Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orientering: Status i arbeidet med St.meld. 21 Nils Notler Leder Anniken E. Nordland Sekretær 1

2 Saksliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Pkt. 2 Valg av protokollgodkjennere Pkt. 3 Habilitet/Permisjon Pkt. 4 Spørsmål Pkt. 5 Orienteringer Utvalgssaksnr PS 53/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Politiske saker PPT: oppsigelse av vertskommunesamarbeid 2017/2570 PS 54/17 Skolekretsgrenser - innstilling etter høring 2017/1627 PS 55/17 Høring om endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, skjerpet norm for pedagogisk bemanning mv.) 2015/3902 PS 56/17 Høring Kommuneplanens samfunnsdel /3028 PS 57/17 Reviderte retningslinjer tildeling av kulturmidler 2017/2528 PS 58/17 Nordland fylkeskommunes kulturpris /2500 PS 59/17 PS 60/17 Søknad om tilskudd teaterforestilling Rana Soroptimistklubb Søknad om tilskudd til prosjekt klassekorps Mo skolekorps 2017/ /2443 PS 61/17 Tilskudd Tip Toe ballettstudios juleforestilling /2514 PS 62/17 Søknad om støtte til øvingshelg og konsert med Øystein Baadsvik 2017/2293 PS 63/17 Konserter for eldre - Smeltedigelen /1806 2

3 Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lillian Nærem Oppsigelse av vertskommunesamarbeid PPT Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 53/ Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Samarbeidsavtalen mellom Rana kommune, Nesna kommune, Hemnes kommune, Rødøy kommune og Nordland fylkeskommune om pedagogisk psykologisk tjeneste (PPTR) etablert sies opp. 2. Sak om fremtidig organisering legges frem for kommunestyret innen utgangen av året, basert på vedtak i dagens samarbeidskommuner. Saksopplysninger Det har over noen år vært jobbet med en revisjon av samarbeidsavtalen for PPT. Den fattet styret følgende vedtak: «Det arbeides videre med samarbeidsavtalen. Som et alternativ vil det ses på avvikling av tjenesten». Senere samme år fulgte styret opp med et nytt vedtak; «Rana kommune ved styreleder for PPT lager forslag til et mandat for den videre prosessen.» Mandatet ble som følger: Styret i Rana PPT skal: 1. Evaluere dagens styringsmodell (SWOT-analyse) 2. Vurdere samarbeid etter KL 27 opp mot organisering etter KL 28 fordeler og ulemper 3. Avklare hva som er den enkelte samarbeidskommune/-fylkeskommunes viktigste forutsetninger for et videre samarbeid 4. Foreta en evaluering av dagens kostnadsfordelingsmodell Styret har hatt 4 arbeidsmøter og i tillegg til ovennevnte punkter har det også blitt gjennomført en brukerundersøkelse. Vedlagt ligger en presentasjon der disse funnene er oppsummert. 3

4 Partene har kommet frem til en enighet om at dagens interkommunale samarbeid etter Kommunelovens 27 sies opp og at det i de fire kommunene legges frem sak om nytt samarbeid organisert etter Kommunelovens 28 b. Nordland fylkeskommune har signalisert at de ønsker å gå ut av samarbeidet og opprette egen PP-tjeneste. Rana kommune ved rådmann, har som potensiell vertskommune gitt beskjed om at en avventer endelig behandling av ny organisering, til saken er behandlet i de potensielle samarbeidskommunene Hemnes, Nesna og Rødøy. Oppsigelsesfristen er i henhold til avtale 1,5 år fra 1. januar i henhold til avtale, dog har det ikke lykkes oss å få tak i en underskrevet avtale, mens loven sier at fristen for oppsigelse i 27- samarbeid er 1 år. Partene er ved enighet i de politiske organer innstilt på å redusere oppsigelsestiden til 4 måneder, slik at en ny vertskommuneavtale kan iverksettes fra For Nordland fylkeskommune er det viktig å få minst én av kommunenes oppsigelser så tidlig som mulig, slik at de kan starte behandling i sine organer og forberede oppstart av egen PPtjeneste. Saken fremmes i disse dager i de fire samarbeidskommunene og behandles nå i tidsrommet fra 27. september til 2. november. Ut fra dette, velger rådmann å legge frem denne saken i to trinn; med oppsigelse i trinn 1 og behandling av organisering i trinn 2. Nedenfor følger likevel en utredning som tar med seg de elementene som fremlegges i de andre kommunene. Dette for at kommunestyret allerede nå kan se hva som ligger til grunn for saken og hvordan en ser for seg ny organisering av tjenesten. Om vertskommunemodellen Lenge før kommuneloven tok inn en regulering av interkommunalt samarbeid med benevnelsen «vertskommune», har begrepet vært brukt i flere sammenhenger for å markere at en kommune har en særskilt rolle eller oppgave på vegne av flere kommuner i et område. Vertskommunebegrepet har derfor tradisjonelt ikke hatt en entydig definisjon, men vært brukt for å markere at en kommune løser en oppgave eller funksjon for andre. I og med at kommuneloven nå stiller visse krav til både inngåelse og den daglige driften av et vertskommunesamarbeid etter 28 b, er det viktig at kommunen har klart for seg hvilket juridisk grunnlag de ulike interkommunale enhetene har. Dette blir selvsagt mer komplisert når begrepet «vertskommune» er brukt om flere ulike samarbeidskonstellasjoner. Nedenfor gis det noen eksempler på bruk av begrepet for å vise viktigheten av å skille disse fra hverandre: I mange tilfeller der begrepet «vertskommuner» blir brukt, er det snakk om ordninger der kommuner kjøper eller mottar tjenester fra en annen kommune, for eksempel utveksling og omsetning av administrative støttetjenester innenfor områdene innkjøp, regnskap, ikt og juridiske tjenester. Det rettslige grunnlaget for samarbeidet i denne typen situasjoner er ofte en privatrettslig avtale mellom partene, der deltakerkommunene «bestiller» og betaler for en tjeneste som «vertskommunen» skal utføre. Det er viktig å være oppmerksom på at kjøp og anskaffelser av eksterne varer og tjenester fra andre kommuner ofte vil falle inn under reglene for offentlige anskaffelser. Side 2 av 6 4

5 Vertskommunebegrepet har også vært brukt om samarbeid som er inngått etter organisasjonsmodeller i lovverket, f.eks. 27-samarbeid eller Interkommunale selskaper, slik vi i dag har organisert tjenesten. «Vertskommune» blir da ofte brukt om den kommune der samarbeidet har sitt hovedkontor eller der tjenesten det samarbeides om faktisk blir utført. Vertskommunebegrepet kan også bli brukt i tilfeller der en kommune løser en oppgave eller fungerer som vertskommune for oppgaver som utføres på vegne av staten. Et eksempel kan være at en kommune er vertskommune for et statlig asylmottak eller for en statlig institusjon innen psykisk helsevern. I lovens betydning og i denne saken blir begrepet «vertskommunesamarbeid» kun brukt om de interkommunale samarbeidsløsninger som er organisert i henhold til de formelle krav som fremgår av kommuneloven 28 a-k. Kommunelovens vertskommunemodell har lite til felles med flere av de ordningene som er beskrevet ovenfor. Vertskommunemodellen etter kommuneloven 28 a-k ivaretar demokratiske og rettssikkerhetsmessige hensyn, og modellen har derfor innebygd mekanismer som gjør at deltakerne kan gripe inn og ivareta egne interesser på en helt annen måte enn det som for eksempel er vanlig ved rene kjøp og salg av tjenester. Skille mellom administrativt vertskommunesamarbeid og vertskommune med felles folkevalgt nemd Skille her går på hvorvidt det i samarbeidet skal behandles saker av prinsipiell karakter. Et pedagogisk-psykologisk samarbeid skal ikke behandle saker av prinsipiell betydning og derfor er det naturlig å gå for et samarbeid etter Kommunelovens 28 b. Det er også den formen som er mest lik den vi i dag har, men der dagens styre byttes ut med et samarbeidsråd der alle kommunene er representert på administrativt nivå. Administrativt vertskommunesamarbeid er regulert i kommuneloven 28 b Modellen har ingen organisatorisk overbygning i form av et felles folkevalgt organ. Til denne type samarbeid kan det derfor bare delegeres myndighet i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Hva som er av prinsipiell betydning må fastsettes, ikke bare ut fra vedtakets karakter og konsekvenser, og ut fra kommunens eller fylkeskommunens størrelse, men også ut fra en vurdering av i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av den aktuelle avgjørelsen må anses klarlagt gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Bestemmelsen gir dermed kommunestyret og fylkestinget et vidt spillerom for å vurdere hva som i det enkelte tilfellet er forsvarlig og hensiktsmessig. Selv om utgangspunktet er at en vertskommune ikke kan delegeres myndighet i saker som er av prinsipiell betydning, kan det likevel tenkes å oppstå saker i vertskommunen som etter en konkret vurdering må anses å være av prinsipiell betydning. Det bør derfor i avtalen tas inn bestemmelser om hvordan vertskommunen skal behandle slike saker. Skal vertskommunen sende saken tilbake til samarbeidskommunen for forberedelse og folkevalgt behandling, eller skal vertskommunen forberede saken, før den sendes tilbake til samarbeidskommunen for folkevalgt behandling? Delegering til vertskommunen Å inngå et administrativt vertskommunesamarbeid innebærer at samarbeidskommunen delegerer til vertskommunens administrasjon å utføre de oppgaver og treffe avgjørelser i de typer saker som inngår i samarbeidsavtalen. Delegeringen skjer formelt ved at kommunestyret i samarbeidskommunen gir instruks til egen administrasjonssjef om å delegere myndigheten sin til administrasjonssjefen i vertskommunen. Modellen med administrativt vertskommunesamarbeid Side 3 av 6 5

6 er særlig egnet for samarbeidsområder som er mer regelstyrte og som krever særskilt kompetanse for å bruke et faglig godt skjønn. Den er ikke tilpasset samarbeid hvor det er behov for politisk behandling av sakene. Når samarbeidskommunen delegerer myndighet til vertskommunen, innebærer dette ikke at førstnevnte kommune gir fra seg eller overfører myndigheten. Samarbeidskommunen kan som utgangspunkt når som helst trekke den delegerte myndigheten tilbake og/eller utøve myndigheten selv. Folkevalgte organer i vertskommunen kan imidlertid ikke instruere om hvordan en sak skal løses eller omgjøre vedtak som treffes i vertskommunen på vegne av en samarbeidskommune. Kort om PPT Rana Opplæringsloven 5-6.Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta PPT Rana har pr i dag 12,1 fagstillinger, og er i perioden styrket med en ekstra stilling. Utover dette har tjenesten en leder og en merkantil ansatt. Til sammen 16 fast ansatte, der 7 jobber i reduserte stillinger. PPT Rana er organisert i 3 team. Hvert team har sine geografiske områder der de bistår og samarbeider med skole og barnehage. Teamene har personer med ulik kompetanse slik at den enkelte skole og barnehage skal kunne få et bredest mulig tilbud. Tjenesten har samlet sett høy kompetanse på mange fagområder, og jobber kontinuerlig for å være oppdatert på ny forskning og endringer i lovverk. 4 kvalitetskriterier for tjenesten (Utdanningsdirektoratet 2016): PPT er en faglig kompetent tjeneste PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PPT arbeider forebyggende PPT bidrar til tidlig innsats Hensikten med kriteriene er å hjelpe kommuner/skoleeiere til å utvikle tjenesten. Systemrettet arbeid System og utviklingsarbeid har en sterk forankring i PPT Rana. Det er lange tradisjoner for å drifte nettverk og bidra til kompetanseheving i skoler og barnehager. Dette er i tråd med Opplæringslovens 5-6, og noe spørreundersøkelsen viser at brukerne har behov for og ønsker mer av. Innenfor systemrettet arbeid er hovedsatsningsområder tidlig innsats og inkluderende læringsmiljø. Digital kompetanse vil fremover også være et satsningsområde, jf Ludvigsen-utvalgets innstilling og NOU 2015:8, fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser. Forslag til ny avtale konsekvenser for Rana kommune Side 4 av 6 6

7 For Rana kommune vil en overgang fra et interkommunalt samarbeid etter KL 27 til et vertskommunesamarbeid etter KL 28 b bety at vi får mer styring og kontroll over en tjeneste der vi har stått ansvarlig for ca. 77 % av driftsutgiftene. I en tid med store omstillingsoppgaver i egen kommune er det ønskelig å kunne være nærmere på tjenesten og utvikle den mer i henhold til intensjon med både Utdanningsdirektoratets, PPTs og egne visjoner, der man ser for seg en mer systemrettet tjeneste. Det betyr en tjeneste som jobber mer mot organisasjonen, her skolen, dens praksis og bistår med kompetansebygging. Den økonomiske situasjonen for Rana vil være tilnærmet uendret fra dagens organisering, men vil med en vertskommuneorganisering i større grad få dekket sine reelle administrasjonskostnader. Tabellene nedenfor legger folketallet til grunn for beregning av den enkelte kommunes utgifter til PPT med en ny organisering av tjenesten. Modell - fordeling av driftsutgifter PPT Driftsutgifter Sum refusjon fra andre kommuner Sum budsjett for drift av Rana PPT Sum 5 % adm.kostnader Modell likt kronebeløp pr. innbygger 100 % av utgiftene Påslag administrasjonskostnader i % av tot. kostn. 5 % av utgiftene Likt kronebeløp pr. innbygger Kommune Innbyggere Andel Andel i kr (75 %) Rana ,4 % Nesna ,4 % Hemnes ,4 % Rødøy ,8 % % SUM kostnader Kommune SUM eks. adm 5 % adm Sum inkl adm Kr pr innbygger Rana Nesna Hemnes Rødøy Driftsrammene for en ny PP-tjeneste vil være kr.10 mill. pr. år. I tillegg er det beregnet et administrativt påslag på 5 %, altså kr Dette er en reduksjon i forhold til de rammer som tjenesten driftes for i dag med om lag 2 mill. Reduksjonen kommer som følge av at Nordland Fylkeskommune trekker seg ut med sin andel. Ansatte vil sikres gjennom bestemmelsene for virksomhetsoverdragelse. Side 5 av 6 7

8 Konklusjon Rådmann ønsker mer styring og kontroll over PP-tjenesten, noe som kan oppnås på to måter, enten ved at man inngår et nytt samarbeid med Hemnes, Nesna og Rødøy i form av et vertskommunesamarbeid etter KL 28 b eller ved at man etablerer en egen PP-tjeneste. Det er to grunner til at et vertskommunesamarbeid vil være den mest gunstige av disse løsningene: 1. Et større fagmiljø med mulighet for en større breddekompetanse innenfor tjenesten. 2. Et etablert samarbeid gir bedre mulighet for nettverkssamarbeid, som igjen kan bidra positivt inn også på andre områder. Skulle det mot formodning vise seg at de andre kommunene ønsker å søke seg til andre løsninger, og Rana kommune må etablere en egen tjeneste, vil tjenesten likevel bli stor nok til at vi får et godt fagmiljø med bred kompetanse. Videre kan samarbeid søkes med andre kommuner og tjenester når dette er aktuelt. Vedlegg til saken: Samarbeidsavtale av Oppsummering av spørreundersøkelse blant rektorer og barnehagestyrere Brosjyre læringsmiljøteamet Forslag til ny avtale vertskommune Vedlegg: 1 Vertskommuneavtale PPT Brosjyre Læringsmiljøteamet 3 Svar på spørreskjema PPT Samarbeidsavtale PPT fra Side 6 av 6 8

9 Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Rana, Hemnes, Rødøy og Nesna 1. Partene i avtalen Den pedagogisk-psykologiske tjenesten for Rana, Hemnes, Rødøy og Nesna organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid etter 28 b i kommuneloven, med Rana kommune som vertskommune. 2. Formål Rettslig grunnlag: Etter lov om grunnskole og videregående opplæring av 17. juli 1998 (opplæringsloven) 5-6 er kommunene pålagt å ha en pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Ved inngåelsen av avtalen oppfyller kommunene lovens krav. Partenes ønsker med samarbeidet å beholde et godt fagmiljø og gjennom valg av vertskommunemodellen få en mer effektiv styringsform. Det overordnede formålet er å få effektive tjenester av god kvalitet fra PPT til brukerne og kommunene. Dersom det blir inngått samarbeidsavtaler med andre instanser, skal tjenesten følge de særskilte retningslinjene som gjelder for disse. 3. Organisering av tjenesten Vertskommunen organiserer selv PP-tjenesten ut fra de oppgaver den etter avtalen og loven skal løse. Det er herunder vertskommunen som utøver ledelse og som prioriterer bruk av ressurser i PPT innenfor lov og i samsvar med nærværende avtale. Den avtalte administrative vertskommunemodellen medfører at det ikke er en organisatorisk overbygning i form av et felles folkevalgt organ eller styre. Samarbeidskommunen delegerer til vertskommunens administrasjon å organisere og utføre den lovpålagte PP-tjenesten i samsvar med avtalen. Det er delegasjonsreglementet i Rana kommune som gjelder, hvor rådmannen i Rana kan velge å delegere faglig drift av PPT til fagleder av PPT. Vertskommunen kan ikke treffe avgjørelser i saker som er av prinsipiell betydning. Saker av prinsipiell karakter må vedtas av alle kommunestyrene. Hva som er av prinsipiell betydning fastsettes ut fra vedtakets karakter og konsekvenser, ut fra kommunens størrelse, samt ut fra en vurdering av i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av den aktuelle avgjørelsen må anses klarlagt gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis. 4. Samarbeidsorgan Det etableres et administrativt faglig samarbeidsorgan bestående av de personer som den enkelte rådmann oppnevner. Formålet er informasjonsutveksling, dialog og drøftelse av strategiske spørsmål knyttet til driften av PPT og samarbeidet mellom kommunene. Organet er rådgivende. Vertskommuneavtale PPT august

10 Fagleder i PPT er sekretær for samarbeidsorganet. Samarbeidsorganet skal ha møter minst to ganger i året, og ellers dersom én av medlemmene eller leder ber om det. Vertkommunen innehar ledervervet. 5. Vertskommunens plikter Vertskommunen skal; 1. Ha arbeidsgiveransvar for de ansatte i PPT, som har de samme rettigheter og plikter som andre ansatte i kommunen. 2. Gjennom PPT gi sakkyndige vurderinger hvor loven krever det, veiledning knyttet til enkeltelever og gi støtte til skoler og barnehager i kompetanse- og organisasjonsutvikling. 3. Etter lov om private skoler med rett til statstilskudd (privatskolelova) av 4. juli 2003 utarbeide sakkyndig vurdering for private skoler i deltakerkommunene. 4. Utarbeide informasjon som informerer elever/foresatte om vertskommunesamarbeidet om PPT. 5. Utarbeide nærmere faglige standarder og retningslinjer for PPT sin virksomhet etter rådføring med deltakerkommunene og ansatte i PPT. 6. Ha ansvaret for å koordinere PPT sine tjenester med andre enheter i vertskommunen eller andre deltakerkommuner. 7. Gjennom PPT stille til rådighet statistisk og andre opplysninger som trengs for at den enkelte skoleeier skal kunne vurdere tilstanden og utviklingen i opplæringen 8. Forskutterer driftsutgifter til PPT tjenesten i den grad dette er nødvendig i forhold til avtalt betalingstidspunkt for samarbeidskommunene. 9. Ha nødvendig fagkompetanse for å utføre tjenestene. 10. Ha ansvar for arkivering av arbeidet PPT utfører, samt sikre godkjent lagring av arkivverdig materiale for ettertiden. 11. Gi samarbeidskommunene innsynsrett i vertskommunens virksomhet. 12. Innarbeide rutiner for hvordan deltakerkommuner skal orienteres og delta i behandlingen av tilsynsrapporter og forvaltningsrevisjoner. 13. Gjennom PPT bistå ved saksforberedelse ved eventuelt klage på vedtak om spesialundervisning eller øvrige vedtak hvor PPT har vært involvert som fattet av deltakerkommunene. 14. Ha anledning til å leie inn personell eller gjøre andre personaldisponeringer innen de økonomiske rammer som er gitt/avtalt. 15. Forhandle med øvrige kommuner/fylkeskommune som ønsker å tiltre i et vertskommunesamarbeid. 16. Rett til å selge PPT tjenester til fylkeskommunen og øvrige kommuner. 17. Utarbeide årsrapporter til deltakerkommunene. 18. Sende kopi av samarbeidsavtalen til fylkesmannen. 6. Samarbeidskommunenes sine plikter Samarbeidskommunene skal: 1. I likhet med vertskommunen å gi informasjon til innbyggerne i kommunen om vertskommunesamarbeidet og den kompetanse som er delegert til vertskommunen. 2. Treffe vedtak om spesialundervisning og dekke kostnadene i den forbindelse. 3. Utarbeide forsvarlig system for vurdering av opplæringsloven er fulgt iht til opplæringsloven Vertskommuneavtale PPT august

11 7. Budsjett og kostnader Kostnadene fordeles etter folketall per det foregående budsjettåret, med et administrasjonspåslag på 5 % til vertskommunen. Utarbeidelse av budsjettet følger den ordinære budsjettprosessen i vertskommunen. Samarbeidsorganet skal uttale seg til budsjettforslaget i forkant av behandling. Vertskommunen har anledning til å øke budsjettet innenfor deflator. 8. Andre forhold som berører deltakerkommunene Dersom det blir inngått samarbeidsavtaler med andre instanser, skal tjenesten følge de særskilte retningslinjene som gjelder for disse. Utgifter som blir påført den pedagogisk-psykologiske tjenesten på grunn av samarbeidsavtaler med andre instanser eller kjøp av tjenester, skal dekkes av de aktuelle instansene. 9. Søksmål/krav Dersom tidligere eller nåværende elever/foresatte reiser søksmål med krav om erstatning eller krav om spesialundervisning, eller fremmer krav hvor PPT har vært involvert/blitt bedt om å involvere seg/burde vært involvert, er det hjemkommunen som er rett saksøkt/adressat for krav. Elever/foresatte eller deltakerkommunene kan ikke rette krav/regresskrav mot vertskommunen, selv om PPT har opptrådt uaktsomt/grovt uaktsomt. 10. Forfall De enkelte kommuners andel av fastsatte utgifter faktureres pr og Betalingsfrist 31.7 og Vertskommunen utsteder faktura. 11. Rapportering Vertskommunen skal utarbeide årlige rapporter som skal danne grunnlag for evaluering av driften og samarbeidet mellom partene. Rapporten skal også danne grunnlag for årsmelding til administrativt og politisk nivå i vertskommunen, og til samarbeidskommunene. Rapportering fra vertskommunen skal som et minimum inneholde: Faglige innsatsområder Tiltak og innsatsområder i personalarbeid Produksjonstall Regnskap Det vil med jevne mellomrom bli kjørt brukerundersøkelser som grunnlag for evaluering av PPTs virksomhet. 12. Avtalens varighet Avtalen gjelder fra 1. mai 2018, med rett til oppsigelse for den enkelte deltaker i samsvar med avtalen punkt 13 og 14. Vertskommuneavtale PPT august

12 13. Oppsigelse Avtalepartene kan ved skriftlig varsel til vertskommunen si opp avtalen med 1 års varsel, hvor ett års fristen regnes fra den førstkommende 1. august etter at vertskommunen har mottatt oppsigelsen, dvs mottar vertskommunen oppsigelsen 2. august 2018 trer deltakerkommunen ut av samarbeidet den 1. august Ved uttreden bortfaller kommunens forpliktelse til å betale innskudd regnet fra og med 1.august året etter oppsigelse er varslet. 14. Mislighold Dersom en av kommunene vesentlig misligholder sine forpliktelser etter vertskommuneavtalen, kan de øvrige kommunene ved enstemmighet beslutte at kommunen skal utelukkes fra samarbeidet. Dersom vertskommunen vesentlig misligholder sine forpliktelser, opphører samarbeidet med øyeblikkelig virkning. 15. Evaluering Evaluering av driften og samarbeidet med samarbeidskommunene evalueres en gang hvert år gjennom drøftelser i det etablerte samarbeidsorganet. Det kreves enighet for å endre avtalen. 16. Tvister Dersom det oppstår en tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningen av denne avtalen skal tvisten først søkes løst ved forhandlinger. Fører forhandlingene ikke frem innen 2 måneder, kan tvisten avgjøres av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer oppnevnt av fylkesmannen. For øvrig gjelder bestemmelsene i lov nr 25 om voldgift. 17. Kontaktperson Informasjon eller forespørsler, mv skal sendes til en utpekt kontaktperson i kommunene. Rådmannen, eller den rådmannen utpeker, er kontaktpersonen i kommunene. 18. Forbehold om kommunestyrets godkjennelse Avtalens gyldighet forutsetter etter kommuneloven 28 en godkjennelse av kommunestyret i den enkelte kommune. Avtalen er ikke gyldig før samtlige kommuner har akseptert avtalen. Nesna kommune Rødøy kommune Hemnes kommune Rana kommune Vertskommuneavtale PPT august

13 13

14 Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt på sentrale tema som god klasseledelse, positive relasjoner, samarbeid mellom heim og skole, forebygging og avdekking av mobbing. Arbeidet planlegges og gjennomføres i nært samarbeid med den aktuelle skoleledelsen. Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (ref) beskriver slike utadrettede tiltak på kommunenivå som fleksible og mobile. I praksis betyr det at vi jobber i klassemiljøet heller enn at eleven får opplæringstilbud et annet sted. Målet for tiltakene er å finne løsninger på problemene der de har oppstått, slik at elevene kan fortsette i klassen sin på hjemskolen. Læringsmiljøteamet tar utgangspunkt i relasjoner. Det er elevenes situasjon og samspillet i klassen ikke personlige egenskaper som er i sentrum. Likevel er det også relevant å se på individuelle forhold, f.eks kartlegge nærmere om lærevansker er medvirkende årsak til utfordringene. «Det dobbelte blikk» innebærer at både individ- og systemperspektivet blir ivaretatt samtidig. Alle voksne som er involvert, reflekterer over dagens praksis og hvordan den virker. Målet er å sette i gang tiltak som gjør læringsmiljøet bedre. Hva kan være årsaken? Mange ulike faktorer kan forårsake problematferd og utfordrende læringsmiljø. Figur 1 viser en pedagogisk analysemodell som illustrerer dette. Læringsmiljøteamet bistår med å analysere situasjonen for å kartlegge hvilke faktorer som utløser, påvirker og opprettholder læringsproblemer i skolen. 14

15 Figur 1 Individuelle forhold Noen omstendigheter ligger utenfor skolens ansvarsområde. Det er likevel viktig at skolen tar hensyn til omsorgssituasjonen og hvordan eleven har det hjemme. Også nevrologiske, somatiske, fysiske og genetiske forhold kan ha betydning. Skolen må kjenne til eventuelle diagnoser og vansker hos eleven. Relasjoner Alle gode skoleopplevelser er forankret i gode relasjoner mellom mennesker. Problematferd er ofte knyttet til utfordrende relasjoner mellom voksne og barn eller mellom elever. I mange tilfeller er god relasjonskompetanse nøkkelen i arbeidet med problematferd i skolen. Samarbeid mellom skole og hjem For at elever skal lykkes på skolen, er det viktig med et godt samarbeid og dialog mellom hjem og skole. Læringsmiljøteamet kan bistå skolen i dette arbeidet. 15

16 Innholdet i skolen, mestringsnivå God klasseledelse er grunnmuren i god undervisning. Skolens strukturer, rammer, regler og systemer kan være en medvirkende årsak til problematferd eller dårlig læringsmiljø. Skolens ledelse må tilpasse systemene til elevens eller klassens behov. Læringsmiljøteamet kan å bistå med refleksjon og drøfting av systematisk arbeid med god tilpassa opplæring. Elevrollen, mobbing, utestenging Forskning viser at det er større grad av krenkelser, mobbing og skolefravær når læringsmiljøet er ugreit. For å forebygge problematferd må læreren og andre voksne kunne lese elevenes samspill med hverandre. Skolen skal legge til rette for at elevene føler seg trygge og inkludert i et godt miljø. Det er likevel mange elever som opplever seg krenket og mobbet av medelever og/eller voksne. Alle slike saker er alvorlige og setter både voksne og medelever i en vanskelig situasjon. Læringsmiljøteamet kan samarbeide med skolen ved mistanke om at elever opplever krenkelser og mobbing. Fritid Skolen og fritiden påvirker hverandre. Elevene utvikler sosiale og motoriske ferdigheter i samspill med jevnaldrende. Foreldre, trenere, ledere og lagkamerater har stor betydning for utviklingen av elevens selvfølelse og identitet. Slik går vi frem Henvisning Ved problemer knyttet til gruppe/klasse/trinn og læringsmiljø drøfter skolen og PPT saken. Dersom skolen ønsker oppfølging av Læringsmiljøteamet for å forbedre læringsmiljøet benyttes henvisnings-skjema for systemarbeid. Skjemaet finnes på Rana kommunes nettsider under Skole, PPT. 16

17 Fase 1: Avklaring Vi avtaler et møte med rektor og de involverte lærere der vi utveksler informasjon og avklarer videre samarbeid. Det lages en møteplan for det videre arbeidet. Rektor legger til rette for at alle involverte kan delta på alle møtene og det skal alltid være en representant fra skoleledelsen til stede på møtene. I avklaringsmøtene kan behov for involvering av andre på et tidlig tidspunkt også drøftes, dette kan f.eks være foreldrerepresentanter, helsesøster, familietjenesten. Fase 2: Kartlegging og kompetansebygging PPT Rana har over tid samarbeidet med Læringsmiljøsenteret om en modell for arbeid med utfordrende klasser (ref). Kartlegging og refleksjon tar utgangspunkt i Erling Rolands modell «Elevkollektivet» (Roland, 1995/2003): - Relasjoner mellom elevene i klassen, elever som ikke mestrer faglig mm (A og B) - Rutiner (R) - Kultur/normer (K) - Mobbing - Foreldresamarbeid (F) - Lærerrollen, lærerteamet (P) - Relasjon lærer elev - Manifest/synlig atferd (a,b,c,d) Figur 2: Elevkollektivet (Roland 1995/2003) 17

18 Eksempel på kartleggingsverktøy som benyttes: - Kartlegging av trivsel, mobbing (skjema, intervju) - Observasjon i klassen Ved behov involveres andre samarbeidspartnere: - Foreldrerepresentanter. - Henvisning av elever for utredning/oppfølging hos PPT, helsesøster, Familiens møte, familietjenesten, Bup, andre. Kompetanseheving i form av litteraturreferanse, korte innlegg på møtene, egne kurs om aktuelle tema. Handlingsplan med mål, delmål og tiltak utformes. Fase 3: Tiltak Aktuelle tiltak som planlegges kan være: - Arbeid med sosialpedagogiske tiltak, vennskap ol - Tiltak tilpassa opplæring - Snudag/endringsdag - Foreldremøte - Kurs - Tverrfaglig samarbeid Fase 4: Evaluering - Refleksjon, drøfting og justeringer gjøres i møte mellom skole og PPT på avtalt tidspunkt etter at tiltak er satt i verk. - Vi ønsker hele tiden å forbedre det arbeidet vi gjør slik at det er i tråd med aktuelle behov i skolen. Vi håper derfor at alle involverte også kan ta seg tid til å svare på et spørreskjema. 18

19 Tverrfaglig samarbeid Læringsmiljøteamet samarbeider med andre tjenester i kommunen: - Familiens møte: Familier kan henvise seg selv til en arena hvor familiene og deres nettverk møter Bup, PPT og kommunale hjelpetjenester i ett møte, på familiens premisser. Dette møtet gir også ansatte i barnehager og skoler en anledning til å snakke med foreldre om sin uro litt tidligere. Møtetidspunkt hver onsdag. Utvidet Familiens møte kan også drøfte bekymringer ift fravær. - Familietjenesten har tilbud om ulike former for veiledning som har til hensikt å endre samspillet i familier, bl.a PMTO, COS, Familieterapi og hjemmebasert tiltak rettet mot ungdom (OEM). - Helsesøstertjenesten - SLT-koordinator/politi: Koordinerer bl.a samarbeid mellom politi, helsesøster og PPT om opplegg for elever og foreldre på 5.trinn om temaet krenkelser, mobbing, nettbruk og nettovergrep. Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med oss hvis du vil vite mer: Læringsmiljøteamet, PPT Rana Saltfjellveien 14 e, 8613 Mo i Rana Telefon: E-post: Kristin Brodtkorb, E-post: Marit Andal, E-post: Guro S. Henriksen, E-post: Kristin Nilssen, E-post: Elin Skonseng, E-post: 19

20 Referanser og boktips: Lærere får hjelp i klasserommet. Grini, Nergaard (2015). Spesialpedagogikk 2/15. %B8senteret/Pdf/Inkludering/Nergaard og Grini 2015 Ambulerende team.pdf Slik kan læreren få kontroll på klassen (Roland 2017). Forskning.no 20

21 Spørreskjema PPT- Rana Undersökningsperiod: > Antal svar: Series 1: 56 Svarsfrekvens: % 21

22 Spørreskjema PPT Rana 16 dager aktiv 80 utsendte 68 % svar 56 svar, 52 gjennomførte 22

23 Hvilken rolle har du i kommunen? Rolle 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 50,0% 40,0% 39,29% 37,50% 30,0% 23,21% 20,0% 10,0% 0,0% Rektor (n=21) TPO - leder (n=13) Barnehagestyrer (n=22) 23 Annet (n=0)

24 Del 1. Basert på PP-tjenestens todelte mandat I hvilken grad opplever dere at PPT Rana bidrar til kompetanse og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever/ barn med særlige behov? 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 50,91% 50,0% 40,0% 32,73% 30,0% 20,0% 14,55% 10,0% 1,82% 0,0% I stor grad (n=8) I tilstrekkelig grad (n=28) Til en viss grad (n=18) 24 I mindre grad (n=1)

25 Kommentar Anonymous: Vi får den hjelp og støtte vi trenger for å legge til rette for elever med særlig behov. Vi kan avtale veil. via telefon, eller de kommer på besøk til skolen/bhg Anonymous: Vi får god veiledning og god oppfølging ved behov. I perioder kunne man ønsket mer hjelp/oppfølging i forhold til enkeltbarn, dette kommer vel an på problemstilling. Anonymous: Viktig med fagnettverk innen aktuelle områder Anonymous: Det er ikke vanskelig å be tjenesten om hjelp, men vi kan vel bli bedre på å etterspørre hjelpen Anonymous: Dyktige kontaktpersoner, som også henter inn andre kollegaer om man trenger annen kompetanse Anonymous: Vi har ikke hatt ppt i forhold til barnegruppe. men mer i forhold til enkeltbarn. Anonymous: Kan ha følelse av at PPT ikke forstår elevens / skolens behov i enkelte saker, der skolen føler at den kompetansen og kunnskapen de sitter med rundt eleven ikke blir oppfattet likt. Anonymous: Siden vi ikke har noen i barnehagen med spes.ped. trenger vi ekstra hjelp i forhold til kompetanse. Når bare PPT kommer føler vi at vi har nytte av dere, men skulle ønsket tettere samarbeid. 25

26 Basert på PP-tjenestens todelte mandat I hvilken grad opplever dere at PPT Rana utarbeider sakkyndige vurderinger der loven krever dette? 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 59,26% 50,0% 40,0% 33,33% 30,0% 20,0% 7,41% 10,0% 0,0% I stor grad (n=32) I tilstrekkelig grad (n=18) Til en viss grad (n=4) 26 I mindre grad (n=0)

27 Kommentar Anonymous: Vi har ikke opplevd svært lang ventetid Anonymous: Kan ta litt for lang tid Anonymous: Det kan være noe uenighet skole / PPT om anbefalingene av tildelte ressurser 27

28 Del 2 PP-tjenestens kvalitetskriterier I hvilken grad opplever dere PPT Rana som en faglig kompetent tjeneste? Series 1 (n = 54) 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 50,0% 40,0% 37,04% 33,33% 29,63% 30,0% 20,0% 10,0% 0,0% I stor grad (n=20) I tilstrekkelig grad (n=18) Til en viss grad (n=16) 28 I mindre grad (n=0)

29 Kommentar Anonymous: Vi er fornøyd med hjelpen vi får, og kunnskapen våre kontaktpersoner har, men er mer usikker på hvor forebyggende PPT jobber, og hvordan de jobber med dette og tidlig innsats i forhold til barnehager. Noen ganger kan man kanskje trenge mer hjelp og veiledning i forhold til hele barnegrupper, og ting man kanskje ser seg blind på selv. Anonymous: PPT har i stor grad faglig kompetanse, men jeg savner mer tilstedeværelse i skolen (både som veileder i klasserommet/på gruppe slik at de møter elevene slik som lærene gjør). 29

30 I hvilken grad opplever dere at PPT Rana er tilgjengelig og medvirker til helhet og sammenheng? 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 50,0% 38,89% 40,0% 30,0% 29,63% 29,63% 20,0% 10,0% 1,85% 0,0% I stor grad (n=16) I tilstrekkelig grad (n=21) Til en viss grad (n=16) 30 I mindre grad (n=1)

31 Kommentar Anonymous: Det er lett å komme i kontakt med PPT og vi får fort svar på eventuelle spørsmål Anonymous: Det er veldig vanskelig å nå igjennom på telefon, men opplever å få raskt svar på mail. Anonymous: Det kan noen ganger være vanskelig å få tak i de saksbehandlerne som har vært inne i bildet for enkeltelever. Dette kan nok skyldes at PPT Rana dekker et stort område Anonymous: Som tidligere nevnt trenger vi tettere samarbeid. Barnet hos oss har ennå ikke møtt sin nye saksbehandler som han fikk tildelt i august. 31

32 I hvilken grad opplever dere at PPT Rana arbeider forebyggende? 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 52,83% 50,0% 40,0% 35,85% 30,0% 20,0% 9,43% 10,0% 1,89% 0,0% I stor grad (n=1) I tilstrekkelig grad (n=19) Til en viss grad (n=28) 32 I mindre grad (n=5)

33 Kommentar Anonymous: Ønsker PPT mer synlig i skolen og i møte direkte med elevene. Anonymous: Litt lite kommunikasjon skole / barnehage om overgang for elever, men dette problemet ligger mer lokalt enn hos PPT Anonymous: Bra at vi blir invitert til kursing! 33

34 I hvilken grad opplever dere at PPT Rana bidrar til tidlig innsats? 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 49,06% 50,0% 39,62% 40,0% 30,0% 20,0% 10,0% 5,66% 5,66% 0,0% I stor grad (n=3) I tilstrekkelig grad (n=21) Til en viss grad (n=26) 34 I mindre grad (n=3)

35 Kommentar Anonymous: De gjennomfører kurs/nettverk i begynneropplæringen som er et flott tiltak i forhold til dette med tidlig innsats. Anonymous: Begynnernettverk Anonymous: Dette er vanskelig å svare på da jeg ikke har noen befatning med problemstillingen. Anonymous: Viktig å ha tett dialog og faste møter med PPT. Da kan vi drøfte sakene i en tidlig fase. Anonymous: Har fått bedre kartlegging og observasjon av elevene i tidlig alder. Skolen er blitt bedre til å melde behov tidligere enn før. 35

36 Del 3 NOU 2015; 2 Å høre til «Utvalget har merket seg dreiningen av PP-tjenestens mandat i retning av mer systemrettet arbeid og støtter denne. Slik utvalget ser det kan PP-tjenestens kompetanse være relevant for skoler for å øke kvaliteten på opplæringen og det psykososiale skolemiljøet til elevene. Utvalget mener at PP-tjenesten med sin spesialkompetanse er en viktig del av skoleeiernes støttesystem. PP-tjenesten bør ha kompetanse når det gjelder organisasjons og kompetanseutvikling som supplerer skoleleder og lærer, og som kan bidra til å heve kvaliteten på opplæringstilbudet og det psykososiale skolemiljøet» (Djupedalutvalget s. 295) 36

37 Skolen og barnehagens fremtidige behov for tjenester fra PPT Rana I hvilken grad ønsker dere mer bistand på systemrettet arbeid slik det er referert til ovenfor? 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 53,85% 50,0% 40,0% 30,0% 20,0% 25,00% 19,23% 10,0% 1,92% 0,0% I større grad (n=10) I noe større grad (n=28) Slik det er nå (n=13) 37 I mindre grad (n=1)

38 Skolen og barnehagens fremtidige behov for tjenester fra PPT Rana Kommentar Anonymous: Vi ønsker veiledning i forhold til undervisning av elever med spesielle behov. Anonymous: Barnehagene bør få økt støtte til å forebygge, og skolen må involveres i en overgangsprosess og i de første to skoleårene. 38

39 Ti dl ig 39 Be g isk yk Ps rin g Prioritet 3 lse he læ ikk at m le k d at ik m le pp ro ne yn ob ob pr be ob M ei ar b iljø PO ilr gt rt il T go... sk er an lle /e sv in m rs pr av æ gs rin Læ og ge gg by rm in næ in g At fe rd re fo til r, Fr tis ke ak Pr va ns ke re Læ er ul åk st im,s pr at s ns in Hvilke områder bør PPT Rana prioritere (%)? Prioritet 1 Prioritet 2

40 Kommentar Anonymous: Det var ikke alt som var like enkelt å koble til barnehage, derfor er ikke alt fylt ut, Anonymous: Jeg mener at PP- tjenesten sammen med andre støttefunksjoner(barnevern, BUP,Helsesøstertjenesten m.m ) i større grad må samordne hjelpe-/støttetiltak overfor barn som sliter faglig eller sosialt.familiens møte er et slikt tiltak, men det er for liten kapasitet. Jeg opplever at når det for eksempel gjelder "Bekymringsfullt fravær" så er det mye sololøp fra de enkelte støttefunksjoners side, og det ender ofte ( ikke alltid) med at skolen sitter igjen med "Svarteper " og må lage oppfølgingsplaner de ikke har kapasitet eller kompetanse til. Anonymous: Dette var vanskelig. Viktige punkter alle sammen så å skulle rangere disse blir ikke helt riktig. Anonymous: I den rekkefølgen som står. Anonymous: Syns det var vanskelig å prioritere, alle sakene er viktig å jobbe målrettet med. Anonymous: Egentlig helt håpløst å rangere. Alt er jo viktig å prioritere. Anonymous: Helt latterlig prioriteringsliste. Alt dette er viktig. Anonymous: Umulig å prioritere. Har vurdert ut fra barnehagens behov, men disse vil selvsagt variere ut fra hvilke utfordringer vi står i. Anonymous: Noen av punktene kan endre seg i aktuell relevans fra år til år, eller periode til periode. Anonymous: Prioriteringene gjelder arbeid i forhold til barnehagen. 40

41 I hvilken grad klarer din skole/ barnehage å nyttiggjøre seg utredning, veiledning og tilrådning fra PPT Rana? 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 51,92% 50,0% 40,0% 26,92% 30,0% 21,15% 20,0% 10,0% 0,0% I stor grad (n=11) I tilstrekkelig grad (n=27) Til en viss grad (n=14) 41 I mindre grad (n=0)

42 Kommentar Anonymous: Får god hjelp med utredninger og veiledning/tilrådning fra PPT. I tillegg føler jeg at vi kan stille spørsmål på mer generell basis og dette er til stor hjelp. Anonymous: Skolen trenger flere ressurser for å kunne tilfredsstille behovene til alle elever, spesielt 5.1 elevene. Anonymous: Kanskje venter vi for lenge før vi søker hjelp. Anonymous: økonomi er det som ofte begrenser oss i forhold til å følge gode råd fra ppt Anonymous: Erfaring fra tidligere er at når skolen tar kontakt gis det veiledning som vi drar nytte av. Anonymous: Har hittil vært god og forståelig kommunikasjon. Anonymous: Det tar veldig lang tid å sette seg inn i materiell/lage materiell som skal benyttes. Vi trenger oftere oppdatering på "veien videre" 42

43 Kommentar Anonymous: Vi har et godt samarbeid. Det er bra med treffpunkt der vi deltar på felles kurs osv. Fagdagen som ble arrangert var helt super. Anonymous: se kommentar spm 9 Anonymous: Fortsette et konstruktivt samarbeid med skolens TPO team. Tilby kurs/kompetanseoppbygging tilpassa undervisning og i forhold til atferdsutfordringer hos elever. Anonymous: Er godt fornøyd med samarbeidet, da vi i tillegg til enkelte treffpunkter i forhold til observasjon og og oppfølging av enkeltbarn også har faste team møter. Anonymous: Lang behandlingstid hos PPT. Skulle ønske det var mer rom for forebygging fokus på miljø og klasseledelse. Anonymous: En fra PPT stasjonert på skolen en eller flere dager i uken. Anonymous: Viktig at det er satt av tid til faste møter og det også er et godt samarbeid i overgangene mellom skoleslagene.ppt har en unik kjennskap til enkeltelever siden de følger dem fra b.skole til u.skole og fra u.skole til vg skole. Dette gjør at skole og PPT kan samarbeide godt om enkelteleven. Vi kan jobbe mere tverrfaglig og ha flere fagseminarer. Anonymous: Forebyggende arbeid. Anonymous: Savner tverrfaglig samarbeid i komplekse elevsaker. Tverrfaglig samarbeid med ppt, bup, familietjenesten osv. Slik det er nå er det et godt samarbeid mellom skole og ppt, men for "vanntette skott" mot 43 bup, familietjenesten.

44 For skole: I hvilken grad mener dere at PPT Rana bidrar til å styrke ordinær opplæring I skolen for slik å redusere spesialundervisningen? 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 50,0% 41,18% 40,0% 35,29% 30,0% 20,59% 20,0% 10,0% 2,94% 0,0% I stor grad (n=0) I tilstrekkelig grad (n=7) Til en viss grad (n=14) 44 I mindre grad (n=12) (Ikke relevant) (n=1)

45 For barnehage: I hvilken grad mener dere at PPT Rana bidrar til å styrke ordinær, pedagogisk tilrettelegging i barnehagen for slik å redusere spesialpedagogisk hjelp? 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 50,0% 40,0% 32,26% 30,0% 25,81% 25,81% Til en viss grad (n=8) I mindre grad (n=8) 20,0% 12,90% 10,0% 3,23% 0,0% I stor grad (n=1) I tilstrekkelig grad (n=4) 45 (Ikke relevant) (n=10)

46 PP- tjenestens bidrag Kommentar Anonymous: Jeg kunne gjerne ønske at PPT kom med mer tips og råd, og eventuelle tilbakemeldinger rundt vårt arbeid som fører til styrking av den pedagogiske tilretteleggingen men målet å redusere spesialpedagogisk hjelp. Når det er sagt så er vi nok enda mer bevisst selv det man kan gjøre uten "ekstraressurs" osv. Anonymous: Barnehagene trenger kurs / nettverk og veiledning i forebygging av adferd. Anonymous: Jfr. spørsmål

47 Generelt sett, hvor godt fornøyd er dere med PP-tjenesten? 100,0% 90,0% 80,0% 70,0% 60,0% 48,08% 50,0% 40,0% 30,0% 26,92% 25,00% 20,0% 10,0% 0,0% Svært godt fornøyd (n=13) Godt fornøyd (n=25) Til dels fornøyd (n=14) 47 Mindre fornøyd (n=0)

48 Generelt Kommentar Anonymous: Etter at PP-tjenesten ble inndelt i team har vi som skole fått bedre og mer veiledning fra tjenesten, Anonymous: Jeg er godt fornøyd med PPT, men savner mer tilstedeværelse i skolen. Skolen trenger også flere ressurser for å legge tilrette for den veiledningen PPT gir. Anonymous: Når vi har et fast team fra PPT over tid så styrker det relasjonene mellom skolen og PPT. Terskelen for å ta kontakt blir også mindre, og det er positivt for det totale samarbeidet. Anonymous: Mange av tilbudene/kursene ville sikkert vært benyttet oftere hvis vi ikke hadde så lang reisevei. 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 Forskrift om skolekretsgrenser - innstilling etter høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 54/ Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar forskrift om kretsgrenser slik den er lagt frem. Saksopplysninger For kommuner som har forskrifter om skolekretsgrenser må det i tillegg til vedtak om nedleggelser også skje en endring av forskrift om skolekretsgrensene. Områdene som sogner til skolen som nedlegges må etter nedleggelsen sogne til en eller flere andre skoler i kommunen. I forbindelse med sak KS 25/17 den , og vedtak om nedleggelse av Dalsgrenda og Alteren skoler, ble forslag til forskrift med nye skolekretsgrenser i Rana kommune sendt ut på høring med frist 5.september. Høringsspørsmål: Nye skolekretsgrenser i Rana kommune: Dalsgrenda skolekrets innlemmes i Hauknes skolekrets Alteren skolekrets innlemmes i Båsmo skolekrets Følgende instanser har kommet med innspill: Alteren skole v/ FAU Alteren skole v/ Elevrådet Alteren skole v/ Samarbeidsutvalget Båsmo Barneskole v/ FAU Båsmo barneskole v/ Klubben - Utdanningsforbundet Hauknes skole v/ FAU Høringsinnspill kan sortes i følgende underpunkter: Ønsker ikke nedleggelse og nye grenser. Innspillene fra FAU, Elevrådet og samarbeidsutvalget ved Alteren skole går i mot forslaget om at Alteren skal inn i Båsmo skolekrets fordi de ønsker å beholde skolen i nærmiljøet, Alteren. FAU ved Alteren mener også det er feil i tallmaterialet som avgjørelsen om ny struktur bygger på. Videre henvises det til Fylkesmannens lovlighetskontroll som påpekte at det ikke er spesielt tatt hensyn til barnets beste. Dimensjonering av skolebyggene på Hauknes og Båsmo Innspill fra Hakunes FAU peker på at kommunen må ivareta økning i elevtallet, både i forhold til elevenes sosiale miljø, læringsmiljø, de ansattes behov og arealmessige utfordringer. 53

54 Utdanningsforbundet ved Båsmo barneskole mener skolebygget på Båsmo må utbedres og trafikksikkerheten må bedres før det vurderes å slå sammen skolekretsene. De mener det ikke vil være plass til flere elever enn det skolen har i dag. Det pekes på utfordringer i forhold til arealer og bygningsmasse, trafikkforhold, parkering, variasjon i undervisningen og helsefremming. FAU ved Båsmo barneskole mener det vil skape utfordringer å flytte elevene ved Alteren skole til Båsmo, før Båsmo barneskole er rehabilitert. Dette med tanke på kapasitet både før og under rehabiliteringen. De mener at man ikke bør flytte elevene før renovering er gjort, og dermed at ikrafttredelse f.o.m skoleåret 2018/2019 for nye Båsmo skolekrets bør revurderes. FAU ved Alteren skole stiller spørsmålet om Båsmo barneskole har kapasitet til å ta i mot flere elever. De mener også at ventilasjonsanlegget må utbedres. Trafikale forhold FAU ved Alteren mener det lokale veinettet rundt Båsmo barneskole er trafikkfarlig, og stiller spørsmål omkring økt trafikk i forbindelse med flere bussavganger og økt skoleskyss. De viser også til at det ikke er kommet på plass gang og sykkelvei mellom Alteren og Båsmoen, som ville vært et helsefremmende alternativ til skyss i bil og buss. Utdanningsforbundet ved Båsmo barneskole peker også på at skolen i dag har utfordrende gjennomgående trafikk rett forbi skolen, og at omfanget av dette vil øke dersom det blir økt skoleskyss til skolen. Det pekes også på utfordringer i forhold til parkering. Forskriftenes utforming FAU ved Båsmo barneskole peker på bruken av grunnkretser i utformingen av formskriften og mener dette kan gi åpning for tolkning og skape utsikkerhet. Høringsfrist FAU ved Båsmo barneskole mener høringsfrist burde vært satt til 8 uker etter skolestart. Vurdering FAU og SU ved Alteren ønsker ikke at Alteren skolekrets inkluderes i Båsmo skolekrets fordi man ønsker å opprettholde skole på Alteren. Dette spørsmålet er allerede behandlet i skolestruktursaken. Det stilles spørsmål ved om det finnes kapasitet på til å ta i mot elevene fra Alteren ved Båsmo barneskole. Det stilles også spørsmål omkring tidspunktet for overflyttingen. Rådmannen forsikrer om at det skal legges godt til rette for elevene ved Båsmo barneskole, også etter at elevene ved Alteren kommer over. Eventuelle tiltak og dispensasjoner som skulle være nødvendig for videre skoledrift ved Båsmo barneskole vil bli fulgt opp. Når det gjelder trafikale forhold vil dette ivaretas gjennom den nye kollektivsatsingen der elevene vil bli satt av ved den nye snuplassen ved Munkelia, for så å gå opp de ca. 300 meterne til skolen. Ingen innspill peker på at de ønsker å sokne til annen skole enn den som er forslått i ny forskrift. Det har ikke kommet noen forslag om å justere eller endre noen av de øvrige kretsgrensene. I forslaget til forskrift tar man utgangspunkt i grunnkretser for kommunen som er en benevnelse for et geografisk sammenhengende område som er mest mulig ensartet. Dette er den samme definisjonen som dagens kretser bygger på. Forskriftene er dermed en stadfesting av eksisterende praksis. Det kan se ut som om kommunen ikke har greid å kommunisere godt nok ut at det finnes digitale kart som viser grunnkretser og skolekretser. Dette tas til etterretning, og rådmannen vil gjøre denne 54

55 informasjonen bedre tilgjengelig, samt få utformet et vedlegg til forskriftene med kartutsnitt som viser kretsene tydelig. Vedlegg: Høringsinnspill: o Alteren skole v/ Elevrådet o Alteren skole v/ Samarbeidsutvalget o Båsmo Barneskole v/ FAU o Båsmo barneskole v/ Klubben - Utdanningsforbundet o Hauknes skole v/ FAU o Alteren skole v/fau Forskrift Høringsbrev 55

56 Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Lillian Nærem 56

57 57

58 58

59 Rana kommune v/skolesjef Høring Forskrift om kretsgrenser Høringsuttalelse FAU Båsmo Barneskole Innhold 1. Nye kretsgrenser Fremdrift/tidsplan Høringsfrister... 2 Høringsuttalelse FAU Båsmo Barneskole

60 1. Nye kretsgrenser FAU ved Båsmo Barneskole ønsker at skolekretsgrenser defineres entydig. Slik det er lagt opp nå kan det se ut til at det åpner for tolkning, med all den usikkerhet det kan medføre. En entydig skolekretsgrense kan vises ved hjelp av inndeling på kart, eller ved opplisting av gater tilhørende hver enkelt skole. En naturlig grense mellom Båsmo og Ytteren er Yttrabekken, som både er enkel å vise på kart, og som historisk har fotfeste som skille i området. I forslaget til skolekretsgrenser definerer Rana kommune skolekretsene gjennom begrepet «grunnkretser». Rana har åtte grunnkretser, men bare to av dem er på nordsida: det vil si Båsmoen og Selfors. Vi registrerer at det er lagt inn en tilleggsdefinisjon, det vil si at Ytteren er lagt inn som en egen krets, men den er definert som et vagt «Ytteren østre og vestre». En presisering av skillet mellom Båsmo og Ytteren er viktig å få på plass, slik at det ikke er rom for tolkning. En tolkning kan i ytterste konsekvens føre til at elever bosatt i grenseområdene blir flyttet fra Båsmo til Ytteren og motsatt, for å fylle opp klasser. Dette er vi som foreldre ved Båsmo barneskole sterkt mot. 2. Fremdrift/tidsplan Forskrift for nye skolekretser er planlagt med ikrafttredelse fra skoleåret 2018/2019 for nye Båsmo skolekrets. Det betyr at elevene fra Alteren flyttes inn i en skole med stort rehabiliteringsbehov, før skolen rehabiliteres en gang i fremtiden. Dette vil skape utfordringer med tanke på kapasitet på skolen, både før rehabilitering og under rehabiliteringen. Vi anmoder at Rana kommune revurderer vedtaket om å flytte elevene ved Alteren skole til Båsmo før Båsmo barneskole er rehabilitert, i tråd med tidligere planer for rehabilitering i Rana kommune. 3. Høringsfrister Forskrift om skolekretser ble sendt på høring 22.6, med opprinnelig høringsfrist 14.8, midt i sommerferien. Selv om administrasjonen, etter politisk press fra opposisjonen, endret fristen til 4.9, ønsker vi å komme med våre synspunkter på prosessen rundt denne høringen. Opprinnelig høringsperiode var satt i en tid da verken elevråd, FAU eller lærerråd er konstituert. Vi har fått forklart at dette er brudd både på forvaltningsloven, barnekonvensjonen og rundskriv fra departement (udir ). Dette er unødvendige lovbrudd fra kommunens side. Utvidet høringsfrist hjelper i liten grad, da skoleåret knapt er kommet i gang pr dags dato. Hvordan er det tenkt at nytt elevråd, om det i det hele tatt er konstituert, skal ta stilling til, og levere høringssvar med frist to uker etter første skoledag? Her burde høringsperioden vært satt med høringsfrist 8 uker etter skolestart skoleåret 2017/2018. Høringsuttalelse FAU Båsmo Barneskole

61 Båsmo Høringssvar fra klubben ved Båsmo Barneskole. Høring- skolekretsgrenser 2017 Saknr: 2017/1627 Klubben ved Båsmo Barneskole er uenig i sammenslåing av Båsmo og Alteren skolekrets fordi: Trafikk: Vi driver i dag skolen ulovlig blant annet pga gjennomgående trafikk rett forbi skolen. I tillegg til vanlige personbiler passerer både rutebuss, skolebuss, svømmebuss og bokbuss der hvor skoleelevene krysser veien for å komme seg til skolen, og svært nært der hvor elevene leker i skoletiden. Hvis elevene fra Alteren skole skal til Båsmo, vil det føre til enda flere busser og biler forbi skolen og føre til enda større trafikkfare og mer forurensning og støy. I tillegg er utfartsveien ut av Båsmo allerede hardt belastet pga. av kjøring til barnehager og ungdomsskolen i tillegg til alle som skal på jobb. Parkering: Det er allerede en utfordring med parkeringsplasser rundt Båsmo Barneskole. Det er knapt med parkeringsplasser til personalet, i tillegg ønsker foreldre å parkere biler for å hente og bringe barn på SFO. Dette fører til kaos på parkeringsplassen, ulovlig parkering i gata og er til fare for barna som krysser parkeringsplass og gate alene. Flere elever fører til behov for mye større parkeringsplass. Bygningsmasse: Båsmo Barneskole er en gammel skole. Det er ikke ventilasjonssystem, noe som fører til tung luft og dårlig inneklima for elever og ansatte. Og er enda en av grunnene til at skolen drives uten godkjenning.flere elever føre til enda dårligere luft. Det er ikke bare å åpne vinduene i undervisningstiden en kald vinterdag, og lufting i friminuttene holder ikke. Vi ser ikke at det er mulighet for å ha flere elever i en bygning som er i så dårlig forfatning som Båsmo Barneskole er i dag. Klasserommene er små og trange. Det er ikke garderobeplass til personalet og lite plass for elever å henge av seg klær på gangen. Flere elever fører til større behov for garderobeplass for elever. Det er vanskelig å ha flere elever enn vi har i dag og det er ikke plass til å dele klassene pga mangel på ledige klasserom og grupperom og for få voksne. Vi stiller spørsmål om kommunen følger helsedirektoratets anbefalinger på klassestørrelser og arealnorm. Tilrettelagt undervisning: I følge opplæringsloven har hver elev rett på tilpasset opplæring. Vi ser at dette blir vanskelig å gjennomføre med for mange elever pr. lærer, mangel på grupperom, overfylte klasserom og dårlig inneklima. Disse problemene fører også til at det er vanskelig med variert undervisning. Helsefremmende skole: Helsefremmende skole er en av satsingsområdene til Rana Kommune. At flere og flere elever må ta buss til skolen ser ikke vi på som helsefremmende, og vil da være stikk i strid med denne satsningen. At elevene skal ferdes i et trafikkfarlig miljø og gå på en skole med dårlig inneklima er heller ikke helsefremmende. 61

62 Vi ber om at skolebygget oppgraderes og trafikksikkerheten ordnes FØR det VURDERES å slå sammen skolekretsgrensene. Ansatte ved Båsmo Barneskole/ klubben- Utdanningsforbundet. 62

63 Hei! Hauknes skole FAU har hatt forslaget til forskrift om kretsgrenser oppe til diskusjon, og har følgende synspunkter vedrørende Hauknes/Dalsgrenda: - Siden vedtak om nedleggelse av Dalsgrenda skole allerede er fattet, anser vi denne høringsrunden som en ren formalitet. Saken er avgjort, og vi kan ikke se hvordan høringssvar ang. skolekretser kan endre det faktum at elevene fra Dalsgrenda må fraktes til Hauknes som nærmeste offentlige skole. - Vi ser at elevtallet på Hauknes øker etter nedleggelsen av Dalsgrenda skole, selv om det eksisterer et privat alternativ i Dalselv pr. i dag. Vi ønsker å forsikre oss om at kommunen ivaretar alle sider ved en slik økning av elevtall, både i forhold til elevenes sosiale miljø, læringsmiljø, de ansattes behov og de arealmessige utfordringene. Med vennlig hilsen, Eli M. Lantz Haugberg for Hauknes skole FAU 63

64 Høringssvar fra Alteren FAU vedrørende: Høring - Forslag til forskrift om kretsgrenser, sak 2017/1627 Fau ved Alteren skole går imot forslaget der Alteren skolekrets skal innlemmes i Båsmo skolekrets. Vi ser dette som et klart brudd på Opplæringslova 8-1: utdrag: «Opplæringslova 8-1 gir alle grunnskoleelever rett til å ha skole i sitt eget nærmiljø.» Stortinget lovfestet denne retten da 6-åringene ble tatt inn i skolen, nettopp for å sikre barn en trygg og heimenær aksjonsradius og læringsarena. Barn har rett til å gå på skole i sitt naturlige nærmiljø. Barna på Alteren er kjent med Alteren skole som møteplass og knutepunkt i bygda. Kretsgrensene har til hensikt til å bidra til forutsigbare oppvekst- og læringsmiljøer. Disse skal medvirke til å skape forutsigbarhet, og gode nettverk for både elever og lærere. Vi kan ikke se at dette oppfylles ved å gi elevene lenger skolevei fra deres eget trygge nærmiljø, der alle må busses, får større klasser og lavere lærertetthet enn de har per dags dato. Vi stiller oss kritisk til om endring av skolekretsgrensene er økonomisk forsvarlig, dette med tanke på at det er avdekket direkte feil i tallgrunnlaget for skolestruktursaken. Vi ser også at det ved andre skoler allerede nå har kommet betydelige kostnadsøkninger, jfr. Moheia. Alteren er ei langstrakt bygd geografisk sett og mange av elevene i Alteren skolekrets har allerede svært lang skolevei. Ved ei sammenslåing av skolekretsgrensene vil flere små barn, i verste fall, tilbringe ca. 2,5 time i buss hver dag. I tillegg kommer ventetid. Vi anser ikke dette som forsvarlig reise- og ventetid. Ei sammenslåing av skolekretsene vil også føre til større kostand for det offentlige i form av at alle elevene fra Alteren skolekrets vil ha krav på skoleskyss. Vi henviser til fylkesmannen i Nordlands svar på lovlighetskontroll om ny skolestruktur i Rana, der det bla. sies at: «I kommunens vedtak er det ikke spesielt tatt hensyn til barn og unges beste i skolestruktursaken..i utgangspunktet anser fylkesmannen dette som en saksbehandlingsfeil. Fylkesmannen mener videre at i skolestruktursaker er det flere momenter som bør inngå i vurderingen av barnets beste. For eksempel retten til å gå på nærskole, hvorfor man velger å gi elevene en nærskole som er lenger unna hjemmet, retten til skoleskyss og forandringer i denne som følge av strukturendringene, forsvarlig reise- og ventetid ifbm skoleskyss, retten til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø og læringsmiljø og de grunnleggende retten til opplæring.» 64

65 Følgende fire punkter må være på plass før en kan vurdere å slå sammen skolekretsene: 1. Kapasitet ved Båsmo Barneskole. Har Båsmo Barneskole kapasitet til å ta imot flere elever? Vi etterspør en avklaring om klassestørrelse og antall klasser ut fra skolens kapasitet. Ved store barnekull, vil det være mulig å lage flere parallellklasser? Er bygget dimensjonert for et godt læringsmiljø når det det blir flere elever i hver klasse? Vi savner også redegjørelse om hvordan brann og sikkerhet ivaretas ifbm den økte elevmassen. 2. Inneklima ved Båsmo Barneskole Ventilasjonsanlegget tilfredsstiller ikke dagens krav, dette må utbedres. 3. Gang- og sykkelvei fra Alteren til Båsmo Gang- og sykkelvei fra Alteren til Båsmo er enda ikke på plass, til tross for lovnader over ei årrekke. Hvis elever ønsker å sykle til skolen vil ikke dette være mulig pga tungt trafikkert vei. Rana kommune setter den helsefremmende skolen høyt, men så lenge gang- og sykkelvei ikke er på plass, blir Alterenelevene frarøvet muligheten til å komme seg til skolen på helsefremmende vis. Gang- og sykkelvei må være ferdigstilt. 4. Veinett og sikkerhet rundt Båsmo Barneskole Vi ser i dag at det lokale veinettet rundt Båsmo barneskole er trafikkfarlig. Det er stor ferdsel av busser og privatbiler. Vi kan ikke se annet enn at det blir større risiko for ulykker ved den økte trafikken som ei sammenslåing av skolekretsgrensene vil gi. Vi setter da også spørsmål til hvordan veinettet vil tåle den økte trafikken som mer privatskyss av barn og flere busser vil føre til. Det må ved økt elevmasse opparbeides flere parkeringsplasser, da per i dag ikke er nok parkeringer for personalet, ei helle ikke for foreldre som skal hente/bringe på SFO. Det er heller ikke tilfredsstillende areal for levering og henting av elever. Dette er også samme område som elevene, som har mulighet til å gå på skolen, ferdes i til fots. Dette må utbedres. Politikerne fra posisjonen har ved flere anledninger sagt at det var viktig for dem og at de har klart å bevare barneskolene og distriktskolene. At da Alteren skole, som er ei distrikts-barneskole, allikevel legges ned er både frekt og respektløst. Vi mener Alteren skole burde vernes på lik linje med de andre barneskolene og skolene i distriktene. Alteren FAU. Alteren

66 Forskrift om kretsgrenser, Rana kommune. Hjemmel: fastsatt av kommunestyret Rana kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov av 17.juni 1988 nr 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa 8 1 (opplæringslova) Kap 1. Formål og virkeområde 1-1 Formål Forskriften skal bidra til rask, forutsigbar og likeverdig behandling ved tildeling av skoleplass. 1-2 Virkeområde Forskriften omfatter alle barn som er bosatt i Rana kommune som har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringslovens 2-1 Kap 2 Skolekretsgrenser og nærskolerett 2-1 Definisjoner m.v Opplæringslovas 8-1 første ledd første og annet punktum lyder: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til» Hensikten med inndeling i skolekretser i forskriften her, er å definere hva som regnes som nærskole for eleven i tråd med opplæringslovas 8-1 første ledd første og annet punktum. Skolekretser gir oversikt over hvilke områder i kommunen som sogner til hvilke skoler. Grunnkretser er definert av Statistisk sentralbyrå og beskriver en geografisk ensartet enhet. Barneskolekretsene beskrives i denne forskrift som en eller flere navngitte grunnkretser. Ungdomsskolekretsene beskrives som en eller flere barneskolekretser. Barnets bosted defineres som barnets folkeregistrerte bostedsadresse, og angir hvilken grunnkrets og skolekrets barnet tilhører. 2-2 Skolekretsene for barneskoler 1. Skonseng skolekrets: Reinforshei, Røssvoll, Skonseng, Plurdalen, Røvassdalen, Langvassgrenda, Svartisen og Kalvatn 2. Selfors skolekrets: Nedre Selfors, Sykehuset, Selforslia, Ranosen, Brennsletta, og Åenget 3. Gruben skolekrets: Gruben Nedre, Revelheia, Vestvikheia, Svalbardgata, Øvre Gruben, Steinbekkhaugen, Steinbakken, Englia, Hammeren, Brennåsen, Rauvatn, Villen og Umbukta 4. Lyngheim skolekrets: Ytre Langnes, Langnes, Fageråsen, Stigerplatået, Mobekken, Mo kirke, Mo sentrum, Stormyra, St. Hans haugen,toraneset, Toraneshøgda, Mellomvika, Skansen, Tverrånes, Langmoheia, Sagbakken, Mjølan og Mofjellet 66

67 5. Båsmo skolekrets: Høgåsen, Ånes, Stenneset, Alterneset og Alteren 6. Ytteren skolekrets: Ytteren Østre, Ytteren Vestre, 7. Hauknes skolekrets: Kvernkroken, Hauknes, Åga, Andfiskå, Akersvatnet, Sjånes, Nerdal, Dalsgrenda og Skamdal 2-3 Skolekretser for 1-10 skoler 1. Skolekrets for Storforshei barne- og ungdomsskole: 1.-7.trinn: Storforshei, Nevernes, Grønfjelldalen, Dunderland, Krokstrand og Stormdalen trinn: Storforshei, Nevernes, Grønfjelldalen, Dunderland, Krokstrand, Stormdalen, Reinforshei, Røssvoll, Skonseng, Plurdalen, Røvassdalen, Langvassgrenda, Svartisen og Kalvatn 2. Utskarpen barne- og ungdomsskole skolekrets: Straumen, Utskarpen, Sør-Sjona, Flostrand og Fagervollene. 2-4 Skolekretser for ungdomsskoler Gjeldende inntil ny ungdomsskolestruktur iverksettes i h.h.t vedtak i KS 25/17 den : 1. Gruben ungdomsskolekrets omfatter grunnkretsene i Gruben skolekrets, jfr. denne forskrifts 2-2 nr Mo ungdomsskolekrets omfatter grunnkretsene i Lyngheim og Hauknes skolekrets, jfr. denne forskrifts 2-2 nr. 4 og 2-2 nr Selfors ungdomsskolekrets omfatter grunnkretsene i Selfors og Ytteren skolekrets, jfr. denne forskrifts 2-2 nr. 2 og 2-2 nr Båsmo ungdomsskolekrets omfatter grunnkretsene i Båsmo skolekrets, jfr. denne forskrifts 2-2 nr. 5. Kap 3 Tildeling av skoleplass 3-1 Tildeling av skoleplass for nye 1. klassinger Inntak til skole gjøres i henhold til opplysninger fra folkeregisteret om barnets bostedsadresse, som avgjør hvilken skolekrets barnet tilhører, jfr. 2-1 og 2-2 i denne forskrift. 3-2 Overgang til 8. trinn Inntak til ungdomsskole gjøres i henhold til opplysninger fra folkeregisteret om barnets bostedsadresse, som avgjør hvilken skolekrets barnet tilhører, jfr. 2-2 og 2-3 i denne forskrift. 3-3 Elever som flytter underveis i skoleløpet Elevens foresatte plikter å melde fra om flytting som fører til at eleven må bytte skolekrets. Slik melding gis til rektor ved skolen det flyttes fra. Rektor som mottar slik melding plikter å informere rektor i elevens nye skolekrets om flyttingen. Kap 4 Søknad om opptak til skole i annen skolekrets 4-1 Søknad Etter særskilt søknad kan rett til skolegang ved annen skole enn den skolen som eleven etter kommunens kretsinndeling tilhører innvilges. Formålet med innvilgelse av annet skolested enn nærskole er å sikre barnets rett til opplæring, jfr. opplæringslovas 2-1 første ledd, og et godt fysisk og psykososialt miljø, jfr. opplæringslovas 9a. Slik søknad skal sendes skolesjefen i Rana kommune. 67

68 4-2 Skoleskyss i forbindelse med vedtak om skolebytte Elever som får innvilget skolegang ved skole utenfor egen skolekrets, har i utgangspunktet ikke rett til gratis skoleskyss. Når søknad om skolebytte er begrunnet i pedagogiske eller sosiale forhold som er nødvendig for å sikre rett til opplæring, jfr. opplæringslovens 2-1 og 9a-1, kan gratis skoleskyss likevel innvilges. Kap 5 Saksbehandling og klage 5-1 Saksbehandling Rektor ved den enkelte skole treffer vedtak i saker som gjelder opptak av elever med bostedsadresse innen egen skolekrets, jfr. denne forskriftens kap. 3. Skolesjefen treffer vedtak i saker der det foreligger søknad om å gå på skole utenfor opprinnelig skolekrets, jfr. denne forskrifts kap. 4, herunder også om det skal innvilges fri skoleskyss i forbindelse med vedtak om skolebytte. 5-2 Klage Avgjørelse om tildeling av skoleplass og avgjørelse om gratis skoleskyss i forbindelse med vedtak om skolebytte, er enkeltvedtak jf. forvaltningslovens 2 første ledd bokstav b), og kan påklages til fylkesmannen i Nordland, jfr. opplæringslovas Klagefrist er 3 uker fra mottak av underretning om vedtaket, jf. forvaltningslovens 29 første ledd. Klagen skal sendes til den instans som i første omgang har fattet vedtaket, jf. forvaltningslovens Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra og med elevinntak som gjelder for skoleåret 2017/18. Forskriftens 2-2 nr. 5 (Båsmo skolekrets) trer ikraft fra og med elevinntak som gjelder for skoleåret 2018/19. 68

69 Høring Mo i Rana Saksnummer 2017/1627 Skoleavdelingen/lilne Deres ref: Høringsbrev Forskrift om skolekretsgrenser. Det vises til kommunestyrets vedtak sak 25/17, hvor Dalsgrensa og Alteren skoler er vedtatt nedlagt. Som følge av vedtaket sender kommunestyret med sak 63/17 «Forslag til forskrift om kretsgrenser, Rana kommune» ut på høring. Om skolenedleggelse og endring av skolekretsgrenser Utdanningsdirektoratet har gjennom rundskriv av 15. mars 2012 presisert at en avgjørelse knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse om skolestruktur bygger på kommunestyrets økonomiske, politiske og Samfunnsmessige prioriteringer. Utdanningsdirektoratet har presisert at siden skolestruktur og kretsgrenser i stor grad berører foreldre og nærmiljø, bør skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, få uttale seg før vedtak om kretsgrenser fattes. Også andre som elevrådet, fagforeninger til de som arbeider ved skolen, leietakere og andre som kan ha interesse i saken bør få uttale seg. Skolekretsgrenser i Rana kommune angir hvilke områder i kommunen som sokner til de ulike skolene. Når det fattes vedtak om skoleplass tas det utgangspunkt i den adressen eleven står oppført med i Folkeregisteret. Kretsgrenser har til hensikt å bidra til forutsigbare oppvekst- og læringsmiljøer. Dette igjen vil medvirke til å skape forutsigbarhet, trygghet og gode nettverk for både elever og lærere. Saksgang For kommuner som har gitt forskrifter om skolekretsgrenser må det i tillegg til vedtak om nedleggelser også skje en endring av forskrift om skolekretsgrensene. Områdene som sogner til skolen som nedlegges må etter nedleggelsen sogne til en eller flere andre skoler i kommunen. Dette gjør en forskriftsendring nødvendig. Adresse: Telefon: Telefax: Org.nr: Rådhusplassen 2 Sentralbordet E-post: Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana Servicetorget Internett:

70 I skolesaken i Rana behandles sak om nedleggelse og forskrift om kretsgrenser i to separate saker. Spørsmålet om nye kretsgrenser sendes derfor nå ut på høring som følge av vedtak om ny skolestruktur. Høringsspørsmål Nye skolekretsgrenser i Rana kommune. Dalsgrenda skolekrets innlemmes i Hauknes skolekrets. Alteren skolekrets innlemmes i Båsmo skolekrets Høringsinstanser Høringen er åpen for alle som ønsker å uttale seg. Skoler videreformidler til: elevråd, foreldreråd, foreldreutvalg, samarbeidsutvalg, arbeidstakerorganisasjoner og leietakere Dalsgrenda Montessoriskole Utdanningsforbundet Fagforbundet Delta Rana ungdomsråd Nordland fylkeskommune v /Samferdsel Andre som ønsker å uttale seg Høringsuttalelser bes oversendt elektronisk til kommunens postmottak: eller benytt kommunens elektroniske skjema. Høringen bes merket: «Høring - Forslag til forskrift om kretsgrenser, 2017 sak 2017/1627» Høringsfrist: 05.September

71 Arkiv: A10 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Nils-Jørgen Mehus Høring om endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, skjerpet norm for pedagogisk bemanning mv.) Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 55/ Rådmannens innstilling 1. Rana kommune slutter seg til høringsforslaget i sin helhet. 2. Rana kommune har ingen innvendinger til høringen og avgir et høringssvar uten merknader. Saksopplysninger Kunnskapsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning på høring. Høringsnotatet inneholder forslag om å lovfeste et minimumskrav til grunnbemanningen (en bemanningsnorm) i barnehageloven. Videre foreslår departementet å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen (en skjerpet pedagognorm) i forskrift om pedagogisk bemanning. Departementet foreslår også at det lovfestes en plikt for barnehageeier og skoleeier til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Departementet tar sikte på at minimumskrav til grunnbemanningen og den skjerpede pedagognormen skal tre i kraft 1. august Kommunene vil i følge departementet få kompensert behovet for økte ressurser til flere pedagogiske ledere allerede fra august På denne måten vil barnehagene ha bedre mulighet til å rekruttere nye pedagogiske ledere allerede fra nytt barnehageår som starter høsten For å gi barnehagene litt tid til å tilpasse seg de nye kravene, og med tanke på at det ofte er flere nyansettelser på våren enn på høsten, tar departementet sikte på ikrafttredelse 1. august Høringsdokumenter er tilgjengelig på følgende nettsted: minimumsnorm-for-grunnbemanning-skjerpet-norm-for-pedagogiskbemanning-og-plikt-til-asamarbeide-om-barnas-overgang-fra-barnehage-til-skole-og-sfo/id / Minimumskrav til grunnbemanningen Departementet foreslår at det lovfestes et minimumskrav til grunnbemanningen (en bemanningsnorm) i barnehageloven som innebærer at det minimum skal være én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. 71

72 Barnehagelovutvalget (NOU: 2012:1 Til barnas beste) viste til at det i mange år, helt fra tallet, har vært en vanlig oppfatning at det bør være tre voksne per barnegruppe på ni barn under tre år og tre voksne per 18 barn over tre år. Utvalget mener at et slikt forholdstall synes å være i god overensstemmelse med hva som defineres som tilstrekkelig grad av voksentetthet til å drive en god pedagogisk virksomhet. Departementet mener at barnehagelovutvalgets forslag, der forholdstallet mellom ansatte og barn foreslås til 1:3 for barn under tre år (én ansatt per tre barn per årsverk) og 1:6 for barn over tre år (én ansatt per seks barn per årsverk), er egnet til å sikre tilstrekkelig voksentetthet i barnehagen. Etter departementets vurdering er det derfor dette forholdstallet som bør legges til grunn som det tallfestede kravet til grunnbemanningen. Skjerpet forskriftskrav til pedagogisk bemanning Departementet foreslår også å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen (en skjerpet pedagognorm) i forskrift om pedagogisk bemanning. Forslaget innebærer at det stilles krav om at barnehagene har en pedagogisk bemanning som tilsvarer minimum én pedagogisk leder per syv barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Gjeldende forskrift om pedagogisk bemanning 1 angir antall barn per pedagogisk leder som et intervall: 14 til 18 barn over tre år eller 7 til 9 barn under tre år. Det er ut fra forskriftsteksten klart at antall barn per pedagogisk leder ikke kan overstige 18 barn over tre år eller 9 barn under tre år. Forskriftsteksten alene gir imidlertid ingen anvisning på hva barnehagen skal vurdere for å komme fram til hvor i intervallet den pedagogiske bemanningen skal ligge. I Utdanningsdirektoratets forslag til ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon er pedagognormen utformet som et krav til maksimalt antall barn per pedagogisk leder. Det anses som avgjørende for barnas utvikling og trivsel at de møter kompetente og engasjerte voksne i barnehagen. Barnehagens samlede kompetanse har stor betydning for hvor godt barnehagetilbudet er. For å løfte kvaliteten i barnehagene, mener departementet derfor at det er nødvendig å skjerpe minimumskravet til pedagogisk bemanning. Plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO Videre foreslår departementet at det lovfestes en plikt for barnehageeier og skoleeier til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Plikten skal være gjensidig og reguleres derfor i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Formålet med samarbeidet skal være å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Departementet foreslår at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for barnas overgang. Gjeldende regelverk inneholder ingen gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang. At barnehagen skal samarbeide med skolen for å legge til rette for barnas overgang, følger av forskrift til barnehageloven. Det er ikke en tilsvarende plikt for skolen til å samarbeide med barnehagen i opplæringsregelverket. En lovfesting av en gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang, vil etter departementets vurdering bidra til at alle barn får en trygg og god overgang, uavhengig av hvilken barnehage barnet har gått i og hvilken skole barnet skal begynne på. Innføringen av en slik plikt vil sikre at både private og offentlige barnehage- og skoleeiere tilrettelegger for en trygg og god overgang. Departementet mener derfor at det bør lovfestes en Side 2 av 3 72

73 gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. For barn som starter i SFO før eller samtidig som første skoleår, vil overgangen til SFO kunne ha stor betydning for overgangen til skolen. En overgangsordning som ikke tar hensyn til at mange barn starter i SFO før eller samtidig som barnet starter på skolen, vil være lite hensiktsmessig. Departementet mener derfor at også SFO bør inkluderes i overgangsordningene som etableres mellom barnehage og skole. Formålet med samarbeidet skal være å gi barna en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. En trygg og god overgang handler blant annet om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente ved skolestart. For å oppnå dette bør det tilrettelegges for en god dialog mellom foreldre og barnehage, skole og SFO. En trygg og god overgang handler også om at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen og at barna kan få bygge videre på det. Vurdering Minimumskrav til grunnbemanningen Rana kommunes barnehager opererer i praksis allerede med disse forholdstallene som løpende målsetninger for grunnbemanningen. Administrasjonen er enig i departementets vurderinger og mener et tallfestet krav vil legge til rette for god kvalitet i barnehagene samtidig som det gir bedre grunnlag for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. For kommuner og barnehager som allerede oppfyller dette kravet, vil bemanningsnormen kunne innføres uten at det gir økte kostnader. Skjerpet forskriftskrav til pedagogisk bemanning Kommunens barnehager arbeider kontinuerlig med å øke pedagogtettheten. Barnehagene oppfyller dagens krav som sier at det skal være minimum én pedagogisk leder per 7-9 barn under tre år og én pedagogisk leder per barn over tre år. Administrasjonen er enig i departementets vurderinger om behovet for en skjerpet pedagognorm, men bemerker at det vil gi noe økte kostnader samtidig som det i en periode vil være utfordrende å rekruttere tilstrekkelig med kvalifiserte søkere. Departementet legger til grunn at de økte kostnadene allerede er dekket gjennom økte bevilgninger i statsbudsjettet for Plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO Rana kommune er enig med departementet at det er viktig å sikre en god overgang fra barnehage til skole og SFO. Kommunen har derfor allerede utarbeidet en plan for denne overgangen. En eventuell lovendring vil gi en god anledning til en ny gjennomgang av planen for å evaluere om lovens formål og plassering av ansvar er ivaretatt godt nok og om planen følges på en god nok måte av barnehagene og skolene. Side 3 av 3 73

74 Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Gro Sæten Høring Kommuneplanens samfunnsdel Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg Utvalg for oppvekst og kultur 56/ Utvalg for miljø, plan og ressurs 75/ Kommunalt råd for funksjonshemmede Eldrerådet Ungdomsrådet Rådmannens innstilling Saken tas til orientering Sammendrag Kommuneplanens samfunnsdel er sendt på høring med høringsfrist 13. oktober. I henhold til planprogram fastsatt av kommunestyre 28. mars 2017 (sak 26/17) gis politiske råd og utvalg mulighet til å uttale seg/komme med innspill til planutkastet i høringsperioden. Det er lagt vekt på å lage en kort og tydelig samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel angir retning og prioriterer hvilke satsingsområder og strategier som skal bidra til ønsket utvikling og samtidig møte kommunens utfordringer som samfunn og som organisasjon. Videre gir samfunnsdelen føringer for kommunens arealplanlegging. Satsingsområder og strategier i samfunnsdelen skal konkretiseres og følges opp i økonomiplan/budsjett, samt kommunedelplaner og sektorplaner, som samlet vil utgjøre samfunnsdelens handlingsdel. Rådmannen vurderer at høringsutkast av Kommuneplanens samfunnsdel ivaretar føringer i fastsatt planprogram. Prioriterte satsingsområder og strategier i høringsutkastet er egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor som samfunn og som organisasjon. Videre er planen et godt utgangspunkt for å videreutvikle plan- og styringssystemet til et egnet styringsverktøy. Den politiske forankringen er ivaretatt gjennom en lengre prosess. Saksopplysninger 74

75 Utkast av Kommuneplanens samfunnsdel er utarbeidet med bakgrunn i planstrategi vedtatt av kommunestyre 8. november 2016 (sak 77/16), planprogram fastsatt av kommunestyre 28. mars 2017 (sak 26/17) og drøftingsmøte i formannskapet 18. april Første fase i planprosessen har vært høring og offentlig ettersyn samt politisk behandling av planprogram. I planprogrammet ble det lagt opp til en intensiv, effektiv og god planprosess der medvirkning har prioritet. Planprogrammet ble sendt på høring 30. november Relevante høringsinnspill ble innarbeidet, og 28. mars 2017 ble endelig planprogram fastsatt av kommunestyret. I neste planfase, våren/sommeren 2017 ble det gjennomført en rekke medvirkningsprosesser og utarbeidet planforslag. Utkast av Kommuneplanens samfunnsdel er nå på høring og settes på sakskartet i politiske råd- og utvalgsmøter i høringsperioden. Videre er det lagt opp til møter med næringsliv og frivillig sektor i høringsperioden. Planen skal politisk sluttbehandles i november/desember Litt om medvirkningsprosesser Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel har en rekke aktører i Rana bidratt med gode innspill til planarbeidet. Informasjon om planprosess og mulighet for medvirkning har vært kommunisert pr. epost, i Rana blad og på kommunens hjemmeside og facebook-side. I henhold til fastsatt planprogram ble følgende medvirkningsprosesser gjennomført våren Drøftingsmøte med formannskapet Internt arbeidsseminar Møte med frivillige sektor / åpent møte Arbeidsoppgave til elever ved Rana voksenopplæring Ungdomskonferanse år Dialogmøte med Ranaregionen næringsforening og Rana Utviklingsselskap Dokumentet «Oppsummering og sammenfatning av innspill» er lagt ved saken og viser også hvordan innspill fra offentlige instanser i forbindelse med høring av planprogram er vurdert og håndtert. Generelt har medvirkningsprosessene vært gode, og det har kommet mange gode innspill fra de som har deltatt. Selv om det kan være utfordrende å tolke og omsette konkete innspill til mer strategiske prioriteringer, så har medvirkningsprosessene samlet vært med å danne grunnlag for valg av satsingsområder og strategier i planutkast. Når samfunnsdelen konkretiseres og følges opp i økonomiplan/budsjett, kommunedelplaner og sektorplaner vil det bli mer tydelig hvordan relevante innspill er blitt fulgt opp. Planens innhold Side 2 av 5 75

76 Kommuneplanens samfunnsdel avklarer kommunens visjon og strategiske satsinger for et fremtidsrettet samfunn som må utvikles i samarbeid med innbyggere, frivillig sektor og næringsliv. Plandokumentet er kortfattet og inndelt i følgende hovedkapittel: Innledningen viser hva som er formålet med planen og hvilke hovedutfordringer kommunen står overfor som samfunn og som organisasjon. Visjon og fortrinn løfter frem en ny visjon for Ranasamfunnet. Visjonen Polarsirkelbyen Mo i Rana smeltedigel av muligheter legger føringer for et bredt samarbeid om videre utvikling av Ranasamfunnet. Rana er en smeltedigel av ulike mennesker som sammen skaper unike muligheter. Dette er en del av identiteten vår. Formål og forutsetninger sier noe om planen som styringsverktøy og understreker at samfunnsdelen ikke kan synliggjøre alle hensyn og oppgaver som skal ivaretas i kommunal planlegging. Prioriterte satsingsområder viser hvilke satsingsområder og tilhørende strategier som skal få ekstra oppmerksomhet og ressurser denne planperioden. o Satsingsområdet Vekstkraft og attraktivitet skal bidra til å gjøre kommunen mer attraktiv for alle aldersgrupper, tilflyttere og besøkende. Valgte strategier skal bidra til å møte utfordringer knyttet til blant annet demografi og omdømme. o Satsingsområdet Grønn omstilling (opprinnelig bærekraftig utvikling) skal bidra til at kommunen og næringslivet i Rana fortsatt er offensive i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, at arbeidet med grønn omstilling utvikles i tråd med statlige føringer og dette arbeidet realiseres gjennom relevante planer. o Satsingsområde Livskvalitet og mestring skal bidra til å møte utfordringer knyttet til sosial ulikhet, folkehelseutfordringer, herunder frafall i videregående skole og psykisk helse. Videre er dette satsingsområdet prioritert med formål å fremme deltakelse og dreie i retning fellesskapssamfunnet. o Satsingsområdet Fremtidsretta infrastruktur skal bidra til å fremme vekst- og utviklingsmuligheter for kommune og næringsliv, samt regionens konkurranseevne. Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel understreker at planen skal realiseres innenfor tildelte ressurser, virkemidler og økonomiske rammer. Videre at prioriterte satsingsområder og strategier i samfunnsdelen skal følges opp i økonomiplan/budsjett, kommunedelplaner og sektorplaner, som til sammen utgjør samfunnsdelens handlingsdel. Indikatorer. For å se om utviklingen går i ønsket retning skal kommunen følge med på en rekke indikatorer. I arbeidet med å utvikle plan- og styringssystemet skal det fastsettes konkrete mål for hver indikator i en gitt periode. Vurdering av indikatorer og om utviklingen går i ønsket retning følges opp i årsberetning og økonomiplan, og legges til grunn for eventuelle prioriteringer/justeringer i planer som utgjør handlingsdelen Side 3 av 5 76

77 påfølgende år. Kommunen skal særlig følge med på om utviklingen bidrar til et mer klimavennlig samfunn og om sosial ulikhet reduseres. Føringer for kommunens arealplanlegging er overordna strategier som gir føringer for kommunens fysiske utvikling i et langtidsperspektiv, herunder langsiktig arealdisponering. Arealstrategier vil også være verktøy for realisering av samfunnsdelen. Hvordan skal planen følges opp? Etter plan- og bygningsloven 11-2 skal samfunnsdelen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år. Det legges opp til at satsingsområder og strategier i samfunnsdelen konkretiseres og følges opp i økonomiplan/budsjett, kommunedelplaner og sektorplaner, som samlet utgjør samfunnsdelens handlingsdel. I videre arbeid med å utvikle planog styringssystemet vil det være viktig å synliggjøre disse sammenhengene. Ved å synliggjøre hvordan samfunnsdelen følges opp i økonomiplan/budsjett, kommunedelplaner og sektorplaner sikrer kommunen bedre styring med realisering av samfunnsdelen og legger bedre til rette for internkontroll etter kommuneloven 23. Vurderinger Rådmannen vurderer at høringsutkast av «Kommuneplanens samfunnsdel » ivaretar føringer i fastsatt planprogram. Høringsutkastet fremstår som lettlest og oversiktlig med tydelige prioriteringer. Statlige og regionale hensyn og interesser vurderes ivaretatt gjennom kommuneplanlegging etter plan- og bygningsloven, herunder bærekraftig utvikling. Rådmannen vurderer videre at høringsutkastet som strategisk styringsdokument tar hensyn til innkomne innspill. Prioriterte satsingsområder og strategier i høringsutkastet er egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor som samfunn og som organisasjon. Videre er planen et godt utgangspunkt for å videreutvikle kommunens plan- og styringssystem. På nåværende tidspunkt har ikke kommunen sikret god nok sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og planer som samlet utgjør handlingsdelen. Ved å synliggjøre hvordan samfunnsdelen følges opp i andre planer kan kommunen sikrer bedre styring med realisering av samfunnsdelen som styringsdokument og samtidig legge til rette for internkontroll etter kommunelovens 23. Dette prioriteres i videre utvikling av plan- og styringssystemet. I denne omgang er imidlertid sammenhengen mellom samfunnsplanlegging og arealplanlegging styrket. Samfunnsdelen inneholder egne føringer for arealplanlegging, og arealføringene har forankring i samfunnsdelens prioriterte satsingsområder. Ved å knytte konkrete mål til indikatorer og følge opp disse i årsberetning og økonomiplan sikrer kommunen bedre styring med at utviklingen går i ønsket retning. Teknisk sjef Samfunnsplanlegger og folkehelserådgiver Side 4 av 5 77

78 Jan Erik Furunes Gro Sæten Trykte vedlegg 1 Høringsutkast Kommuneplanens samfunnsdel Rana kommune 2 Oppsummering og sammenfatning av innspill, høringsutkast KPS Side 5 av 5 78

79 Polarsirkelbyen Mo i Rana smeltedigel av muligheter Høringsutkast Kommuneplanens samfunnsdel

80 Innhold 1. Innledning Visjon og fortrinn Formål og forutsetninger Prioriterte satsingsområder Vekstkraft og attraktivitet Grønn omstilling Livskvalitet og mestring Fremtidsretta infrastruktur Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel Indikatorer Føringer for kommunens arealplanlegging Jfr. høringsvedtak Formannskapet , sak 73/17 80 Verketfestivalen Foto: Bjørn Leirvik

81 Strandpromenaden Foto: Audun Gullesen 3 ARN Foto: Audun Gullesen 1. Innledning Rana som kommune og regionsenter står overfor store endringer i årene som kommer. Polarsirkelen Lufthavn er ikke lenger en drøm, Campus Helgeland er realisert og industrien i Rana viser verden et bilde på det grønne skiftet. Videre er Sjøfronten under ferdigstilling og store prosjekter med dypvannskai, datalagringssenter og sykehus står for tur. Kommunen har et bredt sammensatt næringsliv, og Rana er fortsatt en smeltedigel av mennesker, muligheter og unike kvaliteter. Hvordan skal vi prioritere og samarbeide for å skape videre vekst og sikre at kommunen fremstår som attraktiv for innbyggere, tilflyttere, næringsliv og besøkende? Hvordan skal vi styrke verdier som identitet, tilhørighet, stolthet og fellesskap? Kommuneplanens samfunnsdel skal først og fremst 81 fremme en bærekraftig utvikling som sikrer fremtidige generasjoner. Bærekraftbegrepet er knyttet både til klima/miljø, arealbruk, samt den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel er viktigste verktøy for å styre utviklingen i ønsket retning og samtidig møte kommunens utfordringer som samfunn og som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal peke ut retning, og det kreves en plan som er tydelig og prioriterer det viktigste først. Kommuneplanens samfunnsdel skal også gi grunnlag for arealplanlegging. De viktigste utfordringene kommunen står overfor som samfunn er knyttet til klima- og miljø, økende sosial ulikhet, synkende fødselsoverskudd, økende andel eldre, økende andel unge som sliter psykisk, høyt frafall i videregående skole, integrering og omdømme. Som organisasjon er utfordringene knyttet til omstilling og effektivisering, kvalitet i grunnskolen, vedlikeholdsetterslep på bygg og veier samt fremtidig krav til informasjonssikkerhet, beredskap, innovasjon og digitalisering. Mens det tidligere var slik at kommunen kunne løse de fleste oppgavene i et lokalsamfunn, er vi nå i en situasjon der dette ikke lenger er mulig, dels grunnet økonomi og redusert tilgang på kompetent arbeidskraft. Kommunen må tenke nytt og smart for å løse fremtidens oppgaver, og samarbeid og dialog med frivillige, innbyggere og næringsliv er en viktig nøkkel. Gjennomføringen av Arctic Race of Norway sommeren 2016 er et godt eksempel på at dugnadsånd og samarbeid mellom kommune, frivillige og næringsliv er nødvendig for å lykkes.

82 2. Visjon og fortrinn 4 Kommunens visjon er Polarsirkelbyen Mo i Rana smeltedigel av muligheter Visjonen legger føringer for et bredt samarbeid om videre utvikling av Ranasamfunnet. Rana er en smeltedigel av ulike mennesker som sammen skaper unike muligheter. Dette er en del av identiteten vår. En stolt industrihistorie har gitt ranværinger nødvendig omstillingskraft, samt evne til å se fremover. Dette har bidratt til utvikling av et variert næringsliv med spennende arbeidsplasser, samt et attraktivt utdannings- og forskningsmiljø. Samlet gir dette Ranasamfunnet en unik kompetanse og evne til nyskaping. Optimisme og vekstmuligheter preger kommunen. Dette er et godt utgangspunkt for å skape den samfunnsutviklingen som Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til. Rana kommune skal være en forutsigbar og offensiv samfunnsutvikler. I samhandling med innbyggere og et næringsliv som er villige til å tenke nytt, samarbeide når det gjelder og som ikke gir opp uansett motgang så skal Ranasamfunnets evne til videre omstilling og nyskaping styrkes. Rana kommune representerer som nevnt mange fortrinn og muligheter, og vekst og attraktivitet bygger først og fremst på en stolt industrihistorie. Men Rana er også nasjonalparkkommune, reindriftskommune, grottekommune og har et bredt spekter av unike natur- og festivalopplevelser året rundt. Vi har snørike vintrer, høye og lave fjell, fjorder, elver og nærhet til Helgelandskysten. I tillegg har kommunen følgende fortrinn: Mål om grønn industripark i verdensklasse Statlige virksomheter med nasjonale oppgaver og effektive IT-løsninger Økt vekstkraft og verdiskaping med ny stor flyplass og logistikkløsninger Tyngdepunkt for sykehusdrift og kirurgi Innovative samhandlingstiltak mellom primær- og spesialisthelsetjeneste Campus som nasjonalt forbilde på samspill mellom utdanning og næringsliv Attraktivt kulturliv, herunder regionteater og festivaler Sterk frivillig sektor og stor dugnadsånd Kommune med vekstkraft, attraktivitet og rekrutteringsevne 82

83 3. FORMÅL OG FORUTSETNINGER Kommuneplanens samfunnsdel synliggjør hvilke satsingsområder og strategier som skal få særskilt fokus denne planperioden for å bidra til ønsket utvikling og møte kommunens utfordringer som samfunn og som organisasjon. Prioriterte satsingsområder og strategier legger føringer for kommunen som samfunnsutvikler og tjenesteprodusent. Videre gir kommuneplanens samfunnsdel føring for prioriteringer i økonomiplan og budsjett. Det er flere viktige satsingsområder og lovpålagte oppgaver som ikke løftes særskilt frem i kommuneplanens samfunnsdel, men som ivaretas og anses som forutsetninger i kommunens ordinære virksomhet. De viktigste forutsetningene for at kommunen skal lykkes både i tjenesteproduksjon og i plan- og utviklingsoppgaver knyttes til bærekraft og omstilling i tjenesteproduksjon som følge av demografisk utvikling. Svartisen - Foto: Helgeland Reiseliv 5 83

84 Nye Selfors sykehjem Foto: Audun Gullesen 4. PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER Rana kommune prioriterer følgende satsingsområder som viktigst i denne planperioden; Tip Toe - Foto: Rana Blad Vekstkraft og attraktivitet Grønn omstilling Livskvalitet og mestring Fremtidsretta infrastruktur 6 84

85 1. Vekstkraft og attraktivitet Vekstkraft og attraktivitet skal bidra til å gjøre kommunen mer attraktiv for alle aldersgrupper, tilflyttere og besøkende. Et variert og spennende næringsliv, etablering av storflyplass og gode utdanningsmuligheter gir fortrinn med tanke på vekst og videre utvikling. Kommunen må i samarbeid med andre sikre et variert tilbud av boliger, god kvalitet på kommunale tjenester og et mangfold av fritids- og kulturtilbud for alle aldersgrupper. Vi må ha evne til å samarbeide og tenke nytt når fremtidens oppgaver skal løses. Blant annet skal realisering av kulturhusløsning avklares denne planperioden. Prioriterte strategier Vekst i offentlig og privat virksomhet Industriby med ren luft Styrket identitet gjennom satsing på fortrinn og særpreg 2. Grønn omstilling Rana er vertskommune for en industri som har tatt mål av seg å bli grønn industri i verdensklasse. Dette påvirker kommunens valg av satsingsområder og strategier. Vi ønsker i samarbeid med innbyggerne, industri og næringsliv å bli en blå-grønn by med fokus på klimavennlige løsninger. Bilbruk skal reduseres med bedre kollektivløsninger og gang- og sykkelforbindelser. Å bli en smart grønn by er en tydelig prioritering som skal nås gjennom grønn omstilling i kommunen. Prioriterte strategier Samarbeid med næringsliv om utvikling i grønn retning Bærekraftig utnytting av fornybare ressurser Klimavennlige løsninger innen transport, bygg og arealbruk Byutvikling med vekt på grønnstrukturer Attraktive kulturtilbud og møteplasser for alle 7 85

86 3. Livskvalitet og mestring Å legge til rette for livskvalitet og mestring i befolkningen er en grunnleggende investering for et bærekraftig samfunn. Det handler om å utvikle et samfunn der alle får dekket sine grunnleggende behov for bolig, skole, utdanning, arbeid, helse og omsorg. Først og fremst må alle barn sikres en best mulig start på livet, og kommunen vil i denne planperioden prioritere god kvalitet i skolen. Livskvalitet og mestring handler også om å høre til, takle hverdagens krav og samtidig få bruke sine ressurser. I denne planperioden skal unge og eldre prioriteres. Prioriterte strategier Fokus på tidlig innsats og forebygging Reduksjon av sosial ulikhet 4. Fremtidsretta infrastruktur Kommunen har en sentral rolle som pådriver, tilrettelegger og myndighetsutøver i krevende og langsiktige utviklingsoppgaver. En fremtidsretta infrastruktur vil påvirke vekst- og utviklingsmuligheter for kommune og næringsliv samt regionens konkurranseevne. Vedlikehold skal minimum være på nivå verdibevarende. Prioriterte strategier Regionalt logistikknutepunkt med stor flyplass Fortsatt tyngdepunkt for sykehusdrift i regionen Verdibevarende vedlikehold av bygg, veier og anlegg Digitalisering og velferdsteknologi Økt deltakelse og egeninnsats Helsefremmende kommunale tjenester 8 86

87 5. OPPFØLGING AV KOMMUNE- PLANENS SAMFUNNSDEL Kommuneplanens samfunnsdel skal realiseres innenfor de ressurser, virkemidler og økonomiske rammer kommunen har til rådighet. Prioriterte satsingsområder og strategier i samfunnsdelen skal konkretiseres og følges opp i økonomiplan/budsjett, kommunedelplaner og sektorplaner, som til sammen utgjør samfunnsdelens handlingsdel. Arealstrategier legges til grunn for arealplanlegging i kommunen. Ved å synliggjøre oppfølging av samfunnsdelen i nevnte planer sikrer man styring med oppfølging av kommunens overordna politiske styringsdokument og legger til rette for internkontroll etter kommuneloven. 9 Moholmen - Foto: Helgeland Reiseliv 87

88 6. INDIKATORER For å se om utviklingen går i ønsket retning skal kommunen sette mål og følge med på indikatorer knyttet til samfunnsutfordringer, samt prioriterte satsingsområder og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Vurdering av om utviklingen går i ønsket retning følges opp i årsberetning og økonomiplan, og legges til grunn for eventuelle justeringer i samfunnsdelens handlingsdel påfølgende år. Kommunen skal særlig følge med på om utviklingen bidrar til et mer klimavennlig samfunn og om sosial ulikhet reduseres. Andel uføretrygdede Grunnskolepoeng Frafall i videregående skole Ensomhet Psykiske problemer Fysisk aktivitet Kulturdeltakelse/deltakelse frivillighet Trafikk (passasjertall kollektivtransport, biltrafikkmåling) Følgende indikatorer er valgt som utgangspunkt: Kommunebarometeret KOSTRA-sammenligning Antall fødte Antall yrkesaktive Andel sysselsatte Andel sysselsatte innvandrere Bosatte innvandrere Arbeidsledighet Luftkvalitet Antall miljøsertifiserte virksomheter Kildesortering/resirkulering Næringsindeks Bedriftsetableringer Innbyggerindeks Demokratiindeks Kommunal bærekraft Leveransen fra eksterne aktører med økonomisk støtte fra kommunen 10 Andel lavinntektsfamilier 88 Grønligrotta - Foto: Rana

89 Tjuvtrappa - Foto: Frida Tveiten 7. FØRINGER FOR KOMMUNENS AREALPLANLEGGING Arealstrategier gir overordnede føringer for kommunens fysiske utvikling i et langtidsperspektiv. De gir føringer for framtidig arealdisponering og er samtidig et verktøy for å realisere kommuneplanens samfunnsdel. Arealstrategier skal først og fremst legges til grunn for revisjon av kommuneplanens arealdel, men samtidig skal strategiene være føringer for all plan- og byggesaksbehandling i kommunen. Dette gjelder særlig byutvikling

90 Følgende arealstrategier legges til grunn for all arealplanlegging i Rana kommune: Høy estetisk og arkitektonisk kvalitet for bygninger og uteområder skal vektlegges. Bysentrum skal være konkurransedyktig med urbane kvaliteter og god balanse og samspill mellom ulike funksjoner og aldersgrupper. God bokvalitet skal vektlegges i både nye og eksisterende bomiljø. Markagrensen skal ikke endres, nærturområder og områder for bynært friluftsliv skal ivaretas og prioriteres, og grønnstrukturene i sentrum skal styrkes. 12 Større arbeidsplasser, detaljhandel og publikumsvirksomheter skal lokaliseres i sentrum eller så nært at det er naturlig å bevege seg til fots mellom funksjonene og sentrum. Offentlige uterom og parker skal være uformelle møteplasser på tvers av generasjoner, interesser og nasjonalitet. Nye boliger og tilhørende funksjoner skal etableres innenfor allerede utbygde områder, og nærhet til skoler og busstopp skal vektlegges. Fortettingsprosjekter skal ha høy kvalitet også på uterommene. Allmennhetens mulighet for ferdsel, aktiviteter og gode opplevelser langs Ranfjorden og Ranelva skal styrkes. Det skal legges vekt på gode gangog sykkelveiforbindelser, spesielt fra sentrum og ut til tettstedene. Snarveier skal ikke sperres. Ved lokalisering av nye bygge- og anleggstiltak utenfor Mo og omegn skal det tilstrebes at disse bidrar til livskraftige bygde- og lokalsamfunn. Overflatevann skal håndteres lokalt, og flomveier skal sikres med tanke på ekstremnedbør. 90 Strandpromenaden Foto: Audun Gullesen

91 KOMMUNEPLANENS SAMMFUNNSDEL Polarsirkelbyen Mo i Rana smeltedigel av muligheter Satsningsområder og strategier Vekstkraft og attraktivitet» Vekst i offentlig og privat virksomhet» Industriby med ren luft» Styrket identitet gjennom satsing på fortrinn og særpreg» Attraktive kulturtilbud og møteplasser for alle Grønn omstilling» Samarbeid med næringsliv om utvikling i grønn retning» Bærekraftig utnytting av fornybare ressurser» Klimavennlige løsninger innen transport, bygg og arealbruk» Byutvikling med vekt på grønnstrukturer Livskvalitet og mestring» Fokus på tidlig innsats og forebygging» Reduksjon av sosial ulikhet» Økt deltakelse og egeninnsats» Helsefremmende kommunale tjenester Fremtidsretta infrastruktur» Regionalt logistikknute punkt med stor flyplass» Fortsatt tyngdepunkt for sykehusdrift i regionen» Verdibevarende vedlikehold av bygg, veier og anlegg» Digitalisering og velferdsteknologi 13 91

92 Visit Plura - Foto: Sami Paakkarinen 14 Rana kommune Besøksadresse: Rådhusplassen 2, 8622 Mo i Rana Postadresse: Postboks 173, 8601 Mo i Rana Epost: Nettside: Design: Mac&Tusj Foto forsidebilde: Filip Olsen 92

93 Oppsummering og sammenfatning av innspill Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel Vedlegg til høringsutkast Foto: Tone Louise Norum Dette dokumentet er vedlegg til høringsutkast av Kommuneplanens samfunnsdel Dokumentet oppsummerer og sammenfatter innspill fra medvirkningsprosesser, bearbeiding i plangruppa og fra høringsinnspill til planprogram. Samlet danner dette grunnlag for prioritering av satsingsområder og strategier i planutkast, samt valg av tiltak i handlingsdelen. 93

94 INNHOLD 1. Innledning Oppsummering av medvirkningsprosesser Drøftingsmøte i formannskapet Internt arbeidsseminar Idédugnad frivillig sektor/åpent møte Rana voksenopplæring Ungdomskonferanse Dialogmøte RNF og RU Sortering av innspill Høringsinnspill med administrative kommentarer Foto: Tone Louise Norum 1 94

95 1. INNLEDNING Etter plan- og bygningslovens 5-1 skal kommuner legge til rette for medvirkning i planprosesser, med særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. I tillegg skal grupper og interessenter som ikke er i stand til å delta direkte, sikres gode muligheter til å delta på annen måte. Kommuneplanens samfunnsdel angir retning og prioriterer hvilke satsingsområder og strategier som skal bidra til ønsket utvikling og samtidig møte kommunens utfordringer som samfunn og som organisasjon. Etter plan- og bygningsloven 11-2 skal samfunnsdelen ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år. Satsingsområder og strategier i samfunnsdelen konkretiseres og følges opp i økonomiplan/budsjett, kommunedelplaner og sektorplaner, som samlet utgjør samfunnsdelens handlingsdel. Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel har mange aktører i Rana bidratt med innspill til planarbeidet. Dette dokumentet gir først en oppsummering av medvirkningsprosesser og tilhørende innspill. Deretter er innspill sortert under hovedmål/satsingsområder, her er også innspill fra plangruppa tatt med. Videre viser dokumentet administrative kommentarer til innspill og merknader i forbindelse med høring av planprogrammet. Denne sammenfatningen av ulike innspill har bidratt til utforming og prioriteringer i høringsutkastet av samfunnsdelen, og tas med som grunnlag for å jobbe videre med økonomiplan/budsjett og sektorplaner høsten OPPSUMMERING AV MEDVIRKNINGSPROSESSER Tabellen under viser planlagte medvirkningsprosesser som har blitt gjennomført i forbindelse med planarbeidet våren Informasjon om mulighet for medvirkning har vært kommunisert internt pr. epost, og på kommunens hjemmeside og facebook-side Drøftingsmøte med formannskapet Internt arbeidsseminar Møte med frivillige sektor / åpent møte Arbeidsoppgave til elever ved Rana voksenopplæring Ungdomskonferanse år Dialogmøte med Ranaregionen næringsforening og Rana Utviklingsselskap 2 95

96 2.1. DRØFTINGSMØTE I FORMANNSKAPET Tema på drøftingsmøte med formannskapet var Overordna blikk på hovedmål/satsingsområder og strategier. Formannskapet hadde som hovedoppgave å peke ut prioriterte hovedmål/satsingsområder for videre planprosess. Videre drøfte visjon og hvilke strategier som bør prioriteres under hvert hovedmål/satsingsområder. Formannskapet mente at følgende hovedmål/satsingsområder skulle prioriteres i videre planprosess; Bærekraftig utvikling Vekstkraft og attraktivitet Livskvalitet og mestring Framtidsretta infrastruktur Forslag til visjon: Rana er en kommune i kontinuerlig vekst med grunnstein i industri og trygge oppvekstvillkår der barn og unge har mulighet til å lykkes Rana smeltedigel for kulturell og industriell nyskaping Rana kommune om år: Vi er blitt innbyggere Vi har flere unger i barnehage og skole Vi har økt antallet studenter Vi har økt antall arbeidsplasser. o Private arbeidsplasser; Industrien er blitt mer moderne og miljøvennlig. Sirkulær økonomi er styrket. Større grad av videreforedling i industri. o Offentlige arbeidsplasser; Sykehus. Øking på Campus. Lisensavdeling i Rana er videreført. Aktivitet SI opprettholdt og økt. Nasjonalbiblioteket øker pga overtagelse av flere arkiveringsoppgaver. Flere boliger bygd ut på nordsida og Brennåsen Byen er fortettet Investeringer er gjort innenfor sentrumsgrense Samarbeid med Husbanken gjør at det boligsosiale arbeidet har skutt fart. Mer utleieboliger (tilvisningsrett) Flere arbeidsinnvandrere flytter til/blir i kommunen utleieboliger Bedre tverrsektorielt arbeid både ift barns oppvekst fra barnehager til vgs. Integreringen må bedres i alle aldersklasser Prioriterte strategier under hvert hovedmål/satsingsområder: Bærekraftig utvikling - Det grønne skiftet styrke samarbeidet med industrien - Omstilling i henhold til økonomiske rammer og demografi - Verdibevarende vedlikehold av bygg, veier, anlegg mv. - Framtidsrettet og langsiktig økonomisk strategi 3 96

97 - Stimulere til en balansert demografi i kommunen - Helhetlig og langsiktig prioritering, som inkluderer størst mulig del av samfunnet - Være en tilrettelegger for vekst i vår region Vekstkraft og attraktivitet - Digitalisering og innovasjon - Byutvikling og smart city - Mangfold og varierte fritids- og kulturtilbud - Samhandling som verktøy for å sikre langsiktige og miljøvennlig utvikling av næringslivet og boforhold i kommunen - Tilrettelegger og støttespiller for frivillig sektor Livskvalitet og mestring - Framtidsretta oppvekstvillkår - Styrke kommune 3.0-perspektivet - Helhetlig innsats for integrering, inkludering og livsglede - Tilrettelegger for mestring og utvikling uavhengig av sosial bakgrunn - Kommunen planlegger for et trygt, godt og stimulerende oppvekstmiljø Framtidsretta infrastruktur - Foretrukken og naturlig sted for etablering av ny industri - Nasjonalt logistikknytepunkt - Norges industrihovedstad - Flyplass neste ntp Sykehus - Dypvannskai 2.2. INTERNT ARBEIDSSEMINAR Tema på internt arbeidsseminar var Det grønne skiftet og Kommune 3.0, og hovedoppgaven til deltakere var å drøfte følgende spørsmål; Hvordan ser vi Rana om år? Hvordan oppnå et grønt skifte i kommunen? Hvordan styrke Kommune 3.0-perspektivet. I tillegg ble arbeidsgruppene oppfordret til å komme med innspill til andre satsingsområder. Hvordan ser vi Rana om år? Gruppe 1 Gruppe 2 Forslag til slagord: «Vi løfter sammen» En levende kommune som er i front og drivende, en miljøby med frisk luft og fin natur, nytenkende og miljøvennlig industri, ledende på industrikompetanse (look to Rana), grønn industri og byutvikling, et trygt sted å bo og et godt sted å vokse opp, vi har storflyplass, vi har 4 97

98 dypvannskai, vi har sykehus, vi har en ren fjord, vi har en ny bydel der hvor Toraneskaia er nå, vi har Nordlandspark i kvartal 48, sjøfronten går til Mjølanstranda og videre til Klokkerhagen, Mjølanstranda er den nye bystranda, vi har åpen overflatevannshåndtering dvs. synlige vannårer i byen, vi har et bilfritt sentrum, et sentrert sentrum, kommunens innbyggere er stolte og bidrar til et godt omdømme, et kompetansesenter med høyere utdanning, har et rikt kulturtilbud. Gruppe 3 Gruppe 4 Aktive, deltakende innbyggere glade og fornøyde innbyggere. Rana i en større sammenheng Helgeland- og Nord-Norge. Mangfold med industri, arbeidsplasser, kultur mv. o Tenke samarbeid med Helgelands-kommuner og orientere seg ut. o Hva kan vi bidra med og motsatt som nasjonen og verden er interessert i. o Næringsliv, samferdsel. Vi må få flere unge til å flytte til og slå seg ned i Rana, med tanke på befolkningsutvikling og barnefødsler. Vi må gjøre oss attraktive også for folk som ikke er herfra. o Markedsføre næringsliv, studier, tilbud generelt. o Vekst, muligheter, åpenhet for nyinnflyttede og folk fra andre steder, møtesteder som ivaretar mangfold. o Hvordan gjøre innbyggerne stolt av byen/kommunen sin? Vi er ennå internt og utad en industrikommune. o Måten vi oppfatter oss selv på og måten andre oppfatter oss på. o Vi er ennå store på industri men Visjon: Grønn, inkluderende og trivelig. Forslag strategi under hovedmål/satsingsområde «Vekstkraft og attraktivitet»: Rana kommune som attraktiv arbeidsgiver Større fokus på etikk, tillit og respekt politikere og administrasjonen 5 98

99 på hvilken måte? Industri er nå mer automatisert. Må ha evne til å fornye oss og tiltrekke oss annen type kompetanse. Vi er mer attraktive nå enn for 20 år siden og kommer til å være mer attraktive om 20 år enn nå. Hvordan oppnå et grønt skifte i kommunen? Gruppe 1 Gruppe 2 Et grønt skifte må ha hovedfokus i Offentligtransport må bli bedre. Flere kommunens samfunnsplan og alle avganger og mer tilgjengelighet. avdelinger i kommunen må være Mer lønnsomt/lettere bruk av lojale til dette målet, dvs. en tydelig offentligtransport visjon og forpliktende mål. Tidlig innsats i barnehage og skole Kommunen må være i førersetet og for å skape en god kultur for å ta vare sørge for at de kommunale på miljøet. virksomhetene miljøsertifiseres. o Reparere gjenstander Den grønne visjonen legges til grunn o Gjenbruk for all saksbehandling, bestillinger, o Sortering av avfall oppkjøp og lokalisering av Styrke lokalnæringa tjenestetilbud i kommunen. Alle Legge til rette for og styrke bedrifter kommunale vedtak må «måles» mot som vil skape noe ut fra det som visjonen. Er vedtaket bærekraftig kastes til noe nytt. Eks: Bytte bu, eller motarbeider det visjonen? Askeladden Tett samarbeid med kommunens Gjenbruk som pedagogisk verktøy. næringsvirksomhet med fokus på Digitalisering av tjenester miljø. Miljøsertifisering og Sette krav til innpakning av produkter sjekklister. som kommunen bestiller. Overdrevet innpakning skaper mye søppel. Gruppe 3 Gruppe 4 Kollektivtrafikk hva kan kommunen gjøre for å ta sin del av regningen og et større ansvar for å få ned personbiltrafikken. Sentralisere handelen så man slipper å kjøre mye rundt for å handle. o Eller tilrettelegge kollektivtrafikken slik at den går runden mellom sentrene. Hvordan kan RK gå foran med et godt eksempel/vise vei? Få ned biltrafikken, få de ansatte til å gå/sykle til jobben Trygg sykkelparkering Renere by hele året. Tiltak: - oppgave arbeidspliktige NAV? 6 99

100 o Både bedre kollektivtrafikk og mer sentral handel. o Kollektivtrafikk som er punktlig. Legge bedre til rette for syklende og gående. Hydrogendrevet tog. Alternative miljøvennlige transportmuligheter fra havn til industri. Få mer av tungtransport over på tog/båt slik at vi unngår denne trafikken. Være pådriver overfor nasjonale myndigheter slik at også vi kan tilrettelegge for dette. Rana kommune bør ha som mål at alle avdelinger skal oppnå miljøfyrtårnstatus. Kommunen bør gå foran som et godt eksempel. Grønne lunger i byen må settes av med gode rekreasjonsmuligheter. Søppelbokser i turområder for å tilrettelegge for hundeeiere og andre. Toalettfasiliteter der det er hensiktsmessig og brukervennlig langs veier og ellers ved rekreasjonsområder. Vi må ha en god plan for samarbeid og samhandling internt og eksternt. Digitalisering vi må ta et samfunnsansvar for å lære opp innbyggerne samtidig som vi må tilrettelegge for bedre digitale tjenester (digitaliseringsstrategien). Gjør det mulig for alle å være med. Bedre kvalitet på strøsand Nye og bedre feiebiler Holdningsskapende arbeid. Skape eierforhold til Mo som rein by. Miljøpris til bedrifter? Lønne seg å være miljøbevisst, både for bedrifter og enkeltpersoner. Bedre kollektivtilbud - raskt, rimelig og forutsigbart. Bedre utbygd ladenett for elbiler. Piggdekkbegrensning/stimulere til å kjøre piggfritt. Kommunale biler bør gå foran som gode eksempler. Innskjerpe tomgangsforbudet Energivennlige bygg Flere grønne lunger/parker Bilfrie områder Gå-/sykkelvennlig infrastruktur. RK røykfri kommune i arbeidstida Hvordan styrke Kommune 3.0-perspektivet? Gruppe 1 Gruppe 2 Jobbe for en kulturendring hos Barnehagen skal ha mennesket i kommunalt ansatte slik at de i større sentrum, skape kreative- og trygge grad tør å involvere innbyggerne mennesker som takler (foresatte, pårørende, engasjerte hverdagsutfordringer. innbyggere m.m.). Aktivt bruk av nærmiljøet 7 100

101 Kommunen må møte innbyggerne; møteplasser og arenaer. Større tilgjengelighet, f.eks. på sosiale media, større mulighet for digital dialog. Jobbe for å få til en mer forpliktende frivillighet (f.eks. se til systemet i USA - krav om frivillig arbeid). Gruppe 3 Gruppe 4 Hvordan kan vi inkludere alle som faller utenfor i dag som i dag stort sett bare mottar ytelser? o Velferdsordningene trengs en fornyelse slik at mennesker som mottar dette i dag må inkluderes på en annen og bedre måte. o Vi må tolerere at ikke alle har de samme ressursene. o Inkludere frivillige og tilrettelegge bedre for frivillige slik at det blir enklere å være frivillig som enkeltperson en frivillighetsstrategi. Mer fleksible lavterskeltilbud innenfor de fleste områder. o Noen må koordinere. o Praksisplasser og språkplasser. o Se muligheter og ikke problemer. Kan noen løse oppgaver på vegne av Rana kommune slik som f.eks. Bua? Vi må oftere inn i samarbeidsprosjekter med bl.a. næringsliv hvor vi kan bidra med penger i tillegg til administrasjon, veiledning og koordinering. o Vi må ha klare mål for hva vi vil oppnå med dette? Hvordan kan vi involverer innbyggere, brukere, næringsliv på en annen og bedre måte. Utnyttelse av strandpromenaden, skape et samlende sted for Ranas befolkning. Tufteparker og møteplasser i grøntområder. Involvere barn og unge i større grad. Bygge generasjonsbroer Ungdom som støttekontakter/besøksvenner for eldre Legge til rette for alternativer til klasseroms-/tradisjonell undervisning. Samarbeid med næringslivet for kompetanse gjennom arbeid/praksisplasser. Fortsette den digitale utviklingen/tilretteleggingen av tjenestetilbudet overfor innbyggerne. Legge til rette for frivillig arbeid i større grad Fokus på fellesskapet Samarbeid på tvers av sektorer i kommunen, men også offentlig/næringsliv Samholdskultur 8 101

102 2.3. IDÉDUGNAD FRIVILLIG SEKTOR/ÅPENT MØTE Tema på idédugnad med frivillig sektor var Fellesskapssamfunnet der alle innbyggere er ressurssterke, og deltakere fikk i hovedoppgave å drøfte følgende spørsmål: Hvordan mobilisere fellesskapets og innbyggernes ressurser? Hva forventer frivillig sektor og kommunen av hverandre i en tid der inkludering og integrering er viktig? I tillegg ble arbeidsgruppene oppfordret til å komme med innspill til andre satsingsområder. Hvordan mobilisere fellesskapets og innbyggernes ressurser? Gruppe 1 Gruppe 2 Visjon: Rana for alle med alle Visjon: Rana kommune er et aktivt, Mer samarbeid mellom frivillige lag inkluderende og trygt samfunn hvor alle er i og organisasjoner lag Kobling mellom idrett og innvandrere Lekeplasser/lekeapparat til barn i Arrangementer parker kultur/sang/musikk/dans Lavterskeltilbud må gjøres kjent for Ungdomsklubber i byen også for innbyggere annet enn idrett (se Tromsøs Enkle brosjyrer om byen og områder i «Tvibiff») kommunen Flere idrettsanlegg Konkurranse mellom aldersgrupper Internasjonal/multikulturell dag eller kulturer (arrangement) Øke evne til å leve i mangfold Bedre Bygge nettverk med offentlig og transportmuligheter/kollektivmulighet privat sektor (+ frivillighet) er (ikke alle som har bil). Bedre Inkluderende aktiviteter og åpenhet i informasjon om bussmuligheter, planlegging bussholdeplasser med tak/beskyttelse for vær Bedre informasjon om ulike arrangement på flere ulike forskjellige kanaler/plakater/media Bedre tilgang for personer med handicap til turområder, kino, teater, restaurant, aktivitetsuke etc. (universell utforming) Flere initiativ som inspirerer ulike grupper til deltakelse (ungdom) Dugnader Tiltak for ensomme eldre livskvalitet Hyttefestival Arrangere innsamlingsfestival til de som trenger støtte Etablere en «ressursbank» - fordele 9 102

103 kompetanse/ressurser - nettverksbygging Hva forventer frivillig sektor og kommune av hverandre i en tid der inkludering og integrering er viktig? Gruppe 1 Gruppe 2 Møteplasser for frivillige lag og Bruke verktøy fornuftig organisasjoner (øsker å møtes på Kommunen kan bidra med faglig tvers) kompetanse Kommunen bør ta ansvar for INFO må bli bedre på å formidle koordinering av møter mellom ulike informasjon lag og organisasjoner Kommunen kan arrangere kurs i Etablere kafé (opplæring- og digitale verktøy for å forbedre integreringsarena) som drives av kommunikasjon mellom sektorer flyktninger/innvandrere (kommune og frivillige sektor) Ønsker flere arenaer/muligheter til å Kommunen kan tilrettelegge for synliggjøre seg som ressurser praksisplasser, også i frivillige lag og Nær kommunikasjon og kontakt organisasjoner mellom oss (innvandrere, frivillig Ved bevilgning av kommunale midler sektor og kommune) til arrangementer/festivaler burde det Bruke alle ressurser på en mer settes krav til et gratis/lavterskeltilbud fornuftig måte som organiseres samtidig (f.eks. en gratiskonsert i forbindelse med Verket-festivalen) 2.4. RANA VOKSENOPPLÆRING Tema for medvirkning fra elever ved Rana voksenopplæring var Integrering, og elevene ble bedt om å drøfte og gi tilbakemelding på følgende spørsmål: Hva er viktig for deg i kommunen du bor i? Hva skal til for at du vil bosette deg i Rana? Besvarelser fra to arbeidsgrupper er sammenfattet, og det som er viktigst ble satt øverst. Det viktigste er jobb og bolig. Generell tilbakemelding; Det bør bygges hus med utgangspunkt i leie, som går over til eie etter at flyktninger har kommet i jobb (Husbanken). Dette er gjort i andre kommuner. Rana voksenopplæring har et nært samarbeid med NAV og har dialog om helsefagkurs. Det er ønskelig med en behovsanalyse fra Helse- og omsorgssektoren

104 Hva er viktig for deg i den kommunen du bor i? Gruppe 1 Gruppe 2 Jobb Bra skoler Eie eget hus/ leilighet Jobbmuligheter Gode skoler Voksenopplæring med hyggelige, Barnehage flinke lærere Språkpraksis Hyggelige mennesker Utdanning opp mot fagbrev Skole for barna Yrkeskurs Språkpraksis slik at man kanskje Gode treningsmuligheter, fotball, kommer seg i jobb etterpå svømming, håndball og gym. Stor by Hjelp til å lære å kjøre bil. Øving Respekt for mennesker Flyplass Gode barnehager Språkkafé Lekemuligheter for barna Moské Hjelp når vi trenger det Fritidstilbud Sykehus i nærheten Muligheter for å kjøpe Halal-kjøtt Bedre veier Lekeplass for barn Jobbe som frivillig Leksehjelp Hva skal til for at du ønsker å bli værende i Mo i Rana? Gruppe 1 Gruppe 2 Jobb Tilhørighet, barnas trivsel Skole Jobbmuligheter Kurs for å lære et yrke (AMO) Flyplass Leie hus til lavere pris. Det er dyrt på Nettverk Mo Integrasjon med nordmenn Eie eget hus/ leilighet Praksisplass Muligheter for utdanning Fritidsaktiviteter Ønsker park/lekeareal hvor familier Hjelp til førerkort kan samles Miljøvennlig kommune Treningsmuligheter (svømming er dyrt) Bedre busstilbud Må kunne kjøpe Halal-kjøtt Flere fag ved Campus Helgeland. Hjelp til å ta førerkort og teorikurs på intro. Hjelp til øvelse-kjøring Vi trenger bedre veier Arabisk butikk Sykehus som er større

105 2.5. UNGDOMSKONFERANSE Medvirkning fra ungdom har vært vektlagt i denne planprosessen. Kommunens deltakelse i «Nærmiljøprosjektet» ble derfor knyttet til planprosessen. Nærmiljøprosjektet i regi av Helsedirektoratet har som formål å fremskaffe bedre kunnskap om nærmiljøkvaliteter som fremmer trivsel og livskvalitet blant unge. I Rana valgte vi å arrangere en Ungdomskonferanse som medvirkningsprosess, der tema var Trivsel og sosial aktivitet på fritiden. Hovedoppgaven til deltakere var å drøfte hvordan kan Rana bli et enda bedre sted å bo for unge? Bruk av rollekort ble valgt som metode for å få ungdom til å reflektere på vegne av andre, og dermed øke representasjonen. Følgende invitasjon ble sendt ut;

106 Hvordan kan Rana bli et enda bedre sted å bo for unge? De forslagene som står øverst er rangert høyest av deltakerne Gruppe 1 Gruppe 2 Kulturhus Alkoholfrie møteplasser for unge på kveldstid Bedre opplysning om helsestasjon for ungdom Stor park i sentrum Bedre jobbtilbud for unge under 18 Bedre informasjon av aktivitetstilbud og ungdomsklubber Lan Sightseeing for hybelboere Skolehjelptilbud Bedre busstilbud Filmkvelder Åpen gymsal Bedre informasjon Hjertemass (gå tur sammen) Bedre idrettstilbud Aktivitetsmesse Gruppe 3 Gruppe 4 Busstilbud (billigere, flere tider der bussen går oftere generelt overalt i kommunen, tabeller som stemmer med busstidene, GPS på bussen så vi vet hvor den er og når) Tilbud for ungdom i nærmiljøene (verksted med veiledning, kokkekurs, kulturtilbud osv) Bedre tilbud for hybelboere Bedre helsetjeneste Fristed for ungdom med lange åpningsdager (kafé etc.) Billig!! Med Wi-Fi. Anti-mobbing Profesjonelt taushetsbelagt sted for ungdom som sliter (IKKE BUP!). Gratis. Young Active (gratis aktivitetstilbud av ungdom, med ungdom, for ungdom) Møteplasser for ungdom (ungdomsklubber) Aktivitetsdag for innvandrere Mer muligheter til å engasjere seg Lan Skatepark i sentrum Bussruter Bedre åpningstider på helsestasjon for ungdom Bedre veier og skolevei Møteplass for ungdom Kulturarrangementer Leksekafé Benker i bymiljøet Møteplass/verksted for motorinteressert ungdom Kulturkort

107 Bedre tilbud for innvandrere (integreringsmuligheter) Bedre natteravn og polititilbud 2.6. DIALOGMØTE RNF OG RU I dialogmøtet med arbeidsgruppen som jobber med prosjektet «Strategisk posisjonering» var tema Det grønne skiftet og Strategisk posisjonering, med drøfting av hvordan kommune, næringsliv og industri kan styrke hverandre i det grønne skiftet og omdømmebygging. - Arbeidsgruppen mener valgte hovedmål/satsingsområder er gode, og mener det er klokt å bytte ut «Bærekraftig utvikling» med «Det grønne skiftet» - Tenker at kommuneplanens samfunnsdel og prosjektet «Strategisk posisjonering» vil utfylle hverandre i et bredt og langsiktig samarbeid om omdømmebygging - Mener at valgte hovedmål/satsingsområder og strategier under «Det grønne skiftet» vil styrke Rana som vertskommune for grønn industri - Bostedsattraktivitet prioriteres i prosjektet - Opptatt av luftforurensing - Tenker at samarbeid mellom kommune og næringsliv/industri er en forutsetning og styrke, både med hensyn til omdømmebygging, byutvikling og samfunnsutvikling - Opptatt av å formidle de gode historiene - Minner om at tidligere innspill til planstrategi og planprogram fortsatt er gjeldende 3. SORTERING AV INNSPILL Det er kommet mange gode innspill til planarbeidet i de ulike medvirkningsprosessene. Innspillene er her sortert under tilhørende satsingsområder. En god del av innspillene er ivaretatt i høringsutkast av planen, og samlet mener vi at satsingsområder, strategier arealføringer i høringsutkastet speiler et bilde av mange signaler fra medvirkningsprosessene. Når det gjelder formannskapets forslag til satsingsområder så er «Bærekraftig utvikling» foreslått byttet ut med «Grønn omstilling» fordi det er kommet flere innspill på at klima/miljø må løftes frem og tydeliggjøres som eget satsingsområde. Begrepet «Bærekraftig utvikling» er heller løftet frem som en forutsetning eller handlingsregel i planutkastet, fordi bærekraftbegrepet knyttes til både klima/miljø, arealbruk, samt den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommunen. Noen eksempler på signaler fra medvirkningsprosesser: - Ønsker vekst - Integrering er viktig (tilhørighet, språkopplæring, jobb og bolig viktigst) - Økt kvalitet i skole er viktig - Vektlegger det grønne skiftet - Kommunen må bli mer attraktiv for innbyggere, tilflyttere, næringsliv og besøkende - Ønsker å styrke verdier som identitet, tilhørighet, stolthet og fellesskap

108 - Mer informasjon om tilbud og arrangementer - Estetikk er viktig - Ren by og mindre biltrafikk - Samhandling med frivillig sektor og næringsliv er en viktig forutsetning - Kommunen må bli mer «åpen» for innvandrere (bør arrangere åpne møter for å informere om tjenester, samfunnsrolle og hvordan lokaldemokratiet fungerer). - Kommunen bør i større grad tar rollen som tilrettelegger for felles møteplasser for frivillig sektor - Ungdom ønsker flere møteplasser og bedre kollektivtilbud - Eldre ønsker flere møteplasser Sortering av innspill under tar utgangspunkt i de fire hovedmål/satsingsområder som formannskapet ønsket ble prioritert i videre planprosess; - Bærekraftig utvikling. Plangruppa ønsket at dette ble byttet ut med «Det grønne skiftet». Det endte til slutt opp med «Grønn omstilling», etter ønske fra rådmannens ledergruppe - Vekstkraft og attraktivitet - Livskvalitet og mestring - Framtidsretta infrastruktur Det grønne skiftet 1. Styrke samarbeidet med industri, næringsliv og utbyggere om utvikling i grønn retning Etablere nettverk og dialog med industri og næringsliv Bidra til utvikling av alternative miljøvennlige transportmuligheter fra havn til industri Være pådriver og tilrettelegge for mer tungtransport over på tog og båt Større fokus på miljøsertifisering, miljøpriser mv. Miljøsertifisering av kommunale virksomheter Støtte til gjenbruksbutikker, reparasjonsforretninger mv. Legge tilrettelegge for bedre digitale tjenester (digitaliseringsstrategien). 2. Prioritere klimavennlige løsninger innenfor transport, bygg og arealbruk Mer lønnsomt og lettere bruk av offentlig transport Offentlig transport må bli bedre med flere avganger og mer tilgjengelighet. Bedre kollektivtilbud - raskt, rimelig og forutsigbart Bussholdeplasser med beskyttelse for vær Rimelig busstilbud der busser går ofte Bedre informasjon om bussmuligheter Tilrettelegge kollektivtrafikken slik at den går runden mellom kjøpesentrene Kollektivtrafikk som er punktlig Legge bedre til rette for syklende og gående. Gå og sykkelvennlig infrastruktur til og i byen

109 Få ned biltrafikken Utvikle flere bilfrie områder Få de ansatte til å gå eller sykle til jobben Trygg sykkelparkering Begrenset bilparkering Sentralisere handelen til sentrum Flere ladestasjoner for elbiler Innskjerpe tomgangsforbudet Bygge energivennlige bygg Utvide bruk av fjernvarme Minimere energibruk Større krav til lokal håndtering av overflatevann (både i kommunale og private prosjekter) Regnvannet i bekker Større krav til grønnflatefaktor i utbyggingsprosjekter (grønne tak, vegger) Ved etablering eller flytting av offentlige tjenestetilbud skal tjenestens tilhørighet til sentrum, sammenheng med andre tjenestetilbud, og behovet for tilgjengelighet fra offentlige kommunikasjoner tillegges vekt ved lokalisering. Bærekraftige/ miljøvennlige kriterier må legges til grunn for all saksbehandling, bestillinger og oppkjøp som kommunen foretar seg 3. Gjøre det enkelt og attraktivt å gå og sykle 4. Redusere biltrafikken i sentrum 5. Utvikle Mo i Rana som en attraktiv og ren by Sentrumsfunksjonene skal konsentreres innenfor den avsatte sentrumsavgrensingen. Ved planer og bestemmelser og konsekvent håndheving av disse skal det sikres at tradisjonelle sentrumsfunksjoner(herunder kjøpesentre for detaljhandel) etableres i sentrum. Sentrum må gjøres attraktivt for ungdom fordi ungdom er en viktig by- ressurs som gir urbanitet og liv i sentrum. Ungdom etterspør et spennende butikkutvalg og uformelle møteplasser. Utvikle et kompakt og funksjonelt bysentrum Gode offentlige kommunikasjonstilbud med rimelige priser vil bidra til økt bruk av byen og mer liv i sentrum. Øke innsatsen for forbedring av luftkvaliteten Skape eierforhold til Mo som rein by. Piggdekkbegrensning/stimulere til å kjøre piggfritt. Kommunale biler bør gå foran som gode eksempler. Utvikle ryddeoppgave for arbeidspliktige i NAVsystemet. Bedre kvalitet på strøsand Nye og bedre feiebiler

110 Redusere utslipp til vannmiljøet (elver, bekker, fjorder) Utvikle et attraktivt og levende regionsenter. Et kompakt bysentrum der folk trives, og handel og kultur blomstrer Gjennom kulturpolitikken skal Rana kommune bidra til et attraktivt og mangfoldig bymiljø, herunder tilrettelegging for aktiviteter for ungdom. Omdømmebygging 6. Sikre en bærekraftig utnytting av fornybare og resirkulerbare ressurser Legge til rette for og styrke bedrifter som vil skape noe ut fra det som kastes til noe nytt, f.eks byttebu, Askeladden mv Sette krav til innpakning av produkter til kommunal virksomhet for avfallsminimering Økt bruk av miljøvennlige materialer ved bygging Sikre gjenbruk og sortering ved riving Støtte til lokal produksjon av vekstjord Utvikle lokalt anlegg for mottak av masser, masseproduksjon mv. Legge til rette for kildesortering av avfall for innbyggerne 7. Tidlig innsats i barnehage og skole for å skape en god kultur for å ta vare på miljøet Utvikle gjenbruk som pedagogisk verktøy 8. Ta vare på og etablere mer grønnstruktur for naturmangfold og rekreasjon. Flere grønne lunger/parker som settes av med gode rekreasjonsmuligheter Avfallsbeholdere i turområder for å tilrettelegge for hundeeiere og andre. Toalettfasiliteter der det er hensiktsmessig og brukervennlig langs veier og ellers ved rekreasjonsområder Buffersone langs vassdrag for fuglelivet Utvikle sammenhengende grønnstruktur fra Sjøfronten til Klokkerhagen Ta vare på naturmangfoldet i byutviklingen Utvikle Mjølanstranda som nytt rekreasjonsområde Arealplanleggingen skal legge til rette for at allmenhetens kontakt med fjorden skal styrkes Parker, grøntdrag og grønne fotgjengerforbindelser mellom sentrum og bydelene og viktige rekreasjonsområder skal ivaretas Vekst og attraktivitet 1. Tilrettelegge for attraktivt og differensiert boligmarked Flere utleieboliger - stimulere til gode private utleietilbud Tilvisningsavtaler i samarbeid med Husbanken 2. Tilrettelegge for vekst i offentlig og privat næringsliv Datalagringssenter

111 Lisensavdeling 3. Sikre nødvendig arbeidskraft og fagkompetanse Videreutvikle studietilbud ved Campus Rana kommune som attraktiv arbeidsgiver 4. Fra grå til grønn industriby 5. Vektlegge estetisk og arkitektonisk kvalitet for bygninger og uteområder 6. Styrke identitet og attraksjonsverdi gjennom satsing på fortrinn og særpreg 7. Gode og attraktive kulturtilbud og møteplasser. Kulturhusløsning Konkurranse/arrangement mellom aldersgrupper eller kulturer Lavterskeltilbud må gjøres kjent for innbyggere Flere idrettsanlegg Hyttefestival Flere lekeplasser/lekeapparat for barn i parker Tilrettelegger og støttespiller for frivillig sektor Arrangere innsamlingsfestival til de som trenger støtte Flere spisesteder for ungdom og hybelboere tilgang på sunn mat i trivelige omgivelser Enkle brosjyrer om byen og områder i kommunen Bedre informasjon om ulike arrangement på flere forskjellige kanaler/plakater/media Flere ulike og gode kultur- og fritidstilbud for unge Sosiale møteplasser der unge kan delta uavhengig av familieøkonomi 8. Kompakt byutvikling med funksjonelt og trivelig sentrum blomsterbyen Livskvalitet og mestring 1. Gi alle en best mulig start på livet Kommunen planlegger for et trygt, godt og stimulerende oppvekstmiljø Utarbeide oppvekstplan Sak til politisk behandling der sektorer utfordres på hvordan de i større grad kan bidra til sosial utjevning Tilrettelegger for mestring og utvikling uavhengig av sosial bakgrunn Barnehagen skal ha mennesket i sentrum, skape kreative- og trygge mennesker som takler hverdagsutfordringer. Kvalitet i skolen/god skole faglig god undervisning, satse på utvikling av lærere, trivselstiltak og gode helsesøstertjenester)

112 Tilrettelagt opplæring Styrke tverrsektorielt arbeid iht oppvekst og skole, herunder vgs Framtidsretta oppvekstvillkår Kultur og fritidstilbud til barn og unge Flere initiativ som inspirerer ulike grupper til deltakelse (ungdom) 2. Forbedre og utjevne læringsresultater i skole Ansette miljøarbeidere på nye Rana ungdomsskole Legge til rette for alternativer til klasseroms-/tradisjonell undervisning Skolebygg, innredning, IKT-utstyr tilpasset dagens behov Samarbeid med næringslivet for kompetanse gjennom arbeid/praksisplasser. God tilgang på lærlingeplasser 3. Styrke kommune 3.0-perspektivet Etablere jevnlige møter for dialog og samarbeid med frivillig sektor Etablere felles møteplass for frivillig sektor Mer «åpen» kommune (gjelder både adm. og politikere); dialog med innvandrere, informasjon til innvandrere (for å øke tilhørighet, trivsel og ønske om å bli boende i Rana). Ansette frivillighetskoordinator Nettverksbygging mellom kommune, frivillig sektor og næringsliv Møteplasser for frivillige lag og organisasjoner (ønsker å møtes på tvers) Kommunen bør ta ansvar for koordinering av møter mellom ulike lag og organisasjoner Kommunen kan bidra med faglig kompetanse Kommunen må møte innbyggerne; møteplasser og arenaer. Nær kommunikasjon og kontakt mellom innvandrere, frivillig sektor og kommune Utarbeide en frivillighetsstrategi/frivillighetsplan. Opprette en «ressursbank» - fordele kompetanse/ressurser nettverksbygging Bruke verktøy og ressurser på en mer fornuftig måte Kommunen kan arrangere kurs i digitale verktøy for å styrke kommunikasjon mellom sektorer (frivillig og kommunal sektor) Jobbe for en kulturendring hos kommunalt ansatte slik at de i større grad tør å involvere innbyggerne (foresatte, pårørende, engasjerte innbyggere m.m.). Gjøre bedre kjent tilbud for eldre og unge (aktivitetstilbud, kulturtilbud) Etablere arenaer for jevnlige møter med frivillig sektor og næringsliv Dugnader Større mulighet for digital dialog med innbyggere. fortsette den digitale utviklingen/tilretteleggingen av tjenestetilbudet overfor innbyggerne. Jobbe for å få til en mer forpliktende frivillighet (f.eks. se til systemet i USA - krav om frivillig arbeid). Kan noen løse oppgaver på vegne av Rana kommune slik som f.eks. Bua? Hvordan kan vi involverer innbyggere, brukere, næringsliv på en annen og bedre måte

113 Involvere barn og unge i større grad. Bygge generasjonsbroer samarbeid på tvers av sektorer i kommunen, men også offentlig/næringsliv Vi må oftere inn i samarbeidsprosjekter med bl.a. næringsliv hvor vi kan bidra med penger i tillegg til administrasjon, veiledning og koordinering. ungdom som støttekontakter/besøksvenner for eldre Velferdsteknologi og universell utforming 4. God integrering Helhetlig innsats for integrering, inkludering og livsglede Flyktninger/innvandrere ønsker flere arenaer/muligheter til å synliggjøre seg som ressurser Bedre på å formidle informasjon til innvandrere/bosatte flyktninger Lavere pris på leieboliger for innvandrere/bosatte flyktninger Innvandrere/bosatte flyktninger ønsker parker/lekeareal der familier kan samles Språktrening/språkpraksis på arbeidsplasser for innvandrere/bosatte flyktninger Språkkafé Moské Arabisk butikk Muligheter for å kjøpe Halal-kjøtt Arbeidstrening for innvandrere/bosatte flyktninger Mulighet for arbeidspraksis i frivillige organisasjoner Forventes at inkludering og integrering er gjennomgående tema i alle hovedmål/satsingsområder Leksehjelp for innvandrere/bosatte flyktninger Kommunen bør arrangere åpne møter for innvandrere/bosatte flyktninger for å informere om hva kommunen egentlig er og hvordan lokaldemokratiet fungerer Kobling mellom idrett og innvandrere Kommunen kan tilrettelegge for praksisplasser/språkopplæring også i frivillige lag og organisasjoner Etablere kafé (opplærings- og integreringsarena) som drives av flyktninger/innvandrere Muligheter og hjelp til teorikurs og lære å kjøre bil for innvandrere/bosatte flyktninger Internasjonal dag/multikulturell dag Styrke evne til å leve i mangfold Praksisplasser og språkplasser 5. Legge til rette for deltakelse, trivsel og mestring for alle innbyggere Gode, varierte og tilgjengelige muligheter for trening Legge til rette for arrangementer kultur/sang/dans Bedre tilgang for personer med handicap til turområder, kino, teater, restaurant, aktivitetsuke etc. Aktivt bruk av nærmiljøet Utnyttelse av strandpromenaden, skape et samlende sted for Ranas befolkning. Tufteparker og møteplasser i grøntområder

114 Mer fleksible lavterskeltilbud innenfor de fleste områder. Gode bo- og nærmiljø for alle Inkluderende aktiviteter og åpenhet i planlegging Lavterskel treningsmuligheter (svømming er dyrt) Ved bevilling av kommunale midler til arrangement/festivaler burde det settes krav til et gratis/lavterskeltilbud som organiseres samtidig (f.eks. gratiskonsert i forbindelse med Verket) 6. Vektlegge god bokvalitet og godt bomiljø for alle 7. Helsefremmende kommunale tjenester Fremtidsretta infrastruktur Videre utvikling av Mo i Rana som nasjonalt logistikknytepunkt med kobling mellom vei, jernbane og sjø Samarbeid om etablering av storflyplass Samarbeid om havneintegrering/dypvannskai Pådriver for å ferdigstille E6 Pådriver for hovedsykehus på Helgeland i Rana / Helgelandssykehus også til Rana / Sterkt Helgelandssykehus i Mo i Rana Beholde grønnstruktur i boligområder og utvikle løsninger for håndtering av overflatevann Vedlikehold av kommunale veier Legge til rette for eksport og internasjonalisering

115 4. HØRINGSINNSPILL MED ADMINISTRATIVE KOMMENTARER Rana kommune kunngjorde oppstart av planprosessen når planprogrammet ble sendt på høring (30/11-16). Med bakgrunn utfordringsbildet som er drøftet i planstrategien ble høringspartene oppfordret til å peke ut de 3 satsingsområdene som de mente var viktigst i videre planprosess. I skjemaet under gjengis høringspartenes innspill og merknader til planarbeidet. Høringspart Funksjonshemmedes fellesforbund Rana, ved Iren- Marie Owe, Fylkesmannen i Nordland, Innspill/merknader Ønsker at det settes ekstra fokus på demografi og befolkningsutvikling, folkehelse og barn og unges oppvekstvillkår Fylkesmannen har pekt på tre innsatsområder som særlig bør vies oppmerksomhet i samfunnsdelen og i planverket - Styrking av kommunens plan- og styringssystem trekkes frem som et viktig innsatsområde kommunen bør prioritere i videre planprosess, det vises her til Nasjonale forventninger Forutsetter at kommunen legger til rette for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, og mener at samfunnsdelen bør formulere mål knyttet til en effektiv, klimavennlig og kunnskapsbasert ressursutnyttelse som også er avklart i forhold til samfunnssikkerhet/risiko- og sårbarhet. Samfunnssikkerhet trekkes frem som viktig innsatsområde som bør få en større plass i planverket - Prioritering og forankring av langsiktige arealstrategier foreslås som et tredje satsingsområde. Understreker i denne sammenheng at det er viktig å sikre sammenhenger mellom de ulike planene i plansystemet, eksempelvis sammenheng mellom befolkningsutvikling og arealbehov og klargjøring av framtidige utbyggingsbehov. - Understreker at mål og tiltak for å redusere klimagassutslipp må realiseres i relevante planer, og minner om at det i fremtidig kommunal planlegging vil være viktig at effekten for utslipp av klimagasser blir vurdert. - Barn og unges oppvekstvillkår trekkes frem som viktig satsingsområde i samfunnsdelen (innspill til planstrategi ). Fylkesmannen minner her om bruk av ungdataundersøkelsen som grunnlag for 115

116 arbeidet med kommunalt utviklingsarbeid og en oppvekstplan. - I innspill til planstrategi minner fylkesmannen om at Rana prioriterer sosial ulikhet som den viktigste folkehelseutfordringen, og kommunens plikt til å fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor (Folkehelseloven 6). Disse målene må inngå i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. - Minner om at prinsippene for tilgjengelighet og universell utforming gjøres gjeldende i all planlegging slik at samfunnet og fysiske omgivelser tilrettelegges for alle og gir like muligheter for samfunnsdeltakelse. - Samfunnsdelen bør innrettes med overordnede arealpolitiske føringer som kan sikre nasjonale mål om attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder, herunder drøfting av utbyggingsstruktur og tettstedssentre, utnyttelse av naturressurser vs. motstående hensyn. - Rana er en av de største reindriftkommunene i Nordland og reindriftens interesser og arealbehov bør synliggjøres i planen, slik at en kan foreta avveininger om bruk og vern av arealer. - Viktig at Rana kommune tar tydelige strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, arealbruk og utvikling av reindrift som kulturbærende næring, herunder forankrer slike strategiske valg i samfunnsdelen. - Minner om det som ble sagt om reindrift i innspill til planstrategi gitt For å kunne foreta avveininger om bruk og vern av arealer, er det viktig at reindriftas interesser og arealbehov er synliggjort i samfunnsdelen. Kommuner som ivaretar reindrifta og bidrar til videreutvikling av reindriftsbasert virksomhet i kommunal planlegging bidrar også positivt for samisk språk og kultur i kommunen. Kommunalt råd for funksjonshemmede, Mo i Rana Havn ved Havnestyret, Nordland fylkeskommune ved nærings- og Ber om at det i forhold til planprosesser legges vekt på universell utforming, i henhold ti diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Viser til vedtak i havnestyremøte 14. desember 2016 (sak 31/16). Ønsker at prosjekt for integrasjon av terminalvirksomhetene må bli et element i planprogrammet - Minner om at det i planarbeidet kan være aktuelt å presentere alternativer for oppgaveløsning, da samfunnsdelen skal bidra med å samordne sektorene. For eksempel hvordan kommunen

117 utviklingssjef, Plankontoret Rana kommune, organisatorisk skal møte utfordringer og bidra til ønsket utvikling - Minner om kommunens plikt til å fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplaner som er egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor (Folkehelseloven 6). Videre at folkehelse vurderes og ivaretas ved revidering av alle kommunale planer. - Minner om at det er viktig å sikre sammenheng mellom samfunnsdel og arealdel, og påpeker at arealregnskap og politiske retningslinjer for arealdisponering mangler - Gjør oppmerksom på at arealbruken skal være i tråd med fylkesplanens mål for arealforvaltningen og ber kommunen vurdere om temaer i fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer, herunder 1. By- og tettstedsutvikling, 2. Naturressurser, kulturminner og landskap, 3. Næringsutvikling, 4. Kystsonen og 5. Klima og klimatilpasning bør gi føringer for arealbruken uttrykt i samfunnsdelen. - Viser til Nfk sin statistikkdatabase for videre planarbeid Forslag 3 hovedsatsingsområder de neste 4 årene: 1. Fra grå til blågrønn industriby - De naturgitte forholdene skal utnyttes bedre (ref. «Smart City») - Arealplanleggingen skal legge til rette for at allmenhetens kontakt med fjorden skal styrkes - Parker, grøntdrag og grønne fotgjengerforbindelser mellom sentrum og bydelene og viktige rekreasjonsområder skal ivaretas - Det skal tilrettelegges for bruk av sykkel til og i byen - Bærekraftige/ miljøvennlige kriterier må legges til grunn for all saksbehandling, bestillinger og oppkjøp som kommunen foretar seg - Større krav til grønnflatefaktor i utbygginsprosjekter (grønne tak, vegger) - Større krav til lokal håndtering av overflatevann (både i kommunale og private prosjekter) - God samhandling med MIP/ «det grønne skiftet» 2. Styrke Rana som regionsenter - Et attraktivt og levende regionsenter. Et kompakt bysentrum der folk trives, og handel og kultur blomstrer - Et kompakt og funksjonelt bysentrum

118 Ranaregionen Næringsforening, jfr. arkivsaksnr: 2016/ Sentrumsfunksjonene skal konsentreres innenfor den avsatte sentrumsavgrensningen. Ved planer og bestemmelser og konsekvent håndheving av disse skal det sikres at tradisjonelle sentrumsfunksjoner(herunder kjøpesentre for detaljhandel) etableres i sentrum. - Ved etablering eller flytting av offentlige tjenestetilbud skal tjenestens tilhørighet til sentrum, sammenheng med andre tjenestetilbud, og behovet for tilgjengelighet fra offentlige kommunikasjoner tillegges vekt ved lokalisering. 3. Øke trivselen blant barn og unge - Sentrum må gjøres attraktivt for ungdom fordi ungdom er en viktig by- ressurs som gir urbanitet og liv i sentrum. Ungdom etterspør et spennende butikkutvalg og uformelle møteplasser. - Gode offentlige kommunikasjonstilbud med rimelige priser vil bidra til økt bruk av byen og mer liv i sentrum. - Gjennom kulturpolitikken skal Rana kommune bidra til et attraktivt og mangfoldig bymiljø, herunder tilrettelegging for aktiviteter for ungdom. - Omdømmebygging Ønsker at innspill til planstrategi gitt tas med som innspill til planarbeid. Ønsker seg en overordnet og tydelig kommuneplan som løfter Mo i Rana inn i fremtiden og som samtidig gir handlerom for underliggende planarbeid. - Forventer at handlingsdel/økonomiplan tydeliggjør hvordan strategisk næringsplan skal følges opp - Fremhever omdømme som viktig satsingsområde - Fremmer moderne infrastruktur som viktig satsingsområde for å skape regional attraktivitet og vekst i næringslivet - Fremmer rekruttering og integrering av arbeidsinnvandrer som viktig satsingsområde for bærekraftig befolkningsutvikling - Fremmer behov for en tverrfaglig plan for integrering som omhandler både flyktninger, arbeidsinnvandrere og andre tilflyttere - Ønsker en offensiv tilrettelegging for tilrettelegging for nye arbeidsplasser og peker på behov for flere vekstbedrifter og nyetableringer

119 - Ser frem til samarbeid på tvers for å styrke vekst i folketall og verdiskaping Sametinget, Anmoder kommunen om å bruke Sametingets planveileder i planarbeidet sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv - Sametinget oppfordrer kommunen til å opprette kontakt med reindriften om arealdisponeringer som kan påvirke reindriftens arealbruk - Ber om at hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ivaretas og inngår som eget gjennomgående plantema og/eller blir inkludert i andre tema/satsingsområder i planen, herunder at kommunen tar i bruk lokal og tradisjonell kunnskap på området. - Ber om at kommunen tar hensyn til registrerte, fredede samiske kulturminner i planlegging - Minner om potensiale for funn av ukjente samiske kulturminner i kommunen og som iht. Kulturminneloven er automatisk fredet. Statens vegvesen, region nord, Ungdomsrådet, Viktig å tilrettelegge for økt kollektivtransport, sykkel og gange som alternativ til privatbil. - Viktig å legge opp til et utbyggingsmønster som ivaretar trafikksikkerhet, trafikkavvikling og miljøet langs riks- og fylkesveger. - Det anbefales at det sies noe om temaet støy/trafikkstøy, og hvordan kommunen gjennom arealplanlegging kan unngå at det bygges i utsatte støyområder. Mener følgende satsingsområder bør få særskilt oppmerksomhet; - Barn og unges oppvekstvillkår. Ønsker flere ulike og gode kultur- og fritidstilbud, fremhever viktigheten av sosiale møteplasser som ungdom kan delta på uavhengig av familiens økonomi, ønsker flere gode spisesteder for ungdom og hybelboere der det er tilgang på sunn og rimelig mat i trivelige omgivelser. - Klima/miljø og samferdsel. Ønsker satsing på klimavennlig transport med et rimelig busstilbud der busser går ofte. Videre at busstoppene/bussholdeplass har god informasjon og verner mot vær og vind (mangel på busskur). Etablering av storflyplass fremheves som viktig for Rana som attraktivt for unge. - Sats på skolen. Opptatt av god kvalitet i skolen, herunder at skolebygg, innredning, utstyr og IKT

120 utstyr er tilpasset dagens behov og undervisning. Videre at undervisningen må være faglig god og at det satses sterkt på utvikling av lærere. Det må være tilbud om tilrettelagt opplæring. Videre anses gode helsetjenester og trivselstiltak som viktig. - Ungdomsrådet er også opptatt av viktigheten av utdanningsmuligheter og at det er behov for å tilrettelegge slik at det kan tilbys nok lærlingeplasser Utvalg for helse og omsorg , sak 2/17 Utvalg for miljø, plan og ressurs , sak 9/17, skriftlige innspill Utvalg for oppvekst og kultur , sak 2/17, skriftlige innspill Ingen innspill Strategi for forvaltning og utnytting av fornybare ressurser i Rana. Det gjelder jord, skog, vann og hav. - Kvalitet i skolen - Integrering - Klimaendringer og tilhørende konsekvenser - Skole og oppvekst - Infrastruktur og samferdsel Generelle kommentarer: Generelt vurderes høringspartenes innspill som relevante og det er nevnt mange viktige hensyn og lovpålagte oppgaver som kommunal planlegging og tjenesteproduksjon skal ivareta. Det er imidlertid kommet innspill til noen hensyn og oppgaver som ikke løftes særskilt frem eller synliggjøres i utkast av kommuneplanens samfunnsdel, men som ivaretas i øvrig planlegging eller anses som forutsetninger i kommunens ordinære virksomhet. For eksempel løftes ikke samfunnssikkerhet og beredskap eller universell utforming og tilgjengelighet frem som egne satsingsområder eller strategier i planutkastet. Dette er lovpålagte oppgaver som skal ivaretas i kommunal planlegging og følges opp gjennom internkontroll etter kommuneloven. Kommuneplanens samfunnsdel er en strategisk overordna plan som peker ut retning og viser hvilke satsingsområder og strategier som skal få særlig oppmerksomhet i denne planperioden

121 Plan- og bygningsloven 3-1, tredje ledd fastsetter at Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. På sikt har kommunen som mål å forenkle og utvikle plansystemet til et tjenlig styringsverktøy. Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel er det derfor lagt vekt på å lage et kortfattet og tydelig planutkast med klare prioriteringer. Supplerende kommentarer: «Styrking av kommunens plan- og styringssystem» og «Samfunnssikkerhet» er viktige prioriteringer også denne planperioden, men synliggjøres ikke som egne satsingsområder som får særskilt fokus denne perioden. Prioritering og forankring av langsiktige arealstrategier ivaretas ved at planen har et eget kapittel som gir føringer for arealplanlegging. Tilrettelegging for bærekraftig klimautvikling er løftet frem som eget satsingsområde «Grønn omstilling», og får særskilt fokus denne planperioden. Regionalt logistikknutepunkt er en valgt strategi under satsingsområde «Framtidsretta infrastruktur». Integrasjon av terminalvirksomhetene/prosjekt dypvannskai er nevnt innledningsvis i planutkastet, og vil bli konkretisert og fulgt opp i økonomiplan/budsjett, som utgjør handlingsdelen til kommuneplanens samfunnsdel. Barn og unges oppvekstvillkår er blant annet ivaretatt under satsingsområde «Livskvalitet og mestring» og generelt er Ungdataundersøkelsen kunnskapsgrunnlag for kommunens plan- og utviklingsarbeid. Samfunnsdelen har fokus på utjevning av sosiale ulikheter. Prioriterte satsingsområder og strategier vurderes som egnet til å møte de folkehelseutfordringene kommunen står overfor, og kommunen skal i denne planperioden utarbeide en egen kommunedelplan for mangfold og integrering. Hensyn til støy ivaretas gjennom retningslinjer for støy i arealplanlegging (T 1449) Omdømme er viktig satsingsområde og følges opp gjennomgående under flere hovedmål/satsingsområder. Hensyn til samisk kultur og reindrift ivaretas blant annet gjennom dialog, befaringer og konsekvensutredning i forbindelse med rullering av kommunens arealdel. I høringsutkast av samfunnsdelen er det også gitt føringer for arealplanlegging, herunder at Ved lokalisering av nye bygge- og anleggstiltak utenfor Mo og omegn skal det tilstrebes at disse bidrar til livskraftige bygde- og lokalsamfunn. Her er det underforstått at hensynet til reindrift skal ivaretas slik at beiteområder, trekkleier og flytteleier for reindrift ikke fragmenteres

122 Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Hilde Rokkan Reviderte retningslinjer tildeling av kulturmidler Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 57/ Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling Reviderte retningslinjer for tildeling av kulturmidler vedtas. Saksopplysninger I Kommunestyret 8. november 2016, sak 78/16 ble det gjort følgende vedtak: Vedtak: 1. Nytt delegeringsreglement vedtas. 2. Rådmannen fremmer sak vedrørende retningslinjer for tildeling av kulturmidler innen utgangen av første kvartal Rådmannen fremmer sak vedrørende politisk organisering, herunder mulig endring av utvalgsstruktur, innen utgangen av første kvartal På bakgrunn av punkt 2. i vedtaket har rådmannen utarbeidet forslag til reviderte retningslinjer for tildeling av kulturmidler. Ifølge de gjeldende retningslinjene for tildeling av kulturmidler, er det Utvalg for oppvekst og kultur som politisk vedtar tildeling av alle tilskudd til kulturelle tiltak. Det er imidlertid delegert kultursjefen å kunne tildele tilskudd inntil kr. 2000,-. Med unntak av midlene som er søknadsfrist på, behandles søknader fortløpende gjennom året. Ved gjennomgang og revidering av Rana kommunes delegasjonsreglement, ble det lagt frem forslag om at tilskudd til kulturelle tiltak skulle delegeres kultursjef, på samme måte som tilskudd til idrett og friluftsliv er delegert bydriftssjef. Hensikten er å få en mer effektiv behandling av tilskuddssøknader og tildelinger, både administrativt og politisk. 122

123 Vurdering På bakgrunn av vedtak i sak 78/16 fremlegges det forslag til vedtak av reviderte retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturelle tiltak. Det foreslås at alle tildelinger delegeres kultursjefen administrativt. Unntaket er Rana kommunes kulturpris, der det fortsatt foreslås at Utvalg for oppvekst og kultur avgjør hvem prisen tilfaller. Også Grunnskolens elevrådspris vil behandles etter dagens gjeldende retningslinjer. Ved at kultursjefen delegeres tilskuddstildelingen, vil man kunne få en raskere og mer effektiv saksbehandling. Blant annet vil den enkelte søker i de fleste tilfellene få en raskere tilbakemelding, da behandling ikke må vente til neste møte i utvalget. Det presiseres at dette allerede er delegert bydriftssjef når det gjelde tilskudd til idrett og fritidsformål, og at det er naturlig å praktisere ordningene likt innenfor Rana kommune. Vedlegg Reviderte retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturelle tiltak Gjeldende retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturelle tiltak Side 2 av 2 123

124 Retningslinjer tilskudd kulturelle formål Revidert September

125 Innholdsfortegnelse Generelt om tilskuddsordningenes formål...3 Generelt for alle tilskuddsordningene...4 Driftstilskudd til frivillige organisasjoner i Rana Kommune...5 Formål...5 Hva kan det søkes tilskudd til?...5 Hvem kan søke?...5 Søknad om tilskudd må inneholde:...5 Søknadsfrist:...5 Tilskudd til kulturelle tiltak...6 Formål...6 Hvem kan søke?...6 Hva kan det søkes støtte til?...6 Søknad om tilskudd skal inneholde:...6 Søknadsfrist:...6 Rana kommunes kulturstipend...7 Formål:...7 Hvem kan søke?...7 Hva kan det søkes om stipend til?...7 Søknad om kulturstipend skal inneholde:...7 Søknadsfrist:...7 Tilskudd til utveksling mellom vennskapskommuner...8 Formål...8 Hvem kan søke?...8 Hva kan det søkes om tilskudd til?...8 Søknad om tilskudd må inneholde:...8 Søknadsfrist...8 Rana kommunes kulturpris...9 Grunnskolens Elevrådsstipend

126 Generelt om tilskuddsordningenes formål Rana kommune yter tilskudd til ulike formål i regi av lag og foreninger i kommunen. Utgangspunktet for dette er en politisk vilje til å støtte det frivillige kulturarbeidet som foregår i lag, foreninger og organisasjoner. Dette arbeidet er en vesentlig del av kommunens kulturliv, og engasjerer en stor del av Ranas innbyggere. Kommunens tilskuddsordninger forsøker å støtte opp under dette arbeidet. Dette innebærer at alle organisasjoner hjemmehørende i Rana i utgangspunktet er tilskuddsberettiget. Gjennom kommunens tilskuddsordninger ønsker man å stimulere til aktivitet, vekst og utvikling, men også kunne bidra til å imøtekomme de driftsmessige utfordringene i de ulike organisasjonene. Kommunens organisasjonsliv er preget av et mangfold av ulike aktiviteter og arrangementer. Rana kommune ønsker å bidra til utvikling og ivaretakelse av de ulike tilbud som organisasjonene yter til barn og ungdom. Disse må i første rekke prioriteres ved tildeling av tilskudd. Rana kommune vil likevel kunne velge ulike kulturpolitiske føringer i prioriteringen av midler ut fra de økonomiske rammer som til enhver tid foreligger. 126

127 Generelt for alle tilskuddsordningene I tillegg til de kriterier som er fastsatt for den enkelte tilskuddsordning kan det ved behandling av søknadene legges vekt på gjeldende målsettinger og føringer vedtatt politisk lokalt, regionalt og nasjonalt. Prosjektene det søkes tilskudd til skal gjennomføres i gjeldende budsjettår. Unntaksvis kan det gis tilskudd til prosjekter som blir påbegynt inneværende år og avsluttes i løpet av første halvår året etter. Vedtak om fordeling av midler skjer vanligvis ca. 2 måneder etter søknadsfristens utløp. Søkerne vil bli tilskrevet snarest mulig etter at vedtak er fattet. Det er søkers ansvar å fremskaffe alle de opplysninger som kreves i henhold til retningslinjene. Ufullstendige søknader behandles ikke. Søknader innsendt etter søknadsfristens utløp behandles ikke. Innvilgede tilskudd kan bli trukket tilbake dersom midlene ikke brukes i samsvar med forutsetningene. Innvilgede midler kan trekkes tilbake dersom søkeren ikke sender inn påkrevd dokumentasjon om bruk av tildelte midler. Vedtak om fordeling av midler kan påklages i henhold til bestemmelsene i forvaltningsloven. Klage skal fremmes innen 3 uker etter at søker er varslet om vedtaket. Søknad om tilskudd sendes innen angitt frist til: Postmottak, Rana kommune, Boks 173, 8601 Mo i Rana, eller pr. epost til: Ved spørsmål om retningslinjer eller hvordan søke, ta kontakt med Rana kommune v/ Servicetorget 127

128 Driftstilskudd til frivillige organisasjoner i Rana Kommune Formål Formålet med tilskuddet er å stimulere til aktivitet i de frivillige innenfor kulturområdet i Rana. Hva kan det søkes tilskudd til? Tilskudd til organisasjonens drift og aktivitet Hvem kan søke? Alle åpne organisasjoner som ikke utestenger grupper eller enkeltpersoner på grunn av religion, etnisitet, sosial eller politisk tilhørighet. Organisasjonen må ha adresse og drive sin virksomhet i Rana kommune Bare hovedlaget i en organisasjon kan søke Organisasjonen må kunne dokumentere minst 12 medlemmer Søknad om tilskudd må inneholde: Søkers navn, adresse, kontaktperson og telefonnummer Sist vedtatte årsmelding Sist vedtatte og reviderte regnskap Budsjett Oversikt over antall medlemmer Oversikt over fordeling barn/voksne i organisasjonen Arbeids- og aktvitetsplan Søknaden må være underskrevet Søknadsfrist: 15. mars Vedtak fattes administrativt av Kultursjef 128

129 Tilskudd til kulturelle tiltak Formål Formålet er å stimulere til at Rana kommune har et variert kulturliv med høy kvalitet Hvem kan søke? Organisasjoner, lag, foreninger, grupper og enkeltpersoner Hva kan det søkes støtte til? Det kan søkes om tilskudd til et bredt spekter av tiltak og prosjekter innenfor kulturområdet. Tiltakene må ha interesse i lokalmiljøet eller være av en karakter som gjør at tiltaket har generell interesse i hele kommunen. Tiltaket må være tidsavgrenset. Tilskudd gis til tiltak som gjennomføres i det inneværende budsjettår Det gis ikke tilskudd til ordinær drift av organisasjoner. Det tas ved behandling hensyn til den samlede tilskuddssum som er til disposisjon Tiltak som involverer barn og unge vil bli prioritert Søknad om tilskudd skal inneholde: Søkers navn, adresse, e-post, kontonummer, kontaktperson og telefonnummer. Beskrivelse og målsetting for tiltaket det søkes midler til. Beskrivelse av målgruppe(r) tiltaket retter seg mot. Tidsplan for gjennomføring av tiltaket. Detaljert budsjett. Detaljert finansieringsplan. Søknaden må være underskrevet. Midlene utbetales som hovedregel etterskuddsvis Dersom det søkes støtte fra andre til tiltaket skal dette komme fram i søknaden. Søknadsfrist: Det kan søkes støtte fra denne posten helle året. Vedtak fattes administrativt av Kultursjef 129

130 Rana kommunes kulturstipend Formål: Kulturstipendet skal stimulere kunstnere og kulturarbeidere bosatt i kommunen til kunstnerisk utvikling og vekst. Kunstnere menes i denne sammenheng både profesjonelle og amatører innenfor sjangerne kunst, musikk, dans, teater, film og litteratur. Unge kunstutøvere skal prioriteres ved fordelingen av tilskudd. Oppvekst- og kulturutvalget kan forøvrig ved tildelingen foreta kulturpolitiske prioriteringer. Hvem kan søke? Kunstnere og kulturarbeidere med bostedsadresse i Rana kommune. Både profesjonelle og amatører kan søke Hva kan det søkes om stipend til? Aktivitet som kan dokumentere konkret utbytte i form av ny, bedre eller større kunstnerisk aktivitet prioriteres. Det gis ikke stipend til ordinær skolegang som kan finansieres gjennom Statens lånekasse. Stipendet må brukes innenfor samme år som det søkes for. Søknad om kulturstipend skal inneholde: Søkers navn, adresse, e-post, kontaktperson og telefonnummer. Aktivitet og målsetting for tiltaket det søkes om tilskudd til. Budsjett og begrunnelse for hvordan stipendet skal disponeres. Finansiering ut over det som søkes Rana kommune må fremkomme. Søknadsfrist: 15. mars Vedtak fattes administrativt av Kultursjef 130

131 Tilskudd til utveksling mellom vennskapskommuner Formål Rana kommune har over år hatt følgende vennskapskommuner: Løgstør (Danmark), Skellefteå (Sverige), Brahestad (Finland), Fairbanks (Alaska) og Petrozavodsk (Russland) og Sisak (tidligere Jugoslavia. Tilskudd til utveksling har som formål å fremme gjensidig kjennskap og kunnskap om hverandre over landegrensene, samt vedlikeholde våre vennskapsforbindelser. Hvem kan søke? Organisasjoner, institusjoner og grupper i Rana som besøker en vennskapskommune eller er vertskap for besøk fra vennskapskommunene. Hva kan det søkes om tilskudd til? Reise- og oppholdsutgifter ved utveksling og vertskap Utveksling som varer 2-7 dager Utveksling i regi av organisasjoner Søknad om tilskudd må inneholde: Søkers navn, adresse, e-post, kontaktperson og telefonnummer. Opplysninger om hvilken organisasjon utvekslingen foregår med Beskrivelse av utvekslingens formål Budsjett og finansieringsplan Navn og lader på deltakerne Søknaden må være underskrevet Søknadsfrist Det kan søkes på tilskuddet hele året Vedtak fattes administrativt av Kultursjef 131

132 Rana kommunes kulturpris Vedtatt av Formannskapet i møte 22. august 1977 og ajourført i samsvar med formannskapets vedtak i sak 300/79 i møte 5. juni Revidert for å være i tråd med gjeldende praksis av Oppvekst- og kulturutvalget i Rana 4. mars Revidert september 2017 i samsvar med vedtak i kommunestyret 8. november 2016, sak 78/16. Kulturprisen har til formål å yte honnør til mottakeren, og å støtte arbeidet for kunstnerisk og kulturell virksomhet i Rana kommune. Kulturprisen kan tildeles kunstnere av enhver art. Det forutsettes at mottakeren har direkte tilknytning til Rana, enten gjennom sin opprinnelse eller ved lengre tids kunstnerisk virksomhet i distriktet. Kulturprisen kan også tildeles personer som har nedlagt et særlig betydningsfullt arbeid innen kulturlivet i Rana kommune. Det forutsettes at aktiviteten har bidratt i vesentlig grad til kvalitet og bredde i kommunens kulturliv. Prisen skal normalt tilfalle én person. Denne regelen kan fravikes om forholdene betinger at prisen bør deles mellom flere personer eller tildeles et lag eller forening. Rana kommunes kulturpris deles ut av Oppvekst- og kulturutvalget i Rana kommune hvert år. Dersom Oppvekst- og kulturutvalget ikke finner en verdig kandidat et år, er det anledning til å unnlate å dele ut prisen dette året. Prisbeløpet på Rana kommunes kulturpris er på kr ,-. 132

133 Grunnskolens Elevrådsstipend Rana kommunes elevrådstipend skal tildeles et elevråd som gjennom skoleåret har bidratt i betydelig grad til å skape et positivt miljø på skolen. Særlig vekt skal det legges på tiltak og aktivitet som bidrar til trivsel, inkludering og antimobbearbeid. Skoler og elevråd foreslår kandidater til prisen. Kandidatene vurderes av en jury bestående av medlemmer fra Oppvekst- og kulturutvalget samt representanter fra ungdomsrådet. Prissummen er på kr ,-. Rana kommunes ungdomspris deles ut på Oppvekst- og kulturutvalgets siste møte for vårsesjonen. Frist for å foreslå kandidater: 1. april 133

134 Retningslinjer tilskudd kulturelle formål Revidert februar

135 Generelt om tilskuddsordningenes formål Rana kommune yter tilskudd til ulike formål i regi av lag og foreninger i kommunen. Utgangspunktet for dette er en politisk vilje til å støtte det frivillige kulturarbeidet som foregår i lag, foreninger og organisasjoner. Dette arbeidet er en vesentlig del av kommunens kulturliv, og engasjerer en stor del av Ranas innbyggere. Kommunens tilskuddsordninger forsøker å støtte opp under dette arbeidet. Dette innebærer at alle organisasjoner hjemmehørende i Rana i utgangspunktet er tilskuddsberettiget. Gjennom kommunens tilskuddsordninger ønsker man å stimulere til aktivitet, vekst og utvikling, men også kunne bidra til å imøtekomme de driftsmessige utfordringene i de ulike organisasjonene. Kommunens organisasjonsliv er preget av et mangfold av ulike aktiviteter og arrangementer. Rana kommune ønsker å bidra til utvikling og ivaretakelse av de ulike tilbud som organisasjonene yter til barn og ungdom. Disse må i første rekke prioriteres ved tildeling av tilskudd. Rana kommune vil likevel kunne velge ulike kulturpolitiske føringer i prioriteringen av midler ut fra de økonomiske rammer som til enhver tid foreligger. 135

136 Generelt for alle tilskuddsordningene I tillegg til de kriterier som er fastsatt for den enkelte tilskuddsordning kan det ved behandling av søknadene legges vekt på gjeldende målsettinger og føringer vedtatt politisk lokalt, regionalt og nasjonalt. Prosjektene det søkes tilskudd til skal gjennomføres i gjeldende budsjettår. Unntaksvis kan det gis tilskudd til prosjekter som blir påbegynt inneværende år og avsluttes i løpet av første halvår året etter. Vedtak om fordeling av midler skjer vanligvis ca. 2 måneder etter søknadsfristens utløp. Søkerne vil bli tilskrevet snarest mulig etter at vedtak er fattet. Det er søkers ansvar å fremskaffe alle de opplysninger som kreves i henhold til retningslinjene. Ufullstendige søknader behandles ikke. Søknader innsendt etter søknadsfristens utløp behandles ikke. Innvilgede tilskudd kan bli trukket tilbake dersom midlene ikke brukes i samsvar med forutsetningene. Innvilgede midler kan trekkes tilbake dersom søkeren ikke sender inn påkrevd dokumentasjon om bruk av tildelte midler. Vedtak om fordeling av midler kan påklages i henhold til bestemmelsene i forvaltningsloven. Klage skal fremmes innen 3 uker etter at søker er varslet om vedtaket. Søknad om tilskudd sendes innen angitt frist til: Postmottak, Rana kommune, Boks 173, 8601 Mo i Rana, eller pr. epost til: Ved spørsmål om retningslinjer eller hvordan søke, ta kontakt med Rana kommune v/ Servicetorget 136

137 Driftstilskudd til frivillige organisasjoner i Rana Kommune Formål Formålet med tilskuddet er å stimulere til aktivitet i de frivillige innenfor kulturområdet i Rana. Hva kan det søkes tilskudd til? Tilskudd til organisasjonens drift og aktivitet Hvem kan søke? Alle åpne organisasjoner som ikke utestenger grupper eller enkeltpersoner på grunn av religion, etnisitet, sosial eller politisk tilhørighet. Organisasjonen må ha adresse og drive sin virksomhet i Rana kommune Bare hovedlaget i en organisasjon kan søke Organisasjonen må kunne dokumentere minst 12 medlemmer Søknad om tilskudd må inneholde: Søkers navn, adresse, kontaktperson og telefonnummer Sist vedtatte årsmelding Sist vedtatte og reviderte regnskap Budsjett Oversikt over antall medlemmer Oversikt over fordeling barn/voksne i organisasjonen Arbeids- og aktvitetsplan Søknaden må være underskrevet Søknadsfrist: 15. mars Søknaden behandles av Oppvekst- og kulturutvalget 137

138 Retningslinjer for tilskudd til kulturelle tiltak Formål Formålet er å stimulere til at Rana kommune har et variert kulturliv med høy kvalitet Hvem kan søke? Organisasjoner, lag, foreninger, grupper og enkeltpersoner Hva kan det søkes støtte til? Det kan søkes om tilskudd til et bredt spekter av tiltak og prosjekter innenfor kulturområdet. Tiltakene må ha interesse i lokalmiljøet eller være av en karakter som gjør at tiltaket har generell interesse i hele kommunen. Tiltaket må være tidsavgrenset. Tilskudd gis til tiltak som gjennomføres i det inneværende budsjettår Det gis ikke tilskudd til ordinær drift av organisasjoner. Det tas ved behandling hensyn til den samlede tilskuddssum som er til disposisjon Tiltak som involverer barn og unge vil bli prioritert Søknad om tilskudd skal inneholde: Søkers navn, adresse, e-post, kontonummer, kontaktperson og telefonnummer. Beskrivelse og målsetting for tiltaket det søkes midler til. Beskrivelse av målgruppe(r) tiltaket retter seg mot. Tidsplan for gjennomføring av tiltaket. Detaljert budsjett. Detaljert finansieringsplan. Søknaden må være underskrevet. Midlene utbetales som hovedregel etterskuddsvis Dersom det søkes støtte fra andre til tiltaket skal dette komme fram i søknaden. Søknadsfrist: Det kan søkes støtte fra denne posten helle året. Tilskudd bevilges av Oppvekst- og kulturutvalget. Tildelinger på inntil kr. 2000,- kan tildeles administrativt av kultursjef med orientering til Oppvekst- og kulturutvalget. 138

139 Retningslinjer for tildeling av Rana kommunes kulturstipend Formål: Kulturstipendet skal stimulere kunstnere og kulturarbeidere bosatt i kommunen til kunstnerisk utvikling og vekst. Kunstnere menes i denne sammenheng både profesjonelle og amatører innenfor sjangerne kunst, musikk, dans, teater, film og litteratur. Unge kunstutøvere skal prioriteres ved fordelingen av tilskudd. Oppvekst- og kulturutvalget kan forøvrig ved tildelingen foreta kulturpolitiske prioriteringer. Hvem kan søke? Kunstnere og kulturarbeidere med bostedsadresse i Rana kommune. Både profesjonelle og amatører kan søke Hva kan det søkes om stipend til? Aktivitet som kan dokumentere konkret utbytte i form av ny, bedre eller større kunstnerisk aktivitet prioriteres. Det gis ikke stipend til ordinær skolegang som kan finansieres gjennom Statens lånekasse. Stipendet må brukes innenfor samme år som det søkes for. Søknad om kulturstipend skal inneholde: Søkers navn, adresse, e-post, kontaktperson og telefonnummer. Aktivitet og målsetting for tiltaket det søkes om tilskudd til. Budsjett og begrunnelse for hvordan stipendet skal disponeres. Finansiering ut over det som søkes Rana kommune må fremkomme. Søknadsfrist: 15. mars Stipendet bevilges av Oppvekst- og kulturutvalget. 139

140 Tilskudd til utveksling mellom vennskapskommuner Formål Rana kommune har over år hatt følgende vennskapskommuner: Løgstør (Danmark), Skellefteå (Sverige), Brahestad (Finland), Fairbanks (Alaska) og Petrozavodsk (Russland) og Sisak (tidligere Jugoslavia. Tilskudd til utveksling har som formål å fremme gjensidig kjennskap og kunnskap om hverandre over landegrensene, samt vedlikeholde våre vennskapsforbindelser. Hvem kan søke? Organisasjoner, institusjoner og grupper i Rana som besøker en vennskapskommune eller er vertskap for besøk fra vennskapskommunene. Hva kan det søkes om tilskudd til? Reise- og oppholdsutgifter ved utveksling og vertskap Utveksling som varer 2-7 dager Utveksling i regi av organisasjoner Søknad om tilskudd må inneholde: Søkers navn, adresse, e-post, kontaktperson og telefonnummer. Opplysninger om hvilken organisasjon utvekslingen foregår med Beskrivelse av utvekslingens formål Budsjett og finansieringsplan Navn og lader på deltakerne Søknaden må være underskrevet Søknadsfrist Det kan søkes på tilskuddet hele året Tilskuddet tildeles av Oppvekst- og kulturutvalget. 140

141 Vedtekter for Rana kommunes kulturpris Vedtatt av Formannskapet i møte 22. august 1977 og ajourført i samsvar med formannskapets vedtak i sak 300/79 i møte 5. juni Revidert for å være i tråd med gjeldende praksis av Oppvekst- og kulturutvalget i Rana 4. mars Rana kommunes kulturpris deles ut av Oppvekst- og kulturutvalget i Rana kommune hvert år. Kulturprisen har til formål å yte honnør til mottakeren, og å støtte arbeidet for kunstnerisk og kulturell virksomhet i Rana kommune. Kulturprisen kan tildeles kunstnere av enhver art. Det forutsettes at mottakeren har direkte tilknytning til Rana, enten gjennom sin opprinnelse eller ved lengre tids kunstnerisk virksomhet i distriktet. Kulturprisen kan også tildeles personer som har nedlagt et særlig betydningsfullt arbeid innen kulturlivet i Rana kommune. Det forutsettes at aktiviteten har bidratt i vesentlig grad til kvalitet og bredde i kommunens kulturliv. Prisen skal normalt tilfalle én person. Denne regelen kan fravikes om forholdene betinger at prisen bør deles mellom flere personer eller tildeles et lag eller forening. Dersom Oppvekst- og kulturutvalget ikke finner en verdig kandidat et år, er det anledning til å unnlate å dele ut prisen dette året. Prisbeløpet på Rana kommunes kulturpris er på kr ,-. 141

142 Grunnskolens Elevrådsstipend Rana kommunes elevrådstipend skal tildeles et elevråd som gjennom skoleåret har bidratt i betydelig grad til å skape et positivt miljø på skolen. Særlig vekt skal det legges på tiltak og aktivitet som bidrar til trivsel, inkludering og antimobbearbeid. Skoler og elevråd foreslår kandidater til prisen. Kandidatene vurderes av en jury bestående av medlemmer fra Oppvekst- og kulturutvalget samt representanter fra ungdomsrådet. Prissummen er på kr ,-. Rana kommunes ungdomspris deles ut på Oppvekst- og kulturutvalgets siste møte for vårsesjonen. Frist for å foreslå kandidater: 1. april 142

143 Arkiv: 076 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Hilde Rokkan Nordland fylkeskommunes kulturpris 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 58/ Rådmannens innstilling Rana kommune foreslår følgende kandidat til Nordland fylkeskommunes kulturpris 2017:... Rådmannen i Rana, 20. september 2017 Saksopplysninger Fylkeskommunen deler hvert år ut Nordland fylkeskommunes kulturpris, og kommunene er invitert til å spille inn forslag på gode kandidater. I Rana har disse tidligere fått fylkeskulturprisen: Tom Sandberg 1984 Tor Jacobsen 1993 Båsmo & Ytteren IL 2002 Ada Einmo Jürgensen 2005 Bodvar Moe 2011 Vurdering Utvalg for oppvekst- og kultur vurderer og innstiller kandidat til Nordland fylkeskommunes kulturpris Vedlegg: statutter og tidligere mottagere. 143

144 Vår dato: Vår referanse: 17/54666 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Rana kommune Postboks MO I RANA Nordland fylkeskommunes kulturpris Invitasjon til å komme med forslag til kandidater Nordland fylkeskommune inviterer kommuner, kulturorganisasjoner- og institusjoner, kulturaktører og alle kulturinteresserte til å komme med forslag til kandidat(er) til Nordland fylkeskommunes kulturpris for Kommunene anmodes om å gi videre informasjon om fylkeskulturprisen til organisasjoner i sin kommune. Forslagene må bygge på gjeldende statutter. Vedkommende kandidat må ha utført et fylkesomfattende arbeid innenfor kultursektoren. Sammen med det konkrete forslaget må det også følge en utførlig begrunnelse. Statutter for Nordland fylkeskommunes kulturpris følger vedlagt. Prisen er på kr Det er nedsatt et eget kulturprisutvalg som består av leder og nestleder i Fylkestingets kulturkomite, samt fylkesråden for kultur. Overrekkelsen av prisen vil skje ved åpningen av fylkestinget i desember måned. Forslagene sendes: Nordland fylkeskommune Kultur, miljø og folkehelse Fylkeshuset, 8048 Bodø Eller Innen 1. november d.å. Av hensyn til de foreslåtte kandidatene ber vi om at navn ikke blir offentliggjort. Saksbehandlingen i fylkeskommunen er unntatt offentlighet. Adresse Postmottak Tlf.: Kultur, miljø og folkehelse Fylkeshuset E-post: Bibliotek og kulturformidling 8048 Bodø Astrid Stensønes Arnøy Tlf: Besøksadresse Prinsensgate

145 Med vennlig hilsen Anita Munch Kulset seksjonsleder for Bibliotek og kulturformidling Astrid Stensønes Arnøy rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Alliansen Vei BREIVIK I SALTEN Alstahaug folkebibliotek - Kulturbadet bibliotek Postboks SANDNESSJØEN Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Andreas Moan Myrveien SULITJELMA Andøy folkebibliotek Borgergata ANDENES Andøy kommune Postboks ANDENES Ballangen folkebibliotek Postboks BALLANGEN Ballangen kommune Postboks BALLANGEN Beiarn folkebibliotek Kommunehuset 8110 MOLDJORD Beiarn kommune Moldjord 8110 MOLDJORD Bente Anita Kristensen Solås 8372 GRAVDAL Bindal folkebibliotek Rådhuset, Oldervikveien TERRÅK Bindal kommune Oldervikveien TERRÅK Bjørn Helge Hansen Nessgata 15C 8800 SANDNESSJØEN Bodø kommune Postboks BODØ Brønnøy bibliotek Postboks BRØNNØYSUND Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Bø folkebibliotek Postboks BØ I VESTERÅLEN Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Demokratene i Nordland Postboks STRAUMSJØEN Dønna folkebibliotek Solfjellsjøen 8820 DØNNA Dønna kommune Solfjellsjøen 8820 DØNNA Evenes folkebibliotek Postboks BOGEN I OFOTEN Evenes kommune Postboks BOGEN I OFOTEN Fauske bibliotek Postboks FAUSKE Fauske kommune Postboks FAUSKE Flakstad folkebibliotek Rådhuset 8380 RAMBERG Flakstad kommune 8380 RAMBERG Gildeskål folkebibliotek Postboks INNDYR Gildeskål kommune Postboks INNDYR Grane folkebibliotek Industriveien TROFORS Grane kommune Industriveien TROFORS Grete Bang Salhusoddan BRØNNØYSUND Hadsel folkebibliotek Rådhusgaten STOKMARKNES Hadsel kommune Rådhusgata STOKMARKNES 145 2

146 Hovedmottakere: Hamarøy bibliotek Oppeid 8294 HAMARØY Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Hattfjelldal bibliotek Kalkviks vei HATTFJELLDAL Hattfjelldal kommune O. T. Olsens vei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Helgeland regionråd Postboks SANDNESSJØEN Helsepartiet Nordland Gjerstad STOKMARKNES Hemnes folkebibliotek Sentrumsveien KORGEN Hemnes kommune Sentrumsveien KORGEN Herøy bibliotek Postboks HERØY Herøy kommune Silvalveien HERØY Indre Helgeland regionråd Postboks MO I RANA Ingvill Klausmark Langfjord 8960 VELFJORD Kari Sletten Maurveien Bodø Karsten Kristoffersen Gisløy 8430 MYRE Leirfjord bibliotek Leland 8890 LEIRFJORD Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Liberalistene Nordland Grønnåsen 87 A 8073 BODØ Lofotrådet Postboks LEKNES Lurøy bibliotek Onøy 8766 LURØY Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Lødingen folkebibliotek Postboks LØDINGEN Lødingen kommune Postboks LØDINGEN Meløy bibliotek Gammelveien ØRNES Meløy kommune Gammelveien ØRNES Miljøpartiet De Grønne Nordland Ankenesveien ANKENES Moskenes folkebibliotek 8392 SØRVÅGEN Moskenes kommune 8390 REINE Museum Nord Postboks MELBU Museum Nord Postboks MELBU Museum Nord - Narvik Administrasjonsveien NARVIK Narvik bibliotek Postboks NARVIK Narvik kommune Postboks NARVIK Nesna folkebibliotek Moveien NESNA Nesna kommune Moveien NESNA Nord Troms Museum Bjørklysvingen SØRKJOSEN Nordland Arbeiderparti Nyholmsgt BODØ Nordland Fremskrittsparti Storgata BODØ Nordland Høyre Postboks TROMSØ Nordland Kristelig Folkeparti Postboks BODØ Nordland Kystparti v/ Per-Roger Vikten 8372 GRAVDAL Nordland Piratparti v/kenneth Polden Nordland Senterparti Sjøgata BODØ Nordland SV Postboks BODØ Nordland Teater AS Postboks MO I RANA Nordland Venstre v/ Anja Johansen 8300 SVOLVÆR Nordnorsk Kunstnersenter Norges Kommunistiske Parti i Nordland v/steinar Ansnes 8007 BODØ 146 3

147 Hovedmottakere: Norske kunsthandverkere Nord -- Norge Ofoten regionråd - Narvik kommune 8512 NARVIK Partiet De Kristne Nordland v/per Hansen 8370 LEKNES Prinsensgate 116, Nordlandsmuseet Bodø Rana bibliotek Postboks MO I RANA Rana kommune Postboks MO I RANA Rødt Nordland v/gunnvald Lindset 8665 MOSJØEN Rødøy folkebibliotek 8185 VÅGAHOLMEN Rødøy kommune Postboks VÅGAHOLMEN Røst folkebibliotek Postboks RØST Røst kommune Rådhuset 8064 RØST Saltdal bibliotek Postboks ROGNAN Saltdal kommune Kirkegt ROGNAN Salten regionråd Postboks BODØ Se Kunst i Nord-Norge Postboks BODØ Sortland bibliotek Postboks SORTLAND Sortland kommune Postboks SORTLAND Steigen folkebibliotek Rådhuset 8283 LEINESFJORD Steigen kommune Leinesfjord 8283 LEINESFJORD Stiftelsen Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum Hellarbogen 9470 GRATANGEN Stormen bibliotek Postboks BODØ Sømna folkebibliotek Vik 8920 SØMNA Sømna kommune Vik 8920 SØMNA Sørfold folkebibliotek Rådhuset 8226 STRAUMEN Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Sør-Helgeland regionråd Postboks BRØNNØYSUND Tjeldsund folkebibliotek Postboks RAMSUND Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Træna folkebibliotek Postboks TRÆNA Træna kommune Postboks TRÆNA Tysfjord folkebibliotek Postboks KJØPSVIK Tysfjord kommune Postboks KJØPSVIK Vefsn bibliotek Postboks MOSJØEN Vefsn kommune Postboks MOSJØEN Vega folkebibliotek Postboks VEGA Vega kommune Gladstad 8980 VEGA Vesterålen regionråd Postboks SORTLAND Vestvågøy bibliotek Postboks LEKNES Vestvågøy kommune Postboks LEKNES Vevelstad folkebibliotek Allbrukshuset 8976 VEVELSTAD Vevelstad kommune Kommunehuset 8976 VEVELSTAD Værøy folkebibliotek 8063 VÆRØY Værøy kommune 8063 VÆRØY Vågan bibliotek Postboks SVOLVÆR Vågan kommune Postboks SVOLVÆR 147 4

148 Hovedmottakere: Øksnes folkebibliotek Postboks MYRE Øksnes kommune Storgata MYRE 148 5

149 STATUTTER FOR NORDLAND FYLKESKOMMUNES KULTURPRIS 1. Nordland fylkeskommune deler ut en Nordland fylkeskommunes kulturpris. Prisen skal deles ut hvert år med mindre noe annet er bestemt, jfr. pkt Formål med prisen er å yte honnør til mottakeren og å støtte arbeidet for skapende kunstnerisk og kulturell virksomhet. Den enkelte kandidats økonomiske forhold skal ikke telle med ved vurderingen av hvem som bør tilstås kulturprisen. 3. Kulturprisen kan utdeles til utøvende kunstnere av enhver art og ellers andre som ved kunstnerisk eller kulturell virksomhet har nedlagt fortjenstfullt arbeid til fremme av kulturlivet og som fortrinnsvis er bosatt i Nordland eller som har særlig tilknytning til fylket gjennom sin kunstneriske eller kulturelle virksomhet, eller på annen måte. 4. Hele prisbeløpet skal til vanlig tilfalle en enkelt person. I spesielle tilfeller kan de likevel deles mellom to eller flere personer. Kunstforeninger og andre kunstneriske eller kulturelle organisasjoner faller utenfor tildelingen av prisen. 5. Fylkesordføreren i Nordland eller den han/hun bemyndiger til det foretar overrekkelsen av kulturprisen. Ved overrekkelsen bør kulturprisen ledsages av et diplom som tegn på at prisen er tildelt vedkommende. 6. Fylkesrådet treffer etter innstilling fra kulturprisutvalget avgjørelse om hvem kulturprisen skal tildeles det enkelte år. Fylkesrådet kan også avgjøre at prisen ikke skal utdeles det enkelte år. Kulturprisutvalget bør ved utarbeidelse av sin innstilling søke fagkyndig bistand og innhente uttalelser og råd fra kompetente organer i den utstrekning utvalget finner dette formålstjenlig. Tidligere kulturprisvinnere: 1974 Dag Rødsand Svolvær Bildende kunstner 1975 Knut Moe Bodø Forfatter 1976 Carl Trond Nedberg Narvik Musiker Håkon O. Wika Vega Lokalhistoriker 1977 Einar Nilsskog Vefsn Bildende kunstner 1978 Harald Berg Bodø Idrettsutøver 1979 Lars Dunfjell Harran Samisk kunstner Arnold Kvistvik Vestvik Musiker 1980 Petra & Harald Gjertsen Sund Kulturarbeider/kunsthåndverker 1981 Jack Berntsen Svolvær Visedikter/sanger 1982 Per Adde Graddis Bildende kunstner Kajsa Zetterquist Graddis Bildende kunstner 1983 Ketil Vea Nesna Komponist 149

150 1984 Tom Sandberg Mo Idrettsutøver 1985 Dag Sørli Værøy Kulturarbeider 1986 Herbjørg Wassmo Lødingen Forfatter 1987 Lars Andreas Larssen Oslo Skuespiller 1988 Trygve Hoff post mortem Visesanger 1989 CON BRIO og Finn Normann Løvdahl Bodø dirigent 1990 Kaare Espolin Johnson Oslo Bildende kunstner 1991 Dag Skogheim Levanger Forfatter 1992 Susanne Lundeng Bodø Musiker 1993 Tor Jacobsen Rana Kulturarbeider 1994 Ardis Kaspersen Vega Forfatter/kulturarbeider 1995 Lofoten og Vesterålen Orkesterforening Sortland Orkester 1996 Oscar Bodøgaard Bodø Bildende kunstner 1997 Fam. Bremnes Svolvær Musikk/kulturarbeidere 1998 Anna Jakobsen Hattfjelldal Samisk kulturarbeider 1999 Madrugada Vesterålen Rockeband 2000 Eivind Thorsvik Bodø Konservator Halvdan Sivertsen Bodø Musiker 2001 Astrid og Bjørn Hareide Bodø Barne- og ungdomsarbeid 2002 Båsmo og Ytteren IL Rana Idrettslag 2003 Ole Rabliås Nesna Kulturarbeider/musiker/historiker 2004 Steigen Sentralskole Steigen 2005 Ada Einmo Jurgensen Rana 2006 Svein Spjelkavik Dverberg 2007 Bjørn Andor Drage Bodø Komponist 2008 Nordnorsk revyfestival Ørnes Festival 2009 Ida Maria Børli Sivertsen Nesna Musiker/Artist 2010 Thorbjørn Gabrielsen Stamsund Kunstnerisk leder av Teater Nor 2011 Bodvar Drotninghaug Moe Mo i Rana Komponist 2012 Endre Lund Eriksen Bodø Forfatter 2013 Åge Magnussen Bodø Pappan til Pelle Politibil 2014 Erlend Mogård-Larsen Tromsø Grunder av bla SALT/Sandhornøy 2015 Dagfinn Bakke Svolvær Billedkunstner 2016 Fransiska og Trond Wika, musikere Vefsn og Sverre Hyttan, Træna, initiativtaker Trænafestivalen 150

151 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Hilde Rokkan Søknad om tilskudd teaterforestilling Rana Soroptimistklubb Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 59/ Rådmannens innstilling Rana sorptimistklubb tildeles et tilskudd på kr. 5000,- til forestillingen «Valgt det...» av og med Folketeateret. Tilskuddet dekkes over konto: , Kulturelle tiltak Saksopplysninger Soroptimistklubben på Mo vil i løpet av september 2017 arrangere en teaterforestilling med Fortellerteateret, «Valgt det...», som tar opp problematikken rundt menneskehandel. Det vil også bli en skoleforestilling ved Polarsirkelen Videregående skole. Fortellerteaterets forestilling støttes av Justis- og beredskapsdepartementet og Norgesunionen av Soroptimister. Rest Kulturelle tiltak, : kr ,- Vurdering Tematikken i stykket er dessverre svært aktuell, og vil kunne treffe et bredt publikum. Det innstilles fra saksbehandler på et tilskudd på kr. 5000,- til tiltaket. Det kan i søknaden leses som en søknad om dekning av underskudd. Da tiltaket enda ikke er gjennomført, må søknaden anses som søknad om tilskudd, noe som også fremgår av overskrift i søknaden. 151

152 Rana Kommune Utvalg for oppvekst og kultur SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL TEATERFORESTILLING OM MENNESKEHANDEL Mo i Rana Soroptimistklubb er medlem av Soroptimist International - en klubb for yrkesaktive kvinner som jobber med ulike prosjekter med fokus på menneskerettigheter, da særlig for kvinner og barn. Vi er politisk og religiøst uavhengig. Klubben på Mo vil i løpet av September 2017 arrangere en teaterforestilling med Fortellerteateret som tar opp problematikken rundt menneskehandel, samt en skoleforestilling ved Polarsirkelen Videregående skole. Fortellerteaterets forestilling støttes av Justisog beredskapsdepartementet og Norgesunionen av Soroptimister. I flere fylker har den kulturelle skolesekken tatt forestillingen inn i sitt program, og dekket utgiftene knyttet til reise, lønn og opphold for skuespillerne i samband med skoleforestillingen. I Nordland ble forestillingen ikke tatt med i skolesekkprogrammet, da det ikke forelå tilstrekkelig informasjon om forestillingen når programmet for Nordland ble fastlagt. Mo i Rana Soroptimistklubb synes imidlertid at forestillingen har et så viktig budskap at vi har valgt å arrangere 2 forestillinger i Rana. Prosjektet vil bli finansiert gjennom billettinntekter, gaver, loddsalg m.m. Som det fremkommer av budsjettet så har vi pr. i dag en underdekning på ca. kr ,- I den anledning tillater vi oss å be om økonomisk støtte fra Utvalg for oppvekst og kultur for beløpet eller deler av beløpet. Avtale om økonomisk støtte eller eventuelle spørsmål kan gjøres på e-post til adressen; Eventuell støtte kan betales til Mo i Rana Soroptimistklubb, kontonummer Dere kan lese mer om prosjektet nedenfor eller på nettsidene og Håper på et positivt svar. Med vennlig hilsen Mo i Rana Soroptimistklubb Grethe Dillern President Vedlegg: Budsjett for forestillingene. 152

153 Fortellerteateret «Valgt det» Valgt det er en ærlig og engasjerende forestilling om mennesker som handelsvare. Forestillingen er basert på fakta og historier fra virkeligheten. Skuespiller Astrid Elise Sæterøy og forteller Beathe Frostad har i samarbeid med regissør Aslak Moe og dramaturg Marianne Sævig, jobbet ut fra spørsmålet; Hva er et fritt valg? De har studert rettssaker, dommer, artikler, diskusjoner, bøker, dokumentarfilmer, spillefilmer. De snakket med ofre for menneskehandel, bistandsadvokater, statsadvokater, mennesker i hjelpeapparatet, krisesentre, Kirkens bymisjonen sitt senter for ofre for menneskehandel, traume psykolog, Kripos og var med Menneskehandelgruppen i Oslopolitiet ut på nattpatrulje. Formen er fortellerteater, en direkte formidlingsform der de to utøverne veksler mellom å diskutere problemstillingen hva er et fritt valg og å skildre enkeltskjebner. Innimellom tegnes de større linjer for hvordan menneskehandel er mulig. Vi har satt sammen en forestilling, som bygger på fortellinger om mennesker av «kjøtt og blod» - med håp, lengsler og drømmer. Disse har vi vevd sammen med fakta om menneskehandel til prostitusjon i Norge i dag og hvordan det som skjer over hele landet hos oss - henger sammen med fattigdom, krig og lengsler etter mulighet for et bedre liv. Noen vet hva de går til, men var ikke forberedt på hva det innebar; «gjeld» til bakmenn, trusler og brutale maktovergrep. Andre blir lokket, lurt og solgt. Medvirkende: Av og med: Beathe Frostad og Astrid Elise Sæterøy Dramaturg: Marianne Sævig Regikonsulent: Aslak Moe Veiledning på manus: Aslak Moe Faglig egnethet: Forestillingen er aktuell i alle fag der menneskerettigheter og demokratiforståelse skal debatteres. Den egner seg spesielt for programfagene: religion og etikk, politikk og menneskerettigheter, historie, samfunnsfag og rettslære. Samt Helse og sosialfag. Støttet av: Justis- og beredskapsdepartementet og Norgesunionen av Soroptimister. (Kilde; 153

154 Kostnad Inntekt Manglende dekning Totalsummer: kr ,00 kr ,00 kr ,00 Honorar skuespillerne kveldsforestilling kr 9 500,00 Honorar skuespillerne skoleforestilling kr 3 000,00 Reise Oslo - Mo for 2 Skuespillere kr 6 670,00 Kost og Losji kr 3 786,00 Lokaler, + lys- og lydtekniker kr 8 000,00 Annonser, plakater, flyers kr 3 000,00 Diverse / Billetter kr 3 000,00 Fly (2*3000), flytog(2*190), flybuss(2*145). (Retur betales av Sandnessjøen Soroptimistklubb) Statens satser kost ( )*2 + hotell (1300*2) Billetter á kr 150, 100 betalende kr ,00 Totalt antall plasser: 120 Mottatt Sponsing - Hotellrom Helma, - kr 2 600,00 Mottatt Sponsing - gratis lokale teaterkaféen kr 4 000,00 Leie lokale anslått til en kostnad på kr 4000 i opprinnelig budsjett Mottatt Sponsing Flyers, plakater HSB kr 3 000,00 Billetter - egenproduksjon kr 1 000,00 BUDSJETT - FORTELLERTEATERET - SEPT.2017 MO I RANA SOROPTIMISTKLUBB 154

155 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Hilde Rokkan Søknad om tilskudd til prosjekt klassekorps Mo skolekorps Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 60/ Rådmannens innstilling Mo skolekorps tildeles et tilskudd på kr ,- til sitt prosjekt klassekorps i samarbeid med Rana kulturskole og Lyngheim skole. Tilskuddet dekkes over konto kulturelle tiltak. Saksopplysninger Mo skolekorps ønsker, i samarbeid med Rana kulturskole og Lyngheim skole, å gjennomføre et felles musikkprosjekt for fjerde årstrinn ved Lyngheim skole høsten Det planlegges et intensivt undervisningsopplegg over tre uker, utarbeidet av Rana kulturskole, hvor alle elevene på trinnet får prøve ut og utforske korpsinstrumentene. Prosjektet skal kulminere i en forestilling. Kostnadene for prosjektet vil være på kr ,-. Lyngheim skole og kulturskolen finansierer til sammen kr ,-, og korpset må finansiere det gjenstående. Det søkes Rana kommune om kr ,- til prosjektet. Rest Kulturelle tiltak, : kr ,-. Vurdering Det skisserte samarbeidsprosjektet ses på som meget interessant. Det ønskes gjennomført et praktisk utøvende musikkprosjekt som vil oppfylle kompetansemålene i læreplanen, gi musikkfaget i skolen et nytt utøvende innhold, bidra til rekrutering til korpsmiljøet og knytte tettere bånd mellom skole, kulturskole og det frivillige kulturlivet. Hvis prosjektet blir vellykket og innføres som et fast årlig tiltak kan det på sikt være med å løfte kulturlivet i Rana betydelig. Båsmo og Ytteren skolekorps fikk i 2016 tilskudd på kr ,- til tilsvarende prosjekt i samarbeid med Rana kulturskole og Ytteren skole. Saksbehandler innstiller på tilsvarende tilskudd til Mo skolekorps. Det er ikke lagt ved et konkret oppsatt budsjett, men saksbehandler mener opplysningene i søknaden synliggjør inntekter og utgifter på en måte som kan aksepteres som budsjett. 155

156 Mo skolekorps Postboks Mo i Rana Rana kommune v/ Kultursjef Hilde Rokkan 28. august 2017 Søknad om tilskudd til kulturelt tiltak Mo skolekorps, Rana kulturskole og Lyngheim skal i høst gjennomføre prosjektet «Klassekorps». Prosjektet er rettet mot fjerdetrinnet på Lyngheim skole. Prosjektet går ut på å ha et intensivt undervisningsopplegg over tre uker i skoletiden der elevene får prøve seg på og utforske ulike instrumenter før det hele munner ut i en konsert. I et slikt prosjekt vil elevene få veiledning i bruk av instrumenter, og undervisningen vil gjøre dem i stand til å spille helt enkle melodier. Med en slik tilnærming til musikkfaget kan vi konkretisere og oppfylle de fleste av kompetansemålene i skolens læreplan. Vi håper samtidig at denne innfallsvinkelen kan inspirere elever til å utforske musikken videre på egenhånd, samt ønsker å melde seg inn i skolekorps. I fjerdetrinnet på Lyngheim barneskole er det 3 klasser med cirka 15 elever i hver klasse. Vi deler hver klasse inn i tre grupper hvor hver gruppe får sin lærer fra kulturskolen på følgende instrumentgrupper: Klarinett, messing og slagverk. Kostnadene for prosjektet er blir 3 instruktører a kr ,- kr ,- Innkjøp av supplerende instrument/utstyr kr ,- Totalt kr ,- Rana kulturskole dekker utgiftene for 1 lærer. Lyngheim skole dekker ugiftene for 1 lærer, og de resterende utgiftene dekkes av Mo skolekorps. Lærere fra Lyngheim skole vil bistå som en del av den ordinære undervisningen. Mo skolekorps vil totalt ha utgifter på kr ,- på prosjektet. Dersom vi må ta disse pengene ut fra det ordinære budsjettet, vil vi bli nødt til å redusere aktiviteten på andre områder. Korpset har som mål å holde utgiftene så lave som mulig for hvert medlem slik at flest mulig skal ha råd til å delta. Status per i dag er at korpset er i en gjenoppbyggingsfase etter å nesten ha blitt nedlagt i For å kunne fortsette den positive utviklingen vi har hatt de siste to år, samt være i stand til å gjennomføre de budsjetterte aktivitetene, så søker Mo skolekorps å få dekt sine utgifter til prosjektet «Klassekorps». Med vennlig hilsen Mo skolekorps Berith Bang Hamnes leder tlf

157 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Hilde Rokkan Tilskudd Tip Toe ballettstudios juleforestilling 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 61/ Rådmannens innstilling Det gis et tilskudd på kr ,- til Tip Toes juleforestilling Tilskuddet dekkes over konto Kulturelle tiltak Saksopplysninger Tip Toe presenterer sin årlige juleforestilling. De søker om støtte på kr ,- fra Rana kommune. Rest konto Kulturelle tiltak: kr ,- Vurdering Tip Toe har tidligere år mottatt kr ,- i støtte til sin juleforestilling. Saksbehandler innstiller på at Tip Toe også i år tildeles et tilskudd på kr ,-. 157

158 fltl PTO Kulturkontoret D A N S E S T U D lo 8600 Mo i Rana Moi Rana, SEPT Juleforestilling I år skal vi arrangere vår 31. juleforestilling. Vi er godt i gang med forberedelsene, og i år skal del 1 være intet mindre enn "Mary Poppins"! Del 1 er tilegnet klassisk ballett, - og vi gjør denne velkjente musikalen om til å tilpasses klassisk ballett. Del 2,som består av moderne, jazz og hip hop, har fått tittelen "Dance for Life". Tradisjon tro skal juleforestillingen finne sted i Kinoteatret med 5 forestillinger. Dette vil bli er en stor produksjon med et tilhørende stort budsjett. Utgifter: Kostymer : kr ,- Rensing av kostymer : kr ,- Lys : kr ,- Lyd : kr ,- Redigering av musikk : kr ,- Liveproduksjon av fem forestillinger : kr Inspisient : kr ,- Vakter : kr ,- Sceneteknikere : kr Plakater : kr Program : kr ,- Overtidsutgifter : kr ,- Leie av Mo samf.hus. : kr Diverse (rekvisitter, scenografi etc. ): kr ,- kr ,- Inntekter: Billettinntekter : kr ,- Støtte fra Rana Kommune: kr ,- kr ,- 158

159 På Tip Toe Dansestudio henter små og store elever sin daglige inspirasjon. Fysisk og psykisk er dette en stor livbøye for mange av de unge som vokser opp i dag, -dette ser vi hver dag. De føler seg trygge, og de føler seg sett. De bygger selvtillitt og styrke til å møte livet og samfunnet. Vi er alle pedagogene høyskoleutdannet, og har både kompetanse og erfaring til å ivareta de unge på den aller beste måte. Juleforestillingen er i tillegg til den daglige/ukentlige dansetreningen, en stor drivkraft og inspirasjon for våre elever. Vi har alltid sørget for at de har fått skinne til fulle på scenen på vår årlige juleforestilling både når det gjelder dans, kostymer og sceneutstyr. Jeg håper at dere ser viktigheten og det forebyggende aspekt ved vårt foretagende, og verdsetter det arbeid vi har gjort og gjør. Håper derfor at dere vil bidra med det beløpet som vi antyder og derved medvirke til at dette lar seg gjennomføre for 31. gang! Med vennlig hilsen Tip Toe Dansestudio 5n Vents Sissel Venes 159

160 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Hilde Rokkan Søknad om støtte til øvingshelg og konsert med Øystein Baadsvik Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 62/ Rådmannens innstilling Brassimo tildeles et tilskudd på kr. 5000,- til øvingshelg og konsert med Øystein Baadvik. Tilsuddet dekkes over konto: , Kulturelle tiltak Saksopplysninger Brassimo arrangerer øvingshelg og konsert med den kjente tubaisten Øystein Baadsvik. Brassimo har invitert messingspillere fra Rana og nærområdet slik at vi kan fylle ledige plasser i Brassimo med gjestemusikere, bla messingspillere fra Mo Hornmusikk. Opplegget avsluttes med konsert søndag ettermiddag i Mo Samfunnshus hvor Øystein i tillegg til dirigentrollen, også skal opptre som solist. Rest Kulturelle tiltak, : kr ,- Vurdering Det satses ganske aktivt for å få opp aktiviteten i korpsene, og dette er et tiltak for dette. Dette er et stort økonomisk løft for laget, og saksbehandler innstiller på et tilskudd på kr. 5000,-. 160

161 Rana Kommune 3 AUG 2017 v/kulturko ntoret Pb MO l RANA S KNAD OM ST 1TE TIL VINGSHELG OG KONSERT MED stein Baadsvik Brassimo har invitert Øystein Baadsvik til Mo i Rana, i perioden november Om stein Baadsvik: Øystein Baadsvik is the only tuba player to have carved out a career exclusively as a soloist, rather than becoming a member of an orchestra or accepting a teaching post. His multifaceted musical career as a soloist, chamber musician and recording artist has taken him all over the world. The unique virtuosity and musicality Mr. Baadsvik brings to the tuba has established him as the exemplar of the instrument. He studied under the celebrated tuba player Harvey Phillips, Distinguished Professor Emeritus, Department of Music, Indiana University and with the legendary Arnold Jacobs, who had a fortyfyear career and position of Principal Tuba with the Chicago Symphony Orchestra. Øystein Baadsvik's international career began in 1991 when he was awarded two prizes at the prestigious Concours international d'exécution Musica/e in Geneva. At this point he had developed an amazing virtuoso technique and was very well equipped musical/y, to step out on the world stage. htt : www. baadsvik.com Planen for 0 holdet er som f I er: Øystein ankommer Mo fredag 10.november. Fredag ettermiddag, lørdag formiddag og søndag formiddag instruerer/dirigerer han Brassimo. Opplegget avsluttes med konsert søndag ettermiddag i Mo Samfunnshus hvor Øystein i tillegg til dirigentrollen, også skal opptre som solist. Brassimo har invitert messingspillere fra Rana og nærområdet slik at vi kan fylle ledige plasser i Brassimo med 10 15gjestemusikere. Vi har invitert messingspillere fra bl.a Mo Hornmusikk. Brassimo vil fremstå med ca 35 musikere under dette arrangementet. I tillegg jobber vi med et opplegg for skolekorpsene hverdagen. i Rana slik at også de kan få litt inspirasjon i Brassimo søker om kr i støtte til arrangementet. Arrangementet antas å bli en stor inspirasjonskilde for unge og gamle i Brassimo, for gjestemusikere og blant skolekorpsene. På vegne av Brassimo Trond Grønvold (Øko.leder) Mail: Mobil: Moi Rana / [ (o rxcl åra) «Ny:/kd 161

162 Vedlegg: Budsjett Budsjett: Budsjett: Inntekter Påmelding gjestemusikere Billettsalg konsert Cafe Sum: Kostnader Leie av lokale Reise Øystein B Hotell Diett Honorar Sum: Resultat Om Brassimo: Brassimo Pb Mo i Rana Org.nr: Konto: Moi Rana

163 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Hilde Rokkan Konserter for eldre - Smeltedigelen 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 50/ Utvalg for oppvekst og kultur 63/ Saksprotokoll - Utvalg for oppvekst og kultur sak 50/17 Vedtak: Utsettes p.g.a. mangel av budsjett Behandling: Nils Notler (AP) fremmet flg. forslag: Utsettes p.g.a. mangel av budsjett Votering: Nils Notlers forslag ble enstemmig vedtatt med 10-0 og rådmannens forslag falt. Rådmannens innstilling Smeltedigelen musikkfestival gis et tilskudd på kr ,- for å arrangere konserter for eldre under årets Smeltedigelenfestival. Beløpet dekkes over Kulturtilbud eldre, Saksopplysninger Smeltedigelen musikkfestival ønsker å arrangere konserter for beboere i aldershjem og omsorgsboliger under Smeltedigelen i oktober. Målet er å bringe musikk ut til de som ikke har anledning til å oppsøke forestillinger selv. I fjor arrangerte de 6 konserter i samarbeid med Rana kulturskole, og de ønsker å gjøre det samme i år. De er i dialog med kulturskolen om dette. De søker om kr ,- i støtte for å gjennomføre tiltaket. Rest Kulturtilbud eldre kr ,- 163

164 Vurdering Smeltedigelen har etterhvert en tradisjon for å ønske å inkludere tilbud for eldre i festivalen, og de ønsker å få til dette tilbudet i år også. Tiltaket har blitt meget godt mottatt tidligere år, og det er ønskelig at man får dette til i år igjen. Saksbehandler innstiller på tilskudd på det omsøkte beløpet på kr ,-. Side 2 av 2 164

165 165

166 166

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken? Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt

Detaljer

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna 1. Partene i avtalen Den pedagogisk-psykologiske tjenesten for Herøy, Alstahaug, Leirfjord,

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM VERTSKOMMUNESAMARBEID OM PEDAGOGISK- PSYKOLOGISK TJENESTE FOR KOMMUNENE TRYSIL OG ENGERDAL

SAMARBEIDSAVTALE OM VERTSKOMMUNESAMARBEID OM PEDAGOGISK- PSYKOLOGISK TJENESTE FOR KOMMUNENE TRYSIL OG ENGERDAL 1 SAMARBEIDSAVTALE OM VERTSKOMMUNESAMARBEID OM PEDAGOGISK- PSYKOLOGISK TJENESTE FOR KOMMUNENE TRYSIL OG ENGERDAL 1. Samarbeidsavtalens rammer og deltakere i samarbeidet Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Detaljer

Samarbeidsavtale om PPT mellom Bodø, Værøy og Røst

Samarbeidsavtale om PPT mellom Bodø, Værøy og Røst Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.08.2014 49827/2014 2010/13971 034 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/24 Komitè for levekår 28.08.2014 14/120 Bystyret 11.09.2014 Samarbeidsavtale

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen

Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen Vertskommuneavtale (KL`s 28c - felles folkevalgt nemnd) om Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Værnesregionen mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune og Stjørdal kommune (vertskommune)

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv B20 Arkivsaksnr. 17/619

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv B20 Arkivsaksnr. 17/619 SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv B20 Arkivsaksnr. 17/619 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.03.2017 / Kommunestyret 06.04.2017 PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte

Detaljer

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 NYE PPT Indre Salten Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold Vertskommune Fauske. Besøksadresse: Storgata 52. Tlf. 75 60 45

Detaljer

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær Rutiner ved elevfravær For å sikre oppfyllelse av 2-1 i Opplæringsloven, Rett og plikt til skolegang har Frosta skole disse rutinene ved elevfravær: ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! FORMÅL

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/2736-0 Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 13/2015 08.12.2015 Kommunestyret

Detaljer

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91) TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A13 Arkivsaksnr: 2015/8633-1 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 10.02.2016 Opprettelse av grunnskoleteam i Stjørdal kommune

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE Strategisk plan FORORD Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har i opplæringsloven fått et todelt mandat som innebærer at de i tillegg til å være sakkyndig instans i forhold

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Storfjord rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Storfjord rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Storfjord Styret for oppvekst og kultur Møtested: Storfjord rådhus Dato: 24.03.2010 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00. Forfall kan også meldes

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.10. 17/14470 17/111206 Saksansvarlig: Anne Margrethe Lindseth Saksbehandler: Gro Steigum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Skole, oppvekst og kulturutvalget /09 PS

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Skole, oppvekst og kulturutvalget /09 PS Moss kommune Saksutredning Høring - NOU 2009:18: Rett til læring Saksbehandler: Tore Hangerhagen Dato: 04.11.2009 Arkivref.: 09/32169/FA-A20, TI-&13 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Vertskommuneavtale. NAV Værnes

Vertskommuneavtale. NAV Værnes Vertskommuneavtale (KL s 28-1 b. Administrativt vertskommunesamarbeid) om NAV Værnes mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta Kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Vedtatt i: Tydal

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/21-35 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vertskommuneavtale

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel

Detaljer

Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie. Vurdering av beredskapsteam mot mobbing i Lunner. Rådmannens innstilling:

Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie. Vurdering av beredskapsteam mot mobbing i Lunner. Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 17/1650 Lnr.: 15352/17 Ark.: 0 Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie Vurdering av beredskapsteam mot mobbing i Lunner Rådmannens innstilling: Det er etablert faste ressursteam ved

Detaljer

REGLEMENT FOR BARN OG UNGES KOMMUNESTYRE I NES KOMMUNE (Revidert av BUK 05/ og vedtatt i kommunestyret 26/ )

REGLEMENT FOR BARN OG UNGES KOMMUNESTYRE I NES KOMMUNE (Revidert av BUK 05/ og vedtatt i kommunestyret 26/ ) REGLEMENT FOR BARN OG UNGES KOMMUNESTYRE I NES KOMMUNE (Revidert av BUK 05/09 2017 og vedtatt i kommunestyret 26/09 2017) 1. Formål Gjennom barn og unges kommunestyre (BUK) skal barn og ungdom i Nes: 1.

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Halden Kommune og Aremark Kommune

Samarbeidsavtale mellom Halden Kommune og Aremark Kommune Samarbeidsavtale mellom Halden Kommune og Aremark Kommune Døgntilbud til øyeblikkelig hjelp Pasientkoordinator Rehabilitering Kompetanseheving 1.Formål Opprette tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Detaljer

ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Alle elevene i Bodø-skolen opplever et godt og inkluderende skolemiljø som fremmer trygghet, helse, trivsel og læring Skolens årshjul Forebyggende og holdningsskapende arbeid

Detaljer

AVTALE MIDT- BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE

AVTALE MIDT- BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM KRØDSHERAD KOMMUNE, SIGDAL KOMMUNE OG MODUM KOMMUNE MIDT- BUSKERUD BARNEVERNTJENESTE Allmenne bestemmelser Parter Partene i denne avtalen er: Modum kommune, heretter

Detaljer

VEDTEKTER FOR STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND

VEDTEKTER FOR STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 439 Arkivsaksnr.: 13/1251 NY SAMARBEIDSAVTALE OM STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND Rådmannens innstilling: Følgende avtaletekst vedtas: SAMARBEIDSAVTALE

Detaljer

Læringsmiljøprosjektet fra

Læringsmiljøprosjektet fra Læringsmiljøprosjektet fra 2013-2017 14.03.2017 laeringsmiljosenteret.no Tirsdag 14.mars 10:00-11:00 Velkommen Status for Læringsmiljøprosjektet 11:15-13:00 Grunnlagsdokumentet - En felles plattform for

Detaljer

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Om kvalitetskriterier for PP-tjenesten Fire kvalitetskriterier Utdanningsdirektoratet har utformet fire kvalitetskriterier for PP-tjenesten

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. N-0032 Oslo Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 200502195-166 SARK-2000 10. desember 2007 LIGA Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 19/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Samarbeidsavtale (administrativt vertskommunesamarbeid) Bergen kommune (vertskommune) Samnanger kommune (samarbeidskommune)

Samarbeidsavtale (administrativt vertskommunesamarbeid) Bergen kommune (vertskommune) Samnanger kommune (samarbeidskommune) Side 1 av 5 Saksnr: 201600036-6 Saksbehandler: SANO Delarkiv: ESARK-4530 Samarbeidsavtale (administrativt vertskommunesamarbeid) mellom deltakerkommunene Bergen kommune (vertskommune) og Samnanger kommune

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Havmannen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Havmannen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Havmannen, Rådhuset Dato: 27.09.2016 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no.

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00-15.

Møteprotokoll. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00-15. Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssalen, 5. etg, Rådhuset Dato: 26.04.2017 Tidspunkt: 11:00-15.15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Nils

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F47 Arkivsaksnr: 2012/499-1 Saksbehandler: Kari Lindseth Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Revidert avtale for interkommunalt

Detaljer

Presentasjon i foreldremøte. PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Presentasjon i foreldremøte. PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste Presentasjon i foreldremøte PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste Barn- og familietjenesten Levanger kommune Barn og familie, PP-tjenesten 1 Levanger PPT Bjørg Holmen Leder Linda Svendgård Merkantil Bente

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2010/2734-4 Saksbehandler: Anne Margrethe Gansmo Saksframlegg Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

Avtale om vertskommunesamarbeid

Avtale om vertskommunesamarbeid Avtale om vertskommunesamarbeid Barnevernsvakt 1. Allmenne bestemmelser 1.1 Parter Partene i denne avtalen er: a. Ringerike kommune (heretter kalt vertskommunen), organisasjonsnummer: 949 199 925 b. Jevnaker

Detaljer

MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Kontrollutvalget Møtested: Naustet, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Kontrollutvalget Møtested: Naustet, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Naustet, Rådhuset Dato: 07.05.2013 Tidspunkt: 09:00 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 56 15 80 25. Side1 Side2

Detaljer

Høringssvar, endringer i barnehageloven- barn med særlige behov

Høringssvar, endringer i barnehageloven- barn med særlige behov ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Inger Mari Sørvig, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget Formannskapet Referanse: 2013/1371 / 5 Ordningsverdi: A21/&13

Detaljer

Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie. Innsats mot mobbing i skolen i Lunner. Rådmannens innstilling:

Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie. Innsats mot mobbing i skolen i Lunner. Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 16/2167 Lnr.: 19392/16 Ark.: 0 Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie Innsats mot mobbing i skolen i Lunner Rådmannens innstilling: Det settes i verk følgende tiltak: 1. Rutinene for

Detaljer

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/ Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 1119 (v/kommunestyresalen), Levanger Rådhus Dato: 14.09.2011 Tid: 14:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/1306-1 Saksbehandler: Trine Nesheim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR VEST-TELEMARK PEDAGOGISK-PSYKOLOGISKE TENESTE (PPT) IKS

SELSKAPSAVTALE FOR VEST-TELEMARK PEDAGOGISK-PSYKOLOGISKE TENESTE (PPT) IKS SELSKAPSAVTALE FOR VEST-TELEMARK PEDAGOGISK-PSYKOLOGISKE TENESTE (PPT) IKS 1 Selskapet Vest- Telemark PPT IKS er et interkommunalt selskap oppretta med hjemmel i lov om interkommunale selskap av 29.01.1996

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Det opprettes en felles folkevalgt nemnd (nemnda) i vertskommunen. Nemnda opprettes med følgende sammensetning: OK

Det opprettes en felles folkevalgt nemnd (nemnda) i vertskommunen. Nemnda opprettes med følgende sammensetning: OK Vertskommuneavtale (avtalen) Mellom Inderøy kommune Snåsa kommune Verran kommune (kommunene/deltakerkommunene) og Steinkjer kommune (kommune/vertskommune) tll DMS Inn-Trøndelag 01.01.2012 1. Bakgrunn og

Detaljer

Læringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no

Læringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no Læringsmiljøprosjektet PPT sin rolle Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Forventninger til PP-tjenesten (St.meld. 18 (2010-2011) PPT skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak overfor

Detaljer

Avtale om Syns- og Audiopedagogisk Teneste i Hordaland (SAPT) Revidert oktober 2016

Avtale om Syns- og Audiopedagogisk Teneste i Hordaland (SAPT) Revidert oktober 2016 Avtale om Syns- og Audiopedagogisk Teneste i Hordaland (SAPT) Revidert oktober 2016 0 Om tjenesten Syns- og Audiopedagogisk Teneste i Hordaland (SAPT) skal gi råd, veiledning og tjenester knyttet til syns-

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Saknr. 13/ Saksbehandler: Kasper Tøstiengen. PP-tjeneste i Glåmdalen - inngåelse av samarbeidsavtale. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 13/ Saksbehandler: Kasper Tøstiengen. PP-tjeneste i Glåmdalen - inngåelse av samarbeidsavtale. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 13/5056-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar å inngå en samarbeidsavtale med Sør-Odal kommune

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I NES KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKLISTE

KONTROLLUTVALGET I NES KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKLISTE Medlemmer: Tor Oscar Magnussen, Magne Medgard, Lars Helge Brattested Møtetid: Tirsdag 7. juni kl. 09.00-12.00 Møtested: Møterom på «teknisk» i kommunehuset på Nes Behandling: Sak 09-12/2016 Kl. 09.00 09.30

Detaljer

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

ORDFØREREN I ØVRE EIKER, ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 18.11.2015 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune

Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Høringsuttalelse fra PPT/PF i Laksevåg Denne uttalelsen har vi laget på bakgrunn av at hele enheten har fått arbeidet i grupper med evalueringsrapporten fra

Detaljer

Møteinnkalling - tilleggsliste

Møteinnkalling - tilleggsliste Nes Kommune Møteinnkalling - tilleggsliste Oppvekst-, skole- og kulturutvalg Dato: 21.02.2017 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I GOL KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKLISTE

KONTROLLUTVALGET I GOL KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKLISTE Medlemmer: Tore Dag Skjerdal, Tore Ness, Sigrun Eng Møtetid: Onsdag 11. mai 2016 kl. 09.00 12.00 Møtested: Kommunehuset på Gol, møterom 345 Behandling: Sak 03-05/2016 Kl. 09.00 09.30 Orientering ordfører/rådmann,

Detaljer

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt

Detaljer

Kommunalt samarbeid i hjorteforvaltning. Kort orientering om regelverk

Kommunalt samarbeid i hjorteforvaltning. Kort orientering om regelverk Kommunalt samarbeid i hjorteforvaltning Kort orientering om regelverk Kommunen er etter forskrift om forvaltning av hjortevilt tillagt en del av forvaltningen. Det skal vedtas kommunale målsettinger. Dette

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Røst rådhus kommunestyresalen. Dato: Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Røst rådhus kommunestyresalen. Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 29.08.2017 Tidspunkt: 09:00 Røst rådhus kommunestyresalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt så tidlig at varamedlem kan innkalles med

Detaljer

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/raymond Londal Forslag til ny innstilling

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra V v/raymond Londal Forslag til ny innstilling Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 16.08.2017 Sak: PS 60/17 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtatt Arkiv: B00 Arkivsak: 17/2949-2 Tittel: SP - NEDLEGGING KÅFJORD SKOLE Kommunestyrets behandling:

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret 1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk

Detaljer

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Sande ungdomsskoles årsmelding tar utgangspunkt i Sande kommunes handlingsprogram 2015-2018. Plan for god oppvekst 2010-2018 og Handlingsplan for grunnskolen i Sande.

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 10/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Endring av forskrift om hvilke skoler elevene sokner til i Kongsvinger - Forslag til endring av barneskolekretsene i Kongsvinger by -

Endring av forskrift om hvilke skoler elevene sokner til i Kongsvinger - Forslag til endring av barneskolekretsene i Kongsvinger by - KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst 16.02.2012 004/12 HENO Kommunestyret 08.03.2012 018/12 HENO Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K1-143 : Arkivsaknr.:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: Tid: kl 12:00 NB!

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: Tid: kl 12:00 NB! Steigen kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen formannskap Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: 14.03.2013 Tid: kl 12:00 NB! (Etter PSU-møte) Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 29.08.2017, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Foresattes navn. Pedleder

Foresattes navn. Pedleder SØNDRE BARNEHAGE SAMARBEIDSAVTALE HJEM /BARNEHAGE Barnets navn.. Født Foresattes navn Tlf. privat. Tlf. jobb. Er tildelt plass på: Avdeling Fra dato Plassstørrelse Pedleder Oversikt over avtaler som inngås

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline Hva er mobbing? Det er mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

PPTs rolle i skolen. KUO plan

PPTs rolle i skolen. KUO plan PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon

Detaljer

Møteprotokoll. Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Per Horven Berit Kåsen

Møteprotokoll. Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Per Horven Berit Kåsen Utvalg: Møtested: Møtedato: 25.11.2014 Møteprotokoll Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Værnes, Rådhuset, Tidspunkt: 09:00-10:40 Fra sak: 26/14 Til sak: 30/14 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Møtebok for kontrollutvalget Sør-Aurdal kommune

Møtebok for kontrollutvalget Sør-Aurdal kommune Saksbeh: Finn Helge Lyster Tlf : 92018558 Vår ref : 2016-003-FHL Sted og dato: Slidre 18.05.16 Til Møte 03/2016 Sak nr. 06-08/2016 MØTEBOK KONTROLLUTVALGET I SØR-AURDAL Møtested: Tingvoll Møtedato: Onsdag

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tid: 09:00 12:05

MØTEPROTOKOLL. Frosta kommune. Formannskapet. Utvalg: Kommunestyresalen, Kommunehuset. Dato: Tid: 09:00 12:05 Frosta kommune MØTEPROTOKOLL Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 09.02.2015 Tid: 09:00 12:05 Faste medlemmer: Johan Petter Skogseth Leder SP Torun Nesse Medlem KRF Frode

Detaljer

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal

Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot mobbing i skolene i Midtre Gauldal Saksframlegg Arkivnr. B36 Saksnr. 2016/1847-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Utvalg for oppvekst og kultur 13.06.2016 Saksbehandler: Gunn Bergmann Psykososialt skolemiljø - tiltaksplaner mot

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtested: Lensvik skole Møtedato: 08.06.2009 Tid: 09.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

Detaljer

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø Alle elever har rett til et trygt og godt som fremmer helse, trivsel og læring ( 9 a-2). Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide

Detaljer

Kl. Nr. Tema / Sak Ansvarlig Velkommen - åpning av møtet - Opprop / sette møtet 12:00. Komitéleder - Godkjenning av saksliste - Permisjoner

Kl. Nr. Tema / Sak Ansvarlig Velkommen - åpning av møtet - Opprop / sette møtet 12:00. Komitéleder - Godkjenning av saksliste - Permisjoner HITRA KOMMUNE Fillan den 16. oktober 2014 Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2013/60 Klassering: A20 Saksbehandler: Elisabeth Jonassen EVALUERING AV RESSURSBRUK OG ORGANISERING AV ALTERNATIVE

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM INTERKOMMUNAL PP-TJENESTE MELLOM VEFSN KOMMUNE, GRANE KOMMUNE, HATTFJELLDAL KOMMUNE OG NORDLAND FYLKESKOMMUNE.

SAMARBEIDSAVTALE OM INTERKOMMUNAL PP-TJENESTE MELLOM VEFSN KOMMUNE, GRANE KOMMUNE, HATTFJELLDAL KOMMUNE OG NORDLAND FYLKESKOMMUNE. SAMARBEIDSAVTALE OM INTERKOMMUNAL PP-TJENESTE MELLOM VEFSN KOMMUNE, GRANE KOMMUNE, HATTFJELLDAL KOMMUNE OG NORDLAND FYLKESKOMMUNE. 1. BAKGRUNN FOR AVTALEN 1.1 Opplæringsloven 5-6 «Kvar kommune og kvar

Detaljer

Vertskommunesamarbeidsavtale om Krisesenteret i Hønefoss

Vertskommunesamarbeidsavtale om Krisesenteret i Hønefoss Vertskommunesamarbeidsavtale om Krisesenteret i Hønefoss 1 Allmenne bestemmelser. 1.1 Parter. Partene i denne avtalen er: a. Ringerike kommune (heretter kalt vertskommunen), organisasjonsnummer: 949 199

Detaljer

Plan mot mobbing og antisosial atferd

Plan mot mobbing og antisosial atferd Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer