SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: Innkalling Utvalg: Fondsstyret Møtedato: Møtested: Møterom Viksjøen, Rådhuset Møtetid: 10:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, Magga, Mariann Wollmann Leder

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 008/16 BEHANDLING AV SØKNAD FRA KIRKENESDAGENE OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET 13/2772 Saksordfører: Nina Danielsen Epost Tlf /16 BEHANDLING AV SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL MARKEDSFØRINGSBROSJYRE - KIRKENES IN POLE POSITION Saksordfører: Knut Mortensen Epost knut.mortensen@trollnet.no Tlf /16 BEHANDLING AV SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL FILMINNSPILLING BØRNING 2 16/237 16/786 Saksordfører: Mariann W. Magga Epost mariann.magga@gmail.com Tlf

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stig Ulvang Enhetsleder: Gunnhild Jørginsdottir Brimheim, tlf. Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Danielsen, Nina Dato: Utvalg Saksnummer Dato Fondsstyret 008/ BEHANDLING AV SØKNAD FRA KIRKENESDAGENE OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET Dokumenter i saken: SØKNAD OM SNARLIG DRIFTSTILSKUDD TIL GJENNOMFØRING AV KIRKENESDAGENE I 2016 Kort sammendrag: Kirkenesdagene AS søker om kroner ,- i tilskudd til Kirkenesdagene Faktiske opplysninger: Kirkenesdagene AS søker om kroner ,- i tilskudd til Kirkenesdagene De skriver i søknaden: Kirkenesdagene har blitt en stor og viktig folkefest for hele kommunen. Næringslivet og handelsstanden engasjerer seg, svært mange utflyttere legger ferien sin til Kirkenes og lag og foreninger lager aktiviteter. Handelsstanden tjener gode penger disse dagene. Kirkenesdagene arrangeres utelukkende på bakgrunn av frivillig støtte fra næringslivet i kommunen og inntekter fra handelsstanden. Dessverre har tilskudd fra kommunen uteblitt de seneste årene. Det er svært viktig å påpeke at alle i styret er fra det lokale næringslivet og det

4 blir ikke tatt ut noen form for betaling. Alt arbeid utføres på dugnad. Den økonomiske situasjonen for Kirkenesdagene AS er dessverre såpass alvorlig nå at Kirkenesdagene ikke lar seg gjennomføre i 2016 uten et snarlig tilskudd fra kommunen. Mindre betaling fra det lokale næringslivet pga flere kjeder som ikke bidrar, samt manglende støtte fra kommunen har ført oss i denne situasjonen. Vi har store utgifter innen strøm og renovasjon og vi betaler idrettslaget BIL store summer til å rydde gatene hver kveld. Vi håper inderlig at Kirkenesdagene vil la seg gjennomføre for 26. gang i Men uten et snarlig tilskudd så er det dessverre ikke mulig. Kontoen er p.t. helt tom. I årene bevilget kommunen av eget budsjett en årlig støtte til arrangementet med kroner ,- per år. En av forutsetningene for denne støtten var at det skulle gjennomføres arrangement spesielt rettet mot barn og unge. I 2013 ble Kirkenesdagene innvilget et tilskudd fra «Bolystfondet» på kr til markering av at kommunen da hadde passert innbyggere. Det er ikke innvilget støtte til arrangementet i 2014 og Som tidligere år stiller kommunen torget, gågata og musikkpaviljongen vederlagsfritt til disposisjon til Kirkenesdagene AS under arrangementet. Regnskapene for Kirkenesdagene 2013 og 2014 viser at totalomsetningen ligger på om lag kroner ,- årlig. I 2014 ble det ikke gitt kommunalt tilskudd, og da gikk Kirkenesdagene med kroner i underskudd. Kirkenesdagene har ingen egenkapital utover aksjekapitalen på kroner ,-. Rådmannens vurdering: Tiltaket er i tråd med kommuneplanens strategi om å styrke Kirkenes som et sterkt handelssenter og møtested i Øst- Finnmark og Barentsregionen. Tiltaket vurderes å kunne falle inn under vedtektenes 3, virkeområde c (bransjemessige og/eller produksjonsmessige fellestiltak). Tiltaket har et totalt kostnadsbehov på kroner, og er i utgangspunktet over øvre grense, som er for dette virkeområdet, men når det gjelder fellestiltak innafor 3c, åpner retningslinjene for at øvre grense for samlet kapitalbehov unntaksvis kan fravikes. Ordinær støttesats for bedriftstiltak er 30 %, men støtte utover 30 % kan vurderes i prosjekter som antas å ha stor samfunns- eller sysselsettingsmessig effekt. Kirkenesdagene bidrar etter rådmannens vurdering på en positiv måte til å markedsføre

