MØTEINNKALLING. Eldres råd. Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Eldres råd Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget Tidspunkt: 10:00-12:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter kan møte Kommunehelsekoordinator i Inn-Trøndelag, Liv Inger Masdal Næss kommer og informerer om framdriften til Helse- og beredskapshuset. -1-

2 -2-

3 Saksliste Innhold Begrenset ettersyn Reguleringsplan Nordsileiret - helseog beredskapshuset Unntatt off. PS 16/18 Budsjett Økonomiplan PS 16/19 Planprogram kommunedelplan Klima og miljø PS 16/20 PS 16/21 PS 16/22 PS 16/23 Eldres dag - evaluering Varsel om oppstart regulering del av Guldbergaunet Varsel oppstart regulering nytt vegkryss på Mære Eventuelt Utvalgssaksnr PS 16/17-3-

4 -4-

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Eldres råd /17 Arkivsaksnr: 2015/6380 Klassering: 033 Saksbehandler: Gerd Hammer BEGRENSET ETTERSYN REGULERINGSPLAN NORDSILEIRET - HELSE- OG BEREDSKAPSHUSET Trykte vedlegg: Brev om begrenset ettersyn Formannskapsvedtak Reviderte reguleringsbestemmelser Revidert planbeskrivelse Solstudie -5-

6 Jfr. adresseliste Vår ref: Arkiv: Deres ref: Dato: 2014/ /2016/JBJO L Reguleringsplan (detaljregulering) for Nordsileiret - område B17 søndre del. Begrenset offentlig ettersyn. Planforslaget for nytt helseog beredskapshus på Nordsileiret lå ute til offentlig ettersyn i perioden I dette planforslaget var den maksimale høyden for bebyggelsen satt til 18 meter for området innenfor indre byggegrense, og 11 meter for området mellom indre og ytre byggegrense mot elva. I høringsperioden fremmet byggherren, Steinkjerbygg, et ønske om å øke høyden på bebyggelsen på bakgrunn av behov for høyere etasjehøyde. Figur 1: Utsnitt av planforslag Etter samtale med fylkesmannen ble det avklart at dette er en såpass vesentlig endring, at plandokumentene bør ut på ny begrenset høringsrunde, med 4 ukers høringsfrist. På bakgrunn av høringsinnspillet vedtok Formannskapet i møte å heve maksimum gesimshøyde for området TJ1 fra 11 til 13 meter i området mellom indre og ytre byggegrense mot elva, og fra 18 til 21 meter for resterende del av området. Reviderte plandokumenter ble samtidig vedtatt lagt ut til ny begrenset offentlig ettersyn i 4 uker. Saken oversendes samtidig til fagmyndigheter, utvalg, råd, naboer m.fl. for uttalelse. Rådmann Rådhuset Bankgirokonto Plan- og utredningstjenesten Postboks 2530 Org.nr mva 7729 Steinkjer E-post: postmottak@steinkjer.kommune.no Telefon

7 I høringsperioden kom det inn flere høringsuttalelser. Disse vil bli vurdert når planforslaget legges frem for sluttbehandling. Det er derfor ikke nødvendig å kommentere tidligere nevnte forhold, i eventuelle nye innspill til revidert planforslag. Revidert planforslag blir fra den lagt ut i Rådhuset (servicekontoret i 1. etg.) og i Dampsaga kulturhus (biblioteket). Annonsering i Trønder-Avisa vil også skje denne dato. Planforslaget blir gjort tilgjengelig i sin helhet og kan lastes ned fra kommunens hjemmeside under politikk høringer fra høringsdato. Dokumenter i papirversjon kan ellers tilsendes etter nærmere henvendelse til kommunen. Eventuelle merknader sendes til Steinkjer kommune, plan- og utredningstjenesten, postboks 2530, 7729 Steinkjer, eller som e-post til postmottak@steinkjer.kommune.no, innen høringsfristen Med hilsen Jon Birger Johnsen arealplanlegger/rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift. Saksdokumenter: Saksframlegg med protokoll fra formannskapsmøte Plankart, Steinkjer kommune, Revidert reguleringsbestemmelse, Steinkjer kommune, Revidert planbeskrivelse, Steinkjer kommune, Konsekvensutredning, Norconsult, Risiko- og sårbarhetsanalyse, Norconsult, Geotekniske vurderinger, Norconsult, Solstudie 18 m og 11 m høyde. Solstudie 21 m og 13 m høyde. -7-

8 Adresseliste: Navn Adresse Statens vegvesen, region midt Nord-Trøndelag fylkeskommune, regional utviklingsavd. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, kommunalavd. fmntpost@fylkesmannen.no NTE Nett fmntpost@fylkesmannen.no Telenor kabelnett kabelnett@telenor.com Norges vassdrags- og energiverk, region Midt-Norge rm@nve.no Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap postmottak@dsb.no Representant for barn og unges interesser i plansaker elisabeth.jonassen@steinkjer.kommune.no Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Steinkjer eldreråd gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Trafikksikkerhetsutvalget v/ tjenesteenhet veg, trafikk, park sigrid.belbo@steinkjer.kommune.no Steinkjer ungdomsråd v/bjørn Gunnar Ericson bge@steinkjer.kommune.no Vellenes Fellesorganisasjon Rune.wuttudal@scania.no NTNU Vitenskapsmuseet post@vm.ntnu.no Fiskeridirektoratet Trøndelag postmottak@fiskeridir.no Seilmakergata 3 AS c/o Mette Holan, Retlovegen 565, 7717 Steinkjer mette.holan@ntfk.no Silicon Seaside AS c/o Ligna AS, Bomvegen 3, 7725 Steinkjer et@ligna.no Praksis arkitekter AS praksis@praksisark.no FAU Steinkjer Montessoriskole v/ Morten Resve morten@resve.no Stiftelsen Steinkjer Montessoriskole v/ Hanne Øksnes hroksnes@yahoo.com Fylkets hus AS c/o Halger Fjellvik regnskapskontor, Ogndalsvegen 2, 7713 Steinkjer -8-

9 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /157 Arkivsaksnr: 2014/6804 Klassering: L13 Saksbehandler: Jon Birger Johnsen REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR NORDSILEIRET, OMRÅDE B17, SØNDRE DEL. 2. GANGS BEHANDLING. Trykte vedlegg: 1. Plankart, Steinkjer kommune Reguleringsbestemmelser, Steinkjer kommune, Planbeskrivelse, Steinkjer kommune, Konsekvensutredning, Norconsult, Risiko og sårbarhetsanalyse, Norconsult, Geotekniske vurderinger, Norconsult, Solstudie 18m og 11m høyde. 8. Solstudie 21m og 13m høyde. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens legger formannskapet reguleringsplan for Nordsileiret, området B17, Søndre del, ut på ny begrenset offentlig ettersyn i 4 uker. Planforslag datert oppdateres med følgende endringer (endringer utheves): I reguleringsplanens bestemmelser endres følgende: - I 3.1, 4. avsnitt, første setning. endres fra: "Bebyggelsen skal ha flatt tak. Maksimum gesimshøyde er 11,0 m i området mellom indre og ytre byggegrense mot elva, i resterende del av området 18 m." endres til: "Bebyggelsen skal ha flatt tak. Maksimum gesimshøyde er 13 m i området mellom indre og ytre byggegrense mot elva, i resterende del av området 21 m." I planbeskrivelsen endres følgende: - punkt 4.3, side 12, første setning etter punktopplisting. endres fra: "Bebyggelsen skal ha flatt tak, og det er tillatt gesimshøyde 18 meter på hoveddelen av tomta, mens det på fløyene mot elva tillates en øvre gesimshøyde på 11 meter. " endres til: "Bebyggelsen skal ha flatt tak, og det er tillatt gesimshøyde 21 meter på hoveddelen av tomta, mens det på fløyene mot elva tillates en øvre gesimshøyde på 13 meter." -9-

10 Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i Rådhuset (1. etg. servicetorget), i Dampsaga kulturhus (biblioteket) og på kommunens hjemmeside på internett. Samtidig med utlegging innhentes uttalelse fra: 1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2. Nord-Trøndelag fylkeskommune, regional utviklingsavdeling 3. Statens vegvesen, region midt 4. NTE nett 5. NVE region midt-norge 6. NTNU Vitenskapsmuseet 7. Fiskeridirektoratet Trøndelag 8. Representant for barn og unges interesser i plansaker 9. Steinkjer eldreråd 10. Steinkjer ungdomsråd 11. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 12. Trafikksikkerhetsutvalget v/ tjenesteenhet veg, trafikk og park 13. Vellenes fellesorganisasjon 14. Seilmakergata 3 as 15. Fylkets hus as 16. Silicon Seaside as Behandling i Formannskapet : Ida Bruheim Derås (H) foreslo: Ida Bruheim Derås (H) foreslo: Med hjemmel i plan- og bygningslovens legger formannskapet reguleringsplan for Nordsileiret, området B17, Søndre del, ut på ny begrenset offentlig ettersyn i 4 uker. Planforslag datert oppdateres med følgende endringer (endringer utheves): I reguleringsplanens bestemmelser endres følgende: - I 3.1, 4. avsnitt, første setning. endres fra: "Bebyggelsen skal ha flatt tak. Maksimum gesimshøyde er 11,0 m i området mellom indre og ytre byggegrense mot elva, i resterende del av området 18 m." endres til: "Bebyggelsen skal ha flatt tak. Maksimum gesimshøyde er 13 m i området mellom indre og ytre byggegrense mot elva, i området for hovedbygg med retning nord-sør 21 m, i resterende del av området 21 m." I planbeskrivelsen endres følgende: - punkt 4.3, side 12, første setning etter punktopplisting. endres fra: "Bebyggelsen skal ha flatt tak, og det er tillatt gesimshøyde 18 meter på hoveddelen av tomta, mens det på fløyene mot elva tillates en øvre gesimshøyde på 11 meter. " endres til: "Bebyggelsen skal ha flatt tak, og det er tillatt gesimshøyde 21 meter på tomt for hovedbygg med retning nord-sør. På fløyene mot elva tillates en øvre gesimshøyde på 13 meter. På resterende del av tomta tillates en øvre gesimshøyde på 18 meter." Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og Bruheim Derås sitt forslag fikk rådmannens forslag 9 stemmer (3Sp, 1V, 2Ap, 2SV, 1FrP) og ble vedtatt mot 2 stemmer (1H, 1 MDG ) avgitt for Bruheim Derås sitt forslag. Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens legger formannskapet reguleringsplan for Nordsileiret, området B17, Søndre del, ut på ny begrenset offentlig ettersyn i 4 uker. Planforslag datert oppdateres med følgende endringer (endringer utheves): I reguleringsplanens bestemmelser endres følgende: - I 3.1, 4. avsnitt, første setning. -10-

11 endres fra: "Bebyggelsen skal ha flatt tak. Maksimum gesimshøyde er 11,0 m i området mellom indre og ytre byggegrense mot elva, i resterende del av området 18 m." endres til: "Bebyggelsen skal ha flatt tak. Maksimum gesimshøyde er 13 m i området mellom indre og ytre byggegrense mot elva, i resterende del av området 21 m." I planbeskrivelsen endres følgende: - punkt 4.3, side 12, første setning etter punktopplisting. endres fra: "Bebyggelsen skal ha flatt tak, og det er tillatt gesimshøyde 18 meter på hoveddelen av tomta, mens det på fløyene mot elva tillates en øvre gesimshøyde på 11 meter. " endres til: "Bebyggelsen skal ha flatt tak, og det er tillatt gesimshøyde 21 meter på hoveddelen av tomta, mens det på fløyene mot elva tillates en øvre gesimshøyde på 13 meter." Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i Rådhuset (1. etg. servicetorget), i Dampsaga kulturhus (biblioteket) og på kommunens hjemmeside på internett. Samtidig med utlegging innhentes uttalelse fra: 1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2. Nord-Trøndelag fylkeskommune, regional utviklingsavdeling 3. Statens vegvesen, region midt 4. NTE nett 5. NVE region midt-norge 6. NTNU Vitenskapsmuseet 7. Fiskeridirektoratet Trøndelag 8. Representant for barn og unges interesser i plansaker 9. Steinkjer eldreråd 10. Steinkjer ungdomsråd 11. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 12. Trafikksikkerhetsutvalget v/ tjenesteenhet veg, trafikk og park 13. Vellenes fellesorganisasjon 14. Seilmakergata 3 as 15. Fylkets hus as 16. Silicon Seaside as -11-

12 Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i møte å legge reguleringsplan (detaljregulering) for Nordsileiret område B17 søndre del, ut til offentlig ettersyn. Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Figur 1: Utsnitt av planforslag I planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn var den maksimale høyden for bebyggelsen satt til 18 meter for området innenfor indre byggegrense, og 11 meter for området mellom indre og ytre byggegrense mot elva. I høringsperioden fremmet byggherren, Steinkjerbygg, et ønske om å øke høyden på bebyggelsen. Bakgrunnen for dette er at de ulike romtypene i det nye bygget krever høyere romhøyde enn normalt. Dette tilsier større etasjehøyder, eksempelvis opp til 4 meter per etasje. Med 5 etasjer og tilleggshøyder for takkonstruksjoner fremmet de derfor et ønske om å endre maksimum gesimshøyde fra 18 til 21 meter for området innenfor indre byggegrense og fra 11 til 15 meter for området mellom indre og ytre byggegrense. Etter samtale med fylkesmannen ble det avklart at dette er en såpass vesentlig endring, at plandokumentene bør ut på en ny begrenset høringsrunde. Dersom utleggingsforslaget vedtas lagt ut til begrenset offentlig ettersyn, vil planforslaget bli sendt ut til sektormyndigheter og naboer med 4 ukers høringsfrist. I høringsperioden kom det inn flere høringsuttalelser. Disse vil bli gjennomgått når planforslaget legges frem for sluttbehandling. Saksvurderinger: En økning av gesimshøyden vil gi konsekvenser i form av endrede sol- og skyggeforhold, hovedsakelig mot nord. De områdene i nord som vil bli direkte berørt av dette er hovedsakelig parkering- og trafikkområde, samt Steinkjer sykehjem. I konsekvensutredningen til reguleringsplanen blir etasjehøyder omtalt. Der bemerkes det at variasjon i høydene kan være med å gi bygget en fin volumvariasjon da det vil fremstå mer oppbrutt og lekent fra sjøsiden og motsatt side av kanalen. Når det gjelder vurdering av eventuelt 5 etasjer, kommenteres det også at sol- og skyggeforhold mot utearealene må vurderes. Videre står det at et høyere volum i nord vil kun skygge for parkering og trafikkområder, og ikke sette begrensninger for attraktive uteoppholdsarealer. Etter samtale med byggherre har det blitt konkludert med at en byggehøyde på 13 meter i sonen mot øst (mellom ytre og indre byggegrense) er tilstrekkelig for de foreliggende planene. På bakgrunn av dette og konsekvensutredningen har Praksis arkitekter utarbeidet illustrasjoner som viser sol- og skyggekast for bygningen både for planforslagets bygningshøyde og for den nye bygningshøyden. Illustrasjonene baserer seg på forenklede skisser av de planlagte bygningene. Det vil si at bygningene er illustrert som "bokser" med lik høyde for hele den delen av bygget som ligger innenfor indre byggegrense, og tilsvarende for fløy ut mot elva (mellom indre og ytre byggegrense). Dette er gjort for at illustrasjonene skal vise maksimal skyggekast som reguleringsplanen legger opp til. -12-

13 Den ene illustrasjonen viser situasjonen for det opprinnelige planforslaget som beskrev en byggehøyde på 18 meter for området innenfor indre byggegrense, og 11 meter for området mellom indre og ytre byggegrense mot elva. Den andre illustrasjonen viser situasjonen med en byggehøyde på 21 meter for området innenfor indre byggegrense, og 13 meter for området mellom indre og ytre byggegrense mot elva. I de foreliggende planene er det kun midtfløya som er planlagt med 5 etasjer som da vil gi en bygningshøyde på 21 meter. Resterende bygningskropp er planlagt med inntil 3 etasjer, inklusive eventuell(e) tverrfløy(er) mot elva. Midtfløya er planlagt bygd parallelt med elvebredden og tilnærmet vinkelrett mot sjøkanten. Bygningskroppen strekker seg i en tilnærmet nord-sørlig retning, som fører til begrenset skyggekast mot nord. Konsekvensene i forhold til sol- og skyggekast vil derfor være av mindre omfang enn det illustrasjonene viser. Ut fra illustrasjonene ser vi at den økte byggehøyde gir størst skyggekast på parkering/ trafikkområdet, men den sørligste delen av sykehjemmet blir også berørt av skyggekast på ettermiddagen. Forskjellen i skyggekast mellom opprinnelig planlagt høyde og ny høyde, oppfattes imidlertid ikke å være stor. Figur 2 og 3 viser skyggekast for vår- og høstjevndøgn kl 1500 (vintertid) slik det opprinnelige planforslaget legger opp til (Figur 2) og for den nye høyden (Figur 3). Figur 2: Skyggekast 21. mars/september kl 1500 (vintertid). Hovedfløy H=18 m. Fløy øst H=11 m. Figur 3: Skyggekast 21. mars/september kl 1500 (vintertid). Hovedfløy H=21 m. Fløy øst H=13 m. -13-

14 Dersom det kommende Helse- og Beredskapshuset skal bli i stand til å inneha de funksjoner og det innhold som er planlagt, er det viktig at rammebetingelsene i reguleringsplanen legger til rette for dette. Tilrådning På grunnlag av ovenstående vurdering anbefaler rådmannen at byggehøyden for TJ1 økes slik at maksimum gesimshøyde for området mellom indre og ytre byggegrense mot elva settes til 13 meter, og til 21 meter for resterende del av området. Rådmannen tilrår at planforslaget legges ut til begrenset offentlig ettersyn på 4 uker. -14-

15 Dato: Saksnr/løpenr: 2014/ /2014 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR NORDSILEIRET, OMRÅDE B17, SØNDRE DEL REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT XX.XX.XXXX Forslagsstiller: Steinkjer kommune Utarbeidet av: Steinkjer kommune Planforslagets dato: Nasjonal planid: Saksbehandling: 1.gang formannskap Utlegging offentlig ettersyn i perioden gang formannskap dd.mm.åå Utlegging offentlig ettersyn i perioden dd.mm.åå - dd.mm.åå 3. gang formannskap dd.mm.åå Kommunestyre, vedtak dd.mm.åå Revisjoner: Høringsversjon Oppdatert i hht. til vedtak dd.mm.åå dd.mm.åå 1 GENERELT 1.1 Planens avgrensning Bestemmelsene gjelder innen område avgrensa med reguleringsgrense på plankartet. Arealene skal nyttes til de formål og på de betingelser som plankart og bestemmelser angir. 1.2 Planformål Planen omfatter følgende arealformål jf. PBL 12-5 (SOSI-koder angitt i parentes): Bebyggelse og anlegg: Offentlig og privat tjenesteyting (1160) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg (2011), fortau (2012), gang-/sykkelveg (2015), annen veggrunn (2018), parkering (2080) Grønnstruktur: Friområde (3040) Bruk og vern av sjø og vassdrag: Naturområde i sjø (6600) -15-

16 2 FELLESBESTEMMELSER 2.1 Krav om nærmere dokumentasjon Søknad om byggetillatelse skal inneholde situasjonsplan i angitt målestokk, som viser bygningers plassering og utforming, terrengbehandling med kotehøyder, gesimshøyder, adkomstforhold, parkeringsløsninger for biler og sykler, interne kjøre- og gangveger, helikopterlandingsplass, renovasjonsløsning, løsning for håndtering av overvann og plan for opparbeidelse av utearealer med evt. forstøtningsmurer og gjerder. Opparbeidelse av regulert friområde skal utføres på grunnlag av godkjent søknad om tiltak, hvor det skal tas stilling til utforming av bølgevern, utforming av plastring, samt detaljert traseføring for gangpromenade. 2.2 Geoteknikk Før søknad om tiltak godkjennes må det for tiltak på land utføres geoteknisk prosjektering. Før utfylling i sjø må det utføres bunnkotekartlegging, supplerende grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger i og ved utfyllingsområdet. 2.3 Kulturminner Dersom det i forbindelse med tiltak på landareal eller i sjø oppdages kulturminner skal arbeidet straks stanses og kulturminnemyndighet varsles i den utstrekning det berører kulturminner og deres sikringssone. 2.4 Støy For utendørs støy skal statlige retningslinjer i T-1442/ 2012 tilfredsstilles for tiltak som iverksettes etter planen. Innendørs støynivå skal tilfredsstille de verdier som er angitt i NS 8175 klasse C for støy fra utendørs kilder. 2.5 Energiforsyning Det skal gjennom søknad om tiltak tas stilling til energiforsyning for bygningsmassen og eventuelle fysisk arealbehov knytta til dette. Dette gjelder eksempelvis trafo. Energiforsyningsanlegg skal ha tilfredsstillende tilgjengelighet, samt plassering og utforming som gir en funksjonell og estetisk god helhetsløsning. 2.6 Rekkefølgebestemmelser Busslomme og vendesløyfe skal ferdigstilles senest samtidig med at helseog beredskapshuset innen område TJ1 tas i bruk. Dersom eksisterende vendesløyfe ikke kan nyttes i utbyggingsperioden og ny løsning ikke er på plass skal midlertidig løsning etableres. Det skal etableres sikringsvoll for bølgedemping langs sjøkanten. Terrenget bak sikringsvollen arronderes slik at overflatevann får avrenning østover til Steinkjerelva og/eller vestover til sjøen. Sikringsvollen skal ferdigstilles senest samtidig med at helseog beredskapshuset innen område TJ1 tas i bruk. Nødvendige tiltak for å sikre fri ferdsel for utrykningskjøretøy på veier med lavtliggende områder utsatt for oversvømmelse skal senest være gjennomført samtidig med at helseog beredskapshuset innen område TJ1 tas i bruk. Dette gjelder deler av Seilmakergata og forbindelsen til E6 via Sagmestervegen. 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG 3.1 Offentlig og privat tjenesteyting, TJ1 Området skal nyttes til helseog beredskapstjenester, med tilhørende kontorer, garasjeanlegg og andre funksjoner som hører inn under disse tjenestene. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til manøvrering av utrykningskjøretøy i tjeneste. Ved etablering av helikopterlandingsplass innenfor området forutsettes det at den utformes og etableres i henhold til Luftfartsverkets krav, og at nødvendige hensyn til omgivelsene ivaretas. Utnytting: Maksimum tomteutnytting er BRA= m 2 tilsvarende %-BRA= 125 %. Eventuelt parkeringsareal innen TJ1 skal medregnes i bruksarealet. -16-

17 Bebyggelsens plassering: Bebyggelsen skal plasseres innen de byggegrenser som er angitt på plankartet. Bebyggelsen skal mellom indre og ytre byggegrense angitt mot elva utformes som en kamstruktur, med fløyer tilnærma vinkelrett på elvekant. Helikopterlandingsplass tillates kraget ut over byggegrense. Der ikke byggegrense er vist tillates bebyggelsen plassert i formålsgrensen. Bebyggelsens høyde og utforming: Bebyggelsen skal ha flatt tak. Maksimum gesimshøyde er 13 m i området mellom indre og ytre byggegrense mot elva, i resterende del av området 21 m. Minimum tillatt gesimshøyde er 7,0 m. For mindre deler av bebyggelsen kan det fravikes fra minimum gesimshøyde. Bebyggelsen skal oppføres uten kjeller. Minimumsnivå for gulv i bebyggelsen er kote +3,9. Takoppbygg for tekniske installasjoner tillates med høyde 3,5 m utover angitt gesimshøyde. Takoppbygget skal være tilbaketrukket fra fasade i en avstand minimum tilsvarende oppbyggets høyde over takflata. Utomhusarealer: Arealer som ikke bebygges eller nyttes til trafikkarealer skal gis parkmessig opparbeidelse. Minimumsnivå for ferdig uteareal er kote +3,6. Utomhusareal skal ferdigstilles samtidig med bebyggelsen. Utendørs lagring skal unngås. Renovasjon: Innen området skal det avsettes tilstrekkelig plass for avfallshåndtering og renovasjonsutstyr med tilfredsstillende løsning for oppbevaring og henting. Estetikk: Bygninger og anlegg skal gis en helhetlig utforming, både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Material- og fargebruk skal ha klare referanser til det beste i eksisterende bygninger i området, naboskapet til Steinkjer sykeheim fremheves spesielt. Bygninger skal behandles fasademessig på alle frittstående sider. Estetisk veileder for Steinkjer skal være førende i utformingen av bebyggelsen. Parkering: Bilparkering for virksomheter innen område TJ1 skal dekkes innen område P1 og P2. Det vises til kommunenes vedtekt for krav til parkeringsdekning. Minimum 5 % av plassene skal dimensjoneres for bevegelseshemmete, disse skal legges nært hovedinngangen. Det skal innen område TJ1 avsettes areal til minimum 1 sykkelplass/ 100 m2 bruksareal. Sykkelparkeringsplassene skal være tyverisikre, plasseres nært bebyggelsens innganger og minimum halvparten av plassene skal overbygges. 4 SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 Parkering, P1 Området skal nyttes til felles parkering for virksomheter innen område TJ1 og Steinkjer sykeheim. Minimum halvparten av ferdig opparbeidet plass skal ligge på minimum nivå kote +3,6. Innen område P1 tillates utbygd 1 ekstra parkeringsplan. 4.2 Parkering, P2 Området skal nyttes til felles parkering for virksomheter innen område TJ1. Ferdig opparbeidet plass skal ligge på minimum nivå kote +3, Kjøreveg, V1 Seilmakergata er offentlig gate. Kjørebanetrasé og gang-/ sykkelbane langs vestre side inngår i planen med eksisterende bredder. Langs østre side skal det opparbeides fortau i -17-

18 3m bredde som vist i plankart. Kjørebane skal heves til minimum nivå kote +3,6. Vendesløyfe skal opparbeides slik at den også er holdeplass for buss. 4.4 Kjøreveg, V2 V2 er felles atkomst til parkeringsanlegg P1 og til Fylkets hus, gnr 197/1364 med eksisterende parkeringsanlegg. Langs søndre side skal det opparbeides fortau i 3 m bredde. 4.5 Kjøreveg, V3 V3 er felles atkomst til virksomheter innen område TJ1 og parkeringsanlegg P1. Langs søndre side skal det opparbeides fortau i 3m bredde, som ender i plass som vist i plankart. Fortau skal ferdigstilles samtidig med at helseog beredskapshus innen område TJ1 tas i bruk. Snuplass med diameter =20 m skal opparbeides i enden av kjørebanen. Kjørebane skal heves til minimum nivå kote +3,6. Gang-/sykkelveg, fortau Fortau og gang-/sykkelveg som grenser mot friområdet skal kobles sammen med eksisterende gang-/sykkelveg langsmed elva/fjorden. Avkjørsel Avkjørsler vist med avkjørselspil i plankartet tillates justert i samråd med vegmyndighet. 5 GRØNNSTRUKTUR 5.1 Friområde Området består av eksisterende landareal og oppfylt areal. Før opparbeidingsstiltak iverksettes skal det for den del av arealet som vender mot fjorden utarbeides en anleggsplan som viser mer detaljert bruk og utforming av arealet. Gangpromenade i 3m bredde skal inngå i planen. Fyllingsskråning mot sjøen skal gis estetisk tiltalende utforming, samtidig som bølgebrytende effekt mot sjøen skal vektlegges. Områdets grenselinje mot område TJ1 skal ligge på nivå kote +3,6. 6 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 6.1 Naturområde i sjø Innen område regulert til naturområde i sjø tillates den del av fylling som ligger under kote 0. Fyllingsskråning mot sjøen skal gis estetisk tiltalende utforming, samtidig som bølgebrytende effekt mot sjøen skal vektlegges Retningslinjer og definisjoner Utnytting og høyder: Ved beregning av grad av utnytting og høyder legges Miljøverndepartementets veileder H Grad av utnytting til grunn. I henhold til forskrift skal også parkeringsareal på bakkeplan medregnes i bruksarealet, selv om det ikke er overbygd. I bygninger med stor romhøyde (over 4,9m) skal det ikke regnes teoretiske plan dersom det ikke er spesielt angitt i bestemmelse for aktuelt område. Bygningers høyder måles fra ferdig planert terreng, dersom ikke annet er angitt. Beregning av antall parkeringsplasser: Ved beregning av p-plasser skal beregnet antall med desimaler fra og med 0,5 avrundes oppover. Eksempelvis blir 1,5 beregnet plass 2 plasser, 1,4 beregnet plass 1 plass. -18-

19 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR NORDSILEIRET, OMRÅDE B17, SØNDRE DEL PLANBESKRIVELSE STEINKJER KOMMUNE, PLAN- OG UTREDNINGSTJENESTEN

20 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del Innhold 1. BAKGRUNN Hensikten med planen PLANPROSESS OG SAKSBEHANDLING Melding om oppstart og forslag til planprogram Planprogrammet Innkomne merknader til melding om oppstart og forslag til planprogram BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet og størrelse Planstatus Eiendomsforhold Dagens arealbruk BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Generelt Arealoppgave Planløsninger VIRKNINGER/KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Konsekvensutredning KU Oppsummering utredningstema Avbøtende tiltak RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-analyse) VEDLEGG

21 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del 1. BAKGRUNN 1.1 Hensikten med planen Steinkjer kommune ønsker i samarbeid med andre kommuner i Inn-Trøndelagssamarbeidet å etablere et helseog beredskapshus på Nordsileiret. Dette er et ledd i å videreutvikle det regionale helsesamarbeidet i samsvar med samhandlingsreformen, med fokus på at helsetjenester kan tilbys nær innbyggerne i hele regionen. Det er samtidig vurdert fordelene ved samlokalisering av helsetjenester og beredskapstjenester ut fra muligheter det gir for tettere samarbeid og samhandling. På grunnlag av ei utredning fra et nedsatt utvalg (Inn-Trøndelag helseog beredskapshus aug. 2014) vedtok kommunestyret i september 2014 å gå videre med arbeidet for å realisere prosjektet. Gjeldende reguleringsplan, reguleringsplan for Nordsileiret sist vedtatt i 2005, gir i hovedtrekk hjemmel for utbygging av helseog beredskapshus, men ny reguleringsplan må utarbeides på grunn av at gjeldende plan har for lite tomteareal og har angitt for lav utnytting. Behov for større utbygging enn m2 bruksareal utløser krav om konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredninger vedlegg I, punkt PLANPROSESS OG SAKSBEHANDLING 2.1 Melding om oppstart og forslag til planprogram Oppstart av reguleringsplanarbeidet med konsekvensutredning og høring av planprogrammet ble kunngjort i Trønder-Avisa og på Steinkjer kommune sin hjemmeside Berørte grunneiere og statlige myndigheter ble varslet med brev

22 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del 2.2 Planprogrammet Formannskapet fastsatte i møte den planprogram for (detaljregulering) for Nordsileiret, område B17, søndre del. Planprogrammet gir en kort beskrivelse av bakgrunn for planarbeidet, planområdet og hvilke tema som skal utredes i konsekvensutredningen. Tema som skal utredes: Områdestabilitet Transportbehov Energiforbruk og -løsninger Kulturminner/-miljø skal vurderes utredet Tilgjengelighet til ute- og friområder Tilgjengelighet til gang- og sykkelvegnett Tilgjengelighet til kollektivnett Beredskap og ulykkesrisiko Risiko ved havnivåstigning Flom Isgang Barn og unges oppvekstsvilkår Arkitektonisk og estetisk utforming I tillegg skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). 2.3 Innkomne merknader til melding om oppstart og forslag til planprogram Formannskapet vedtok i møte å legge forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn fram til Resyme av innkomne uttalelser er gjengitt nedenfor. 1. Kystverket Ingen merknader 2. Representant for barn og unges interesser Ingen merknader 3. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Strandlinjen har vesentlig betydning som grøntareal og promenadesti/sykkelveg langs sjøen, berøres ved utfylling i sjøen, forutsetter at det som beskrevet i planprogrammet blir gjenopprettet/oppgradert. Barnehage og skole er nærmeste nabo til planområdet, viktig at disse i hensynstas med tanke på støy under byggearbeidet. Viser til grenseverdiene for støy jf. Retningslinjer T-1442, og veileder for behandling av støy i arealplanlegging (M ). Området er utsatt for 200-årsflom fra Steinkjerelva i følge flomsonekart fra NVE. Det forutsettes derfor at det er eller vil bli foretatt en grundig vurdering når det gjelder området for plassering av bygget, da det skal fungere i lokale beredskapssituasjoner og inneholde sengeplasser for DMS. Forholdene rundt flom fra elva er ikke tatt med i vurderingene i planprogrammet. Viser til NVE sin uttalelse med krav om gjennomføring av flom- og vannlinjeberegning for 1000-årsflom for Steinkjerelva, og beskrivelse av isgangen for planområdet. Ønsker også at adkomst/veger med tanke på 1000-årsflom vurderes Steinkjer Montessori Skolen og barnehagen er i vekst, og ønsker å utvide elevantallet. Har tilstrekkelig areal innomhus, kan bli en utfordring når det gjelder leke- og utendørs oppholdsareal. Deler av dagens uteoppholdsareal inngår i planavgrensningen, avsatt til parkering og -22-

23 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del helikopterlandingsplass. I tillegg vil REKO ta i bruk deler av det arealet de eier som Steinkjer Montessori i dag benytter. Støy og trafikkfare i forbindelse med parkering og utrykning. 5. Nord-Trøndelag fylkeskommune "Transportbehov" som tema er omtalt i planprogrammet, dette bør utvides slik at konsekvenser for økt transport innlemmes i dette. Anbefaler også at konsekvenser av "arkitektonisk og estetisk utforming" tas med i utredningen. Det for å vurdere hvilke rammer ny bebyggelse skal ha og konsekvensene av disse, slik at helheten i området og inntrykket av bylandskapet sikres. Det bør tilrettelegges for medvirkning utover de krav som stilles til høring/offentlig ettersyn. Kulturminnefaglig uttalelse: Kan ikke se at planen vil være i konflikt med automatisk fredede kulturminner på land jf. Kul Silicon Seaside Positive til å delta i videre planprosess for å få gode løsninger på utfordringer som berører deres eiendom og planforslaget generelt. Ønsker medvirkning i planarbeidet for å ivareta interesser rundt egen eiendom. 7. NTE Nett AS Kart som viser ledningsnettet i planområdet. 8. NVE Poengterer at det må utføres en geoteknisk utredning/ skredfarevurdering av hele planområdet, men at dette er et godt ivaretatt tema i planprogrammet. I NVEs veileder "Sikkerhet mot kvikkleireskred 7/2014" vil bygg som skal fungere i lokale/regionale beredskapssituasjoner plasseres i tiltakskategori 4. Forventer at det gjennomføres en flom og vannlinjeberegning for 1000-årsflom for Steinkjerelva, samt en beskrivelse av konsekvens av isgangen for planområdet. 9. Steinkjer eldreråd Ingen merknader. 10. Vitenskapsmuseet v/seksjon for arkeologi Forvalter av kulturminner under vann. Ingen anmerkninger til tiltaket slik det foreligger, men minner om meldeplikten. Dette innebærer at dersom det under arbeidet oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet etter loven, må arbeide straks stanses og Vitenskapsmuseet varsles

24 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 3.1 Beliggenhet og størrelse Planområdet ligger på Nordsileiret i Steinkjer sentrum, ca. 1,5 km fra jernbanestasjonen. Tomteområde ligger lengst sør på Nordsileiret, arealet begrenses av elvekant, sjøkant, Seilmakergata og eksisterende Steinkjer sykeheim. 3.2 Planstatus Kommunedelplan I kommunedelplan Sentrum er aktuelt tomteareal avsatt til byggeområde, med grøntareal (friområde) mellom byggeområde og sjø-/elvekant. Gjeldende reguleringsplan I gjeldende reguleringsplan for Nordsileiret (sist vedtatt 2005) er arealdisponeringa fra kommunedelplanen fulgt opp mer detaljert, med blant annet følgende bestemmelser: arealet kan nyttes til offentlig administrasjon, privat kontor, service og tjenesteyting. Areal mellom Seilmakergata og sykeheimen kan nyttes til sykeheim eller annen offentlig helse-/ beredskapstjeneste. maksimum utnytting er satt til TU=80 % langs elva skal bebyggelsen utformes som en kamstruktur, med fløyer vinkelrett på elvekant maksimum gesimshøyder er satt til 13m, for fløyer 10m. Utsnitt av kommedelplan for sentrum. Utsnitt av reguleringsplan for Nordsileiret

25 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del 3.3 Eiendomsforhold Planen omfatter eiendommene 197/2, 197/1271, 197/1400 og 197/1407 eid av Steinkjer kommune, 197/1364 og 197/1978 eid av Fylkets hus AS og 197/1423 eid av Silicon Seaside AS. Illustrasjon viser eiendomsforhold innenfor planområdet. Fylkets Hus AS Silicon Seaside AS Steinkjer kommune 7-25-

26 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del 3.4 Dagens arealbruk Tilstøtende arealer Planområdet ligger innerst i Seilmakergata og grenser til promenaden langsmed fjorden og elva. Steinkjer sykeheim med tilhørende parkeringsplass er nabo i nord og Steinkjer Montessori (grunnskole og barnehage) i nordvest. Ved elva nord for sykeheimen ligger Fylkets hus, og videre boligblokkbebyggelsen Elvebredden. Omkringliggende områder er forbeholdt næring. Flyfoto over området, planområdet er vist med rød linje. Veg og trafikkforhold Adkomst til området med bil er via Seilmakergata, vegen er i dag adkomstveg for Steinkjer Montessori, Steinkjer sykeheim og Fylkets hus. Snuplass i enden av Seilmakergata, som i hovedsak benyttes av Steinkjer Montessori i forbindelse med bringing/henting til og fra skole og barnehage. Offentlig kommunikasjon Busslomme like ved avkjøring til Seilmakergata, hvor bybussen mellom Steinkjer skysstasjon og Søndre Egge stopper på signal. Grunnforhold Området den aktuelle tomta ligger på ble etablert på 1970-tallet ved mudring/innspyling av sandmasser. Grunnforholdene i området er vurdert til å være stabile. Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner verken på land eller i sjø innenfor planområdet

27 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del Teknisk infrastruktur Kartutsnitt viser eksisterende vann- og avløpsnett i området. Kartutsnitt viser eksisterende ledningsnett for strøm i området. Barn og unge Friområdet mellom Steinkjer Montessori og sjøen benyttes av skolen/barnehagen som tilleggsareal til lek og uteopphold. Snuplass i enden av Seilmakergata brukes som snuplass og av- og påstigningsfelt ("kiss and ride") for foreldre som bringer/henter barna til skole og barnehage. Grønnstruktur Det er en sammenhengende gangpromenade fra sentrum og til Bogen langs elva og sjøen. Denne er mye brukt året rundt, både som transportveg til/fra sentrum og til rekreasjon. Ligger i ytterkant av planområdet i øst og sør. Bilder tatt langs promenaden langs sjøen, foto: Tor Morten Krogstad

28 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Generelt Planlagt arealbruk innebærer i hovedsak utbygging på arealer som i dag er ubebygd. Det vil være nødvendig med en utvidelse av parkeringskapasiteten i området og nye ferdselsårer for myke trafikanter til den aktuelle tomta. For å få tilstrekkelig areal til den nye bebyggelsen er det behov for å bebygge noe av dagens friområde mot fjorden. Det er ønskelig å opprettholde friområdet og gangpromenaden, og tomtearealet er derfor planlagt utvidet noe med fylling i fjorden. Praksis arkitekter har utarbeidet et skisseprosjekt for helseog beredskapshuset med tilhørende utearealer, dette er brukt som et grunnlag i arbeidet med reguleringsplanen. Illustrasjoner hentet fra skisseprosjekt utarbeidet av Praksis arkitekter AS. Illustrasjon ovenfor viser foreslått bebyggelse sett fra nordvest og under situasjonsplan, sist revidert Skisseprosjektet har vært en del av grunnlagsmaterialet for reguleringsplanen, bearbeidet noe gjennom reguleringsplanprosessen

29 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del 4.2 Arealoppgave Området reguleres til følgende formål jf. Plan- og bygningslovens 12-5: Bebyggelse og anlegg Offentlig og privat tjenesteyting TJ1 14,4 daa Samferdsel og infrastruktur Kjøreveg (2011) V1, V2, V3 3,1 daa Parkering (2080) P1, P2 6,5 daa Gang-/sykkelveg (2015) Fortau (2012) Annen veggrunn tekniske anlegg (2018) Grønnstruktur Friområde (3040) Fri1 10 daa Naturområde i sjø (6600) 4.3 Planløsninger Bebyggelse Arealet TJ1 er avsatt til offentlig og privat tjenesteyting og skal nyttes til helseog beredskapstjenester, med tilhørende kontor, garasjeanlegg og andre funksjoner som hører inn under disse tjenestene. Foreslåtte funksjoner som helseog beredskapshuset skal romme: Inn-Trøndelag distriktsmedisinske senter (DMS) Steinkjer kommunes rehabiliteringstjeneste Poliklinikker, røntgen, ortopedi, dialyse Steinkjer interkommunale legevakt Pasient- og brukerombudet Legesenter Fysioterapi Audiograf

30 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del Ambulansetjenesten Brannvesenet Midt IKS Sivilforsvaret FOU-fasiliteter Politi Familiens hus Barnevernstjenester Fellesarealer, kantine/spiserom, møte- og kurslokaler Bebyggelsen skal ha flatt tak, og det er tillatt gesimshøyde 21 meter på hoveddelen av tomta, mens det på fløyene mot elva tillates en øvre gesimshøyde på 13 meter. Bebyggelsen skal oppføres uten kjeller. Minimumsnivå for gulv er kote 3,9. Mot elva skal bebyggelsen ha kamstruktur, dette for å videreføre eksisterende bebyggelses karakter langsmed elva og utnytte områdets kvaliteter med tanke på uteopphold og sollys. Det er regulert en indre og ytre byggegrense for fløyene ut fra byggets hovedkropp. Fløyene skal plasseres tilnærmet vinkelrett på elvekanten, men tillates justert noe mot sørvest slik at man får utnyttet områdets kvaliteter på en best mulig måte. Estetikk mot elva og fjorden skal vektlegges ved utforming og plassering av bebyggelse og funksjoner på tomta. Helikopterlandingsplass Det tillates tilrettelagt for helikopterlandingsplass innenfor arealet avsatt til TJ1. Det er gjort vurderinger i forhold til hvorvidt det er hensiktsmessig å plassere denne på taket på helseog beredskapshuset eller om det bør avsettes plass på bakken. Antatt bruk svarer ikke til kostnadene for en landingsplass på tak, og det er derfor i utgangspunktet tenkt landingsplass på søndre del av tomta, i tilknytning til legevakt. Avstanden mellom bygg og landingsplass er avgjørende for om pasientene må over i ambulanse mellom helikopter og bygg eller ikke, noe som vil være en vesentlig faktor ved valg av plassering. Når det først bygges helikopterlandingsplass må denne være så nærme bygget at en ikke er avhengig av ambulanse, som kan befinne seg mange mil unna. For landingsplass på bakken kreves det et areal med diameter på 45,6 m, dette inkluderer landingsplass med fast dekke i en diameter på 22,8 m og sikkerhetssone, dette er mulig å løse innenfor TJ1. Plassering er ikke fastsatt i reguleringsplanen da dette avhenger av innhold i bygg, endelig plassering av de ulike funksjonene osv. I tillegg må det tas nærmere stilling til trafikkfrekvens og hvordan dette vil innvirke på friområdet og andre funksjoner i nærområdet, og om eventuelt ulempene dette gir forsvarer kostnadene ved en plassering på tak. Friområder og grønnstruktur Den sammenhengende promenaden fra sentrum til Bogen skal opprettholdes, men trasén vil bli noe omlagt da det er behov for å nytte noe av friområdet til TJ1. Det vil fylles ut i fjorden slik at promenaden opprettholdes i den formen den er i dag. Utfylling i sjøen skal utføres på en så skånsom måte som mulig, og det skal skapes en naturlig overgang mellom dagens terreng og fylling. Fyllingsskråning mot sjøen skal gis en estetisk tiltalende utforming. Parkering Parkering for TJ1 er på P1 og P2. P1 er felles for TJ1 og Steinkjer sykeheim. Behovet for parkeringsplasser for totalprosjektet er anslått til å være 160 parkeringsplasser i henhold til krav i kommunens parkeringsvedtekt. Det er for store deler av arealet krav om 1 parkeringsplass per 75 m2 BRA, og 1 plass per 200 m2 for lagerareal. Det er også behov for flere parkeringsplasser for sykeheimen, og det er derfor regulert et område på 5 daa mellom Seilmakergata og Steinkjer sykeheim, som tilsvarer omtrent 200 parkeringsplasser. Det er på dette arealet i tillegg åpnet for parkering i to plan, hvis behovet skulle endre seg. Det er også avsatt et areal mellom Steinkjer Montessori og sjøen til parkeringsplass, areal omtrent 1,5 daa. Sykkelparkering Det skal være attraktivt å sykle til helseog beredskapshuset både for arbeidstakere og besøkende, dette skal gjenspeiles også ved opparbeidelse av sykkelparkering. Sykkelparkering skal plasseres i nær tilknytning til inngangene slik at de er lett tilgjengelige, det skal være mulighet for å låse eller sikre sykkelen på en

31 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del forsvarlig måte og parkeringsplassene skal i størst mulig grad (minimum halvparten) være overbygd slik at de er skjermet for vær og vind. Trafikkareal Adkomst til området med bil blir, som i dag, via Seilmakergata (V1). Dagens veg har en standard og kapasitet som også kan håndtere den økte trafikkmengden tiltaket vil gi. Deler av Seilmakergata ligger like over kote +3,0, og kan bli oversvømt ved stormflo og bølgeoppskylling. Nødvendige tiltak må utføres for disse delene av vegen før helseog beredskapshuset tas i bruk. For de som kommer gående eller syklende til området vil trolig promenaden langs med sjøen/elva være hovedadkomst. Det er derfor viktig at promenaden knyttes godt sammen med anlegg for myke trafikanter inne på tomta, dette vil også gi bedre tilgjengelighet til friområdet for blant annet Steinkjer Montessori, Steinkjer sykeheim og Inn-Trøndelag helseog beredskapshus. I tillegg vil det tilrettelegges med gang-/sykkelveg eller fortau langsmed østre side av Seilmakergata der det i dag ikke er noen løsning for myke trafikanter. På vestsida er det gang-/sykkelveg, denne vil bli opprettholdt og er foreslått forlenget videre ned mot sjøen. Busslomme og vendesløyfe Det er foreslått en kombinert vendesløyfe ("kiss and ride") og bussholdeplass nederst i Seilmakergata. En kombinert løsning anses å være tilstrekkelig i og med at den i hovedsak skal nyttes av Steinkjer Montessori, og at det derfor vil være begrenset med busstrafikk. Busslommen ligger på samme side som skolen og barnehagen, slik at barna slipper å krysse vegen. Busslommen er også tenkt benyttet ved busstransport til/fra helseog beredskapshuset ved behov. Teknisk infrastruktur Vann og avløp Helse- og beredskapshuset påkobles eksisterende vann- og avløpsnett. Utbyggingen av tomta vil ikke komme i konflikt med eksisterende vann- og avløpsnett. Energiforsyning Det skal tas stilling til energiforsyning og eventuelle arealbehov knytta til dette ved søknad om tiltak. Avfallshåndtering/miljøstasjon Det er ikke avsatt egne areal til avfallshåndtering, dette håndteres internt på areal avsatt til helseog beredskapshus. Universell utforming Det er gjennom byggteknisk forskrift (TEK10) krav om at publikums- og arbeidsbygninger med tilhørende uteareal, parkering og adkomst skal være universelt utformet. Hovedløsningene skal utformes slik at de er tilgjengelige og kan brukes av flest mulig. Barn og unge Steinkjer Montessori benytter i dag deler av friområdet mellom tomten de leier og sjøen til leik, dette arealet er i planforslaget omdisponert til parkeringsplass. Tilgjengeligheten mellom friområdet langs med sjøen/elva og tilliggende områder er vektlagt i planforslaget, og det er foreslått gang-/sykkelveg eller fortau som knytter seg til eksisterende gangpromenade, dette vil gjøre friområdet lett tilgjengelig for Montessori, til tross for at avstanden blir noe lengre. Trafikkstøy Steinkjer Montessori er eneste støyfølsomme virksomheten som blir berørt av økt trafikk som følge av utbyggingen. Arealene mellom bebyggelsen ved Steinkjer Montessori og Seilmakergata nyttes til parkering, og nærmeste del av bygningsmassen ligger i avstand 42 m fra senterlinjen til Seilmakergata. Parkering for ansatte og besøkende ved helseog beredskapshuset vil i hovedsak skje på parkeringsplass mellom

32 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del Steinkjer sykeheim og Seilmakergata og i liten grad berøre skolen og barnehagens uteareal, som er lokalisert sør og vest for bebyggelsen. Grunnforhold Grunnforholdene i området er vurdert til å være stabile og tåle en utbygging av foreslått tiltak. Før tiltak på land godkjennes må det gjennomføres geoteknisk prosjektering. For tiltak i sjø skal det utføres supplerende grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger i og ved utfyllingsområdet. 5. VIRKNINGER/KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 5.1 Konsekvensutredning KU Konsekvensutredningen er utarbeidet av Norconsult på vegne av Steinkjer kommune, med grunnlag i planprogram fastsatt av formannskapet i Steinkjer kommune. I henhold til planprogrammet er følgende tema utredet i konsekvensutredningen: Områdestabilitet Transportbehov Energiforbruk og -løsninger Kulturminner/-miljø skal vurderes utredet Tilgjengelighet til ute- og friområder Tilgjengelighet til gang- og sykkelvegnett Tilgjengelighet til kollektivnett Beredskap og ulykkesrisiko Risiko ved havnivåstigning Flom Isgang Barn og unges oppvekstsvilkår Arkitektonisk og estetisk utforming Metodikken som er benyttet ved utarbeidelsen av konsekvensutredningen er en forenklet metode for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser som tar utgangspunkt i Statens vegvesens Håndbok V721 "Konsekvensanalyser". Vurderingene er foretatt på bakgrunn av eksisterende kart, foto, digitale fagdatabaser, skisseprosjekt utarbeidet av Praksis arkitekter as, informasjon og utredninger i regi av kommunen/berørte parter, befaringer og geoteknisk rapport for området. 5.2 Oppsummering utredningstema Tabellen under er et sammendrag av temaene som er behandlet i konsekvensutredningen, rapporten i sin helhet er vedlagt (vedlegg 1). UTREDNINGSTEMA Områdestabilitet Transportbehov og tilgang kollektivnett og gang- /sykkelvegnett Energiforbruk og energiløsninger 14 OPPSUMMERING FUNN Det er gjennomført geotekniske undersøkelser, og områdestabiliteten er vurdert til å være tilstrekkelig for tiltaket. Bybussen betjener området, holdeplass ved kryss Seilmakergata/Sagmestervegen. God tilgang til gang-/sykkelveger. Ikke behov for tiltak. Alternativene til energiforsyning av det vannbårne varmeanlegget som er vurdert å være mest aktuelle er beskrevet i konsekvensutredningen, disse er fjernvarmetilknytning, varmepumpeløsninger basert på sjøvann eller luft/vann. Bygget vil trolig ha behov for kjøling, både komfort- og prosesskjøling. Dette må vurderes nærmere, og ses opp mot valg av -32-

33 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del alternative energiformer. Tilgjengelighet til ute- og friområder Forutsatt at de planlagte arbeidene med forskyving av friområdet og gangpromenaden gjennomføres med høy kvalitet, vil ikke tiltaket ha negative konsekvenser. Flom Planområdet vil ikke bli påvirket av flom i Steinkjerelva på grunn av nedbør og snøsmelting. Terrenget er planlagt oppfylt til flomsikkert nivå i henhold til krav i teknisk forskrift (TEK10), kravene til sikkerhet ved havnivåstigning vurderes å ivareta kravene mot flom i Steinkjerelva. Beskrevet under risiko ved havnivåstigning og stormflo. Isgang Det er regelmessig isgang i Steinkjervassdraget. Elveløpet åpner seg opp sør for planområdet og eventuelle "ispropper" vil bli liggende lengre opp i vassdraget, og vil ikke påvirke planområdet. Barn og unges oppvekstsvilkår Økt trafikkmengde vil gi økt trafikkstøy, og i tillegg vil det bli ekstra støy ved bruk av sirener i forbindelse med utrykning. Bruken av sirener er situasjonsbetinget og man antar at det i liten grad vil være behov for å benytte sirener forbi skolens område. Verken trafikkstøy eller støy fra sirener vil utløse behov for støyskjermingstiltak. Beredskap- og ulykkesrisiko Den lave andelen utrykninger i forhold til annen trafikk kombinert med standarden på vegnettet tilsier at økt ulykkesrisiko som følge av utrykninger vil være svært liten. Risiko ved havnivåstigning og stormflo Byggeområdet for helseog beredskapshuset må heves til et flomsikkert nivå. Deler av Seilmakergata ligger like over kote +3,0 og kan bli oversvømt ved stormflo. Forbindelsen til E6 går via Sagmestervegen, deler av denne ligger også lavt, men er utenfor planområdet. Eventuell bølgeoppskylling kommer i tillegg, effekten av denne kan reduseres ved å etablere sikringsvoll langs sjøkanten. Terrenget bak sikringsvollen må arronderes slik at overflatevann får avrenning østover til Steinkjerelva og/eller vestover til sjøen. Forutsatt at nødvendig bølgedemping gjennomføres kan bebyggelsen plasseres på kote +3,60 eller høyere. Arkitektonisk og estetisk utforming Helhetlig og moderne materialbruk bør vektlegges. Utfylling i sjøen bør gjøres skånsomt, og gjennomføres slik at den blir en naturlig del av eksisterende friområde. Nordsiden av tomta er naturlig at nyttes til adkomst og parkering, sørsiden av tomta har god utsikt og solforhold og er godt egnet til uteopphold. Kulturminner/kulturmiljø Ikke registrert kjente kulturminner verken på land eller sjøen. *For tema med grå bakgrunnsfarge i tabellen er det behov for avbøtende tiltak. 5.3 Avbøtende tiltak 15 Ny snulomme/rundkjøring etableres, sikres gjennom rekkefølgebestemmelser Gangpromenaden forbi tomta opprettholdes ved at det fylles ut i sjøen, sikres gjennom rekkefølgebestemmelser. Voll for bølgedemping med avrenning til elva etableres, sikres gjennom rekkefølgebestemmelser. Det gjøres nødvendige tiltak for å sikre fri ferdsel for utrykningskjøretøy på veier med lavtliggende områder som er utsatt for oversvømmelse, sikres med rekkefølgebestemmelser. -33-

34 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del Helikopterlandingsplass på tak vurderes. Vurdere om deler av servicetrafikken kan orienteres mer mot vest/nord for å frigjøre areal mot sør for opphold. Lamellene mot elva vurderes orientert mer mot sør for mer sollys inn i uteoppholdsarealene mellom lamellene. 6. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-analyse) Risiko- og sårbarhetsanalysen er utført av Norconsult på vegne av Steinkjer kommune. Analysen følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger og Direktoratet for byggekvalitets veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Det er ut ifra fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering identifisert tiltak som må gjennomføres for å ivareta samfunnssikkerhetshensyn, disse er oppsummert i tabellen under og skal følges opp i det videre planarbeidet. 16 FARE Havnivåstigning (herunder stormflo og bølgeoppskylling) Ekstremnedbør Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning VA-ledningsnett Eksisterende kraftforsyning Kulturminner Tilsiktede handlinger Helikopterlandingsplass -34- SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Gjennomføre terrengheving og etablere sikringsvoll (bølgedemping). Bygg må plasseres på kote +3,60 (NN2000) eller høyere. Det forutsettes også at det gjøres tiltak for å sikre fri ferdsel for utrykningskjøretøy på veier med lavtliggende områder som er utsatt for oversvømmelse. Etablere gode fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann i planområdet. Følge myndighetskrav og regelverk for bruk og oppbevaring av kjemikalier og gass ved drift av helsehuset og bygg med tilsvarende stoffer. Følge myndighetskrav og regelverk for bruk og oppbevaring av kjemikalier ved drift av helseog beredskapshuset. I anleggsperioden må entreprenør ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Eksisterende VA-ledninger på planområdet må kartlegges og hensynstas under utbyggingen. Eksisterende kabler og kraftledninger må kartlegges og hensynstas under anleggsarbeidet. Ved eventuelle funn av kulturminner under arbeid i planområdet skal arbeidet straks stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Etablere konstruksjonsmessige og tekniske sikringstiltak som barriere mot tilsiktede handlinger mot helseog beredskapshuset. Helikopterlandingsplassen forutsettes utformet og etablert i henhold til de krav som Luftfartsverket setter og at

35 Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del nødvendige hensyn til omgivelsene ivaretas. 7. VEDLEGG 1. Inn-Trøndelag helseog beredskapshus, Steinkjer. Konsekvensutredning til reguleringsplan, Norconsult. 2. Reguleringsplan for Nordsileiret, område B17, søndre del. Risiko- og sårbarhetsanalyse, Norconsult

36 2 1 M 1 3 M S O L S T U D I E H O V E D F L Ø Y H = 2 1 M. F L Ø Y Ø S T H = 1 3 M M A R S / S E P T. K L. 0 9 : 0 0 ( V I N T E R T I D ) J E V N D Ø G N M A R S 2 1 S E P T. 21 N -36-

40 2 1 M 1 3 M S O L S T U D I E H O V E D F L Ø Y H = 2 1 M. F L Ø Y Ø S T H = 1 3 M J U N I K L. 0 9 : 0 0 ( S O M M E R T I D ) S O M M E R S O L V E R V J U N I 21 N -40-

44 2 1 M 1 3 M S O L S T U D I E H O V E D F L Ø Y H = 2 1 M. F L Ø Y Ø S T H = 1 3 M D E S. K L. 0 9 : 0 0 ( V I N T E R T I D ) V I N T E R S O L V E R V D E S. 21 N -44-

47 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Eldres råd /18 Arkivsaksnr: 2015/6380 Klassering: 033 Saksbehandler: Gerd Hammer BUDSJETT ØKONOMIPLAN Trykte vedlegg: Rådmannens forslag til budsjett 2017 økonomiplan

48 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Eldres råd /19 Arkivsaksnr: 2015/6380 Klassering: 033 Saksbehandler: Gerd Hammer PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG MILJØ Trykte vedlegg: Brev til høring. Formannskapsvedtak Forslag planprogram. -48-

49 Høringinstanser Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2016/ /2016/MABR 140/K Høring av planprogram kommunedelplan klima og miljø Formannskapet i Steinkjer har i møte vedtatt å sende forslag til planprogram kommunedelplan klima og miljø på høring. Forslaget er vedlagt. Hva er et planprogram? Et planprogram er en beskrivelse av planprosessen og hva som skal være hovedtema i planen. Planprogrammet skal ikke forveksles med selve planen. Ordbruken kan gjøre det litt vanskelig å få tak i forskjellen. Det er plan- og bygningsloven som fastsetter at det skal lages et planprogram før selve arbeidet med en kommunedelplan settes i gang. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Først må det altså utarbeides et planprogram, deretter begynner arbeidet med å lage selve planen. Høring Høringsfrist for vedlagte planprogram er satt til Vi ber om at eventuelle høringssvar merkes med saksnr 2016/4800. Send gjerne elektronisk høringssvar til postmottak@steinkjer.kommune.no Med hilsen Martin Bartnes Avdelingsingeniør Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Avdeling for samfunnsutvikling Rådhuset Bankgirokonto Postboks 2530 Org.nr mva 7729 Steinkjer E-post: postmottak@steinkjer.kommune.no Telefon

50 Adresseliste: Høringsdokumentene sendes kun på epost der epostadresse er oppgitt. Eksterne: Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Nord- Trøndelag fylkeskommune Inderøy kommune Verran kommune Snåsa kommune Statens vegvesen Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag NSB Jernbaneverket Steinkjer næringsforum Steinkjer næringsselskap as Høyskolen i Nord-Trøndelag Norges Vassdrags- og Energidirektorat, region midt Naturvernforbundet Småbrukarlaga Enova NTE Inn-Tre as Statsskog Steinkjer kommuneskoger-ogndalsbruket KF Trønderbilene Steinkjerbuss Forum landbruk Steinkjer Skogeierlaget v/vegard Grøtan Sparbu Bondelag Ogndal Bondelag Egge Og Kvam Bondelag Beitstad Bondelag Stod Bondelag fmntpost@fylkesmannen.no postmottak@ntfk.no postmottak@inderoy.kommune.no postkasse@verran.kommune.no postmottak@snasa.kommune.no firmapost-midt@vegvesen.no fmntkip@fylkesmannen.no post@nsb.no postmottak@jernbaneverket.no kirsti.arntsen@steinkjer.net bodil.vekseth@steinkjer.net postmottak@nord.no rm@nve.no rune.logstein@gmail.com post@smabrukarlaget.no post@enova.no postmottak@nte.no ordre@inntre.no cal@statskog.no pal.malmo@steinkjer.kommune.no post@tronderbilene.no post@steinkjerbuss.no notatbok@landbruksforum.no mackis75@hotmail.com andersbashev@gmail.com thorstein.hov@hotmail.com vid-meld@online.no sven.kleppa@gmail.com odd.ing@online.no Interne: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Steinkjer eldreråd Steinkjer ungdomsråd Mangfold og likestillingsutvalget Barn og unges representant i plansaker gerd.hammer@steinkjer.kommune.no gerd.hammer@steinkjer.kommune.no bjorn.gunnar.ericson@steinkjer.kommune.no kari.aarnes@steinkjer.kommune.no Elisabeth.jonassen@steinkjer.kommune.no -50-

51 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /51 Hovedutvalg oppvekst og kultur /57 Hovedutvalg for helse og omsorg /46 Formannskapet /138 Arkivsaksnr: 2016/4800 Klassering: 140/K20 Saksbehandler: Martin Bartnes PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG MILJØ HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN Trykte vedlegg: Forslag planprogram Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1, legges forslag til planprogram for kommunedelplan klima og miljø ut til offentlig ettersyn i 5 uker fra vedtaksdato. Planforslaget sendes samtidig på høring til aktuelle høringsinstanser. Behandling i Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning : Avdelingssjef Gunvor Aursjø delte ut et notat og orienterte om planprosess og justerte milepæler. Rådmannen endret innstillingen til offentlig ettersyn i 6 uker. Lillian Hatling (Sp) foreslo på vegne av Sp følgende tillegg til innstillingen: Med hjemmel i plan- og bygningsloven ( ) legges forslag til kommunedelplan klima og miljø ut til offentlig ettersyn med følgende tillegg: «Formannskapet vil gi følgende overordnede føringer for arbeidet med ny kommunedelplan klima og miljø: Dette skal være noe mer enn en rullering av gjeldende klima- og energiplan. Steinkjer skal løfte ambisjonene på miljø, klima- og energiområdet betydelig i årene som kommer. Trusselen om store klimaendringer, tap av biologisk mangfold og spredning av skadelige giftstoffer må løses globalt, men også i små og store lokalsamfunn. Kommunedelplanen må derfor omhandle helheten i klima- og miljøpolitikken. Planen må videre gjenspeile kommunestyrets budsjettvedtak av om at ambisjonen er at Steinkjer skal bevege seg mot klimanøytralitet. Til tema som skal behandles i planen (pkt. 5): Formannskapet ønsker at planen også omhandler følgende tema: Samarbeid med næringsliv og FoU-miljø om utvikling av klima- og miljøvennlige løsninger -51-

52 Samarbeid med innbyggere om økt bevissthet og miljø- og klimavennlig atferd Samarbeid med nabokommuner for å se transport- og arealpolitikken mellom og innen småbyene på Innherred i sammenheng, bl.a. med sikte på å skape grunnlag for å få til en bymiljøavtale med staten og fylkeskommunen. Formannskapet ønsker videre at kommunedelplanen med tilhørende handlingsdel også omhandler en plan for styring og rapportering, herunder konkrete måleparametere for miljøindikatorer i Steinkjer som jevnlig rapporteres på. Votering: Rådmannens endrede innstilling ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fremmet av Hatling på vegne av Sp ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning : Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1, legges forslag til planprogram for kommunedelplan klima og miljø ut til offentlig ettersyn i 6 uker fra vedtaksdato. Planforslaget sendes samtidig på høring til aktuelle høringsinstanser. Det innarbeides følgende tillegg: «Formannskapet vil gi følgende overordnede føringer for arbeidet med ny kommunedelplan klima og miljø: Dette skal være noe mer enn en rullering av gjeldende klima- og energiplan. Steinkjer skal løfte ambisjonene på miljø, klima- og energiområdet betydelig i årene som kommer. Trusselen om store klimaendringer, tap av biologisk mangfold og spredning av skadelige giftstoffer må løses globalt, men også i små og store lokalsamfunn. Kommunedelplanen må derfor omhandle helheten i klima- og miljøpolitikken. Planen må videre gjenspeile kommunestyrets budsjettvedtak av om at ambisjonen er at Steinkjer skal bevege seg mot klimanøytralitet. Til tema som skal behandles i planen (pkt. 5): Formannskapet ønsker at planen også omhandler følgende tema: Samarbeid med næringsliv og FoU-miljø om utvikling av klima- og miljøvennlige løsninger Samarbeid med innbyggere om økt bevissthet og miljø- og klimavennlig atferd Samarbeid med nabokommuner for å se transport- og arealpolitikken mellom og innen småbyene på Innherred i sammenheng, bl.a. med sikte på å skape grunnlag for å få til en bymiljøavtale med staten og fylkeskommunen. Formannskapet ønsker videre at kommunedelplanen med tilhørende handlingsdel også omhandler en plan for styring og rapportering, herunder konkrete måleparametere for miljøindikatorer i Steinkjer som jevnlig rapporteres på. Behandling i Hovedutvalg oppvekst og kultur : Endret innstilling fra rådmannen: Med hjemmel i plan og bygningsloven 4-1, legges forslag til planprogram for kommunedelplan klima og miljø ut til offentlig ettersyn i 6 uker fra vedtaksdato. Planforslaget sendes samtidig på høring til aktuelle høringsinstanser. Gry Lillevestre(SP)fremmet på vegne av Sp, Krf og Frp følgende tilleggsforslag til rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven ( ) legges forslag til kommunedelplan klima og miljø ut til offentlig ettersyn med følgende tillegg: Formannskapet vil gi følgende overordnede føringer for arbeidet med ny kommunedelplan klima og miljø: -52-

53 Dette skal være noe mer enn en rullering av gjeldende klima- og energiplan. Steinkjer skal løfte ambisjonene på miljø, klima- og energiområdet betydelig i årene som kommer. Trusselen om store klimaendringer, tap av biologisk mangfold og spredning av skadelige giftstoffer må løses globalt, men også i små og store lokalsamfunn. Kommundelplanen må derfor omhandle helheten i klima- og miljøpolitikken. Planen må videre gjenspeile kommunestyrets budsjettvedtak av om at ambisjonen er at Steinkjer skal bevege seg mot klimanøytralitet» Til tema som skal behandles i planen (pkt 5): Formannskapet ønsker at planen også omhandler følgende tema: Samarbeid med næringsliv og FoU-miljø om utvikling av klima- og miljøvennlige løsninger Samarbeid med innbyggere om økt bevissthet og miljø- og klimavennlig atferd Samarbeid med nabokommuner for å se transport- og arealpolitikken mellom og innen småbyene på Innherred i sammenheng, bl.a. med sikte på å skape grunnlag for å få til en bymiljøavtale med staten og fylkeskommunen. Formannskapet ønsker videre at kommunedelplanen med tilhørende handlingsdel også omhandler en plan for styring og rapportering, herunder konkrete måleparametre for miljøindikatorer i Steinkjer som jevnlig rapporteres på. Votering: Tilleggsforslag fremmet av Sp,Krf,Frp enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til endret innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg oppvekst og kultur : Med hjemmel i plan og bygningsloven 4-1, legges forslag til planprogram for kommunedelplan klima og miljø ut til offentlig ettersyn i 6 uker fra vedtaksdato. Planforslaget sendes samtidig på høring til aktuelle høringsinstanser. Med hjemmel i plan- og bygningsloven ( ) legges forslag til kommunedelplan klima og miljø ut til offentlig ettersyn med følgende tillegg: Formannskapet vil gi følgende overordnede føringer for arbeidet med ny kommunedelplan klima og miljø: Dette skal være noe mer enn en rullering av gjeldende klima- og energiplan. Steinkjer skal løfte ambisjonene på miljø, klima- og energiområdet betydelig i årene som kommer. Trusselen om store klimaendringer, tap av biologisk mangfold og spredning av skadelige giftstoffer må løses globalt, men også i små og store lokalsamfunn. Kommundelplanen må derfor omhandle helheten i klima- og miljøpolitikken. Planen må videre gjenspeile kommunestyrets budsjettvedtak av om at ambisjonen er at Steinkjer skal bevege seg mot klimanøytralitet» Til tema som skal behandles i planen (pkt 5): Formannskapet ønsker at planen også omhandler følgende tema: Samarbeid med næringsliv og FoU-miljø om utvikling av klima- og miljøvennlige løsninger Samarbeid med innbyggere om økt bevissthet og miljø- og klimavennlig atferd Samarbeid med nabokommuner for å se transport- og arealpolitikken mellom og innen småbyene på Innherred i sammenheng, bl.a. med sikte på å skape grunnlag for å få til en bymiljøavtale med staten og fylkeskommunen. -53-

54 Formannskapet ønsker videre at kommunedelplanen med tilhørende handlingsdel også omhandler en plan for styring og rapportering, herunder konkrete måleparametre for miljøindikatorer i Steinkjer som jevnlig rapporteres på. Behandling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Endra innstilling fra Rådmannen lagt fram i møtet: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1, legges forslag til planprogram for kommunedelplan klima og miljø ut til offentlig ettersyn i 6 uker fra vedtaksdato. Planforslaget sendes samtidig på høring til aktuelle høringsinstanser. Randi H. Bartnes(Sp, Ap og H) fremmet omforent tilleggsforslag: «Formannskapet vil gi følgende overordnede føringer for arbeidet med ny kommunedelplan klima og miljø: Dette skal være noe mer enn en rullering av gjeldende klima- og energiplan. Steinkjer skal løfte ambisjonene på miljø, klima- og energiområdet betydelig i årene som kommer. Trusselen om store klimaendringer, tap av biologisk mangfold og spredning av skadelige giftstoffer må løses globalt, men også i små og store lokalsamfunn. Kommunedelplanen må derfor omhandle helheten i klima- og miljøpolitikken. Planen må videre gjenspeile kommunestyrets budsjettvedtak av om at ambisjonen er at Steinkjer skal bevege seg mot klimanøytralitet» Til tema som skal behandles i planen (pkt 5): Formannskapet ønsker at planen også omhandler følgende tema: Samarbeid med næringsliv og FoU-miljø om utvikling av klima- og miljøvennlige løsninger Samarbeid med innbyggere om økt bevissthet og miljø- og klimavennlig atferd Samarbeid med nabokommuner for å se transport- og arealpolitikken mellom og innen småbyene på Innherred i sammenheng, bl.a. med sikte på å skape grunnlag for å få til en bymiljøavtale med staten og fylkeskommunen. Formannskapet ønsker videre at kommunedelplanen med tilhørende handlingsdel også omhandler en plan for styring og rapportering, herunder konkrete måleparametre for miljøindikatorer i Steinkjer som jevnlig rapporteres på.» Rådmannens forslag til innstilling med Randi H. Bartnes sitt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1, legges forslag til planprogram for kommunedelplan klima og miljø ut til offentlig ettersyn i 6 uker fra vedtaksdato. Planforslaget sendes samtidig på høring til aktuelle høringsinstanser. «Formannskapet vil gi følgende overordnede føringer for arbeidet med ny kommunedelplan klima og miljø: Dette skal være noe mer enn en rullering av gjeldende klima- og energiplan. Steinkjer skal løfte ambisjonene på miljø, klima- og energiområdet betydelig i årene som kommer. Trusselen om store klimaendringer, tap av biologisk mangfold og spredning av skadelige giftstoffer må løses globalt, men også i små og store lokalsamfunn. Kommunedelplanen må derfor omhandle helheten i klima- og miljøpolitikken. Planen må videre gjenspeile kommunestyrets budsjettvedtak av om at ambisjonen er at Steinkjer skal bevege seg mot klimanøytralitet» Til tema som skal behandles i planen (pkt 5): Formannskapet ønsker at planen også omhandler følgende tema: Samarbeid med næringsliv og FoU-miljø om utvikling av klima- og miljøvennlige løsninger Samarbeid med innbyggere om økt bevissthet og miljø- og klimavennlig atferd -54-

55 Samarbeid med nabokommuner for å se transport- og arealpolitikken mellom og innen småbyene på Innherred i sammenheng, bl.a. med sikte på å skape grunnlag for å få til en bymiljøavtale med staten og fylkeskommunen. Formannskapet ønsker videre at kommunedelplanen med tilhørende handlingsdel også omhandler en plan for styring og rapportering, herunder konkrete måleparametre for miljøindikatorer i Steinkjer som jevnlig rapporteres på.» Behandling i Formannskapet : Johannes Moen (MDG) foreslo følgende tilleggsforslag fra MDG og Sp til tema som skal behandles i planen: Hvordan kommunen kan kartlegge og redusere bruken av miljøgifter. Johannes Moen (MDG) foreslo følgende tilleggsforslag fra MDG til tema som skal behandles i planen: 1. Hvordan kommunen kan kartlegge og redusere tap av verdifull natur og biologisk mangfold, inkludert matjord, beitemark, gammelskog og sentrumsnær natur. 2. Det skal fastsettes årstall for når kommuneadministrasjonen og kommunen som helhet skal være klimanøytrale. Muligheten for å bli landets første klimanøytrale kommune skal vurderes. 3. Hvordan Steinkjer kommune i samarbeid med landbrukssektoren og de lokale kunnskapsmiljøene snarest mulig kan bidra til demonstrasjonsprosjekter med klimanøytrale gårder. 4. Hvordan Steinkjer kommune i samarbeid med fylkeskommunen og lokalt næringsliv snarest mulig kan bidra til nullutslipp i kollektivtrafikken i kommunen. 5. Hvordan Steinkjer kommune snarest mulig kan bidra til utbygging av infrastruktur tilstrekkelig for klimanøytral transport i hele kommunen. 6. Hvordan deponigassen på Tranemarka best mulig kan utnyttes. Votering: Hovedutvalgenes innstilling ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fremmet av MDG og Sp ble enstemmig vedtatt Tilleggsforslag 1 fra Moen ble enstemmig vedtatt Tilleggsforslag 2 fra Moen fikk 1 stemme (1MDG) og falt Tilleggsforslag 3 fra Moen fikk 1 stemme (1MDG) og falt Tilleggsforslag 4 fra Moen ble enstemmig vedtatt Tilleggsforslag 5 fra Moen ble enstemmig vedtatt Tilleggsforslag 6 fra Moen fikk 1 stemme (1MDG) og falt Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i plan og bygningsloven 4-1, legges forslag til planprogram for kommunedelplan klima og miljø ut til offentlig ettersyn i 6 uker fra vedtaksdato. Planforslaget sendes samtidig på høring til aktuelle høringsinstanser med følgende tillegg: Formannskapet vil gi følgende overordnede føringer for arbeidet med ny kommunedelplan klima og miljø: Dette skal være noe mer enn en rullering av gjeldende klima- og energiplan. Steinkjer skal løfte ambisjonene på miljø, klima- og energiområdet betydelig i årene som kommer. Trusselen om store klimaendringer, tap av biologisk mangfold og spredning av skadelige giftstoffer må løses globalt, men også i små og store lokalsamfunn. Kommundelplanen må derfor omhandle helheten i klima- og miljøpolitikken. Planen må videre gjenspeile kommunestyrets budsjettvedtak av om at ambisjonen er at Steinkjer skal bevege seg mot klimanøytralitet» Til tema som skal behandles i planen (pkt 5): -55-

56 Formannskapet ønsker at planen også omhandler følgende tema: Samarbeid med næringsliv og FoU-miljø om utvikling av klima- og miljøvennlige løsninger Samarbeid med innbyggere om økt bevissthet og miljø- og klimavennlig atferd Samarbeid med nabokommuner for å se transport- og arealpolitikken mellom og innen småbyene på Innherred i sammenheng, bl.a. med sikte på å skape grunnlag for å få til en bymiljøavtale med staten og fylkeskommunen. Hvordan kommunen kan kartlegge og redusere bruken av miljøgifter. Hvordan kommunen kan kartlegge og redusere tap av verdifull natur og biologisk mangfold, inkludert matjord, beitemark, gammelskog og sentrumsnær natur. Hvordan Steinkjer kommune i samarbeid med fylkeskommunen og lokalt næringsliv snarest mulig kan bidra til nullutslipp i kollektivtrafikken i kommunen. Hvordan Steinkjer kommune snarest mulig kan bidra til utbygging av infrastruktur tilstrekkelig for klimanøytral transport i hele kommunen. Formannskapet ønsker videre at kommunedelplanen med tilhørende handlingsdel også omhandler en plan for styring og rapportering, herunder konkrete måleparametre for miljøindikatorer i Steinkjer som jevnlig rapporteres på. -56-

57 Saksopplysninger: Kommunestyret besluttet i planstrategi for perioden at eksisterende kommunedelplan Klima- og energi skal erstattes med ny plan. Administrasjonen har utarbeidet vedlagte forslag til planprogram, i tråd med dette. Eksisterende plan ble utarbeidet med landbruk somansvarlig enhet. I utarbeidelse av planforslag ble det delvis benyttet ekstern konsulent. Denne gangen legges det opp til at ansvaret for utarbeidelse av denne planen, som må være enhets- og avdelingsovergripende som plandokument, legges sentralt i avdeling for samfunnsutvikling, men utarbeidelse av planforslag må skje i tett samarbeid med andre avdelinger. I prosessen med planprogrammet er det arbeidet i hovedsak internt i avdeling Samfunnsutvikling. Saksvurderinger: I planprogrammet er det pekt på flere tema som også omtales i forrige kommunedelplan, der planen legger til rette for at kommunen som forbruker og premissleverandør skal ta sin andel av sektorvise klimagassutslipp og energieffektivisering for å redusere klimagassutslipp og energibruk i Steinkjer. Mange av tiltakene i dagens klima- og energiplanen er enten gjennomført, under gjennomføring eller ikke relevant lengre. Det har også kommet ny nasjonal politikk som kan ha betydning for valg av lokale klimatiltak. Planen er en revisjon av eksisterende klima- og energiplanen. Revideringen skal innebære en endring til miljø og klimaplan i tillegg til en helhetlig vurdering av den eksisterende planen i lys av nye internasjonale, nasjonale, regionale og lokale føringer, samt ny kunnskap. I lys av dagens utfordringer og det grønne skiftet er det avgjørende for å lykkes at alle avdelinger og enheter i kommunen får et eierforhold til planen, slik at kommunen tar sitt ansvar som forbruker. I tillegg er det viktig at de avdelinger og enheter som har kontakt med publikum, innbyggere og virksomheter som premissleverandør følger opp innholdet i planen. Foreliggende planprogram forsøker å ta hensyn til disse to ulike samhandlingsmønstrene. -57-

58 Steinkjer tar samfunnsansvar Planprogram Kommunedelplan klima og miljø -58-

59 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse Innledning Formål Føringer Lovverk Internasjonale føringer Nasjonale føringer Regionale føringer Planstrategien og andre kommunale føringer Revideringsoppgaver og tema Målsettinger Planstruktur og oppbygging Fokusområder... Feil! Bokmerke er ikke definert Faktagrunnlag og framskrivninger av energibruk og klimagassutslipp Kommunal virksomhet Landbruk og annen næring Areal- og transportplanlegging (ATP) Energiproduksjon og stasjonær energibruk Klimatilpasning Klimadugnad Andre revideringsoppgaver Økonomiske vurderinger Organisering og medvirkning Generelt Organisering Medvirkning Framdrift

60 2 Innledning Gjeldende Klima- og energiplan for Steinkjer kommune ble vedtatt av kommunestyret Planen legger til rette for kommunen som forbruker og premissleverandør skal ta sin andel av sektorvise klimagassutslipp og energieffektivisering for å redusere klimagassutslipp og energibruk i Steinkjer. I kommunens planstrategi er det angitt et behov for å revidere klima- og energiplanen. I tillegg er mange av tiltakene i dagens klima- og energiplanen enten gjennomført, under gjennomføring eller ikke relevant lengre. Det har også kommet ny nasjonal politikk som kan ha betydning for valg av lokale klimatiltak. I relevante statlige retningslinjer heter det at kommunene skal ivareta klima- og energiplanlegging enten i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan. Plan- og bygningsloven 4-1 krever at det utarbeides et planprogram for kommunedelplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. 3 Formål Hovedmålet for planarbeidet er å legge frem kommunedelplan miljø og klima for kommunestyret i juni Planen er en revisjon av eksisterende klima- og energiplanen. Revideringen skal innebære en omdøping til miljø og klimaplan i tillegg til en helhetlig vurdering av den eksisterende planen i lys av nye internasjonale, nasjonale, regionale og lokale føringer, samt ny kunnskap. I lys av dagens utfordringer og det grønne skiftet er det avgjørende for å lykkes at kommune Norge tar sitt ansvar og setter seg ambisiøse klimamål. Det videre arbeidet med evaluering og oppdatering av visjon, strategier, mål, tidsramme, virkemidler og tiltak i klima og miljøarbeidet er avgjørende for å skape en forpliktende klima- og miljøplan. 4 Føringer 4.1 Lovverk Relevante lovverk for dette arbeidet er Plan- og bygningsloven og Naturmangfoldloven. Når det vedtas en nasjonal Klimalov, vil det kunne legge sterke føringer på klima- og energiarbeidet lokalt. 4.2 Internasjonale føringer På FNs klimakonferanse i København i 2009 ble det for første gang politisk enighet om at en økning på 2 grader i den globale middeltemperaturen bør være den øvre grensen for global oppvarming. Paris-avtalen som ble inngått i desember 2015 er den første rettslig bindende klimaavtale med reell global deltakelse fra alle land. Alle land har plikter og rettigheter i den nye avtalen. EU har allerede vedtatt et utslippsreduksjonsmål på 40 % for 2030 (i forhold til 1990) som sitt bidrag til 2-graders målet. Norge har sluttet seg til EU sitt mål. 4.3 Nasjonale føringer Det finnes på nasjonalt plan flere retningslinjer, stortingsmeldinger og andre dokumenter som legger føringer for miljø og klimaplanlegging i kommunene. Noen av de mest sentrale er nevnt nedenfor. Nasjonale føringer når det gjelder prosess: Statlig planretningslinje for energi- og klimaplanlegging i kommunene, 4. september 2009 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, 26. september 2014 T-1497 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2015 Andre nasjonale føringer: -60-

61 Nasjonal klimapolitikk: Meld. St. 13 ( ) Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU. Her er det foreslått utslippsmål for Norge i 2030, vedtatt i Stortinget Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk Revidert klimaforlik på Stortinget juni 2012 Energi: NOU 2012: 9 Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø Meld. St. 14 ( ) Vi bygger Norge om utbygging av strømnettet Transport: Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Handlingsplan for elektrifisering av vegtransporten (2009) Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi (2014) Klimatilpasning: Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge NOU 2010:10 Tilpassing l eit klima i endring 4.4 Regionale føringer Klima er et sentralt tema i regional planstrategi for Trøndelag. Begge fylkeskommuner i Trøndelag har egne energi- og klimaplaner som ble rullert i Disse planene samt noen flere sentrale regionale føringer for energi- og klimaplanlegging er nevnt nedenfor: Regional planstrategi for Trøndelag , fellesdelen Felles fylkesplan Trøndelag Klima- og energiplan for Nord-Trøndelag Regional plan for arealbruk, Nord-Trøndelag Landbruksmeldinga for Trøndelag Regional avfallsplan for Trøndelag (ikke vedtatt per februar 2016) Strategisk næringsplan for Steinkjer som skal revideres. 4.5 Planstrategien og andre kommunale føringer Ut fra de vurderinger som er gjort i strategiplan og planprogrammet for og ut fra hvor lenge siden den enkelte plan er vedtatt av kommunestyret er en rullering av klima- og energiplan prioritert. Klima og energiplan skal være et virkemiddel for å ta vare på miljøkapitalen. Begrepet innebærer at menneskelige inngrep i minst mulig grad skal ha negative konsekvenser for miljøet og samfunnet av hensyn til kommende generasjoner. Offentlige og private organisasjoner må tilrettelegge sine virksomheter for å unngå negative miljøeffekter. Forvalting av natur- og miljøkapital må gjøres på en helhetlig måte, både ved å ta vare på biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold, økologiske prosesser (og kulturminneverdier) gjennom bærekraftig bruk og vern. På den måten gir naturen grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. I reduksjon av klimagassutslipp er potensiale størst for lokal/regional reduksjon på kort sikt innenfor transportsektoren. Overgang fra dieseldrift til elektrisk drift av togene på Trønderbanen vil gi et -61-

62 betydelig positivt bidrag til det lokale klimaregnskapet. Likeledes vil fokus på miljøkrav og ny teknologi i forbindelse med kollektivtransportanbud (spesielt buss) kunne bidra positivt. Reduksjon av bilbruken er et annet stort potensiale mht lokale klimagassutslipp. Et slikt tiltak vil fordre økt fokus på tilrettelegging av kollektivtransport samt tilrettelegging for fotgjengere og syklister. Kommunen har to roller i klimasammenheng. Kommunen som premissleverandør: Kommunen forvalter mange saksfelt som påvirker energibruk og utslipp av klimagasser i kommunen. Dette inkluderer blant annet planer for utbygging, arealutvikling og samfunnsutvikling. I tillegg har kommuner mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen. Kommunen som forbruker: Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20 % av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til 5 Revideringsoppgaver og tema 5.1 Innsatsområder I eksisterende klima- og energiplan står det at Steinkjer skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamål ved å ta sin andel av sektorvise utslipp, som foreslått i SFT s nasjonale tiltaksanalyse for Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 25 % i forhold til dagens nivå. Steinkjer har ingen oljeutvinningsvirksomhet (her klassifisert under prosessindustri), men har ambisjon om å redusere utslippene fra stasjonær forbrenning med 30 % ved produksjon av ny fornybar energi, enøk og utfasing av oljefyring, fra deponi og landbruk (produksjon av metangass) innen Kutt av utslipp fra transportsektoren antas å kunne være 20 % ved bruk av statlige virkemidler og tiltak rettet mot lokal og regional pendling innen Fem satsingsområder for energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp i kommunen er valgt ut som resultat av klima og energianalysen utført i del 1 i planen med følgende mål: Kommunal virksomhet: Redusere energibruk (mobil og stasjonær) i kommunal virksomhet med 25 % innen 2020, miljøsertifisering av kommunale bedrifter og klimavennlig innkjøpspolitikk. Landbruk og annen næring: Pådriver for å redusere klimagassutslipp (30 % innen 2020) og energibruk (20 % innen 2020) fra landbruk og næring. Kommunen skal styrke sin veileder og pådriverrolle innen husdyrproduksjon, gjødsling, skogbruk og produksjon av bioenergi. Transport: Steinkjer kommune skal gjennom sin planlegging og pådriverrolle bidra til å utvikle en samordnet areal- og transportplanlegging slik som nedfelt i Rikspolitiske retningslinjer for å oppnå et miljøeffektivt transportsystem for NordTrøndelag. Energiproduksjon og energibruk: Frigjøre 100 GWh fornybar energi innen 2020 gjennom energiproduksjon og energieffektivisering. Klimadugnad: Være pådriver til en reduksjon av spesifikke klimautslipp per innbygger med 20 % innen For hvert satsingsområde er det utviklet et tilhørende tiltaksprogram som skal gjennomføres av kommunen og andre lokale aktører. -62-

63 5.2 Planstruktur og oppbygging Dagens klima- og energiplan er delt opp i følgende kapitler: Faktabeskrivelse av Steinkjer kommune Nasjonale klimautslipp og energibruk Energibruk i Steinkjer kommune Klimagassutslipp i Steinkjer kommune Energi ressurser i Steinkjer kommune Framskrivinger Tiltaksanalyse Visjon og hovedmål I eksisterende planen ble fem satsingsområder for energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp i kommunen valgt som resultat av klima- og energianalysen utført i del 1 av kommunedelplanen. Det anbefales en endringer i strukturen der delprogram fra den gamle planen blir satt mer i fokus og blir brukt som utgangspunkt for delkapitler i den nye miljø og klimaplan, i tillegg at det legges inn et kapitel for klimatilpasning: Faktagrunnlag og framskrivninger av energibruk og klimagassutslipp Kommunal virksomhet Landbruk og annen næring Areal- og transportplanlegging Energiproduksjon og stasjonær energibruk Klimatilpasning Klimadugnad Den eksisterende planen er et omfattende dokument på 51 sider. Som følge av revisjonen foreslås det at dokumentstrukturen deles i to. Kommunedelplan: energi og klima vil redegjøre for visjon, mål, strategi og virkemidler, og skal revideres framover hvert fjerde år i henhold til Plan- og bygningsloven. Et tilhørende handlingsprogram vil gi oversikt over tiltak, og kan rulleres oftere enn selve planen; hvor hyppig vil foreslås når planen legges fram for politisk behandling. En slik inndeling vil legge til rette både for tydelige og langsiktige strategiske satsinger i plandelen og en mer dynamisk rullering- og evalueringsprosess av tiltak i handlingsprogrammet. 5.3 Fokusområder Klimautslippsreduksjon per sektor i Steinkjer, i tonn CO2 ekv Stasj. energiproduksjon og sparing Prosessndustri Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder Figuren ovenfor viser fordelingen mellom de ulike sektorer for reduksjon av utslipp i Steinkjer kommune frem mot 2020 i forhold til 2009 nivå. Den viser at hoveddelen av reduksjonen skulles tas av landbruk og mobile kilder som står for nesten 90 % av utslippene i Dagnes situasjon er nok -63-

64 den samme, to sektorer står for hoveddelen av utslippene og vil dermed ha størst fokus i en ny plan. Det redegjøres nedenfor for viktige momenter som bør belyses i hvert kapittel i den reviderte planen Faktagrunnlag og framskrivninger av energibruk og klimagassutslipp Statistisk sentralbyrå (SSB) sitt arbeid med statistikk for klimagassutslipp fordelt på kommunene ble lagt ned i 2012 på grunn av kvalitetsbekymringer. Av denne grunn foreligger det ikke kommunefordelte utslippstall for årene etter Samtidig har rådmannen fått en politisk bestilling om at miljø- og klimaarbeidet skal løftes betydelig i årene som kommer. Ambisjonen er at Steinkjer skal bevege seg mot klimanøytralitet. Det skal lages et klimaregnskap for kommunen og lokalsamfunnet. Gode utslippstall er svært viktig for å vurdere om det gjennomføres tilstrekkelige tiltak for å oppfylle vedtatte klimamål. De er også viktig for å kunne vurdere tiltak opp mot hverandre, inklusive kost/nytte Kommunal virksomhet Norge har, i mange ulike avtaler, forpliktet seg til en rekke mål og tiltak for redusert energibruk, økt fornybar energiproduksjon og reduserte klimagassutslipp. Deler av målene skal oppnås der folk i Norge bor og arbeider, dvs i norske kommuner. Kommunens roll som premissleverandør og forbruker har indirekte eller direkte betydning for om staten når sine mål. Kommunen sin rolle som forbruker har stor innvirkning på klima og miljø. Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20 % av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet. Med dette som utgangspunkt er det viktig at kommunen tar en gjennomgang av sin aktivitet med klima og miljø som bakteppe. Det er naturlig å bruke tiltaksområder fra forrige plan som utgangspunkt for videre arbeid. Mye er gjort på mange områder, noen tiltak behøver en konkretisering, mens andre er mindre aktuelle. Tiltaksområdene fra eksisterende klima- og energiplan for kommunal virksomhet: Gjennomføre resterende planlagte tiltak for energisparing i kommunale bygg (skoler, brannstasjon og rådhus), slik at sum reduksjon utgjør 25 % innen Dette inkluderer utskifting av ventilasjon- og varmeanlegg, vinduer og lys, og ombygging i rådhuset, brannstasjonen og skoler. Redusere energibruken i kirkebygg, gatelys, institusjoner (7 stk eldresenter), fellesarealer i boliger tilhørende Steinkjerbygg samt kommunale AS med 25 % innen Fase ut all oljefyring i kommunale bygg innen Redusere energibruken i kommunale anlegg (renseanlegg etc) med 25 % innen Kommunen skal etablere samarbeidsrutiner med Steinkjer Næringsselskap for klima- og energieffektiv etablering og utvikling av næring ved bygging av næringsbygg og planlegging av industriområder. Total bilbruk i kommunen skal søkes redusert og miljøaspektet skal vektlegges v/innkjøp og leasing av kommunale biler. 30 % av alle kommunens biler skal Landbruk og annen næring Jordbruks- og skognæringer har en viktig rolle i klimaarbeidet. Direkte utslipp fra jordbruk er ikke ubetydelig, samtidig at restprodukter fra både jord- og skogsbruk kan brukes til energiproduksjon. Denne energiproduksjonen kan blant annet brukes i egen næring, både til drivstoff og oppvarming. Binding av karbon er et viktig bidrag både innen jord- og skogbruk. Aktiv skogdrift med hogst, planting og ungskogspleie er viktig for maksimal binding av karbon. Mye av det samme gjelder for landbruket, god agronomi gjennom å utnytte potensiale i jordbruksarealet gir større binding av karbon. På samme måte som aktiv skogsdrift er beiting i utmark en viktig kilde til binding av karbon. Grass som beites binder mer karbon enn gras som bare vokser og etter hvert råtner. En vesentlig kilde til utslipp fra landbruket er husdyrgjødsel, men med en god håndtering av husdyrgjødsel er det mulig å redusere utslippene. Ved spredning i vekstsesongen reduseres utslippene, men det krever da 12 måneders gjødsellager. -64-

65 Et økt engasjement fra næringslivet kan føre til reduserte utslipp, samtidig at det finnes et reelt potensial for grønn verdiskaping i Steinkjer og regionen. Kommunen via sin pådriverrolle kan stimulere næringslivet til å utvikle nye og miljømessig gode løsninger Areal- og transportplanlegging (ATP) Transport sammen med landbruk er den største kilden til direkte utslipp av klimagasser i Steinkjer. Den største utslippskilden er fra veitrafikk, særlig persontransport. Andre transportmidler er imidlertid også relevante. Den planlagte elektrifiseringen av Trønderbanen vil ha betydning for klimagassutslipp i Steinkjer. Arealplanlegging er avgjørende for transportetterspørsel i kommunen, både når det gjelder å redusere lengde på reiser og restriktive/stimulerende tiltak for å reise mer miljøvennlig. En vurdering om dagens virkemidler og tiltak er tilstrekkelig eller om en må gå utover virkemidlene som ligger i plan- og bygningslovens for å oppnå god klimapolitikk Energiproduksjon og stasjonær energibruk Det har skjedd en betydelig teknologisk utvikling siden den foreliggende planen ble utarbeidet når det gjelder lokal produksjon, lagring og utveksling av energi tilsammen såkalt distribuert energi. Solcelleteknologi er et godt eksempel, med betydelige effektforbedringer og langt lavere investeringskostnader enn bare for få år siden. En økt andel med distribuerte energiløsninger vil imidlertid innebære utfordringer for dagens energinett. Tiltak som gjennomføres i et klimaperspektiv kan gi økt belastning på energinettet, hvorav lading av elbiler kanskje er det tydeligste eksempelet. Bruken av biobrensel til oppvarming har økt de siste årene, både innen offentlige bygg, næringsbygg og landbruket. Med ny teknologi vil flere slike prosjekt kunne være realiserbar. For biogass ligger det et uutnyttet potensiale både fra avfallsdeponi og landbruk som kan bli aktuelt å utnytte hvis teknologi, støtteordninger og økonomi i markedet gjør det lønnsomt. Bruk av fjernvarme til oppvarming kan frigjøre høyverdig elektrisk energi til andre formål, som transport, industri eller for eksport til andre land i Europa. Dette er et eksempel på hvor viktig det er å se lokal energi i en større sammenheng. Et viktig tiltaksområde når det gjelder stasjonær energibruk er energieffektivisering og rehabilitering. Uavhengig av hvilken utslippsfaktor man anvender for norsk elektrisitet, er det viktig å spare strøm slik at den enten kan brukes til formål der man faktisk trenger høyverdig energi (industrielle prosesser, transport) eller overføring til andre europeiske land som ikke har samme tilgang til fornybar kraft som Norge. Oppføring av en bygning eller en annen form for teknisk infrastruktur medfører et ikke ubetydelig klimafotavtrykk. For eksempel vil valg av materialer i et byggeprosjekt ha klimakonsekvenser. En viktig del av en kommunes eget klimafotavtrykk (det vil si indirekte utslipp) stammer faktisk fra bygg og byggeprosjekter. Ettersom Steinkjer kommune har ambisjonen om å bevege seg mot klimanøytralitet, bør det være et fokus i planarbeidet på hvordan bygge flere klimavennlige bygg, hvor klimagassutslippene og energiforbruk gjennom hele byggets levetid er systematisk redusert Klimatilpasning Det norske været blir varmere, våtere og vildere, noe som har betydning for Steinkjer kommune sin klimatilpasning i planleggingsarbeid og saksbehandling. Kommuneplanens arealdel bør inneholder retningslinjer og bestemmelser om overvannshåndtering, flomveier og havstigning. Der er også andre kommunale prosesser der klimatilpasning er høyst relevant, som for eksempel kommunedelplanen for avløp og vannmiljø. Det er behov for å utarbeide en mer helhetlig forståelse av hva klimaendringer kan bety for Steinkjer. I lys av ny kunnskap om sammenhengene mellom klimaendringer og ekstremvær bør det tas en gjennomgang av Steinkjer sin klimasårbarhet. Som en del av et slikt arbeid vil det være naturlig å -65-

66 foreslå en strategi for hvordan Steinkjer kan gjøres mer robust mot de klimaendringene som kommer Klimadugnad En viktig del i klima og miljø arbeidet er formidling av kunnskap. Kommunen har en viktig rolle som informatør og pådriver til at kvalitetssikret informasjon blir tilgjengelig for innbyggerne. Kommune har gode og aktive informasjonskanaler som kan brukes til å formidle eksisterende informasjon om klima- og miljøtiltak til barnehager, skoler, næringsliv og befolkningen generelt. Steinkjer kommune kan på denne måten bidra til en sunn og klimavennlig bevissthet i befolkningen og bør ta en gjennomgang av sine tiltak og lage en ny strategi og tiltakspakke for klima og miljø I en klimadugnad er fokuset på forbruk essensielt, enten det er energi eller andre produkter. En konsekvens av forbruk er avfall, der alle varer og produkter har et klimafotavtrykk som stammer fra deres produksjon og transport. Det første trinnet i avfallshierarkiet er avfallsreduksjon, og en reduksjon i mengde avfall produsert vil ha effekt både på utslipp og energibruk knyttet til avfallsbehandling og klimafotavtrykket til kommunen. 5.4 Andre revideringsoppgaver Revideringsoppgaver for alle kapitlene vil inkludere følgende: 1. En evaluering av tiltak i dagens plan. 2. En gjennomgang av nye nasjonale og lokale føringer, herunder de som er oppført ovenfor. 3. En vurdering av eksisterende samt mulige nye virkemidler. Det må avklares hvorvidt eksisterende virkemidler har bidratt til utslippsreduksjoner, i hvilken grad det kreves ytterlige virkemidler framover, og hvilke virkemidler/type virkemidler disse eventuelt kan være. 4. En gjennomgang av ny kunnskap, herunder forskning og teknologiske- og markedsutviklinger. 5. Kartlegging av aktører og ansvarsfordeling. 6. En kort oppsummering av planlagt innsats, delmål og strategiske føringer. 7. Ut fra dette arbeidet skal konkrete tiltak legges til grunn i handlingsdelen av den reviderte planen. Behov for spesifikke faglige utredninger bestemmes underveis. 5.5 Økonomiske vurderinger Det er et mål for denne revideringen at økonomiske faktorer er tatt inn i betraktning på alle ledd i planarbeidet. Dette skal med andre ord være et overgripende tema i alle de fokusområdene beskrevet ovenfor. For det første må dagens situasjon når det gjelder virkemidler kartlegges (herunder eventuell mangel på disse). Videre må mulige nye virkemidler vurderes samt vurdere hvordan tiltak som har en kostnad kan finansieres. Rulleres av tiltaksdelen må sees i sammenheng med økonomiplanarbeidet. 6 Organisering og medvirkning 6.1 Generelt En analyse av energi- og klimaplanlegging i norske kommuner 1 har identifisert forankring, nettverk og samarbeid som de største suksessfaktorene for lokalt klimaarbeid. Miljø- og klimaplan er et av temaene som skal være gjennomgående i alt planarbeid i kommunen, derfor satses her på en bred og åpen revideringsprosess, med gode muligheter for medvirkning, deltakelse, informasjon og dialog underveis, både internt og eksternt. 1 Vista Analyse, 2014, Erfaringer og utfordringer med klima- og energiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner -66-

67 6.2 Organisering Politisk forankring: Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning blir løpende involvert i arbeidet med planen. Styringsgruppe: Gunvor Aursjø, Svein Åge Trøbakk Prosjekteier: Avdeling for samfunnsutvikling v/ Gunvor Aursjø Arbeidsgruppe: Representanter fra fagområdene vei, trafikk og park, samfunnsplanlegger, arealplanlegger, landbruk, oppvekst og innkjøpssjef vil bli inkludert i arbeidsgruppa etter behov. Prosessansvarlig: Avdeling for samfunnsutvikling 6.3 Medvirkning En bred og åpen medvirkningsprosess er en kritisk suksessfaktor for planlegging. Medvirkning i denne sammenheng er tenkt på flere plan. For det første er det de formelle høringsrundene som er pålagt av plan- og bygningsloven. Et annet viktig bidrag er å utnytte eksisterende arrangement til kontakt med innbyggerne. Et resultat av en vellykket medvirkningsprosess er etablering en god dialog med innbyggere i Steinkjer om miljø- og klimaarbeid. 7 Framdrift Milepæler: Hovedutvalg for oppvekst og kultur og hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning Forslag til planprogrammet legges fram for formannskapet Annonsering og legges ut på høring i 5 uker Frist høringsuttalelser planprogrammet Planprogrammet legges fram for kommunestyret Mai 2017 Planforslaget behandles i hovedutvalg for oppvekst og kultur og hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning Juni 2017 Planforslaget behandles i formannskapet Juni 2017 Sluttbehandling i kommunestyret -67-

68 PS16/20Eldresdag-evaluering -68-

69 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Eldres råd /21 Arkivsaksnr: 2015/6380 Klassering: 033 Saksbehandler: Gerd Hammer VARSEL OM OPPSTART REGULERING DEL AV GULDBERGAUNET Trykte vedlegg: Brev med varsel om oppstart Grunnkart med plangrenser -69-

70 Adresseliste Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2016/ /2016/PMBJ L Detaljregulering Guldbergaunet- Varsel om oppstart av planarbeid Jamfør plan- og bygningsloven 12-8, første ledd, varsles oppstart av planarbeid- detaljregulering Guldbergaunet i Steinkjer kommune. Norconsult AS skal på oppdrag fra Steinkjer kommune utarbeide forslag til endringer i gjeldende reguleringsplan for området innenfor blå strek på vedlagte kartutsnitt. Formålet med planarbeidet er: a) Å utvide området regulert til kontor/forretningsformål tilhørende Gule Biler med ca 750 kvadratmeter b)å åpne for utvidelse av bygningsmassen til Gule biler, herunder vurdere muligheten for en bygning i 2 etasjer c) Å endre trafikkmønsteret i området spesielt knyttet til gang/sykkeltrafikk og bilparkering Mot boligeiendommene i området er plangrensa trukket i nabogrensen, dvs at det ikke legges opp til å regulere om private eiendommer. Eventuelle merknader til varsel om oppstart sendes innen til Norconsult AS, Kongensgt 27, 7713 Steinkjer eventuelt per epost til pal.gauteplass@norconsult.no. Kontaktperson hos Norconsult er arealplanlegger Pål Søndrol Gauteplass, tlf Kommunens saksbehandler er undertegnede. Med hilsen Per Morten Bjørgum Samfunnsplanlegger Epost: per.morten.bjorgum@steinkjer.kommune.no Dir.tlf: / Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift. Rådmann Rådhuset Bankgirokonto Plan- og utredningstjenesten Postboks 2530 Org.nr mva 7729 Steinkjer E-post: postmottak@steinkjer.kommune.no Telefon

71 Adresseliste Høringsinstans Statens vegvesen, region midt Nord Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag NTE Nett Telenor kabelnett ( Sámediggi - Sametinget Norges vassdrags- og energiverk, region Midt-Norge Repr. for barn og unges interesser i plansaker Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Steinkjer eldreråd Steinkjer ungdomsråd Steinkjer idrettsråd Trafikksikkerhetsutvalget v/ tjenesteenhet veg, trafikk, park E-post firmapost-midt@vegvesen.no postmottak@ntfk.no fmntpost@fylkesmannen.no ntenett@nte.no kabelnett@telenor.com samediggi@samediggi.no rm@nve.no elisabeth.jonassen@steinkjer.kommune.no gerd.hammer@steinkjer.kommune.no gerd.hammer@steinkjer.kommune.no bjorn.gunnar.ericson@steinkjer.kommune.no fmntphp@fylkesmannen.no sigrid.belbo@steinkjer.kommune.no -71-

72 - 72 -

73 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Eldres råd /22 Arkivsaksnr: 2015/6380 Klassering: 033 Saksbehandler: Gerd Hammer VARSEL OPPSTART REGULERING NYTT VEGKRYSS PÅ MÆRE Trykte vedlegg: Brev med varsel om oppstart. Forslag planprogram. -73-

74 Iht. adresseliste VÅR REFERANSE DATO VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR NYTT VEGKRYSS PÅ MÆRE, STEINKJER KOMMUNE Iht. plan- og bygningsloven 12-8 varsles at det er satt i gang planarbeid for nytt vegkryss på Mære. Tiltakshaver er Jernbaneverket, i samarbeid med Statens vegvesen, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Steinkjer kommune. Samtidig melder Steinkjer kommune med hjemmel i plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9 om offentlig ettersyn av planprogram. Sweco er plankonsulent for oppdraget. Området er i dag regulert til flere ulike formål, hovedsakelig veg, men også jernbane, friområde, offentlig formål og bolig. Prosjektet omfatter utbygging av ny vegbru med tilhørende vegsystem ved Mære i forbindelse med elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen. Eksisterende bru over jernbanen skal rives grunnet for liten høyde over sporet. Som følger av dette og nye stigningskrav må ny bru også gå over E6. Kommunen har vurdert plansaken til ikke å være konsekvensutredningspliktig, men for å gi god informasjon og mulighet for delaktighet i en tidligfase for naboer, berørte, politikere og myndigheter, er det blitt utarbeidet et planprogram. Vedlagt planprogram presenterer to ulike alternativer for kryssløsning, hvor en løsning er tilpasset dagens E6, en annen tilpasset E6 med midtrekkverk gjennom Mære. Planprogram kan også lastes ned på Steinkjer kommunes hjemmeside: Dette brevet inklusiv vedlagt planprogram sendes til alle berørte, slik at de som ønsker det kan komme med innspill til planarbeidet. Det holdes et folkemøte om planarbeidet i Mære samfunnshus Tid og sted for folkemøtet vil kunngjøres i egen avisannonse. Spørsmål eller innspill til planarbeidet rettes/sendes til Plankonsulent Erik Ditlefsen, Sweco, Professor Brochs gate 2, 7030 Trondheim, tlf: , e-post: erik.ditlefsen@sweco.no innen Opplysninger om planarbeidet i forbindelse med elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen vises på og ved henvendelse til Jernbaneverket ved Jarle Bygd, tlf , e-post: jarle.bygd@jbv.no. Med hilsen Sweco Norge Truls Tharalsen 1 (5) Sweco Drammensveien 260 Box 80 Skøyen NO-0212 Oslo, Norge Telefonnummer Swe c o No rg e AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo

75 3 Vedlegg: 1.Kartskisse med planavgrensning. 2.Liste over sektormyndigheter/interessenter 3. grunneiere og naboer Vedlegg 1: PLANAVGRENSNING 2 (5) -75-

76 Vedlegg 2: Adresseliste, sektormyndigheter og interesseorganisasjoner B2 Eiendom Mære AS, Leksdalsvegen 95, 7656 Verdal Liv Toril Berg, Hamremsbakken 17, 7710 Sparbu Trond Berg, Hamremsbakken 17, 7710 Sparbu Coop Steinkjer SA, Sjøfartsgata 4, 7714 Steinkjer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Rambergveien 9, 3115 Tønsberg Geir Tore Dybvad, Steinkjervegen 1018, 7718 Sparbu Lars Harald Fjerstad, Tuvlivegen 6, 7710 Sparbu Lars Forseth, Tuvbakken 8, 7710 Sparbu Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Postboks 2600, 7734 Steinkjer Hans Arnt Gjermstad, Mæresvegen 75, 7710 Sparbu Helge Gregusson, Tuvbakken 23, 7710 Sparbu Lisa Jenssen, Tuvlivegen 6, 7710 Sparbu Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 Hamar Trine Leirvik Kristiansen, Bakkevegen 9, 7605 Levanger Per Olav Lie, Tuvbakken 3, 7710 Sparbu Bodil Helen Lillemark, Tuvbakken 3, 7710 Sparbu Arnt Minsaas, Steinkjervegen 1030, 7710 Steinkjer Mære sanitetslag, v/ingrid Lill Kolset, Steinkjervegen 1496, 7710 Sparbu Mære vel, v/stig Rønning, Kringlavegen 734, 7710 Sparbu Harald Nordberg, Tuvbakken 1, 7710 Sparbu Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkets hus, Seilmakergata 2, 7725 Steinkjer Nord-Trøndelag politidistrikt, Postboks 2620, 7734 Steinkjer Norges vassdrags- og energidirektorat, Trekanten, Vestre Rosten 81, 7075 Tiller Astrid Johanne Norgård, Postboks 16, 7710 Sparbu Norstrøm Eiendom AS, Husbyvegen 20, 7655 Verdal NSB AS, Postboks 1800 Sentrum, 0048 Oslo NTE Nett, Postboks 2551, 7736 Steinkjer Eli Nustad, Tuvbakken 12, 7710 Sparbu Opplysningsvesenets fond, Postboks 535 Sentrum, 0105 Oslo Thommy Ringseth, Tuvbakken 6, 7710 Sparbu ROM Eiendom, Pb Sentrum, 0048 Oslo 3 (5) letter.docx

77 Sametinget, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok Sparbu husflidslag v/anne Marie Herstad, 7710 Sparbu Statens vegvesen region midt, Fylkeshuset, 6404 Molde Steinkjer kommune, Postboks 2530, 7729 Steinkjer Steinkjerbygg AS, Postboks 3050, 7709 Steinkjer Telenor ASA, Otto Nilsens v. 12, 7004 Trondheim Liss Renate Tustervatn, Tuvbakken 11, 7710 Sparbu Arild Tønne, Mæresvegen 12, 7710 Sparbu Lorents Tønne, Asplundvegen 22 B, 7710 Sparbu Bjørn Ulvin, Steinkjervegen 1056, 7710 Sparbu Kristine Landsem Bolle, Tuvlivegen 10, 7710 Sparbu Yngve Aleksander Bolle Tuvlivegen 10, 7710 Sparbu Knut Roar Garberg, Tuvlivegen 14, 7710 Sparbu Camilla Jule Haugdal, Tuvbakken 13, 7710 Sparbu Jon Morten Jule Haugdal, Tuvbakken 13, 7710 Sparbu Eva Kristin Hoff, Tuvbakken 14, 7710 Sparbu Lisa Jenssen, Tuvlivegen 6, 7710 Sparbu Ken Andre Johansen, Steinkjervegen 954, 7710 Sparbu Vidar Hellmann Johnsen, Tuvlivegen 12, 7710 Sparbu Roar Krøke, Tuvlivegen 18, 7710 Sparbu Karl Henrik Martinsen, Tuvlivegen 3, 7710 Sparbu Ann Merete Moe, Tuvlivegen 18, 7710 Sparbu Egil Andre Norum, Tuvlivegen 16, 7710 Sparbu Siw Anita Norum, Tuvlivegen 16, 7710 Sparbu Inge Olav Nøvik, Tuvlivegen 31, 7710 Sparbu Bjørn Tønne, Tuvbakken 14, 7710 Sparbu Nils Bernhard Vikeland, Tuvbakken 16, 7710 Sparbu Tove Vålen, Tuvlivegen 14, 7710 Sparbu Representant for barn og unges interesse i plansaker Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Steinkjer eldreråd Trafikksikkerhetsutvalget v/ tjenesteenhet veg, trafikk, park Steinkjer ungdomsråd v/ Bjørn Gunnar Ericson 4 (5) -77-

78 Naturvernforbundet i Steinkjer v/ Torgeir Havik Steinkjer Næringsforum v/ Leif Hjulstad Steinkjer Næringsselskap AS Trønderbilene AS Vellenes fellesorganisasjon Bolyst Mære/ Sparbu v/ Odin Krøke Mære skole Foreldreutvalget ved Mære Skole Tufbakken barnehage Mære landbruksskole Coop Extra Mære Sparbu IL 5 (5) letter.docx

79 PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR NYTT VEGKRYSS PÅ MÆRE, STEINKJER KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERT IHT. VEDTAK I FORMANNSKAPET DATO: repo001.docx Sweco -79-

80 FORORD Jernbaneverket har i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune, Statens vegvesen og Steinkjer kommune utarbeidet forslag til planprogram for nytt vegkryss ved E6 på Mære. Hensikten med planarbeidet er å etablere ny bru over jernbanen og E6 med tilhørende kryssløsning i forbindelse med elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen. Eksisterende bru over jernbanen skal rives, da den er for lav for framføring av nødvendige elektroinstallasjoner og master på strekningen. Som følger av dette og nye stigningskrav må ny bru også gå over E6. Reguleringsplanen vil omfatte endring av bru- og kryssløsning av jernbanen, E6 og fv. 258 på Mære. Ny bruløsning vil som følge av jernbanelinjas nærhet til E6 samtidig legges over både jernbane og E6 i området. Som følger av dette vil også trafikksikkerheten på E6 forbedres. Planprogrammet beskriver to alternative løsninger for å krysse jernbanen og E6. I etterkant av høringen av dette planprogrammet vil det gjennomføres en siling, slik at endelig reguleringsplanforslag inneholder ett forslag til kryssløsning. Høringsfrist for varsel om oppstart av planarbeid og planprogram settes til 6 uker og utløper Det vil holdes et folkemøte om planarbeidet i Mære samfunnshus Tid og sted for folkemøtet vil kunngjøres i egen avisannonse. Spørsmål eller innspill til planarbeidet rettes/sendes til plankonsulent Erik Ditlefsen, Sweco, Professor Brochs gate 2, 7030 Trondheim, tlf: , e-post: erik.ditlefsen@sweco.no. Opplysninger om planarbeidet i forbindelse med elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen vises på og ved henvendelse til Jernbaneverket ved Jarle Bygd, tlf , e-post: jarle.bygd@jbv.no. repo001.docx Sweco -80-

81 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN Hensikten med planen Forslagstiller Gjeldende lovverk Planprosessen 3 2 PLANOMRÅDET, GJELDENDE PLANGRUNNLAG OG ALTERNATIV Gjeldende plangrunnlag Alternative løsninger Tema som skal utredes i planbeskrivelsen 11 3 ORGANISERING, PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Metodikk for valg av alternativ Medvirkning Forslag til fremdriftsplan Høringsuttalelser 14 1(14) repo001.docx PLANPROGRAM DATO: LS h:\tmb\mære\forslag_planprogram_mære_ _nohmyr.docx -81-

82 1 BAKGRUNN 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planarbeidet er å etablere ny bru over jernbanen ved Mære i forbindelse med elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen. Dagens bru er for lav til framføring av kjøreledningsnett (KL-nett) på jernbanen, i tillegg til at vegens kurver (kurvaturen) på eksisterende bru ikke er i tråd med gjeldende føringer for utforming av veg. Som følger av terrengforholdene og nærheten mellom eksisterende jernbane og E6 må ny bru over jernbanen også gå over E6, og knytte seg på eksisterende vegnett øst for E6. Dagens bru over jernbanen er utformet slik at denne har direkte tilknytning til E6. Brua er bratt, i tillegg til at E6 er tilpasset bru og kryss, ved at vegen er hevet noe i dette området. Statens vegvesen og Nord-Trøndelag fylkeskommune ønsker dessuten en mer trafikksikker kryssløsning av både jernbanen og E6. Dagens stigning og dimensjonering er ingen god løsning for fremtiden. 1.2 Forslagstiller Forslagsstiller er Jernbaneverket, kontaktperson for Jernbaneverket er Jarle Bygd; jarle.bygd@jbv.no Sweco bistår med planarbeidet, kontaktperson er Erik Ditlefsen; erik.ditlefsen@sweco.no 1.3 Gjeldende lovverk Et planprogram skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, medvirkning, aktuelle alternativer og behov for utredninger. Planprogrammet skal sendes på høring samtidig som oppstart av planarbeidet varsles. Det er ikke utløst krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 4.1, dette fordi en ikke kan se at planen vil legge til rette for tiltak som etter loven vil ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Dette er vurdert mot forskrift om konsekvensutredning. Ved å presentere våre alternative løsninger for kryssing av jernbanen tidlig i et planprogram, forsøker vi å gjøre prosessen mest mulig transparent. Det er ønskelig å få flest mulig innspill på de ulike løsningene. Dette gjør at vi får et bedre beslutningsgrunnlag ved valg av kryssløsning. Planprogrammet har en noe enklere form enn ved krav til konsekvensutredning. 2(14) repo001.docx PLANPROGRAM DATO: LS h:\tmb\mære\forslag_planprogram_mære_ _nohmyr.docx -82-

83 1.4 Planprosessen Saksgang for reguleringsplaner med konsekvensutredning er vist i tabellen til høyre. Viktige momenter i denne plansaken er: Varsel om planoppstart med invitasjon til å komme med innspill til planarbeidet og forslag til planprogram med alternativvurderinger. Sweco vil i samarbeid med Jernbaneverket, Statens vegvesen, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Steinkjer kommune vurdere innkomne merknader, og foreslå hvilket løsningsalternativ som skal legges til grunn for videre reguleringsplanarbeid. Steinkjer kommune fastsetter planprogram og vedtar samtidig hvilket alternativ som skal legges til grunn for videre utredning. Det utarbeides reguleringsplan med mer detaljert beskrivelse av tiltak av konsekvenser. Planen vil bestå av plankart, bestemmelser og en planbeskrivelse i samsvar med de krav som er stilt i dette planprogrammet. Planen fastsetter endelige løsninger for krysset, vegtrasé og vegstandard. Reguleringsplanen legges ut på høring. Dette forventes gjort i begynnelsen av Etter høringsperioden går Steinkjer kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Nord- Trøndelag fylkeskommune og Sweco gjennom innkomne merknader, og aktuelle endringer innarbeides i planforslaget. Planen vedtas av Steinkjer kommune. Reguleringsplan gir rettsgrunnlag for gjennomføring av grunnerverv og bygging av tiltaket. På grunnlag av reguleringsplanen utarbeides en byggeplan. Den omfatter detaljert prosjektering av tiltaket. 3(14) repo001.docx PLANPROGRAM DATO: LS h:\tmb\mære\forslag_planprogram_mære_ _nohmyr.docx -83-

84 2 PLANOMRÅDET, GJELDENDE PLANGRUNNLAG OG ALTERNATIV I planprogrammet skal to alternative krysningsløsninger presenteres. Alternativene ligger alle innenfor ringen vist i kartutsnittet nedenfor. Figur 1: Området hvor nytt kryss skal lokaliseres. Kilde: Gjeldende plangrunnlag Kommunedelplan Sparbu Mære Kommunedelplanen er en noe mer detaljert utgave av kommuneplanens arealdel. Kommunedelplanen viser arealet øst for E6 som forretning og industri. Området mellom jernbanen og E6 er avsatt til offentlig bebyggelse. Sør for Tuvbakken ligger et mindre areal med boligbebyggelse som grenser til E6. På vestsiden av jernbanen har arealet hovedsakelig LNF-formål. Lengre sør er det avsatt et større friluftslivsområde mellom jernbanen og E6. 4(14) repo001.docx PLANPROGRAM DATO: LS h:\tmb\mære\forslag_planprogram_mære_ _nohmyr.docx -84-

85 Figur 2: Utsnitt fra kommunedelplan Sparbu Mære med dagens bru og kryss øverst til venstre i planområdet. Kilde: Reguleringsplaner Tilgrensende og overlappende reguleringsplaner er: Mære prestegårdsskog, vedtatt Prestegårdsskogen, N.Ø.del, vedtatt Mære grendesenter, sist revidert E6 Sparbu-Vist, vedtatt (14) repo001.docx PLANPROGRAM DATO: LS h:\tmb\mære\forslag_planprogram_mære_ _nohmyr.docx -85-

86 Figur 3: Eksisterende reguleringsplaner for området. Kilde: Pågående planprosesser repo001.docx (14) Figur 4: Utsnitt fra planprogram for E6 Åsen nord Mære. Kilde: Statens vegvesen PLANPROGRAM DATO: LS h:\tmb\mære\forslag_planprogram_mære_ _nohmyr.docx -86-

87 Igangsatt kommunedelplan for E6 Åsen nord Mære. Planprogram har vært ute på høring og i dette er det skissert to alternative vegløsninger gjennom Mære. Skissert kryssløsning for framtidig E6 er i alle alternativer lokalisert ved Sparbu. Det er stor sannsynlighet for at vegen i framtiden fortsatt går gjennom Mære. 2.2 Alternative løsninger Det presenteres to alternative løsninger for kryssing av jernbanen. Begge er lokalisert like ved eksisterende bru ved Mære. For alternativ med av- og påkjøringsramper fra E6 fins det to ulike varianter. Forslagene som er skissert under representerer overordnede valg av kryssløsninger, og inneholder ikke detaljerte løsninger for gang-/sykkelveg, kollektivtrafikken, tilpasning til lokalveger, støytiltak, fyllinger, mm. Vurderinger av løsninger på detaljnivå vil gjøres i forbindelse med høringen av planprogrammet og i etterkant av at alle innspill og kommentarer er kommet inn Alternativ 1 Vegløsning forutsetter at lokalvegnettet kan tilknyttes E6 med et T-kryss. Ny bru lokaliseres i vest langs fv. 258 og legges over jernbanetrasé og E6. I øst lokaliseres brua noe nord for fv. 258 gjennom området og tilkobles fylkesveg, vegtilknytning til E6 og atkomst til Coop Extra/regulert næringsområde. Atkomst til boliger på nord- og sørsiden av fv. 258 tilpasses høydemessige forhold. Lokalisering av T-kryss til E6 kan alternativt lokaliseres sør for Coop Extra (Blå strek på kartet). Det er gjort et foreløpig kostnadsoverslag for alternativet med en usikkerhet på +/- 40%. Foreløpig estimat tilsier at fullverdig utbygging av dette alternativet vil beløpe seg på 148 mill. kr (inkl. mva). 7(14) repo001.docx PLANPROGRAM DATO: LS h:\tmb\mære\forslag_planprogram_mære_ _nohmyr.docx -87-

88 Figur 5: Alternativ 1 med bru over E6 og jernbanen. Blå strek skisserer alternativt kryss til E Alternativ 2 8(14) For dette alternativet fins det to mulige varianter. Begge forutsetter at det stilles krav til planskilt kryss tilpasset framtidig vegløsning med midtrekkverk på E6. Den ene varianten (2a) har en av- og påkjøringsrampe for sørgående trafikk på vestsiden av E6, mellom E6 og jernbanelinja. For nordgående trafikk på østsiden av E6 lokaliseres av- og påkjøringsvegene til E6 nord for Coop Extra. Det er gjort et foreløpig kostnadsoverslag for alternativet med en usikkerhet på +/- 40%. Foreløpig estimat tilsier at fullverdig utbygging av dette alternativet vil beløpe seg på 214 repo001.docx PLANPROGRAM DATO: LS h:\tmb\mære\forslag_planprogram_mære_ _nohmyr.docx -88-

89 mill. kr (inkl. mva). Det knytter seg mest usikkerhet til kostnadsberegninger for dette alternativet, da en utbygging av et slikt omfang gir større geotekniske utfordringer enn de andre kryssløsningene som er skissert. Figur 6: Alternativ 2a med av- og påkjøringsveger nord for Coop Extra. Blå strek skisserer alternativ lokalisering av av- og påkjøringsramper sør for Coop Extra. 9(14) repo001.docx PLANPROGRAM DATO: LS h:\tmb\mære\forslag_planprogram_mære_ _nohmyr.docx -89-

90 Den andre varianten (2b) har av- og påkjøringsramper på begge sidene av E6. Figur 7: Alternativ 2b med av- og påkjøringsramper på begge sidene av E6 10(14) repo001.docx PLANPROGRAM DATO: LS h:\tmb\mære\forslag_planprogram_mære_ _nohmyr.docx -90-

Vise mer