Klimaforlik! og hva så? 4. september Presentasjon ved Håkon Taule, Econ Pöyry

Transkript

1 Klimaforlik! og hva så? 4. september 2008 Presentasjon ved Håkon Taule, Econ Pöyry

2 Klimaproblemet allment akseptert er vi som selskaper klare til å møte utfordringen? 1

3 Samtidig må vi forsyne verden med mer energi. Relativ utvikling av BnP over de siste 500 år (Prosentvis fordeling) Verden vil fortsatt trenge mer energi Men hvordan får vi redusert utslippene knyttet til veksten og hvordan får vi redusert energimengden knyttet til økonomisk vekst ytterligere? Kilde. Angus Madisjon, Goldman Sachs, Umoe 2

4 er det starten på den tredje epoken i norsk energihistorie? Norsk velstand tuftet på utnyttelsen av energiressursene Første epoke: Vannkraften som fundament for industribyggingen ~20% av all fornybar produksjon i Europa Tredje epoke: Bærekraftig omstilling og utvikling: Norsk energi som del av løsningen på Annen epoke: verdens Olje- og gassalderen i Klimautfordring? Nordsjøen fundamentet for vår moderne velstand #3 største olje- og gass eksportør # 8 største olje- og gass produsent 3%-4% av verdens klimagassutslipp kommer fra norsk olje og gass ? 3

5 Hva stod det egentlig i klimaforliket? og hva har skjedd etterpå? Regjeringens utspill - Klimameldingen* Klimaforliket** - En bred politisk løsning Kutte i klimagassutslipp 30 % fra 1990 til 2020 Karbonnøytral i 2050 Redusert utslipp i Norge med mill t. CO 2 oljeekvivalenter Overoppfylle Kyoto med 10 % Pådriver for mer ambisiøs og omfattende klimaavtale etter Kyoto-perioden Karbonnøytral 2030 Redusert utslipp med mill t. CO 2 oljeekvivalenter 2/3 av reduksjonen nasjonalt Overoppfylle Kyoto med 10 % Konsensus om klimamål Avventer samlet revisjon av tiltak / virkemidler *St.meld. Nr. 34 (06/07) **Underskrevet av samtlige partier bortsett fra Frp 4

6 Totale norske utslipp av klimagasser i vekst står vi overfor et paradigmeskifte fra fossilt til fornybar energi? Klimaforliket: Innenlands reduksjon mill. tonn Samlede utslipp i Norge (MtCO2 ekvivalenter) Total 49,3 54 Avfall Jordbruk Annen energi Transport , Ikke-energi Energi Petroleumsvirksomhet Prosessindustri Energieffektivisering Konvertering fra fossilt til fornybart forbruk Oppdekning med fornybar energi Kilde: SFT, SSB Står vi overfor et paradigmeskifte i bruken av elektrisk kraft? 5

7 Betydelig potensial for energieffektivisering, men hvem tar forretningsmulighetene? Kostnader ved tiltak for energieffektivisering* 1.40 Nye boliger Kostnader (kr/kwh) Forbrukstiltak husholdninger Forbrukstiltak Energisparetiltak tj.ytende industri Nye næringsbygg Rehabilitering av boliger og næringsbygg Varmepumper TWh 50% av Eurelectrics medlemmer ser på energieffektivisering som en forretningsmulighet Er det muligheter også for norsk kraftbransje å involvere seg, i stedet for å overlate mulighetene til leverandørindustrien (og konsulenter) *Transport og petroleum ikke inkludert 6

8 Voksende utslipp fra transportsektoren en stor utfordring internasjonalt så vel som i Norge Samlede utslipp i Norge (MtCO2 ekvivalenter) 100%= Avfall 54 8 % Jordbruk Prosessindustri 17 % 16 % Annen energi 3 % Luft 6% 17,7 Sjø 23% Transport Petroleumsvirksomhet 33 % 23 % Vei 59% Annet 12% 2005 Kilde: 7Lavutslippsutvalget, SFT, SSB

9 Elektriske biler langt mer energieffektive enn tradisjonelle forbrenningsmotorer Rene el-motorer er 5 til 6x så effektive som forbrenningsmotoren fra pumpe til hjul Forbrenningsmotorer Elektriske motorer 100% 62% 100% 14 % 6 % 80 % Plugg-inn og rene elbiler vi komme på markedet i løpet av de nærmeste årene 17% Skaper muligheter knyttet til fysisk infrastruktur og systemløsninger 6% 15% Så vel som mulighet til distribuert kraftforsyning fra batteri til strømnett Innfyrt energi Varme Tomgang Annet Effekt Innfyrt energi Elektrisk motstand Annet Effekt Kilde: Alliance Bernstein, Toyota, US Environmental Protection Agency (EPA) 8

10 Produksjonen på norsk sokkel vil falle Produksjon norsk sokkel (Mill SM3 o.e.) Fremtidige funn Kjente funn Eksisterende felt OD prognose Kilde: NPD, Econ Pöyry 9

11 men kraftbehovet vil først øke, for deretter å synke sakte Netto kraft og varmebehov på sokkelen (raffinerier utelatt) (TWh) Fremtidig funn Landanlegg Eksisterende felt og kjente funn Kilde: Econ Pöyry team analysis 10

12 og CO2 utslippene vil derfor fortsette Totale CO2 utslipp på sokkelen (Mill.tonn CO2) Fakling av gass: Fremtidig funn Landanlegg Eksisterende felt og kjente funn OD/OED prognose

13 .og sektoren står for de største punktutslippene i landet Eier Utslippsenhet Utslipp (tusen tonn CO 2 - ekviv) 1 StatoilHydro Mongstad-raffineriet, Hordaland Naturkraft Gasskraftverket på Kårstø StatoilHydro Statfjord Gassco Kårstø gassterminal, Rogaland StatoilHydro Oseberg StatoilHydro Gullfaks StatoilHydro Melkøya gasskraftverk, Finnmark StatoilHydro Åsgard StatoilHydro Sleipner Norcem Brevik Sementproduksjon, Grenland ConocoPhilips Ekofisk Yara Porsgrunn Gjødselproduksjon, Grenland StatoilHydro Troll Norsk Hydro Aluminiumsverk, Sunndalsøra Norsk Hydro Aluminiumsverk, Karmøy 530 Utslipp fra fossil energi Utslipp fra industriprosesser 12

14 Elektrifisering av sokkelen har lenge vært et kostbart klimatiltak, men er sektoren nå nødt til å se på det på nytt? Illustrativ skisse som viser bestemmende faktorer for elektrifisering CO 2 avgift NOx avgift Bemanning og vedlikehold* Gassverdi** Ombyggingskostnader*** Betalingsvilje for strøm levert plattform Netttilkobling Kraftpris Positiv nåverdi *Reduserte kostnader for bemanning knyttet til HMS tiltak, ulykker og redusert støy. Reduserte kostnader knyttet til vedlikehold p.g.a. mindre vibrasjoner ** Net-back markedspris, re-injeksjon eller lock-in på felt ***Restlevetid eksisterende anlegg, avbruddskostnader, fjerningskostnader, ny komponenter (transformatorer og varmekjeler) 13

15 Elektrifisering av sokkelen blir ved høye oljepriser straks mer interessant Regioner Sørlige Nordsjø Sentrale Nordsjø Tiltakskostnad (NOK/tonn CO2) OD/NB 47.3 $/bbl 100 $/bbl 150 $/bbl 200 $/bbl Ekofisk senteret, Bream og Brisling, Ula, Tambar og Blane Sleipner, Grane, Heimdal + Balder og Ringhorne Nordlige Nordsjø Hild, Peon og Agat, Kvitebjørn, Oseberg og Brage + Troll olje og Fram subsea, Huldra, Gullfaks/Snorre/Statfjord/Visund Norskehavet (Barentshavet) Skarv, Onyx, Hvitveis og Luva, Kristin, Åsgard Ikke analysert Heidrun, Draugen + Victoria og Stetind 14

16 Skift i petroleumssektorens kraftetterspørsel skaper utfordringer og muligheter Foreløpig Utviklingen i kraftetterspørselen fra norsk petroleumssokkel (TWh) Norsk sokkel Totalt 2006 Landanlegg Nettoreduksjon i 2020 fra Produksjon eksisterende eksisterende felt felt Økning i landanlegg Økning fra kjente funn og ombygginger Nye funn (i) Totalt 2020 Geografisk lokalisering av ny etterspørsel (landanlegg og sokkelen) Omfanget av elektrifisering (i) Opp mot ODs langsiktige utviklingsbane Kilde: Econ Pöyry team analysis 15

17 Vi har mulighet til å bygge ut betydelige mengder fornybar energi Potensial på tilgangssiden (TWh) Langtids grensekostnad (kr/kwh) Vannkraft Modent Vindkraft onshore Bio Vindkraft offshore 0 30 TWh CCS Umodent Andre Kilde: Econ Pöyry, NVE, KanEnergi, Solenergi, SINTEF, Statkraft, StatoilHydro, Sway 16

18 Hvilke teknologier vil vinne frem over tid? Vindkraft: Onshore Offshore, <30m Offshore, >30m Offshore flytende Vannkraft: Småkraft Stor vannkraft inkludert O/U Bioenergi: Kraft/varme Fjernvarme/Nærvarme Fossilt med CO2 håndtering: Gasskraft Kullkraft Annet: Bølgekraft Tidevannskraft Solenergi (PV kun) Salt Geotermisk (dyp) Kjernekraft thorium FOU Pilotanlegg Storskala Kilde: Econ, NVE, Gassnova, NLH, KanEnergi, solenergi.no, Sway, Enova, IfE, Fornybar Energi

19 Gjennomgå alle områder for å se etter forretningsmuligheter å ta bevisste valg Energieffektivisering Mulige områder Husholdninger Bygningsmasse Eksempler: Lete etter energibesparende teknologi - Energieffektiv belysning, systemer for optimalisering av forbruk, 2VK Rehabilitering/nybygg isoleringsmaterial, oppvarmingsløsninger, forbruksoptimalisering mv. Omlegging fra fossilt til fornybart Oppdekking av energi fra utslippsfri kilder Annet Transportsektoren Kraftsystemet Fornybar, moden Umoden fornybar og CCS Kjernekraft Finansiering ETS, JI/CDM, GOs, RECS Konsekvenser ved elektrifisering av veitransporten: PHEV biler, batteriteknologi. Tilstøtende infrastruktur ladestasjoner, faktureringssystemer, Behov for effekt og forsterking av nett: Oppdekking av effekt (gass & vannkraft), systemtjenester, overføringskabler,. Støtteordninger og flaskehalser i verdikjeden: Best støtteordninger? Flaskehalsene i leveransekjeden? Teknologivinner? Renessanse i Finland, Frankrike kanskje også Sverige, UK, USA? hva med Thorium? Lange posisjoner mulig ved bruk av feed-in tariffer og i regulert infrastruktur Handel med kvoter, handel med kvotepliktige prosjekter i u-land Servicetjenester. 18

20 Men en advarsel: Skal kraftprodusentene ta gevinsten, må det eksistere tilstrekkelig dreneringskapasitet Utbygging ny kraft Stor Norge som Island Norge som Europas redningmann Liten Stor Overførings kapasitet utland Status quo Free rider - Tørrårssikring uten produksjonsøkning Liten 19

21 Oslo Postboks 5, 0051 OSLO Norway Biskop Gunnerus gate 14A, 0185 OSLO Norway Telephone: Fax: Stockholm Artillerigatan 42, 5th floor S STOCKHOLM Sweden Telephone: Fax: stockholm@econ.se Stavanger Kirkegaten STAVANGER Norway Telephone: Fax: stavanger@econ.no Copenhagen Nansensgade 19, 6th floor DK-1366 COPENHAGEN Denmark Telephone: Fax: copenhagen@econdenmark.dk