FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) NBL A02106 Åpen Gundla Kvam, Berit Svensen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
|
|
- Marianne Andersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TITTEL SINTEF RAPPORT Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA EVALUERING AV PÅSATTE BRANNER I NÆRINGSBYGG I 1996 OG 1997 FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL A02106 Åpen Gundla Kvam, Berit Svensen Arbeids-og administrasjonsdepartement (AAD), Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG 22N (+14 og 8) ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) i:\pro\22n215\rapport_påsatt_brann_naeringsbygg. doc Jan P. Stensaas Anne Steen Hansen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Kjell Schmidt Pedersen Denne rapporten omhandler en evaluering av 236 branner i næringsbygg i 1996 og 1997, som politiet har kategorisert som påsatt, for å undersøke hva det er som karakteriserer disse brannene. Under gjennomgangen av politidokumentene for de påsatte brannen ble en rekke karakteristiske trekk registrert. Eksempler på slike karakteristiske trekk er for eksempel klokkeslett, ukedag og måned for brannen, type næringsbygg, stedstype, opplysninger vedrørende oppdagelsen av brannen, personskader, materielle skader, arnested, antall arnesteder, visuelle og kjemiske spor, bruk av hjelpemidler, hvem er brannstifteren, brannstifterens alder og kjønn, dominerende motiv for ildspåsettelsen, politiets begrunnelse for at de mener at brannen er påsatt og påtalemyndighetenes behandling av saken. På grunnlag av registrerte data, er det gjennomført en analyse av hyppigheten av de ovennevnte karakteristiske trekk for alle brannene sett under ett, og avhengig av type næringsbygg. På denne måten er det blitt etablert profiler for påsatte branner i næringsbygg. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Analyse Analysis EGENVALGTE Ildspåsettelse Incendiary fire Næringsbygg Industry, trade and public buildings
2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE EVALUERING AV PÅSATTE BRANNER I NÆRINGSBYGG I 1996 OG OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER INNLEDNING Bakgrunn Målsetting for evalueringen Definisjon av begrepet påsatt brann Dominerende motiv for ildspåsettelse ETABLERING AV BRANNSTIFTERPROFILEN Hovedgrupper av kjennetegn for påsatte branner i næringsbygg Generelt Bygningen Oppdagelse og melding av brannen Brannskadene Brannen Brannstifteren Politiets begrunnelse for å konkludere med at brannen er påsatt Brannvesenets rapportering Antakelser og forutsetninger som blir lagt til grunn i evalueringen Datagrunnlaget for branner i næringsbygg i 96 og RESULTATER Fordeling av branner etter brannsted og type næringsbygg Brannsted Type næringsbygg Rommet eller området for arnestedet Oppdagelse av brannen Hvem oppdaget og hvem meldte brannen? Hvordan ble brannen meldt? Branntilstanden ved oppdagelse Årsaken til oppdagelse av brannen Brannskader Personskader Materielle skader Opplysninger om brannen Tidspunkt på døgnet, ukedag og måned for brannen Antall påviste arnesteder og plassering av arnestedet for brannen Visuelle spor på arnestedet Benyttede hjelpemidler ved ildspåsettelsen Brannstifteren Hvem er brannstifteren Antall personer som deltok i ildspåsettelsen Alders- og kjønnsfordeling Sinnstilstanden til brannstifteren Bruk av rusmidler i forbindelse med ildspåsettelsen Tidligere ildspåsettelser Ble brannstifteren brannskadet? Dominerende motiv for ildspåsettelsen Politiets begrunnelse for at brannen er påsatt...35
3 Taktiske og branntekniske årsaker Politiets konklusjonsgrad Hva er det politiet baserer sin konklusjon på? Fordelingen mellom henlagte og ikke henlagte brannsaker Påtalemyndighetens grunn for henleggelse av brannsaker KARAKTERISTISKE TREKK AVHENGIG AV NÆRINGSBYGGTYPE Generelt Skoler Barneskoler Brannstedet Tidspunktet for brannen Hvem er brannstifteren Dominerende motiv for ildspåsettelsen Påtalemyndighetenes avgjørelse av de påsatte brannene Sykehus Psykiatriske sykehus Brannstedet Tidspunktet for brannen Brannskadene Hvem er brannstifteren Dominerende motiv for ildspåsettelsen Påtalemyndighetenes avgjørelse av de påsatte brannene Fengsler Brannstedet Tidspunktet for brannen Brannskadene Hvem er brannstifteren Dominerende motiv for ildspåsettelsen Påtalemyndighetenes avgjørelse av de påsatte brannene Produksjonsbedrifter Brannstedet Tidspunktet for brannen Brannskadene Hvem er brannstifteren Dominerende motiv for ildspåsettelsen Påtalemyndighetenes avgjørelse av de påsatte brannene Butikkhandel Brannstedet Tidspunktet for brannen Brannskadene Hvem er brannstifteren Dominerende motiv for ildspåsettelsen Påtalemyndighetenes avgjørelse av de påsatte brannene Lager Brannstedet Tidspunktet for brannen Brannskadene Hvem er brannstifteren Dominerende motiv for ildspåsettelsen Påtalemyndighetenes avgjørelse av de påsatte brannene Bygninger i forbindelse med jordbruk...47
4 Brannstedet Tidspunktet for brannen Brannskadene Hvem er brannstifteren Dominerende motiv for ildspåsettelsen Påtalemyndighetenes avgjørelse av de påsatte brannene Karakteristiske trekk ved andre typer næringsbygg Generelt Idrettsbygg Restaurant/kafé Barnehager Religiøse organisasjoner og kirker...50 REFERANSER...51 VEDLEGG A: TABELLER TIL KAPITTEL 3...A1 VEDLEGG B: TABELLER TIL KAPITTEL 4...B1
5 5 EVALUERING AV PÅSATTE BRANNER I NÆRINGSBYGG I 1996 OG 1997 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER GENERELT: I påtaleinstruksen kapittel 7, 7-4 står følgende: Ved brann skal det foretas etterforskning av årsaken, selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbare forhold. Alle branner skal altså etterforskes av politiet for å finne brannårsaken. Ifølge brannårsaksstatistikken fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) var henholdsvis 17,5 og 18,4 % av brannene i næringsbygg i 1996 og 1997 påsatt. Grunnlaget for DBEs brannårsaksstatistikk er data om brannårsak for branner i næringsbygg rapportert fra politi- og lensmannsetaten etter at brannårsaken er påvist. Datagrunnlaget for evalueringen av påsatte branner i næringsbygg i 1996 og 1997 har vært utlånte politidokumenter for de branner som politiet, ifølge DBEs statistikk, har kategorisert som påsatt. Dokumenter fra politiets åstedsundersøkelse, vitneavhør, brannrapport, rapport fra det lokale elektrisitetstilsyn og eventuelt andre sakkyndige uttalelser er gjennomgått. Evalueringen bygger på en gjennomgang av totalt 236 påsatte branner i næringsbygg for årene 1996 og Disse brannene utgjør ca 90 % av brannene i næringsbygg som politiet har kategorisert som påsatt for disse to årene. DEFINISJON AV PÅSATT BRANN: En påsatt brann defineres her som en brann som er forsettlig påsatt, det vil si en brann som er påsatt med vilje. Branner som skyldes uaktsomhet eller uhell, defineres ikke som en påsatt brann. Branner som ikke har hatt noe bestemt motiv, slik som branner forårsaket av barns lek med ild, branner anstiftet av personer i psykisk ubalanse, eller av personer som hadde svekket dømmekraft, blir derimot definert som påsatte branner. MÅLSETTINGEN FOR EVALUERINGEN: Målsettingen for denne evalueringen har vært å undersøke hva det er som karakteriserer branner i næringsbygg som har fått betegnelsen påsatt. Det skal etableres en slags profil, som på en kortfattet måte beskriver typiske kjennetegn ved påsatte branner i næringsbygg. DOMINERENDE MOTIV: De dominerende motivene for påsatte branner i næringsbygg fordeler seg slik som vist i figuren til høyre. Det fremgår her at manglende motiv er det klart mest dominerende motivet for påsatte branner i næringsbygg, med 100 av 236 påsatte branner (42 %). Deretter følger hærverk med 55 branner (23 %). Påsatte branner motivert ut fra vinning, hevn og selvmord, utgjorde henholdsvis elleve, åtte og fire branner i perioden. I så mange som 50 branner (21 %) var det ikke mulig å bestemme hva motivet var for ildspåsettelsen Motiver for påsatte branner i næringsbygg 50 Manglende motiv Hærverk 100 Vinning Hevn Selvmordsbrann Ukjent 55
6 6 Manglende motiv Branner som blir påsatt uten noe bestemt motiv, fordeler seg slik som vist i figuren til høyre. Branner som blir påsatt på grunn av at brannstifteren var i psykisk ubalanse i gjerningsøyeblikket utgjorde klart majoriteten av brannene påsatt uten motiv. Psykisk ubalanse er den nest største enkeltårsak Svekket dømmekraft Psykisk ubalanse Barns lek med ild til ildspåsettelser i næringsbygg, etter hærverk. Dette er primært branner påsatt av pasienter på psykiatriske sykehus eller av innsatte i fengsler, som er i en eller annen form for psykisk krise i gjerningsøyeblikket. 39 Blant hundrede brannene påsatt uten motiv, var det også inkludert 11 branner som skyldtes uaktsomhet, men som politiet likevel hadde kategorisert som påsatt. Ifølge definisjonen på påsatt brann (se foran) skulle egentlig ikke disse vært inkludert i denne analysen. I 80 % av tilfellene hvor svekket dømmekraft var årsaken til at brannen ble påsatt, hadde brannstifteren brukt rusmidler, som regel alkohol. Branner med vinning som motiv hadde følgende fordeling (med den prosentvise andelen av det totale antall påsatte branner i parentes): a) Forsikringssvindel: 2 branner (1 %) b) For å skjule annen kriminalitet: 9 (4 %) c) Bygningsstripping (brenne ned huset i stedet for å rive det): 0 (0 %) Det var ifølge politiet bare to branner i næringsbygg i toårsperioden som ble påsatt med forsikringssvindel som motiv. Dette utgjør mindre en enn én prosent av de påsatte brannene i næringsbygg. De resterende ni vinningsmotiverte påsatte brannene ble primært gjennomført for å skjule annen kriminalitet, det vil si innbrudd i bygget. PERSONSKADER: Det var generelt små personskader i forbindelse med påsatte branner i næringsbygg. I 97 % av brannene var det ikke personskader. Det omkom bare én person i løpet av perioden, mens to personer fikk lettere forbrenningskader, og seks personer ble lettere røykskadet. MATERIELLE SKADER: Brannvesenets anslåtte skadebeløp Brannskadene ble generelt svært 16 3 begrenset i de fleste påsatte brannene i 20 næringsbygg. Dette fremgår av figuren kr 0? (ingen utrykning) til høyre, som viser brannvesenets anslåtte skadebeløp etter brannen. På 9 kr 0-10' kr 10'-100' kr 100'-250' grunnlag av rapport om politiets åstedsundersøkelse og tilhørende illustra kr 250'-500' Over kr 500' sjonsmappe kunne vi fastslå at det var Ukjent (ikke oppgitt) bare skader ved arnestedet i 63 % av brannene i næringsbygg, og i 90 % av disse brannene var skadene temmelig minimale. Det var skader i hele 60 arnestedsrommet i 27 % av brannene. På grunnlag av diagrammet over kan en grovt anslå at ca 20 % av brannene medførte store brannskader (dvs over kr ). Halvparten av brannene hadde et skadebeløp under kr
7 7 Minst var brannskadene i psykiatriske sykehus, hvor ingen av brannene førte til store skader, og 96 % hadde skader under kr BRANNSTEDET: Figuren til høyre viser hvordan de påsatte brannene i næringsbygg fordelte seg på de fire største byene her i landet, på byer forøvrig, på tettsteder, på landet og på typiske ødemarksstrøk. Det fremgår av figuren at det var ingen branner i ødemarksstrøk, og svært få branner på landsbygda i forhold til antall branner i storbyer, byer og tettsteder. Det var flest branner i storbyer, etterfulgt av de øvrige byene. Det klart hyppigste arnestedsområdet for branner i næringsbygg var på utsiden av bygget. TYPE NÆRINGSBYGG: Figuren til høyre viser en fordeling av de påsatte brannene etter typen næringsbygg. En ser at de fleste påsatte brannene skjer i skoler (40 branner), etterfulgt av sykehus (35), butikkbygninger (31), produksjonsbedrifter (20), bygninger knyttet til jordbruket (14), lager (13) og fengsler (12). Antall/andelen branner (-/%) Antall branner (-) % % % % Storby By Tettsted Land Ødemark Stedstype Sykehus/omsorg Lager Butikk Skoler/undervisning Barnehage Produksjon Idrett Religiøse organisasj. Kiker Hotell/overnatting Jordbruk Fritid Restaurant/kafe Gatekjøken Fengsel Annet Bygninger i forbindelse med næring Hvis en derimot ser på antallet branner pr tusen bygninger av hver bygningstype, får en et så høyt tall som 50,8 branner i fengsler, 8,7 branner på sykehus, 6,2 branner på restaurant/kafé, 3,0 branner på skoler og 2,4 branner i bygninger for butikkhandel. TIDSPUNKTET FOR BRANNENE: Figuren til høyre viser at litt mer enn hver fjerde påsatte brann skjedde mellom midnatt og kl. 4 om morgenen. Noen flere branner enn gjennomsnittet (39 branner, vist med tykk vannrett strek) skjedde også mellom klokka 16 og 24. Det fremgår av figuren til høyre at de fleste påsatte brannene i næringsbygg skjedde på lørdager og søndager. På de andre dagene var antallet under gjennomsnittet (34 branner, vist med tykk, vannrett strek). De fleste påsatte brannene i næringsbygg fant sted mellom lørdag kveld og søndag morgen. Antall/andelen branner (-/%) Antall/andelen branner (-/%) Gjennomsnitt: % 16 % 11 % 11 % 18 % 19 % Tidsintervall (kl.) Gjennomsnitt: % 14 % 10 % 13 % 11 % 21 % 19 % Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Ukedag
