Dispensa sjon gjenreisning av kai, med landgang og flytebrygge

Transkript

1 Bjugn kommune Arealbruk Att: Kjell Vingen Kopi: Johan Wemundstad Dato: Ref: Naust i Bjugn kommune Dispensa sjon gjenreisning av kai, med landgang og flytebrygge Voll Arkitekter er tidligere engasjert av Johan Wemundstad for å sende rammesøknad for å gjenreise en trekai, med landgang og flytebrygge, i forbindelse med eksisterende naust på gnr/bnr 4/13 på Oksvoll i Bjugn kommune. Eiendommen har to bygg i dag, et fritidsb ygg og et naust, som tidligere har gått lengere ut i sjøen, hvor det er søkt dispensasjon for å gjenreise kai. Det ligger også en flytebrygge ved sjøhuset i en skjermet båt - støe. Tomten ligger ved sjøen, vest i Olsvika som er en liten vik sør i Valsfjorden. Fylkesmannen har i brev til kommunen datert påpekt forhold rundt rammesøknaden som nødvendiggjør ytterligere innhenting av opplysninger. Kommunen har i brev av invitert til å komme med ytterligere bidrag og opplysninger i saken, so m er dette brevets formål. Figur 1 Kartutsnitt fra Olsvika, Oksvoll. Rød sirkel omslutter tomt. kartutsnitt hentet fra seeiendom.no (november 2016). Verftsgata 4, Trondheim tlf firmapost@vollark.no Org.nr

2 Naust og kai har historisk knyttet tomten til sjøen. Det er også i dag tydelige spor etter tidligere kai som har stukket ut i sjø, med eksisterende fundamenter. Figur 2 Historisk flyfoto fra viser naust plassert på samme sted, som stikker ut i sjø. Se også figurer lengere ned. Gjeldende kommuneplan og reguleringsplan Kommuneplanens arealdel (KPA) og kommunedelplan, viser i plankart til at detaljreguleringsplan Rabben 2 (plan ID: ) skal være gjeldende for området (se figur 3). Figur 3 Utklipp fra reguleringsplankart , Rabben 2, Oksvoll (venstre), som henvist til i kommunedelplan for Oksvoll (høyre) og KPA. Tomten er i oransje felt (Fritidsbebyggelse). Alle plankart er hentet fra Bjugn kommune (november 2016). Gjeldende reguleringsplan viser tomten i sin helhet som fritidsbebyggelse. Omliggende formål er friområde i sjø, nord og sør for tomten er det regulert for (felles) naust og øst er det regulert for boligbebyggelse.

3 Formål: Friluftsområde i sjø Formål: Fritidsbebyggelse Figur 4 Tiltak fra rammesøknad, med formålsgrense (rosa linje) og formål (rosa tekst) fra reguleringsplanen. Skisse tegnet av Voll Arkitekter. Formålsgrense fra plankart mottatt av Bjugn kommune (november, 2016). Målestokk 1:100 (A4). Basert på reguleringsplanens bestemmelser er følgende punkter funnet relevant: 2. GENERELLE BESTEMMELSER 2.1 Utforming og estetiske krav Der ikke annet er bestemt på plankart eller i reguleringsbestemmelsene for øvrig, bestemmes bygningsplassering, høyde og etasjetall av kommunen innenfor rammen av disse bestemmelser. ( ) 2.2 Vilkår for bruk av arealer og bygninger Byggegrenser og frisiktsoner er angitt for å ivareta sikkerhet, funksjon og hensikt med arealforvaltningen. Tiltak, bygninger, anlegg og aktiviteter kan ikke gjennomføres innefor slike spesifikt angitte soner eller i strid med hensikten bak slike soner uten at kommunen gir tillatelse til dette med hjemmel i lov eller herværende plan. ( ) Grønnstrukturer er etablert for å sikre allmennheten tilgang til og sammenhengende framkommelighet i områder med særlige kvaliteter på land og sjø. Tiltak og aktiviteter i disse områdene skal tilpasses disse kvalitetene og ønsket utvikling. Permanente bygninger tillates ikke oppført med golvhøyde i første etasje lavere enn +3,0 m NGO, unntatt for naust hvor golvhøyden kan oppføres ned til +2,0 m NGO. Rammesøknad søker om reetablering av kai i tilknytning til naust, basert på tidligere fundamenter og historiske foto av området. Kaien er en gjenreisning av nedfalt kai og vil få en tradisjonell form, med fundament i betong og dekke i tre.

4 Sikkerheten vil etter tiltakshavers vurdering bli bedre ivaretatt rundt eksisterende naust enn dagens situasjon, da en kai vil muliggjøre tilkomst til sjøsiden uten å bevege seg i bratt terreng og delvis i sjøkantens kuperte sone. Det er søkt kommunen om dispensasjon for tiltak iht. plan- og bygningsloven kap. 19. for tiltak innenfor byggegrense i gjeldende reguleringsplan. Dispensasjon må også gis for Pbl. 1-8, da tiltaket så vidt overlapper med formålsgrense mellom fritidsbebyggelse og friluftsområde i sjø. Sistnevnte må sees på som en ren formalitet, da formålsgrense sannsynligvis hadde vært lagt annerledes om opprinnelig anlegg hadde vært bedre ivaretatt. 4. AREAL FOR FRITIDSBEBYGGELSE 4.2 Uthus og garasje Naust skal ikke overstige 60 m2. Uthus/garasje forøvrig skal ikke overstige 50 m2. Maksimal etasjetall er en. Maksimal gesimshøyde og mønehøyde for naust 3,5 m og 5,0 m og for uthus/garasje 3,0 m og 4,5 m. Tak skal på alle bygg skal være saltak. Takvinkel skal være mellom 22 og 42. Eksisterende naust overskrider ikke bestemmelser om størrelse volum eller form og er ikke søkt endret. Søknad om dispensasjon gjelder Anlegg; tilbygg, påbygg, underbygg til naust. Det tas ikke stilling til kai eller annet anlegg i forbindelse med naust i reguleringsplanen. 12. FRILUFTSOMRÅDER I SJØ 12.1 Tillatte tiltak og begrensninger I friluftsområder i sjø tillates normalt ingen bebyggelse eller anlegg. Rydding og tilrettelegging i fjæreområdet for bading og liknende aktiviteter tillates. I slik tilrettelegging kan inngå mindre tekniske anlegg som gis universell utforming og som sikrer at personer med nedsatt funksjonsevne kan få tilgang til arealene. I området tillates tradisjonell aktiviteter som ferdsel, fiske, friluftsliv etc. Tiltaket gjelder hovedsakelig innenfor området regulert til formål Fritidsbebyggelse, for gjenreisning av kai innenfor fotavtrykk til tidligere naust- og kaianlegg. Det er kun en liten del av friområde for sjø som berøres, og hverken fri ferdsel, natur eller anvendelse vil påvirkes av tiltaket. 13. NAUST 13.1 Tillatte tiltak og begrensninger Bebyggelsen skal bestå av naust. Arealet er fellesareal for eiendommer innefor planområdet. ( ) Med naust menes her områder regulert til dette formålet i reguleringsplanen. To mindre områder tilgrensende til tomten i nord og sør er regulert for formål Naust. Her kan det anlegges fellesfunksjoner for naboer og andre som bruker området. Terrengets utforming gjør ferdsel langs sjøkanten forbi eksisterende naust vanskelig, dermed vil ikke gjenreisning av kaikant innenfor område regulert til fritidsbebyggelse skape endret ferdsel da det ikke er mulig å gå forbi ved sjøkanten i dag.

5 Fylkesmannen og fylkeskommunens uttalelse - tiltakshavers begrunnelse Fylkesmannen har i brev av frarådet Bjugn kommune å gi dispensasjon til rammesøknad for tiltak og etterlyser nærmere begrunnelse. Sør-Trøndelag fylkeskommune sier seg enig med Fylkesmannens vurderinger. Det vises videre til gjengitte punkter fra Fylkesmannen (lover er sitert fra lovdata.no tiltakshavers begrunnelse står under): 1) Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og fra PBL 1-8 for oppføring av kai med flytebrygge. Det er ikke skrevet noe om bruk av dagens naust og hva som er begrunnelse for bygging av kai og påkobling av eksisterende flytebrygge. 1-8.Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12-7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser, skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 vurdere å fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. Gjeldende reguleringsplan gjelder foran pbl. 8-1, etter fjerde ledd. Området er regulert til fritidsbebyggelse, hvor eksisterende naust ligger. Tiltaket omhandler en tilbakeføring mot opprinnelig stand av naust/sjøhus, hvor kai har vært en del av bygget og også er viktig i et kulturhistorisk perspektiv. Kaien er et mindre tiltak. I dag er naustet hovedsakelig brukt til lager for båtutstyr, fiskeutstyr, samt småmotorer (plenklipper, etc.). Naustet har tidligere hatt en trekai ut fra naustgavl med forbindelse fra nord ut mot sjøen. Det søkes om gjenreisning av kai med landgang og flytebrygge etter ønske om å tilbakeføre bygget nærmere til sin opprinnelige stand, samtidig som det er tilpasset moderne fritidsbåter, med tilgjengelig flytebrygge.

6 Figur 5 Bilde tatt nord for Naustet, fra flytebrygge. Det er ingen fri ferdsel i området i dag ut fra de naturgitte forholdene. Mellom naustet og sjøen synes fundamentene fra nedfalt brygge. 2) 100-metersbeltet langs sjøen er i utgangspunktet definert som et område av nasjonal interesse med bygge- og deleforbud (jf. PBL 1-8). Bakgrunnen for dette forbudet er at den nære strandsonen normal bør holdes fri for bebyggelse ut fra allmennhetens interesser og av landskaps- og naturfaglige hensyn. Pbl. 1-8 er avklart i punkt 1. Reguleringsplanen tillater naust i sjøsonen og det står et naust her som kan dokumenteres langt bakover i tid, med kai. Kart under viser helningsgrad for sørlig adkomst til naust, hvor helning begrenser adkomst fra sør. Figur 6 Bildet viser stor til noe helning sør for naustet. Naturgitte forhold begrenser områdets frie ferdsel langs sjøkanten. Kilde: Miljøstatus.no

7 3) Tiltaket vil ifølge rådmannen medføre ytterligere privatisering av strandsonen med en bit-forbit-utbygging av småbåthavnen. Oppføring av kai vil være i strid med PBL 1-8 og med formålet i kommuneplanen. Det søkes ikke dispensasjon for en ny konstruksjon, men å gjenoppreise en kaifront hvor det i dag er fundamenter og et privat eid naust på søyler. Gjenreisningen det søkes om følger tidligere fundamenter og fotavtrykk. Tiltaket bidrar ikke til ny utbygging i strandsonen, da det er basert på veldokumenterte eksisterende og historiske forhold. Figur 7 Flyfoto fra 1969 og Naust med brygge til venstre i bildet, med målestokk under bygg. Siden 1969 er bryggen falt sammen og det er tillaget en båt-støe ved nordsiden av naust for utlegg av bår i le for vær. Forrige utbygger har lagt en flytebrygge her. Kilde: Atlas.no 4) Det forelå i søknad om rammetillatelse ikke god nok argumentasjon eller tungtveiende nok grunn til å gi tillatelse til tiltaket. Kommunen er oppfordret til å innhente bedre dokumentasjon for behandling av dispensasjonssøknad. Dette skrivet må etter Fylkesmannens vurdering av tidligere innsendt dokumentasjon sees på som et tillegg for å dokumentere tiltaket som en videreføring av tidligere kai. 5) Dersom det ikke fins og er behov for småbåthavn i området bør kommunen bidra med å finne egnet plassering for dette. Det er en småbåthavn på andre siden av Olsvika. Det er også dokumentert at tiltaket er en gjenreisning av eksisterende kai, med tilrettelegging for båtbruk. Dermed mener vi at tiltaket ikke er relevant i forhold til offentlig tilrettelegging for bruk, som er ivaretatt i gjeldende reguleringsplan. Sakens anliggende er ikke å gjenreise offentlig kai. 6) Saken skal behandles etter prinsippene om naturmangfoldloven 8-12 (jf. nml. 7). Det må skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene i 8-12 er vurdert.

8 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Data fra Miljøstatus.no er brukt for å hente inn registrerte data om natur, miljø og samfunn, tuftet på vitenskapelig kunnskap. Andre kilder som reguleringsplan og KPA med vedlegg er brukt, sammen med tidligere befaringer og innhentet historisk dokumentasjon av bilder. Tiltaket kan i seg selv være et positivt bidrag til kulturlandskapet, da det tar utgangspunkt i tidligere anlegg. Valsfjorden har ledig kapasitet for båttrafikk (miljøstatus). 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Miljøstatus.no og kommunens karttjeneste, samt informasjon fra reguleringsplan har ikke avdekket sårbar natur som kan ansees som truet av tiltaket. Det ligger i dag en flytebrygge i båtstøa ved nordveggen til naustet, som gjør at båtbruken til tomta ikke blir endret. Det er andre kaianlegg i området med lik bruk, uten at det her er påvist irreversibel skade på naturmangfoldet. Tiltakets størrelse og omfang kan ikke ansees å ha betydelig innvirkning på omliggende natur, heller ikke etter føre-var-prinsippet. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Tiltaket medfører ikke økt belastning, men en bedre tilrettelegging av eksisterende bruk. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Tiltaket volder ikke skade på naturmangfoldet. Dersom faktorer som kan være til ytterlig skade for miljøet dukker opp vil det være aktuelt å vurdere tiltaket nærmere. 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.

9 Å gjenreise bygg med klar kulturhistorisk forankring kan sees på som en verdi for området, som har vært knyttet til jord- og havbruk opp til nåtiden. Tiltaket ønsker å tilbakeføre bygg med anlegg til opprinnelige form. Oppsummering KPA viser til gjeldende reguleringsplan for området. Reguleringsplanen tillater naustbebyggelse og det er et eksisterende naust her, hvor tidligere kai søkes delvis gjenreist for å sikre ferdsel til sjøs, med moderne brukervennlighet. Gjenreisning med tilnærming til tidligere bebyggelse vil kunne bidra positivt i kulturlandskapet. Ferdsel og atkomst er i dag gitt naturlige begrensninger pga. naustets beliggenhet i terrenget. Allmenn ferdsel vil ikke bli endret av tiltaket. Formålsgrensen mellom fritidsbebyggelse og friluftsliv i sjø overlapper en del av kai. Dette vil ikke ha noen dokumentert påvirkning på områdets bruk eller ferdsel. Nautmangfoldloven 8-12 (jf. nml. 7) er ivaretatt. Miljøstatus m.fl. har ikke påvist forhold som kan ansees som skadelidende ut fra tiltakets beskjedne størrelse. Hverken direkte eller ut fra føre-var-prinsippet vil tiltaket gjøre skade på omgivelser da det ikke fører til endret bruk. Med vennlig hilsen for VOLL ARKITEKTER AS Torstein Strand Arealplanlegger