Forsøksordning med snøscooterløyper

Transkript

1 Verdal kommune Forsøksordning med snøscooterløyper Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel Dat

2 INNHOLD. Bakgrunn 3 Formål med planarbeidet 3 Overordna rammer og premisser for planarbeidet 3 Nasjonale og regionale 3 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper 4 Plan- og bygningsloven 4 Motorferdselsloven 4 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Kommuneplanens arealdel 4 Beskrivelse av planområdet 5 Generelt 5 Aktuelle traseer 5 Planprosess og medvirkning 7 Planprogram 7 Planforslag 7 Utredningstema 8 Støy 8 Friluftsliv 8 Naturmangfold 9 Kulturminner-/miljø 9 Skredutsatte områder 9 Reindrift 10 Hytte- og boligbebyggelse 10 Folkehelse 10 Næringsutvikling 11 Driftsorganisering 11 Evaluering 11 Framdriftsplan 12 2

3 Bakgrunn. Miljøverndepartementet inviterte i mai 2013 kommunene til en forsøksordning med etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring for perioden Forsøket gir kommunene adgang til å etablere løyper for kjøring med snøscooter i rekreasjonssammenheng uhindret av motorferdsellovens forbud. Regjeringen har besluttet å iverksette forsøksordningen, og den omfatter alle kommuner som innen fristens utløp har meldt sin interesse for å delta. Kommunene som deltar i forsøket vil kunne etablere snøscooterløyper gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Departementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser om forsøket, herunder om planprosessen kommunen må gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder for anlegg av løypene. Regjeringen understreker at kommunene i forsøket bør ha som mål å gjennomføre gode lokale prosesser, og vektlegge hensynet til støy og andre ulemper for reindrift, friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø, jfr. forskriften 3. Verdal kommunestyret har i mars 2014 vedtatt forskriften, og utredning av løyper etter plan- og bygningsloven kan iverksettes. Kommunen har bestemt at dette gjennomføres ved revisjon av kommuneplanens arealdel, og at revisjonen kun omfatter tema snøscooterløyper. Formål med planarbeidet. Planarbeidet skal avklare mulige snøscootertraseer der det gjennom forsøksordningen kan undersøkes virkninger for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. Blant annet er det behov for mer kunnskap om hvilke arter og økosystemer som er sårbare for motorferdsel og hvordan disse bør tas hensyn til i planleggingen. Hvordan snøscooterkjøring påvirker friluftslivet og holdninger til bruk av motorkjøretøy i utmark generelt og eventuelle konsekvenser for folkehelsa. Det ønskes også vurdert om åpning for fornøyelseskjøring påvirker kommunens dispensasjonspraksis på motorferdselområdet og eventuelle distriktspolitiske effekter ordningen har, herunder effekter for lokalt næringsliv. Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. Overordnede rammer og premisser for planarbeidet. Nasjonale og regionale. Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet formidlet i nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, stortingsmeldinger, rikspolitiske og statlige planretningslinjer/-bestemmelser, rundskriv samt aktuelle lover som omfatter arealforvaltningen. I tillegg har Fylkestinget i 2013 vedtatt en regional plan for arealbruk. Planen omhandler ulike temaområder når det gjelder bruk og vern av arealer i Nord-Trøndelag, og skal bidra til å videreutvikle en lokal og regional arealpolitikk innenfor de nasjonale mål og rammer. Fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter har ansvar for å følge opp dette, og avvik kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale planer fra fylkeskommune, nabokommuner eller statlige fagmyndigheter. Disse overordnede premisser for planarbeidet vil ligge til grunn for en revisjon av kommuneplanens arealdel. Når revisjonen i denne omgang kun omfatter tema snøscooterløyper, vil de mer konkrete premisser for planarbeidet være følgende: 3

4 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper. Hjemmelen for løypene er forskriften for forsøket, og det er forskriften som bestemmer at kommunen skal angi løypene i plan. Etablering av traseer for snøscooterløyper etter forskriften skal følge de saksbehandlingsreglene som gjelder for planer etter plan- og bygningsloven, med de unntak og særregler som følger av forskriften. Det formelle hjemmelsgrunnlaget for både saksbehandling og vedtak er imidlertid forsøksloven med forskrift. Kommuneplan er et virkemiddel for å synliggjøre de traseene som vedtas i forsøket, og plan- og bygningslovens prosessregler skal brukes for saksbehandlingen. Plan- og bygningsloven. For behandling av planer etter forskriften gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4, med de unntak og særregler som følger av forskriften. Plan- og bygningslovens formål er å fremme bærekraftig utvikling, bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver samt gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Plan- og bygningslovens bestemmelser om medvirkning, samarbeid, samråd, offentlighet og informasjon skal gjelde for behandling av planer etter forskriften. Det er av stor betydning at kommunen tidlig i planprosessen tar kontakt med aktuelle sektororganer og fylkeskommunen slik loven forutsetter. Innsigelsesmyndighetene er på sin side forpliktet til å medvirke i planprosessen fra et tidlig tidspunkt. En god og ryddig planprosess fra oppstart er nødvendig for å sikre at relevante innspill blir gitt, og at innspillene blir vurdert i forbindelse med utformingen og behandlingen av planforslagene. Planmyndighetene har plikt til å iverksette aktive tiltak for å få til den ønskede medvirkning. Det bør bestemmes tidlig i planprosessen hvordan det skal legges til rette for en aktiv medvirkning. Motorferdselsloven Utgangspunktet er at all motorisert ferdsel i utmark er forbudt, på både bar og snødekt mark, jf. 3 i lov om motorferdsel i utmark av 10. juni 1977 nr. 82. Motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 (nasjonal forskrift) gjør imidlertid flere unntak for dette forbudet. Unntakene knytter seg i all hovedsak til nyttekjøring og samtidig skal regelverket sikre at den kjøring som er tillatt skjer til minst mulig skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv. Regelverket åpner i dag ikke for fornøyelseskjøring, bortsett fra i Nord-Troms og Finnmark hvor det gjelder egne regler. Kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel som er vedtatt i 2008 omhandler de satsingsområde som er vurdert som viktigst for kommunal innsats i årene framover, for å utvikle kommunen i retning av kommunens langsiktige målbilde. Satsingsområdene er; oppvekstmiljø, folkehelse, omsorg for alle, næringsutvikling, kultur for alle, fysiske omgivelser og samfunnssikkerhet. Det er vedtatt å revidere samfunnsdelen i løpet av 2014, for å kunne justere mål og avstemme vegvalg for satsingsområdene med den løpende samfunnsutviklingen. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Verdal er sist vedtatt i Kommunene skal ha en arealplan for hele kommunen som del av kommuneplanen. En samlet arealplan er nødvendig for å sikre en planmessig og forsvarlig arealutnytting, og for å beskytte arealene mot uoverveide 4

5 arealinngrep og uhensiktsmessig bygge- og anleggsvirksomhet mv. Arealplanen skal angi hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes og vernes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Den skal være utformet i et langsiktig perspektiv, og må derfor være tilstrekkelig fleksibel slik at det er mulig å innpasse nye behov og muligheter. Arealplanen omfatter plankart og bestemmelser som blir juridisk bindende for arealbruken, samt en planbeskrivelse med konsekvensutredning. Beskrivelse av planområdet. Generelt. Når det legges opp til revisjon av kommuneplanens arealdel vil i utgangspunktet planområdet være hele kommunen. Da revisjonen i denne omgang kun omfatter tema snøscooterløyper, har kommunen innledet samarbeid med de store grunneierne Værdalsbruket og Statskog samt reindrift- og snøscooterinteressene med det formål å avgrense løypealternativer til de som synes mest realiserbare. Værdalsbruket, Statskog og fjellstyret har fremmet et omforent forslag på alternative løypetraseer, som de ut fra sine grunneierinteresser kan akseptere blir lagt til grunn for planutredningen. Dette forslag er videre lagt fram i et drøftingsmøte der reindriftsinteressene og snøscooterklubben deltok i tillegg til grunneierinteressene. Her kom det klart fram fra reinbeitedistriktene at snøscooterløyper i de aktuelle beiteområder som hovedsakelig er vinterbeite, vil være helt uakseptabelt. Eneste mulig trase som fra deres side kunne tas inn i planutredningen var forslaget mellom Vera og Breivatnet, dersom den ble trukket noe lengre østover mot svenskegrensa. Kommunen er av den formening at kun alternativet Vera Breivatnet vil være et for amputert forslag til å gjennomføre forsøksordningen. Samtidig er vi av den formening at de forslag som skjærer kraftigst gjennom beiteområdene vil være for konfliktfylt å videreføre. I den sammenheng er det også lagt til grunn at forsøksordningen pålegger kommunen ansvar for både å utrede virkningene og ivareta ulike interesser i planleggingen, samt ansvar for sikring og merking av løypetraseer og medvirke i evalueringen av forsøket. For å kunne ivareta disse oppgaver på best mulig måte i en begrenset forsøksperiode, vil det være en fordel å kunne begrense omfanget av løyper i forsøksperioden. Planområdet begrenses til det utsnittet av kommuneplankartet som er nødvendig for å ta stilling til aktuelle traseer med tilhørende influensområde. Influensområde vil omfatte området utenfor selve traseene som blir berørt, for eksempel av støy. Underliggende arealformål inngår for å kunne se løypa i den sammenheng den skal vurderes, og for å gi mulighet til å ta stilling til om løypa er innenfor kravene i forskriften 4 om at den ikke skal; a) stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og 12-4 b) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder c) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften d) kreve terrenginngrep e) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng Aktuelle traseer 1. Sæter/Åkran Malsådalen gr. Steinkjer, lengde 13,5km + 2,5 km Skjækerfjell reinbeitedistrikt. Grunneiere; Værdalsbruket, Statskog. 5

6 Deler av løypa følger eksisterende skogsbilveger både på Værdalsbruket og Statskog. Løypa gis muligheter for sammenknytning med løyper i Steinkjer om dette blir aktuelt. Strekningen Marka Sæter tas ikke med i dette alternativet, da det her er flere private grunneiere som blir berørt. 2. Årstad/Storstad Hestådalen Juldalen, lengde 23,3 km + 2,2 km Færen reinbeitedistrikt. Grunneiere; Værdalsbruket, Statskog, Olav Wohlen. Løypa følger det laverliggende fjellplatået nord for Hyllfjellet, opp Hestådalen og over til Vestre Juldalsvollen. Strekningen Kvernmo motorsenter Årstad tas ikke med i dette alternativet, da det her er flere private grunneiere som blir berørt. 3. Snekkarmoen Juldalen Bellingen Ørvilltjern, lengde 20,1 km. Færen reinbeitedistrikt. Grunneiere; Værdalsbruket, Statskog. Løypa følger skogsbilveg helt fram til den tar østover nord for Bellingen. 4. Vera Breivatnet, lengde 11,2 km Færen reinbeitedistrikt. Grunneiere; Værdalsbruket, Statskog. Løypa legges i områdene øst for merket turløype Sandvika Vera, men knyttes til turløypa i området ned mot Breivatnet. Alternativene Juldalen Sul, Sul Kråkfjellet og Inndalen Grønningen tas ikke med som planforslag, da disse alternativene synes å være mest konfliktfylt i forhold til reindriftsnæringen. Oversiktskart med aktuelle traseer. 6

7 Planprosess og medvirkning. Planprogram. Kommunen anser det mest hensiktsmessig at utredning av snøscooterløyper etter plan- og bygningsloven gjennomføres som revisjon av kommuneplanens arealdel, der revisjonen vil være konsentrert kun om tema snøscooterløyper. Behandling av kommuneplan må følge de fastsatte prosessregler i plan- og bygningsloven, der det blant annet er krav om planprogram. Planprogrammet inngår som første fase i planarbeidet der formål, viktige spørsmål og rammene for gjennomføringen av planarbeidet med nødvendige utredninger og medvirkning fastsettes. Tema snøscooterløyper omfatter ikke rammer eller retningslinjer for utbygging og vil da ikke utløse krav om konsekvensutredning etter KU-forskriften, men har flere utredningskrav i henhold til forsøksforskriften som må oppfylles. Planprogrammet vedtas framlagt for høring og offentlig ettersyn av komité plan og samfunn. Høringsfrist for planprogrammet er minimum 6 uker. I forbindelse med utarbeidelse av planprogrammet er det gjennomført samråds-/oppstartsmøte med berørte myndigheter, større grunneiere og snøscooterklubben der opplegg for planprosess og viktige utredningstema ble drøftet. I tillegg er det også gjennomført drøftingsmøte med snøscooterklubben, reindriftsnæringen og større grunneiere for å fastlegge aktuelle løypetraseer som skal inngå i planutredningen. Det anses derfor ikke nødvendig med nytt samrådsmøte i denne fase av planprosessen. Etter høring blir planprogrammet eventuelt bearbeidet med grunnlag i høringsuttalelsene, og lagt fram for politisk behandling i komité plan og samfunn og kommunestyret. Planforslag. Neste fase i planprosessen vil være utarbeidelse av selve planforslaget som omfatter planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart. Alle planer etter plan- og bygningsloven skal beskrive planens formål, hovedinnhold med aktuelle utredningstema og virkninger. Dette gjelder uansett planens omfang og betydning, og er i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler om krav til sakens opplysning og begrunnelse for et forvaltningsvedtak. Av planbeskrivelsen skal det framgå hva planen vil medføre for berørte parter, interesser og hensyn. Forskriften setter også krav om at det skal gis utfyllende bestemmelser for bruken av løypene, som minst skal inneholde regler om kjørefart samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. Bestemmelsene vil være hjemlet i forskriftens 3 for forsøket, og er således ikke planbestemmelser etter plan- og bygningsloven. Kommunen må derfor vurdere hva som er hensiktsmessig måte å sikre informasjon om de lokale bestemmelser. Løypeforslag skal angis i arealplankartet som trasé for snøscooterløype, og vises som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traseen. Planforslaget begrenses til å gjelde snøscootertraseene med influensområde, og det legges da fram det utsnittet av kommuneplankartet som er nødvendig for å ta stilling til traseen. Underliggende arealformål må inngå for å kunne se løypa i den sammenheng den skal vurderes i, og for å gi mulighet til å ta stilling til om løypa er innenfor kravene i forskriften. I forbindelse med utarbeidelsen av planforslaget vil det bli arrangert et nytt samrådsmøte der aktuelle myndigheter og interesser blir invitert til å komme med sine synspunkter, før komite for plan og samfunn vedtar planforslaget framlagt for høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist for planforslaget er også minimum 6 uker. I forbindelse med høring kan det 7

8 fremmes innsigelse til planforslaget slik det framgår av plan- og bygningslovens 5-4. Dersom det ikke foreligger innsigelse kan planforslaget vedtas av kommunestyret, og vedtaket vil da være i henhold til forsøksforskriften. Kommunestyrets vedtak kan påklages i henhold til forskriftens 6, og klageinstans er Fylkesmannen. Når traseer er endelig vedtatt skal de framgå av kommunens arealplan. Utredningstema. Planutredningen skal sikre en helhetlig vurdering av interesser som blir berørt i forbindelse med etablering av snøscooterløyper. I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel vil det normalt være tilstrekkelig å basere utredningen på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Det betyr at relevant kjent kunnskap innenfor temaene innhentes og legges til grunn for utredningen. Ny kunnskap vil kunne være nødvendig å innhente der det mangler data om viktige forhold som gjør at grunnlaget for å fatte planvedtaket er svakt. Støy. Støy er et miljøproblem som bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker derfor folks helsetilstand. Retningslinjer fra Klima- og miljødepartementet (T-1442/2012) gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder, som for eksempel snøscooterløyper. For innendørs støy gjelder kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Retningslinjene skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved arealplanlegging etter planog bygningsloven. Støy fra snøscooter er særlig et problem i områder som er viktige for friluftsliv, fordi støyen forringer muligheten til å oppleve stillhet og ro, som er blant de viktigste kvalitetene ved friluftsliv. Også i reinbeiteområdene vil støy medføre forstyrrelser for reinen, som spesielt vinters tid trenger ro for å begrense tap av energi. Snøscooterløypene bør dessuten planlegges slik at de ikke medfører støybelastning for eksisterende og planlagt bebyggelse med støyfølsom bruksformål, blant annet boliger og fritidsboliger. I den grad snøscooterløypene planlegges slik at disse forhold blir berørt må støy utredes. Denne kunnskap må da innhentes, og det vil være aktuelt å kjøpe denne tjenesten. Friluftsliv. Friluftslivet er viktig for individet, og ferdsel og opphold i friluft er for mange en viktig del av tilværelsen. Friluftslivet har en egenverdi i form av umiddelbar glede ved selve aktiviteten, naturopplevelsen og muligheten til for eksempel fysisk aktivitet, avkobling og samvær med andre. I tillegg har friluftslivet flere direkte nytteverdier, som bedre helse og økt livskvalitet. Det nasjonale målet for friluftslivspolitikken er at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv. Forskriften setter som krav at kommunen foretar en kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene i kommunen. Kartleggingen og verdsettingen skal skje med utgangspunkt i Miljødirektoratets veileder DN-håndbok Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder(under revisjon). Videre skal det utredes virkningene løypene vil ha for friluftslivet opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen mangler en fullstendig kartlegging og verdsetting av friluftsområdene. Denne kunnskap må da innhentes, og det vil være aktuelt å kjøpe denne tjenesten. 8

9 Naturmangfold. Naturmangfoldloven skal bidra til at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold samt økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, og informasjon hentes fra baser som Naturbase og Artsdatabankens Artskart. Denne tilgjengelige kunnskap synes god nok for det planarbeidet som her skal gjennomføres. Kulturminner/-miljø. Kulturminner og kulturmiljøer er en del av våre omgivelser. De bidrar med kunnskap om tidligere tider og til opplevelser som beriker menneskers liv fysisk og mentalt. Samtidig er de en ikke-fornybar ressurs som må tas godt vare på og forvaltes til det beste for kommende generasjoner. Kulturminnene ligger i og utgjør en del av det landskap som omgir oss. Etablering av snøscooterløyper forutsetter at det ikke skal foretas terrenginngrep. Faren for å komme i konflikt med kulturminner skulle derfor være minimal. Data om freda kulturminner og kulturmiljøer finnes i Riksantikvarens database Askeladden, og denne kunnskap synes god nok for det planarbeidet som her skal gjennomføres. Skredutsatte områder. Til dette tema er det fra NVE gjort følgende vurderinger og anbefalinger: Forskriften spesifiserer ikke om det er tilstrekkelig at snøscooterløypene skal unngå terreng som er skredutsatt under vanlige vinterforhold, eller også terreng som er skredutsatt under særlig dårlige og ustabile forhold. Dersom en skal akseptere løyper på steder som kan være skredfarlige under særlig ustabile forhold, kan det være behov for å gjøre snøscooterførere kjent med faren når slike forhold oppstår. Dette vil eventuelt kreve overvåkning og varsling, stengning, skilting eller generelle advarsler. Dersom en helt skal unngå terreng som er skredutsatt også ved særlig dårlige og ustabile forhold, vil det mange steder være vanskelig å finne arealer som er skredsikre. I dag finnes det ikke kartverktøy som på en sikker måte kan brukes for å identifisere alt terreng som kan være skredutsatt også under slike forhold. Aktsomhetskartene som brukes i arealplanarbeid er ikke laget for en slik bruk, ettersom terrenget på mellom ikke betraktes som løsneområder, og ved at løsneområder med høydeforskjell opptil m (som kan representere en fare ved scooterkjøring) ofte ikke fanges opp. Ved utarbeidelse av planer som inkluderer snøscooterløyper anbefales det derfor at personer med dokumentert snøskredfaglig kompetanse involveres for å vurdere skredsikkerheten for foreslåtte løyper. En må også ta hensyn til andre lokale forhold som kan representere en fare ved scooterkjøring, f.eks. små brattheng og kløfter, usikker is og lignende. Kommunen anser det nødvendig å innhente ny kunnskap for å kvalitetssikre løypene dersom de planlegges slik at skredfare eller andre sikkerhetsmessige forhold ikke kan utelukkes. Det vil da være aktuelt å kjøpe denne tjeneste. 9

10 Reindrift. Motorisert ferdsel i reinbeiteområder vil uten tvil medføre forstyrrelser for reinen. Reinen trenger ro på vinterstid for å begrense tapene av energi, protein og mineraler. Reinens beiteatferd vil variere med årstid, beitets beskaffenhet og dyrets alder og kondisjon. Forhold som menneskelige forstyrrelser og motorisert ferdsel kan og vil påvirke reinens forflytninger og beiteatferd. I henhold til forskriften skal ikke snøscooterløype være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Verdal kommune ligger innenfor to reinbeitedistrikt der Færen omfatter arealene sør for en grense som går langs Verdalselva/Helgåa, og Skjækerfjell omfatter områdene nord for denne grense. Reinbeitedistriktene avgrenses mot vest av Nordlandsbanen. Distriktene er helårsdistrikt med fjellreindrift, der alle årstidsbeitene finnes innenfor samme geografiske område i innlandet. Storparten av fjellområdene i Verdal er vinterbeiteområder, noe som da vil være spesielt konfliktfylt i forhold til snøscooterkjøring. Kunnskapsgrunnlag for reindriftsnæringen finnes i distriktsplaner og reindriftens arealbrukskart. Reindriftens arealbrukskart viser beitebruken inndelt i årstidsbeiter, områder for samling, flytting og trekkleier samt plassering av reindriftsanlegg. For Færen reinbeitedistrikt er det gjennomført en helhetlig konsekvensutredning som oppfølging av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Levanger og Verdal. I tillegg er det under utarbeidelse konsekvensutredninger for reindrift i forbindelse med utredning av planlagte vindkraftprosjekt på Hyllfjellet, Sognavola og Markavola. Foreliggende kunnskap synes derfor tilfredsstillende i forhold til reindrift. Hytte- og boligbebyggelse. Kommunen har sin konsentrerte hyttebebyggelse i fjellet hovedsaklig lokalisert til områdene ved Høysjøen, Vera, Stormoen/Sul, Innsvatnet og Finnvola. I tillegg er det en god del enkeltstående hytter spredt i fjellområdene. Utenfor tettstedene og grendasentrene er boligbebyggelsen spredt i dalførene der det er etablert nødvendig teknisk infrastruktur. Da både hytter og boliger vil være bebyggelse med støyømfintlig bruksformål, må snøscooterløyper lokaliseres slik at de ikke skaper konflikter i forbindelse med kjøring. Influensområdet for snøscooterløypene vil her være viktig for å få avklart, slik at vurderinger i forhold til støy og annen forstyrrelse blir gjort for områder utenfor selve traseene. Kommunens kartdata inneholder oppdaterte opplysninger om hytte- og boligbebyggelse, og denne kunnskap er god nok. Folkehelse Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Hvordan virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper blir for folkehelsen vil være utfordrende å få noe konkrete svar om. En mindre restriktiv holdning til rekreasjonskjøring med snøscooter kan bidra til at flere bruker naturområder i friluftsammenheng. Det åpner for at befolkningsgrupper som ellers ikke har mulighet eller interesse for å bruke naturen kan få lettere tilgang. Folkehelsen styrkes gjennom fysisk 10

11 aktivitet og dersom snøscooterkjøring bidrar til at færre tar seg ut i naturen på ski, vil det være negativt for folkehelsen. Kunnskap om dette synes å bli en evalueringsoppgave. Næringsutvikling. Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene for lokalt næringsliv gjennom åpning av fornøyelseskjøring. Dette kan da være som del av utmarksnæring i form av snøscootersafari etter løype. Slik reiselivsvirksomhet skal forutsette løyve. I Verdal er det i dag ingen reiselivsbedrifter som har slik beliggenhet at det vil være hensiktsmessig å opprette et tilbud om snøscootersafari. Så lenge rekreasjonskjøring er en forsøksordning synes det heller ikke spesielt attraktivt å investere for etablering av et slikt tilbud. Når det dessuten åpnes for et så omfattende forsøk med mange kommuner involvert, vil det bli kamp om kunder i et forholdsvis begrenset marked. Viss fornøyelseskjøring blir en permanent ordning åpner det for mer aktiv satsing i reiselivssammenheng, og det har tidligere vært drøftet muligheter for næringsutvikling i fjellgrendene Vera og Sul/Sandvika. Her kan det da også vurderes muligheter for sammenknytning med løypenettet på svensk side. Kunnskap om dette vil være utfordrende i forbindelse med forsøket. Driftsorganisering. Iverksetting av forsøksordningen med snøscooterløyper vil kreve et betydelig tilretteleggingsarbeid med blant annet merking og rydding av traseer, opparbeidelse av parkeringsplasser samt utarbeidelse av informasjonsmateriell. Merking av løypene er nødvendig, både ut fra hensyn til sikkerhet, men også for å sikre at de som skal kjøre holder seg i traseen slik den er lokalisert på plankartet. Kommunen vil ha det overordnede ansvaret for at løypene er tilstrekkelig merket, men kan inngå avtaler med andre aktører for drift og vedlikehold av løypene. Det er også en fordel at løypene er GPS-merket. Kommunen kan for å finansiere etablering og drift av snøscooterløypene innføre en ordning hvor man kan kjøpe oblat for å få kjøre i løypene. Dette bør i tilfelle nedfelles i de lokale bestemmelsene for bruk av løypene. Kommunen kan overlate til andre å administrere en eventuell oblatordning. Kommunen vil være hovedansvarlig for en slik ordning, men det kan inngås en privatrettslig avtale med grunneiere, scooterklubber eller andre om administrering av ordningen. Kunnskap om driftsorganiseringen må utredes nærmere og sentrale parter her vil være grunneiere og snøscooterklubben. Det bør vurderes å innhente erfaringer om dette fra eksisterende snøscooteraktivitet blant annet i Åre kommune. Evaluering Kommunen har gjennom fastsettelse av forskriften forpliktet seg i å medvirke til evaluering av forsøket. Det er i dag ikke gitt noen endelige og helt entydige føringer for hvordan denne evalueringen skal gjennomføres. Dette vil en få føringer om fra sentralt hold etter hvert. I henhold til forskriften skal kommuner som deltar i forsøket medvirke til evalueringen av forsøket ved å opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres, og gjøre plandokumenter og annet materiale tilgjengelig. Kommuner plikter å føre register over ulykker med snøscooter og over brudd på forskriften som kommunen blir kjent med. 11

12 Framdriftsplan Handling\mnd/år 3/14 4/14 5/14 6/14 7/14 8/14 9/14 10/14 11/14 12/14 Saksbehandling forskrift Utarbeide planprogram Oppstartsmøte Drøftingsmøte interesseavklaring Høring av planprogram Bearbeide planprogram Fastsetting av planprogram Utarbeide planforslag Samrådsmøte 2015 Handling\mnd/år 1/15 2/15 3/15 4/15 5/15 6/15 Høring av planforslag Bearbeide planforslag Planvedtak Iverksetting 12