BYGNINGSARBEIDEREN. Minstelønna må opp! Aktuelt. Nei til kutt i sjukelønna. Vil du ta fagbrev? Leieavtale på plass. Side 10-11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BYGNINGSARBEIDEREN. Minstelønna må opp! Aktuelt. Nei til kutt i sjukelønna. Vil du ta fagbrev? Leieavtale på plass. Side 10-11"

Transkript

1 BYGNINGSARBEIDEREN Nr , 8. årgang Utgitt av Oslo Bygningsarbeiderforening e-post: post@bygningsarbeider.no Returadresse: Møllergata Oslo Minstelønna må opp! Side Aktuelt Nei til kutt i sjukelønna Side 5 Vil du ta fagbrev? Side 8 Side 14 Leieavtale på plass Strid om solidaransvar i Danmark Side 17

2 2 BYGNINGSARBEIDEREN Leder Tid er penger Foreningens studiestøtte Medlemmer kan søke støtte fra foreningen på inntil kr 5000,- per studieår. Det må være relevant utdanning innen eller nær beslektede områdr i forhold til foreningens fagområder. I tillegg har LO eget utdanningsfond. Vi hjelper gjerne til med søknaden. Søknader og spørsmål rettes til Liv Bjerknæs i foreningen. Morten Rønningen Når man først har fått ansvaret for å skrive en Leder så må man være sitt ansvar bevisst i forhold de som sitter med problemstillinger man ønsker svar på. Jeg som, den gang (og forhåpentligvis fortsatt) ung KlubbLeder, hos en av de 6 store entreprenørene har i nedgangsperioder etterlyst og vært både frampå og sur i forhold til et manglende samarbeide mellom de store produksjonsbedriftene i forhold til mye/mindre arbeide. Til opplysning så er de 6 største entreprenørene i Oslo/Akershus OG Norge: AF, NCC, Selvaag, PEAB, Veidekke og Skanska. Dersom disse store og tunge entreprenørene med sine Total-/Hoved-/Side- og Underentrepriser hadde greid å etablere et nettverk seg imellom i forhold til mangel på egne håndverkere kontra rimelig innleie så hadde mye vært gjort. For dere som ikke har gravd i dette problemet så vil standard spørsmål som: «pris, fleksibilitet i forhold til kontrakt og oppbemanning» fort dukke opp. Men aldri, og jeg sier aldri, setningen om «produktivitet pr mann». Det er ikke meningen å disse bemanningsfirmaene, men en fagansatt håndverker fra et akkordlag som har kjennskap til tariffen og hva som skal til for tjene penger i en akkord. Ja, jeg er hellig overbevist om at våre fagarbeidere sammen med erfarne baser og vårt lønnssystem er en billett ut av denne forbigående finanskrisen. Husk at Oslo må bygges, det er ti-tusenvis av manglende boliger og at vi husbyggerne egentlig aldri vil mangle jobb. Jeg vil velge å sortere vår bransje som sesongavhengig på én måte. Men på en annen måte så vil det bestanding være bygging. En vis mann sa en gang at det beste tegnet på sunn økonomi i en by var at man møtte synet av byggekraner. Jeg kan ikke si meg uenig. Men dersom disse byggekranene server bygningsarbeidere og ikke ulovlig lavtlønnede som ikke har fått sjansen til å lære kost pr kvadrat og viktigheten av å jobbe i godt sammensveisede akkordlag hos en seriøs entreprenør? Da er hele vitsen med en byggekran borte. Den eksisterer for den fulle hensikt å lettere kunne skape produksjon istedenfor å bruke verdifull tid på andre ting. For tid er nå en gang penger. Både for et akkordlag og for en entreprenør. Flere av entreprenørene har kviet seg for dette tidligere selv om samarbeidet bestandig har vært der til en viss grad. Nå har entreprenørene blitt enige om betingelsene ved innlån og utlån, og jeg velger å tro at vi er et lysår i riktig retning. All ære til de av dere som har gått i bresjen for å starte dette samarbeidet. Pensjonistforeningen i Oslo Bygningsarbeiderforening ønsker flere medlemmer. Det er månedlige møter, utenom juli og august og det arrangeres flere turer i løpet av året. Vennligst ta kontakt med Ole Rustad tlf for informasjon og innmelding. Bruk Foreningens hjemmeside: Delta 1. mai Felles 1. mai-frokost for medlemmer av Jern & Metall Oslo, Oslo Bygningsarbeiderforening, Tømrer og Byggfagforeningen og Rørleggernes Fagforening: Arrangeres i Folkets Hus, Oslo, Sal B Frokostoppstart er kl og varer utover formiddagen. Det vil bli underholdningsinnslag. Arrangementet på Youngstorget begynner som vanlig kl Delta lokalt dersom du ikke er i Oslo på 1. maidagen. BYGNINGSARBEIDEREN Vi tar gjerne i mot innlegg. De kan skrives for hånd på A4 ark, og sendes/ leveres på foreningens kontorer. Stoff må være undertegnet med navn, og artikkelen bør ikke være lenger enn en A4 side (maskinskrevet). Vi tillater oss å rette opp skrivefeil før stoffet trykkes. Redaksjonen: Layout: Trykk: Hjemmeside: Jonas Bals, Morten Rønningen, Tor Mostue, Odd Magnar Solbakken, Vidar Lund og Petter Vellesen. Nr 1 Trykk Grefslie as, Mysen Nr1 Trykk as Oslo Bygningsarbeiderforening, Fellesforbundet avd. 603 Sentralbord Telefaks Du kan nå hver enkelt direkte: Børre Hagen & ) borre@bygningsarbeider.no Iren Stegen ) iren.stegen@fellesforbundet.org Jan Peter Lyngstad & ) janp@bygningsarbeider.no John Erik Melby ) johne@bygningsarbeider.no Bård Hamborg Bjerkeli ) bard@bygningsarbeider.no Julia Maliszewska ) julia@bygningsarbeider.no Kjell Skjærvø & ) kjell@bygningsarbeider.no Liv Bjerknæs & ) liv.bjerknaes@fellesforbundet.org Odd Magnar Solbakken & ) oddm@bygningsarbeider.no Petter Vellesen & ) petter@bygningsarbeider.no Tove Myrvold ) tove.myrvold@fellesforbundet.org Zhanna Furunes ) zhanna@bygningsarbeider.no Ina Holmstad ) ina@bygningsarbeider.no Tor-Øyvind Hokåsmoen ) toroyvind@bygningsarbeider.no Kontoradresse: Møllergaten 24, 0179 Oslo. Telefon: Telefaks: Kontorets åpningstider: Mandag torsdag Fredag Sommertid: 15. mai til 15. september, kontoret stenger kl hver dag. E-post offisielt til foreningen: post@bygningsarbeider.no Foreningen: Leder: Petter Vellesen. Nestleder: Børre Hagen. Sekretær: John Erik Melby. Ungdomsleder: Morten Rønningen. Styremedlemmer: Harald Braaten, Magne Solfjeld, Terje Larsen, Arne Berntsen, Arne Sveen, Kåre Thorkildsen og Jonas Dalen Berg. Vararepresentanter: Jonny Aaland, Ronny Eriksen og Anders Melin. Oppmålere: Børre Hagen, Jan Peter Lyngstad, Petter Vellesen, John Erik Melby og Tor-Øyvind Hokåsmoen. Ombud: Odd Magnar Solbakken og Bård Hamborg Bjerkeli. Studieleder: Børre Hagen. Forretningsfører: Liv Bjerknæs. Kartotek: Tove Myrvold. Regnskap: Iren Stegen. Ombud: Julia Maliszewska, Jonas Bals, Ina Holmstad, Zhanna Furunes og Kjell Skjærvø.

3 BYGNINGSARBEIDEREN I N G S A R B E Brakkerigg-situasjonen i Oslo B Y G N O S L O I D E R F O R E N I N G Siden forrige gang har styret vedtatt og jobbet med følgende: Bevilget 2500,- kr til Nei til EUs utredning om vikarbyrådirektivet. Deltatt i fanemarkering og holdt appell mot NHOs framstøt mot allmengjøringa. Byttet forretningsfører i AS Storheimen. Deltatt på stiftelsesmøte i Bygningsarbeiderklubben i Jobzone Bygg og Anlegg. Avholdt styrekonferanse. Deltatt på Fellesforbudets arbeidsmiljøkonferanse. Deltatt på Attacs konferanse En ny verden er mulig. Avholdt møte med Tømrer og Byggfagforeningen om sammenslåingsprosessen. Ansatt Bård Bjerkeli i fast stilling. Utarbeidet og trykt løpesedler i forbindelse med tariffoppgjøret. Som hovedtillitsvalgt i følgende Oslobedrifter: AF gruppen, NCC, Veidekke, Selvaag, Skanska, Peab, Bunde Bygg, Gunnar M. Backe, Bautas, JM Byggholt og Skutle, så sliter vi med de samme problemene. Situasjonen i dag er at det er flere firmaer som har måttet legge ned sentralriggene sine bla pga reguleringsplaner. Det er også vanskelig å etablere nye sentralrigger pga Oslo Kommunes holdning til brakkerigger, da de helst ikke vil ha etablering av flere brakkerigger i Oslo og også vil legge ned de som finns. Dette skaper ett stort problem med å rekruttere fagarbeidere som er bosatt utenfor Oslo, og i andre land, til bedrifter i Oslo. Hvis vi vil ha ett seriøst arbeidsliv uten sosial dumping er det ekstremt viktig at vi legger forholdene til rette for at fagarbeidere utenfor Oslo har ett godt tilbud om å bo på ordentlige brakker i Oslo da det ikke finns nok bygningsarbeidere å ta av i Oslo. Dette er en viktig del av kampen om å ha en høy egenbemanning i Oslobedriftene på bekostning av useriøse leiefirmaer og underentreprenører. Vi tillitsvalgte driver og kartlegger brakkesituasjonen og ser at om noen år så er det full fart igjen i vår bransje og da trenger vi mer arbeidskraft. Det klarer vi ikke å bemanne kun med dagpendlere. Når det er nok å gjøre for oss så har de store og mellom store bedriftene ca % ukependlere i bemanningen sin. Vi er bekymret for at hvis de må ut å lete i det private markedet for midlertidig bolig, så vil vi igjen få flere tilfeller av dårlige boforhold som er blant annet er brannfarlige og langt under det overenskomsten tilsier at det skal være. Brakkerigger er god boform for ukependlere. Brakkerigger som følger overenskomsten er av god standard de har egne bad, wc og kjøkken. Vi har hørt at argumenter som fyll og bråk har blitt benyttet som motargument for å etablere tomter for brakkerigger. Det ser vi på som det samme som husbråk i bolig. Vi har ordensregler på riggene som skal følges i hver bedrift samt Akan-utvalg som skal være aktive. Klubbinitiativet, Kongsberg Denne uttalelsen er underskrevet av: Johnny Aaland, klubbleder NCC Harald Braaten, klubbleder PEAB AS Kåre Berg, klubbleder Selvaag Egil Dahl, hovedtillitsvalgt JM Byggholt Jonas Berg, klubbleder Kaefer Construction AS Magne Solfjeld, hovedtillitsvalgt Alliero AS Morten A Rønningen, hovedtillitsvalgt Veidekke Oslo Halvor Jubskaas, tillitsvalgt Skanska Tony Andersson, klubbleder Skutle Helge Breistein, leder Byggfag Drammen Bærum avd 614 Fellesforbundet Jan-Åke Persson, nestleder Tømrer og Byggfagforeningen avd 601 Fellesforbundet Petter Vellesen, leder Oslo Bygningsarbeiderforening avd 603 Ferllesforbundet Spredt informasjon fra Fellesforbundet om god drift på byggeplassene. Deltatt på og vært medarrangør for kurs i Klubbinitiativet. Bevilget 1000,- kr til SOS Rasisme Oppmåler i malerfaget, Stein Måreng, har blitt AFP-pensjonist Bevilget 1000,- kr til konferansen «Forsvar dagens uføretrygd» Bevilget 5000,- kr til Nei til EUs faglige arbeid. Deltatt på Manifests årskonferanse. Deltatt på LO i Oslos startkonferanse vedrørende kommunevalget Deltatt på årsmøte i PEABklubben. Deltatt på FAFOs Østforum. Arbeidet med nytt målebrevsprogram for betong. Deltatt på målermøte for betongoppmålere. Besøkt Skole på Byggeplass. Besøkt betonglinja på Bjørnholt skole. Avholdt møte med BNL/EBA. Holdt innlegg i Øvre Buskerud fagforening. Deltatt på konferansen Forsvar dagens uføretrygd. Holdt innledning på FAFOs 8. mars-seminar. Stein Måreng begynte sin pensjonistkarriere 1. februar. Stein Måreng har etter mange og lange overveielser valgt å gå av med AFP. Stein har i en årrekke vært fagforeningsleder og oppmåler i malerfaget. Stein er egentlig forstkandidat fra landbruksskolen på Ås og hadde vel kanskje tenk seg en framtid som lærer. Men slik gikk det ikke. Og det var vel bra for fagbevegelsen. Familiære forhold gjorde at han tilbrakte 10 år i Danmark. Der fant han ikke jobben han var ute etter. Men han ble i stedet gulvlegger. Tilbake i Oslo har han jobbet som gulvlegger i Aspelin og Stormbull og Ragnar Andersen as. I 1987 ble Stein leder i Byggtapetserernes forening i Oslo. Han så raskt at det var dårlig grunnlag for videre drift på egne bein og tok kontakt med Malernes forening for å få til en sammenslåing. Foreningene ble slått sammen i Stein ble leder i Malernes og tapetserernes forening i 1994 og fram til neste fagforeningssammenslåing. Fra var Oslo Bygningsarbeiderforening en realitet. Dette var en sammenslåing av Malernes og tapetserernes forening, Murernes Union og Oslo Stein,- jord og sementarbeidernes forening. Her ble Stein valgt som sekretær til han valgte å overlate denne jobben til andre ved årsmøtet i fjor. Stein Måreng har vært oppmåler for malerfaget i 23 år. Han har også vært Fellesforbundets forhandlingsleder for akkordtariffene for malere og byggtapetserere i mange år. Han har også sittet i seksjonsrådet i Fellesforbundet, for byggfagene. I tillegg var han leder i landskonferansen for malere og byggtapetserere fram til mars I tillegg til oppmålerjobben i foreninga har Stein også vært leder i feriehjemsstyret de siste åra. Stein er en kunnskapsrik, rolig og sindig person som har lagt ned en kjempejobb for medlemmene, foreninga og forbundet. Vi kommer til å savne han på jobben, men respekterer det valget han har gjort og ønsker han lykke til som pensjonist. Odd Magnar

