Prosjektrapport Mangfoldsspeilet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport Mangfoldsspeilet"

Transkript

1 Prosjektrapport Mangfoldsspeilet Nav Arbeid, Drammen Nav Trygd, Drammen Sosialsenteret Drammen kommune Servicetorget Drammen kommune Introduksjonssenteret, Drammen kommune Side 1 av 45

2 Innhold 1 Prosjektbeskrivelse Dialogkonferanse : Gruppearbeid temaer til diskusjon Tema 1 Betjening av brukere med minoritetsbakgrunn Tema 2 Utnyttelse av systemet Tema 3: Kommunikasjon Tema 4 Åpenhet for verdisett som er annerledes enn vårt eget Tema 5 Tverrkulturell opplæring Dialogkonferanse : Gruppearbeid temaer til diskusjon Tema 1 Betjening av brukere med minoritetsbakgrunn Tema 2 Utnyttelse av systemet Tema 3: Kommunikasjon Tema 4 Åpenhet for verdisett som er annerledes enn vårt eget Tema 5 Tverrkulturell opplæring Oppsummering / evaluering Gruppenes forslag til kompetansehevingstiltak: Gruppenes forslag til diverse type tiltak: Områder vi bør fordype oss i? Tiltak som virksomhetene skal iverksette Tiltak som skal iverksettes i virksomhetene i fellesskap: Tiltak som iverksettes i noen av virksomhetene: Nedsettelse av arbeidsgruppe, 2 ansatte fra hver av virksomhetene Vedlegg 1, Informasjonsskriv til ansatte i: Vedlegg 2, Gruppeoppgavene presentert i sin helhet: Vedlegg 4, Gruppeoppgave kulturøvelse: Vedlegg 5, Sammenligning med annet LOFT prosjekt: Hordalandsmodellen Side 2 av 45

3 1 Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn: Mangfoldsspeilet Drammen Internasjonale by Hovedmål: Sikre likeverdige tjenester for personer med innvandrerbakgrunn. Hovedmålet for prosjektet er å sikre likeverdige offentlige tjenester for innvandrere. Noen av argumentene for dette er: - Styrker rettsvernet for brukerne - Øker mestringsfølelsen og trivselen blant de ansatte - Mer effektiv bruk av tid og ressurser (1 konsultasjon i stedet for 2 og 3..) - Styrker virksomhetens etikk i kontakt med brukerne Delmål 1: Vurdere virksomhetenes tilpasning av egne tjenester til en etnisk, språklig og kulturelt mangfoldig brukergruppe gjennom undersøkelser blant de ansatte Delmål 2: Sikre at samarbeidspartnerne NAV Arbeid, NAV Trygd, Sosialsenteret, Introduksjonssenter for utlendinger og Servicetorget i Drammen kommune samtidig vurderer tiltak for å bedre sine tjenestetilbud. Virksomhetene skal gjennom dialog vedr. aktuelle utfordringer og tiltak oppnå en bredere kunnskap om aktuelle virkemidler. Modeller og metodeverktøy som er benyttet: Prosjektet er gjennomført ved bruk av mål- og prosessverktøyet for likeverdige offentlige tjenester: Mangfoldsspeilet, utarbeidet av Mangfold i Arbeidslivet (MIA) Prosjektets organisering: Styringsgruppe: Distriktsarbeidssjef Snorre Opsahl, NAV Arbeid Avdelingsleder Inger Enersen, NAV Trygd Virksomhetsleder Sverre Helganger, Drammen Sosialsenter Avdelingsleder Karin Bergodd, Servicetorget i Drammen kommune Virksomhetsleder Marit Bjørnstad, Introduksjonssenter for utlendinger Prosjektleder Anne Edman, Introduksjonssenter for utlendinger (Organiseringen skal sikre at prosjektet er lederforankret i alle virksomhetene). Aktiviteter som er gjennomført: 1. Prosjektgruppa har avholdt møter for prosjektplanlegging 2. Ansatte i virksomhetene ble informert om prosjektet av sin leder 3. Ansatte i virksomhetene mottok skriftlig informasjonsbrev (se vedlegg nr. 1) ansatte (svarprosent 60 %) fylte ut utsagnsskjema Mangfoldsspeilet elektronisk 5. Mangfold i Arbeidslivet (MiA) foretok opptelling av utfylte skjemaer, og utarbeidet mangfoldsprofil for virksomhetene (Se vedlegg nr. 3). 6. Prosjektets styringsgruppe valgte 5 fokusområder for dialogkonferansen med bakgrunn i mangfoldsprofil som var utarbeidet (Se vedlegg 2). 7. Det ble avholdt to dialogkonferanser. Mangfoldsprofil for virksomhetene ble presentert av MIA. Ansatte drøftet mulige tiltak og aktiviteter som virksomhetene kan arbeide videre med for å oppnå mer tilpassede tjenester ovenfor innvandrerbefolkningen i Drammen. MIA hadde funksjon som prosessveileder. 8. Tiltaksplaner er utarbeidet på bakgrunn av forlag fremmet av de ansatte under konferansene. Noen planer er felles for virksomhetene, mens andre planer vil kun gjelde for en eller for noen av virksomhetene. Side 3 av 45

4 9. Sammenligning med annet LOFT tiltak: Hordalandsmodellen. Gjennomført av Senter for oppvekst. Se vedlegg 5. Aktiviteter som gjenstår: 1. Tiltaksplanene påbegynnes og iverksettes i Prosjektet utført i 2. halvår 2007: Tidsplan: Juni-okt: Styringsgruppa avholdt møter for å planlegge gjennomføring av prosjektet Utsending av informasjonsbrev til ansatte i virksomhetene (elektronisk) : Utsagnsskjemaene ble sendt ansatte i virksomhetene (elektronisk) : Svarfrist innlevering utsagnskjema (elektronisk) : Styringsgruppe valgte 5 fokusområder for dialogkonferansen med bakgrunn i mangfoldsprofil som fremkom : * Dialogkonferanse, kl , Papirbredden Drammen : * Dialogkonferanse, kl , Papirbredden Drammen : Styringsgruppe gjennomgikk prosjektrapport, og tok stilling til hvilke tiltak virksomhetene skal igangsette. * Dialogkonferansene ble avholdt med ansatte fra de fem virksomhetene samlet, og fordelt over to konferanser. Prosjektleder Mangfoldsspeilet Drammen kommune Anne Edman, og prosjektleder Mangfoldsspeilet, Mangfold i Arbeidslivet (Mia), Juan Pablo Orieta. Side 4 av 45

5 2 Dialogkonferanse : Antall deltakere: 48 deltakere (68 påmeldt) Program Drammen 21. november Velkommen v/ virksomhetslederne og prosjektleder Presentasjon av resultater v/ Juan Pablo Orieta, MiA Safia Yusuf Abdi Perspektiver på det flerkulturelle Norge, min historie Pause Gruppearbeid kulturøvelse Oppsummering i plenum Lunsj Temadiskusjon i grupper Presentasjon i plenum Pause Evaluering og avslutning Takk for i dag Gruppearbeid Oppgave: Kulturøvelse, gruppearbeid (30 minutter); Bli bevisst egen kultur Diskusjon: Hva er norsk kultur? (tradisjoner, skikker, mat, musikk osv) Hva er norsk oppførsel? Hva er nordmenn redde for? Hva er norske verdier? Er alle enige? Noter ned folks stikkord. Er tingene dere har skrevet unikt for Norge? hva er utenlandske verdier? Hva vil vi endre? Hva kan vi endre? : Hva vil vi endre? Hva kan vi endre? - Ønsker at det er vilje til å akseptere verdier. - Endring skjer ved læring. - Endring av holdninger tar tid. Gruppenes besvarelse på begrepene norsk kultur og norske verdier, se vedlegg 4. Side 5 av 45

