Årsrapport Med plan for forbedringstiltak

Transkript

1 Årsrapport 2016 Med plan for forbedringstiltak Utarbeidet av Nasjonalt sekretariat for Norsk hjerteinfarktregister Seksjon for medisinske kvalitetsregistre St. Olavs hospital Ragna Elise Støre Govatsmark, Tormod Digre, Sylvi Sneeggen, Hanne Karlsaune, Kaare Harald Bønaa

2 Nasjonalt registersekretariat 2016 Daglig leder Ragna Elise Støre Govatsmark (St.Olavs hospital/ntnu), Registerkoordinator Hanne Karlsaune, Tlf Registerkoordinator Sylvi Sneeggen, Tlf Registerkoordinator Tormod Aarlott Digre, Tlf Faglig leder Kaare Harald Bønaa (St. Olavs hospital/ntnu), Postadresse: Norsk hjerteinfarktregister St. Olavs hospital MTFS boks 179 Postboks 3250, Sluppen 7006 Trondheim E-postadresse: Hjemmeside: 1

3 Innhold Del I Årsrapport Sammendrag... 6 Summary in English Registerbeskrivelse Bakgrunn og formål Juridisk hjemmelsgrunnlag Faglig ledelse og databehandlingsansvar Resultater A Pasientkarakteristikk og infarktrater A.1 Pasientkarakteristika A.2 Infarktrater i helseforetakene B Kvalitetsindikatorer B.1 Kvalitetsindikator A1: Dekningsgrad, og A2: Ferdigstilling innen 60 dager B.2 Kvalitetsindikator B: Revaskularisert ved STEMI B.3 Kvalitetsindikator C: Revaskularisering innen anbefalt tid ved STEMI B.4 Kvalitetsindikator D: Invasivt utredet ved NSTEMI B.5 Kvalitetsindikator E: Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI B.6 Kvalitetsindikator F: Utskrevet med to platehemmende medikament B.7 Kvalitetsindikator G: Utskrevet med lipidsenkende medikament B.8 Kvalitetsindikator H: Ejeksjonsfraksjon (EF) målt B.9 Kvalitetsindikator I: 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt B.10 Oversikt over måloppnåelse for kvalitetsindikatorer. Norsk hjerteinfarktregister Metoder for fangst av data Metodisk kvalitet Antall registreringer Metode for beregning av dekningsgrad Tilslutning Dekningsgrad Prosedyrer for intern sikring av datakvalitet Metode for validering av data i registeret Vurdering av datakvalitet Fagutvikling og klinisk kvalitetsforbedring Pasientgruppen som omfattes av registeret Registerets spesifikke kvalitetsindikatorer Pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål (PROM og PREM) Sosiale og demografiske ulikheter i helse Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer og nasjonale kvalitetsindikatorer Etterlevelse av nasjonale retningslinjer Identifisering av kliniske forbedringsområder Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret Evaluering av tiltak for klinisk kvalitetsforbedring (endret praksis) Pasientsikkerhet Formidling av resultater Resultater tilbake til det deltagende fagmiljø Resultater til administrasjon og ledelse Resultater til pasienter Publisering av resultater på institusjonsnivå Samarbeid og forskning Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Vitenskapelige arbeider Del II Plan for forbedringstiltak Forbedringstiltak Referanser til vurdering av stadium Referanser APPENDIKS Oversikt over tabeller

4 OVERSIKT OVER TABELLER Tabell 1 Totalt antall opphold nasjonalt, RHF og sykehus Tabell 2 Karakteristika for pasienter med akutt hjerteinfarkt Tabell 3 Karakteristika for pasienter med akutt hjerteinfarkt fordelt på kjønn, alder og infarkttype Tabell 4 Karakteristika for hjerteinfarkt-pasienter ved første sykehus i behandlingskjeden, og i helseregioner Tabell 5 Tidligere sykdommer blant hjerteinfarktpasienter ved første sykehus i behandlingskjeden, og i helseregioner Tabell 6 Type hjerteinfarkt ved første sykehus i behandlingskjeden og i helseregioner Tabell 7 Infarktrater fordelt på helseforetak Tabell 8 Forsinkelser ved STEMI. Rapporteringsnivå: boområde for helseforetak Tabell 9 Aldersjustert 30 dagers overlevelse fordelt på boområde lokalsykehus Tabell 10 Kvalitetsindikatorer Norsk hjerteinfarktregister Tabell 11 Utvalgte resultater fra besvarte skjema i Norsk hjerteinfarktregister sammenlignet T12 Kvalitetsindikator A1: Dekningsgrad (andel) T13 Kvalitetsindikator A2: Ferdigstilling innen 60 dager T14 Kvalitetsindikator B: Revaskularisering ved STEMI T15 Kvalitetsindikator B: Revaskularisering ved STEMI T16 Kvalitetsindikator C: Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI T17 Kvalitetsindikator C: Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI T18 Kvalitetsindikator D: Invasivt utredet ved NSTEMI Kvalitetsindikator E: Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI T19 Kvalitetsindikator D: Invasivt utredet ved NSTEMI Kvalitetsindikator E: Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI T20 Kvalitetsindikator F: Utskrevet med to platehemmende medikament T21 Kvalitetsindikator F: Utskrevet med to platehemmende medikament T22 Kvalitetsindikator G: Utskrevet med lipidsenkende medikament T23 Kvalitetsindikator G: Utskrevet med lipidsenkende medikament T24 Kvalitetsindikator H: Ejeksjonsfraksjon (EF) målt T25 Kvalitetsindikator H: Ejeksjonsfraksjon (EF) målt T26 Kvalitetsindikator I: 30 dagers overlevelse justert for alder OVERSIKT OVER FIGURER Figur 1 Aldersfordeling av pasienter med hjerteinfarkt Figur 2 Antall hjerteinfarkt fordelt på alder og kjønn Figur 3 Aldersjusterte infarktrater i helseforetak Figur 4 Kvalitetsindikator A1 Dekningsgrad Figur 5 Kvalitetsindikator A2 Ferdigstilling innen 60 dager Figur 6 Kvalitetsindikator B. Revaskulariserted STEMI Rapporteringsnivå: Første sykehus i behandlingskjeden Figur 7 Kvalitetsindikator B. Revaskularisert ved STEMI Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus Figur 8 Kvalitetsindikator B. Revaskularisert ved STEMI Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF) Figur 9 Usikkerhetsmarginer for indikator B på HF-område Figur 10 Kvalitetsindikator C. Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI Rapporteringsnivå: Første sykehus i behandlingskjeden Figur 11 Kvalitetsindikator C. Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus Figur 12 Kvalitetsindikator C. Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF) Figur 13 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator C på HF-nivå Figur 14 Andel av pasienter < 80 år med STEMI som behandles med primær trombolyse eller primær angiografi/ PCI

5 Figur 15 Median tid (min) fra symptomdebut til første medisinske kontakt og median tid (min) fra første medisinske kontakt til reperfusjonsbehandling Figur 16 Kvalitetsindikator D. Invasivt utredet ved NSTEMI Rapporteringsnivå: Første sykehus i behandlingskjeden Figur 17 Kvalitetsindikator D. Invasivt utredet ved NSTEMI Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus Figur 18 Kvalitetsindikator D. Invasivt utredet ved NSTEMI Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF) Figur 19 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator D på HF-nivå Figur 20 Kvalitetsindikator E. Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI Rapporteringsnivå: Første sykehus i behandlingskjeden Figur 21 Kvalitetsindikator E. Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI Figur 22 Kvalitetsindikator E. Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF) Figur 23 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator E på HF-nivå Figur 24 Kvalitetsindikator F. Utskrevet med to platehemmende medikament Rapporteringsnivå: Siste sykehus i behandlingskjeden Figur 25 Kvalitetsindikator F. Utskrevet med to platehemmende medikament Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus Figur 26 Kvalitetsindikator F. Utskrevet med to platehemmende medikament Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF) Figur 27 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator F på HF-nivå Figur 28 Kvalitetsindikator G. Utskrevet med lipidsenkende medikament Rapporteringsnivå: Siste sykehus i behandlingskjeden Figur 29 Kvalitetsindikator G. Utskrevet med lipidsenkende medikament Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus Figur 30 Kvalitetsindikator G. Utskrevet med lipidsenkende medikament Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF) Figur 31 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator G på HF-nivå Figur 32 Kvalitetsindikator H. Ejeksjonsfraksjon (EF) målt Rapporteringsnivå: Siste sykehus i behandlingskjeden Figur 33 Kvalitetsindikator H. Ejeksjonsfraksjon (EF) målt Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus Figur 34 Kvalitetsindikator H. Ejeksjonsfraksjon (EF) målt Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). 59 Figur 35 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator H på HF-nivå Figur 36 Kvalitetsindikator I. 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt Figur 37 Kvalitetsindikator I. 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF) Figur 38 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator I på HF-nivå Figur 39 Eksempler på fire ulike behandlingskjeder Figur 40 Andel dekningsgrad per helseregion i perioden Figur 41 Aldersfordeling og kjønn for de som besvarte PROM skjema Figur 42 Antall besvarte PROM skjema fordelt på helseregion Figur 43 MIDAS spørsmål 13: Følt deg engstelig for at du skulle få et nytt infarkt? Figur 44 MIDAS spørsmål 35: Opplevd bivirkninger fra medikamenter Figur 45 Andel pasienter som besvarte skjema som ble henvist og deltok Figur 46 Andel pasienter <80 år med akutt NSTEMI som utredes med kransårerøntgen <72 timer etter sykehusinnleggelse ved sykehusene Haraldsplass og Haukeland Figur 47 Måloppnåelse for indikator E og H for

6 Del I Årsrapport 5

7 1. Sammendrag Norsk hjerteinfarktregister ble en del av det nasjonale registeret over hjerte- og karlidelser i Hjerte- og karregisterforskriften pålegger alle sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt å registrere pasientene i Norsk hjerteinfarktregister (1). Registeret inneholder informasjon om pasientens sykehistorie, status ved innleggelse, diagnostikk, behandling og komplikasjoner. Årsrapport 2016 inneholder resultater fra alle 53 sykehus som behandlet pasienter med akutt hjerteinfarkt. Registeret fikk melding om sykehusopphold i forløpet av hjerteinfarkt hos pasienter. Årets rapport inneholder følgende nye element: 1. Pasientrapporterte erfaringsmål (PROM). Innsamling av PROM startet i 2016, og resultat presenteres for første gang i årets rapport. 2. Dokumentasjon på at registeret benyttes til kvalitetsforbedrende tiltak, og at slike tiltak har ført til bedre behandlingskvalitet definert ved grad av måloppnåelse for kvalitetsindikatorer. 3. Resultat-visning på bostedsnivå - for å undersøke om pasientene får det samme behandlingstilbud uavhengig av bosted. 4. Spredningsmål for kvalitetsindikatorer - for å identifisere uberettiget variasjon. 5. Infarktrater per innbygger etter bosted. 6. Antall variable i registerets hovedskjema er redusert fra 108 til 93 etter at det viste seg at flere variable hadde mangelfull validitet. Dekningsgradanalyser tyder på at 89 % av alle pasienter som ble utskrevet fra norske sykehus med diagnosen akutt hjerteinfarkt, ble meldt til registeret. Registeret inneholder 94 % av alle pasienter innlagt i sykehus med hjerteinfarkt som hoveddiagnose. Trettiseks prosent av pasientene var kvinner og 33 % var 80 år eller eldre. Hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon (NSTEMI) i EKG utgjorde 73 % av alle hjerteinfarkt. Omtrent ⅓ av pasientene får nytt infarkt etter å ha hatt hjerteinfarkt tidligere. I alt 26 % av pasientene røyker daglig. Det viktigste formålet med Norsk hjerteinfarktregister er å bedre kvaliteten på behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt. For å måle behandlingskvalitet er det valgt ni kvalitetsindikatorvariable (A-I) for god pasientbehandling (se figurer på side 7), og det er beregnet hvor stor prosentandel av pasientene som får god behandling slik dette er definert i indikatorvariablene. Resultat for den enkelte kvalitetsindikator presenteres for det enkelte sykehus, Helseforetak (HF), Regionalt Helseforetak (RHF), og på nasjonalt nivå. Direkte sammenligninger ved sykehusene vanskeliggjøres av at sykehusene behandler pasienter med ulik risikoprofil. Årets rapport viser at små lokalsykehus behandler eldre pasienter med flere tilleggssykdommer enn de store universitetsklinikkene. I årets rapport legger vi derfor større vekt på sammenligninger på befolkningsnivå (boområder). 6

8 Figuren nedenfor viser måloppnåelse for kvalitetsindikatorene på nasjonalt nivå. Grønn sirkel, gul trekant, og rød firkant indikerer henholdsvis meget god, god, eller mindre god måloppnåelse. Måloppnåelse var ikke tilfredsstillende når det gjelder ferdigstilling av registreringsskjema innen 60 dager og andel pasienter med hjerteinfarkt med ST-elevasjon (STEMI) som blir revaskularisert innen anbefalt tid. Årets rapport viser at det er betydelige forskjeller mellom norske helseforetak når det gjelder andel pasienter med STEMI som blir revaskularisert innen anbefalt tid. I helseforetak der en lav andel av pasientene blir revaskularisert innen anbefalt tid, venter pasientene nesten dobbelt så lenge på at behandlingen iverksettes som i andre helseforetak. Årets rapport viser at det også er uberettiget variasjon mellom helseforetak når det gjelder andel pasienter med NSTEMI som gjennomgår invasiv utredning innen anbefalt tid. De tre figurene nedenfor viser at det har skjedd en forbedring for sentrale kvalitetsindikatorer etter at hjerteinfarktregisteret startet å rapportere måloppnåelse. På bakgrunn av registerets årsrapporter og nasjonale fagseminar i regi av registeret er det satt i gang en rekke kvalitetsforbedrende tiltak i sykehus og helseforetak. Invasivt utredet ved NSTEMI Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI Ejeksjonsfraksjon (EF) målt % ,3 75,4 75,3 76, ,3 57,5 57, , ,4 62,7 65,0 67,

9 Hovedinntrykket er at flertallet av norske hjerteinfarktpasienter får god behandling i tråd med retningslinjene. Dette reflekteres i resultatene for 30 dagers overlevelse som er 91 % på nasjonalt nivå og der det ikke er signifikante forskjeller mellom helseforetakene. Men årets rapport avdekker at selv om behandlingen, slik den rapporteres av sykehusene til registeret, er tilfredsstillende, så har mange pasienter helsemessige utfordringer når de kommer hjem etter sykehusoppholdet. Tre måneder etter hjerteinfarktet har pasientene betydelig svekket fysisk funksjon og generell helse sammenlignet med den øvrige befolkningen. Nesten halvparten av pasientene opplever angst for at de kan rammes av et nytt hjerteinfarkt, og flertallet av pasientene har av og til eller ofte bivirkninger av medikamentene de er blitt foreskrevet. Knapt halvparten av pasientene oppga at de hadde deltatt på hjertekurs, hjerteskole eller rehabilitering i etterkant av hjerteinfarktet. Norsk hjertemedisin bør ta tak i disse utfordringene i årene som kommer. 8

10 Summary in English There is increasing interest in medical quality registers as a tool for improving the quality of care and as a source of knowledge about diseases and the health services. The Norwegian Cardiovascular Disease Registry is a register of diseases of the heart and blood vessels. The Norwegian Institute of Public Health is the data controller for the register. The register is a national person-identifiable health register that does not require the consent of the registered individual. It was approved by the government in March 2010 and has its own regulations that became applicable from 1st January The register is used for health surveillance, quality improvement, research, and planning of health services for patients with cardiovascular diseases. The Norwegian Myocardial Infarction Register (NORMI) is a disease specific medical quality register organized within the framework of the Norwegian Cardiovascular Disease Registry. NORMI has an electronic, web-based data entry form with more than 93 variables about the patient s medical history, symptoms, clinical findings, diagnostic procedures, treatments during hospitalization, and drug prescriptions at discharge. This report presents annual data for NORMI for the year Results are presented on national, regional, and individual hospital levels. For 2016 all of the 53 Norwegian hospitals that treat patients with acute myocardial infarction provided data to NORMI. There were hospitalizations for unique acute myocardial infarctions among persons. By linkage to the National Patient Registry it was found that NORMI included 89 % of all patients treated in Norwegian hospitals for acute myocardial infarction during The median age of the patients was 72 years (men 69 years, women 79 years). Thirty-six % were women and 33 % were 80 years or older. Myocardial infarction with persistent ST-segment elevation constituted 24 % of the infarctions. Among the patients, 20 % had diabetes mellitus, 48 % were under treatment for hypertension, 26 % were smokers, and 23 % had body mass index >30 kg/m 2. The following section presents findings for patients younger than 80 years of age. A total of 62 % of patients without persistent ST-segment elevation myocardial infarction underwent coronary angiography within 72 hours after hospitalization. Ninety-four % of patients with persistent STsegment elevation myocardial infarction underwent reperfusion treatment during hospitalization. However, only 40 % of the patients with ST-segment elevation received reperfusion therapy after a time delay that was within treatment goals. Dual antiplatelet treatment and lipid lowering treatment were prescribed for 85 % and 90 % of patients, respectively. Survival after 30 days was 91 %. The present report indicates that the majority of patients presenting to Norwegian hospitals with acute myocardial infarction are managed according to international guidelines. However, some hospitals have suboptimal performance regarding the percentage of patients examined with coronary angiography and the percentage of patients receiving reperfusion therapy within an acceptable time delay. 9

11 2. Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Regionalt forskningsutvalg i Midt-Norge tok i 1998 initiativ til å opprette lokale behandlingsregistre for pasienter med akutt hjerteinfarkt. I 2005 fikk Helse Midt-Norge RHF ansvar for å videreutvikle dette registeret til et nasjonalt hjerteinfarktregister. Januar 2009 iverksatte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en nasjonal satsning på medisinske kvalitetsregistre, og la hovedansvaret for databehandling, drift og finansiering til helseforetakene. På grunn av utfordringer rundt personvern og samtykkeplikt, var det nødvendig med en lovendring for å etablere et nasjonalt register. Sykehusene i Helse Midt-Norge, Sørlandet sykehus - Arendal og Oslo universitetssykehus, Ullevål har registrert i flere år, men da som lokale behandlingsregistre. I april 2010 vedtok Stortinget etableringen av nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR). HKR er et personidentifiserbart helseregister uten krav om samtykke fra den registrerte (jfr. Helseregisterloven 8 tredje ledd) og består av et basisregister med tilknyttede medisinske kvalitetsregistre. Hjerte- og karregisterforskriften trådte i kraft 1. januar 2012 (2). Norsk hjerteinfarktregister er forankret i Helse Midt-Norge RHF og har et nasjonalt sekretariat ved Seksjon for medisinske kvalitetsregistre ved St. Olavs hospital. I henhold til forskriften er alle norske sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt pålagt å registrere pasientene i Norsk hjerteinfarktregister Registerets formål Hjerte- og karregisteret skal bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer. Opplysninger i registeret skal benyttes til forebyggende arbeid, kvalitetsforbedring og helseforskning. Norsk hjerteinfarktregister skal samle inn og sammenstille opplysninger om alle pasienter som innlegges med diagnosen akutt hjerteinfarkt på sykehus i Norge. Registerets hovedformål er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med akutt hjerteinfarkt. Informasjon fra registeret kan: Benyttes for å finne ut om tjenestene er virkningsfulle og trygge Bidra til å utjevne forskjeller og til rettferdig fordeling av helsetjenester Bidra til å få fram pasientens opplevelse av sykdommen Medvirke til at fagmiljøene ved sykehusene og nasjonalt kan utvikle gode tjenestetilbud Benyttes av sykehusene for å vurdere egne resultat sammenlignet med andres resultat, og dermed identifisere forbedringspotensial Benyttes i forskning Registeret fanger dermed opp mange aspekter av betydning for kvalitet i helsetjenesten. For det enkelte sykehus kan innregistrering i et nasjonalt register føre til forbedringer av klinisk praksis. Sykehusene kan til enhver tid ta ut egne data fra registerets rapportfunksjon. Den elektroniske 10

12 innregistreringsløsningen med rapportfunksjon er tilgjengelig på Norsk helsenett og offentlig resultattjeneste er tilgjengelig på registerets hjemmeside Juridisk hjemmelsgrunnlag Hjerteinfarktregisteret er et medisinsk kvalitetsregister som inngår i det norske hjerte- og karregisteret (HKR), jfr. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (Hjerte- og karregisterforskriften) 2-1 (2). Forskriftene er fastsatt ved kgl.res. 16. desember 2011 med hjemmel i lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) 8, 9, 16, 17, 22, 27 (3) og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (Helsepersonelloven) 37 som er fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet (4). 2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har databehandlingsansvaret for innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk hjerteinfarktregister. Norsk hjerteinfarktregister driftes av Helse Midt- Norge RHF med St. Olavs hospital HF som databehandler. Helse Midt-Norge IT (Hemit) har utviklet et elektronisk, nettbasert system for innregistrering og rapportering av kliniske data på individnivå (MRS, medisinsk register system). FHI har opprettet et fagråd for Hjerte- og karregistret der blant annet kvalitetsregistrene og de regionale helseforetakene er representert. Fagrådet har som mandat å være et rådgivende organ for FHI. Nasjonalt registersekretariat 2016 Kaare Harald Bønaa Ragna Elise Støre Govatsmark Hanne Karlsaune Sylvi Sneeggen Tormod Aarlott Digre Faglig leder Daglig leder Registerkoordinator Registerkoordinator Registerkoordinator Sekretariatet har ansvar for opplæring og oppfølging av sykehusene og arbeider med å videreutvikle registreringsskjema ut fra tilbakemeldinger fra sykehusene og etter råd fra registerets faglige rådgivningsgruppe. Kvalitetssikring av innsamlede data og utarbeidelse av rapporter faller også inn under sekretariatets oppgaver. Prioriterte oppgaver i 2016: Beregne dekningsgrad i forhold til Norsk pasientregister (NPR) Utarbeiding og oppstart av ny resultattjeneste, MRS-resultat Bidra til utvikling av flere kvalitetsindikatorer Bruke registeret i kvalitetsforbedring ved å fokusere på kvalitetsindikatorer Revidering av innregistreringsskjema Testing og evaluering av automatisk kobling av ulike skjema til en behandlingskjede ved hjelp av fødselsnummer og innleggelsestidspunkt Kvalitetssikre innregistrerte data Opplæring/veiledning av kontaktpersoner ved sykehusene 11

13 Utgi nyhetsbrev til sykehusene Seminar for sykehusenes registratorer Utgivelse av kvartalsrapporter til helseforetakene Tilrettelegge for utlevering av data til forskning Elektronisk utsending av skjema til pasienter for å innhente informasjon om hvordan pasienter har det i etterkant av hjerteinfarktet Aktivitet i rådgivningsgruppen Registerets faglige rådgivningsgruppe består av en representant fra hver helseregion, foruten to representanter fra Helse Sør-Øst. Det skal være representasjon fra sykehus med og uten tilbud om perkutan koronar intervensjon (PCI). Gruppen er bredt sammensatt av fagpersoner med kunnskap om registerarbeid og kvalitetsforbedringsarbeid. Representanter i rådgivningsgruppen Region/enhet Navn Sykehus Helse Nord Jan Mannsverk Universitetssykehuset Nord-Norge Helse Midt-Norge Torstein Hole Ålesund sjukehus Helse Vest Jørund Langørgen Haukeland universitetssjukehus Helse Sør-Øst Sigrun Halvorsen OUS - Ullevål Helse Sør-Øst Jarle Jortveit Sørlandet sykehus Arendal Norsk cardiologisk selskap Folkehelseinstituttet Norsk sykepleieforbund/lks Brukerrepresentant Hemit Sekretariatet Cecilie Risøe Rune Kvåle Siv Olsen Øistein Edvardsen John Petter Skjetne Kaare Harald Bønaa Ragna Elise Støre Govatsmark OUS - Rikshospitalet Folkehelseinstituttet Harstad sykehus St. Olavs hospital St. Olavs hospital Rådgivningsgruppens mandat Vurdere hvilke opplysninger som skal registreres Vurdere årsrapport og andre faglige dokumenter Gi råd om videreutvikling av registeret Vurdere forespørsler og gi råd om utlevering av data i samråd med sekretariatet Være rådgiver for daglig- og faglig leder av sekretariatet Initiere og følge opp fagutvikling knyttet til resultater fra registeret Bidra til at registeret benyttes til klinisk kvalitetsforbedringsarbeid Bidra til at registeret drives i henhold til forskrift Rådgivningsgruppen har i 2016 hatt to fysiske møter, et telefonmøte og kontakt via epost. 12

14 3. Resultater 3A Pasientkarakteristikk og infarktrater Antall registreringer I 2016 mottok Norsk hjerteinfarktregister melding om i alt opphold ved norske sykehus for akutt hjerteinfarkt (Tabell 1 og 2). Ved hjelp av fødselsnummer, dato for innleggelse er disse oppholdene sammenstilt til separate hjerteinfarkt hos personer (Tabell 2). Totalt antall sykehusopphold, hjerteinfarkt og pasienter meldt til registeret har vært stabilt for perioden Alle 53 norske sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt leverer data til registeret. Rapporteringsnivå / analyseenhet Dagens organisering av utredning og behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt innebærer at mange pasienter må flyttes mellom flere sykehus i behandlingskjeden. Den viktigste årsaken er at invasiv utredning med koronar angiografi og behandling med utblokking (PCI) eller hjertekirurgi (CABG) kun utføres ved de store universitetsklinikkene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo, samt ved LHL-klinikkene Feiring. Sørlandet sykehus Arendal og Ahus utfører også koronar angiografi og behandling med utblokking (PCI), men ikke hjertekirurgi. Minst femti fire prosent av pasientene som ble innlagt først ved et av de andre 45 lokalsykehusene, ble overflyttet for invasiv utredning og behandling. For å unngå forsinkelser i behandlingen blir mange pasienter transportert direkte til sykehus med invasiv utredningsmulighet uten at de først var innlagt ved sitt lokalsykehus. Pasienter som innlegges direkte ved de store sykehusene vil som gruppe skille seg fra pasienter som innlegges først ved lokalsykehus. De som innlegges først ved et lokalsykehus er noe eldre, og det vil oftere spesielt i den første tiden etter symptomdebut - være usikkerhet knyttet til diagnosen, bl.a. fordi pasienten kan ha andre kroniske sykdommer. Fordi pasienter som innlegges først ved lokalsykehus skiller seg ut fra de som innlegges først ved de større invasive sykehusene (jfr Tabell 4-6), kan man ikke uten videre sammenligne resultatene mellom lokalsykehus og større universitetssykehus. En analyseenhet som derimot kan sammenlignes er boområde. Pasientene bør få behandling av god kvalitet uavhengig av bosted. Derfor presenterer Norsk hjerteinfarktregister i år resultat for kvalitetsindikatorene fordelt på boområde (uavhengig av hvilket sykehus som behandlet pasienten) i tillegg til den vanlige fordelingen på behandlende sykehus. I årets rapport presenteres kvalitetsindikatorer dermed på tre nivåer: Sykehusnivå I disse analysene er pasientene fordelt til første sykehus som behandlet pasienten (for indikatorer på behandlingskvalitet i den første fasen av sykdomsforløpet) eller siste sykehus som behandlet pasienten (for indikatorer på behandlingskvalitet i den siste fasen av sykdomsforløpet). Sykehus som behandlet <10 pasienter er utelatt fra figurene. Boområde for lokalsykehus I disse analysene er pasientene fordelt til lokalsykehus basert på bostedsadresse i lokalsykehusets opptaksområde. Dette innebærer, for eksempel, at alle pasienter med bosted i opptaksområde for Levanger sykehus er fordelt til Levanger sykehus, uansett om pasientene i deler av 13

15 behandlingskjeden ble utredet og behandlet ved St. Olavs hospital, som er det sykehus pasienter i opptaksområde for Levanger sykehus blir henvist til for invasiv utredning og behandling. Det er som regel helsepersonell ved lokalsykehusene eller i de prehospitale tjenester knyttet til lokalsykehusene som tar kontakt med invasive sykehus og sørger for a pasientene blir sendt direkte dit. NB: I analysene av boområder er Oslo definert som boområder/bydeler som Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg sykehus og Oslo universitetssykehus Ullevål har lokalsykehus funksjon for, og boområde Bergen er boområder som Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass sykehus har lokalsykehusfunksjon for. Boområder med <10 pasienter er utelatt fra figurene. Boområde for helseforetak I disse analysene er pasientene fordelt til helseforetak basert på bostedsadresse i opptaksområde for lokalsykehusene i helseforetaket. Helseforetak Nord-Trøndelag omfatter for eksempel alle pasienter bosatt i kommuner som Namsos- og Levanger sykehus har lokalsykehusfunksjon for. Ved å aggregere på helseforetak økes antall pasienter per analyseenhet. Dette fører til at kontrollgrensene for tilfeldig variasjon blir smalere og at reelle avvik lettere kan oppdages. Resultatene presenteres også samlet for hele landet og for de fire helseregionene. 3A.1 Pasientkarakteristika Tabell 2 og Figur 1 viser utvalgte karakteristika for pasienter med akutt hjerteinfarkt for perioden Det er en svak nedgang i andel STEMI, en svak økning i andel NSTEMI, og en svak nedgang i andel Type I infarkt. I aldersgruppen <80 år er det langt flere menn enn kvinner som får hjerteinfarkt (figur 2). Tabell 3 viser pasientkarakteristika stratifisert for kjønn, alder og type hjerteinfarkt. Kvinner har relativt flere NSTEMI og Type 2 infarkt enn menn, og eldre pasienter har relativt flere NSTEMI og Type 2 infarkt enn yngre pasienter. Pasienter med NSTEMI er eldre enn pasienter med STEMI og har hyppigere Type 2 infarkt, og mer komorbiditet. Tabell 4 viser at det er betydelig forskjell mellom sykehusene i pasientkarakteristika når pasientene fordeles på første sykehus i behandlingskjeden. Pasienter innlagt først ved mindre lokalsykehus er i gjennomsnitt omtrent 10 år eldre enn pasienter innlagt først ved et universitetssykehus eller et annet sykehus med invasivt tilbud, og kvinneandelen er større. Pasienter innlagt først ved et mindre lokalsykehus er mer komorbide enn pasienter innlagt først ved et sykehus med invasivt behandlingstilbud, og flere har NSTEMI og Type 2 infarkt (Tabell 4 og 5). Men det er betydelige forskjeller mellom sykehusene når det gjelder andel Type 2 infarkt uavhengig av om sykehuset er lokalsykehus eller universitetssykehus. 3A.2 Infarktrater i helseforetakene Tabell 7 og figur 3 viser ujusterte og aldersjusterte infarktrater i helseforetakene. Det er betydelige forskjeller som ikke kan forklares ved ulik rapportering (dekningsgrad), men som mest sannsynlig gjenspeiler reelle geografiske variasjoner i insidens. Det foreligger en klar nord-sør gradient når det gjelder infarktrater som tidligere er påvist når det gjelder infarkt mortalitet. 14

16 Tabell 1 Totalt antall opphold nasjonalt, RHF og sykehus Nasjonalt Helse Midt Helse Nord Helse Sør-Øst Helse Vest Ahus Arendal Bodø Bærum Diakonhjemmet Drammen Elverum Feiring Flekkefjord Kalnes Førde Gjøvik Hamar Hammerfest Haraldsplass Haugesund Haukeland Kirkenes Kongsberg Kongsvinger Kristiansand Kristiansund Lillehammer Lofoten Longyearbyen Lovisenberg Lærdal Mo i Rana Molde Mosjøen Nordfjord Notodden Odda Orkdal Rikshospitalet Ringerike Rjukan Sandnessjøen St. Olav Stavanger Stord Tønsberg Levanger Namsos Skien Tynset Ullevål Harstad Narvik Tromsø Vesterålen Volda Voss Ålesund

17 Figur 1 Aldersfordeling av pasienter med hjerteinfarkt Tabell 2 Karakteristika for pasienter med akutt hjerteinfarkt Antall individer Antall hjerteinfarkt Antall sykehusopphold Alder median (nedre, øvre kvartil) (61, 83) (62, 83) (62, 83) (62, 83) NSTEMI/STEMI n(%) NSTEMI (71,1) (72,7) (71,5) (72,8) STEMI (25,2) (24,3) (24,6) (23,7) Ukjent 482 (3,7) 404 (3) 524 (3,9) 467 (3,5) Type hjerteinfarkt n(%) Type (85,8) (84,8) (83,2) (82,6) Type (12) (13,2) (14,9) (15,6) Type 3 32 (0,2) 44 (0,3) 34 (0,3) 24 (0,2) Type 4a 210 (1,6) 168 (1,3) 195 (1,5) 185 (1,4) Type 4b 39 (0,3) 46 (0,3) 27 (0,2) 28 (0,2) Type 5 12 (0,1) 12 (0,1) 5 (0) 8 (0,1) Tidligere sykehistorie (%) 1 Hjerteinfarkt 31,3 31,6 31,6 30,8 Kronisk hjertesvikt 12,1 11,2 10,8 10 PCI 19, ,5 22,2 Koronaroperert 11,5 11,3 11,1 10,6 Hjerneslag 9,7 9,3 10 8,9 Diabetes 19,7 19,7 20,6 20,1 Hypertensjonsbehandling 50,1 48,3 49,5 48,2 Perifer vaskulær sykdom 10, ,8 10,7 Familiær opphopning 19,2 18, ,7 Røyker daglig 27,6 27,1 26,6 25,8 BMI ,4 21, ,2 1 For familiær opphopning, røyking og BMI mangler vi opplysninger på henholdsvis 24,4-31,4 %, 11-11,6 %, 25,4-38,3 16

18 Figur 2 Antall hjerteinfarkt fordelt på alder og kjønn 2016 Tabell 3 Karakteristika for pasienter med akutt hjerteinfarkt fordelt på kjønn, alder og infarkttype 2016 Totalt Menn Kvinner Alder < 80 Alder 80+ NSTEMI STEMI Antall individer Antall hjerteinfarkt Antall sykehusopphold Alder median (nedre, øvre kvartil) (62, 83) (59, 79) (68, 87) (57, 72) (83, 90) (64, 84) (57, 77) NSTEMI/STEMI N(%) n(%) n(%) n(%) n(%) NSTEMI 9596 (72,8) 5959 (70,1) 3637 (77,5) 6071 (68,2) 3525 (82,2) - - STEMI 3127 (23,7) 2209 (26,0) 918 (19,6) 2465 (27,7) 662 (15,4) - - Ukjent 467 (3,5) 328 (3,9) 139 (3) 367 (4,1) 100 (2,3) - - Type hjerteinfarkt N(%) n(%) n(%) n(%) n(%) n(%) n(%) Type (82,6) 7308 (86,0) 3581 (76,3) 7689 (86,4) 3200 (74,6) 7514 (78,3) 2975 (95,1) Type (15,6) 1002 (11,8) 1054 (22,5) 1008 (11,3) 1048 (24,4) 1895 (19,7) 111 (3,5) Type 3 24 (0,2) 17 (0,2) 7 (0,1) 15 (0,2) 9 (0,2) 6 (0,1) 10 (0,3) Type 4a 185 (1,4) 142 (1,7) 43 (0,9) 160 (1,8) 25 (0,6) 161 (1,7) 16 (0,5) Type 4b 28 (0,2) 22 (0,3) 6 (0,1) 24 (0,3) 4 (0,1) 15 (0,2) 13 (0,4) Type 5 8 (0,1) 5 (0,1) 3 (0,1) 7 (0,1) 1 (0) 5 (0,1) 2 (0,1) Tidligere sykehistorie % Totalt Menn Kvinner Alder < 80 Alder 80+ NSTEMI STEMI Hjerteinfarkt 30,8 32,1 28,5 26,5 39,7 35,9 16,7 Kronisk hjertesvikt 10 9,4 11,1 6,3 17, PCI 22,2 25,4 16,4 23, ,2 13,7 Koronaroperert 10,6 12,9 6,5 9,1 13,9 12,9 3,9 Hjerneslag 8,9 8,6 9,4 6,3 14,3 10 5,5 Diabetes 20,1 20,1 20,1 20,1 20, ,6 Hypertensjonsbehandling 48,2 45,2 53,7 44,1 56,8 51,1 40,2 Perifer vaskulær sykdom 10,7 10,8 10,5 9,2 13,9 12,2 6,3 Familiær opphopning 15,7 17,4 12,6 21, ,4 Røyker daglig 25,8 27,8 22, ,6 35,6 BMI ,2 24,7 19,7 26,9 10,7 23,9 21,3 17

19 Tabell 4 Karakteristika for hjerteinfarkt-pasienter ved første sykehus i behandlingskjeden, og i helseregioner Andel (prosent) Alder median (25, Menn Daglig-røykere Ukjent røykestatus BMI 30+ Ukjent BMI N 1 75 kvartil Nasjonalt (62, 83) 64,4 25,8 11,2 23,2 25,4 Helse Midt (63, 84) 63,3 23,5 3,5 22,5 24,0 Helse Nord (62, 82) 65,7 28,2 9,9 24,3 20,7 Helse Sør-Øst (61, 82) 64, ,3 25,1 Helse Vest (61, 84) 63,9 23,2 22,7 22,5 30,0 Ahus (62, 83) 64,9 22,6 11,2 23,7 36,4 Arendal (56, 78) 72,2 39,1 0,6 21,7 3,4 Bodø (65, 83) 59,9 32,7 4,1 22,9 33,5 Bærum (65, 87) 61,2 15,9 10,3 16,7 41,1 Diakonhjemmet (66, 87) 59, ,7 19,7 42,9 Drammen (62, 84) 58,7 25,5 10,3 23,3 32,2 Elverum (63, 85) 62,9 29 1,6 32,6 23,4 Feiring (61, 78) 75,3 4,3 84,9 41,7 87,1 Flekkefjord (65, 84) 64,9 25,7 16,2 12,2 33,8 Førde (61, 80) 63,5 26,9 7,7 23,5 34,6 Gjøvik (63, 85) 54,8 32,6 8,3 24,8 35,2 Hamar (66, 86) 58,3 24,5 11, ,4 Hammerfest (65, 84) 56,8 25,4 11,9 22,6 14,1 Haraldsplass (68, 86) 60,6 19, ,3 Harstad (65, 81) 67,2 20,9 3 21,5 3,0 Haugesund (62, 86) 62,6 24,7 9,9 20,7 20,6 Haukeland (59, 81) 68,6 26,6 12,3 22,1 17,4 Kalnes (65, 83) 62,4 26,1 5,8 24,2 41,6 Kirkenes (68, 82) 61,3 29,3 10,7 24,6 8,0 Kongsberg (67, 86) 57,8 22,7 6,3 24,7 39,8 Kongsvinger (61, 82) 62,8 28,4 10,1 19,8 25,0 Kristiansand (61, 80) 61,9 34,4 1,9 16,9 18,8 Kristiansund (62, 83) 58,8 27,8 3, ,5 Levanger (64, 85) 59,7 23,7 12,7 26,8 16,1 Lillehammer (66, 83) 60,6 23 2,7 27,4 17,7 Lofoten (68, 84) 70,8 29,2 20,8 29,8 51,0 Lovisenberg (61, 85) 54,7 31,6 12,1 21,1 27,1 Lærdal (65, 88) 65,9 15,9 15,9 20,8 45,5 Mo i Rana (58, 82) 71,8 30 2,7 19,8 21,8 Molde (66, 85) 62,9 18,9 1,1 24,3 36,6 Mosjøen (62, 83) 60 29,2 1,5 26,3 41,5 Namsos (64, 85) 55,1 19,6 9, ,1 Narvik (64, 81) 61,4 33,3 15,8 26,2 26,3 Nordfjord (68, 88) 66,2 16,9 9,2 20,5 32,3 Notodden (62, 85) 60,4 29,7 7,9 19,4 28,7 Odda (72, 86) 61,8 27,3 16,4 16,2 32,7 Orkdal (64, 85) 62,9 20,4 0,6 23,1 19,8 Rikshospitalet (56, 75) 70,4 30,8 5,8 25,4 3,7 Ringerike (63, 83) 65,6 19,6 7,7 23,4 32,5 Sandnessjøen (63, 82) 62,2 22,2 4,4 24,3 17,8 Skien (65, 84) 59 30,1 6,3 20,8 23,2 St. Olav (60, 80) 68,6 28, ,3 Stavanger (61, 84) 62,5 20,9 44,4 27,2 45,5 Stord (63, 84) 51,6 23 7,1 14,8 14,3 Tromsø (59, 78) 72,1 26,8 12,9 25,1 8,2 Tynset (68, 87) 59,7 13,9 5,6 34,9 40,3 Tønsberg (62, 84) 64,1 22,6 6,4 23,1 7,6 Ullevål (58, 79) 71,6 31,9 8,3 24,3 20,5 Vesterålen (67, 84) 63,6 32,3 14,1 26,3 42,4 Volda (67, 84) 57,5 11 3, ,9 Voss (66, 87) 63,6 23,9 8 23,2 36,4 Ålesund (65, 86) 62,4 20,7 1,2 15,5 25,2 18

20 Tabell 5 Tidligere sykdommer blant hjerteinfarktpasienter ved første sykehus i behandlingskjeden, og i helseregioner Andel N Hjerteinfarkt Hypertensjon Diabetes Hjerneslag PCI Koronaroperert Hjertesvikt Nasjonalt ,8 48,2 20,1 8,9 22,2 10,6 10,0 Helse Midt ,7 48,2 21,3 9,4 18,4 10,4 11,6 Helse Nord ,0 58,2 20,4 10,2 29,9 13,7 10,1 Helse Sør-Øst ,9 47,6 20,9 9,0 22,0 9,7 10,3 Helse Vest ,0 44,1 17,3 7,5 20,6 11,3 8,0 Ahus ,7 34,5 22,1 6,7 19,4 9,4 8,4 Arendal ,6 42,5 18,4 7,5 18,4 5,3 4,7 Bodø ,8 65,8 18,2 10,4 26,0 9,3 12,6 Bærum ,0 45,8 17,3 9,8 20,6 12,1 8,9 Diakonhjemmet ,0 47,4 15,8 13,5 19,2 7,1 15,8 Drammen ,5 49,8 22,8 11,2 20,4 12,5 9,1 Elverum ,7 69,4 28,2 5,6 21,0 11,3 5,6 Feiring 93 7,5 6,5 4,3 1,1 7,5 2,2 1,1 Flekkefjord 74 36,5 55,4 18,9 10,8 23,0 16,2 14,9 Førde ,9 55,8 28,8 1,9 24,0 10,6 7,7 Gjøvik ,3 47,4 23,0 12,2 21,3 11,3 13,0 Hamar ,4 56,4 21,6 8,3 19,6 11,8 15,2 Hammerfest ,1 52,4 21,6 15,1 36,8 19,5 5,4 Haraldsplass ,4 49,8 21,1 14,7 23,9 17,9 15,9 Harstad 67 34,3 61,2 23,9 11,9 38,8 16,4 11,9 Haugesund ,9 58,8 18,9 11,1 28,8 17,3 13,2 Haukeland ,1 43,8 16,7 6,8 18,9 9,3 2,4 Kalnes ,7 59,7 22,1 11,5 30,5 16,4 21,7 Kirkenes 75 42,7 57,3 17,3 9,3 30,7 20,0 18,7 Kongsberg ,1 54,7 21,9 17,2 32,0 14,1 24,2 Kongsvinger ,8 56,8 30,4 8,8 27,0 20,9 8,1 Kristiansand ,9 50,0 26,9 10,6 28,1 10,0 13,8 Kristiansund 97 33,0 58,8 19,6 10,3 17,5 14,4 14,4 Levanger ,3 55,5 28,8 7,6 20,3 8,9 14,4 Lillehammer ,3 51,3 19,0 8,8 23,9 14,2 16,8 Lofoten 96 39,6 63,5 19,8 9,4 32,3 11,5 7,3 Lovisenberg ,8 44,1 27,1 13,4 16,6 4,9 13,4 Lærdal 44 29,5 61,4 13,6 13,6 18,2 6,8 9,1 Mo i Rana ,0 48,2 13,6 8,2 25,5 14,5 12,7 Molde ,3 53,7 24,0 15,4 21,7 10,9 20,0 Mosjøen 65 33,8 60,0 20,0 3,1 16,9 9,2 18,5 Namsos ,2 50,6 13,9 10,1 17,1 8,2 6,3 Narvik 57 36,8 56,1 28,1 10,5 35,1 7,0 8,8 Nordfjord 65 26,2 66,2 12,3 12,3 21,5 13,8 16,9 Notodden ,6 52,5 20,8 5,0 35,6 9,9 15,8 Odda 55 43,6 54,5 23,6 14,5 30,9 14,5 14,5 Orkdal ,3 47,3 24,0 9,6 18,6 16,8 10,8 Rikshospitalet ,3 42,7 16,6 5,7 21,1 7,0 5,6 Ringerike ,5 56,0 23,4 7,7 29,2 11,0 11,0 Sandnessjøen 90 40,0 62,2 21,1 8,9 34,4 16,7 16,7 Skien ,1 54,8 23,2 10,8 23,5 10,5 13,9 St. Olav ,4 40,8 19,8 8,0 19,2 8,9 7,0 Stavanger ,7 31,7 15,5 5,2 15,9 9,5 6,9 Stord ,9 61,1 16,7 6,3 30,2 13,5 14,3 Tromsø ,1 54,1 20,8 8,6 29,4 12,2 5,2 Tynset 72 40,3 50,0 18,1 11,1 22,2 12,5 12,5 Tønsberg ,4 61,1 24,7 11,2 23,4 13,0 11,2 Ullevål ,6 47,0 19,1 8,6 21,9 6,6 7,2 Vesterålen 99 43,4 71,7 26,3 17,2 28,3 22,2 19,2 Volda ,1 53,5 24,4 10,2 16,5 14,2 15,0 Voss 88 38,6 61,4 18,2 5,7 35,2 11,4 17,0 Ålesund ,2 50,0 18,6 9,1 13,6 9,5 16,9 19

21 Tabell 6 Type hjerteinfarkt ved første sykehus i behandlingskjeden og i helseregioner N NSTEMI (%) STEMI (%) Ukjent (%) Type 1 (%) Type 2 (%) Nasjonalt (72,8) 3127 (23,7) 467 (3,5) (82,6) 2056 (15,6) Helse Midt (73,7) 460 (24,2) 40 (2,1) 1624 (85,5) 254 (13,4) Helse Nord (74,5) 354 (21,5) 67 (4,1) 1295 (78,6) 310 (18,8) Helse Sør-Øst (72,2) 1596 (23,3) 306 (4,5) 5767 (84,3) 917 (13,4) Helse Vest (72,5) 717 (25,6) 54 (1,9) 2203 (78,5) 575 (20,5) Ahus (88,7) 81 (9,5) 15 (1,8) 717 (84,5) 105 (12,4) Arendal (48,4) 155 (48,4) 10 (3,1) 309 (96,6) 7 (2,2) Bodø (78,8) 47 (17,5) 10 (3,7) 191 (71) 77 (28,6) Bærum (88,3) 16 (7,5) 9 (4,2) 194 (90,7) 20 (9,3) Diakonhjemmet (86,5) 26 (9,8) 10 (3,8) 220 (82,7) 46 (17,3) Drammen (87,2) 31 (9,4) 11 (3,3) 282 (85,7) 45 (13,7) Elverum (79) 25 (20,2) 1 (0,8) 107 (86,3) 17 (13,7) Feiring (22,6) 5 (5,4) 67 (72) 74 (79,6) 10 (10,8) Flekkefjord (77) 9 (12,2) 8 (10,8) 71 (95,9) 3 (4,1) Førde (78,8) 19 (18,3) 3 (2,9) 94 (90,4) 10 (9,6) Gjøvik (77,4) 43 (18,7) 9 (3,9) 208 (90,4) 22 (9,6) Hamar (83,3) 26 (12,7) 8 (3,9) 155 (76) 48 (23,5) Hammerfest (75,1) 26 (14,1) 20 (10,8) 143 (77,3) 42 (22,7) Haraldsplass (95,6) 10 (4) 1 (0,4) 195 (77,7) 54 (21,5) Harstad (85,1) 9 (13,4) 1 (1,5) 59 (88,1) 8 (11,9) Haugesund (75,7) 43 (17,7) 16 (6,6) 197 (81,1) 45 (18,5) Haukeland (65,6) 270 (32,7) 14 (1,7) 749 (90,7) 58 (7) Kalnes (87,2) 15 (6,6) 14 (6,2) 172 (76,1) 54 (23,9) Kirkenes (84) 9 (12) 3 (4) 56 (74,7) 19 (25,3) Kongsberg (87,5) 10 (7,8) 6 (4,7) 97 (75,8) 31 (24,2) Kongsvinger (82,4) 22 (14,9) 4 (2,7) 135 (91,2) 13 (8,8) Kristiansand (78,1) 24 (15) 11 (6,9) 139 (86,9) 20 (12,5) Kristiansund (80,4) 16 (16,5) 3 (3,1) 82 (84,5) 14 (14,4) Levanger (85,6) 24 (10,2) 10 (4,2) 174 (73,7) 60 (25,4) Lillehammer (82,7) 31 (13,7) 8 (3,5) 200 (88,5) 26 (11,5) Lofoten (70,8) 20 (20,8) 8 (8,3) 71 (74) 24 (25) Lovisenberg (85,4) 24 (9,7) 12 (4,9) 184 (74,5) 59 (23,9) Lærdal (84,1) 4 (9,1) 3 (6,8) 41 (93,2) 3 (6,8) Mo i Rana (68,2) 31 (28,2) 4 (3,6) 82 (74,5) 27 (24,5) Molde (77,7) 31 (17,7) 8 (4,6) 163 (93,1) 12 (6,9) Mosjøen (73,8) 15 (23,1) 2 (3,1) 56 (86,2) 9 (13,8) Namsos (87,3) 16 (10,1) 4 (2,5) 129 (81,6) 29 (18,4) Narvik (73,7) 13 (22,8) 2 (3,5) 48 (84,2) 9 (15,8) Nordfjord (72,3) 15 (23,1) 3 (4,6) 49 (75,4) 16 (24,6) Notodden (90,1) 6 (5,9) 4 (4) 78 (77,2) 23 (22,8) Odda (92,7) 3 (5,5) 1 (1,8) 47 (85,5) 8 (14,5) Orkdal (86,2) 20 (12) 3 (1,8) 138 (82,6) 29 (17,4) Rikshospitalet (45,7) 384 (48,6) 45 (5,7) 645 (81,6) 96 (12,2) Ringerike (92,3) 11 (5,3) 5 (2,4) 183 (87,6) 25 (12) Sandnessjøen (76,7) 16 (17,8) 5 (5,6) 74 (82,2) 15 (16,7) Skien (84,3) 46 (13,9) 6 (1,8) 278 (83,7) 54 (16,3) St. Olav (58) 292 (41,8) 1 (0,1) 616 (88,3) 65 (9,3) Stavanger (67,3) 324 (32,3) 4 (0,4) 639 (63,7) 359 (35,8) Stord (85,7) 16 (12,7) 2 (1,6) 112 (88,9) 14 (11,1) Tromsø (70,8) 152 (28,5) 4 (0,7) 435 (81,5) 60 (11,2) Tynset (81,9) 10 (13,9) 3 (4,2) 53 (73,6) 19 (26,4) Tønsberg (85,8) 42 (10,7) 14 (3,6) 308 (78,4) 82 (20,9) Ullevål (47,4) 554 (50,3) 26 (2,4) 958 (86,9) 92 (8,3) Vesterålen (76,8) 15 (15,2) 8 (8,1) 79 (79,8) 20 (20,2) Volda (84,3) 17 (13,4) 3 (2,4) 107 (84,3) 20 (15,7) Voss (77,3) 13 (14,8) 7 (8) 80 (90,9) 8 (9,1) Ålesund (78,5) 44 (18,2) 8 (3,3) 215 (88,8) 25 (10,3) 20

22 Tabell 7 Infarktrater fordelt på helseforetak Helseforetak Folketall 2 hjerteinfarkt infarktrate 3 infarktrate 4 Antall Ujustert Aldersjustert Nasjonalt Helse Midt Helse Nord Helse Sør-Øst Helse Vest Akershus universitetssykehus Helgelandssykehuset Helse Bergen Finnmarkssykehuset Helse Fonna Helse Førde Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Helse Stavanger Nordlandssykehuset Oslo universitetssykehus St. Olavs hospital Sykehuset Innlandet Sykehuset Telemark Sykehuset Vestfold Sørlandet sykehus Universitetssykehuset Nord-Norge Vestre Viken Befolkningen er fordelt til helseforetak ut fra bokommune. Norsk hjerteinfarktregister mangler informasjon om bostedskommune hos 16 individer 2 Folketall ved begynnelsen av 2016 (SSB) 3 Per innbygger 4 Justert for alderssammensetningen i Norge Sykehuset Østfold Kalnes hadde lav dekningsgrad og er utelatt fra tabellen. 21

23 Figur 3 Aldersjusterte infarktrater i helseforetak Helse Nord (N=339) Helse Midt (N=260) Helse Vest (N=257) Nasjonalt (N=251) Helse Sør-Øst (N=231) Finnmarkssykehuset (N=416) Helgelandssykehuset (N=348) Nordlandssykehuset (N=338) Helse Stavanger (N=320) Helse Fonna (N=296) Helse Nord-Trøndelag (N=291) Sykehuset Telemark (N=266) Sykehuset Innlandet (N=263) Nasjonalt (N=251) Universitetssykehuset Nord-Norge (N=248) Helse Møre og Romsdal (N=247) Oslo universitetssykehus (N=246) Akershus universitetssykehus (N=242) Helse Bergen (N=242) Helse Førde (N=239) St. Olavs Hospital (N=229) Vestre Viken (N=226) Sykehuset Vestfold (N=221) Sørlandet sykehus (N=166) infarktrate per Analyseenhet er boområde som helseforetak har lokalsykehusfunksjon for. Sykehuset Østfold HF har lav dekningsgrad og er utelatt fra figuren. 22

24 3B Kvalitetsindikatorer Norsk hjerteinfarktregister har ti kvalitetsindikatorer. Av disse er det to strukturindikatorer (A1: Dekningsgrad, A2: Ferdigstilling innen 60 dager), sju prosessindikatorer (B: Revaskularisert ved STEMI, C: Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI, D: Invasivt utredet ved NSTEMI, E: Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI, F: Utskrevet med to platehemmende medikament, G: Utskrevet med lipidsenkende medikament, H: Ejeksjonsfraksjon målt), og en resultatindikator (I: 30 dagers overlevelse). Usikkerhetsmarginer I årets rapport har vi beregnet grenseverdier for tilfeldig variasjon rundt nasjonalt gjennomsnitt (usikkerhetsmarginer) på rapporteringsnivå «Boområde for Helseforetak». Tilfeldig variasjon rundt nasjonalt gjennomsnitt kan illustreres ved å bruke f.eks. P plot (se figur nedenfor), som er en av flere metoder innen statistisk prosesskontroll (5). I P plot viser vi måloppnåelse for hvert helseforetak sammenlignet med nasjonalt gjennomsnitt (horisontal linje). Standardavvik (SD) er et statistisk mål på usikkerhet og 99,7 % av verdiene vil være innenfor 3 standardavvik fra gjennomsnittsverdien. P plotet viser to kontrollgrenser, bestemt av verdien for +/- 3 standardavvik fra det nasjonale gjennomsnittet. De 19 helseforetakene har forskjellig størrelse på sitt pasientgrunnlag, og kontrollgrensene vil derfor variere mellom ulike helseforetak. Helseforetak med måloppnåelse lavere enn 3 standardavvik under det nasjonale gjennomsnittet er markert med en svart firkant. Helseforetak med måloppnåelse innenfor kontrollgrense eller høyere enn 3 SD over det nasjonale gjennomsnittet er markert med en blå sirkel. Måloppnåelse utenfor kontrollgrensene indikerer ikketilfeldig variasjon for ett helseforetak sammenlignet med nasjonalt gjennomsnitt. Figuren nedenfor illustrerer P plot for en tenkt kvalitetsindikator. Helseforetak 6, 7, 8, og 9 har en lavere verdi (dårligere resultat) enn forventet ved tilfeldig variasjon, mens helseforetak 12 og 18 har en høyere verdi (bedre resultat) enn forventet ved tilfeldig variasjon. En forutsetning for å kunne sammenligne helseforetaket at de ikke skiller seg vesentlig med hensyn til befolkningssammensetningen. 23

25 I det følgende rapporteres hver indikator for 3 analytiske enheter: 1. Første eller siste sykehus i behandlingskjeden. Tidligere årsrapporter har vist resultat for denne fordelingen. Indikator A1, B, C, D og E er fordelt på det første sykehuset i behandlingskjeden, mens Indikator F, G og H er fordelt på siste sykehus i behandlingskjeden. 2. Boområde som sykehuset har lokalsykehusansvar (lokalsykehusets geografiske dekningsområde). For eksempel er boområde Namsos definert som kommunene Bindal, Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Osen, Overhalla, Røyrvik, Roan, Verran, Vikna. Alle pasienter med hjerteinfarkt bosatt i en av disse kommunene er registrert under Namsos sykehus, uansett om de ble behandlet ved Namsos sykehus eller et annet sykehus. Opplysning om bokommune er hentet fra Folkeregisteret. 3. Boområde som sykehus i et helseforetak har lokalsykehusansvar for. For eksempel er Nord-Trøndelag HF definert som de kommuner som sykehusene Namsos og Levanger har lokalsykehusfunksjon for. Alle pasienter med hjerteinfarkt bosatt i en av disse kommunene er registrert under Nord- Trøndelag HF. Opplysning om bokommune er hentet fra Folkeregisteret. 24

26 3B.1 Kvalitetsindikator A1: Dekningsgrad, og A2: Ferdigstilling innen 60 dager Kvalitetsindikator A1: andel av antall hjerteinfarkt som sykehuset har meldt til Norsk Pasientregister (NPR) som sykehuset også har meldt til Norsk hjerteinfarktregister. Enhet for analysen er første sykehus i behandlingskjeden. Måloppnåelse: meget god: 85 % god: 70 %, mindre god: <70 %. Kvalitetsindikator A2: Andel av innregistreringsskjema til Norsk hjerteinfarktregister som sykehuset har ferdigstilt innen 60 dager etter utskrivelse. Måloppnåelse: meget god: 90 %, god: 70 %, mindre god: <70 % Kommentarer Norsk hjerteinfarktregister har 100 % dekningsgrad på sykehusnivå og en dekningsgrad for antall hjerteinfarkt på 89 % målt mot NPR. NPR er imidlertid ikke en perfekt gullstandard siden ikke alle infarktdiagnoser i NPR er korrekt. Dette gjelder særlig infarktdiagnoser satt ved andre avdelinger enn hjerte- eller indremedisin. I tillegg representerer en del infarkt-diagnoser i NPR, særlig hjerteinfarkt som bidiagnose, reinnleggelser og ikke et nytt hjerteinfarkt. Det er grunn til å anta at dekningsgrad mot en mer valid gullstandard vil være godt over 90 %. A1: Det er liten variasjon i dekningsgrad mellom RHF`ene og mellom sykehusene. Kun ett sykehus (Kalnes) skiller seg ut med markert dårligere dekning pga dårlig innregistrering enn de øvrige av landets sykehus (Figur 4). A2: På landsbasis var i overkant av 50 % av skjemaene ferdigstilt innen 60 dager, men det var betydelig variasjon mellom RHF`ene og mellom sykehusene. Ullevål sykehus ferdigstilte 96 % av sine skjema innen 60 dager, mens Mo i Rana sykehus ferdigstilte kun 2.5 % innen fristen (Figur 5). Registeret vil i fremtiden stille strengere krav til ferdigstilling innen 60 dager. Dette henger sammen med at registeret ikke kan sende ut spørreskjema til pasientene (PROM se senere) før vi får melding om at pasienten har vært innlagt. 25

27 Figur 4 Kvalitetsindikator A1 Dekningsgrad Rapporteringsnivå: Første sykehus i behandlingskjeden. Helse Nord Helse Vest Helse Midt Nasjonalt Helse Sør-Øst Notodden Finnmarkssykehuset HF Stavanger Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Førde HF Rikshospitalet Helgelandssykehuset HF Molde Voss Gjøvik Diakonhjemmet Ringerike St. Olav Levanger Volda Haukeland Haraldsplass Sørlandet sykehus HF Ullevål Lillehammer Orkdal Skien Ahus Namsos Nasjonalt Feiring Bodø Ålesund Kongsberg Tynset Lofoten Helse Fonna HF Lovisenberg Tønsberg Hamar Elverum Vesterålen Kristiansund Drammen Kongsvinger Bærum Kalnes % 26

28 Figur 5 Kvalitetsindikator A2 Ferdigstilling innen 60 dager Rapporteringsnivå: sykehus Helse Sør-Øst (N=9021) Helse Midt (N=2314) Nasjonalt (N=16504) Helse Vest (N=3172) Helse Nord (N=1997) Ullevål (N=1137) Bærum (N=235) Skien (N=406) Kristiansand (N=214) Feiring (N=162) Førde (N=124) Namsos (N=154) Rikshospitalet (N=1312) Stord (N=123) Bodø (N=221) Elverum (N=145) Gjøvik (N=296) St. Olav (N=1141) Tynset (N=56) Drammen (N=493) Arendal (N=481) Haukeland (N=963) Ahus (N=911) Lillehammer (N=276) Harstad (N=60) Kristiansund (N=87) Nasjonalt (N=16504) Diakonhjemmet (N=373) Orkdal (N=180) Levanger (N=209) Mosjøen (N=49) Volda (N=121) Hamar (N=279) Hammerfest (N=160) Ringerike (N=311) Notodden (N=149) Vesterålen (N=65) Odda (N=69) Molde (N=189) Kalnes (N=383) Lovisenberg (N=328) Sandnessjøen (N=83) Ålesund (N=233) Narvik (N=62) Kongsberg (N=163) Tønsberg (N=596) Lærdal (N=53) Voss (N=117) Kongsvinger (N=207) Nordfjord (N=89) Stavanger (N=1004) Haugesund (N=269) Tromsø (N=1003) Haraldsplass (N=361) Lofoten (N=97) Kirkenes (N=78) Flekkefjord (N=108) Mo i Rana (N=118) 24,0 36,1 63,5 59,3 52, ,3 95,3 95,1 90,2 87,7 82,3 79,9 78,9 78,0 76,9 75,2 75,0 74,8 73,2 71,0 69,6 67,0 64,2 62,0 61,7 59,8 52,9 48,0 47,2 45,5 44,9 43,0 41,9 37,5 36,7 35,6 35,4 33,3 30,2 27,4 25,9 25,3 23,2 21,0 20,2 19,5 18,9 18,8 18,4 15,7 15,6 13,4 11,6 11,1 9,3 7,7 2,8 2, Utelatt sykehus: Longyearbyen (N=1) Dato for ferdigregistrering av skjema ble innført i mai det er derfor 4798 skjema som mangler i denne oversikten. % 27

29 3B.2 Kvalitetsindikator B: Revaskularisert ved STEMI Kvalitetsindikator B er andel pasienter <80 år innlagt med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) <12 timer fra symptomdebut som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci i behandlingskjeden. Måloppnåelse: meget god: 90 %, god: 80 %, mindre god: <80 % Merknader Første sykehus i behandlingskjeden: I denne rapporten er sykehus som behandlet <10 pasienter utelatt. Dette var følgende sykehus: Bærum, Feiring, Flekkefjord, Haraldsplass, Harstad, Kalnes, Kirkenes, Kongsberg, Longyearbyen, Lærdal, Narvik, Nordfjord, Notodden, Odda, Ringerike, Tynset, Voss. Boområde: 9 pasienter med ukjent opptaksområde. Boområde Oslo består av boområder som Diakonhjemmet, Lovisenberg og Oslo universitetssykehus Ullevål har lokalsykehusansvar for. Boområde Bergen består boområder som Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass sykehus har lokalsykehusansvar for. Boområder med <10 pasienter: Lærdal, Odda, Tynset. Kommentarer På landsbasis blir 94 % av pasientene revaskularisert eller undersøkt med koronar angiografi med tanke på revaskularisering. Det er liten variasjon mellom RHF`ene. Variasjonen mellom sykehusene forsvinner nesten helt når man analyser på boområde for lokalsykehusene. Dette innebærer at pasientene - for denne kvalitetsindikatoren - får lik behandling uavhengig av bosted. Dette bekreftes også når man sammenligner helseforetakene (Figur 8). Kun ett foretak, Finnmarkssykehuset, adskiller seg med en noe lavere utredningsandel enn hva en vil forvente ut fra landsgjennomsnittet. 28

30 Figur 6 Kvalitetsindikator B. Revaskulariserted STEMI Rapporteringsnivå: Første sykehus i behandlingskjeden. Helse Midt (N=342) Helse Sør-Øst (N=1164) Nasjonalt (N=2253) Helse Vest (N=484) Helse Nord (N=263) 95,9 95,1 94,1 93,8 87,8 Tønsberg (N=16) Namsos (N=10) Kristiansund (N=11) Arendal (N=127) Rikshospitalet (N=315) Ullevål (N=458) Tromsø (N=124) St. Olav (N=223) Haukeland (N=219) Molde (N=23) Stavanger (N=202) Drammen (N=17) Nasjonalt (N=2253) Ålesund (N=33) Hamar (N=15) Vesterålen (N=14) Orkdal (N=13) Mosjøen (N=11) Førde (N=10) Bodø (N=32) Ahus (N=44) Skien (N=25) Volda (N=11) Kongsvinger (N=16) Mo i Rana (N=20) Lofoten (N=15) Kristiansand (N=15) Elverum (N=13) Lillehammer (N=21) Stord (N=12) Diakonhjemmet (N=10) Levanger (N=18) Haugesund (N=21) Gjøvik (N=14) Sandnessjøen (N=12) Lovisenberg (N=14) Hammerfest (N=12) ,7 35,7 100,0 100,0 100,0 100,0 99,7 99,3 99,2 99,1 99,1 95,7 95,0 94,1 94,1 93,9 93,3 92,9 92,3 90,9 90,0 84,4 84,1 84,0 81,8 81,3 80,0 80,0 80,0 76,9 76,2 75,0 70,0 66,7 66,7 64,3 58, % 29

31 Figur 7 Kvalitetsindikator B. Revaskularisert ved STEMI Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus Helse Midt (N=315) Helse Sør-Øst (N=1178) Nasjonalt (N=2253) Helse Vest (N=483) Helse Nord (N=268) Tromsø (N=57) Orkdal (N=34) Namsos (N=24) Kristiansund (N=18) Kongsberg (N=19) Kirkenes (N=15) Harstad (N=18) Bærum (N=41) Arendal (N=36) Tønsberg (N=113) Kalnes (N=146) Hamar (N=46) Molde (N=43) Bergen (N=157) St.Olav (N=105) Skien (N=61) Ålesund (N=30) Førde (N=28) Ringerike (N=23) Ahus (N=159) Notodden (N=21) Drammen (N=62) Kristiansand (N=60) Vesterålen (N=18) Nasjonalt (N=2253) Stavanger (N=178) Kongsvinger (N=41) Oslo (N=203) Gjøvik (N=59) Nordfjordeid (N=22) Bodø (N=42) Lillehammer (N=52) Mo i Rana (N=23) Stord (N=29) Volda (N=21) Levanger (N=40) Haugesund (N=46) Narvik (N=19) Voss (N=12) Mosjøen (N=12) Flekkefjord (N=12) Lofoten (N=17) Elverum (N=17) Sandnessjøen (N=16) Hammerfest (N=31) 95,6 95,1 94,1 93,6 88, ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 99,1 98,6 97,8 97,7 97,5 97,1 96,7 96,7 96,4 95,7 95,6 95,2 95,2 95,0 94,4 94,1 93,8 92,7 91,6 91,5 90,9 90,5 90,4 87,0 86,2 85,7 85,0 84,8 84,2 83,3 83,3 83,3 82,4 82,4 75,0 67, % 30

32 Figur 8 Kvalitetsindikator B. Revaskularisert ved STEMI Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). Sykehuset Vestfold (N=113) Sykehuset Østfold (N=146) St. Olavs hospital (N=139) Vestre Viken (N=145) Universitetssykehuset Nord-Norge (N=94) Helse Bergen (N=169) Sykehuset Telemark (N=82) Akershus universitetssykehus (N=159) Helse Møre og Romsdal (N=112) Sørlandet sykehus (N=108) Helse Førde (N=57) Nasjonalt (N=2253) Helse Stavanger (N=178) Oslo universitetssykehus (N=203) Sykehuset Innlandet (N=222) Helse Nord-Trøndelag (N=64) Nordlandssykehuset (N=77) Helse Fonna (N=79) Helgelandssykehuset (N=51) Finnmarkssykehuset (N=46) 99,1 98,6 97,8 97,2 96,8 96,4 96,3 95,6 95,5 95,4 94,7 94,1 93,8 91,6 91,4 90,6 89,6 86,1 82,4 78, % Figur 9 Usikkerhetsmarginer for indikator B på HF-område 1 - Akershus universitetssykehus, 2 Helgelandssykehuset, 3 - Helse Bergen, 4 - Helse Førde, 5 - Finnmarkssykehuset, 6 - Helse Fonna, 7 - Helse Møre og Romsdal, 8 - Helse Nord-Trøndelag, 9 - Helse Stavanger, 10 - Nordlandssykehuset, 11 - Oslo universitetssykehus, 12 - Sørlandet sykehus, 13 - St. Olavs hospital, 14 - Sykehuset Østfold, 15 - Sykehuset Innlandet, 16 - Sykehuset Telemark, 17 - Sykehuset Vestfold, 18 - Universitetssykehuset Nord-Norge, 19 - Vestre Viken 31

33 3B.3 Kvalitetsindikator C: Revaskularisering innen anbefalt tid ved STEMI Kvalitetsindikator C er andelen av pasienter <80 år innlagt med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) <12 timer fra symptomdebut som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci innen anbefalt tid. Anbefalt tid etter gjeldende retningslinjer er definert som start trombolysebehandlingen innen 30 minutter etter første medisinske kontakt eller koronar angiografi eller PCI innen 90 minutter etter første medisinske kontakt. Første medisinske kontakt er definert som tidspunkt da pasienten ble undersøkt prehospitalt eller i sykehusets akuttmottak av helsepersonell. Tidspunkt for koronar angiografi/pci er definert som tidspunkt for arterielt innstikk. Måloppnåelse: meget god: 80 %, god: 50 %, mindre god: <50 % Merknader Første sykehus i behandlingskjeden: I denne rapporten er sykehus som behandlet <10 pasienter utelatt. Dette var følgende sykehus: Bærum, Diakonhjemmet, Feiring, Flekkefjord, Førde, Gjøvik Hamar, Haraldsplass, Harstad, Kalnes, Kirkenes, Kongsberg, Longyearbyen, Lovisenberg, Lærdal, Narvik, Nordfjord, Notodden, Odda, Orkdal, Ringerike, Stord, Tynset, Tønsberg, Volda, Voss. Boområde: 7 pasienter med ukjent opptaksområde. Boområde Oslo består av boområder som Diakonhjemmet, Lovisenberg og Oslo universitetssykehus Ullevål har lokalsykehusansvar for. Boområde Bergen består boområder som Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass sykehus har lokalsykehusansvar for. Boområder med <10 pasienter: Lærdal, Odda, Tynset. Kommentarer På landsbasis ble 40 % av pasientene revaskularisert innen anbefalt tid. Hvis man forlenger tidsfristen for primær PCI fra 90 minutter til 120 minutter etter første medisinske kontakt, var det fremdeles kun 57 % av pasientene som ble revaskularisert innen anbefalt tid (Tabell T5 i Appendix). Det var klare forskjeller mellom sykehusene (Figur 11 og 12) og mellom Helseforetakene (Figur 13) når det gjelder måloppnåelse for denne indikatoren. Helseforetakene Førde, Fonna, Stavanger, Nordlandssykehuset, og Sykehuset Telemark lå markert lavere enn forventet ut fra tilfeldig variasjon, mens Akershus- og Oslo universitetssykehus lå høyere enn forventet (Figur 13). På landsbasis ble 76 % av pasientene behandlet med primær PCI mens 19 % ble behandlet med primær trombolyse. Figur 14 viser fordeling av primær trombolyse og primær PCI i helseforetakene. Figur 15 viser at variasjonen mellom helseforetakene er større når det gjelder system-avhengig forsinkelse (dvs tid fra første medisinske kontakt til start reperfusjonsbehandling) enn når det gjelder pasient-avhengig forsinkelse (dvs tid fra pasienten fikk symptomer til første medisinske kontakt). 32

34 Figur 10 Kvalitetsindikator C. Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI Rapporteringsnivå: Første sykehus i behandlingskjeden. Helse Sør-Øst (N=1042) Nasjonalt (N=2003) Helse Midt (N=304) Helse Vest (N=412) Helse Nord (N=245) 48,2 40,3 38,5 30,3 26, Rikshospitalet (N=286) Mo i Rana (N=19) Arendal (N=121) St. Olav (N=202) Ullevål (N=437) Haukeland (N=207) Nasjonalt (N=2003) Tromsø (N=120) Kristiansund (N=11) Molde (N=23) Ahus (N=33) Lillehammer (N=19) Mosjøen (N=10) Kristiansand (N=11) Elverum (N=11) Stavanger (N=154) Bodø (N=26) Ålesund (N=29) Vesterålen (N=12) Lofoten (N=13) Levanger (N=14) Skien (N=21) Sandnessjøen (N=12) Namsos (N=10) Kongsvinger (N=11) Haugesund (N=17) Hammerfest (N=12) Drammen (N=15) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 27,3 26,1 24,2 21,1 20,0 18,2 18,2 17,5 15,4 13,8 8,3 7,7 7,1 52,6 52,1 50,5 48,7 47,3 40,3 36,7 71, % 33

35 Figur 11 Kvalitetsindikator C. Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus. Helse Sør-Øst (N=1057) Nasjonalt (N=2003) Helse Midt (N=277) Helse Vest (N=412) Helse Nord (N=250) 47,5 40,3 38,6 31,1 26, Bærum (N=33) Arendal (N=32) Ahus (N=144) Oslo (N=183) St.Olav (N=84) Kristiansand (N=53) Bergen (N=146) Elverum (N=16) Mo i Rana (N=22) Drammen (N=56) Tromsø (N=53) Lillehammer (N=51) Ringerike (N=21) Orkdal (N=32) Nasjonalt (N=2003) Voss (N=10) Tønsberg (N=101) Kristiansund (N=18) Volda (N=17) Hamar (N=37) Kongsberg (N=16) Stord (N=25) Narvik (N=18) Levanger (N=36) Molde (N=41) Harstad (N=17) Gjøvik (N=52) Bodø (N=37) Stavanger (N=135) Notodden (N=19) Kirkenes (N=15) Kongsvinger (N=36) Ålesund (N=27) Mosjøen (N=11) Skien (N=56) Kalnes (N=133) Hammerfest (N=31) Førde (N=27) Namsos (N=22) Sandnessjøen (N=16) Vesterålen (N=15) Lofoten (N=15) Haugesund (N=38) Nordfjordeid (N=21) Flekkefjord (N=12) 45,3 43,1 42,9 40,6 40,3 40,0 39,6 38,9 35,3 32,4 31,3 28,0 27,8 27,8 24,4 23,5 23,1 21,6 21,5 21,1 20,0 19,4 18,5 18,2 17,9 16,5 16,1 14,8 13,6 12,5 6,7 6,7 2,6 0,0 0,0 75,0 73,6 71,0 63,1 58,5 56,8 56,3 54,5 53,6 84, % 34

36 Figur 12 Kvalitetsindikator C. Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). Akershus universitetssykehus (N=144) Oslo universitetssykehus (N=183) Vestre Viken (N=126) St. Olavs Hospital (N=116) Sørlandet sykehus (N=97) Helse Bergen (N=156) Nasjonalt (N=2003) Sykehuset Vestfold (N=101) Universitetssykehuset Nord-Norge (N=88) Helgelandssykehuset (N=49) Sykehuset Innlandet (N=198) Helse Møre og Romsdal (N=103) Helse Nord-Trøndelag (N=58) Helse Stavanger (N=135) Sykehuset Telemark (N=75) Finnmarkssykehuset (N=46) Sykehuset Østfold (N=133) Nordlandssykehuset (N=67) Helse Fonna (N=66) Helse Førde (N=55) 40,3 39,6 37,5 32,7 31,8 27,2 22,4 21,5 18,7 17,4 16,5 14,9 12,1 7,3 57,1 56,9 56,7 55,8 73,6 71, % Figur 13 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator C på HF-nivå 1 - Akershus universitetssykehus, 2 Helgelandssykehuset, 3 - Helse Bergen, 4 - Helse Førde, 5 - Finnmarkssykehuset, 6 - Helse Fonna, 7 - Helse Møre og Romsdal, 8 - Helse Nord-Trøndelag, 9 - Helse Stavanger, 10 - Nordlandssykehuset, 11 - Oslo universitetssykehus, 12 - Sørlandet sykehus, 13 - St. Olavs hospital, 14 - Sykehuset Østfold, 15 - Sykehuset Innlandet, 16 - Sykehuset Telemark, 17 - Sykehuset Vestfold, 18 - Universitetssykehuset Nord-Norge, 19 - Vestre Viken 35

37 Tabell 8 Forsinkelser ved STEMI. Rapporteringsnivå: boområde for helseforetak N Trombolyse (andel) Primær PCI / koronar angiografi (andel) Tid 1 fra symptom til FMK Tid 1 fra FMK til reperfusjon Reperfusjon startet innen anbefalt tid 2 (andel) Nasjonalt ,8 76,4 60 (30, 132) 85 (57, 128) 56,9 Helse Midt ,7 60,3 60 (24, 115) 74 (40, 113) 50,9 Helse Nord ,6 32,4 71 (31, 140) 67 (38, 110) 32,4 Helse Sør-Øst ,4 84,7 60 (30, 135) 84 (59, 121) 65,9 Helse Vest 412 2,9 92,5 60 (28, 136) 110 (79, 164) 52,2 Ukjent 7 0,0 100,0 43 (13, 110) 77 (72, 152) 71,4 Akershus universitetssykehus 144 2,8 93,1 53 (20, 113) 70 (57, 84) 81,9 Helgelandssykehuset 49 73,5 10,2 92 (55, 205) 37 (21, 92) 34,7 Helse Bergen 156 1,3 96,8 55 (27, 133) 82 (64, 115) 75,6 Finnmarkssykehuet 46 63,0 15,2 51 (30, 100) 60 (41, 95) 19,6 Helse Fonna 66 1,5 86,4 68 (32, 164) 140 (100, 175) 36,4 Helse Førde 55 14,5 80,0 62 (30, 162) 132 (103, 215) 27,3 Helse Møre og Romsdal ,7 19,4 55 (21, 110) 40 (27, 85) 31,1 Helse Nord-Trøndelag 58 27,6 62,1 58 (18, 120) 103 (62, 141) 34,5 Helse Stavanger 135 0,7 95,6 55 (24, 150) 126 (94, 246) 43,0 Nordlandssykehuset 67 76,1 16,4 66 (30, 150) 59 (39, 110) 14,9 Oslo universitetssykehus 183 3,3 90,2 55 (20, 139) 62 (49, 85) 79,8 St. Olavs hospital 116 3,4 95,7 64 (29, 120) 80 (60, 110) 76,7 Sykehuset Innlandet ,9 55,1 59 (30, 120) 91 (29, 137) 46,5 Sykehuset Telemark 75 10,7 85,3 65 (30, 135) 116 (90, 162) 42,7 Sykehuset Vestfold 101 5,0 94,1 60 (38, 150) 93 (80, 109) 76,2 Sykehuset Østfold 133 6,0 92,5 87 (40, 170) 110 (93, 142) 55,6 Sørlandet sykehus 97 1,0 94,8 60 (33, 125) 83 (62, 110) 72,2 Ukjent 7 0,0 100,0 43 (13, 110) 77 (72, 152) 71,4 Universitetssykehuset Nord-Norge 88 31,8 65,9 72 (41, 134) 81 (59, 118) 51,1 Vestre Viken 126 7,9 89,7 65 (30, 124) 79 (63, 129) 69,8 1 median antall minutt 2 trombolyse gitt innen 30 minutter etter FMK eller arterielt innstikk for primær PCI/angio startet inne 2 timer etter FMK, (Indikator C) 36

38 Figur 14 Andel av pasienter < 80 år med STEMI som behandles med primær trombolyse eller primær angiografi/ PCI Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). Helse Sør-Øst (N=1057) Helse Midt (N=277) Helse Vest (N=412) Nasjonalt (N=2003) Helse Nord (N=250) 84,7 60,3 92,5 76,4 32,4 11,4 35,7 2,9 18,8 57,6 St. Olavs Hospital (N=116) Sykehuset Vestfold (N=101) Sykehuset Østfold (N=133) Helse Bergen (N=156) Universitetssykehuset Nord-Norge (N=88) Vestre Viken (N=126) Helse Stavanger (N=135) Helse Møre og Romsdal (N=103) Sykehuset Telemark (N=75) Sørlandet sykehus (N=97) Akershus universitetssykehus (N=144) Nasjonalt (N=2003) Sykehuset Innlandet (N=198) Helse Førde (N=55) Oslo universitetssykehus (N=183) Nordlandssykehuset (N=67) Helse Nord-Trøndelag (N=58) Helse Fonna (N=66) Helgelandssykehuset (N=49) Finnmarkssykehuset ,7 3,4 94,1 5,0 92,5 6,0 96,8 1,3 65,9 31,8 89,7 7,9 95,6 0,7 19,4 76,7 85,3 10,7 94,8 1,0 93,1 2,8 76,4 18,8 55,1 39,9 80,0 14,5 90,2 3,3 16,4 76,1 62,1 27,6 86,4 1,5 10,2 73,5 15,2 63, % Primær PCI / koronar angiografi (andel) Trombolyse (andel) 37

39 Figur 15 Median tid (min) fra symptomdebut til første medisinske kontakt og median tid (min) fra første medisinske kontakt til reperfusjonsbehandling Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). Helse Midt (N=277) Helse Nord (N=250) Helse Sør-Øst (N=1057) Nasjonalt (N=2003) Helse Vest (N=412) Helse Møre og Romsdal (N=103) Finnmarkssykehuset (N=46) Oslo universitetssykehus (N=183) Akershus universitetssykehus (N=144) Nordlandssykehuset (N=67) Helgelandssykehuset (N=49) Helse Bergen (N=156) Sørlandet sykehus (N=97) St. Olavs Hospital (N=116) Vestre Viken (N=126) Nasjonalt (N=2003) Sykehuset Innlandet (N=198) Universitetssykehuset Nord-Norge (N=88) Sykehuset Vestfold (N=101) Helse Nord-Trøndelag (N=58) Helse Stavanger (N=135) Sykehuset Telemark (N=75) Helse Førde (N=55) Sykehuset Østfold (N=133) Helse Fonna (N=66) Tid (min) fra symptom til FMK Tid (min) fra FMK til reperfusjon 38

40 39

41 3B.4 Kvalitetsindikator D: Invasivt utredet ved NSTEMI Kvalitetsindikator D er andelen av pasienter <80 år innlagt med ikke ST-elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi i behandlingskjeden. Måloppnåelse: meget god: 85 %, god 70 %, mindre god <70 % Merknader Boområde: 4 pasienter med ukjent boområde. Boområde Oslo består av boområder som Diakonhjemmet, Lovisenberg og Oslo universitetssykehus Ullevål har lokalsykehusansvar for. Boområde Bergen består boområder som Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass sykehus har lokalsykehusansvar for. Kommentar På landsbasis ble 76 % av pasientene med NSTEMI invasivt utredet i behandlingskjeden. Andelen varierte lite mellom regionale helseforetak. Variasjonen mellom helseforetak var ikke større enn det man kan forvente ut fra tilfeldig variasjon. 40

42 Figur 16 Kvalitetsindikator D. Invasivt utredet ved NSTEMI Rapporteringsnivå: Første sykehus i behandlingskjeden. Helse Sør-Øst (N=2582) Helse Nord (N=673) Nasjonalt (N=5030) Helse Vest (N=1053) Helse Midt (N=722) 77,3 76,4 76,0 74,6 73,1 Rikshospitalet (N=26) Arendal (N=97) Tromsø (N=188) Harstad (N=36) Førde (N=54) Notodden (N=53) Kongsvinger (N=81) Haukeland (N=284) St. Olav (N=206) Ullevål (N=222) Drammen (N=162) Gjøvik (N=107) Tønsberg (N=208) Narvik (N=25) Bærum (N=106) Kalnes (N=118) Ahus (N=424) Orkdal (N=78) Flekkefjord (N=30) Elverum (N=55) Nasjonalt (N=5030) Voss (N=41) Lærdal (N=20) Bodø (N=127) Kirkenes (N=35) Hamar (N=85) Mo i Rana (N=46) Molde (N=79) Skien (N=166) Kristiansand (N=92) Haraldsplass (N=121) Nordfjord (N=21) Ringerike (N=122) Haugesund (N=96) Stavanger (N=323) Kongsberg (N=53) Sandnessjøen (N=43) Ålesund (N=88) Mosjøen (N=22) Diakonhjemmet (N=108) Lofoten (N=37) Vesterålen (N=40) Lillehammer (N=115) Stord (N=63) Levanger (N=105) Namsos (N=71) Kristiansund (N=41) Tynset (N=25) Volda (N=54) Lovisenberg (N=127) Hammerfest (N=74) Odda (N=30) ,2 94,8 90,4 88,9 87,0 86,8 85,2 83,8 83,5 83,3 83,3 82,2 82,2 80,0 79,2 78,8 78,1 76,9 76,7 76,4 76,0 75,6 75,0 74,8 74,3 74,1 73,9 73,4 72,9 72,8 72,7 71,4 71,3 70,8 70,0 69,8 69,8 68,2 68,2 67,6 67,6 67,5 67,0 66,7 66,7 66,2 65,9 64,0 63,0 55,9 54,1 53, % 41

43 Figur 17 Kvalitetsindikator D. Invasivt utredet ved NSTEMI Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus. Helse Sør-Øst (N=2581) Helse Nord (N=659) Nasjonalt (N=5030) Helse Vest (N=1059) Helse Midt (N=727) 77,6 76,8 76,0 75,0 71,5 Arendal (N=94) Førde (N=53) Narvik (N=35) Tromsø (N=157) Harstad (N=42) Tønsberg (N=236) Gjøvik (N=115) Elverum (N=39) Drammen (N=166) Kongsvinger (N=76) Notodden (N=69) Bergen (N=392) St.Olav (N=202) Voss (N=39) Kalnes (N=139) Ahus (N=381) Bærum (N=114) Flekkefjord (N=38) Kirkenes (N=36) Skien (N=162) Orkdal (N=67) Nasjonalt (N=5030) Bodø (N=120) Ringerike (N=92) Nordfjordeid (N=24) Sandnessjøen (N=43) Tynset (N=19) Kristiansand (N=89) Mo i Rana (N=44) Hamar (N=110) Kristiansund (N=49) Kongsberg (N=52) Oslo (N=492) Lillehammer (N=98) Odda (N=27) Stavanger (N=317) Vesterålen (N=43) Ålesund (N=95) Haugesund (N=109) Lærdal (N=28) Lofoten (N=36) Levanger (N=107) Molde (N=86) Stord (N=70) Namsos (N=77) Volda (N=44) Mosjøen (N=22) Hammerfest (N=81) ,6 90,6 88,6 87,9 85,7 82,6 82,6 82,1 81,9 81,6 81,2 80,4 80,2 79,5 79,1 79,0 78,9 78,9 77,8 76,5 76,1 76,0 75,8 75,0 75,0 74,4 73,7 73,0 72,7 71,8 71,4 71,2 71,1 70,4 70,4 70,3 69,8 69,5 68,8 67,9 66,7 66,4 66,3 65,7 64,9 63,6 63,6 61, % 42

44 Figur 18 Kvalitetsindikator D. Invasivt utredet ved NSTEMI Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). Universitetssykehuset Nord-Norge (N=234) Sørlandet sykehus (N=221) Sykehuset Vestfold (N=236) Helse Førde (N=105) Helse Bergen (N=431) St. Olavs hospital (N=269) Sykehuset Østfold (N=139) Akershus universitetssykehus (N=381) Vestre Viken (N=424) Sykehuset Telemark (N=231) Sykehuset Innlandet (N=457) Nasjonalt (N=5030) Nordlandssykehuset (N=199) Helgelandssykehuset (N=109) Oslo universitetssykehus (N=492) Helse Stavanger (N=317) Helse Fonna (N=206) Helse Møre og Romsdal (N=274) Finnmarkssykehuset (N=117) Helse Nord-Trøndelag (N=184) 87,6 82,8 82,6 81,0 80,3 79,2 79,1 79,0 78,3 77,9 76,8 76,0 72,9 71,6 71,1 70,3 68,0 67,9 66,7 65, % Figur 19 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator D på HF-nivå 1 - Akershus universitetssykehus, 2 Helgelandssykehuset, 3 - Helse Bergen, 4 - Helse Førde, 5 - Finnmarkssykehuset, 6 - Helse Fonna, 7 - Helse Møre og Romsdal, 8 - Helse Nord-Trøndelag, 9 - Helse Stavanger, 10 - Nordlandssykehuset, 11 - Oslo universitetssykehus, 12 - Sørlandet sykehus, 13 - St. Olavs hospital, 14 - Sykehuset Østfold, 15 - Sykehuset Innlandet, 16 - Sykehuset Telemark, 17 - Sykehuset Vestfold, 18 - Universitetssykehuset Nord-Norge, 19 - Vestre Viken 43

45 3B.5 Kvalitetsindikator E: Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI Kvalitetsindikator E er andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse. Måloppnåelse: meget god: 80 %, god: 50 %, mindre <50 % Merknader Boområde: 4 pasienter med ukjent boområde. Boområde Oslo består av boområder som Diakonhjemmet, Lovisenberg og Oslo universitetssykehus Ullevål har lokalsykehusansvar for. Boområde Bergen består boområder som Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass sykehus har lokalsykehusansvar for. Kommentar På landsbasis ble 62 % av pasientene utredet innen 72 timer. Variasjonen mellom sykehus og mellom helseforetak er større enn det man kan forvente ved tilfeldig variasjon. Tre helseforetak Helse Fonna, Helse Møre og Romsdal, og Helse Stavanger - utreder en lavere andel av pasientene innen 72 timer enn det en vil forvente, mens Sørlandet sykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge utreder en større andel enn forventet innen 72 timer (Figur 23). 44

46 Figur 20 Kvalitetsindikator E. Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI Rapporteringsnivå: Første sykehus i behandlingskjeden. Helse Nord (N=673) Helse Sør-Øst (N=2582) Nasjonalt (N=5030) Helse Vest (N=1053) Helse Midt (N=722) 65,7 65,5 62,2 58,0 52,9 Rikshospitalet (N=26) Arendal (N=97) Tromsø (N=188) Harstad (N=36) Flekkefjord (N=30) Førde (N=54) Ullevål (N=222) Haukeland (N=284) Kristiansand (N=92) Skien (N=166) St. Olav (N=206) Bærum (N=106) Gjøvik (N=107) Drammen (N=162) Kirkenes (N=35) Notodden (N=53) Tønsberg (N=208) Lærdal (N=20) Haraldsplass (N=121) Kongsvinger (N=81) Ahus (N=424) Elverum (N=55) Nasjonalt (N=5030) Lofoten (N=37) Kalnes (N=118) Voss (N=41) Bodø (N=127) Tynset (N=25) Narvik (N=25) Hamar (N=85) Ringerike (N=122) Mo i Rana (N=46) Diakonhjemmet (N=108) Sandnessjøen (N=43) Kongsberg (N=53) Stord (N=63) Nordfjord (N=21) Levanger (N=105) Mosjøen (N=22) Lillehammer (N=115) Namsos (N=71) Orkdal (N=78) Stavanger (N=323) Vesterålen (N=40) Hammerfest (N=74) Volda (N=54) Lovisenberg (N=127) Molde (N=79) Kristiansund (N=41) Odda (N=30) Ålesund (N=88) Haugesund (N=96) ,8 76,7 75,9 74,8 74,3 71,7 71,7 71,4 69,8 69,2 69,1 68,6 67,9 65,9 65,0 64,5 64,2 64,2 63,6 62,2 62,2 61,0 61,0 60,6 60,0 60,0 60,0 56,6 56,5 56,5 55,8 54,7 52,4 52,4 52,4 50,0 49,6 49,3 48,7 48,0 45,0 44,6 44,4 43,3 41,8 41,5 40,0 37,5 33,3 86,7 96,2 94, % 45

47 Figur 21 Kvalitetsindikator E. Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus Helse Nord (N=659) Helse Sør-Øst (N=2581) Nasjonalt (N=5030) Helse Vest (N=1059) Helse Midt (N=727) Arendal (N=94) Tromsø (N=157) Førde (N=53) Flekkefjord (N=38) Skien (N=162) Harstad (N=42) Kirkenes (N=36) Kristiansand (N=89) Narvik (N=35) Bergen (N=392) Drammen (N=166) Gjøvik (N=115) Bærum (N=114) Tynset (N=19) Tønsberg (N=236) Elverum (N=39) St.Olav (N=202) Ahus (N=381) Notodden (N=69) Voss (N=39) Kalnes (N=139) Bodø (N=120) Nasjonalt (N=5030) Sandnessjøen (N=43) Oslo (N=492) Kongsvinger (N=76) Hamar (N=110) Ringerike (N=92) Lofoten (N=36) Lærdal (N=28) Kongsberg (N=52) Stord (N=70) Mo i Rana (N=44) Levanger (N=107) Nordfjordeid (N=24) Hammerfest (N=81) Lillehammer (N=98) Orkdal (N=67) Odda (N=27) Vesterålen (N=43) Stavanger (N=317) Kristiansund (N=49) Namsos (N=77) Mosjøen (N=22) Volda (N=44) Ålesund (N=95) Molde (N=86) Haugesund (N=109) 51,2 66,0 65,9 62,2 58, ,1 83,0 78,9 75,3 73,8 72,2 71,9 71,4 70,9 70,5 69,6 69,3 68,4 66,9 66,7 66,3 66,1 65,2 64,1 64,0 63,3 62,2 60,5 59,3 59,2 59,1 58,7 58,3 57,1 55,8 55,7 54,5 54,2 54,2 53,1 53,1 52,2 51,9 48,8 47,6 46,9 45,5 45,5 43,2 37,9 37,2 34,9 93, % 46

48 Figur 22 Kvalitetsindikator E. Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). Sørlandet sykehus (N=221) Universitetssykehuset Nord-Norge (N=234) Sykehuset Telemark (N=231) Helse Bergen (N=431) Helse Førde (N=105) Sykehuset Vestfold (N=236) Akershus universitetssykehus (N=381) Vestre Viken (N=424) Sykehuset Østfold (N=139) St. Olavs hospital (N=269) Nasjonalt (N=5030) Sykehuset Innlandet (N=457) Oslo universitetssykehus (N=492) Nordlandssykehuset (N=199) Finnmarkssykehuset (N=117) Helgelandssykehuset (N=109) Helse Nord-Trøndelag (N=184) Helse Stavanger (N=317) Helse Fonna (N=206) Helse Møre og Romsdal (N=274) 82,4 80,3 72,3 70,3 69,5 66,9 66,1 65,8 64,0 62,8 62,2 61,5 59,3 59,3 59,0 55,0 50,5 47,6 44,2 40, % Figur 23 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator E på HF-nivå 1 - Akershus universitetssykehus, 2 Helgelandssykehuset, 3 - Helse Bergen, 4 - Helse Førde, 5 - Finnmarkssykehuset, 6 - Helse Fonna, 7 - Helse Møre og Romsdal, 8 - Helse Nord-Trøndelag, 9 - Helse Stavanger, 10 - Nordlandssykehuset, 11 - Oslo universitetssykehus, 12 - Sørlandet sykehus, 13 - St. Olavs hospital, 14 - Sykehuset Østfold, 15 - Sykehuset Innlandet, 16 - Sykehuset Telemark, 17 - Sykehuset Vestfold, 18 - Universitetssykehuset Nord-Norge, 19 - Vestre Viken 47

49 3B.6 Kvalitetsindikator F: Utskrevet med to platehemmende medikament Kvalitetsindikator F er andelen av pasienter <80 år som utskrives til hjemmet med to platehemmende medikament. Måloppnåelse: meget god: 90 %, god: 80 %, mindre god: <80 % Merknader Boområde: 10 pasienter med ukjent boområde. Boområde Oslo består av boområder som Diakonhjemmet, Lovisenberg og Oslo universitetssykehus Ullevål har lokalsykehusansvar for. Boområde Bergen består boområder som Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass sykehus har lokalsykehusansvar for. Kommentarer På landsbasis ble 85 % av pasientene utskrevet med to platehemmende medikament. Det var liten variasjon mellom RHF`ene. I to helseforetak Helse Nord-Trøndelag og Helse Stavanger var andelen pasienter utskrevet med to platehemmende medikament lavere enn forventet. 48

50 Figur 24 Kvalitetsindikator F. Utskrevet med to platehemmende medikament Rapporteringsnivå: Siste sykehus i behandlingskjeden. Helse Sør-Øst (N=3603) Nasjonalt (N=7108) Helse Vest (N=1568) Helse Nord (N=923) Helse Midt (N=1014) 87,1 85,4 84,1 83,9 82,7 Arendal (N=173) Stord (N=42) Førde (N=54) Kongsvinger (N=96) Flekkefjord (N=38) Tromsø (N=774) Feiring (N=49) Haukeland (N=571) Orkdal (N=70) Kristiansund (N=22) Gjøvik (N=156) Drammen (N=226) Kongsberg (N=55) Voss (N=27) Kalnes (N=139) Skien (N=221) Tønsberg (N=328) Ahus (N=696) Rikshospitalet (N=47) Bærum (N=142) Ullevål (N=286) Kristiansand (N=133) Nasjonalt (N=7108) Ringerike (N=122) St. Olav (N=630) Nordfjord (N=20) Haraldsplass (N=160) Molde (N=56) Hamar (N=104) Lillehammer (N=134) Ålesund (N=73) Lovisenberg (N=169) Elverum (N=88) Notodden (N=67) Haugesund (N=77) Diakonhjemmet (N=124) Odda (N=14) Volda (N=26) Stavanger (N=595) Namsos (N=52) Levanger (N=85) Tynset (N=10) Sandnessjøen (N=10) Bodø (N=46) Mo i Rana (N=15) Kirkenes (N=13) Hammerfest (N=29) ,0 45,7 40,0 38,5 31,0 61,2 60,0 96,5 95,2 94,4 93,8 92,1 91,9 91,8 91,8 91,4 90,9 89,7 89,4 89,1 88,9 88,5 88,2 88,1 87,4 87,2 86,6 86,0 85,7 85,4 85,2 85,1 85,0 84,4 83,9 83,7 83,6 83,6 82,8 81,8 80,6 79,2 79,0 78,6 76,9 75,1 75, % 49

51 Figur 25 Kvalitetsindikator F. Utskrevet med to platehemmende medikament Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus. Helse Sør-Øst (N=3625) Nasjonalt (N=7108) Helse Vest (N=1570) Helse Nord (N=913) Helse Midt (N=990) 87,2 85,4 83,9 83,8 82,5 Førde (N=80) Lærdal (N=29) Arendal (N=129) Voss (N=40) Stord (N=84) Narvik (N=59) Vesterålen (N=66) Flekkefjord (N=55) Drammen (N=228) Kongsvinger (N=103) Mosjøen (N=28) Kristiansund (N=65) Kongsberg (N=65) Skien (N=226) Bergen (N=565) Ålesund (N=123) Sandnessjøen (N=52) Tønsberg (N=362) Kristiansand (N=154) Kalnes (N=163) Ahus (N=570) Bærum (N=160) Gjøvik (N=166) Orkdal (N=102) Elverum (N=58) Tromsø (N=215) Lillehammer (N=136) Molde (N=114) Haugesund (N=172) Volda (N=48) Nasjonalt (N=7108) Hamar (N=149) Ringerike (N=101) Oslo (N=688) Harstad (N=62) Mo i Rana (N=68) Nordfjordeid (N=45) Bodø (N=156) St.Olav (N=300) Notodden (N=85) Lofoten (N=47) Odda (N=28) Tynset (N=27) Namsos (N=99) Kirkenes (N=58) Hammerfest (N=102) Stavanger (N=527) Levanger (N=139) ,5 96,6 93,8 92,5 91,7 91,5 90,9 90,9 89,9 89,3 89,3 89,2 89,2 88,9 88,8 88,6 88,5 88,4 88,3 87,7 87,5 87,5 87,3 87,3 86,2 86,0 86,0 86,0 85,5 85,4 85,4 85,2 85,1 84,4 83,9 82,4 82,2 82,1 82,0 81,2 80,9 78,6 77,8 76,8 75,9 75,5 74,0 71, % 50

52 Figur 26 Kvalitetsindikator F. Utskrevet med to platehemmende medikament Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). Helse Førde (N=154) Sørlandet sykehus (N=338) Helse Bergen (N=605) Sykehuset Vestfold (N=362) Vestre Viken (N=554) Sykehuset Østfold (N=163) Akershus universitetssykehus (N=570) Helse Møre og Romsdal (N=350) Sykehuset Telemark (N=311) Helse Fonna (N=284) Universitetssykehuset Nord-Norge (N=336) Sykehuset Innlandet (N=639) Helgelandssykehuset (N=148) Nasjonalt (N=7108) Oslo universitetssykehus (N=688) Nordlandssykehuset (N=269) St. Olavs hospital (N=402) Finnmarkssykehuset (N=160) Helse Stavanger (N=527) Helse Nord-Trøndelag (N=238) 92,9 90,8 89,1 88,4 88,3 87,7 87,5 87,4 86,8 86,6 86,6 86,4 85,8 85,4 84,4 84,0 83,3 75,6 74,0 73, % Figur 27 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator F på HF-nivå 1 - Akershus universitetssykehus, 2 Helgelandssykehuset, 3 - Helse Bergen, 4 - Helse Førde, 5 - Finnmarkssykehuset, 6 - Helse Fonna, 7 - Helse Møre og Romsdal, 8 - Helse Nord-Trøndelag, 9 - Helse Stavanger, 10 - Nordlandssykehuset, 11 - Oslo universitetssykehus, 12 - Sørlandet sykehus, 13 - St. Olavs hospital, 14 - Sykehuset Østfold, 15 - Sykehuset Innlandet, 16 - Sykehuset Telemark, 17 - Sykehuset Vestfold, 18 - Universitetssykehuset Nord-Norge, 19 - Vestre Viken 51

53 3B.7 Kvalitetsindikator G: Utskrevet med lipidsenkende medikament Andel pasienter <80 år som utskrives med lipidsenkende medikament Måloppnåelse: meget god: 90 %, god: 85 %, mindre god: <85 % Merknader Siste sykehus i behandlingskjeden: I denne rapporten er sykehus som behandlet <10 pasienter utelatt. Dette var følgende sykehus: Harstad, Lofoten, Lærdal, Mosjøen, Narvik og Vesterålen. Boområde: 11 pasienter med ukjent opptaksområde. Boområde Oslo består av boområder som Diakonhjemmet, Lovisenberg og Oslo universitetssykehus Ullevål har lokalsykehusansvar for. Boområde Bergen består boområder som Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass sykehus har lokalsykehusansvar for. Kommentar På landsbasis ble 90 % av pasientene utskrevet med lipidsenkende medikament. Det var liten variasjon mellom sykehusene og mellom helseforetakene. I Helse Stavanger er det en lavere andel pasienter som får lipidsenkende medikament enn det man kunne forvente ut fra landsgjennomsnittet. 52

54 Figur 28 Kvalitetsindikator G. Utskrevet med lipidsenkende medikament Rapporteringsnivå: Siste sykehus i behandlingskjeden. Helse Sør-Øst (N=3717) Helse Midt (N=1103) Helse Nord (N=978) Nasjonalt (N=7442) Helse Vest (N=1644) Tynset (N=10) Førde (N=54) Feiring (N=56) Arendal (N=178) Flekkefjord (N=38) Kongsvinger (N=96) Orkdal (N=73) Tønsberg (N=332) Kristiansund (N=22) Elverum (N=88) Tromsø (N=829) Nordfjord (N=20) Molde (N=57) Ullevål (N=355) Diakonhjemmet (N=124) Gjøvik (N=156) Odda (N=14) Ringerike (N=124) Kristiansand (N=133) St. Olav (N=709) Haraldsplass (N=163) Hamar (N=104) Bærum (N=145) Lovisenberg (N=171) Skien (N=222) Stord (N=42) Nasjonalt (N=7442) Lillehammer (N=134) Kalnes (N=140) Haukeland (N=612) Ahus (N=705) Haugesund (N=79) Ålesund (N=74) Notodden (N=68) Drammen (N=227) Voss (N=28) Levanger (N=88) Kongsberg (N=56) Stavanger (N=624) Rikshospitalet (N=55) Volda (N=26) Namsos (N=54) Bodø (N=46) Sandnessjøen (N=10) Mo i Rana (N=15) Hammerfest (N=29) Kirkenes (N=13) 91,7 90,9 90,7 90,4 87, ,5 60,0 53,3 51,7 100,0 100,0 100,0 97,8 97,4 96,9 95,9 95,8 95,5 95,5 95,4 95,0 94,7 94,4 94,4 92,9 92,9 92,7 92,5 92,2 92,0 91,3 91,0 90,6 90,5 90,5 90,4 89,6 89,3 89,1 88,8 88,6 87,8 86,8 85,9 85,7 85,2 83,9 82,4 81,8 80,8 79,6 71, % 53

55 Figur 29 Kvalitetsindikator G. Utskrevet 2016 med lipidsenkende medikament Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus. Helse Sør-Øst (N=3744) Helse Nord (N=969) Helse Midt (N=1074) Nasjonalt (N=7442) Helse Vest (N=1644) 91,5 91,0 90,8 90,4 87,3 Førde (N=85) Narvik (N=63) Elverum (N=63) Tynset (N=28) Kongsvinger (N=109) Tønsberg (N=370) Vesterålen (N=67) Arendal (N=133) Molde (N=121) Sandnessjøen (N=56) Flekkefjord (N=55) Harstad (N=64) Kristiansand (N=154) Nordfjordeid (N=46) Ringerike (N=102) Tromsø (N=229) Oslo (N=729) Kristiansund (N=68) St.Olav (N=332) Hamar (N=159) Gjøvik (N=170) Skien (N=229) Lofoten (N=48) Haugesund (N=179) Bærum (N=165) Lillehammer (N=142) Volda (N=53) Nasjonalt (N=7442) Lærdal (N=31) Orkdal (N=113) Odda (N=30) Bodø (N=169) Mosjøen (N=29) Bergen (N=589) Levanger (N=148) Voss (N=43) Kalnes (N=172) Ahus (N=579) Namsos (N=105) Kirkenes (N=63) Drammen (N=231) Ålesund (N=134) Stord (N=88) Hammerfest (N=110) Notodden (N=86) Mo i Rana (N=71) Stavanger (N=553) Kongsberg (N=68) ,8 96,8 96,8 96,4 96,3 95,7 95,5 95,5 95,0 94,6 94,5 93,8 93,5 93,5 93,1 93,0 92,9 92,6 92,5 92,5 91,8 91,7 91,7 91,1 90,9 90,8 90,6 90,4 90,3 90,3 90,0 89,9 89,7 89,6 89,2 88,4 88,4 88,3 87,6 87,3 87,0 86,6 86,4 86,4 86,0 83,1 81,2 79, % 54

56 Figur 30 Kvalitetsindikator G. Utskrevet med lipidsenkende medikament Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). Helse Førde (N=162) Sykehuset Vestfold (N=370) Sørlandet sykehus (N=342) Universitets-sykehuset Nord-Norge (N=356) Sykehuset Innlandet (N=671) Oslo universitetssykehus (N=729) St. Olavs hospital (N=445) Nordlandssykehuset (N=284) Helse Møre og Romsdal (N=376) Nasjonalt (N=7442) Sykehuset Telemark (N=315) Helse Fonna (N=297) Helse Bergen (N=632) Helse Nord-Trøndelag (N=253) Helgelandssykehuset (N=156) Sykehuset Østfold (N=172) Vestre Viken (N=566) Akershus universitetssykehus (N=579) Finnmarkssykehuset (N=173) Helse Stavanger (N=553) 95,7 95,7 94,4 93,8 93,1 92,9 91,9 91,5 91,0 90,4 90,2 89,6 89,6 88,5 88,5 88,4 88,3 88,3 86,7 81, % Figur 31 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator G på HF-nivå Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator G på HF-nivå 1 - Akershus universitetssykehus, 2 Helgelandssykehuset, 3 - Helse Bergen, 4 - Helse Førde, 5 - Finnmarkssykehuset, 6 - Helse Fonna, 7 - Helse Møre og Romsdal, 8 - Helse Nord-Trøndelag, 9 - Helse Stavanger, 10 - Nordlandssykehuset, 11 - Oslo universitetssykehus, 12 - Sørlandet sykehus, 13 - St. Olavs hospital, 14 - Sykehuset Østfold, 15 - Sykehuset Innlandet, 16 - Sykehuset Telemark, 17 - Sykehuset Vestfold, 18 - Universitetssykehuset Nord-Norge, 19 - Vestre Viken 55

57 3B.8 Kvalitetsindikator H: Ejeksjonsfraksjon (EF) målt Andel av pasientene som ble undersøkt med måling av venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (EF) i behandlingskjeden. Måloppnåelse: meget god: 80 %, god: 60 % mindre god: <60 % Merknader Boområde: 11 pasienter med ukjent opptaksområde. Boområde Oslo består av boområder som Diakonhjemmet, Lovisenberg og Oslo universitetssykehus Ullevål har lokalsykehusansvar for. Boområde Bergen består boområder som Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass sykehus har lokalsykehusansvar for. Kommentar På landsbasis ble 68 % av pasienten undersøkt med måling av EF i behandlingskjeden. Det er betydelige forskjeller mellom sykehus og mellom helseforetak. Oslo Universitetssykehus, Sykehuset Innlandet, og Vestre Viken undersøker en lavere andel enn forventet, mens Sørlandet sykehus og St. Olavs hospital undersøkte en høyere andel enn forventet. 56

58 Figur 32 Kvalitetsindikator H. Ejeksjonsfraksjon (EF) målt Rapporteringsnivå: Siste sykehus i behandlingskjeden. Helse Midt (N=1726) Helse Vest (N=2498) Nasjonalt (N=10909) Helse Nord (N=1405) Helse Sør-Øst (N=5280) Kristiansand (N=156) Arendal (N=230) Harstad (N=19) Orkdal (N=132) Flekkefjord (N=58) St. Olav (N=899) Voss (N=59) Ahus (N=992) Førde (N=73) Skien (N=325) Kristiansund (N=53) Namsos (N=118) Haukeland (N=813) Mosjøen (N=27) Tromsø (N=953) Stavanger (N=966) Rikshospitalet (N=81) Stord (N=77) Haraldsplass (N=249) Molde (N=112) Nasjonalt (N=10909) Sandnessjøen (N=27) Lærdal (N=27) Bodø (N=118) Kalnes (N=156) Gjøvik (N=233) Haugesund (N=157) Notodden (N=103) Narvik (N=21) Tønsberg (N=454) Lovisenberg (N=224) Mo i Rana (N=38) Ålesund (N=167) Elverum (N=129) Diakonhjemmet (N=228) Kongsberg (N=93) Odda (N=31) Nordfjord (N=46) Hamar (N=178) Lillehammer (N=196) Ullevål (N=546) Kirkenes (N=31) Levanger (N=171) Drammen (N=309) Hammerfest (N=92) Volda (N=74) Bærum (N=219) Ringerike (N=156) Lofoten (N=42) Vesterålen (N=37) Kongsvinger (N=136) Tynset (N=34) Feiring (N=44) 75,7 71,8 67,6 67,3 63, ,9 94,2 92,2 89,5 86,4 86,2 85,4 79,7 78,1 78,1 77,5 77,4 76,3 75,3 74,1 72,3 71,9 71,6 68,8 68,3 67,9 67,6 66,7 66,7 66,1 65,4 64,4 63,7 62,1 61,9 61,7 58,0 57,9 57,5 57,4 57,0 57,0 54,8 54,3 53,9 53,6 52,7 51,6 50,9 50,8 47,8 47,3 41,1 37,2 35,7 35,1 29,4 23, % 57

59 Figur 33 Kvalitetsindikator H. Ejeksjonsfraksjon (EF) målt Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus. Helse Midt (N=1694) Helse Vest (N=2495) Helse Nord (N=1392) Nasjonalt (N=10909) Helse Sør-Øst (N=5317) Arendal (N=178) Kristiansand (N=184) Mosjøen (N=59) Orkdal (N=166) Førde (N=105) Flekkefjord (N=82) Voss (N=81) St.Olav (N=505) Ukjent (N=11) Kristiansund (N=100) Lærdal (N=52) Harstad (N=87) Skien (N=328) Namsos (N=164) Ahus (N=839) Molde (N=190) Mo i Rana (N=92) Haugesund (N=255) Odda (N=47) Bodø (N=246) Bergen (N=872) Stavanger (N=888) Stord (N=123) Kirkenes (N=80) Sandnessjøen (N=78) Nasjonalt (N=10909) Notodden (N=128) Ålesund (N=230) Kalnes (N=180) Narvik (N=80) Tromsø (N=305) Hammerfest (N=190) Gjøvik (N=257) Lofoten (N=81) Volda (N=99) Tønsberg (N=505) Levanger (N=240) Nordfjordeid (N=72) Kongsberg (N=105) Oslo (N=1098) Lillehammer (N=200) Hamar (N=243) Elverum (N=87) Tynset (N=54) Drammen (N=329) Vesterålen (N=94) Bærum (N=237) Ringerike (N=131) Kongsvinger (N=152) 75,0 71,7 67,6 67,6 63, ,4 90,2 86,4 86,1 85,7 85,4 82,7 82,0 81,8 81,0 80,8 80,5 78,7 78,7 76,3 75,8 72,8 72,5 72,3 72,0 71,2 70,0 69,1 68,8 67,9 67,6 66,4 66,1 65,6 65,0 64,9 64,7 62,6 61,7 61,6 61,4 60,8 59,7 59,0 58,0 57,0 56,4 56,3 50,0 48,6 47,9 42,6 38,9 36, % 58

60 Figur 34 Kvalitetsindikator H. Ejeksjonsfraksjon (EF) målt Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). Sørlandet sykehus (N=444) St. Olavs hospital (N=671) Ukjent (N=11) Helse Førde (N=229) Akershus universitetssykehus (N=839) Sykehuset Telemark (N=456) Helgelandssykehuset (N=229) Helse Bergen (N=953) Helse Fonna (N=425) Helse Møre og Romsdal (N=619) Helse Stavanger (N=888) Helse Nord-Trøndelag (N=404) Universitetssykehuset Nord-Norge (N=472) Nasjonalt (N=10909) Finnmarkssykehuset (N=270) Sykehuset Østfold (N=180) Nordlandssykehuset (N=421) Sykehuset Vestfold (N=505) Oslo universitetssykehus (N=1098) Sykehuset Innlandet (N=993) Vestre Viken (N=802) 89,4 83,0 81,8 76,4 76,3 75,2 74,7 72,2 71,5 70,8 70,0 68,1 67,8 67,6 65,9 65,6 64,6 61,4 58,0 54,8 46, % Figur 35 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator H på HF-nivå 1 - Akershus universitetssykehus, 2 Helgelandssykehuset, 3 - Helse Bergen, 4 - Helse Førde, 5 - Finnmarkssykehuet, 6 - Helse Fonna, 7 - Helse Møre og Romsdal, 8 - Helse Nord-Trøndelag, 9 - Helse Stavanger, 10 - Nordlandssykehuset, 11 - Oslo universitetssykehus, 12 - Sørlandet sykehus, 13 - St. Olavs hospital, 14 - Sykehuset Østfold, 15 - Sykehuset Innlandet, 16 - Sykehuset Telemark, 17 - Sykehuset Vestfold, 18 - Universitetssykehuset Nord-Norge, 19 - Vestre Viken 59

61 3B.9 Kvalitetsindikator I: 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt Kvalitetsindikator I er andelen av pasienter innlagt med hjerteinfarkt som var i livet 30 dager etter innleggelse ved første sykehus. Rapporten viser aldersjustert overlevelse (det er benyttet 10-års aldersgrupper og hjerteinfarktregisteret sin totalpopulasjon som standardpopulasjon) med 95 % konfidensintervall. Merknader Boområde Oslo består av boområder som Diakonhjemmet, Lovisenberg og Oslo universitetssykehus Ullevål har lokalsykehusansvar for. Boområde Bergen består boområder som Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass sykehus har lokalsykehusansvar for. Kommentarer For 2016 var aldersjustert 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt 90,9 %, sammenlignet med 90,5 % i Det var liten variasjon mellom lokalsykehusenes boområder (Figur 36) og mellom helseforetakenes boområder (Figur 37-38). 60

62 Figur 36 Kvalitetsindikator I. 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus % 61

63 Tabell 9 Aldersjustert 30 dagers overlevelse fordelt på boområde lokalsykehus 2016 Aldersjustert 2015 Aldersjustert 2016 Boområde for lokalsykehus N andel 95% KI andel 95% KI Ahus ,9 86,9 91,0 88,0 85,9 90,1 Arendal ,9 84,3 93,4 92,5 88,7 96,3 Bergen ,5 88,7 92,4 91,2 89,4 93,0 Bodø ,6 86,0 93,1 96,0 93,7 98,3 Bærum ,5 85,0 92,1 89,9 86,6 93,3 Drammen ,8 84,7 90,9 88,6 85,5 91,6 Elverum ,2 80,7 93,7 91,8 86,4 97,1 Flekkefjord ,3 73,8 88,8 88,7 82,7 94,8 Førde ,9 85,9 96,0 90,0 84,8 95,3 Gjøvik ,7 85,1 92,3 87,2 83,4 91,0 Hamar ,2 81,2 89,2 90,8 87,6 94,0 Hammerfest ,3 85,3 93,4 88,6 84,4 92,8 Harstad ,5 83,5 95,5 92,4 87,2 97,6 Haugesund ,0 86,7 93,2 91,2 88,1 94,3 Kalnes ,6 91,8 95,5 93,2 91,3 95,1 Kirkenes 95 83,5 76,1 91,0 90,7 84,9 96,5 Kongsberg ,2 78,7 89,6 94,1 90,6 97,6 Kongsvinger ,0 77,6 88,4 87,2 82,4 92,0 Kristiansand ,5 87,8 95,2 88,6 84,4 92,8 Kristiansund ,2 80,3 92,2 92,3 87,6 96,9 Levanger ,0 87,6 94,4 92,0 88,8 95,3 Lillehammer ,3 87,8 94,8 90,4 86,8 94,1 Lofoten ,4 80,1 92,7 92,3 87,4 97,2 Lærdal 63 84,5 75,6 93,5 78,2 68,0 88,4 Mo i Rana ,4 82,8 94,0 93,5 89,1 97,8 Molde ,9 82,5 91,3 91,2 87,5 94,9 Mosjøen 74 88,9 81,7 96,0 82,0 73,2 90,7 Namsos ,0 90,6 97,4 89,2 84,8 93,6 Narvik 92 91,2 85,4 97,0 92,2 86,8 97,7 Nasjonalt ,9 89,4 90,4 90,4 89,9 90,9 Nordfjordeid 95 93,2 88,1 98,3 87,4 80,8 94,1 Notodden ,8 99,1 100,5 88,7 83,8 93,7 Odda 60 85,6 76,8 94,5 88,5 80,4 96,6 Orkdal ,8 84,2 93,5 92,9 89,2 96,7 Oslo ,4 92,0 94,8 90,5 88,9 92,1 Ringerike ,6 91,4 97,8 90,3 86,1 94,4 Sandnessjøen ,2 87,2 97,2 93,6 89,0 98,2 Skien ,3 87,3 93,3 89,9 86,8 92,9 St.Olav ,3 86,6 92,0 90,7 88,2 93,2 Stavanger ,7 79,3 84,2 88,4 86,4 90,5 Vesterålen ,7 85,4 96,0 87,7 81,8 93,7 Stord ,9 87,8 96,1 91,0 86,6 95,4 Tromsø ,1 92,7 97,5 91,6 88,5 94,7 Tynset 64 90,3 83,0 97,5 83,4 74,2 92,5 Tønsberg ,8 76,5 83,0 90,4 88,1 92,8 Volda ,5 78,2 90,9 87,6 81,8 93,4 Voss ,8 82,7 94,9 89,3 83,3 95,3 Ålesund ,8 86,0 93,6 91,0 87,4 94,6 62

64 Figur 37 Kvalitetsindikator I. 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF) % Figur 38 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator I på HF-nivå 1 - Akershus universitetssykehus, 2 Helgelandssykehuset, 3 - Helse Bergen, 4 - Helse Førde, 5 - Finnmarkssykehuet, 6 - Helse Fonna, 7 - Helse Møre og Romsdal, 8 - Helse Nord-Trøndelag, 9 - Helse Stavanger, 10 - Nordlandssykehuset, 11 - Oslo universitetssykehus, 12 - Sørlandet sykehus, 13 - St. Olavs hospital, 14 - Sykehuset Østfold, 15 - Sykehuset Innlandet, 16 - Sykehuset Telemark, 17 - Sykehuset Vestfold, 18 - Universitetssykehuset Nord-Norge, 19 - Vestre Viken 63

65 3B.10 Oversikt over måloppnåelse for kvalitetsindikatorer. Norsk hjerteinfarktregister 2016 Tabell 10 Kvalitetsindikatorer Norsk hjerteinfarktregister 2016 Indikatornavn Beskrivelse A1 Dekningsgrad Side 25 A2 Ferdigstilling innen 60 dager Side 25 B Revaskularisert ved STEMI Side 28 C Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI Side 32 D Invasivt utredet ved NSTEMI Side 40 E Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI Side 44 F Utskrevet med to platehemmende medikament Side 48 G Utskrevet med lipidsenkende medikament Side 52 H Ejeksjonsfraksjon (EF) målt Side 56 Første eller siste sykehus i behandlingskjeden Boområde for sykehus/helseforetak A1 A2 B C D E F G H Nasjonalt Helse Sør-Øst Akershus universitetssykehus HF Diakonhjemmet sykehus AS 10 LHL-klinikkene HF Lovisenberg Diakonale sykehus AS 10 Oslo universitetssykehus HF Rikshospitalet Ullevål Sykehuset i Vestfold HF 10 Sykehuset Innlandet HF Elverum Gjøvik 10 Hamar 10 Kongsvinger Lillehammer Tynset Sykehuset Telemark HF Notodden Skien Sykehuset Østfold HF Under 70 % dekningsgrad Sørlandet sykehus HF Arendal Flekkefjord Kristiansand Vestre Viken HF Bærum Drammen Kongsberg Ringerike Oslo Meget god måloppnåelse 85% 90% 90% 90% 80% 80% 85% 85% 80% 80% 90% 90% 90% 90% 80% 80% God måloppnåelse 70% 70% 80% 80% 50% 50% 70% 70% 50% 50% 80% 80% 85% 85% 60% 60% Mindre god måloppnåelse < 70% < 70% < 80% < 80% < 50% < 50% < 70% < 70% < 50% < 50% < 80% < 80% < 85% < 85% < 60% < 60% 10 Dekningsgradsanalyse kunne ikke gjennomføres på sykehusnivå Norsk hjerteinfarktregister har ikke god nok informasjon om bydeler - se Oslo eller Bergen Sykehuset har ikke lokalsykehusfunksjon 64 Sykehuset har under 10 hjerteinfarkt for denne indikatoren

66 A1 A2 B C D E F G H Nasjonalt Helse Midt Helse Møre og Romsdal HF Kristiansund Molde Volda Ålesund Helse Nord-Trøndelag HF Levanger Namsos St. Olavs Hospital HF Orkdal St. Olav Nasjonalt Helse Nord Finnmarkssykehuset HF Hammerfest Kirkenes Helgelandssykehuset HF Mo i Rana Mosjøen 10 Sandnessjøen Nordlandssykehuset HF Bodø Lofoten 10 Vesterålen 10 Universitetssykehuset Nord-Norge HF Harstad Longyearbyen Narvik Tromsø Nasjonalt Helse Vest Haraldsplass Diakonale sykehus AS Helse Bergen Haukeland Voss Helse Fonna HF Haugesund Odda Stord 10 Helse Førde HF Førde 10 Lærdal Nordfjord Helse Stavanger HF Bergen Meget god måloppnåelse 85% 90% 90% 90% 80% 80% 85% 85% 80% 80% 90% 90% 90% 90% 80% 80% God måloppnåelse 70% 70% 80% 80% 50% 50% 70% 70% 50% 50% 80% 80% 85% 85% 60% 60% Mindre god måloppnåelse < 70% < 70% < 80% < 80% < 50% < 50% < 70% < 70% < 50% < 50% < 80% < 80% < 85% < 85% < 60% < 60% 10 Dekningsgradsanalyse kunne ikke gjennomføres på sykehusnivå Norsk hjerteinfarktregister har ikke god nok informasjon om bydeler - se Oslo eller Bergen Sykehuset har ikke lokalsykehusfunksjon Sykehuset har under 10 hjerteinfarkt for denne indikatoren 65

67 4. Metoder for fangst av data Alle pasienter som får diagnosen akutt hjerteinfarkt (ICD-10 I21/I22) med sykehistorie 28 dager skal registreres i Norsk hjerteinfarktregister. Pasienter som overflyttes mellom flere sykehus skal registreres på hvert sykehus slik at hele behandlingskjeden blir registrert. Registeret er koblet mot folkeregisteret. Det er kun pasienter med norsk fødselsnummer som blir registrert. Innregistreringsløsningen er web-basert og utarbeidet av Hemit. Løsningen er tilgjengelig via og består av et hoved- og et oppfølgingsskjema. Hovedskjema benyttes ved første innleggelse ved sykehuset, mens oppfølgingsskjema fylles ut hvis pasienten flyttes tilbake til et sykehus der vedkommende var innlagt tidligere i behandlingskjeden. Av juridiske grunner kan sykehus i ulike helseforetak ikke samarbeide om å fylle inn registerets hovedskjema, selv om sykehusene samarbeidet om pasientbehandlingen. Det nasjonale sekretariatet for registeret har tilgang til en personidentifiserbar oversikt over alle opphold på alle sykehus og en nasjonal oversikt over behandlingskjeder. Med utgangspunkt i personnummer og innleggelsesdato samles registreringsskjema fra ulike sykehus til en behandlingskjede (figur 39). Figur 39 Eksempler på fire ulike behandlingskjeder Hvert sykehus skal ha en medisinsk ansvarlig lege og en registreringsansvarlig sykepleier/sekretær som har ansvar for kompletthet og kvalitet av innregistreringen. Det er anbefalt at registreringsansvarlig kontrollerer at alle hjerteinfarkt som er registrert i sykehusets pasientadministrative systemer, også er registrert i hjerteinfarktregisteret. Opplysninger til registreringsskjema innhentes fra pasientjournal og pasienten selv. 66

68 Hovedskjema (6) registrerer opplysninger om: Type innleggelse (første sykehus i behandlingskjeden eller overflytting fra annet sykehus) Navn på sykehus som pasienten overflyttes fra eller til Risikofaktorer og sykehistorie Pasientens tilstand i akuttfasen Tidspunkt for symptomdebut, første medisinske kontakt, innleggelse, overflytting fra annet sykehus, diagnostikk og behandling Symptomer og funn av betydning for risikostratifisering Medikamentell behandling før hjerteinfarktet inntraff og ved utreise Diagnostiske tester og opplysning om utført koronar angiografi /CT angiografi og/eller utblokking av koronararterier (PCI) Supplerende undersøkelser og tiltak Sykehusoppholdets varighet Komplikasjoner Utskrivelsesdestinasjon Avvik fra vanlig behandling Dato for død hvis død under oppholdet Oppfølgingsskjema inneholder et begrenset utvalg av variable fra hovedskjema. Tre måneder etter utreise til hjemmet blir et elektronisk skjema sendt til pasienter for å undersøke hvordan pasientene har det etter hjerteinfarktet. Se kapittel 6.3. Variabler som dato for død, alder, kjønn og bostedskommune hentes fra Folkeregisteret. Det er i hovedsak to metoder for innregistrering: 1) registreringen starter på et papirskjema under oppholdet og data overføres deretter til det elektroniske web-baserte innregistreringsskjema etter at pasienten er utskrevet; 2) innregistrering foregår direkte i det elektroniske web-baserte innregistreringsskjema. For mer detaljert informasjon, se årsrapporten for 2015 (7). 67

69 5. Metodisk kvalitet 5.1 Antall registreringer I 2016 mottok registeret skjema fra i alt pasientopphold ved 53 norske sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt. På alle skjema om et pasientopphold skal innrapporterende sykehus påføre innleggelsestidspunkt ved første sykehus i behandlingskjeden. Hovedskjema med samme personnummer og som har innleggelsesdato ved første sykehus innenfor 4 kalenderdager, ble aggregert til unike hjerteinfarkt. For hjerteinfarkt (86 %) var det komplett innrapportering fra alle sykehus i behandlingskjeden. Det manglet skjema fra første sykehus for 933 (7,5 %) hjerteinfarkt og fra siste sykehus for (11 %). Noen hjerteinfarkt (3,9 %) manglet skjema fra både første og siste sykehus. Kompletthet når det gjelder innsending av skjema fra alle sykehus i behandlingskjeden er blitt bedre i perioden I 2013, 2014, 2015 og 2016 var henholdsvis 76 %, 80 %, 85 % og 86 % av behandlingskjedene komplett. Noe av årsaken til manglende kompletthet kan skyldes uenighet om hjerteinfarktdiagnosen eller feilføring ved enkelte sykehus, men den viktigste årsaken er sannsynligvis manglende utfylling ved enkelte sykehus. 5.2 Metode for beregning av dekningsgrad Dekningsgrad er beregnet ved kobling av Norsk hjerteinfarktregister mot døgn- og dagopphold i Norsk pasientregister (NPR). Pasienter uten norsk fødselsnummer er ikke inkludert. Totalt antall hjerteinfarkt er beregnet som summen av antall hjerteinfarkt som enten er registrert i NPR eller i Norsk hjerteinfarktregister. Dekningsgraden i Norsk hjerteinfarktregister er antall hjerteinfarkt registrert i Norsk hjerteinfarktregister delt på totalt antall hjerteinfarkt. Formelen for dekningsgrad er: Opphold registrert i Norsk hjerteinfarktregister (NHIR) Kun i NHIR + Kun i NPR + i begge registrene (med hoved- eller bidiagnose) Hvis flere sykehus behandlet en pasient i et sykdomsforløp, inngår hjerteinfarktet i datagrunnlaget for beregning av dekningsgrad kun ved det første sykehus som behandlet pasienten. 5.3 Tilslutning For 2016 har Norsk hjerteinfarktregister 100 % dekningsgrad på institusjonsnivå idet alle 53 norske sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt har meldt pasienter til registeret. 5.4 Dekningsgrad Dekningsgrad på individnivå og for antall hjerteinfarkt var i 2016 henholdsvis 91 % og 89 %, omtrent på samme nivå som tidligere. Dekningsgrad for hoveddiagnoser var 94 % mot 74 % for bidiagnoser. Hvis en pasient reinnlegges med en annen hoveddiagnose enn hjerteinfarkt innen 28 dager etter et hjerteinfarkt, får pasientene ofte hjerteinfarkt som bidiagnose. Slike opphold skal ikke registreres som et nytt hjerteinfarkt i Norsk hjerteinfarktregister, men blir registrert som infarkt i NPR. Hvis slike opphold ekskluderes fra analysen, er dekningsgraden 91 %. 68

70 Omlegging av datasystemene har ført til at NPR, for pasienter behandlet ved enkelte helseforetak, mangler opplysning om hvilket sykehus (i.e. geografisk enhet i helseforetaket) som behandlet pasienten. For slike helseforetak kan vi derfor ikke beregne dekningsgrad for de enkelte sykehus, kun for helseforetaket samlet. Dekningsgraden har økt i alle regioner i perioden (figur 40). Sykehuset Østfold Kalnes har lav dekningsgrad (42 %) mens ti sykehus har dekningsgrad mellom 72 % og 85 %. De resterende 42 sykehus har alle dekningsgrad >85 %. I grafene er sykehuset Østfold Kalnes merket grått siden resultatene er usikre. Figur 40 Andel dekningsgrad per helseregion i perioden % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Nasjonalt Helse Midt Helse Nord Helse Sør-Øst Helse Nord Prosedyrer for intern sikring av datakvalitet Det nasjonale sekretariatet har gjennomført følgende tiltak for å sikre datakvaliteten: Revidert brukermanualen som angir diagnostiske kriterier for akutt hjerteinfarkt og definisjon av variablene. Manualen beskriver også prosedyrer for innlogging, hvilke skjema som skal brukes, og hvordan man kan ta ut rapporter. I nettversjonen er det lagt inn hjelpetekster ved hver variabel som skal bidra til lik forståelse og utfylling av variablene Papirskjema inneholder også hjelpetekst for å lette utfyllingen Registeret har en oppdatert hjemmeside hvor man finner hoved- og oppfølgingsskjema og brukermanualen (8) I den elektroniske innregistreringsløsningen (MRS) er det lagt inn valideringsregler slik at logiske feil reduseres Det utføres manuell kontroll av variable, og sykehusene får beskjed om å kontrollere og eventuelt korrigere mulige feilregistreringer Sykehusene blir purret hvis det oppdages manglende skjema fra et sykehusopphold i en behandlingskjede. Slike tilfeller oppdages for eksempel når et sykehus opplyser at pasienten ble overflyttet fra sykehus X og registeret mangler skjema fra sykehus X Sekretariatet utgir jevnlig informasjon og tilbyr opplæring til kontaktpersoner som registrerer. 69

71 5.6 Metode for validering av data i registeret Sykehusene oppfordres til å kontrollere om innregistreringene er komplett ved å kryssjekke innregistrerte hjerteinfarkt mot hjerteinfarktdiagnose i pasientjournalene Det planlegges et valideringsprosjekt i 2017 for å undersøke interobserver reliabilitet for alle variable i registeret. Tilsvarende studie ble utført i (se nedenfor). Flere sykehus har iverksatt egne tiltak for å bedre datakvaliteten på eget sykehus. Blant annet har noen sykehus omfordelt sine ressurser når det gjelder innregistrering av data. Sykepleiere har fått hovedansvar for å samle inn data direkte fra pasientjournal med kardiolog som konsulent. Enkelte har innført jevnlige møter mellom registrerings- og medisinsk ansvarlig for å gjennomgå uklarheter i registreringsarbeidet. Flere sykehus har gjennomgått kodepraksis ved forhøyet troponin, spesielt hos multisyke eldre, og diskutert definisjonen av infarkttype 1-5. Flere sykehus har hatt møter med leger og sykepleiere med fokus på at pasientjournalene må inneholde nødvendige opplysninger for utfylling av innregistreringsskjemaet Kompletthet og korrekthet av innregistreringen I et valideringsprosjekt ved St. Olavs hospital gjennomgikk man pasientjournalene ved alle innleggelser der det ble målt troponin. På basis av troponinverdi, sykehistorie og EKG-funn ble det etablert en «gullstandard» for akutt hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt i Norsk hjerteinfarktregister og NPR ble sammenlignet med gullstandarden. Begge registrene hadde god kompletthet (86 %) og høy korrekthet (98 % for Norsk hjerteinfarktregister og 95 % for NPR). Det var ingen forskjeller mellom kvinner og menn og om pasientene var over eller under 80 år. Kompletthet er også undersøkt ved kobling mot NPR, jmf kapittel Interobserver reliabilitet revisjon av innregistreringsskjema I ble det gjennomført en undersøkelse av interobserver reliabilitet for alle variable i registeret (9). Denne undersøkelsen viste tilfredsstillende samsvar (kappa, «agreement coefficient» (AC) og intraklasse-korrelasjon (IRR) verdier >0,80) for de fleste variable. Moderat samsvar (kappa, AC og IRR verdier 0,41-0,60) ble funnet for variabler som familiær opphopning av hjertekarsykdom, komplikasjoner under oppholdet og diagnostisk EKG. Tilfredsstillende samsvar ble imidlertid funnet for type hjerteinfarkt (STEMI vs NSTEMI). Manglende registreringer var vanlig for tidspunkt, for symptomdebut, familiær opphopning av hjertekarsykdom, kroppsmasseindeks, infarktlokalisasjon og ny Q-bølge på EKG. Resultatene fra studien som ble publisert i 2016 (9). Resultatene av studien ble benyttet til å revidere innregistreringsskjema. Variabler som viste seg ikke å fungere ble endret eller fjernet, og antall variable ble redusert fra 108 til 93. Det reviderte skjema ble tatt i bruk fra 1. januar 2017 (10). 5.7 Vurdering av datakvalitet Kompletthet av innregistrering vurdert mot NPR ansees som tilfredsstillende. NPR er imidlertid en «gullstandard» med visse mangler, men studien fra St. Olavs hospital viste at både spesifisitet og sensitivitet for akutt hjerteinfarkt er god. 70

72 Reliabilitetsstudien indikerer at de fleste variablene i registeret måler det de er tenkt å skulle måle (se kapittel 5.6.2). Studien tyder imidlertid på at noen variable ikke fungerer etter intensjonen. Dette kan skyldes upresis definisjon av variable og/eller svarkategorier, eller at de etterspurte opplysninger er vanskelig å fremskaffe. Noe av problemet må også tilskrives manglende klinisk kompetanse hos de som utfører innregistreringen og at de etterspurte opplysninger ikke er presist beskrevet i pasientjournalen. 71

73 6. Fagutvikling og klinisk kvalitetsforbedring Sekretariatet arbeider kontinuerlig med gjennomgang av innregistreringsskjema, brukermanual, hjelpetekster, valideringsregler og rapportfunksjon for å sikre at registeret benytter standardiserte begrepsdefinisjoner, klassifikasjoner og kodeverk. 6.1 Pasientgruppen som omfattes av registeret Inklusjonskriterier er alle pasienter med norsk fødselsnummer innlagt ved norsk sykehus med akutt hjerteinfarkt (ICD10 I21-I22) som hoved- eller bidiagnose og som har en sykehistorie 28 dager. 6.2 Registerets spesifikke kvalitetsindikatorer Norsk hjerteinfarktregister har ti kvalitetsindikatorer. Av disse er det syv prosessindikatorer (beskriver utredning og behandling), to strukturindikatorer (dekningsgrad og ferdigstilte skjema), og en resultatindikator (30 dagers overlevelse). Kvalitetsindikator A1: Kvalitetsindikator A2: Kvalitetsindikator B: Kvalitetsindikator C: Kvalitetsindikator D: Kvalitetsindikator E: Kvalitetsindikator F: Kvalitetsindikator G: Komplett innrapportering av hjerteinfarkt til Norsk hjerteinfarktregister. Kortnavn: Dekningsgrad Måloppnåelse: meget god: 85 %, god: 70 %, mindre god: <70 % Andel ferdigstilte skjema i Norsk hjerteinfarktregister innen 60 dager fra utskrivelse. Kortnavn: Andel ferdigstilte skjema Måloppnåelse: meget god: 90 %, god: 70 %, mindre god: <70 % Andel av pasienter <80 år innlagt med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) og med <12 timer fra symptomdebut til første medisinske kontakt som ble behandlet med trombolyse og/eller koronar angiografi/pci. Kortnavn: Revaskularisert ved STEMI Måloppnåelse: meget god: 90 %, god: 80 %, mindre god: <80 % Andel av pasienter <80 år innlagt med ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) og med <12 timer fra symptomdebut til første medisinske kontakt som ble behandlet med trombolyse innen 30 minutter etter første medisinske kontakt eller koronar angiografi/pci innen 90 minutter etter første medisinske kontakt. Kortnavn: Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI Måloppnåelse: meget god; 80 %, god: 50 %, mindre god: <50 % Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi. Kortnavn: Invasivt utredet ved NSTEMI Måloppnåelse: meget god: 85 %, god 70 %, mindre god <70 % Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi <72 timer Kortnavn: Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI Måloppnåelse: meget god: 80 %, god: 50 %, mindre <50 % Andel pasienter <80 år som utskrives med to platehemmende medikament Måloppnåelse: meget god: 90 %, god: 80 %, mindre god: <80 % Kortnavn: Utskrevet med to platehemmende medikament Andel pasienter <80 år som utskrives med lipidsenkende medikament 72

74 Kvalitetsindikator H: Kvalitetsindikator I: Måloppnåelse: meget god: 90 %, god: 85 %, mindre god: <85 % Kortnavn: Utskrevet med lipidsenkende medikament Andel av pasienter som ble undersøkt med måling av venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (EF). Kortnavn: Ejeksjonsfraksjon (EF) målt Måloppnåelse: meget god: 80 %, god: 60 % mindre god: <60 % Aldersjustert 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt. Kvalitetsindikatorene rapporteres på nasjonalt-, regionalt- og sykehusnivå. I denne årsrapporten presenterer vi i tillegg resultat for kvalitetsindikatorene for geografiske områder, definert ved boområder (kommuner) som lokalsykehus og helseforetak har dekningsansvar for. Denne analysen svarer på helseforetakenes «Sørge for ansvar» for geografiske områder: pasienter skal ha tilbud om god og likeverdig behandling uansett bosted. Data for 30 dagers overlevelse rapporteres på nasjonalt-, regionalt- og helseforetaksnivå ut fra bostedskommune. 6.3 Pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål (PROM og PREM) Helse og omsorgsdepartementet (HOD) har pålagt de nasjonale kvalitetsregistre å innhente opplysninger direkte fra pasientene om deres opplevelser av behandlingen (PROM) og deres erfaringer av kvalitet på behandling og omsorg (PREM). Norsk hjerteinfarktregister ønsker å utvikle gode metoder for å registrere PROM og PREM, men vil påpeke at det er store utfordringer når det gjelder å innhente slike data fra pasienter som har vært innlagt med akutt hjerteinfarkt. Det er en stor pasientgruppe og mange vil være aktuelle for flere registre på grunn av komorbiditet. Hvis alle registre skal innhente PROM og PREM, vil enkelte pasienter motta mange skjema. Innhenting av PROM og PREM bør derfor koordineres. I september 2016 ble Norsk hjerteinfarktregister et pilotregister for utvikling av elektronisk innsamling av PROM-skjema. Løsningen er utviklet av Hemit. Pasienter som utskrives til hjemmet og som er registrert i helsenorge.no (11) eller har digital postkasse (digipost eller Eboks) (12) får tilsendt skjema via en av disse kanalene tre måneder etter utskrivelse. PROM-skjema består av validerte livskvalitetsskjema som RAND-12 (omhandler pasientens generelle helsetilstand) og MIDAS (sykdomsspesifikk helsetilstand). I tillegg inkluderer PROM-skjema spørsmål som omhandler røykestatus, seksualitet og rehabilitering. For at automatisk utsending av skjema skal fungere er systemet avhengig av sykehusene faktisk ferdigregistrerer oppholdene innen tre måneder etter utskrivelse. Kvalitetsindikator A2 viser at kun halvparten av infarktene registreres innen to måneder etter utskrivelse, noe som gjør at mange pasienter ikke vil motta PROM-skjema. I tillegg må pasientene være digital aktive på helsenorge.no eller ha digipost/eboks. Automatisk utsending av skjema fra registeret startet 11. januar Det innebærer at pasienter som ble utskrevet fra og med 11. oktober 2016 kunne motta elektronisk skjema. Resultater for perioden 11. oktober 2016 til viser at av 3294 aktuelle hjerteinfarktpasienter var 1680 (51 %) digitalt aktiv slik definert ovenfor. Alle de 1680 ble varslet digitalt om spørreskjema og oppfordret til å svare. Av de som mottok spørreskjema var det 56 % som svarte. For å nå flere pasienter vil registeret ta i bruk det digitale kontaktregisteret i Dette registeret inneholder alle som har 73

75 registrert et mobiltelefonnummer til en offentlig etat. Det betyr at dersom pasienten ikke er digitalt aktiv, vil vedkommende motta SMS med en lenke til skjema for utfylling. Neste steg vil være å prøve ut automatisk utlevering av papirskjema per post til de som ikke er digitalt aktive eller finnes i kontaktregisteret. Rutiner for dette er under utarbeidelse av Hemit. Vi er optimister når det gjelder å benytte elektroniske løsninger for utsendelse av PROM skjema. Vi tror at vi etter hvert vil kunne nå de aller fleste pasienter, og vi tror det er realistisk å oppnå en svarprosent opp mot 80 % ved purring. Resultatene som presenteres nedenfor må tolkes forsiktig siden gruppen som har svart neppe er representativ. Foreløpige resultater I perioden 11. oktober 2016 til ble det mottatt 988 PROM-skjema, hvorav 821 (83 %) var besvart av menn. Gjennomsnittsalder for de som svarte var 63 år mot 74 år for alle hjerteinfarktpasienter. Figur 41 viser aldersfordelingen blant kvinner og menn. Antallet PROMskjema fordelt på helseregion er vist i figur 42. Tabell 11 viser gjennomsnittskår for mental, fysisk og generell helsetilstand. Pasientene som besvarte skjema har en fysisk funksjonsskår på 68,7 % mot 86,4 % i en generell norsk referansepopulasjon (>16 år) fra perioden (13). Skår for mental helsetilstand var 74.7 % 3 måneder etter hjerteinfarktet mot 80,3 % i den generelle norske befolkningen, mens generell helsetilstand var langt lavere 3 måneder etter et hjerteinfarkt (49,0 %) enn i den generelle norske befolkningen (75,3 %). Det er utført en internasjonal helserelatert livskvalitetsstudie i Europa for perioden 2002 til 2011 som inkluderer pasienter med iskemisk hjertesykdom (14). Resultatene for pasientene med hjerteinfarkt samsvarer i stor grad med våre resultater når det gjelder fysiske og mental helse. Generell helsetilstand for norske pasienter med hjerteinfarkt var høyere i den internasjonale studien (57 %) enn i hjerteinfarktregisteret (49 %). Figur 43 og 44 viser at nesten halvparten av pasientene opplever angst for at de kan rammes av et nytt hjerteinfarkt, og flertallet av pasientene har av og til eller ofte bivirkninger av medikamentene de er blitt foreskrevet. Figur 45 viser at nærmere 60 % av pasientene som besvarte skjema ble henvist hjertekurs/skole/ rehabilitering etter hjerteinfarktet og at ca. 50 % faktisk deltok. Figur 41 Aldersfordeling og kjønn for de som besvarte PROM skjema 74

76 Figur 42 Antall besvarte PROM skjema fordelt på helseregion Helse Nord Helse Midt Helse Sør-Øst Helse Vest Tabell 11 Utvalgte resultater fra besvarte skjema i Norsk hjerteinfarktregister sammenlignet med resultater fra en generell norsk populasjon Gjennomsnittlig PROM skår 1 (SD) Hjerteinfarktregisteret Norsk populasjon 2 (N=988) (N=5396) Rand 12 Fysisk funksjon 68,7 (±33,6) 86,4 (±20,4) Rand 12 Mental helse 74,7 (±20,7) 80,3 (±15,5) Rand 12 Generell helse 49,0 (±25,9) 75,3 (±21,7) 1 Generell helsetilstand (Rand-12) skala fra 0 til 100 hvor 100 er høyest skår 2 Measurement properties and normative data for the Norwegian SF-36: results from a general population survey. (13) Figur 43 MIDAS spørsmål 13: Følt deg engstelig for at du skulle få et nytt infarkt? Aldri Sjelden Av og til Ofte Alltid 0% 20% 40% 60% 80% 100% Kvinner Menn 75

77 Figur 44 MIDAS spørsmål 35: Opplevd bivirkninger fra medikamenter (f.eks. kalde hender eller føtter/vannlatning om natten)? Aldri Sjelden Av og til Ofte Alltid 0% 20% 40% 60% 80% 100% Kvinner Menn Figur 45 Andel pasienter som besvarte skjema som ble henvist og deltok på hjertekurs/hjerteskole/hjerterehabilitering etter hjerteinfarktet 6.4 Sosiale og demografiske ulikheter i helse Norsk hjerteinfarktregister har opplysninger om alder, kjønn og bostedskommune. I årets rapport har Norsk hjerteinfarktregister et betydelig fokus på geografiske variasjoner i behandlingskvalitet. Årets rapport viser at det er markerte geografiske kontraster i infarktrater med en nord-sør gradient. Det er sannsynlig at dette gjenspeiler ulikheter i livsstil og risikofaktornivå. Data fra Norsk hjerteinfarktregister kan kobles mot andre offentlige registre for analyse av ulikheter. 6.5 Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer og nasjonale kvalitetsindikatorer To kvalitetsindikatorer fra Norsk hjerteinfarktregister (Indikator C og E) er inkludert blant i alt 8 nasjonale indikatorer for måling av uberettiget variasjon i norsk helsetjeneste. I oppdragsdokumentet fra HOD er de regionale helseforetakene pålagt å rapportere resultat for disse indikatorene. Helsedirektoratet har opprettet en prosjektgruppe for utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer for behandling av pasienter med hjerte- og karsykdommer. Norsk hjerteinfarktregister foreslo i 2015 tre nasjonale kvalitetsindikatorer (kvalitetsindikatorer A, E og I, se punkt 6.2). Det er foreløpig rapportert 76

78 på kvalitetsindikator E «Andel av pasienter <80 år med ikke-st elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse». 6.6 Etterlevelse av nasjonale retningslinjer Norsk hjerteinfarktregister og norske sykehus benytter internasjonale kriterier for hjerteinfarktdiagnostikk basert på «Third Universal Definition of Myocardial Infarction» fra 2012 (15). Det norske fagmiljøet har sluttet seg til disse retningslinjene. Kvalitetsindikatorene i Norsk hjerteinfarktregister er basert på anbefalinger i de europeiske retningslinjer (16, 17). Grad av måloppnåelse for kvalitetsindikatorene er dermed et mål på etterlevelse av gjeldende retningslinjer. 6.7 Identifisering av kliniske forbedringsområder Lav måloppnåelse for kvalitetsindikatorene identifiserer kliniske forbedringsområder. Årets rapport inneholder ti kvalitetsindikatorer for ni av disse er det angitt grad av måloppnåelse. Vi finner at det fortsatt er svak måloppnåelse når det gjelder invasiv utredning ved NSTEMI, men ser en tendens til forbedring fra 2013 til Svakest måloppnåelse har igangsetting av revaskularisering innen anbefalt tid ved STEMI. Disse funnene representerer en viktig utfordring for norsk hjertemedisin. Norsk hjerteinfarktregister kontaktet fagmiljøet i 2016 med sikte på å diskutere aktuelle tiltak for å forbedre rutiner og behandlingslogistikk for pasienter med STEMI. Denne henvendelsen førte til dette ble tema for en egen sesjon ved Vårmøtet 2017 for Norsk cardiologisk selskap. 6.8 Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret Publisering av årsrapporter fra registeret og fagseminar i regi av registeret har bidratt til at flere sykehus har vurdert egen etterlevelse av retningslinjer for diagnostikk og behandling. Nedenfor nevnes noen tiltak som er utført, og Norsk hjerteinfarktregister dokumenterer at tiltakene har ført til forbedring når det gjelder måloppnåelse for flere kvalitetsindikatorer. Innlandet sykehus Gjøvik Gjøvik sykehus har i etterkant av utgivelse av årsrapport 2016 gjennomført møter for å diskutere resultatene fra eget sykehus. Følgende punkter ble diskutert: Hvorfor ble ikke retningslinjene fulgt 100 %? Faglige og etiske vurderinger av behandlingen som ble gitt Retningslinjene for behandling ble presisert. Type 2 infarktene ble diskutert (hvem er de, hvordan skal de behandles?) Etiske aspekt som avvik fra retningslinjene ved multimorbide/eldre pasienter Rapporten ble diskutert mer inngående på B-gren hjertemøter Gjennomgående avvik er fulgt opp skriftlig. Konkrete, strukturelle forbedringstiltak: Har satt inne kardiologiske sykepleiere til å registrere data og dette har ført til bedring av journal og mer komplett innregistrering av data til registeret Forløp til pasienter med STEMI: Prehospital diagnostikk og behandling av pasienter med STEMI blir nå plukket ut av sertifiserte sykepleiere og har blitt en effektiv kvalitetssikring som bindeledd til vakthavende lege. Disse er kjent med både STEMI-prosedyren, geografien og avstander til sykehus som er en avgjørende rolle for valg av reperfusjonsstrategi Styrket kvalitet på kardiologisk sengepost: Sykehus har ikke egen kardiologisk avdeling, men alle hjertepasienter (som ikke skal på intensiv) bør ligge samlet for lik behandling der kompetansen er 77

79 Visittgangen er styrket ved bruk av erfarne LIS leger Type og omfang av overlegesupervisjon er styrket og fortløpende tilpasset kompetansen til den enkelte LIS lege. Tiltakene ble satt i gang i slutten av 2016 og endring i behandlingspraksis kan ikke forventes å være synlig før tidligst neste år. Haraldsplass sykehus og Haukeland universitetssjukehus: Tidligere årsrapporter viser tydelige forskjeller i hvor raskt pasienter med NSTEMI blir utredet ved sykehusene Haraldsplass og Haukeland. Haukeland universitetssjukehus opprettet «fast-track» forløp for ukompliserte NSTEMI pasienter fra slutten av Det vil si at slike pasienter uten henvisning kan overflyttes fra Haraldsplass sykehus til Haukeland universitetssjukehus for koronar angiografi påfølgende dag (innen 24 timer). Dette tiltaket ser ut til å ha god effekt da andelen pasienter som ble utredet innen 72 timer ved Haraldsplass sykehus har økt fra 37 % i 2015 til 65 % i Se figur 46. Figur 46 Andel pasienter <80 år med akutt NSTEMI som utredes med kransårerøntgen <72 timer etter sykehusinnleggelse ved sykehusene Haraldsplass og Haukeland % Haraldsplass Haukeland Telemark sykehus - Skien Tidligere årsrapporten har vist at flere sykehus bør bli raskere til å tilby reperfusjon til pasienter med STEMI. Telemark sykehus gjennomførte tiltak for å øke andelen pasienter med prehospital trombolyse. Internundervisning med fokus på retningslinjer for behandling av pasienter med STEMI ble gjennomført i løpet av Resultater av tiltakene kan ikke forventes før tidligst neste år. Helse Midt-Norge Årsrapporter fra Norsk hjerteinfarktregister har vist at for få pasienter med NSTEMI på sykehus i Helse Midt-Norge utredes med koronar angiografi innen anbefalt tid. Det kardiologiske fagrådet utarbeidet en felles prosedyre for hvordan sykehusene skal samarbeide for å øke utredningsandelen innen anbefalt tid. Felles prosedyre ble implementert oktober Molde sykehus I 2015 satte Molde sykehus inn tiltak for raskere henvisning av pasienter med NSTEMI til St. Olavs hospital for invasiv utredning og øke andelen pasienter som utskrives med dobbel platehemming. Resultater fra årsrapporten hvor Molde sykehus var første sykehus i behandlingskjeden viser at tiltakene har hatt effekt. Andelen pasienter med NSTEMI som fikk invasiv utredning innen anbefalt 78

80 tid økte fra 27 % 2015 til 42 % i Andelen som blir utredet er fortsatt lav, men tiltaket med felles henvisningsrutine i Helse Midt-Norge beskrevet under forrige punkt, antas å øke andelen på sikt. Andelen dobbelt platehemming har økt fra 71 % i 2014 til 84 % i Finnmarkssykehuset HF Årsrapporten fra Norsk hjerteinfarktregister i 2014 viste at Hammerfest sykehus hadde langt flere hjerteinfarkt per innbygger enn Kirkenes sykehus. Dette var utgangspunktet til at helseforetaket tok kontakt med sekretariatet for å undersøke dette nærmere. Begge sykehusene hadde god dekningsgrad i forhold til NPR på henholdsvis 96 % og 91 % (1). Den store variasjonen mellom de to sykehusene ga mistanke om at man muligens ikke diagnostiserer hjerteinfarkt likt. I juni 2016 ble det arrangert møter ved sykehusene mellom klinikere, fagsjef og representanter fra registeret hvor retningslinjer for diagnosesetting og behandling ble diskutert. Registeret oversendte deretter rapporter som grunnlag til diskusjon ved sykehusene. 6.9 Evaluering av tiltak for klinisk kvalitetsforbedring (endret praksis) Som beskrevet i forrige avsnitt (6.8) har mange sykehus satt i gang tiltak for å forbedre pasientbehandlingen. Disse tiltakene har ført til endret praksis ved flere sykehus, blant annet når det når det gjelder andel pasienter med NSTEMI som utredes med angiografi innen anbefalt tid. Det har også ført til endret praksis for medikamentforskriving. Noen sykehus satte i gang tiltak i 2015, og resultatene fra Molde sykehus indikerer at dette har ført til en forbedring av behandlingen. «Fasttrack» av NSTEMI pasienter ved Haraldsplass sykehus til Haukeland universitetssjukehus fra 2016 ser også ut til å ha en klar effekt. Figurene nedenfor på side 80 viser økt måloppnåelse for indikator E og H i helseregionene fra 2013 til

81 Figur 47 Måloppnåelse for indikator E og H for Indikator E: NSTEMI revaskularisert innen 72 timer Helse Midt Nasjonalt Helse Nord Nasjonalt Andel Andel Helse Sør-Øst Nasjonalt Helse Vest Nasjonalt Andel Andel Indikator H: EF målt i forløp Helse Midt Nasjonalt Helse Nord Nasjonalt Andel Andel Helse Sør-Øst Nasjonalt Helse Vest Nasjonalt Andel Andel

82 6.10 Pasientsikkerhet Følgende komplikasjoner registreres: AV-blokk II-III, reinfarkt, mekanisk komplikasjon/ruptur, kardiogent sjokk, hjertesvikt, alvorlig blødning, VT/VF (takykardi/ventrikkelflimmer)/asystoli og dødelighet under oppholdet. Dødstidspunkt i Norsk hjerteinfarktregister oppdateres med data fra Folkeregisteret ukentlig. 81

83 7. Formidling av resultater 7.1 Resultater tilbake til det deltagende fagmiljø MRS-resultat I 2016 ble Norsk hjerteinfarktregister brukt som pilot i arbeidet med å utvikle nytt rapportsystem (MRS-resultat) med mål om å formidle resultater på en enkel måte til klinikere og allmennheten. MRS-resultat er et todelt prosjekt: Del 1 skal være offentlig tilgjengelig med interaktiv visning av kvalitetsindikatorer som er hyppig oppdatert. Dette skal gi klinikere, helseledelse og offentligheten en pekepinn på måloppnåelsen av kvalitetsindikatorer ved eget sykehus sammenlignet med andre. Den er ferdig utviklet og tilgjengelig på Del 2 er en detaljert visning av resultat som kun skal vises til innrapporterende sykehus. Denne visningen inneholder indirekte personidentifiserbar informasjon og krever streng tilgangskontroll. Denne delen av prosjektet skal inneholde tre elementer: Deskriptiv statistikk om registerets variabler og pasientsammensetning som sammenligner lokale og nasjonale tall Grundig dypdykk i registerets kvalitetsindikatorer som sammenligner lokale og nasjonale tall Kontinuerlig tilgang til sykehusspesifikke kvalitetsforberedningsprosjekter. Del 2 av prosjektet er under teknisk utvikling. Det gjøres simultant en RoS-analyse for å sikre forsvarlig drift. Når den tekniske utviklingen er gjennomført har registeret satt ned en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra registerets rådgivingsgruppe som skal videreutvikle konseptet spesifikt for Norsk hjerteinfarktregister. Fra før gir registeret alle sykehus muligheten til å ta ut egne rapporter og rådata direkte fra innregistreringsløsningen (MRS) for videre analyser på lokalt nivå og egne kvalitetsforbedringsprosjekt. Sekretariatet gir også ut statistikk til sykehusene regelmessig eller på bestilling. Målet er at MRS-resultat Del 2 på sikt skal kunne erstatte mye av den manuelle utleveringen av statistikk. 82