Unntatt offentligheten

Transkript

1 Unntatt offentligheten

2 Unntatt offentligheten

3 Unntatt offentligheten

4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 04/86-11 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KLÆBU MENIGHETSRÅD OG KLÆBU KOMMUNE Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner forslag til samarbeidsavtale mellom Klæbu menighetsråd og Klæbu kommune, gjeldende fra SAKSUTREDNING Vedlegg: 1) Referat fra møte mellom representanter fra menighetsrådet og ordfører. 2) Referat fra møte utarbeidelse av ny samarbeidsavtale. 3) Forslag til Samarbeidsavtale 4) Kirkebudsjett 2010 Handlingsprogram konsekvenser og vurderinger. Saksopplysninger: Klæbu menighetsråd behandlet lokalkirkens økonomiske situasjon i møte På bakgrunn av denne behandlingen ba rådet om et møte med kommunens politiske ledelse. Møtet ble avholdt Her konkluderte en med at det skulle utarbeides en ny samarbeidsavtale for å legge grunnlaget for framtidig samhandling mellom menighetsråd og kommune. I møte mellom representanter for formannskapet og rådet ble det oppnådd enighet om innholdet i en avtale. Møtesekretæren fikk i oppdrag å skrive ut et endelig avtaleutkast. Dette er sendt møtedeltakerne for godkjenning. Til forslaget ble det anmerket at henvisning til rundskriv F var uteglemt i avtalens nest siste punkt. Dette er senere rettet opp. Klæbu menighetsråd behandlet forslaget til avtale i møte , sak 8/10, og vedtok enstemmig å godkjenne forslaget. Under møtet ble det også fra menighetsrådets representanter gitt uttrykk for at det vedtatte kommunale tilskuddet for 2010 ville innebære en betydelig reduksjon i rådets tjenestetilbud. Det ble særlig pekt på: - at helårsvirkningen av de foreslåtte innsparinger først ville skje i 2011, og medføre en underdekning på kr. for at rådet mener det mangler anslagsvis kr på at det kommunale tilskuddet dekker lovpålagte oppgaver og at innsparingene gir utilsiktede virkninger for tjenestetilbudet - kommunens ansvar å dekke underskudd kfr. kirkelovens 15.

5 Møtet ble enige om at disse problemstillingene måtte vurderes administrativt med hensyn til bl.a. konsekvenser, før de ev. blir gjenstand for drøftinger mellom menighetsrådet og kommunen. Rådmannen ble anmodet om å ta initiativ til en slik felles administrativ gjennomgang. En slik gjennomgang er foretatt, jfr. notat vedlegg 4. Gjennomgangen viser at det i all hovedsak er enighet om standarder, beregningsgrunnlag og hvilke oppgaver som skal legges til grunn for beregning av det kommunale tilskuddet, jfr. kirkelovens 15. Vurdering: Rådmannen konstaterer at forslaget til ny samarbeidsavtale i all hovedsak er lik tidligere avtaler, men at rammene for samhandling og informasjonsutveksling er utdypet og presisert. En ev. videre oppfølging av de utfordringer som er knyttet til menighetsrådets økonomiske situasjon, må etter rådmannens oppfatning skje innenfor rammen av den nye samarbeidsavtalen. Økonomiske og administrative konsekvenser: Forslaget til samarbeidsavtale gir ingen nye administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunen.

6 / MØTEREFERAT Møte Klæbu Rådhus, onsdag , kl Tilstede: Fra Klæbu Fellesråd: Kåre Haugen og Åsmund Straum. Fra Klæbu kommune: Ordfrirer Jarle Martin Gundersen og Tore Flatmo Bakgrunn for møtet: Klæbu Fellesråds økonomiske situasjon, kfr. Fellesrådssak 001/10. Klæbu Fellesråd har i tilknytning til behandlingen av denne saken gitt representantene Kåre Haugen og Åsmund Straum i oppdrag å kontakte kommunens politiske ledelse med sikte på å etablere dialog om rådets økonomiske situasjon. Grunnlaget for samarbeid og samhandling mellom kommune og fellesråd, og kommunens økonomiske ansvar, er regulert av kirkelovens 15, og nærmere beskrevet og utdypet i rundskriv F kommunens ansvar for kirken og lokalsamfunnet. Fram til har grunnlaget for et slikt samarbeid i Klæbu vært regulert gjennom en egen samarbeidsavtale. Klæbu Fellesråd valgte å si denne avtalen opp med virkning fra Det har senere vært enighet om å forhandle fram en ny avtale, og at dette skulle skje etter at bl.a. rådets/kirkekontorets lokalisering (kontorplassering) var endelig avklart. Konklusjon: Med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon, det gjelder både kommune og fellesråd, er det møtets oppfatning at arbeidet med en ny Samarbeidsavtale må starte umiddelbart. Det er gjennom utviklingen av en slik avtale partene kan avkiare grunnlaget for framtidig samarbeid, og hvilke rutiner, retningslinjer og virkemidler som må legges inn i avtalen for å sikre god samhandling. Klæbu kommune innkaller snarest til møte for å fa startet denne prosessen. Det er partenes intensjon at utkast til en slik avtale bør være framforhandlet innen KLÆBU KOMMUNE Klæbu, den 13.Ol.10 / -k Tore Flatmô referent

7 men 2 MØTEREFERAT Tilstede: SAMARBEIDSAVTALE KLÆBU MENIGHETSRÅD-KLÆBU KOMMUNE MØTE KLÆBU RÅDHUS, ONSDAG , KL Fra Klæbu menighetsråd: Kåre Haugen, Åsmund Straum og Ole Bromseth Fra Klæbu kommune: Kai Nordseth, Marianne Løland og Tore Flatmo Møteleder: Kai Nordseth Sekretær: Tore Flatmo Bakgrunn for møtet: I møte mellom menighetsrådet og kommunen ble det bestemt at det skulle utarbeides en ny samarbeidsavtale som grunnlag for det framtidige samarbeidet. Det vises til vedlagte referat fra dette møtet. Ny avtale Innledningsvis ble det oppnådd enighet om å bruke avtalen av som mai. Følgende endringer/justeringer ble foretatt: - virkningstidspunkt er satt til regnskapsføring er flyttet fra tjenesteyting til utgifter som skal dekkes av det kommunale tilskuddet (kommunen har ikke kapasitet til å utføre denne tjenesten) - kontorhold for sognepresten ( uteglemt i gammel avtale er kommunalt ansvar jfr. Kirkelovens 15) Under annet: - opprettelse av fellesforum for å legge til rette for framtidige ryddige og åpne prosesser rundt arbeidet med budsjett/handlingsprogram og generelt bedre informasjonsflyt - beskrivelsen av kommunens økonomiske ansvar i forbindelse med endrede forutsetninger, er forenklet og tilpasset lovteksten - nytt punkt om fortolkning av avtalen ved tvist oversendes ev. tvistespørsmål til Fylkesmannen for vurdering Ønsket fra de kommunale representantene om revidert regnskap og oppdaterte bemanningsplaner som grunnlag for budsjettdrøftingene, er forsøkt imøtekommet gjennom formuleringer i annet prilckpunkt. Møtet var ellers enige om at kommunens saksbehandler/sekretær skulle utarbeide og sende ut et endelig utkast til ny avtale.

8 og kfr. Etter at avtalen var framforhandlet ble det fra menighetsrådets representanter reist spørsmål ved de drifismessige konsekvensene for rådets arbeid i 2010, jfr. vurderinger i menighetsrådssak 1/10. Det ble særlig pekt på: - at helårsvirkning av foreslåtte innsparinger først vil skje i 2011, og medfører en underdekning på kr. - at rådet mener det mangler anslagsvis kr. på at det kommunale tilskuddet dekker lovpålagte oppgaver at innsparingene gir uttilsiktede virkninger for tjenestetilbudet - kommunens ansvar for å dekke underskudd Kirkelovens 15 Det var enighet om at disse spørsmålene/problemstillingene må vurderes administrativt (konsekvenser) før de blir gjenstand for vurdering og ev. videre drøftinger mellom menighetsrådets og formannskapets representanter. Rådmannen tar initiativ til en slik felles administrativ gjennomgang. Klæbu, den / d Tore Flatmo referent

9 iir DEN NORSKE KIRKE Klæbu menighetsråd K1æbu kommune SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KLÆBU MENIGHETSRÅD OG KLÆBU KOMMUNE Mellom Klæbu kommune og Klæbu menighetsråd er det inngått samarbeidsavtale som følger. Avtalen trer i kraft , og kan sies opp av hver av partene innen 01. juli hvert år, med virkning fra påfølgende budsjettår. Kommunens økonomiske ansvar: Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra menighetsrådet jfr. Lov om den norske kirke 15 1) utgifter til drift og vedlikehold av kirken 2) utgifter til drift og vedlikehold av kirkegård med tilstøtende arealer og snørydding av parkeringsplass ved kirkegård 3) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker, organist og til daglig leder(kirkeverge) 4) driftsutgifter for menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon, revisjon og kontorhold for sognepresten 5) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmantundervisning 6) utgifter til regnskapsføring Kommunal tj enesteyting: Klæbu kommune påtar seg oppgaver som tjenesteyting i stedet for særskilt bevilgning, jfr. Lov om den norske kirke 15, 4. ledd, for følgende områder: 7) Kontorlokaler for menighetsrådet og sogneprest 8) Lønnskjøring og rapportering 9) Rådgivningskompetanse på følgende felt: Bygning svedlikeho id Drift og vedlikehold av kirkegård 10) Klæbu kommune gir menighetsrådet anledning til å benytte seg av kommunens innkjøpsavtaler og forsikringsordninger. 11) Tilgang til kommunalt opplæringsprogram ( kompetanseplan) på de områder som er relevante for kirkelig ansatte. 12) Tilgang til kommunens fjernarkiv til langtidsiagring av dokumenter 13) Tilgang til kommunes hustrykkeri

10 og Det er kommunens ansvar å prissette og ev. budsjettere alle områder som er defmert under begrepet tjenesteyting. Annet: Rådmannen og daglig leder ( kirkeverge) har gjensidig ansvar for løpende kontakt for drøfting av aktuelle saker. Det forutsettes at daglig leder ( kirkeverge ) blir trukket inn i kommunens planprosesser ( kommuneplan, handlingsprogram, årsbudsjett og årsmelding) når det gjelder kirkelige spørsmål. * I tilknytning til arbeidet med årsbudsjett og revisjon av handlingsprogrammet, etableres det med virkning fra et fellesforum bestående av to representanter fra menighetsrådet, to representanter fra formannskapet, kirkeverge og rådmannen. Forumet møtes innen utgangen av juni måned der budsjettrammer og endrede forutsetninger drøftes og avklares. Menighetsrådet oversender revidert regnskap og oppdatert bemanningsplan i forkant av dette møtet. Det fortsettes også at samme forum møtes i første halvdel av november for drøfting av de endelige tilpasninger i årsbudsjett/handlingsprogram. Drøfting av relevante saker på overordnet nivå, samt generell informasjonsutveksling forutsettes også tillagt utvalget. Rådmannen innkaller til de faste årlige møtene. * Opprinnelig bevilgning vurderes på nytt når det oppstår økt bevilgningsbehov på områder som omfattes av Kirkelovens 15. * For øvrig viser partene til rundskriv V-5/2002, KIRKEN OG KOMMUNEN EN VEILEDNING, fra Det kongelige Kultur og kirkedepartement samt rundskriv F KOMMUNENS ANSVAR FOR KIRKEN I LOKALSAMFUNET, fra Kirke, Utdannings forskningsdepartementet og Kommunal og regiondepartementet. * Tvist om fortolkning av denne avtalen forelegges Fylkesmannen. Klæbu, den KLÆBU MENIGHETSRÅD KLÆBU KOMMUNE Tore Steen leder Jarle Martin Gundersen Ordfrer

11 9 Bakgrunn KLÆBU MENIGHETSRÅD - BUDSJETT HANDLINGSPROGRAM KONSEKVENSER OG VURDERINGER Representanter for formannskapet og Klæbu menighetsråd framforhandlet i møte en ny og omforent samarbeidsavtale. Fra samme møte er følgende protokollert: Etter at avtalen var framforhandlet ble det fra menighetsrådets representanter reist spørsmål ved de driftsmessige konsekvensene for rådets arbeid i 2010, jfr. vurderinger i menighets rådssak 1/10. Det ble særlig pekt på: at helårsvirkningen av foreslåtte tiltak først vil skje i 2011, og medfører en underdekning på kr. for at rådet mener det mangler anslagsvis kr. på at det kommunale tilskuddet dekker lovpålagte oppgaver og at innsparingene gir uttilsiktede virkninger for tjenestetilbudet kommunens ansvar for å dekke underskudd kfr. Kirkelovens 15. Det var enighet om at disse spørsmålene/problemstillingene må vurderes administrativt (konsekvenser) før de blir gjenstand for vurdering og ev. videre drøftinger mellom menighetsrådets og formannskapets representanter. Rådmannen tar initiativ til en slik felles administrativ gjennomgang. Saksopplysninger: A. Konsekvensvurdering - kirkevergen av mai 2009 (vedlegg 1) B. Konsekvensvurdering rådmannen av september 2009 (vedlegg 2) Vurderinger: Konsekvensvurderingene viser at det er en omforent forståelse for hvilke oppgaver som skal legges til grunn for beregning av det kommunale tilskuddet (kirkelovens 15) Konsekvensvurderingene viser at det er en omforent forståelse av de standarder som skal legges til grunn for budsjettering og kostnadsberegning. Det understrekes likevel at Klæbu kommune i sitt beregningsgrunnlag har lagt inn en forutsetning om salg av sekretærtjenester til Overformynderiet anslått til kr ,- for Tilskuddet for 2010 er likt revidert tilskudd for Menighetsrådet har iverksatt nødvendige utgiftsreduksjoner, sak 1/10, møte , for å tilpasse driften til gitte økonomiske rammer. Helårsvirkningen av foreslåtte innsparingstiltak vil først skje i 2011, og medfører at det er en underdekning på anslagsvis kr. for 2010.