8 8 Månedene fra og med februar til og med juni, samt september måned, var antallet påsatte branner i næringsbygg over gjennomsnittet. Mars var måneden med flest påsatte branner, mens juli var den måneden med færrest påsatte branner i næringsbygg. Det er også verdt å merke seg at desember måned, hvor det ellers er mange branner, var en måned hvor antallet påsatte branner lå under gjennomsnittet. HVEM ER BRANNSTIFTEREN? Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Den største gruppen brannstiftere, Måned bortsett fra den ukjente brannstifteren (40 % av brannene), var barn/ungdom som var ansvarlig for 22 % av brannene. Hvis man utelukker brannene med ukjent brannstifter, var ungdom ansvarlige for hver tredje brann i næringsbygg. Pasienter, fortrinnsvis på psykiatrisk sykehus, eieren av næringsbygget og innsatte forårsaket henholdsvis 13, 3 og 5 % av brannene. ALDER, KJØNN OG SINNSTILSTAND TIL BRANNSTIFTEREN: Figuren over til høyre viser at blant de påsatte brannene med kjent alder på brannstifteren, var de fleste i alderen mellom ti og tjue år (41 branner). Deretter følger etter tur brannstiftere i tjueårsalderen, tredveårsalderen og førtiårsalderen. Aldersgruppen år var ansvarlige for klart de fleste påsatte brannene blant de med kjent alder på brannstifteren. Det var imidlertid, som det 5 0 fremgår av figuren til høyre, mange branner der alderen til brannstifteren var ukjent. Av figuren nedenfor til høyre fremgår det at det var nesten tre ganger så mange menn som kvinner eller barn. Kvinner og barn var ansvarlige for nøyaktig like mange påsatte branner i næringsbygg i løpet av toårsperioden 96/ 97. Brannstifteren hadde normal sinnstilstand i hver tredje brann, mens vedkommende var i psykisk ubalanse i hver femte brann. Han var ruspåvirket i 13 % av brannene, som regel på grunn av alkohol. I nesten halvparten av brannene (44 %) var sinnstilstanden imidlertid ukjent. 28 % av de mannlige og 33 % av de kvinnelige brannstifterne var beruset. Ingen av brannstifterne under 15 år var påvirket av rusmidler. Antall/andelen branner (-) 15 Antall branner (-) Antall/andelen branner (-) Gjennomsnitt: % 9 % 12 % 9 % 11 % 10 % 6 % 7 % 9 % 7 % 8 % 8 % % Over 60 Ukjent Alderen på brannstifteren % 12 % Menn Kvinner Barn under 15 år % Ukjent
9 9 TIDLIGERE ILDSPÅSETTELSER/PYROMANI: 17 % av brannstifterne hadde tidligere gjennomført ildspåsettelse. Det var imidlertid sjelden snakk om pyromani, men mer om hvordan visse personer, som regel psykiatriske pasienter, reagerte når de var i psykisk ubalanse. PÅTALEMYNDIGHETENES AVGJØRELSE AV SAKENE: Påtalemyndighetene avgjorde de 236 gjennomgåtte brannsakene på følgende måte: - Henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsmannen: 102 saker (43 %) - Henlagt på grunn av at mistenkte var under 15 år: 16 ( 7 %) - Henlagt på grunn av gjerningsmannens strafferettslige tilregnelighet i gjerningsøyeblikket: 24 (10 %) - Henlagt på grunn av bevisets stilling: 19 ( 8 %) - Henlagt på grunn av mangel på bevis: 11 ( 5 %) - Andre årsaker til henleggelse: 17 ( 7 %) - Avgjort utenfor straffesak (f.eks. i forliksråd): 4 ( 2 %) - Påtaleunnlatelse: 9 ( 4 %) - Domfellelse: 33 ( 14 %) - Ukjent: 1 ( 0 %) Sum brannsaker: 236 (100 %) 82 % av sakene ble altså henlagt av politiet, mens 18 % medførte enten dom eller påtaleunnlatelse for brannstifteren. BRANNVESENETS ANSLÅTTE SKADEBELØP VED PÅSATTE BRANNER I NÆRINGS- BYGG: Av tabellen nedenfor fremgår det at skadene ved påsatte branner ofte er store i jordbruket og som regel små i psykiatriske sykehus. Brannvesenets anslåtte skadebeløp Type næringsbygg Mindre enn kr Større enn kr Barneskole: 54 8 Psykiatriske sykehus: 96 0 Butikkhandel: Produksjonsbedrifter: Jordbruket: Lager: Gjennomsnitt for næringsbygg: BRANNSTIFTERPROFILER: I evalueringen av påsatte boligbranner ble det etablert brannstifterprofiler avhengig av motivet for ildspåsettelsen. Profilen for de ulike typer brannstiftere ser imidlertid ut til å være mer avhengig av typen næringsbygg som blir påtent, enn hva motivet for ildspåsettelsen var. De karakteristiske trekkene for de påsatte brannene varierer avhengig av om det er en skole, psykiatrisk sykehus eller butikk i forbindelse med varehandel som ble påtent. Vi har derfor sett på de seks typene næringsbygg med de fleste påsatte brannene. Tabellen på neste side viser typiske trekk ved ildspåsettelser i disse seks typene næringsbygg.
10 10 Karakteristisk trekk/type næringsbygg: Brannstifterprofiler for forskjellige typer næringsbygg: Barneskole Psykiatrisk sykehus Butikkhandel Produksjonsbedrifter Jordbruk Lager Antall branner: kl kl kl kl Relativt jevnt (62 %), (40 %), (45 %) (43 %), (46 %) fordelt over Tidspunkt for søndag/ søndag søndag tirsdag lørdag (33 %), døgnet, brannen: lørdag (35 %/ (23 %), (30 %), (43 %), jevnt fordelt lørdag (31 %) 23 %), sept./ jevnt fordelt jevnt fordelt mars/mai over året. juni (23 %) okt. (23/19 %) over året. over året. (29/29 %) Brannsted: Arnested: Typiske branntekniske spor: Skadebeløp 1 : - under kr 10 : - over kr 250 : Hvem er brannstifteren? Alder og kjønn på brannstifteren: Sinnstilstand: Rusmidler? Tidligere ildspåsettelser? Motiv: Storby (46 %) Utvendig (54 %) Brent papir, anlagt bål (papir, søppel) Små 54 % 8 % Barn/ungdom generelt (33 %), elever (20 %) og ukjent (40 %) Gutter under 15 år (35 %), ukjent (50%) Normal (38 %), ukjent (50 %) Nei (42 %) ja (8 %) Ja (12 %) Nei (38 %) Hærverk (54 %), barns lek med ild (27 %) Storby (27 %) Byer (50 %) Pasientrom (68 %) Brent sengetøy (50 %), gardin (14 %) Svært små 96 % 0 % Pasient (95 %) Kvinne (55 %) Mann (32 %) Psykisk ubalanse (91 %) Jevnt fordelt på storby, by, tettbygd strøk Utvendig (30 %), butikklokale (13 %) Stor ansamling av brennbart materiale Middels 39 % 23 % Ukjent (65 %) Kjent person (23 %) (Eier/ansatt: 0 %) Som regel ukjent (58 %) Nei (100 %) Ja (45 %) Nei (36 %) Manglende motiv (psykisk ubalanse: 86 %) Ja (16 %) Nei (19 %) Hærverk (40 %) oppmerksomhetsmotivet (20 %) Byer unntatt storby (40 %), tettsted (35 %) Utvendig (45 %) Brennbar væske middels/store 23 % 20 % Barn/ungdom (35 %) ukjent (30 %) ansatt (20 %) år (50 %), mann (40 %) Normal (40 %) ukjent (35 %) Nei (50 %) ja (15 %) Ja (25 %) Nei (45 %) Manglende motiv (55 %) (barns lek med ild, svekket dømmekraft) Land/ tettsted (36/36 %) Høylåve Ingen store 29 % 36 % Eier/barn og ungdom/ ukjent (29/29/ 29 %) år (43 %) Mann (40 %), kvinne (20 %) Nei (50 %) ja (14 %) Ja (14 %) Nei (50 %) Manglende motiv (64 %) (barns lek med ild, svekket dømmekraft) Storby (46 %) Inne på lageret (77 %) Ingen middels/store 23 % 23 % Ukjent (54 %), ungdom (31 %) Ukjent (46 %), år (31 %) Ukjent (46 %), svekket dømmekraft (23 %) Nei (15 %) ja (31 %) Ja (15 %) Nei (23 %) Manglende motiv (svekket dømmekraft /ukjent 46/46 %) Saken henlagt? Ja (96 %) Ja (91 %) Ja (77 %) Ja (60 %) Ja (79 %) Ja (92 %) Manglende opplysn. om Tvil om gjerningsmann Manglende opplysninger Manglende opplysninger Manglende opplysninger Manglende opplysninger gjerningsm. strafferettslig om gjerningsmannemanneningsningsmannen om gjernings- om gjer- om gjer- Henlagt på (61 %), barn tilregnelig i grunn av: under 15 år gjerningsøyeblikket (61 %) (30 %) mannen (69 %) (27 %) Dømt: 0 % (64 %) Dømt: 9 % Dømt: 13 % Dømt: 20 % (29 %) Dømt: 14 % Dømt: 0 % 1 Brannvesenets anslåtte skadebeløp (i tusen kroner) etter brannen. Dette står i brannrapport som brannvesenet sender til DBE etter brannen.
11 11 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Alle branner skal ifølge påtaleinstruksen kapittel 7, 7-4 etterforskes av politiet for å finne brannårsaken. Her står blant annet følgende: Ved brann skal det foretas etterforskning av årsaken, selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbare forhold. I første rekke skal etterforskningen gjennomføres av det lokale politikammer eller lensmannskontor, eventuelt med assistanse fra KRIPOS. Andre brannårsaker enn ildspåsettelse blir også fastlagt så langt det lar seg gjøre. Andre brannårsaker kan være: bar ild (røyking, levende lys, aske fra ildsteder og askebeger, fyrstikker, fyrverkeri), elektrisk årsak, feil bruk av elektrisk utstyr, eksplosjon, selvtenning, lynnedslag og annet (friksjon, varmestråling og varmeledning, utstyr for flytende og gassformig brensel etc.). Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) fører offisielle statistikker basert på løpende innrapportering fra alle kommunale brannvesen, samtlige politikamre og lensmannskontorer. Det er i første rekke rapporter fra politiet og brannvesenet (brannrapport) som danner grunnlaget for DBEs brannstatistikk for bolig- og bygningsbranner. Ifølge brannstatistikk fra DBE /1/ var 13,9 og 14,4 % av alle branner i Norge påsatt i 1996 og Når det gjelder branner i næringsbygg var 17,5 og 18,4 % av brannene ifølge politiet påsatt i disse to årene. Det var henholdsvis 126 og 139 påsatte branner i næringsbygg i Norge i 1996 og 1997, altså totalt 265 branner som ble meldt inn til DBE av politiet og brannvesenet. 1.2 Målsetting for evalueringen Målsettingen for denne evalueringen av branner i næringsbygg i 1996 og i 1997 har vært å gjennomføre analysen på samme måte som evalueringen av påsatte boligbranner for samme periode /3/. Det vil si å undersøke hva det er som karakteriserer branner som har fått betegnelsen påsatt. Man skal prøve å etablere en slags profil, som på en kortfattet måte beskriver typiske trekk eller kjennetegn ved påsatte branner i næringsbygg. Slike kjennetegn kan for eksempel være typisk tidspunkt for de påsatte brannene (typisk tidspunkt på døgnet, ukedag og måned), type næringsbygg og stedstype, bygningsmessig skadeomfang, personskader, opplysninger vedrørende oppdagelsen av brannen osv. En viktig del av målsettingen har også vært å kartlegge hvilke fremtredende motiv som ligger bak påsatte branner i næringsbygg i 1996 og Videre prøver vi å karakterisere typiske brannstiftere etter alder, kjønn, sinnstilstand ved ildspåsettelsen, samt kartlegge i hvilken grad rusmidler er involvert i påsatte branner i næringsbygg. Selve datagrunnlaget for denne evalueringen har vært politiets rapporter, det vil si politiets åstedsundersøkelse, vitneavhør og diverse andre politirapporter, samt brannrapport og rapport fra det lokale elektrisitetstilsyn. I denne forbindelse vil det også være interessant å finne ut hvilke kriterier som politiet legger til grunn når de kategoriserer en brann som påsatt.
12 Definisjon av begrepet påsatt brann Norges branntekniske laboratorium as (NBL) har i denne undersøkelsen lagt til grunn samme definisjon på begrepet påsatt brann som en arbeidsgruppe oppnevnt av Justisdepartementet i juni 1994 benyttet i sin rapport /2/. Arbeidsgruppen definerer påsatt brann som alle branner som er anstiftet med vilje. De branner som skyldes ulik form for uaktsomhet faller således utenfor. Imidlertid har arbeidsgruppen valgt å inkludere branner som skyldes barns lek med fyrstikker, lightere og lignende, selv om denne type brannårsak ikke omfattes av definisjonen. Selv om arbeidsgruppen ikke definerer uaktsomhet som en påsatt brann, har politiet en tendens til å definere også slike branner som påsatt. I denne analysen er det gjennomgått 11 branner som politiet har gitt betegnelsen påsatt, men hvor det fremgikk at årsaken var uaktsomhet eller uhell. Disse er her likevel tatt med, og de faller inn under gruppen manglende motiv. 1.4 Dominerende motiv for ildspåsettelse Ifølge arbeidsgruppen nevnt over, kan motivene for påsatte branner deles inn i følgende to hovedgrupper, med tilhørende undergrupper /2/: I. Brannstiftelse som ikke er forbundet med personlighetsavvikende tilstand, men som er målrettet og har et rasjonelt forståelig motiv: Vinningsmotiv (for eksempel forsikringssvindel) Hærverk/vandalisme (samt trang til spenning/dramatikk) Hevn/revansjelyst Oppmerksomhetsbehov/heltesyndromet Politisk/ideologisk motivert Selvmordsbrann II. Brannstiftelse forbundet med personlighetsavvikende tilstand: Psykiske forstyrrelser/psykotiske tilstander Svekket dømmekraft (rusmidler, psykisk utviklingshemming). Personlighetsforstyrrelser (psykososial krise/akutt stresstilstand/krisepreget situasjon) Pyromani Noen mennesker tenner på bygninger for å ta sitt eget liv. I enkelte tilfeller kan dette være en målrettet, mer eller mindre nøye planlagt handling. Denne handlingen kan imidlertid også være en spontan handling, som ofte er utløst av en person i psykisk ubalanse, eller at vedkommende er påvirket av rusmidler.
13 13 2 ETABLERING AV BRANNSTIFTERPROFILEN 2.1 Hovedgrupper av kjennetegn for påsatte branner i næringsbygg Generelt Politidokumentene fra branner som har fått betegnelsene påsatt i 1996 og 1997 er gjennomgått og nødvendig informasjon for å beskrive disse brannene er innhentet. Denne informasjonen kan deles inn i følgende syv hovedgrupper av opplysninger /4/: 1. Bygningen og bygningens beliggenhet 2. Oppdagelse og melding av brannen 3. Brannskader 4. Brannen 5. Brannstifteren 6. Politiets begrunnelse for å kategorisere brannen som påsatt 7. Brannvesenets rapportering Bygningen Denne hovedgruppen, som beskriver selve brannbygningen og brannstedet, kan deles inn i følgende typer informasjon: Stedstype (storby, mindre by, tettsted, land, ødemark) Type næringsbygg (bygg i forbindelse med helse og omsorg, undervisning, butikkhandel, produksjon, jord- og hagebruk, husdyrhold, politi, retts- og fengselsvesen, kafeer, gatekjøkken o.l., idrett, lager, barnehager, fritidsvirksomhet, bygg- og anleggsvirksomhet, religiøse organisasjoner og kirker, samt hoteller, pensjonater etc.) Næringsbygg som er i bruk/ikke i bruk Oppdagelse og melding av brannen Denne hovedgruppen omfatter både data vedrørende oppdagelse og melding av brannen, samt branntilstanden ved oppdagelse. Gruppen kan deles inn i følgende kategorier av informasjon: Hvem oppdaget brannen (folk i bygningen, naboer, forbipasserende, brannstifter)? Hvem meldte brannen (folk i bygningen, naboer, forbipasserende, brannstifter)? Meldt ved hjelp av telefon, ved å varsle andre, eller ved bruk av brannvarsler. Årsaken til oppdagelsen av brannen (lyd, lukt, visuelt, røykvarsler). Branntilstanden ved oppdagelse og ved brannvesenets ankomst (røykutvikling, brann i del av objekt, overtent, brann slokket) Brannskadene Denne hovedgruppen, som omfatter både personskader og materielle skader som følge av brannen, kan deles inn i følgende typer informasjon eller karakteristiske trekk:
14 14 Antall skadete personer Antall omkommet Forbrenningsskader og/eller røykskader, samt andre skader (beinbrudd, sjokkskader etc.) Skadeomfanget på bygget inndeles i følgende grader: Skade ved arnestedet Skader i hele arnestedsrommet Hele boenheten er skadet Alternativ inndeling av skadeomfang: Ubetydelige materielle skader Store materielle skader Noe mellom ubetydelige og store materielle skader Brannen Denne hovedgruppen beskriver karakteristiske trekk ved selve brannen og politiets funn av branntekniske spor. Denne gruppen kan deles inn i følgende typer informasjon: Ukedag og måned for brannen. Tidspunkt på døgnet (klokkeslett). Antall påviste arnesteder og plassering av arnestedet(-ene). Visuelle spor etter ildspåsettelsen (for eksempel visuelle spor etter bruk av brennbar væske, bruk av lunte, anlagt bål, stor ansamling av brennbart materiale, brannvifte, innbrenning, brannstiftelse ved hjelp av lunte for å spre brannen til andre steder i bygningen, store brannskader i forhold til antatt mengde brennbart materiale i arnestedsrommet, anlagt bål). Påvisning av anvendelse av hjelpemidler i forbindelse med ildspåsettelsen (brennbar væske, stearinlys, sigaretter, papir, fyrstikker/lighter, forkludring av det elektriske ledningssystemet/andre elektriske apparater og opplegg, brannbombe, andre hjelpemidler). Type brennbar væske, hvis slik væske ble benyttet ved ildspåsettelsen Brannstifteren Denne hovedgruppen beskriver brannstifteren. Den kan deles inn i følgende typer informasjon eller karakteristiske trekk: Hvem er brannstifteren Alder Aldersgruppe (yngre enn 15 år, mellom 15 og 50 år, eldre enn 50 år) Kjønn (mann, kvinne, barn under 15 år) Sinnstilstand (normal, psykisk ubalanse, svekket dømmekraft (rusmidler, psykisk utviklingshemming, aldersdemens)) Antall tidligere brannstiftelser Ble brannstifteren brannskadet som følge av brannen? Motiv for brannstiftelsen: - Vinningsmotiv (forsikringssvindel, skjule bevis i forbindelse med annen kriminalitet (tyveri/innbrudd), bygningsstripping (nedbrenning av hus for å lette rivningsarbeidet) - Hærverk/vandalisme - Hevn/revansjelyst/sjalusi - Selvmord - Oppmerksomhetsmotivet/heltesyndromet
15 15 - Politisk/ideologisk - Manglende rasjonelt motiv (barns lek med ild, psykisk ubalanse, svekket dømmekraft) - Pyromani Politiets begrunnelse for å konkludere med at brannen er påsatt Det er også interessant å fastlegge hvilke kriterier politiet legger til grunn når de kategoriserer en brann som påsatt, og med hvilken sikkerhet de fastslår at brannen er påsatt. Politiet baserer vanligvis sine konklusjoner på følgende typer informasjon og konklusjonsgrader: Taktiske årsaker (tilståelse, vitneuttalelser, økonomi/stor gjeld, nytegning av forsikring, for å skjule annen forbrytelse, indisier osv.) Branntekniske årsaker (flere arnesteder, bruk av hjelpemidler i forbindelse med ildspåsettelsen, visuelle spor osv). Hvilke av følgende seks konklusjonsgrader til politiet har den aktuelle brannsaken fått: 1) Brannen er påsatt, 2) er etter all sannsynlighet påsatt, 3) er sannsynligvis påsatt, 4) kan være påsatt., 5) er ikke påsatt, 6) kan ikke trekke noen entydig konklusjon. Dette er konklusjonsgrader som en arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet i mai 1997 foreslår at politiet skal benytte /7/. Er konklusjonen til politiet basert på: 1) tilståelse, 2) kjemiske funn, 3) visuelle spor/funn, 4) utelukkelse av andre mulige brannårsaker, 5) taktisk bevismateriale. Påtalemyndighetens avgjørelsesårsak, det vil si henleggelse- eller domfellelseskode Brannvesenets rapportering Opplysninger fra brannrapport (DBE) som for eksempel: brann meldt kl., uttrykning kl., fremme kl., brann slokket kl., tilbake kl., antall km til brannstedet, anslått skadebeløp og branntilstanden ved brannvesenets ankomst, samt vær og vindforhold under brannen. 2.2 Antakelser og forutsetninger som blir lagt til grunn i evalueringen Det er gjennomgått i alt 236 branner i næringsbygg som politiet har kategorisert som påsatt. Det er i utgangspunktet antatt at alle disse brannsakene er påsatt. NBL kan ikke på grunnlag av politidokumentene, overprøve politiets konklusjoner i en brannsak hvor NBL ikke har gjennomført en brannteknisk åstedsundersøkelse. Politiets konklusjoner i brannsakene er altså lagt til grunn for de opplysninger som vi har registrert. Hvis den mistenkte i saken ble siktet for forsikringsbedrageri, antar vi at motivet for ildspåsettelsen var forsikringsbedrageri. Dette gjelder selv om vedkommende ikke ble dømt for ildspåsettelse. Bare et fåtall branner ender nemlig med domfellelse av brannstifteren. Når det gjelder motivet for ildspåsettelsen, er det imidlertid svært sjeldent at det står nevnt spesifikt i politidokumentene. Her må vi etter skjønn selv definere hva som er motivet i hvert enkelt tilfelle. Hvis det for eksempel oppstår brann i søppelbeholder i forbindelse med bygget, og saken er blitt henlagt på grunn av mangel på opplysninger om gjerningsmannen, defineres motivet som hærverk/vandalisme, når det ikke er andre, mer sannsynlige motiv.
16 16 I påsatte branner hvor brannstifteren har vært i psykisk ubalanse i gjerningsøyeblikket, og ikke noe annet motiv fremgår av saksdokumentene, antar vi at brannen er påsatt uten noe bestemt motiv, det vil si som en følge av sinnstilstanden psykisk ubalanse. NBL har ikke vært i stand til å avgjøre på grunnlag av politidokumentene, om siktede har vært psykotisk, psykisk forstyrret eller hatt personlighetsforstyrrelser. Vi har valgt å samle disse tilstandene inn under betegnelsen psykisk ubalanse. I mange saker har ildspåsetteren, som det også fremgår av politidokumentene, også vært klart psykotisk (schizofren, paranoid etc.). I evaluering av påsatte boligbranner fant vi ingen tilfeller hvor motivet var pyromani. Pyromani blir her definert som en tvangspreget tendens til å tenne på, og hvor ildspåsettelsen utløser opphisselse (evt erotisk) eller spenningsutløsning hos den som tenner på, og oftest gir en følelse av tilfredsstillelse etterpå. /7/ I evalueringen av branner i næringsbygg var det noen saker hvor blant annet den siktede tidligere var dømt for pyromani. I de aktuelle sakene var det også snakk om ildspåsettelse ved pyromani. Det fremgikk også at disse personene var i tydelig psykisk ubalanse ved ildspåsettelsen. Det dominerende motivet for disse påsatte brannene ble imidlertid satt til pyromani, selv om disse brannen også kunne ha blitt kategorisert under manglende motiv, med psykisk ubalanse som undergruppe. Begrepet svekket dømmekraft er i denne evalueringen brukt om brannstiftere som i gjerningsøyeblikket i første rekke har hatt svekket dømmekraft på grunn av bruk av rusmidler (primært alkohol), men også på grunn av alderdom (aldersdemens) eller sykdom generelt, samt om psykisk evneveike personer. I de sistnevnte tilfellet har personen virket noe forvirret, tilbakestående, noe psykisk evneveik eller ustabil psykisk sett. I en del saker har det fremgått tydelig at de aktuelle personer har brukt relativt store mengder alkohol. Hvis det ikke har vært andre åpenbare motiv for ildspåsettelsen, har vi i valgt å anta at brannen har sin årsak i svekket dømmekraft på grunn av rusmidler. 2.3 Datagrunnlaget for branner i næringsbygg i 96 og 97 Datagrunnlaget for denne analysen av påsatte branner i næringsbygg inneholder kun branner hvor både politi og brannvesen har rapportert til DBE. De branner hvor brannvesenet ikke har rykket ut, men bare politiet, er ikke tatt med i denne analysen av branner i næringsbygg. Det er tilsammen gjennomgått 236 branner i næringsbygg som politiet har kategorisert som påsatt i henhold til opplysinger fra DBEs brannårsaksstatistikk 11 av brannene kan imidlertid ikke karakteriseres som påsatt, i det brannen skyldtes uaktsomhet eller uhell. De 236 brannene som er gjennomgått og analysert i dette prosjektet, utgjør tilsammen ca 90 % av de totalt 265 brannene i næringsbygg som politiet har kategorisert som påsatt i 1996 og Dette er akkurat samme prosentandel som de 371 gjennomgåtte og analyserte påsatte boligbrannene utgjorde i en tidligere analyse av påsatte branner utført av NBL /3/.
17 17 3 RESULTATER 3.1 Fordeling av branner etter brannsted og type næringsbygg Brannsted Fordeling på storby, by, tettsted, land og ødemark Med brannsted mener vi her beliggenheten til brannstedet, det vil si om brannstedet ligger i en storby, by, tettsted, på landsbygda eller i ødemark. Begrepet storby begrenser seg i denne rapporten til byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det er knyttet en stor usikkerhet til definisjonen av spesielt de tre siste kategoriene. Dette fordi det ikke finnes en klar, entydig, offisiell definisjon eller oversikt over hvilke steder som faller inn under begrepene tettsted, landsbygd og ødemark. Figur 3.1 og tabell A.1 i vedlegg A viser antall branner og den prosentvise fordelingen av branner samlet for 1996 og 1997, avhengig av brannstedets beliggenhet. Det fremgår av figuren at de fleste påsatte brannene i næringsbygg (37 %) finner sted i en storby. 31 og 27 % av brannene i finner sted i henholdsvis byer og tettsteder. Bare knapt 5 % av brannene finner sted på landsbygda. Ingen branner i næringsbygg ble påsatt i ødemark. Det siste er naturlig fordi det svært sjeldent blir etablert næringsvirksomhet i typisk ødemarksstrøk. 87 Antall/andelen branner (-/%) ,9 % 31,4 % 27,1 % 4,7 % 0 Storby By Tettsted Land Ødemark Stedstype Figur 3.1: Grafisk fordeling av påsatte branner i næringsbygg i 1996 og 1997 samlet etter stedstype (jf tabell A.1). De 87 brannene i de fire storbyene her i landet, som er gjennomgått i denne analysen, fordelte seg på følgende måte:
18 18 Tabell 3.1: Antall påsatte branner i næringsbygg i de fire storbyene her i landet, samt antall branner pr innbyggere i hver by. Innbyggertallene gjelder pr (avrundet nedover), bortsett fra Oslo, som gjelder for Storby Antall branner Innbyggertall /6/ Antall branner pr innbyggere Oslo: ,9 Bergen: ,9 Trondheim: ,3 Stavanger: ,6 Sum: 87 Gjennomsnitt for landet 2 : 6,0 Det fremgår av tabellen at Oslo og Bergen skjedde det nesten dobbelt så mange påsatte branner i næringsbygg som gjennomsnittlig for landet. For byene Trondheim og Stavanger skjedde det ca 40 % flere branner enn gjennomsnittet for landet. I Kristiansand ble det, som vi skal komme tilbake til i dette avsnittet, påsatt så mange som nesten 23 branner pr inbygger. Dette skulle tydelig indikere at påsatte branner i næringsbygg primært er et problem i de større byene her i landet. Fordeling på fylke Figur 3.2 viser fylkesvis fordeling av de påsatte brannene. Det må her bemerkes at datagrunnlaget i figuren er alle brannene som var inkludert i oversikten NBL har fått oversendt fra DBE. Tallene er altså ikke begrenset til bare de brannene som NBL har mottatt og gjennomgått politidokumentene for. Figuren inkluderer også de 27 brannene som ikke ble gjennomgått og analysert av NBL. Figur 3.3 viser tilsvarende antall branner pr hundrede tusen innbyggere i hvert fylke. 59 Antall branner (-) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Fylke Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Figur 3.2: Fordelingen av de påsatte brannen i næringsbygg med hensyn på fylkene i Norge. I figuren er alle påsatte branner inkludert. Det vil si alle branner som er innrapportert av politiet til DBE i 96 og Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trønderlag Nord-Trønderlag Nordland Troms Finmark 3 2 Basert på innbyggertallet i Norge pr /6/.
19 19 Antall branner pr innbygger Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland 5.6 Gjennomsnitt: 6, Buskerud Vestfold Fylke Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trønderlag Nord-Trønderlag Nordland Troms Finmark Figur 3.3: Fordelingen av antall påsatte branner i næringsbygg i 96/ 97 pr hundrede tusen innbygger i hvert fylke (antall branner er i henhold til statistikk fra DBE /1/). En ser av figuren at Vest-Agder fylke overgår selv Oslo i antall påsatte branner pr innbyggere, med nesten 16 branner pr innbyggere. Dette høye antallet branner i forhold til innbyggertallet i Vest-Agder, skyldes for en stor del at det var så mange som 16 påsatte branner i Kristiansand by i løpet av toårsperioden. Pr var det innbyggere i Kristiansand. Hvis man antar at det var ca innbyggere i snitt i Kristiansand i perioden 96/ 97 /6/, var det så mange som 22,9 branner pr innbygger Kristiansand i løpet av toårsperioden. Dette er nesten fire ganger så mange branner som gjennomsnittet for landet. De påsatte brannene i Kristiansand fordelte seg på følgende måte avhengig av typen næringsbygg: Psykiatrisk sykehus: 5 branner Vanlig sykehus: 2 Institusjon for psykisk utviklingshemmede: 1 Grunnskole: 5 Produksjonsbedrift: 2 Butikkhandel: 1. Sum: 16 branner Vi ser at det var svært mange branner på sykehus generelt og i grunnskolen. Det mest påtagelige ved brannene ved sykehusene i Kristiansand var at det var nesten utelukkende kvinner av utenlandsk opprinnelse (vietnamesisk), som var i psykisk ubalanse. Disse anstiftet brann som regel ved å tenne på sengetøy eller gardinen på rommet sitt.
20 Type næringsbygg Inn under fordelingen av bygningsbranner etter typen næring har vi også valgt å ta med fordelingen mellom påsatte branner i næringsbygg som ikke er i bruk, i forhold til næringsbygg som er i bruk. Tabell A.3 viser at ca 5,5 % av de påsatte brannene i næringsbygg ble påsatt i næringsbygg som ikke var i bruk, mens nesten 94,5 % av bygningene var i bruk ved ildspåsettelsen. Figur 3.4 og tabell 3.2 viser en grovfordelingene av de påsatte brannene etter type næringsbygg. I figuren har en slått sammen bygninger innenfor flere type næringsvirksomhet av beslektet karakter. For eksempel psykiatrisk, somatisk sykehus, pleie og omsorg, er slått sammen til Sykehus/omsorg i figur 3.4. Begrepet skole/undervisning omfatter barneskole, ungdomsskole, videregående skole og folkehøyskole, mens fengsel omfatter både vanlig fengselsanstalter og politiarrest. Av figuren ser en at de klart fleste påsatte boligbrannene skjedde i bygninger i forbindelse med skole/undervisning, med 40 branner (17 %). Deretter følger sykehus/omsorg, med 35 branner (15 %), varehandel med 31 branner (13 %) og i produksjonsbedrifter (9 %). Tabell A.3 viser en mer detaljert over de påsatte brannene i næringsbygg fordelt på forskjellig næringsvirksomhet. Antall branner (-) Sykehus/omsorg Lager Butikk Skoler/undervisning Barnehage Produksjon Idrett Religiøse organisasj. Kiker Hotell/overnatting 3 14 Jordbruk Fritid Restaurant/kafe Gatekjøken Fengsel Annet Bygninger i forbindelse med næring Figur 3.4: Fordelingen av påsatte branner i næringsbygg for årene 1996 og 1997 etter type næringsbygg. Tabell A.2 viseren en mer detaljert fordeling av brannene i næringsbygg etter typen næringsbygg. Tabell 3.2 viser antallet branner pr tusen næringsbygg av hver type. Det fremgår her at verdiene varierer fra 0,04 for jordbruk, til over 50 for fengselsbygg. En feilkilde kan være antallet bygninger av hver type næringsbygg, fordi typene næringsbygg som DBE benytter i sin brannstatistikk ikke alltid samsvarer med definisjonen som Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter i sin statistikk over bygningsmassen i Norge. For eksempel når det gjelder begrepet lager i tabell 3.2, så omfatter det både lagerbygg og garasjebygg. Ettersom det finnes en del garasjebygg her i landet (eksklusive private garasjer i forbindelse med boliger), ville antall branner pr hundrede tusen innbyggere blitt noe høyere, dersom garasjebyggene hadde vært utelatt.
21 21 Det samme gjelder for skoler, hvor tallene som SSB oppgir i tabell 3.2 omfatter bygninger for undervisning og forskning, inklusive museum og bibliotek. Sykehus omfatter sykehus, gamlehjem, hjem for psykisk utviklingshemmede og lignende. Barnehager omfatter også barnehjem og feriekoloni. Videre omfatter kirker også krematorium og gravkapell. Bygninger i jordbruket omfatter foruten fôrlager, også hus for storfe, gris, høns, kylling, kalkun, sau, geit og pelsdyr, lagerrom (potet, grønnsak), redskapshus og garasje, veksthus, og andre landbruksbygg. Tabell 3.2: En oversikt over antall branner i forskjellige typer næringsbygg, antall næringsbygg og antall branner pr tusen næringsbygg, avhengig av typen næringsbygg. Type næringsbygg Antall bygninger pr pr 1000 Antall branner Antall branner Andelen av i '96 og '97 alle brannene /6/ bygninger Sykehus/omsorg: 35 14, ,7 Lager: 13 5, ,3 Butikk: 31 13, ,4 Barnehager: 10 4, ,1 Skoler/undervisning: 40 16, ,0 Produksjon: 20 8, ,5 Idrett: 11 4, ,6 Religiøse organisasjoner: 6 2,5 - - Kirker: 5 2, ,6 Hotell/overnatting: 3 1, ,6 Jordbruk: 14 5, ,04 Fritid: 7 3,0 - - Restaurant/kafé: 10 4, ,2 Gatekjøkken: 4 1, ,2 Fengselsbygg: 12 5, ,8 Sum: ,0 Gjennomsnitt: 6,4 Selv om antallet branner pr tusen bygninger kan være en del for lave, spesielt for lager- og skolebygninger, samt til dels også for bygninger i forbindelse med jordbruk, gir tallene likevel en relativ god indikasjon på hvor det hyppigst fant sted branner i næringsbygg i Norge i 96 og 97. Gjennomsnittstallet pr tusen bygninger ligger på ca 6,4 branner. Hvis vi imidlertid ser bort i fra fengselsbygg, hvor det fant sted ekstremt mange branner pr tusen bygninger, blir gjennomsnittet 2,7. Det fremgår av tabell 3.2 at bortsett fra fengsler, skjedde det også relativt mange branner på sykehus og i restauranter/kaféer. At det skjer relativt mange branner i slike bygninger, kan forklares primært med at personbelastningen for disse byggene er høy. Det vil si at det er samlet forholdsvis mange mennesker i disse bygningene nærmest kontinuerlig over hele døgnet. Videre er sykehus (spesielt psykiatriske sykehus) og fengsler fylt opp med personer som ofte kan være i en slags krisesituasjon eller i psykisk ubalanse. Det er i denne analysen, samt i analysen av påsatte boligbranner, vist at en vesentlig andel av de påsatte brannene i bolig- og næringsbygg nettopp blir påsatt av mennesker i akutte krisesituasjoner eller i psykisk ubalanse. Det faktum at det fant sted så få branner i landbruket og i lagerbygninger, kan ha sin forklaring i det motsatte, nemlig at personbelastningen for disse byggene var svært lav. Antallet timer hvor det oppholder seg personer i disse bygningene, var svært lavt i forhold til i fengsler og sykehus.
22 Rommet eller området for arnestedet De viktigste rommene eller områdene for arnestedet i forbindelse med påsatte branner i næringsbygg var som følger: Utvendig: 71 branner Lagerlokale: 23 Kontor: 6 WC: 15 Pasientrom 20 Kjeller: 6 Fengselscelle: 12 Butikklokale: 5 Kafé/restaurant: 5 Gatekjøkken: 3 Inngangsparti: 7 Låve/fjøs: 10 Produksjonslokale: 15 Klasserom: 9 Annet: 29 Sum: 236 Vi ser her at utvendig er det klart viktigste stedet hvor ildspåsettelsene skjer i forbindelse med branner i næringsbygg. Når det gjelder de brannene som ble påsatt på utsiden av næringsbygget, så fordelte de seg på følgende måte: Brann utvendig som har spredd seg til bygningen: 36 branner Utvendig vegg/tak av næringsbygg: 16 Utvendig container: 8 Utvendig skur: 7 Utvendig inngangsparti: 4 Sum: 71 At arnestedsområdet var lager i flere branner enn det var branner i lagerbygninger (13 branner), skyldtes at branner på lager i andre næringsbygg, slik som i butikker, ble påtent. Et annet hyppig arnested for påsatte branner i næringsbygg var WC. Det var blant annet en del branner på skoler, religiøse organisasjoner og sykehus som hadde WC som arnested. Inngangspartiet, enten innvendig eller utvendig inngangsparti, ble også relativt ofte påtent ved skoler, butikker og kirker.
23 Oppdagelse av brannen Hvem oppdaget og hvem meldte brannen? Det fremgår av tabell A.4 i vedlegg A at de fleste brannen ble oppdaget av personer i bygningen eller av røykvarsler/brannalarmanlegg. Like mange branner, det vil si 56 branner (24 %), ble oppdaget av enten personer i bygningen eller røykvarsler. Deretter følger forbipasserende med 47 branner (20 %) og naboer med 27 branner (11 %). Bare én brann ble oppdaget og meldt av brannstifteren. I omtrent hver femte brann (21 %) var det ukjent hvem som oppdaget brannen. En tilsvarende fordeling som hvem av oppdaget brannen har man naturlig nok også for hvem som meldte brannen (se tabell A.5). Den største forskjellen er at brannen ble meldt i større grad av personer i bygningen, fordi ikke alle røykvarslere var knyttet til automatiske brannvarslingsanlegg Hvordan ble brannen meldt? Av tabell A.6 fremgår det at brannen ble meldt ved hjelp av telefon i 53 % av brannene i næringsbygg, mens 21 % av brannene ble meldt ved hjelp av automatisk brannvarslingsanlegg koblet direkte til brannvesenet. Branner som ble meldt ved hjelp av automatisk brannvarslingsanlegg var som regel branner på forskjellige offentlige institusjoner, slik som sykehus, skoler og fengsler. Automatiske brannvarslingsanlegg virket å være meget effektive med hensyn til å varsle brannen, slik at skadene (personskader og materielle skader) som følge av brannen som regel ble svært begrensete i så og si alle tilfellene Branntilstanden ved oppdagelse Branntilstanden ved oppdagelse var brann i del av objekt i litt over halvparten av brannene (53 %) i næringsbygg, mens i 20 % av brannene var branntilstanden røykutvikling. I vel 1 % av brannene var brannen slokket. I 25 % av brannene var branntilstanden ukjent ved oppdagelse Årsaken til oppdagelse av brannen Brannen ble oppdaget visuelt i knapt 40 % av brannene i næringsbygg (se tabell A.8). Røykvarsleren var årsaken til oppdagelse i nesten hver fjerde brann, mens lukt og lyd var årsaken i henholdsvis nesten 5 og 8 % av brannene. I 23 % av brannene var det ukjent hva som var årsaken til oppdagelse av brannene i næringsbygget. 3.3 Brannskader Personskader Det var personskader i vel 3 % av brannene. Det omkom bare én person ved branner i næringsbygg i løpet av 1996 og Vedkommende var pasient ved et eldresenter som ble påtent fra utsiden, for å lede oppmerksomheten bort fra en annen påsatt brann i et pakkhus i nærheten. Til sammenligning omkom 8 personer ved påsatte boligbranner i samme periode. I alt fikk to personer forbrenningsskader, mens seks personer fikk røykskader (se tabell A.9).
FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) NBL A02107 Åpen Gundla Kvam, Berit Svensen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no
DetaljerNOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.
NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9
DetaljerPåsatt brann i skolen
Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.
DetaljerBrannstatistikk Tall fra rapporteringsløsningen (BRIS) fra brann- og redningsvesenet til DSB
RAPPORT Brannstatistikk 2017 Tall fra rapporteringsløsningen (BRIS) fra brann- og redningsvesenet til DSB INNHOLD 1 Om BRIS 3 2 Brann- og redningsvesenets oppgavespekter i tall 3 3 Mer om branner i bygning
Detaljerførste halvår 2018 [Datering, undertittel, ingress eller annen informasjon]
RAPPORT Oppdragsstatistikk fra BRIS første halvår 2018 [Datering, undertittel, ingress eller annen informasjon] INNHOLD 1 Om statistikken 3 2 Om BRIS 3 3 Brannvesentes utrykninger 1. halvår 2018 5 4 Utrykninger
DetaljerBrannstatistikk Tall fra rapporteringsløsningen (BRIS) fra brann- og redningsvesenet til DSB
RAPPORT Brannstatistikk 2018 Tall fra rapporteringsløsningen (BRIS) fra brann- og redningsvesenet til DSB INNHOLD 1 Om BRIS 3 2 Brann- og redningsvesenets oppgavespekter i tall 3 3 Mer om branner i bygning
DetaljerResultatrapportering for 2007
Resultatrapportering for 27 Sjefing. Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg Kvantitativ rapportering for 27 Ulykker Branner Ressursbruk Utført tilsyn Elulykker med personskade Antall ulykker og omkomne
DetaljerAndelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge
Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen
DetaljerRapport Brann- og uhellsstatistikk
Rapport Brann- og uhellsstatistikk 2007 1. INNLEDNING FORMÅL Formålet med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin brann- og uhellsstatistikk er å gi et bilde av skadeutviklingen innenfor
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid
Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.
DetaljerUngdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland
Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011
DetaljerHvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap
Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen
Detaljeri videregående opplæring
Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882
DetaljerDrukningsstatistikk. Desember Redningsselskapet
Drukningsstatistikk Desember 2018 Redningsselskapet 2 Formål, avgrensning og innhold Innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken
DetaljerHendelsesstatistikk 2014
Hendelsesstatistikk 214 2 Innhold Oppsummering... 4 Innledning... 5 Utrykninger i Nedre Romerike... 7 Branner... 9 Bygningsbrann... 9 Pipebranner... 14 Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner... 15 Skog-, mark-
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid
Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerOrdførertilfredshet Norge 2014
Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)
Detaljer1Voksne i grunnskoleopplæring
VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent
DetaljerR A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge
Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen
Detaljer1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv
Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerVi ferierer oftest i Norden
Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.
DetaljerDrukningsstatistikk. Januar Redningsselskapet
Drukningsstatistikk Januar 2019 Redningsselskapet 2 Formål, avgrensning og innhold Innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken
DetaljerR A P P O R T Oppdrags- statistikk fra BRIS Første halvår 2017
RAPPORT Oppdragsstatistikk fra BRIS Første halvår 2017 INNHOLD 1 Om statistikken 3 2 Om BRIS 3 3 Brannvesentes utrykninger 1. halvår 2017 5 4 Utrykninger til brann 7 5 Trekk ved boligbrannene og brannhindrende
DetaljerDrukningsstatistikk Redningsselskapet Februar 2018
Drukningsstatistikk Redningsselskapet Februar 2018 Formål, avgrensning og innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken
DetaljerNedgang i legemeldt sykefravær 1
Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.
DetaljerHvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli
Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet
DetaljerHvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai
Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet
DetaljerBrannvernkonferansen 2012. «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker
Brannvernkonferansen 2012 «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker v/advokat Jan Inge Thesen Advokatfirmaet Robertsen Forsikringsavtaleloven 4 9 4 9. 1 (sikredes fremkalling
DetaljerBedriftsundersøkelse
Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning 2013
Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene
DetaljerNorges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013
Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall
DetaljerNesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe
DetaljerDocument1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 107473.25 2010-04-30 Christian Sesseng 10
NOTAT SINTEF NBL as Postadresse: 76 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen Telefon: 73 9 78 Telefaks: 73 9 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 98 93 7 MVA GJELDER
DetaljerDrepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015
Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,
Detaljer2Voksne i videregående opplæring
VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne
DetaljerOpplæring gjennom Nav
10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak
DetaljerApotekdekning i Norge fra 1980 til 2009
Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...
DetaljerMerking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)
TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller
Detaljer5Norsk og samfunnskunnskap for
VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid
Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre
DetaljerNNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn
NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for Altinn PERDUCO NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER - NNU Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse om bruk av utenlandsk
DetaljerOm tabellene. April 2014
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden
DetaljerHva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser
Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.
DetaljerGSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger
Detaljer4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000
og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel
DetaljerGSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger
DetaljerVoksne i grunnskoleopplæring 2018/19
Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.
DetaljerDrepte i vegtrafikken
i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger
Detaljer10. Vold og kriminalitet
10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til
DetaljerUtdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim
Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.
DetaljerDrukningsstatistikk Redningsselskapet August 2017
Drukningsstatistikk Redningsselskapet August 2017 Formål, avgrensning og innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken
DetaljerFEILMARGINER VED FORDELINGER
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.01.2013 Vår ref: Arve Østgaard Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres hver
DetaljerFakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.
Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde
DetaljerDrukningsstatistikk. Desember Redningsselskapet
Drukningsstatistikk Desember 2018 Redningsselskapet 2 Formål, avgrensning og innhold Innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken
DetaljerKlamydia i Norge 2012
Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller
DetaljerDrukningsstatistikk. April Redningsselskapet
Drukningsstatistikk April 2019 Redningsselskapet 2 Formål, avgrensning og innhold Innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken
DetaljerOm tabellene. Juni 2016
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
DetaljerDrukningsstatistikk Redningsselskapet April 2018
Drukningsstatistikk Redningsselskapet April 2018 Formål, avgrensning og innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken er
Detaljer3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning
3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene
DetaljerNNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon
NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig
DetaljerX X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x
Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens
DetaljerOm tabellene. Desember 2015
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under
Detaljerforebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)
St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. juni 1 Sammendrag 19 9 ungdommer er i oppfølgingstjenestens målgruppe 1/1 19 9 1 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret 1/1
DetaljerDrukningsstatistikk August Redningsselskapet
Drukningsstatistikk August 2018 Redningsselskapet 2 Formål, avgrensning og innhold Innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken
DetaljerDrukningsstatistikk. Mars Redningsselskapet
Drukningsstatistikk Mars 2019 Redningsselskapet 2 Formål, avgrensning og innhold Innhold Formål På oppdrag fra Redningsselskapet lager Retriever månedlig statistikk over drukningsulykker i Norge. Statistikken
DetaljerR A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold
DetaljerMedlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17
Detaljer1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.
NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv
DetaljerTrafikkskader registrert ved UNN Harstad
Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad
DetaljerStatistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006
469 495 481 484 501 527 605 624 614 606 593 622 647 632 723 772 Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 Tekst: Register over svangerskapsavbrudd, Avdeling for medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerX X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x
Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep
DetaljerI denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.
Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.
DetaljerAksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge
Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable
DetaljerAkershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene
UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som
DetaljerNNU 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for
U 2006 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for U PERDUCO - ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse. Undersøkelsen bygger på et representativt
DetaljerInnhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3
Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall
DetaljerFEILMARGINER VED FORDELINGER
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg
DetaljerAnalyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget
DetaljerOppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010
Vedlegg til pressemelding Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010 Her presenteres hovedpunktene i halvårsrapporteringer for 2010. Tallene som oppgis er basert på kommunenes rapporteringer
DetaljerBoligproduksjon som følge av ombygging av eksisterende bygg
Boligproduksjon som følge av ombygging av eksisterende bygg 15. Februar 2012 En rapport utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Redaksjon: E-post: Telefon:
Detaljer