4 4 BYGNINGSARBEIDEREN Aksepterer du kutt i sjukelønnsordninga? Brutalisert arbeidsliv eller gode forhold Grasrota om sjukelønn Tommy Karlsen, forskalingssnekker, Skanska Nei, vi må ikke akseptere kutt. Den ordninga vi har nå er bra. Kutt er usosialt. Ugur Calis, Forskalingssnekker, OKK Selvfølgelig ikke. Vi må jo ha krav på full lønn under sjukdom. Sjukdom er ikke noe man velger selv. Dette er jeg villig til å ta en fight på. Anders Melin, forskalingsbas, Veidekke Jeg aksepterer ikke kutt. Må det først spares, finnes det vel andre steder å kutte. Om det er nødvendig må vi slåss for sjukelønnsordninga. I forbindelse med debatten rundt sjukelønnsordninga har samfunnstoppene og næringslivslederne lagt vekt på at det er gode og ryddige forhold i arbeidslivet. Det er ikke noe som tyder på en brutalisering. Men da er nok spørsmålet i hvilken del av arbeidslivet man leter. Det kan sikkert være riktig at i de store entreprenørfirmaene er det gode og ordnede forhold. Men det er dessverre slik at i mange av disse firmaene er bruken av egne ansatte på vei ned og erstattes av alskens useriøse «underentreprenører» eller leiefirma. Og her er kreativiteten stor når det gjelder å gjøre livet surt for sine ansatte. Mange av historiene vi får servert fra våre polske eller baltiske medlemmer er så grove at man skulle tro de hørte til i en annen tid. Men dessverre, slik er det ikke. For å få jobb må noen skrive under sin egen oppsigelse. Oppsigelsen er undertegnet, men ikke datert. Når arbeidsgiver vil kvitte seg med vedkommende skriver han inn datoen (tilbakedaterer med en måned) og vips så har arbeidsgiver spart oppsigelsestida. Og siden det er arbeidstaker som «sier opp» blir det ingen sak i ettertid. Etter at arbeidsforholdet er opphørt blir mange presset til å undertegne en avtale om at all lønn og feriepenger er oppgjort. Men slik er det ikke. Hvorfor presse folk til å underskrive på dette dersom alt var i orden? Og det sier litt om hvor rått og brutalt deler av dette arbeidslivet er når folk skriver under. Det siste vi hørte var en som både måtte skrive under sin egen oppsigelse og at han ikke hadde noen krav mot firmaet. Før han fikk begynne. Ellers er det snarere regelen og ikke unntaket at det ikke betales for overtid. En historie er en som hadde jobbet 400 timer overtid i løpet av en femmåneders periode. Sjølsagt uten overtidsbetaling. Dette firmaet fikk besøk av arbeidstilsynet Manifest Senter for samfunnsanalyse ga i januar ut rapporten «Myter og fakta om sykefravær» I dette heftet diskuteres spørsmålet om sykefraværet er et stort samfunnsproblem. Har vi for høyt sykefravær i Norge? Og hva menes med «for høyt. Finnes det et objektivt mål for «passe» høyt sykefravær? I et sammendrag fra rapporten konkluderer Manifest analyse med følgende: Påstanden om at sykefraværet i 2009 var rekordhøyt stemmer ikke. Sykefraværet er lavere enn på starten av 2000-tallet og ligger rundt samme nivå som da sykelønnsordningen ble innført i Påstanden om at nordmenn har unormalt mye høyere fravær enn andre stemmer ikke. Statistisk Sentralbyrås sykefraværsmodell viser at det er den meget høye sysselsettingen i Norge med særlig mange kvinner og eldre i arbeid - som forklarer vår fraværsstatistikk. Sykelønna setter heller ikke utgiftsrekord: Statens sykelønnsutgifter (som andel av BNP) ligger godt under nivået fra tidlig 2000-tallet. Kravet om 20 prosent kutt i sykefraværet tilsvarer omtrent 7,5 milliarder kroner i årlig innsparing. Hvis man ønsker å styrke vel- og fikk vel noen anmerkninger. Overtidsproblematikken ble løst gjennom dobbel bokføring. Ei timeliste som viste normal arbeidsuke. En annen hvor overtida ble ført. Dette blir da utbetalt som bonus og timene vil ikke framgå på lønnsslippen. Og ikke noe overtidstillegg. En arbeidstaker jobbet i all hovedsak 7 dager i uka over en toårsperiode. Og sjelden 7,5 timers dag. Til slutt ble det for mye og en dag ga han beskjed om at han var sjuk. Det var den jobben. Han fikk sparken. En kamerat fikk her om dagen et brev i hånda mens han var på jobb. Han åpnet brevet og der lå det en sluttattest. Litt merkelig, siden han verken hadde sagt opp jobben eller blitt oppsagt. Men han fikk beskjed om at det ikke var mer jobb til han. Vi fikk beskjed fra arbeidsgiver om at det egentlig nærmest var en vennetjeneste siden han trengte jobb. Ja, vi har hørt den før. Vennetjeneste. Det er også helt vanlig at dersom firmaet ikke har jobb så blir ikke de ansatte permittert eller oppsagt. De får ganske enkelt ikke lønn og utestenges samtidig fra å få dagpenger. Og skulle de være så heldige å bli permittert så mangler betalinga fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden. Mange blir lokket til landet med at de tilbys langvarig jobb. De setter seg på første fly til Norge skriver kontrakt med et leiefirma og starter opp. Så, etter en uke eller fem er det ikke mer jobb. Det er heller ikke penger til flybilletten hjem. Og disse små historiene er ikke unntakene. Det er regelen i store deler av byggebransjen. Og hvor får disse firmaene oppdrag? I en bakgård på Grünerløkka? Nei, disse «gutta» finner du igjen hos de store, seriøse entreprenørene. Og gjerne på oppdrag for det offentlige. Odd Magnar Myter og fakta om sykefravær ferdsstatens økonomiske rom med 7,5 milliarder årlig, kan dette gjøres på andre måter. Om vi skal hente 7,5 milliarder ved kutt overfor de sykemeldte eller ved skatteinngang fra de bedrestilte, er et politisk valg. Rapporten fra Manifest kan lastes ned: og_fakta_om_sykefravaer Odd Magnar Figuren viser at sykefraværet har vært høyere før. Det er altså en løgn at vi har rekordhøyt sykefravær.

5 BYGNINGSARBEIDEREN Et påfallende stabilt sjukefravær de siste 40 årene Det skulle man ikke tro etter å ha fulgt med på debatten om sjukelønnsordningen de siste månedene. 10 prosent økning i sjukefraværet det siste året sa Stoltenberg på et eller annet møte i fagbevegelsen. Det er i og for seg rett. Det har steget fra 7,0 prosent til 7,7 prosent. Ikke til 17 prosent som man kan få inntrykk av. Det er ingen som snakker om 20 prosent økning når bankrenta stiger fra 2,5 til 3 prosent. Da debatten om sjukelønn starta i høst skulle man nærmest tro det var katastrofeliknende forhold. Men de faktiske forholda viser et påfallende stabilt sjukefravær de siste 40 årene. Det egenmeldte sjukefraværet har ligget mer eller mindre på samme nivå siden 1970-tallet. Dette til tross for at ordningen er utvidet med IA-ordningen, slik at over halvparten av norske arbeidstakere har inntil åtte dagers egenmelding. Og det kan vel kanskje bety at arbeidsmoralen ikke er i fritt fall allikevel. Det som holder seg stabilt kan vel ikke være i fritt fall? Når det sies at utgiftene til folketrygden øker så er det vel noe i det. I perioden fra 2001 til 2009 så har sysselsettingen økt med 10 prosent. Sjøl med stabil sjukefraværsprosent ville utgiftene øke i kroner og ører. Men i samme periode har det også blitt flere arbeidstakere. Og da blir det jo samtidig betydelig flere skattekroner i felleskassa. Sjukefraværet ville sikkert gått drastisk ned om man fjernet sjukelønnsordningen, samtidig som man fjernet de eldre, kvinnene og de med helseproblemer fra arbeidslivet. Det er sikkert treffsikkert å kutte i sjukelønnsordningen, men vanvittig urettferdig. Den som rammes da er de som har det dårligst fra før. De lavest lønte og de med de tyngste jobbene. Vanlige arbeidsfolk med andre ord. De som roper høyest om dårlig moral er vel de som uansett vil ha full lønn under sjukdom. Slik det var før I dag kunne jeg sjøl utført jobben min med brukket bein, bare jeg kom dit. Men som håndlanger har jeg store problemer med å se hva jeg kunne utført av arbeid, oppe i et stillas, kjøring av kælk og stein og opp og ned av stillaset dagen lang. Det ser ut som disse sjukelønnsrapportskriverne ikke fatter at dette arbeidslivet fortsatt finnes. Leder i Oslo Høyre, Michael Tetzschner, holdt visst en flott tale på Oslo Høyres årsmøte hvor han slo fast at «konservative har tillit til menneskene». Ja, så er spørsmålet hvilke mennesker han og hans likesinnede har tillit til. Kort tid før årsmøtet hadde han foreslått endringer i sjukelønnsordningen basert på det stikk motsatte. Han mente at sjukelønnsordninga var helt ute av kontroll. Von Tetzschner viser ikke bare liten tillit til de sjukemeldte, men det er vel heller ikke mye forskning som støtter opp om hans synspunkter. Men for de som av prinsipp synes økte klasseskiller er et gode i seg sjøl, er det vel ille at en omsorgsarbeider med ei årslønn på knappe skal ha full lønn under sjukdom. Han og resten av hans klassevenner i den øvre middelklassen er vel mest opptatt av å redusere skatten slik at det største bidraget til fellesskapet blir overlatt til de som har minst fra før. Torbjørn Røe Isaksen som er Høyres helse- og sosialpolitiske talsmann på Stortinget har uttalt at «situasjonen er så dramatisk at den kunne rasere velferdsstaten». Han har tidligere kalt økningen «en bombe under velferdsstaten». Og i følge E24 mener Røe Isaksen at bomben nå har gått av. Sjukefraværet var på 6,9 prosent i I 2003 var den på 7,4 prosent og i 2002 var den 7,1 prosent. Det ble riktig nok en økning i sjukefraværet i Men slike svingninger har vi hatt før. Uten at velferdsstaten har gått under. Det er et spørsmål jeg lurer på. Sjukefraværet er for høyt sies det. Mulig det. Men hva er et riktig sjukefravær? Er det noen som virkelig kan fortelle meg hva dette tallet er? Noen som tilhører partiet for folk flest ble jo sjukmeldt etter et innlegg på Stortingets talerstol. Litt snøvlete etter en julesammenkomst. Men er det å snøvle litt fra denne talerstolen en sjukdom og grunn til sjukemelding? Mulig det, men da bør man kanskje slutte å moralisere over andres sjukefravær. Det er nok kostnadene det egentlig snakkes om, sjøl om det framstilles som at sjukefraværet er for høyt. Vi må spare sjukepenger for å få råd til annen velferd. Det snakkes mye om at målet er å redusere sjukefraværet med 20 prosent. Og da snakker vi om en kostnadsreduksjon på 7,5 milliarder kroner. Manifest Analyse har i sin rapport om myter og fakta om sjukefravær sett på tiltak for å hente inn disse pengene på andre måter. F.eks å innføre omsetningsavgift på Oslo Børs eller sløyfe subsidier av de rikes lån. Noe annet som kan innbringe mye penger, ufattelig mye penger, er å få bukt med næringslivets skatteunndragelser. En aksjon i region sør som skatteetaten og Arbeidstilsynet hadde i fjor høst i byggebransjen viste at av de kontrollerte bedriftene var det 10 prosent av arbeidstakerne som ikke var registrert. Det må vel da forstås slik at denne prosentandelen var «køl» svart arbeid som ikke ble innberettet noen steder, men havnet i lomma på sjefene. Bare i denne kontrollen ble det antydet skatteunndragelser i størrelsesorden 42,5 millioner kroner. Å få bukt med denne type virksomhet i verstingbransjene vil fort innbringe felleskassa 7,5 milliarder kroner. Men å skaffe de «nødvendige» pengene på denne måten hører vi ikke overfloden snakke mye om. Ei heller å hente hjem de skjulte formuene i skatteparadisene. Sjøl om noen faktisk har gjort det. Men det er kanskje heller for at tampen brenner. Hvorfor er denne sjukepengeutgiftsposten så «farlig»? I 1980 var trygden til sjukepenger 4,6 milliarder kroner. Tilsvarende 1,8 prosent av Fastlands-Norges brutto nasjonalprodukt (BNP) på 260 milliarder kroner. I 2008 var utbetalingene fra NAV til sjukepenger oppe i 15 milliarder kroner. Ikke noe lite beløp. Men BNP hadde økt mye mer og var på milliarder kroner. Sjukepengeutgiftene var nå 0,8 prosent av Fastlands-Norges BNP. I gamle dager, ja kanskje helt fram til rundt 1980, var det politikere og gode verdikonservative krefter som fortsatt ville at trygdene skulle sikre utjevning og et fullverdig liv, sjøl for de som ikke satt med begge hendene langt nede i honningkrukka. Med dagens omfavnelse av all slags nyliberalt tankegods, så er det arbeidslinja som må gjelde. Både sjukelønn og andre trygdeytelser må bli så dårlig at folk må forstå at det skal lønne seg å arbe. Gud bedre, unnasluntrere, og det er visst arbeidsfolk flest, må da for all del gis et «incitament til å jobbe». Ellers blir det potetgull og cola på sofaen! På statens rekning. Sånn er det med den saken. Odd Magnar Kloke ord Tidligere Høyre-leder Jo Benkow uttalte noen veldig kloke ord under debatten om sjukelønnsordninga i 1977: «Hvem er det som er mest engstelig for en moralsk utglidning, uberettiget utnyttelse av systemet? Jo, det er slike som oss, som fra før av er sikret full lønn under sykdom. Og det bør vi vel lære noe av».

6 6 BYGNINGSARBEIDEREN Konkurser/tvangsavviklinger siden sist ( ) Østlandsområdet Kilde: Brønnøysundregistrene (NUF = norskregistrert utenlandsk selskap) Firma Org.nr Firma Org.nr Firma Org.nr A.B. Oslo Maler Arton Balaj AC Malerservice as Activ Parkettsliperi Erik Hannsta All-Mont Steffen Andreas Stokke A-M Consult Alf Markussen AMK Trade (nuf) Andrija Knicanin Ankerløkkken Håndverkssenter as Anlegg & Eiendom as Arne Helge Halvstad (utleie/formidling) Asfalt Øst as Ata Malerservice as Atum Entreprenør as Bad Mur Flis Sigbjørn Aspestrand Bent Are Jonassen BHC as Bjørn Johnsen Bjørnars Service as Bjørtomt Bygg as Blommenholm VVS limited (nuf) Bloms Bygg Teknikk as Boligvarme Spesialisten as Bonusbygg as Brutto Bygg as Brødrene Wolla Snekkerbedrift BS Anleggsgartner as Bygg Nor as Bygge & Tømrermester Arni S (nuf) Byggeservice MS ltd (nuf) Byggmester Arne Ask as Byggmester Stein Svenum as Byggtjenester Armani Byggtjenester Oslo Jozef Piotr Miazek Baastad og Norum as Christiania Rehabilitering as CJ Construction (nuf) Czermak Vedlikehold Dalen Odd Lorang Din Varme (nuf) DS Ventilasjon Darrin Sauthorn Dywan Przemyslaw Grzegorz EGK Construction (nuf) Elverum Park & Anlegg as ES - Service (nuf) Fjellhåndtering as FL Kastrup Mur og Flis Frank Hodneland Fritom as G&L Malerservice Qelaveti Georg Rune Lund Murerforretning Gianni Casstela Mur og Ouss Gudmund Aarnes Gulv & Malerarbeider as Hallingdal Anlegg as Hallingdal Kvalitetsbygg as Hansen & Hansen DA Haugen og Kjenner Byggservice as Hofsmarken Tak og Membran Tekking Hole Vedlikeholdsservice Hyrekontoret as (utleie/formdiling) Håndverk Spesialisten Varntan Arotiounian Haandverker1 limited (nuf) Ibforyou as Industrial Pipe Weld as Interiør Spesialisten as Jan Johannessen JD Bygg as Jerzy Byggeservice Jerzy Edw. Mlynski JLJ Project (nuf) Joar Haugseth Jobbetat as (utleie) Karistogo as Ken Robert Sveum Knudsen og Rasmussen Bygg as Kobber & Blikkenslagerservice A Hauer Kocks Tømrer & Snekker Kragerø Rørleggerforretning Kranbjørn Bjørn Sørlie Krzesniaks Multiservice Kurt Inge Stensen L.T. Karlsen Stige og Håndverkssenter Lande Montering as Larsen Service Partner as Lier Malerservice as Lillehammer Service as Lund Monteringsservice Maler Gordana Mestrovic Malermester Widar Lund as Master Tak as Mavita Andrzej Wojciech Wysocki Mestermaleren as MHSB (nuf) Miljø og Anlegg Drift (nuf) Modum Mur og Flisesenter as Montasje & Rehabilitering Kenneth Olsen Monteringshuset as Moss Murservice as Multi VVS limited (nuf) Murservice Sverre Martin Østlie Murservice-Jarcak Myhrer Øyvind Mysen Bygg as NBB Bemanning as (utleie/formidling) Nielsenbygg as Norbobygg as Nordic Bemanning as (utleie/formid.) Norin Oppussing Farid Nouri November Bygg as OBA Interiør og Byggtjenester Ø. Bakke Ole J Fjeldstad Service Systemer Olsen Tak & Fasade Oslo Malerpartner (nuf) Per Kristian Blix Portenbygg as R.L. Bygg og Vedlikehold ltd (nuf) RE. Bygg as Ringalm Element as Rivningsteknikk as Rolfsøy Byggservice as RSL Bygg as Runowski Oppussing Sande Bygg & Innredning as Semal Daniel Haladus (nuf) Semi Maskin as Service-Bygg Emil W Hagen Sigdal Håndverk as Sjanse limited (nuf /utleie og formid.) Stangjordet, Bjørn Audun Steinsgardservice as Stellco as Strategy Norge as (utleie/formidling) Tangent Bemanning (utleie) Telestål as Thoreplass Myrestølen og Gudbrandsgard osv TM Bygg as Tom E. Skjeggerud as Tomasz Gurawski Toms Parkett og Gulvbelegger Tjenester Top Temp Bemanning Oslo as (utleie) Tramont as Trojan Graveservice (nuf) Tømrer R. Johansen Raymond Johansen Vektor Vertikal Bygg as Vestfold Boligservice Wilh. Hammer Wang Golv og Interiør Wefix as (utleie/formidling) Westcon Construction J. Dovmalm Westgaard VVS Wiik Fasademontering as Wold Narve YBM Company Norway ltd (nuf) Zartasht Islam Khawaja Ølgod as Østfold Byggeservice & Eiendom (nuf) Østfold Byggrehabilitering Østlandet Ventilasjon as Østlandske Betong Gulv (nuf) Konkursbedrifter mangler godkjenning Tall fra Statens bygningstekniske etat viser at under ti prosent av BA-bedriftene som går konkurs har sentral godkjenning. Assisterende direktør Gustav Pillgram Larsen i BE forteller at han hver uke går gjennom konkursoversikten på bygg.no, for å sjekke den opp mot sitt eget register over firma med sentral godkjenning. Det tallet ligger på godt under ti prosent av bedriftene. Dette viser at selskaper som har orden på systemene sine, også har orden på økonomien, sier Pillgram Larsen til Byggeindustrien. Det kan virke som om de fleste av de bedriftene som går konkurs, er bedrifter vi aldri vil ha i byggenæringen, legger han til. Han forteller også at han hadde vært mer bekymret for antallet konkurser dersom det viste seg at dette var seriøse bedrifter (Kilde: Byggeindustrien.no, )