12 Fra og med 2011 mener menighetsrådet at det mangler ca kr i kommunalt tilskudd for å oppfylle kommunens forpliktelser etter kirkelovens 15. Ut fra denne gjennomgangen gjenstår følgende utfordringer: - menighetsrådets likvide situasjon - underdekning i budsjettet for underdekning fra og med om iverksatte tiltak og virkningene av dem er omforent mellom Klæbu kommune og Klæbu Menighetsråd Klæbu, den KLÆBU KOMMUNE KLÆBU MENIGHETSRÅD Tore latmo OlBromseth seniorrådgiver kirkeverge

13 Notat Til: Fra: Dato: Emne: Klæbu menighetsråd som fellesråd BudsjeUet ti]skuddsgrunnlag Regnskap 2008 genererer følgende oppstilling av relevante utgifter etter KL Stiflinge r: Lopålagte Ik)e lovpålagte Års Års kostnad kostnad Stilling/beskrivelse 2008 Stilling/beskrivelse Soknediakdn 100 k Opprettet 1996 i samarbeid med kommunen og bispedømmel. Statlig tilskudd: KaLeket 50 %. (Foreslått økt til 100 % siste 4 år) Opprettet Etablerte tilbud nnen(o kateketens opprinnelige arbeidsområde nedlagt da ressursen ikke er økt samsvar med oppgaveomfanget som konsekvens av befolknirigsøkningen (bla. skole kirkesamarbeid) Organist 80 % inkl. vikarer Klokkere tils. 25 % Daglig leder 100 % Sekretær2O% Vikarlirm o.a Reg.premie oppsatte medl Gogjøring menighetsråd Overførg fra_premiefond I Lønnskostnad 2008 I Andre Iovpâlagte kostnader: KL 15 a).. drifl og vedlikehold av kirker Energi Forsikringer Telefon (17 500) Annonser Kommunale avgifter Løpende vedlikehold Vakthold/vektertjenester Andre driftsutgifter (Utgif!ssum regnskap avd 42 eks lønn, mva og avskrivninger; )

14 KL 15 i» utgifter til anlegg og drift av kirkegårder Energi Forsikringer i 816 Kommunale avgifter Drittsavtale Klæbu md Kontingenter i 200 Driftsutgifter EDB Andre driftsutgifter Festeavgift (Ulgiftssum regnskap avd 43 eks. lønn, mye og avskrivninger: KL 15 c) utgifter til stillinger KL 15 d) driflsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold Kontormaterielll Drifisutgifter EDB TIf.godtgj./egne abo Kopiering Kontingenter Inventar og utstyr Kontormaskiner Revisjon Regnskapsføring Telefon Andre driftsutgifter KL 15 e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring Lokaler - (9 920 mottatt 2009) Utstyr - Materiell KL 15 f) utgifter til kontorhold for prester Lokaler - Utstyr Materiell KL 15 forts: Budsjettforslget skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og Andre kirkeilge tiltak i soknene. Oppsummert: Korreksjonsposter KL 15 a) Driftivedl.h. kirker Kirkefors bokt KL 15 b) Kirkegård Innekt festeavgift KL i 5 c) Lønn (minus statstilskudd Inkl. kateket I 50% diakon / (ref. fra premiefond ) KL 15 d) Driftsutgifter KL 15 e) utstyr/lokaler konf.underv Husleie bokført 2009 KL 1Sf) Sed) - KL 15.. andre kirk. tilt Korreksjonsposter

15 8 SAKSFRAMLE GG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 151 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/ TILSKUDD TIL MENIGHETSRÅDET - NY VURDERING Rådmannens innstilling: Tilskuddet til menighetsrådet økes med kroner i 2009, fra I kroner. økningen dekkes ved bruk av disposisjonsfondet kroner til SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2009 vedtok kommunestyret følgende når det gjelder tilskuddet til menighetsrådet (jf. handlingsprogrammet s. 23): Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon så vil tilskuddet til menighetsrådet bli redusert. Deler av reduksjonen i kommunens tilskudd til menighetsrådet dekkes ved okt festeavgft. Forbehold om revurdering av overfaringer til kirka nr kirkas endelige regnskap foreligger i begynnelsen av Eventuell okning tas fra disposis/onsfondet. økning begrenses oppad til kr Kirkelovens 15 regulerer det økonomiske forholdet mellom kommunen og menighetsrådet. 15 sier følgende: 15. Kommunens økonomiske ansvar. Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kfrker, b) utgifter til anlegg og drift av kirkegårder; c) utgifter til stillinger for kirketjener klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, utgifter til kontorhold for prester. Feilesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de guds/enester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige t/enester kan ytes. at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal z/enesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf. Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf. Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens 50.

16 Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet I tillegg til tilskuddet yter kommunen tjenester i form av kontorlokaler, renhold, ikt-tjenester, lønnskjøring etc (per i dag uten samarbeidsavtale). Menighetsrådets regnskap for 2008 er gjort opp med et overskudd på kr ,-. Noe av årsaken til at 2008 gikk med overskudd er vakanse i stillinger med tilhørende sykepengerefusjoner. Rådet har et disposisjonsfond (frie midler) på rundt kroner. Vurdering: Som grunnlag for å foreta en ny vurdering av tilskuddet til menighetsrådet har rådmannen lagt rådets regnskap for 2008 til grunn. Følgende driftsutgifter antas å ligge inn under kommunens økonomiske ansvar (fordelt etter paragrafens kategorier): I 5a) kirker kr b) kirkegårder kr l5c stillinger: Lovpålagte: Klokker 25 % kr Organist 80 % kr Daglig leder 100 % kr Ikke Iovpålagte: Diakon 100 % kr statstilskudd diakon 50 % kr Kateket 50 % kr Sekretær20% kr d) administrasjon kr l5e) konfirmasjon kr Sum utgiftsbehov kr Til fradrag (rådets egne inntekter): Festeavgifter kr Frikjøp 20 % stilling (daglig leder) kr Frikjop 20 % stilling 2008 kr Tilskuddsbehov 2009 kr Kommunalt tilskudd 2009 kr Kostnadsgap kr Beregningene i tabellen over tar utgangspunkt i en videreføring av menighetsrådets virksomhet fra 2008 til Et prinsippielt spørsmål som kan reises er hvorvidt menighetsrådets inntekter (totalt ) skal disponeres fritt av menighetsrådet, eller om de skal gå til avkorting av kommunens økonomiske ansvar. Frikjøp av 20 % stilling tilsvarer det arbeid som daglig leder gjør for overformynderiet. Det er ført opp to ganger i 2009, da frikjøpet i 2008 ikke er inntektsført i 2008-regnskapet. I kommunens handlingsprogram, avsnitt 5.5.1, har kommunestyret sagt at fokus skal være på lovpålagte oppgaver i kommunens tjenesteproduksjon. Hvis vi skal følge dette konsekvent, og samtidig legge samme prinsipp til grunn for menighetsrådets arbeid, ser vi at det vedtatte kommunale tilskuddet for 2009 (1,440 mill, kr) dekker de lovpålagte aktivitetene til menighetsrådet (sum ikke lovpålagte stillinger utgjør kr ). Det kan derimot reises

17 spørsmål ved hvorvidt det er rimelig å kutte dette tilbudet i løpet av ett år, eller om menighetsrådet må gis anledning til over tid å redusere tilbudet. Menighetsrådet har et ordinært driftsbudsjett, knyttet til 15 (kommunens ansvar) på 2,369 mill kr. En reduksjon i det kommunale tilskuddet, kr , utgjør dermed om lag 22 % av dette. For å vurdere om dette er et urimelig krav har rådmannen sammenlignet dette med de innsparingskrav som er lagt på kommunens egne enheter. Tabellen under viser en sammenligning med kommunens egne enheter i 2009: Rådmann B.hage Skole Helse Hjemmetj. Sykeh]em BFT Kjøkken Kultur NUT Drift -3% -3% -3% -11% -10% -12% -4% 0-4% 0-10% Tallene i tabellen er ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende tall for menighetsrådet. Flere av kommunens enheter har vært gjennom tilsvarende kutt i tidligere år, noe som gjør at irmsparingspotensialet over tid vil bli redusert. Samtidig er utgiftssammensetningen ulik fra enhet til enhet. Tilslutt er også enhetenes muligheter til å påvirke egne inntekter og utgifter forskjellig. Ut fra tabellen over kan det imidlertid synes som at et innsparingskrav for menighetsrådet på 22 i løpet av ett år kan være urimelig. Men ut fra kommunens økonomiske situasjon, med stadig redusert ramme, og de innsparingskrav som er lagt på kommunens øvrige drift, er det naturlig at også men ighetsrådets drift og økonomi vil bli rammet. Hvis tilskuddet til menighetsrådet økes med kroner, som er den øvre rammen som kommunestyret har satt, vil innsparingskravet for men ighetsrådet bli på kr (- 11 %). Dette er på linje med det øvre skiktet av kommunens enheter. Rådmannen vil derfor tilrå at tilskuddet økes med kroner og at dette dekkes ved bruk av disposisjonsfondet, i tråd med kommunestyrets intensjoner/vedtak. Rådmannen er klar over at også dette innsparingskravet vil være tøft for menighetsrådet, spesielt med tanke på at det ikke er iverksatt spesielle tiltak per i dag. Rådmannen mener imidlertid at over tid bør dette være realistisk, og på kort sikt kan menighetsrådet tære på sitt disposisjonsfond for å komme i balanse. Størrelsen på tilskuddet for 2010 vil bli gjenstand for en selvstendig vurdering i forbindelse med budsjettarbeidet for neste år. Menighetsrådet har ffitt informasjon om kommunens budsjettprosess, og vi forventer at eventuelle innspill fra rådet tilpasses de frister som kommunens egne enheter har fått.

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 140 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/ KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM Rådmannens innstilling: Formannskapet fastsetter med hjemmel i plan- og bygningsloven planprogram for revisjon av kommuneplanen, sist datert , med følgende endringer: - Viktige mål og prinsipper Under avsnittet om arealdelen, tas inn følgende som nytt strekpunkt: Sikring av et godt oppvekstmiljø. - Tema nr. 5, Boligfelt på Tanem Langmo tas inn som ett av arealene som skal vurderes. Kartet i vedlegg 1 endres i samsvar med dette. - Tema nr. 8, Grøntstruktur Endres til Grøntstruktur og friluftsliv. Teksten under Aktuelle spørsmål endres til Grøntplan strategier for bevaring - Tema nr. 9, Langsiktige grenser landbruk-utbygging Under Aktuelle spørsmål tilføyes Kartfesting av kjerneområder for jordbruk. - Tema nr. 20, Motorsport Under Aktuelle spørsmål endres teksten i 1. setning til Behov for, og mulig plassering og avgrensning av et lokalt anlegg. - Samlet planforslag - Siste setning endres til I tillegg skal utredningen belyse risikoog sårbarhetsforhold som har betydning for om de aktuelle areal er egnet til formålet, og som følger av planlagt utbygging. Formannskapet ber om at innspillene for øvrig blir vurdert i det videre arbeidet med planen. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Forslag til planprogram, behandlet av formannskapet Uttalelser Saksopplysninger: Formannskapet behandlet i møte forslag til planprogram for arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Forslaget vist i vedlegg 1 ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Det ble samtidig vedtatt å starte arbeidet med samfunnsdelen og mål og prinsipper i arealdelen umiddelbart. Forslaget til program har ligget ute til offentlig ettersyn i tidsrommet Følgende har avgitt uttalelser se vedlegg 2: 1. Statens vegvesen (ingen merknader) 2. Tore N. Forset, brev av Norges vassdrags- og energidirektorat, brev av Direktoratet for mineralforvaltning, brev av Trondheimsregionens friluftsråd, sak 05/10, møte Klæbu Idrettsråd, brev av

19 7. Statnett, brev av Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev av Trondheim Energi, brev av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av Klæbu menighetsråd, sak 003/10, møte Gjennomgang av uttalelser: Nedenfor følger en oppsummering av innholdet i uttalelsene, og rådmannens kommentarer. 2. Tore N. Forset Uttalelsen inneholder innspill knyttet til tema 7, Spredt utbygging, og gjelder området Rognli, gnr. 14 bnr. 15, ved Lysklett. Eiendommen ønskes utnyttet og regulert til boliger. I brevet vises det bl.a. til en tidligere forespørsel om regulering, og til formannskapsvedtak i 2006, der det ble gitt signal om at kommunen ville betrakte forespørselen som et innspill til revisjon av kommuneplanen. Kommentar Innspillet må vurderes i forbindelse med arbeidet med nevnte tema i planprogrammet. I denne forbindelse må også andre søknader og forespørsler de siste årene gjennomgås. Innspillet gir imidlertid ikke grunn til å endre planprogrammet på dette punktet. 3. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE anbefaler å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalysen som del av konsekvensutredningen, og mener at det i planprogrammet bør framgå hva som finnes av eksisterende kunnskap om temaet, behovet for nye undersøkelser og hvilke metoder som skal benyttes. Videre anbefales som prinsipp at potensiell fare skal være identifisert i kommuneplanen. Utredning av reell fare og dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet gjøres i forbindelse med reguleringsplan og byggesak. NVE gir ellers en del råd om hvordan byggeområder bør vurderes i forhold til fare for flom, erosjon m.m., samt innspill til utforming av kart og bestemmelser. Kommentar Rådmannen er fortsatt av den oppfatning at det er hensiktsmessig å få fram en overordnet ROS-analyse først, og supplere med mer konkrete vurderinger av risiko- og sårbarhetforhold i konsekvensutredningen. Den overordnede analysen omhandler alle sider av arbeidet med samfunnssikkerhet, mens kravet om konsekvensutredning kun er knyttet til ny utbygging. Fra Fylkesmannen støttes en slik inndeling av analysearbeidet. Aktuelt lovverk pålegger kommunene å ha en egen overordnet ROS-analyse. Rådmannen ser ikke muligheter for å gjøre rede for eksisterende kunnskap, behov for undersøkelser og metodikk på dette stadiet i prosessen. Det er nå viktigst å komme i gang med plan- og analysearbeidet. 4. Direktoratet for mineralforvaltning (tidligere Bergvesenet) Direktoratet ber om at råstoffområdene med bestemmelser og retningslinjer som ligger inne i gjeldende kommuneplan, blir videreført. 5. Trondheimsregionens friluftsråd Friluftsrådet mener at friluftsliv og derigjennom kommunens grøntstruktur og sikring av areal og områder for rekreasjon og friluftsliv må vektlegges sterkere i planprogrammet, og gis et eget punkt som omhandler dette. Rådet gir ellers innspill som omhandler bl.a. 100 m-

20 beltet langs Nidelva m.m., Vassfjellet, masseuttak og oppfylling, motorsportsanlegg og camping. Kommentar Etter rådmannens oppfatning står hensynet til friluftsliv sentralt i tema nr. 8 og 18, om grøntstruktur og Selbusjøen, og er også nevnt konkret som viktig spørsmål/hensyn i flere andre tema. I tillegg vil det være naturlig å vurdere friluftsliv der arealhensyn er nevnt. Dersom formannskapet ønsker det, kan tema nr. 8 utvides til Grøntstruktur og friluftsliv og til å gjelde hele kommunen. Under Aktuelle spørsmål tas da for tettstedene bort. 6. Klæbu Idrettsråd Idrettsrådet setter fokus på en veileder for samarbeid, utarbeidet av NIF og KS Når en pluss en blir mer enn to. Videre trekkes fram som særlig viktig at idretten og kommunen samarbeider godt om idretts- og anleggsplanen. I tidligere kommentar til kommunens handlingsprogram pekes det konkret på bl.a. behov knyttet til hall, kunstgressbane, skøytebaner, lysløype m.m. Kommentar Uttalelsen inneholder ikke konkrete merknader til innholdet i forslaget til planprogram. Tema nr. 8, 12 og 13 om grøntstruktur, offentlige bygg og anlegg, områder for aktivitet vil antagelig være særlig interessante for idrettsrådet. Mange av de øvrige tema vil også berøre deres interesser. 7. Statnett Statnett lister opp sine høyspentlinjer i Klæbu, og peker på at linjene har et klausulert byggeforbudsbelte med total bredde 38 m. 8. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen foreslår at temaet folkehelse tas inn og drøftes i samfunnsdelen, og ser også gjerne at Klæbus rolle i regionen tas opp. I foreløpige kommentarer til arealdelen tas opp at et boligfelt nord for Fv 921 på Tanem Øvre vil kunne komme i konflikt med bygdeborgen på Tanemsåsen. Omfattende spredt utbygging frarås. Videre trekkes fram viktigheten av å sikre Klæbus friluftsarealer, og at det bør søkes regionale løsninger for motorsport. Kommentar Uttalelsen inneholder en del innspill som det bør tas hensyn til i arbeidet med planen. Utsagnet om Tanem Øvre må tolkes som at fylkeskommunen kan komme med innsigelse til et eventuelt forslag om utbygging. Rådmannen ser likevel ikke grunn til å endre planprogrammet på dette punktet. En nærmere vurdering av Tanem Øvre og de andre spørsmålene som er berørt, bør uansett gjøres. Når det gjelder motorsport, tema nr. 20, kan det under Aktuelle spørsmål være aktuelt å tilføye Behov for, og mulig plassering og avgrensning et lokalt anlegg. 9. Trondheim Energi Trondheim Energi ønsker at områdene Kleiva og Tanem Øvre angis som boligområder i kommuneplanen. Kommentar Planprogrammet forutsetter at disse områdene skal vurderes. 10. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

21 Fra uttalelsen skal følgende av direkte betydning for innholdet i planprogrammet trekkes fram: - Oppvekst Hensynet til å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge tilfredsstillende og tilstrekkelige områder for aktivitet, samvær og lek bør legges inn som en forutsetning for hele planarbeidet. - Landbruk: o Det henstilles til å kartfeste kjerneområder for landbruk. o Tema som forventes belyst i konsekvensutredningen er listet opp. o Framtidig hovedvegnett Ny avlastningsveg går over jordbruksareal. En redegjørelse av behovet etterlyses. o Det er noe uklart hva spredt utbygging i tilknytning til gårdsbruk betyr. - Miljøvern o For å sikre tilgjengelighet til markaområdene, samt sikre mot ytterligere nedbygging, kan det vurderes innført en markagrense/ grønn strek, jf. tema nr. 8. o Behov for motorsportsanlegg bør gis en mer overordnet, regional vurdering. o Planprogrammet sier lite om hvilke tema som skal utredes/konsekvensutredes. Det pekes på at nye utbyggingsområder må utredes bl.a. med tanke på størrelse i forhold til forventet befolknings- og næringsutvikling, forurensning m.m. - Samfunnssikkerhet Risiko- og sårbarhetsanalyser er ikke bare begrenset til å belyse om et areal er egnet til formålet, men skal også fange opp forhold som følger av planlagt utbygging. Fylkesmannen gir også en del innspill om innholdet i de ulike deler av planen. Bl.a. uttales at man vil vurdere innsigelse til utbygging på Tanem Øvre, p.g.a. konflikt med jordvernet. Det samme gjelder vegtraseer som ikke i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til jordvernet. Kommentar - Oppvekst Hensynet til oppvekstmiljøet vil bli et viktig spørsmål i tilknytning til flere av de tema som er satt opp i planprogrammet, bl.a. tema nr. 13, Områder for aktivitet. For å imøtekomme merknaden kan det i planprogrammets kapittel om Viktige mål og prinsipper tas inn et nytt strekpunkt, under avsnittet om arealdelen: Sikring av et godt oppvekstmiljø. - Landbruk: o Kartfesting av kjerneområder for jordbruk kan være en del av arbeidet med tema nr. 9. Under Aktuelle spørsmål bør da dette tilføyes. o Hvilke landbruksmessige hensyn som skal belyses i konsekvensutredningen er ikke spesifisert i programforslaget. Fylkesmannens ønsker bør hensyntas. o Tema nr. 7, om Spredt utbygging, som bl.a. omtaler utbygging i tilknytning til gårdsbruk, har sin bakgrunn i at grunneiere ofte ønsker å gi egen slekt muligheter for tomt på sin eiendom. Dette er et så vesentlig poeng at formuleringen bør beholdes. - Miljøvern: o Dersom endringen av teksten i tema nr. 8 tas inn slik det er kommentert under uttalelsen til friluftsrådet, er Fylkesmannens merknad stort sett ivaretatt. o Motorsport jf. kommentar til fylkeskommunens uttalelse.

22 o Planprogrammet sier en del om hvilke tema/hensyn som skal konsekvensutredes (vist med kursiv skrift på aktuelle tema). De fleste av Fylkesmannens ønsker kan følges opp innenfor rammene i programmet. - Samfunnssikkerhet I siste avsnitt under Samlet planforslag kan tilføyes, og som følger av planlagt utbygging. 11. Klæbu menighetsråd Menighetsrådet peker på at menigheten mangler egnede lokaler for sitt arbeid, og ber om at planprogrammet tar inn vurdering av framtidige gravlundsarealer, og By som framtidig kirkested for Klæbu. Kommentar Rådmannen mener disse spørsmålene allerede er tatt inn i tema nr. 12 i planprogrammet. Samlet vurdering, konklusjon: Med bakgrunn i gjennomgangen er aktuelle forslag til endringer av planprogrammet innarbeidet i rådmannens innstilling. Siden reguleringsforslaget for Langmo ble avvist av formannskapet i desember 2009, inntil ny kommuneplan er på plass, bør dette området inn som ett av feltene som skal vurderes i tema nr. 5 ( Boligfelt på Tanem ). Arbeidet vil utvilsomt bli omfattende og krevende, og det vil neppe være mulig å tilfredsstille ønskene om konsekvensutredning fullt ut i forhold til de ønsker som er framsatt. Ifølge plan- og bygningsloven kan kommunestyret delegere myndigheten til å fastsette planprogram for kommuneplanarbeidet. Kommunestyret vedtok i møte å delegere sin myndighet til formannskapet så langt plan- og bygningsloven tillater. Det er således ikke noe til hinder for at formannskapet kan vedta planprogrammet.

23 Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram Arkivsak-dok.: 09/284-7 Planprogram fastsatt av kommunestyret: , sak 7/07 Forslag til endret program behandlet av formannskapet , sak 117/09 Innhold Innledning s. 1 Viktige mål og prinsipper videreføring, nye moment s. 2 Tema, arbeidsoppgaver s. 2 Samlet planforslag, beskrivelse med konsekvensutredning s. 5 Organisering av planarbeidet, informasjon og medvirkning s. 5 Framdrift s. 6 Innledning Klæbu kommunes overordnede plansystem består av: - Kommuneplanens langsiktige del, med arealdel vedtas hvert 4. år, siste gang Handlingsprogram med økonomiplan og budsjett vedtas hvert år, siste gang Årsmelding, med årsberetning og årsregnskap godkjennes hvert år, siste gang Plan- og bygningsloven forutsetter at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode tar stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av den skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Loven forutsetter ellers bl.a. følgende (se ellers Lovdata - Det skal utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Programmet skal gjøre rede for formålet med arbeidet, planprosessen, opplegget for medvirkning, alternativer som vil bli vurdert, behovet for utredninger m.m. ( 4-1). - Alle forslag til planer etter loven skal ha en planbeskrivelse. For kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal beskrivelsen gi en særskilt vurdering konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn ( 4-2 og 11-13). - Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål ( 4-3). - Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel, og arealdel ( 11-1). - Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon ( 11-2). - Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak 1

24 og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ( 11-5). Planprogrammet gjelder revisjon av samfunnsdel og arealdel, tidligere benevnt som langsiktig del, og bygger på programmet som ble vedtatt av kommunestyret i Arbeidet som ble gjort dette året (del 1) skal nå videreføres. Det er gjort noen få endringer og tilpasninger av tema og spørsmål det skal arbeides med. Den nye planen vil ha et tidsperspektiv på 12 år, og gjelde for perioden Handlingsdelen vil fortsatt bli rullert hver høst, med basis i samfunnsdelen og arealdelen. Planarbeidet og nødvendige konsekvensutredninger vil i hovedsak basere seg på eksisterende kunnskap. Viktige mål og prinsipper videreføring, nye moment Langsiktige mål i gjeldende plan vil bli videreutviklet, med fokus på: - Klæbu som attraktiv bo- og næringskommune - Tilhørighet og identitet - Utvikling av offentlig tjenesteyting. Arealdelen vil fortsatt basere seg på en balansert holdning til utbygging og vern, og stor vekt på hensyn til bomiljø og utvikling av offentlige tjenester. Følgende mål og prinsipper vil bli utgangspunkt for arbeidet: - Tilpasning til strategiene i den interkommunale arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) og interkommunal næringsplan - Kommunen ønsker å ta ansvar for regionens utvikling - Sammenheng mellom vekst og utvikling av tjenestetilbudet - Vekst i og ved sentrum, men fortsatt noe utbygging på Tanem, og forsiktig utbygging i andre deler av kommunen - Sikring og utvikling av sentrumsareal, og store næringsareal ved Vassfjellet - Utvikling av gode hovedveger og et godt kollektivtilbud - Vern av urørte naturområder og arealene langs Nidelva, og balansert utnytting av utmarksområder ellers - Sikring av jordbruksområder mot utbygging. Tema, arbeidsoppgaver Nedenfor følger en oversikt over tema og arbeidsoppgaver i planarbeidet. Områder og tiltak som utredes, vil ikke nødvendigvis bli tatt med når den nye arealdelen vedtas. For alle tema er tatt med de viktigste spørsmålene og oppgavene i arbeidet. For arealdelen er det for en del temas vedkommende også tatt med hensyn som det er viktig å vurdere (vist med kursiv). Dette har sammenheng med plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredning av nye forslag til utbygging, se ellers senere avsnitt om dette. 2

25 SAMFUNNSDEL: NR. TEMA AKTUELLE SPØRSMÅL 1. Visjon, langsiktige mål Gjennomgang av visjon og langsiktige mål. Mer spesifikke mål for ulike sektorer/tema vurderes, men fortsatt i kortfattet form. 2. Samfunnssikkerhet Ny overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse. Flom- og skredfarlige områder tillegges særlig vekt. AREALDEL: NR. TEMA AKTUELLE SPØRSMÅL OG VIKTIGE HENSYN 3. Mål og prinsipper Videreutvikling av mål og prinsipper. 4. Boligbygging - Generelt Vekst, fordeling og rekkefølge for utbygging et overordnet boligbyggingsprogram Boligfelt på Tanem Mulighetene innenfor regulerte boligfelt og Langmo gjennomgås, og eventuelt nye felt avgrenses og prioriteres. Følgende nye areal vurderes, jf. vedlegg 1: 1. Kleiva 2. Del av Tanem Øvre m.m. Areal for forretnings- og servicevirksomhet på Tanem skal vurderes, se også tema nr. 13. Viktige hensyn: Utbyggingsmønster, transport, kommunale og andre tjenester, adkomst og trafikkforhold, grøntstruktur, landbruk, næringsutvikling, bomiljø, tekniske anlegg, økonomi Fortetting Gjeldende retningslinjer gjennomgås, og behovet for endringer vurderes Spredt utbygging Muligheter for en forsiktig spredt utbygging i mindre boliggrupper, i tilknytning til gårdsbruk og spredt for øvrig. Viktige hensyn: Utbyggingsmønster, transport, trafikksikkerhet, landbruk, friluftsliv, forurensning, andre natur- og miljøhensyn, kommuneøkonomi. 8. Grøntstruktur Grøntplan for tettstedene strategier for bevaring og videreutvikling, avgrensning av viktige grøntareal og adkomster/ korridorer. 9. Langsiktige grenser landbruk-utbygging Strategier og varige grenser mellom utbygging og jordbruk, vurderes ved sentrum og Tanem. 10. Sentrum Behov for areal til ulike formål, avgrensning av sentrumsareal og eventuell utvidelse, disponering av arealene, utnyttingsgrad, rekkefølge. Viktige hensyn: Næringsutvikling, utvikling av private og offentlige tjenester, barn og unges behov, tett utnytting, grøntstruktur, landbruk, estetikk. 11. Estetikk Gjeldende estetiske retningslinjer gjennomgås, og behovet for endringer vurderes. 3

26 NR. TEMA 12. Offentlige bygg og anlegg 13. Områder for aktivitet AKTUELLE SPØRSMÅL OG FORUTSETNINGER Areal til kirke, gravlund, skoler, barnehager, omsorgsfunksjoner behov, struktur og lokalisering. Viktige hensyn: Befolkningsutvikling, kommuneøkonomi, arealmessige hensyn (utbyggingsmønster, transport, landbruk m.m.). Areal, bygg og anlegg til lek og aktivitet behov, struktur og lokalisering. Viktige hensyn: Befolkningsutvikling, kommuneøkonomi, arealhensyn (utbyggingsmønster, transport, landbruk m.m.). 14. Større næringsareal Behov, avgrensning, prioritering, rekkefølge for utbygging. Følgende areal vurderes, jf. næringsareal som utredes i IKAP: - Utvidelse av Tulluan næringsområde - Tanem Øvre - Nideng - Skjøla - Områder nord for Gjellan/Trøåsen. Viktige hensyn: Egnethet, attraktivitet, økonomi, arealhensyn (transport, landbruk, miljø m.m.). 15. Nideng for øvrig Muligheter for utnytting til ulike formål, behov, prioritering i forhold til andre områder. Viktige hensyn: Egnethet, økonomi, arealhensyn (transport, landbruk, miljø m.m.). 16. Framtidig hovedvegnett Utbedring og utbygging av hovedvegnettet, avklaring av traseer, prioritering, jf. temakart i vedlegg 2. Samordning med Rv 704-prosjektet. Viktige hensyn: Trafikksikkerhet, økonomi, konsekvenser for arealbruk, landbruk, miljø, andre arealhensyn. 17. Vann og avløp Prinsipper for utbygging av vannforsyning og avløp hvor kommunalt nett skal bygges ut. 18. Selbusjøen Behov og muligheter for areal for næringsutvikling, opplevelse, fritidsboliger og friluftsliv. Disponering av arealene. Aktuelt område går fram av vedlegg 3. Viktige hensyn: Næring og landbruk, friluftsliv, forurensning, eksisterende bebyggelse, kommuneøkonomi og utbyggingsmønster. 19. Fritidsboliger/hytter, kolonihager Mulige områder for utvikling av fritidsboliger/hytter og kolonihager. Konkrete arealer for mindre felt eller spredt utbygging vurderes. Viktige hensyn: Næring og landbruk, friluftsliv, natur- og miljøhensyn, kommuneøkonomi og utbyggingsmønster. 20. Motorsport Plassering og avgrensning av et lokalt anlegg. Viktige hensyn: Bomiljø, støy, friluftsliv, andre miljøhensyn, muligheter for utvidelse til et regionalt anlegg. Gjeldende kommuneplan, vedtatte reguleringsplaner og reguleringsplan under behandling (Langmo), samt de alternative areal og muligheter som er nevnt ovenfor, dekker behovet for boligareal langt utover planperioden. Det samme gjelder større næringsareal. 4

27 Samlet planforslag, beskrivelse med konsekvensutredning Med bakgrunn i arbeidet med temaene ovenfor skal det utarbeides et samlet forslag til kommuneplan. Planmaterialet vil bestå av følgende: - Samfunnsdel med visjon og langsiktige mål - Arealdel med plankart, bestemmelser og retningslinjer - Beskrivelse med nødvendig konsekvensutredning. Kravet om konsekvensutredning gjelder utbygging som ikke inngår i vedtatte planer (kommuneplan eller reguleringsplaner). Utredningen vil omfatte følgende: - Planforslagets samlede konsekvenser for miljø og samfunn - Mer konkrete utredninger av konsekvensene av de enkelte nye forslag til bebyggelse og anlegg, herunder samferdselsanlegg. Det siste gjelder tema nr. 5, 7, 10, og 18-20, i den grad arbeidet med disse resulterer i konkrete forslag. De hensyn som er nevnt under temaene skal belyses i utredningen. I tillegg skal utredningen belyse risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om de aktuelle areal er egnet til formålet. Organisering av planarbeidet, informasjon og medvirkning Kommuneplanen er et verktøy for styring av kommunen, og dermed et viktig politisk dokument. Det forutsettes et aktivt politisk engasjement i arbeidet med planen. Formannskapet skal lede og samordne planarbeidet. Følgende forutsetninger ligger ellers til grunn for gjennomføringen av planarbeidet: - Samfunnsdel og mål og prinsipper i arealdelen (tema 1-3) utarbeides av formannskapet som grunnlag for prosessen for øvrig. Før behandling i formannskapet drøftes forslaget i kommunestyret. - Kommunestyret deles inn i arbeidsgrupper som får som oppgave å utrede de øvrige tema og spørsmål, og legge fram konkrete forslag. Arbeidet fordeles på 3 grupper: 1. Boliger, sentrum (tema 4-11) 2. Offentlige bygg og anlegg, andre fellesanlegg (tema 12, 13, 17) 3. Næring, miljø, samferdsel (tema 14-16, 18-20) - Formannskapet spesifiserer mandat, arbeidsform og tidsrammer for gruppene, samtidig som sammensetning vedtas etter samråd med partigruppene. - Administrasjonen bistår med sekretærarbeid, opplysninger, konsekvensvurderinger, kartarbeid m.m. - Formannskapet og arbeidsgruppene oppretter samarbeid/samhandling med Fylkesmannen, fylkeskommunen og andre offentlige instanser, samt lokale organisasjoner og innbyggere. Formannskapet og gruppene vurderer selv hvem det er naturlig å kontakte. - I hovedsak benyttes møter og kommunens hjemmeside på Internett til å informere, og innhente innspill fra berørte. - Møte med berørte statlige og fylkeskommunale etater gjennomføres før det samlede planforslaget behandles og legges ut til offentlig ettersyn. - Det avholdes åpne møter når planforslaget ligger ute til offentlig ettersyn. 5

28 Framdrift Følgende framdriftsplan legges til grunn for gjennomføringen av planarbeidet: - Samfunnsdel og mål og prinsipper i arealdelen des feb Arbeid med tema i arbeidsgruppene mars mai Arbeid med samlet forslag juni sep Offentlig ettersyn, høring okt nov Sluttbehandling des jan

29 Tanm <ç 4 / / R I / -::---- / y ç / / i e d egg / 1/ /.1 / MIflFNfl 1 / N 1 i S L [i 1 4 ; I:VGDEBORjj It 11 I ti i{.k TNEMSÅS I R Tanem øvre I i Kleiva i / i T 5 i SFLA o JOFEL N I In oppi li g

30 -SI i ) i/i -gi_,%t i cj, Nordset is) ranningen -J g ti 5 Renningen z 5 i Høgåsen I i V -i i., z., i4itjøi?iia -I i 5 5. g 5 S 55 Fjærems i i f 55 / I 1 55 / Lysk?ett - gi 5- l 1% Sandmoen A1 5 i i fl. L skiett Skjø SS. Tanems V 1., Vd Bosfachiollen.I. 5,,. V I I I i i VVII,S II 345 4Ef / Ta i Ja 11Ta emss/0n i Vlllmoen nr? my. a. ørb.g %. g Gre I i I 1 Tosv I 5 I arke -q 5 Hellsetm?ien iordi I,igS i Lysk!etivolie I 11r I ti ugle I g V Torb8rgIjØ / i v, r4 Torberga 5i. Higeijse ( i V 5 Hallset %. Reinftå darnrneri GjeIIia I vollen Byatjøm8 SS_SS, i / I. I I I I asen auberget TulTüan mstadt / Tulius / = endre Stotvollen æ i IS -l. / / / Motu, Pungtjø fl- Moen SS Stèinslætt Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: Kartgrunnlag i M: 1: Eksisterende gang- og sykkelveger Kartmålestokk 1:25000 Framtidige gang- og sykkelveger Buras i, i Temakart Sva åsen,.åsen / i / Jer Framtidige hovedveger Ekvidistanse i m o o -, % Eksisterende veger Framtidige hovedveger - tunnel i åse er? ENNSPILL TIL FRAMTIDIG HOVEDVEGNETT / I fl,, TEGNFORKLARING sområd Tul / ! i Hellset I ti ç&. 145 trøin Devfevoffen i I i åsen : arberg Guflsi. erget I.1 LJicJiUi Middags II, I myi In s i ti ramt ig ovedvegnet / iiglinyra / -, Klæbu kommune Kommuneplan 2007

31 TiIE / 4,j5Ç, 4>? e-- -=\. i t. \ 1( ;: - 2 i- -,... ) , t ---.._:., \. -: L q. - OLA ir w,!-

32 Statens vegvesen Klæbu kommune Postboks KLÆBU Behandlande eining: Region midt Sør-Trøndelag distrikt Sakshandsamar/innvalsnr: Leif Conradj Skorem Vår referarise: Dykkar referanse: Vår dato: 2009/ / Klæbu kommune - Varsel om oppstart av arbeid med revisjon av kommuneplanen - Forslag til planprogram - Høring Vi viser til Deres oversendelse datert Statens vegvesen har ingen merknader til planprogrammet. Vi ønsker Klæbu kommune lykke til videre i arbeidet med kommuneplanen. Trafikksikkerhet/vegforvaltningsseksjonen seksjonssjef Leif Conradi Skorem Postadresse Statens vegvesen Region midt Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: Telefaks: firma post-m idt@vegvesen.no Org.nr: Kontoradresse Prinsensgate TRONDHEIM Fakturaadresse Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien VADSØ Telefon: Telefaks:

33 1 Sørumsand Tore N Forset Engvegen Sørumsand emall: tornforonhine.no Mobiltif Klæbu kommune Postboks Klæbu REVISJON AV KOM MUNEPLAN FOR KLÆBU - PLANPROGRAM Det vises til forslag til Kommuneplan Oppstart av planarbeid Forslag til planprogram som er lagt ut til offentlig ettersyn. Merknader eller innspill til forslaget skal sendes Klæbu kommune innen 20. januar Av planens oversikt over Tema, arbeidsoppgaver i planarbeidet (planens side 2-3) framgår under tema 7 Spredt utbygging at det er muligheter for en forsiktig spredt utbygging i mindre boliggrupper, i tilknytning til gårdsbruk og spredt for øvrig. Videre framgår at kommunestyret skal deles inn i arbeidsgrupper som får som oppgave å utrede øvrige tema og spørsmål og legge fram konkrete forslag til viderebehandling. Arbeidet fordeles på 3 grupper, bl.a. en gruppe for Boliger sentrum (tema 4-11), hvor ovennevnte tema 7 Spredt utbygging kommer inn som arbeidsgruppens tema. I dette brev framsettes innspill knyttet til tema 7 Spredt utbygging. Innspillet gjelder området Rognli Gnr 14 / Bnr 15. Eiendommen eies av Berit Nærbøe, f Forset. Hun var datter av Bernt Ludvig Forset som var eier av gården Ulset Gnr 14/ Bnr 1. Etter sin død 12. desember 1960 var hans kone Gudrun Forset eier av gården fram til den ble solgt i 1962, til Egil Nilsen Grenstad. I den forbindelse ble eiendommen Rognli Gnr 14/ Bnr 15 skilt ut og overdratt eldste datter av Bemt Ludvig Forset og Gudrun Forset, som i dag har navnet Berit Nærbøe bosatt på Valen i Sunnhordiand. Grunnen til dette var at hun sa fra seg odelsretten i forbindelse med salget av gården Ulset ble ca 1 dekar skilt ut fra den eiendommen, og ble benevnt Sandøy Gnr 14 / Bnr 21. Eier av denne eiendommen er undertegnede, Tore N. Forset, sønn av Berit Nærbøe. Klæbu bygningsråd behandlet fradeling i møte 7. juni 1977 sak 132/77 og vedtok at det dispenseres fra generalplan-vedtekts Kap iii. Skjøtet ble dagbokført 29. juni 1979 hos sorenskriveren i Midt-Trøndelag. Utvalg for kultur, næring og miljø vedtok i møte 7. mars 2002 å fastholde å gi dispensasjon fra kommuneplanens forbud mot spredt boligbygging når det gjelder eiendommen Sandøy Gnr 14 / Bnr 21. Dette ble begrunnet i hensynet til likebehandling, d.v.s. i at andre tomter som ble fradelt før den første kommuneplanen ble godkjent, er tatt inn i planen. Det vises også til kommunens brev av 8. mars 2003 til undertegnede, hvor melding om politisk vedtak ble meddelt.

34 2 I dette brevet tas opp ny søknad om / innspill til planprogrammet (kommuneplan for Klæbu) knyttet til eiendommen Rognli Gnr 14 / Bnr 15. Det gjøres oppmerksom på at undertegnede er gitt fullmakt fra Berit Nærbøe (nå 83 år) til å ivareta hennes interesser i saken knyttet til denne eiendommen. Det vises i denne sammenheng til brev av 3. april 2001 fra Berit Nærbøe til Klæbu kommune. Nedenfor redegjøres først for de brev som er sendt Klæbu kommune i forbindelse med søknad om regulering av eiendommen Rognli Gnr 14 /Bnr 15 til boligområde, og til kommunens ulike brev til undertegnede. Deretter tas opp at innspillet til planprogrammet / søknaden tas med i det videre arbeidet med kommunens arbeid med Kommuneplan for Klæbu Planprogram. Korrespondanse med Klcebu kommune og vedtak i politiske organ er i Klæbu kommune Berit Nærbøe v! Tore N. Forset søkte i brev av 3. april 2001 og dispensasjon fra Kommuneplan for Klæbu for godkjenning av omregulering av eiendommen Rognli Gnr 14/ Bnr 15 til boligområde. Klæbu kommune ga et foreløpig svar på søknaden ved brev av 25. april I brev av fra Klæbu kommune informeres undertegnede om vedtak i Utvalg for kultur, næring og miljø, sak nr. 0103/01 Søknad om dispensasjon fra kommuneplenen, Regulering til boligområde. Utvalget behandler i sitt vedtaks pkt 2-3 søknad om dispensasjon fra kommuneplanen Regulering til boligområde for eiendommen Rognli Gnr 14/ Bnr 15, og fattet følgende vedtak: 2. Uvalget kan ikke gå innfor dispensasjon fra kommuneplanensforbud mot spredt boligbygging når det gjelder eiendommen Rognli gnr. 14 bnr 15. Det vises i denne forbindelse til begrunnelsen i planens arealdel, kap 3, Andre retningslinjer. Spesielt vil en eventuell utbygging i dette tilfellet biyte medplanens intensjoner om å styre det vesentligste av boligbyggingen mot tettstedene Klæbu og Tanem. 3. Utvalget vil ikke tilrå at grunneier igangsetter arbeid med privat reguleringsplan for eiendommen Rognli. I brev av 27. november 2005 søkes på nytt om regulering av eiendommen Rognli Gnr 14 / bnr 15 til boligformål. Klæbu kommune gir i brev av foreløpig svar på søknaden. I brevet opplyses at kommunen oppfatter brev av som en forespørsel om regulering i h.h.t. plan og bygningslovens 30, hvor det bl.a. framgår at grunneiere som ønsker å la utarbeide reguleringsplan bør før planlegging settes i gang, forelegge reguleringsspørsmålet for det faste utvalget for plansaker. Det opplyses at forespørselen vil bli lagt fram for formannskapet til behandling tidligst i løpet av andre halvdel av februar. I brev av 7. april 2006 oversender Klæbu kommune melding om politisk vedtak knyttet til forespørsel om regulering av boligområde for eiendommen Rognli gnr 14 / bnr 15. Av brevet framgår at formannskapet fattet følgende vedtak i sak 0035/06: 1. Formannskapet kan ikke se at kommuneplanen, slik den ble vedtatt i 2003, foreløpig gir grunnlagfor å endre kommunens holdning til utbygging av eiendommen Rognli gnr 14/15. Grunneierfrarås derfor på nåværende tidspunkt å fremme privatforslag til reguleringsplan for eiendommen. 2. Formannskapet vil imidlertid betrakte forespørselen som et innspill til revisjon av kommuneplanen, og vurdere forslaget i denne forbindelse.

35 3 På denne bakgrunn besluttet undertegnede i samråd med eier Berit Nærbøe ikke å fremme privat forslag til reguleringsplan, men avvente kommunens behandling av revisjon av kommuneplanen, hvor ovennevnte vedtak i formannskapet oppfattes slik at formannskapet betrakter vår søknad som et innspill til revisjon av kommuneplanen og selv vil vurdere forslaget i denne forbindelse. Imidlertid har undertegnede vært i kontakt med kommunen, som anbefaler oss å sende inn et innspill med henvisning til tidligere brev og dokumenter, nå mens planprogrammet ligger ute til offentlig ettersyn. Innspill til planprogram Kommuneplan for Klcebu Søknad om regulering av eiendommen Rognli Gnr 14 /Bnr 15 til boligformål I tråd med ovennevnte oversendes dette innspillet til kommunens revisjon av kommuneplanen Planprogram. Hensikten med å utskille Rognli Gnr 14/ Bnr 15 fra gården Ulset Gnr 14/ Bnr 1 Som det framgår av dette brev ble eiendommen Rognli Gnr 14/ Bnr 15 utskilt fra gården Ulset Gnr 14 / Bnr i i forbindelse med at Gudrun Forset solgte gården til Egil Nilsen Grenstad i Gården gikk da ut av familien Forset og over til hennes søskenbarn på hennes mors side. Dermed ble odelsrekkefølgen og odelsretten i familien brutt. Datteren Berit Nærbøe frasa seg i den forbindelse odelsretten til gården, og eiendommen Rognli skulle være en kompensasjon for tapt odel. Eiendommen har aldri vært mulig å anvende til formål som eier har ønsket, som flge av at eiendommen ikke har vært godkjent til formål / anvendelig for eier til ønskelige formål. Det innebærer at verdien av tomten for eier, ikke står i forhold til intensjonen med grunnlaget for utskillingen, nemlig kompensasjon for tapt odel. Det var også tanken at dette kunne bidra til at hun eller hennes etterkommere kunne ha en relasjon med og kontakt med kommunen og den store familien vi har i Klæbu, ved å ha eiendommen som tilknytningspunkt. Eier er nå i en alder der hun ikke selv vil kunne bruke eiendommen til eget formål. Det er derfor et ønske fra henne om at etterkommerne kan få nytte av eiendommen, og på den måten være en arv som kan nyttes av etterkommeme. Uten godkjenning for bruk til boligformål, vil eiendommen ikke kunne anvendes av hennes etterkommere, da eiendommen er å anse som utmark. Eiendommen vil dermed ikke ha noen særlig verdi. Og hensikten med utskillelse av eiendommen Rognli fra gården Ulset nr 14 / Bnr i kan dermed ikke anses oppfilt. Innspill til kommuneplanensplanprogram /søknad om regulering av Rognli til boligformål I tråd med vedtak i Klæbu formannskap, sak 0035/06 pkt 2 fremmes innspill til revisjon av kommuneplanen, med søknad om regulering av eiendommen Rognli Gnr 14/ Bnr 15 til bo ligformål. Planprogrammet fastsatt av Klæbu kommunestyre gir grunnlag for vurdering av spredt utbygging i mindre boliggrupper i tilknytning til gårdsbruk eller spredt for øvrig, jfr. tema nr 7 i planprogrammets avsnitt for Tema, arbeidsgrupper, Arealdel s Undertegnede ber om at eiendommen Rognli Gnr 14 / Bnr 15 vurderes som en del av arbeidet arbeidsgruppen for Bolig, sentrum skal utrede og legge fram konkrete forslag knyttet til. Vi er klar over at hensyn som trafikksikkerhet, økonomi, konsekvenser for arealbruk, landbruk, miljø og andre arealhensyn vil være viktig i den forbindelse.

