Riktig emballasje for en sikker transport

Transkript

1 Riktig emballasje for en sikker transport Riktig og tilpasset emballasje sikrer at varene kommer fram i god stand Ditt gods utsettes for en hel del belastninger under en transport der det håndteres både ved lasting, omlastinger på terminaler og ved lossing. For at godset skal komme fram helt, skal det emballeres for å tåle de ulike belastningene som det kan utsettes for under en transport. Det skal f.eks tåle å samlastes med annet gods og lasten skal kunne sikres ihht. gjeldende regler innen transport. Pakker håndteres på en sorteringsbane noe som innebærer at godset må være emballert for å klare håndteringen. Gods som skal transporteres på sjø eller med fly er ofte utsatt for naturens krefter og bør pakkes og emballeres deretter og flygods skal innenfor transport være ready for carriage. Det her er bare noen eksempler på hvilke belastninger godset utsettes for ved en transport. Under finner du tips på emballering, merking og sikring av ulike typer av gods for å sikre at dine varer kommer frem i god stand. Pall Det finnes ulike typer av pall f.eks halvpall, Eur-pall og langpall men for samtlige typer gjelder det at: Pallen skal kunne håndteres med truck eller annet hjelpemiddel for opplasting. Pallen skal være hel og stabil, hvis ikke er det risiko for at pallen tipper ved håndtering. Pakking av gods på pall Gods som veier mer enn 35 kg skal ihht DSVs transportvilkår pakkes på pall. Noen huskeregler: Forsøk å pakke pallen slik at godset ligger innenfor pallkanten. En vanlig årsak til skade ved normal godshåndtering er at godset ligger utenfor kanten. Pakk pallen jevn på toppen hvis det er mulig. Utstikkende gods kan lettere skades. Plastre pallen med strekkfilm eller krympeplast som sikres runt den nedre kanten på pallen. Da minsker risikoen for at pallen raser. Sikre tung og ustødig gods mot pallen med plast- eller stålbånd og legg tyngdepunktet jevnt og lavt. Anvend pall-mellomlegg for å unngå at godset glir. Det skal være mulig å sette en pall med 400 kilo vekt oppe på godset for at en pall skal betraktes som stablingsbar. Hvis godset ikke tåler dette skal det bookes som lastemeter. Innvendig beskyttelse Som innvendig beskyttelse regnes hjørnebeskyttelse, bobleplast, styrofoam, luftputer eller padding som gjør slik at godset ikke flytter seg inne i f.eks kartongen. Samtidig minsker risikoen for at kartongen og godset presses sammen. Alle oppdrag utføres ihht. DSV Road AS gjeldende transportvilkår som finnes på

2 Riktig emballasje for en sikker transport Ytre emballasje Eksempel på ytre emballasje er kartong, pallekarm, trekasse, bølgepapp, bobleplast, kantbeskyttelse og krympeplast. Noen huskeregler: Ytre emballasje skal være anpasset etter type gods og godsets vekt. En overlastet kartong sprekker lett mens gods som ligger løst i en kartong kan forskyve seg, noe som øker risiko for skade. Ytre emballasje er til for å beskytte selve godset. Dårlig emballering kan føre til at en ev. reklamasjon avvises. Møbler, dører og annet gods i ugunstig størrelse eller form Skaderisken er alltid større ved transport av spesielt gods, derfor bør dette emballeres profesjonelt. Denne typen gods skal i størst mulig grad transporteres på pall. Dører og bordplater skal f.eks emballeres med hard hjørne- og kantbeskyttelse, samt kraftig bølgepapp. Tyveriutsatt gods Tyveriutsatt gods som elektronikk, klær, alkohol mm bør emballeres i så nøytral innpakning som mulig. Plast eller krympefilm pallene med løse kartonger og sikre med tape. Sikkerhetstapen skal helst være med farge, noe som gjør det lettere å spore bortkommet gods via våre kameraer. Unngå om mulig å merke med firmaets logo. Flytende gods Eksempel på flytende gods kan være drikker, farge på bokser og andre typer væsker. Denne typen gods skal pakkes i emballasje som er tilpassat dette og vedlagt absorberende materiale for å unngå lekkasje på annet gods og utstyr. En avsender som sender dårlig emballert gods kan bli erstatningsskyldig mot andre godseiere om det lekker og ødelegger annet gods. Farlig gods Det er etter norsk lov avsenderens ansvar å klassifisere, emballere, merke og etikettere farlig gods etter forskriftene for respektive transportslag. Det påhviler til og med avsenderen å overlevere ethvert dokument som kreves for transporten til transportøren. Ihht samme forskrift skal alle virksomheter som sender farlig gods ha en sikkerhetsrådgiver. Kuldesensitivt gods Om vinteren er risikoen stor for at sensitivt gods kan skades pga frost. Godset håndteres inne i varme terminaler men under transport i en kapelltrailer kan temperaturen gå ned til langt under 0 grader. Om godset er sensitivt for kulde kan det dekkes til med thermohetter. Alternativet er å booke godset med våre thermotrailere der temperaturen kan reguleres etter ønsket temperatur. Alle oppdrag utføres ihht. DSV Road AS gjeldende transportvilkår som finnes på

3 Riktig emballasje for en sikker transport Merking av gods Godset kan håndteres via flere terminaler og det er vanskelig å finne eieren til ett kolli som kommer inn umerket til en terminal. Det er derfor viktig å merke godset med DSV s etikett før sjåføren henter det. Noen huskeregler: Det skal tydlig vises hvem som er avsender og hvem som er mottaker. Etiketten skal festes på flatt underlag og være godt synlig på siden av godset. Merking av skjørt gods Er godset skjørt bør det fremgå tydlig med f.eks glassmerking og piler som viser rett side opp. På markedet finnes produkter som Chockwatch og Tiltwatch som kan brukes for støt- og tiltsensitivt gods. Sikring av last Vanligvis er det avsenderen som skal sikre lasten ihht. norske regler eller tilsvarende regler for utenlandstransporter. Disse reglene gjelder mest ved full loads der sjåføren ikke er tilstede ved lasting eller der sjåføren bare er behjelplig på rampe. Avsenderen er ansvarlig for at godset er satt sammen og pakket slik at det tåler normal transporthåndtering og til og med at godset sikres med hjelp av f.eks spennband. Reglene for sikring av last sier at lasten skal stues og sikres slik at ingen deler av lasten kan gli, tippe, rulle eller forkyve seg. Man kan oppnå dette gjennom enten låsing, stenging, surring eller en kombinasion av disse. Utover dette utstyret for sikring av last som DSV alltid har tilgjengelig (normalt sett gjelder et spennbånd pr lastemeter) skal avsenderen stille ekstra lastesikringsutstyr tilgjengelig for sjåføren. Dette gjelder ved parti- og fulloads. Eksempel på ekstra utstyr er; mellomplater, støttebjelker og luftputer. Kontakt oss ved spørsmål For mer informasjon om regler rundt emballering, lastesikring eller transport av farlig gods, kontakt DSV s sikkerhetskoordinatorer: Kolbotn: Freddy Heiberg, Tlf / , freddy.heiberg@no.dsv.com Arendal: Audun Skripeland, Tlf / audun.skripeland@no.dsv.com Kristiansand: Robert Svendsen, Tlf / robert.svendsen@no.dsv.com Stavanger: Gunnar Aase, Tlf / gunnar.aase@no.dsv.com Ålesund: Stein Arve Waagan, Tlf stein.arve.waagan@no.dsv.com Trondheim: Geir Wæraas, Tlf / geir.waeraas@no.dsv.com Sarpsborg: Andreas Ruberg, Tlf / andreas.ruberg@no.dsv.com Alle oppdrag utføres ihht. DSV Road AS gjeldende transportvilkår som finnes på