Refereres som: Brandrud, T.E. Effekter av forsuring og kalking på makrovegetasjon i vann. En kunnskapsstatus - Utredning for DN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Refereres som: Brandrud, T.E. Effekter av forsuring og kalking på makrovegetasjon i vann. En kunnskapsstatus - Utredning for DN"

Transkript

1

2 Refereres som: Brandrud, T.E. Effekter av forsuring og kalking på makrovegetasjon i vann. En kunnskapsstatus - Utredning for DN Forsidetegning: Knut Kringstad

3 Effekter av forsuring og kalking på makrovegetasjon i vann En kunnskapsstatus av Tor Erik Brandrud Norsk institutt for vannforskning (nåværende adr.: Norsk institutt for naturforskning) Utredning for DN TRONDHEIM

4 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Utredning for DN Nr Tittel: Effekter av forsuring og kalking på makrovegetasjon i vann. En kunnskapsstatus. Forfatter: Tor Erik Brandrud Antall sider: 48 s + vedlegg 15 s ISSN ISBN TE 872 Emneord: makrovegetasjon, biomangfold, forsuring, kalking, re-etablering av forsuringsfølsomme arter Dato: Juli 2000 Keywords: macrophytes, biodiversity, acidification, liming, re-establishment of acidification sensitive species Ekstrakt: Forsuring har ført til gjennomgående endringer og tap av mangfold m.h.p. vannplanter i større vassdrag og over større regioner. Særlig er elvemosevegetasjonen utsatt, og mer enn 50% av de opprinnelige vannmosene kan være tapt i sure sørlandselver. Tap av mangfold i forsurete innsjøer er mindre (0-30% pr. innsjø). Totalt er nesten halvparten av artsinventaret i ionefattige vannforekomster vurdert som forsuringsfølsomt. Kalking har i stor grad ført til en restaurering av vannvegetasjonen, med økte forekomster og reetablering av de fleste forsuringsfølsomme artene i regionen (15 arter), f.eks. tusenblad (Myriophyllum alterniflorum), storblærerot (Utricularia vulgaris) og tjønnaksarter (Potamogeton spp.). Re-etableringen er særlig rask der det finnes nærliggende restforekomster (refugier). På begynnelsen av 1990-tallet ble det registrert en forbigående, massiv tilgroing med overflatematter av krypsiv (Juncus supinus = J. bulbosus) i endel (over-)kalkede innsjøer i SV Norge (fra Kvinesdal/Flekkefjord til Egersund). Ulike vekstforsøk bekrefter konklusjoner fra de regionale studiene: Problemveksten med dannelse av overflatematter skyldes primært kalking, men i kombinasjon med ekstreme værforhold med kraftig reforsuring. Forsøkene underbygger også at problemveksten er størst i innsjøer med betydelig kalkpåvirkning og økt mineralisering i sedimentet ("overkalking"). I enkelte langtidskalkede innsjøer er det registrert en tilgroing med den alkalinitetskrevende arten tusenblad (Myriophyllum alterniflorum). Abstract: Acidification has caused a considerably loss of biodiversity of aquatic macrophytes in Norwegian lakes and rivers. Especially the aquatic bryphytes are vulnerable, and more than 50% of the originally occurring species can have been lost in acid rivers in southernmost Norway. Liming has led to increase and re-establishment of most acidification-sensitive species (15 species), e.g. Myriophyllum alterniflorum, Utricularia vulgaris and Potamogeton spp., - especially where the distans to the nearest rest-populations (refugia) is short. A massive but temporal expansion of Juncus supinus (= J. bulbosus) was recorded from ca in a number of (over-)limed lakes in SV Norway. Growth experiments confirm the conclusions from the field studies: The nuisance growth was primarily caused by (over-)liming, but in combination with extreme weather and a strong reacidification. In some long-term limed lakes an expansion of the alkalinity-demanding species Myriophyllum alterniflorum is seen.

5 Forord Forsuring er den enkeltfaktor som har ført til størst reduksjon av biologisk mangfold i ferskvatn, og er dermed et av de alvorligste miljøproblem i berørte deler av Norge. Det ene målet med denne utredningen er å øke faktagrunnlaget for denne påstanden når det gjelder vassplanter i ferskvatn, gjennom sammenstilling av resultat fra mange undersøkelser i sure og kalka vatn og elver. Det andre er å samle kunnskapen fra flere undersøkelser vedrørende effekten av vassdragskalking på plantearter. Her ønsker vi både å få kunnskap om plantesamfunna etter kalking utvikler seg i retning av slik vi regner med samfunna var før forsuringen, og å dokumentere eventuelle uønska sideeffekter av kalkingen. Slik kunnskap er viktig grunnlag for å utvikle kalkingsstrategier som er mest mulig økologisk optimale. Hovedårsaken til forsuringen er langtransportert sur nedbør (SO2 og NOx). Denne kan bare fjernes gjennom utslippsreduksjoner basert på internasjonale avtaler. I den senere tid har vi som følge av flere avtaler om utslippsreduksjoner, begynt å registrere virkningen av de reduserte svovelutslippene. Flere steder registreres det nå en bedret vannkjemi (ph). Inntil vannkvaliteten er kommet tilbake til et nivå som er akseptabel for biologisk mangfold i ferskvatn, er det i utvalgte område gått inn for å restaurere vasskvaliteten ved hjelp av kalking. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har det sentrale forvaltningsansvaret for kalkingsvirksomheten i Norge. I DNs Handlingsplan for kalkingsvirksomheten i Norge mot år 2000 er hovedmålet bevaring av biologisk mangfold i forsuringsskadete vassdrag. Utredningen er utarbeidet etter avtale mellom Tor Erik Brandrud, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og DN. En sentral del av grunnlagsmaterialet i kunnskapsstatusen er en rekke forsknings- og overvåkningsundersøkelser NIVA har gjennomført på tallet på oppdrag fra DN. DNs kontaktperson for utredningen er Roy M. Langåker. Trondheim, juli 2000 Yngve Svarte Avdelingsdirektør

6 Innhold side Sammendrag Innledning Vegetasjon i ionefattige, forsuringsutsatte vassdrag Effekter av forsuring Tap av biologisk mangfold Effekter i innsjøer (Lobelia-sjøer) Regionale undersøkelser Tidsendringer Effekter i rennende vann Effekter på vannmosevegetasjonen Effekter av kalking i innsjøer Biologisk mangfold og forsuringsfølsomme arter Årsaker til re-etablering av forsuringsfølsomme arter Tilgroing med krypsiv Vekstmålinger av krypsiv Årsaker til krypsivtilgroingen Konsekvenser for kalkingsstrategi Feltforsøk med krypsiv Vekstforsøk med potter i kalkede/ikke-kalkede innsjøer Forsøk i naturlig vegetasjon Korttidsforsøk med krypsivvekst i kar Tilgroing med tusenblad Effekter av kalking i rennende vann: Overvåking av større kalkingsprosjekter Biologisk mangfold Skyldes re-etableringen kalkingen eller en generelt forbedret vannkvalitet? Utvikling av krypsivbestander Referanser...46 Vedlegg I-IV

7 Sammendrag Forsuring Forsuring har ført til gjennomgående endringer og tap av mangfold m.h.p. vannplanter i større vassdrag og over større regioner. Elvemosevegetasjonen er særlig utsatt, og mer enn 50% av de opprinnelige vannmosene kan være tapt i kronisk sure sørlandselver (f.eks. Tovdalselva). Tap av mangfold i forsurete innsjøer er mindre (0-30% pr. innsjø) pga. i utgangspunktet artsfattige samfunn med lite forekomster av forsuringsfølsomme, alkalinitetskrevende arter. I det undersøkte materialet på ca. 100 sjøer i Agder, Rogaland og Hordaland ble det imidlertid totalt registrert hele 40% forsuringsfølsomme arter. Dette er arter som i dag er regionalt sjeldne, med bortfall eller tilbakegang/underrepresentasjon i kronisk sure innsjøer. Forsurede sørlandssjøer har stedvis (Aust-Agder) hatt en tilgroing av de forsurings/co 2 - begunstigete artene krypsiv og vannformer av horntorvmose, men dette har ikke hatt negative følger for artsdiversiteten. Kalking Kalking har i stor grad ført til en restaurering av vannvegetasjonen, særlig blant karplantene, med økte forekomster og re-etablering av forsuringsfølsomme arter som tusenblad (Myriophyllum alterniflorum), storblærerot (Utricularia vulgaris) og tjønnaks arter (Potamogeton spp.) De aller fleste av de følsomme artene i innsjøer/elver i regionen (15 arter) hadde en økning/overrepresentasjon innenfor gruppen av kalkede lokaliteter, spesielt i de langtidskalkede lokalitetene. Økningen har særlig skjedd der det fantes små rest-forekomster (refugier; fristeder ) i innsjøen/vassdragsavsnittet før kalking, men inkluderer også reelle nyetableringer. Det er ikke dukket opp fremmede arter, dvs. arter som ikke fantes i forsuringsområdet tidligere. For enkelte kalkede elvestrekninger er mosevegetasjonen fortsatt helt forsuringspreget, f.eks. uten re-etablering av elvemoser, trolig pga. lang avstand til nærmeste spredningssentra (refugier). Her vil full restaurering i beste fall ta svært lang tid. På begynnelsen av 1990-tallet ble det registrert en forbigående massiv tilgroing av krypsiv (Juncus supinus = J. bulbosus) i endel (over-)kalkede innsjøer i SV Norge (fra Kvinesdal/Flekkefjord til Egersund). Vekstøkningen var eksplosjonsartet med høyvokste plantesåter som fylte vannsøylen og dannet iøynefallende, sammenfiltrede overflatematter ut til dybder på 2,5-3 m. En slik ekstrem vekst er ikke kjent fra naturlige innsjøhabitater. Framveksten skjedde i en periode kraftig reforsuring pga. ekstremt nedbørrike år. Ettersom reforsuringen avtok sterkt og kalkingspåvirkningen ble mer stabil utover på 1990-tallet, forsvant det meste av krypsivsåtene i disse problemsjøene, og overflatematter kan i dag nesten ikke observeres. I enkelte langtidskalkede innsjøer er det registrert en tilgroing med den alkalinitetskrevende arten tusenblad (Myriophyllum alterniflorum). I ulike vekstforsøk er sammenhengen mellom ulike kalkdoser og krypsivvekst studert: Kraftig krypsivvekst ("problemvekst") ble bare funnet ved kombinasjonen av (i) overkalket sediment og (ii) kraftig reforsuret vannfase (kar-eksperiment). Denne kombinasjonen gav 9

8 betydelig forhøyede verdier av de normalt vekstbegrensende stoffene for krypsiv: NH 4 (sediment) og CO 2 (vannfase). Forsøkene bekrefter konklusjonene fra de regionale studiene på Sørvestlandet: Problemveksten med dannelse av overflatematter skyldes primært kalking, men i kombinasjon med ekstreme værforhold med kraftig reforsuring. Forsøkene underbygger også at problemveksten er størst i innsjøer med betydelig kalkpåvirkning og økt mineralisering i sedimentet ("overkalking"). Forsøkene tilsier følgende m.h.p. kalkingsstrategi for å unngå problemvekst; (i) unngå kalking av grunne områder (dybde 0-4 m), (ii) unngå (betydelig) reforsuring. Sistnevnte kan oppnås ved å benytte kalkingsstrategier som gir mer stabil vannkvalitet gjennom året. Dette kan for eksempel oppnås ved å kalke flere innsjøer oppover i et vassdrag (seriekalking), ved å spre kalken ved hjelp av kalkdoserere eller terrengkalking. Skjematisk kan følgende utviklingstrender etter kalking skisseres: 1. Kortidskalking med ustabil vannkvalitet rask økning og re-etablering av enkelte følsomme arter fra nærliggende rest-populasjoner stedvis økning (og eventuelt problemvekst) av CO 2 -plantene (forsuringsartene) krypsiv og i noen tilfeller horntorvmose pga. overkalking kombinert med kraftig reforsuring 2. Langtidskalking med stabil alkalinitet økning og re-etablering av et bredt spekter av forsuringsfølsomme arter tilbakegang av forsuringsarter som elvetrappemose og krypsiv økning (og eventuelt problemvekst ved overkalking) av alkalinitetskrevende arter som tusenblad 10

9 1. Innledning Buffersvake vann- og vassdrag har vært utsatt for en langsom og ubønnhørlig, naturlig forsuring siden istida pga. akkumulering av sure humusstoffer i jordsmonnet. Dette innebærer at de mest ionefattige, klare vannforekomstene innenfor våre boreale-boreonemorale klimasoner i naturtilstanden har en ph omkring (5,5-)6,0, og betydelig lavere i humusrike forekomster. Denne meget langsomme, naturlige forsuringen står i kontrast til den kraftige, antropogene, langtransporterte forsuringen som har rammet mange av våre vassdrag de siste 50(-100) år. Sistnevnte har hatt en betydelig negativ effekt på mangfoldet av vannplanter både lokalt og regionalt. Den antropogene forsuringen er den eneste typen av forurensning som har ført til betydelige endringer og tap av mangfold i større vassdrag/vassdragssegmenter som f.eks. Tovdals- og Mandalsvassdraget, og er ved siden av kraftig eutrofiering den største trusselen mot biomangfoldet i norske ferskvann (jfr. Brandrud & Aagaard 1997). Det er sannsynlig at minst 100 vannlevende arter er gått tapt fra de mest forsurete elvene slik som Tovdalselva (Brandrud m. fl. 1999). Det er anslått et tap av omtrent 30% av de opprinnelige vannplantene (karplantene), og omtrent 60% av de opprinnelige vannmosene i Tovdalselva siden den antropogene forsuringen startet. Kalkingen er det eneste storskala-tiltaket som benyttes i dag for å motvirke forsuringen og de negative effektene denne har på ferskvannsorganismene (jfr. DN 1995). Pr. i dag blir anslagsvis 1100 ionefattige innsjøer og elver ( soft waters ) i Fennoskandia mer eller mindre regelmessig kalket (Rodhe et al. 1995). Det foreligger omfattende dokumentasjon både fra FoU-prosjekter og overvåking at kalkingen som regel fører til en måloppnåelse når det gjelder vannkvalitet: Ved anslagsvis å doble den naturlige Ca-konsentrasjonen i disse ionefattige vannene, heves ph fra 4,5-5,0 til omkring 6,0, dvs. tilnærmet naturtilstanden (jfr. bl.a. DN 1995, 1999). Men hva med de forsuringsfølsomme organismesamfunnene og deres biomangfold, kan man restaurere disse? En rekke undersøkelser har dokumentert en re-etablering av forsuringsfølsomme fiskearter, spesielt laks og ørret etter kalking (jfr. f.eks. DN 1999), og det er også foretatt en kunnskapssammenstilling når det gjelder kalking og invertebrater, som dokumenterer betydelig (re-)etablering av forsuringsfølsomme bunndyr og zooplankton etter kalking (Walseng m. fl. 1997). Når det gjelder vannplanter og effekter av kalking har det vært utført endel undersøkelser på 1990-tallet, men kunnskapen har så langt vært nokså fragmentarisk og lite tilgjengelig i ulike DNårsrapporter og mer kortfattede sammenstillinger (jfr. bl.a. Brandrud 1996, Brandrud & Aagaard 1997). Mer omfattende undersøkelser er imidlertid presentert fra Tovdalsvassdraget (Brandrud m. fl. 1999, 2000). Den foreliggende rapporten er ment som en kunnskapssammenstilling når det gjelder makrovegetasjon (karplanter, moser og kransalger), med en sammenfatning av de data som er innhentet og den viten som er opparbeidet gjennom ulike undersøkelser i kalkede innsjøer og elver på 1990-tallet. 11

10 2. Vegetasjon i ionefattige, forsuringsutsatte vassdrag For å kunne vurdere effekter av forsuring/kalking, og tap/re-etablering av forsuringsfølsomme arter, er det nødvendig å kunne karakterisere den opprinnelige naturtilstanden i de nå forsurete vassdragene på Sør- og Vestlandet. Ionefattig/kalkfattig vann er karakteristisk for alle de forsurete innsjøene og elvene i Norge, de tilhører m.a.o. det som på engelsk gjerne betegnes "soft water, dvs. bløtt vann. De aller fleste forsurete lokalitetene har, og har antageligvis i naturtilstanden hatt en kalsiumkonsentrasjon < 2 mg Ca/l, svært mange < 1 mg Ca/l. Dette er en ytterst vanlig vannkvalitet i Norge, halvparten av norske innsjøer har mindre enn 1,07 mg Ca/l (Skjelkvåle m. fl. 1997). Utpregede "bløtvannsinnsjøer" med Ca<1,0 mg/l er naturlig svakt sure, og den pre-industrielle ph i slike klartvannsinnsjøer på Sør- og Vestlandet har trolig ligget omkring og kanskje litt under 6,0. "Bløtvannsinnsjøer" med Ca < 2 mg/l og ph omkring 6,0 er karakterisert av relativt artsfattige vegetasjonssamfunn, gjerne med 5-10(-15) karplanter pr innsjø eller elvestrekning. Fire hovedtyper av slike forsuringsfølsomme vegetasjonssamfunn kan utskilles: 1. Botnegras-brasmegras-krypsiv vegetasjon i innsjøer ("Lobelia-sjøer"; omfatter de fleste av våre skog- hei- og fjellsjøer) 2. Nøkkerose vegetasjon i humøse (brune) innsjøer ("Nuphar-sjøer", myrtjern; ekstremt artsfattige) 3. Tusenblad-klovasshår-krypsiv vegetasjon på stilleflytende elvestrekninger 4. Elvemose-klomose vegetasjon i hurtigstrømmende elver på steingrunn (opptrer også i mer ionerike vannforekomster) Det er overveiende i disse vegetasjonssamfunnene vi kan forvente forsuringseffekter, og det er blant artene i disse samfunnene vi kan forvente, - og har kunnet dokumentere tilbakegang/tap versus re-etablering ved h.h.v. forsuring og kalking. I utpreget brune/humøse innsjøer og myrtjern er vannet naturlig surt (ph<5,0), og forsuring har relativt liten effekt på vegetasjonsforholdene (Brandrud & Mjelde 1993). Dette er heller ikke lokaliteter som er prioritert i kalkingssammenheng. Humøse innsjøer vil derfor ikke bli nærmere berørt i det følgende. I mer ionerikt vann med Ca > (5-)10 mg/l opptrer andre vegetasjonstyper, f.eks. de som er knyttet til Potamogeton-sjøer (dominert av langskuddsplanter) og Charasjøer (dominert av kransalger) (jfr. Fremstad 1997). Disse innsjøtypene inneholder en rekke arter som krever høy alkalinitet. Disse kalkkrevende/ionekrevende artene tåler ikke lave ph-verdier og er derfor ofte betegnet som sterkt forsuringsfølsomme. Forsuringsfølsomheten er her imidlertid reint teoretisk, da disse artene befinner seg i vannforekomster som slett ikke er utsatt for forsuring (pga. høy bufferkapasitet), artene er m.a.o. ikke forsuringsutsatte. Disse artene har aldri forekommet i de forsuringsutsatte områdene på Sør- og Vestlandet, og det er således heller ikke noen målsetting å få disse i inn i vassdragene etter kalking. Dette er helt tilsvarende den situasjonen vi har blant endel kalkkrevende dyregrupper, f.eks. snegler, hvor de fleste artene heller aldri har forekommet på Sørlandet pga. for høye krav til kalsium-innhold (Økland 1990). I det følgende er begrepet forsuringsfølsomme arter kun brukt om organismer som opptrer i ionefattig vann ("soft waters"), dvs. i de overnevnte vegetasjonstypene. 12

11 3. Effekter av forsuring 3.1 Tap av biologisk mangfold Forsuring er den eneste typen av forurensning som har ført til betydelige endringer og tap av mangfold i større vassdrag/vassdragssegmenter i Norge, som f.eks. i Tovdals- og Mandalsvassdraget (Johansen 1993, Brandrud m. fl. 1999). De mest berørte biosamfunnene (botnegras-brasmegras vegetasjon/lobeliasjøer og elvemosevegetasjon) er imidlertid i utgangspunktet vanlige og vidt utbredte vegetasjonstyper i Norge, og således har denne utarmingen på Sør- og Sørvestlandet en mindre dramatisk effekt på nasjonalt nivå. En tolkning av rødlistene for de ulike plantegruppene tilsier at ingen arter av vannplanter er gått tapt eller er nasjonalt truet som følge av forsuring. Selv om de berørte biosamfunnene er vanlige og ikke er truet på nasjonalt nivå, kan det allikevel være av stor bevaringsbiologisk viktighet å forhindre og motvirke utarming på regionalt nivå. Dels fordi disse biosamfunnene representerer karakter-elementer i Sør- og Vestlandsvassdragene og de lokale populasjonene kan representere egne, genetiske raser, og dels fordi disse er i ferd med å bli sterkt truet på internasjonal basis. Særlig er dette godt dokumentert når det gjelder botnegras-brasmegras vegetasjon (Selvig 1992, Brandrud & Mjelde 1993). Generelt er vegetasjonsforholdene mindre endret pga. forsuring i innsjøer enn i elver (jfr. Tabell 1), først og fremst fordi elvemosevegetasjonen er særlig følsom og utsatt for forsuring, mens innsjøene på Sørlandet i utgangspunktet antageligvis hadde et beskjedent innslag av forsuringsfølsomme arter (Brandrud & Mjelde 1993). For de enkelte elveavsnitt er det anslått et tap av mangfold på 20-60% etter forsuring. For vassdragene som helhet er tapet mindre, da det som regel finnes enkelte rest-lokaliteter (refugier) med bedre vannkvalitet og intakte populasjoner av forsuringsfølsomme arter. Tabell 1. Ulike vegetasjonstyper av makrovegetasjon og deres følsomhet overfor forsuring. ( alk. = mangel på alkalinitet, dvs mangel på HCO 3 som inorganisk karbonkilde) artsdiv. følsom tilbakegang/tap prosess eks. på dokumentert Vegetasjonstype pr. lok. het tilbakegang/tap botnegras-brasmegraskrypsivveg.(lobelia-sjøer) tusenblad-klovasshårkrypsiv elvevegetasjon nøkkeroseveg. (humøse innsjøer) elvemose-klomoseveg. (hurtigstrømmende elv) 5-12 (-15) lav /modera t 0-20% alkalin. (tilgroing ) Gjerstadv.,Vegård,Oggev., Gjevingvassdr.v/Risør 5-15 høy 20-50% alkalin. Mandal (Suldal). 1-5 lav 0-10% - - (-10) 1-10 høy 30-60% alkalin? Mandal, (Suldal, Ekso) 13

12 3.2 Effekter i innsjøer (Lobelia-sjøer) Forsuringseffektene m.h.p. artsdiversitet i ionefattige Lobelia-sjøer er normalt relativt liten fordi (i) samfunnet i utgangspunktet er artsfattig (5-10 karplanter, 1-3 mosearter), og (ii) antallet forsuringsfølsomme arter er lavt og noen ganger manglende (gjerne 0-20%). F.eks. er det dokumentert at enkelte innsjøer på Sørlandet manglet forsuringsfølsomme arter også før forsuring (Braarud & Aalen 1938). Andre, større, komplekse innsjøsystem som f.eks. Vegår, hadde tidligere et stort antall forsuringsfølsomme arter (9 av 24 arter) men i små populasjoner (Kvifte 1941, jfr. Svalheim m.fl. 2000). Det er klare indikasjoner på at de fleste av disse artene var gått markert tilbake og delvis tapt da man startet kalkingen her i 1985 (Svalheim m. fl. 2000). Artsrike, lite forsurete gjennomstrømmingsinnsjøer på Sørvest- og Vestlandet (f.eks. Svelavatnet i Bjerkreimsvassdraget, DN 1998, 1999; samt Frølandsvatnet i Tyssevassdraget og Lavikvatnet i Eksovassdraget, Brandrud 1999b) kan ha opp til 50% forsuringsfølsomme arter. Sistnevnte innsjøer representerer en overgangstype mellom Lobelia-sjøer og stilleflytende elvestrekninger Regionale undersøkelser Ifølge et regionalt, landsdekkende materiale fra ionefattige Lobelia-sjøer med ph<6,5, øker den totale antallet registrerte vannplanter betydelig med økende ph, og gruppen av markert forsurete innsjøer (ph<5,5) hadde meget lav artsdiversitet (figur 1) (Brandrud & Mjelde 1993). Tilsammen er det registrert 32 vannplanter (karplanter + kransalger) i ionefattige Lobeliasjøer på Sør- og Vestlandet (42 arter om litt rikere lokaliteter på Østlandet inkluderes). Av disse er kun 13 registrert i sterkt forsurete innsjøer med ph < 5,0. Med andre ord, av 32 bløtvannsarter ser 19 ut til å være mer eller mindre forsuringsfølsomme, og mangler eller har en meget lav frekvens i forsurete innsjøer. ant. arter registrert i hver phgruppe Artsdiversitet langs ph-gradienten kransalger flytebladsplanter kortskuddsplanter langskuddsplanter <5 5-5,5 5, ,5 ph-intervall Figur 1. Artsdiversitet av karplanter (ulike livsformgrupper) og kransalger i ionefattige, næringsfattige innsjøer (Lobeliasjøer) langs en regional surhet/forsuringsgradient. Diversiteten er beregnet som totalt antall arter registrert innenfor hvert ph-intervall. (Basert på Brandrud & Mjelde 1993 supplert med regionalt materiale fra Brandrud 1994a,b, 1995, Brandrud m. fl ) 14

13 Utslagene er særlig store blant langskuddsplantene, med totalt 13 langskuddsplanter registrert i ikke-forsurete lokaliteter med ph 6,0-6,5, og bare 5 arter ved ph<5,5 (jfr. Fig. 1). Dette kan forklares ved at de aller fleste av disse artene er svakt alkalinitetskrevende (jfr. Arts 1990), dvs. avhengige av HCO 3 for et effektivt karbonopptak (til fotosyntese), og HCO 3 er manglende ved ph<5,5. Endel av de 13 artene er generelt svært sjeldne i utpregede Lobelia-sjøer. I tillegg til de 13 bløtvannsartene finnes det en rekke mer alkalinitetskrevende/kalkkrevende langskuddsplanter som aldri har hatt noen utbredelse i de kalkfattige vassdragene på Sør- og Vestlandet, og er derfor heller ikke berørt av forsuringen. Også den innsjøvise artsdiversiteten viser en nedgang langs forsuringsgradienten. Tapet av arter ved forsuring tilsvarer sannsynligvis ofte nedgangen i den totale artsdiversiteten, da meget få arter synes å være forsuringsbegunstigete, og kan ha tilkommet i innsjøene etter forsuring. Følgende kategorier av arter kan utskilles etter forsuringsrespons (basert på Brandrud & Mjelde 1993 supplert med regionalt materiale fra Brandrud 1994a,b, 1995, Brandrud m. fl. 1999): 1. Forsuringsbegunstigete arter krypsiv gyttjeblærerot småblærerot horntorvmose Juncus supinus (=J. bulbosus) Utricularia intermedia Utricularia minor Sphagnum auriculatum coll. I henhold til sammenstillingen av regionalt materiale (Brandrud & Mjelde 1993) opptrer ikke disse artene (med unntak av gyttjeblærerot) med en økt frekvens i de forsurete innsjøene. Krypsiv har et geografisk tyngdepunkt på Sør- og Sørvestlandet, og synes alltid å ha forekommet med høy frekvens i Lobelia-sjøene der. Det er imidlertid indikasjoner på en viss frekvensøkning etter forsuring. Braarud & Aalen (1938) og Andersen (1952) fant arten i omkring 75% av sine Sørlands-innsjøer, mens i materiale fra tallet forekommer arten i mer enn 90% av innsjøene. Men det finnes ikke tidsseriestudier som dokumenterer at disse artene har tilkommet i forsurete innsjøer (Brandrud & Mjelde 1993). Det er videre indikasjoner på at disse artene stedvis har fått en økt mengdemessig forekomst i de sureste lokalitetene (jfr. f.eks. Brandrud & Mjelde 1993, Brandrud m. fl. 1999). Dette gjelder særlig svakt brune innsjøer med bløt, dyaktig bunn (overgangstype mot humøse innsjøer) i Aust- Agder. Det virker derfor rimelig å betegne disse som (regionalt) forsuringsbegunstigete, eller svakt forsuringsbegunstigete arter. Disse er nærmere omtalt under tidsendringer. 2. Forsuringstolerante arter mykt brasmegras stivt brasmegras tjønngras botnegras gul nøkkerose smånøkkerose hvit nøkkerose flótgras småpiggknopp Isoetes echinospora Isoetes lacustris Littorella uniflora Lobelia dortmanna Nuphar lutea Nuphar pumila Nymphaea alba coll. Sparganium angustifolium Sparganium natans = minimum 15

14 Denne gruppen omfatter de fleste av de vanligste artene i Lobelia-sjøer. Alle de langlevede kortskuddsplantene (isoetidene) hører hit. Artene er karakterisert av en jevnt høy frekvens i alle ph-grupper (Brandrud & Mjelde 1993). Det er gjort vekstforsøk med forsuringstoleranse hos kortskuddsplantene i denne kategorien (art 1-4 ovenfor). Disse har vist at plantene ikke får redusert vekst og vitalitet ved kraftig forsuring (Johansen & Brandrud 1992). I regionalt materiale er det imidlertid en tendens til lav forekomst og vitalitet av tjønngras (Littorella uniflora) i de mest sure heisjøene (Brandrud 1995). Dette kan indikere en viss forsuringsfølsomhet i ekstreme situasjoner, trolig som følge av økt konkurranse med filamentøse grønnalger (jfr. Laake 1976). Kortskuddsplantene kan også være utsatt ved tilgroing av krypsiv eller horntorvmose etter forsuring. Fotlandsvatnet i Bjerkreim er eksempel på dette (Vöge 1988), selvom også andre faktorer trolig har bidratt til tilgroingen her. Generelt har det vært lite forsuringsbetinget tilgroing, og den karakteristiske kortskuddsvegetasjonen i våre Sør- og Vestlandsheisjøer er fortsatt er intakt etter år med forsuring (jfr. Brandrud & Mjelde 1993). 3. Forsuringsfølsomme arter a) vidt utbredte, bare svakt alkalinitetskrevende arter klovasshår Callitriche hamulata småvasshår Callitriche palustris (nålesivaks Eleocharis acicularis) buntsivaks Eleocharis multicaulis tusenblad Myriophyllum alterniflorum rusttjønnaks Potamogeton alpinus vanlig tjønnaks Potamogeton natans kysttjønnaks Potamogeton polygonifolius (evjesoleie Ranunculus reptans) sylblad Subularia aquatica storblærerot Utricularia vulgaris vrangklomose Drepanocladus exannulatus kjølelvemose Fontinalis antipyretica duskelvemose Fontinalis dalecarlica b) noe mer alkalinitetskrevende arter, meget sjeldne i helt ionefattig vann (krever gjerne Ca > 2,0 mg/l, ev. mindre i rennende vann) dikevasshår Callitriche stagnalis Chara globularis hesterumpe Hippuris vulgaris Nitella flexilis/opaca vass-slirekne Persicaria amphibium grastjønnaks Potamogeton gramineus småtjønnaks Potamogeton berchtoldii stautpiggknoppp Sparganium emersum Kategori a) utgjør den viktigste gruppen. Kategori b) har sin hovedutbredelse i litt ionerikere innsjøer som ikke er berørt av forsuring. Begge kategorier representerer arter som går sterkt tilbake ved forsuring, og forekommer sjelden ved ph<5,5, bare unntaksvis ved ph<5,0 (Brandrud & Mjelde 1993). Forekomster ved ph omkring 5,0 er som regel knyttet til ellers gunstige lokaliteter, dvs. bukter/evjer med organisk bunn og en god karbonkilde eller punkter med grunnvannstrømmer. Enkelte arter har en noe større frekvens ved lav ph enn andre (storblærerot, evjesoleie), og kan betegnes som svakt forsuringsfølsomme. Plasseringen av nålesivaks er usikker, siden denne er meget sjelden på Sør- og Vestlandet. Dessuten går arten også sannsynligvis tilbake pga. endringer i kulturlandskapet (opphørt 16

15 strandbeite). Tilsvarende gjelder i noen grad også for evjesoleie, en markert tilbakegang av arten i Vegår ble f.eks. antatt hovedsakelig å være forårsaket av tilgroing pga. opphørt beite (Svalheim m. fl. 2000). De vannplantene som er mest berørt av forsuring, og som stedvis har forsvunnet på Sør- og Sørvestlandet er overveiende de svakt alkalinitetskrevende artene som kan opptre ned til ph 5,5-6,0 (Brandrud & Mjelde 1993). Eksempler på slike forsuringsfølsomme "bløtvannsarter" er tusenblad (Myriophyllum alterniflorum), klovasshår (Callitriche hamulata) og enkelte av de minst elektrolytt-krevende tjønnaks-artene (Potamogeton spp.). Dette er arter som vi ut i fra økologi og eldre data antar hadde en vid utbredelse på Sør- og Sørvestlandet før forsuring. Idag forekommer disse bare på små rest-lokaliteter med lokalt bedre (mindre forsuret) vannkvalitet. Stedvis har disse nå kommet igjen i innsjøer som har vært kalket i mer enn 5-10 år Tidsendringer Ifølge en studie av tidsendringer i enkelte innsjøer i Aust-Agder gjennom 50 år, har det i de fleste tilfeller skjedd kun små endringer etter forsuring, pga. at disse innsjøene i utgangspunktet hadde et beskjedent innslag av forsuringsfølsomme/svakt alkalinitetskrevende arter (Halvorsen 1977, Brandrud & Mjelde 1993, jfr. også Rørslett 1994). Artsdiversiteten har gått noe ned, særlig i de mer artsrike innsjøene (som f.eks. Gjerstadvann), og arter som tusenblad (Myriophyllum alterniflorum), vanlig tjønnaks (Potamogeton natans), storblærerot (Utricularia vulgaris) og sylblad (Subularia aquatica) har gått tilbake. Tålegrensen for små restpopulasjoner av disse artene synes å gå ved ph=5,5(-5,0). Tap av mangfold i disse forsurete innsjøene synes å ligge i størrelsesorden 0-20%. Det store innsjøkomplekset Vegår hadde i 1939 en artsrik flora av vannplanter med 9 forsuringsfølsomme arter. Ut i fra situasjonen i dag etter kalking virker det sannsynlig at iallefall deler av dette innsjøkomplekset kan ha hatt et tap av mangfold på størrelsesorden 30% (før kalking) (Svalheim m. fl. 2000). Det ble i tidsseriene fra Aust-Agder også i enkelte innsjøer registrert en tilgroing av de forsurings/co 2 -begunstigete plantene krypsiv (Juncus supinus = J. bulbosus) og undervannsformer av horntorvmose (Sphagnum auriculatum). Disse kan danne meget tette bestander som kan overvokse den opprinnelige korskuddsvegetasjonen i slike forsurete innsjøer. Undersøkelser de siste årene i enkelte små, svakt humøse innsjøer i Tovdalsvassdraget indikerer også en stedvis tilgroing med krypsiv etter forsuring (Brandrud m. fl. 1999), men tilgroingen synes å være såpass lokal at dette ikke representerer noen større trussel mot den opprinnelige vegetasjonen og artsmangfoldet i disse innsjøene. Krypsiv fantes forøvrig i nærmere 80% av de undersøkte Sørlandssjøene både på og 1950-tallet (Brandrud & Mjelde 1993). Fortsatt opptrer planten forøvrig meget beskjedent i de aller fleste forsurete innsjøene i Vest-Agder og Rogaland, mens forekomstene stedvis er noe større (og økende) i Aust-Agder. Effekter av eutrofiering i forsuringsområder: Eutrofiering med økt planktonproduksjon fører til gjerne en viss økning i ph og alkalinitet, og kan dermed i noen grad motvirke forsuring. Det er foretatt svært få undersøkelser av dette, men det er grunn til å anta at små dammer, evjer og grøfter i kulturlandskapet og i tettbygde strøk kan gi mulighet for rest-populasjoner av forsuringsfølsomme arter å overleve. Enkelte observasjoner fra Sokndalsvassdraget viser at forsuringsfølsomme arter som tusenblad, storblærerot, vanlig tjønnaks og elvemose-artene kan greie seg i tildels meget små, eutrofierte sekundær-lokaliteter (pers. obs.). 17

16 3.3 Effekter i rennende vann I rennende vann er samfunnsendringene betydelige ved forsuring, og det gjelder særlig mosesamfunnet i relativt hurtigstrømmende elver på steinbunn. Dette kapitlet vil derfor fokusere spesielt på vannmosevegetasjonen. Men også vegetasjonssamfunn på stilleflytende strekninger er etter alt å dømme betydelig berørt. Mange av de typiske artene for ikke-forsurete elvestrekninger av denne typen, f.eks. tusenblad (Myriophyllum alterniflorum) og klovasshår (Callitriche hamulata) er i dag manglende på kronisk forsurete strekninger (jfr. f.eks. Brandrud 1999b). Tidsserie-studier fra elver som har gjennomgått forsuring er meget få (men jfr. Mandalsvassdraget, Johansen 1993; Suldalslågen, Johansen 1997), og en må derfor i stor grad basere vurderingen av forsuringseffekter på regionale studier. I noen tilfeller foreligger det data fra vassdrag som har betydelige forsuringsgradienter innenfor vassdraget. Et illustrerende eksempel på dette er Eksovassdraget, der den øvre, lite forsurete delen har intakte, store forekomster av f.eks. klovasshår og duskelvemose (Fontinalis dalecarlica), mens disse nesten mangler i den nedre, mer forsurete delen (Brandrud 1999b) Effekter på vannmosevegetasjonen Normalt er de mer hurtigstrømmende elvepartiene karakterisert av langvokst mosevegetasjon dominert av duskelvemose (Fontinalis dalecarlica), kjølelvemose (F. antipyretica) og klobekkemose (Hygrohypnum ochraceum). Ved forsuring til ph<5,5(-5,0) vil disse artene normalt forsvinne helt (figur 2), og de blir erstattet av mer kortvokste, tue/puteformete levermoser. Ved kronisk forsuring domineres samfunnet fullstendig av den forsuringsbegunstigete elvetrappemosen (Nardia compressa) som ofte kan dekke elvebunnen fullstendig. Disse utviklingstrekkene er først og fremst indikert ved sammenlikning av regionalt materiale med ulik ph og grad av forsuring (Brandrud & Mjelde 1993), men er også dokumentert fra enkelte tidserier (Mandalsvassdraget, Johansen 1993, Eksingedalsvassdraget, Brandrud 1999b). Elvemosevegetasjon; ph-toleranse frekvens (%) i regionalt materiale duskelvemose kjølelvemose klobekkemose <5 5-5,5 5, ,5 ph-intervall Figur 2. Fordeling av de viktigste artene i elvemosevegetasjon langs en regional surhet/forsuringsgradient. Frekvens er angitt som % forekomst i det regionale materialet innenfor hver ph-kategori (etter Brandrud & Mjelde 1993). 18

17 I Tovdalsvassdraget som har vært kronisk forsuret i år, har den forsuringsbetingete levermosevegetasjonen dominert i hvert fall i 20 år, og det er i denne perioden ikke funnet restpopulasjoner av de forsuringsfølsomme elvemosene (Næss 1983, Brandrud m. fl. 1999). Ut i fra rest-forekomster i lite forsurete avsnitt av nabovassdrag, samt generell kunnskap om mosevegetasjon i oligotrofe elver, er det gjort forsøk på å rekonstruere vannvegetasjonen i hovedvassdraget i Tovdalen før forsuring. Det er anslått at den totale artsdiversiteten har forandret seg forholdsvis lite, men at artssammensetningen er betydelig endret, og at det i vannmosefloraen har vært et tap på anslagsvis 60% av den opprinnelige diversiteten, og tilsvarende tap på ca. 30% i karplantefloraen (figur 3, jfr. også Brandrud m. fl. 1999). Mosesamfunnet i Tovdalsvassdraget er kvalitativt og kvantitativt sannsynligvis et helt annet i dag enn før forsuring. Ved kalking og redusert forsuring vil det trolig ta år før den opprinnelige vegetasjonen er re-etablert. Det antatt opprinnelig dominerende elvemosesamfunnet er i dag forsvunnet eller meget sjeldent i de aller fleste Sørlandsvassdragene. I Mandalsvassdraget foreligger tidsseriedata som dokumenterer en betydelig tilbakegang av elvemose i hovedvassdraget siden begynnelsen av 1980-tallet (Johansen 1993). Elvemosene fantes tidligere også i enkelte innsjøer, f.eks. ble duskelvemose (Fontinalis dalecarlica) angitt som vanlig i Storfjorden i Vegår i (Kvifte 1941), men arten er i dag helt forsvunnet fra Vegår (Svalheim m. fl. 2000). Enkelte langtidsforsurete vassdrag som Mandalsvassdraget og Bjerkreimsvassdraget hadde pr (dvs. før kalking) fortsatt restpopulasjoner av de forsuringsfølsomme elvemosene og klobekkemose (Hygrohypnum ochraceum) i sidevassdrag med bedre vannkvalitet. Også det mindre sure Otravassdraget har enkelte populasjoner av elvemosene (Rørslett m. fl. 1990). Tovdalsvassdraget: endring av mangfold og tap av arter ved forsuring 25 forsuringsfølsomme svakt fors.følsomme ant. arter i hovedvassdraget forsuringstålende forsuringsbegunstigete 0 før forsuring etter forsuring før forsuring etter forsuring karplanter vannmoser Figur 3. Tovdalsvassdraget. Antatt endring i artsdiversitet og tap av mangfold i hovedvassdraget etter forsuring. Svart felt tilsvarer forsuringsfølsomme arter som antas tidligere å ha forekommet, og som nå er forsvunnet. (Disse artene har i dag i regionen kun enkelte små restforekomster på ikke-forsurete lokaliteter.) Tykk skravur representerer arter som bare finnes på noen meget få, gunstige lokaliteter i hovedvassdraget (Etter Brandrud m. fl. 1999) 19

18 I vassdragene på Vestlandet er forsuringssituasjonen mindre dramatisk, trolig pga. ikke så kraftig og ikke så langvarig forsuring som i Sørlandselvene. I de undersøkte vassdragene er det bare registrert forsuringspregede mosesamfunn i Storelva i Sauda, nedre del av Ekso, samt et lite sidevassdrag av Flekke-Guddal (DN 1998, 1999, Brandrud 1999b). I Suldalslågen er det registrert en langsom tilbakegang av forsuringsfølsomme elvemoser og av enkelte karplanter (særlig klovasshår Callitriche hamulata) det siste tiåret, samtidig med at vassdraget er blitt svakt forsuret (Johansen 1997). Konklusjoner: Forsuring er den eneste typen forurensning som har ført til gjennomgående endringer og tap av mangfold m.h.p. vannplanter i større vassdrag og over større regioner. Elvemosevegetasjonen er særlig utsatt, og blir utradert ved ph<5,5(-5,0), mer enn 50% av den opprinnelige vannmose-diversiteten kan være tapt i kronisk sure sørlandselver. Tap av mangfold i forsurete innsjøer er mindre (0-30%) pga. i utgangspunktet artsfattige samfunn med lite forekomster av forsuringsfølsomme, alkalinitetskrevende arter. Sørlandsinnsjøene har stedvis (Aust-Agder) hatt en tilgroing av de forsurings/co 2 - begunstigete artene krypsiv og vannformer av horntorvmose, men dette har ikke hatt negative følger for artsdiversiteten. 20

19 4. Effekter av kalking i innsjøer Kunnskapen om kalkingseffekter på vannvegetasjonen er først og fremst knyttet til innsjøer, og innsjøer vil derfor bli fokusert i denne framstillingen. Mye av det som blir framlagt i det følgende, vil nok også gjelde stilleflytende elvestrekninger. Kalking av innsjøer fører til to prinsipielt ulike typer av endringer i vannvegetasjonen. Delvis fører den til en forventet restaurering og re-etablering av en mer opprinnelig vegetasjon. Men kalkingen kan også stedvis føre til uventede økosystemendringer, med forhold som ikke tidligere har eksistert i disse vannforekomstene. De følgende fire hovedtypene av kalkingseffekter kan utskilles: 1. Økt artsmangfold, økt (re-)etablering av forsuringsfølsomme arter. 2. Tilbakegang av enkelte forsuringsbegunstigete arter. 3. Forbigående (kraftig) tilgroing med krypsiv (og enkelte andre CO 2 planter). 4. Tilgroing med den forsuringsfølsomme arten tusenblad. De to siste av disse kalkingseffektene er bare registrert i innsjøer. Tilsammen 9 forsuringsfølsomme arter (jfr. kpt. 3.2) har vist en økning og re-etablering i innsjøer etter kalking (Tabell 2). Hvis data fra elver også inkluderes, er det i alt 15 forsuringsfølsomme arter som har økt (jfr. Tabell 3 i kpt. 5.1). Dette utgjør en meget stor andel av de bløtvannsartene som har hatt en tilbakegang eller mangler i forsurete vassdrag, og indikerer at kalkingen i mer eller mindre grad fører til en reversering av biosamfunnene i retning av naturtilstanden. Det er ikke registrert etablering av fremmede arter etter kalking, dvs. mer eller mindre kalkkrevende arter som ikke er naturlig hjemmehørende i de aktuelle vassdragene. 4.1 Biologisk mangfold og forsuringsfølsomme arter I forbindelse med ulike FoU-undersøkelser i forsurete og kalkede vassdrag har det i perioden vært undersøkt ca 100 innsjøer i Agder, Rogaland og Hordaland (Brandrud & Mjelde 1993, Brandrud 1994a,b, 1995, 1999a,b, Roelofs et al. 1994, Brandrud & Roelofs 1996, Lucassen et al. 1996, 1999, Hobæk m. fl. 1996, Walseng m. fl. 1997b, 1999, Brandrud & Johansen 1999, Svalheim m. fl. 2000, samt upubliserte data). Både sammenlikninger av regionale data fra kalkede/ikke-kalkede (forsurete) innsjøer såvel som tidsserier før/etter kalking indikerer en klar økning i forekomsten av forsuringsfølsomme arter etter kalking (Tabell 2). Noen steder har dette skjedd meget raskt etter at kalkingen startet, f.eks. i Bjerkreimsvassdraget, hvor det før kalking var små restpopulasjoner av følsomme arter tilstede (Walseng m. fl. 1997b, 1999). Andre steder, f.eks. i Lyngdalsvassdraget (figur 4, 5; jfr. Brandrud 1995) og særlig i Sokndalsvassdraget (Brandrud 1994a,b, upubl.), har økningen vært mer langsom. Det er først og fremst de forsuringsfølsomme karplantene (ikke mosene) som har økt, spesielt artene tusenblad (Myriophyllum alterniflorum) og storblærerot (Utricularia vulgaris), samt enkelte tjønnaksarter (Potamogeton spp.) (Tabell 2). I det undersøkte materialet av forsurete kalkede/ikke-kalkede innsjøer (ca. 100 innsjøer, jfr. referanser ovenfor) ble det registrert tilsammen 22 karplanter og én kransalge. Av disse er 9 vurdert som forsuringsfølsomme, dvs. 39% av det totale artsantallet av karplanter og kransalger. 21

20 6 indikatorgrupper forsuringsfølsomme arter tot. langskuddsplanter 5 ant. arter pr. lok ikke-kalket nedstr. kalket kalket 4-5 år kalket 9-11 år Figur 4. Forsuringsfølsomme arter (tusenblad, storblærerot, tjønnaksarter), samt gruppen av langskuddsplanter i 4 kategorier av ikke-kalkede/kalkede lokaliteter i Lyngdalsvassdraget med nabovassdrag i V.Agd (Langskuddsplantene er med få unntak svakt alkalinitetskrevende, og de fleste kan regnes som mer eller mindre forsuringsfølsomme.) forsuringsfølsomme arter ikke-kalket nedstr.kalket kalket 4-5 år kalket 9-11 år 0.6 frekvens tusenblad tjønnaksarter storblærerot Figur 5. De enkelte forsuringsfølsomme artene i 4 kategorier kalkede/ikke-kalkede lokaliteter i Lyngdalsvassdraget m/ nabovassdrag i V.Agd (Frekvensen er 0.0 i kategori ikke-kalket.) 22

21 Tabell 2. Arter med økning/tilbakegang eller over/underrepresentasjon i innsjøer kalket (3-)5-10(-12) år. Basert på tidsserier samt regionale undersøkelser. * forsuringsfølsomme arter (se kpt. 3.2). + økning etter kalking/overrepresentasjon i kalkede versus ukalkede innsjøer. ++ sterk (lokal) økning. xx nyetablert (dvs. ikke registrert i innsjøen rett før kalking). tilbakegang etter kalking. sterk tilbakegang. bortfall. ++( ) sterk framvekst/tilgroing, deretter sterk tilbakegang (krypsiv Juncus supinus). Lyngdalsv. = innsjøer i Lyngdalsvassdraget (samt noen i nabovassdragene Audna, Kvina og Feda), undersøkt 1994 (Brandrud 1995). Tovdalsv. = 16 innsjøer i midtre og nedre Tovdalsvassdraget, undersøkt (1992-) (Brandrud m.fl. 1999). Sokndalsv. = innsjøer i Sokndalsvassdraget og tilliggende vassdrag i Dalane, undersøkt (Brandrud 1994a,b), samt tidsserie (årlig) i Heimre Fagervatn og Gjuvvatn (upubl., jfr. også Lucassen et al. 1996, 1999). Gjerstadv = innsjøer i Gjerstadvassdraget undersøkt , samt tidsserier i Kjellingtjenn og Store Finntjenn (Brandrud 1995). Selura = Tidsserier i Eidsvika, Svinevika og Nulandsvika i Selura (Brandrud & Johansen 1999). Vegår = Tidsserie fra ulike deler av Vegår (Svalheim m. fl. 2000). Bjerkreimsv. = Tidsserie (årlig) i gjennomstrømmingsinnsjøer (Svelavatn og Fotlandsvatn) i Bjerkreimsvassdraget (del av overvåkingsprogram; Walseng m. fl. 1997b, 1999). Lyng dalsv. Tov dalsv. Sokn dalsv. Gjersta dv. Selura Vegår Bjerk reimsv KORTSKUDDSPLANTER: Buntsivaks Eleocharis multicaulis* (+) (+) Tjønngras Littorella uniflora (+) (+) Sylblad Subularia aquatica* + (+) LANGSKUDDSPLANTER: Klovasshår Callitriche hamulata* + Krypsiv Juncus supinus=bulbosus +( ) ++( ) (+) ++( ) (+) Tusenblad Myriophyllum alterniflorum* (+) ++ Rusttjønnaks Potamogeton alpinus* + xx Storblærerot Utricularia vulgaris* ++ xx ++ (+) FLYTEBLADSPLANTER: Vanlig tjønnaks Potamogeton natans* (+) xx + Kysttjønnaks Potam. polygonifolius* + (+) xx + småpiggknopp Sparganium natans (+) KRANSALGER: Nitella flexilis/opaca* (+) VANNMOSER: Horntorvmose Sphagnum. auriculatum (+) +( ) ( ) Alle de 9 forsuringsfølsomme artene har en overrepresentasjon i de kalkede innsjøene, og i tidsserieundersøkelsene viser de en økning etter kalking. Med andre ord, alle de artene som var antatt å ha gått tilbake under forsuring, har økt eller er re-etablert etter kalking, og tiltaket har ført til en reversering av vannplantesamfunnet i retning av den antatte tilstanden før forsuring. Imidlertid er fortsatt artsdiversiteten noe større i de ikke-forsurete restforekomstene ( refugiene ) enn i de kalkede lokalitetene (jfr. bl.a. Brandrud m. fl. 1999, 2000). I de førstnevnte ble det registrert ytterligere fire, antatt forsuringsfølsomme arter (småtjønnaks Potamogeton berchtoldii, grastjønnnaks P. gramineus, småvasshår Callitriche palustris og Chara globularis). Grunnen til at ikke disse har (re-)etablert seg i noen av de kalkede innsjøene kan være at restpopulasjonene er små og isolerte og har en begrenset spredningsevne. Data fra tidsseriene indikerer at de fleste av de artene som viser en økning sannsynligvis var tilstede med små restpopulasjoner i innsjøene også før kalking. Tidsutviklingen fra den store innsjøen Selura er et godt eksempel på dette (Brandrud & Johansen 1999). Men noen nyetableringer er også dokumenterte, særlig blant tjønnaks-artene (Tabell 2), og flere nyetableringer er sannsynlige pga. den høyere frekvensen som er funnet av endel arter i de kalkede versus de ikke-kalkede innsjøene (jfr. Brandrud 1995). Nyetableringene kan representere spredning fra ikke-forsurete restforekomster ( refugier ) i området, eller spiring fra en aktivert frøbank i sedimentet (jfr. Eriksson 1988). 23

22 De forsuringsfølsomme vannmosene har i meget liten grad (re-)etablert seg etter kalking. Vrangklomose (Drepanocladus exannulatus) har trolig økt enkelte steder i Vegår etter kalking, men samtidig er det andre steder der den ikke er re-etablert (Svalheim m. fl. 2000). Duskelvemose (Fontinalis dalecarlica) og kjølelvemose (F. antipyretica) er de eneste forsuringsfølsomme artene (som fantes i 1939) som ikke er kommet tilbake etter kalking. Den dårlige re-etableringen av mosene kan tyde på (i) meget få eller helt manglende restpopulasjoner i mange områder før kalking, og (ii) meget dårlig sprednings- og re-etableringsevne (f.eks. mangel på spiredyktige spredningsenheter i sedimentet). Selvom forsuringsfølsomme arter har økt eller er re-etablert mange steder, er det fortsatt en god del innsjøer der det ikke synes å ha skjedd endringer etter kalking. Dette gjelder først og fremst tidligere ekstremt sure, små heisjøer. For eksempel i Sokndalsvassdraget med nabovassdrag var det i 1993 (etter 3-7 års kalking) fortsatt bare 31% av de kalkede innsjøene som hadde forekomster av forsuringsfølsomme arter (Brandrud 1994a,b). Enkeltobservasjoner seinere (jfr. Tabell 2) indikerer at denne andelen har økt noe, men fortsatt er forekomsten av slike arter meget beskjeden. Forklaringen på denne mangelen på respons etter kalking kan være (i) spredningsbarriærer (få/ingen rest-forekomster i regionen), (ii) ustabil vannkvalitet med hyppig reforsuring, eller (iii) ekstremt ione- og næringsfattig vannkvalitet, med sannsynligvis en naturlig meget lav artsdiversitet og i utgangspunktet meget få forsuringsfølsomme/svakt alkalinitetskrevende arter. Flere av de heisjøene som ble undersøkt av Braarud & Aalen (1938) på 1930-tallet, manglet helt forsuringsfølsomme arter (jfr. også Brandrud & Mjelde 1993) Årsaker til re-etablering av forsuringsfølsomme arter Re-etablering og økning av forsuringsfølsomme arter har skjedd både i direkte kalkede innsjøer og nedstrøms innsjøkalkede eller doserer-kalkede lokaliteter (Brandrud 1994a,b, 1995, DN 1998, 1999). Dette indikerer at (re-)etableringen i hovedsak er en respons på endret vannkvalitet, og ikke på endringer i sedimentet som følge av avsetning av kalk i litoralsonen (jfr. kpt. 4.2, 4.3). Som nevnt i kpt. 3 om forsuring synes den kritiske faktoren for de forsuringsfølsomme artene å være tilgang på bikarbonat som inorganisk karbonkilde. Tusenblad (Myriophyllum alterniflorum) er et godt eksempel på dette. Feltundersøkelser og eksperimenter fra Nederland har dokumentert at denne arten krever en viss mengde alkalinitet for å overleve (De Lyon & Roelofs 1986, Arts 1990). 4.2 Tilgroing med krypsiv Tilgroing av krypsiv (Juncus supinus = J. bulbosus) i enkelte regioner på Sørvestlandet er uten sammenlikning den viktigste og økologisk mest negative vegetasjonsforandringen som er registrert etter kalking (Brandrud 1994a,b, 1996, Roelofs et al. 1994, Brandrud & Roelofs 1996). Heldigvis har denne tilgroingen vist seg å være forbigående, og i de seineste årene har krypsivbestandene gått betydelig tilbake, mange steder nesten tilbake til nivået før kalking (Brandrud & Johansen 1999). 24

23 Etablering av massive krypsivbestander og problemvekst etter innsjøkalking ble registrert særlig i perioden , i et forholdsvis begrenset geografisk område, omtrent fra Kvinesdal/Flekkefjord i øst og til Egersund i vest (Persson 1992, Brandrud 1994a,b, 1995, 1996, Brandrud & Roelofs 1996). Det ble imidlertid registrert økende - om enn ikke iøynefallende og problematisk - krypsivvekst etter kalking i en rekke vassdrag også utenfor dette kjerneområdet (figur 6; jfr. også Brandrud 1995). Fakta om problemplanten krypsiv Krypsiv (Juncus supinus = J. bulbosus) er en flerårig, opp til 3 meter lang, grasaktig vannplante, med hovedutbredelse i kyststrøk. Ved siden av vasspest (Elodea canadensis), må arten betraktes som den viktigste problemplanten i norske vassdrag. I motsetning til vasspest er imidlertid krypsivet en nøysom, lite næringskrevende og meget vidt utbredt art. Under spesielle omstendigheter kan "aggressive" vekstformer utvikles, med hurtigvoksende, rikt forgreinede skuddkjeder som i løpet av få år kan fylle hele vannvolumet og utvikle tette, sammenfiltrede overflatematter i gruntområder med dybde m. I slike bestander blir sedimentet gradvis bløtere, mer organisk og dy-aktig, gjerne med oksygenmangel. Tilgroingen representerer ofte et kortvarig stadium, og overflatemattene forsvinner som regel etter 3-5 år. Imidlertid kan tilgroingen også være langvarig, særlig i regulerte elver. Planten har en bemerkelsesverdig evne til å slå seg opp i vassdrag som er påvirket av menneskelig aktivitet, enten denne kommer i form av reguleringsinngrep, forsuring eller kalking. Det er f.eks. dokumentert betydelig og sjenerende tilgroing av krypsiv på regulerte, stilleflytende elvestrekninger, særlig på Sørlandet. Tilgroingen med krypsiv skaper problemer for bading, båttrafikk og utøvelse av fiske. Det er ikke påvist negative effekter på fiskebestanden, men stedvis vil imidlertid gyteområder kunne gro igjen og nedslammes. Tilgroingen er uheldig økologisk fordi den fører til mer ensartede bunnforhold, og synes i visse sammenhenger å være irreversibel. De opprinnelige, internasjonalt sett sårbare biosamfunnene i våre oligotrofe innsjøer går tilbake og kan forsvinne ved kraftig krypsivframvekst, og det er fare for en utarming av flora og fauna. 25

Hurdalssjøen. Vannvegetasjon 2016

Hurdalssjøen. Vannvegetasjon 2016 Hurdalssjøen Vannvegetasjon 2016 1 Formål Hurdalssjøen er regulert til vannkraftsformål, og reguleringen er den viktigste påvirkningsfaktoren. Formålet med prosjekt er å kartlegge vannvegetasjonen i Hurdalssjøen,

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

Drammenselva, Drammen kommune

Drammenselva, Drammen kommune RAPPORT LNR 4814-24 Drammenselva, Drammen kommune Makrovegetasjon 23 Drammenselva, Drammen kommune Makrovegetasjon 23 Forord Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har på oppdrag fra Drammen kommune,

Detaljer

Endringer i vannvegetasjonen i Vegår, Vegårshei kommune, Aust- Agder

Endringer i vannvegetasjonen i Vegår, Vegårshei kommune, Aust- Agder Endringer i vannvegetasjonen i Vegår, Vegårshei kommune, Aust- Agder 1939-1998. 1 Ellen Svalheim, 2 Anders Often & 3 Tor Erik Brandrud 1 Fylkesmannens landbruksavdeling, Aust-Agder, Fylkeshuset FMLA, 4809

Detaljer

KALKING AV SURT VATN. DN-notat Kalking i laksevassdrag

KALKING AV SURT VATN. DN-notat Kalking i laksevassdrag KALKING AV SURT VATN DN-notat 5-2010 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2009 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2009 Notat 5-2010 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Oktober 2010

Detaljer

Vannplanter i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand

Vannplanter i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Vannplanter i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Marit Mjelde, NIVA Foto: Hanne Edvardsen Kurs i klassifisering av miljøtilstand Lillestrøm 26.3.2014 Broddtjønnaks - Potamogeton friesii i Fiskvågvatn

Detaljer

Vansjø-Hobøl-vassdraget

Vansjø-Hobøl-vassdraget RAPPORT LNR 5036-2005 Vansjø-Hobøl-vassdraget Økologisk status for vannvegetasjon i 2004 00 80 60 MODERAT? Våg GOD 40 20 Mjær Langen Bindingsvatn TI(M) 0-20 -40 Vanemfjorden Storefjorden Bjørnerødvann

Detaljer

Handlingsplan for kalksjøer

Handlingsplan for kalksjøer MILJØVERNAVDELINGEN Handlingsplan for kalksjøer Mulige kalksjøer i Nordland 2010. Vannvegetasjon, artssammensetning og økologisk tilstand www.fylkesmannen.no/oppland Rapportnr.: Handlingsplan for kalksjøer

Detaljer

Tilstandsklassifisering av fire vannlokaliteter i Leira-Nitelva ut fra vannvegetasjon. Helge Kiland og Kristine Ø. Våge. -vi jobber med natur

Tilstandsklassifisering av fire vannlokaliteter i Leira-Nitelva ut fra vannvegetasjon. Helge Kiland og Kristine Ø. Våge. -vi jobber med natur Faun rapport, 024-2017 Oppdragsgiver: Leira-Nitelva vannområde Tilstandsklassifisering av fire vannlokaliteter i Leira-Nitelva ut fra vannvegetasjon Helge Kiland og Kristine Ø. Våge -vi jobber med natur

Detaljer

FAKTA. Fiskebestander og andre ferskvannsorganismer. 22 vann undersøkt

FAKTA. Fiskebestander og andre ferskvannsorganismer. 22 vann undersøkt 9/95 13-06-95 08:54 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte

Detaljer

Vasspest (Elodea canadensis) og Smal vasspest (Elodea nuttallii) Jæren 2006

Vasspest (Elodea canadensis) og Smal vasspest (Elodea nuttallii) Jæren 2006 RAPPORT LNR 5295-2006 Vasspest (Elodea canadensis) og Smal vasspest (Elodea nuttallii) Jæren 2006 Vasspest, Elodea canadensis (foto: Dag Berge) og Smal vasspest, Elodea nuttallii (foto: Bjørn Rørslett)

Detaljer

Vannvegetasjonen i verneverdige grytehullsjøer på Romerike.

Vannvegetasjonen i verneverdige grytehullsjøer på Romerike. Norsk institutt for vannforskning Oslo 0-94231 Vannvegetasjonen i verneverdige grytehullsjøer på Romerike. Status, verneverdi og trusselsfaktorer 1994 Tor Erik Brandrud 2 FORORD Den foreliggende undersøkelsen

Detaljer

D Vassdragsreguleringer

D Vassdragsreguleringer N IVARAPPOI?T D Vassdragsreguleringer 0-94133 Vannvegetasjonen i Hafslovatn Undersøkelser 1994 NI VA - RAP PO RT Norsk institutt for vannforskning (llllll NIVA Prosjektnr.: 0-94133 Øpenr: 3167 Underrir:

Detaljer

7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting

7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 7. Forsuring - kalking 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 72 7. Forsuring - kalking Forsuring og fiskedød Forsuring førte trolig allerede på slutten av 1800-tallet til fiskedød i Frafjordelva

Detaljer

KONSEKVENSER AV REGULERINGSINNGREP PÅ VANNVEGETASJON I ELVER. Tilgroing med krypsiv. Kunnskapsstatus

KONSEKVENSER AV REGULERINGSINNGREP PÅ VANNVEGETASJON I ELVER. Tilgroing med krypsiv. Kunnskapsstatus KONSEKVENSER AV REGULERINGSINNGREP PÅ VANNVEGETASJON I ELVER Tilgroing med krypsiv Kunnskapsstatus Prosjektleder: Stein W. Johansen Medarbeidere: Tor Erik Brandrud Marit Mjelde Forord NIVA søkte i 1997

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand

Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand Kalkingsplanen: Klarer vi å følge den opp hvordan ligger vi an? Hanne Hegseth, Kristiansand 11.3.2013 Status kalkingsomfang Ca. 2500 lokaliteter kalkes gjennom lokale kalkingsprosjekter (hovedsakelig innsjø-

Detaljer

Klassifisering av vannvegetasjon

Klassifisering av vannvegetasjon Klassifisering av vannvegetasjon Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Marit Mjelde, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske støtteparametre

Detaljer

Vannvegetasjon i Hurdalssjøen

Vannvegetasjon i Hurdalssjøen RAPPORT L.NR. 7171-2017 Vannvegetasjon i Hurdalssjøen Økologisk tilstand 2016 foto: Helge B. Pedersen Norsk institutt for vannforskning Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest

Detaljer

O Vasspest (Elodea canadensis) i Molandsvatn, Aust-Agder fylke 1999

O Vasspest (Elodea canadensis) i Molandsvatn, Aust-Agder fylke 1999 O-99165 Vasspest (Elodea canadensis) i Molandsvatn, Aust-Agder fylke 1999 Oslo, 1. mai 2000 Prosjektleder: Marit Mjelde Medarbeider: Stein W. Johansen Forord Den foreliggende rapporten er finansiert av

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Oppgrunning og forurensning av Væla fra fyllingsområdet ved Hen Treimpregnering

Oppgrunning og forurensning av Væla fra fyllingsområdet ved Hen Treimpregnering Oppgrunning og forurensning av Væla fra fyllingsområdet ved Hen Treimpregnering Innhold Sammendrag 4 Summary 4 1. Innledning 5 2. Resultater og diskusjon 8 2.1 Avrenning/sigevann fra fyllingen 8 2.2 Vannprøver.

Detaljer

Kadmium-effekter studert i innhegninger

Kadmium-effekter studert i innhegninger 22/9 02-01-95 1:0 Side 1 (Svart plate) For å undersøke korttids- og langtidseffekter av lavdose-eksponering for kadmium på litorale populasjoner og samfunn benyttet NINA i perioden 1991-93 innhegninger

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

RAPPORT L.NR Undersøkelse av vannvegetasjonen i Høltjern og Kruggerudtjern

RAPPORT L.NR Undersøkelse av vannvegetasjonen i Høltjern og Kruggerudtjern RAPPORT L.NR. 6983-2016 Undersøkelse av vannvegetasjonen i Høltjern og Kruggerudtjern Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata

Yndesdalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata Yndesdalsvassdraget Ansvarlig koordinator: Godtfred Anker Halvorsen, LFI, Unifob Miljøforskning Vannkjemi: Anders Hobæk, NIVA Fisk: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob Miljøforskning Vannvegetasjon: Susanne

Detaljer

Arendalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2. Kalkingsstrategi

Arendalsvassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2. Kalkingsstrategi Arendalsvassdraget Koordinator: A. Hindar, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 019 Fylker: Telemark og Aust-Agder Areal, nedbørfelt: 4025 km 2 Regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn,

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Utredning Mulige skadevirkninger av. vassdragskalking. på biologisk mangfold. og arealbruk

Utredning Mulige skadevirkninger av. vassdragskalking. på biologisk mangfold. og arealbruk Utredning 2003-3 Mulige skadevirkninger av vassdragskalking på biologisk mangfold Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Mulige skadevirkninger av vassdragskalking på biologisk

Detaljer

Lokalitet: Semsvann Fakta-ark fra rapport:

Lokalitet: Semsvann Fakta-ark fra rapport: Lokalitet: Semsvann Fakta-ark fra rapport: Kartlegging av biologisk mangfold (naturtypekartlegging) i ferskvann. Innsjøer. Fylkesoversikt i Oslo og Akershus. Tor Erik Brandrud. NINA oppdragsmelding 764.

Detaljer

Effekter av kalking på vannvegetasjon/krypsivtilgroing

Effekter av kalking på vannvegetasjon/krypsivtilgroing RAPPORT LNR 4938-25 Effekter av kalking på vannvegetasjon/krypsivtilgroing Reundersøkelse av kalkede og ikke kalkede innsjøer i 23 Foto: Heimre Fagervatn i Sokndal. rypsiv i overflaten. Effekter av kalking

Detaljer

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Forskningssjef Kjetil Hindar Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Opplegg Forsuring

Detaljer

Utvikling av krypsiv - Juncus bulbosus - i Øvre og Nedre Lundetjenn

Utvikling av krypsiv - Juncus bulbosus - i Øvre og Nedre Lundetjenn RAPPORT LNR 4881-2004 Utvikling av krypsiv - Juncus bulbosus - i Øvre og Nedre Lundetjenn Øvre Lundetjenn Nedre Lundetjenn Foto: NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Rossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3)

Rossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Rossafjellet Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 61201 Naturtype: Kystfuruskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A1) Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Beskrivelse

Detaljer

Overvåking av temperatur og vannvegetasjon i Ekso, Vaksdal kommune, 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1817

Overvåking av temperatur og vannvegetasjon i Ekso, Vaksdal kommune, 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1817 Overvåking av temperatur og vannvegetasjon i Ekso Vaksdal kommune 2013 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1817 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av temperatur og vannvegetasjon i

Detaljer

UTTERSRUD FJELLTAK I MARKER KONSEKVENSER VED UTVIDELSE AV MASSEUTTAKET

UTTERSRUD FJELLTAK I MARKER KONSEKVENSER VED UTVIDELSE AV MASSEUTTAKET UTTERSRUD FJELLTAK I MARKER KONSEKVENSER VED UTVIDELSE AV MASSEUTTAKET Ingvar Spikkeland FORORD Det foreligger planer om utvidelse av Uttersrud Fjelltak i Marker. Eventuelle miljømessige konsekvenser av

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

MASTER. Vannvegetasjonen i Dokkadeltaet Randsfjorden OST! O-87171. Status og vurdering av konsekvenser av Dokka-reguleringen.

MASTER. Vannvegetasjonen i Dokkadeltaet Randsfjorden OST! O-87171. Status og vurdering av konsekvenser av Dokka-reguleringen. NO974 NO974 NIVA-O--87I7 O-877 JAfl tj OST! Vannvegetasjonen i Dokkadeltaet Randsfjorden Status og vurdering av konsekvenser av Dokka-reguleringen MASTER OF i» ooa^ UNUMf NIVÅ - RAPPORT Norsk institutt

Detaljer

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012 innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6337-2012

RAPPORT L.NR. 6337-2012 RAPPORT L.NR. 6337-2012 Innfrysing av krypsiv nedstrøms Brokke kraftverk vinteren 2011; vurdering av drift og sedimentasjon av løsrevet krypsiv på stasjoner i Otra nedstrøms tiltaket fotograf: Tormod Haraldstad

Detaljer

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.

Detaljer

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Ann Kristin Schartau, Børre Dervo, Gunnar Halvorsen, Oddvar Hanssen, Marit Mjelde, Graciela Rusch, Torbjørn Østdahl Vassdragsseminaret

Detaljer

O Vasspest i Steinsfjorden

O Vasspest i Steinsfjorden O-96161 Vasspest i Steinsfjorden Status for utbredelse og omfang i 1996 Forord Som et ledd i oppfølgingen av vannbruksplan for Tyrifjorden og Steinsfjorden har det vært ønskelig å få en undersøkelse av

Detaljer

RAPPORT L.NR Vannvegetasjon i Mjøsa 2014

RAPPORT L.NR Vannvegetasjon i Mjøsa 2014 RAPPORT L.NR. 6866-2015 Vannvegetasjon i Mjøsa 2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien

Detaljer

Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder

Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder Kalking i Agder dagens status, og veien videre Vannseminar FNF-Agder 18.01.2017 Kalking en solskinnshistorie! Sterk nedgang i utslipp som gir sur nedbør Årlig fangst i kalka elver tilsvarer 45-50 tonn.

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6324-2012. Undersøkelser av kalksjøer i Nord-Trøndelag 2011

RAPPORT L.NR. 6324-2012. Undersøkelser av kalksjøer i Nord-Trøndelag 2011 RAPPORT L.NR. 6324-2012 Undersøkelser av kalksjøer i Nord-Trøndelag 2011 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge

Detaljer

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet? Anne Lyche Solheim, NIVA Miljø 2015-konferansen II Thon Hotell Opera, Oslo 16.-17.02.2010 1 Bakgrunn EUs

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Av Susanne Schneider, Anders Hobæk og Richard Wright

Av Susanne Schneider, Anders Hobæk og Richard Wright Vann nr. 2/2009 komplett 23.06.09 08:40 Side 12 Ny indeks basert på begroingsalger som kan brukes for å overvåke forsuring og kalking i norske elver. Et eksempel fra Yndesdalsvassdraget i Hordaland og

Detaljer

O Vasspest (Elodea canadensis) i Østensjøvann. Status 1999

O Vasspest (Elodea canadensis) i Østensjøvann. Status 1999 O-99166 Vasspest (Elodea canadensis) i Østensjøvann Status 1999 Oslo, 1.desember 1999 Prosjektleder: Marit Mjelde Medarbeider: Tom Andersen Forord Etter 70 år i Østensjøvann så det ut til at vasspesten

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad Vest-Agder Foto Tormod Haraldstad Foto: Tormod Haraldstad Foto Carl Erik Kilander Foto: Jon Erling Skåtan Foto: Carl Erik Kilander Fylkets vassdragsutfordringer Sur nedbør: Laks og biologisk mangfold i

Detaljer

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6290-2012. Undersøkelse av 10 kalksjøer i Vannområde Hadeland

RAPPORT L.NR. 6290-2012. Undersøkelse av 10 kalksjøer i Vannområde Hadeland RAPPORT L.NR. 6290-2012 Undersøkelse av 10 kalksjøer i Vannområde Hadeland Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6338-2012. Undersøkelse av vannvegetasjonen i kalksjøer i Nordland og Troms, samt problemkartlegging i utvalgte innsjøer

RAPPORT L.NR. 6338-2012. Undersøkelse av vannvegetasjonen i kalksjøer i Nordland og Troms, samt problemkartlegging i utvalgte innsjøer RAPPORT L.NR. 6338-212 Undersøkelse av vannvegetasjonen i kalksjøer i Nordland og Troms, samt problemkartlegging i utvalgte innsjøer Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Sur nedbør vassdragene i Hedmark friskmeldes (?)

Sur nedbør vassdragene i Hedmark friskmeldes (?) Sur nedbør vassdragene i Hedmark friskmeldes (?) Tore Qvenild, Fylkesmannen i Hedmark

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk Ivaretakelse av fiskens leveområder Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk 6.12.2011 Vannmiljøseksjonen DN 13 ansatte Viktigste arbeidsoppgaver: Implementering av EUs vanndirektiv (vannforskriften)

Detaljer

Bakgrunn...1 Innledning...2 Metode...3 Resultat...3 Diskusjon...5 Konklusjon...6 Kilder...7

Bakgrunn...1 Innledning...2 Metode...3 Resultat...3 Diskusjon...5 Konklusjon...6 Kilder...7 Oppdragsgiver: Oppdrag: 608218-01 Utviding Meland kyrkjegard Reguleringsplan Dato: 13.06.2017 Skrevet av: Rune Lunde Kvalitetskontroll: Kjersti Møllerup Subba ELVEMUSLING INNHOLD Bakgrunn...1 Innledning...2

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 RAPPORT L.NR. 6787-2015 Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2001

Lygnavassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.3 Kalking 2001 Lygnavassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning I tillegg ble et antall innsjøer i nedbørfeltet kalket med til sammen 337 tonn kalksteinsmel (+283 tonn skjellsand). Kalkingsdataene er innhentet

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

Vurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune

Vurdering tiltaksområder i Narvestadbassenget Kvinesdal kommune TERRATEKNIKK TERRATEKNIKK as Odderøya 100 4610 KRISTIANSAND. Tlf.: 95244812 email: torkviljo@yahoo.com Web: www.terrateknikk.com Org. Nr. 998 091 845 mva Krypsivprosjektet i Agder Dato:13 juni 2017 Vurdering

Detaljer

Handlingsplan for kalksjøer Undersøkelser av noen innsjøer på Sørlandet og Sør-Vestlandet med særlig vekt på kransalger.

Handlingsplan for kalksjøer Undersøkelser av noen innsjøer på Sørlandet og Sør-Vestlandet med særlig vekt på kransalger. MILJØVERNAVDELINGEN Handlingsplan for kalksjøer Undersøkelser av noen innsjøer på Sørlandet og Sør-Vestlandet med særlig vekt på kransalger. Handlingsplan for kalksjøer Undersøkelser av noen innsjøer på

Detaljer

Mandalvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

Mandalvassdraget. 1 Innledning. 1.3 Kalking Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi Mandalvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 022 Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1809 km 2 Regulering: Omfattende reguleringer og interne

Detaljer

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider susi.schneider@niva.no bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime

Detaljer

Vannvegetasjon i norske vassdrag

Vannvegetasjon i norske vassdrag RAPPORT LNR 4821-24 Miljøverndepartementet Fagrapport Nr.118 Vannvegetasjon i norske vassdrag Kritiske grenseverdier for forsuring Effekter av kalking Cyanobakterien Merismopedia tenuissima Vanlig planteplankton

Detaljer

Vannvegetasjon i norske vassdrag

Vannvegetasjon i norske vassdrag RAPPORT LNR 4821-24 Miljødepartementet Fagrapport nr. 118 Vannvegetasjon i norske vassdrag Kritiske grenseverdier for forsuring Effekter av kalking Cyanobakterien Merismopedia tenuissima Vanlig planteplankton

Detaljer

RAPPORT L.NR Botaniske undersøkelser i Suldalslågen 2011

RAPPORT L.NR Botaniske undersøkelser i Suldalslågen 2011 RAPPORT L.NR. 6359-2012 Botaniske undersøkelser i Suldalslågen 2011 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi i 2007

Audna. 1 Innledning. 1.3 Kalking i Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.4 Hydrologi i 2007 Audna Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse Nøkkeldata Vassdragsnr: 023.Z Fylke, kommuner: Vest-Agder fylke, Audnedal og Lindesnes kommuner Areal, nedbørfelt: 450 km

Detaljer

RAPPORT L.NR Gjerdevatn i Sømna Miljøundersøkelse 2008

RAPPORT L.NR Gjerdevatn i Sømna Miljøundersøkelse 2008 RAPPORT L.NR. 5821-2009 Gjerdevatn i Sømna Miljøundersøkelse 2008 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 2018002800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_002_20180323_Bane NOR_2018002800_Temanotat - Ålegras Dato 23.03.2018 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum Rapport nr. 234 2004 ISSN 0333-161x Fiskedød i Sognsvannsbekken august 2004 Trond Bremnes og Åge Brabrand Universitetet i Oslo

Detaljer

Biologisk mangfold i ferskvann. Regional vurdering av sjeldne dyr og planter

Biologisk mangfold i ferskvann. Regional vurdering av sjeldne dyr og planter Biologisk mangfold i ferskvann egional vurdering av sjeldne dyr og planter NINA Temahefte 21 NIVA lnr 4590-2002 Aagaard, K., Bækken, T. Jonsson, B. (red). 2002. Biologisk mangfold i ferskvann. egional

Detaljer

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Seminar småkraft og konsesjonsbehandling 25.-26. april 2007 Haavard Østhagen, NVE Småkraftverk og virkninger på samfunnet Regjeringen vil:

Detaljer

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Til NVE 7. juni Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker 7. juni 2013 Overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget I 2011 utarbeidet Sweco en rapport for fisk og ferskvannsbiologi, i forbindelse med overføringen av Vossadalsvatnet fra Øystesevassdraget

Detaljer

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Overvåking av ferskvatn Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN Innhald Kriterier for utvelging av innsjøar og elver til overvåkingsprogrammet Referanseforhold og referansenettverk Oversikt over foreslåtte overvåkingsobjekt

Detaljer

Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse

Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:48 Miljøfaglig Utredning 2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning

Detaljer

Handlingsplan for kalksjøer

Handlingsplan for kalksjøer MILJØVERNAVDELINGEN Handlingsplan for kalksjøer Inventering av sjøer på kalkområder Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Drammen, Modum og Lier kommuner i Buskerud fylke Handlingsplan for kalksjøer Inventering

Detaljer

Driftsassistansen ønsket å ha fokus på problematikken rundt Krypsiv.

Driftsassistansen ønsket å ha fokus på problematikken rundt Krypsiv. 1 Foto: Edgar Vegge 2 Bakgrunn Driftsassistansen ønsket å ha fokus på problematikken rundt Krypsiv. Jeg jobber ikke med denne problematikken selv og skal ikke prøve å løse problemet. Men, jeg er utdannet

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak.

Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Biologiske undersøkelser av Harpetjønn, Notodden. Registreringer i forbindelse med flomtiltak. Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-4 Ekstrakt På oppdrag av Notodden kommune har BioFokus foretatt kartlegging

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter

Detaljer

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer