anne Myhrvold, med Gudmund Rydning som faglig sekretær. 6 BEREDT FOR BARENTSHAVET?

7 TEMA: NORD Forebygging av uønskede hendelser må være øverst på prioriteringslisten etter hvert som virksomheten beveger seg lenger nord i Barentshavet. Sikkerheten skal ivaretas, understreker Ptil-direktør Anne Myhrvold. (Foto: Emile Ashley) PTIL

8 TEMA: NORD NORD Nordover hvor er det? Hva mener vi når vi snakker om nordområdene? Hvor er Arktis? Og hva er arktiske strøk? Definisjonene er mange og tar utgangspunkt i vidt forskjellige forhold, som vegetasjon og temperatur, breddegrader og politiske delelinjer. AV EILEEN BRUNDTLAND Én velbrukt definisjon av Arktis omfatter alle land- og havområder nord for polarsirkelen. Denne delingen kan virke noe søkt for norske forhold, siden store deler av Nord-Norge da omfattes av betegnelsen Arktis. Andre definisjoner av Arktis tar derfor utgangspunkt i klimatiske forhold, som for eksempel tregrensen mot nord. Tregrensen faller stort sett sammen med en annen brukt grense, som går ved steder der middeltemperaturen for juli ligger på 10 grader celsius. Med denne definisjonen regnes den nordligste tuppen av Finnmark som en del av Arktis. Norsk polarinstitutt går betydelig lenger nord i sin definisjon - og sier at norsk Arktis består av Svalbard og Jan Mayen med tilhørende soner i havet rundt. NORDOMRÅDENE I den norske regjeringens nordområdestrategi defineres nordområdene som land- og havområdene fra Sør-Helgeland i sør til Grønlandshavet i vest og Petsjorahavet i øst. De mest relevante områdene for Ptils myndighetsut-øvelse er de sørlige og vestlige delene av Barentshavet, inkludert den nordligste delen av Norskehavet. Dette er områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet, og omtales også som oljeprovinsen Barentshavet. I 2013 besluttet Stortinget å åpne området som grenser mot russisk kontinentalsokkel for petroleumsvirksomhet. Denne delen kalles også Barentshavet sørøst. Barentshavet Barentshavet er et subarktisk grunt sokkelhav på km 2. Barentshavet grenser mot Norskehavet i vest mot en linje trukket fra Sørkapp på Spitsbergen, på skrå over Bjørnøya og til Nordkapp i Finnmark. Videre grenser Barentshavet mot Frans Josef Land og Novaja Zemlja i øst, mot Polhavet i nord og den russiske og norske kyst i sør. 8 BEREDT FOR BARENTSHAVET?

9 Polarsirkelen Polarsirkelen ligger på 66 o 34 N og markerer grensen for hvor det er midnattssol om sommeren og mørketid om vinteren. Kartet viser at polarsirkelen sier lite om de klimatiske forholdene langs denne breddegraden. TEMA: NORD 10 O C Tregrensen mot nord faller stort sett sammen med en linje gjennom steder med en middeltemperatur for juli på 10 grader celsius. 60 o N 67 o N 70 o N 80 o N Isgrense Isgrensen er ikke en fast grense. Smelting og tilfrysing gjør at områdene endrer seg etter årstid, og det er store variasjoner fra år til år. Petroleumsvirksomhet tillates ikke i områder nærmere enn 50 km fra den isgrensen man til enhver tid kan observere. Åpnet område i Barentshavet Så langt har virksomheten foregått i de sørlige og vestlige delene av Barentshavet, i området som ble åpnet for petroleumsvirksomhet av Stortinget i Barentshavet sørøst består av den norske delen av det tidligere omstridte grenseområdet mellom Norge og Russland. Det grenser mot det tidligere åpnede området i vest, mot Russland i øst, og strekker seg nordover til 74 o 30 N. PTIL

10 TEMA: NORD KULDE Kulde er én av de mest framtredende klimafaktorene i nordområdene. Siden polene ikke får direkte lys fra sola i vinterhalvåret, blir temperaturene lave og gir vinterlige forhold gjennom hele året. NORD 10 BEREDT FOR BARENTSHAVET?

11 TEMA: NORD AV EILEEN BRUNDTLAND Til tross for den nordlige beliggenheten, innebærer den varme golfstrømmen at de sørvestlige delene av Barentshavet er langt varmere enn andre områder på samme breddegrad. De østre og nordlige delene av Barentshavet blir derimot ikke påvirket av golfstrømmen, og forblir kaldere. LUFTTEMPERATURER I de sørlige og vestlige delene av Barentshavet, altså de kystnære områdene til Finnmark, kan temperaturene krype ned mot minus 20 grader celsius. Designtemperaturene for Snøhvitfeltet og Johan Castberg-området er henholdsvis minus 17,5 og minus 18 grader. I de nyåpnede områdene i Barentshavet sørøst kan temperaturene falle til minus 25 til 30 grader i den nordligste delen. Beveger man seg nordover mot sørspissen av Svalbard, kan man oppleve temperaturer under minus 40 grader. SJØTEMPERATURER Overflate sjøtemperatur på Tromsøflaket ligger i sjiktet mellom pluss to og pluss fire grader. Mot nord og øst faller minimumstemperaturen til mellom pluss to og minus to grader. Ved Bjørnøya er den årlige gjennomsnittstemperaturen i sjøoverflaten på 0,84 grader. Gjennomsnittet for vintermånedene januar til mars er på 1,46 grader. Tilsvarende gjennomsnitt for sommermånedene juni til august er på 3,43 grader. VINDAVKJØLING Dersom man kun ser på gradestokken, framstår ikke temperaturene i de delene av nordområdene der vi i dag har petroleumsvirksomhet, som ekstremt lave. Kulderekorden i Norge er for eksempel på minus 51,4 grader, målt i Karasjok i Tar man derimot i betraktning hvordan kulde oppleves i kombinasjon med vind, blir forholdene i Barentshavet straks røffere. ISING Lave temperaturer i kombinasjon med sterk vind øker forekomsten av ising. Ising er når sjøsprøyt, underkjølt regn eller våt snø fryser fast på for eksempel fartøyer eller innretninger. Fenomenet opptrer i hovedsak i kystnære områder, ved sterk vind fra sør og sørøst i kombinasjon med lave temperaturer. VINDAVKJØLINGSINDEKS MENNESKER I KULDA Klimaet i nordområdene kan innebære ekstreme kuldeeksponeringer for mennesker som skal utføre arbeidet. Forskning viser at sykdom eller skader kan oppstå som direkte følge av kuldeeksponering, og det er blant annet sterk økning i forekomsten av frostskader når man kommer under minus 10 grader. I tillegg faller arbeidsytelsen under svært kalde forhold. Mentale, emosjonelle og motoriske evner svekkes, noe som øker risikoen for arbeidsrelaterte ulykker. Kuldeeksponering øker faren for følgende sykdommer: Hjerte- og karsykdom (økt forekomst) Hjerneslag (økt forekomst) Kuldeindusert astma Raynauds syndrom, også kalt likfingre. Gir økt risiko for frostskade Kuldeurtikaria (kuldeutløst elveblest), som gir vabler i huden Muskel- og skjelettsykdommer FARER VED ISING Nedising kan føre til at produksjonsutstyr ikke fungerer eller ødelegges, at personlig verneutstyr eller sikkerhetsutstyr fryser til, eller at fartøy blir ustabile. Ising er et velkjent problem for luftfarten, der ising på fly utgjør stor risiko for manglende oppdrift. OVERLEVELSE I VANN Temperaturen i sjøen har stor betydning for overlevelse i vann. Den dødelige tilstanden hypotermi inntreffer raskere jo kaldere vannet er. En forskjell på noen få grader har stor betydning for sannsynligheten for å overleve et opphold i sjøen. Det er derfor utviklet egne overlevelsesdrakter til bruk på innretninger som opererer i nordområdene. VINDSTYRKE (mps i 10m høyde over bakken) SVAK VIND 1,5 3 LETT BRIS 4,5 6 LABER BRIS 7,5 9 FRISK BRIS 10,5 LITEN KULING 12 13,5 STIV KULING 15 16,5 STERK KULING 18 19,5 21 LITEN STORM 22,5 24 LUFTTEMPERATUR (i 2m høyde over bakken) +5 o -0 o -5 o -10 o -15 o -20 o -25 o -30 o -35 o -40 o -45 o -50 o Kilde: met.no For å omregne temperatur- og vindforhold fra faktisk til opplevd kulde, brukes en såkalt vindavkjølingsindeks. Tallene lengst til venstre på figuren viser temperaturen i vindstille mens skalaen som går fra blått til lilla mot høyre, viser hvordan opplevelsen av kulden stiger med vindstyrken. En slik indeks brukes også for å beregne faren for kulderelaterte skader. PTIL

12 TEMA: NORD IS På grunn av Golfstrømmen er de sørlige delene av Barentshavet vanligvis isfrie året rundt. Det har likevel vært observert isfjell så langt sør som like utenfor kysten av Øst-Finnmark. NORD 12 BEREDT FOR BARENTSHAVET?

13 TEMA: NORD AV EILEEN BRUNDTLAND Isutbredelsen i nord er ikke statisk den varierer med årstidene og fra år til år. Det er heller ikke snakk om én type is, men mange forskjellige hver med sine bestemte egenskaper. ISFJELL er biter fra isbreer som brekker av og faller i havet. Denne isen inneholder ikke salt, og er derfor svært hard. Den største forekomsten av isfjell finner vi rundt øygruppen Kong Karls Land, nordøst for Svalbard. Her er det om lag 50 breer som jevnlig kalver, og isfjellene flyter deretter med strøm og vind sørover. Det er også isfjellproduksjon på øya Nordaustlandet, øst for Spitsbergen på Svalbard. Isfjellene kan være flere millioner tonn når de brekker av breen, men de grunnstøter som regel og blir til mindre biter som flyter sørover. Disse bitene har likevel et betydelig volum. Isfjellene som brekker av fra breene på Nordaustlandet, går ofte på grunn på Spitsbergenbanken. Bitene flyter sørover til Bjørnøya, hvor de møter havstrøm som sender dem rundt øya og nordover igjen. Det er observert isfjell så langt sør som til kysten av Finnmark i 1881, 1929 og I 2002 ble det observert isfjell utenfor Kola-halvøya i Russland. Dette er isfjell som stammer fra Kong Karls Land. Industristandarden Norsok N-003 viser grovt både en 100-årsgrense og en årsgrense i forhold til sannsynligheten for hvor langt sør et isfjell kan forventes å kollidere med en innretning. Den planlagte Johan Castberg-utbyggingen ligger for eksempel innenfor årsgrensen for isfjell, og feltene Snøhvit og Goliat ligger tett opp til den samme grensen. HAVIS er frosset sjøvann. Siden havis inneholder salt, er den mykere - og gir også mindre belastning enn isfjell ved kollisjon med innretninger. Havis som flyter i sjøen i mindre flak, kalles drivis. Sjøvann fryser når sjøtemperaturen kommer under frysepunktet, rundt minus 1,8 grader celsius, og når det er lite bevegelse i sjøen. Det skilles mellom førsteårsis og flerårsis. Den vanligste istypen i Barentshavet er førsteårsis. Denne inneholder mer saltvann enn flerårsis og er derfor mykere. Førsteårsisen driver også lenger sør enn flerårsisen, som stort sett bare forekommer ved de nordligste delene av Kong Karls Land. Havisen stenger en sjelden gang Murmansk, men havnen i den nordvestrussiske byen er normalt isfri. ISGRENSE I 1881 var isgrensen synlig fra land på Finnmarkskysten. Dette er den sørligste isgrensen som er observert i historisk tid. I Barentshavet sørøst vil isgrensen i enkelte år kunne berøre de helt nordligste delene av det nyåpnede området. I perioden har dette forekommet ett år, i ISHÅNDTERING Isfjell utgjør en reell fare for innretninger dersom de kommer på kollisjonskurs. I områder hvor det er mulig å møte isfjell og havis, er det derfor nødvendig å ha gode strategier og verktøy for å håndtere risikoen, som for eksempel: Dimensjonere innretningene slik at de tåler kollisjon Bruke undervannsinnretninger med nedgravde brønnhoder, ventiltre og eventuelle rørledninger Taue bort isfjell på kollisjonskurs Koble fra innretningen og flytte denne til isfjellet har passert (gjelder flyttbare innretninger) Sørge for gode prognoser for å skape sikre tidsvinduer for operasjoner Isfjell er én av flere risikofaktorer petroleumsnæringen må håndtere langt nord på norsk sokkel. (Foto: Shutterstock) PTIL

14 TEMA: NORD MØRKE Nord for polarsirkelen er det hver vinter en avgrenset periode hvor sola befinner seg under horisonten, selv når den er på sitt høyeste punkt i løpet av dagen. Fenomenet heter mørketid. Men også polarnetter og tre former for tussmørke preger årstidene i nord. NORD 14 BEREDT FOR BARENTSHAVET?

15 TEMA: NORD AV MORTEN GJERSTAD Mørketiden varer lenger dess nærmere Nordpolen man kommer. På selve polpunktet er den mørke perioden på seks måneder, altså halve tiden det tar jordkloden å rotere én gang rundt sola. De områdene som har mørketid om vinteren, har midnattssol i et tilsvarende langt tidsrom om sommeren. Ved midnattssol er solen synlig over horisonten 24 timer i døgnet. Grunnen til at vi har mørketid og midnattssol henger sammen med jordas rotasjonsakse. Den heller 23,4 grader i forhold til den rette vinkelen på jordens omløpsbane rundt solen, og påvirker dermed mengden sollys som treffer overflaten. TUSSMØRKE Mørketid betyr likevel ikke at det er mørkt hele døgnet. Sollys spres og reflekteres i den øvre atmosfæren, som igjen lyser opp den lavere atmosfæren og jordas overflate. Hvis jorda hadde vært uten atmosfære, hadde skillet for mørketid gått markant ved polarsirkelen. Men når sollyset passerer gjennom atmosfæren, vil det brytes og avbøyes nedover, og vi får det som kalles tussmørke. Begrepet tussmørke kommer fra gamle dager, da dette var tiden man trodde at tusser og troll kunne ses. Tussmørke deles inn i tre kategorier: Alminnelig tussmørke: Perioden fra solsenteret er mindre enn seks grader under horisonten til soloppgang. Dette er grensen for når lyset er tilstrekkelig, under gode værforhold, for å tydelig kunne se objekter på bakken. Her kan utendørsaktiviteter gjøres uten bruk av kunstig lys. Nautisk tussmørke: Perioden når solsenteret er mellom seks og 12 grader under horisonten. Her kan man under gode atmosfæriske forhold skille ut omriss av enkelte objekter på bakken. Normalt trengs kunstig belysning for å fortsette med utendørsaktiviteter. Astronomisk tussmørke: Perioden når solsenteret er mellom 12 og 18 grader under horisonten. Sola bidrar ikke med naturlig lys, og de fleste vil regne himmelen som helt mørk. Når solsenteret er mer enn 18 grader under horisonten, er det natt. POLARNETTER Noen steder vil det i mørketiden være et antall døgn hvor sola ikke kommer høyere enn seks grader under horisonten. Da vil man ikke oppleve tussmørke, men i stedet få polarnetter - med fullstendig mørke hele døgnet. I Longyearbyen på Spitsbergen varer polarnatten fra 11. november til 30. januar. VÆR OG VARSLING Dess lenger nord og øst man kommer, dess bedre blir værforholdene. Men med sine raske værskifter, polare lavtrykk, tåke, tråg og utfordrende værvarsling, byr Barentshavet på nok av prøvelser likevel. Om vinteren domineres værsituasjonen i Nordsjøen og Norskehavet av kraftig lavtrykksaktivitet i Atlanterhavet. Lavtrykkene som beveger seg i en nordøstlig bane, er ofte på sitt sterkeste ved Island, men mister mye intensitet før de når Barentshavet. Derfor er det i gjennomsnitt mindre vind i de nordlige områdene enn på resten av norsk sokkel. Bølgeforholdene er i stor grad direkte relatert til vindforholdene, men saktegående og kraftige lavtrykk kan skape høye bølger også i de arktiske havområdene. POLARE LAVTRYKK Selv om de store atlantiske lavtrykkene ikke fører med seg like mye vind og bølger som i sør, kan det raskt oppstå skiftende uvær med kuling og storm. Polare lavtrykk dannes når kald luft fra polisen blåser ut over åpent hav. Den kalde luften kommer så i kontakt med varmt vann ved havoverflaten og stiger opp. Ny luft strømmer til og resulterer i et lite, men intenst lavtrykk med en diameter på kilometer. Det er de raske skiftningene som kjennetegner polare lavtrykk. Vinden kan øke fra bris til storm på noen få minutter. Tilsvarende er bølgehøyden observert å øke med opptil fem meter på under en time. Tett snøfall og dårlig sikt følger gjerne med og kan føre til sterk ising. Selve lavtrykket beveger seg også raskt, med knops hastighet. Polare lavtrykk forsvinner ofte like kjapt som de oppstår, og lever gjennomsnittlig i 18 timer. TRÅG Tråg kan minne om polare lavtrykk, men er i realiteten kraftige snøbyger som gir veldig dårlig sikt. Golfstrømmen fører med seg varmt vann nordover og gir stor temperaturkontrast mellom hav og luft. Det gir «kokende» luftforhold med mye nedbør og kraftige snøbyger som ligger tett i tett. Pålandsvind med storm styrke og tordenvær følger ofte med et tråg. VÆRVARSLING Fellesnevner for polare lavtrykk og tråg er uforutsigbarhet. For å kunne levere detaljerte værvarsel med god pålitelighet, trenger meteorologene mange målinger og observasjoner, noe det dessverre er lite av på den nordligste delen av norsk sokkel. I tillegg er det snakk om værfenomen av relativt liten skala som ikke varsles så lett av de eksisterende værvarslingsmodellene. Satellitt og værradar kan brukes til å forutsi værets bane etter at det har oppstått. Polare lavtrykk kan spores ved hjelp av satellittdekning, siden de har en gjenkjennelig rotasjonsutforming. Tråg kan ligge skjult for værradarstrålene, som skytes over de lavtliggende snøbygene på grunn av jordens krumming. Dess lenger fra land et tråg oppstår, dess vanskeligere er det for radaren å se. SOMMERTÅKE Om sommeren snus temperaturforholdene på hodet. Da er det havet som er kaldt, mens luften er relativt varm. Når den varme luften strømmer over et kaldere underlag, blir den avkjølt, og den relative fuktigheten øker. Dersom luften da blir mettet med fuktighet, oppstår det tåke. Temperaturkontrastene øker rundt Bjørnøya. Her kan det være mye tåke - når den varme luften over land siger ut over havet og nedkjøles. Tåken medfører at det i snitt er 76 dager i året med sikt på under én kilometer i dette området. PTIL

16 TEMA: NORD AVSTAND Nordområdene er preget av store avstander og lite infrastruktur. Forholdene betyr per i dag begrenset rednings- og evakueringskapasitet. 16 NORD BEREDT FOR BARENTSHAVET?

17 TEMA: NORD AV MORTEN GJERSTAD Selv om det har pågått leteaktivitet i den norske delen av Barentshavet siden begynnelsen av 1980-tallet, er det foreløpig ingen faste innretninger her. Unntaket er Snøhvitfeltet, som er en ren havbunnsutbygging. Goliatfeltet er under utbygging nå, og vil bli det første feltet med en innretning på overflaten. Statoil og ENI, operatører for henholdsvis Snøhvit og Goliat, har stasjonert et All weather search and rescue (Awsar)- helikopter i Hammerfest for å dekke behovet for redning og evakuering fra innretninger i Barentshavet. I tillegg har den offentlige redningstjenesten, 330-skvadronen, et Sea King-helikopter i Banak ved Porsanger som dekker det aktuelle området. NOK TIL RETUR Operasjonsgrensen til disse helikoptrene er 340 kilometer fra land. Men det er mer enn 450 kilometer til den nordligste lokasjonen som er utredet for petroleumsvirksomhet. Operasjonsgrensen til helikoptrene er satt som følge av kravet om at det skal være nok drivstoff om bord til å returnere til utgangspunktet dersom man ikke kan lande ved destinasjonen. 80 o N Bjørnøya ALTERNATIVER Ved flyginger ut over operasjonsgrensen, vil det være behov for å tanke underveis. Dette vil være situasjonen om man skal betjene de nordligste områdene i Barentshavet med helikopter. Flere analyser og utredninger har pekt på ulike muligheter for å etterfylle drivstoff: Lande på en eventuell produksjonsinnretning. (Statoils planlagte Johan Castberg-utbygging ligger strategisk fint til for å nå store deler av Barentshavet, unntatt de mest sørøstlige områdene.) Lande på dedikerte innretninger eller fartøy utplassert som mellomstasjoner for evakuering og beredskap, og som kan betjene flere felt. Drivstoffpåfylling under flyging. Tanking fra skip mens helikopteret er i luften benyttes i dag i militær regi. Sivile metoder kan utvikles. Lande ved en eventuell helikopterbase på Bjørnøya. For dette alternativet pekes det på utfordringer med hyppig tåke om sommeren (se side 15). Avstanden fra Bjørnøya til land er også stor. Det er nesten dobbelt så langt fra land til Bjørnøya som det er fra land til Johan Castberg. Ekstra drivstofftanker eller helikoptertyper med ekstra lang rekkevidde er påkrevd om man skal bruke øya som mellomlandingsstasjon. MEDISINSK EVAKUERING De lange avstandene i Barentshavet er utfordrende med tanke på medisinsk evakuering. Dagens krav, gitt i industriens egne retningslinjer, sier at man skal kunne få en pasient til sykehus på land i løpet av tre timer. Alternative løsninger som er lansert, er økt medisinsk beredskap om bord i innretningen eller bruk av telemedisin. Det er opprettet et eget senter for telemedisin ved Tromsø Universitetssykehus. Ptil har foreløpig ikke tatt stilling til disse alternativene. SATELLITTDEKNING Nord for 74. breddegrad er det manglende satellittdekning på grunn av jordens krumming. Derfor mangler det nødvendig bredbånds- eller sanntidsmulighet for kommunikasjon. Effekten som gir mangelfull satellittdekning, oppstår allerede ved 70 grader nord. Problemstillingen er mest relevant for leterigger. Ved utbygging av faste innretninger i området, kan disse løse kommunikasjonsbehovet ved å legge fiberkabler. Langt nord er elektromagnetiske stormer også en utfordring for kommunikasjonsutstyr. Misvisning eller bortfall av signaler vil redusere muligheten for å bruke GPS til navigasjon eller gjenfinning av personell som har evakuert til sjø. I tillegg kan elektriske strømmer i ionosfæren føre til magnetiske forstyrrelser på kompass. Problemet øker dess lenger nord man kommer. Johan Castberg Berlevåg Vardø 70 o N Hammerfest Kirkenes Figuren til venstre illustrerer helikopterrekkevidde fra Hammerfest (blå sirkel) og Johan Castberg (grønn sirkel) og rundt en hypotetisk innretning i sørøstlige del av Barentshavet (sort stiplet sirkel). Den hvite streken viser grensen for hvilke områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet i Barentshavet. PTIL

18 TEMA: NORD NORD Den første letebrønnen på norsk sokkel ble boret i I 1979 åpnet Stortinget for leteboring nord for 62. breddegrad, det vil si i Norskehavet og Barentshavet. Den første letebrønnen i Barentshavet ble boret i Det første funnet, 7122/8-1 Askeladd, ble gjort i Askeladd ble senere tatt med i Snøhvitfeltet. 1felt 39funn Selv om det er drevet oljevirksomhet i Barentshavet i mer enn 30 år, er kun ett felt satt i produksjon (Snøhvit) og ett er under utbygging (Goliat). Fra 1980 til og med 2013 ble det boret 108 letebrønner i Barentshavet. Det er gjort totalt 39 funn. 74 O 30 N Stortinget vedtok i juni 2013 å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Dette er den norske delen av det tidligere omstridte grenseområdet mellom norsk og russisk kontinentalsokkel. Barentshavet sørøst strekker seg nordover til N og grenser mot russisk kontinentalsokkel i øst. I vest grenser området mot arealer i Barentshavet sør som tidligere er åpnet for petroleumsvirksomhet. Sokkelgrensen Den ytre grensen for norsk kontinentalsokkel er fastlagt gjennom FNs havrettskonvensjon og bilaterale avtaler mellom landene som grenser mot hverandre. Lengst mot nord Lengst fra land 23. runde Det nordligste funnet i Barentshavet til nå er 7324/8-1, kalt Wisting Central, i Hoop-området rundt 310 kilometer fra Hammerfest. Funnet ble påvist i 2013, med OMV Norge som operatør. I 2014 forbereder vi oss på søknader fra Statoil for leteboringene på prospektene Apollo og Atlantis. På mer enn 74 grader nord, blir dette de nordligste boringene vi har hatt i Norge. Letebrønn 7316/5-1, som ble boret av Norsk Hydro i 1992 med Polar Pioneer, ligger om lag 400 kilometer nordvest for Hammerfest. Det tilsvarer avstanden mellom Oslo og Trondheim i luftlinje. Den 23. ordinære konsesjonsrunden på norsk sokkel ble utlyst sommeren Denne konsesjonsrunden har Barentshavet sørøst som hovedsatsingsområde, og markerer startskuddet for petroleumsvirksomhet på denne delen av norsk sokkel. 18 BEREDT FOR BARENTSHAVET?

19 TEMA: NORD Snøhvit 80o N km2 Snøhvitfeltet ligger i Hammerfestbassenget og er operert av Statoil. Snøhvit ble påvist allerede i 1984, men feltet ble først satt i produksjon i Fra Snøhvit går det rør inn til landanlegget på Melkøya ved Hammerfest, der gassen blir prosessert og nedkjølt til LNG* før den fraktes videre med skip. Fra Snøhvitfeltet til Melkøya er det 160 kilometer. Barentshavet sørøst omfatter cirka km2. Til sammenligning utgjør den norske delen av Nordsjøen cirka km2. *LNG: Flytende gass (Liquefied natural gas) 70 N Goliat Oljefeltet Goliat ligger om lag 50 kilometer sørøst for Snøhvitfeltet og cirka 60 kilometer fra kysten av Finnmark. Goliat ble påvist i Feltet er nå under utbygging med Eni Norge som operatør. 75o N Hammerfest 65 N 70o N Johan Castberg 65o N Johan Castberg (Castberg) kan bli det tredje feltet i produksjon i Barentshavet. Castberg ligger om lag 240 kilometer nord for Hammerfest og 200 kilometer sør for Bjørnøya, og består av funnene 7220/8-1 Castberg (tidligere Skrugard) og 7220/7-1 Havis. Statoil er operatør. Castberg ble påvist i 2011 og er det største funnet i Barentshavet siden Goliat i Med Castberg ble en «ny oljeprovins» åpnet i Barentshavet. Havis ble påvist i N o N Etter flere år med høyt aktivitetsnivå i 1980-årene, dalte optimismen på grunn av få funn. Etter flere år uten aktivitet, ble letingen gradvis trappet opp igjen, med 2013 som året med flest antall leteboringer hittil. Det ble gjort fem funn i Barentshavet i Aktivitetsnivået Antall leteboringer i Barentshavet, Alle tall og fakta er fra årsskiftet 2013/2014. Kilder: ptil.no, npd.no, regjeringen.no PTIL N 19

20 TEMA: NORD FAGLIGE FORBINDELSER På de neste sidene ser vi nærmere på noen av de faglige utfordringene Ptil har identifisert ved petroleumsvirksomhet på den nordligste delen av sokkelen. Tematisk er stoffet presentert etter Ptils inndeling av fagområder i vår egen organisasjon. AV ØYVIND MIDTTUN LOGISTIKK OG BEREDSKAP: Samarbeid eller ingenting Ptil følger nøye med på hvordan aktørene samkjører aktiviteten og i fellesskap utvikler optimal beredskap i nordområdene. Solospill er uaktuelt når vi skal innta nye områder lengst oppe på norsk sokkel. Beredskapsressursene som er tilgjengelige for nødsituasjoner i Barentshavet, er begrenset. Området kan ikke sammenliknes med andre deler av norsk sokkel der det drives petroleumsvirksomhet. Barentshavet preges av store avstander og få fartøy og helikopter. - I tiden som kommer, vil vi rette spesiell oppmerksomhet mot beredskapsanalyser og beredskapsplaner for aktiviteter i Barentshavet med tanke på krav og behov for redningsmidler. Et nøkkelord i denne sammenhengen er samarbeid, sier Svein Anders Eriksson, fagleder for området Logistikk og beredskap i Ptil. - Vi vil også se på hvordan de ansvarlige aktørene velger og planlegger samarbeid om beredskapsressurser og samkjøring av aktiviteter med de tilgjengelige ressursene. Vi vil innhente kunnskap knyttet til risiko- og usikkerhetsfaktorer og næringens erfaringer, slik at optimal beredskap utvikles for aktiviteten i nordområdene. Dette gjelder også for ytre deler av Norskehavet, på grunn av avstand fra land, sier Eriksson. PROSJEKT Ptil skal gjennomføre et prosjekt for å vurdere nødvendigheten og effekten av samarbeid om beredskap ved virksomhet langt til havs, spesielt i Norskehavet og Barentshavet. Prosjektet skal blant annet se på reduksjon av risiko ved medisinsk evakuering, evakuering fra innretninger og redning av personer i sjø, både rundt innretning og langs transportrutene mellom land og innretning. - Basert på resultatene fra dette prosjektet vil Ptil vurdere behovet for felles retningslinjer for samarbeid og samordning av beredskap i områder med stor avstand fra land, sier han. Det vil også arbeides målrettet med å identifisere behov og stille krav til vinterisering av innretninger som skal brukes i nordområdene. - I tillegg vil det arbeides med risikobildet ved bemannede undervannsoperasjoner (dykking) i nordområdene. Det er viktig å se på tilgjengelig informasjon fra tidligere dykkeoperasjoner og andre relevante data fra aktivitet i nordområdene, forteller Eriksson. - Det er nødvendig at Ptil får samlet kunnskap om erfaringene med dykking for å vurdere selskapenes rutiner og prosedyrer for denne typen aktivitet i nordlige/arktiske strøk. Skal vi ha helhetlig oversikt over risikobildet, er det nødvendig med innsikt i tekniske, operasjonelle, helse- og arbeidsmiljømessige problemstillinger, påpeker han. Ptils fagområde Logistikk og beredskap omfatter alle systemer, utstyr, komponenter og arbeidsprosesser - både tekniske, operasjonelle og/eller organisatoriske forhold - som inngår i kran- og løfteoperasjoner, bemannede undervannsoperasjoner og beredskap, herunder beredskap mot bevisste anslag. I dette inngår også logistikk og transport av personell og gods, inkludert helikopter og fartøy, beredskapsorganisasjon samt sikkerhets- og beredskapsopplæring. Fagområdet har et særlig ansvar for drift av Ptils beredskapssentral. Svein Anders Eriksson 20 BEREDT FOR BARENTSHAVET?

21 TEMA: NORD HMS-STYRING: Risiko satt i system Forsvarlig virksomhet i nord må basere seg på at relevante usikkerhets- og risikofaktorer er ivaretatt. Ptil vurderer nå om det er behov for å se på utblåsningsrisiko i områdeperspektiv. Innenfor risikostyring er det nødvendig å forholde seg til og håndtere usikkerhet på en hensiktsmessig måte. Når det gjelder petroleumsvirksomhet i nord, er det stor usikkerhet knyttet til viktige risikopåvirkende faktorer som vær- og klimaforhold, ising og drivis. I Ptils årlige kartleggingsarbeid over akutte utslipp i RNNP, overvåkes risikoutviklingen innen utslipp på norsk sokkel som helhet. Datagrunnlaget for Barentshavet er imidlertid begrenset. For å få bedre forståelse av risiko og usikkerhet på tvers av aktiviteter over tid, i større geografiske områder, arbeider Ptil nå med å utvikle en ny metode for å vurdere utblåsningsrisiko i områdeperspektiv. I første omgang testes metoden på området Barentshavet. - Det er viktig å kunne vurdere risiko i et områdeperspektiv, også fordi storulykkesrisiko påvirkes av faktorer som varierer fra område til område, sier Ole Jørgen Melleby, fagleder for området HMS-styring i Ptil. - Økt kunnskap reduserer usikkerhet og risiko, og kommer dermed hele næringen til gode, påpeker han. - Utblåsningsrisiko er forbundet med usikkerhet, diskusjon og sprikende vurderinger. Det trengs et forbedret ståsted som utgangspunkt for faglige evalueringer og diskusjon. - Her må næringen bidra, fastslår Melleby. Fagområdet HMS-styring i Ptil arbeider med ledelse, styring og håndtering av det som angår helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten - med fokus på storulykkesrisiko. Aktivitetene er rettet mot ledelse og sikkerhetsøkonomi, vedlikeholdsstyring og akutte utslipp. Felles for disse temaene er at andre fagområder i Ptil arbeider med eller bidrar inn mot det samme, mens fag-området HMS-styring binder arbeidet sammen i det som angår ledelse på selskapsnivå. Ole Jørgen Melleby PTIL

22 TEMA: NORD FAGLIGE FORBINDELSER PROSESSINTEGRITET: Innebygd fare Petroleumsvirksomhet i nord endrer risikobildet på flere måter. Dette må håndteres effektivt. Positive tiltak for å redusere risiko på ett område, kan føre til at andre bidragsytere til risiko endres i negativ retning. - Aktiviteten i nord kan ses på som en videreføring av virksomheten lenger sør på norsk sokkel, men det er åpenbart at enkelte nye forhold og utfordringer trer fram i Barentshavet. I et slikt bilde blir det svært viktig å ha en helhetlig tilnærming til risiko, sier Torleif Husebø, fagleder for fagområdet Prosessintegritet i Ptil. - Næringen må sørge for at tiltakene de iverksetter, fører til faktisk reduksjon av det totale risikonivået for virksomheten - ikke flytting av risiko fra ett område til et annet. Husebø understreker at alle utfordringene petroleumsvirksomheten møter i nord, må håndteres i et risikostyringsperspektiv. - I flere områder i Barentshavet er usikkerheten ved å bestemme risiko større enn lenger sør på sokkelen. Det kan bli en utfordring for næringen å håndtere usikkerheten i vurderingene på en robust måte, sier han. NATURLIG VENTILERING - Konsekvensene av vinterisering kan være et eksempel på dette. Vi ser at vinterisering av innretninger ofte er synonymt med innkledning. Det å lukke inn områder på innretningene, har store fordeler med tanke på å beskytte mennesker og utstyr mot været. Men samtidig vil innelukking resultere i utfordringer knyttet til risikoen for brann og eksplosjon, påpeker faglederen og understreker: - Tradisjonelt design baserer seg på at en eksplosjonsfarlig atmosfære vaskes bort av vær og vind - altså naturlig ventilering. I et innelukket miljø er den naturlige ventileringen borte. - Stor grad av innelukking kan altså øke det mulige eksplosjonstrykket betraktelig, og samtidig medføre nye typer brannforløp og økt brannintensitet. Slike konsekvenser av vinterisering må næringen ta høyde for. - Stikkordet er helhetlig tilnærming og styring av risiko, fastslår Husebø. Området Prosessintegritet i Ptil dekker områder som prosessering av hydrokarboner ved hjelp av rør, trykktanker, ventiler og roterende maskiner. Kunnskap om branner og eksplosjoner, prosesskontrollsystemer, sikkerhetssystemer (nødavstenging, brann og gassdeteksjon, prosess-sikring), brannslukking, elektriske anlegg, barrierestyring og risikostyring er også sentrale felt for fagområdet. Torleif Husebø 22 BEREDT FOR BARENTSHAVET?

23 TEMA: NORD BORING OG BRØNNTEKNOLOGI: Barske belastninger Boring i Barentshavet skal foregå like sikkert som på resten av norsk sokkel. Men operasjoner i nord kan sette både utstyr og innretninger på en tøff prøve. Alt som skal benyttes i nordområdene, må tåle lave temperaturer. Innretninger og utstyr må være designet slik at kulde, ising, drivende is, spesielle værfenomener og forhold relatert til jordmagnetismens forstyrrelser, ikke kan påvirke pålitelighet og sikker drift. - Operasjonelle utfordringer er at utstyr kan bli utsatt for lavere temperaturer enn det tåler, og at drivis kan sette viktige deler av brønnkontrollutstyret ut av spill, sier Tore Endresen, fungerende fagleder for Boring og brønnteknologi i Ptil. Nedising på grunn av sterk vind og kulde kan gi større belastninger enn utstyret er designet for. Viktige komponenter som trykkmanifolder er vanligvis ikke konstruert for svært lave temperaturer. Rør og kontrollslanger i dekksåpningen under boredekk (den såkalte moonpoolen) er på mange boreinnretninger heller ikke beskyttet mot ising og drivende is. Ising er et kjent fenomen i Barentshavet, og det vil påvirke utstyr som er eksponert for vær og vind. Ising i boretårn eller andre høye strukturer kan føre til farlige situasjoner dersom is løsner og faller ned. RETNINGSDATA Magnetiske forstyrrelser fra elektriske strømmer i ionosfæren gir usikkerhet i forhold til godheten av målte retningsdata. Problemet blir større dess lenger nord man kommer. Gode retningsdata er svært viktige med tanke på å plassere brønnbaner riktig, og for å kunne gjenfinne brønnbanen ved boring av en eventuell avlastningsbrønn. Arbeid pågår nå for å utvikle utstyr og metoder som kan gi mer nøyaktige retningsdata. PLANLEGGING Operasjonelle prosedyrer må være spesielt tilpasset de utfordringene man står overfor i nord. Utfordringer som kan oppstå på grunn av raske skiftninger i været ved polare lavtrykk eller andre værfenomener, er typiske for området. Disse forholdene må være vurdert og tatt høyde for i planleggingen av operasjonene. På grunn av lange avstander til forsyningsbaser og sentrale lager, vil det være viktig å planlegge operasjonen på en god måte, slik at man ikke går tom for borevæske eller andre sikkerhetskritiske forsyninger. - God planlegging av brønn og boreoperasjon er sentralt for å unngå hendelser. Samtidig er det viktig at det er etablert robuste beredskapsplaner mot en eventuell utblåsning, herunder detaljerte planer for avlastningsboring og mobilisering av kapslingsutstyr, sier Endresen. Fagområdet Boring og brønnteknologi i Ptil arbeider med utvikling og styring av organisasjon, kompetanse og kapasitet i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Aktivitetene retter seg først og fremst mot bore- og brønnutstyr på faste og flyttbare innretninger og selve brønnene på norsk sokkel. Oppfølgingen i fagområdet dekker brønnens levetid fra starten av prosjektplanleggingen og helt fram til plugging og forlating. Tore Endresen PTIL

24 TEMA: NORD FAGLIGE FORBINDELSER ARBEIDSMILJØ: Mennesket i sentrum Når arbeidsplassen flytter stadig lenger nord, endres også risikobildet for de ansatte. Kunnskapsbehovet er stort. - Oversikt over og kunnskap om de fysiske arbeidsmiljøfaktorene i nord, og hvordan disse påvirker det totale risikobildet, er viktig, sier Sigve Knudsen, leder for fagområdet Arbeidsmiljø i Ptil. - Vi har generell kunnskap om helseeffekter av kulde og vind, og vi vet en del om muligheten for kuldeskader og hvordan kulde kan påvirke mentale funksjoner, slik at sannsynligheten for feilhandlinger kan øke. Når det gjelder utvikling av arbeidsbetinget sykdom, vet vi at kuldeeksponering generelt kan gi forverring av eksisterende symptomer og nye symptomer hos mennesker uten tidligere symptomer. - Det er imidlertid behov for mer kunnskap om faktiske eksponeringsforhold for personellgrupper på innretningene, påpeker Knudsen. - Eksponeringen vil trolig være svært forskjellig fra innretning til innretning som skal drive aktivitet i nord. Noen av disse er innebygget, andre har liten værbeskyttelse. Ptil vil derfor prioritere å øke kunnskapen gjennom erfaringer fra konkrete problemstillinger. - Vi arbeider nå for å få best mulig grunnlag for å følge opp selskapenes operasjoner i nord og vurdere tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak på arbeidsmiljøområdet, sier Knudsen. RISIKOUTSATTE GRUPPER - Ptil har i mange år vært opptatt av risikoutsatte grupper. Målet er å bidra til at gruppene som eksponeres for størst risiko, blir prioritert. Dette perspektivet må vi ta med oss nordover, og det er viktig å forstå hvordan endrede betingelser ved petroleumsvirksomheten i nord påvirker risikobildet for ulike grupper. - Det er også en sentral oppgave å bidra til å identifisere kunnskapshull der det er behov for forskning og utvikling. - Ett område hvor det ser ut til å være manglende kunnskap, er kombinasjonen skiftarbeid og kuldeeksponering. Kroppens temperaturregulering, og trolig også temperaturfølsomhet, er knyttet til døgnrytme. Skiftarbeid kan være av betydning for kuldetoleransen, mener faglederen. KLÆR - I dag er det ikke problemer å finne bekledning med tilstrekkelig beskyttelse mot kulde. Det er imidlertid en utfordring å finne egnet bekledning til noen av de spesifikke aktivitetene offshore, og dette er spesielt vanskelig der det er stor variasjon i arbeidsintensiteten. Tyngre bekledning sammen med bruk av personlig verneutstyr kan også være en vanskelig kombinasjon. Nye standarder som gjelder eller har betydning for arbeidsmiljø i nordområdene, er under utvikling. For Ptil er det en prioritert oppgave å følge opp dette, blant annet for å knytte arbeidet opp til HMS-regelverket. Ptils fagområde Arbeidsmiljø har ansvar for fysiske, kjemiske og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer som for eksempel støy og vibrasjoner, stråling, kjemisk helserisiko, ergonomi, arbeidstakermedvirkning og arbeidstidsordninger. Også temaet organisatoriske, operasjonelle og menneskelige faktorer i storulykkeperspektiv er sentralt for dette fagområdet. 24 BEREDT FOR BARENTSHAVET? Sigve Knudsen