36 4 Spørsmål knyttet til tilkjørsvei til et eventuelt boligområde på eiendommen Rognli, vann og kloakk m.v. vil måtte søkes om og vurderes særskilt gjennom en egen reguleringsplan for eiendommen, dersom kommunen vedtar å innvilge søknaden. Dette vil vi komme tilbake til dersom søknaden innvilges. Det er også av stor betydning å få innvilget søknaden, dersom en skal kunne ivareta eiendommen på en tilfredsstillende måte. Vi ber derfor kommunen behandle spørsmålet i lys av de forhold som er redegjort for i dette brev, og med henvisning til vedtak i Klæbu formannskap pkt 2 i sak nr.0035/06. Det antas at kommunen har alle de dokumenter og saker som er redegjort for ovenfor, og legger derfor ikke ved disse som vedlegg til dette brev. Skulle kommunen likevel ha behov for kopi, står jeg gjerne til disposisjon. Dersom kommunen har behov for kontakt av annen grunn, står jeg til disposisjon for kommunen i dets behandlingen denne saken. Med vennlig hilsen for Berit Nærbøe Tore N. Forset

37 Norges vassdrags- og energidirektorat Klæbu kommune Postboks KLÆBU Vår dato: 6 JAN 2010 Vår ref.: NVE rm!fhe Arkiv: 323 Deres dato: Deres ret: 09/ Saksbehandler: Finn Heije Region Midt-Norge Trekanten Vestre Rosten TILLER Telefon: Telefaks: E-post: rm@nve.no Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Varsel om oppstart av revisjon av kommuneplan for Klæbu Forslag til planprogram til Høring. NVEs uttalelse Vi viser til ovennevnte forslag til planprogram av NVE skal som høringspart bidra til at hensynet til vassdrag og energianlegg blir innarbeidet i arealplaner. Fra fikk NVE også et ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker. Det innebærer blant annet at vi skal bidra til at hensynet til skredfare blir tilstrekkelig vurdert og innarbeidet i planene. Se for mer informasjon. Bakgrunn I forbindelse med at kommunen starter opp arbeidet med ny kommuneplan varsles det planoppstart og offentlig høring av planprogram i tråd med ny plan- og bygningslovs 4-1. Vår uttalelse Risiko og sårbarhet Det fremgår av planprogrammet at det skal gjennomføres Risiko- og sårbarhetsanalyse og konsekvensutredning for nye byggeområder. Vi vil anbefale å gjennomføre ROS-analysen som del av konsekvensutredningen. Vi noterer at kommunen særlig Ønsker å vektiegge flom- og skredfarlige områder i arbeidet med analysen. Dette er positivt. I planprogrammet bør det blant annet fi-emgå hva som finnes av eksisterende kunnskap om temaet, behovet for nye undersøkelser og hvilke metoder som skal benyttes. NVE legger til grunn at risikoen for naturskader som fiom og skred skal vurderes og begrunnes for alle nye byggeområder der dette er aktuelt. I den forbindelse viser vi til NVEs retningslinje nr. 1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. I forbindelse med vårt nye skredansvar er

38 Side 2 NyE vi i gang med å revidere retningslinjen med tilhørende veileder til også å omfatte planlegging og utbygging i potensielt skredfarlige områder. NVE anbefaler følgende prinsipp for vurdering av naturfare på ulike plannivå (jfr. kvikkleireveilederen ). Kommuneplan: potensiell fare skal være identzjlsert. Reguleringsplan: reell fare skal være utredet. Byggesak: tilfredsstillende sikkerhet skal være dokurnentert. Floin For byggeområder i nærheten av vassdrag må det gjøres en vurdering av om området kan være utsatt for flom. Nye byggeområder skal som hovedregel plasseres slik at de er sikre i forhold til en 200- årsflom. I områder som ikke er kartlagt for flom (som Klæbu) vil følgende vurderinger kunne være til hjelp: Ligger planområdet lavere enn anslått maksimal vannstigning fra elv eller innsjø? Kjenner kommunen til om det er lave bruer, kulverter med små tverrsnitt eller andre inngrep som kan virke oppstuvende eller utløse at vassdraget tar nytt løp i en flomsituasjon? Kan planområdet bli rammet av flomskred fra bratte masseførende vassdrag? Er det høye/bratte løsmasseskråninger ned mot vassdraget som kan være utsatt for erosjon og overfiateras i en flomsituasjon? Er det reguleringer i vassdraget som kan ha betydning for flomdemping? Erosjon I områder med løsmasser må en ta hensyn til faren for erosjon ved planlegginga av nye byggeområder. Erosjon er en fremskridende prosess der det ikke kan brukes gjentaksintervall som mål på sikringsnivå. Anbefalt sikringssone for bebyggelse på erosjonsutsatte elvestrekninger fastsettes ved en minimumsavstand fra toppen av elvekanten. Avstand topp elveskråning til bygninger bør være minst lik høyden på elveskråningen og minimum 20 meter (jfr NVE sine retningslinjer 1/2008). Ved flomhendelser vil normalt vannhastigheten Øke og fare for erosjon og utglidinger stige. Elva vil også kunne ta nye løp. Vann- og avløp I mange kommuner er vann- og avløpsanleggene i flere områder gamle og kan inneha for lav kapasitet både i forhold til endret arealbruk (økt befolkning, større næringsareal, store, harde flater) og ikke minst med tanke på Økt nedbør og varmere vintre som følge av sannsynlig Idimaendring. En gjennomgang av disse forholdene må gjøres i forbindelse med ROS-analysen. Skredfare NGUs løsmassekart og Skrednett ( gir en oversikt over grunnforhold og registrerte skredhendelser. NGU har utarbeidet kart for steinsprang som ligger på Skrednett og som viser at det er flere områder i kommunen som kan være utsatt for denne faren. Steinsprangkartene er framkommet gjennom datasimulering som i stor grad baseres på topografi (hellingsvinkel) og er derfor ganske grove. Kartene vil imidlertid, sammen med lokalkunnskap, kunne være et godt utgangspunkt for å kunne vurdere skredfare for nye byggeområder. Nye byggeområder skal som hovedregel plasseres slik at sannsynligheten for skred er mindre enn 1/1000 (tusenårshendelse).

39 Side 3 NVE Innspil til utforming av plankart og bestemmelser Vassdrag Vassdrag av noe størrelse med kantsoner kan reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag, jfr. ny pbl 11-7 nr. 6. Dersom det er spesielle bruks- eller vemehensyn langs vassdraget kan formålet underspesifiseres. Det kan samtidig angis et område langs vassdrag der det er forbudt å sette i verk bestemte bygge og anleggstiltak, jfr. ny pbl ledd. Bredden kan differensieres med for eksempel meter langs større vassdrag og 20 meter for mindre vassdrag og bekker. Hensynssoner Arealer som kan være utsatt for flom, erosjon eller skred bør, uavhengig av arealbruk, avmerkes på kartet som hensynssone (jfr. pbl 11-8) og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Faglige råd mht. bruk av hensynssoner: Det bør ikke tillates etablering av ny bebyggelse langs vann og vassdrag lavere enn nivået for (anslått) 200 årsflom med mindre det utføres tiltak som sikrer ny bebyggelse mot flom. Særskilt sårbare samfunnsfunksjoner skal være sikret mot flom med gjentaksintervall 1/1000. Der det ikke foreligger flomsonekart må det gjøres en fagkyndig utredning av flomfaren i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplaner og byggesaker i anttatt flomutsatte områder. (jfr. NVEs retningslinje nr. 1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag ). Dersom det er behov for sikringstiltak og/eller risikoreduserende tiltak i beredskapsmessig sammenheng, skal dette være etablertfør bebyggelsen tas i bruk. Aktsomhetskartet for steinsprang kan teoretisk sett også legges direkte inn som hensynssone skredfare i arealplankartet. Som tidligere nevnt er imidlertid disse kartene ikke spesielt nøyaktige og derved ikke detaljerte nok til detaljplanlegging. Vi vil anbefale at det for byggeområder som evt. foreslås plassert innenfor aktsomhetsområdene for steinsprang tas inn en planbestemmelse om at før reguleringsplan sendes på høring, skal tilstrekkelig sikkerhet mot skred være dokumentert. Energianlegg Kraftlinjer Det er viktig at planen ikke fører til hindringer for drift og vedlikehold av eksisterende og eventuelle planlagte høyspentledninger og andre overføringsanlegg. NVE ber kommunen kontakte Statnett, regional netteier og områdekonsesjonær, slik at det kan tas hensyn til planlagte nye kraftledninger og oppgradering av eksisterende kraftledninger i området. Både eksisterende og framtidige kraftiedninger bør vises. Kraftiedninger i regional- og sentralnettet er unntatt planbestemmelsene i loven (jfr. PBL s 1-3- tiltak som er unntatt fra loven). Slike anlegg inngår derfor ikke i arealformålet, men bør vises som hensynssoner etter 11-8 bokstav a. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringspianer for boligområder, skoler og barnehager viser vi til DSBs forskrift om elektriske forsyningsanlegg som trådte i kraft l.januar 2006 samt til Statens stråleverns rapport nr. 8/2005 om forvaltningsstrategi for magnetfelt og helse ved høyspentanlegg. Sistnevnte rapport finnes på Statens stråleverns hjemmeside;

40 Side 4 NVE Småkraftverk NVE ble f.o.m gitt delegert myndighet til å gi konsesjon for kraftutbygging inntil 10 MW. Fra overførte OED vassdragsmyndigheten etter vassdragslovens 8 til å gi konsesjon for kraftutbygginger under 1 MW fra NVE til fylkeskommunen, med noen begrensninger (jfr. brev fra OED av ). All forberedende saksbehandling og innstilling vil imidlertid fortsatt tilligge NVEs regionkontor. Vi minner for Øvrig om NVEs faktaark nr Vassdrag og energi i kommuneplanar som ligger på vår hjemmeside. I temaveileder fra Miljøvemdepartementet: Energitiltak og plan- og bygningsloven av anbefaler departementet at aktuelle områder for småkraftverk vises som areal for spredt næringsbebyggelse (jfr. PBLs 11-b) med tilhørende planbestemmelse. EUs Vanndirektiv Forskrift om rammer for vannforvaltning ble vedtatt og trådte i kraft Denne forskriften er den norske oppfølgingen av EUs vanndirektiv. Et viktig formål er å sikre god vannkvalitet i alle vannforekomster basert på en mer helhetlig og Økosystembasert forvaltning av ferskvann, grunnvann og kystvann ved utarbeiding av forvaltningsplaner. I Sør-Trøndelag har det som kjent blitt utarbeidet forvaltningsplaner for vannområdene Gaula og Nidelva med sidevassdrag inkludert forslag til tiltaksprogram. Forvaltningsplanen ble oversendt fylkeskommunen i september og vedtatt i fylkestinget den 08. oktober. Forslagene som er nedfelt i tiltaksprogrammet hvor kommunen (og evt. sektoretater) er ansett som ansvarlig, bør avspeiles i arealdelen. I neste planperiode ( ) skal det utarbeides forvaltningsplaner for alt øvrig vann. Kommunene vil bli en sentral aktør og samarbeidspartner i dette arbeidet. Kvikkleire Kommunen er godt kjent med faregradskartene og det arbeidet som gjøres i forbindelse med kartlegging og tiltak i Klæbu. Framtidig arealbruk i kvikkleiresonene vil være helt avhengig av hvilken stabilitet områdene har, evt. vil få etter evt. sikringstiltak. NVE har som nevnt akkurat startet opp arbeidet med å revidere retningslinje 1:2008 og vil samtidig se på behovet for også å revidere kvikkleireveilederen. Vi forutsetter at framtidig arealbruk tar utgangspunkt i de rådene og retningslinjene som er gitt i veilederen. Områder som kan være utsatt for skredfare, bør som tidligere nevnt, avmerkes som hensynssone på kartet med tilhørende bestemmelser og kommenteres i ROS analysen. Vi ønsker lykke til med det videre pianarbeidet. Med hilsen Regionsj ef Finn Senioringeniør

41 Direktoratet for med Bergmesteren for Svalbard Klæbu kommune Postboks KLÆBU Deres ref: 09/ Vår ref: 09/ Dato: VARSEL OM OPPSTART OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN, KLÆBU KOMMUNE - HØRING Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (Direktoratet for mineralforvaltning) viser til dokumentene i ovennevnte sak, mottatt Klæbu kommune har tidligere gjort et grundig og godt arbeid når det gjelder temaet mineralske ressurser. Vi ber om at råstoffområdene med bestemmelser samt de gode prinsippene og retningslinjene for utvinning av grus/mineraler som ligger inne i gjeldende kommuneplan blir videreført. Direktoratet for mineralforvaltning har ingen kommentarer utover dette. Per Zakken Brekke bergmester Idunn Kjølle senioringeniør Leiv Eirikssons vei 39, postboks 3021 Lade, N-7441 Trondheim Telefon Telefax E-post: mail@dirmin.no Giro: Swift: DNBANOKK IBAN: N

42 TRONDHEIMSREGIONENS FRILUFTSRÅD KLÆBU KOMMU E Klæbu kommune Postboks 200, 7541 Klæbu 12 2rn11 KODEKOD SAKSBEH Deres saksbehandler: Geir Magne Sund Deres ref: 09/ Dato: OPPSTART AV ARBEID MED REVISJON AV KOMMUNEPLAN, FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRING. Trondheimsregionens friluflsråd har behandlet ovemevnte sak som sak nr. 05/10 i møte 13. jalluar med følgende vedtak. Trondheimsregionens friluftsråd mener at friluftsliv og derigjennom kommunens gronnstruktur og sikring av areal og områder for rekreasjon og friluftsliv sterkere må vektlegges i planprogrammet og gis et eget punkt som skal omhandle dette. Friluftsrådet viser for øvrig til kommentarer i friluftsrådets saksfremlegg som vedlegges saken. Saken ble enstemmig vedtatt. Saksfremstilling følger vedlagt. Med vennlig hilsen Trondheimsregionens Frilufisråd Knut Erling Flataker daglig leder Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmann i Sør-Trøndelag Adresse: Tempevegen Trondheim Telefon: Telefax: e-post: friluftsradet.postmottak@trondheim.kommune.no Organisasjonsnummer

43 Trondheimsregionens Friluftsråd SAK 05/10 OPPSTART AV ARBEIDET MED REVISJON AV KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU KOMMUNE- PLANPROGRAM - HØRING. Forslag til vedtak: Trondheimsregionens friluftsråd mener at friluftsliv og derigjennom kommunens grønnstruktur og sikring av areal og områder for rekreasjon og friluftsliv sterkere må vektlegges i planprogrammet og gis et eget punkt som skal omhandle dette. Friluftsrådet viser for øvrig til kommentarer i frilufisrådets saksfremlegg som vedlegges saken. Fakta Klæbu kommunes langsiktige del til kommunedel plan ble vedtatt i Kommunen er i gang med revisjon av dagens kommuneplan. Kommunen viii planprosessen vurdere både samfunnsdelen og arealdelen. Blant annet vil langsiktige mål og spørsmål knyttet til boligbygging, sentrumsutvikling, areal til offentlige bygg og anlegg, nye nærareal og fremtidig hovedveinett bli vurdert. Høringsfrist er satt til 20. januar. Vurdering Klæbu kommune har en viktig rolle, både for egne innbyggere og for regionens innbyggere i og til rette arealer og områder for friluftsliv og rekreasjon. I en langsiktig plansammenheng vil dette være viktig å synliggjøre og vil kunne bli et av kommunens fortrinn og svare til innbyggernes forventninger til en fremtidsrettet kommune. Klæbu kommune er og vil være en kommune i sterk vekst i årene som kommer. Det er viktig at Klæbu kommune opprettholder og bedrer tilgangen til markaområdene og at dette synliggjøres i ny kommuneplan. Friluftsliv er en miljømessig fremtidsrettet aktivitet for alle. Friluftsliv er i seg selv den beste oppdragende måten en sprer kunnskap og forståelse om naturens mangfold på og gjennom en aktiv spredning av dette, skaper en forståelse og vern av det biologiske rnangfoldet gjennom at brukerne blir glade i og vil ivareta dette mangfoldet for fremtiden. Friluftsliv som lavterskel aktivitet er egnet for alle, uansett sosial og kulturell bakgrunn og er av de viktigste elementene i det forebyggende helsearbeidet. Sett opp i mot en rask stigende trend med livsstilsykdommer i befolkningen, som kommuner og helsevesen i stadig økende takt må behandle, er en investering i forebyggende holdninger hos iimbyggerne gjennom en aktiv hverdag viktig i overordnede planer. Dette bør kobles opp imot bruken av friluftsliv som et ledd i en miljøvennlig og bærekraftig livsstil. Trondheimsregionens Friluftsråd mener at det er viktig for framtidens friluftsliv at 1 O0metersbeltet langs Nidelva, Selbusjøen og Bjørsjøen opprettholdes som inngrepsfrie områder. Dette er så viktige områder for Klæbu kommune og regionen for øvrig at det må synliggjøres overordnet i kommuneplan. Det bør utarbeides en egen Strandsoneplan for Selbusjøen og Bjørsjøen, jfr. tidligere uttaleser fra friluftsrådet. Vassfjellet må i plan ivaretas som et viktig regionalt friluftsområde.

44 Masseuttak og oppfylling innebærer inngrep som endrer landskap og natur, og dermed betingelsene for friluftsliv og naturopplevelser. Det må derfor være krav om reguleringsplan med bestemmelser for alle slike inngrep. Klæbu kommune er en stor bidragsyter med forsynig av masse til Trondheimsregionen og dette vil i en del tilfeller være en utfordring for det stadig økende frilufislivet og naturopplevelsene. Vedrørende eventuelt motorsportsanlegg lokalisert til Klæbu kommune, vil friluftsrådet opplyse om allerede pågående planer for etablering av regionale motorsentrer, lokalisert til Råbygda i Skaun og på Frigåden på Lånke i Stjørdal kommune. Slike etableringer er også omtalt i rapporten Skytebaner, motoranlegg, luftsportssenter og småbåthavner i Trondheimsregionen, Sør-Trøndelag fylkeskommune Drift av campingplasser har endret mye opp gjennom årene, campingplasser er ikke lenger et sted hvor man oppholder seg eller stopper noen dager. De er mer og mer blitt hyttebyer hvor campingvogner med spikertelt stå hele eller deler av året. Det bør derfor foreligge konsekvensvurderinger i forhold til landskap, natur og allmennhetens frilufisinteresser m.m., og være krav om reguleringsplan med bestemmelser for etablering av campingplasser. Campingdrift blir ofte koblet opp imot turisme og alternativ næringsvirksomhet Det må ikke tillates etablering av campingplasser i strandsonens l00meters-belte ved Nidelva, Selbusjøen eller Bjørsjøen. Tro dheim l-ianuar 2010 ut Erling Flataker Daglig leder

45 G) Kkebu Idrettsrad bato: KLÆBU KOMMUNE KIcEbu kommune lådhuset 7540 Kkbu VARSEL OM OPPSTART AV ARBEIb MEb REVISJON AV KOMMUNEPLANEN, FORSLAG TIL PLANPROGRAM - H0RING Kommentarer fra Idrettsrdet: For det første, så er det en utfordring for en utenforstående til det politiske og administrative liv innenfor rådhusets vegger å forstå hva man skal ta opp til hvilken tid. bet snakkes om Kommuneplan, Haridl ingsprogram, Planprogram m.m. Men vi gjør et forsøk. Og vi antar at planprogrammet handler om hva dere politikere skal,jobbe med i det året vi nå er i starten av. Handlingsprogrammet kommenterte vi i notat fra Idrettsrådet datert Vi er usikker på hvem som har fått dette og legger derfor ved en kopi av det til orientering. Når det gjelder planprogrammet velger vi å kommentere 2 forhold her: Når en pluss en blir mer enn to er en veileder for samarbeid mellom kommune og idrettsråd. Kommunenes sentralforbund (1(5) og Norges idrettsforbund og olympiske og paraolympiske komite (NIF) har utviklet denne veilederen for å styrke samarbeidet mellom kommunene og idrettsrådene, Idretten og kommunen har i dag et felles mål om å skape levende og bcerekraftige lokalsamfunn der folk finner trygghet, mening, tilhørighet og trivsel. Link til denne veileder: 1CBO-9A39-4F6C-96ED-87A6oE874. 1%7D.pdf bet ligger mange viktige samfunnsmessige synergieffekter i å styrke alliansen mellom kommunen og idrettsrådet. Og vi ser til stadighet vektige innslag i media fra forskning og dagliglivet om betydningen av idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom og vår befolkning generelt. Vi viser bl.a. til forrige helgs Idrettsgalla på TV som bør gi noen refleksjoner rundt betydningen av dette arbeidet for barn og ungdom Vi i Klæbu idrettsråd ønsker derfor i dette innspill til dere politikere å sette fokus på denne veilederen fra K5 og NIF og i denne omgang oppfordre til i det minste å ta en titt

46 pa kap. i Felles verdier og mål Og at dere i utøvelsen av det arbeidet dere gjør for KicEbu kommune tar med dere disse signaler inn i den operative tjenesten og i planleggingen for Klcebu kommune fremover. Det er særlig viktig at idretten og kommunen samarbeider godt om utviklingen av idretts- 09 anleggsplanen. Idrettsrdet vil oppfordre til at vi n kommer i gang med dette arbeidet, sann at denne blir lagt til grunn i planleggingen; b&e kortsiktig og langsiktig. Vi i Idrettsrdet tror p fortsatt godt samarbeid med Kkebu kommune til det beste for bygdas innbyggere. Vi ønsker st til tjeneste. Med vennlig hilsen Klæbu idrettsrd Alf Steinar Tømmervold (leder)

47 Kkebu Idrettsrd bato: Kicebu kommune lådhuset 7540 Klcebu Høringsdokumenter vedr. forslag til Handlfngsprogram , økonomiplan og buds3ett 2010/forslag tl gebyrregulativ Kommentarer fra Idrettsrdet: Idrettsrådet har tatt for seg kommuneplanen med haridlingsprogram (og reviderte utgaver). Klcebu kommune har jo en kjempebra hjemmeside der man finner det meste. Sist dette høringsdokiimentet med kommentarfrist 16. desember. bet står veldig mye interessant i disse dokumenter. Vet ikke om det akkurat er så lystig lesing når en tenker på siste tids utvikling i kommunen og det som vises ut fra media og budsjettutviklingen, men det får nå så være. Vi må få til en mer positiv virikling på det hele og en start kan være en form for kommunikasjon/info som snur pilen oppover. Vi prøver i denne omgang hovedsaklig å ivareta idretten og de muligheter/den betydning den har for bygda og innbyggerrie; da tenker vi først og fremst på barn og unge, men like gjerne for foreldre og de voksnes aktivitet og lokalmiljø. Tror både du og jeg vet hvor enormt mye idretten kan bidra med og bety for oppdragelse av barn og unge, helse, læring, mijø, trivsel, ja endog sykefravcer på arbeidsplassen m.m. Vår påstand er at idretten er den største forening som bidrar mest i barneoppdragelsen gjennom den kontakten vi har med barn og ungdom. bette stiller visse krav til rammebetingelser og frivi Iligheteri. Idrettsrådet går for et godt samarbeid med kommunen til gjensidig nytte for det arbeidet vi driver med. Kicebu - en god idrettskommune? Svaret mitt er nesten ubetinget jal Hvilken kommune kan varte opp med et slikt variert antall idrettsanlegg plassert rundt i hele bygda. Jeg nevner bare kort; Vassfjellet skianlegg, Gjenvollhytta fritidssenter, Golfanlegget, Idrettshall, kunstgressbane, lysløype og ikke minst natur og turterreng. Og frivilligheten og aktiviteten er stor. Men vi har selvfølgelig utfordringer vi også. Klæbuhallen og kunstgressbanen er sprengt i sesongen, avtalen på lysløypa går ut om noen få år, vi trenger skøytebaner, Klæbuidretten trenger klubbhus, press på frivilligheten, nye aktiviteter ønsker innpass

48 Vi ser at barne- og ungdomkullene i bygda vokser. Pr. i dag vet vi at Klæbu ligger på andreplass i landet når det gjelder antall ungdom i forhold til innbyggertall (jfr. Ole Folland og SSB) bette skyter bare enda mer fart med den nye utbyggingen vi står i startgropa for. Her er noen ferske tall fra idretten i Klæbu: Antall aktive barn og ungdom i idretten i Klæbu innen lag/avdelinger/klubber og aldersgrupper: Idrettsskolen har egen organisering utenom dette. Lag/avd./ldubb Aldersgruppe 6 12 år Aldersgruppe år Orientering 36 6 Badminton Fotball Håndball Ski (langrenn) Basket nystartet Chairleading ( duskedamer ) nystartet Klæbu Bryteklubb Vassfjellet skiklubb (alpin) Klæbu Golflclubb Storm Sportsskyttere 1 Klæbu Løpeklubb 8 11 Klæbu TaeKwon-Do Klubb Idrettsskolen Gruppe for funksj hemmede Sum aktivisert Alt dette betyr at idretten må være på hugget. Men også her et lite men. Min påstand er at køen blant barn og ungdom er kjempestor for å være med i idretten hvis vi setter oss ned og reflekterer over tilbud og muligheter vi har når bare forholdene ligger til rette. Men det er klart at idretten må passe seg for å være for offensiv hvis grensene for aktivitet og frivillighet er nådd i forhold til rammer for anlegg og drift. Her gjelder det å være i forkant sånn at vi ikke risikerer å må si nei til noen. Når det gjelder behov fra idretten kommer vi tilbake på det i idretts- og anleggsplanen som vi samarbeider med Thor Eivik om. Vi har sendt innspill til den og forventer arbeid med det innen kort tid, ønsker bare kort å nevne de behov idretterådet ser fremover: hallfiate (minimum håndballbane enten i tilknytning til Klæbuhallen eller evt. ny skole), kuristgressbaner (minumum 40x50 m) på Tcinem og området Strøket/Gjellan-Trøåseri (dette står også i forhold til satsingsområder i Kommuneplanen), lysløype i løpet av en 4-års periode, klubbhus, skøytebaner bet er en stor satsing både nasjonalt og regionalt på idrettssamarbeidet i kommunene; jfr. samarbeidsavtale om dette mellom K/5 og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite. I tillegg er det storsating på opplæring av idrettsrådene. Jfr. også brev fra Norges idrettsforbund til kommuner og idrettsråd om felles målsetting på oppdatering/vedlikehold av idrettsanlegg innen (bet er for eksempel sterkt behov for nytt dekke/vedlikehold av gulv i Klæbuhallen). Forslag fra Idrettsrådet:

49 Når det gjelder idretten er vi på del yr og VII i interesser og mye å samarbeide om. kommuneplanen. Her har vi mange gjensidige Noe om idrettens betydning/idrettssamarbeidet mener vi i idrettsrådet også hører hjemme i en kommuneplari. Dette som en følge av idrettens betydning beskrevet ovenfor, bet er med på å dokumentere kommunens syn på idrettens betydning både overfor de som engasjerer seg i dette arbeidet (frivilligheten) og kommunens innbyggere. For idrettsrådet og dets videreformidling av kommunens syn på idrettsarbeidet er det viktig å kunne vise til dette punktet om det så er bare et par linjer. Vi ønsker oss derfor et punkt om dette under pkt eller Og så vil idretts og anleggsplanen vcere den operative delen av dette. Når det gjelder budsjettet og den nedskjceringeri dette viser i punkt blir jo det bare småpenger i denne sammenheng. Den kan derfor virke litt smålig i den store sammenhengen og kultur for øvrig. Idrettsrådet ønsker seg en oversikt over kommunens satsing på idretten. Dermed har vi et langt bedre grunnlag til å diskutere dette på og forsvare innsatsen fra kommunens side til dette arbeidet i diskusjoner i idrettsorganisasjoner og på bygda. En total oversikt over utlegg for kommunen er ønskelig. Vi skal gjerne bidra med det vi kan for å få til dette. Forholdet NIF/KS (jfr. siste side i velederen Når en pluss en blir mer enn to ): Her tas opp Hvordan en god idrettskommune ser ut. Vårt ønske er at det politiske miljø (gjerne ordføreren) kan gå sammen med idreffsrådet og se på disse punktene både for å presentere hva vi gjør for idretten i Klcebu og like gjerne komme frem til noen utfordringer vi har. Det gjør det lettere å komme videre når vi enes om ting. Jeg ser ikke for meg at dette skal vcere noe stort arbeide, men gjerne i første omgang i stikkordsform Dette var Idrettsrådets refleksjoner for idretten i Klcebu for denne gang. Håper dette er et positivt notat for dere også og at vi kan snakkes videre om dette snart. Med vennlig hilsen Idrettsrådet i Klcebu Alf Steinar Tømmervold (leder)

50 Page i of i Fra: Tømmervold, Alf Steinar <alf.tommervold@skatteetaten.no> Til: <postmottak@klabu.kommune.no> Dato: Onsdag,20 januar, :59 Emne: Merknader/innsplll til forslaget til planprogram - frist i dag. Hei! Vedlagt oversendes merknader!innspill med vedlegg. Med vennlig hilsen Klæbu idrettsråd Alf Steinar Tømmervold Mobil: «Kommentar planprogrammet doc» «Kommentar høringsdok. frist doc» Vedlegg: Kommentar planprogrammet doc Kommentar høringsdok. frist doc httnl/lfl 7fl fl 9dQImni1Inciçtmnttn1- n ni )flifl

51 KLÆBU KOMMUNE [ÄVSAK/AR /gj IJo1R2:-1 If i 1JAN fl-t.., p - net Klæbu kommune Saksbehitlf.nr.: Postboks 200 Ame Christensen ELT I 7541 KLÆBU Deres ref.ideres dato: 09/ / Vår refi dok. id.: Vår dato: Statnetts ledninger I Klæbu kommune. Varsel om oppstart av arbeid med revisjon av kommuneplanen, Forslag til planprogram - Hering. Viser til Deres brev av Statnett har 5 forskjellige høyspenthnjer i Klæbu kommune. Disse er, 300 kv-linjene Strinda-Klæbu, Klæbu-Orkdal, Værdal-Klæbu og 420 kv-linjene Klæbu-Viklandet og Nea Klæbu. Hver av disse linjene har et klausulert byggeforbudsbelte (fareområde) med total bredde 38 meter. Dvs. 19 meter, vinkeirett, ut til hver side fra lirijens senterlinje (midterste faseline). Det er ikke tillatt å endre terrenget, anlegge veier, opprette parkeringsplasser, oppsetting av veibelysning etc. i disse byggeforbudsbeltene uter at Statnett på forhånd har gitt skriftlig tillatelse til dette. Ved bruk av anleggsmasklner, sprenging etc. nærmere enn 30 meter fra nærmeste faseline, skal vår Jedningsmester Odd Meek, tif eller , kontaktes minst 14 dager før arbeidene igangsettes. Han vil da orientere om hvilke regler og forsknfter som gjelder for arbeid nær ved Statnetts høyspenningsanlegg. Med vennhi. hilsen Statne F Amé Öhnstensen Avdehngsingeniør Teknisk Felles Ledningsdrift Kopi: Odd Meek, ELS Bjarne Vik, ELT Statnett SF Postadresse Telefon I Telefaks Foretaksregister Husebybakken 282 P0 Box 5192 Maj NO MVA 0379 OSLO 0302 OSLO

52 tatnett - t r - : /.-ty \.> i.. - f _-4-t tt._ - -. L g : r- v I L g - -,-.--..tiçq.i.. - i - - a r Pr g0-1 -v- fl g-. - -g. _, I g g -. Ç9 Klæbu Kommune - fl 3,: 0 SI 3 4 * - -- Tegnfaddaylng flflgibtud t?po :a Ç4 1: ATS.J.nun.2Q1O. fl I :. ; - [,t ;st 4 3Ø.f i Kilometer g_ - -

53 Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Q) Vår saksbehandle: Vegard Hagerup Klæbu kommune TIf E-post vegard,hagerup s t&no Postmcjttak: postmottak@stlk.no Postboks KL/EBU OOs ret: 09/ Vâr ref.: OppgIs ved alle henvendelser Vår dato: Horing - Varsel om oppstart av arbeid med revisjon av kommuneplanen, forslag til plan program. Deres oversendelse av Det tilsendte materialet sier lite om samfunnsdelen. Vi vil foreslå at temaet folkehelse tas inn og drøftes i samfunnsdelen. Kultur og friluftsliv kan inngå som en del av folkehelseaspektet. Vi ser også gjerne at samfunnsdelen tar opp Klæbus rolle i regionen, jevnfør punktet under viktige mål og prinsipper i Deres oversendelse. Når det gjelder arealdelen, synes de viktigste temaene å være nevnt. Vi har noen foreløpige kommentarer til noen av dem: - Et boligfelt nord for FV 921 på Tanem øvre vil kunne komme i konflikt med bygdeborgen på Tanemsåsen. - I likhet med for de øvrige kommunene I Trondheimsregionen vil vi fraråde omfattende spredt utbygging I Klæbu, dette gjelder både boliger og fritidshus. - I tillegg til næringsarealerog boligbygging, har Klæbu en viktig rolle i regionen på grunn av sine friluftsarealer, både knyttet til markaområdene og Nidelva. Det bør være både et lokalt og regionalt mål å sikre disse i et langsiktig perspektiv. -Når det gjelder motorsport, bør det søkes regionale løsninger på dette behovet, jevnfør egen rapport i regi av Trondheimsregiorien. Denne anbefaler få og store anlegg framfor mange små. Dette både av hensyn til støy og muligheter for å få til større, nasjonale arrangementer. På vanlig måte må vi ta forbehold for automatisk fredede kulturminner når det gjelder den mer detaljerte arealbruken. Besskeadrosso: Postadrosae: Erling Skakkes gate 14 Postuftalç Telefon: Tefefaks: Bank: Org.nr: KREVTIVE TTNUELAG 7004 Trondheim

54 Sør-Trøndelag fytkeskommune Enhet for regional utvikling Vi er gjerne tidlig med i den videre dialog. Med hilsen Tore Ke kh( j_ Vegard [-lagerup Gjenpart:. Fylkestnaunen i Sar.Trnde1ag, her. Trondheimstegionens friluftsråd /o Trondheim konmiune Statens vegvesen, Region midt, Fylkeshuset, 6404 Molde Dato: O Side 2 av 2

55 Trondheim Energi POSTADRESSE Trondheim Energi Eiendom AS 7005Trondhejm Klæbu kommune vlgeir Magne Sund Postboks 200 Sluppenvegen Klæbu BESØKSAORESSE SENTRALSORD TELEFAKS INTERNETT wv,trondheimenergino EPOST firmapost@trondheimenergi.no - ORD NR NO DERES REF.IOATO. VAR REF. STEDIDATO: Trondheim, Vedr. Revisjon av kommuneplanen - forslag til planprogram Det vises til deres brev! varsel av med forslag til planprogram. Viser også til møte den 12 juni 2009 angående bla området Kleiva. Reguleringsarbeid for området Kleiva ble igangsatt av Trondheim Energi Kraft i Dette arbeidet har vi nå gjennopptatt, da vi mener området er godt egnet for utvikling av boliger. Vi har også sett nærmere på området Tanem øvre. Dette er et område som vi har definert som en eiendom egnet for utviklingsformål. Vi håper vårt innspill hensyntas ved revisjon av kommuneplanen, dvs området Kleiva angis fra å være et mulig boligområde på sikt til et boligområde. Det samme gjelder for området Tanem øvre som vi mener også bør angis som boligområde. Ta gjerne kontakt dersom det er spørsmål rundt dette. Med vennlig hilsen Sd Solberg / EiendomsutviklerfEiendornsmegler MNEF SIDE 1/I

56 Page i of i Fra: Til: cc: Solberg Sigrid <Sigrld.Solberg@trondheimenergi.no> postmottak@klabu.kommune.no <postmottak@klabu.kommune.no> Møller Ragnar <RagnarJ1oller@trondheimenergi.no> Dato: Onsdag,20 januar, :42 Emne: Vedr revisjon av kommuneplanen Hel Vedlagt oversendes vårt innspill til programforslaget. Brevet blir i tillegg sendt pr post i dag. Sigrid Solberg Eiendomsutvikler!EiendomsmeglerMNEF, Trondheim Energi Eiendom AS DIREKTE MOBIL SENTRALBORD Trondheim Energi Eiendom AS 7005 Trondheim weirnnergn Vedlegg: Brev til Klæbu kommune av vedr Revisjon av kommuneplanen,pdf httrr//1 O.7O.O.249/mai]/nostmottknsf/(.JnhoxVfl1 92AP7flflS22A Ff) fl

57 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens hus, 7468 TRONDHEIM Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahis g. 10 Saksbehandler lnnvalgstelefon Vår dato HanneNordgård Kommunal- og beredskapsavdeling Deres dato Deres ref. 09/ Klæbu kommune Postboks KLÆBU Uttalelse - varsel om oppstart av arbeid med revisjon av kommuneplanen - forslag til planprogram Fylkesmannen har mottatt planprogram for kommuneplan Kiæbu til uttalelse. Plan som sendes på horing Når det gjelder framstilling bør kommunen sørge for at plankart som sendes på høring er utarbeidet i samsvar med pian- og kartforskriften med tilhørende veiledere og spesifikasjoner. Disse finnes på Miljøvemdepartementets hjemmeside, Plankart som legges på høring og som er entydig og korrekt framstilt i henhold til gjeldende sosi-standard og i samsvar med den lokalpolitiske intensjonen, vil gjøre etterfølgende dialog og arbeid med uttalelser enklere. Ta gjerne også kontakt med Statens Kartverk Trondheim for nærmere veiledning/kvalitetssikring. Vi anbefaler at kommunen i sin framdriftsplan tar høyde for dette arbeidet. Fylkesmannen har for øvrig har følgende vurdering av planen: Barn og unge I planprogrammet skisserer kommunen en del hensyn det er viktig å vurdere. Fylkesmannen ønsker i den sammenheng å peke på at det i all planlegging er viktig å ta hensyn til barn og unges oppvekstvilkår, jf. pbl 1-1, uavhengig av om utbygging skjer i sentrale eller mer spredt bygde strøk. Det er et nasjonalt mål å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge tilfredsstillende og tilstrekkelige områder for aktivitet, samvær og lek, samtidig som det gir dem trygghet mot skadevirkninger. Slike hensyn kan legges inn som forutsetning for hele planarbeidet og synliggjøres som mål og strategi i samfunnsdelen og som generell bestemmelse til arealdelen, jf. pbl 11-9 nr 5. Slik vil det framgå av planbeskrivelsen hvordan hensynet til barn og unges interesser er ivaretatt og hvordan medvirkningsprosessen for disse har vært lagt til rette. Landbruk og bygdeutvikling Planprogrammet gir en god oversikt over utfordringer som kommunen står overfor. Jord- og skogvern: Klæbu kommune forvalter verdifulle jord- og skogressurser. Bruk og vern av disse bør stå sentralt i kommunens planarbeid. Når det gjelder dyrka mark, er det en nasjonal målsetting at omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen Dette gir kommunene i Trondheimsregionen store utfordringer. Klæbu har i en årrekke Einbetsiedelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvern administrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks l9935i, ;73l

58 2 tatt et klart ansvar for jordvern, og det fremgår av forslag til planprogram at kommunen fortsatt ønsker en sikring av jordbruksområder mot utbygging. Det er positivt at kommunen ønsker å vurdere varige grenser mellom utbygging og jordbruk ved sentrum og Tanem. Klare og langsiktige grenser mellom utbyggingsområder og viktige jord- og skogbruksområder er i samsvar med føringer gitt i Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. I dette arbeidet er det viktig at man legger opp til en restriktiv linje med hensyn til omdisponering av dyrka mark. Det er videre viktig at det søkes en vekstretning som ivaretar jordvernhensynet. Fylkesmannen henstiller om at kommunen også vurderer å kartfeste kjemeområder for landbruk (jf. veileder Kjerneområde landbruk fra LMD, 2005). Hensikten er å prioritere arealene i et langsiktig perspektiv og unngå nedbygging og oppstykking av jorda, eller forringelse av kulturlandskapet. Det vil bidra til å sikre ressursene for matproduksjon, kunnskap, grønn næringsutvikling og opplevelser, eller andre verdier. I kommuneplanens arealdel mener Fylkesmannen det vil være naturlig å legge ut kjemeområdene som hensynssoner (jf 11-8 i plan- og bygningsloven). Det er positivt at kommunen ønsker å gå gjennom gjeldende retningslinjer for fortetting, samt se på utnyttelsesgraden i sentrumsområdene. Fylkesmannen viser til at god arealutnyttelse i tettstedene kan bidra til å spare landbruksområder og sikre omkringliggende jordressurser i et langsiktig perspektiv. Det kan også bidra til å legge til rettë for bruk av kollektivtransport samt revitalisere sentrumsområder. For å redusere arealforbruket er det særlig viktig at fortettingspotensialet i eksisterende utbyggingsområder realiseres før man tar i bruk nye areal. Videre må det legges opp til høy utuyttelse av de nye områdene som skal etableres. Fylkesmarmen anbefaler at det innarbeides bestemmelser til kommuneplanen som regulerer arealutnyttelsen, herunder minimumskrav til antall boliger pr. daa. Det er også viktig at man gjennomfører en effektiv arealbruk med hensyn til parkeringsformål, herunder legger til rette for parkering under bakken. Skog-klima-energiforsyning: Regionalt og lokalt klima- og energiplanarbeid vil spille en viktig rolle i kommuneplanarbeidet. Fylkesmannen vil bemerke at: Skog i vekst forbruker mye av menneskeskapt C02-utslipp. Bioenergi er karbonnøytralt og kan bidra til mer klirnavennlig energiforsyning, når det kommer til erstatning til for eksempel oljebasert energi. Skog leverer tømmer og økt trebruk, bidrar til mer klimavennlige bygninger. økt hogst og forynging av skog bidrar til fortsatt store CO2 opptak. Fylkesmannen forventer at kommunen i det framtidige planarbeidet tar hensyn til skogens betydning i klimasammenheng og bidrar til en arealbruk som tar hensyn til dette. Særlig viktig er det å ta vare på yngre og veksterlig skog. Gjennom blant annet prosjekt BioKom arbeides det for utvikling av bioenergiforsyningen i fylket med grunnlag i landbruket og landbrukets ressurser. Regionalt perspektiv: Det fremgår at kommunen ønsker å ta ansvar for regionens utvikling, og at tilpasning til strategiene i IKAP (Interkommunal arealpian) skal være ett av flere utgangspunkt for revidering av arealdelen. Fylkesmannen vurderer dette som positivt, og forventer at kommunene i Trondheimsregionen følger opp de anbefalingene som man blir enige om og som vedtas gjennom IKAP. Det kan bidra til et mer bærekraffig utbyggingsmønster i regi onen.

59 3 Kommunen har trukket fram næringsområder fra IKAP-arbeidet som skal vurderes i det videre planarbeidet. Fylkesmannen ser at Tanem øvre kan være konfliktfylt i forhold til jordvernet, og vil vurdere å fremme innsigelse til et næringsområde på dette arealet. Konsekvensutredninger: I konsekvensutredningen skal det vurderes relevante og realistiske alternativer. For utbyggingsområder skal det dokumenteres at det er utredet alternativer til bygging på dyrket mark. For jord- og skogressurser er det viktig at følgende tema utredes: - Arealomfang - Arealkvalitet: Jordens og skogens produksjonsevne (bonitet) - Arronderingsmessige forhold før og etter tiltak - Drifismessige konsekvenser - Indirekte konsekvenser press mot tilgrensende landbruksområder vekstretning adkomst til tilgrensende landbruksområder - Konsekvenser for kulturlandskap - Eventuelle avbøtende tiltak Foreslåtte utbyggingsområder Boligfelt på Tanem Vedlegg 1 viser planavgrensning for boligbygging på Tanem. Denne avgrensningen berører større arealer med dyrka og dyrkbar mark. Fylkesmannen ser at utbygging på deler av Tanem øvre vil være konfliktfylt i forhold til jordvern, og vil vurdere å fremme innsigelse til utbygging i området som berører dyrka og dyrkbar mark. Vi etterlyser en behovsvurdering for den foreslåtte boligbyggingen, og ber om at det vurderes alternative lokaliseringer. Framtidig hovedvegnett Vedlegg 2 viser forslag til nye traseer i framtidig hovedvegnett, herunder ny avlastningsvei. Det ser ut til at deler av denne traseen går over jordbruksareal nord for Klæbu sentrum. Fylkesmannen etterlyser en redegjørelse av behovet for ny avlastningsvei. Det vurderes for øvrig som positivt at RV 704 skal utbedres, da det kan bidra til å utløse potensialet til Tulluan næringsområde. I det videre planarbeidet for nytt hovedvegnett må det legges opp til løsninger som minimerer inngrepet i jordressurser, herunder vurdere alternativ som ikke er i konflikt med dyrka mark. I St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand har regjeringen fremhevet at avgangen av dyrket mark til samferdselstiltak må reduseres. Denne målsettingen er videreført i Nasjonal transportplan (St.meld. nr ) hvor det er påpekt at det også i transportpolitikken må følges en svært restriktiv linje i omdisponeringen av dyrket jord. Videre er det understreket at valg av utbyggingsstandard har stor betydning for konfliktnivået, og at det i de nye vegnormalene fra 2008 er lagt opp til at det bør brukes en lavere utbyggingsstandard der det er store konflikter med blant annet jordvern og andre miljøinteresser. Fylkesmannen ser at deler av de foreslåtte traseene kan komme i konflikt med jordvernet, og vil vurdere å fremme innsigelse til forslag som ikke i tilstrekkelig grad ivaretar dette hensynet.

60 4 Selbusjøen Vedlegg 3 viser avgrensning for mulig areal for næringsutvikling, opplevelse, fritidsboliger og friluftsliv. Området vurderes som svært stort, og deler av det består av dyrka mark. Fylkesmannen henstiller om atjordvern skal være et premiss i denne planleggingen. Spredt utbygging Kommunen ønsker å se på muligheter for en forsiktig spredt utbygging. Bestemmelser for dette bør inneholde både omfangs- og lokaliseringskriterier. Det er for øvrig noe uklart hva som menes med spredt utbygging i tilknytning til gårdsbruk. Fylkesmannen er kritisk til eventuell utbygging på/ved jordbruksareal eller ved gårdstun, da dette kan medføre drifis- og miljømessige ulemper. Miljoveru Planprogrammet er ryddig og greit presentert, og viser viktige tema som skal tas opp i planarbeidet. For Fylkesmannen som miljømyndighet vil ivaretakelse av biologisk mangfold, strandsonen langs viktige vann og vassdrag, markaområder og frilufisinteresser være viktige tema i arealforvaltningen. Problematikk knyttet til forurensning i form av støv, støy og forurensning i grunnen er også sentrale tema. Når det gjelder arealbruk i et regionalt perspektiv vises til merknader under landbruk i vår uttalelse. Det er viktig at kommuneplanen samordnes med IKAP-arbeidet i Trondheimsregionen. Fylkesmannen viser til at den nye Naturmangfoldloven fremhever behovet for kunnskapsgrunnlag og for vektlegging av føre-var-prinsippet ved offentlige beslutninger. Behovet for kunnskap er også bakgrunnen for at det i ny plan- og bygningslov kreves at det skal utarbeides planprogram og konsekvensutredninger for alle større utbyggingstiltak. Kunnskap om tiltakets omfang og konsekvenser gir et godt beslutningsgrunnlag og gjør at den offentlige forvaltningen kan forvalte ressurser og samfunn på en mest mulig bærekraftig måte. Det er positivt at næring, miljø og samferdsel er tema i en av arbeidsgruppene i planprosessen. Dette er tema som det er viktig å se i sammenheng, og kommunens langsiktige prioriteringer i forhold til bl.a. viktige miljøverdier kan synliggjøres. Endringer i arealbruken er den største trusselen mot biologisk mangfold, og det er viktig at det i dette arbeidet tas spesielt hensyn til viktige naturtyper og leveområdene til truete og sårbare arter. Klæbu kommune har et variert og godt tilbud til ulike fritidsaktiviteter. Nærområdene til Nidelva og Selbusjøen og markaområdene i Vassfjellet og inn mot Brungmarka er kanskje de viktigste. Vassfjellet er et regionalt viktig friluftsområde, med brukere fra hele Trondheimsregionen. Det er derfor viktig at fremtidig utbygging ikke innskrenker mulighetene for utøvelse av friluftsliv. For å sikre tilgjengelighet til markaområdene, samt sikre den for ytterligere nedbygging, kan det vurderes om det bør innføres en markagrense eller en såkalt grønn strek. Dette kan ses i sammenheng med tema 8 Grønnstruktur i planprogrammets liste over tema. Viktige konsekvenser som må vurderes er hvordan behov for areal til bolig og større nærings- og industriutbygging kan kombineres med friluftsinteressene, og hvilke konsekvenser utbygging vil ha for allmennhetens muligheter til utøvelse av friluftsliv. Spredt utbygging er et tema som vurderes i planprogrammet. Det er i dag et sterkt press på arealene i Trondheimsregionen. Det er viktig at det legges opp til en høy utnytting av arealene, og at behovet for nye byggeområder i størst mulig grad styres i tilknytning til eksisterende framfor å ta nye områder i bruk. Dette er hensyn som tidligere er godt ivaretatt i

61 5 Klæbu kommune. Viktigheten av en høy arealutnytting og en videreutvikling i tilknytning til eksisterende infrastruktur er strategier som er lagt til grunn i fylkesdelplan for transport og utbyggingsmønster i Trondheimsregionen, Ny giv. Behov for areal til næringsutvikling, opplevelse, fritidsboliger og friluftsliv ved Selbusjøen nevnes som et eget tema som skal tas opp i kommuneplanens arealdel. Det er viktig at verdiene langs vassdraget ivaretas gjennom planarbeidet, og at det ikke åpnes for store inngrep i områdene ned mot sjøen og de øvre delene av Nidelva. Når det gjelder motorsport så er Fylkesmannens erfaring at etablering av nye anlegg som foreslått i forslag til planprogram medfører store utfordringer i forhold til støy og i forhold til ulike brukerinteresser. Etablering av slike anlegg vil gi sterke føringer for arealbruken i nærområder til motorsportanlegg. Det er viktig at behov for slike anlegg gis en mer overordnet, regional vurdering. Det vises bl.a. til Sør-Trøndelag fylkeskommunes rapport Skytebaner, motoranlegg, luftsportsenter og småbåthavner i Trondheimsregionen fra Nødvendige utredninger Planprogrammet sier i dag lite om hvilke tema som skal utredes i forbindelse med utarbeiding av kommuneplanen. Ny plan- og bygningslov krever at et planprogram skal redegjøre for behovet for konsekvensutredninger med tanke på fremtidige arealdisponeringer. For Fylkesmannen som miljømyndighet er det sentralt at nye utbyggingsområder utredes med tanke på følgende: Størrelse på nye bolig-, nærings- og industriarealer i forhold til forventet befolknings- og næringsutvikling Forurensning i form av støy, støv, grunn- og vannforurensning, samt avrenning Nedbygging og forurensning ved vann og vassdrag Konsekvenser for frilufisinteresser Konsekvenser for biologisk mangfold Eventuelle avbøtende tiltak og alternative løsninger Samfunnssikkerhet Fylkesmannen registrerer som positivt at kommunen har skissert samfunnssikkerhet som tema i samfunnsdelen av kommuneplanen, der overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse er et verktøy i arbeidet. Dette er også i tråd med ny lov om kommunal beredskapsplikt, gjeldende fra Samfunnssikkerhet er blitt en stadig viktigere oppgave, og utviklingen viser at det er behov for at det offentlige i større grad innpasser beredskapsmessige hensyn i planleggingen. Begrepet dekker sikkerhet mot hele spekteret av utfordringer, fra begrensete, naturskapte hendelser til menneskeskapte og virksomhetsbaserte krisesituasjoner som representerer omfattende fare for liv, helse, miljø og materielle verdier, blant annet også forebygging av kriminalitet, jf. plan- og bygningsloven 3-1 bokstav f. Risiko- og sårbarhetsvurderinger bør inngå som et sentralt element i all planlegging, og Fylkesmannen forstår kommunen slik at intensjonen om å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø og viktig infrastruktur også er ment å bli tatt inn arealdelen. Det gjelder både som element i konsekvensutredninger og som selvstendige analyser ved utarbeidelse av planer for utbygging. Vi vil i den sammenheng minne om at risiko- og sårbarhetsanalyser ikke er begrenset til å belyse om aktuelt areal er egnet til formålet, men skal også fange om forhold som følge av planlagt utbygging.

62 6 Av planprogrammet ser det ut til, noe Fylkesmannen finner betryggende, at kommunen legger til rette for at kommuneplanen som styringsredskap legger premisser for og sikrer at samfunnssikkerhet gjennom risiko- og sårbarhetsvurderinger i tilstrekkelig grad blir refiektert i all kommunal planlegging, slik det er nedfelt i plan- og bygningsloven 3-1 bokstav h. Sosial og helse Fylkesmannen minner om de hensyn som skal ivaretas med planlegging, og hva ny Plan- og bygningslov skal være et virkemiddel for å oppnå vedrørende folkehelsejf. 3-1 bokstav e, f og h. Med hilsen kjel±dc.f direktør ordzd plankoordinator Kontaktpersoner: Barn og unge: Åge Pedersen tlf Landbruk: Oddgeir Myklebust, tif Miljøvern: Harald Høydal, tlf Samfunnssikkerhet: Svein Horn Buaas, tlf Sosial og helse: Harry P.A. van de Water tlf Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune Postuttak 7004 TRONDHEIM Statens Kartverk, avd. Trondheim, 3507 Hønefoss

63

64 SAKSFRAMLEGG DISPENSASJON Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: GNR Arkivsaksnr-dok.nr: 09/502-4 DELINGSSAK - TORP ØSTRE - GNR 21/12 - FRADELING - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanen arealdel, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen gjelder fradeling av tomt for eksisterende bolighus ihht. søknad og brev av , og er knyttet til planens bestemmelser om krav til reguleringsplan og etablering av nødvendige tekniske anlegg. Begrunnelse: - Søknaden gjelder kun en begrenset tomt for eksisterende bolighus. - Fradelingen legger lite føringer for senere regulering. - Tomta ligger i utkanten av planlagt boligområde. - Eiendommen er knyttet til offentlige veg-, vann- og avløpsanlegg. 2. Tomteeier må regne med at det kan bli behov for justeringer av tomtegrensene ved senere regulering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Kartutsnitt med kommuneplanstatus 3. Søknad om deling dat Søknad om dispensasjon dat Saksopplysninger: Eierne av Torp Østre, Olav og Leif Meland, har søkt om fradeling av tomt for eksisterende bolighus på eiendommen. Ønsket areal er ca. 1,8 dekar. Søknaden er begrunnet i brev datert Aktuell tomt ligger utenfor regulert område, men er avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel. For disse områdene gjelder følgende bestemmelser: Innenfor disse områdene kan arbeid og tiltak som er nevnt i pbl 84 og 93, samt fradeling til slike formål, ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan, jf. pbl 20-4, 2. ledd pkt. a. Utbygging kan ikke finne sted før nødvendig tekniske anlegg er etablert, jf. pbl 20-4, 2. ledd pkt. b. Eventuell tillatelse krever dispensasjon fra disse bestemmelsene.

65 Vurdering: Ved vurdering av dispensasjon fra kravet om reguleringsplan må det legges vekt på om fradelingen kan vanskeliggjøre framtidig regulering og utbygging av området som er avsatt i kommuneplanen. I dette tilfellet er det tale om å fradele en tomt for et eksisterende bolighus. Ved senere utarbeidelse av reguleringsplan vil bolighuset og utearealet rundt dette uansett legge føringer for tomteavgrensningen. Det er også et argument for dispensasjon at aktuell tomt ligger i utkanten av planlagt boligområde. At framtidig veg- og adkomstløsning ikke er fastlagt ennå, medfører noe usikkerhet, men en fradeling vil ikke i seg selv endre situasjonen vesentlig. Framtidig regulering kan imidlertid føre til behov for justeringer av tomtegrensene. For å snevre inn tomtas størrelse ble et areal mellom bolighuset og fylkesvegen ikke tatt med i den opprinnelige søknaden. P.g.a. størrelsen og beliggenheten er det vanskelig å utnytte dette arealet som en selvstendig tomt eller som del av en annen tomt. Når det gjelder kravet om utbygging av tekniske anlegg, er vurderingen tilsvarende. En framtidig utbygger av området må uansett finne løsninger som tar hensyn til det eksisterende bolighuset, og sørge for at dette får tilrettelagt adkomst og eventuelt omlagt vann- og avløpsanlegg. Det er også et poeng at huset i dag er tilknyttet offentlige anlegg. Eventuell dispensasjon vil ikke gi økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannen vil på denne bakgrunn anbefale at søknaden om dispensasjon innvilges, i tråd med søkers ønske i brev av Dispensasjon med sikte på fradeling betyr ikke nødvendigvis at det åpnes for større utbygging på tomta. Ønske om utbygging vil medføre en ny dispensasjonsbehandling.

66 I X ,,\ \i /,: / - ) // i - - \ \( Sentr i / t I- est-angen i )\ I - \ R \\ V I \\ 1_ -- \ oppi1ing G D Y ;. / TR 6 I - 7 1r / khig HALS _ ;- /, KLÆB frf -- ) Il X S \ / /, / HUSA ,1\ - Ii,. / I I!j/. \ N. - /, - N; :} i i.. - X ( \:. _\ / / i-

67 v \ \ \ v \ \ \ \ \ \ \ \. \ \ GR \ N \\ \ N,,, - - / N / / / / /( I I, I - I, /I 1,, %% I, %%, % I, I 1/ \\ \\ 7. I., \ \ \ -I I I Torp - planstatus Målestokk 1:1000

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77 SAKSFRAMLEGG DISPENSASJON Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup Arkiv: GNR Arkivsaksnr-dok.nr: 09/527-3 DELINGSSAK - GRANHEIM II - 39/31 DISPENSASJON Rådmannens innstilling: Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningslovens 19-2 dispensasjon fra reguleringsplan for søndre del av Tanemsflata, stadfestet Vilkår for å gi disp: Grensejustering foretas ihht søknad. - Begrunnelse: Tiltaket er i samsvar med foreslått bruk av området, jf. reguleringsplanforslag for Langmo AS. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Kartutsnitt som viser det aktuelle området (fra søknad) 3. Reguleringsplanforslag fra Langmo AS 4. Gjeldende reguleringsplan 5. Merknad til søknad fra Selberg (på vegne av Langmo AS) Saksopplysninger: Skillingsveien Sameieforening har søkt om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for garasje. Plasseringen kommer delvis på kommunens eiendom, men det er klarert med kommunen. Aktuelt areal er for øvrig lite, ca. 150kvm. Det er i saken kommet en uttalelse fra arkitektkontoret Selberg, som på vegne av utbygger Langmo AS har følgende kommentarer: Selberg viser til at det i sør er under behandling reguleringsplan for boliger og barnehage, og det bes om at omsøkt tiltak avventes til endelig behandling av reguleringsplanen for Langmo er foretatt, trolig i løpet av første halvår Dersom kommunen likevel skulle gå inn for å godkjenne garasjebygget, forutsetter Selberg at plasseringen sjekkes opp mot siste versjon av reguleringsplanen for Langmo. Kommentar til merknad: Foreslått plassering er sjekket med seneste reguleringsplanversjon for Langmo, og det konstateres at det er samsvar. Vurdering: En kommune har begrenset mulighet (og ønske) om å fryse plan- og byggearbeider i påvente av planbehandlingen for privat utbygging. Det må i så fall involvere offentlige /allmenne interesser. I denne saken er det planlagt barnehage, slik at dette kravet muligens kan sies å være oppfyllt. 1

78 På den annen side er det ikke dekkende slik Selberg sier i brevet, at reguleringsplanen er under behandling. Planen er ved 2. gangs behandling avvist i formannsskapet inntil ny kommuneplan er på plass. Langmo AS ønsker å benytte muligheten til å prøve spørsmålet i kommunestyret til våren. Men, rådmannen ser for øvrig ingen konflikt mellom omsøkt garasjebygg og regulering, slik at det i alle tilfeller ikke er behov for å vente med saken. Avgjørende for rådmannens vurdering er at søknaden medfører kun en grensejustering, som uansett utvikling på Langmo ikke gir noen føringer for endret arealbruk. Grensen må justeres ca 4 meter over en lengde på vel 30 meter for å få plass til omsøkt garasjebygg. Konsekvenser av å gi dispensasjon, tematisk gjennomgang: Tema Natur og miljø Støy, forurensning. Biologisk mangfold, verdifull vegetasjon, viltinteresser. Landskap. Friluftsinteresser. Bomiljø Trafikksikkerhet. Lekeareal, tilgang til friluftsområder. Tilpasning til eksisterende bebyggelse og bomiljø, nabohensyn. Kort om eventuell støy. Næringsutvikling, landbruk Andre viktige hensyn Kommunale tjenester skole, barnehage mm. Veg-, vann- og avløpsløsninger i forhold til kommunens standarder og behov. Kulturminner. Samfunnssikkerhet (utover trafikksikkerhet). Økonomiske konsekvenser for kommunen Betydning for kommunale inntekter, utgifter til investeringer og drift direkte følger i området eller utenfor, mulige framtidige positive og negative konsekvenser. Presedens Likhet med andre tidligere saker? Virkning for framtidige saker? Midlertidig eller permanent dispensasjon Forholdet til endring av planen i stedet? Eller regulering? Barn og unge konflikt Nei Nei Nei Nei Nei Nei Permanent Nei Samlet vurdering, konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknad om dispensasjon innvilges, med følgende begrunnelse: Tiltaket er i samsvar med planlagt bruk av området, og rådmannen kan ikke se at det vil vanskeliggjøre videre planlegging og utbygging av Langmo, jf reguleringsplanforslag fra Langmo AS. Vilkår for å gi disp.: Grensejustering foretas ihht søknad. 2

79 0 -I 4 f : j-. 0 i! i; ;--» I - I. fl t 0 I * s /N% I 5 1,( 5C. ta - I I

80 \\39/77 -Du +\ 39fl6 ij r-o ; /7 0 r1 LrES* 2009 Klæbu korrrr.ue / / ,v /,Lte-t 7k1ç/ Målestokk 1:250

81

82 44 0 r%3 C3 - () 0, / CA) CA)