7 BYGNINGSARBEIDEREN flere arbeidsløse i februar Ved utgangen av februar er det registrert helt arbeidsløse ved NAV. Justert for vanlige sesongsvingninger har det blitt 600 flere arbeidsløse i februar. Arbeidsløsheten er fortsatt høyest innen bygg og anlegg med 7,2 prosent. I forhold til i fjor har arbeidsløsheten økt mest for elektrikere (103 %) og rørleggere (68 %). Veksten i arbeidsløsheten har vært lavest blant snekkere og tømrere og blant hjelpearbeidere innen bygg, anlegg, vedlikehold og liknende. Begge med en økning på 4 prosent. I industrien er arbeidsløsheten på 5,1 prosent. Ved utgangen av februar var det registrerte helt ledige polakker, noe som er en økning på 55 prosent fra i fjor. Arbeidsløsheten har økt mest blant estlendere (193 %) og islendinger (118 %). Det var imidlertid fortsatt under 200 arbeidsløse fra hvert av disse landene. Også blant personer fra de andre baltiske landene har arbeidsløsheten økt kraftig. Odd Magnar Ledighetsstatistikk februar pluss Februar I prosent av tiltaksdeltakere 2010 arbeidsstyrken Helt ledige ,2 Delvis ledige ,3 Tiltaksdeltakere ,8 Helt ledige permitterte ,4 Delvis ledige permit ,3 Bygg og anlegg ,2 helt arbeidsløse innen bygg og anlegg fordelt på yrke: Nov. Des. Jan Rørleggere Snekkere og tømrere Elektrikere Andre bygningsarbeidere Vei- og anleggsarbeidere Andre anleggsarbeidere Hjelpearbeidere innen bygg og anlegg I alt bygg og anlegg Lønna opp 2,7 prosent i byggebransjen Lønnsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at heltidsansatte (gjelder alle yrkesgrupper) i bygge- og anleggsvirksomhet hadde en gjennomsnittlig månedslønn, eksklusive overtidsbetaling, på kroner per 1. oktober Dette er 900 kroner, eller 2,7 prosent høyere enn på samme tidspunkt året før. Håndverkerne opp 2,6 prosent Håndverkerne, som utgjør den største yrkesgruppen i bygge- og anleggsvirksomhet, hadde en månedslønn på kroner. Det tilsvarer en vekst på 800 kroner, eller 2,6 prosent, fra året før. Det er relativ stor variasjon i lønnsvekst for ulike typer håndverkere i bransjen. Elektrikere og rørleggere hadde en månedslønn på henholdsvis kroner og kroner. Dette tilsvarer henholdsvis en økning på 5,9 prosent og 4,8 prosent. Tømrere og snekkere hadde en månedslønn på kroner, noe som tilsvarer en vekst på 1,4 prosent i forhold til året før. Vei- og anleggsarbeidere hadde en månedslønn på kroner som ga en økning på 0,3 prosent. Bygge- og anleggsvirksomhet I bygge- og anleggsvirksomhet er det i alt bedrifter av disse er uten ansatte bedrifter i bransjen har fra en til fire ansatte bedrifter har 5-9 ansatte, bedrifter har ansatte, bedrifter har ansatte, 318 bedrifter har ansatte, 112 bedrifter har ansatte, mens i alt 30 bedrifter i bygge- og anleggsbransjen har 250 ansatte eller flere. Odd Magnar Snart bedrifter i Norge De nyeste tallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det var bedrifter i Norge per 1. januar Den største næringa var varehandel og reparasjon av motorvogner, med litt over bedrifter. Alle fylkene hadde en økning i antall bedrifter i 2009 i forhold til året før. Størst økning hadde Akershus, med 4,8 prosent, mens Sogn og Fjordane hadde en økning med 1,5 prosent. 14 prosent av alle bedrifter holder til i Oslo, som har den største andelen av alle fylker. Finnmark har lavest andel, med drøyt 1,6 prosent. I løpet av 2009 ble det etablert over bedrifter her i landet var i bygge- og anleggsvirksomhet og de aller fleste av disse bedriftene hadde ikke ansatte. Varsler sletting av 1700 NUF I en pressemelding fra Brønnøysundregistrene blir det opplyst at Foretaksregisteret har sendt varsel om sletting til om lag norskregistrerte utenlandske foretak (NUF). Disse opphører å eksistere fordi foretaket i Storbritannia er slettet. I perioden har det vært en markert økning i antallet utenlandske foretak som registrerer virksomheten i Norge. Ved utgangen av 2009 var det registrert utenlandske foretak i Foretaksregisteret ( i tillegg kommer de som bare er registrert i enhetsregisteret). 80 prosent av de utenlandske foretakene er britiske aksjeselskap. Foretaksregisteret gjennomførte før årsskiftet en omfattende kontroll av britiske foretak som er registrert med virksomhet i Norge. De som det nå blir kunngjort varsel om sletting for, har tidligere fått skriftlig forhåndsvarsel om at dette vil komme til å skje. De får nå tre uker på seg for å sette i verk tiltak, hvis de vil unngå sletting. En rettsavgjørelse i deres favør er den eneste måten de kan bli gjeninnført i Company House, blir det opplyst i pressemeldingen fra Brønnøysund. Dette må vel nærmest være for en gladmelding å regne. 42 personer mistet livet på jobb i 2009 Tall fra Arbeidstilsynet viser at 42 personer mistet livet på jobb i Tilsvarende tall for 2008 var 51. Det er registrert flest dødsulykker innen transport, lager og bygge- og anleggsvirksomhet. En tredjedel av arbeidsskadedødsfallene i 2009 var trafikkulykker. Arbeidsulykker skal og kan forebygges. Målet er null dødsulykker. Det skal ikke være farlig å gå på jobb, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet. Men Findbo Svendsen frykter dødsulykketallene vil stige igjen i 2010, fordi antall døde den siste 12-månedersperioden har økt siden august i fjor. To av de forulykkede hadde annet statsborgerskap enn norsk. Dette er klart lavere enn i 2008, da ti personer med andre statsborgerskap enn norsk døde. Over halvparten av de forulykkede er i aldersgruppen 40 til 54 år. Bortsett fra en kvinne var alle de omkomne menn (Kilde: Arbeidstilsynet) Odd Magnar

8 8 BYGNINGSARBEIDEREN Polakker tar fagbrev Mange østeuropeiske arbeidere har nå vært så lenge i bransjen her i Norge at de har nok praksis til å ta norsk fagbrev som praksiskandidat. På OKKs byggeplass på Anker Hotell møter vi to av dem, Jerzy Sobczynski og Jozef Wator. Vi har selvsagt mye lenger erfaring enn det, både fra Polen og Tyskland, sier de men nå har vi de fem åra som trengs her i Norge. De to tok tverrfaglig eksamen i høst med sikte på å ta fagbrev som betongarbeidere. Det var bedriften som tok initiativ til at vi skulle ta fagbrev, sier de. I høst gikk vi på kurs i Drammen for å lære yrkesteorien. Hvor lang tid tok det? Kurset tok omtrent tre måneder. Da gikk vi på skolen en kveld i uka fra til Vi var om lag 20 personer på kurset. Det var ni polakker og en litauer og resten var norske. Av de polske kom sju stykker fra OKK. Var kurset vanskelig synes dere? Det var jo litt problemer med at undervisninga foregikk på norsk og at læreboka også var på norsk, men ellers var det ganske greit. Eksamen foregikk også på norsk, men vi fikk bruke polsk ordbok. Den var litt vanskelig, vi måtte skrive og tegne en del, men det var jo ikke verre enn at alle besto. Jozef Wator og Jerzy Sobczynski ønsker å stå sterkere ved å ta fagbrev som betongarbeidere.) Gratulerer. Hva blir neste etappe? Nå gjenstår den praktiske prøven. Vi vet ikke helt når den skal avlegges, men vi håper det blir før sommeren. Vi syns det er en styrke for oss å få norsk fagbrev. Vi kommer til å tjene bedre og et fagbrev kan komme godt med hvis vi skal søke jobb et annet sted. Bedriften storfornøyd Vi syns rett og slett dette er moro, sier Frank Nilsen i OKK. Målsettinga har hele tida vært at de polske ansatte skulle ta fagbrev og likestilles med de norske fagarbeiderne. Nå lønnes de jo som hjelpearbeidere, i tråd med overenskomsten, men når de tar brevet får de selvsagt fagarbeiderlønn. Hvem var det som avholdt dette kurset? Kurset ble arrangert av Byggopp i Telemark, Vestfold og Buskerud. Det var opprinnelig meninga at det skulle holdes i Tønsberg, men siden det var så mange fra Oslokanten som var påmeldt ble det flytta til Drammen. Vi fant dessverre ikke noe relevant kurs i Oslo. OKK betalte selvsagt kostnadene. Og nå gjenstår selve fagprøven? Ja, etter hvert som kursdeltakerne kommer til oss med bevis på bestått eksamen og dokumentert praksis så melder vi dem opp til prøve. Bedriften er selvsagt behjelpelig med å fylle ut skjemaer og det praktiske. Vi skal også tilrettelegge for selve prøven når det blir aktuelt. Kostnadene til prøveavleggelse og lønn under eksamen tar vi selvsagt også, slik det står i overenskomsten. Dette bare positivt for OKK. «Bygningsarbeideren» tror dette er veien å gå for mange av våre nye arbeidskamerater. Vi ønsker Jerzy, Jozef og de andre lykke til med fagprøven! Petter Vellesen Polacy zdobywają norweskie świadectwo czeladnicze Wielu robotników z Europy Wschodniej pracowało tak długo w Norwegii w branży budowlanej, że mają wystarczająco długą praktykę zawodową, aby uzyskać norweskie świadectwo czeladnicze jako kandydat z praktyką zawodową. Na budowie OKK Anker Hotell spotykamy dwóch z nich, Jerzego Sobczyńskiego i Józefa Watora. Mamy oczywiście dużo dłuższe doświadczenie w zawodzie, zarówno z Polski jak i z Niemiec, ale teraz mamy te wymagane 5 lat z Norwegii. Obaj zdawali jesienią przekrojowy egzamin w celu uzyskania świadectwa czeladniczego w fachu betoniarz. To zakład pracy wystąpił z iniciatywą, żebyśmy zdawali egzamin czeladniczy mówią. Jesienią chodziliśmy na kurs teorii zawodowej w Drammen. Jak długo to trwało? Kurs trwał mniej więcej trzy miesiące. Chodziliśmy do szkoły raz w tygodniu od do Na kursie było około 20 osób, dziewięciu Polaków, jeden Litwin i reszta Norwegów. Siedmiu z tych Polaków było z OKK. Uważacie, że kurs był trudny? Trochę problematyczne było to, że kurs odbywał się po norwesku i książki też były norweskie. Poza tym nie mieliśmy większych trudności. Egzamin odbywał sie też po norwesku, ale mogliśmy używać polski słownik. Czasami było trudno, musieliśmy trochę pisać i rysować, ale w końcu nie było tak źle, bo wszyscy zdali. Gratuluję! Jaki będzie następny etap? Został jeszcze egzamin praktyczny. Nie wiemy jeszcze dokładnie kiedy się odbędzie, ale mamy nadzieję, że przed latem. Uważamy, że norweskie świadectwo czeladnicze wzmacnia naszą pozycję. Dostaniemy lepszą pensję i łatwiej będzie dostać pracę, jeśli będziemy starać się o zatrudnienie w innym miejscu. Zakład pracy jest usatysfakcjonowany Jesteśmy po prostu bardzo zadowoleni, mówi Frank Nilsen z OKK. Od samego początku zależało nam na tym, aby nasi polscy pracownicy otrzymali świadectwo czeladnicze i byli traktowani na równi z norweskimi fachowcami. Teraz opłacani są jako pomocnicy, zgodnie z umową branżową, ale jak dostaną świadectwo czeladnicze, będą oczywiście opłacani jako fachowcy. Kto prowadził ten kurs? Był on zaaranżowany przez Byggopp w Telemark, Vestfold i Buskerud. Początkowo chcieliśmy prowadzić kurs w Tønsberg, ale ponieważ większość z tych, którzy zgłosili się, pochodziła z okolic Oslo, przenieśliśmy to do Drammen. Niestety, nie znaleźlwiśmy odpowiadającego kursu w Oslo. OKK zapłaciło oczywiście wszystkie koszty. A teraz pozostał tylko egzamin praktyczny? Tak, po tym jak uczestnicy kursu przedstawią nam świadectwo zdanego egzaminu teoretycznego i udokumentowaną praktykę, zgłaszamy ich do egzaminu praktycznego. Zakład pracy pomaga oczywiście w wypełnianiu formularzy i załatwianiu wszystkich praktycznych formalności. Przygotowujemy także to, co jest potrzebne do samej próby. Koszty egzaminu i zapłatę za czas pracy podczas odbywanego egzaminu także pokrywamy, zgodnie z umową lokalną. Jest to tylko z korzyścią dla OKK. Bygningsarbeideren uważa, że jest to droga, którą wielu z naszych nowych kolegów z pracy powinno wybrać. Życzymy Jerzemu, Józefowi i wszystkim innym powodzenia na egzaminie praktycznym! Petter Vellesen

9 BYGNINGSARBEIDEREN Vil du bli fagarbeider? I Norge har vi ordningen med fag- eller svennebrev. Fag/svennebrevet er dokumentasjonen på at du har fullført fagutdanningen og kan kalle deg fagarbeider i betongfaget og stillasbyggerfaget eller håndverker i malerfaget, murerfaget og tømrerfaget. Det er alltid nyttig å ha norsk fagbrev. Det har betydning for lønna di, det kan være veldig nyttig når du skal søke deg jobb og det er helt nødvendig for å ta etterutdanning som f. eks. mesterbrev. Hvis du har fagbrev fra et annet land kan du søke om å få dette likestilt med norsk. Det er Fylkesmannen i det fylket du bor som er ansvarlig for å vurdere dette. Det er ingen generell godkjenning av f. eks. tysk fagbrev og vurderingen gjøres i hvert enkelt tilfelle. Ta kontakt med Utdanningsetaten på tlf eller oslo.kommune.no. Hvis du har lang erfaring i faget kan du gå opp til fagprøve som såkalt praksiskandidat. Du må da kunne dokumentere at du har jobba i minst fem år innenfor det faget det gjelder. Dessuten må du bestå en eksamen i yrkesfagene, det vil si en teoretisk prøve. Du kan lese til eksamen selv, eller du kan gå på kurs. Hvis du er over 25 år og har grunnskoleeksamen, også fra hjemlandet ditt, har du som regel rett til slik opplæring. Når du har avlagt eksamen kan du gå opp til fagprøven, som er den praktiske eksamen. Du må melde deg opp selv, men du kan sikkert få hjelp til dette av bedriften eller ved å kontakte Privatistkontoret i Oslo på tlf Hvis du har yrkeserfaring og/eller teoretisk utdanning fra hjemlandet ditt er det veldig nyttig å ta en såkalt realkompetansevurdering. Dette er i praksis en eller flere samtaler med en fagperson, hvor dine kunnskaper sammenlignes med det som trengs i det gjeldende faget. Du vil også få informasjon om hva som eventuelt trengs av videreutdanning eller tilleggskrav for å få fagbrev. Du må som regel alltid gå opp til en fagprøve. Uansett bør du ta kontakt med Oslo Voksenopplæring på tlf eller De vil alltid kunne gi deg de opplysningene du trenger. Hvis du jobber i en bedrift med tariffavtale skal du ha lønn både når du har teoretisk eksamen og når du tar selve fagprøven. Bedriften skal også dekke utgifter til læremateriell og prøveavleggelsen. Hvis du har planer om å ta fagbrevet er det som oftest lurt å ta kontakt med bedriften. Bedriften vil ha interesse av at arbeiderne har papirene i orden og vil som oftest kunne hjelpe deg på veien. Chcesz być pracownikiem wykwalifikowanym? W Norwegii mamy system szkolenia zawodowego ze świadectwem czeladniczym (fagbrev og svennebrev). Świadectwo jest dokumentacją potwierdzającą, że ukończyłeś szkolenie zawodowe i masz prawo tytułować sie pracownikiem fachowym (fagarbeider), jako betoniarz i montażysta rusztowań, oraz rzemieślnikiem (håndverker) jako malarz, murarz i cieśla. Posiadanie norweskiego świadectwa czeladniczego jest zawsze opłacalne. Ma to wpływ na Twoją pensję, jest bardzo pomocne przy szukaniu pracy i absolutnie konieczne, gdybyś chciał się dalej kształcić i zdobyć n.p. dyplom mistrzowski. Jeśli masz świadectwo czeladnicze z innego kraju, możesz starać się o uznanie go na równi z norweskim. Wojewoda województwa, w którym mieszkasz, jest odpowiedzialny za rozpatrzenie takiego wniosku. Nie istnieją ogólne kryteria zatwierdzania n.p. niemieckiego świadectwa czeladniczego. Każdy przypadek jest rozpatrywany indywidualnie. Skontaktuj się z Utdanningsetaten tlf lub www. utdanningsetaten.oslo.kommune.no. Jeśli masz długi staż pracy w swoim zawodzie, możesz przystąpić do egzaminu jako tak zwany kandydat z praktyką zawodową (praksiskandidat). Musisz wtedy udokumentować, że pracowałeś co najmniej 5 lat w tym zawodzie. Poza tym musisz zdać egzamin z teori zawodowej. Możesz uczyć się do egzaminu sam, albo możesz iść na kurs. Jeśli ukończyłeś 25 lat i masz świadectwo szkoły podstawowej, także z Twojego kraju, przysługuje Ci zazwyczaj prawo do takiego szkolenia. Kiedy już zdałeś egzamin teoretyczny, możesz przystąpić do egzaminu praktycznego. Musisz zgłosić się sam, ale Twój zakład pracy pomoże Ci zapewne w załatwianiu formalności. Możesz też skontaktować sie z Privatistkontoret w Oslo tlf Jeśli masz praktykę zawodową albo wykształcenie teoretyczne z Twojego kraju, bądź jedno i drugie, opłaca się wtedy przeprowadzić tak zwane rozpatrzenie realnych kompetencji. W praktyce oznacza to przeprowadzenie jednej lub kilku rozmów z fachowcem w danym zawodzie, który porówna Twoją wiedzę z tą, jaka jest wymagana w Norwegii. Dowiesz się także jakie ewentualne braki w wiedzy powinieneś uzupełnić, poprzez dodatkowe dokształcenie, aby uzyskać świadectwo czeladnicze. Zazwyczaj konieczne jest zdawanie egzaminu czeladniczego. Tak czy inaczej powinieneś skontaktować się z Oslo Voksenopplæring tlf lub no. Tam otrzymasz wszystkie potrzebe Ci informacje. Jeśli pracujesz w firmie objętej umową taryfową, należy Ci sie zapłata za czas, kiedy zdajesz egzamin teoretyczny i kiedy zdajesz zawodowy egzamin praktyczny. Firma pokrywa także koszty materiałów szkolnych i opłatę za egzaminy. Jeśli masz plany uzyskania świadectwa czeladniczego, opłaca się zazwyczaj powiadomić o tym firmę, w której pracujesz. Jest to w interesie firmy, żeby jej pracownicy mieli papiery w porządku i dlatego powinieneś uzyskać pomoc w siągnięciu tego celu. Vai tu vēlies kļūt par amatnieku? Norvēģijā mums ir noteikt kārtība, lai iegūtu aroda sertifikātu. Aroda sertifikāts ir dokuments par to, ka tu esi ieguvis pilnu aroda izglītību un vari sevi saukt par profesionālo darbinieku - betonbūves un sastatņu būvniecības nozarē vai arī par amatnieku - krāsotāja, mūrnieka un galdnieka profesijā. Tas vienmēr ir noderīgi, ja tev ir norvēģu sertifikāts. Tam irnozīme attiecībā uz tavu algu, tas var būt ļoti noderīgi, ja tu meklē darbu un tas ir absolūti nepieciešams, ja tu vēlies tālākizgītoties, piemēram, iegūt meistara kvalifikāciju. Ja tev ir sertifikāts no kādas citas valsts, tu vari lūgt tā atzīšanu un pielīdzināšanu norvēģu sertifikātam. Šo vērtēšanu veic Apgabala pārvaldnieks (Fylkesmann) Norvegijoje egzistuoja tvarka dėl spec. vidurinio išsilavinimo pažymėjimo. Šis pažymėjimas patvirtina, kad Jūs turite spec. vidurinį išsilavinimą ir esate kvalifikuotas darbuotojas, pvz. betonavimo darbų, pastolių montavimo arba amatininku, pvz. dažytoju, mūrininku, staliumi. Visada naudinga turėti Norvegijos pažymėjimą. Jis įtakoja Jūsų darbo užmokestį ir gali būti labai svarbiu dalyku darbo paieškoje. Be to šis dokumentas būtinas gauti meistro pažymėjimą. Jei Jūs turite kitos šalies spec.vidurinio išsilavinimo pažymėjimą, galite kreiptis dėl jo pripažinimo Norvegijoje. Tai yra daroma pas seniūną seniūnijoje, apgabalā, kurā tu dzīvo. Nepstāv nekādi vispārēji noteikumi, lai atzītu, piemēram, Vācijā izdotu sertifikātu un katrs gadījums tiek izvērtēts atsevišķi. Uzņem kontaktus ar Izglītības aģentūru pa tālruni vai arī kommune.no. Ja tev ir liela pieredze tavā profesijā, tev ir iespēja kārtot profesionālo eksāmenu kā tā saucamajam prakses kandidātam. Šajā gadījumā tev ir jāspēj dokumentēt, ka tu esi strādājis vismaz 5 gadus konkrētajā profesijā. Turklāt tev jāiztur pārbaudījums arī priekšmetos, kas saistīti ar konkrēto profesiju, tas nozīmē teorētiskais pārbaudījums. Tu vari sagatavoties eksāmenam patstāvīgi, vai arī apme3klēt kursus. Ja tu esi vairāk kā 25 kurioje Jūs gyvenate. Nėra jokios bendros patvirtinimo tvarkos, tik pagal individualų įvertinimą. Susisiekite su Švietimo departamentu tel arba apsilankykite tinklalapyje www. utdanningsetaten.oslo.kommune.no Jei turite daug patirties pagal savo specialybę, galite iš karto bandyti išlaikyti egzaminą, kaip taip vadinamas praktikos kandidatas. Jums reikia dokumentuoti, kad dirbote pagal specialybę ne mažiau 5 metų. Be to reikia išlaikyti teorinį egzaminą pagal specialybę. Egzaminui pasiruošti galite lankyti tam tikrus kursus arba padaryti tai savarankiškai. Jei esate vyresnis nei 25 metų ir turite vidurinės mokyklos atestatą, taip pat tos šalies, gadus vecs un tev ir vismaz pamatskolas izglītība, arī no tavas dzimtās valsts, tev ir tiesības saņemt šādu apmācību. Kad tu būsi nolicis teorētisko eksāmenu, tu vari pieteikties uz praktisko eksāmenu. Tev ir jāpiesakās pašam, bet tu droši vien vari saņemt palīdzību arī no uzņēmuma, vai arī uzņēmot kontaktus pa tālruni *Privatistkontoret i Oslo). Ja tev ir profesionālā pieredze un/ vai teorētiskā izglītība no tavas valsts, ir ļoti ieteicams veikt tā saucamo reālkompetences vērtējumu (realkompetansevurdering). Praksē tā ir viena vai vairākas sarunas ar amatu pārzinošu personu, kur tavas zināšanas tiek salīdzīnātas ar tām, kas nepieciešamas konkrētajā aroda. Tapat tu saņemsi Ar nori tapti kvalifikuotu darbuotoju? iš kur atvykote, paprastai turite teisę lankyti šiuos apmokymus. Išlaikius teorinį egzaminą turite dar išlaikyti praktikos egzaminą. Egzaminui galite registruotis patys arba darbdavio pagalba. Taip pat galite susisiekti su Privatistkontoret Osle tel Jei turite darbo patirties pagal specialybę ir/arba savo šalies vidurinį išsilavinimą, būtų naudinga gauti taip vadinamą realios kompetencijos įvertinimą. Tai yra vienas arba keletas pokalbių su kvalifikuotu specialistu, per kuriuos įvertinamas Jūsų mokymas pagal specialybę. Be to Jūs gausite informaciją dėl reikiamų apmokymų bei reikalavimų spec.vidurinio išsilavinimo pažymėjimui gauti. Paprastai informāciju par iespējami nepieciešamo tālākizglītību vai papildus prasībām, kas jāizpilda, lai saņemtu sertifikātu. Parasti nepieciešams pieteikties arī uz praktisko eksāmenu. Neatkarīgi no tā tev jāuzņēm kontakti ar Oslo Pieaugušo apmcības centru *Oslo Voksenopplæring) pa tālruni Tur tev vienmēr varēs palīdzēt ar nepieciešamo informāciju. Ja tu strādā uzņēmumā, ar kuru mums ir noslēgts koplīgums/tarifu vienošanās, tev jāsaņem alga gan par laiku, kurā kārto gan teorētisko eksāmenu, gan praktisko. Ja tu esi ieplānojis kārtot praktisko eksāmenu, ir prātīgi ziņot par to uzņēmumam. Uzņēmums ir ieinteresēts, lai darbiniekiem būtu kārtībā visi papīri un parasti palīdzēs tev procesā. Jūs turite išlaikyti egzaminą pagal specialybę. Vis tiek Jūs turite susisiekti su Oslo Suaugusių apmokymo centru tel arba Ten gausite Jums reikalingus duomenis. Jei dirbate įmonėje, kurioje yra kolektyvinė sutartis, gausite atlyginimą, kai laikysite teorinį bei praktikos egzaminą. Įmonė taip pat padengs išlaidas, susijusias su apmokymo medžiagų įsigijimu bei egzamino išlaikymu. Jei norite laikyti egzaminą pagal specialybę, dažniausiai verta susisiekti su darbadaviu. Įmonė suinteresuota, kad darbuotojai turėtų sutvarkytus dokumentus bei padeda juos įsigyti.

10 10 BYGNINGSARBEIDEREN TARIFFOPPGJØRET % Kravene: Kjøpekraft: Vi krever generelle tillegg som sikrer at kjøpekrafta opprettholdes. Minstelønn: Vi krever at minstelønna skal ligge på et nivå som tilsvarer 85% av gjennomsnittslønna. Sosial dumping: Vi krever at ansatte i bemanningsselskapene også omfattes av tariffavtale. Vi krever lettere mulighet for å få allmenngjort tariffavtaler. Negocjacje taryfowe 2010 Żądania: Siła nabywcza: Żądamy ogólnego dodatku, który zagwarantuje zachowanie siły nabywczej na aktualnym poziomie. Minimalna płaca: Żądamy, aby minimalna płaca była na poziomie odpowiadającym 85% średniej pensji. Dumping społeczny: Żądamy, żeby Porozumienie Ogólnokrajowe dotyczyło także pracowników zatrudnionych w firmach pośrednictwa pracy. Żądamy, aby łatwiej było wprowadzić w życie ogólne postanowienia umów taryfowych. Taryfa akordowa: Żądamy, aby Porozumienie Ogólnokrajowe zostało tak zmienione, by uprawnienia w 4 dotyczyły całej pracy akordowej i żeby oddziały związkowe miały prawo do pomiarów całej pracy akordowej. Czas pracy: Żądamy korzystnych rozwiązań dotyczących możliwości odpracowania godzin dla tych, którzy pracują na wyjeździe. Żądamy aby zakładowi mężowie zaufania mieli prawo do uzgadniania umowy o czasie pracy. Urlopy okolicznościowe: Żądamy płatnego wolnego na wizytę u dentysty oraz na wywiadówke w przedszkolu i w szkole podstawowej, a także na stawienie się na komisji wojskowej. Reikalavimai: Akkordtariffen: Vi krever at Fellesoverenskomsten endres slik at rettighetene i 4 gjelder ved alt akkordarbeid og at foreningene har målerett til alt akkordarbeid. Arbeidstid: Vi krever gode innarbeidingsordninger for de som er på arbeidsreise. Vi krever at det er de bedriftstillitsvalgte som skal avtale arbeidstida. Velferdspermisjoner: Vi krever fri med lønn for å gå til tannlegen, for å delta på konferansetimer i barnehagen og grunnskolen og for å møte på sesjon. Kolektyvinis susitarimas 2010 Perkamoji galia: Mes reikalaujame bendrų priedų, kurie užtikrintų perkamosios galios išlaikymą. Minimalus darbo užmokestis : Mes reikalaujame, kad minimalus darbo užmokestis atitiktų 85 % vidutinio darbo užmokesčio. Socialinis dempingas: Mes reikalaujame, kad Bendras kolektyvinis susitarimas būtų taikomas darbuotojams, samdomiems per įdarbinimo agentūras. Mes reikalaujame, kad galima būtų lengviau įteisinti kolektyvinių sutarčių nutarimus. Sutarimas dėl vienetinio darbo užmokesčio: Mes reikalaujame, kad Bendras kolektyvinis susitarimas būtų pakeistas, kad teisės, nurodytos 4 turi būti taikomas visiems vienetiniams darbams ir kad profsąjungos turėtų teisę atlikti matavimus visiems vienetiniams darbams. Darbo laikas: Mes reikalaujame gerų sąlygų dėl sukaupto darbo laiko kompensacijos, išvažiuojantiems į komandiruotę darbuotojams. Mes reikalaujame, kad profsąjungos atstovai spręstų dėl darbo laiko. Laisvas laikas dėl asmeninių aplinkybių: Mes reikalaujame, kad laikas apsilankymui pas odontologą, dalyvavymui vaikų darželio bei pradinės mokyklos susirinikimuose, taip pat mokymosi sesijose būtų apmokamas. Prasības: Tarifu pārrēķins 2010 Pirktspēja: Mēs prasām vispārīgu algas pielikumu, kurš nodrošinātu pirktspējas uzturēšanu. Minimālā alga: Mēs prasām, lai minimālā alga tiktu noteikta tādā līmenī, kurš atbilst 85% no vidējās algas. Sociālais dempings: Mēs prasām, lai Vispārējā vienošanās (Fellesoverenskomsten) tiek attiecināta arī uz strādājošajiem darbaspēka izīrēšanas firmās. Mēs prasām, lai tiktu atvieglotas iespējas panākt tarifu vienošanos vispārinājumu. Gabaldarbu tarifs: Mēs prasām, lai Vispārējā vienošanās tiktu izmainīta tā, ka 4.paragrāfs tiek attiecināts uz visiem gabaldarbiem un lai apvienībai būtu uzmērīšanas tiesības uz visiem gabaldarbiem. Darba laiks: Mēs prasām kārtīgus darba laika iestrādes nosacījumus tiem, kuri atrodas darba braucienos. Mēs prasām, lai tās būtu uzņēmuma uzticības personas, ar kurām tiktu panākta vienošanās par darba laiku. Brīvs laiks citu pienākumu veikšanai: Mēs prasām apmaksātu brīvu laiku gadījumos, kad nepieciešams apmeklēt zobārstu, piedalīties vecāku sapulcēs bērnudārzā un pamatskolā, un, lai piedalītos sesijā.

11 BYGNINGSARBEIDEREN Kan det bli streik? Hvis partene ikke blir enige i forhandlingene går man til mekling. Hvis man ikke kommer fram til et anbefalt forslag blir det streik direkte. I år er det forbundsvist oppgjør og Fellesoverenskomsten for Byggfag fører egne forhandlinger. Meklingen kan være ferdig i midten av april, og da kan streiken være virkelighet. Hvis partene blir enige er det medlemmenes tur til å si sitt. Da går forslaget til uravstemning. Hvis medlemmene stemmer nei blir det streik umiddelbart. I år vil uravstemninga sannsynligvis avholdes i slutten av april. Hvem skal streike? Alle bygningsarbeidere som er ansatt i bedrifter som er omfattet av Fellesoverenskomsten for Byggfag skal selvsagt streike. Leiefolk som utfører tariffbedriftens vanlige produksjon skal heller ikke arbeide under en konflikt. Det betraktes som streikebryteri om noen utfører arbeid som ellers utføres av de medlemmer som er i streik. Lærlinger er ikke omfattet av streiken. Hva får du i streikestøtte? Konfliktstøtten fra Fellesforbundet er på 2280,- kr pr uke. Hvis streiken varer kortere enn en uke vil støtten som regel bli redusert tilsvarende. For å få støtte må du ha vært medlem i to uker før konflikten bryter ut. Har du vært medlem før må du melde deg inn igjen 12 uker før konflikt. Oslo Bygningsarbeiderforening har eget streikefond. Ved konflikt får våre medlemmer 1250,- kr pr uke fra dette fondet, i tillegg til det du får fra Fellesforbundet. Ved kortere streik blir støtten redusert på samme måte som støtten fra forbundet, men vi utbetaler støtte til alle som melder seg inn før konflikten, uten karantene. Alle som er omfattet av konflikten får støtte. Det vil selvsagt si alle som er direkte i streik, men også de medlemmene som blir utestengt fra arbeidsplassen, som f. eks. leiefolk. For at vi skal kunne utbetale konfliktstøtte trenger vi kontonummeret ditt. Send det inn til foreningen så fort som mulig. Hvorfor må lønnssystemene endres? Bygningsarbeidernes lønnssystemer er svært kompliserte. Noen bruker akkord etter de landsomfattende akkordtariffene, noen har interne produktivitetslønnssystemer og andre har fast timelønn. Noen grupper er unntatt fra akkordsystemet, mens for andre er det hovedlønssystemet. Måling etter akkordtariffene taper stadig terreng, mens det dukker opp mange varianter av tariffstridige lønnssystemer som bygningsarbeiderne ikke har innflytelse på. Denne utviklinga vil føre til lønnsnedslag. Rettigheter Ved bruk av bedriftsinterne akkordsystemer gjelder ikke rettighetene som akkordtakerne vanligvis har etter 4 i Fellesoverenskomsten for Byggfag. Hvis tariffavtalen skal tillate bruk av slike lønnssystemer må arbeiderne også sikres rettighetene sine. Mot lønnssdumping Lønnssystemer som er framforhandla lokalt er som oftest tilpassa markedet. Hvis anbudskonkurransen er hard vil akkordprisene gå ned. Bedriftsinterne produktivitetspriser må ikke ha lavere priser enn de landsomfattende akkordtariffene. Kontroll over lønna For at ikke akkordfastsettelsen skal skje helt ensidig fra arbeidsgivernes side trenger vi målekontorene. Det er de som har den nødvendige ekspertisen til å kontrollere mengdene og prisene i akkordsystemene. Målekontorene må derfor få målerett til alt akkordarbeid. Hvorfor må minstelønna opp? I 1998 var minstelønna for bygningsarbeidere på 87 % av gjennomsnittet. Siden har den sakket akterut år for år. Nå er den bare på 72 %. Vi trenger et skikkelig løft på minstelønna, og vi trenger det nå! Vi er ikke storforlangende og Fellesforbundets medlemmer viser moderasjon ved ikke å kreve større lønnstillegg enn at reallønna opprettholdes. Derimot krever vi at årets tariffoppgjør må bli et likelønnsoppgjør. Derfor må minstelønna heves slik at den utgjør 85 % av gjennomsnittet. Sikkerhetsnett Minstelønna er bygningsarbeidernes sikkerhetsnett. Finanskrisa har rammet oss hardt, og mange har opplevd lønnsnedslag. I krisa på 90-tallet ble mange bygningsarbeidere tvunget helt ned på minstelønna. Den må heves slik at det går an å leve av den, til 85 % Lønnsutjevning Utviklinga de siste årene har ført til at lønnsforskjellene blir større og større. Vi kan ikke akseptere at det blir så store lønnsforskjeller på samme byggeplass og på samme arbeid at vi får klasseskiller i bygningsbransjen. Lønnsoppgjøret må brukes til å stoppe denne utviklinga. Minstelønna må heves til 85 %. Sosial dumping Mange av de østeuropeiske bygningsarbeiderne går på minstelønna. Arbeidsgiverne er interessert i å få billig arbeidskraft ved å utnytte disse arbeiderne. Bygningsarbeiderne vil slåss mot sosial dumping ved å kreve at minstelønna må bli 85 %. Er du ikke medlem? Hvis det blir konflikt vil arbeidskameratene dine streike for krav som du vil nyte godt av. Syns du det er greit at kameratene dine drar lasset, mens du er gratispassasjer? Ved en streik vil sannsynligvis arbeidsplassen din bli stengt. Du kan ikke utføre arbeid som er omfattet av konflikten. Du vil ikke få lønn eller dagpenger. Du vil heller ikke få konfliktstøtte. Du kan bli medlem nå! Ta kontakt med din tillitsvalgte eller Oslo Bygningsarbeiderforening på tlf eller post@bygningsarbeider.no Hvorfor må overenskomsten gjelde for bemanningsbedriftene? Det er nærmere arbeidstakere i Norge som er ansatt i bemanningsforetak. Om lag av dem jobber i bygg- og anleggsbransjen. Arbeidsgiverne hevder at disse jobber i et tarifftomt rom og nekter disse arbeiderne rett til tariffavtalens lønns- og arbeidsvilkår. LO og NHO har forhandlet i over ett og et halvt år uten å få til noen overenskomst for bemanningsbedriftene. Rett til avtale Arbeidstakere i bemanningsforetak må ha samme rett til tariffavtalens lønns- og arbeidsvilkår som arbeidstakere i ordinære virksomheter. Vi kan ikke godta at de vi jobber side ved side med ikke har denne retten. Bygningsarbeid er bygningsarbeid I byggebransjen bør Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB), uansett utfallet av forhandlingene om en egen overenskomst for bemanningsforetak, være enerådende som tariffavtale. En bygningsarbeider er en bygningsarbeider, om han er ansatt hos en entreprenør, en håndverksmester eller et bemanningsbyrå. Byggebransjen skal ikke være en lavtlønnsbransje Arbeidsgiverne motsetter seg tariffavtale fordi de vil ha billig arbeidskraft. Vi kan ikke godta dette. Fellesoverenskomsten for Byggfag må omfatte ansatte i bemanningsforetak. Hvis ikke forslummes bransjen vår.

12 12 BYGNINGSARBEIDEREN Krav om sosial dumping veltet anbudsrunde «Bygningsarbeideren» har tidligere satte et kritisk søkelys på praksisen rundt offentlige anskaffelser, særlig i sammenheng med at mange av jobbene i regjeringens tiltakspakke mot finanskrisa ser ut til å gå til det vi kaller useriøse aktører. I Fet kommune i Akershus må en anbudskonkurranse utlyses på nytt fordi kommunen ikke har holdt seg til regelverket. Tollef Hovig er prosjektutvikler i Knut Skutle A/S og faktisk fortsatt medlem i Oslo Bygningsarbeiderforening. Han har hatt mye med dette prosjektet å gjøre og «Bygningsarbeideren» ba ham fortelle litt om saken. To jobber skulle utlyses i Fet kommune, sier Tollef. Dalen skole var et relativt stort nybygg og Østersund skole var en rehabiliteringsjobb. Det var kommunens eiendomssjef som var kommuneadministrasjonens ansvarlige. Vi Skutle altså leverte inn et tilbud på Dalen skole på ca 70 millioner og et på Østersund på ca 18 millioner. Skutle leverte et anbud som var «skrapt til beinet» og på Dalen skole var vi klart lavest av de «tradisjonelle» norske firmaene. Men det viste seg at det var et firma som het Celander som lå 18 millioner under oss igjen. Hva slags firma er Celander? Det er opprinnelig et svensk firma som har flytta virksomheten sin til Estland og nå altså er et estisk firma. De prøver tydeligvis å etablere seg i området rundt Oslo ved å regne på jobber av denne størrelsen. Celander har levert tilbud på jobber i flere andre kommuner og blitt avvist der. Hvordan behandlet Fet kommune dette tilbudet? Eiendomssjefen la tilbudet fram for kommunestyret til behandling, og der ble det enstemmig klappa igjennom. Ordfører Lisbet Lofthus Gabrielsen som for øvrig er fra AP karakteriserte dette som en «gavepakke til kommunen». Etter å ha sett nærmere på Celander og konsultert advokat besluttet vi i Skutle at vi skulle klage på saken. På hvilket grunnlag klagde dere? Det var mange klagegrunner i henhold til loven om offentlige anskaffelser. Det ble for eksempel stilt krav om at tilbyderen skulle være tilslutta en lærlingeordning, men det var ikke Celander. Selv om de påsto at de hadde en sånn ordning var de ukjent for Byggopp og utdanningsetaten. Celander har også prøvd å juge på seg godkjenninger som de ikke har hatt. Kommunen har også gjort en sammenblanding av kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. Kommunen har ikke vektlagt kompetanse i det hele tatt. Man kan også stille store spørsmålstegn ved den dokumentasjonen av egne kvalifikasjoner som den norske delen av prosjektledelsen i Celander har framlagt. Disse spørsmålene kan ikke kommunen ha stilt. Hvordan er det i forhold til sosial dumping? Det er jo det avgjørende punktet. I henhold til regelverket skal man sikre innsynsrett i forhold til sosial dumping, men dette er ikke ivaretatt i konkurransegrunnlaget og dette punktet var en del av vår klage. Etter at vi bestemte oss for å klage ble det en del skriverier i lokalavisene om saken, og rådmannen avviste feilbehandling og støttet eiendomsadministrasjonen fullt ut, men til slutt måtte kommunen avlyse anbudskonkurransen nettopp med den begrunnelsen at det mangler kontraksfestet rett til innsyn for å avdekke sosial dumping. Konkurransen må utlyses på nytt. Kommer Skutle til å legge inn anbud i neste runde? Det får tida og markedet vise, men vi har forlangt erstatning fra kommunen for dekning av utgifter til advokat og utarbeidelse av anbudet vårt. Hvordan syns du rent generelt at regelverket rundt offentlige anskaffelser er? Min holdning er at det er helt greit å konkurrere på pris så lenge grunnlaget i kvalifikasjonsprosessen er i orden. Her kan det kommunene bli vesentlig flinkere. De kvalifikasjonskravene man setter er -Det er forstemmende at en kommune kan kjøre en så svak prosess og attpåtil juble over resultatet, sier Tollef Hovig i Knut Skutle A/S ofte alt for sjablongmessige og jeg tror at innkjøpssiden i det offentlige hadde hatt stor nytte av å utvikle disse kriteriene i større grad enn det man gjør. Man bør legge mer vekt på kriterier med teknisk og faglig kompetanse, som antall fagarbeidere i bedriften og administrasjonens kvalifikasjoner for eksempel. Det er en økende tendens til prekvalifisering, og det ønsker vi velkommen. Særlig kommuner og offentlige byggherrer som bygger lite bør absolutt gå inn for prekvalifisering. Dessuten må man jo kontrollere at de opplysningene man får faktisk er korrekte. Tollef avslutter med et lite hjertesukk: Det er forstemmende at en AP-styrt kommune på tross av advarsler kan kjøre en så svak prosess når det gjelder kvalifikasjoner og attpåtil juble over resultatet! Petter Vellesen Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Forskrift mot sosial dumping trådte i kraft 1. mars Den skal hindre utnytting av arbeidskraft og pålegger offentlige oppdragsgivere å ta med klausuler i offentlige kontrakter som sikrer de enkelte arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Hvem gjelder det? Samtlige oppdragsgivere i offentlig sektor. Forskriften gjelder kontrakter over i staten og hos andre offentlige oppdragsgivere. Hva er «normalt lønnsnivå»? Som hovedregel er det allmenngjort minstelønn. Hva er «lønns- og arbeidsvilkår»? Som hovedregel lønn, arbeidstid, dekninger av utgifter til reise, kost og losji og krav til spise- og hvilerom. Hvem skal utføre kontroll? Oppdragsgiver skal gjennomføre nødvendig kontroll, gjerne ved stikkprøver. Oppdragsgiveren skal også føre kontroll med underleverandører, men hovedleverandøren må sørge for at det er egnede metoder til å sikre at det er normale lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandøren. Hva om klausulen ikke overholdes? Oppdragsgiver har rett til å gjennomføre nødvendige sanksjoner f. eks å holde tilbake deler av kontraktssummen. Hva om en slik klausul ikke er med i konkurransegrunnlaget? Da er det brudd på forskriften. Visse typer brudd kan korrigeres underveis i konkurransen, andre typer kan føre til at konkurransen må avlyses. Det er mulig å sende inn klage til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

13 BYGNINGSARBEIDEREN Frihet til å anskaffe Det er ikke bare i Norge at prosedyrene rundt anskaffelser setter grå hår i hodene til lokale myndigheter. I hele Europa er problematikken rundt offentlige anskaffelser blitt en varm potet. Council of European Municipitalities and Regions (CEMR) er den bredeste organisasjonen for lokale og regionale myndigheter i Europa, med medlemsorganisasjoner fra over 30 europeiske land, blant annet norske KI. I en høringsuttalelse til Europaparlamentet i forbindelse med offentlige anskaffelser er organisasjonen temmelig kritisk til nåværende EUpraksis. Organisasjonen krever under slagordet «Frihet til å anskaffe» respekt for lokalt og regionalt selvstyre og mener at offentlige anskaffelser i altfor stor grad blir brukt til å fremme politiske mål på EU-nivå. De mener at lokale myndigheter i større grad må få lov til å fastsette sine egne prioriteringer og vil ha rett til å overlate leveransen av tjenester til selskaper de selv eier eller kontrollerer uten å gå veien om de pålagte anbudsprosedyrene. CEMR mener at detaljerte anbudsprosesser fører til høyere administrative kostnader, både for de offentlige myndigheter og for anbyderen. Videre er de bekymret for at nye EU-initiativer fører til at både leverandører og innkjøpere har fått økt fokus på prosedyrer som minimaliserer juridiske konsekvenser i stedet for å finne prosedyrer som gir mest igjen for pengene. Organisasjonen slår fast at det er kommunale og regionale organer som står for storparten av de offentlige innkjøp og krever at initiativer fra EU må vurdere virkningene de får på lokale myndigheter og at disse blir hørt. På den bakgrunnen krever CEMR at EU gjennomgår og koordinerer de forskjellige anskaffelsesprosedyrene. Organisasjonen krever at det legges fram en rapport som gjennomgår de totale økonomiske og finansielle byrdene som blir de offentlige myndighetene blir pålagt og som også tar opp spørsmålet om de økende utfordringene mot kontrakter i offentlig sektor. Vi har vel ikke den store trua på hva en slik rapport kan føre til, men registrerer med interesse at sterke krefter ser på EUs rigide prosedyrer som et samfunnsproblem. Petter Vellesen (Kilde: CEMR s Key Messages on Public Procurement) Mange slags firma og noen har veldig lange navn Vi undres og skriver ofte om firma som favner over det meste. Denne gangen er det ikke så mange. Dora Service Andor Gridseth er et enkeltpersonsforetak med følgende formål: «Håndverkstjenester: Elektroarbeid, Gruppe L (sterkstrøm), Gruppe S (svakstrøm), Skipselektro, Maritim elektronikk. Tjenesteyting: Varetransport, vaktmestertjenester, snøbrøyting, maling og vedlikehold. Kjøp og salg: Bil og båt (brukt)». Vi kan ikke skjønne annet enn at her haster det med å ansette folk. I følge Ugebrevet A4 fra dansk LO krever Århus og København at bedrifter som rehabiliterer skoler og andre offentlige bygninger også ansetter lærlinger i bedriftene. Undervisningsminister Bertel Haarder (V) kaller metoden «ulovlig». Haarder sier videre om dette: «tankerne har været tænkt flere gange, men er aldrig blevet gennemført før på dette området, af en indlysende årsag: Det er fordi det er ulovligt og henviser videre til at det er En Jensen i Hobøl har startet et enkeltpersonsforetak. Her må også ambisjonene være på topp. Navnet er Malerbaronen Kent Jensen Et firma med org.nr har ganske enkelt følgende formål: «Oppsetting av bygg». Her syns vi navnet imponerer. En skal være glad for at det nærmest er slutt på å skrive fakturaer for hånd. For firmanavnet er kort og godt «Alina Milczuk Zaklad Produxyjno Ushogowo Jim Merg». Intet mindre. Odd Magnar Danske kommuner krever lærlinger for at bedriftene får byggekontrakter «diskriminerende» i henhold til reglerne for offentlig utbud». SFs arbeidsmarkedsordfører, Karsten Hønge, kaller imidlertid Bertel Haarder for «hamrende naiv» og «ramt af en gammeldags liberalistisk tankegang om at myndigheter ikke må stille krav til private samarbejdspartnere». Odd Magnar Småklipp Økokrim nøster opp kriminelt nettverk i byggebransjen En 43 år gammel mann ble i Oslo tingrett dømt til fengsel i 2 år og 4 måneder for hvitvasking av utbytte på ca 14,5 millioner kroner. Økokrim avslører at saken er en del av et større sakskompleks og at flere saker fra bygg- og anleggsbransjen blir rullet opp. Trude Stanghelle i Økokrim sier at denne saken er en del av et større sakskompleks vi har under etterforskning. Jeg kan ikke si så mye mer enn at det er grunn for enkelte uærlige aktører å skjelve i buksene, sier hun (Kilde: Bygg.no). Avslører «fakturafabrikker» i fleng I fjor startet Skattekrim i Oslo det treårige prosjektet «fiktiv fakturering». Det første året har de avdekket 129 forskjellige saker og 20 nettverk de mener bedriver fiktiv fakturering i stort omfang. Det opprettes selskaper som kun har som formål å skrive ut fiktive fakturaer. Det gjøres for å unndra skatt og avgifter og for å kamuflere svart arbeid gjort av billig arbeidskraft fra Øst- Europa. Fiktiv fakturering og sosial dumping går ofte hånd i hånd, sier prosjektleder Jan-Egil Kristiansen. I de 28 sakene som er ferdig etterforsket er det unndratt 140 millioner i skatter og avgifter. (Kilde: Dagens Næringsliv, )

14 14 BYGNINGSARBEIDEREN Leieavtale på plass De tillitsvalgte har stått i spissen for å få et verktøy som holder folk i arbeid, sier Klubbinitiativets leder, Harald Braathen. Innleie av arbeidskraft har ikke akkurat vært noen sjeldenhet i byggebransjen de siste årene, men entreprenørene har stort sett leid inn fra den såkalte «bemanningsbransjen». Til tross for at produksjonsbedriftene har hatt ulike behov for arbeidskraft slik at noen har hatt behov for arbeidskraft mens andre har måttet gå til permitteringer eller oppsigelser har det vært fint lite av arbeidsleie bedriftene imellom. Allerede i 2002 kom det inn en formulering i overenskomsten om at «organisasjonene anbefaler partene om å etablere avtaler om arbeidsleie bedriftene imellom, for å motvirke oppsigelser og permitteringer», men det skulle altså gå åtte år før dette ble virkelighet i Oslo-området. Klubbinitiativet har ivret sterkt for å få til en slik avtale og Bygningsarbeideren har møtt Harald Braathen som er leder i KI. På et møte mellom forskjellige konserntilltsvalgte i april i fjor ble det framlagt en leieavtale som var inngått mellom entreprenørene i Trondheim, sier Harald. Dette inspirerte oss, og jeg og Kåre Thorkildsen fra Skanska tok initiativ til å sende denne rundt til de personalansvarlige hos de største entreprenørene i Oslo. Dette falt tydeligvis i god jord, for vi fikk stort sett positiv respons, og i august hadde vi et møte hvor tillitsvalgte og personalfolk fra seks oslobedrifter var til stede. Initiativet fra de tillitsvalgte falt tydeligvis i god jord. Ja, selv om det er de tillitsvalgte som har holdt i saken hele tida har ikke arbeidsgiverne vært særlig problematiske. Det har ikke vært særlig vanskelig å få dem med, for å si det sånn. Dette er jo i alles interesse og intensjonen har hele tida vært å bruke en sånn avtale som et verktøy for å holde folk i jobb i stedet for å permittere dem, slår Harald fast. Han fortsetter: i oktober var vi enige om et utkast til avtalen og kunne gå i gang med å utarbeide avtalemaler som er de konkrete avtalene som brukes bedriftene i mellom. Seinere har det kommet til et par nye bedrifter, og 19. januar hadde vi på plass en avtale som var underskrevet av åtte osloentreprenører. De åtte er AF, Hent, NCC, PEAB, Selvaag, Skanska, Veidekke og Gunnar M. Backe, og dessuten er det enighet om at andre bedrifter kan slutte seg til avtalen som den står. Kan du si litt om hva avtalen går ut på? Det er jo en avtale som går ut på at bedriftene skal ta kontakt med hverandre ved behov for opp- eller nedbemanning av fagarbeidere. Det er meningen at den skal brukes ved oppdrag på over en ukes varighet, men i praksis så er det lengre oppdrag enn som så. Avtalen inneholder bestemmelser om ansvarsforhold, honorar, betalingsbetingelser og liknende. Det er også en bestemmelse om at innleieren ikke aktivt skal rekruttere noen så lenge de er innleid, og det er jo greit. Hvordan er lønnsbestemmelsene? Det er innleierens arbeidsvilkår som gjelder, men for ikke å gjøre det altfor komplisert er det i praksis sånn at utleiernes akkordforskudd gjelder og så utbetales akkordetterskuddet på vanlig måte. Det er jo meningen at de innleide går inn i den gjeldende akkorden eller at de avtaler egen akkord. Dette må selvsagt avklares med basene. Nå har avtalen vært i bruk en stund. Hvordan fungerer det? Mitt inntrykk er at det fungerer bra. De fleste av underskriverne har tatt den i bruk på en eller annen måte, enten som innleier eller utleier, og den har blitt praktisert på alt fra hele akkordlag på større prosjekter til enkeltpersoner over kortere perioder. Alle fagarbeiderne jeg har snakka med har vært veldig fornøyde, og hadde ikke arbeidsgiverne syntes at dette hadde vært OK hadde det jo aldr blitt noe av. Vi kommer til å følge opp avtalen, og det er meninga å ha et par møter i året hvor vi evaluerer avtalen og går gjennom status, avslutter Harald. Bygningsarbeideren er imponert over dette tiltaket og ser det som et stort framskritt i kampen for egne ansatte i bedriftene. Petter Vellesen Med ondt skal ondt fordrives Ett etter ett blir våre opparbeida og tilkjempa velferdsgoder plukka fra oss eller utsatt for angrep. Taktikken er ikke et frontalangrep på velferdsstaten i seg selv, men å angripe godene enkeltvis, på en tilsynelatende «ufarlig» måte. Det er selvsagt høyresida og arbeidsgiverne som står bak denne offensiven. De bruker liberale tenketanker til å forsyne dem med ideologisk ammunisjon, «fakta» og å drive lobbyvirksomhet. Presse og politikere brukes som nyttige idioter. Under et røykteppe av «modernisering», «fleksibilisering» og «oppmykning» har de gått til angrep på arbeidstidsordninger, sjukelønn, pensjonsrettigheter, arbeidsløshetstrygd og you name it. Nå har man nok en gang starta et råkjør mot stillingsvernet. Victor Norman og Bondevik-regjeringa oppheva i sin tid forbudet mot midlertidige ansettelser, men dette ble reversert av de rødgrønne i Tross dette har antall midlertidige ansettelser bare økt. Rettspraksis har også vist at forbudet har store hull. Dette er tydeligvis ikke nok for arbeidsgiverne. De har en stund nå drevet den rene teppebombing mot avisene med innlegg som vil oppheve dette forbudet. Lederne av bemanningsbyråene er naturlig nok særlig aktive. Unge Høyre-folka blogger og blogger. «Forskningsinstituttene» leverer rapport på rapport. Det siste er at den rødgrønne regjeringa har blitt besnæret av dette tankegodset og hevet seg på toget. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har bestilt en rapport fra konsulentselskapet Econ, som viser at Norge har blant verdens strengeste regler for midlertidige ansettelser. Ja vel Vi har vel noe av verdens laveste arbeidsløshet også. Noe av det tragikomiske ved denne offensiven er måten man øyensynlig seiler under falsk flagg på. De negative sidene ved midlertidig ansettelser, som at de midlertidig ansatte gjennomgående får dårlig betalt, at de har dårligere tilgang til fellesgoder som sykepenger, arbeidsledighetstrygd, betalt ferie og pensjon, at de har vanskeligere med å få banklån og så videre, framheves naturligvis ikke. Allikevel virker det som om det er en rørende enighet om at faste ansettelser er det beste, og at dét er målet som helliger middelet. Midlertidige ansettelser fører til faste jobber, er mantraet. Dette minner sterkt om tidligere tiders folkemedisin. «Med ondt skal ondt fordrives» eller «det onde kurerer det onde» het det en gang. Det var den gang man ville kurere allergi med innvollsorm og legemiddelet mot tyfus var å blande kumøkk i melka. Disse botemidlene hører hjemme på historiens søppelhaug sammen med heksebrenning og annen overtro. I virkeligheten er det vel slik at flere midlertidige ansettelser fører til nettopp: flere midlertidige ansettelser. Sannheten er selvsagt at arbeidsgiverne ønsker at flere og flere skal ha løse ansettelsesforhold. De ønsker seg en arbeidsstokk med lav lønn som ikke tør å kreve sine rettigheter og som de kan skalte og valte med som de vil. De ønsker seg en arbeidsreserve som kan øke og minske i takt med ordreboka og som må ta alle byrdene med svingningene i markedet. Arbeidsgiverne ønsker seg større ulikheter og klasseforskjeller. Det er grunn til å minne om at det OECD som advarer mot for strenge regler om stillingsvern er det samme OECD som mener at høy arbeidsløshet og lave lønninger er bra. Arbeidsfolk derimot, ønsker seg faste jobber. De ønsker seg trygghet i arbeidslivet med en stabil lønn og stødige arbeidsforhold. De ønsker seg forutsigbarhet og sikkerhet. Arbeidsfolk ønsker seg ikke en tilværelse som løsarbeidere. Det vi trenger er en innskjerping i arbeidsmiljølovens bestemmelser når det gjelder midlertidige ansettelser, inn- og utleie og alle former for «fleksible ansettelsesforhold»! Petter Vellesen

15 BYGNINGSARBEIDEREN Bemanningsbransjen i sentrum for svenskenes tariffoppgjør Årets tariffoppgjør i Sverige beskrives av LO- Tidningen som den kanske tuffaste avtalsstriden i modern tid. Forhandlingene, som i skrivende stund har holdt på i halvannen måned, har så langt foregått bak lukkede dører. Men selv om lite har sluppet ut, er det velkjent at frontene er usedvanlig steile. I industrien har arbeidsgiverne på forhånd avvist sentrale lønnstillegg som sådan. Det er en holdning som får konsekvenser også for andre, ettersom industri-avtalen er normgivende også i Sverige. Det er imidlertid ikke i industrien at faren for konflikt er størst. Det mest betente spørsmålet i årets forhandlinger dreier seg nemlig om bemanningsbyråene, som er et stort problem i mange bransjer. LO mener bemanningsbyråene systematisk omgår stillingsvernet, som i Sverige er regulert i Lagen om anställningsskydd (populært kalt Las). Det er ikke uvanlig at firmaer helt har sluttet å ansette folk, og i stedet leier inn det de trenger av arbeidskraft. Noen har til og med sparket alt de har av ansatte, og begynt å leie dem inn i stedet. Et eksempel er butikken Urban Outfitters i Stockholm, som nylig sparket 46 ansatte med arbeidsmangel som begrunnelse. Dagen etter ble de ønsket velkommen tilbake som innleide. Et annet eksempel er verkstedet Ålö utenfor Umeå, som leide inn et bemanningsbyrå i stedet for å ta inn igjen 42 ansatte som hadde rett til gjeninntredelse. LO-forbundene har derfor fremsatt flere krav som skal komme uvesenet til livs, men når Bygningsarbeideren går i trykken er det dessverre for tidlig å si hva resultatet blir. De nysgjerrige kan følge med på lotidningen.se og arbetaren.se. Jonas Bals Tyske bemanningsbyråer på offensiven Problemer knyttet til bemanningsbransjen er langt fra unike for Sverige. Mange av Oslo Bygningsarbeiderforenings medlemmer har selv kjent disse problemene på kroppen, og dessverre må det sies å være del av en global trend. Overalt hvor fagbevegelsen har lyktes i å opprette et visst stillingsvern, forsøkes vernet nå undergravd og bemanningsbyråene gjør god nytte som graveredskaper. I Tyskland har butikkjeden Schlecker nylig sagt opp flere tusen ansatte, og tatt dem inn igjen via bemanningsbyråer. I mellomtida gikk lønna ned fra 100 til 70 kroner timen. Bemanningsbyrået som har tatt over arbeidsgiveransvaret har forbindelser til Schlecker, og drives av en tidligere personalsjef fra firmaet. Journalisten Mag Wompel på Labournet har skildret denne utviklingen i mer enn ti år. Hun mener den tyske fagbevegelsen bærer en stor del av ansvaret for at det er blitt sånn, og sier i et intervju med svenske Arbetaren at «fagbevegelsen samarbeider med selskapene her i Tyskland.» Situasjonen ble kraftig forverret i 2003, da en lovendring gjorde det mulig å leie inn arbeidskraft i mer enn ett år. Schlecker-eksempelet har imidlertid vakt så stor oppsikt at selv den borgerlige samlingsregjeringen nå truer med re-reguleringer. Det gjenstår imidlertid å se om det er noe mer enn tomme trusler. Jonas Bals Bemanningsbyråene bygger ikke Norge! Disse bygningsarbeiderne som demonstrerte mot arbeidsledigheten i 1990 kunne nok ikke forestille seg at det tjue år seinere skulle være årsverk innen byggebransjen som hadde løse kontrakter. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

16 16 BYGNINGSARBEIDEREN I historiens lys ARBEIDSLINJA FØR OG NÅ Harald Berntsen Harald Berntsen er historiker. Han har skrevet en rekke bøker, bl. a. Norsk Bygningsindustriarbeiderforbunds historie. Han arbeider nå med hotell- og restaurantarbeidernes historie. Harald er i tillegg en ivrig debattant. Den akutte krisa som det kapitalistiske verdenssystemet i dag fortsatt er inne, er ikke den første som har fått tilhengere av det samme systemet til å kaste skylda for den arbeidsledigheten som det om og om igjen skaper, dels på de arbeidsledige sjøl og deres angivelige hang til latskap, dels på fagbevegelsen og dens alt for høye lønnskrav. Heller ikke var statsråd Bjarne Håkon Hanssen den første til å si at folk på forsorgen eller på sosialtrygd, som det så pent heter i våre dager må lære seg å stå opp om morran. Og Høyre-ekteparet Clemet og Tetschner er slett ikke de første til å mene at for å bli mindre bortskjemte og mer arbeidsvillige må arbeidsfolk ha lavere lønn, og de må sjøl betale for å holde seg hjemme når de er sjuke. Denne måten å tenke på er like gammel som kapitalismen sjøl. Så langt tilbake i historia skal vi ikke gå her. Vi skal nøye oss med å rippe opp i enkelte hendinger som fant sted under den forrige sterke veksten i arbeidsledigheten her i landet, det vil si under Gro Harlem Brundtlands to regjeringer før og etter 1990, da ledigheten til slutt våren 1993 nådde en hittil uslått etterkrigsrekord på offisielt arbeidsløse. Under denne krisa fant statsråd Tove Strand Gerhardsen (nå: Tove Strand, direktør ved Ullevål Sykehus) som først ( ) var sosialminister, så ( )arbeids- og administrasjonsminister, at tida inne for å introdusere den såkalte arbeidslinja. Det skjedde særlig i form av det tiltaket som blei kalt Arbeid for trygd. Som navnet sier, gikk dette ut på at alle som var støtt ut av det regulære arbeidsmarkedet og blitt mottakere av arbeidsledighetstrygd eller andre sosialtrygder, skulle arbeide for trygda for eksempel og ikke minst med å vedlikeholde skoler og andre offentlige bygninger og anlegg i stat og kommune. Alle som har minst et par tiår som voksen på nakken, husker hva som skjedde med dette framstøtet mot fagorganisasjonen og de kollektive avtalene. Verken Kommuneforbundsmedlemmer eller de organiserte bygningsarbeiderne og andre som utførte ulike arbeider for det offentlige på tarifflønn, ville bli fortrengt av ofte helt ukyndige arbeidsledige på mer eller mindre luse-trygd og dermed sjøl gå ut i arbeidsløshet og begynne å yte arbeid for trygd, i stedet for på avtalt tarifflønn. Framstøtet blei derfor møtt med kraftig motstand og blei i høy grad stoppe av Kommuneforbundet der Liv Nilssons var leder, og ikke minst bygningsarbeidernes organisasjoner. Framstøtet dukka først opp igjen i det første utkastet til nytt partiprogram som Fremskrittspartiet sendte ut på høring i juli Da Per Sandberg lanserte utkastet, sa han at Fremskrittspartiet var enig i Bjarne Håkon Hanssens krav til sosialhjelpsmottakere om at de måtte stå opp om morran, men ville gå lenger og kreve arbeidsplikt av dem. Oslo kommunes utgifter på å fjerne tagging på 70 millioner i året kunne for eksempel fjernes ved å sette sosialhjelpmottakere på jobben, eller de kunne jobbe med å aktivisere ensomme eldre, sa han. (Dagens Næringsliv, 14. juli 2008.) Men Tove Strand nøyde seg ikke med å undergrave fagbevegelsen og de kollektive avtalene med «Arbeid for trygd». I oktober 1991 stilte daværende Fremskrittspartileder Carl I. Hagen spørsmål til arbeidsministeren i samband med to saker, nemlig den såkalte Krysset-saka i Bodø og Go biten-saka i Lillesand. Begge sakene dreide seg om arbeidskonflikter i to mindre bedrifter der arbeiderne krevde rett til å opprette tariffavtale med en minstelønnsgaranti. Carl I. Hagen lurte på om regjeringa ikke syntes at det var bedre at folk hadde en arbeidsplass å gå til enn at de var arbeidsløse, uansett om de blei lønna lavere enn det som var avtalt mellom LO og NHO. Dette svarte statsråden ja på, og dette skapte storm i fagbevegelsen. Etterpå prøvde Tove Strand riktig nok å mildne stormen ved å hevde at hu bare hadde snakka om høytlønna som hu mente burde gå ned i lønn, men dette svekka ikke den prinsipielle tilslutninga hu i realiteten hadde gitt til Carl I. Hagen. Og stormen blei ikke mer laber da det på samme tid kom fram at Strand Gerhardsen, som arbeids- og administrasjonsminister, var ansvarlig for at statens egne direktører på denne tida hadde fått hemmelige avtaler om lønnsøkinger. Blant dem som reagerte skarpt, var landsmøtet i Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet i slutten av november 1991, drøye måneden etter at statsråden hadde svart Carl I Hagen i Stortinget. I en uttalelse pekte landsmøtet på at dersom en statsråd i en tidligere Arbeiderparti-regjering hadde vist så liten forståelse for den prinsipielle tariffpolitiske siden ved Carl I. Hagens spørsmål, ville en straks ha stilt et spørsmålstegn ved vedkommendes politiske grunnsyn. Etter landsmøtets mening burde statsråd Tove Strand Gerhardsen derfor få avløsning, som det hette. Blei det dermed satt en standard som ikke bør glemmes? Arbeidsledigheten satte etterkrigsrekord under Gro Harlem Brundtland i Regjeringen forsøkte å levere jobbene under tiltak som «Arbeid for trygd». (Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.)

17 BYGNINGSARBEIDEREN Krav om solidaransvar i Danmark Før årets tariffoppgjør krevde de danske byggfagforeningene i forbundene 3F og TIB at solidaransvar skulle inn i avtalene. Sosial dumping har vært det viktigste temaet i forhandlingene på en rekke områder. I transportbransjen, som var det første området som ble ferdigforhandla, ble partene enige om en innsynsordning i lønns- og arbeidsvilkår. Også byggfagforeningene fikk nye virkemidler, men noe solidaransvar ble det ikke. Fokus på sosial dumping Forhandlingsresultatet, som medlemmene ennå ikke har stemt over, beskrives som moderat. Minstelønnssatsen øker med 1 krone og 10 øre i år, og med 1 krone og 75 øre neste år. Men lønnssatsene har lite å si dersom de systematisk undergraves, og derfor har det vært virkemidlene mot sosial dumping som har stått i fokus. 71 prosent av medlemmene i 3F sa seg helt eller delvis enige i følgende påstand: Jeg er klar til å streike om det ikke lykkes å bremse opp for østarbeidere som arbeider på dårligere vilkår enn dansker. 90 prosent av medlemmene mente det var det viktigste emnet i lønnsoppgjøret. Solidaransvar Rett før forhandlingene startet ble det avdekket at en av Danmarks største entreprenører, Pihl&Søn, hadde satt ut to oppdrag til et dansk malerfirma. Dette firmaet hyret inn en ungarsk underentreprenør til oppgaven, som ifølge Malernes Fagforening skylder sine ansatte et millionbeløp i lønn. Slike eksempler finnes det flere av, og inspirert av blant annet den norske ordningen for solidaransvar, ble kravet om det danskene kaller «kjedeansvar» altså tatt med inn i tariffoppgjøret. Det ble også reist et politisk krav om dette. Lederen i Byggefagenes Samvirke, Anders Olesen, sa at «det er et ansvar for politikerne at lave nogle love, som forpligter bygherren til at sikre sig, at der er penge nok i systemet til at kunne betale, hvad der skyldes.» Men nå er altså ikke engang hovedentreprenørene forpliktet. Det er for dårlig, sier Olesen. «Jeg tror bestemt, at vores forhandlere fra fagbevægelsen har gjort alt, hvad de kunne for at få en aftale i hus, som sikrer mod social dumping. Men opgaven har været umuligt, fordi Dansk Byggeri efter min vurdering sidder med et bundet mandat fra Dansk Arbejdsgiverforening, som ikke vil acceptere et kædeansvar. Derfor savner vi stadig det afgørende instrument til at stoppe social dumping». Uventet drahjelp Forhandlerne til 3F og TIB hadde rett før forhandlingene startet fått uventet drahjelp fra medlemsbedriftene hos forhandlingsmotparten, Dansk Byggeri. En undersøkelse viste nemlig at 8 av 10 håndverkermestre ønsket at hovedentreprenørene måtte forplikte seg til kun å anvende underentreprenører med tariffavtale, og at det var stor støtte til omfattende tiltak mot sosial dumping. Og selv om det ikke ble noe solidaransvar, kom det altså på plass noen tiltak. Arbeidsgiverne har forpliktet seg til rask saksbehandling når fagforeningene oppdager sosial dumping, slik at de ikke lenger skal kunne trenere lønnskrav. Hittil har mange av de utenlandske firmaene stukket av før kravet er blitt behandlet, og Byggegruppen i 3F og TIB har idag omkring 35 millioner kroner utestående. Nå skal både hovedentreprenøren og Dansk Byggeri involveres umiddelbart, og før det har gått to døgn skal det avholdes møte på byggeplassen med alle involverte parter. Her skal alt relevant materiale, inkludert lønnsslipper, legges frem. Det er også blitt bestemt at det er den anklagde underentreprenøren som skal bevise at tariffavtalens Ingen enighet om solidaransvar i Danmark. bestemmelser er blitt fulgt. I tillegg skal det utnevnes en uavhengig oppmann, som skal fatte avgjørelser i de sakene som organisasjonene ikke kan bli enige om. Utover dette er det også blitt avtalt at hovedentreprenørene får et ansvar for å undersøke lønns- og arbeidsforhold hos underentreprenørene de bruker, og man er blitt enige om en definisjon av hva et reelt enkeltpersonforetak er et viktig punkt for fagbevegelsen, som har avdekket utallige tilfeller der såkalte «arme-ben-firmaer» har undergravd avtalens bestemmelser. Endelig ble partene også enige om at firmaene ikke kan kreve at de ansatte er forpliktet til å kjøpe ytelser fra arbeidsgiveren, som for eksempel bolig. Jonas Bals Latvisk hacker avdekker skyhøye lederlønninger En hacker som kaller seg «Neo» har stjålet flere millioner datafiler fra de latviske skattemyndighetene, og avdekket skyhøye lønninger til statlige ledere. Blant annet har det kommet frem at ansatte i sentralbanken tjente lats (mer enn kroner) i måneden. I et land der lønningene gjennomsnittelig falt 12,1 prosent i fjerde kvartal i fjor, hvor lønningene i offentlig sektor er blitt satt ned med neste 30 prosent, og hvor arbeidsløsheten nå er på over 20 prosent, vekker avsløringene mye sinne. «Neo» har da også fulgt opp avsløringene med oppfordringer om å «gjøre opprør og ta makta tilbake». Jonas

18 18 BYGNINGSARBEIDEREN Arbeidsavtaler kan være så mangt Vi får av og til se arbeidsavtaler som er helt hinsides det en arbeidsavtale skal inneholde. Noen er så lange at du garantert ikke veit hva du skriver under på, mens andre er korte, men mangelfulle og kanskje ikke helt i arbeidstakers favør. Denne gangen fra et firma som er et forbilde i miljøbevissthet. Ingen sløsing med papir. Flere ansatte skriver under på samme ansettelsesavtale. Prosjektavtale «Vårt firma» ansetter Truls, Petter og Johnny til å utføre arbeid i prosjekt «rett vegg». Pris på arbeidet er fastsatt til kroner kroner brutto. «Vårt firma» vil foreta skattetrekk. Dersom skattekort ikke er levert vil det kunne foretas trekk på 50 prosent. Ellers gjelder arbeidsmiljølovens regler. Dersom det blir reklamert over arbeidet, kan «Vårt firma» holde tilbake penger til ovennevnte arbeidere til dette er blitt rettet opp. Dersom Truls, Petter og Johnny viser at de kan utføre dette arbeidet på en tilfredsstillende måte, vil de få en prøvetid i «Vårt firma» og deretter mulighet for fast ansettelse. Denne avtalen er konfidensiell mellom partene. Dersom det skulle bli en tvist mellom partene er rett verneting Oslo Tingrett Lest og vedtatt «Vårt firma» Oms Truls, Petter og Johnny NUF-trøbbel i nord NRK kunne i begynnelsen av mars melde at tre underentreprenører som har utført arbeid på byggeplasser i Tromsø nå får et sjusifret skattekrav rettet mot seg. Til sammen kan selskapene vente seg en skatteregning på 47 millioner kroner. Skatt Nord mener selskapene har jukset ved å unnlate å innrapportere lønn og merverdiavgift, samt at de har ført opp utgifter som ikke er fradragsberettiget i regnskapene. Saken ble rullet opp i kjølvannet av byggeplasskontroller i Tromsø i fjor sommer. 13 selskaper relatert til et større byggekonsern i Troms ble da kontrollert. Kontrollen avdekket at byggekonsernet hadde benyttet flere norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) som underentreprenører. «Det viser seg at det er mange useriøse aktører som tiltrekkes av denne måten å organisere virksomhet på,» sa Bård Johan Furnes, fungerende avdelingsdirektør i Skattekrimenheten ved Skatt Nord i Bodø, til Nrk. «Vi mener lovverket må endres, denne selskapsformen blir en stadig større utfordring for Skatteetaten.» Av problemene han nevner er fiktiv utbetaling av sykepenger, svart avlønning, fiktiv lønn som grunnlag for å heve trygd i Norge, samt fiktive faktureringer fra utlandet til Norge for å unngå skatt. Jonas Vi får håpe de håndverksmessige kunnskapen til dette «firmaet» er bedre enn norskkunnskapene. Men de kan da i det minste konkurrere på pris

19 BYGNINGSARBEIDEREN Det er et romslig garderobeskap Huseier bor sammen med 22 latviere i sitt hus i Oslo. Han mener Arbeidstilsynet svartmaler om boforholdene. Inspektører i Arbeidstilsynet er sjokkert over boforholdene til 40 latviere som holder til i to hus eid av Oslo-mannen Kjell Noordin Flottorp, og karakteriserte forholdene som uverdig menneskebehandling, sosial dumping av verste sort og en grov undergraving av vårt velferdssamfunn. Hva med de to som betaler 2000 kroner for å bo i garderobeskapet? Det er bare én som bor der, men hans kone arbeider i Norge og får lov til å overnatte der innimellom. Det er et romslig garderobeskap, sier han. (Kilde: Dagens Næringsliv-dn.no ) Lønnsomt å gå arbeidsledig eller permittert? Det er sannsynlig at slakteren (finansministeren) fra Hedemark har fått i oppdrag å spare penger for regjeringa. Som vanlig er det grunn til å vente at kutta kommer for de som er ille ute fra før, de permitterte og arbeidsledige. Det kommer stadig hint om at det er så fordelaktig å gå på ledighetsstønad, hvilket ikke er tilfellet. Disse menneskene blir straffet i flere omganger, derfor er det svært usolidarisk, rett og slett umennesklig å ta fra disse noe mer. 1. Ledighetsstønaden utgjør 62,4% av full lønn, her taper de altså 37,6% av sin inntekt. 2. Alle som mottar ledighetsstønad får tre karensdager som de ikke får noe for. Rent tap. 3. Neste kalenderår når de skal ha ferie er feriepengegrunnlaget redusert på grunn av at stønaden er lavere enn full lønn, som om ikke dette er nok, så får de feriepenger etter en lavere % sats, 9,5%. Konsekvensen blir for mange at ferieturen blir avlyst, hvis begge forsørgerne i en familie blir utsatt for ledighet/permittering er katastrofen nær for mange. 4. Hvis en arbeidstaker blir gående langtidsledig, og perioden går over to kalenderår, reduseres grunnlaget for stønad. Konsekvensen blir da at de arbeidsledige går ned i lønn mens andre får lønnstillegg. års regel medføre reduserte utbetalinger fra folketrygden resten av livet. Tapet øker i forhold til antall perioder og lengden med perioder på ledighetsstønad. 7. Finans krisa er ikke over. Nå kommer virkningen av de som har vært permittert lenge, vi erfarer at det vil komme en del oppsigelser fordi permitteringstiden er brukt opp. Vi advarer på det sterkeste å redusere antall uker bedriftene har anledning til å permittere nå. Det vil øke antallet ledige uten tilhørighet betydelig. Vi vet at psykologisk for den enkelte er det stor forskjell på å være oppsagt og permittert. Dessuten er det mange av de som blir oppsagt som ikke får fast ansettelse igjen. Liberaliseringa av arbeidslivet, med bla. bemanningsbyråer fører til at stadig flere får usikre arbeidsforhold. 8. En forlengelse av lønnsplikta for arbeidsgiver vil bety flere oppsigelser. Kostnadsnivået for arbeidsgivere i Norge er høyt nok. Det er ingen grunn til å tvinge fram mer marked for innleie, bemanningsbyråer og utenlandske firmaer. Tvert i mot, det må stilles strengere krav til faste ansettelser. 9. Det må være lønnsomt å arbeide, derfor må det være slik at alle reduksjoner av arbeidstid over 30% erstattes av ledighetsstønad for reelle arbeidssøkere. Solidaransvar trådte i kraft 1. januar 2010 Fra og med 1. januar 2010 vil en leverandør som setter ut arbeidsoppdrag eller leier inn arbeidstakere være solidarisk ansvarlig for lønn og feriepenger til underleverandørens arbeidstakere, dersom disse er omfattet av en allmenngjøringsforskrift. Reglene trådte i kraft 1. januar 2010 og solidaransvaret gjelder for oppdrag som ble inngått etter dette tidspunktet. 5. De periodene en arbeidstaker mottar ledighetsstønad betaler ikke arbeidsgiver inn innskudd til obligatorisk tjenestepensjon, premie til denne er % andel av brutto inntekt. Jo flere perioder den enkelte har på ledighetsstønad jo større blir tapet, hvis periodene er lange, blir tapet enda større. Dette vil i sluttenden bety at den enkelte får redusert utbetaling på OTP enn det ville ha vært med full lønn. 6. Med reduserte utbetalinger ved ledighet, og reduserte feriepenger påfølgende år blir også innbetalingene til folketrygden redusert, dermed også reduserte pensjonspoeng. Dette vil med en alle Konklusjon: Kriminelle soner sin straff og blir ferdig med den. En arbeidstaker som blir overtallig, eller utsatt for at bedriften går konkurs straffes i flere omganger. De som mottar ledighetsstønad har ingenting å miste, det aksepteres ingen kutt i ordningene. Enhver som kan lese dette forstår at det trengs ingen ekstra kutt for å motivere folk til å arbeide. Nye kutt vil bare føre til større sosiale forskjeller og problemer for de som har nok av dem fra før. Fagligpolitisk utvalg Østfold Fagforening John Rune Holmen De nye reglene innebærer at leverandører som velger å sette ut oppdrag skal være ansvarlig for lønnspliktene til underleverandørene nedover i kontraktskjeden. Solidaransvaret inntrer så snart arbeidstakers lønn ikke blir utbetalt som den skal. Arbeidstaker kan da rette krav mot en valgfri leverandør oppover i kjeden. Arbeidstakerne har en frist på tre måneder til å fremme lønnskravet sitt. Solidaransvarlig som utbetaler, vil kunne rette regresskrav mot arbeidsgiver og eventuelt andre ansvarlige leverandører i kontraktkjeden, eller mot lønnsgarantiordningen, hvis arbeidsgiver i mellomtiden går konkurs. Odd Magnar Rekruttering For å øke rekrutteringen til Nedre Romerike og Follo Fagforening har avdelingen ansatt en person i en prosjektstilling. Vidar Bratberg er ansatt i en prosjektstilling i avdelingen, og skal jobbe med rekruttering denne våren. Han vil drive oppsøkende virksomhet rundt omkring på Romerike og i Follo. Vidar er 38 år gammel og har bakgrunn som tømrer i Seby AS, hvor han har vært klubbleder de siste årene. Han har også vært styremedlem i avdeling 617, Nedre Romerike og Follo Fagforening, i en årrekke. Vidar er å treffe ved avdelingskontoret, eller ute på farten pr telefon:

20 Tvistesaker Kjell, Odd Magnar, Julia ABC Byggeservice as 1 medlem manglet sykepenger for 11 arbeidsdager pluss feriepenger etter avsluttet arbeidsforhold. Etter mye fram og tilbake ble pengene utbetalt rundt årsskiftet. RE. Bygg as 3 medlemmer fikk for lite utbetalt (ingen lønnsslipper) og arbeidsgiver betalte heller ikke lønn i arbeidsgiverperioden under permittering ble det åpnet konkurs i firmaet og da blir NAV lønnsgaranti rette adressat. JASA Construction AS Det er sendt feriepengekrav, konkursvarsel og konkursbegjæring mot selskapet på vegne av to litauiske medlemmer. Konkurssak er berammet til Tønsberg tingrett 19. mars FNB Drift NUF Det er som tidligere meldt sendt lønnskrav mot selskapet på vegne av 6 litauiske medlemmer. Kravet er bestridt av selskapet. Forliksklage er sendt Øystre Slidre Forliksråd. Drammen Maskin Utleie as De ansatte satt ned i lønn. 1 medlem godtok ikke lønnsnedslaget og måten det ble gjort på. Ingen skriftlig avtale om lønnsreduksjon. Oversendt Distriktskontoret. Pengene utbetalt. Vålerenga Mur og Puss Abdilsamet Emini 1 medlem avsluttet arbeidsforholdet i desember 2008, uten at det ble utbetalt feriepenger. Etter et påkrav fikk vi tilbakemelding fra regnskapsfører om at pengene skulle utbetales. Attest skulle også skrives. Reinertsen as 1 medlem fikk oppsigelse. Krav om forhandlingsmøte ble i første omgang ikke avholdt, men kom allikevel i stand etter hvert. Oppsigelsen ble sendt rekommandert, men kom for seint fram. Etter forhandlingsmøte og noen oppklaringsrunder angående datoer for ferie og lignende ble oppsigelsen trukket tilbake rett før jul. Samuel Miniprosjekt as En liten sak hvor det ikke ble utbetalt feriepenger etter avsluttet arbeidsforhold. Dette ble ordnet umiddelbart etter et brev. Kr 5 712,-. Muligens en misforståelse Extra Entreprenør AS Det er sendt feriepengekrav og konkursvarsel mot selskapet på vegne av to litauiske medlemmer. Euro Arbeidskraft NUF Det er sendt konkursbegjæring mot selskapet, over to år etter at det opprinnelige lønnskravet ble sendt på vegne av 13 latviske medlemmer. Saka har seinere versert for både tingretten og lagmannsretten, og den er omtalt flere ganger i Bygningsarbeideren. Konkurssak, som opprinnelig var berammet til Nedre Romerike tingrett 8. mars 2010, er utsatt på grunn av sykdom ved retten. Sventas NUF NAV har vedtatt å innvilge lønnsgaranti for manglende feriepenger for 15 litauiske medlemmer av foreningen med til sammen kr Pengene er sendt arbeiderne, som for de flestes vedkommende er tilbake i Litauen. Kælken For at denne teksten ikke skal bli helt murerintern kommer her to saksopplysninger: Tor Mostue Karnizz. Dette er et avlangt pussbrett. Det mest vanlige er 10 cm bredt og ca. 2 meter langt med et tohåndshåndtak. Tomme dunker. Når en jobber akkord fører tomme mørteldunker til stopp i produksjonen og redusert fortjeneste. Gunnar «Kælken» En gang jobba jeg sammen med en murarbeider som hette Gunnar. Populært kalt Gunnar Kælken. Det var en artig kar med et ganske originalt kjeftament. Han snakka ofte i en litt høytidlig, ja nærmest litterær stil. Slik var formen på snakket, mens innholdet ofte var det reine tull og tøys. stod det: «Livsfarlig! Selvskudd!» Men ingen tegn til Gunnar. Bilen hans var heller ikke å se. På jobben den påfølgende mandagen, mens hele laget satt i brakka i spisepausa, nevnte jeg for Gunnar at jeg hadde forsøkt å besøke ham «hjemme på gården». Gunnnar fortalte at han denne søndagen hadde gjort som han pleide på søndager: Han «hadde oppholdt seg i dikterstuen». Jeg spurte hvor «dikterstuen» var. Jo, forklarte Gunnar, den befant seg «lengre inn i skogen der han fant roen og kunne få inspirasjon!» Gunnar var i gang. Han fortsatte: «Det var her jeg skrev min berømte reiseskildring: «Over Grønlands innlandsis på karnizz.» Og Gunnar fortsatte: «Nå er jeg i en mer melankolsk fase. Jeg skriver på en diktsamling. Den skal hete: «Ensom blant tomme dunker.»» I hue på en gammal gubbe Han henviste for eksempel til «hjemme på gården» der han hadde «kårstuen» hvor det bodde 2 eldre sosialklienter som kommunen betalte husleie for til Gunnar. En søndag heiv jeg med på sykkelen og kjørte utover til Siggerud. Jeg hadde tenkt å besøke Gunnnar «hjemme på gården». På forhånd så jeg for meg en lang allé som førte opp fra hovedveien til våningshuset med kårstuen plassert et stykke unna. Jeg kom fram til riktig adresse, parkerte sykkelen og gikk opp en bratt bakke rett inn i skauen. Etter ca. 20 meter lå det ei tømmerhytte. Like i nærheten ei moelvenbrakke. Dette var altså gården og kårstuen! Jeg banka på inngangsdøra til «gården». Ikke noe svar. Jeg kikka inn gjennom et vindu. På innsida av ruta var det klistra en plakat: «Ligg unna! Selvskudd utlagt!» I et annet vindu

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge VEDLEGG 2 Undersøkelse i privatmarkedet i byggenæringen Fondet for regionale verneombud har gitt støtte til et forskningsprosjekt om privatmarkedet i byggenæringen. Prosjektet gjennomføres av Forskningsstiftelsen

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Seminar om lærlingsituasjonen. Opplæringskontoret for tømrerfaget

Seminar om lærlingsituasjonen. Opplæringskontoret for tømrerfaget Seminar om lærlingsituasjonen Arvid Søgaard Opplæringskontoret for tømrerfaget Fafo Arbeidstakere i byggenæringen g Hvem er de, hvor kommer de fra og hvor går de? Rapporten konkluderte med at næringen

Detaljer

10 mistak du vil unngå når du starter selskap

10 mistak du vil unngå når du starter selskap 10 mistak du vil unngå når du starter selskap Ove Brenna Senior Bedriftsrådgiver Kontakt: E-post: ove.brenna@norskbedriftstjenste.no Tlf: 21 89 92 37 Ove Brenna har over 20 års erfaring fra selskapetableringer

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge

Lønns- og arbeidsvilkår i Norge NORSK Lønns- og arbeidsvilkår i Norge Informasjon til arbeidstakere fra Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia og Ungarn Velkommen som arbeidstaker i Norge Fellesforbundet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120 Intensive Intermediate Norwegian, Level II Skriftlig eksamen (3 timer)

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms!

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Vi trenger DEG som medlem! Annonsen utløper: ALDRI!!!!!!! -Hvordan er vår organisasjon

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner

I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner GI D E R F ORENIN IKKE STÅ ALEINE! I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner og sosial dumping er virkeligheten for stadig flere.

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Gamle (og noen nye?) myter om sykefraværet. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital

Gamle (og noen nye?) myter om sykefraværet. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital Gamle (og noen nye?) myter om sykefraværet Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital Sykefraværet er høyt Sykefravær og arbeidsløshet Utviklingen i sykefraværet siden år 2000, målt

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1.

Detaljer

Info nr.: 3/2014 9.oktober 2014. SEPTEMBER 2014 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag til alle våre medlemmer.

Info nr.: 3/2014 9.oktober 2014. SEPTEMBER 2014 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag til alle våre medlemmer. Fagforeningsnytt Info nr.: 3/2014 9.oktober 2014 SEPTEMBER 2014 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag til alle våre medlemmer. Fotballturnering! Historiens første fotballturnering i Elektrikernes

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012 Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen NTL 27. september 2012 Hva er sosial dumping? En østeuropeer som jobber i Norge bør ikke ha norsk lønn. Dersom en østeuropeer skulle hatt lønn på

Detaljer

Myter om sykefraværet. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital 16. Juni Sykefraværet er skyhøyt?

Myter om sykefraværet. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital 16. Juni Sykefraværet er skyhøyt? Sykefraværet er skyhøyt! Myter om sykefraværet Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital 16. Juni 2010 Sykefraværet er skyhøyt? Sykefravær og arbeidsløshet Høyt sykefravær? Verdens

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring

Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? VEDLEGG 1 Spørreskjema bedrifter Privatmarkedet 1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? 1. BNL 2. Norsk Teknologi HVIS 1 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Hvilken bransjeforening

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Forord. Lykke til! Gard Tekrø Rolid Fagopplæringsleder

Forord. Lykke til! Gard Tekrø Rolid Fagopplæringsleder Lærling i Oppland Forord Velkommen som lærling i Oppland! Vi i Oppland fylkeskommune, Fagenhet videregående opplæring, jobber for at du som lærling skal få en opplæring som er så god som mulig. Det er

Detaljer

Jeg skal prøve å snakke

Jeg skal prøve å snakke Jeg skal prøve å snakke Litt om arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og mulige konsekvenser. Litt om Fellesforbundet, myndigheter og rammeforhold. Litt om lærlinger. Jeg håper vi kan ha dialog de neste 30

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - juli 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Hvem er jeg? Sven E. Kristoffersen spesialrådgiver på eiendom i Skien kommune Har jobbet i Skien kommune i 20

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Årsberetning for Brevik MC 2006 Innhold:

Årsberetning for Brevik MC 2006 Innhold: Årsberetning for Brevik MC 2006 Innhold: 1. Styret og komiteer 2. Medlemmer 3. Bryllup og jubilanter 4. Styre- og medlemsmøter 5. MC messa 6. Førerutviklingskurs 7. Street run 8. Hydrotier`n 9. Onsdags-

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida!

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Fagforeningsnytt Info nr.: 1/2016 5. februar 2016 JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Montører Permittert Arb.ledig Lærlinger Elever Pensjonister

Detaljer

Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet

Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet Møtt: Fritz (vara, trer inn som medlem), Terje, Knut Erik og Øystein. Knut meldte avbud og Aase er på ferie. Protokolltilførsler Godkjenning av styremøtereferat

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

å vite om husleieloven: Jeg vil si opp leier

å vite om husleieloven: Jeg vil si opp leier 11 Nyttig å vite om husleieloven: Jeg vil si opp leier Du kan ikke alltid si opp Leiern. Det avhenger av hvilken leieavtale du har inngått! En tidsubestemt leieavtale? Det er en leieavtale som varer helt

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn

Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn Arbeidstilsynets rolle og erfaringer ved tilsyn Kulturforskjeller og utfordringer. Forsvinner de useriøse? Stein Bjørndal. Seniorinspektør Arbeidstilsynet Oslo Arbeidstilsynet 1 O Państwowej Inspekcji

Detaljer

RIKSMEKLINGSMANNENS FORSLAG

RIKSMEKLINGSMANNENS FORSLAG 1 RIKSMEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak: NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND på den ene side og NORSK INDUSTRI på den annen side og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i det samme tariffområdet.

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Fare for streik. - trygghet i arbeidslivet

Fare for streik. - trygghet i arbeidslivet Fare for streik - trygghet i arbeidslivet Vi krever lik lønn for hele bransjen HK har i dag en fullverdig tariffavtale med Hovedorganisasjonen Virke, og den omfatter over 16.000 HK-medlemmer. HKs tariffavtale

Detaljer

Spillet i korte trekk. Innhold. Forberedelser. Kristian r. a. Østby

Spillet i korte trekk. Innhold. Forberedelser. Kristian r. a. Østby Kristian r. a. Østby Samoa. En vakker og tilsynelatende rolig øy i Stillehavet. Men i virkeligheten yrer det av liv: øya er et populært feriemål, og hver uke blir turister fløyet inn fra hele verden. De

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om...

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om... Know your rights! Hva er dette... Arbeidsforholdene i Norge er stort sett ryddige, men det finnes enkelte som utnytter at ansatte kan lite om egne rettigheter. Det er særlig unge arbeidstagere som er lett

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Hva kan de tillitsvalgte og andre i NTL gjøre? 26.09.2013 1 - Dette er «skrubben» og ikke selve kjøkkenet. Vi skulle gjerne ønske vi hadde mere plass,

Detaljer

Bedriftsundersøkelse 2013

Bedriftsundersøkelse 2013 Bedriftsundersøkelse 2013 Gjennomført for Skatteetaten Juni 2013 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en telefonundersøkelse med et tilfeldig utvalg av norske bedrifter (inkludert bedrifter

Detaljer

3, 7018 +47 73 96 60 00, +47 94 000 111, 993 168 335 VI TILBYR KAPASITETEN DU TRENGER!

3, 7018 +47 73 96 60 00, +47 94 000 111, 993 168 335 VI TILBYR KAPASITETEN DU TRENGER! VI TILB DU Y R KAPASITETEN TRENGER! Svane Bemanning AS Er et landsdekkende bemannings selskap fleksible og effektive konsulent- og bemannings lengre oppdrag innenfor Svane Bemanning AS Er i hovedsak en

Detaljer

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE. Veileder for tillitsvalgte

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE. Veileder for tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE Veileder for tillitsvalgte Om veilederen Dette heftet inneholder regler som gjelder for innleid arbeidskraft. Siden 2013 har vi hatt bestemmelser

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

2003-2013 LO/GLTE er 10 år

2003-2013 LO/GLTE er 10 år 2003-2013 LO/GLTE er 10 år LO/GLTE ble dannet på et stiftelsesmøte for 10 år siden. Det må vi kunne si var en bra sammenslåing av 6 Samorganisasjoner. Vi har hatt rimelig mange arbeidsoppgaver og tatt

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer