SSBs evaluering av SkatteFUNN-ordningen

Transkript

1 SSBs evaluering av SkatteFUNN-ordningen Statistisk sentralbyrå er etter en tilbuds- og forhandlingsrunde utvalgt av Norges forskningsråd som evaluator for SkatteFUNN-ordningen, med Nordlandsforskning som underleverandør på et delprosjekt. Statistisk sentralbyrås prosjektgruppe har deltakelse fra Forskningsavdelingen og Seksjon for energi- og industristatistikk. En prosjektmedarbeider har sin hovedstilling ved Norges Handelshøyskole, og har bistilling i Statistisk sentralbyrå. Prosjektleder for evalueringsoppdraget er forskningsdirektør Ådne Cappelen. Prosjektet strekker seg fra 2004 til 2007, og har en samlet økonomisk ramme på 8,0 mill. kr. ekskl. mva. regnet i 2004-priser. I tilbudsdokumentet hvor oppdragsgiver, Norges forskningråd, legger premissene for evalueringsoppdraget, gis det følgende beskrivelse av hva evalueringen omfatter: En evaluering av SkatteFUNN innebærer en uavhengig bedømmelse av om ordningen virker etter hensikten. Med hensyn til ordningens hensikt, kan det skilles mellom virkninger på tre nivåer: SkatteFUNN skal stimulere privat finansiering av FoU i næringslivet (førsteordenseffekt), frambringe innovasjoner (annenordenseffekt) og øke den kunnskapsbaserte verdiskapingen i Norge (tredjeordenseffekt). Effektene av SkatteFUNN bør følgelig søkes klarlagt gjennom samfunnsøkonomiske analyser der også eksterne virkninger av ordningen søkes identifisert. Eksterne økonomiske effekter og eventuelle samfunnsøkonomiske tap som følge av vridningen i sammensetningen av bedriftenes investeringer, skal også søkes klarlagt. Slike analyser stiller store krav til datagrunnlaget og en snarlig fastlegging av datafangstopplegget er helt avgjørende. Viktig er det også å få kartlagt foretakenes FoUaktivitet før iverksettelsen av SkatteFUNN. Tilbudsdokumentet spesifiserer nærmere de problemstillingene som evalueringen skal belyse. Blant disse er: Addisjonalitet: SkatteFUNNs evne til å utløse ytterligere FoU-innsats og endret FoU-adferd i bedriftene. Avkastning: SkatteFUNNs evne til å skape innovasjoner og økt verdiskaping. Tjenesteleveransen: SkatteFUNNs tilgjengelighet og brukervennlighet slik ordningen er utformet og driftes. Administrative kostnader for brukere, likningsmyndigheter, Forskningsrådet og SND. Styrking av samarbeid: I hvilken grad SkatteFUNN bidrar til økt samarbeid mellom næringsliv og FoU-miljøer i hhv. Norge og utlandet. Forholdet til andre FoU-virkemidler og virkemiddelapparatet: I hvilken grad SkatteFUNN påvirker utnyttelsen av andre FoU-stimulerende ordninger og samarbeidet mellom virkemiddelapparatet og bedriftene. Kvaliteten på SkatteFUNN-prosjektene, herunder i hvilken grad prosjektene er skattemotiverte og/eller basert på en langsiktig utviklingsstrategi i bedriftene. SkatteFUNN skal også vurderes i forhold til tilsvarende ordninger internasjonalt. I det følgende går vi nærmere inn på hvordan vi vil belyse disse problemstillingene. 1

2 1) Datagrunnlag for SkatteFUNN-evaluering innsamling, bearbeiding og beskrivende statistikk Evaluering av de ulike sider ved SkatteFUNN krever et omfattende informasjonsgrunnlag. SSB vil i dette arbeidet bruke en kombinasjon av eksisterende, løpende datakilder og spesialundersøkelser for å kartlegge spesielle sider ved ordningen. De mest aktuelle tilgjengelige datakildene som vil bli brukt er SSBs ulike statistikker og Forskningsrådets egne databaser, spesielt SkatteFUNN-basen. I tillegg vil andre kilder benyttes For å studere effektene av SkatteFUNN er det viktig med en forholdsvis lang tidshorisont. Det er nødvendig med gode foretaksdata for årganger før ordningen trådte i kraft og for årene framover (t.o.m. 2006). SSB vil etablere en tidsseriebase på foretaksnivå (paneldatabase) tilbake til 1993 og denne vil kontinuerlig bli oppdatert etter hvert som nye årganger blir ferdig. De viktigste typer variable som bli knyttet sammen på enhetsnivå vil være: FoU-aktivitet, resultatvariable, kompetanse, og annen basisinformasjon om enhetene. I de framtidige FoU- og innovasjonsundersøkelsene som SSB gjennomfører vil det bli vurdert å ta inn informasjon som vil kunne ha spesiell interesse i evalueringssammenheng, men som likevel er av generell interesse i den offisielle statistikken. Det er nødvendig med særskilte undersøkelser for å kartlegge spesielle sider ved SkatteFUNNordningen som ikke dekkes av ordinære undersøkelser. Disse spesialundersøkelsene vil bli brukt særlig til å vurdere atferdsaddisjonalitet, men også administrative sider ved ordningen sett fra foretakenes side. Vi vil gjennomføre representative undersøkelser blant utvalg av foretak som har brukt SkatteFUNNordningen. Dette vil dreie seg om bl.a. søknadsprosessen og tilbakerapporteringsordningene, hvordan ordningen generelt fungerer for foretaket, men også mer konkrete konsekvenser av ordningen for foretaket. Vi vil også kontakte et utvalg av foretak som ikke har benyttet seg av ordningen. Hovedformålet med dette vil være å kartlegge hvorfor de ikke har benyttet ordningen. Er det fordi FoU av ulike årsaker er uaktuelt for foretaket (markedet, egen kompetanse, størrelse) eller er det andre årsaker (er ikke ordningen tilpasset foretaket godt nok, bruker foretaket andre ordninger)?. I tillegg til denne kontakten mot foretakene, vil vi gjennomføre intervjuer med enkelte revisorer for å kartlegge deres erfaringer med ordningen (f.eks. om ordningen åpner for skattefusk gjennom omfattende reklassifisering av kostnader). I evalueringen av forskningsinstituttenes tilpasninger til ordningen vil en undersøkelse bli gjennomført blant de viktigste, godkjente instituttene. Personer i SkatteFUNN-sekretariatet, SND og Skattedirektoratet vil bli intervjuet i evalueringen av de administrative sidene ved ordningen. 2) Fører SkatteFUNN til mer FoU? (Innsatsaddisjonalitet) Dette delprosjektet tar sikte på å tallfeste hvor mye ekstra FoU-innsats som utløses av hver krone bedriftene får tilført gjennom SkatteFUNN. Vi vil se på den direkte addisjonaliteten, og også analysere om det er en indirekte effekt på langs sikt knyttet til at en økning av FoU-investeringene på kort sikt kan øke bedriftenes forskningskompetanse og dermed øke lønnsomheten i framtidige forskningsprosjekter. Videre vil vi se spesifikt på økningen i FoU gjort i samarbeid med forskningsinstitusjoner, og om graden av addisjonalitet varierer mellom ulike typer bedrifter. Som del av innsatsaddisjonalitetsanalysen er det dessuten nødvendig å se på hvordan SkatteFUNN har endret sammenhengen mellom utført og rapportert FoU. Det mest grunnleggende spørsmålet evalueringen må besvare er om innføringen av SkatteFUNN har ført til at FoU-investeringene i næringslivet har økt utover selve skattesubsidien. Å svare på dette 2

3 spørsmålet innebærer en kontrafaktisk analyse. Vi må sammenligne de faktiske FoU-investeringene med de investeringene som ville blitt foretatt dersom ordningen ikke var blitt innført. Ideelt sett bør et slikt spørsmål besvares ved bruk av et kontrollert eksperiment. Man ville i så fall delt foretakspopulasjonen i to tilfeldige grupper, hvorav den ene fikk tilbud om skattefradrag for FoUinvesteringer og den andre var en kontrollgruppe. Utfordringen i en ikke-eksperimentell setting er å utlede fra historiske data, uten en formell kontrollgruppe, hva som ville vært situasjonen uten innføringen av SkatteFUNN. Flere innfallsvinkler vil bli benyttet i evalueringen: a) Den konseptuelt sett enklest tenkelige tilnærmingen er en ren før-og-etter-studie, dvs. å se på samlet vekst i FoU-investeringene under antagelsen om at endringene i forhold til tidligere år i sin helhet skyldes SkatteFUNN. Dette estimatet kan forbedres ved å lage en modell som predikerer FoUinvesteringer (etterspørselen etter FoU) med utgangspunkt i bedriftsspesifikke variable og konjunkturindikatorer. Dermed kan man kontrollere for effekten av andre endringer i økonomien enn innføringen av SkatteFUNN. En nært beslektet tilnærming er å estimere FoU-investeringers priselastisitet, med utgangspunkt i den prisvariasjonen i FoU-kapitalens brukerkostnad som skatteordningen medfører. b) En annen tilnærming er å bruke diskontinuiteter innebygget i selve ordningen til å generere kvasieksperimenter som kan analyseres med difference-in-difference -metodologi. Det første året SkatteFUNN ble innført, gjaldt ordningen bare for foretak med mindre enn 100 ansatte, omsetning under 80 mill og balanse mindre enn 40 mill. En må anta at foretak som er omtrent i denne størrelsesorden er sammenlignbare, og at det er "tilfeldig" hvorvidt de kommer inn under ordningen eller ikke. Følgelig vil en sammenligning av endring i FoU-investeringene for foretak som så vidt kommer inn under ordningen med foretak som akkurat ikke tilfredsstiller kravene komme nær et randomisert eksperiment. Svakheten ved tilnærmingen er at den ikke kan fortelle oss hvordan ordningen virker for foretak som er betydelig mindre, eller hvordan ordningen ville virke for betydelig større foretak. Det er også en begrensing at denne diskontinuiteten bare varte i ett år fordi kortsiktige og langsiktige effekter av ordningen kan være forskjellige, se under. c) En annen innebygd diskontinuitet i ordningen er at skattefradraget er begrenset til investeringer opptil 4 millioner (ev. 8 millioner ved samarbeid med godkjent forskningsinstitusjon). Dette medfører at foretak som i utgangspunktet har et investeringsnivå over disse grensene, ikke har fått noe direkte incentiv til å øke investeringene. Det er derfor grunn til å tro at skatteincentivet primært vil påvirke atferden til små (og mellomstore) foretak, selv om det gir en positiv likviditetseffekt for foretak som allerede investerer over grensen. d) Et viktig tilleggsspørsmål vi ønsker å se på er hvorvidt addisjonaliteten er annerledes for rene foretaksprosjekter enn for samarbeidsprosjekter med forskningsinstitutter. Siden SkatteFUNNdatabasen skiller mellom disse typene prosjekter, er det mulig å spesifisere den økonometriske modellen slik at dette kan testes. e) Addisjonalitetseffektene kan også være forskjellige på kort og lang sikt. Det vil derfor være ønskelig å evaluere kortsiktige versus langsiktige effekter av ordningen. De langsiktige effektene kan være større enn de kortsiktige, fordi det kan være betydelige justeringskostnader i FoU-investeringer. Justeringskostnadene skyldes at det tar tid å tilpasse bruken av innsatsfaktorer til nye rammebetingelser som f.eks. å bygge opp relevant erfaring i arbeidsstokken. I tillegg kan effekten på kort og lang sikt være forskjellig gjennom at en økning i FoU-investeringene ett år har en indirekte effekt senere år fordi den øker bedriftens FoU-kapital og dermed også marginalavkastningen av ytterligere FoU-investeringer. f) En potensielt viktig effekt av ordningen kan være å stimulere entreprenørskap og hjelpe nystartede foretak i oppstartfasen. Slike effekter er noe det kan være mulig å påvise empirisk ved å sammenligne overlevelsessannsynlighetene til foretak som mottar støtte versus foretak som ikke gjør det, idet en kan kontrollere for annen observerbar heterogenitet (sektortilhørighet, bedriftenes alder, størrelse, etc. ). 3

4 Det er også aktuelt å undersøke effekten av SkatteFUNN på bedriftsetablering og næringsstruktur. Slike analyser er det imidlertid bare meningsfylt å gjennomføre mot slutten av kontraktsperioden, når ordningen har fått virke en del år. g) Det vil også være mulig å analysere hvorvidt addisjonalitetseffekten av SkatteFUNN avhenger av karakteristika ved foretaket. Mulige hypoteser er f.eks. at addisjonaliteten avhenger av arbeidsstyrkens utdanning, næring, region, tidligere FoU-aktivitet i bedriften, FoU-aktivitet i næringen/regionen bedriften er lokalisert etc. Dersom man finner at ordningen har større effekt for visse typer foretak enn andre, kan det være relevant for videre utforming av ordningen. 3) Avkastningen av SkatteFUNN (Analyse av resultataddisjonalitet) Dette delprosjektet tar sikte på å kvantifisere hvordan økte FoU-investeringer i bedriftene (som følge av SkatteFUNN) slår ut i økt innovasjon, produktivitet, sysselsetting, overlevelsesevne, lønnsomhet etc. Effekten av SkatteFUNN kommer gjennom tre trinn. For det første må ordningen utløse mer FoU i bedriftene. Dette vil bli evaluert som beskrevet i delprosjektet om innsatsaddisjonalitet. Dernest må den økte FoUen i bedriftene medføre en økt innovasjonstakt. Til slutt må den økte innovasjonstakten medføre økt lønnsomhet. En vellykket ordning forutsetter med andre ord ikke bare addisjonalitet med hensyn til FoU-innsatsen, men også addisjonalitet med hensyn til FoU-resultatene. Resultatene av den ekstra FoU-innsatsen som SkatteFUNN utløser i en bestemt bedrift, forventes å komme både i bedriften selv, og i andre bedrifter gjennom såkalte eksterne virkninger. Den direkte effekten av ekstra FoU i en FoU-utførende bedrift er i prinsippet relativt enkel å påvise gjennom regresjonsanalyser av sammenhengen mellom FoU og ulike suksessindikatorer som antall innovasjoner, andelen av omsetningen fra nye produkter og lønnsomhet. Det metodologiske rammeverket for en slik studie ligger allerede på plass i den internasjonale litteraturen, og man kan utnytte den eksogene variasjonen i FoU-investeringene som SkatteFUNN genererer, jfr. delprosjektet om innsatsaddisjonalitet, til å påvise kausale sammenhenger. Som del av denne studien vil det være naturlig også å forsøke å estimere den privatøkonomiske avkastningen på FoU-investeringer. Man vil forvente at økt FoU vil ha en betydelig effekt på de FoU-utførende bedriftene. SkatteFUNN representerer imidlertid en subsidie som fører til at prisen på den investeringen som foretaket står overfor, er lavere enn den faktiske kostnaden. Dette tilsier at FoU prosjekter kan bli gjennomført selv om den bedriftsøkonomiske avkastningen er lav. Subsidiering av FoU investeringer kan forsvares dersom det er markedssvikt og positive eksternaliteter knyttet til FoU. Empiriske data så vel som økonomisk teori tilsier at slike effekter finnes og at de kan ha et betydelig omfang. Jo lavere den privatøkonomiske avkastningen er, desto sterkere må de eksterne virkningene være for at ordningen skal være samfunnsøkonomisk lønnsom. Slike indirekte, eksterne, effekter er imidlertid langt vanskeligere å identifisere enn de direkte. 4) Analyse av atferdsaddisjonalitet (gjennomføres av Nordlandsforskning (NF)) I evalueringen av ordningen med SkatteFUNN skal det gjennomføres analyser av mulige atferdsendringer og mer spesifikt atferdsaddisjonalitet. Adferdsaddisjonalitet er et relativt omfattende begrep, og dreier seg om hvilke endringer som skjer inne i bedriftene som følge av SkatteFUNN ordningen. Dette kan eksempelvis handle om endringer i kontakthyppigheten mellom aktørene i innovasjonssystemet og hvilken betydning de ulike aktørene har før, under og etter prosjektslutt. Dette kan også inkludere påvirkning av bedriftens ressursbase (menneskelige, organisatoriske, fysiske etc.), valg av konkurransestrategi og bedriftens entreprenørielle orientering (innovasjon, risikotilbøyelighet og proaktivitet). Å måle adferdsendring kan imidlertid være krevende da det blant annet vil ta tid å 4

5 endre/påvirke bedriftene. I tillegg vil det selvfølgelig alltid være måleproblemer med hensyn til hva som er effekten av hva. Det viktigste her er imidlertid å finne fram til gode mål for adferdsendring. 5) Analyse av samspillet mellom SkatteFUNN og andre virkemidler Dette delprosjektet vil ta for seg to hovedspørsmål. For det første vil vi analysere i hvilken grad SkatteFUNN leder nye bedrifter inn mot andre deler av det offentlige virkemiddelapparatet. For det andre vil vi spesifikt sammenligne effekten av SkatteFUNN med direkte prosjektstøtte. Problemstillingen her vil være om de to måtene å subsidiere FoU på har ulik grad av addisjonalitet, og om direkte støtte utløser en annen type FoU enn SkatteFUNN. Et interessant spørsmål er om SkatteFUNN er et lavterskel -tilbud som leder bedriftene til i neste omgang å søke andre virkemidler, dvs. at det er komplementaritet mellom SkatteFUNN og andre ordninger, eller om SkatteFUNN tvert imot er et substitutt for andre virkemidler med mer omfattende søknadsprosedyrer. Det kan imidlertid også tenkes at mange bedrifter har oppdaget SkatteFUNN som en grei ordning for å få skattefradrag for mindre prosjekter som lar seg definere innenfor ordningen, men som de ville foretatt uansett. Disse foretakene kan likevel ha begrenset kapasitet, kompetanse og motivasjon til å endre sin aktivitet i retning av mer FoU. 6) Skattetilpasning En ordning med skattefradrag for FoU-investeringer gir foretakene incentiv til å klassifisere kostnader som ikke er direkte relatert til FoU-virksomheten som FoU. Dette er ikke nødvendigvis uønsket adferd, men dersom slike tilpasninger er omfattende, vil driftsstatistikken for SkatteFUNN og resultatene fra analyser om innsatsaddisjonalitet kunne overvurdere effektene av SkatteFUNN. Analysen av avkastningen av SkatteFUNN-prosjektet vil også kunne bli misvisende. Det er derfor viktig å undersøke hvor omfattende slik tilpasning eventuelt er. Selv for de som administrerer ordningen kan dette være vanskelig å avdekke uten en grundig revisjon av det enkelte foretak og prosjektregnskap. 7) Analyse av administrativ gjennomføring Dette delprosjektet vil vurdere SkatteFUNNs tilgjengelighet og brukervennlighet samt effektiviteten i de administrative rutinene inkl. kostnader for brukere og myndighetene. Bruken av SkatteFUNN-ordningen, målt ved antall foretak som får skattefradrag, er i seg selv en indikator på tilgjengeligheten og brukervennligheten av ordningen. Det er likevel nødvendig å kartlegge dette grundigere. Bl.a. vil vi kartlegge hvorfor foretak ikke søker om skattefradrag for FoU. Skyldes dette bare at de ikke driver med FoU, eller kan manglende kjennskap til ordningen være en årsak? Kan tid og ressurser foretakene må bruke for å sende inn en søknad med tilstrekkelig god dokumentasjon av prosjektet i forkant, krav til dokumentasjon og evaluering i etterkant mv. være en medvirkende årsak til at de ikke søker? Skattefradragets størrelse kan også ha betydning. Spesielt må det vurderes om manglende likviditet kan være avgjørende for at spesielt små foretak med dårlig økonomi ikke setter i gang FoU-aktivitet (tidsavstand mellom kostnader, skattefradrag/utbetaling, inntjening). Det er planlagt en undersøkelse blant en del foretak som tilsynelatende er forholdsvis like SkatteFUNN-foretakene (næring, størrelse) for å undersøke dette. 5

6 8) Sammenligning med tilsvarende ordninger internasjonalt SkatteFUNN skal vurderes i forhold til tilsvarende ordninger internasjonalt. Slike vurderinger vil integreres i de rapportene under de ulike delevalueringene, og også i sluttrapporten. I tillegg til dette vil vi også sette av noe ressurser til innsamling og sammenstilling og vurdering av ulike typer erfaringsmateriale knyttet ordninger som er beslektet med SkatteFUNN-ordningen i andre land. 9) Samlerapport og sluttvurdering I en sluttrapport vil vi oppsummere resultatene fra de ulike analysene for å gi en vurdering av ordningen som helhet og gi forslag til eventuelle endringer. I en slik vurdering er det innsatsaddisjonalitet som vil være vårt viktigste kriterium for å evaluere om SkatteFUNN har vært en suksess. Det er et politisk ønske å øke FoU i næringslivet, og SkatteFUNN er et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Erfaring tilsier dessuten at innsatsaddisjonalitet kan anslås langt sikrere enn f.eks. avkastning av FoU, og også innenfor en kortere tidshorisont. Dette gjelder både i økonometriske undersøkelser og spørreundersøkelser. Våre funn vil både i enkeltrapporter og i samlerapporten - bli sammenholdt med tilsvarende ordninger internasjonalt, og vurdert i lys av internasjonal litteratur på feltet. I lys av våre funn vil vi gi en helhetlig vurdering av ordningen, innenfor et nytte-kostnadsrammeverk (f.eks. hva kostnaden er pr. utløst FoU-krone.) Vi vil også gi forslag til eventuelle modifikasjoner av ordningen. Slike modifikasjoner kan gjelde generell innretning (administrative forhold mm.), eventuell forskjellsbehandling av næringer, beløpsgrenser og satser, særbehandling av samarbeidsprosjekter etc. 10) Rapportering fra evalueringen En fullgod evaluering av SkatteFUNN-ordningen krever at ordningen har virket en stund. En del av de potensielle effektene av ordningen vil først komme etter en viss tid, og en del av effektene vil også kunne strekke seg langt ut over den perioden evalueringsoppdraget omfatter. Det er også viktig å være klar over at data som er tilgjengelige for analyseformål, foreligger med et til dels betydelig tidsetterslep; ofte ett år eller mer. Dette har selvsagt konsekvenser for rapporteringen fra evalueringen. Hovedtyngden av selve analyserapportene vil komme mot slutten av evalueringsperioden. Det vil likevel bli utarbeidet årsrapporter hvor framdrift og status i analyseprosjektene beskrives og drøftes. Den første årsrapporten vil i hovedsak inneholde beskrivende statistikk og omtale arbeide med datatilrettelegging. 6