6 2.1 Gruppearbeid temaer til diskusjon (tverretatlig og tverrfaglig sammensatt) MERKNAD: Noen av besvarelsene kan synes ufullstendige, og tvetydige slik de står. I prosjektrapporten er uttalelsene ikke omarbeidet (tolket), for å gjøre disse fullstendige. Årsaken er at slike omarbeidelser ville kunne ha medført at gruppenes uttalelser ble presentert med en annen betydning enn det de var ment som. Tekst i grønt = Problemstillingen er ikke besvart Tema 1 Betjening av brukere med minoritetsbakgrunn Problemstilling På min arbeidsplass oppfattes noen folkegrupper som vanskeligere å ha med å gjøre enn andre. (58,3 % er delvis, ganske eller helt enig i dette). - Hvilke folkegrupper tenker vi på som mer vanskelig? Noen grupper skiller seg ut. Grupper som ble nevnt som mer vanskelig var tsjetsjenere og somaliere. Problemstilling På min arbeidsplass synes vi at etniske minoriteter generelt ikke er vanskeligere å betjene enn etnisk norske brukere. (52,5% er delvis, ganske eller helt uenig). - Hva innebærer det rent praktisk at de eventuelt er mer vanskelig å ha med å gjøre? Mangel på felles språk kan være en hindring når en betjener etniske minoriteter. Kulturforskjeller kan gjøre det vanskeligere å betjene etniske minoriteter. For kvinnelige ansatte kan det være problematisk å betjene utenlandske mannlige brukere. Side 6 av 45

7 Problemstillinger - Hva kan være årsaken til at dere oppfatter situasjonen på den måten? Fordommer? - Har det med våre fordommer å gjøre? - Er vi bevisst på våre egne fordommer? Generalisering av etniske grupper dette går begge veier. Det er menneskelig å basere sine oppfattninger på enkeltopplevelser, og dermed generaliserer. Det er viktig at en gjør noe med dette. Problemstillinger Hvem eier problemet? - Hvem eier problemet? Hvem har ansvaret for at kommunikasjonen er god? - Gir våre fordommer seg utslag i hvordan vi møter folk fra bestemte grupper? - Har vi teknikker for å skille individ fra gruppe? Det er viktig at tjenestestedet gir god informasjon både skriftlig og muntlig. Gi riktig informasjon til riktig tid. Brukeren må først få en grunnleggende forståelse. At brukeren har forståelse av verdiene: å gi og å ta. Det kan bli feil å gi informasjon om rettighetene før brukeren har forståelse vedr. hvilke verdier systemet er basert på. Side 7 av 45

8 Problemstillinger Løsninger - Hva kan gjøres for å forbedre situasjonen? - Kom med konkrete forslag til å løse denne situasjonen - Definer forslag til tiltak Forslag til tiltak: vil det være hensiktsmessig å lage et nettverk med brukere og personer med annen etnisk bakgrunn i lokalsamfunnet, da spesielt de gruppene man referer til som vanskelig å ha med å gjøre? Hvordan kan man gå fram for å lage et nettverk med en etnisk gruppe? Hvilke problemstillinger kan man ta opp? Hvem kan man kontakte? Når og hvor ofte kan man samle et slikt nettverk? Forslag til tiltak: 1) Ansatte får landkunnskap.(for eksempel av IMDi), Dette vil gi en kompetanseheving av de ansatte. 2) Ansatte som står i frontfunksjoner har en stor belastning. Lederne bør påse at ansatte rullerer med å stå i front. Dette vil også komme brukerne til gode. Tiltak med fokus på: System kontra følelser Lover og regler hvordan balansere dette? Forklaring: Etnisk norske er generelt av den oppfatting at det offentlige er på parti med en selv som enkeltperson, og som ansatt i et offentlig organ. En slik oppfattning vil en del innvandrere ikke ha, men derimot motsatt oppfatning. Innvandrere vil kunne ha erfaringer fra hjemlandet, hvor det offentlige apparatet er fienden. Slike erfaringer vil kunne ha innvirkning på hvorledes dialogen mellom brukere og offentlige ansatte foregår i Norge. Bl.a. vil innvandrere av denne grunn (tidligere erfaringer fra hjemlandet) unnlate å gi en del opplysninger til det offentlige. Side 8 av 45

9 2.1.2 Tema 2 Utnyttelse av systemet Problemstilling Brukere med minoritetsbakgrunn har større tendens til å utnytte systemet enn det etnisk norske brukere gjør. (49,9% av de ansatte er delvis, ganske eller helt uenige i denne påstanden. 50,1% er delvis, ganske eller helt enige i denne påstanden). Begrepet utnytte kan oppfattes som negativt. Dersom innvandrere sees på som sleipe betyr dette at de misbruker systemet. Utlendinger gjør seg i større grad enn etnisk norske mer kjent med sine rettigheter. Definisjon misbruk: Trikser seg til goder urettmessig. Problemstilling Forslag til spørsmål til diskusjon til dette temaet: - Hva mener vi med å utnytte systemet? - Hvorfor mener vi at personer med minoritetsbakgrunn gjør det mer? - Hvorfor ikke? - Hva skal til for at man konkluderer med at noen minoriteter utnytter systemet mer enn etniske nordmenn? Inntrykk vs. Fakta? - Hva kan vi gjøre for å unngå at denne problemstillingen oppstår? - Hvordan kan vi jobbe med våre egne holdninger? - Har vi fordommer mot grupper som påvirker vår behandling av individer? Dersom innvandrere benytter lovverket kreativt vil dette kunne oppfattes som å misbruke systemet. Se individet ikke alle i en gruppe er like / ensartede Se personene ikke se på hudfarge Fremmedgjøring etterkommere. Det kan være vanskelig for de som er født i Norge, og får stempel som innvandrer. Å være innvandrer er ingen sykdom. Å være innvandrer betyr ikke at du skal ha særbehandling. Side 9 av 45

10 Problemstilling - Hva kan gjøres for å fremme likebehandling? - Hva er likebehandling? - Er likebehandling og lik behandling det samme? - Kom med konkrete forslag til å løse denne situasjonen - Definer forslag til tiltak Forslag til tiltak: - At saksbehandlere får informasjon om ulike kulturer, både generell og spesifikk kunnskap. For eksempel at det gis landinformasjon, 3 timer en gang pr. måned for ansatte i virksomhetene som deltar i Mangfoldsspeilet. Dette vil utgjøre 12 stk omganger med landinformasjon. Dette vil kunne ha betydning for ytelser som gis. Dette vil være vel anvendt tidsbruk. - Gruppen var usikker på hvorvidt det vil være hensiktsmessig at vedtak oversettes til morsmål til brukeren. Dette er både et tids- og kostnadsmessig spørsmål. - Informasjon om kulturforskjeller. - Det er viktig at den som gir informasjonen gir korrekt informasjon. - Informasjonsutveksling mellom virksomhetene (ansatte i en virksomhet lærer om de andre virksomhetenes arbeid/får kunnskap og kjennskap til hverandres arbeid) - Gi opplæring/bidra med kompetanse til de andre virksomhetene. (Enheten har ulik kunnskap, og en vil ha mulighet til å bistå hverandre. Dette vil være en fordel både for de offentlige instansene, og for brukerne). - Internasjonale organisasjoner slik som for eksempel IOM har et stort ansvar med å gi korrekt informasjon om det norske samfunn, og om hvordan systemene er bygget opp. Asylmottakene i Norge har også et viktig ansvar med å formidle informasjon om det norske samfunnet. Det kan virke som om det blir gitt en del feilaktig informasjon til flyktninger som bosettes i kommunen. Det er viktig at innvandrerne får en forståelse for hvordan det sosiale støtteordninger er basert, og at plikter inngår i systemene / ordningene. Bør våre virksomheter foreta seg noe for å bedre disse organisasjonenes systemer for informasjonsformidling til flyktninger? Side 10 av 45

11 2.1.3 Tema 3: Kommunikasjon Problemstillinger Hvordan minimere kommunikasjonsproblemer med noen av våre brukergrupper? Temaet springer ut av at mange oppfatter at man har kommunikasjonsproblemer med brukerne. Et eksempel som ble gitt er følgende: - mange brukere forstår ikke (eller later som de ikke forstår) vilkårene i et vedtak - mange greier ikke å fylle ut skjema, rusa, psykisk syke, folk som er dårlig i norsk. Innspill til diskusjonen: - Hva gjør vi i dag for å minimere kommunikasjonsproblemene? - Hvor bevisst er jeg på egen kommunikasjon, verbal, og ikke-verbal? - Hvilken betydning har min egen kommunikasjonsstil for forholdet til brukeren? Førsteinntrykket er viktig. Noen ganger kan en komme skjevt ut. Både verbale og non-verbalt. At en smiler - det gjør mye. Det er viktig å forsøke å identifisere hva den enkelte bruker har behov for av tjenester. (Hva trenger du?) Et prinsipp som offentlige tjenesteytere bør følge, er at lik informasjon skal gis til alle brukerne uansett. Problemstillinger Verbal og ikke-verbal kommunikasjon - Hvor gode er vi på ikke-verbal kommunikasjon? - Hvor viktig er ikke-verbal kommunikasjon for kontakten vi får med brukeren? - Hvis det er en ubehagelig situasjon med en bruker, hvordan ta det opp på en ikke-dømmende måte? Omgivelsene er viktige hvilke inntrykk disse gir. Det kan være fordelaktig om tekst på ulike skjemaer blir oversatt på flere ulike språk. Ulempen er at dette kan være ressurskrevende. (Enkelte av de ansatte benytter metode med først å la brukeren selv fylle inn skjema, og deretter gi veiledning dersom det er behov). Det kan oppstå misforståelser vedr. hva religion tillater, og ikke tillater. Viktig at slike misforståelser blir oppklart. Eksempler: Hvorledes en praktiserer å skulle behandle/være i nærheten av, svinekjøtt og alkohol. Begrensninger/avhold fra å håndhilse personer på personer av motsatt kjønn. Side 11 av 45

12 Problemstillinger Forslag til tiltak - Hva kan vi gjøre bedre? - Trenger vi en handlingsplan for å jobbe med dette? - Kom med konkrete forslag til å løse denne situasjonen - Definer forslag til tiltak Forslag til tiltak: - Innføre kjøreregler: Det er lov til å ta time out dersom situasjonen blir vanskelig. Det er lov til å hente assistanse fra kollegaer dersom en føler det er nødvendig. Det er lov til at kollegaer gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger vedr. tjenesteytelser som den enkelte ansatte utfører. - Motta veileding: Hvorledes oppfattes jeg av andre? - I samtale med brukerne er det viktig å avklare innholdet i møtet, og hvilke forventinger både den ansatte og brukeren har. Informasjon som gis i innkallingsbrevet er også viktig. - Det kan være en fordel å innhente tilbakemelding fra brukeren vedr. hvorledes denne opplevde samtalen. Evt. selv oppsummere innhold og evt. avtaler, og så få brukeren til å gjenta dette. - Bevisstheten kan bli større dersom en har klare mål med hvorledes en vil bruke svarene som fremkommer i virksomhetenes brukerundersøkelser. - Språkopplæring er alfa og omega for å komme videre. - Virksomhetene må være beviste vedr. skriftlige formuleringer som benyttes i vedtak. En bør tilstrebe og benytte et enkelt og forståelig språk. - Benytte ressurser i lokalmiljøet (for eksempel personer tilknyttet minoritetsorganisasjoner). Disse kan gi veiledning i spørsmål knyttet til hvorledes en kan forholde seg til religiøst el. kulturelt betingede pålegg som gir begrensninger i det norsk arbeidsliv. Side 12 av 45

13 2.1.4 Tema 4 Åpenhet for verdisett som er annerledes enn vårt eget Problemstillinger STEREOTYPER - Benytter vi stereotyper når vi snakker om bestemte grupper av våre deltakere? - Er vi abstrakte og generaliserende når vi snakker om grupper av våre brukere? Vedr. stereotyper: En har tendens til dette. At en lager seg stereotyper på bakgrunn av de erfaringer en har. Deretter referer en til disse stereotypene når en møter en person fra denne gruppen. Enkelte grupper kan synes som å ha tendens til å stille bestemte krav fra tjenesteyter. Problemstillinger RESPEKT, TOLERANSE, OG DEMOKRATI - Hva vil det si å behandle brukerne med respekt? - Hva vil det si å behandle brukerne uten respekt? - Hva legger dere i betydningen et demokratisk samfunn? - Har et demokratisk samfunn noen betydning for hvordan dere som offentlige tjenestepersoner møter brukerne? Å behandle brukerne med respekt innebærer at en behandler brukeren som en person med likeverd, men dog med bruk av regler. Det er ønskelig å forsøke å få størst mulig symmetri i samtaler med bruker. Å behandle brukerne uten respekt innebærer at inntar en nedverdigende holdning ovenfor brukeren. Betydningen av et demokratisk samfunn, er frihet til å ytre seg innenfor gitte rammer. Det å leve i et demokratisk samfunn har betydning i når en forvalter lovverket. Dette er i forhold til de rollene en har. Side 13 av 45

14 Problemstillinger VERDIER - Hvilke verdisett er det vanskelig å tolerere? Kom med eksempler. - Hvorfor synes du de er vanskelig å tolerere? - Hva gjør du når du opplever situasjoner hvor dine verdier kolliderer med brukerens verdier? Det er vanskelig å tolerere dersom brukere ikke viser respekt, og/eller at brukeren har aggressiv atferd. Dette er vanskelig fordi: En kan mangle kunnskap vedr. ulike verdisett, og det kan også være kulturelle forskjeller. Dersom en opplever at verdier kolliderer kan det være en fordel dersom en stiller åpne spørsmål slik at en kan avklare situasjonen. Dersom brukeren ikke behersker det norske språk tilstrekkelig, kan dette være et problem. Problemstillinger HANDLING OG ENDRING - Trenger vi å endre våre holdninger? - Hva ligger det i å opptre profesjonelt? - Diskuter mulige handlingsstrategier - Kom med eksempler. Svaret på spørsmålet vedr. om det er behov for at en endrer sine holdninger, er svaret både ja og nei. Det å opptre profesjonelt innebærer at en behersker innholdet i jobben sin. Å kunne vurdere situasjonen særlig når det oppstår konflikt. Å beholde roen, ikke skape uro, og ikke hisse seg opp. Å holde fokus på å opptre på en ordentlig måte. Side 14 av 45

15 2.1.5 Tema 5 Tverrkulturell opplæring Problemstillinger - Hva er tverrkulturell opplæring? - Hva bør tverrkulturell opplæring bestå i hvis du skulle fått et kurs i det? Tverrkulturell opplæring: - Dersom en har større forståelse om ulike kulturer, er det enklere å sette seg inn i andres oppfatninger. Ansatte får informasjon om forhold i ulike land. Det er viktig at en benytter troverdige foredragsholdere. Slik informasjon kan gjøre at ansatte får hull på fordommer og myter. - Noen brukere ønsker ikke å benytte tolk. Tilby opplæring til ansatte som jobber som tolker. - Etikk: respekt begge veier. - Dersom en har bedre kunnskap om kultur vil det være enklere å skille mellom person og kultur. - Diskusjon vedr. holdninger: De som siter i front får mye kjeft. Det er behov for at de som jobber i front har noen å snakke med om slike opplevelser. - Opplæringstiltak som også inneholder kjønnsperspektivet. (Kulturelt betingede kjønnsroller). Noen brukere nekter å forlate lokalet dersom de ikke får det svaret de ønsker / liker. Det å forholde seg til kvinnelige tjenesteytere kan være vanskelig for noen menn med innvandrerbakgrunn. Ikke se i øynene. Side 15 av 45

16 Problemstillinger - Hvordan kan tverrkulturell opplæring i praksis hjelpe oss å bli mer brukerorientert? - Bør man tilby slik opplæring systematisk til de ansatte? - Skal bare noen få person få opplæringen, som de senere skal spre til de andre? - Er det noen i gruppen som har hatt slik opplæring? - I så fall hva er nytteverdien? - Har dere noen eksempler på situasjoner hvor det kan være viktig å ha en mer internasjonal internasjonalisert kulturkompetanse? - Greier vi å skille person fra kultur? Opplæringstiltak som skal gjennomføres i virksomhetene må inkludere alle ansatte, og ikke kun noen få. Det er viktig at alle får den samme opplæringen. Videre er det viktig at det er systematikk i opplæringen. Noen har hatt dårlige opplevelser med brukere med innvandrerbakgrunn, mens andre ikke har det. Det er viktig å skille person fra kultur tja. Noe av brosjyremateriellet bør oversettes til ulike språk. (Servicetorget viste til at en enkeltsak hadde tatt ca. 10 timer for å oppklare en liten misforståelse)! En ide at det opprettes et kontaktfora for offentlige kontorer og innvandrerorganisasjoner? Barneoppdragelse kulturelt betinget kan være bra å inkludere informasjon om dette i opplæring som skal gis ansatte. Side 16 av 45

17 3 Dialogkonferanse : Antall deltakere: 75 deltakere (104 påmeldt) Program, Mangfoldsspeilet dialogseminar, Drammen 28. november Velkommen Presentasjon av resultater v/ Juan Pablo Orieta, MiA Safia Yusuf Abdi Perspektiver på det flerkulturelle Norge, min historie Pause Stian Sigurdsen - Likestilling og diskrimineringsombudet Lunsj Gruppearbeid Oppsummering i plenum Pause Evaluering og avslutning Takk for i dag 3.1 Gruppearbeid temaer til diskusjon (tverretatlig og tverrfaglig sammensatt) Tema 1 Betjening av brukere med minoritetsbakgrunn Problemstilling På min arbeidsplass oppfattes noen folkegrupper som vanskeligere å ha med å gjøre enn andre. (58,3 % er delvis, ganske eller helt enig i dette). - Hvilke folkegrupper tenker vi på som mer vanskelig? Somaliere oppfattes som noe vanskeligere enn andre grupper, og særlig somaliske menn. Side 17 av 45

18 Problemstilling På min arbeidsplass synes vi at etniske minoriteter generelt ikke er vanskeligere å betjene enn etnisk norske brukere. (52,5% er delvis, ganske eller helt uenig). - Hva innebærer det rent praktisk at de eventuelt er mer vanskelig å ha med å gjøre? - At personene er passive i forhold til ansvar for egen læring. - Personer som kommer fra land som er mest fjertliggende/ annerledes i forhold til norsk kultur. - Klesdrakten til kvinnene er forskjellig fra norsk klesstil. Problemstillinger - Hva kan være årsaken til at dere oppfatter situasjonen på den måten? Fordommer? - Har det med våre fordommer å gjøre? - Er vi bevisst på våre egne fordommer? Kunnskap er viktig for å forhindre fordommer. Mangel på kunnskap kan bidra til at en har fordommer. Side 18 av 45

19 Problemstillinger Hvem eier problemet? - Hvem eier problemet? Hvem har ansvaret for at kommunikasjonen er god? - Gir våre fordommer seg utslag i hvordan vi møter folk fra bestemte grupper? - Har vi teknikker for å skille individ fra gruppe? Det offentlige har ansvaret. Eiere av kommunikasjonen, forståelse, kunnskap og toleranse. Det offentlige må være eksperter på kommunikasjon, og dette nødvendiggjør at de ansatte deltar i kurs vedr. kommunikasjon. Kontakt med nøkkelpersoner i de kulturer som oppfattes som vanskelige kan være nyttig. Dette vil muliggjøre en kort vei til informasjon. Den flerkulturelle personen vil kunne være døråpner til miljøet. Den flerkulturelle personen vil kunne være et forbilde for andre. Problemstillinger Løsninger - Hva kan gjøres for å forbedre situasjonen? - Kom med konkrete forslag til å løse denne situasjonen - Definer forslag til tiltak Forslag til tiltak: vil det være hensiktsmessig å lage et nettverk med brukere og personer med annen etnisk bakgrunn i lokalsamfunnet, da spesielt de gruppene man referer til som vanskelig å ha med å gjøre? Hvordan kan man gå fram for å lage et nettverk med en etnisk gruppe? Hvilke problemstillinger kan man ta opp? Hvem kan man kontakte? Når og hvor ofte kan man samle et slikt nettverk? Det å be på skolen: Skal en gå inn i en dialog? Det virker som om det er viktigere å tilrettelegge for røyking, enn det å tilrettelegge for bønn. Noen imamer i Norge har uttalt at det er akseptabelt å utsette formiddagsbønn til ettermiddagen. Det var ulike synspunkter vedr. dette temaet i gruppa. Det er viktig å møte personer som fungerer bra, slik at en har et balansert inntrykk av en bestemt gruppe. Side 19 av 45

20 3.1.2 Tema 2 Utnyttelse av systemet Problemstilling Brukere med minoritetsbakgrunn har større tendens til å utnytte systemet enn det etnisk norske brukere gjør. (49,9% av de ansatte er delvis, ganske eller helt uenige i denne påstanden. 50,1% er delvis, ganske eller helt enige i denne påstanden). Somaliere ble nevnt som eksempel på gruppe som kan ha tendens til å utnytte systemet. Gruppa vil ikke påstå at noen etniske grupper misbruker systemet mer enn andre. Problemstilling Forslag til spørsmål til diskusjon til dette temaet: - Hva mener vi med å utnytte systemet? - Hvorfor mener vi at personer med minoritetsbakgrunn gjør det mer? - Hvorfor ikke? - Hva skal til for at man konkluderer med at noen minoriteter utnytter systemet mer enn etniske nordmenn? Inntrykk vs. Fakta? - Hva kan vi gjøre for å unngå at denne problemstillingen oppstår? - Hvordan kan vi jobbe med våre egne holdninger? - Har vi fordommer mot grupper som påvirker vår behandling av individer? Norske statsborgere kjenner sine rettigheter, men de fleste har ikke stort behov for disse. Utlendinger kjenner sine rettigheter, og har stort behov for disse i starten. Det er ønskelig å benytte kulturtolker. Begrepet minoritetsbakgrunn er vanskelig. Når slutter en å være innvandrer? Annerledes klesdrakt enn vestlige. Mørk hudfarge. Slike forskjeller kan gjøre at en får fordommer. Hvor lang tid vil det ta for at slike forskjeller ikke skaper fordommer? Kanskje vil en ikke bli ansett som etnisk norsk noen gang. Er det viktig å være norsk? Ja det er absolutt nødvendig. Må vi alle være like? Er det ønskelig? Stikkord: Hudfarge og navn. En nordmann kan også være mørkhudet. Oppfattelsen av det å være norsk vil endres over tid. Kommunikasjon på lik basis uavhengig av etnisitet. Side 20 av 45

21 Problemstilling - Hva kan gjøres for å fremme likebehandling? - Hva er likebehandling? - Er likebehandling og lik behandling det samme? - Kom med konkrete forslag til å løse denne situasjonen - Definer forslag til tiltak Har den informasjonen vi har gitt innvandrere medført at personer har blitt lært opp til å bli passive? Konkrete forslag: Det er behov for at ansatte får informasjon om ulike kulturer. Hvilken informasjon får flyktningene før de bosetter seg i Drammen kommune? Flyktningmottakene gir kanskje ikke lenger informasjon slik de gjorde tidligere? Hva snakkes det om i miljøene? Blir en opplært i trygdesystemet? Det er viktig med et godt samarbeid mellom deltakeren, Sosialsenteret, Nav Arbeid, Nav Trygd og Introduksjonssenteret. Å kunne få til ordninger som fungerer for brukerne. Side 21 av 45

22 3.1.3 Tema 3: Kommunikasjon Problemstillinger Hvordan minimere kommunikasjonsproblemer med noen av våre brukergrupper? Temaet springer ut av at mange oppfatter at man har kommunikasjonsproblemer med brukerne. Et eksempel som ble gitt er følgende: - mange brukere forstår ikke (eller later som de ikke forstår) vilkårene i et vedtak - mange greier ikke å fylle ut skjema, rusa, psykisk syke, folk som er dårlig i norsk. Innspill til diskusjonen: - Hva gjør vi i dag for å minimere kommunikasjonsproblemene? - Hvor bevisst er jeg på egen kommunikasjon, verbal, og ikke-verbal? - Hvilken betydning har min egen kommunikasjonsstil for forholdet til brukeren? Holdninger, er en forutinntatt? Våre instanser representerer en overmakt. Det er en utfordring vedr. den informasjonsflommen som instansene skal formidle. Det kan være riktig å gi viktig informasjon, samtidig som en forsøker å dempe informasjonsflommen. Når en bruker tolk bør rollene avklares. Det er viktig at de tolkene en benytter er dyktige. En bør forsøke å være nyansert når en omtaler en person. Når vedtak skal skrives er det en utfordring å formulere dette på en måte som gjør at brukeren får med seg budskapet. Side 22 av 45

23 Problemstillinger Verbal og ikke-verbal kommunikasjon - Hvor gode er vi på ikke-verbal kommunikasjon? - Hvor viktig er ikke-verbal kommunikasjon for kontakten vi får med brukeren? - Hvis det er en ubehagelig situasjon med en bruker, hvordan ta det opp på en ikke-dømmende måte? Kroppsspråket vårt viser at vi som tjenesteytere, er overmakten. Det vil være foredelaktig å lære mer om hverandres institusjoner, samt å gi mer informasjon til hverandre. Identifisere: Hvilke brukere har behov for informasjon om de andre etatene. En kan forsøke å forenkle skjemaer. Det kan få store konsekvenser dersom skjemaer fylles ut feil. Kunnskap om hverandre er viktig: Tjenesteyter og bruker. Dersom det oppstår ubehagelige situasjoner bør en forsøke å være raus som person. Møtet med mennesker er det viktige. Kanskje bør en sette av mer tid til møte med brukeren? Problemstillinger Forslag til tiltak - Hva kan vi gjøre bedre? - Trenger vi en handlingsplan for å jobbe med dette? - Kom med konkrete forslag til å løse denne situasjonen - Definer forslag til tiltak Side 23 av 45

24 3.1.4 Tema 4 Åpenhet for verdisett som er annerledes enn vårt eget Problemstillinger STEREOTYPER - Benytter vi stereotyper når vi snakker om bestemte grupper av våre deltakere? - Er vi abstrakte og generaliserende når vi snakker om grupper av våre brukere? Enkelte grupper er stigmatisert. Det er viktig å ha åpent sinn. En håper og tror det beste om brukerne av tjenestene. Kjennskap og kunnskap endrer holdninger. Syn begge veier kjønnsroller i andre kulturer. Særlig kvinnens underordnede stilling i mange kulturer. Stereotyper blir brukt på begge sider. Problemstillinger RESPEKT, TOLERANSE, OG DEMOKRATI - Hva vil det si å behandle brukerne med respekt? - Hva vil det si å behandle brukerne uten respekt? - Hva legger dere i betydningen et demokratisk samfunn? - Har et demokratisk samfunn noen betydning for hvordan dere som offentlige tjenestepersoner møter brukerne? Å behandle brukerne med respekt vil si å stille krav. Å behandle brukerne uten respekt vil si å ikke stille krav. Respekt er lært. Likeverdighet til alle? En trenger forskjeller. Betydningen et demokratisk samfunn : Lov til å bli hørt Innrette seg når avgjørelse er tatt Rettigheter og plikter: Det er behov for også å vektlegge plikter. Side 24 av 45

25 Problemstillinger VERDIER - Hvilke verdisett er det vanskelig å tolerere? Kom med eksempler. - Hvorfor synes du de er vanskelig å tolerere? - Hva gjør du når du opplever situasjoner hvor dine verdier kolliderer med brukerens verdier? Verdier som det er vanskelig å tolerere: - De som har rasistiske holdninger - Hijab = Undertrykkelse? Vanskelig å tolerere dette? Dersom fritt valg? Under jobbintervju kan klesdrakt være avgjørende for om en får tilbud om jobb eller ikke. Problemstillinger HANDLING OG ENDRING - Trenger vi å endre våre holdninger? - Hva ligger det i å opptre profesjonelt? - Diskuter mulige handlingsstrategier - Kom med eksempler. Tiltak: Debatt med innvandrerne omkring disse temaene er ønskelig. Våre refleksjoner må sees ift. situasjonen. Eksempel: Truckførere som ikke kan være i behandling av svinekjøtt. Næringslivet skriker etter arbeidskraft. Skal religiøse oppfatninger hindre at arbeidskraftsbehov dekkes? Side 25 av 45

26 3.1.5 Tema 5 Tverrkulturell opplæring Problemstillinger - Hva er tverrkulturell opplæring? - Hva bør tverrkulturell opplæring bestå i hvis du skulle fått et kurs i det? Drammen kommune har brukere fra mange land, og det er behov for tverrkulturell opplæring. Innhold i slik opplæring: Landkunnskap. Iverksette en systematisk opplæringsplan. Opplæringen bør gis til så mange ansatte som mulig. Må oppleves selv. Stor prosentandel av Introduksjonssenterets ansatte har flerkulturell bakgrunn. Dette er en ressurs som kan brukes i opplæring. Dersom en ser seg selv utenifra kan en lære mye. (Innhente synspunkter fra eksterne). Side 26 av 45

27 Problemstillinger - Hvordan kan tverrkulturell opplæring i praksis hjelpe oss å bli mer brukerorientert? - Bør man tilby slik opplæring systematisk til de ansatte? - Skal bare noen få person få opplæringen, som de senere skal spre til de andre? - Er det noen i gruppen som har hatt slik opplæring? - I så fall hva er nytteverdien? - Har dere noen eksempler på situasjoner hvor det kan være viktig å ha en mer internasjonal internasjonalisert kulturkompetanse? - Greier vi å skille person fra kultur? Tverrkulturell opplæring kan føre til at en skiller personer fra kulturen. Å vise respekt er å forholde seg med voksen voksen relasjon. Behandle andre slik vi selv ønsker å bli behandlet. Å jobbe sammen for å nå mål. At det er likeverd i forhold. Både rettigheter og plikter. Iverksette en systematisk opplæringsplan. Opplæringen bør gis til så mange ansatte som mulig. I personlig møte skjer det ofte at en kobler ut hvor personen kommer fra. En har fokus på hva man skal gjøre ser menneske. Klasserommet er en arena for tverrkulturell forståelse. (Både forholdet deltakerne imellom, og forholdet lærer og deltakere). Når deltakere er på språkpraksisplass får ansatte hos denne arbeidsgiveren større toleranse. Dette kan føre til at stereotypier brytes ned. Side 27 av 45

28 4 Oppsummering / evaluering Foretatt av deltakerne på konferansene: 1) Plenumsinnleggene var nyttige 2) Temaene var interessante 3) Formålet litt usikkert 4) Mange spørsmål ble behandlet litt overfladisk 5) Fint at en traff / fikk diskutert med ansatte i andre virksomheter/etater. Nyttig å få informasjon om hverandre. 6) Safia veldig ressurssterk. Et forbilde. Kunnskap er viktig. Hva med andre fra Somalia? 7) Bevisstgjøring av egne fordommer 8) Negativt image av eget land kan gi problemer for den det gjelder, selv om personen er uenig med regime i hjemlandet. Bla. vil dette kunne medføre til at en får dårlig selvbilde, være i forsvarsposisjon generelt, etc. Side 28 av 45

29 5 Gruppenes forslag til kompetansehevingstiltak: Opplæringstiltak som skal gjennomføres i virksomhetene må inkludere alle ansatte, og ikke kun noen få. Det er viktig at det utarbeides systematiske opplæringsplaner. Kompetansehevingstiltak Landkunnskap. Generell og spesifikk kunnskap. Kulturelle særpreg. Verdisett, kultur og normer Virksomheter som skal iverksette tiltaket Hyppighet / omfang 3 timer en gang pr. måned? Kommunikasjon Veiledning samtalemetodikk Samtaleveiledning for de som sitter i front Etikk Potensielle kompetansemiljøer / ressurser: - HIBU, flerkulturell forståelse, samtalemetodikk, internasjonal politikk, pedagogikk - HIO, flerkulturell forståelse (Hordalandsmodellen), samtalemetodikk, pedagogikk - HIAK, flerkulturell forståelse, samtalemetodikk, pedagogikk - IMDi, landkunnskap - UIO, flerkulturell forståelse, samtalemetodikk, pedagogikk - Likestillingsombudet - Ansatte Introduksjonssenteret, Sosialsenteret, NAV Arbeid, NAV Trygd og Servicetorget. Side 29 av 45

30 6 Gruppenes forslag til diverse type tiltak: Type tiltak Ansatte som står i frontfunksjoner har en stor belastning. Lederne bør påse at ansatte rullerer med å stå i front. Vedtak, skjemaer og informasjonsmateriell oversettes til brukerens morsmål. Virksomhetene bør benytte et enkelt og forståelig språk i vedtak. Forenkle virksomhetenes skjemaer. Innføre kjøreregler i virksomheten når vanskelige situasjoner oppstår. Innføre rutiner for å gi kollegaer tilbakemeldinger. Innhente tilbakemelding vedr. hvorledes brukeren opplevde samtalen. Benytte innvandrere som har oppnådd div. mål som forbilde for andre. Opprette kontaktforum for våre virksomheter og innvandrerorganisasjoner. Benytte ressurser i lokalmiljøet, f.eks personer tilknyttet minoritetsorganisasjoner. Disse personene kan gi veiledning i ulike type problemstillinger/områder. (Kulturtolker) Må oppleves selv. (inget forlag fremmet). Virksomheter som skal iverksette tiltaket Hva skal gjøres? Tidsplan. Vurdere kost nytte. Foreta en gjennomgang av vedtaksmaler og standardbrev? Foreta en gjennomgang av skjemaer? Rutiner innføres internt, foretas av den ansatte selv? Besøk i klassene? - Evalueringsrutiner av egne tjenester teste de selv. (f.eks. resepsjonsinformasjonstjenester). - Lærere og programrådgivere delta i språkopplæring i et nytt språk. (Eks. russisk, arabisk, kinesisk) - Røde kors opplegg? - Amnesty opplegg? - Opplegg fra andre institusjoner? Side 30 av 45

31 Type tiltak Ha klare mål med hvorledes en vil bruke svarene som fremkommer i virksomhetenes brukerundersøkelser Dersom en ser seg selv utenifra kan en lære mye. (Innhente synspunkter fra eksterne). Informasjonsutveksling og samarbeid mellom virksomhetene (Sosialsenteret, Nav Arbeid, Nav Trygd og Introduksjonssenteret) vedr. deltakerne. Gi opplæring/bidra med kompetanse til de andre virksomhetene. Ta initiativ ovenfor organisasjoner som gir informasjon til flyktninger i forkant av bosetting. Sikre bedre informasjonsformidling. Er vi bevisst våre egne fordommer? Virksomheter som skal iverksette tiltaket Hva skal gjøres? Tidsplan. - Felles kompetansetiltak? - Hospitering? - Spes. møter? Dialog med brukergrupper vedr. forhold som oppleves som problematiske? 7 Områder vi bør fordype oss i? Uttalelser gjentatt mange ganger: 1 ) Det er viktig at vi stiller krav til brukerne, og at vi vektlegger at brukerne har plikter. Hva indikerer det at disse uttalelsene gjentas mange ganger i de ulike temaene? - Er vi ikke gode nok på dette? - Fungerer ikke våre metoder og verktøy slik vi forventer? - Speiler disse uttalelsene spesielle typer holdninger? 2) Det brukes stereotyper på begge sider. Hva indikerer denne uttalelsen? - Fakta? Oppleves hyppig? - Forsvar / Mistenksomhet? - Vi dem holdning brukes Side 31 av 45

32 8 Tiltak som virksomhetene skal iverksette Styringsgruppa har vedtatt at følgende tiltak skal iverksettes etter anbefalinger fra de ansatte: 8.1 Tiltak som skal iverksettes i virksomhetene i fellesskap: Tiltak Kompetansehevingstiltak: Landkunnskap. Generell og spesifikk kunnskap. Kulturelle særpreg. Verdisett, kultur og normer. Virksomheter som skal iverksette tiltaket NAV Arbeid, NAV Trygd, Sosialsenteret, Servicetorget og Introduksjonssenteret Innføre kjøreregler i virksomheten når vanskelige situasjoner oppstår. Innføre rutiner for å gi kollegaer tilbakemeldinger. Er vi bevisst våre egne fordommer? Informasjonsutveksling og samarbeid mellom virksomhetene (Sosialsenteret, Nav Arbeid, Nav Trygd, Servicetorget og Introduksjonssenteret) vedr. deltakerne. NAV Arbeid, NAV Trygd, Sosialsenteret, Servicetorget og Introduksjonssenteret NAV Arbeid, NAV Trygd, Sosialsenteret, Servicetorget og Introduksjonssenteret NAV Arbeid, NAV Trygd, Sosialsenteret, Servicetorget og Introduksjonssenteret 8.2 Tiltak som iverksettes i noen av virksomhetene: Type tiltak Virksomheter som skal iverksette tiltaket Vedtak, skjemaer og informasjonsmateriell oversettes til brukerens morsmål. Ansatte som står i frontfunksjoner har en stor belastning. Lederne bør påse at ansatte rullerer med å stå i front. Virksomhetene bør benytte et enkelt og forståelig språk i vedtak. Forenkle virksomhetenes skjemaer. Opprette kontaktforum for våre virksomheter og innvandrerorganisasjoner. Prosjektleder kontakter Informasjons seksjonen i Drammen kommune med forespørsel om midler. Virksomhetene NAV Arbeid og Introduksjonssenteret vil iverksette tiltaket. (Sosialsenteret har allerede rutiner for dette). Introduksjonssenteret. Introduksjonssenteret. Ingen virksomheter. Igangsettes evt. på et senere tidspunkt. Side 32 av 45

33 8.3 Nedsettelse av arbeidsgruppe, 2 ansatte fra hver av virksomhetene Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av 2 ansatte fra hver av virksomhetene. Mandatet for arbeidsgruppe Mangfoldsspeilet Drammen er: Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til plan for hvordan disse tiltakene skal gjennomføres: Landkunnskap: - Hvilken instans/organisasjon kan bidra med å gi landkunnskap? - Hvilke land bør det gis informasjon om? - Forslag til hyppighet (1 gang pr. måned?) - Logistikk: Utarbeide forslag som muliggjør at alle ansatte får delta uten at virksomhetene må stenge, og at ansatte fra de forskjellige virksomhetene deltar sammen. (Inndeling i 2-3 puljer pr. arbeidssted? Foregå på samme dag?) - Forslag til hvem har ansvar for organiseringen, koordineringen og drift? - Forslag til lokaler hvor landkunnskap skal gis Utarbeide forslag til tiltak rettet mot: Er vi bevisst våre egne fordommer? (kompetansehevende tiltak, evt. andre type tiltak). Sees evt. også i forhold til tiltakspunktet Må oppleves selv. Utarbeide felles retningslinjer en 10 punkts liste - for virksomhetene, som skal benyttes når vanskelige situasjoner oppstår. Listen skal også inneholde forslag til rutiner for å gi tilbakemeldinger til kollegaer. Utarbeide forlag til rutiner for informasjonsutveksling og samarbeid mellom virksomhetene vedr. felles brukere. (Sosialsenteret, Nav Arbeid, Nav Trygd og Introduksjonssenteret). Arbeidsgruppa skal levere ferdig utarbeidet forslag til virksomhetslederne innen: Styringsgruppa (virksomhetslederne) møter umiddelbart etter den for å ta stilling til arbeidsgruppas forslag. Side 33 av 45

34 Vedlegg 1, Informasjonsskriv til ansatte i: NAV Arbeid, Drammen NAV Trygd, Drammen Sosialsenteret, Drammen kommune Servicetorget i Drammen kommune, og Introduksjonssenter for utlendinger i Drammen kommune Drammen Din virksomhet skal gjennomføre MANGFOLDSSPEILET i din enhet Du mottar dette brevet for å få informasjon om at din virksomhet skal gjennomføre Mangfoldsspeilet på din arbeidsplass. HVA er Mangfoldsspeilet? Mangfoldsspeilet er et mål- og prosessverktøy for likeverdige offentlige tjenester utarbeidet av Mangfold i Arbeidslivet, (MIA). For mer informasjon ser her: HVORFOR Mangfoldsspeilet? Sikre likeverdige offentlige tjenester for innvandrere. Her en noen argumenter: - Styrker rettsvernet for brukerne - Øker mestringsfølelsen og trivselen blant de ansatte - Mer effektiv bruk av tid og ressurser (1 konsultasjon i stedet for 2 og 3..) - Styrker virksomhetens etikk i kontakt med brukerne HVORDAN? 1. De ansatte fyller ut et utsagnsskjema elektronisk (ca. 36 utsagn) 2. Opptellingsfase: Mangfold i Arbeidslivet (MiA) foretar opptelling og utarbeider mangfoldsprofil for hver av virksomhetene. Anonymitet for de ansatte er sikret. 3. Virksomhetslederne velger 3 fokusområder for dialogkonferansen med bakgrunn i mangfoldsprofil som fremkommer fra de ansattes svar på utsagnene 3. Det avholdes dialogkonferanser. Mangfoldsprofilen til hver av virksomhetene presenteres av MIA. Ansatte drøfter mulige tiltak og aktiviteter en kan arbeide videre med for å oppnå mer tilpassede tjenester. MIA vil være prosessveiledere. 4. Tiltaksplaner utarbeides. Noen planer vil trolig være felles for virksomhetene, mens andre planer vil kun gjelde for egen virksomhet. NÅR? : Utsagnsskjemaene sendes de ansatte (elektronisk fra MIA) : Svarfrist innlevering utsagnskjema (elektronisk) *: Dialogkonferanse, kl , Papirbredden Drammen *: Dialogkonferanse, kl , Papirbredden Drammen * For å unngå at virksomhetene må stenge sine kontorer, deltar en halvpart av virksomhetens ansatte som er med i Mangfoldsspeilet på den første konferansen, og deretter den andre. Unntak: Servicetorget i Drammen kommune. Virksomhetsleder gir informasjon vedr. fordeling av ansatte på konferansene. Du vil i løpet av kort tid motta e-post fra MIA (Mangfold i Arbeidslivet), hvor du blir bedt om å fylle ut ca. 36 utsagn omkring tjenesteyting på ditt arbeidssted. Din oppgave er å vurdere hvorvidt utsagnene gir en dekkende beskrivelse av situasjonen på din arbeidsplass. Side 34 av 45

35 Dersom du har spørsmål vedr. gjennomføringen, ta kontakt med din virksomhetsleder, eller prosjektleder Mangfoldsspeilet Drammen Anne Edman, eller informasjon og prosjektleder Mangfoldsspeilet Norge, Juan Pablo Orieta Ytterligere informasjon om Mangfoldsspeilet finner du her: Vi takker for ditt bidrag for å gjøre våre tjenester bedre! Vennlig hilsen Anne Edman prosjektleder Introduksjonssenter for utlendinger Drammen kommune Side 35 av 45

36 9 Vedlegg 2, Gruppeoppgavene presentert i sin helhet: TEMA 1 - BETJENING AV BRUKERE MED MINORITETSBAKGRUNN På min arbeidsplass oppfatter noen folkegrupper som vanskeligere å ha med å gjøre enn andre 58,3 % er delvis, ganske eller helt enig i dette. På min arbeidsplass synes vi at etniske minoriteter generelt ikke er vanskeligere å betjene enn etnisk norske brukere. 52,5% er delvis, ganske eller helt uenig - Hvilke folkegrupper tenker vi på som mer vanskelig? - Hva innebærer det rent praktisk at de eventuelt er mer vanskelig å ha med å gjøre? - Hva kan være årsaken til at dere oppfatter situasjonen på den måten? Fordommer? - Har det med våre fordommer å gjøre? - Er vi bevisst på våre egne fordommer? Hvem eier problemet? - Hvem eier problemet? Hvem har ansvaret for at kommunikasjonen er god? - Gir våre fordommer seg utslag i hvordan vi møter folk fra bestemte grupper? - Har vi teknikker for å skille individ fra gruppe? Løsninger - Hva kan gjøres for å forbedre situasjonen? - Kom med konkrete forslag til å løse denne situasjonen - Definer forslag til tiltak Forslag til tiltak: vil det være hensiktsmessig å lage et nettverk med brukere og personer med annen etnisk bakgrunn i lokalsamfunnet, da spesielt de gruppene man referer til som vanskelig å ha med å gjøre? Hvordan kan man gå fram for å lage et nettverk med en etnisk gruppe? Hvilke problemstillinger kan man ta opp? Hvem kan man kontakte? Når og hvor ofte kan man samle et slikt nettverk? Side 36 av 45

37 TEMA 2 UTNYTTELSE AV SYSTEMET Brukere med minoritetsbakgrunn har større tendens til å utnytte systemet enn det etnisk norske brukere gjør. 49,9% av de ansatte er delvis, ganske eller helt uenige i denne påstanden 50,1% er delvis, ganske eller helt enige i denne påstanden. Forslag til spørsmål til diskusjon til dette temaet: - Hva mener vi med å utnytte systemet? - Hvorfor mener vi at personer med minoritetsbakgrunn gjør det mer? - Hvorfor ikke? - Hva skal til for at man konkluderer med at noen minoriteter utnytter systemet mer enn etniske nordmenn? Inntrykk vs. Fakta? - Hva kan vi gjøre for å unngå at denne problemstillingen oppstår? - Hvordan kan vi jobbe med våre egne holdninger? - Har vi fordommer mot grupper som påvirker vår behandling av individer? - Hva kan gjøres for å fremme likebehandling? - Hva er likebehandling? - Er likebehandling og lik behandling det samme? - Kom med konkrete forslag til å løse denne situasjonen - Definer forslag til tiltak Side 37 av 45

38 TEMA 3: KOMMUNIKASJON Hvordan minimere kommunikasjonsproblemer med noen av våre brukergrupper? Temaet springer ut av at mange oppfatter at man har kommunikasjonsproblemer med brukerne. Et eksempel som ble gitt er følgende: - mange brukere forstår ikke (eller later som de ikke forstår) vilkårene i et vedtak - mange greier ikke å fylle ut skjema, rusa, psykisk syke, folk som er dårlig i norsk. Innspill til diskusjonen: - Hva gjør vi i dag for å minimere kommunikasjonsproblemene? - Hvor bevisst er jeg på egen kommunikasjon, verbal, og ikke-verbal? - Hvilken betydning har min egen kommunikasjonsstil for forholdet til brukeren? Verbal og ikke-verbal kommunikasjon - Hvor gode er vi på ikke-verbal kommunikasjon? - Hvor viktig er ikke-verbal kommunikasjon for kontakten vi får med brukeren? - Hvis det er en ubehagelig situasjon med en bruker, hvordan ta det opp på en ikkedømmende måte? Forslag til tiltak - Hva kan vi gjøre bedre? - Trenger vi en handlingsplan for å jobbe med dette? - Kom med konkrete forslag til å løse denne situasjonen - Definer forslag til tiltak Side 38 av 45

39 TEMA 4 - ÅPENHET FOR VERDISETT SOM ER ANNERLEDES ENN VÅRT EGET STEREOTYPER - Benytter vi stereotyper når vi snakker om bestemte grupper av våre deltakere? - Er vi abstrakte og generaliserende når vi snakker om grupper av våre brukere? RESPEKT, TOLERANSE, OG DEMOKRATI - Hva vil det si å behandle brukerne med respekt? - Hva vil det si å behandle brukerne uten respekt? - Hva legger dere i betydningen et demokratisk samfunn? - Har et demokratisk samfunn noen betydning for hvordan dere som offentlige tjenestepersoner møter brukerne? VERDIER - Hvilke verdisett er det vanskelig å tolerere? Kom med eksempler. - Hvorfor synes du de er vanskelig å tolerere? - Hva gjør du når du opplever situasjoner hvor dine verdier kolliderer med brukerens verdier? HANDLING OG ENDRING - Trenger vi å endre våre holdninger? - Hva ligger det i å opptre profesjonelt? - Diskuter mulige handlingsstrategier - Kom med eksempler. Side 39 av 45

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»

Detaljer

Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet

Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet 1 Verden i dag Migrasjon, 1990-2000: 175 mill. i 2000 (x4 jf. 1975) og 230 mill. innen 2050 Kilde: Population Action

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG GJENNOMFØRING AV UNDERVISNING Aurore Lévêque Søndag 19. april 2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Detaljer

Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus.

Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus. Møte med minoritetspasienter utenfor sykehus. Råd og tips basert på egen erfaring Paramedic Øyvard Sørensen 1 Dette er et stort fagfelt Paramedic Øyvard Sørensen 2 Viktig å skille mellom den politiske/

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Bydel/Eierrapport Antall besvarelser: 3 Svarprosent: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 32 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 48% Barnehagerapport Antall besvarelser: 36 BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 48% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 15 OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 59% Barnehagerapport Antall besvarelser: 48 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 59% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 5 OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 50%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 50% Barnehagerapport Antall besvarelser: 7 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 5 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 48 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Barnehagerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Kysthospitalsaken (Brev fra sykehuset til fastlegen) Kjære kollega. Du har søkt om innleggelse for Herr X. Behandlingstilbud

Detaljer

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset?

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset? 1 Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Ditt telefon nr. og Din epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Den nødvendige samtalen

Den nødvendige samtalen v/ Karin Ask-Henriksen personaldirektør NSH konferanse 19. april 2007 Hvordan løse konflikter? En godt eksempel og en god oppskrift på konflikthåndtering Den nødvendige samtalen forberedelse gjennomføring

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i

Detaljer

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Rapport Gjemnes kommune 2018: Rapport Gjemnes kommune 2018: Brukertilfredshet blant brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand i Gjemnes kommune 2018 Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant brukere

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag En mann som kommer fra Sudan hevder at Nav diskriminerte ham på grunn av nasjonal opprinnelse i forbindelse med utbetaling av sykepenger.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 23 Svarprosent: 53% BRUKERUNDERSØKELSEN 205 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Mentor. - veien til inkludering

Mentor. - veien til inkludering Mentor - veien til inkludering 1 Velkommen som mentor og mentorpartner! KUN arbeider for utvikling av gode, bærekraftige lokalsamfunn. Det er viktig at alle får brukt sine ressurser, og mestrer livet i

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

6. Hva slags tiltak har virksomheten iverksatt for å sikre mangfold i ledelsen?

6. Hva slags tiltak har virksomheten iverksatt for å sikre mangfold i ledelsen? FORSLAG TIL KANDIDAT - MANGFOLDSSTAFETTEN I BERGEN KOMMUNE 2009 1. Ditt forslag til virksomhet Bergen Vann KF 2. Hvorfor bør denne virksomheten få Mangfoldsstafetten? Virksomheten har gjort en positiv

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo Fra småprat til pedagogisk verktøy Det er ein som er så klok at i lag med han skjønar eg kor dum eg er. Så er det ein annan som er så klok at i lag med han er eg klok eg og. E. Indereide Dag Sørmo Alt

Detaljer

Plan for mangfold og inkludering innen Arcus ASA Denne plan er godkjent av styret i Arcus ASA 15. november 2018

Plan for mangfold og inkludering innen Arcus ASA Denne plan er godkjent av styret i Arcus ASA 15. november 2018 Plan for mangfold og inkludering innen Arcus ASA Denne plan er godkjent av styret i Arcus ASA 15. november 2018 Side 1 av 5 1. Bakgrunn Arcus ASA som konsern og arbeidsgiver skal fremme likestilling og

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

[start kap] Innledning

[start kap] Innledning Innhold innledning............................................ 7 den kompetente tenåringen.......................... 11 helsefremmende samtaler............................ 13 fordeler med samtaler...............................

Detaljer

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX

Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap. I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap I Regi av Nygård skole Oppdrag for VOX Hvem er vi? Hanne Lavik, Avdelingsleder ved Nygård skole Sølvi Marie Mulehamn, Rådgiver ved Nygård

Detaljer

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet HESTEHAVEN BARNEHAGE: Likestilling og sosial kompetanse. Prosjektperiode 2008/2009. Kort om prosjektet- Fritt Valg: Målet er

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 1 og 2 INFO OG PRØVER I SAMFUNNSKUNNSKAP DRAMMEN 17/4-15 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33% Barnehagerapport Antall besvarelser: 11 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING Rustjenesten Havang Blå Kors Kompasset 8. februar 2018 1 KOMPETANSEBANK FOR PSYKISK HELSE OG RUSERFARING ER EN METODE INNEN BRUKERMEDVIRKNING. METODEN BESTÅR AV EN SAMLING AV VERKTØY

Detaljer

RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Desember2008/januar2009 6 klasser deltok: - 1STA, 1STB, 2BYB, 2HEA, 2SSA, 3IDA Totalt 99 elever Gjennomført av Debattgruppen i Verdal. RAPPORT

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Barnehagerapport Antall besvarelser: 31 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 42% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 65%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 65% Barnehagerapport Antall besvarelser: 17 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 5% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 83%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 83% Barnehagerapport Antall besvarelser: 15 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: % Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

KULTURFORSKJELLER OG BEVISSTHET

KULTURFORSKJELLER OG BEVISSTHET KULTURFORSKJELLER OG BEVISSTHET Målsetningen er at kunden skal få et positivt inntrykk av deg som person og bedriften. Det skal etableres en positivt, profesjonelt og hyggelig atmosfære grunnmuren for

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 89 Svarprosent: 8% BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 7 Svarprosent: 37% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Etiske retningslinjer i Standard Norge

Etiske retningslinjer i Standard Norge Etiske retningslinjer i Standard Norge Etiske retningslinjer i Standard Norge 1 Generelt 3 2 Hvem omfattes av de etiske retningslinjene 3 3 Etiske prinsipper 4 4 Forventet atferd 4 Tillit og respekt 4

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 36%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 36% Barnehagerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 36% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 9 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Barnehagerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer