Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert

Transkript

1 REL119 1 Etikk Kandidat 3613 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119 1 Etikk Emnekode REL119 Vurderingsform REL119 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :50 Opprettet av Emma Hansen Antall sider 7 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 REL119 vår 2017 generell informasjon Emnekode: REL119 Emnenavn: Etikk Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei REL119 1 Etikk Page 2 av 7

3 1 OPPGAVE REL119 vår 2017 oppgave Studenten skal besvare enten oppgave 1 eller oppgave 2: 1. Ifølge Peter Singer bør vi i utgangspunktet ta like mye hensyn til dyrs liv og velferd som til menneskers liv og velferd. Gjør rede for Singers posisjon, altså hans argumenter imot såkalt «arts-diskriminering». Noen kritikere har ment at Singers posisjon undergraver vårt begrep om menneskeverd. Er du enig? Begrunn svaret. Eller 1. En frisk ung mann blir utfordret til å donere sæd slik at barnløse par kan få medisinsk assistert befruktning. Bruk etiske modeller og gi en etisk analyse av følgende spørsmål: Bør en mann donere sæd for å hjelpe andre til å få barn? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 1 I følge Peter Singers verdilære har ikke mennesker noen særskilt posisjon i dyreriket som gjør oss overlegne andre dyr. Han mener derfor at de fundamentale rettigheter som gjelder for mennesker, også bør utvides til å favne ikke-menneskelige dyr. I denne oppgaven vil jeg diskutere Singers grunnleggende posisjon om dyrs rettigheter, samt enkelte kritiske innvendinger til dette. Når vi diskuterer etikken rundt den praktiske utførelsen av dyrevelferd, er det viktig å avgrense akkurat hva vi mener når vi behandler begrepet "dyrevelferd" og det som det eventuelt innebærer. Når vi snakker om hensyn til dyrs liv og velferd, tar vi utgangspunkt i at andre dyr ikke har det samme intellektuelle utgangspunktet som mennesker. Med dette mener jeg at ulike nyanser med hensyn til komplekse preferanser knyttet til selvrealisering ikke er noe jeg i denne oppgaven kommer til å se noe nærmere på, da det ville vært bortkastet og absurd å diskutere ikke-menneskelige dyrs rett til å ytre seg på sosiale medier, bruke stemmerett eller å ta artium i latin. Jeg vil derfor avgrense dyrevelferdsbegrepet til de grunnleggende behovene eller rettighetene som er realistiske i henhold til både menneskers og andre dyrs velferd. Blant disse medregner jeg retten til liv, helse, ly og nødvendig omsorg. I tillegg til dette vil også en viss grad av REL119 1 Etikk Page 3 av 7

4 rettssikkerhet være relevant for dyrevelferden; spesielt med tanke på at vi i moderne tid har klart å innføre et dyrepoliti som ivaretar dyrs rettigheter ved å sørge for at de som utfører grove legemlige krenkelser av kjæledyr og buskap står til rette for handlingene sine. Nå som vi har avgrenset begrepet om dyrevelferd på en måte som sammenfaller tilstrekkelig med Singers eget syn, kan vi gå i gang med å reflektere rundt problematikken som omringer det Singer beskriver som artsdiskriminering, eller "speciesisme" som han kaller det i hans verk Practical Ethics. Et av argumentene Singer anvender i dyrevelferdsdebatten, som står like sterkt i dag som da boken ble skrevet, er hans argument om speciesisme. Dette går ut på at forskjellen mellom mennesker og dyr ikke er tilstrekkelig stor til å rettferdiggjøre de krenkelser som menneskerasen til daglig utøver mot andre dyrearter. Singer sammenlikner denne tankegangen med rasisme. Enkelte kritikere mener han går langt i å påstå dette, men Singer har pekt på hvordan mennesker gjennom historien har brukt den samme argumentasjonen for å rettferdiggjøre urettmessig behandling av andre mennesker. Eksempelvis har kriger blitt kjempet mellom menneskegrupper på bakgrunn av etnisitet, stammetilhørighet og andre ubetydelige forskjeller. Singer peker især på apartheid, holocaust, og slaveri, hvor mennesker fikk fratatt sine grunnleggende rettigheter simpelthen fordi de var "annerledes" eller "ikke slik som oss". En del av strukturen bak rettferdiggjørelsen av slike overtramp er dehumaniseringen av grupper som oppfattes som forskjellige, som i sin tur gjør at de kan undertrykkes for sin annerledeshet. Som kjent, er de fleste av overnevnte forferdeligheter avviklet den dag i dag, og Singer vurderer derfor dyrs rettigheter som det neste naturlige steg på reisen mot et mer rettferdig og opplyst samfunn. Det virker for så vidt ikke irrasjonelt at vi beveger oss fra svartes, til kvinners, til homofiles og til dyrs rettigheter. En innvending til dette reises av fløyen som er opptatt av særskilt menneskeverd. Ifølge dem, er forskjellen fortsatt svært stor mellom mennesker og andre dyr; de mener derfor at å sammenlikne kvinnefrigjøring eller slavefrigjøring med dyrevelferd er latterlig, om ikke en smule rasistisk eller misogynt. De som anvender denne argumentasjonen later til å ha mistolket Singers prosjekt. Hans hensikt er ikke å undergrave menneskeverdet, men snarere å heve ikke-menneskelige dyr nærmere menneskenes nivå. En ting som kan være vanskelig å forstå ved Singers dyreetikk, er hans skille mellom personer og ikkepersoner, samt hvor han legger det moralske ansvaret. Singer anvender opplysningsfilosofenes personbegrep, hvilket betyr at man kun er en person dersom man oppfyller visse kriterier, blant annet: konsepter om fortid og fremtid, selvbevissthet, en vurdering av egen fortsatt eksistens, samt interaksjon med omverdenen. Enkelte filosofer har lagt til at en person nødvendigvis også må beherske språk for å ha evnen til å resonnere, men siden det ikke finnes tilstrekkelig grunnlag for en slik antakelse, vil vi ikke inkludere dette i personbegrepet vårt, da de fleste dyr ikke besitter midlene til å gjenskape menneskelige språkuttrykk. Tradisjonelt sett er det bare mennesker som har hatt retten til å kalles personer, og dette har vært gjeldende for alle medlemmer av menneskearten med unntak av de menneskene vi av ulike grunner har valgt å undertrykke i forskjellige perioder. Singers poeng er at personbegrepet er noe fluktig, og at det også kan gjelde for ikke-menneskelige dyr, samtidig som det ikke gjelder for enkelte mennesker. Singer støtter sitt argument på at enkelte mennesker ikke kan kalles personer fordi de ikke besitter menneskelige egenskaper som resonneringsevne, selvbevissthet, empati etc... Blant disse er barn som fødes uten hjerne, og mennesker som er betydelig tilbakestående eller "profoundly retarded", som han så elegant beskriver det REL119 1 Etikk Page 4 av 7

5 etc... Han presiserer deretter at enkelte ikke-menneskelige dyr besitter flere av disse menneskelige egenskapene enn våre egne artsfrender; som f.eks orangutaner og bonoboer som lærer seg å bruke tegnspråk til å sette sammen enkle setninger. Disse har vist seg å oppfylle samtlige kriterier som gjelder for en person. Dersom personbegrepet ikke kun gjelder for mennesker, hva så med moralsk ansvar? må da ikkemenneskelige dyr stå til ansvar for sine handlinger på samme måte som vi gjør? Man kan knapt kategorisere et ikke-menneskelig dyr som strafferettslig tilregnelig, men dersom et dyr har menneskelige trekk bør de vel også kunne stå til ansvar for sine handlinger? Til en viss grad gjør de også det. Ulike apearter har vist seg å bygge samfunnsstrukturer som er skummelt like våre egne. Andre enklere flokkdyr som ulver helt ned til bier og termitter har også kompliserte sosiale strukturer som har forbløffet vitenskapen. Likevel er det ikke realistisk å behandle disse dyrene på samme måte som mennesker. Vi kan knapt få et annet dyr til å forstå jus, og da vil det ikke være hensiktsmessig å holde dem til de samme reglene. Ikke engang tilsynelatende oppegående mennesker later til å ha tilstrekkelig forståelse for jus; så det er mulig vi har tatt oss vann over hodet i dette henseende. Men nok om det; Singer er som kjent en forkjemper for vegetarianisme, da han mener det er unødvendig og uforholdsmessig grusomt å drepe andre dyr for å spise dem. Mange protesterer mot dette ved å påpeke hvordan rovdyr dreper og spiser byttedyr. Altså; dersom en løve eller en ulv kan drepe en gaselle eller et rådyr, er det greit at mennesker spiser andre. I første omgang er dette en klassisk tankefeil som henviser til naturen; en såkalt "appeal to nature fallacy". Med den samme tankerekken kan vi konkludere med at mennesker burde sprenge seg i luften som enkelte termitter og maur, eller at vi burde sniffe hverandres rumper slik som hunder når vi hilser på hverandre. Det holder rett og slett ikke vann. I andre omgang kan man argumentere for at siden mennesker flest besitter høyt utviklede kognitive evner, er vi i større grad ansvarlige for våre egne handlinger, og at vi derfor ikke burde laste et rovdyr for å jakte et byttedyr på samme måte som vi ikke burde laste våre senile besteforeldre for at de glemmer navnet vårt, eller en alvorlig hjerneskadet person for ikke å ha greie på preferanseutilitarisme. En annen ting som kan være spesielt utfordrende for en utilitarist, er spørsmålet om medisinsk testing utført på dyr. En kristen ville nok synes at dette er greit i kraft av sitt syn på menneskets forvalterrolle, mens en utilitarist vil ha større problemer med problematikken. I utgangspunktet koker det ned til hvor mange dyr som stryker med under forsøkene, samt hvor mange dyr (både menneskelige og ikke-menneskelige) som vil dra nytte av resultatene. Videre er det relevant å måle mengden smerte dyrene ble utsatt for kontra hvor mye glede det eventuelt vil bringe for andre i fremtiden. Når det gjelder medisinske forsøk på dyr må jeg innrømme at jeg selv har blandede meninger om saken. På én side er det utrolig nyttig, men på den annen side er det grusomt, i tillegg til dårlig forvaltning av ressurser. Jeg mener testing av dyr til en viss grad kan være forsvarlig i den grad det utføres på de samme dyrene som medisinen(e) utvikles for, da dette er den eneste sikre måten å finne ut av det på. Grunnen til dette er at selv om arvestoffet til mennesker og andre dyr er veldig likt, er ikke likhetene tilstrekkelige til å rettferdiggjøre dyreforsøk. Ulike medisiner kan være til stor gagn for mennesker, samt være dødelige for andre arter, eller føre til sterilitet hos noen. Derfor gir disse forsøkene sjelden skuddsikre resultater som kan sies å hellige midlene. Dessuten er det særlig påkrevd at medisiner uansett testes på mennesker før de kan nå apotekerhyllene. I kraft av dette mener jeg ikke at REL119 1 Etikk Page 5 av 7

6 medisinske forsøk på andre dyr er forsvarlig i den grad det er ment å gagne mennesker fremfor dyrenes egen art. Mens vi er i gang med å sammenlikne dyr og mennesker er det viktig å ta i betraktning det menneskesynet vi fra før er vant til. Singer presiserte i en av sine innledninger i Practical Ethics at veldig mange snakker om hvordan livet er hellig, men at de egentlig aldri mener akkurat det de sier. I så fall ville tortur og drap av barneskoleelever vært like ille som å slakte en geit eller å høste gulrøtter. Med andre ord er det menneskeliv som er i fokus når folk flest snakker om livets helligdom og ukrenkelighet. "Problemet" med dette livssynet er i hovedsak at det menneskeverdet vi er vant til, i bunn og grunn er en seiglivet antikk idé basert på religiøse metafysiske prinsipper som fortsatt gjennomsyrer vår sekulære, humanistiske kultur. Den vestlige verden er fortsatt i veldig stor grad påvirket av semittiske religiøse oppfatninger som gir mennesket en særskilt posisjon i det naturlige hierarkiet. Mennesket har i alle år vært vurdert dithen at det er skapt i guds bilde, og derfor er skjenket en slags guddommelig gave som gir det forvalteransvar over skaperverket. Disse oppfatningene har stort sett vært akseptert som ubestridelige fakta, og sjelden objekt for seriøs filosofisk undersøkelse; noe som har gitt oss en praktisk unnskyldning for all den elendighet og lidelse vi har påført andre dyr opp igjennom årene. Jeg kan forstå hvorfor mange mener at Singers posisjon undergraver vårt begrep om menneskeverd, men jeg mener også at de to posisjonene kan danne en symbiose. Du lurer kanskje på hvordan Singers posisjon kan forenes med menneskeverd, men det er egentlig ganske enkelt. Vi må bare lære oss å legge til side vår egen selvhøytidelighet, samt vår trang til å undertrykke. Som jeg nevnte tidligere i min oppgave, er ikke Singers hensikt å undergrave menneskeverdet, men snarere å løfte dyrene nærmere vårt nivå. Den konservative kritikken av dyrevelferd som en trussel mot menneskeverdet kan sammenliknes med barnet som slår sitt yngre søsken fordi det tar foreldrenes oppmerksomhet, eller barnet som ødelegger andres leketøy slik at det kan oppleve å ha mer enn andre. Argumentasjonen virker skremmende lik den motstanden suffragettene møtte; en skare med gretne gamle gubber som trodde kvinners rettigheter ville undergrave deres egne; stemmeretten var tross alt deres privilegium. Altså vil ikke dyrevelferden ha noen reell betydning for det faktiske menneskeverdet; det vil kun utfordre vår oppblåste følelse av overlegenhet, som ikke egentlig er noen stor katastrofe. Mange vil nok føle seg truet av å miste denne særskilte halvgudsposisjonen, men samtidig må vi minne oss selv på at dette er vestkristent tankegods. I hinduismen eller buddhismen har man et helt annet syn på menneskets posisjon i skaperverket, og enkelte grener praktiserer religiøst betinget vegetarianisme. Altså er ikke vårt gamle syn på menneskeverd urørlig i kraft av at det er religiøst eller "hellig" tankegods. Vi må rett og slett finne oss i at alle idéer bør kunne være objekt for filosofisk granskning uten religiøs innflytelse, da dette hemmer sakers belysning gjennom fornuft, noe som er svært suspekt, om ikke direkte ufilosofisk. Dersom man motarbeider dyrevelferden på grunnlag av at det undergraver menneskeverdet kan man se på det slik; dersom vi behandler ikke-menneskelige dyr med større respekt, vil det gjøre oss mer empatiske og barmhjertige, og derfor også mer menneskelige. Menneskelighet handler tross alt ikke bare om å være medmenneske, men også medskapning. Slik kan vi underholde vår egen selvtilfredshet samtidig som vi behandler andre med respekt; vinn vinn med andre ord. REL119 1 Etikk Page 6 av 7

7 Avslutningsvis vil jeg nevne at dyrevelferd eller godhet og velferd på et generelt grunnlag ikke behøver å være fullstendig avhengig av intelligens, på tross av personbegrepets kompleksitet. Var dette tilfellet, ville jeg vært berettiget i å gi alle med dårligere vitnemål enn meg selv et par kraftige piskeslag, simpelthen fordi deres kognitive funksjoner ikke er fullt så utviklede som mine egne. Likefrem måtte jeg ha funnet meg i å få minst like mange piskeslag fra en skare med flirende professorer som har mer kunnskap enn meg selv. Hvis dette virker absurd, er det nettopp fordi det er absurd. For kjernen i det jeg vil frem til er nemlig det at man ikke er nødt til å basere hvordan man behandler andre på deres intelligens eller forståelse. Det som virkelig er relevant, er hvorvidt andre kan føle ulykkebringende smerte. Hvis noe/noen kan oppleve betydelig lidelse, er det vårt ansvar ikke å utsette vedkommende for denne lidelsen såfremt de ønsker å unngå denne. Dette er grunn nok til at vi bør avstå å spise noe med et utviklet sentralnervesystem, såfremt vi ikke må drepe vedkommende i selvforsvar/nødverge. Altså vil jeg gi Peter Singer rett i det meste av det han argumenterer for i sin verdilære, og jeg vil oppfordre enhver til å tenke kritisk over de normer de er oppvokst med i henhold til menneskenes posisjon i vårt økosystem. REL119 1 Etikk Page 7 av 7