Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober Innsatsledelse på skadested

Transkript

1 Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober 2011 Innsatsledelse på skadested

2 Innhold 1. Innledning Forord Bakgrunn Hovedinnhold i heftet Definisjoner Bedriftens egen beskyttelse Innledning Industrivernets fortrinn Mestring Psykologisk moment Innsatsleder Besluttsomhet Oppgavens art Personellets forutsetninger Indre påkjenninger Forberede innsats Innledning Planer Beredskapsplan Innsatsplan Planen som verktøy Planer som informasjon Utstyr Inndeling av utstyr Behovsvurdering Personlig utstyr Samband Sambandsprosedyre Øvelser Ledelsen må øves Kommunikasjon mot redningsstab Eksterne ressurser

3 4. I innsats Tiltakskort for innsatsleder Observere Rekognosering Bedømme Beslutte Ordre Ansvar og samarbeid Forskjellige tiltak Tiltakskortets bakside Brann Farlige stoffer Førstehjelp Publikum og nyhetsmedia Etter innsats Debriefing Fysiske reaksjoner Mentale reaksjoner Følelsesmessige reaksjoner Atferd/handling Evaluering Uformell debrief Formell debrief Etterforskning og granskning Granskning Innsats er samarbeid Kunnskap om hverandre Redningstjenesten Redningstjenestens oppbygging Politiet Brannvesenet Ambulansetjenesten Sivilforsvaret Markering Industrivernets markering Etterord Hva nå innsatsleder

4 4

5 Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober 2011 INNSATSLEDELSE PÅ SKADESTED 1. Innledning 1.1 Forord Å lede operativt beredskapspersonell i innsats i en nødsituasjon er en krevende oppgave. Det stilles særlige krav til personlig egenskaper og motivasjon. Gjennom opplæring og gode øvelser vil en innsatsleder kunne opparbeide nødvendig kompetanse og evne til oppgaven. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har satt et særlig fokus på innsatsledelse og utviklet et opplæringsprogram. Programmet består av Grunnkurs i innsatsledelse (GIL), Videregående kurs i innsatsledelse (VIL) og ledertreningskurset Simulerte katastrofer (SIM- KAT). Grunnkurs i innsatsledelse skal gi deltakeren nødvendig kunnskap og ferdigheter til å lede innsatser ved mindre og enkle situasjoner. Videre er det vektlagt at deltakeren skal gis nok kunnskap til å stille krav til øvelser på egen bedrift. For mange er det nødvendig med videregående opplæring. Dette for å øke ferdighetene blant annet innen observasjon, beslutning og kommunikasjon. Etter videregående kurs for innsatsledere er målet at deltakeren skal beherske innsatsledelse også ved noe mer kompliserte hendelser med flere innsatsfaktorer. SIMKAT er et kurs for innsatsledere og de som har oppgaver i virksomhetens redningsstab. Her øves blant annet samvirke mellom skadested og redningsstab og mellom virksomheten og de offentlige nødetatene. PLAN Vurdere og forbedre Kartlegge og vurdere risiko Iverksette og drifte Innsatsledelse på skadested 5

6 1.2 Bakgrunn NSO har utarbeidet ulike publikasjoner til bruk i industrivernarbeidet. Publikasjonene kan deles inn i fire hovedområder eller aktiviteter som angitt i figuren under. Dette fagheftet omhandler i hovedsak innsatsledelse, og går inn under aktiviteten Iverksetting og drifting av industrivernet. Industrivern er den enkelte virksomhets egenbeskyttelse mot uønskede hendelser, og skal verne liv og helse, miljø og materielle verdier i virksomheten. For å ivareta denne oppgaven best mulig må virksomheten etablere innsatsledelse og innsatsgrupper. Dette heftet beskriver innsatslederens utfordringer og en mulig fremgangsmåte for å etablere og gjennomføre tiltak for å bli en god innsatsleder. 1.3 Hovedinnhold i heftet Virksomheter som omfattes av sivilforsvarslovens krav om industrivern, skal sette i verk egenbeskyttelsestiltak for å beskytte mennesker, miljø og materielle verdier i henhold til Bestemmelser og retningslinjer for industrivern. Hensikten med tiltakene er å: redusere risikoen kunne håndtere uønskede hendelser normalisere situasjonen så raskt som mulig etter en hendelse For å få et industrivern som er tilpasset egen virksomhet må man også identifisere hvilke hendelser som kan skje, slik at industrivernet er best mulig rustet hvis ulykken er ute. Antall opplærte personer må være tilstrekkelig, og innholdet i opplæring og øvelser må tilrettelegges slik at industrivernet har nødvendige kunnskaper for å håndtere aktuelle nøds- og ulykkessituasjoner. Tilpasset utstyr må være lett tilgjengelig og i tilstrekkelig mengde. Eksempler på nøds- og ulykkessituasjoner (NUS) i en bedrift kan være: hjertestans, akutt sykdom, fare for gassforgiftning ved arbeid inne i lagertank, brann i produksjonslinje, brann i lagerbygning, utslipp av ammoniakk, utslipp av fyringsolje, tyveri, sabotasje/forgiftning av produkt/næringsmiddel, osv. Industrivernet med sine innsatsgrupper og innsatsledelse må være forberedt på å iverksette en forsvarlig og tilpasset innsats. Innsatsleder har et særlig ansvar i den akutte første fasen. Hovedinnholdet i dette fagheftet er: innsatsleders utfordringer planverk som verktøy ledelse oppgaver etter innsats koordinering og samhandling 6

7 1.4 Definisjoner Beredskap: Forberedte tiltak og systemer som skal iverksettes for å håndtere uønskede hendelser Beredskapsplaner: Beskrivelse av administrative, operative og tekniske tiltak som hindrer eller reduserer konsekvensene av en inntrådt nøds- og ulykkessituasjon Industrivern: Øvet personell som er organisert og utstyrt for å håndtere uønskede hendelser Innsats: Iverksettelse av operative tiltak for å avverge en uønsket hendelse eller redusere konsekvensene av denne Kommandoplass (KO): Innsatsleders plassering på skadested, evt. sammen med nødetater og fagansvarlige Nøds- og ulykkessituasjoner: Identifiserte uønskede hendelser som kan inntreffe Risiko: Den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risiko uttrykkes ved sannsynlighet for og konsekvens av de uønskede hendelsene (Norsk Standard 5814) Risikoanalyse: Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til og konsekvenser av disse (Norsk Standard 5814) Sårbarhet: Manglende evne til å tåle påkjenninger og avvik som kan føre til større skade eller verditap Uønsket hendelse: Hendelse eller tilstand som kan medføre skade på mennesker, miljø eller materielle verdier (Norsk Standard 5814) Øvelse: Praktisk trening for å vedlikeholde/heve kompetansenivået 7

8 2. Bedriftens egen beskyttelse 2.1 Innledning En ulykkessituasjon er for de fleste en ny og skremmende opplevelse. Den kan oppstå helt uten forvarsel. Utfordringene i en krisesituasjon er avhengig av alvoret og størrelsen på hendelsen. Kravene til personell og materiell, er bestemt av ulykkens omfang og intensitet. Små hendelser; et lite gassutslipp eller en liten brann, kan imidlertid også gi innsatspersonellet store utfordringer. Industrivernpersonell må være mentalt forberedt på rask omstilling fra vanlig arbeid til en ulykkessituasjon Industrivernets fortrinn En kartlegging av risikoen for uhell og ulykker og de konsekvenser disse kan få for de ansatte, bedriften og miljøet, skal danne grunnlaget for beredskapsmessige tiltak. Lokalkjennskap og kort utrykningstid er viktige fortrinn for bedriftens industrivern og svært ofte avgjørende for vellykket innsats Mestring For ledere og innsatspersonell er det viktig å vite noe om de momenter som har innvirkning på deres evne til å mestre sin oppgave i industrivernet. Slike momenter er blant annet: kunnskaper ervervet gjennom opplæring ferdigheter tilegnet gjennom øvelser godt og tilpasset utstyr skikkethet engasjement gjennom motiverende ledelse godt miljø i innsatsgruppen mentalt forberedt på at kolleger kan være blant de skadde Psykologisk moment Det psykologiske moment som skjermer vår evne til mestring, blir ofte beskrevet som en barriere som omgir oss, der forstyrrende informasjon og inntrykk blir filtrert bort. Ved store stressbelastninger kan denne barrieren bryte sammen, og man er ikke lenger i stand til å skille mellom nyttig informasjon og den som ikke bør vektlegges; man blir handlingslammet. Gode kunnskaper og ferdigheter, mental forberedelse, godt lederskap, sterkt gruppesamhold og god motivasjon vil styrke denne barrieren og evnen til å tåle stressbelastninger. Redningspersonell som greier å opptre både bestemt og tillitvekkende virker beroligende på dem som er innblandet i en ulykke. Rolig og behersket opptreden forebygger også at andre tilstedeværende begår overilte handlinger som kan være til skade for redningsarbeidet. 8

9 2.2 Innsatsleder En innsatsleder må oppnevnes på bakgrunn av kompetanse, motivasjon og personlige egenskaper. Lederen må skape trygghet, holde gruppen sammen og styrke motivasjonen i gruppen; utvikle vi -mentalitet. En god leder viser tiltakslyst og iver. Dette vil smitte over på personellet. Videre må lederen ha evne til å tenke fremover, ligge foran utviklingen, for å møte nye situasjoner, også omtalt som proaktiv ledelse Beslutsomhet En leder som har tilstrekkelige opplysninger om en oppgave, men som nøler med å ta en avgjørelse, kan skape usikkerhet hos medarbeiderne. Det er derfor viktig at lederen kan ta en beslutning, uttrykke denne på en klar og tydelig måte, og holde fast ved den inntil nye opplysninger eller vurderinger foreligger. En innsatsleders viktigste oppgave er å få mannskapene med seg i målrettet arbeid. For å utnytte personellets og egne ressurser må lederen ha evne til å klarlegge og spesifisere målet planlegge og strukturere arbeidet skape et godt samarbeidsklima; lytte,. kommunisere, motivere En innsatsleder må kunne tilpasse sitt lederskap etter oppgavens art personellets forutsetninger ressurstilgangen 2.3 Personellets forutsetninger Dersom innsatslaget er godt opplært og øvet og kvalifikasjonene står i forhold til det situasjonen krever, kan man utøve en samarbeidende og delegerende lederstil. Er forutsetningene dårligere, må lederen i en presset situasjon alene ta ansvar for raske avgjørelser; det blir ingen tid til diskusjon, det er kun én lederstil som fungerer; den autoritære klare ordre om hvem som skal gjøre hva. Det er viktig at industrivernpersonellet er motiverte; at hver og en har en ærlig og positiv holdning til at dette vil jeg, dette klarer jeg. Videre må de ha evne til å innordne seg i innsatsgruppen erkjenne at innsatsarbeid sjelden eller aldri er noen enmannsoppgave, og følge gruppens sikkerhetsregler og plan for innsats Indre påkjenninger Dersom industriverngruppen ikke fungerer som forventet i en innsats, kan den utsettes for sterke, indre påkjenninger; mannskapene klager på lederen og lederen på mannskapene. I verste fall kan dette overskygge målet og resultere i enda dårligere innsats. Man må derfor på forhånd ha opparbeidet god lagånd: samhold og kameratskap basert på åpenhet, tillit og trygghet Oppgavens art I en akuttsituasjon vil det være umulig å vurdere alle handlingsalternativer og konsekvenser før man tar en beslutning. Målet må være å komme frem til en tilfredsstillende løsning i forhold til oppgavens art der og da! Problemene må løses når de oppstår. Handlingslammelse er en krise i seg selv. Selv med gode og innøvde beredskaps- og kriseplaner, vil det ofte være behov for improvisering. Innsatsleder må vise handlekraft. NSO 9

10 3. Forberede innsats 3.1 Innledning Når en forbereder seg til å bekjempe uønskede hendelser, er det viktig å vite hvilke utfordringer man kan komme til å stå overfor. Ofte er det vanskelig å vite hvor man skal legge listen. Skal man forberede seg til hundreårsbølgen, den verst tenkelige hendelsen, eller er det tilstrekkelig å planlegge med tanke på mindre dramatiske uhell? Ingen har fantasi nok til å koble alle tenkelige tilfeldigheter sammen og dermed kunne forutse enhver situasjon som kan resultere i et uhell. Planverket og industrivernet må derfor være fleksibelt. Det er krevende å gjøre gode vurderinger for å kartlegge farlige forhold, men det er nødvendig for å kunne organisere en tilpasset og tilfredsstillende beredskap. Utgangspunktet må være lover og forskrifter som regulerer bedriftens sikkerhet, bedriftens egne mål for sikkerheten samt forholdet til og størrelsen på de eksterne ressurser. For å sikre at den ope- rative beredskapen til enhver tid er tilpasset behovet, skal en gjennomgang av risikoanalysen, ifølge Bestemmelser og retningslinjer for industrivern, foretas ved behov og skal minimum gjennomføres hvert tredje år. Enhver som har lederfunksjon i innsats, bør delta i planleggingen av den operative beredskapen for å kunne påvirke planene og holde seg oppdatert. Det som har størst betydning for håndteringen av en krisesituasjon er gjennomført før hendelsen inntreffer. Industrivernets kvalifikasjoner må hele tiden stå i forhold til den innsats det kan forventes å måtte yte. Derfor er det viktig å vurdere hva industrivernet til en hver tid er kvalifisert for. Dette kan gjøres på bakgrunn av øvelser, planspill og simulerte hendelser. Ved anskaffelser av nytt utstyr og planlegging av opplæring og øvelser, må man forsøke å utligne den eventuelle forskjell mellom mål og aktuell status. Forberedelse gjennom planspill. NSO 10

11 3.2 Planer Tiden fra innsatspersonellet ankommer skadestedet til det er i innsats, er en krevende periode. Grunnlaget for en vellykket innsats blir lagt i denne første fasen. Ved bruk av situasjonsbedømmelsen OBBO, organisering og oppgavefordeling, skal innsatspersonellet raskt komme i arbeid. I denne perioden er det helt vanlig at innsatsleder opplever mangel på informasjon som grunnlag for situasjonsbedømmelsen. Samtidig har innsatsleder et krav på seg til raskt å få beredskapen i tilpasset og forsvarlig innsats. Dette krever at man på forhånd har gjennomført nødvendige vurderinger, utarbeidet planer og stående. ordre. Det er helt avgjørende for ledelsesfunksjonen og gruppesamarbeidet at industrivernet har felles utgangspunkt. Dette oppnår man ved at alle har gjort seg kjent med industrivernets organisasjon kommandolinjer og ansvar ressurser og øvet etter planer som beskriver rutiner for varsling utrykning innsats En industrivernpliktig bedrift skal ha beskrevet de nøds- og ulykkessituasjoner som kan oppstå ved bedriften. Planer! Planer! NSO Beredskapsplan Beredskapsplanen skal beskrive ulike handlingsmønstre i forhold til nøds- og ulykkessituasjoner som fremkommer ved risikoanalysen. En beredskapsplan med tilhørende stående ordre skal være et verktøy i forberedende fase, alarmfasen og innsatsarbeidet.. I denne akuttfasen skal den brukes av ledere og andre nøkkelpersoner. Beredskapsplanen bør inneholde: Varslingsplaner, som beskriver varslingslinjer (med prioritert varslingsliste; hvem varsler hvem og hvordan) og lister opp aktuelle kontakter Aksjonsplaner, innsatsplaner eller delplaner, som beskriver innsatsen mot en på forhånd definert hendelse Grunnleggende krav til en beredskapsplan: lett tilgjengelig / logisk plassert / alltid på plass lettfattelig og oversiktlig kun helt nødvendig tekst regelmessig revidert laget i en kvalitet som svarer til de forhold den skal brukes under Innsatsplan En innsatsplan er en operativ plan. Den skal fortelle hvem som skal gjøre hva, når og eventuelt hvordan. Innsatsplaner baseres i stor grad på lokalkunnskap. Bedriftens ulike objekter; bygninger og anlegg, gjennomgås med tanke på hvordan en redningsinnsats kan gjennomføres. Dette sammenholdes med erfaringer etter øvelser, planspill og drøftelser, gjerne sammen med eksterne innsatsgrupper. Dette bør resultere i en egen innsatsplan for hvert bygg og anlegg i bedriften. Momenter man bør legge vekt på er: angrepsveier rømningsveier antall personer i bygningen samleplass for evakuerte lagring/bruk/produksjon av farlige stoffer brannbelastning byggtekniske forhold tekniske installasjoner 11

12 BEREDSKAPSPLANVERK NSO STÅENDE ORDRE Nøds- og ulykkessituasjon nærmeste brannvannskilde personellressurser planlagt samleplass for skadde plassering av nødutstyr adkomstvei for eksterne ressurser Det betyr økt sikkerhet for mannskapene, bedre ledelse og mer effektiv innsats når man arbeider med støtte i en slik plan eller beskrivelse Planen som verktøy Beredskapsplanen består av ord og symboler som skal resultere i fornuftig handling hos personer som befinner seg under sterkt press, ofte i dårlig belysning, i støyende miljø og med mange spørsmål å ta stilling til. Erfarne utrykningsenheter har innsett problemene, og etter hvert som de blir prøvet, får planene en stadig enklere form. Stående ordre er et forhåndsdefinert handlingsmønster inntil en annen ordre blir gitt. Hensikten er å lede innsatsen i riktig retning og avlaste lederskapet i første innsatsfase. Tiltakskort er en huskeliste over ansvarsområder og oppgaver. Disse kortene er utformet etter erfaring. Man kan ha tiltakskort for handlingsmønster ved hjertestans, brannskader, utslipp av propan, osv. Det kan også lages tiltakskort der man for eksempel beskriver arbeidsoppgavene til Fagansvarlig Orden. NSO oppfordrer virksomheten til selv å lage tiltakskort for alle funksjoner i industrivernet. NSO har laget et eget tiltakskort for innsatsleder. Dette blir omtalt senere i heftet. Krav til planer, stående ordre og tiltakskort som verktøy for innsatsleder i akuttfasen: Oversiktlig og lett tilgjengelig glem tettskrevne A4 ark Konkret og tydelig la ikke beredskapsplanen bli en tilfeldig samling av løse papirer Synlig la ikke planen bli kamuflert i en anonym ringperm som forsvinner blant alle de andre Eierskap innholdet må være kjent og akseptert av brukeren Et godt verktøy et planverk er ikke mer enn det brukeren gjør det til Viktige hjelpemidler for innsatsledelsen er også: Objektbeskrivelse, som beskriver bygning, anlegg eller annet objekt Innsatsplaner som beskriver innsats mot spesielle bygninger eller installasjoner Ressursbeskrivelse, som beskriver tilgjengelige ressurser i forhold til bestemte hendelser. 12

13 3.3 Utstyr Planer som informasjon Fast installert beredskapsutstyr bør beskrives i innsatsplanene og/eller i objektbeskrivelsene. Spesielle opplysninger som har betydning for innsatspersonellets sikkerhet eller hendelsesforløpet, må angis i beskrivelsen. Linjeledelsen, innsatsledelsen og nøkkelpersoner i industrivernet skal ha gjort seg kjent med bedriftens planverk. Det er nyttig å markedsføre hovedtrekkene eller deler av planverket internt i bedriften. Det kan virke informerende, motiverende og dermed også holdningsskapende og ha forebyggende effekt. Deler av planen vil kunne være nyttig for politi, brannvesen, sykehus, ambulansetjenesten og eventuelle andre. Industrivernets utstyr må være tidsmessig og tilpasset kravene til innsats. Personlig verneutstyr for brannmannskaper kan tas som eksempel: Man kan ikke arbeide i første linje med søk, redning og offensiv slokking bare iført pressluftapparat, hjelm og vanlig kjeledress. Dette personellet har behov for spesiell bekledning Inndeling av utstyr Utstyr som har betydning for innsatsarbeid, kan deles inn i fire hovedtyper: personlig utstyr fellesutstyr utstyr for tilleggstjenestene;.. forsterket førstehjelp.. forsterket brannvern.. røykdykking.. farlige stoffer - kjemikalievern fast installert utstyr I tillegg til dette er det behov for en del utstyr og hjelpemidler for ordens- og sikringstjenesten, redningsstab og teknisk tjeneste. Ved anskaffelse av beredskapsmateriell og utstyr, må det være et samarbeid mellom bruker, innkjøper og leverandør. Det er helt nødvendig at brukeren kan påvirke valg av utstyr. Dette har en sikkerhetsmessig betydning og vil bidra til en optimal nyttiggjøring av utstyret Behovsvurdering Når man skal gå til anskaffelse av utstyr, må man vurdere følgende: står det i forhold til oppgavene? er det tilpasset tekniske og taktiske innsatsforhold? er det tilpasset gruppas ferdighet og kunnskap? er det enkelt å bruke? er det tilpasset eksisterende utstyr? kan man selv utføre kontroll og vedlikehold? 13