5 kommunen utad og bygge identitet innad. Under Kirkenesdagene er det mange tilreisende, både utflyttede «Kirkenesere» og andre tilreisende, og Kirkenesdagene bidrar til økt omsetning og resultat for næringslivet i hele kommunen, men spesielt i handels- og servicebedriftene i sentrum. Kirkenesdagene er også et viktig bolysttiltak for kommunens egen befolkning. Kirkenesdagene er en viktig som samarbeidsarena for næringslivet i sentrum, og utløser hvert år en stor dugnadsinnsats. Som det fremgår av søknaden, bidrar Kirkenesdagene også til at handelsstanden tjener gode penger. Det er positivt for næringslivet og kommunen, men for rådmannen aktualiserer det også spørsmålet om ikke det samme næringslivet som nyter godt av økt handel, kanskje burde ta et enda større ansvar for arrangementet, også økonomisk. Drifta av Kirkenesdagene kan etter rådmannens vurdering ikke baseres på tilskudd fra næringsfondet. Samtidig ser rådmannen at et stadig økende antall kjedebutikker kombinert med etablering av en handelspark utenfor sentrum, skaper store utfordringer for gjeldende driftsmodell for Kirkenesdagene. I den spesielle og krevende situasjonen hele Sør-Varangersamfunnet befinner seg i etter konkursen ved Sydvaranger gruve AS, vurderer rådmannen det derfor som særlig viktig at Kirkenesdagene videreføres også i Med utgangspunkt i regnskapene for 2013 og 2014, stipuleres totalkostnad til kroner ,- og maksimalt tilskudd (30 %) til kroner ,-. Under Kirkenesdagene er det en rekke småbedrifter som tilbyr matprodukter og servering. Som et bidrag til å styrke arrangementets lokale profil og identitet, foreslår rådmannen at tilskuddet gis på vilkår om at tilbydere av mat basert på lokale råvarer eller lokale oppskrifter, som en forsøksordning skal slippe å betale for standplassen. Rådmannen har notert ulike innspill på at kommunen mer aktivt bør satse på Kirkenesdagene og andre større arrangementer som strategiske verktøy i arbeidet med å posisjonere Kirkenes som næringskommune mer generelt og som et sterkt handelssenter og møtested i Øst- Finnmark og Barentsregionen spesielt. Kanskje kan kommunen også ha en mer aktiv rolle med hensyn til planlegging og gjennomføring. Dette er ei problemstilling som rådmannen ønsker å drøfte nærmere i arbeidet med strategisk næringsplan. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør

6 kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Kirkenesdagene bidrar til økt omsetning i handels- og servicenæringene i hele kommunen.. Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternativt forslag til vedtak 1: Med hjemmel i kommunelovens 23 nr. 4, jfr. delegasjonsvedtak av , og i medhold av vedtekter for Sør-Varanger kommunes næringsfond, avslår utvalg for plan og næring søknad fra Kirkenesdagene AS oms støtte til Kirkenesdagene Utvalget har lagt vekt på (utvalget begrunner selv vedtaket) Alternativt forslag til vedtak 2: Med hjemmel i kommunelovens 23 nr. 4, jfr. delegasjonsvedtak av , og i medhold av vedtekter for Sør-Varanger kommunes næringsfond ( 1 og 3c), innvilger utvalg for miljø og næring Kirkenesdagene AS inntil kroner i tilskudd til Kirkenesdagene Tilskuddet er begrenset til maksimalt % av dokumenterte kostnader. Tilskuddet dekkes av midler fra regionalt utviklingsprogram (RUP). Utvalget har lagt vekt på (utvalget begrunner selv vedtaket)

7 Forslag til innstilling: Med hjemmel i kommunelovens 23 nr. 4, jfr. delegasjonsvedtak av , og i medhold av vedtekter for Sør-Varanger kommunes næringsfond ( 1 og 3c), innvilger utvalg for plan og næring Kirkenesdagene AS inntil kroner ,- i tilskudd til Kirkenesdagene Tilskuddet er begrenset til maksimalt 30 % av dokumenterte kostnader. Tilskuddet dekkes av midler fra regionalt utviklingsprogram (RUP). Det er et vilkår at tilbydere av mat og matprodukter som i hovedsak er basert på råvarer eller tradisjonelle oppskrifter fra Sør-Varanger, slipper å betale for standplass. Utvalget har lagt vekt på at tiltaket er i tråd med mål og strategier trukket opp i gjeldende kommuneplan, og det er lagt avgjørende vekt på de positive effekter tiltaket kan bidra med i en krevende omstillingsperiode. Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

8 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stig Ulvang Enhetsleder: Stig Ulvang, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Mortensen, Knut R. Dato: Utvalg Saksnummer Dato Fondsstyret 009/ BEHANDLING AV SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL MARKEDSFØRINGSBROSJYRE - KIRKENES IN POLE POSITION Dokumenter i saken: SØKNAD OM FINANSIERING AV MARKEDSFØRINGSBROSJYRE - KIRKENES IN POLE POSITION Kort sammendrag: Sør-Varanger havnevesen søker om kroner ,- i tilskudd til delfinansiering av markedsføringsbrosjyren «Kirkenes in Pole position». Faktiske opplysninger: Kirkenes havnevesen søker om tilskudd til delfinansiering (50 %) av markedsføringsbrosjyren «Kirkenes in Pole position». Havnevesenet skriver i sin søknad: Sør-Varanger kommune og havnevesenet har i en årrekke benyttet Storvik & Cos brosjyre «Kirkenes in Pole Position» til profilering og markedsføring.

9 Brosjyren informerer om næringsliv, utviklingsmuligheter, planer for tilrettelegging og utvikling av kommunen som et attraktivt sted for etablering av nye næringer og offentlige tjenester, og er særlig rettet mot utvikling av maritim industri, logistikktjenester og servicehavn. Brosjyren bidrar til at både næringsaktører og kommunen presenteres på en ensartet og troverdig måte. Brosjyren er på ca. 38 sider i fargeformat. Den er engelsk- og russiskspråklig. Brosjyren trykkes opp i 1500 eksemplarer. I tillegg medfølger en elektronisk versjon av brosjyren og powerpointpresentasjon av Sør-Varanger. Disse brukes til foredrag og elektronisk profilering, f.eks. på kommunens og havnevesenets egne nettsider. På generelt grunnlag mener administrasjonen at informasjon, profilering og markedsføring bidrar til å gjøre Sør-Varanger kjent, og kan ha betydning for etterspørselen etter varer og tjenester fra Sør-Varanger. Brosjyren som i hovedsak retter seg mot maritim næringer, vil kunne bidra til at ulike bedrifter blir oppmerksomme på mulighetene for maritim næringsaktivitet i Sør-Varanger. Kommunen ønsker å utvikle nye maritime næringsarealer med dertil hørende infrastruktur slik som veier, VAR, industriarealer og havneanlegg, med sikte på å legge til rette for økt aktivitet og utvikling i næringslivet. Både Sør-Varanger kommune og havna vil ha viktig funksjon i utvikling av Kirkenes sin posisjon som logistikknutepunkt og servicehavn som kan ha betydning for realisering av landets nordområdestrategi. Med det fokus som nå er i havneutvikling og den økte aktivitet som forventes i nordområdet er det av stor betydning at en styrker og utvikler markedsføringsarbeidet. Havneadministrasjonen har begrenset kapasitet og ressurser på direkte dialog og markedsføring overfor vareeiere, transportører og rederier. Det er mange aktører involvert i arbeidet med å profilere og markedsføre maritime næringer i Sør-Varanger. Aktørene og bedriftene profilerer som oftest egne oppgaver knyttet til havnerelaterte transport- og logistikktjenester, og er ofte lite koordinert. Brosjyren «Kirkenes in Pole Position» bidrar til markedsføring av Sør-Varangers samlede tilbud, kapasiteter og utviklingsmuligheter, og kan bidra til helhetlig og samlende profil. Brosjyren er benyttet i en årrekke, og det vurderes som viktig å videreføre det budskap den formidler, oppmerksomhet og gjenkjennelsesverdi brosjyren bidrar til over tid er av viktig verdi rent markedsføringsmessig. Etter erfaring fra flere års bruk av brosjyrene mener havneadministrasjonen at dette er en hensiktsmessig og rasjonell profileringsmetode som når fram til mange og ulike aktører rundt om i verden. Havneadministrasjonen og Sør-Varanger kommune fordeler en andel av brosjyrene til andre offentlige organer og bedrifter slik at de kan brukes i deres eget markedsføringsarbeid. Dette er et attraktivt tilbud som flere benytter seg av.

10 Tiltaket har følgende budsjett og finansieringsplan: Kostnader Brosjyre inkl elektronisk utgave Sum kostnader Finansiering Næringsfondet Sør-Varanger havnevesen Sum finansiering Rådmannens vurdering: Søker er Kirkenes havnevesen, og tiltaket vurderes å falle inn under vedtektenes 3, virkeområde a, som er kommunalt tiltaksarbeid som andre prosjekter til fremme av industriproduksjon og servicenæringer. Til prosjekter i kommunal regi innenfor 3a kan det innvilges inntil 100 % støtte. Tiltaket har et totalt kostnadsbehov på kroner ,-. Det er i utgangspunktet over retningslinjenes øvre grense på kroner ,- for dette virkeområdet, men om prosjektet anses å ha særlig stor betydning for næringsutviklingen i kommunen, kan øvre grense for kapitalbehov unntaksvis fravikes. Kommuneplanens samfunnsdel har som delmål at Sør-Varanger er fremtidig vertskommune for petroleumsindustri/basevirksomhet og en av strategiene er at Kirkenes posisjoneres som en viktig havn i den nordlige sjørute og som en nasjonal knutepunktshavn for godsomslag i samhandel med Russland. Som det fremgår av forslag til kommunal planstrategi som nå er på høring, legges det opp til at det i løpet av året skal lages strategisk næringsplan for kommunen. Rådmannen mener det vil være naturlig at den nye planen sier noe om på hvilken måte kommunen skal arbeide videre med sin strategiske posisjonering mht til næringsutvikling generelt og eventuelt maritime næringer spesielt. Samtidig er kommunen i en situasjon der det er svært viktig å synliggjøre og befeste posisjonen som en framtidsretta maritim aktør med stort potensial, ikke minst når det gjelder 23. konsesjonsrunde. Da er det uheldig at kommunen er i ferd med å gå tom for sitt markedsføringsmateriell på sektorområdet, og spesielt i den spesielle situasjonen er i etter konkursen ved Sydvaranger gruve AS. Rådmannen noterer seg at havneadministrasjonens etter flere års bruk av brosjyrene mener at dette er en hensiktsmessig og rasjonell profileringsmetode som når fram til mange og ulike aktører rundt om i verden. Havneadministrasjonen skriver at Brosjyren bidrar til markedsføring av Sør-Varangers samlede tilbud, kapasiteter og utviklingsmuligheter, og kan bidra til helhetlig og samlende profil. Brosjyren er benyttet i en årrekke, og det vurderes som

11 viktig å videreføre det budskap den formidler, oppmerksomhet og gjenkjennelsesverdi brosjyren bidrar til over tid er av viktig verdi rent markedsføringsmessig. På den bakgrunn er det rådmannens vurdering mener at det på kort sikt er mest effektivt å utnytte det grunnlaget som allerede er utvikla i lag med Storvik & co. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Tiltaket vil øke kunnskapen om det store potensialet Sør-Varanger har for maritim næringsaktivitet, og slik bidra til at flere aktører etablerer maritim næringsvirksomhet med de positive følger det vil ha for sysselsetting og verdiskaping lokalt. Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternativ innstilling: Med hjemmel i kommunelovens 23 nr. 4, jfr. delegasjonsvedtak av , og i medhold av vedtekter for Sør-Varanger kommunes næringsfond, avslår utvalg for miljø og næring søknad fra Sør-Varanger havnevesen om inntil kroner ,- i tilskudd til utarbeidelse av brosjyren «Kirkenes in Pole position».

12 Utvalget har lagt vekt på (utvalget begrunner selv avslaget) Forslag til innstilling: Med hjemmel i kommunelovens 23 nr. 4, jfr. delegasjonsvedtak av , og i medhold av vedtekter for Sør-Varanger kommunes næringsfond ( 1 og 3a), vedtar utvalg for plan og næring å innvilge Sør-Varanger havnevesen inntil kroner ,-, begrenset til maksimalt 50 % av faktiske kostnader, i tilskudd til utarbeidelse av brosjyren «Kirkenes in Pole position». Tilskuddet skal om mulig dekkes av regjeringens bevilgning på 5 millioner til omstilling i 2016, alternativt av ubrukte midler fra regionalt utviklingsprogram (RUP). Det er lagt vekt på at tiltaket er i tråd næringsfondets vedtekter ( 1) og med mål og strategier trukket opp i gjeldende kommuneplan. Det er videre lagt vekt på at tiltaket gjennom å bidra til en positiv posisjonering mht 23. konsesjonsrunde, også vil styrke omstillingsarbeidet kommunen akkurat nå står ovenfor. Nina Bordi Øvergaard rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

13 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stig Ulvang Enhetsleder: Stig Ulvang, tlf Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Magga, Mariann Wollmann Dato: Utvalg Saksnummer Dato Fondsstyret 010/ BEHANDLING AV SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL FILMINNSPILLING BØRNING 2 Dokumenter i saken: Tilleggsinformasjon til søknad til næringsfondet Søknad fra Rein Film AS til næringsfondet om midler til Børning 2 Kort sammendrag: Rein Film AS søker om kroner ,- i generelt tilskudd fra næringsfondet til sitt arbeid med filmen BØRNING 2 ON ICE. Faktiske opplysninger: Rein Film AS søker om kroner ,- i generelt tilskudd fra næringsfondet til sitt arbeid med filmen BØRNING 2 ON ICE. Av søknaden (vedlagt) fremgår det at: Rein Film AS er et finnmarksbasert produksjonsselskap og gasellebedrift med erfaring fra en rekke spillefilmer i Finnmark, sist fra samarbeidet med NRK om innspilling av «Monster» i Vardø.

14 Selskapets strategi er å legge store produksjoner til Finnmark og Russland. Målet er å både å produsere egne filmer i regionen, og co-produsere store prosjekter, gjerne fra Hollywood, som lokkes til regionen. Rein Film AS ønsker også å være et bindeledd mellom nord og sør i arbeidet med å utvikle en arena for filmproduksjon i regionen. I BØRNING, som ble årets beste film under Amandautdelingen, var hovedhandlingen et billøp fra Oslo til Nordkapp. I BØRNING 2 - ON ICE utvides aksjonsområdet til også å dekke Sverige, Finland og Russland i et løp som går fra Vestlandet til Murmansk. Bilene skal blant annet kappkjøre gjennom Kirkenes, blir trukket på slede av samer og reinsdyr over den hemmelige sameruta til Russland og kappkjøre med godstog gjennom Murmansk sine gater. Mye av scenene som skal foregå i Sverige og Finland ønsker Rein film AS å spille inn i Finnmark, for eksempel i Pasvik. Rein film As ser Børning 2 som en enestående mulighet på vegen til selv å kunne produsere filmer i denne størrelsesorden. I arbeidet vil de samarbeide med lokale kulturaktører som Samovarteateret, Pikene På Broen og Dramateateret i Murmansk. I arbeidet med Børning 2, vil Rein film AS bidra til samarbeid mellom de profesjonelle filmmiljøene i Oslo og Moskva og filmmiljøene i Kirkenes, Nikel og Murmansk, og slik bidra til en kompetanseheving på filmproduksjon i regionen. Produksjonen vil kreve om lag 70 filmarbeidere og skuespillere, inkludert 5-10 skuespillere/profiler fra regionen i tillegg til 50 statister. Produksjonen vil bruke lokalkjente locationscouter, statistansvarlige, assistenter, lokale biler/rånebiler og muligens helikopter m/pilot. Det vil være behov for produksjonskontorer, sminkerom, kostymelager, verksted og overvåket parkering for bilene. Totalt forventer Rein film AS at filmen vil etterspørre om lag 200 overnattingsdøgn og frokost og 50 lunsjer/middager pr dag i 5-10 dager, og Rein film AS anslår at produksjonen vil legge igjen om lag 1,5 millioner kroner lokalt. Det legges opp til store festpremierer i både Kirkenes og Murmansk i oktober Filmen vil bli lansert med en enorm lanseringskampanje med millionfinansiering, noe som vil gi en enestående eksponering av Finnmark og Murmansk for en veldig bred målgruppe. Vi forventer et kinobesøk på over I tillegg til videodistribusjon og tv-visninger i Norge og utlandet, er potensialet på godt over en million seere. Rein Film AS sier i sin oppsummering at det vil være veldig positivt for området å legge produksjonen til regionen, både når det gjelder profesjonelt kulturnæringssamarbeid og utvikling i regionen på øverste nivå, utviklingen av arenaen for filmproduksjon, turisme, folk til folk og kultur.

15 Faktiske opplysninger: I sin vurdering av søknaden har rådmannen valgt å se litt nærmere på vurderingene som er gjort i forkant av at staten har etablert en incentivordning for film i Norge, ei ordninga innebærer at store, utenlandske produksjoner i Norge blir subsidiert ved at de i praksis slipper å betale norsk merverdiavgift. Fremveksten av incentivordninger for film og TV-bransjen ligger i at stater finner det gunstig å legge til rette for vekst i denne type næringsvirksomhet som bidrar til å «selge» landet og i tillegg skaper betydelige ringvirkninger for annet næringsliv. Erfaringene med ordningene er positive både for bransjen og samfunnet, og skatteprovenyet fra den økte økonomiske aktivitet ser ut til å overstige stønadsbeløpet. Filmproduksjoner vil i hovedsak legge igjen midler i og rundt opptaksstedene, og undersøkelser viser at opp til 60 % av produksjonsbudsjettet forbrukes på opptaksstedet. I tillegg kommer verdien av markedsføringseffekten. Av ringvirkningene er det særlig reiseliv og lokalt næringsliv som får et ekstra løft. En undersøkelse utført av Travelsat indikerer at på global basis vil om lag 40 millioner turister årlig ta valg om reisemål basert på filmer eller TVserier. Hovedinntrykket et er at incentivordningene i hovedsak er positiv både for filmbransjen og samfunnet. Vekstpotensialet for regionene ligger på den ene siden i å øke sysselsettingen ved å bygge opp et filmmiljø med kontinuerlige filmaktiviteter, og på den andre siden ringvirkningene innenfor matforsyning, overnatting, reiseaktivitet, håndverkertjenester og andre servicenæringer tilknyttet filmproduksjon. Økt filmaktivitet i regionene vil også senke terskelen for at lokale aktører kan etablere filmrelaterte selskaper utenfor de store byene. Eksterne filmproduksjoner i regionene vil dermed kunne medvirke til å utvikle lokale filmmiljø, som igjen vil være med å styrke og videreutvikle lokale kulturnæringer. Rein film skriver i søknaden at de i praksis ønsker å bygge opp en arena for filmproduksjon i Øst- Finnmark. Det vil være i tråd med næringsstrategiene i kommuneplanen som bl a sier at Sør-Varanger skal trekke til seg kompetansemiljøer / kunnskapsnæringer og legge til rette for at de lokale kulturnæringer kan fortsette sin positive utvikling. Rådmannen ser at det vil være stor usikkerhet med hensyn til om man klarer å ta ut potensialet for å etablere og/eller videreutvikle de lokale kulturnæringsbedriftene i slike prosjekter. Selv om søkers kontaktperson er fra kommunen, er ikke søker per i dag etablert i området, og foreløpig er deres nærmeste kontor i Alta. Samtidig kan slike prosjekter ha en markedsføringseffekt, og omsøkte tiltak kan grense inn mot kommuneplanens næringsstrategi Legge til rette for et natur- opplevelsesbasert reiseliv, samtidig som at kulturelle- og grenseoverskridende Sør- Varanger videreutvikles som reiselivsprodukt. Tiltaket illustrerer også at Sør-Varanger med sin beliggenhet på grensa mot Russland og Finland, kan tilby spennende «kulisser» for film og TV. Noe som igjen kan forsterke kommunens posisjon som spennende grensekommune i reiselivsmarkedet.

16 Da utvalg for miljø- og næring i fjor ga RUP-støtte til Finnmarksløpet, ble det begrunnet med at det gjennom Finnmarksløpet skapes en folkefest samtidig som at Sør-Varanger styrker sin posisjon som en viktig reiselivsdestinasjon både nasjonalt og internasjonalt, og noe av det samme kan sies om omsøkte prosjekt. Finnmarksløpet fikk kroner ,-, og rådmannen mener at om omsøkte tiltak skal innvilges tilskudd, ør det ligge på samme nivå. I den utfordrende situasjonen Sør-Varanger-samfunnet er i etter konkursen ved Sydvaranger gruve AS, er det etter rådmannens vurdering viktig med aktiviteter som kan løfte frem andre mer positive bilder av kommunen. Aktivitetene rundt Børning 2 vil også gi økt etterspørsel etter varer og tjenester hos mange lokale bedrifter. Filmen vil også kunne gi kommunen god eksponering nasjonalt og kanskje internasjonalt. Alle momentene inngår i rådmannens totalvurdering, men når rådmannen innstiller positivt, er det i hovedsak basert på tiltakets potensial for å utvikle kulturnæringene lokalt og utvide aktiviteten til også å omfatte et miljø for profesjonell filmproduksjon. Tiltaket vurderes å kunne falle inn under vedtektenes 3, virkeområde c (bedriftsutvikling som opplæring knyttet til omstilling eller nye forretningsområder). Tiltaket har et totalt kostnadsbehov langt over de som i utgangspunktet er øvre grense for dette virkeområdet, men retningslinjene åpner for at grensen unntaksvis kan fravikes. Av 6 fremgår at fondsstyret skal vurdere kapasitet, utnyttelsesgrad og mulig konkurransevridning i eksisterende lokalt næringsliv. Det er rådmannens vurdering at tiltaket ikke vil være konkurransevridende mht lokalt næringsliv. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Tiltaket kan bidra til å styrke og øke sysselsettinga i kulturnæringene i kommunen. Infrastruktur: Barn og ungdom: Folkehelse:

17 Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov: Alternativt forslag til vedtak 1: Med hjemmel i kommunelovens 23 nr. 4, jfr. delegasjonsvedtak av , og i medhold av vedtekter for Sør-Varanger kommunes næringsfond, avslår utvalg for miljø og næring søknad fra Rein Film AS om støtte til Børning 2. Utvalget har lagt vekt på (utvalget begrunner selv vedtaket) Alternativt forslag til vedtak 2: Med hjemmel i kommunelovens 23 nr. 4, jfr. delegasjonsvedtak av , og i medhold av vedtekter for Sør-Varanger kommunes næringsfond ( 1 og 3c), innvilger utvalg for miljø og næring Rein Film AS kroner i tilskudd. Tilskuddet dekkes av midler fra regionalt utviklingsprogram (RUP). Utvalget har lagt vekt på (utvalget begrunner selv vedtaket) Forslag til innstilling: Med hjemmel i kommunelovens 23 nr. 4, jfr. delegasjonsvedtak av , og i medhold av vedtekter for Sør-Varanger kommunes næringsfond ( 1 og 3c), innvilger utvalg for plan og næring Rein Film AS kroner ,- i tilskudd. Tilskuddet dekkes av midler fra regionalt utviklingsprogram (RUP). Utvalget har lagt vekt på at tiltaket er i tråd med mål og strategier trukket opp i gjeldende kommuneplan, og at samtidig som tiltaket styrker lokale kulturnæringer, kan det bidra til et grunnlag også for profesjonell filmproduksjon lokalt. Nina Bordi Øvergaard rådmann

18 - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -