Vedlikehold bo liger Bur stinden Sj øledning Tr ådløst nett - Senjahopen havn For handlinger Bjorvika- klo akk Div. saker under ar beid.

Transkript

1 I Berg kommune Utvalg: KOMMUNE STYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Referatsaker: F- sak Ny sj øledning fr a Senjahopen til Kvalvika. F- sak 35/ Senj ahopen vannverk- Reg. av Bur stindsvann Orienteringer: Vedlikehold bo liger Bur stinden Sj øledning Tr ådløst nett - Senjahopen havn For handlinger Bjorvika- klo akk Div. saker under ar beid. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/14 13/114 FASTSETTING AV PLANPROGRAM- KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I BERG KOMMUNE 38/14 14/496 BUDSJETTREGULERING - SEPTEMBER /532 NYTT ØKONOMI- OG HRM-SYSTEM /449 OPPTAK AV L Å NTIL DOKUMENTAVGIFT /478 ANMODNING OM TILLEGGSBEVILGNING FRA BERG MENIGHET

2 42/14 11/1548 TALSPERSONER I BARNEVERNSSAKER SOM SKAL BEHANDLES A V FYLKESNEMNDA 43/14 11/1555 NATURFORVALTNINGSNEMND /14 14/545 FRI SKOLESKYSS - GRASHOPEN 45/14 14/550 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLE Skaland, Guttorm Nergård ordfører

3 Berg Gl kommune Ref. kommunestyret ETABLERING A V NY SJØLEDNING FRA SENJAHOPEN TIL KV AL VIKA Vår ref. 14/491-3/BS Arkiv kode M12 Deres ref. Dato Formannskapet behandlet i møte sak 33/14. Følgende vedtak ble fattet: l. Berg kommune iverksetter etablering av ny sjøledning mellom Senjahopen og Kval vika ihht konsept beskrevet i saksutredning og vedlegg med en kostnadsramme på kr 10, 35 mill som en fase l i en endelig løsning for vannforsyningen til Senjahopen. Fase l ferdigstilles i løpet av høsten Tiltaket finansieres med låneopptak på inntil kr 8 mill og bruk av disposisjonsfondet med inn til kr 2,35 mill. Det søkes tilskudd fra Fylkeskommunen og andre mulige bidragsytere og eventuelle bidrag her kommer til avkorting av lånefinansieringen i samme forhold. 3. Berg kommune iverksetter utredning, prosjektering, anbudsutlysning og finansiering av fase 2 som innebærer en ubrutt tilslutning fra Senjahopen opp til vannkilden, oppdemming av denne og driftskonsept rundt dette. Utredning og fullstendig beslutningsgrunnlag skal foreligge senest innen Mars Rådmannen utreder ulike modeller for vannavgiftsregimer som ivaretar selvkostprinsippet og som forelegges kommunestyret i forbindelse med behandlingen av fase V ed taket er fattet i h.h. t kommunelovens 13. Med vennlig hilsen Berg kommune Berit Skogland formannskapssekretær Postadresse: 9385 Skaland Besøksadresse: Skaland Telefon: Telefaks: OI

4 Ref. kommunestyret SENJAHOPEN VANNVERK - REGULERING A V BURSTINDSV ANN Vår ref. 08/725-61/WP Arkiv kode Ml2 Deres ref. Dato Formannskapet behandlet i møte sak 35/14. Følgende vedtak ble fattet: Endring av vedtak vedr ramme for kostnad og følgelig for finansiering. l. Berg kommune godlgenner ny kontrakt med Power Controls AS på ny reguleringskum, grunnarbeider, utstyr og reguleringsventil med en ramme på inn til l Arbeidene utføres og sluttføres høsten 2014 ihht fremdriftsplan. 3. Anlegget finansieres ved økning av vannavgift på industrinettet ihht selvkostprinsippet. 4. Utbyggingen finansieres ved låneopptak på inn til l Vedtaket er fattet i h.h.t kommunelovens 13. Med vennlig hilsen Berg kommune Berit Skogland formannskapssekretær Postadresse: 9385 Skaland Besøksadresse: Skaland Telefon: Telefaks: OI

5 Sak 37/14 KST-Sak 37/14 FASTSETTING AV PLANPROGRAM.. KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I BERG KOMMUNE Saksbehandler: Bjørn Abelsen Arkiv aksnr.: 13/114 Arkiv: C58 Saksnr.: /14 24/ /14 Utvalg F 01mannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Møtedato Innstilling: l. I medhold av plan- og bygningslovens l l-l 3, 2. Jedd, fastsetter kommlmestyret Planprogram for kommw1edelplan for kulttu minner i Berg kommune i samsvar med framlagt forslag. 2. Planprogrammet vedlegges protokollen. Skaland, Bjørn Fredriksen rådmann id 3 av24

6 Sak 37/14 Vedlegg: Formannskapets merknadsbehandling. Forslag til planprogram Saksopplysninger: Bakgrunnen for saken er formannskapets behandling av innkomne merknader til utkast til planprogram. Saken behandles etter plan- og bygningslovens 11-13, 2. ledd. I henhold til delegasjonsreglementet fastsettes planprogrammet av kommunestyret. Den videre prosessen er følgende: Etter at planprogrammet er fastsatt, skal det utarbeides et plandokument. Et utkast til plan legges så fram for behandling i formannskap for utlegging til offentlig ettersyn (kunngjøring) og sendes ut på høring med høringsfrist på minst 6 uker. Planarbeidet avsluttes så med en merknadsbehandling av formannskapet før endelig godkjenning av kommunedelplanen i kommunestyret. Vurdering: (dette avsnittet er skrevet før formannskapets merknadsbehandling med det dette innebærer av forbehold for formuleringene i forslaget). Formannskapet har behandlet innkomne merknader med de konsekvensene dette har fått for utformingen av planprogrammet. Endringene (tilføyelser) i forslag til planprogram er skrevet inn med rød skrift. På grunnlag av prosessen så langt, foreslås at kommunestyret fastsetter framlagt forslag til Planprogram for kommunedelplan for kulturminner i Berg kommune Bjørn Abelsen Plan- og byggesaksbehandler Side 4 av 24

7 Forslag til: Planprogram for kommunedelplan for kulturminner i Berg kommune (Fastsettes av kommunestyret den ).

8 Forord l planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den i sak 97/13, er utarbeidelse av kommunedelplan for kulturminner besluttet gjennomført med oppstart i Kommunestyret fulgte den opp med oppstartsvedtak i sak 17/14. Arbeidet påbegynnes i 2014 og det tas sikte på at planen skal vedtas innen utgangen av Det tas videre sikte på at planen rulleres det første året i kommende kommunevalgperiode (2016). Dette betyr at planen i første omgang skal ha et tidsperspektiv fram til og med 2019, dog slik at det bør tas stilling til om planen behøver revidering i l tilknytning til planen utarbeides en handlingsdel som rulleres hvert år innen utgangen av året. l fortsettelsen omtales kommunedelplanen for kulturminner som kulturminneplanen Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen får vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. 1 Formålet med kulturminneplanen Formålet med planen er å skaffe oversikt over og verne kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning i kommunen, jfr. kulturminnelovens formål. Planarbeidet knyttes til kommunens deltakelse i riksantikvarens prosjekt om kunnskapsløft i kulturminneforvaltningen, og som i Troms koordineres og følges opp av fylkeskonservatoren. Dette prosjektet vil strekke seg over 2014 og Oppfølging av vedtatt planstrategi Kulturminneplanen skal inngå i oppfølgingen av vedtatt planstrategi med sikte på å beholde den positive befolkningsutviklinga, sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge og nødvendig rekruttering til offentlige og private arbeidsplasser, samt ta ut potensialet som ligger i kommunens mangfoldige næringsliv. Herunder har kommunestyret besluttet å bruke følgende 5 satsingsområder for inneværende periode: Boligbygging Omdømmebygging Samferdsel og infrastruktur Utviklingskommune Barn og unge l kulturminneplanen framstilles hvordan kulturminner kan brukes i arbeidet med de nevnte satsingsområdene. 1.2 Sammenheng mellom kulturminneplanen og kommuneplanen m.v. Kulturminneplanen er omtalt i kommuneplanens planprogram og vil komme til å inngå i kommuneplanen som et supplement til kommuneplanens samfunnsdel. l arealdelen blir 2

9 områder hvor kulturminner skal tas hensyn til, lagt inn som hensynssoner i plankartet. l handlingsdelen fastsettes hvilke prosesser og tiltak som planlegges utført kommende år. Dette betyr også at kulturminneplanen blir å innarbeides i økonomiplanen og årsbudsjettet. 2 Planprosessen med frister og deltakere. Den formelle prosessen i henhold til plan- og bygningsloven kan enkelt beskrives som følger: Aktivitet Dato Beslutning Politisk behandling Oppstartsvedtak Politisk behandling Utkast til plan program Høring og off. ettersyn Høringsfrist Politisk behandling Merknadsbehandling - forslag til planprogram Politisk behandling Fastsetting av planprogram Politisk behandling Utkast til plan Høring og off. ettersyn Høringsfrist Politisk behandling Merknadsbehandling - Forslag til plan Politisk behandling Vedtak av endelig plan Deltakere KST (utført) FSK Berørte myndigheter og organisasjoner, næringsliv. innbyggere mv. FSK KST FSK Berørte myndigheter og Organisasjoner, næringsliv, innbyggere mv. FSK KST FSK=formannskapet KST=kommunestyret l forkant av hver politisk behandling, forbereder administrasjonen sakene til dels etter drøftinger i internt planforum. l periodene mens planprogram og planforslag ligger ute til ettersyn, egner disse periodene seg til å sørge for medvirkning fra innbyggere, organisasjonsliv, næringsliv og andre offentlige myndigheter. 3 Opplegg for medvirkning Medvirkning fra allmennheten, interessenter, overordnede organ og berørte parter er både lovpålagt og en viktig del av utviklingen av lokalsamfunnet. Planleggingen bør legges opp som en åpen og inkluderende prosess. Folkemøter, media, nett, åpne kontordager med mer bør nyttes aktivt spesielt i forhold til barn. Plan- og bygningsloven sier følgende om medvirkning: 5-1: Medvirkning Enhver som fremmer planfors/ag, ska/ legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen skal opprette en informasjonsside som holdes løpende oppdatert i forhold til framdriften av planprosessen og medvirkningen. Videre inviterer kommunen innbyggere som har interesse av å medvirke i det praktiske arbeidet til å delta med å registrere kulturminner, herunder delta på registreringskurs. l kommunens egen organisering skal det legges vekt på tverrfaglig samarbeid. Det må anses at dette uansett er viktig av hensyn til forvaltningen av kulturminnearbeidet i tiden, men det vi 3

10 gjør nå, antas å få større betydning i framtiden. l denne sammenhengen vil et internt planforum med følgende fagpersoners fagansvar være særlig viktig: - arealplanlegging - skole- og barnehagers fagansvarlig - kulturfaglig ansvarlig - matrikkelansvarlig (oppmåling og eiendomsregistrering) - næringsansvarlig. Som de viktigste overordnede fag- og forvaltningsmyndighetene i denne sammenheng regnes Riksantikvaren, Troms fylkeskommune, herunder Fylkeskonservatoren i Troms, Fylkesmannen i Troms, Kystverket og Sametinget. Foruten samspillet med andre instanser gjennom riksantikvarens kompetanseløft, er det nærliggende å legge til rette for et samspill med Torsken kommune. For tiden finnes 2 "historielag" i kommunen. l tillegg anses ulike organisasjoner i sin aktivitetsportefølje og sitt vesen å ha en viss tilknytning til temaet. Disse bør inviteres til å være med å drøfte temaet og gi uttrykk for hvilke aktiviteter som bør vurderes tatt inn i arbeidet med kulturminneplanen. Det utarbeides en adresseliste over berørte organisasjoner. Når det gjelder næringslivet, antas at kulturminneplanen særlig vil være av betydning for reiselivsbedriftene, og at det vil være viktig å involvere disse i planarbeidet. Midt-Troms museum kan også regnes for å tilhøre denne gruppen. l tillegg til organisasjonsliv og næringsliv, er grunneiere og innbyggere for øvrig en viktig målgruppe for planarbeidet. De fleste av fysiske kulturminnene er lokalisert i terrenget. Derfor er samspillet med grunneierne av største viktighet å få til. Opplevelsene som er knyttet til kulturminnene gjelder folk flest, uavhengig av eierskap. Medvirkning til disse kan være alt fra enkeltpersoners egne fortellinger (intervju) til bredt anlagte folkemøter. Når disse er aktuelle å gjennomføre, vurderes i tilknytning til handlingsdelen (årlig). 4 Beskrivelse av hvilke alternativer som vil bli vurdert Kulturminneplanen skal framstille en oversikt over de temaene som skal belyses nærmere i planen. Alle oppgavene vil imidlertid ikke kunne løses på en gang. Derfor vil man stå overfor to type prioriteringer. For det første vil det gjelde prioriteringer av temaene for oppfølging i kulturminneplanen. For det andre vil det dreie seg om prioriteringer av hvilke objekter som skal sikres (skjøtsel). Der det høver, er det ønskelig også at temaer om kulturmiljø med stor tidsdybde blir trukket fram i planen. De temaene som det passer for, forutsettes også å omfatte samiske kulturminner. Ut fra det grunnlaget som kommunens aktiviteter og tradisjoner er tuftet på, vil det særlig være følgende temaer som kan være aktuelt å arbeide med: Automatisk fredete kulturminner fra steinalder, jernalder etc. med løsfunn, tufter, gardshauger og gravhauger lmmatrielle kulturminner knyttet til livet og overlevelse på yttersida av Senja Tekniske kulturminner knyttet til industri (gruvedrift) og kraftutbygging Tekniske kulturminner knyttet til kyst/-kulturlandskapet, herunder havner/ moloer, kaier, støer og stier/vegbygging samt kulturminner i Bergsøyan landskapsvernområde Krigsminner 4

11 Kirker/ kirkegårder og kommunens årssted: kirkeparken med bysten av Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelige prest ordinert for virke i den norske kirke. l forhold til planer for etablering av museum for geologi og industri (bergverksmuseum), vil planen ha fokus på aktiviteter som vil bidra til å støtte opp om denne etableringen. Når det gjelder kystnære tekniske kulturminner, vises til Kystverkets landsverneplan for maritim infrastruktur (2009) og som kan legges til grunn for dette temaet i kulturminneplanen. For samiske kulturminner/kulturmiljø, vises særlig til at det har vært samisk bosetning i Heggedalen-Straumsbotn-området og på Finnsæter. Kulturminneplanen skal ha følgende oppfølgingsaktiviteter: - Registrering av kulturminner - Sikring og skjøtsel av kulturminner -Formidling om kommunens og kulturminner m.v. - Bruk av kulturminner i verdiskapning (lokalkunnskap, næring og friluftsliv). Med tanke på registreringsarbeid foreslås at krigsminner, tekniske kulturminner for maritim infrastruktur og samiske bosetninger blir prioritert. Dette fordi disse temaene i liten grad er fulgt opp tidligere samtidig som de er overkommelig å få registrert i en startfase av registreringsarbeidet Det siste punktet henspeiler på at et mulig samspill vil skape nyttige synergieffekter. Dette temaet bør derfor være gjenstand for nye utredninger for å styrke påvisningen av disse effektene. 5 Behovet for utredninger De største utfordringene som knytter seg til utredningsbehov antas å være knyttet til tre forhold, utenom de aktivitetene som vil framgå av eller som følge av kulturminneplanen: 1 Man bør utrede kulturminnene sin funksjon som kunnskapsbygger slik at de kan benyttes til å styrke innbyggerne sin identitet og lokalkunnskap, spesielt for barn og unge. 2 Man bør utrede om hvilke formidlingsmetoder som kan anvendes for at kulturminnene og historiene bak kan gjøres tilgjengelig for alle, herunder som et ledd i næringslivets mulige bruk, spesielt i reiselivsnæringa. 3 Man bør utrede hvordan man kan få tilrettelagt kulturminneområdene som en berikelse for friluftslivet og estetiske landskapsopplevelser. 4 Man bør utrede og avklare løsninger ved mulige langsiktige arealbrukskonflikter mellom kulturminnevern og kartlegging av mineralressurser i kommunen, slik at det ikke oppstår hindringer med tanke på at man også i framtiden skal kunne utnytte mineralressursene i kommunen. 5

12 Sak 38/14 KST-Sak 38/14 BU DSJETTREGULE RING - SEPTE MBER 2014 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/496 Ieidi Jacobsen Arkiv: 153 Saksnr.: Utvalg 41/14 F01mæmskapet 38/14 Kommunestyret Møtedato Innstilling: l. Investeringsbudsjettet reguleres med en endring på kr ,ifølge opp tilling. 2. Driftsbudsjettet reguleres med en endring på lo. l ,-, ifølge oppstilling. Skalæ1d, Bjørn Fredriksen rådmalul Side 5 av 24

13 Sak38/14 Vedlegg: Oppstilling over regulerte konti i drifts-og investeringsbudsjettet. K-sak Boligstrategi Berg kommune K- sak 31/14 - budsj ettregulering -oppstilling. Saksopplysninger: I kommunelovens 45 pkt. 2 står det at det er kommunestyret selv som skal vedta budsjettreguleringer. Myndigheten kan ikke delegeres til andre. I henhold til økonomireglementet skal regulering av investeringsbudsjettet vedtas på artsnivå, mens regulering av driftsbudsjettet kan vedtas på ramme. Oppstillingen for driftsbudsjettet er likevel på artsnivå, for oversiktens skyld. Vurdering: Investeringsbudsjettet: Molo Skaland var vedtatt i 20 13, men ikke sluttført før i Ubrukte midler i ble avsatt til bundet fond. I har vi hatt en netto utgift på kr ,-, og det finansieres med bundet fond og salg av bil-hjemmesykepleien. Parkeringsanlegg Senjatrollet- kostnadene med oppmåling/delingsforretning kom først i Kr ,- finansieres med kr ,- i lån og resten ved salg av bilhjemmesykepleien. Boligstrategi-Viser til k-sak 19/14, strategi 3, der det står at det skal engasjeres en prosjektleder, og dette skal finansieres med ubrukte midler lån kr ,- og kr ,- i overføring fra andre (OPS). Egenkapitaltilskudd sykepleierne er på kr ,-, og det finansieres med salg av bil hjemmesykepleien. Det er i tillegg foreslått en del budsjettreguleringer på ansvar 910 som ikke har resultateffekt. Side 6 av 24

14 Sak38/14 Driftsbudsjett et: Arealplanprosjektet er belastet med kr ,- (utgifter fra 20 13), og dette er det ikke budsjettert med i Disse utgiftene vil verken Torsken kommune eller Tranøy kommune være med å dekke. Kjøregodtgjørelsen på ansvar 100 (kommunestyret/formannskapet) og ansvar 120 (rådmannskontoret) er økt med henholdsvi s kr ,- og kr ,-. Premi eavvik på kr. l ,- må utgiftsføres i Ik-sak 31/14 - Senjahopen fiskerihavn (større infrastrukturprosjekt) ble det dessverre budsjettert med nettotall på utgiftssiden, og i ti llegg ti lskudd (inntekt) på kr ,-. Dette gjør at utgiftssiden må økes med kr ,-. Samhandlingsreformen - Helsedirektoratet har justert akontobeløpet, og her kan vi redusere med kr ,-. Reguleringen av dri ftsbudsjettet balanserer ved å bruke kr. l ,- av di sposisjonsfondet. Kommentar: Slik det ser ut nå, så klarer ikke pro å ta inn 1,1 mi ll.kr., slik det var lagt inn i opprinnelig budsjett. Arbeidet med å implementere ti ltak som er beskrevet i omstillingsrapporten (våren- 14) vi l starte i høst, og det vi l derfor bli lagt frem en ny regulering ti l kommunestyret i desember. Skaland, den Heidi Jacobsen økonomisj ef Side 7 av 24

15 Budsjettendringer UTGIFTER UTGIFTER INNTEKTER INNTEKTER KONTO NED OPP NED OPP TEKST Salg av bil Molo Skaland Anleggskostnad Konsulenttjenester Momskomp. (utg.) Momskom (inntekt) Bruk av bundet fond Parkeringsanlegg Senjatrollet Konsulenttjenester Grunnerverv Bruk av lån Boligstrategi Prosjektleder Overføring fra andre (OPS} Bruk av lån Egenkaptaltilskudd KLP Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på formidlingslån Ekstraord. Avdrag Ekstraord. Avdrag Utlån Bruk av lån Avdrag formidlingslån Ekstraord. Avdrag Bruk av bundne fond Bruk av bundne fond Sum Endring utgift Endring inntekt

16 Budsjettendringer UTGIFTER UTGIFTER INNTEKTER INNTEKTER KONTO NED OPP NED O P.P TEKST Areal planprosjektet Kjøregodtgjørelse Kjøregodtgjørelse Premieavvik Avg. av premieavvik Samhandlingsreformen Senjahopen fiskerihavn (forpr Bruk av disp.fondet Sum Endring utgift Endring inntekt

17 Berg kommune Rådmann Leder plan, utvikling og dr ift BOLIGSTRATEGI BERG KOMMUNE 2014 Vår ref. 13/16-31/WP Arkiv kode U03 Deres ref. Dato Kommunestyret behandlet i møte sa k 19/14. Følgende vedtak ble fattet: Strategi l. Kommunestyr et vedtar å kj øpe eiendomsmassen av Berg boligselskap for kr l 0,5 mill. Berg boligselskap avvikles etter de formalia som gjelder og dividende avregnes etter avvikling. Kjøpesummen finansieres i første omgang ved overtakelse av låneporteføljen inn til kj øpesum og etterfølges av en refinansiering. Finansiering av "startpakke" vedlikehold etableres fra disposisjonsf ond ved endelig behandling i kommunestyret etter at regnskapet for 2013 er behandlet og godkjent. Strategi 2. Kommunestyr et vedtar kj øp av 3 private boliger som beskrevet i sa ksfremlegg. Kjøpet finansieres ved låneopptak på inn til kj øpesum. Det søkes tilskudd på maksimalgrense i Husbanken. Strategi 3. Det lyses ut anbud for innleie av inn til l O boliger for ungdom og va nskeligstilte med kommunal tildelingsrett i 20 år og kommunal utleiegaranti, fordelt på flere prosjekter med geografisk spredning. Disse boligene skal ha 2 like store soverom og univer sell utf orming. Det stilles som vilkår for å gi kommunal utleiegaranti at hvert anbud inneholder like ma nge utleieboliger for det åpne markedet (på utbyggers risiko), som det gis kommunal utleie garanti for. Postadresse: 9385 Skaland Besøksadresse: Skaland Telefon: Telefaks:

18 Kommunen stiller ledige tomter vederlagsfritt til disposisjon slik de fremstår pt. Tildelingskriteriene for anbud er brutto leiepris pr m2, boligens kvalitet og geografisk beliggenhet. Prosjektleder engasjeres og finansieres over post "Forprosjekt boligpolitisk handlingsplan", et investeringsprosjekt som ikke ble iverksatt i Ramme her er ,-. Prosjektleder forutsettes tilgjengelig også for strategi 1 og 2. Langsiktig boligstrategi forutsettes behandlet i forbindelse med pågående arbe.id med kommuneplan for Berg kommune. Med vennlig hilsen Berg kommune Berit Skogland formannskapssekretær

19 Budsjettendringer -,:_... l_ UTGtFTEØ UTGIPTU ltffftekte INNTEKTER.,. J. KOJfrO NEO" OPP NEQ OPP Tf;KST Prosess kommuneplan og SNP OQQ!'ustni kirke_g_årder X-traordinært vedlikehold av veger (asfaivgrus) x-traordinært vedlikehold av veger spyling av stikkrenner rensking av grøfter Fl_Y!!iQgJJ!ovavfallscontain masser og maskinarb Skaland vannverk del 3 prosjekteril}g Senlah() en vannverk Burstincmrosj_ektet konsulenttj_enester Kloakk Grashopen _Qf'osjektering Skaland vannverk bypass Bergsbotn konsulenttjenester Senlahcm_en Fiskerihavn større infrastrukturprosjekt forprosjekt Parkering Senjatrollet strøm Forsikring flytekaier GPS - innmåling komm. ledningsnett kjøp av tjenester Ma_y_ Einarsen Lekkasje BMS Sjøledning Kvalvika - Gras hopen prosjektering Bruk av disp.fond Sum Endring utgift Endring inntekt

20 Sak 39/14 KST-Sak 39/14 NYTT ØKONOMI- OG HRM-SY STE M Saksbehandler: Arkivsaksru.: 14/532 Heidi Jacobsen Arkiv: 212 Saksnr.: Utvalg 42/14 Formannskapet 39/14 Kommunestyret Møtedato InnstiUing: Berg kommune går til anskaffelse av nytt økonomi- og Prisrammen for investedngen settes til l l million kroner. RM-system. Dersom det er mulig gjøres en felles installasjon med Tranøy. Det forutsettes da at dette betydel ig økonomisk gevinst både med tanke på investering og drift og at driften av installasjonen blir sikker. il gi Investeringen på inntil kr. 1,1 million finansieres med låneopptak. Skaland Bjørn Fredriksen rådmann ide 8 av 24

21 Sak39/14 Bakgrunn I 2004 anskaffet Berg sammen med flere andre kommuner nåværende system som heter Agresso. Systemet er stort og tungt, og brukerterskelen er av flere vurdert å være høy. Tanken bak anskaffelsen var at når alle kommunene hadde li kt system, så kunne man lettere hj elpe hverandre. Dette har ikke vært ti lf elle, da kommunene li gger på forskjellige plattformer, og den enkelte kommune har laget seg en del egne oppsett. Ma n fikk altså ikke den ønskede effekt ut av agresso-anskaffelsen. I ti llegg koster drift og vedlikehold mye, og man rar store fakturaer på support på grunn av nevnte brukerterskel, og på grunn av at oppsett i så stor grad er opp ti l den enkelte kommune. Det blir etter hvert færre og færre som har god kompetanse på bruk av Agresso. Saksopplysninger: Fra!.januar innføres A-ordningen, som er en samordning av innrapportering av lønn sdata. For å installere nødvendi g oppgradering av Agresso krevde leverandøren Evry uf orholdsmessig store summer av de enkelte kommunene. Det ble reagert unisont fra alle Agresso-kommunene i midt-troms, og ma n fant at dette var rikti g tidspunkt for å gå ut på anb ud for å se hva an dre leverandører kunne tilby. Berg har derfor sammen med kommunene Bardu, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy hatt ute anbudsforespørsel på nytt økonomi- og HRM -system. Ti lb udet var utf ormet slik at den enkelte kommune kunne velge bare økonomisystem, bare HRM-system eller begge deler. Anskaffelse skulle også være betinget av finansiering og godkjenning i de enkelte kommunestyrene. Det kan nevnes at Lenvik allerede har byttet ut sitt HRM-system, og har der en annen programvare enn Agresso. De bruker fortsatt Agresso økonomi, men var ikke klar for å investere i nytt system nå. Lenvik ønsket derfor ikke å være med på dette anbudet. Etter at anbudsrunden var over, valgte kommunene å gå i forhandlinger med en leverandør. Dette er et internasjonalt selskap som har solgt sine systemer ti l mer enn halvparten av norske kommuner. De tilbyr et stort spekter av programmer tilpasset både privat og offentlig virksomhet. Det kan nevnes at Berg allerede bruker flere av selskapets programmer. Det har i forhandlingene vært etterspurt muligheter for å bruke felles li senser, slik at f.eks Berg, Torsken og Tranøy kunne gå sammen om en lisens for på denne måten å oppnå store besparelser. Vi har fått klarert at en installasjon sammen med en annen kommune er fullt mulig. Det forutsettes da at installasj onen legges lokalt hos den ene kommunen, og at leverandøren drifter programvaren. Et annet alternativ er å ha alt på ASP-løsning, slik at leverandøren har alt ansvar for drift og vedlikehold av systemene. Dette anb ef ales ikke av leverandøren dersom man går sammen om en installasjon. En ASP-løsning vil også bli betydelig dyrere i drift pr.år. Side 9 av 24

22 Sak39/14 Vurdering: Økonomi Anskaffelse Anskaffelseskost for hele det nye systemet framkommer av prismatrise. Selv om det er mest nødvendig å få på plass HRM-system i forbindelse med innføring av A melding er det så store rabatter ved kjøp av begge systemene at det vil være uklokt å ikke ta økonomisystemet samtidig dersom man først velger ny leverandør. Drift I forhold til dagens drift av Agresso kan man oppnå besparelser om vi anskaffer det nye systemet. Dette forutsetter at vi kjører felles installasjon med en annen kommune. Dersom vi skal ha helt egen brukertilgang (lisens) og ASP-løsning kan vi risikere at driften blir dyrere enn dagens drift av Agresso. Driftsutgift etter en eventuell installasjon av a-melding fra agresso vil selvsagt bli dyrere. Tilskudd Denne type samordning av systemer mellom kommuner føyer seg inn i forarbeidet til kommunereformen. Det vil derfor bli rettet forespørsel til fylkesmannen i Troms om mulige tilskuddsmidler i forbindelse med fellesanskaffelsen. Fylkesmannens økonomiavdeling skal se på resterende skjønnsmidler, og samtidig undersøke om regjeringen kan bidra ytterligere. Det er ikke levert søknad, så eventuelt tilskuddsbeløp kan på nåværende tidspunkt ikke beløpsfestes. Effekt ved innføring av nytt system Ved å innføre samme system samtidig i alle kommunene i midt-troms er målsettingen at man skal bli mer i stand til å jobbe på tvers av kommunegrenser. Alle kommunene sliter i større eller mindre grad med kapasitet og rekruttering i økonomi- og regnskapsavdelingene. Spesielt vi i de minste kommunene er særlig sårbare ved fravær, slik vi nylig har opplevd. Om alle kommunene i størst mulig grad bruker de standardoppsettene som ligger i leveransen, så vil man enkelt kunne gå inn og jobbe online hos hverandre ved behov. De ansatte hos oss vil være opplært og klar til å inngå i en distribuert driftsmodell i en framtidig kommunestruktur. Det nye systemet anses også å være betydelig mer moderne og brukervennlig enn Agresso. Drøfting Beholde Agresso Den absolutt rimeligste anskaffelsen vil være å oppgradere Agresso, og jobbe videre med denne programvaren. Driftskostnadene vil imidlertid øke i forhold til dagens. Vi kan også risikere å bli eneste Agresso-bruker i regionen. (l tillegg til Lenvik) I dag kan man kontakte en nabokommune for å få hjelp om man står fast. Dersom vi er eneste Agressobruker vil vi i enda større grad måtte benytte support fra Evry, med høy timepris. Side lo av 24