14 Godt utrustet innsatsleder. NSO er det tilpasset samarbeidende redningsgrupper? er det robust og driftssikkert? tilfredsstiller det kravene til sikkerhet for personellet? er det tidsmessig og anerkjent? Personlig utstyr I arbeidsklærne/ innsatsledervesten bør du til enhver tid ha: Førstehjelpsutstyr til deg selv Notisblokk med både kulepenn og blyantkulepenn virker ikke i kaldt eller fuktig vær Tiltakskort Mobiltelefon for direkte kontakt med AMK og evt. stab. Det hender at sambandet svikter Laminert kart over virksomheten påtegnet viktige opplysninger som gass, strøm, samleplass for evakuerte, helikopterlandingsplass osv. (Det er til hjelp for deg selv og dine mannskaper i en stresset situasjon, men også for politi og brannvesen når de kommer frem) Kompass for angivelse av vindretning Ha også en liten sekk/ bag som du kan ta med deg i farten der du har: Hansker Lue Regntøy Genser Ekstra batteri til samband Lommelykt Alle viktige meldinger noteres på notisblokken og påføres tidspunkt. Dette for å huske viktige oppgaver, ha kontroll på antall innsatsmannskaper/ evakuerte/ skadde/ døde, og lette granskning/ etterforskning etterpå Samband Samband er nærmest uunnværlig i en situasjon der man har behov for korte og raske meldinger. Fordelen med samband er at det som oftest har god dekning innenfor en begrenset radius, i motsetning til en mobiltelefon som er avhengig av gode signaler fra mobilnettet til teleoperatøren. Mobilnettet kan være helt uten dekning pga. dårlig vær eller teknisk svikt. Samband er også enkelt i bruk så lenge det er tilstrekkelig batterikapasitet. Dette vil avhenge av om batteriet er gammelt. Kulde forkorter også levetiden til batteriet. Ha derfor alltid med ekstra batteri til sambandet. Samband. ClipArt De fleste samband er i dag analoge, mens det nye nødnettet vil være digitalt. En ulempe med analoge samband er at disse kan avlyttes av utenforstående. Det er derfor viktig for alle brukere av samband å huske på at alle meldinger som kommer på samband kan fanges opp av andre. Tenk deg nøye om før du snakker. Sårbare opplysninger skal meldes inn ved bruk av mobiltelefon. Husk da på at denne meldingen ikke vil nå ut til de andre innsatsmannskapene. Personopplysninger om skadde eller døde personer skal ikke sendes ut på samband. For at man skal bruke minst mulig sambandskapasitet, er det viktig å uttrykke seg på en enkel og kortfattet måte. For å oppnå dette er det viktig at alle bruker samme språk på samband. Før man starter meldingstjenesten må man forvisse seg om at nettet er ledig. Lytt noen sekunder slik at du ikke bryter inn i andres meldinger. 14

15 3.3.5 Sambandsprosedyre Den viktigste huskeregelen ved bruk av samband er følgende: TENK- først igjennom det du skal si TRYKK- deretter på sendeknappen TAL Dette kan kanskje virke veldig enkelt. Realiteten er imidlertid at i en stresset situasjon har man en tendens til å stokke om på rekkefølgen. Bruk derfor samband i øvelser slik at det blir et naturlig hjelpemiddel å bruke. Bruk av samband har den ulempen at man bare kan ha enveiskommunikasjon. Dersom avsender har trykket inn sendeknappen er sambandet låst og det er ikke mulig for andre å komme med innspill eller kommentarer mens sendeknappen er inne. Send derfor korte meldinger. Det er begrenset hva en mottaker klarer å få med seg av informasjon. Samtidig kan det være situasjoner der andre har behov for å komme på nett med viktige meldinger. I nødetatene har hver enkelt bruker eller enhet sitt eget kallesignal, for eksempel S24A (SIERRA-TO-FIRE-ALFA). De fleste industrivern er ikke større enn at man godt kan bruke fornavn på den man skal snakke med. Dersom det inntreffer eller det på annen måte oppstår alvorlige forhold som gjør at sendinger skal ha høyeste prioritet, brukes uttrykket BULLDOG. Avsender har da første prioritet. Snakk med normal stemme. Det er ingen grunn til å rope inn i sambandet. Dette fører til at meldingen vrenges og det er ikke mulig for mottaker å skjønne hva som sies. Ikke banne. Samband egner seg dårlig til diskusjoner, og man gir inntrykk av at man er stresset og ikke har kontroll. Alle viktige meldinger bør noteres slik at de ikke blir glemt. Man bør også notere klokkeslett for meldingen. For at en innsats skal håndteres på beste måte er det en forutsetning at innsatsleder og hans mannskaper er fortrolig med korrekt bruk av samband. Dette oppnås med egne sambandskurs og øvelser. 3.4 Øvelser Det stilles krav til kunnskaper og ferdigheter for å kunne håndtere komplisert utstyr i akutte krisesituasjoner. Utviklingen går mot reduksjon av personell, men større krav til kompetanse. For enkelte svært krevende oppgaver som gass- og røykdykking, stilles det også krav til personellets fysiske og psykiske styrke. Innsatspersonellet må gjøre seg kjent med og opparbeide tillit til det utstyr og materiell det skal bruke. Dette oppnår man gjennom opplæring og praktiske øvelser slik at riktig bruk blir rutine. De aller fleste øvelser er tekniske der man opparbeider og trener ferdighet i bruk av utstyr. De gjennomføres mot bygg og anlegg eller mot bestemte hendelser. Se også NSOs faghefte Øvelser Ledelsen må øves Dersom innsatspersonellet er godt øvet, med tiltro til seg selv og sitt utstyr, vil det gi lederen anledning til å konsentrere seg om lederoppgaven; vurdere de forhold som hersker på ulykkesstedet og styre innsatsen deretter. Det er vanlig at industrivernledelsen, herunder innsatsledelsen, legger opp øvelsene. Ved at innsatsledelsen er kjent med opplegget, vil ikke den selv få prøvd seg. Dette blir enkelte ganger bekreftet i virkelige situasjoner: Innsatspersonellet klarer seg godt, og når noe svikter er det ofte ledelsen dette gjelder. Det må derfor tilrettelegges øvelser også for innsatsledelsen, der det legges vekt på øvelse i taktiske vurderinger, oppgavefordeling og ordregivning. Lederne må få prøvd seg i en stresset situasjon der de må handle, ta ansvar og skape lagånd og samarbeid med sitt innsatslag Kommunikasjon mot redningsstab For de virksomheter som har organisert en redningsstab er denne en ressurs for innsatsleder. Hovedfunksjonen og oppgaven til redningsstab er i første fasen å hjelpe og støtte innsatsleder i arbeidet på skadestedet. Redningsstaben vil være avhengig av en kort 15

16 situasjonsrapport fra innsatsleder, men staben skal først og fremst ha innsatsleders behov for bistand i tankene. Normalt vil redningsstaben ikke blande seg inn i nødhåndteringen og det operative arbeidet. Imidlertid skal innsatsleder være trygg på at redningsstaben er tilgjenglig for bistand. Funksjoner, oppgaver og roller må avklares på forhånd slik at man unngår misforståelser og gale forventninger. Forutsigbarhet er viktig i samvirke mellom innsatsleder og redningsstab. Dette bør prøves gjennom øvelser. Normalt vil redningsstaben fokusere på en proaktiv redningsledelse. Det vil si å ligge i forkant og løpende vurdere hvilke konsekvenser som kan oppstå og iverksette tiltak for å redusere disse Eksterne ressurser Ved en ulykke kan redningsorganisasjonen virke uoversiktlig. Det er nødvendig for ledere på skadestedet å ha oversikt over de ulike oppgaver og funksjoner. For å sikre at samarbeidet med eksterne ressurser fungerer må dette øves. (Se også kap. 6 Innsats er samarbeid ). 16

17 4. I innsats 4.1 Tiltakskort for innsatsleder En godt øvet og forberedt innsatsleder vil raskt kunne iverksette riktig og effektiv innsats ved systematisk arbeid. Det er de første 5 10 minuttene som er den vanskeligste perioden. Da er innsatsleder ofte alene og det finnes lite informasjon om hendelsen. NSO har laget et tiltakskort for innsatsleder som kan være en hjelp i de første minuttene. Tiltakskortet er ment å være en hjelp til å komme i gang med innsatsen. De forskjellige tiltakene på kortet er satt opp i en prioritert rekkefølge. Prioriteringen kan variere i forhold til den enkelte situasjon. Kortet er laget slik at man ved en hendelse starter med kortets forside. Den danner rammen rundt enhver innsats stor eller liten. Det første innsatsleder må gjøre for å komme i gang med arbeidet, er å foreta en situasjonsbedømmelse. Da er stikkordet OBBO. Observere- Bedømme- Beslutte- Ordre. I de første minuttene er innsatsleder ofte alene. NSO Deretter må innsatsleder gi ordre om å iverksette tiltak for å sikre skadested, redde liv, 17

18 evakuere og varsle nødetat, osv. Det kan også være nødvendig at innsatsleder selv straks griper inn for å bringe skadde personer i sikkerhet på grunn av brann, fare for eksplosjon, gassutslipp, ras osv. Innsatsleder må opprette en kommandoplass, og under hele innsatsen ha fokus på sikkerhet for mannskapene, mulig eskalering, og bruke OBBO kontinuerlig. Kortets bakside brukes som huskeliste for innsatsleder i forbindelse med forskjellige hendelser. Er det bare en brann brukes kortets forside og punktene under brann. Medfører brannen skade på personell kan innsatsleder også bruke denne huskelisten. Videre følger en forklaring til hvert av punktene på tiltakskortet: 4.2 Observere Innsatsleder må fra alarm utløses, under utryk.ning til skadestedet og på skadestedet orientere seg om alle forhold som har betydning for innsatsen. f.eks.: Hva slags ulykke? Sikring av skadestedet? Er liv i fare? Hvordan er fremkommelig.heten? Er det mange mennesker i området? Hva er avstanden til truede objekter? Hvilke ressurser rår man over? Dersom det er anledning til det, og man har noe kjennskap til hva som har skjedd, kan det være nyttig med en kort situasjonsrapport til andre mannskaper på vei til, eller ved ankomst på skadestedet. Det kan informeres om: hendelsen særlige farer/ forhold ved objektet/ skadestedet organisering og kommunikasjon Husk å gi tilsvarende situasjonsrapport til en eventuell redningsstab En slik situasjonsrapport vil resultere i at man kommer raskt i innsats Rekognosering En rekognosering er å undersøke, befare eller se over ulykkes.stedet. Man skaffer seg et overblikk over situasjonen. En rekognosering må ikke ta lang tid, og man må konsentrere seg om de viktigste forhold. Det kan være riktig av innsatsleder å få andre til å rekognosere for seg. Det er svært viktig at innsatsleder er synlig og tydelig i denne fasen. Tiltakskort for innsatsleder kan være en hjelp i redningsarbeidet NSO 18

19 4.3 Bedømme Situasjonsbedømmelsen er et resultat av rekognoseringen, den orientering man har fått av folk på stedet, egen erfaring, kompetanse og lokalkunnskap. Under bedømmelsen må man vurdere hvilke risikoer som finnes og hva som er den største trusselen. Hva med andre farer dersom innsatsen går dårlig? Hva kan gjøres for å forhindre at skaden øker? En situasjonsbedømmelse er midlertidig. Nye opplysninger kan frem.komme etter at man har arbeidet en stund på skadestedet. Innsatsplanene som fastlegges på grunnlag av denne situasjons.bedømmelsen, må kunne endres raskt. Å akseptere det som er hendt er første skritt på vei mot en løsning... NSO 4.4 Beslutte Basert på den informasjonen innsatsleder nå har fått gjennom å observere og bedømme, skal han/ hun nå beslutte hva innsatsmannskapene skal iverksette. I denne fasen kan innsatsleder gjerne rådføre seg med sine fagansvarlige eller andre ressurspersoner. På et skadested må innsatsleder ta avgjørende beslutninger til tross for at han har begrenset kunnskap om hendelsen. Innsatsleder kan bli stilt ovenfor vanskelige valg, men det er viktig at innsatsleder ikke bruker for lang tid på beslutningsfasen. Da kommer man på etterskudd med innsatsen. Dersom bedriften har et planverk og industrivernet er øvet i bedriftens nøds- og ulykkessituasjoner, bruker man ikke unødvendig tid i beslutningsfasen. Dersom innsatsleder samt øvrige mannskap kan forberede seg mentalt på de påkjenninger og forskjellige scenario de kan møte på under innsats, vil dette bidra til at de ikke blir handlingslammet. Hovedregelen for innsats er først redde, dernest begrense og bekjempe. Før eller samtidig som dette blir gjort, må skadestedet sikres. Ta beslutning om de viktigste tingene først. Hva er viktigst å komme i gang med? Grunnlaget for beslutning og handling må være: oppdragets art lokalkunnskap situasjonsbedømmelsen tilgjengelige ressurser vurdering av muligheter for løsning av oppgaven 19

20 4.5 Ordre En ordre er uttrykk for at jeg vil! du skal!. Ingen må være i tvil om at ordren som er gitt skal følges. Som regel står mye på spill, og fra det øyeblikk en ordre er gitt, opphører enhver diskusjon. En ordre skal være klar, konsis og lettfattelig. Derfor må ordregiveren først og fremst vite hva han vil. Dersom det blir gitt en usikker ordre, eller dersom lederen har vanskelig for å treffe en beslutning, merker mannskapene det, og utførelsen av ordren blir deretter. Ofte er det krevende for en innsatsleder i industrivernet og gå fra vanlig arbeid med diskusjoner og avklart enighet til denne type ledelse. Dette må øves regelmessig. Innsatsleder må trene sin ferdighet i å ta beslutninger og omsette dette i ordre. En ordre må: være kort og klar sies i et språk som mottaker forstår ikke levne tvil hos mottakeren om hva lederen vil ha utført gi oppdraget inneholde nødvendige opplysninger for å løse oppdraget ha kort tidsperspektiv Ansvar og samarbeid Innsatsleders oppgave er å lede innsatsen på skadestedet i tiden frem til brannvesen og/eller politi kommer. Lederskapet på et skadested utvikler seg ofte til å bli et samarbeid. Avgjørelser blir tatt etter korte rådslagninger som kan gå på tvers av linje- og lederstruktur. Dette kan være en gunstig løsning som gir gode resultater, men det må aldri oppstå tvil om hvem som har ansvaret. En leder må bedømme risikoen for sitt innsats.personell, men først og fremst må hver enkelt ta ansvar for egen sikkerhet. Under en hendelse kan forhold som i det ene øyeblikket ikke oppfattes som noen trussel, plutselig representere en akutt risiko. Det er også en viktig oppgave for innsatsleder å plukke ut personell som er trent til å utføre den enkelte oppgave, og som er mentalt og fysisk skikket til å utføre den. Evnen til å oppfatte ordrer og signaler kan være sterkt redusert i en innsatssituasjon. For eksempel har en røykdykkers sanseapparat betydelig nedsatt evne til å ta i mot informasjon: Hørselen er nedsatt; finlands.hette, hjelm med nakkelær og støy fra pusteapparatet reduserer evnen til kommunikasjon. Luktesansen er borte pga. frisklufts.tilførselen, og synsvinkelen er kraftig redusert i røykdykkermasken, om han i det hele tatt ser noe. Hos andre innsatsmannskaper kan evnen til å motta ordre være redusert pga. stress. Er du i tvil så sørg for å få ordren gjentatt. Det er viktig at innsatsmannskapene melder tilbake til innsatsleder dersom de ikke klarer å utføre den oppgaven de er blitt tildelt. 20

21 4.6 Forskjellige tiltak Etter at innsatsleder har gjennomført situasjonsbedømmelsen OBBO, må han vurdere å iverksette eller ta hensyn til de resterende punktene som er listet opp på tiltakskortets fremside: Sikre skadested Å gi livreddende førstehjelp har som regel førsteprioritet på et skadested, men det er viktig at du tenker på egen og innsatsmannskapenes sikkerhet før man setter i gang førstehjelp. Sikringstiltak for eksempel være å få en oversikt over situasjonen, antall skadde, typer skader og behov for assistanse fra eksempel brannvesen. Det kan være å vurdere din egen og innsatsmannskapenes sikkerhet i forbindelse med farlige stoffer ved gasslekkasjer, væskelekkasjer og lignende. I slike tilfeller må innsatsleder prioritere å sikre skadestedet fremfor å gi livreddende førstehjelp, og det er en vanskelig beslutning å ta. Det er derfor viktig at innsatsleder har tenkt igjennom denne problemstillingen på forhånd. Er sjansen for alvorlig skade på egne mannskaper for stor, må man iverksette sikringstiltak før man går i innsats. Når innsatsleder skal bedømme om skadestedet er sikkert for innsats, skal han vurdere alle forhold. En enkel tommelfingerregel er: HVA, HVOR og HVORDAN. Før frigjøring eller annen redningsoperasjon iverksettes må det foretas en tilfredsstillende sikring slik at skadede, redningspersonell eller eventuelle andre hjelpere ikke utsettes for fare. Dette kan være alt fra å nøytralisere væsker til å sikre komponenter som kan skape farlige situasjoner under redningsarbeidet. Det må på forhånd være avtalt hvem som skal gjøre hva. Ved alle typer maskin- og heisulykker må man vurdere om strømmen skal brytes for ikke å risikere tilbakeløp av tromler, sylindere, roterende maskindeler osv. Disse kan blokkeres med for eksempel klosser og kiler. Man må sikre at strømmen ikke kan kobles inn av uvedkommende. Innsatsleder skal lede innsatsen og normalt ikke gå inn i rollen som førstehjelper. I de tilfeller der innsatsleder er alene eller kommer først til et skadested og det er alvorlige personskader, vil det være nødvendig å prioritere å yte livreddende førstehjelp straks. Det samme gjelder dersom det er flere personer med alvorlige skader, og ikke nok innsatsmannskaper til å håndtere dette. Det kan også være nødvendig straks å gripe inn for å evakuere skadede personer i sikkerhet på grunn av brann, fare for eksplosjon, gassutslipp, ras osv. Også i disse tilfellene er det viktig at innsatsleder tenker tilstrekkelig sikring av skadested. Redde liv Å redde liv har alltid første prioritet etter at skadested er sikret. Dette vil alltid gå foran fare for miljø og materielle verdier. Søk etter skadde må begynne så snart det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Evakuere Innsatsleder må tidlig i innsatsen bedømme om det er behov for evakuering. Dette kan være aktuelt ved brann der røyk er en stor risiko, eller at brannen kan spre seg til andre bygninger. I tilfeller med utslipp av gass eller kjemikalier må innsatsleder vurdere nødvendigheten av å evakuere opp mot fordelene ved å be ansatte om å holde seg innendørs og lukke dører, vinduer og lufteventiler, og slå av ventilasjonsanlegg. Er gassen eksplosiv kan konklusjonen bli en helt annen. Ved lekkasje innendørs kan evakuering ut være nødvendig. Det skal foreligge beredskapsplanverk for slike tilfeller, og man kan også rådføre seg om forskjellige løsningsalternativer med politiets operasjonssentral eller brannvesen. Husk at det er din situasjonsbedømmelse og erfaring som er avgjørende for et positivt resultat. Evakuering av bebyggelse utenfor bedriftsområdet er politiets ansvar, men behovet må så snart som mulig meldes til politiet. Varsle nødetat Det er av vesentlig betydning for resultatet av en hendelse at nødetatene blir varslet så tidlig som mulig. Alle kan be om bistand fra ambu- 21

22 lanse, politi eller brannvesen. Varsling av nødetater må være beskrevet i stående ordre slik at dette blir ivaretatt av på forhånd utpekt personell. Det må også øves på slik varsling så man er trygg på at dette går i orden. Operasjonssentralene vil også kunne gi faglige råd direkte til innsatsleder på telefon dersom det er behov for dette, eks. ved en hjertestans. Det er viktig at innsatsleder selv ber om bekreftelse på at melding er mottatt og forstått. Ved ulykke er det krav til varsling av ulike myndigheter, og virksomheten må varslingsrutiner for dette. Liste evakuerte / savnet Ved en hendelse er det viktig at innsatsleder så tidlig som mulig får en oversikt over antall på samleplass for evakuerte (EVAK) evt. samleplass skadde (S) og samleplass døde (D). Her er det lett å glemme å regne med seg selv og egne innsatsmannskaper når man skal kontrollere om man har kontroll på alle ansatte på virksomheten. Dersom innsatsleder har 100 % kontroll på at alle er i sikkerhet, kan han prioritere innsatsen til å begrense skadene fremfor eks. å sende inn røykdykkere for å søke etter personell som allerede er i sikkerhet. Kontroll på virksomhetens ansatte etterspørres alltid av nødetatene. For å få rask og korrekt opptelling av de ansatte er det viktig at det øves jevnlig på dette, samt at de som er talt opp ikke forlater stedet. Da mister man kontrollen. Det er viktig at det er utpekt èn person på forhånd som har ansvaret for opptelling på EVAK. Dette skal normalt ikke gjøres av innsatsleder eller noen av innsatsmannskapene, da de har andre oppgaver i forbindelse med hendelsen. Dersom det finnes ordens og sikrings mannskaper på virksomheten kan disse benyttes til dette. Resultatet av opptellingen må meldes tilbake til innsatsleder så snart som mulig. Ved en brann haster det mest med tilbakemelding på antall evakuerte fra stedet der brannen startet. Dernest i tilstøtende områder der det er farligst å oppholde seg. Dersom noen er savnet må dette meldes snarest til innsatsleder/ politi/ brannvesen. Det er da viktig å få opplysninger om hvor personen sist var sett eller hvor han oppholder seg til vanlig. Kontroll på ansatte er en viktig men krevende oppgave. Enkelte kan handle irrasjonelt pga. sjokk. Andre er stresset og har vanskelig for å ta imot selv helt enkle ordre. Besøkende er også en utfordring. Det er viktig at virksomheten har en oversikt over ansatte på jobb samt besøkende, og at dette er kjent på samleplass for evakuerte ved en hendelse. Begrense Når skadestedet er sikret og livreddende førstehjelp er ivaretatt er det industrivernets oppgave, evt. sammen med andre eksterne aktører, å begrense skaden, for eksempel ved å hindre at en brann sprer seg. Bekjempe Det krever mer innsats, mannskap og utstyr å bekjempe en hendelse, enn bare å begrense denne. Mottak av nødetat For at nødetatene skal finne fram til skadestedet på sikreste og raskeste måte, må de bli møtt av noen som kan forklare eller vise veien. Har bedriften ordens og sikringsmannskaper kan disse nyttes til dette. Evt. må andre personer pekes ut til oppgaven. Innsatsmannskaper skal ikke ha denne funksjonen, da de har andre oppgaver knyttet direkte til innsatsen. En del virksomheter har øvelser sammen med nødetatene, slik at disse er kjent inne på virksomheten. En del brannvesen har også kart over virksomhetene i deres område. Det er viktig at den som tar imot nødetatene er godt informert om hendelsen, så han kan gi denne informasjonen videre. Da kan representantene fra nødetatene forbrede seg på oppgaven og klargjøre utstyr. Opprett kommandoplass Etter at innsatsleder er ferdig med situasjonsbedømmelsen OBBO, er det viktig å avklare sted som kan brukes som kommandoplass- 22

23 KO. Da vet innsatsmannskapene og andre med oppgaver i tilknytning til hendelsen, hvor de kan finne innsatsleder. Selv om innsatsleder kan nås på samband eller mobiltelefon, kan dette svikte, og da er det viktig å vite hvor innsatsleder oppholder seg. Innsatsleder må også være synlig og han skal derfor være godt merket med innsatsleder. Plassering av innsatsleder kommandoplass bør være slik at innsatsleder hele tiden har overblikk, og gjerne visuell kontakt med de forskjellige funksjonene på skadested. 1. KO bør ligge så nærme skadested som mulig 2. Så langt ifra at det ikke er forbundet med fare selv om noe uforutsett skulle. inntreffe 3. Så langt unna at innsatsleder kan få. arbeidsro. 4. Viktig å plassere KO i forhold til. vindretning. Sikkerhet for mannskapene Innsatsleder må ha fokus på sikkerhet for innsatsmannskapene. Tilstrekkelig mannskap og utstyr, behov for samband, tilpasset verneutstyr, mannskapenes kompetanse og erfaring i forhold til innsatsbehov, mulighet for eskalering og retrettmulighet er momenter som innsatsleder må bedømme om er tilstrekkelig ivaretatt i forhold til innsatsen, eller om det skal beordres tilbaketrekning. I enkelte tilfeller, særlig i forbindelse med gass eller kjemikalier, kan det eneste riktige være å beordre full evakuering. Et annet moment ved innsatsmannskapenes sikkerhet er de påkjenninger kroppen blir utsatt for ved innsats som går over lang tid. Det hender at innsatspersonell bryter sammen av utmattelse. Kroppens tretthetssignaler kan bli for svake, det fysiske og psykiske presset blir for stort og man kjenner ikke sin egen begrensning. Det er lederens ansvar å sørge for hvile, rotasjon i arbeidet og å sette grenser for personellets innsatstid. Ved lengre innsatsperioder er det viktig at innsatspersonellet sikres hvile min. hver time er ideelt, men en lengre pause hver annen time er kanskje mer praktisk. I tillegg bør det være skaffet til veie drikke og eventuelt mat for hvilende mannskaper. Det er fort gjort å gå tom i en krevende situasjon. Å vurdere når innsatspersonell bør avløses kan være vanskelig. Behovet for å få avslutte det man har påbegynt er stort hos personell som utøver redning og livbergende innsats. Det er ofte et sterkt ønske å få vite hvordan det går med de skadede og føle at egen innsats har hatt betydning. Man bør derfor ikke ta innsatspersonell av jobb uten å ha vurdert også dette. Ofte utvikler det seg et tett og godt samarbeid i innsats.laget og det kan Innsatsleder KO NSO 23

24 være uheldig å splitte et lag som har jobbet sammen om en oppgave. Her vil tidsfaktoren over hvor lenge innsatslaget har vært i aksjon være gjeldende. Det er viktig at man har uthvilte mannskaper tilgjengelig. Mulig eskalering hva kan skje Innsatsleder må være i forkant av hendelsen og stadig stille seg spørsmålet: Hva gjør jeg hvis Dersom innsatsleder har tenkt igjennom ulike fremtidige scenarier, vil det være enklere å iverksette nye tiltak hvis situasjonen oppstår. Dette handler om å være mentalt forbredt og kan være forskjellen på suksess eller fiasko. I tillegg til punktene som er nevnt under sikkerhet for mannskapene må innsatsleder her vurdere å utvide sperringene, be om mer eller annet utstyr, utvide evakueringen og evt. be om bistand fra flere mannskaper eller naboindustrivern. Bruk OBBO kontinuerlig En situasjon er ikke statisk, men vil hele tiden forandre seg og enten øke eller avta i intensitet. I en krisesituasjon blir det innsatsleder sin utfordring å holde innsatsmannskapene tilbake. Når man er tvunget til å holde innsatspersonell tilbake, skal det begrunnes. Venting og uforståelig passivitet kan gi sterk stress.påvirkning. Det er viktig for mannskapene å kjenne til at i enhver redningsinnsats er det venting på grunn av sikkerhet og andre forhold som gjør det vanskelig å utføre innsats. Som leder bør man prøve å være observant, merke seg detaljer som kan ha betydning for en eventuell granskning/ etterforskning, og for evaluering av hendelsen og inn.satsen i ettertid. Det kan være nyttig å notere aktuelle tidspunkt, viktige meldinger og andre viktige data. En slik registrering av detaljer må imidlertid ikke ta oppmerksomheten fra for eksempel rekognoseringen og situasjonsbedømmelsen. Det skadebøt.ende arbeidet skal prioriteres. Selv om det kan være viktig nok, har etterforsk.ning, hendelses- og innsatsvurdering sekundær betydning i denne fasen. 24

25 4.7 Tiltakskortets bakside På baksiden er det listet opp en del momenter innsatsleder må iverksette eller vurdere i forbindelse med en brann, utslipp av farlige stoffer eller hendelse med førstehjelp Brann Det kan være relativt enkelt å forberede og innarbeide rutiner for førsteinnsats ved brann. Hver og en i industriverngruppen kan ha sine faste oppgaver. Ved en slik forberedt førsteinnsats kan lederen konsentrere seg om å innhente informasjon og bedømme situasjonen. Lederen vet at gruppen gjør klart alt nødvendig utstyr og kan forberede innsatsen taktisk. På bakgrunn av sine vurderinger kan lederen nå foreta nødvendige justeringer og omdisponeringer. NSOs faghefte Brannvern beskriver forebygging, håndtering og sanering i etterkant av en brann. Rømningsvei Innsatsleder må under en innsats se etter mulige rømningsveier for innsatsmannskapene dersom han bestemmer seg for retrett. Angrepsvei Innsatsleder må vurdere hvilken adkomstvei som er mest hensiktsmessig. Èn vei kan være mer risikabel enn en annen. Gassbrann. NSO Gass Innsatsleder må snarest få rede på om det oppbevares gass i området det brenner, og hvis mulig, iverksette tiltak for å fjerne gassen, eventuelt skjerme denne. Rasfare En bygning vil etter å ha vært utsatt for varme over noe tid, få svekket bærekonstruksjonen. Dette må vurderes i forhold til bruk av røykdykkere samt sikkerhet for mannskaper på utsiden av bygget. Angrepsvei. NSO Åpning i gulv En del virksomheter har smøregraver eller store åpninger i gulvet som brukes i forbindelse med reparasjon av kjøretøy eller tog. 25

26 dersom det er fare for at en brann kan spre seg inne i en bygning, eller fra èn bygning til en annen. Se for øvrig NSOs faghefte Brannvern kap. 2 Farlig utslipp En brann kan medføre at tanker som inneholder farlige stoffer revner og innholdet flyter utover. Vindretning Vurdèr vindretning ved valg av innsatsleders KO, samt fare for spredning til andre bygg. Røykdykking i overtent rom. NSO Elektrisitet En brann kan medføre avrevne strømkabler. Ved brann i elektrisk anlegg må man velge korrekt slokkemiddel Overtenning Branngasser som antennes i et mer eller mindre lukket rom. Viser også til NSOs faghefte Brannvern kap. 2 Spredning Viktig at innsatsleder er i forkant av hendelsen og har en plan for hva han ønsker å gjøre Restverdiredning RVR Innsatsledelsen må kjenne til de problemer som kan oppstå etter en ulykke. Følgeskadene etter en ulykke er ofte røyk- og vannskader. Restverdiredningen starter med førsteinnsatsen, og innsatsleder må ha dette for øyet. Underveis, og etter en hendelse, må man iverksette tiltak for å redde det som reddes kan. Dette gjøres i samarbeid med virksomhetens egen redningsstab, brannvesen og forsikringsselskap. Dette arbeidet må være beskrevet i beredskapsplanverket. Se forøvrig NSOs faghefte Brannvern kapitel 9. Som følge av en hendelse kan bedriften oppleve tap av markedsandeler, tillitssvikt fra ansatte, nærmiljø, og så videre. Forholdet til samfunnet, myndigheter, kunder, presse, konkurrenter og leverandører kan bli vanskelig å håndtere. Godt og effektivt redningsarbeid kan redusere sekundærskadene, og bidra til raskere normalisering for bedriften. For bedriften kan krisens intensitet øke i omfang lenge etter at selve hendelsen er håndtert. NSO Farlige stoffer Det er viktig å kjenne til stoffenes klasseinndeling, farenummer og stoffnummer, samt reglene for merking av disse. På bakgrunn av slike kunnskaper må innsatsledelsen raskt kunne vurdere akutt helsefare, brann og eksplosjonsfare. Bekjempelse av farlig godsulykker kan være kompliserte og ressurskrevende innsatser. Dette har sammenheng med krav til varsling ved gasslekkasje, avsperring, 26