Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: Kl. 12:15 Merk tidspunkt!

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komitè for levekår Rådhuset, Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: Kl. 12:15 Merk tidspunkt! Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komitè for levekår, Vibeke Nikolaisen telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Kl Hele bystyret samles til en presentasjon av kommunens avdelinger og utfordringer fremover Kl Lunch Kl Komitemøtet starter Grunnet mange saker til behandling i dette møtet og sen møtestart, vil nok møtet vare utover ettermiddagen. Derfor ber jeg representanter være forberedt på dette. Saksbehandlere vil være tilstede under saksbehandlingen i møtet. Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 11/1 Prosess for utvikling av skolestrategi PS 11/2 Ressurssituasjonen og normtall i helsesøstertjenesten PS 11/3 Prioritering av søknader på statlige spillemidler 2012 PS 11/4 PS 11/5 PS 11/6 PS 11/7 PS 11/8 PS 11/9 Dialogforum for innvandrere Evaluering og videreføring. Nedlegging av driftsstyrene for Kjerringøy og Saltstraumen Forslag til nye retningslinjer for lokalt gitt eksamen i grunnskolene i Bodø kommune RS 11/1 Skolestruktur Sentrum Rønvik høsten 2011 RS 11/2 Status i Barneverntjenesten RS 11/3 Kommunal planstrategi - Vedtak om oppstart og utarbeiding av utfordringsdokument Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt Kommunale legekontor privatisering Høringssvar til kunnskapsdepartementet vedr. lærertetthet i grunnskolene i Bodø kommune. RS 11/4 Samhandlingsreformen i Bodø kommune - langsiktige grep og tiltak fra RS 11/5 NAV Bodø - sosialhjelpssatser RS 11/6 Tilsagn om boligsosialt kompetansetilskudd fra Husbanken Bodø, 18. januar 2012 Else Marie Torp (KRF) Leder komitè for levekår Vibeke Nikolaisen sekretær Side 2

3 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /9008 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komitè for levekår /22 Tverlandet kommunedelsutvalg Prosess for utvikling av skolestrategi Sammendrag Bodø kommune sin nåværende skolestrategi gjelder for perioden Derfor settes det i gang en prosess for å utforme en ny strategi Saksopplysninger Bodø kommune er skoleeier av 23 grunnskoler i kommunen med rundt elever. I tillegg Bodø voksenopplæring samt Bodø kulturskole. Den nåværende skolestrategi setter mål og satsningsområder for perioden Nåværende strategi inneholder: - Skolens mandat Dannelsesraketten Opplæringslova med forskrift Kunnskapsløftet Kommunale utviklingsmål KS utdanningspolitiske mål - Kvalitet - Sentrale mål og tegn på høy måloppnåelse - Strategiske grep Sammenlignende analyser - Dokumentasjon Strategien skal understøtte Bodø kommune sitt skoleeierskap. Vurderinger For at en ny skolestrategi skal bli et levende verktøy for alle som er i berøring med skolene enten direkte eller indirekte er det viktig gi mulighet for å være med i utviklingen av ny en skolestrategi. Derfor ønskes igangsatt en prosess som gir mulighet for innspill, involvering og medeierskap. Skolestrategien skal holde sig innenfor gjeldende lovgivning, som Opplæringslova, Kommunelova og Forvaltningslova. Skolestrategien tar utgangspunkt i grunnskoleområdet sin kjente økonomiske ramme. Side 3

4 Konklusjon og anbefaling På bakgrunn av ovenstående foreslås det å sette i gang en prosess som har som mål å få et vedtak i Bystyret mai/juni Følgende foreslås involvert i et felles stormøte: Fra skoleområdet: Rektorer, FAU (Foreldre Arbeidsutvalg), elevråd, tillitsvalgte Øvrige fra Oppvekst og Kulturavdelingen: Barnehageområdet, PPT, Helsesøstertjenesten, Familiesentre, Barneverntjenesten. Ikke kommunale parter: Videregående skoler, Bodø Næringsforum, Universitet, interesseorganisasjoner. Forslag til vedtak Komité for levekår - godkjenner tids- og handlingsplanen for utarbeidelse av skolestrategi kommer med innspill til innholdsområder som vil bli tatt med videre i prosessen for utarbeidelsen samt hvilke parter som skal involveres. Saksbehandler: Ulrik Bollerup Thomsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Vedlegg: - Bodø kommune som skoleeier Overordnet strategi Forslag til tids- og handlingsplan for utarbeidelse av skolestrategi Side 4

5 Side 5

6 Helsesøstertjenesten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7943 G13 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/2 Komitè for levekår /173 Bystyret Ressurssituasjonen og normtall i helsesøstertjenesten 1.0 Sammendrag Viser til vedtak i sak 2010/7943 av 1. juni 2011 om Ressurssituasjon og normtall i helsesøstertjenesten. I 2010 fastsatte Helsedirektoratet en nasjonal minstestandard for normtall. I helsestasjonstjenesten oppfyller vi anbefalte nasjonale normtall, mens i skolehelsetjenesten oppfylles halvparten av normtallene. I 2011 ble helsesøstertjenesten redusert med et halvt årsverk. Pga. økonomisk overskudd året før ble ikke bemanningen redusert inneværende år. Fra skal tjenesten i henhold til budsjettet reduseres med en halv stilling. Fram mot 2014 reduseres tjenesten med ytterligere et halvt årsverk. Helsesøstertjenesten har de siste årene blitt pålagt flere oppgaver uten ressursøkning. Dette har fått konsekvenser for arbeidsmiljøet. (Se vedlegg 3) Helsestasjon for ungdom har 30 % fast stilling. De resterende 50 % dekkes opp av helsesøstre som er tilknyttet ordinær drift. (Se pkt. 5.1) Med dagens ressurssituasjon står skolehelsetjenesten i fare for å ikke oppfylle helselovgivningens krav om faglig forsvarlighet. Vi fyller ikke alle myndighetskrav i forskrift og anbefalt program i Veileder til forskrift av 3. april 2003 Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten utgitt av helsedirektoratet, IS I saken forsøker vi å belyse ressurssituasjonen i tjenesten og prioritering av oppgaver sett i forhold til de krav som stilles i Veileder til forskrift og ulike kommunale plandokument som oppvekstplanen, levekårssaken, manifest mot mobbing, rusmiddelpolitisk handlingsplan og handlingsplan vold i nære relasjoner. Melding om vedtak - Ressurssituasjonen i normtall i helsesøstertjenesten Formannskapet behandlet i PS 11/81 i møte 1.juni og fattet følgende vedtak: 1. Det legges frem en politisk sak for bystyret høsten 2011 som belyser ressurssituasjonen i helsesøstertjenesten. Saken skal fokusere på kartlegging og dokumentasjon av konsekvensene for barn og unge med dagens bemanning, prioritering av oppgaver for skolehelsetjenesten, vurdering av drift for Helsestasjonen for ungdom og en risikoanalyse av arbeidsmiljøet i helsesøstertjenesten. Side 6

7 2. Ressurssituasjonen for helsesøstre vurderes i sammenheng med andre tiltak for barn og unge i Bodø kommune. I saken sees helsesøstertjenesten i sammenheng med tiltak i skolene, barnevernet, barnehagene, utekontakten og familiesentrene med mer. Rådmannen legger saken fram for komiteen. De budsjettmessige sidene av saken behandles av bystyret i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. 2.0 Saksopplysninger 2.1 Nasjonale normtall Det har i flere år vært jobbet med å sette nasjonale normtall for hvor mange nyfødte og hvor mange skolebarn en helsesøster kan ta ansvaret for. Mot slutten av 2010 kom Helsedirektoratet med Utviklingsstrategi for helsestasjon og skolehelsetjenesten, IS Der settes minstestandard til normtallene slik: Helsestasjonsvirksomheten: Skolehelsetjenesten, barnetrinnet Skolehelsetjenesten, ungdomstrinnet Helsesøstertjenesten i videregående skole: 100 % stilling på 65 fødsler pr år 100 % stilling pr. 300 elever 100 % stilling pr. 550 elever 100 % stilling pr. 800 elever I Bodø kommune i dag følger vi normen i helsestasjonen har vi 9,7 stillinger i grunnskolen 1-10.klasse. Normtallet er 18,2. har vi 2 stillinger i videregående skole fordelt på 1400 og 1200 elever. Normtallet er 3,2 Bemanningsnormen er utarbeidet med bakgrunn i anbefalt program i Veileder til forskrift av 3. april Kostratall fra SSB: E. Kommunehelse - nivå 2 KG13 Gj.snitt 1804 kommune Bodø gruppe Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere år 0,8.. Årsverk i alt pr innbyggere 0-5 år. Funksjon ,8 114,1 Årsverk av leger pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 3,1 4,8 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon ,6 54,7 Årsverk av jordmødre pr fødte. Funksjon ,7 35,5 Side 7

8 Som vi ser av Kostratallene så kommer helsesøstertjenesten godt ut i forhold til G13 kommunene. Dette kan forklares ved at vi har 3.3 helsesøsterstillinger som er knyttet opp mot flyktningarbeid og asylsøkere, samt 1.9 stillinger øremerket koordinator for individuell plan, psykisk helse og foreldreveiledning. 2.3 Bakgrunn Helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal etter loven gi helsefremmende og forebyggende tilbud til barn, unge og familier. Helsesøster er den eneste faggruppen med en spesifikk videreutdanning rettet mot forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge 0-20 år, og tjenesten er svært etterspurt av både målgruppa og samarbeidspartnere. Helsesøstertjenesten er et lavterskeltilbud med stor tillit i befolkningen. Vi har ansatte med spesialkompetanse på barn og unges helse og utvikling. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har de siste årene blitt pålagt flere oppgaver samtidig som samfunnsstrukturen og andre faktorer øker behovet for helsesøster i skolene. Rammebetingelsene for jobben har derfor endret seg betydelig. Våre ansatte opplever arbeidsdagene presset og strekker ikke til. Eksempel på behov i skolene er elever med angst, skolevegring, samlivsbrudd hos foreldre som kan gi barn problemer, mobbing, urolige elever og elever med særskilte behov. Tjenesten har over tid hatt en dreining fra primærforebygging til ivaretakelse av store sammensatte saker og tett oppfølging av enkelte barn og unge. Helsefremmende arbeid som er en av intensjonene med tjenesten blir ofte nedprioritert. Det er deltidsstillinger i alle grunnskolene, noe som gjør at de fleste helsesøstre enten jobber på flere skoler eller både i skole og helsestasjonen. Det er en arbeidssituasjon som er krevende når oppgavene står i kø flere steder. Tjenesten skal fungere som et lavterskel helsetjenestetilbud for foreldre, barn og unge. Det stilles i dette krav til tilstrekkelig antall ansatte, kort ventetid, publikumsvennlige åpningstider, geografisk og fysisk plassering. Ved å følge faglige retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle kravet om faglig forsvarlighet i lovverket. I helsestasjonsvirksomheten oppfyller vi i stor grad disse kravene. Økt antall elever de siste årene samt store og nye utfordringer innenfor skolehelsetjenesten gjør at skolehelsetjenesten ikke makter å oppfylle alle kravene som etter hvert er blitt pålagt tjenesten. Det har de siste årene vært gjort en stor satsning fra kommunens side med tidlig intervensjon og tidlig innsats som førsteprioritet. Utvikling av familiesentre og tverrfaglig samarbeid legger beslag på mye av helsesøsters tid og er nødvendig for å oppfylle familiesentrenes intensjoner. For mer inngående orientering om styringsdokumenter for tjenesten samt innhold og utfordringer for helsesøstertjenesten vises til vedlegg 1: Ressurssituasjon i helsesøstertjenesten. Helsesøstre som jobber i helsestasjon er blitt tillagt nye oppgaver, noe som påvirker helsetilbudet som gis og deres totale arbeidssituasjon: Tidlig utskrivning fra barsel krever økt behov for tidlig hjemmebesøk og foreldrene tar økt kontakt på telefon fordi de strever etter hjemkomst. Nye retningslinjer for høyde og vekt krever derfor at nyfødte skal veies mellom 7. og 10. levedøgn. Økt satsning på psykisk helse, rus og vold i svangerskapsomsorgen og i helsestasjonen. Krever tid til screening, oppfølging og kompetanseheving. Side 8

9 Ammekyndig helsestasjon. Behovet for økt kompetanse og autorisasjon som ammekyndig helsestasjon henger sammen med tidlige utskrivning fra barsel og økte ammeproblemer. Gir også økt tidsbruk på ammeveiledning og oppfølging. Det har vært en økning i fødsler de siste årene, i fjor hadde vi en nedgang og i år ser det ut til å gå mot en økning igjen. Økt antall barn i tillegg til økte oppgaver i tjenesten har medført at helsestasjonen allerede i dag gir et begrenset tilbud på helsestasjonen i det vi har kuttet ut 7-8 mnd ktr. og mnd kontrollen. Her følger vi ikke veilederens anbefalinger. Ved nedbemanning av helsesøstertjenesten ønsker vi å skjerme helsestasjonsvirksomheten for å prioritere tidlig intervensjon for de minste barna. Videre i saken vil vi derfor ha størst fokus på skolehelsetjenesten. Innenfor samhandlingsreformen skal det legges økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Dette for å løse dagens helseutfordringer innenfor bl.a. overvekt, psykisk helse og rus. Viser derfor til stortingsmelding 47 hvor det understrekes at helsestasjonen skal være et lavterskeltilbud for barn og unge som bidrar til forebygging og tidlig hjelp. Se vedlegg Dagens situasjon i skolehelsetjenesten Skolen er en av de viktigste arenaer for helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge. Grunnlaget for senere helse legges i stor grad gjennom den livsstilen som etableres i skolealderen. Det som skiller skolehelsetjenesten fra andre helsetjenester er mulighet for å samarbeide med skolen om systemtiltak. Skolehelsetjenesten har en unik plassering som et sted hvor alle kan nås både som enkeltindivider og i grupper. Den er lett tilgjengelig og lavterskel. Skolen er en arena hvor problemer ofte oppdages. Skolehelsetjenesten kan i samarbeid med skolen bidra til tiltak som gir trygghet og trivsel for alle elever uansett bakgrunn. Forebyggende psykososialt arbeid og samarbeid med skolen viktig. Skolehelsetjenesten bidrar gjennom et tverrfaglig samarbeid og ved å styrke foreldrenes mestring av sin rolle. I tillegg skal skolehelsetjenesten legge til rette for et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skole samt bidra til en helsefremmende livsstil. Skolehelsetjenesten skal bidra til kommunens oversikt over barn og unges helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på denne. I tillegg er forebyggende psykososialt arbeid og samarbeid med skolen viktig. For mer informasjon, se vedlegg 2, s.3. Noen av oppgavene i skolehelsetjenesten er over tid blitt nedprioritert pga ressurssituasjon. Dette gjelder bl.a: 3.1 Individuell oppfølging av barn og ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn. Herunder forebygging av kjønnslemlestelse. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal tilby samtale om kjønnslemlestelse til foreldre og jenter med bakgrunn fra aktuelle land på 1.trinn, 5.trinn og i ungdomsskolen. Jenter med bakgrunn fra samfunn hvor kjønnslemlestelse er utbredt, skal også ha tilbud om underlivsundersøkelse. 3.2 Journalføring, statistikk, internkontroll og kvalitetssystemer. Som helsetjeneste er helsestasjoner og skolehelsetjenester underlagt kravene til forskrift om Side 9

10 internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Manglende prioritering medfører at vi ikke får kartlagt og skaffet oss oversikt over områder i helsesøstertjenesten der det er fare for svikt eller mangler. Vi oppfyller ikke kommunehelsetjenesten krav om å ha oversikt over befolkningens helsetilstand og hvilke faktorer som påvirker denne lokalt. 3.3 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko og styrke det som bidrar til bedre helse. Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebyggende og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Målet med folkehelsearbeid i helsestasjon og skolehelsetjeneste er å gi blivende foreldre, foreldre, barn og unge økt overskudd til å mestre hverdagens krav og forventninger. Helsesøstertjenesten har en spesiell rolle gjennom offensiv satsning overfor barn og unge ved å bidra til at de foretar sunne valg mtp. egen helse. Eksempelvis tobakk, kosthold, fysisk aktivitet. 3.4 Ivaretakelse/oppfølging av Barn som pårørende. Kommunen har nå satt i system et tiltak for å fange opp og identifisere disse barna. Det er ikke tilført tjenestene ekstra ressurser for å bidra til at disse barna får den hjelpen/oppfølgingen de trenger. Aktuelle samarbeidspartnere som også har et medansvar her er Oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus samt hjemmetjenesten. 3.5 Deltakelse i 3 skoleprogram som skal gjennomføres i byens skoler: Zippys venner i barneskolen, Unge og rus og Alle har en psykisk helse i ungdomsskolen. Viser til rusmiddelpolitisk handlingsplan i Bodø kommune. Helsesøster er ikke ansvarlig for gjennomføringen men er en viktig bidragsyter og pådriver for at de skal bli gjennomført i skolen. Fokus på psykisk helse er at av satsningsområdene sentralt og lokalt. Gjennom å samarbeide med skolen vil helsesøster kunne bidra med sin kunnskap innenfor psykisk helse. Kontakten med elevene kan medføre at de får en lavere terskel for å oppsøke helsesøster ved behov. Helsesøster vil lettere fange opp elever som strever psykisk. 3.6 Oppfølging av elever med stort skolefravær. Kommunen har innført nye rutiner som krever helsesøsters medvirkning. Mangelfull oppfølging av disse elevene i barne- og ungdomsskole gir økt risiko for frafall i videregående skole. Tidlig innsats kan bidra til at flere fullfører videregående skole. Se vedlegg nr. 2: Faktaark i forhold til frafall i videregående skole 4.0 Prioritering av tjenestetilbudet innenfor skolehelsetjenesten Som det fremkommer av risikoanalysen av arbeidsmiljøet i tjenesten lever de ansatte under et stort arbeidspress, og det er et gap mellom de oppgaver som virksomheten skal/bør gjennomføre og de ressurser som er tildelt. Se vedlegg nr. 3: Risikovurdering av arbeidsmiljøet i Helsesøstertjenesten, Inntil helsesøsterressursen i skolen er oppe på nivå med anbefalt normtall fra helsedirektoratet ønsker vi å gjøre følgende prioritering av arbeidsoppgaver: 4.1 Åpen dør opprettholdes. Dette er et lavterskeltilbud hvor elever, foreldre og andre samarbeidspartnere lett får tak i helsesøster ved behov. Vi opererer ikke med ventelister, men tar i mot alle henvendelsene når de kommer. Side 10

11 Helsesøster har en stor tillit hos barn og unge noe som de gjør at de lett tar kontakt når noe blir vanskelig. Men manglende lavterskel og tilgjengelighet for skoleelever kan føre til at de ikke oppsøker tjenesten. Ungdom er impulsiv, og dersom helsesøster ikke er tilgjengelig når behovene melder seg vil de ofte ikke komme tilbake. Åpen dør innbefatter individuell veiledning til barn, unge og deres foreldre ved behov. Samarbeid med skolene i enkeltsaker vil også prioriteres. Vi følger kommunens prioritering av tidlig intervensjon/tidlig innsats som et satsningsområde. Gjennom økt tilgjengelighet i skolen vil helsesøster kunne komme tidligere til i saker hvor barn har det vanskelig og kan gi en raskere og tettere oppfølgning. 4.2 Vaksinering etter anbefalt program fastsatt av Statens institutt for folkehelse. 4.3 Grupper i 6 og 8 klasse. Målet med gruppekonsultasjoner er at elever i samme situasjon utveksler erfaring, får innsikt, forståelse og hjelp når det gjelder å mestre de utfordringer de står overfor. Det gir helsesøster et godt blikk over hva som rører seg i målgruppen. Senker også elevenes terskel for å oppsøke helsesøster ved behov. 4.4 Deltakelse i skolens samarbeidsfora. Skolens basisteam prioriteres. Ulik organisering i skolen gjør at vi må se nærmere på helsesøsters deltakelse og ressursbruk i skolens ulike samarbeidsfora. 4.5 Overgangsrutiner. Sikre at barn som går over fra helsestasjon til skole, overgang barne- ungdomsskole osv får den nødvendige oppfølgingen de har behov for. Bodø kommune har laget nye rutiner for hvordan vi skal sikre at nødvendig informasjon følger barnet. Dette er et samarbeid mellom bl.a. familie, skolene, barnehagene og helsesøstrene. 5.0 Ut fra dagens ressurssituasjon ser vi at det er nødvendig å nedprioritere følgende oppgaver i skolehelsetjenesten: 5.1 Helsestasjon for ungdom (HfU) Helsestasjon for ungdom er en helsetjeneste til ungdom der rådgivning, veiledning, undersøkelse og behandling er tilrettelagt for ungdom på deres behov og premisser. Tilbudet er et supplement til skolehelsetjenesten og er et gratis lavterskeltilbud for aldersgruppen år. Den betjenes av lege, helsesøster, jordmor og sekretær. Hovedfokuset er på seksuell helse. For at ungdom skal ta vare på sin egen seksuelle helse trenger de kunnskap og lett tilgjengelig informasjon. Ungdom trenger et gratis tilbud hvor de har mulighet til å få legesjekk, testing av kjønnssykdommer, prevensjonsveiledning og samtale med fagpersoner. Hfu tilbyr også hjelp i forhold til psykisk helse og gir veiledning i andre helsespørsmål. HfU har ansatt helsesøster i 30 % stilling til koordinering av tjenesten. Vi har utover dette ikke egne stillinger direkte tilknyttet til å drifte turnus. 14 helsesøstre / jordmor bytter på å ta kveldsvakter her. Ut fra arbeidstidsbestemmelsen er de ansatte pålagt å starte senere på dagen. Disse timene tas fra skolehelsetjenesten og helsestasjonsvirksomheten. En nedleggelse av HfU betyr at timeressursen tilbakeføres til skolehelsetjenesten og helsestasjonen. Gir en gevinst på ca. 4 timer/mnd. pr. helsesøster. Til sammen utgjør det ca. 50 % stilling. På den annen side vil ungdommen i økt grad gå til helsesøster i sin skole, og spesielt videregående skole vil oppleve et økt press på tjenesten. Side 11

12 HfU er meget godt besøkt av byens ungdommer. Se vedlegg 4: Statistikk helsestasjon for ungdom og vedlegg 5: Innspill fra koordinator ved HfU. En nedleggelse vil ha konsekvenser for ungdomshelsa. Ikke minst for lærlinger samt øvrig ungdom som ikke har tilhørighet i skole. Terskelen for å oppsøke fastlege er mye større enn å oppsøke HfU. Det vil kunne bli mindre avdekking av og dermed økt utbredelse av seksuelt overførbare sykdommer. Samt økt risiko for uønsket graviditet hos ungdom. 5.2 Overføring av hele skolestartundersøkelsen til legene. Alle barn som begynner på skolen skal ha helseundersøkelse av helsesøster og lege. Denne undersøkelsen gir helsesøster nødvendig kjennskap til barnet, og er en forutsetning for oppfølging av barn med spesielle behov. Undersøkelsen er målrettet og i tillegg til å være medisinsk orientert skal den rette seg mot trivsel, barnets interesser, sosiale funksjon og evne til kommunikasjon. Konsekvens: Helsesøster vil ikke få samme oversikt over barna som starter på skolen, og kan heller ikke kvalitetssikre at barn med særskilte behov får den hjelpen de behøver. Kommunen skal ha overgangsrutiner mellom barnehage og skole som i noen grad vil ivareta dette. Kommunens ansvar for å ha oversikt over barn og unges helsetilstand blir svekket. Jvf. KHL 1-4. Samarbeidet mellom helsesøster og skolelege svekkes. Mindre mulighet for at barn/familier som strever, fanges opp av skolehelsetjenesten. Lengre tid før evt. problemer avdekkes og tiltak kan settes inn. 5.3 Helsesøster gjennomfører ikke 3. klassegrupper samt grupper i 9 klasse Konsekvens: Dette medfører at elevene får mindre helseopplysning enn det veilederen anbefaler. Helsesøster får mindre kontakt med elevgruppen og mindre mulighet til å fange opp elever som trenger oppfølging. 5.4 Nye retningslinjer om måling/veiing av skolebarn utsettes Helsedirektoratet utga i vår Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjonsog skolehelsetjenesten. IS-1736 Viser til vedtak i bystyre av : Melding om vedtak - Framtidige tiltak for barn med overvekt Bystyret behandlet PS 11/101 i møte 16.juni 2011 og fattet følgende vedtak: Votering Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Arbeidet med oppfølging av barn og familier som trenger oppfølging p.g.a barns vektutfordringer knyttes opp mot Frisklivssentralen. 2. En halv stillingshjemmel tilføres frisklivssentralen i.f.m. budsjettet for Kommunen gjennomfører veiing av barn i tråd med Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling 4. Tiltak for barn med overvekt evalueres innen utgangen av Den totale situasjonen for helsesøstertjenesten legges fram som en egen sak. Side 12

13 Frisklivssentralen følger kun opp de voksne og gir i dag ingen tilbud for barn med overvekt. Med dagens ressurser ser ikke helsesøstertjenesten at det er mulig å gjennomføre de nasjonale retningslinjene om veiing og måling innenfor skolehelsetjenesten. Konsekvens: Skolebarn i Bodø får et dårligere tilbud for oppfølging av overvekt-/undervekt utvikling. Dette kan få store konsekvenser for senere helseplager. Jo tidligere en kommer inn med livsstilsveiledning og utvikling av gode vaner jo bedre er prognosene for en god utvikling. Nasjonale faglige retningslinjer blir ikke oppfylt. 5.6 Tverrfaglig samarbeid For å kunne prioritere tilgjengelighet for elevene vil vi vurdere tidsbruk i tverrfaglige fora. Økt satsning på familiesenter har medført at det er blitt etablert flere samarbeidsfora enn tidligere. Krav til deltakelse her medfører at helsesøster får mindre tid i skolen. Tverrfaglig samarbeid er et viktig satsningsområde lokalt og sentralt. Dersom skolehelsesøster trekker seg ut av tverrfaglig team og tverrfaglige møter i familiesentrene vil det gi en tidsbesparelse på ca. 4-8 t mnd. Konsekvens: Kommunens langvarige arbeid for å utvikle det tverrfaglige samarbeidet til beste for barn og unge blir satt tilbake. Helsesøsters kompetanse på forebyggende og helhetlig tenkning vil utebli, og en vil ha redusert mulighet for tiltak rundt den enkelte elev. 5.7 Koordinatoransvar for IP (individuelle planer) eller ansvarsgrupper I dagens situasjon mener er det vanskelig for helsesøster å ha koordinatoransvar for ansvarsgrupper eller individuelle planer for elever i skolen. Konsekvens: Det blir færre arbeidstakere i den tverrfaglige gruppen rundt barnet som har mulighet til å oppfylle disse oppgavene. Det må jobbes for at andre tjenester kan overta koordineringsansvar der det er naturlig. 5.8 Deltakelse i PIS grupper (grupper for barn som har opplevd samlivsbrudd) Konsekvens: Uten helsesøsters deltagelse blir det neppe satt i gang grupper for barn med to hjem. Tilbudet vil utgå. Etter hvert som skolehelsetjenesten blir styrket vil vi gjennomføre en gradvis opptrapping av tjenestetilbudet. 6. Helsesøstertjenesten sett i sammenheng med andre tiltak for barn og unge: Vi er i vedtaket bedt om å belyse ressurssituasjonen i sammenheng med andre tiltak for barn og unge. Som det fremkommer i punktene overfor er helsesøster en viktig samarbeidspart i mange områder av kommunens tjenestetilbud til barn og unge. I noen av de følgende tiltakene har tjenesten ekstra ressurs for å kunne delta: 6.1 Tirsdagstreffet, et samarbeid mellom HS og OK avd. for å gi et tilbud til foreldre som strever psykisk og deres barn i alder 0 12 år. Her er det meget nyttig at vi er representert fra ulike avd. Vi ser med ulike briller, vi har ulik kunnskap som gjør at vi utfyller hverandre meget godt. Barne- og voksenperspektivet ivaretas. 6.2 Urolige barn/barn med reguleringsvansker, et prosjekt i samarbeid med Rønvik fam.senter. 6.3 Foreldreveiledning Dialog i samarbeid med familiesentrene i kommunen. Kommunen har satset sterkt på å gi et foreldreveiledningstilbud til de familiene som trenger det. Side 13

14 6.5 Grupper med engstelige og triste barn. Nytt prosjekt, et samarbeid mellom innsatsteamet og helsesøstertjenesten 6.7 Rutiner for Barn vi bekymrer oss for Her er helsesøster en viktig samarbeidspart for barnehage/skole når tiltak på laveste nivå ikke fører frem. 6.8 Familiesenter Helsestasjonen sammen med åpen barnehage er hjertet i familiesenteret. Skal sentrene fungere etter intensjonene er det helt nødvendig å sette av tid til tverrfaglig samarbeid. I forhold til brukerne generelt og i forhold til det enkelte barn og dets omsorgspersoner. 6.9 Vold i nære relasjoner: Her har helsesøstertjenesten et delansvar for å forebygge, fange opp og sikre nødvendig bistand og beskyttelse. Handlingsplan vedtatt i Bodø bystyre Konklusjon og anbefaling Det er i økonomiplan vedtatt at skolehelsetjenesten gradvis skal reduseres med 1 årsverk innen I økonomiplan foreslås reduksjon med ½ årsverk i 2012, økende til 1 årsverk i Forslag til innstilling 1. Det utarbeides en plan for fremtidig bemanning i skolehelsetjenesten med utgangspunkt i nasjonale normtall. 2. Helsesøstertjenesten omprioriterer arbeidsoppgavene i tråd med oversikten i saksfremlegget. 3. Den aktuelle økonomiske tilpasning løses ved at bemanningen ved Saltvern skole reduseres med 50 %. 4. Det tas en ytterligere vurdering om nedskjæring i henhold til økonomiplanen innen Drift av helsestasjon for Ungdom fremmes som en egen sak. 6. Vurdering av endring i ressursbehov skjer på vanlig måte i forbindelse med prioritering i økonomiplan/årsbudsjett. Saksbehandler: Inger Øvereng Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side 14

15 Trykte vedlegg: 1. Ressurssituasjon i helsesøstertjenesten Internt tilleggsnotat 2. Faktaark i forhold til frafall i videregående skole Utarbeidet av Landsgruppa av helsesøstre av NSF 3. Risikovurdering av arbeidsmiljøet i Helsesøstertjenesten, PO kontoret og bedriftshelsetjenesten i samarbeid med 6 helsesøstre 4. Statistikk fra Helsestasjon for ungdom 2009 og Innspill fra koordinator ved HfU Side 15

16 Side 16

17 Side 17

18 Side 18

19 Side 19

20 Side 20

21 Side 21

22 Side 22

23 Side 23

24 Side 24

25 Side 25

26 Side 26

27 Side 27

28 Side 28

29 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /9134 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/3 Komitè for levekår /172 Bystyret Prioritering av søknader på statlige spillemidler 2012 Sammendrag I saken fremlegges forslag til prioritering av søknader på statlige spillemidler 2012, innen kategoriene nærmiljøanlegg og ordinære anlegg. Saksopplysninger Oppsummering 2011 Nordland fylkeskommune fordelte i 2011 spillemidler for kr 47,275 mill. til 76 anlegg i 35 kommuner. Av godkjente søknader i Nordland ble det innvilget tilskudd til 40,7 % av nærmiljøanleggene og 19,7 % av de ordinære anleggene. Bodø kommune fikk tilsagn om kr mill., fordelt på følgende fire anlegg: Saltstraumen skole isbane: restbevilgning kr ,- (nærmiljøanlegg). Aspmyra stadion hovedarena kr. 2,64 mill. (ordinært anlegg). Bodø golfpark Myklebostad øvingsområde: kr. 0,84 mill. (ordinært anlegg). Bodø golfpark Myklebostad klubbhus: kr. 0,84 mill. (ordinært anlegg). I tillegg er det bevilget spillemidler innen kategorien mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg: Tverlandet skole skateanlegg, kr ,- B&OI nærkart Bestemorenga Sport og fritidspark, kr ,- B&OI nærkart Junkerfjellet, kr ,- Tverlandet IL nærkart Straumøya kr ,- Tverlandet IL Nærkart Naurstadeidet øst/holandsåsen, kr ,- Andre tiltak gjennomført og finansiert av Bodø kommune og eksterne partnere/bidragsytere: Bodøsjøen kunstgressbane, ca. kr 1,45 mill. Bodø spektrum KF nytt kunstgress lagt, ca. kr 3 mill. Toalett ved Bystranda, 0,75 mill. Naustet friluftsområde, utekjøkken med overbygg, planering, gruslegging, ca. kr 0,3 mill Side 29

30 Bestemorenga Kunstsnøproduksjonsanlegg 1,2 mill. Kompaktarena for landskytterstevnet Travbane full skala Bestemorenga, kr 30 mill. Oppgradering av lysløypa i Hopen Parkeringsplass ved innkomsten til Sjunkhatten nasjonalpark ved Tverbakken på Kjerringøy Bodøsjøen kyst sti, ca. kr 1,5 mill. Hokkåsflata Hestmodalen oppgradering lysløypa til gruset turvei 410 m, 0,33 mill. Gruset tursti 2km i Løpsmark ca. kr 0,4 mill. Søknader 2012 Det er innkommet 5 søknader på nærmiljøanlegg og 22 på ordinære anlegg. Samlet søknadssum kr 26,8 mill. Helt nye søknader i 2012 er: Bodø kommune, Stimuli: Mørkvedlia joggeløype, 2 km kr 0,25 mill. (nærmiljøanlegg). Midnattsol velforening, Min Stimuli: Løpsmarka, 2 km kr 0,4 mill. (nærmiljøanlegg). Bodø kommune, Stimuli: Vågøyvatnet vest Bestemorenga, gruset turvei: 3,2 km. Ca. 3,2 mill. Søknader nærmiljøanlegg Med nærmiljøanlegg menes anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes kun utendørsanlegg. Grunnlag for tilskudd er begrenset oppad til kr ,-. Det kan søkes om tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnad, begrenset oppad til kr ,-. Forkortelser: km = kommunale midler, sm = spillemidler, pm = private midler (gaver, dugnad, næring, etc), str = størrelse. Under finansiering 2012 står kun nevnt det som skal finansieres i (kostnadstall i 1000 kr): anleggstype prosjekteier sted bygge mål/ finansiering 2012 kostnad start str. km sm pm Sandvolleyballbane Bodø kommune Tverl. skole m Skileikbakke Bodø kommune Bestemorenga m Stimuli - tursti Bodø kommune Mørkvedlia joggeløype km Min Stimuli - tursti Midnattsol velforløpsmark km Aktivitetsanlegg Bodø kommune Geitvågen 2012 diverse Sum kostnad/finansiering: Vurderinger nærmiljøanlegg De fire øverste anleggene er ferdigstilt eller godt i gang med arbeidet. Anleggene foreslås prioritert etter det årstallet de ble/blir ferdigstilt. Stimuliprosjektene har egen kommunal finansiering. Geitvågen kan finansieres med lekeplassmidler. Søknader ordinære anlegg Med ordinære anlegg menes anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. Der ikke annet er bestemt, kan det søkes om tilskudd til ordinære anlegg, inkludert rehabilitering, på inntil 40 % av godkjent kostnad. Maksimalt tilskuddsbeløp for Bodø/Nord-Norge er kr ,-. For enkelte anleggstyper er det fastsatt særskilte maksimale tilskuddsbeløp. Side 30

31 (kostnadstall i 1000 kr): anleggstype søker/ bygge mål/ finansiering 2012 sted kostnad prosjekteier start str. km sm pm Vanningsanlegg Salten golfklubb Myklebostad Turstier Salten golfklubb Myklebostad Lager motorsport 1 Bodø kommune Bratten m Lager motorsport 2 Bodø kommune Bratten m RC-bilbane Bodø kommune Bratten m Lager friluftsutstyr Bodø kommune Bratten m Kunstgressbane Bodø kommune Tverlandet mx64m Kunstgressbane rehab Bodø kommune Aspm. kunstgr mx68m Skatehall Bodø kommune Stordalshallen m Kunstgressbane Bodø kommune Stordalen mx64m Kunstgressbane Bodø kommune Limyra m x 38m Stimuli - turvei Bodø kommune Bjørndalslia-Hestmodalen km Stimuli - turvei Bodø kommune Hunstad barnesk.-hestmodal ,7 km Sportsgulv rehab Bodø kommune Stordalshallen m Kunstgress rehabilit. Mørkv.hallen BAMørkved mx64m Friidrettsdekke rehab Bodø spektr. KFSpektrum m/4bane Alstad kunstgress Bodø kommune Alstad skoler m x 40m Bankgata kgb. 11èr Bodø kommune Bankgata mx64m Bankgata kgb. 7èr Bodø kommune Bankgata m x 40m Kunstgress rehab Bodø spektr. KFNordlandshall mx66m Stimuli - turvei Bodø kommune Bodøsjøen turvei m skilting ,6 km Stimuli - turvei Bodø kommune Vågøyvatnet V.-Bestem.eng ,2 km Sum kostnad/finansiering: Vurderinger ordinære anlegg Salten Golfklubb har tidligere fått innvilget 6,68 mill. til 18 hulls golfbane, klubbhus, 4 hulls minigolfbane og øvingsområde. Iht. bestemmelsene skal de da prioriteres mht. utbetaling til de to gjenstående anleggselementene: vanningsanlegg og turstier. Med unntak av sistnevnte anlegg på lista er alle øvrige anlegg ferdigstilt. Stort sett er det kommunalt eide anlegg med kommunal finansiering. Det foreslås som hovedregel at de eldste anleggene prioriteres øverst, deretter hvor mye aktivitet de enkelte anleggene genererer. Bodø idrettsråd er orientert om søknadene, og har ingen innvendinger til foreslått prioritering. Forslag til innstilling 1. Søknader på statlige spillemidler 2012 oversendes Nordland fylkeskommune med følgende prioritering: Nærmiljøanlegg: 1 Bodø kommune Tverlandet skole, sandvolleyballbane fornyet 2 Bodø kommune Bestemorenga skileikbakke fornyet 3 Bodø kommune Mørkvedlia joggeløype ny 4 Midnattsol vel Løpsmark tursti ny 5 Bodø kommune Geitvågen aktivitetsanlegg fornyet Side 31

32 Ordinære anlegg: 1 Salten Golfklubb vanningsanlegg fornyet 2 Salten Golfklubb turveier fornyet 3 Bodø kommune Bratten, lager motorsport 1 fornyet 4 Bodø kommune Bratten, lager motorsport 2 fornyet 5 Bodø kommune Bratten lager friluftsutstyr fornyet 6 Bodø kommune Bratten, RC-Bilbane fornyet 7 Bodø kommune Stordalen, Skatehall fornyet 8 Bodø kommune Tverlandet kunstgressbane fornyet 9 Bodø kommune Aspmyra kunstgressbane rehabilitering fornyet 10 Bodø kommune Stordalen kunstgressbane fornyet 11 Bodø kommune Limyra kunstgressbane fornyet 12 Bodø kommune Stimuli, turvei Bjørndalslia- Hestmodalen fornyet 13 Bodø kommune Stimuli, turvei Hunstad b.sk. Hestmodalen fornyet 14 Bodø kommune Stordalshallen idrettsgulv fornyet 15 Bodø Spektrum KF delanlegg friidrett rehabilitering fornyet 16 Mørkvedhallen BA Mørkvedlia kunstgressbane rehabilitering fornyet 17 Bodø kommune Alstad kunstgressbane fornyet 18 Bodø kommune Bankgata kunstgressbane 11èr fornyet 19 Bodø kommune Skolegrus kunstgressbane 7èr fornyet 20 Bodø spektrum KF Nordlandshallen kunstgressbane rehab. fornyet 21 Bodø kommune Stimuli, turvei Bodøsjøstien fornyet 22 Bodø kommune Stimuli, turvei Vågøyvatnet vest- Bestemorenga ny 2. Bodø kommune bekrefter ovenfor Nordland fylkeskommune at man etter beste skjønn har sendt inn søknader som er komplette. Videre bekrefter Bodø kommune at man påtar seg de forpliktelser som framgår av Kultur- og Kirkedepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Saksbehandler: Lars Bang Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side 32

33 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 11/4 Komitè for levekår /175 Bystyret Dialogforum for innvandrere Evaluering og videreføring. Sammendrag Etter evaluering av arbeidet i Dialogforum tilrådes det videreføring med samme formål og sammensetning. Det er imidlertid behov for justering av valgperiode, rekrutteringsprosess og arbeidsform Historikk og bakgrunn I 2004 tok bystyret initiativ til etablering av et samarbeidsforum som skulle bidra til dialog mellom innvandrere og Bodø kommune. Det ble oppnevnt ei arbeidsgruppe som kunne representere innvandrerbefolkning, politikere og administrasjonen. Arbeidsgruppa foreslo et bredt sammensatt forum - 5 innvandrere, 2 politikere og 3 lokale representanter for arbeid /utdanning. Etter vedtak i bystyret og en omfattende rekrutteringsprosess kom arbeidet i gang i I 2008 ble arbeidet evaluert. Det viste seg etter hvert at dialogen i for stor grad ble preget av at innvandrerrepresentantene var i mindretall. Ettersom det ikke var planlagt vararepresentasjon ble oppmøtet også variabelt. Dette bidro til at møtene var av varierende kvalitet, men ut fra uløste integreringsproblemer og økende innvandrerandel i Bodø, var det et klart behov for å fortsette arbeidet. Bystyret vedtok at Dialogforum skulle videreføres da med ny sammensetning og tydeligere mandat (se vedlegg). Det mest sentrale punktet i tidligere mandat representasjon og møteform - ble endret slik: Dialogforum skal bestå av inntil 10 innvandrerrepresentanter og 3-4 politikere. Andre instanser inviteres inn etter behov. Situasjonsbeskrivelse I inneværende valgperioden har Dialogforum videreført aktiviteten ut fra endringene i mandatet. Utvalget som ble oppnevnt av bystyret har bestått av 10 innvandrerrepresentanter og 4 politikere. Ulike innvandringskategorier og politisk posisjon /opposisjon har vært representert. OK-avdelingen har bidratt med saksforberedelser og sekretariat. Ordfører eller varaordfører har ledet møtene, etter planen 4 pr. år. Mellom møtene har kommunikasjonen vært basert på telefon og epost. I siste del av perioden har også politiet hatt fast representasjon noe som både har ivaretatt Dialogforums oppgaver og politiets behov for dialog med innvandrerbefolkningen. Side 33

34 Evaluering Dialogforum har skriftlig og i møte bidratt til evaluering av Dialogforums virksomhet i valgperioden. Deres tilbakemelding samsvarer i stor grad med administrasjonens erfaringer og vurderinger. Følgende momenter er kommet fram: - Ønskelig å fortsette arbeidet i Dialogforum, men behov for videreutvikling av innhold og møteform Viktig med konkrete saker Mer fokus på oppfølging av sakene Gjerne ett hovedtema på hvert møte Innvandrerrepresentantene må være mer aktive møte fast og melde inn saker Representanter som ikke kan stille må melde forfall Ønskelig at Dialogforum velger en leder - Det er behov for styrking av informasjons- og rekrutteringsprosessen i forkant av bystyrets oppnevning av representanter. Følgende innspill bør vektlegges Føringene i mandatets punkt 3: Mangfoldet i det lokale innvandrermiljøet skal komme fram gjennom en utvelgelse som tar hensyn til kjønn, alder, livssituasjon, nasjonalitet og innvandrerstatus. Kontinuitet må vektlegges ved overgang til ny periode Enighet om behov for gjennomgang av utvalgets sammensetning, men endringsforslagene spriker Øke antall politikere slik at flere partier blir representert? For mange som sitter i Forumet? Beholde antall politikere (4 ) så lenge posisjon og opposisjon er representert? Færre faste innvandrere, heller vararepresentasjon som sikrer fulltallighet? Vurdering Med utgangspunkt i en lokal befolkningsutvikling der mangfoldet blir stadig mer framtredende er det ønskelig å videreføre Dialogforum. Erfaringer fra to perioder tilsier imidlertid en justering av rekrutteringsprosess og arbeidsform. Hovedformålet er dialog med innvandrerbefolkningen og en tilnærming som bidrar til dette perspektivet bør vektlegges. Aktuelle grep kan være - Informasjon i innvandrermiljø, åpen og aktiv rekruttering før vurdering i valgnemnda. - Kontinuitet i arbeidet ved at noen av representantene har erfaring fra tidligere perioder. - Endring av mandatet slik at valgperioden forlenges fra 2 til 4 år - Videreføring av utvalgets sammensetning slik det framgår av revidert mandat (inntil 10 innvandrere og 3-4 politikere), dette for å sikre primærformålet og styrke mangfoldsperspektivet - Valg av leder, strukturerte møter og prioritering av saker slik at Dialogforums synspunkter kommer bedre fram Det pågår nå et informasjons- og rekrutteringsarbeid med tanke på Dialogforums neste periode. Frist for å foreslå kandidater er 26. november. Administrasjonen legger fram forslagene for valgnemnda slik nye representanter kan oppnevnes i bystyrets møte 8. desember. Forslag til innstilling 1. Dialogforum videreføres med samme funksjon og oppgaver som tidligere 2. Rekrutteringsprosess og arbeidsform videreutvikles slik at mangfoldsperspektivet i størst mulig grad kommer fram. Side 34

35 3. Punkt 1, 2 og 4 i mandatet står uforandret. 4. Punkt 3 i mandatet endres ved at valgperioden forlenges fra 2 til 4 år. 5. For perioden oppnevner bystyret inntil 10 innvandrerrepresentanter og 3-4 politikere. Saksbehandler: Torunn Skogstad Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Mandat Dialogforum, revidert Side 35

36 MANDAT DIALOGFORUM (Vedtatt i bystyret , revidert ) 1. Formål Dialogforum skal bidra til et inkluderende Bodøsamfunn gjennom positiv dialog mellom lokalsamfunnet og innvandrere 2. Strategi Dialogforum skal ha følgende funksjon og oppgaver: Være et forum for gjensidig informasjon Gi råd til politiske og administrative myndigheter Være verksted for utvikling av tiltak som bidrar til mangfold, inkludering og deltakelse. Effektiv språkopplæring, inkluderende arbeidsmarked og gode oppvekstvilkår for barn/unge skal være i fokus Være referansegruppe i saker som berører flerkulturelle forhold, særlig der offentlige tjenester er involvert 3. Sammensetning Dialogforum skal bestå av inntil 10 innvandrerrepresentanter og 3-4 politikere. Andre instanser inviteres inn etter behov. Bystyret oppnevner representantene etter forslag fra berørte grupper. Mangfoldet i det lokale innvandrermiljøet skal komme fram gjennom en utvelgelse som tar hensyn til kjønn, alder, livssituasjon, nasjonalitet og innvandrerstatus. Representantene velges for 2 år. OK-avdelingen bidrar med sekretariat 4. Godgjøring Dialogforum skal følge kommunale godgjøringsregler Side 36

37 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /9055 Saksnummer Utvalg Møtedato Saltstraumen kommunedelsutvalg /5 Komitè for levekår /178 Bystyret /17 Kjerringøy kommunedelsutvalg Nedlegging av driftsstyrene for Kjerringøy og Saltstraumen skoler Sammendrag Driftsstyrene ved Kjerringøy og Saltstraumen skoler ble opprettet i 1999 etter vedtak i bystyret. Det ble utarbeidet egne vedtekter for styrene. Vedtektene for driftsstyrene er i dag ikke i tråd med dagens praksis. I forslag til innstilling bes bystyret om å vedta at de to skolene går tilbake til ordningen med Samarbeidsutvalg (SU), som øvrige skoler benytter. Saksopplysninger Tanken bak opprettelsen av driftsstyrer var at skolene hadde ulike utfordringer og at driftsstyrene skulle gi større frihet til å organisere seg på alternative måter. Bare noen få skoler valgte å prøve ut en modell med eget driftsstyre for skolen. De andre skolene valgte å ha et Samarbeidsutvalg (SU) i tråd med Opplæringsloven Vurderinger Vedtektene er i dag ikke i tråd med Opplæringsloven og slik Bystyret har vedtatt at Bodøskolene skal styres. Det er blant annet gjort erfaringer med at det har oppstått uenighet om hvem som har ansvaret for skolens budsjett og arbeidsmiljøet blant skolens ansatte. Vi viser til Kjerringøy sine vedtekter 6a og 6i samt Saltstraumen sine vedtekter 4 (budsjett og arbeidsmiljø). Konklusjoner og anbefalinger Etter en dialog med Kjerringøy og Saltstraumen skoler og med det ansvaret som er lagt på rektorene, ser Ok-avdelingen det som en fordel at skolene er styrt etter samme modell. Det betyr at disse to skolene går tilbake til et Samarbeidsutvalg på linje med de andre skolene i kommunen. SUmodellen der foreldre, ansatte, elever og representanter fra kommunen deltar, gir gode muligheter for et konstruktivt samarbeid mellom alle aktørene i skolen. Det er naturlig at denne endringen skjer ved starten av en valgperiode. Side 37

38 Forslag til innstilling Driftsstyrene ved Kjerringøy og Saltstraumen skoler legges ned. Skolene etablerer Samarbeidsutvalg i tråd med opplæringslovens 11-1 Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Signhild Meløy Johannessen Trykte vedlegg: - Vedtekter for driftsstyrer ved Kjerringøy skole og barnehage - Vedtekter for driftsstyrer ved Saltstraumen skole Side 38

39 Side 39

40 Side 40

41 Side 41

42 Side 42

43 Side 43

44 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /8948 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/6 Komitè for levekår /171 Bystyret Forslag til reviderte retningslinjer for lokalt gitt eksamen i grunnskolene i Bodø kommune Sammendrag På grunn av endringer i Opplæringslova med forskrifter og at kommunene er pålagt flere oppgaver ved gjennomføring av lokalt gitt eksamen, er det behov for å revidere de eksisterende retningslinjene for lokalt gitt eksamen i grunnskolene i Bodø for å tilpasse de endringene som er gjort. Saksopplysninger Etter endringer i Opplæringslova med Forskrifter i 2009, utarbeidet Grunnskolekontoret våren 2010 retningslinjer for lokalt gitt eksamen (muntlig eksamen) i grunnskolene i Bodø kommune. Det siste året har Fylkesmannen endret sine rutiner med hensyn til oppfølging av lokalt gitt eksamen. Blant annet er kommunen pålagt flere oppgaver vedrørende praktisk planlegging og gjennomføring. Det er derfor et behov for å tilpasse kommunens retningslinjer til disse endringene og de siste endringer i Opplæringsloven som kom 1. august Endringene som er foreslått i planen er gjort i tråd med Forskrift til Opplæringslova, kap. 3 3, Forslaget er også gjort i prosess med rektorene, der vi har tilpasset forslaget med de innspill som er kommet. Planen ligger som vedlegg og alle endringer er markert med rødt. Vurderinger Endringene som er gjort i retningslinjene er bare å regne som små tilpasninger til gjeldende lover, forskrifter og skriv fra Fylkesmannen. Konklusjon og anbefaling Dette gjelder små tilpasninger av eksisterende plan. Anbefales vedtatt. Forslag til innstilling De reviderte retningslinjene for lokalt gitt eksamen i grunnskolene i Bodø kommune vedtas. Side 44

45 Saksbehandler: Tone Gundersen Opli Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Forslag på revidering av Retningslinjer for lokalt gitt eksamen Bodø kommune Side 45

46 Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i grunnskolene i Bodø kommune Grunnlaget for retningslinjene er utarbeidet av Grunnskolekontoret i Bodø sammen med representanter fra skolelederne i Bodø kommune Gjeldende fra våren 2010 (Revidert august 2011) 1 Side 46

47 1.0 Ansvar Disse retningslinjene er utarbeidet i tråd med Forskrift til Opplæringslova, kapittel 3, Skoleeiers ansvar Ansvar for gjennomføring av lokalt gitt eksamen er lagt på skoleeier, for grunnskolens vedkommende er dette Bodø kommunen, jfr. Forskrift til Opplæringslova, Lokalt gitt eksamen gjennomføres i skolene i Bodø kommune med 48 timers forberedelsestid og bruk av IKT. Disse retningslinjene er forpliktende for skoleeier, for den enkelte skole i Bodø kommune og for faglærere og sensorer som medvirker til å gjennomføre lokalt gitt eksamen i Bodø kommune. 1.2 Den enkelte skoles ansvar Rektor har ansvar for gjennomføringen av lokalt gitt eksamen ved den enkelte skole. Spørsmål som ikke er omtalt i disse retningslinjene, eller som er knyttet til skolens egne rutiner, avklares av rektor. 2.0 Begrepsavklaringer 2.1 Lokalt gitt eksamen muntlig eksamen Begrepet muntlig eksamen er i forskrift til opplæringslova, gjeldende fra erstattet med begrepet lokalt gitt eksamen. I disse retningslinjene er derfor betegnelsen lokalt gitt eksamen brukt. Retningslinjene omhandler den eksamensformen som tidligere ble benevnt som muntlig eksamen. 2.2 Sensor og faglærer Forskriften sier at det ved eksamen som krever eksaminasjon, skal være to sensorer, hvorav den ene kan være elevens faglærer. Den eksamensformen som er valgt for Bodø kommune forutsetter to sensorer, og det forutsettes at den ene sensoren til vanlig er elevens faglærer. Begrepet ekstern sensor blir i disse retningslinjene brukt som betegnelse på den av sensorene som ikke er elevens faglærer. 3.0 Rammer for lokalt gitt eksamen i Bodø kommune. I Bodø kommune benyttes en eksamensform med følgende rammer: - Elevene får utdelt oppgavene 48 timer før eksamensdagen - Elevene kan forberede sin presentasjon i løpet av 48 timer 2 Side 47

48 - Elevene skal ha tilgang til IKT under forberedelsen - Elevene har rett på, men ikke plikt til, veiledning fra faglærer under forberedelsen - Elevene går i utgangspunktet opp til eksamen enkeltvis, men det kan legges til rette for parvis eller i grupper dersom den enkelte skole ønsker dette. Dette avgjøres av den enkelte skole - På eksamensdagen settes det av inntil 30 min. pr. elev. Tiden fordeles mellom presentasjon og utdypingssamtale. Veiledende tidsfordeling er 20 min. til presentasjon og 10 min. til samtale I det følgende er de ulike fasene i arbeidet med eksamen beskrevet, og det er presisert hva som er gjeldende regler for gjennomføringen. 4.0 Elever med behov for særskilt tilrettelegging Etter f.skr har elev med ulike hjelpebehov rett på særskilt tilrettelegging. Målsettingen er å sikre alle elever like muligheter til å få vist sin reelle kompetanse i faget. Rektor avgjør i samråd med elev og foresatte hvilken tilrettelegging som skal gis. 5.0 Bruk av hjelpemidler Ved lokalt gitt eksamen i Bodø kommune vil alle hjelpemidler, også internett, være tillatt for elevene. I forskriftene er det likevel presisert at tillatte hjelpemidler må være formålstjenlig og relevante for eksamen og ikke svekke grunnlaget for den enkelte elevs kompetanse. Eleven får derfor ikke kommunisere med andre utenforstående under selve eksaminasjonen. Når alle virkemidler er tillatt er det ekstra viktig at sensorene gjennom samtalen søker å kartlegge elevens reelle kompetanse i henhold til oppgave og kompetansemål. 6.0 Faser i eksamensavviklingen 6.1 Forberedelse og oppmelding til lokalt gitt eksamen Elever og lærere bør tidlig, og senest ved oppstarten av 10. trinn, gjøres oppmerksomme på rammene for lokalt gitt eksamen. Det er ønskelig at det i løpet av 10. trinn arrangeres en prøvesituasjon som for elevene fortoner seg slik eksamen skal gjennomføres. Dette innebærer bl.a. følgende: - Elevene er kjent med rammer og regler for eksamen - Eleven har erfaringer med aktuelle oppgavetyper - Eleven har erfaringer med hvordan veiledning blir gitt - Elevene har erfaring fra presentasjon bl.a. med bruk av IKT-utstyr - Elevene og de foresatte har fått informasjon om reglene for klagerett knyttet til lokalt gitt eksamen Skolen må være oppmerksom på følgende: - Skolen melder sensorer til lokalt gitt eksamen til skoleeier, dvs. grunnskolekontoret, seinest 1. mars. - Skolen bør melde minst like mange lærere som sensorer som det antallet sensorer skolen selv har behov for, pluss 1 3 Side 48

49 - Skolen setter opp eksamenspartiene i god tid før eksamensperioden. - Skolen melder opp eksamenspartier på opptil 15 elever til kommunen, vanligvis i mars måned. - Alle elever i partiet skal opp til eksamen i samme fag med unntak av elever som er trukket ut i fremmedspråk/språklig fordypning. Trekking av eksamenspartier i fremmedspråk/språklig fordypning "overstyrer" andre eksamenspartier. 6.2 Forberedelser for faglærere og sensorer Tidsrammer Faglærer og ekstern sensor får beskjed om trekkfag og elevgruppe en uke før eksamensdagen. De 5 dagene, fram til det tidspunktet da elevene får melding om trekkfag og får utlevert oppgavene, står til rådighet for ekstern sensor og faglærer til å gjøre nødvendige avklaringer og forberedelser. Det er faglærer som har hovedansvaret for å etablere kontakt med ekstern sensor. Dersom faglærer ikke tar et slikt initiativ i løpet av den første dagen, må ekstern sensor ta kontakt med skolen Årsplan som utgangspunkt for tema/eksamensoppgaver Årsplan i faget for 10. trinn skal være utgangspunkt for valg av tema for oppgavene. Utgangspunkt for årsplanen skal være hentet fra kompetansemålene i Kunnskapsløftet, men lokalt tilpasset skolen. Innholdet må vise bredde og være i samsvar med den undervisningen eleven har fått og arbeidsmåtene som er benyttet i løpet av året Klargjøring av skolens eksamensrutiner Disse retningslinjene er gjeldende for gjennomføring av lokalt gitt eksamen i grunnskolene i Bodø kommune dersom skolen ikke har søkt om og fått godkjent avvik. Skolen kan i tillegg presisere egne rutiner for gjennomføring av lokalt gitt eksamen, og faglærer må i forbindelse med opplysningen om trekkfag gjøre disse rutinene kjente for ekstern sensor, dersom de er av betydning for sensorfunksjonen. Skolens egne rutiner må være i samsvar med retningslinjene til Bodø kommune Oppgavene Faglærer har ansvar for å utarbeide oppgavene til lokalt gitt eksamen. Ekstern sensor påser at oppgavene gir grunnlag for å vurdere bredde og dybde ved elevens kompetanse, slik denne er beskrevet i kompetansemålene i læreplanen og i årsplanen. Oppgaven må inneholde de viktigste kjennetegn på måloppnåelse og det skal fremgå hvor lang tid eleven har til rådighet for sin presentasjon. Ekstern sensor og faglærer bør også drøfte hovedlinjene for de kriteriene som skal brukes for vurdering av elevbesvarelsene. Vurderingskriteriene skal være definert. Årsplan og endelig avklarerte oppgaver med vurderingskriterier er faglærers ansvar og oversende sensor Rolleavklaring mellom ekstern sensor og faglærer Faglærer har ansvaret for å være eksaminator, dvs styre kommunikasjonen med eleven(e) under presentasjon og utdypingssamtale. Ekstern sensor skal også kunne ha muligheten for å 4 Side 49

50 delta i samtalen, stille oppfølgingsspørsmål og komme med spørsmål innen for samme tema for bedre å kunne gi vurdering av eleven Elevenes forberedelsesperiode Oppgavene Oppgavene som gis til lokalt gitt eksamen, må gi de enkelte elevene muligheter for å velge sine egne vinklinger i presentasjonen av sin besvarelse. Samtidig bør det fremgå av oppgavene at elevene må vise bredde i sin kompetanse, og at presentasjonen må avspeile læreplanens kompetansemål i faget. Oppgaven skal ikke instruere elevene i hvordan den skal løses, men det kan angis obligatoriske og/eller valgfrie elementer i oppgaven. Oppgaven kan inneholde lenker til nyttige nettsteder og henvisning til andre kilder og skal også inneholde vurderingskriterier Elevenes muligheter, retter og plikter Det er skolen som avgjør hvilke elever som skal utgjøre en gruppe. Elevene skal i hele forberedelsesperioden ha tilgang til IKT-utstyr med Internett. Skolen bør legge til rette for at elevene får arbeide så uforstyrret av andre aktiviteter på skolen, som det er praktisk mulig å gjennomføre. Elever som ønsker det, kan i forberedelsesfasen arbeide andre steder enn på skolen, men skolen bør sikre at elevene får forberede seg i tilstrekkelig grad. Elevene står fritt til å velge presentasjonsform, men elevene har selv ansvar for at utstyr som benyttes, fungerer. Dersom utstyr svikter under presentasjonen, skal presentasjon og utdypingssamtale likevel gjennomføres. Rektor kan avgjøre at en elev får utvidet tid til presentasjon dersom årsaken til en teknisk svikt ligger utenfor elevens herredømme. Dersom elever har krav på spesiell tilrettelegging av eksamen, tar rektor avgjørelse i tråd med Forskrift til Opplæringslova, Veiledning Elevene har rett til veiledning i forberedelsesfasen. Skolen sørger for at faglærer er tilgjengelig for elevene tilsvarende minimum 1 hel skoledag i løpet av forberedelsestiden. Skolen kan sette opp en rulleringsplan for når de ulike elevgruppene kan få veiledning. Elevene har ikke plikt til å møte til veiledning. Veiledningen har flere formål: - å presisere prosedyrer for eksamensgjennomføringen - å klargjøre oppgaven for elevgruppen - å klargjøre vurderingskriteriene for elevene Veiledningen må ikke - gi elevene instruksjoner om en bestemt løsningsmåte - etablere avtaler om hvordan elevene skal besvare spørsmål i utdypingssamtalen 5 Side 50

51 7.0 Gjennomføring på eksamensdagen 7.1 Tidsrammer Det settes av 30 minutter pr. elev til gjennomføring. Av denne tidsrammen brukes 20 minutter til presentasjon og 10 minutter til utdypingssamtale. Eleven gjøres oppmerksom på tiden for eksempel når det gjenstår 2 minutter av presentasjonstiden. Slik varsling avtales mellom ekstern sensor og faglærer, og eleven minnes på dette ved oppstart. Dersom presentasjonen går ut over tidsrammen, kan ekstern sensor avgjøre at det skal settes strek for presentasjonen. Dersom skolen velger å gi eleven mulighet for å gå opp i par og/eller grupper, avsettes det også der 30 minutter per elev. Det settes av tid til å fastsette karakteren etter hver presentasjon. Karakter kan presenteres til på forhånd avtalt tid dersom det ikke gjøres direkte etter avholdt gjennomføring, dog maks tre timer etter presentasjonen for å hindre unødvendig mye venting for eleven. 7.2 Utstyr Ved avslutningen av forberedelsesfasen klargjør eleven det utstyret han/hun planlegger å bruke i eksamensrommet. Faglærer kan bistå elevene både i forberedelsesfasen og ved oppstart på eksamensdagen. Faglærer skal ikke ha en aktiv rolle i elevenes presentasjon. 7.3 Roller Ekstern sensor har hovedansvaret for vurdering av eleven. Faglærer har plikt til å delta i vurderingen som sensor. Ved uenighet fastsetter ekstern sensor karakteren. Faglærer er eksaminator ved gjennomføring av utdypingssamtalen. Ekstern sensor kan delta i samtalen med utdypende spørsmål til eleven. Både ekstern sensor og faglærer har plikt til å bidra til god kommunikasjon og til å skape trygghet for eleven. 7.4 Vurdering og karakterfastsettelse Grunnlaget for vurdering av elevsvar er de kompetansemålene i fagplanen som er relevante innenfor oppgavetemaet. Oppgaven beskriver forpliktelse og muligheter for elevens besvarelse. Oppgaven bør inneholde de viktigste kriteriene for vurdering. I utdypingssamtalen som følger etter elevenes presentasjon, stiller faglærer og ekstern sensor spørsmål, se Roller ovenfor, for å klargjøre bredde og dybde i den enkelte elevs kompetanse. Spørsmålene skal ligge innenfor oppgavetemaet, og kan ta opp elementer som elevene ikke har berørt i sin presentasjon. Utdypingssamtalen har flere formål: - å avdekke elevenes kompetansenivå innenfor de felt elevene har valgt å presentere - å avdekke elevenes kompetanse på områder som er relevante for oppgavetemaet, men som elevene ikke har valgt ut i sin presentasjon - å klargjøre de grunnleggende ferdigheter som er relevante for oppgavetemaet Det er den enkelte elevs kompetanse, slik den kommer frem i eksamenssituasjonen, som skal 6 Side 51

52 vurderes. Sensor og faglærer bør først bli enige om prestasjonen til eleven er under middels, middels eller over middels. Er det en middels prestasjon, skal eleven ha 3 eller 4. Er prestasjonen over middels, står det mellom 5 og 6. Vurderingen skal være målrelatert og ikke grupperelatert. Dette innebærer at det er den enkelte elevs grad av måloppnåelse som er grunnlaget for karaktersettingen, ikke hva andre elever presterer. Som hovedregel gjøres karakterene kjent for elevene umiddelbart etter at en elevgruppe er ferdig, og ekstern sensor og faglærer har drøftet karakterfastsettelsen. Om man velger å vente med å gjøre karakteren kjent for eleven, bør det ikke gå mer enn tre timer før karakteren bekjentgjøres. Det er ekstern sensor som bekjentgjør og begrunner karakterene for elevene. Sensor har ingen forpliktelse til å begrunne karakteren overfor foresatte. I gitte tilfeller kan det likevel være fornuftig at rektor orienterer foresatte. 8.0 Kvalitetssikring og etterarbeid 8.1 Dokumentasjon Sensor gjør notater angående gjennomføring og elevsvar under gjennomføringen. Notatene må oppbevares inntil 1 år. Disse notatene kan bli etterspurt i forbindelse med klage eller som dokumentasjon i forbindelse med formelle feil som kan være gjort. 8.2 Listeføring og avlønning Skolen har ansvar for å administrere listeføring og avlønning i forbindelse med lokalt gitt eksamen. Ekstern sensor underskriver karakterlistene ved avslutning av eksamensdagen. Ekstern sensor oppgir samtidig skattedata til skolen. Rektor godkjenner karakterlister. 8.3 Klage i forbindelse med lokalt gitt eksamen Dersom en eller flere av partene har innsigelser mot gjennomføringen av eksamen, utferdiger rektor protokoll over forholdet, og de involverte underskriver protokollen. Ved lokalt gitt eksamen kan det bare klages på formelle feil som kan ha hatt innvirkning på resultatet. Dersom en klage gis medhold, vil gitt karakter utgå og eleven får anledning til å gå opp til ny eksamen med ny sensor. Normalt vil dette først kunne gjennomføres påfølgende høst. Klagefrist for elev/foresatte er 10 dager. 7 Side 52

53 Vedlegg 1 Frister for lokalt gitt eksamen - fylles ut for hvert år Opplysning om prøvedato (fra Fylkesmannen i Nordland) Frist for innmelding av sensorer (til Grunnskolekontoret) Frist for oppmelding av elever/elevgrupper (til Grunnskolekontoret) Sensorfordelinga sendes ut til skolene/kommunene (fra Grunnskolekontoret) Rektor får konfidensielt materiale om trekkfag og tildelte sensorer Rektor ved elevskolen sender konfidensiell melding til skolen der sensor kommer fra Rektor ved sensorskolen gir konfidensiell melding til sensor om skole og fag Faglærer får konfidensiell melding om han/hun får elever opp i lokalt gitt eksamen Elevene får melding om trekkfag Høst Mars Mars April Mai 2 uker før eksamensdag 1 uke før eksamensdag 1 uke før eksamensdag 48 timer før eksamen 8 Side 53

54 Vedlegg 2 Eksempler på eksamensinstruks ved ulike skoler INSTRUKS MUNTLIG EKSAMEN Eksamen kan vare inntil 30 minutter Først får eleven inntil 20 minutter, uten avbrytelse, til en presentasjon der han/hun legger fram resultatet fra forberedelsesdelen Presentasjonen skal ikke leses opp fra et ferdigskrevet manus, men framføres muntlig med utgangspunkt i en kort disposisjon eller momentliste eleven har med. Disposisjonen/momentlista kan legges fram for faglærer og sensor. Eleven kan bruke hjelpemidler som tavle, ark, lysark, IKT, bilder, CD, drama eller gjenstander for å illustrere stoffet Resten av eksamenstida vil bli brukt til en videre diskusjon og samtale om oppgaven/faget med utgangspunkt i presentasjonen. Alle læreplanmål som er knyttet til oppgaven, kan bli trukket inn i samtalen. I hovedsak skal bare faglærer og elev være part i samtalen. Hvis sensor ønsker å stille spørsmål, bør dette skje i forståelse med faglærer og elev. Spørsmålene skal være tilknyttet oppgaven/emnene eleven har forberedt seg til. Elevene skal vurderes individuelt Presentasjonen og samtalen skal inngå i en helhetsvurdering. Ingen vekting skal legges til grunn. Sensor skal vurdere og begrunne karaktersettinga opp mot vurderingskriteriene og graden av måloppnåelse i faget. Elevens faglige kompetanse skal være avgjørende for karakterfastsettelsen der hver karakter har egen beskrivelse for måloppnåelse. rektor 9 Side 54

55 Grunnskolekontoret Saksframlegg/Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4190 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komitè for levekår /23 Tverlandet kommunedelsutvalg Skolestruktur Sentrum og Rønvik høsten 2011 Sammendrag I forestående utredning av skolestrukturen i Sentrum-Rønvik redegjøres det for bakgrunn i tidligere saker fra og RS 09/13. En prosessplan skisserer hvordan administrasjonen ser for seg det videre arbeid. Komiteen for levekår gis mulighet for innspill til saken og prosessplanen for å sikre bredde og kvalitet i utredningen. Saksopplysninger Bakgrunn og føringer fra tidligere vedtak: Sak om framtidig skolestruktur til behandling i Komite for oppvekst og kultur den , PS11/13 ble tilbakesendt med de oversendelsesforslagene som foreligger. Forslag fra Trud Berg (AP) 1. Komite for oppvekst og kultur ønsker at skole, tillitsvalgte og foreldre skal involveres i den pågående prosess for å se på framtidig struktur. 2. Pedagogikk, lekeområder og trafikale forhold skal utredes for de ulike alternativer. 3. Kostnader ved investeringer og drift for ulike alternativer skal fremkomme før endelig retningsvalg gjøres. Forslag fra Jonny Gulbrandsen (FRP) Tillegg til pkt 1: Utredning av ny skole i Rønvikområdet iverksettes umiddelbart. Pkt 3: Bruk av Aspåsen skole utredes særskilt. Spesielt med tanke på å flytte kulturskolen til Bankgata. Forslag fra Mona Lillehaug (H) 1. Saken sendes tilbake. 2. Det utarbeides flere alternative løsninger for skolestrukturen i sentrum. 3. Alle berørte parter involveres og får utøve medbestemmelse i henhold til gjeldende lover og avtaleverk. Dette gjelder også SU og FAU ved de berørte skoler, Aspåsen, Bankgata og Østbyen. Saken var skrevet på bakgrunn av RS 09/13 i Formannskapet av Formannskapets vedtak i referatsak angående strukturelle endringer i skolesektoren som kan gi økonomiske besparelser. Oversendelsesforslag: For å sikre best mulig drift av Bodøskolen er det viktig at både pedagogiske, ressursmessige og økonomiske hensyn ivaretas. Av de forhold som er presentert i saken er det ønskelig at det jobbes videre med flere av områdene. I hovedsak ber vi om at det sees på løsninger knyttet til områdene Tverlandet/Løding, Hunstad/Mørkved og Sentrum Rønvik. Planer for boligbygging i disse områdene må legges til grunn for strukturene. Felles administrasjon for enkelte av enhetene bør vurderes (herunder Værran), samt muligheten for mer fleksible skolegrenser. Vurderinger Hensikten med dette saksfremlegget er å legge frem et forslag til en prosessplan for hvordan det kan arbeides med en ny utredning av fremtidig skolestruktur Sentrum-Rønvik og få innspill fra komiteen på prosessplanens med hensyn til medvirkning og fremdrift. RS 09/13, PS 11/13 samt Bodø kommunes idegrunnlag for nye skoleanlegg fra 2002 (BOPED 2K+) vil være dokumenter vi vil vektlegger i det videre arbeid. Side 55

56 Prosessplanen slik den foreligger nå, strekker seg fra oktober 2011 til mars En styringsgruppe blir opprettet av undervisningssjefen, ansatte i OK-avdelingen, ansatte fra plankontoret på Herredshuset, samt hovedtillitsvalgte utpekt i medbestemmelse. Styringsgruppa koordinerer arbeidet, innhenter nødvendig informasjon, sammenfatter innspill fra brukergruppene og skriver nytt saksfremlegg. Videre arbeid fram mot en endelig rapport til komitéen i mai 2012 vil legge vekt på en bred deltakelse og medvirkning fra ansatte på skolene. De lokale tillitsvalgte, fra FAU og representanter fra elevråd sees på som naturlige brukergrupper fra skolene. Det bør også opprettes to brukergrupper for interesserte aktører i nærmiljøet; en samlet for Sentrum og en for Rønvikområdet. Betraktninger etter sammenslåing av skoleslag og skolebygg; erfaring fra Rønvik skole og siste skolebygg i Bodø på Bodøsjøen skole vil også komme med og vil kunne være verdifulle innspill i saken. De ulike gruppene blir invitert til et oppstartsmøte 5. desember kl i bystyresalen. I januar vil det holdes inspirasjonsdager der også politikerne kan delta, med foredrag og innlegg fra anerkjente eksperter innen skolebygg nasjonalt. Styringsgruppa foreslår hovedkriterier og arbeider fram en mer detaljert liste med kriterier som godkjennes og danner grunnlag for arbeidet videre både i styringsgruppa og i brukergruppene. Hovedkriterier: Pedagogiske muligheter Læringsmiljø Skoleidentitet/lokalsamfunn Uteområder Trafikale forhold Flerbruk utenom skoletid Økonomi, investering og driftsbesparelser Etter prosessplanen ser administrasjonen for seg at brukergruppene en leverer sin rapport med leveringsfrist 1. mars Styringsgruppa ser så for seg en ferdigstilt utredning i mai/juni Konklusjon OK-avdelingen ønsker en godkjenning av prosessplanen. Komiteen gis også mulighet til innspill til innhold og medvirkning i prosessplanen for å sikre bredde og kvalitet i utredningen. Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Marit Kristin Ekkernes Trykte vedlegg: Prosessplanen tidslinje Side 56

57 Side 57

58 Barneverntjenesten Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /14602 F47 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/2 Komitè for levekår Status i Barneverntjenesten Sammendrag Vises til sak 11/102 i bystyret der barneverntjenesten er pålagt å lukke alle avvik innen Denne saken oppsummerer status hittil i forhold til økonomi og lovkrav fra tilsynsmyndighetene. Saksopplysninger Økonomisk status pr oktober 2011 Siden 2008 har barneverntjenesten gått med underskudd og prognosene viser høyt underskudd også i Utgiftene i barnevernet har økt med 55 % siden Det ble i 1. tertialrapport rapportert om et ventet underskudd i barnevernet på 7,5 mill kr, men det er vedtatt tiltak for å endre på dette. Dette reduserer ventelig underskuddet til 4,0 mill kr. Et såpass stort underskudd fordrer i utgangspunktet flere tiltak, men på grunn av mindre forbruk andre områder i OK-sektoren foretas det ikke ytterligere omdisponeringer i år. Som for tidligere år er det bruk av tiltak utenfor familien, dvs. de mest krevende og kostbare tiltakene, som gir budsjettproblemer. Øvrige poster, dvs. ordinær lønn, drift og bruk av tiltak utenfor familien er i henhold til budsjett. Tiltakene som ble igangsatt i løpet av året er av midlertidig karakter og det ble derfor i sak 11/102 vedtatt å vurdere permanent styrking av tjenesten for å møte veksten i bruk av tiltak utenfor hjemmet. Rådmannen anbefaler derfor i innstilling til økonomiplan å øke barnevernets tiltaksbudsjett med 3,5 mill kr gjennom omdisponeringer i Oppvekst- og kulturavdelingen. Slik omdisponering må nødvendigvis gå på bekostning av andre tjenester i kommunen. Økt aktivitet på ett område må bety mindre innsats på andre områder. Dette beskrives nærmere i forslag til økonomiplan. Med et driftsnivå som er om lag 7,0 mill kr høyere enn budsjett innebærer dette likevel at budsjettet ikke er tilstrekkelig til å dekke behovet forutsatt dagens aktivitet. De fleste postene er styrket til en viss grad, men det mangler fremdeles midler for å dekke bruken av institusjonsopphold, fosterhjem og utgiftsdekninger som i dag. Barnevernets budsjett består i hovedsak av to deler; bemanning/lønn og tiltaksbudsjett. For å løse tjenestens økonomiske utfordringer må, om problemene skal løses internt, enten bemanning reduseres eller det må brukes mindre ressurser på tiltakssiden. Redusert bemanning synes uklokt sett i lys av de problemene vi har hatt siste år i forhold tilsynsmyndighetenes anmerkninger. Det reelle alternativet vil derfor da være å redusere til kostnader ved tiltaksbruk utenfor hjemmet i kombinasjon med andre løsninger. Det er på det rene at budsjettoverskridelsene de siste årene ikke har kommet som følge av vesentlige økninger i antall saker, men på grunn av vridning fra lettere tiltak til tunge kostbare tiltak utenfor hjemmet. Det vurderes derfor fortløpende om tiltaksbruken skal endres. Videre tas det en gjennomgang av frikjøpsordning for fosterforeldre, strengere vurdering av hvilke saker som hører Side 58

59 inn under barnevernet, vurdering av DUE (Der Ungdom Er, et ettervernstiltak i BVT) og gjennomgang av institusjonsplasseringer. I tillegg jobber tjenesten med gjennomgang av rutiner for innkreving av refusjoner. Flere av tiltakene er rapportert om tidligere. Når dette ikke har hatt nevneverdig kortsiktig effekt, skyldes dette at mye av arbeidet går på rutiner og det derfor må påregnes at det tar noe tid før tiltakene gis effekt. Målsettingen er derfor at barneverntjenesten i 2012 balanserer regnskapsmessig ved egne tiltak og tilførsel av 3,5 mill kr fra øvrige tjenester i OK-sektoren. Avvik på lovpålagte oppgaver Jfr vedlagte oversikt over nøkkeltall pr Rapportering til Fylkesmannen mht behandling av sak %vis endring 01.mar 01.mai 01.jul 01.sep 01.nov Meldinger over frist Antall uten omsorgsplan % Barn uten tiltaksplan % Venter på undersøkelse % Undersøkelse over frist (3 mnd) % Undersøkelse over frist (6 mnd) % Barn uten tilsynsfører Oppfyller ikke krav til tilsyn % Oppfyller ikke krav til oppfølging % De fleste av parametrene viser en klar forbedring siste halvår. Dette gjelder spesielt i forhold til tilsynsførere, der avviket nå er lukket. Også når det gjelder omsorgs- og tiltaksplaner og krav til tilsyn og oppfølging er det en forbedring, selv om tallene fremdeles er for høye. Det er fremdeles ingen meldinger som behandles over frist. Det er på undersøkelser at tjenesten fremdeles har de største avvikene, og her er det dessverre en forverring siste halvår på 3-månedersfristen. Undersøkelser over 6 måneder er derimot halvert. Pr. i dag er det 201 saker som ligger med åpne krav fra fylkesmannen. Dette er undersøkelser som ikke er utført innen gitt frist (56), Oppfølging og tilsyn som ikke er utført innen gitt frist (60) og manglende tiltaksplaner i åpne saker (85). Dette tallet har gått noe ned de siste måneder, men er fortsatt uakseptabelt høyt. Vi jobber systematisk og målrettet med å få lukket alle åpne krav fra tilsynsmyndighetene. Det er satt i gang ulike tiltak for å få endret på dette. Et av de er at alle seksjonene i tjenesten er omorganisert i team. Dette for å trygge hver enkelt ansatt slik at de raskere kan være i stand til å ta beslutninger samt at det er flere som kjenner hver enkelt sak. Dette er ei kvalitetssikring ved eksempelvis fravær. Teamorganisering gjør det også lettere å stille krav om rask tilbakemelding på de henvendelser vi gjør for å få gjennomført våre undersøkelser. Saksbehandlingspraksis bør også endres slik at det startes undersøkelser i alle saker slik at overskridelse av 3 mnd-fristen unngås i de enkleste saker, mht tilsyn. Grunnen til at det er vanskelig å få lukket avvik her er fordi eksempelvis fire tilsyn i året ikke kan gjennomføres i en halvdel av året. Dette avviket vil imidlertid rette seg naturlig fordi vi har fått gode rutiner inn for planlegging og gjennomføring av oppfølging og tilsyn. Det bør også vurderes en prioritering av tilsynsbesøk ut fra reelt behov. Side 59

60 For å få listen med manglende tiltaksplaner ned er det bestemt at ingen vedtak blir signert før tiltaksplan ligger ved. Dette gjelder nye vedtak. For de som allerede er signert er alle ansatte pålagt å få skrevet disse innen utgangen av november måned. Vi har pr. dato ingen barn som mangler tilsynsfører i Bodø kommune. Det bør vektlegges gode rutiner for å sikre gjennomføring av tilsynsbesøk og rapportering. For å få stabilitet i bemanningen har vi besluttet å innskrenke muligheten for å få innvilget permisjon. Det er pr tiden ingen ansatte som har fått innvilget studiepermisjon eller permisjon for å prøve ut andre jobber. Vi har p.t vikar for vikarene, og denne ordningen må vi bort fra. Vi skal så langt det lar seg gjøre ha flest mulig av de ansatte i faste stillinger for å få satt organisasjonen. Et av våre mål er at det skal være attraktivt å jobbe i barneverntjenesten i Bodø kommune. Dette bør være mulig å gjennomføre. Tilgang på søkere til stillinger er stor. Det å foreta store organisatoriske endringer har tatt lenger tid enn det som var forespeilet ved forrige rapportering. Vi har foretatt inngripen på mange felt i organisasjonen. Rutiner er gjennomgått og endret og vi har opprettet nye. Vi ser imidlertid at det responderes på de endringer som er foretatt og målet er fortsatt helt klart; vi skal ha lukket alle krav fra tilsynsmyndighetene. I den grad det skal være avvik så skal det ligge ei forklaring ved på hvorfor dette avviket har oppstått. Målet er fortsatt at det innen årets slutt skal være tiltaksplaner i alle saker. Det kan imidlertid bli ei utfordring å få lukket alle resterende avvik innen utgangen av inneværende år, men tiltak for å realisere dette, skal ha høyeste prioritet. Det er også behov for å klargjøre ansvarsdelingen mellom barnevernet og øvrige tjenester i kommunen. En avtale med Tildelingskontoret er ferdigstilt. Konklusjon og anbefaling Rapport om status i barneverntjenesten med hensyn til økonomi og saksbehandling tas til orientering. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Tone Hilde Birkelund Trykte vedlegg: Nøkkeltall for saksbehandling pr Side 60

61 Side 61

62 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 11/3 Komitè for levekår /41 Komite for plan, næring og miljø /169 Bystyret Kommunal planstrategi - Vedtak om oppstart og utarbeiding av utfordringsdokument Sammendrag Kommunestyret skal i denne saken vedta oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi etter ny plan og bygningslov. Planstrategien skal resultere i et utfordringsdokument som angir sentrale utfordrings- og fokusområder for kommende valgperiode, og prioritering av planoppgaver for å løse dette. Arbeidet skal baseres på forelagte statusmelding som gir oversikt over gjeldene utviklingstrekk for kommunen og eksisterende planverk. Meldingen er utarbeidet gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom kommunens ulike fagavdelinger og etater. Planstrategien skal danne grunnlag for og gi retning til arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, samt underliggende tema og handlingsplaner. Vedtak av planstrategien og oppstart av arbeidet med ny kommuneplan forventes juni Saksopplysninger Om planstrategien Arbeidet er hjemlet i ny plan og bygningslov av 2009, som slår fast kommunen skal utarbeide en kommunal planstrategi ved innganen til hver ny valgperiode som grunnlag for kommunens videre planlegging. Strategien skal vedtas senest ett år etter kommunestyrets konstituering. Hensikten er å gi det nye kommunestyret mulighet til å sette fokus på de planoppgaver som bør startes opp eller videreføres for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Juridisk virkning Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Planstrategien definerer derfor i seg selv ingen nye utviklingsstrategier, men peker på utfordringer som skal løses ved fastlegging av strategier, føringer og tiltak ved revisjon av eksisterende planer eller utarbeiding av nye planer i kommende valgperiode. Planstrategien vil også kunne gi grunnlag for å bestemme at enkelte av gjeldende planer skal oppheves / utgå. Kommunen kan revidere planstrategien i løpet av perioden etter behov. Planstrategien er ikke formelt bindende for kommunen, og kan fravikes hvis det er gode grunner for det. Side 62

63 Innhold Innholdet og arbeidets omfang er det i stor grad opp til den enkelte kommune å avgjøre ut fra konkret plansituasjon og planbehov. Det legges opp til planstrategien for Bodø kommune skal inneholde følgende elementer: 1. Statusmelding med redegjørelse for utviklingstrekkene ved kommunens miljø- og samfunnsutvikling, samt en oversikt over gjeldende planverk og strategier. 2. Utfordringsdokument utformet på bakgrunn av statusmeldingen. Dokumentet vil inneholde en diskusjon av kommunens sentrale utfordringer knyttet til samfunnsutviklingen, definering av sentrale fokusområder for planleggingen den kommende valgperioden, samt prioritering av konkrete planoppgaver for å løse dette. Det skal herunder tas stilling til behov for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, og de ulike sektorenes planbehov. Utfordringsdokumentet vil også inneholde en drøftning av kommunens plansystem og planhierarki, og si noe om valg av plantyper, plannivå og type prosesskrav. Dette gjelder blant annet hvilke planer som skal ha status som kommunedelplaner, handlingsplaner eller rent administrative virksomhetsplaner. Blant annet gjelder dette spørsmålet om hvilket plannivå og prosesskrav som bør gjelde for ny helse og omsorgsplan. Trolig vil denne planen bli utarbeidet som en tematisk kommunedelplan etter plan og bygningsloven. Det er også behov for å avklare bruken av virksomhetsplaner og andre plantyper for å omsette overordnede strategier til handling, da disse i dag benyttes svært ulikt mellom avdelingene. Målsetninger for arbeidet Prosessen med utarbeidelsen av den kommunale planstrategien skal bidra til økt politisk innsikt, forankring og kontroll med de planoppgaver som skal gjennomføres. Tydeliggjøre politisk innsats og retning Grunnlag for oppgaveprioriteringer i det årlige økonomiplanarbeidet og kommunens handlingsprogram Økt forutsigbarhet for administrasjonen ved prioritering av planoppgaver Grunnlag for strategisk kommuneplan I henhold til lovverket er kommunen pålagt å ha en kommuneplan som består av en langsiktig strategisk samfunnsdel og en arealdel. Per i dag har Bodø kommune kun en vedtatt arealdel. Perspektivmeldingen som ligger tilgrunn for økonomiplanarbeidet fungerer som en tilnærmet strategisk samfunnsdel, men har ikke status som en formell plan. Meldingen er et årlig internt dokument som kommunen utarbeider administrativt, og omfatter dermed ikke noen form for offentlig debatt eller medvirkning. Selv om dokumentet tar opp mange sentrale utfordringer ligger vinklingen på kommunens økonomiske utfordringer, og omfatter ikke samfunnsutviklingen som helhet. Perspektivmeldingen fra 2008 var ment som et innspill til ny strategisk samfunnsdel til kommuneplan og inneholder langsiktige mål og strategier. Samfunnsdelen til kommuneplanen er imidlertid enda ikke blitt utarbeidet. Arbeidet med planstrategien legges nå opp ut fra intensjonen om en påfølgende ny strategisk samfunnsdel til kommuneplanen og rullering av eksisterende arealdel etter vedtaket. Konklusjonene i utfordringsdokumentet til planstrategien vil innarbeides og bli en del av planprogrammet til ny kommuneplan, og gi retning for det videre arbeidet. Side 63

64 Da planstrategien i stor grad vil overlappe perspektivmeldingens tidligere funksjon med å definere status og utfordringer innenfor de ulike tjenesteområdene i kommunen, vil innholdet i kommende perspektivmeldinger kunne justeres og spisses mer direkte mot økonomispørsmålet, og fungere mer som en årlig justering av de økonomiske rammevilkårene som framgår av statusmeldingen. Prosess Forarbeidet med planstrategien startet med utarbeiding og godkjenning av prosjektplan i rådmannens ledergruppe (RKD) i juni Prosjektledelsen for utforming av planstrategien er tillagt byplankontoret. Det legges opp til at RKD vil fungere som styringsgruppe for det videre arbeidet med planstrategien, hvor de vil gi sin administrative tilrådning i forkant av politiske vedtak i bystyret. Det er opprettet en tverrfaglig prosjektgruppe med representanter fra teknisk avdeling, helse- og sosialavdelingen, oppvekst og kulturavdelingen, eiendomskontoret, Team Bodø, og sentraladministrasjonen med representanter fra økonomikontoret, IKT- kontoret, personal og organisasjonskontoret, miljøvernsjefen, folkehelsekoordinatoren og barnetalspersonen. Gruppen har bidratt med faglig kvalitetssikring, innspill til oppbygging av prosessen og innholdet i statusmeldingen. Gruppen vil på tilsvarende måte være med i det videre arbeidet med utforming av utfordringsdokumentet. I forbindelse med tekstproduksjonen til statusmeldingen ble prosjektgruppen delt opp og supplert med temavise arbeidsgrupper som har stått for framskaffing av konkret tekstmateriale. Da et viktig formål med planstrategien er å gi det nye kommunestyret mulighet til å sette dagsorden for planleggingen og tilhørende strategiutforming, er det viktig å sikre god politisk forankring underveis i prosessen. Det legges opp til bruk av komiteene for underveis utsjekk i utarbeidelsen, Side 64

65 herunder gi retning på innholdet i utfordringsdokumentet mht. sentrale utfordringer og fokusområder, godkjenning av forslag til før det sendes på høring, og utsjekk før saken sendes for behandling og vedtak i bystyret juni Dersom komiteene ser behov for dette underveis vil saken kunne løftes videre til bystyret. Milepæler Framdrift X A) Utarbeiding av prosjektplan juni 2011 X B) Utarbeiding av statusmelding juni des Vedtak om oppstart behandles i komiteene og bystyret C) Utarbeiding av forslag til utfordringsdokument Annonsering og utsending av oppstartsmelding Oppstartskonferanse internt og ekstern, januar 2012 Rammer for utfordringsdokumentet og sentrale fokusområder - behandles i komiteene Uarbeiding av forslag til utfordringsdokument Forslag til utfordringsdokument - behandles i komiteene (løftes til bystyret ved behov) jan mars 2012 D) Innhente synspunkter internt og eksternt Bearbeiding av innspill E) Vedtak av utfordringsdokument med planstrategi Utsjekk i rådmannens ledergruppe Utfordringsdokument behandles i komiteene og vedtas av Bystyret mars april 2012 april juni 2012 Konklusjon og anbefaling Arbeidet med den kommunale planstrategien vil gi både politisk ledelse og administrasjon et godt utgangspunkt og verktøy for å skaffe oversikt over hvor man står i dag, som grunnlag for å ta stilling til hvilke oppgaver som skal løses i valgperioden for å oppnå ønsket samfunnsutvikling. Foreliggende statusmelding er en samlet, tematisk oversikt over gjeldende utviklingstrekk og planverk i Bodø kommune. Dokumentet er blitt til gjennom et tverretatlig samarbeid mellom kommunens ulike fagavdelinger, kontorer og etater. Utarbeidelsen av utfordringsdokumentet skal baseres på statusmeldingen. Dette dokumentet vil inneholde en diskusjon av kommunens sentrale utfordringer og muligheter knyttet til samfunnsutvikling, definering av sentrale fokusområder for planleggingen den kommende valgperioden, og en prioritering av konkrete planoppgaver for å løse dette. Planstrategien skal fungere som underlag og gi rammer for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Arbeidet forankres politisk gjennom underveis utsjekk i komiteene, og legges fram for bystyret for sluttbehandling i juni Side 65

66 Forslag til innstilling 1. Bystyret vedtar oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi og utarbeidelse av utfordringsdokument. 2. Innholdet i vedlagte statusmelding anses som tilfredsstillende grunnlag for det videre arbeidet. Knut Kaspersen fung. byplansjef Saksbehandler: Nina Sandvik Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik Brækkan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1. Statusmelding, Kommunal planstrategi , datert Side 66

67 Statusmelding Kommunal planstrategi Bodø Side 67

68 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 STATUSMELDING... 7 A. GJELDENDE UTVIKLINGSTREKK Befolkningsutvikling Levekår Arealbruk By og tettstedsutvikling Boligbygging Infrastrukturutbygging Næringsliv og utvikling Arbeidskraft og sysselsetting Naturmiljø og klima Kommunal tjenesteyting Økonomi B GJELDENDE PLANVERK OG NYE PLANBEHOV Side 68 2

69 INNLEDNING 0.1 Kommunal planstrategi - bakgrunn og formål Det skal i henhold til ny plan og bygningslov som ble vedtatt i 2009 utarbeides en kommunal planstrategi ved innganen til hver ny valgperiode som skal ligge til grunn for kommunens videre planlegging Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Det er lagt opp til stor valgfrihet hos kommunene mht. hvor omfattende planstrategien skal være, og hvilke tema den skal inneholde. Resultatmål for planstrategien i Bodø kommune: 1. Den kommunale planstrategien skal gjennom utarbeiding av en statusmelding gi kommunens politiske ledelse en oversikt over hvilke planverk og strategier man til en hver tid har i kommunen, samt gjeldende utviklingstrekk. 2. På bakgrunn av statusmeldingen vil det utarbeides et utfordringsdokument som definerer sentrale utfordringer og viktigste satsingsområder for kommunen, samt en vurdering og prioritering av hvilke planoppgaver som skal løses i løpet av kommende valgperiode. Det skal tas stilling til behov for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, samt de øvrige delene av kommunens planverk. Planstrategien vil i seg selv ikke angi nye konkrete utviklingsstrategier. Disse vil utarbeides som en del av planprosessen med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Prosjektmål: Prosessen med utarbeidelsen av den kommunale planstrategien skal bidra til økt politisk innsikt, forankring og kontroll med de planoppgaver som skal gjennomføres. Tydeliggjøre politisk innsats og retning Grunnlag for oppgaveprioriteringer i det årlige økonomiplanarbeidet og kommunens handlingsprogram Økt forutsigbarhet for administrasjonen ved prioritering av planoppgaver Side 69

70 Illustrasjon av planstrategiens rolle i kommunens plansystem: 0.2 Juridisk virkning og forhold til gjeldende planverk Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Planstrategien definerer derfor i seg selv ingen nye utviklingsstrategier, men peker på utfordringer som skal løses ved fastlegging av strategier, føringer og tiltak ved revisjon av eksisterende planer eller utarbeiding av nye planer i kommende valgperiode. Planstrategien vil også kunne gi grunnlag for å bestemme at enkelte av gjeldende planer skal oppheves / utgå. Kommunen kan revidere planstrategien i løpet av perioden etter behov. Planstrategien er ikke formelt bindende for kommunen, og kan fravikes hvis det er gode grunner for det. Side 70 4

71 Dersom kommunen ønsker å avlyse eller utsette en større planoppgave som inngår i planstrategien, bør dette skje gjennom endring av planstrategien der de ordinære prosessregler følges. Det er imidlertid ingen plikt til å foreta slik endring. Kommunen kan likevel når som helst sette i gang nytt planarbeid ut over planstrategien. 0.3 Prosess Milepæler A) Utarbeiding av prosjektplan Utsjekk av prosjektplan i samarbeid med avdelingene og Rådmannens ledergruppe (RKD) Oppretting av prosjektgruppe Godkjenning av prosjektplan - RKD, september 2011 B) Utarbeiding av statusmelding Brev til samtlige kontorer med informasjon og forespørsel om grunnlagsdata Oppretting av tverrfaglig prosjektgruppe, arbeidsgrupper og redaksjonskomité for utforming av Statusmeldingen sammenstilling av grunnlagsmateriale fra avdelingene Utsjekk av statusmelding i prosjektgruppen og i RKD Vedtak om oppstart behandles i komiteene og i vedtas av Bystyret, desember 2011 C) Utarbeiding av utfordringsdokument Annonsering og varsling av oppstart Oppstartskonferanse internt og ekstern, januar 2012 Rammer for utfordringsdokumentet og sentrale fokusområder - behandles i komiteene Rammer for utfordringsdokumentet og sentrale fokusområder - behandles i komiteene Uarbeiding av konkret forslag til utfordringsdokument Forslag til utfordringsdokument behandles i komiteene og sendes på offentlig høring (løftes til bystyret ved behov) D) Innhente synspunkter internt og eksternt Offentlig medvirkning - utsjekk av utkast til utfordringsdokument internt og eksternt E) Vedtak av utfordringsdokument med planstrategi Bearbeiding av innspill Offentlig annonsering minst 30 dager før kommunestyrets vedtak Utfordringsdokument behandles i komiteene og vedtas av Bystyret juni 2012 Framdrift februar juni 2011 juni desember 2011 januar mars 2012 mars april 2012 april juni Side 71

72 0.4 Organisering RKD som styringsgruppe har det overordnede ansvaret for hovedretningen på prosjektet og veivalg ved sentrale milepeler, og vil gi sin tilrådning til politiske vedtak i bystyret. Prosjektledelsen ligger hos byplankontoret Prosjektgruppen består av representanter fra teknisk avdeling, helse- og sosialavdelingen, oppvekst og kulturavdelingen, eiendomskontoret, Team Bodø, samt sentraladministrasjonen med representanter fra økonomikontoret, IKT- kontoret, personal og organisasjonskontoret, miljøvernsjefen, folkehelsekoordinatoren og barnetalspersonen. Gruppens oppgave er å sikre de faglige og organisatoriske elementene i arbeidet, og utarbeidelse av statusmelding og utfordringsdokument. Det er etablert temavise arbeidsgrupper som har hatt ansvar for framskaffing underlagsmateriale og tekstproduksjon til utfordringsdokumentet. Et utvalg av disse inngår i redaksjonsgruppen som har ansvaret for å sy sammen bidragene fra temagruppene og selve dokumentutformingen. - Helse og sosialavdelingen - Oppvekst og kulturavdelingen - Teknisk avdeling - Eiendomskontoret Redaksjonsgruppe - Sentraladministrasjonen - Team Bodø 6 Side 72

73 STATUSMELDING Statusmeldingen er en samlet, tematisk oversikt over gjeldende utviklingstrekk og planverk i Bodø kommune. Dokumentet er utarbeidet gjennom et tverretatlig samarbeid på tvers av avdelingene i kommunen hvor følgende kontorer og enheter har bidratt: - Helse- og sosialavdelingen - Oppvekst og kulturavdelingen - Byplankontoret - Kommunalteknisk kontor - Eiendomskontoret - Boligkontoret - Team Bodø - Økonomikontoret - IKT- kontoret - Personal og organisasjonskontoret - Miljøvernsjefen - Folkehelsekoordinatoren - Barnetalspersonen - Informasjonstjenesten - Servicetorget Del A beskriver status, gjeldende utviklingstrekk og kommunens vedtatte strategier / målsetninger innenfor temaområdene listet opp nedenfor. Dokumentet skal ligge tilgrunn for utarbeiding av utfordringsdokumentet i løpet av våren 2012, hvor man skal ta stilling til om det er behov for å justere kursen innenfor eksisterende strategier og planverk ut fra de utfordringer man står ovenfor. Da kommunen har per i dag ikke har noen egen strategisk samfunnsdel, er det tatt utgangspunkt i perspektivmeldingen Meldingen inneholder langsiktige målsetninger for den kommunale utviklingen som innspill til ny kommuneplan. I tillegg er det hentet mål og strategier fra kommuneplanens arealdel, andre sentrale tema- og handlingsplaner, samt politiske vedtak som er relevante for temaområdene. Temaområder: 1 Befolkningsutvikling 2 Levekår 3 Arealbruk By og tettstedsutvikling 4 Boligbygging 5 Infrastrukturutbygging 6 Næringsliv og utvikling 7 Arbeidskraft og sysselsetting 8 Naturmiljø og klima 9 Kommunal tjenesteyting 10 Økonomi Del B gir skjematisk oversikt over gjeldende planverk i kommunen inndelt etter avdeling. I forbindelse med utformingen av utfordringsdokumentet skal denne oversikten gi grunnlag for prioritering av planoppgaver og sentrale fokusområder kommunen skal jobbe med kommende valgperiode. Side 73

74 A. GJELDENDE UTVIKLINGSTREKK 1 Befolkningsutvikling Målrettet planlegging forutsetter god kunnskap om både befolkningsutvikling i fortiden og forventede endringer. Gode befolkningsprognoser bidrar til å redusere usikkerheten knyttet til planlegging og budsjettmessige prioriteringer. Bodø kommune lager i dag sin egen befolkningsprognose, og oppdaterer den hvert år når nye data er tilgjengelig i perioden april-mai. Alternativt kan prognoser hentes fra SSB som legger ut årlige oppdateringer i juni. Ut over de prognosene som finnes på SSB har kommunen mulighet til å lage egne prognoser på: Kommuneplansoner Skolekretser HS kretser Kirke sogn Prognosene inngår i plangrunnlaget til tjenesteytende avdelinger i kommunen og beslutninger om dimensjoneringen av disse. I 2006 utarbeidet kommunen en mer utdypende rapport som presenterte befolkningsprognosene for Bodø kommune fordelt etter alder og kommuneplansoner for perioden Rapporten ble utformet i et samarbeid mellom avdelingene i kommunen. Det er ikke foretatt noen revisjon av selve rapporten i ettertid, men oppdatert tallmateriale kan framskaffes på forespørsel. Nøyaktigheten av kommunens prognoser er avhengig av sentrale faktorer som fødselstall, dødelighet og flyttedata, og kvaliteten på grunnlagsmaterialet man har å beregne ut i fra. De historiske flyttedataene kommunen sitter er gode og omfattende, men er svært vanskelig å prognostisere framover da de varierer svært mye fra år til år. Som regel blir det anvendt gjennomsnittstall. Andre faktorer som har påvirkning på prognosen er hvor mange som bor i en type bolig. Her har man folke- og boligtellingen (FOB) fra 2001 å støtte seg på. Kommunen har imidlertid ikke noen form for boligbyggeprogram som kan legges til grunn og gi oversikt over forventet intern flytting og befolkningsutvikling for ulike delene av kommunen, og befolkningsprognosen er dermed vesentlig mer usikker for kommuneplansonene enn for kommunen som helet. 1.1 Utviklingstrekk for Bodø kommune Ved inngangen til 2011 var innbyggertallet i Bodø kommune , og passerte i løpet av andre kvartal. I løpet av de siste 5 årene har befolkningen økt fra til , dvs. en årlig økning på 568 nye innbyggere. I samme periode har andelen 0-15 år gått fra 21,9 % til 20,6 %, mens andelen av befolkningen som er over 67 år har gått fra 10,6 % til 11,2 %. Side 74

75 Innvandringen har hatt stor betydning for den positive befolkningsøkningen kommunen har hatt de siste årene. I 2010 bidro innvandringen med en tilflytting på 342 personer, se Antall figur til høyre. I 2010 bor det nå rundt innvandrere i kommunen, noe som tilsvarer 6,2 % av befolkningen. Til sammenligning var andelen 2,7 % i år I hovedsak er innvandrerne fra Europa (47 %) og Asia (32 %) Netto innvandring til Bodø pr år År I følge kommunens egen prognose framover forventes det fortsatt vekst i antall innbyggere de neste 10 årene, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig vekst på ca 500 nye innbyggere pr år. Prognose for Bodøs befolkning fordelt på aldersgrupper Prognosen bygger på 1,9 barn pr kvinne i alderen år og dødelig ihht prognoser for Nordland utarbeidet av SSB. I tillegg er prognosen bygget på en forventet netto innflytting på 200 nye innbyggere pr år. I henhold til prognosen fram til 2021 vil andelen 0-15 år være redusert til 19,60 % og andel over 67 år økt til 14,2 %. Dette forsterker forventningen om den kommende eldrebølgen. I prognosen er det ikke tatt høyde for valg av løsning når det gjelder kampflysaken. I den siste 10 årsperioden har hovedtyngden av kommunens vekst kommet i de 3 mest sentrale kommuneplansonene. Sonene rundt har hatt en stagnasjon eller svak nedgang. Kommuneplansonen Rønvik har hatt den største økningen i 10 årsperioden på hele 20,54 %, tett fulgt av Sentrum og Alstad Befolkningsutvikling i kommuneplansonene Antall innbyggere Sentrum Rønvik Alstad Hunstad Mørkved Nordsia Kjerringøy Værran Tverlandet Saltstraumen Skjerstad Side 75 9

76 1.2 Regionale utviklingstrekk Befolkningsutviklingen er positiv for Nordland totalt, men hovedtrekkene i den regionale utviklingen er fortsatt sentralisering i bosettingsmønster og verdiskaping. Fraflyttingen fra Nordland er stor, og selv om den har flatet ut noe de siste årene er dette trolig en mer midlertidig tendens koblet mot med de økonomiske nedgangstidene enn en varlig endring i flytemønsteret. Flytting mot sentrale strøk forklares først og fremst av et større utdanningstilbud, variert arbeidsmarked og høyt inntektsnivå i byregionene. Ca halvparten av nye tilflyttere til kommunen kommer fra distriktene, de øvrige fra innvandring eller fødte. Bodøs rolle som buffer for å hindre fraflytting fra regionene er viktig, samtidig med at det er en stor utfordring at det skjer stadig sterkere sentralisering i regionsentra som Bodø er et eksempel på. Det er stor utflyttingsandel av unge, nyutdannede fra fylket. Flyttemotivundersøkelsen fra 2008 viser at faktorer som tjenestetilgjengelighet og bomiljø også er blitt viktigere for folks bostedsvalg, i motsetning til i tilsvarende undersøkelse i 1972, hvor arbeid var klart viktigst. I dag har vi et overskudd av arbeidsplasser, men folk reiser fra fylket likevel. Arbeid alene er ikke lenger nok for god livskvalitet og det gode liv. Når det gjelder alderssammensetningen i Nordland forventes andelen unge (15 år og yngre) å bli redusert fra 19,4 % i 2011 til 18,7 i 2021, mens andelen over 67 år forventes å øke fra 15,1 % til 18,3 %. Side 76 10

77 2 Levekår Fra ny valgperiode ( ) er komité for oppvekst og kultur og komité for helse og sosial slått sammen til komité for levekår. I forbindelse med planprosessen (planstrategi og kommuneplan) velger administrasjonen å behandle disse fagområdene tilsvarende. Begrepet levekår omfatter dermed både oppveksttjenester, kulturtjenester, helse og omsorgstjenester. 2.1 Langsiktige rammebetingelser og utviklingstrekk Utjevning av sosiale ulikheter er en forutsetning for gode levekår. Viktige fokusområder i levekårsutredningen som er gjennomført er et mer inkluderende Bodøsamfunn og universell utforming av kommunale tjenester. Folkehelse Selv om helsetilstanden for gjennomsnittsbodøværingen er god, er det betydelig sosiale helseforskjeller. Trekk ved dagens helsetilstand, helseatferd og demografi varsler som store utfordringer i årene som kommer. Grunnlaget for Bodø samfunnets helseutfordringer om legges i dag. Et dilemma for folkehelsearbeidet er at omkostningene ved tiltaket kommer i dag, mens gevinstene kommer i framtiden. Dette fører til at investeringer i framtidige helsegevinster ofte nedprioriteres i budsjettsituasjoner fordi resultatene av forebyggende arbeid ikke oppnås i løpet av budsjettåret. Morgendagens helseutfordringer er i stor grad knyttet til dagens helseatferd. Fortidens og dagens kosthold og manglende fysisk aktivitet gir økende forekomst av Type 2 diabetes. Andelen med muskel og skjelettplager vil trolig fortsette å øke. Flere eldre gjør at flere får demens. Fra 2004 til 2020 er det anslått at antall krefttilfeller vil øke med 30 prosent. Hvis utviklingen fortsetter som nå, vil hvert tredje barn som fødes i dag få kreft før fylte 75 år. Usunne helsevaner blant barn og unge kan dessuten føre til økt risiko for overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer i denne gruppen. Nesten hver tredje person som er uføretrygdet er det pga psykiske lidelser. Antall barn i Nordland med foreldre som har diagnostiserbar psykisk lidelse eller med minst en forelder som misbruker alkohol er om lag (beregning i juni 2011 foretatt av Helse Nord). Det sier seg selv at mange av disse barna bor i Bodø, og at dette fører til store livsbelastninger for disse barna. Helse og omsorg Utformingen og leveransen av Bodø kommunes helse- og omsorgstjenester står ovenfor store endringer i de neste årene. Dette gjelder både tjenestenes innhold og omfang. Hoveddrivkreftene i denne utviklingen er endringer i demografisk struktur, sykdomsbilde, oppgaveendringer jfr. statlige føringer og innbyggernes forventede behov for tjenester. Tjenestene skal leveres etter BEON (Beste effektive omsorgsnivå) prinsippet. Nærmere bestemt betyr dette at en skal levere tjenestene på et nivå som er effektivt både i forhold til ressursinnsats og resultat. Sett i lys av Samhandlingsreformen som trer i kraft vil Bodø kommune både være nødt til å levere flere og mer avanserte tjenester enn i dag. Kommunene får et større ansvar i forhold til forebygging av sykdommer, ansvar for døgnbasert akutt-tilbud, medfinansiering av Side 77 11

78 sykehusbehandling og mer samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunesektoren. I rådmannens perspektivmelding fra i sommer, forankret i St. meld. nr. 47 ( ) foreslås Samhandlingsreformens utfordringer møtt med flere korttidsplasser for behandling, observasjon, utredning og avlastning, styrking av forebyggende tiltak og økning i antall dagplasser og aktivitet/arbeidslignende tiltak. Økt behov for heldøgns omsorgstilbud/varige plasser i de nærmeste år skal møtes ved å øke andel boliger med tilknyttet bemanning. Kvaliteten på tjenestene og evnen til å løse mer avanserte oppgaver må økes. Behovet for nye medarbeidere forventes å gi en betydelig rekrutteringsutfordring, samtidig som driften må bli mindre personellintensiv. Dette gjennom økt satsing på å øke kompetansen blant de ansatte, omsorgsteknologi, automatisering og informasjonsteknologi. For å effektivisere driften ytterligere vil avdelingen satse på større og mer robuste enheter for leveranse av tjenester. Tjenestearealer og støttefunksjoner må økes i takt med økt omfang av tjenesten og sentrale krav om rapportering/dokumentasjon. Arbeidet med samhandlingsreformen i Bodø kommune vil behandles av levekårskomiteen i egen politisk sak Helse- og sosialavdelingen har i de senere år hatt utfordringer med å holde aktivitetsnivået innenfor den tildelte økonomiske rammen. I økonomiplanen for foreslår rådmannen å bringe tjenesteproduksjonen innenfor de økonomiske rammene gjennom kortsiktige reduksjoner i aktivitetsnivået. På lengre sikt vil avdelingen endre innhold, tiltak og aktiviteter i tråd med strategiene i samhandlingsreformen. Avdelingen tar i første omgang grep ved å øke kapasiteten ved korttidsavdelingene og rehabiliteringsavdelingen med det formål å øke gjennomstrømmingen av pasienter, samt forhindre sykehusinnleggelse der det er mulig. Innenfor sosialtjenesteområdet styrkes budsjettrammen til NAV Bodø grunnet store budsjettmessige overskridelser de siste årene. Helse- og sosialavdelingens utfordringer, prioriteringer og strategier vil fremgå gjennom utvikling av en ny helhetlig helse- og omsorgsplan som skal etableres som helse- og sosialavdelingen sentrale styringsdokument. I planen skal bla avdelingens samhandling med øvrige aktører innenfor levekårsfeltet belyses. Oppvekst og kultur I henhold til politiske vedtak om å satse forebyggende må det til en fortsatt satsing på familiesentrene for å få alle på plass inne Innsparingskravet i barnehagesektoren kan vanskelig gjennomføres uten reduksjon av bemanningskostnader, og at den politisk vedtatte bemanningsnormen evt. vurderes endret. Strukturelle endringer i bygningsmassen vil på sikt kunne være et bidrag til effektivisering i sektoren. Dimensjonering av skolehelsetjenesten er ikke i forhold til anbefalt norm. I barnevernet gjennomføres det organisatoriske endringer som forventes å gi effekt på sikt. Det pågår nå en prosess med gjennomgang av betalingssatser, tilskudd og avtaler i kulturavdelingen for å se om muligheter for driftstilpasning av disse. Organisatoriske tilpasninger av blant annet bibliotek, kulturkontor, kulturhuset mv. må skje i forbindelse med utvikling av kulturkvartalet. I skolesektoren vil elevtallet synke fram til 2014, for deretter å stige til dagens nivå i Fire tiltak er mulig for en mer rasjonell drift: Flytting av elever mellom skolene for å oppnå fulle klasser/grupper, sammenslåing av skoler, investere i nye bygg for å oppnå effektive enheter, samt å styre boligbyggingen i forhold til skolekapasitet. Pedagogtettheten kan vurderes, men bør ikke gå under nasjonale normtall. Fleksible skolegrenser kan også vurderes i forhold til mer rasjonell skoledrift. Ut fra et levekårsperspektiv er det svært viktig at Side 78 12

79 de grunnleggende primærtjenestene for barn og unge er gode og funksjonelle velferdstilbud som omfatter alle barn og deres familier. Det er igangsatt arbeid med gjennomgang av skolestruktur. Det er bystyrevedtak om videreutredning av 1-10 skole på Tverlandet og Hunstad sør. I tillegg skal det utredes ny skole i Rønvik-området. Dette arbeidet bør samordnes bedre med bl.a. boligutbygging, andre offentlige tilbud som barnehage, idrett, helsetilbud og trafikk. Et konkret tiltak kan være at plankontoret deltar i styringsgruppa til undervisningssjefen, ev. supplert med boligkontoret/hs. Mangfoldaspektet i det kommunale tjenestetilbudet Bodø kommune har på linje med andre norske kommuner utviklet seg til et internasjonalt lokalsamfunn med mangfold i befolkningen. Antallet utenlandsfødte innbyggere er fordoblet i løpet av de siste 10 årene, og både de og deres etterkommere blir i større grad værende i kommunen over tid. Dette er et positivt bidrag til samfunnsutviklingen og gir nye muligheter på mange områder arbeidskraft, ny kompetanse, internasjonalisering og kulturutvikling. Situasjonen innebærer imidlertid også noen utfordringer. Risikofaktorer knyttet til levekår er de samme for alle Bodøværinger, også de med innvandrerbakgrunn. Det er derfor viktig at kommunale tjenester får en utforming som ivaretar mangfoldet i befolkningen. På noen områder er innvandrerbefolkningen spesielt utsatt. Det gjelder sentrale levekårsfaktorer som språk, nettverk, utdanning / arbeid og inntekt, noe som innebærer betydelige utfordringer med tanke på helse, bolig og barns oppvekst. 2.2 Kommunale føringer Levekår utredning om kunnskapsgrunnlaget Bodø kommune har hatt mye fokus på levekår for barn og unge vinteren I utredningen om kunnskapsgrunnlaget og føringer for kommunal innsats framgår det at god helse er viktig for alle mennesker. Sjansen for å oppnå god helse er høyst ulike. Levekår og helseatferd påvirker helsen i stor grad, og utjevning av sosiale ulikheter er et viktig bidrag til bedre helse for alle. Utjevning av sosiale ulikheter er ledesnoren når man ser fokusområder : Oppfølging av forebyggende tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan (PS 10/135) Forebyggende frafallsproblematikk fra grunnskole og videregående skole Forebygge psykiske lidelser og minimere konsekvenser av psykiske lidelser Fremme sosiale ferdigheter hos alle barn og unge Styrke veiledningstilbudet til foreldre Fremme et mer inkluderende Bodø samfunn Barn med utviklingshemming og nedsatt funksjonsevne Utvikle Det nye barnevernet Fremme universell utforming Utvikle gode boforhold og bomiljø Videreutvikle familiesentrene 2.3 Statlige og regionale føringer Samhandlingsreformen Arbeidet med samhandlingsreformen er tuftet på følgende forhold: Side 79 13

80 Brudd og svikt i tilbudet i dag Tilpasning til nye behov Økende antall og andel eldre Tilgang til personell og kompetanse Sosiale helseforskjeller Folkehelseutfordringer Økende gap mellom forventinger og tilbud På bakgrunn av samhandlingsreformen er det vedtatt 2 nye lover som gir utfordringer og store krav til endring til levekår tjenestene. Disse lovene er: Folkehelseloven Helse og omsorgstjenesteloven Virkemidler i forbindelse med samhandlingsreformen er: Rettslige/juridiske (nye lover og forskrifter, krav til avtaler med spesialisthelsetjenesten) Økonomiske (medfinansiering og utskrivningsklare pasienter m.m.) Faglige Organisatoriske Folkehelseloven Den nye folkehelseloven plasserer ansvaret for folkehelsearbeidet inn på de tverrfaglige og tverrsektorielle arenaer. Helse i alt vi gjør er et slagord som fremmes i den nye loven. Ambisjonen med loven er å gi en mer bærekraftig utvikling gjennom å styrke fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Den nye helse og omsorgstjenesteloven har også mye fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid på individ og gruppenivå. Det er nå et lovkrav at kommunen skal utvikle en oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Staten og fylkeskommunen skal understøtte kommunene i dette arbeidet. Oversikten over helseutfordringer i kommunen skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet etter plan og bygningsloven. 3 Arealbruk By og tettstedsutvikling 3.1 Langsiktige rammebetingelser og utviklingstrekk Sentralisering og vekst Bodø er Nord-Norges nest største by, og en av landets raskest voksende med en årlig tilvekst på over 500 innbyggere. I 2011 passerte kommunen innbyggere. Av disse bor 90,8 % i tettbygde strøk. Veksten gjenspeiles by- og tettstedsutviklingen som de siste årene har vært preget av en offensiv byutvikling med mange større utbyggingsprosjekter. Rollen som trafikknutepunkt er styrket gjennom store samferdsels- og transportprosjekter knyttet til veipakke Salten, Bypakke Bodø og utvikling av Bodø havn. Sentrum preges av renovering og utbygging som i tillegg til parkområder og næringsbygg omfatter nytt kulturkvartal, planlegging av ny havnepromenade, småbåthavn med mer. Kommuneplanens arealdel legger sammen med kommunedelsplanene de overordende rammene for arealutviklingen, som igjen følges opp gjennom detaljreguleringer. Den langsiktige delen av kommuneplanen har et perspektiv fram mot innbyggere om 20- Side 80 14

81 25 år. Veksten og transformasjonen fra stor småby til liten storby vil gi utfordringer som kommer til å påvirke kommunens arealbruk i årene fremover, blant annet når det gjelder nødvendigheten av å effektivisere arealbruk og transport behovene. Selv om den senere tids planer tilrettelegger for mer kompakt byutvikling, har kommunen fortsatt en rekke eldre reguleringsplaner som legger opp til en mer moderat utbygging og arealutnytting. Dette gjelder hovedsakelig områdene utenfor sentrum. Framtidige utbyggingsområder Kommunen har generell knapphet på egnede næringsarealer. Etter vedtak av arealdelen til kommuneplanen i 2009 er det igangsatt planarbeid for utvikling av nye næringsarealer bl.a. for Mørkved sør, Indre havn og Ytre havn med bl.a. Burøya og Kvalvikodden. I tillegg åpner kommunedelplan for sentrum for fortetting av eksisterende arealer både for bolig og næring. Vedtatt kompromiss om Rønvikjordene åpner for næringsetablering langs Rv80 og arealer til offentlig tjenesteyting som skole, kirkegårdsareal og brannsatsjon. Kompromisset om utbygging på Rønvikjordene innebærer imidlertid at arealer til boligutvikling i ny bydel utgår, og et pålegg om at eksisterende boligområder skal fortettes. Det vil si en fortetning av bolig, næring og offentlig bebyggelse innenfor de eksisterende bydelsområdene Løpsmark, Rønvik, Sentrum, Bodøsjøen, Hunstad og Mørkved. Uten Rønvikjordene tilsier beregningene ledige arealer/planavklarte områder til boligbygging de nærmeste 15 år ved bygging av ca. 300 boliger i året. I perioden er det lagt opp til videre boligutbygging av Bodøsjøen, samt regulering og utbygging av Hunstad sør og Breiva. Tidligere eiendom for Nord-Norges salgslag i Bodøsjøen vil trolig komme inn som et tillegg med potensial for nye nærings og boligtomter. Forsvaret har en sentral rolle i Bodø samfunnet og innehar i dag arealer som dekker større deler av Bodøhalvøya. Valget av kampflybase som skal avgjøres juni 2012 vil dermed få stor betydning både for arbeidsmarkedet, befolkningssituasjonen og rammene for den framtidige byutviklingen. Fortsatt kampflybase vil innebære fortsatt høy eller økt aktivitet, ny rullebane med påfølgende arealmessige endringer og omrokeringer på flyplassen, nye byområder som kan utnyttes på arealene til eksisterende rullebane, og eksisterende områder i byen som kan omgjøres til mer støyømfintlig bebyggelse eksempevis bolig ved forskyving av flystøysonene. Dette vil kunne bety bygging og fortetting av ca 500 dekar til næringsareal/blandet formål, omdisponering av ca 500 dekar fra diverse formål til boliger, samt et potensial på nye boliger utenfor rød støysone. En eventuell avvikling av kampflybase vil innebære en nedgang i aktiviteten på sikt (F16 videreføres sannsynligvis i 10 år til). Parallelt med avvikling vil det oppstå nye både utfordringer og muligheter for Bodø. På arealsiden vil man uavhengig av dette måtte ta stilling til en flytting av flyplassen med påfølgende utnyttelse av frigjorte områder både etter flystripa og basen. Ved en videreføring av flyplassen der den ligger i dag, vil man måtte ta stilling til hvordan dagens militære områder skal integreres i byutviklingen. Samtidig vil en fullstendig nedleggelse av jagerflybasen bety at ca 1000 arbeidsplasser forsvinner fra byen med de ringvirkningene dette medfører, og i verste fall en betydelig befolkningsreduksjon. Pågående planarbeid Det er 2011 igangsatt et prosjekt som skal munne ut i strategisk plan for utvikling av næringsarealer og senterstruktur i Bodø. Hensikten er å gi tydeligere rammer for videre utvikling av senterstrukturen med hensyn til innhold og avgrensning, og lokalisering av ulike typer næringsetableringer. Det er tilsvarende iverksatt tilsvarende arbeid med boligstrategisk plan, se nærmere omtale i kapitlet om boligbygging. Det vil være anledning for å integrere deler av disse arbeidene i kommuneplanens arealdel ved kommende revisjon. Side 81 15

82 Utenfor sentrum vil nytt universitet gjøre det naturlig å se på framtidig arealbehov i tilknytning til universitetsområdet og Mørkvedbukta. Videre utvikling av Mørkved bydelssenter kan også være interessant i denne sammenheng. Når det gjelder øvrige tettstedsområder i kommunen vil det bli satt i gang arbeide med ny kommunedelplan for Tverlandet som bla. vil se på tettstedets rolle i forhold til sentrum, framtidig senterstruktur, tilpasning av bolig og næringsstruktur til de nye hovedveiløsningene og framtidig togstopp. Kommunedelplan for Saltstrømmen er i avslutningsfasen og vil følges opp bl.a. med detaljplan for utforming av sentrum i Sjøarealene Sjøområdet omfatter over 70 % av kommunens samlede areal, og legger sentrale premisser for hvilke muligheter og fortrinn kommunen vil kunne utnytte i sin videre utvikling. Dette gjelder både sjørettet næringssatsning, transport- og kommunikasjon, og opplevelseskvaliteter i rekreasjons- og reiselivssammenheng. Gjennom innføringen av statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen er Bodø kommune definert som kommune med mindre press. Dette gir kommunen anledning til å inkludere strandsonen i sin strategiske samfunnsutvikling, forutsatt at det skjer etter avveining mot miljøinteressene og geografisk lokalisering gjennom overordnet kommuneplan. Kystsoneplanen ble vedtatt som del av kommuneplanens arealdel. Som en oppfølging av planen er det startet arbeid med utforming av et miljøovervåkningsprogram for Skjerstadfjorden som grunnlag for vurdering av opprettskonsesjoner i planområdet og en evt. framtidig interkommunal kystsoneplan og forvaltningsplan for fjordområdet Regionale utviklingstrekk Bodø er Nord-Norges nest største by, fylkeshovedstad i Nordland og regionsenter i Salten. Byens plassering og infrastruktur gjør den til et knutepunkt for både kommunikasjon, transport og service. Dette gjør kommunen til en sentral premissleverandør med utfiklingsansvar for en rekke funksjoner innenfor helse, utdanning, tjenesteyting, transport og handel, som befolkningen i Bodøregionen og de øvrige kommunene i Nordland benytter seg av. Kommunens størrelse og posisjon gir også forutsetninger for å være pådriver for et positivt omdømme for Salten-regionen og fremme de ulike kvalitetene som regionen innehar. En positiv utvikling vil ha betydning for nabokommunene både når det gjelder å opprettholde befolkningstall, arbeidsplasser og infrastruktur i regionen. Bodø kommune har på sin side behov for å ha sterkt omland livskraftige nabokommuner for å fortsatt kunne utvikle seg i positiv retning. Som den største kommunen befolkningsmessig 3.2 Gjeldende hovedstrategier Perspektivmelding innspill til kommuneplanen Gjeldende hovedstrategier for arealforvaltningen er nedfelt i perspektivmeldingen Meldingen inneholder langsiktige målsetninger for den kommunale utviklingen om innspill til ny kommuneplan: Side 82 16

83 Arealforvaltningen skal bevare kommunens særpregede natur- og kulturlandskap, sikre befolkningen muligheter til friluftsliv og en bærekraftig utnyttelse av naturressursene på kommunens km2 sjø- og landområder. All utbygging skal ivareta hensynet til miljø og en langsiktig arealøkonomi. Slik utbygging skal i første rekke knyttes opp til eksisterende bebyggelse, ved fortetting eller i form av mindre tomtefelt nær dagens by- og grendebebyggelse og ved å legge arbeidsplasser og service der folk bor. Strategien om en mer kompakt by skal videreføres for å utnytte dagens infrastruktur og skape miljøforbedringer på lang sikt. Følgende byutviklingsoppgaver gis prioritet: - Bebyggelsen i Sentrum og Rønvik / Saltvern skal fortettes slik at bykvaliteter ivaretas og forsterkes. Det etableres gode og sikre forbindelser mellom bydelene i og opp mot sentrumsområdet særlig til Bodøsjøen / Grønnåsen og eventuelt Bodin Leir - Lille Hjertøy og ytre havn - Universitetsområdet på Mørkved 3.3 Nasjonale og regionale føringer Nasjonale forventninger fra Regjeringen: Fylkeskommunene utarbeider regionale planer som avklarer den overordnete senterstrukturen og gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre. Langsiktige utbyggingsstrategier med klare grenser mot jordbruksarealer og overordet grønnstruktur. Bysentrum, lokalsentre og tettsteder knyttes til hovedlinjer for kollektivtransport og kollektivknutepunkter med gode overgangsmuligheter. Handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport. Det legges til rette for korttidsparkering, parkering for reisende og for sikker sykkelparkering ved kollektivknutepunkter. Det legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Tar vare på og videreutvikler en sammenhengende grønnstruktur, grønne lunger og vannmiljø, og at tiltak for å bevare og gjeninnføre stedegne planter og dyr vurderes i planleggingen. Tilpasse by- og tettstedsutviklingen til kommende klimaendringer. Det vises stor aktsomhet med å planlegge for utbygging i fareområder. Ved fortetting vurderes behovet for klimatilpasningstiltak, som for eksempel framtidsrettede overvannsløsninger. Universell utforming Det har de senere årene vært et stadig sterkere fokus på universell utforming i planleggingen av det fysiske miljø. Det vil si en utforming som gjør bygg og uteområdene tilgjenglig for flest mulig, både barn, eldre og andre med nedsatt funksjonsevne. Lovkravene er forsterket på dette området gjennom ny plan- og bygningslov, ny teknisk forskrift og ny lov om diskriminerings- og likestilling. Det forutsettes at de nye lovkravene følges opp og innarbeides i kommunens øvrige planer og plansystem. Lovverket gir blant annet hjemmel til å fastsette forskrifter om oppgradering av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder. For eksisterende bygg vil det være krav om tilgjengelighet innen Innføring av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gir alle virksomheter rettet mot allmennheten blir pliktige til å arbeide for universell utforming og individuell tilrettelegging. De nye lovkravene vil kreve aktiv innsats både fra kommunen og private næringsdrivende. Side 83 17

84 3.4 Status for kommunale tjenester En forholdsvis stor andel av planressursene har de senere årene gått til produksjon av kommunale utviklingsplaner, herunder revisjon av kommuneplanens arealdel og nye kommunedelplaner for bl.a. Sentrum, Rønvik, Saltstraumen, Indre- og ytre havn og RV80, samt områdeplaner for Mørkved sør, Hunstad sør, Bodø videregående skole og Lille Hjartøy. KOSTRA tall fra 2010 viser at gjennomsnittelig saksbehandlingstid for private reguleringsplaner i Bodø kommune var 290 dager mot 317 dager for landsgjennomsnittet og 331 dager for kommuner av sammenlignbar størrelse. Behandling av byggesaker lå på 31 dager mot 38 på landsbasis og 44 for sammenlignbare kommuner. Det er de sendere årene jobbet med utvikling av hjemmesiden for tilgjengliggjøring av arealplaner og arealinformasjon for publikum. Digitalisering av plandata og tilgjengeliggjøring av disse i tråd med nye krav om digitalt planregiseter er en del av dette arbeidet. For å kunne tilby gode tjenester for dem som ønsker å bygge er det sentralt at kommunens planverk er oppdatert. Dette krever en organisering av kommunens drift slik at geografiske informasjonen er oppdatert og tilgjengelig. Det mangler i dag mulighet for enkle digitale oversikter på tema som tilgjenglig næringsareal, boligareal osv. som grunnlagsinformasjon både i kommunens eget arbeid og for publikum. Oppdatert digital informasjon vil også være en forutsetning for å kunne oppnå en døgnåpen forvaltning av byggesaker gjennom bruk av BYGGSØK, et program som vil kunne muliggjøre enklere behandling av søknader i kommunen fra postmottak til tillatelse. 4 Boligbygging 4.1 Langsiktige rammebetingelser og utviklingstrekk Utbyggingstakt Beregninger med utgangspunkt i gjeldende befolkningsprognose viser at det bør bygges ca. 300 boliger pr. år for å dekke behovet fram til Med en slik utbyggingstakt vil tilgjengelig boligareal i kommuneplanens arealdel kun være dekket fram til Det er de fem siste årene i snitt kun bygget 157 boenheter per år, med 135 enheter i Under vises en oversikt over utbyggingsaktiviteten de senere årene. Fullførte boliger Totalt Side 84 18

85 Kommunen har per i dag ingen føringer eller program for hvilken type boligbebyggelse som skal etableres eller noen definert struktur for lokalisering av ulike boligtyper. Dette gjør at prognosene for forventet boligutvikling er noe usikker. Boligmarkedet Bodø kommune har det i de siste årene hatt en høy inngangsbillett for å komme seg inn i det private boligmarkedet. Dette har gjort det vanskelig for personer med svak økonomi å leie bolig i det private markedet til en rimelig pris. I Bodø var det en gjennomsnittlig husleiepris på kroner i august Leiemarkedet har i dag underdekning på mindre leiligheter og hybler. Det bygges relativt få enheter av denne boligtypen, samtidig som stadig færre velger å leie ut deler av privat bolig. Grafen til høyre viser andelen boliger som ble bygget med utleiemulighet fra Studenttallet for universitetet i Nordland nærmer seg 6000 studenter med en målsetning om ytterligere vekst. Studentsamskipnaden har i dag om lag 450 boenheter. Høsten 2011 stod 390 studenter på venteliste for å få studentbolig. Det er også underdekning på egnede botilbud for elever i videregående som kommer utenbys fra. Side 85 19

86 I utkantdistriktene består boligbebyggelsen nesten utelukkende av eneboliger uten mulighet for leie for eksempel til unge eller nytilsatte i etableringsfasen og de som ønsker å prøve bo i området før de etablerer seg. I lys av befolkningsutviklingen og trekk ved boligmarkedet som høy andel dyre boliger og innstramning av privat lånefinansiering, vil kommunen trolig få en økende etterspørsel etter rimelige boliger til unge i etableringsfasen, studenter og andre med boligetableringsproblemer. Om lag 17 prosent av befolkningen i Bodø bodde alene, og om lag 44 prosent av alle husholdningene bestod av en person i Forventet utvikling i sykehjemsplasser/omsorgsboliger: Prognosene indikerer et relativt stort behov for flere omsorgsboliger og andre tilrettelagte boligtilbud for eldre. Ca 55 prosent av eldre over 80 år i Bodø bor alene i dag. Det kan dermed forventes at en del boliger vil frigjøres gjennom dødsfall og flytting på institusjon. Boligprognosene forventer en vekst i antall eldre fremover, og gruppen 67 år og eldre vil forventes å være om lag 16 prosent i Antall 80 år og eldre er i dag 3 prosent av befolkningen, og vil i følge prognosen øke med om lag 315 personer i de kommende årene. Av disse vil det trolig være en stor andel som får behov for omsorgsbolig eller sykehjemsplass. I tillegg til kommunens egne boliger og boliger i det private markedet, har de et behov for rimelige private klausulerte omsorgsboliger. Tilrettelegging av boliger for eldre og andre husstander (universell utforming) I følge rapporteringen i KOSTRA var 53 prosent av alle kommunalt disponerte boliger i Bodø tilgjengelig for rullestolbrukere i Det vil si at en rullestolbruker på egen hånd kan komme seg fram til boligen, inn i boligen og ha tilgang til nødvendige rom inne i boligen. Dette er om lag 10 prosent flere tilgjengelige boliger enn landssnittet og i kommunegruppe. Fra steg også andelen tilgjengelige fra 37 til 53 prosent, noe som indikerer en økt innsats på området. Tallene fra KOSTRA synes imidlertid å være noe høye, noe som trolig skyldes feil i rapporteringen. I følge Boligkontoret ligger det reelle tallet trolig et sted mellom prosent, inkludert boliger hvor kommunen har tildelingsrett. Gjennomgangsboliger og sosiale virkemidler Utviklingstrekkene indikerer at prisnivået på det private eie og leiemarkedet gir utfordringer for husstander med svak økonomi og sosiale utfordringer. Etterspørsel på kommunale boliger er også større enn tilbudet. Det har i tillegg vært bygget relativt mange dyre leiligheter i Bodø de senere årene. Dette gjør at mange sliter med å få solgt leilighetene sine, samt at etterspørselen etter eneboliger har økt. Boligsosiale virkemidler som kommunen råder over omfatter blant annet kommunale utleieboliger, startlån, tilskudd og bostøtte. Det er i dag langt flere som søker bistand til å skaffe seg egnet bolig enn hva boligkontoret makter å tilby. Dette gelder spesielt unge som kommer ut fra institusjon og fra barnevern, funksjonshemmede, rusmiddelbrukere, personer med psykisk lidelse mfl. For de kommunale gjennomgangsboligene har trenden vært at behovsperioden for en enkelte har vært lengre enn de tre årene som er normal leietid. Gjennomgangsboliger er i utgangspunktet tenkt som en midlertidig løsning i påvente av en endret livssituasjon, men prosjektet Skaffe egnet bolig til vanskeligstilte viser at svært mange av de som bor i kommunal bolig er i en mer eller mindre varig situasjon, som gjør at de ikke kommer videre med sin bokariere, det kan skyldes for eksempel økonomiske eller sosiale årsaker. Bosetting av flyktninger Samtidig som kommunen har for lite kommunalt disponerte boliger, har den store utfordringer med å skaffe boliger for å bosette nye flyktninger. Bodø har likevel bosatt relativt mange flyktninger de siste årene og utmerket seg i bosettingsarbeidet av nye innbyggere. Side 86 20

87 Det er imidlertid få flyktninger som får startlån til å komme seg inn på eiermarkedet. Erfaring viser at mange av de førstebosatte flyktninger har behov for kommunal bolig også etter introduksjonsperioden er over. 4.2 Gjeldende hovedstrategier Perspektivmelding innspill til kommuneplanen Bodø kommune skal være en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. Dette innebærer bla. - En tilrettelagt boligutbygging som bidrar til at kommunen oppfattes å ha et konkurransedyktig boligmarked i forhold til konkurrerende kommuner - Et tjenestetilbud som tilrettelegger for å kunne bo hjemme så lenge som mulig gjennom fokus på egen mestring - Det bør legges sterkere kommunale føringer til utbyggerne om hvor det kan bygges og hvor det bør ventes til kommunale planer (bl. a. skolebygg) for området er vedtatt. Kommuneplanens arealdel : I utbyggingsområdene som avsettes til bolig, næring, offentlige formål skal det være en høy utnyttingsgrad. (pkt. h. i planvedtaket) Videreføring av strategi om kompakt by. Som konklusjon på denne utfordringen er Rønvikjordene øst for Rv 80 avsatt til ny framtidig ny bydel i kommuneplanens arealdel. 4.3 Kommunale vedtak / føringer for oppfølging Vedtak i forbindelse med behandlingen av perspektivmeldingen med innspill til kommuneplanen: Det bør legges sterkere kommunale føringer til utbyggerne om hvor det kan bygges og vor det bør ventes til kommunale planer (bl. a. skolebygg) for området er vedtatt Perspektivmeldingen : Kommunens utbyggingsprogram bør vedtas som en del av økonomiplanen, og skal sikre en balansert boligstruktur, angi utbyggingsrekkefølger og gi retningslinjer for kommunens engasjement i tilrettelegging av nye boliger, særlig i forhold til en effektiv utnyttelse av sosial og teknisk infrastruktur. Det er derfor viktig å sørge for at boligbyggingen samordnes med kapasitet i grunnskolen, slik at boligbyggingen dempes der skolekapasiteten er liten og tilsvarende økes der det er god skolekapasitet. Partnerskapsavtalen med Husbanken Det er inngått en partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden som omfatter samarbeid om økt boligpolitisk kompetanse og økt boligpolitisk aktivitet i kommunen. I avtalen heter det at Bodø kommune ønsker å arbeide tverrfaglig, tverretatlig og målrettet på det boligpolitiske fagområdet. Det skal blant annet utarbeides årlig arbeidsplan med konkrete tiltak for å nå målene i avtalen, samt en ny boligpolitisk handlingsplan for perioden som skal beskrive kommunens utfordringer og hvordan disse prioriteres løst. Boligpolitisk handlingsplan skal blant annet inneholde mål med strategier knyttet til boligsosialt arbeid, boligforvaltning, utbyggingspolitikk, tomtepolitikk, Side 87 21

88 universell utforming og bygninger med lavt energibruk. Byggeprosessene skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig, og folkehelseperspektivet skal ivaretas. Mål, strategier og tiltak fra boligpolitisk handlingsplan forutsettes å inngå som sentrale elementer i kommunens overordnede planverk. 4.4 Status for kommunale tjenester Boligkontoret er nå reorganisert med hensikt å samle ansvaret for boligforvaltningen på ett sted slik at brukeren mottar en samlet tjeneste. Det arbeides med nye rutiner og kriterier for tildeling av boliger og plan for videre bruk av boligmassen. Boligkontoret forvalter og leier ut totalt ca 840 boliger. I dette inngår kommunale boliger og boliger som kommunen disponerer i borettslag samt privat innleide boliger for fremleie. Eiendomsforvaltningen har et akkumulert etterslep i vedlikehold av boliger på mill kr. Kommunen har en del areal som ligger brakk eller hvor opprinnelig formål er gått ut på dato. Det gjelder bl.a. i Ragnar Schjølbergsvei, Gjerdåsveien (Rønvik vel), tidl. Kirkhaugen skole og tidl. Helligvær skole m/tomt. For slike areal ligger mulighet for ulike typer sambruk og fellesutvikling sett i relasjon med partnerskapsavtalene med Husbanken og BBL hvor også kommunale behov ivaretas. Bodø har i følge boligsosial handlingsplan manglende systematikk på enkelte områder. Kommunen har bl.a. ingen rutine for å følge opp midlertidige husleiekontrakter, og har dermed ingen oversikt over hvor mange som har bodd over lengre tid i disse boligene. Det er heller ikke etablerte samarbeidsrutiner for systematisk vurdering av startlån for å få personer som bor i gjennomgangsboliger ut i det private boligmarkedet. Ansvaret for boligbygging er i dag delt mellom boligkontoret og eiendomskontoret som tar seg av den sosiale boligbyggingen, og byplankontoret med ansvar for planlegging av øvrig boligutbygging etter rammene i kommuneplanens arealdel. Ut over rekkefølgekrav til nye utbyggingsområder har kommunen per i dag ingen definert strategi eller utbyggingspolitikk mht. fordeling og bygging av type boliger og utbyggingstetthet innenfor kommunen. I forbindelse med partnerskapsavtalen med husbanken er det høsten 2011 opprettet en boligpolitisk nettverksgruppe med ansvar for samordning av boligpolitiske spørsmål og som skal bistå engasjert prosjektleder i utformingen av ny boligpolitisk handlingsplan. 5 Infrastrukturutbygging 5.1 Langsiktige rammebetingelser og utviklingstrekk Trafikknutepunkt Bodø Kommune har i dag fylkets og et av landets mest komplette transportnettverk, og er et viktig knutepunkt i samferdselssammenheng. Dette gjelder både for flytrafikk, sjøtrafikk mht. hurtigbåter, fergeforbindelse og Hurtigruten, endepunkt for jernbane med overgang til andre transportformer, og biltrafikk i krysningen mellom øst-vest forbindelsen E10-Rv80-Rv77 og sør-nord forbindelsen E6/Rv80, og kystriksvegen Fv17. Bodøs rolle som fylkeshovedstad tillegger oss særlig ansvar knyttet til utviklingen av transportinfrastrukturen i Nordland. Bodø og Saltens størrelse mht befolkning og næringsliv, genererer i seg selv mye transport som igjen danner behov og grunnlag for gode transportløsninger som kan sammenbindes med resten av fylket, nasjonalt og internasjonalt. Kvaliteten på infrastruktur og kommunikasjon vil ha stor betydning for utnyttelse av de servicetilbud Bodø har innenfor Side 88 22

89 administrasjon, helse, utdanning, spesialisttjenester, handel og reiseliv. Det foregår i dag en utstrakt pendelvirksomhet til/fra byen, og forventes også å ville øke i framtiden. Dette krever robuste transportløsninger for å muliggjøre effektive arbeidsreiser innenfor BAS-regionen. Den nære sammenhengen mellom bosteds- og næringsutvikling og de transportløsninger som etableres, gjør at aktiv koordinering mellom valg av transportløsninger og planer for bolig- og næringsutvikling vil være en sentral suksess faktor for å knytte regionen tettere sammen. God kommunikasjon har også betydning for Bodø som møtested i fylket og for å kunne ivareta rollen som en tung aktør nasjonalt for å fremme fylkets interesser. Luftfart Bodø lufthavn med rutetilbud både internt i landsdelen og stamruter til Oslo og andre store byer, er vesentlig for Bodøs posisjon og utvikling. Flyplassen gjør Bodø lett tilgjengelig og forsterker knutepunktsrollen i fylket og landsdelen. Uansett utfall av kampflylokaliseringen, vil det bli endringer i rammebetingelsene for Bodø lufthavn. Endring av Bodø lufthavn er spilt inn til Samferdselsdepartementet som et prosjekt det må arbeides med i Nasjonal Transportplan. Bodøs knutepunktsrolle utfordres samtidig av at flere regioner i fylket ønsker eller planlegger større lufthavner med direkteruter ut av fylket. Dette kan gi mindre passasjerer over Bodø, dårligere rutetilbud for Nordland samlet sett og ikke minst internt i Nordland. Dette er et eget tema i fylkeskommunens arbeid med en regional transportplan, og følges opp fra Bodø kommune. Båttrafikk og havner Hurtigbåtrutene i Salten spiller en viktig rolle i utviklingen av BAS-regionen. Øysamfunnene i Bodø kommune er avhengige av et stabilt og godt rutetilbud for å opprettholde og videreutvikle bosettingen og næringsvirksomhetene. Innseilingen til Bodø er en av de mest trafikkerte farledene i Nordland. Ytre del er værutsatt, indre utsatt for vind fra sørøst. Leden er enkelte steder smal og skipene må foreta kursendringer for å komme inn til Bodø. Kystverket har i sin Stamnettsutredning 2011 opprettholdt tiltaket med utdyping og bedre merking av innseilingen til Bodø. Det anses som nødvendig med oppfølging lokalt og regionalt for å opprettholde fremdriften. Jernbane Det er behov for opprusting av Nordlandsbanen slik at den tilfredsstiller gjeldende krav til sikkerhet, kapasitet, frekvens og fremføringshastighet. Saltenpendelen har vært en suksess og skal den kunne videreutvikles må det legges til rette for kapasitetsøkning. Det gjelder både vognsett og utvikling av flere både korte og lange krysningsspor mellom Saltdal Bodø for å få til høyere frekvens med persontogene. Togstopp på Tverlandet ligger inne Jernbaneverkets hovedplan og det jobbes nå med å få dette inn i handlingsplanen til Nasjonal Transportplan. Bodø Stamnetterminal Bodø bystyre vedtok i februar 2011 reguleringsplanen for Bodø Stamnettsterminal, som omfatter i hovedsak de terminalfunksjonene som har en viktig oppgave i det nasjonale Transportsystemet stamnettshavn, stambane, riksvei, jernbane riksveg fergesamband og tilhørende arealer. Formålet med planen er videreutvikling av Bodø som et effektivt logistikknutepunkt basert på kapasitetsmål (dimensjonering), infrastrukturtiltak og muligheter for en bedre samordning av funksjonene innenfor reguleringsplanens område. Bodø er en sentral del av en av landets lengste grønne korridor, som består av Nordlandsbanen fra Oslo til Bodø og sjøtransport fra Bodø til Tromsø/Alta. Bypakke Bodø For å imøtekomme fremtidens utfordringer med økt belastning på den interne infrastrukturen inn og ut av byen, har kommunen i samarbeid med Jernbaneverket, Statens vegvesen og Nordland Fylkeskommune jobbet fram prosjektet Bypakke Bodø. Dette er en videreføring Side 89 23

90 av arbeidet med en vegpakke Salten fase II, og legger grunnlag for en koordinert søknad til Stortinget om midler til ekstraordinær satsing på samferdsel i Bodø. Innholdet i pakken vil gi byen et nytt og bedre samferdselssystem, inkludert ny riksvei 80, ny bru mellom Vikan og Løding, økt satsning på kollektiv, sykkel og myke trafikanter med bedre kollektivtilbud og nye gang- og sykkelveier inkludert trygge soner rundt skolene fra Bruk av digitalt barnetråkk hvor elevene selv blir involvert er et av prosjektene som vil følge av dette arbeidet. Bypakken skal sluttbehandles høsten Forbrenningsanlegg Beslutning om det skal bygges avfallsforbrenningsanlegg på Burøya med tilhørende fjernvarmenett er ventet å skje ved årsskiftet 2011/2012. Dersom planlagt fjernvarmeutbygging i Bodø skal realiseres vil det bli et omfattende gravearbeid i kommunale veger i byområdet. Det er nødvendig med et nært og godt samarbeid mellom fjernvarmeutbygger og kommunen i forhold til koordinering mht utskifting av ledningsnett slik at ulemper for byens befolkning blir mest mulig redusert. Strømforsyning Energiforbruket i Bodø kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Det er nå planer for utbygging av infrastruktur for distribusjon av fjernvarme. Leveringskvaliteten er blitt bedre de siste årene, og kan nå regnes som svært god. Hovedårsaken til det er investeringer i større andel kabelnett, ombygging og forbedringer av luftarrangement og installering av slukkespoler i distribusjonsnettet. Selv om leveringskvaliteten er god, er det i dag utfordringer knyttet til forsyningssikkerhet og risikohåndtering. Som følge av dette planlegges ny hovedstrømforsyning inn til Bodøhalvøya som i dag kun har en hovedtrasse inn til byen, i tillegg til at flere sekundære kraftstasjoner mangler regionalnettsreserver. En hendelse som kutter dagens hovedtrasse, vil medføre at ca mister strømmen i tillegg til store konsekvenser for næringslivet. 5.2 Gjeldende hovedstrategier Strategisk Næringsplan Følgende strategiske grep inngår i Strategisk næringsplan under satsingen Næringsvennlig by og region : Forsterke rollen som kommunikasjonsknutepunkt for personer og gods Utvikle Bodø Havn mht. fysisk infrastruktur og forretningsområdene logistikk, passasjertrafikk, fiskeri, cruise og industri (petroleum). Bedre pendlerløsning i BAS-området Salten. Utvikle Bodø Lufthavn; ny rullebane, flere flyruter også internasjonale. Utvikle Nordlandsbanen mht godsterminal, øvrig infrastruktur bane, rutetilbud. Hovedveier og kollektivtrafikk: Bypakke Bodø, RV 80, RV 77 Tjernfjellet. Legge godt til rette også for kommunikasjon i form av bredbånd o.l. infrastruktur. Bypakke Bodø Bypakken definerer tre sentrale premisser infrastruktursatsningen: Etablering av ny RV 80 til byen fra Hunstad til sentrum i tunnel og videre at oppgradering av atkomsten til sentrum og havna skal gjennomføres. Brukerbetaling i form av bompengeinntekter fra en bomring er den mest sentrale finansieringskilden. Minst 20 % av midlene skal brukes til trafikksikkerhet, kollektivtiltak og tiltak for gående og syklende. Side 90 24

91 Transportplan Salten Transportplan for Salten ble utarbeidet våren 2002 i regi av Salten Regionråd v/transportprogram Salten. Følgende hovedstrategier er definert: 1. Vedlikeholde og forsterke Saltens koplinger til nasjonale/internasjonale transportnettverk og -korridorer. 2. Utvikle knutepunktet i Bodø og ta ut regionale gevinster av dette i nabokommunene 3. Forsterke Salten som felles bo-, arbeidsmarkeds- og serviceregion (BASregion) gjennom bedre interne transportløsninger. Perspektivmelding innspill til kommuneplanen I perspektivmeldingen defineres følgende langsiktige målsetning mht. infrastruktur: Bodø kommune skal med utgangspunkt i egne fortrinn og særtrekk være et lokomotiv i utvikling og tilrettelegging av nye tjenester og funksjoner, herunder videreutvikle rollen som kommunikasjons- og logistikksenter Ut over dette er strategier for utvikling kommunens infrastruktur definert i underliggende tematiske handlingsplaner og tematiske kommunedelplaner som i stor grad baserer seg på satsningene i nasjonal transportplan. 5.3 Nasjonale og regionale føringer Nasjonal transportplan Overordnet målsetting i nasjonal transportplan er å gjøre transportsystemet effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig, og på den måten dekke samfunnets behov for transport og samtidig styrke en regional utvikling. Hovedmålene er: Bedre fremkommeligheten og redusere avstandskostnadene - Næringslivets konkurranseevne styrkes og hovedtrekkene i bosetningsmønsteret opprettholdes. - Jernbanen og sjøtransport skal ta mer av godstransporten gjennom tilrettelegging for utvikling av jernbane, effektive godsterminaler og havner Økt trafikksikkerhet - Nullvisjonen - antall drepte eller hardt skadde skal reduseres Oppfylle miljø- og klimamål - Reduksjon i klimagassutslipp og miljøskadelige virkninger. - Reduksjon i biltrafikkveksten gjennom gode løsninger for kollektivtrafikken og et godt utbygd gang- og sykkelveinett. Mål om å øke sykkelandelen fra 4-5 prosent i dag til 8 prosent i planperioden % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen - Lokale initiativ til køprising og parkeringsrestriksjoner i byene. Sikre tilgjengelighet for alle. - Transportsystemet skal gjøres tilgjengelig for alle gjennom universell utforming. All ny infrastruktur skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Vurdere tiltak for eksisterende holdeplasser og trafikknutepunkter. Regional transportplan 25 Side 91

92 Nordland Fylkeskommune utarbeider nå en regional transportplan for Nordland hvor målsettingen er å skape en mer effektiv og enhetlig transportpolitikk gjennom å sikre en planmessig utvikling av gode transportløsninger på tvers av kommuner, fylkeskommuner og landegrenser. 5.4 Status for kommunale tjenester Vannforsyning Utbyggingen av Heggmovatnet som ny drikkevannskilde er gjennomført og hovedvannverket leverer nå drikkevann med høy kvalitet og god leveringssikkerhet til ca. 93 % av kommunens befolkning. Bystyret vedtok i 2006 at hovedvannverket skulle utvides for levering av drikkevann til Nordsida. Planleggingen for dette prosjektet er igangsatt og utbyggingen ventes ferdig innen Avløpshåndtering Gjeldende hovedplan for avløp ble vedtatt i 2003 mens søknad om utslippstillatelse først ble innvilget av fylkesmannen i 2008, hvor det ble satt som vilkår at kommunen reviderer hovedplan avløp hvert 4 år. Siden 2003 er det bygd flere primærrenseanlegg for kommunalt avløp, bla. Kvalvikodden, Skanseodden og Hammervika. Det gjenstår fortsatt bygging av renseanlegg for Hunstadområdet og forbedring av renseanlegg for Mørkvedområdet samt en rekke mindre tiltak innenfor avløpsområdet. Nye statlige statlige pålegg som avløpsforskriften og vanndirektivet må ivaretas i kommunens videre planlegging. Saneringsplan for vann og avløpsledninger Det bevilges årlig kr 27 millioner for utskifting/fornyelse av kommunalt ledningsnett, henholdsvis kr 11 mill til vannledninger kr 11 mill til avløpsledninger og kr 5 mill til fortauer i sammenheng med saneringsprosjektene. Det er i denne forbindelse nødvendig å ha en overordnet plan med vurdering av hvilke ledningsstrekk eller for hvilke områder utskifting/fornyelsesbehovet er størst. I vurderingen inngår både miljømessige gevinster ved separering av avløpsnettet og redusert risiko for oversvømmelser ved kloakkstopp og vannledningsbrudd. Det utarbeides prioritert handlingsprogram for tiltak/områder hvor ledningsnett skal utskiftes/fornyes. Ved prioritering av handlingsprogram må det også samarbeides med andre infrastrukturbyggere, eksempelvis fjernvarme, slik at arbeidene kan koordineres best mulig. Kommunale veganlegg Hovedplan veg for perioden ble vedtatt i Hovedplanen er et overordnet styringsverktøy for forvaltning, drift og vedlikehold av eksisterende kommunale veger i Bodø. Hovedfokus i hovedplanen har vært å synliggjøre behovet for økte midler til vegvedlikehold for å lukke etterslep og stanse verdiforringelsen av kommunalt vegnett. Gjennom vedtak av hovedplanen ble det gitt aksept for at økt vegbudsjett og ekstraordinære midler til vegvedlikehold (i perioden ) skulle innarbeides i årlig budsjett/økonomiplan. Forutsatt at økte midler til veg og vegvedlikehold faktisk blir innarbeidet gjennom budsjettarbeidet, er det planlagt en rullering av hovedplanens prioriterte tiltak i Næringsliv og utvikling 6.1 Langsiktige rammebetingelser og utviklingstrekk Side 92 26

93 Rammebetingelser og utviklingstrekk er beskrevet i Strategisk næringsplan for Bodø For nærmere beskrivelse av utviklingen i ulike typer næringsliv/bransjer, vises det til sysselsettingsstatistikken. I Strategisk næringsplan defineres viktige styrker og muligheter, samt trusler og utfordringer for Bodø mht næringsutvikling: Viktige styrker og muligheter Bodø har befolkningsvekst og en befolkning med utdanning over gjennomsnittet Bodø har stor betydning som fylkeshovedstad i landsdelens største fylke, og for en stadig bedre integrert Salten-region med sterke næringsklynger Nyetablert Universitetet i Nordland gir potensial for økende antall studenter og ansatte, kompetansetilførsel og styrking av FoU-miljø Bodø har en unik posisjon som kommunikasjons- og logistikknutepunkt for vei, båt, bane og fly Det forventes en nasjonal vekst i kunnskapsintensive næringer, som primært vil komme i byer og sentrale strøk Bodø har et stort potensial for handel og tjenesteyting, bl.a. basert på store investeringer de seneste årene innen bl.a. handel Det er nasjonalt fokus på utvikling av nordområdene, og Bodø er i posisjon gjennom bl.a. Nordområdesenteret, og en rekke aktører knyttet til forsvar, overvåkning og beredskap Det planlegges store investeringer på en rekke sektorer, noe som gir ringvirkninger i næringslivet Bodø er en by med god samhandling på tvers av sektorer og med åpne nettverk Omdømmemåling viser Bodøs innbyggere i stor grad føler stolthet for byen Viktige trusler og utfordringer Nordland har netto utflytting, og også Bodø har hatt en negativ flyttestrøm i forhold til resten av landet (til tross for stor tilflytting fra Nordland). Spesielt i den mest mobile aldersgruppen år har både Bodø og Norldland en utfordring mht. å konkurrere med andre deler av landet Både Bodøs og fylkets næringsliv er i noen grad filialisert med begrenset innflytelse på strategiske beslutninger Bodø er stor i nord men liten i nasjonal sammenheng, og trenger å styrke sin kultur og innsats for offensiv strategisk posisjonering av byen nasjonalt og internasjonalt Bodø er hovedstad i et fragmentert fylke med mange mindre sentra, hvor byens posisjon og betydning kan styrkes Bodø har begrensninger mht. næringsareal, og har også utfordringer knyttet til annen infrastruktur som f.eks. kollektivtrafikk, direkte internasjonale flyruter m.v. Nasjonale politiske vedtak kan påvirke byens posisjon innenfor Forsvaret og gi strukturelle endringer i offentlig sektor forøvrig Bodø kan gjennom sin plassering, næringsliv og kompetansemiljø være et brohode inn mot utvikling av nordområdene og derved bidra til nasjonale og internasjonale ambisjoner om økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord. Dette er i tråd med regjeringens ønske om at nordnorsk næringsliv, nordnorske kunnskaps- og utdanningsinstitusjoner samt politiske institusjoner i nord, tar eierskap i forhold til utformingen av den nasjonale og internasjonale nordområdepolitikken. Nordland er det største fylket i Nord-Norge og gjennom rollen som fylkeshovedstad ligger det til rette for at Bodø kan ta en aktiv rolle for å videreutvikle fylkets posisjon innen næringsutvikling. Bodø og Nordland er til dels underkommunisert i nasjonal sammenheng. Det er behov for å arbeide langsiktig og målrettet for å synliggjøre Bodø og Nordland som et Side 93 27

94 viktig tyngdepunkt for næring og forvaltningsoppgaver i nord. Samtidig kan Bodø og regionens omdømme videreutvikles både som et attraktivt arbeids- og etableringssted, og som reisemål. Gjennom etablering av Universitetet i Nordland, har Bodø og Nordland en unik mulighet til å tiltrekke seg studenter og ansatte fra inn- og utland, samt utvikle næringsliv og FoU-miljø i nord. Bodø kan videreutvikles som vertskapsby for elever, studenter og pendlere. Og sammen med universitetet og næringslivet kan Bodø bidra til økt samhandling, innovasjon og verdiskaping i nord. 6.2 Regionale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk beskrives årlig bl.a. i Indeks Nordland. I sammendraget av utgaven vises det til at Nordland har store muligheter spesielt knyttet til kompetanseutvikling (bl.a. gjennom Universitetet i Nordland), petroleumssektoren, havbruk og sjømat. Laks er et eksportlokomotiv for fylket. Nordlandsbedriftene kunne generelt vise til større omsetningsvekst enn landsgjennomsnittet. Til tross for at overskudd/resultat ble dratt ned av eksportindustrien, styrket nordlandsbedriftene sin egenkapital. Det blir stadig færre nordlendinger og antall sysselsatte i privat sektor går ned, og lønnsgjennomsnittet ligger godt under nasjonalt nivå (88%). I 2011-utgaven er analysen for Salten som følger: Salten er med klar margin Nordlands motor, og scorer best på alle kriterier med unntak av totalkapitalens rentabilitet. Regionens bedrifter har med unntak av kapitalavkastningen, den sterkeste lønnsomheten og de sterkeste resultatene. God næringsutvikling reflekteres i den største veksten i jobbskaping, og den beste befolkningsutviklingen i Nordland. Salten er også den eneste regionen i Nordland som er nær opp til landsgjennomsnittet i jobbskaping i kompetansesektorene og er nær ved å ha balanse mellom inn- og utflyttinger i aldersgruppen 20 til 39 år. Bodø er sentrum for tjenesteproduksjon av stor betydning for resten av Nordland. 6.3 Gjeldende hovedstrategier Strategisk næringsplan Gjeldende hovedstrategier framgår av Strategisk næringsplan for Bodø, vedtatt 19. mai Planen kan sammenfattes slik: Side 94 28

95 Visjonen baseres på at Bodø, gjennom sin rolle som fylkeshovedstad og landsdelssenter, kan være en motor for utvikling av Nordlands og Nord-Norges mange fortrinn og muligheter, basert på gjensidig og utviklingsorientert samspill med andre. Både visjonen og målsettingen reflekterer fokus på å ta en nasjonal posisjon generelt og i nordområdene spesielt, å åpne for samarbeid og samhandling regionalt og i fylket, og ikke minst å utvikle Bodøs attraktivitet både for næringsliv, beboere og bybrukere. Ut fra dette er det konkretisert fire satsingsområder med tilhørende delmål: 1. Næringsvennlig by og region, med delmål God infrastruktur og kommunale tjenester som gjør byen og regionen til et naturlig førstevalg. 2. Bodø som møtested, med delmål Et attraktivt og velfungerende sentrum. 3. Kompetanse og nyskaping, med delmål Forsterket posisjon som kunnskapsby med høy grad av innovasjon. 4. Posisjonering og påvirkning, med delmål Bevare og utvikle flere nasjonale og landsdelsfunksjoner i Bodø og Nordland. De strategiske grep under hvert satsingsområde framgår av figuren. Under flere av områdene, er det også laget separate planer og strategier, bl.a. innenfor petroleumssatsingen. I forbindelse med behandling av strategisk næringsplan, ble kommunens næringspolitikk vedtatt som følger: 1. En offensiv tilrettelegging av infrastruktur for næringslivet, herunder arealer på land og i sjø 2. Eksisterende næringsarealer skal i utgangspunktet ikke omdisponeres til andre formål 3. Viktig felles næringsrettet infrastruktur bør eies av kommunen 4. I kontakten med næringsliv, skal Bodø kommune kjennetegnes av: a. En positiv og løsningsorientert grunnholdning i alle ledd b. Kort responstid på henvendelser og søknader næringssaker skal prioriteres c. Forutsigbarhet og pålitelighet d. God koordinering/samordning og informasjonsflyt i saker som berører flere avdelinger i kommunen e. God næringslivskompetanse hos medarbeidere i kommunen som har bedriftskunder Side 95 29

96 f. Internt forbedringsarbeid basert på tilbakemeldinger fra kunder Næringsplan for landbruket Bystyret behandlet i juni 2011 også Næringsplan for landbruket i Bodø kommune Overordna mål med planen er bærekraftig forvaltning, aktivt landbruk, lokalt produsert kvalitetsmat, levedyktige bygdesamfunn, bevaring og utvikling av produksjon, nye produkter, markeder og næringer, samt bygdene som attraktive bosteder. Planen redegjør for utfordringer, strategier og tiltak innenfor en rekke forvaltningsområder. Innenfor næringsutvikling, fokuseres det spesielt på Grønt reiesliv i forhold til nasjonalparker/naturreservat, Inn på tunet og alternativ energi. 6.4 Nasjonale og regionale føringer Nordland fylkeskommune gir regionale føringer i fylkesplan for Nordland med tilhørende Utviklingsprogram for Nordland. Fylkesplan er under redigering i form av at fylkeskommunen arbeider med en ny planstrategi. Dagens fylkesplan har følgende resultatområder som også går igjen i utviklingsprogrammet: a) Kompetanse b) Innovasjon og entreprenørskap c) Regionbygging d) Infrastruktur. Videre har Salten Regionråd utarbeidet Saltenstrategier for Også disse ventes revidert i løpet av Dagens strategi har fokus på: Profilering, rekruttering og kompetanse Regionale utviklingsoppgaver, bl.a. samferdsel, helse og kultur Oppgaver i regionrådssamarbeidet På bakgrunn av dagens strategier, er det utarbeidet satsingsområder for Partnerskap Salten som forvalter utviklingsmidler fra fylkeskommunen. Fokus her ligger på: Kompetanse Profilering/rekruttering Næringsarbeid, herunder førstelinjetjenesten, utvikling i spesifikke næringsclustre og samarbeid og kompetanseutvikling. DA Bodø forvalter kompensasjonsmidler for økt arbeidsgiveravgift i Bodø. Forvaltningen er underlagt Nordland fylkeskommune og disponeres iht en handlingsplan som har som føring å forsterke Bodø og Nordlands rolle i utformingen og utviklingen av nordområdene. Dagens handlingsplan har tre overordende strategiske målsettinger: a) Økt kunnskap og kompetanse b) Økt satsing på kultur, opplevelser og attraksjoner c) Nasjonal og internasjonal posisjonering av Bodø og landsdelen Det satses videre på fire pilarer, nemlig Universitetet i Nordland, Bodø Nye Kulturhus, Bodø havn og Tunnel gjennom Tjernfjell. Oppsummert ser man at det går en rød tråd gjennom både regionale og kommunale planer, knyttet til tema/stikkord som posisjonering i nordområdet, kunnskap og kompetanse, nyskaping, regionutvikling, attraksjons- og stedsutvikling. 6.5 Kommunale vedtak / føringer for oppfølging Strategisk næringsplan for Bodø , vedtatt i bystyret 19. mai 2011 Side 96 30

97 Bodø kommunes næringspolitikk, vedtatt i bystyret 19. mai 2011 Næringsplan for landbruket i Bodø , vedtatt i bystyre juni Petrostrategi for Bodø og Salten (bystyresak 10/118, vedtatt ). Også vedtatt i Salten Regionråd. Nordområdesatsing for Bodø (bystyresak 08/100, behandlet ) Internasjonal strategi (bystyresak 05/137, behandlet ) 6.6 Status for kommunale tjenester Strategisk næringsutvikling ivaretas av Team Bodø KF. Dette innebærer utforming og oppfølging av vedtatt strategisk næringsplan. Team Bodø har i tillegg ansvar for førstelinjetjenesten overfor etablerere og bedrifter, og utgjør også kommunens fagetat i næringssaker. Kommunens ansvar for førstelinjetjeneste til etablerere vil i løpet av året bli nedfelt i en egen samarbeidsavtale med Innovasjon Norge. I tillegg til Team Bodø KF, vil også andre etater og foretak i Bodø kommune være viktige aktører i det daglige arbeidet knyttet til næringsutvikling. Dette gjelder Teknisk avdeling, Eiendomskontoret og Bodø Havn KF. For enkelte av satsingsområdene i SNP vil også andre være viktige medspillere, for eksempel Oppvekst- og kulturavdelingen, internasjonal koordinator, kommunens informasjonsavdeling og de øvrige foretakene Bodø kulturhus KF og Bodø Spektrum KF. Bodø kommunes næringspolitikk (se ovenfor) styrer prioriteringer i de ovennevnte etater/avdelinger i forbindelse med deres relasjon til næringslivet. Politisk ledelse har en viktig rolle for at Bodø skal lykkes med strategiske ambisjoner innenfor næringsutvikling. Ikke minst gjelder dette ved satsingene som omfatter posisjonering av Bodø og fylket/landsdelen nasjonalt/internasjonalt, samt utvikling av et sterkt og godt omdømme. 7 Arbeidskraft og sysselsetting 7.1 Utviklingstrekk for Bodø generelt Bodø hadde sysselsatte 4. kvartal Disse var fordelt som vist i figuren til høyre: Statlig forvaltning 5655; 21 % Bodø har en liten andel sysselsatte i privat sektor i forhold til landsgjennomsnittet (70%). Både fylkeskommunal og statlig sektor har i Bodø dobbelt så stor andel som landsgjennomsnittet. Bodø er nummer fire i landet mht andel statlig ansatte. Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak 15540; 59 % 1018; 4 % 4190; 16 % 31 Side 97

98 Fordelingen mellom offentlig og privat sektor i Bodø har vært nærmest uforandret fra 2000 til 2010, men det har skjedd en overføring av arbeidsplasser fra fylkeskommunen til staten ifm. sykehusreformen. Figuren under viser utvikling innenfor de ulike næringene i perioden : Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Tjenesteytende næringer Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjeneste Tjenesteytende næringer er klart størst, fulgt av helse- og sosialtjenester. Primærnæringer utgjør en svært liten andel av sysselsettingen (<1 %). Veksten har vært størst innenfor Helse- og sosialtjenester, Undervisning og Sekundærnæringer. Figuren til høyre viser pendling til/fra Bodø. I 2010 var pendlingen inn til Bodø 2801 arbeidstakere, mens pendlingen ut var 2168 arbeidstakere. Den største nettopendlingen i absolutte tall er innenfor Bygge- og anleggsvirksomhet (233), Transport og lagring (200) samt Helse- og sosialtjenester (161). Nettopendlingen til Bodø gikk ned med over 200 personer fra 2009 (867) til 2010 (633). Over hele perioden har utpendlingen økt med 6,5 %, mens innpendlingen har gått ned med 3,6 %. Nettopendlingen har vært oppe på ca 2000 personer, men var i 2010 historisk lav. Pendling til/fra Bodø Innpendling Utpendling Nettopendling Bodø har en lav arbeidsledighet, 2,4 % mot landsgjennomsnittet på 2,7% og Nordland 2,6%. Ledigheten blant kvinner ligger ca 1% lavere enn blant menn. Utvikling i arbeidsledighet framgår av figuren nedenfor. Arbeidsledighet i Bodø utvikling siden Side 98

99 Når det gjelder arbeidsstyrken, har andelen av befolkning med høyere utdanning 29,4 % (2009). Dette representerer en 21. plass blant landets kommuner, men er under landsgjennomsnittet (30,1%). I analysene knyttet til Strategisk næringsplan framgår også vurderinger knyttet til arbeidskraft og rekruttering. Bodø har en styrke i form av en generell befolkningsvekst, en befolkning med utdanning over gjennomsnittet og et nyetablert Universitetet i Nordland som gir potensial for økende antall studenter og ansatte, 4 kompetansetilførsel og styrking av FoUmiljø. 3,5 Det forventes en nasjonal vekst i kunnskapsintensive næringer, som primært vil komme i byer og sentrale strøk. For Bodø betyr dette både en mulighet og en rekrutteringsutfordring knyttet til høyt utdannede unge voksne. Samtidig er det et økende fokus % ledige 3 2,5 2 1,5 1 0, M M M M M M M M M M M M M M M09 også på faglært arbeidskraft, og frafall i videregående skole, spesielt knyttet til yrkesfag er en generell utfordring. 7.2 Utviklingstrekk for Bodø kommune som organisasjon Den demografiske utviklingen fører til at antallet eldre øker kraftig, andelen yrkesaktive reduseres, tjenestetilbudene skal utvides, og det stilles økte krav til kvalitet i tjenestene. Bodø kommune står også overfor store utbyggingsprosjekt som Kulturkvartalet, havneutbygging og vei. Det er en høy gjennomsnittsalder blant ansatte i kommunen, mange av disse skal erstattes i løpet av få år.i tillegg er det stor konkurranse om arbeidskraften. Handlingsplan for rekruttering beskriver den systematiske innsatsen for å gjøre Bodø kommune til en attraktiv arbeidsplass som rekrutterer og beholder kompetent personell. Lønnspolitisk plan beskriver kommunens grep for å kunne bruke lønn som et strategisk virkemiddel i arbeidsgiverpolitikken. Strategisk kompetanseplan beskriver planmessige felles opplæringstiltak som understøtter kommunens mål og strategier. Begge kjønn Menn Kvinner Demografisk utvikling 33 Side 99

100 En av årsakene til misforholdet mellom forventet behov og tilgjenglig arbeidskraft er den demografiske utviklingen. Mens det i 1986 var hele 6,5 yrkesaktive i Bodø pr pensjonist, forventes det å være knapt 3,2 i Fra 2010 og fram til 2020 er det forventet en nedgang fra 5,7 til 4,4, dvs. en reduksjon i tilgang på yrkesaktive på ca. 20 %. Konjunkturutfordringer og endringer i arbeidsmarkedet både internasjonalt, nasjonalt Ansatte i Bodø kommune pr. 2011, alder og kjønn og lokalt vil påvirke kommunens muligheter til å skaffe og beholde arbeidskraft. Økt bemanningsbehov I følge prognosene bør antall ansatte i Bodø kommune stige fra ca til over 4100 innen 2020 for å kunne tilby et tilstrekkelig tjenestetilbud til kommunens befolkning. Størstedelen av økningen vil komme innen helse og omsorgssektoren med om lag 250 personer. Ut i fra de prognoser som foreligger i dag vil det ikke være en økning i behovet for undervisningspersonell i denne perioden. Stillingsbehovet innenfor barnehagesektoren er ikke vesentlig forskjellig fra skolesektoren. Barneverntjenesten rekrutterer godt, men har store utfordringer med å beholde medarbeidere. Teknisk sektor har, ut fra flere store utbyggings- og utviklingsprosjekter i de nærmeste årene, et stort behov for å rekruttere og beholde godt kvalifiserte medarbeidere. Spesielt gjelder dette ingeniører og fagarbeidere innenfor enkelte fagfelt. Bodø kommune er i utvikling som organisasjon. Det pågår en rekke prosjekter og satsinger som innebærer fornying, utvikling og endring i tida fremover. 7.3 Regionale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk beskrives årlig bl.a. i Indeks Nordland. I indeksen for 2011 framgår det at sum sysselsatte i Nordland var , hvorav 35 % i Salten. Vekst i antallet som går av med pensjon, gir i kombinasjon med at mange unge forlater fylket, store utfordringer for bedriftene med å skaffe seg arbeidskraft fremover. Mangelen på arbeidskraft gjør at arbeidsinnvandringen til Nordland økte med hele 12 % i Det er nå om lag 7500 arbeidsinnvandrere i fylket, noe som tilsvarer 6,6 % av de sysselsatte. Andelen i privat sektor går ned, og bare i 2010 var det et netto tap av arbeidsplasser på 1075 sysselsatte. Samtidig øker aktiviteten i offentlig sektor og privatrettet tjenesteyting. Sysselsettingen i Nordland fordeler seg som følger: Næring Antall Andel Kommentar Offentlig og privat tjenesteproduksjon % Økt med 16% fra Økte med 907 i Varehandel, hotell, reiseliv og transport % Toppår i 2008, nå tilbake på 2000-nivå. Side

101 Industri, bygg- og anlegg % Sterkt fall fra 2008 (-1500 personer). Tjenesteproduksjon mot bedrifter % Vokst lite i forhold til landsgjennomsnittet. Havbruk, landbruk og fiskeri % Nedgang på 14% fra 2000 Total økning i sysselsetting siste 10 år har for Nordland vært ca 6 % mot ca 10 % for landet for øvrig. Salten er eneste region som holder følge med resten av landet. De siste ti årene har Saltenregionen den sterkeste sysselsettingsutviklingen med en vekst på 10 %. Utviklingen viser en klar kobling mellom befolkningsutvikling og sysselsetting. En gjennomgående langt lavere jobbskaping enn landsgjennomsnittet, er den største hindringen for befolknings- og velstandsvekst i Nordland. Andelen av arbeidsstokken i Nordland med utdanning på høyskole- og universitetsnivå ligger under landsgjnnomgsnittet (25,7 vs.30,1%). Evnen til å rekruttere i aldersgruppen under 40 år er svakere i Nordland enn i resten av landet. Spesielt stor er utfordringen med å skape jobber til yngre ingeniører, IT- eksperter og økonomer. Filialisering og fokus på drift foran utvikling virker forsterkende på utfordringene. 120 Figuren til venstre viser utvikling i sysselsetting i forhold til resten av Salten og Nordland. Bodø har hatt vekst i antall sysselsatte siden 2000 med unntak fra nedgang i Nedgangen i var omtrent identisk med reduksjon i innpendling disse årene, og kom først og fremst innenfor bygg- og anlegg Salten (uten Bodø) og Nordland har hatt vekst i antall sysselsatte siden 2004, men her var nedgangen først fra etter veksten flatet ut fra På 10 år har Bodø hatt en økning på 3198 sysselsatte (320 i året), Salten (uten Bodø) på 251 (25 i året), og Nordland på 6383 (638 i året). Bodø står alene for 50 % av veksten i sysselsatte i Nordland siden Bodø Salten uten Bodø Nordland 7.4 Gjeldende hovedstrategier Generell sysselsetting i Bodø Overordnede mål for sysselsetting for Bodø framgår av Strategisk næringsplan, hvor man har kvantifisert følgende måleindikatorer: Økt netto sysselsetting med 1750 i perioden, eller 350 pr år, til totalt pr utgangen av pr 2009 var sysselsettingen på , med en årlig vekst på 256 i perioden Økt andel sysselsetting i privat sektor til over 60 % - fra 59 % målt i Side 101

102 Netto tilflytting fra resten av landet, spesielt i aldersgruppen år - Bodø hadde i 2010 en netto innenlands utflytting på 32 personer Bodø skal være blant de 15 kommunene med størst andel av befolkning med høyere utdanning - pr 2009 er Bodø nr 21 i landet med 29,4 % Forbedre posisjon med fem plasser slik at vi rangeres som nr 40 i NHOs Nærings-NM og Attraktivitetsbarometer i i er Bodø nr Sysselsetting i Bodø kommune som organisasjon Rekruttering Kommunens hovedmål for rekrutteringsarbeidet: Bodø kommune skal fremstå som en attraktiv arbeidsgiver for potensielle og eksisterende arbeidstakere. Bodø kommune skal være førstevalget for dyktige og motiverte ansatte og jobbsøkere. Bodø kommune rekrutterer godt til de fleste stillinger. Det er imidlertid store utfordringer med å rekruttere ingeniører som er mangelvare på landsbasis. I 2011 har det vært lagt ned en betydelig innsats for å rekruttere personell til teknisk avdeling, eiendom og Bodø bydrift. Vi har rekruttert lokalt, nasjonalt og også internasjonalt. Bodø kommune vil ha rekrutteringsutforinger på ingeniørsiden framover p.g.a. senioravgang. Sølvsuper helse og velferdssenter gir oss rekrutteringsutfordringer i forhold til helsepersonell. Bodø kommune skal ha lærlinger og ha spesielt fokus på Helsearbeiderfaget. Det er imidlertid ikke nok tilgang fra vg2 (skole) på lærlinger i Helsearbeiderfaget slik situasjonen er i dag. Lønn og lønnspolitikk Tariffavtalene i kommunal sektor utvikles i retning av mer lokal lønnsdannelse. Dette gir større rom for lokale løsninger og tilpasninger, og det gir arbeidsgiver bedre mulighet til individuell lønnsfastsetting og fleksibilitet. Konsekvensen er at arbeidsgiversiden i sterkere grad enn tidligere må ha en planmessig og gjennomtenkt lokal lønnspolitikk for sine ansatte. Overordnede mål for lønnspolitikken: Bodø kommunes lønnspolitikk bidrar til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre arbeidsgivere. Lønnspolitikken bidrar til å skape og opprettholde motivasjon hos de ansatte. Lønnspolitikken bidrar til at Bodø kommune har kompetente ledere med utviklingsfokus. En samlet evaluering av lønnsforhandlingene viser at begge parter er fornøyd med måten forhandlingene gjennomføres på, de er rimelig fornøyd med resultatene, og forhandlingsklimaet i kommunen ansees av begge parter som meget godt. Kompetanseheving/kompetanseutvikling Bodø kommune skal utvikle sin kompetanse i takt med kommunens behov for kompetanse. Mulighet for utvikling gjennom opplæring og faglig støtte er et viktig insitament for rekruttering. Prioriterte områder i perioden og status høst 2011: Lederutvikling / opplæring: Vedtak i RKD 2008 om videreføring av lederprogram etter samme lest som prosjektperioden er ikke videreført som planlagt. Side

103 Nytilsatte, opplæring og introduksjon: Felles tverretatlige samlinger for nytilsatte ble for ressurskrevende. Introduksjonsprogram utarbeidet i lederprogrammet er fremdeles gjeldende og skal videreutvikles. Lærlinger og instruktører: Lærlingeansvarlig arrangerer kurs og fagdager. Vaktmestere og renholdere: kurs og fagdager. Koordinatorer for Individuell plan: grunnopplæring 2 ganger pr.år, kursdag for viderekomne. HMS-opplæring på flere områder: Grunnopplæring på 5 dager gjennomføres årlig, samling for alle verneombudene 1 gang pr. år. Grunnleggende veiledningsopplæring: 4 dagers kurs gjennomført 1 gang pr. år. Kvalitetssystemet Losen: Opplæring skjer i alle virksomheter. Det har vært gjennomført 3 dagers konflikthåndteringsprogram for alle ledere, mellomledere, hovedverneombud, hovedtillitsvalgte og sentrale stabsfolk. Sykefravær Sykefraværet i Bodø kommune følges opp aktivt. Bodø kommune reduserte sykefraværet med 20 % i perioden , og innfridde dermed målet i IA-avtalen på dette punktet. Kommunen har siden 2006 jobbet for å bli en helsefremmende og langtidsfrisk organisasjon. Mange virksomheter innen helse og sosial har jobbet systematisk og har gode resultater. Sykefraværet i HS-avdelingen er redusert med 3 prosentpoeng i perioden , fra 11,9 til 9,0. Likestilling, mangfold og inkludering Bodø kommune skal etterstrebe en god kjønnsbalanse på alle nivå og i alle stillinger, og være preget av mangfold og inkludering. Bodø kommune har i 2011 underskrevet ny avtale med IMDI. Ny plan for mangfold, likestilling og inkludering er utarbeidet, og ble behandlet av RKD 31. okt Prioriterte målgrupper er: Personer med minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne. Strategier: 1. Arbeidsgiverpolitikk, personalpolitikk og arbeidsmiljø 2. Kvalifisering 3. Rekruttering 8 Naturmiljø og klima 8.1 Langsiktige rammebetingelser og utviklingstrekk Middeltemperaturen i Norge øker. Det er allerede endringer i Bodø-naturen som skyldes klimaendringer. Det må forventes dramatiske endringer i naturtyper og artssammensetning i framtiden. Dramatiske værendringer kan skade infrastrukturen vår og påføre Bodøsamfunnet ukjente utfordringer. Utslipp av karbondioksid og andre klimagasser bidrar til menneskeskapt økning av drivhuseffekten. Karbondioksid står for 82 prosent av de samlede klimagassutslippene. Side

104 Olje- og gassvirksomheten, industrien og veitrafikk er de viktigste kildene til CO 2 - utslipp Utslipp av nitrogenoksider må reduseres med 11 prosent hvis utslippsforpliktelsene i Gøteborgprotokollen skal overholdes. Industrien, vedfyring og veitrafikk er viktige kilder til utslipp av flere tungmetaller og organiske miljøgifter. Vedfyring og veitrafikk fører til overskridelser av nasjonale mål for svevestøvforurensning. (St.meld. nr. 34 ( )) Skips- og flytrafikk har en negativ utvikling med hensyn til utslipp av klimagasser. (SSBstatistikk). Våre nære havområder er ikke så rene som man tidligere har trodd. Enkelte sjøorganismer har for stort innhold av tungmetaller eller andre miljøgifter. Det er vanskelig å finne gode resipienter med sjøvann som er tilstrekkelig reint for bruk i prosessindustrien på land. Belastningen både fra oppdrettsvirksomhet, tilførsel av kloakk og overflatevann med avrenning fra landbruksvirksomhet er merkbar. I følge forskrift om rammer for vannforvaltningen skal havets tåleevne vurderes nøye før det iverksettes nye tiltak som har påvirkning på vannkvalitet og organismer i havet. Til tross for høyere aktivitet og flere innbyggere slipper Bodø-samfunnet ut mindre klimagasser nå enn for 4 år siden. Årsaken skyldes delvis finanskrisen, men også endret atferd og bevisstgjøring. Bodøsamfunnet har likevel ikke muligheter til å nå klimamålene innen De viktigste strategiske grepene Bodø kommune har for klima er gjennomføring av bypakke Bodø og nytt forbrenningsanlegg. Det er beregnet at bypakke Bodø vil redusere privatbilismen med 20 % og vil dermed få stor positiv effekt på utslippsreduksjon. Nytt forbrenningsanlegget for på Burøya kan alene gi en reduksjon på % i klimagassutslipp. Klimaendringene kommer i tillegg til forringelse av leveområder, spredning av fremmede arter, forurensninger og overbeskatning. I noen tilfeller forsterker klimaendringer negative konsekvenser av de andre påvirkningsfaktorene. Når byen fortettes og når nye arealer tas i bruk, skal miljøperspektivet og ideen om et bærekraftig samfunn legges i bunnen for utviklingen. Biotoper ødelegges, landskapsformer endres og irreversible inngrep kan gi uønskede miljøeffekter. Når vi velger å bruke natureller landbruksarealer til byutvikling skal Bodø kommune påse at utviklingen er i tråd med bærekraftige prinsipper og at man får en miljøgevinst i byutviklingen. Ved bruk av natur og landbruksarealer til utbyggingsformål skal miljøkonsekvensene utredes. (Biomangfoldloven) Tilrettelegging for fotgjengere og syklister. En effektiv by er en miljøvennlig by. Byer der infrastrukturen med gang- og sykkelveier er godt tilrettelagt, avstandene er små og der kollektivtilbudet er utbygd, gir en positiv miljøeffekt. Miljøeffekten er ikke bare relatert til forurensning men også til helse. Sunne mennesker gir en sunn by. Byfortetting og grønne korridorer. En effektiv by er en levende by. En tett og trivelig by, der man lett kan komme seg mellom jobb, butikk, til og fra skoler, barnehager og fritidstilbud gir en levende by. Slik blir avstandene til fri natur også kort og det vil stimulere til positiv bruk av vår natur. (Perspektivmeldingen ) 38 Side 104

105 8.2 Nasjonale og regionale føringer Lov om biologisk mangfold Lov om forvaltning av naturens mangfold har som formål at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i framtiden. Biomangfoldsloven gir oss en plikt til å ta vare på naturen i dens mangfold. Bodø kommune har 20 områder som er vernet i en eller annen form, det er både botaniske, zoologiske, og landskapsmessige grunner til dette vernet. Inngrep i disse områdene skal være vanskelig. Skjerpet fokus på de viktigste naturområdene Sørge for buffersoner mellom vernede arealer og by- og næringsområder Ivareta lokalt viktige naturområder. Miljøoppfølgingsprogram Miljøoppfølgingsprogrammet for Skjerstadfjodren vil være fokus de kommende år. Når status er kartlagt vil tiltak og tåleevne bli vurdert. Det skal vurderes å utarbeide en felles forvaltningsplan for Skjerstadfjorden gjeldende for Bodø, Fauske og Saltdal. Vanndirektivet Den nye vannforvaltningen er en implementering av EUs vannrammedirektiv og omfatter alt fra ferskvann, både overflatevann og grunnvann. I tillegg omfattes kystvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. Formålet er å sikre god vannkvalitet gjennom en helhetlig og økosystembasert vannforvaltning. Innføringen av direktivet skal resultere i en forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. Nordland er delt i 13 vannområder, hvor Skjerstadfjorden utgjør et av disse. Nye verneområder Det vil i perioden bli utredet to områder i Bodø kommune knyttet til vern, marint vern. Det er verneplan for Saltstraumen og verneplan for sjøområdene rundt Karlsøyvær. 8.3 Kommunale strategier og vedtak for oppfølging Klima og energiplan for Bodø I forslag til Klima og energiplan for Bodø kommune heter det at kommunen skal arbeide aktivt for å redusere sine utslipp og i så bidra til å ta det nasjonale og globale ansvaret for å berge miljøet. Forslaget til klima- og energiplan for Bodø kommune danner et godt grunnlag for videre arbeid med å redusere klimautslipp i Bodø. Som mål i 2012 skal klimautslippene ikke være høyere enn 1990-nivået + 1%. Tre viktige forhold skal ha spesiell oppmerksomhet: Forbrenningsanlegg og fjernvarme Oppvarmingsløsninger for offentlige bygg, husstander og virksomheter Valg av energieffektive løsninger i nybygg 39 Side 105

106 Bodø kommune skal være en organisasjon som har høye ambisjoner og gjennomfører tiltak for å begrense skadevirkningen på miljøet. Følgende tiltak skal derfor ha spesiell oppmerksomhet: Ved innkjøp til kommunens kjøretøypark skal kjøretøyets utslipp være et kriterium som tillegges vekt. Der hvor man velger kjøretøy med høyere utslipp enn alternativene, skal dette begrunnes. Det skal vurderes å installere varmepumper i alle kommunale bygg. All saksbehandling skal ha en vurdering av klima- og miljømessige konsekvenser av saken. Kommunen skal tilby gratis ENØK-rådgivning (Klima- og energiplanen 2008) Perspektivmeldingen Bodø skal være et bærekraftig samfunn hvor mennesker trives og der vi arbeider for å utvikle et sunt og trivelig miljø. Vi skal sikre innbyggernes miljøbetingede livskvaliteter i dag og for fremtiden. Dette vil vi gjøre gjennom å: bygge en mer kompakt by ta vare på all natur med spesiell fokus på det verneverdige, og tilrettelegge for bærekraftig bruk av friluftsområder forbedre kollektivtransporttilbudet og gjøre grep for å få flere til å reise med buss, tog, sykle eller gå forskjønne omgivelsene og skape trygge og sunne nærmiljøer gi videre til barn og unge forståelsen av at det er naturressursene vi lever av I henhold til perspektivmeldingen skal det utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse som også vurderer skader på miljø og kulturminner Miljømeldingen 2007 Miljømeldingen fra 2007 gir grunnlag for en helhetlig miljøforvaltning i Bodø kommune. Energi- og klimaplanen fra 2008 følger opp de tema som er klimarelatert og gir grunnlag for arbeid mot en mer miljøvennlig by med mer kollektivtransport og mindre bruk av privatbil, mer bruk av alternative energikilder og en mer kompakt by. Det har vært en positiv utvikling i samarbeid mellom næringsliv og miljøinteresser. Stadig flere bedrifter lar seg miljøsertifisere. Dette er en av årsakene til bevisstgjøring av innbyggerne i Bodø og den positive trenden vi er inne i. Innkjøpsordningen Bodø kommune er med i skal stille krav om at Bodø kommune bare handler med bedrifter som har en eller annen for miljøgodkjenning. Bodø kommune skal la alle sine virksomheter miljøsertifisere innen Kommuneplanen arealdel Alle tiltak i kommuneplanen skal utformes med tanke på å sikre miljøet i et globalt og lokalt perspektiv. Alle detaljplaner skal utarbeides med mål om å legge til rette for fremtidsrettede miljø- og klimaløsninger. Dette skal dokumenteres i alle nye reguleringsplansforslag. Dette er vedtatt i kommuneplanens arealdel og er den bestemmelsen som skal sikre ei bærekraftig arealutnytting. ( 1.4 Miljø, kommuneplanens arealdel.) Oppfølging av lov om biologisk mangfold Når det gjelder oppfølging av ny lov om biologisk mangfold vil Bodø kommune registrere naturtypene og biotoper slik at man kan ha et grunnlag i diskusjon rundt inngrep og arealutnyttelse. Det skal være spesielt fokus på skogsdrift, buffersoner nær vernede områder og trekkveier for vilt. Side

107 8.4 Status for kommunale tjenester Bodø kommune har for tiden en heltidsansatt som jobber med overordnet miljøplanlegging. Det jobbes etter matriseprinsippet der alle i organisasjonen har et ansvar. Miljøvernsjefens rolle er derfor å se til at miljøspørsmål blir fulgt opp i de fagenheter kommunen har. Det samarbeides på vers av alle enheter med miljøspørsmål. Internt er det et mål at alle enheter skal oppnå status som miljøfyrtårn i løpet av de neste 3 år. Det legges opp til: Utvikling av miljøverntjenester i den nye digitale portalen til Bodø kommune Proaktiv bruk av digital portal til oppfylling av miljøinformasjonslovens krav til åpenhet Aktivt samarbeid med regionale- og statlige myndigheter knyttet til arealforvaltning og miljøforvaltning 9 Kommunal tjenesteyting Kommunens virksomhetsområde kan i grove trekk kategoriseres innenfor tre roller: A) Kommunen som forvalter B) Kommunen som samfunnsutvikler C) Kommunen som tjenesteyter Disse rollene er nødvendigvis ikke skarpt skilt fra hverandre. Kommunal planstrategi har hovedfokus på kommunen som samfunnsutvikler, men det synes likevel hensiktsmessig at planstrategien sier noe om kommunen som tjenesteyter. 10 God tjenesteyting - kobling mellom målsetninger og handling De intensjoner, føringer og mål som følger av det samlede planverket (som planstrategien skal omfatte) omsettes sjeldent direkte til gode tjenester for innbyggerne. Som regel skal føringer og mål operasjonaliseres og finne sin form i det virksomhetsfeltet hvor tjenester produseres. Dette skjer på ulike vis. Noen føringer forutsetter kanskje nye samarbeidsformer i tjenesteproduksjonen, andre krever endring av reglement og rutiner, eller tilførsel av ny kompetanse. Uansett vil det være nødvendig å se på hvordan organisasjonen omsetter gode intensjoner til god tjenesteyting. Det vil være den administrative ledelsens ansvar å sørge for at føringer og mål i planverket følges opp etter intensjonene. Dette innebærer at ledelsen må øve en viss innflytelse på måten organisasjonen rigges for at dette skal kunne skje på best mulig måte Dagens situasjon og videre utvikling Situasjonen i Bodø kommune i dag er slik at det benyttes flere typer styringssystemer, og det er store ulikheter mellom avdelinger og virksomheter. Det er derfor igangsatt et arbeid for å se på en mer enhetlig tilnærming til styringssystemer i kommunen. Side

108 Rådmannens ledergruppe nedsatte i mai 2011 en arbeidsgruppe bestående av ledere, stabspersoner og tillitsvalgte for å utarbeide en anbefaling til system for økt styring i Bodø kommune. Rapporten fra denne gruppa foreligger ila. uke 40/2011, og skal behandles i rådmannens ledergruppe. Konklusjonene herfra dreier seg i hovedsak om styringsindikatorer og system for oppfølging av disse. Det vil sannsynligvis bli utarbeidet indikatorer innenfor følgende områder: - Økonomistyring - HMS, internkontroll, kvalitetssystem - Kvalitet - omsorg - respekt - Medarbeiderskap - Etisk refleksjon Det vil legges vekt på systematisk oppfølging gjennom lederdialog, medarbeiderdialog, kompetanseutvikling, arbeidsgiverpolitikk, reglementer og rutiner, osv. Det gjenstår likevel en diskusjon rundt hvilke(t) system for oppfølging som egner seg best for oppfølging på leder/virksomhetsnivå, og om kommunen skal samle seg rundt ett eller flere av disse systemene. Situasjonen i dag er at noen virksomheter benytter virksomhetsplanlegging, noen benytter lederavtale, og andre benytter begge deler. 11 Økonomi Kommer når budsjettsaken er klar B GJELDENDE PLANVERK OG NYE PLANBEHOV Tabellene gir en avdelingsvis oversikt over gjeldende plansituasjon. Første tabell gir den avdelingsvis oversikt over gjeldende planverk, samt behov for revisjon evt. sannering. Siste tabell gir en foreløpig oversikt over administrasjonens vurderinger av nye planbehov. 42 Side 108