Forsidefoto: Dag H. Karlsen Foto side 2 og 3: Kjell- Erik Moseid

Transkript

1 2009 Skitt Jakt

2 Innhold Godt nytt jakt- og fangstår! Det nasjonale overvåkningsprogrammet for hjortevilt Ny lov om dyrevelferd Bruk Internett! Kongeørna kartlegges og overvåkes Elektronisk jegerprøveeksamen Jaktstatistikk flere hjortejegere Nytt og nyttig Informasjon fra DN Informasjon fra Jegerregisteret Veiledning til utfylling av rapportskjema for jaktåret 2008/ Forsidefoto: Dag H. Karlsen Foto side 2 og 3: Kjell- Erik Moseid

3 3 Godt nytt jakt- og fangstår! Elg, hjort og villrein er blant de viktigste viltressursene i Norge, og er gjenstand for stor interesse blant grunneiere, jegere, viltforvaltere og forskere. I tidsrommet er det samlet inn relevant overvåkingsmateriale for disse artene gjennom Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Resultatene så langt viser at elg- og villreinforvaltningen fremstår som akseptabel, men når det gjelder hjorteforvaltningen, bærer den preg av å henge i halen på utviklingen. Det blir spesielt viktig framover å få bedre kontroll med de økende hjortebestandene. Bedre kunnskap, samorganisering av forvaltningen og definering av klare forvaltningsmål vil være de viktigste faktorene for å oppnå dette. De siste åra har det vært store forbedringer med hensyn til organisering av jakt og etablering av flerårige bestandsplaner. Dette er et arbeid som må fortsette med økt styrke. Sett hjort-overvåkningen kan forhåpentligvis også utvikles til å bidra med forvaltningsverktøy som gir bedre mål på bestandsutviklingen. Det er nå helt avgjørende at den lokale forvaltningen tar de nødvendige grep for å få kontroll med bestandsutviklingen! Direktoratet for naturforvaltning (DN) vil fortsette å fokusere på at utøvere av jakt og fangst aktivt skal benytte Internett. Det vil bli lagt mer vekt på nettbasert informasjon i tiden framover og Skitt jakt i sin nåværende form har snart utspilt sin rolle. Mange jegere har blitt flinke til å rapportere jakt- og fangstutbytte på Internett. Siden 2001 har andelen som rapporterer elektronisk økt fra 10 prosent til 61 prosent, og DN oppfordrer de resterende jegerne til å gjøre det samme. Det er også mulig å betale jegeravgift og registrere seg som lisensjeger på Flere tilbydere selger nå også jaktkort via Internett. Skitt Jakt! Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning

4 Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt blir gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). I 2008 var første gang det ble levert en samlet årsrapport, Hjortevilt 2007, som omfatter resultater av overvåkingen av både elg, hjort og villrein. Elg, hjort og villrein er blant de viktigste viltressursene i Norge, og er gjenstand for stor interesse blant grunneiere, jegere, viltforvaltere og forskere. I regi av Overvåkingsprogrammet for hjortevilt har det blitt samlet inn relevant overvåkingsmateriale fra til sammen 17 forskjellige områder for de tre artene til sammen siden Overvåkingsperioden Hensikten med rapporten Hjortevilt 2007, og tilsvarende rapporter i årene som kommer, er å vise den løpende utvilklingen av bestandens tilstand ved å vurdere kjønns- og aldersspesifikke kroppsvekter, formeringsevne, samt trender i bestandstetthet og kjønns- og aldersmessig bestandssammensetning. 4 Foto: Steve Halsetrønning Informasjon hentes ved å samle inn data om kjønn, alder, slaktevekt og eggstokker fra dyr som felles under jakt. I tillegg vil kalvetellinger, for eksempel kalv per simle og per ungdyr og sett elg/hjort data som rapporteres av jegerne under jakta si noe om andelen kalv som rekrutteres til bestandene. Informasjon om sammensetning av bestanden fås ved direkte tellinger i felt eller fra sammensetningen av dyr observert av jegerne (sett elg- og sett hjort- data). Resultater Resultatene fra fellingsstatistikken og antallet viltpåkjørsler i 2007 antyder at antallet hjortevilt i Norge nå er høyere enn noen gang tidligere. Aldri før er det felt så mange elg, hjort og villrein samlet sett som i jaktåret 2007/2008. Dette skyldes hovedsaklig den store veksten i antallet hjort som felles, i jaktåret 1989/1990 mot hele i jaktåret 2007/2008. Jaktuttaket for elg øker igjen etter flere år med nedgang. For villrein var det en svak nedgang i fellingsresultat høsten Et grovt anslag av bestandsantallet antyder at omkring hjortevilt befant seg i Norge før kalving i 2007, hvorav hjort og rådyr utgjør det største antallet etterfulgt av elg og villrein.

5 I takt med den høye og økende tettheten av hjortevilt blir et stadig større antall påkjørt og drept på vei og jernbane. I jaktåret 2006/2007 ble det for femte året på rad påkjørt og drept mer enn hjortevilt, og dette til tross for at vinteren var relativt snøfattig. I tillegg til økt påkjørselsfrekvens har dagens høye tettheter av hjortevilt vesentlig betydning for hjorteviltet selv og naturmiljøet de lever i. Ved økende tetthet synker andelen mat tilgjengelig per individ, ofte med det resultat at beiteslitasjen øker og vekter og formeringsevne går ned. Hjortebestanden i Norge øker fremdeles i antall og utbredelse, og stadig åpner nye kommuner for jakt på denne arten. I de tre overvåkingsområdene for hjort (i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag) har det vært en systematisk nedgang i slaktevekter og formeringsevne siden starten av Overvåkingsprogrammet i I samme tidsperiode har det vært en vesentlig økning i bestandstettheten. Med fortsatt vekst i hjortebestandene er det sannsynlig at denne trenden fortsetter. For elg og villrein er dagens tilstand mer nyansert. På Hardangervidda og i Setesdal Ryfylkeheiene er villreinens slaktevekter og formeringsevne på vei opp etter å tidligere å ha vært relativt lave. Dette henger sammen med at bestandene er redusert i disse områdene og nå holdes på et vesentlig lavere nivå enn tidligere. I de nordlige overvåkingsområdene (Rondane, Snøhetta, Knutshø og Forollhogna) holdes bestanden på et mer stabilt nivå, og til dels lavere enn på 1980-tallet. Likevel er det ting som tyder på at slaktevekter og formeringsevne er i nedgang, spesielt i Rondane og i Knutshø. Også i Forollhogna har det vært en systematisk nedgang i slaktevekter i alle aldersgrupper for begge kjønn, til tross for at bestandstettheten har vært relativt stabil. Elgens slaktevekter og formeringsevne er fortsatt lavere i de fleste sørnorske bestandene sammenlignet med bestandene fra Trøndelag og nordover. I de to sørligste overvåkningsområdene (i Vest- Agder og Vestfold/Telemark) er det ennå ingen økning i slaktevekter og formeringsevne til tross for at bestandstettheten er redusert vesentlig siden bestandstoppen på begynnelsen av 1990-tallet. Det er likevel ting som tyder på at nedgangen i slaktevekter og formeringsevne har stoppet opp. Lenger nord og øst (i overvåkingsområdene i Oppland og Hedmark) er slaktevekter og formeringsevne høyere og til dels mer stabil. Dette er muligens i ferd med å snu i Hedmark, der utviklingen de siste årene har vært negativ en mulig konsekvens av dagens høye bestandstetthet. De samme trendene er tilstede i Foto: Kjell-Erik Moseid sett elg-materialet. Slaktevekter og formeringsevne i elgbestandene fra Trøndelag og nordover er fortsatt høye og stabile, men dette er en utvikling som kan komme til å endres etter hvert som bestandstettheten øker ytterligere. Utfordringer i årene som kommer De største utfordringene framover blir å få bedre kontroll med utviklingen i hjortebestandene. Mens lokalforvaltningen av elg og villrein ofte har erfaring fra en rekke større endringer i bestandstetthet som følge av varierende jakttrykk, bærer det meste av hjorteforvaltningen fortsatt preg av å henge i halen på utviklingen. Større grad av samarbeid og etablering av kommunerovergripende bestandsmål kan være nødvendig for å få kontroll med bestandsutviklingen. I tillegg vil antagelig hjorteforvaltningen være tjent med et bedre mål på bestandsutviklingen enn kun utviklingen i den årlige avskytingen. Sett hjort-overvåkingen kan forhåpentligvis utvikles til å bidra med slike forvaltningsverktøy. 5 Foto: Dag H. Karlsen NINA Rapport 380 Hjortevilt 2007 finner du i sin helhet på

6 Ny lov om dyrevelferd Landbruks- og matdepartementet har lagt frem forslag til ny lov om dyrevelferd. Bakgrunnen for lovforslaget er en betydelig utvikling i kunnskapen om alle dyrs, også viltets, evner og behov, kombinert med høye etiske mål for hvordan vi ønsker at dyr skal behandles i samfunnet. Lovforslagets generelle prinsipper gjøres gjeldende for viltlevende dyr. Samtidig gis det hjemmel for å gi nærmere forskrifter om eksempelvis utøvelse av jakt, fangst og fiske, innfanging og håndtering av viltlevende dyr. I likhet med gjeldende dyrevernlov omfatter lovforslaget viltlevende dyr. Viltlevende dyr som forvaltningsområde er i dag delt mellom flere departementer. Miljøverndepartementet har ansvar for bestandsforvaltning og viltets leveområder, mens dyrevelferd forvaltningsmessig er lagt til henholdsvis Landbruks- og matdepartementet for landdyr og Fiskeri- og kystdepartementet for akvatiske dyr og sjøpattedyr. Lovforslagets generelle prinsipper gjøres gjeldende for viltlevende dyr. Samtidig gis det hjemmel for å gi nærmere forskrifter om eksempelvis utøvelse av jakt, fangst og fiske, innfanging og håndtering av viltlevende dyr. Med den nye dyrevelferdsloven ønsker Landbruks- og matdepartementet bl.a. å presisere dyrs status og rettigheter. Bakgrunnen for lovforslaget er en betydelig utvikling i kunnskapen om dyrs evner og behov, kombinert med høye etiske mål for hvordan vi ønsker at dyr skal behandles i samfunnet. En vesentlig premiss for loven er anerkjennelsen av at dyr har egenverdi i tillegg til å ha nytteverdi for mennesket. Det er lagt vekt på at loven skal være en moderne lov som beskytter dyrene ut i fra faglig viten og med utgangspunkt i hva som er i dyrenes interesse. Lovutkastet angir generelle overordnede prinsipper for folks omgang med dyr, mens mer detaljerte bestemmelser til utfylling av loven vil bli nedfelt i forskrifter. Samtidig som lovforslaget angir standarder som legger til rette for god dyrevelferd i dag, skal den kunne tolkes i lys av samfunnets til enhver tid gjeldende etiske normer for dyrehold og på den måten være aktuell også i et lengre tidsperspektiv. Med dette lovforslaget markeres ønsket om å sette et godt eksempel for vern av dyrs interesser, også i internasjonal sammenheng. Lovforslaget tydeliggjør dyreholders plikt til å beskytte dyr mot rovdyr og andre farer. Den vedtatte rovviltpolitikken vil i enkelte tilfeller kunne medføre behov for å pålegge gjennomføring av tiltak for å forhindre dyrelidelser grunnet fare for rovviltangrep på beitende husdyr. Det foreslås derfor å tydeliggjøre en hjemmel for Mattilsynet til å fatte vedtak om beiterestriksjoner for å beskytte husdyr mot rovvilt. Samtidig er det viktig å skape trygghet og forutsigbarhet for næringsdrivende som har beitedyr i områder der det kan forekomme rovvilt. Ved inngripende vedtak om beiterestriksjoner som nedsanking av dyr eller forbud mot å slippe dyr på beite, foreslås det å gi dyreeier en rett til økonomisk kompensasjon. Kompensasjonsordningen forutsettes utformet slik at den ikke motvirker insentivene til forebyggende tiltak og dyreeiers ansvar for å beskytte husdyr mot rovvilt. Foto: Kjell-Erik Moseid Les mer på Landbruks- og matdepartementets egne sider om dyrevelferd ved å gå inn via 6

7 Bruk Internett! 7 Stadig flere jegere velger å rapportere jakt- og fangstutbytte, bestille jegeravgiftskort eller betale jegeravgiften på Internett. Siden 2001 har andelen som rapporterer elektronisk, økt fra 10 prosent til 61 prosent, men fortsatt kan enda flere rapportere på denne måten. En undersøkelse fra 2008 viser at om lag 90 prosent av befolkningen benytter Internett, og at mange av dem bruker det daglig. Fra 2008 ble det mulig å oppgi en e-postadresse som SSB senere kan benytte for påminnelse om jakt- og fangstrapportering. En vil da motta en e-post som inneholder både jegernummer og lenke til Internettsiden for rapportering. På den måten kan en enkelt og raskt logge inn for å rapportere. En del jegere har sikkert behov for å endre e-postadressen. Det er nå mulig å endre den samtidig som en rapporterer. En kan også reservere seg mot å få tilsendt papirskjema senere. Kommunestatistikk At en stor andel nå benytter Internett, gjør det også mulig å samle inn mer detaljere opplysninger. Fra i år skal alle som rapporterer elektronisk, oppgi i hvilken kommune småviltet er felt. Jegere som rapporterer på papir, skal fortsatt oppgi jaktfylke. For å kunne utarbeide en best mulig kommunestatistikk er en avhengig av at flest mulig rapporterer på Internett. Jegernes Internettbruk Ikke helt overraskende er det jegerne i de yngre aldersgruppene som er mest ivrig til å benytte Internett, og det er blant jegerne i gruppen år en finner den høyeste Internettandelen. Her har nær 80 prosent rapportert elektronisk i Også blant eldre jegere er Internettandelen høy, og det er først blant dem som er 60 år og eldre at den ligger under 50 prosent. Det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder å rapportere elektronisk. Flittigst til å benytte Internett var jegere bosatt i Oslo. Her rapporterte 69 prosent av jegerne via Internett i Lavest var andelen i Telemark, hvor 51 prosent rapporterte elektronisk / / / / / / /05 70 eller eldre Foto: Dag H. Karlsen

8 Kongeørna kartlegges og overvåkes Da kongeørna kom med blant de store rovdyra i siste rovviltmelding (St.meld. nr. 15, ), ble det behov for å styrke kunnskapen om arten. Her kommer litt informasjon om kongeørn i Norge og hva du kan gjøre for å bidra til økt kunnskap om arten. Kongeørn ble fredet i Norge i 1968, og etter dette har antallet kongeørn økt moderat. Kongeørnbestanden er i 2008 vurdert til par/territorier. Hvert par har sitt territorium som de forsvarer mot andre kongeørner. Ikke alle territorier er i bruk hvert år. For hele Europa regner man med at det finnes et sted mellom 5000 og 6000 par. Norge har altså en stor andel av den europeiske kongeørnbestanden. I Norge hekker kongeørn i skog og fjelltrakter, samt på øyer langs kysten (særlig fra Møre og Romsdal og nordover). king blir ungene i reiret i uker. I løpet av juli vil ungene være flyvedyktige. Kongeørnen har ofte flere alternative reir innenfor sitt territorium som den veksler på å bruke. I år med svak småviltbestand kan ørneparet stå over hekking. Kongeørnens føde består i hovedsak av fugl og pattedyr. Ørnen kan nedlegge et bytte med helt opp til et reinsdyrs størrelse. Kongeørnen er en svært god jeger, men er samtidig en åtselseter. Når det gjelder større byttedyr som rein er det ofte vanskelig å avgjøre om ørnen har nedlagt byttet selv, eller om den har funnet det som kadaver. For å øke kunnskapen om kongeørn i Norge er det satt i gang kartleggings- og overvåkingsprosjekter. For en art som er såpass tallrik som kongeørna, er det vanskelig å få til en fullstendig kartlegging. I tilegg til den organiserte kartleggingen, vil det derfor ha stor nytteverdi dersom folk som ferdes i Norsk natur rapporterer observasjoner som kan påvise eller indikere hekking. Påvist hekking vil i de fleste tilfeller dreie seg om funn av reir. Dersom man observerer to voksne kongeørner, er dette en sterk indikasjon på at de har et territorium. Det er ønskelig at slike observasjoner rapporteres. Du kan rapportere dine observasjoner til SNO (Statens naturoppsyn). 8 Fjellnære skogsområder er svært viktige leveområder for kongeørnen. Voksne kongeørner er stort sett standfugler som holder seg i territoriet sitt året rundt. Ringmerkingsstudier viser at ungfuglene som ikke har egne territorier trekker sørover eller ut til kysten i løpet av høsten. Kongeørn hekker fra 3 4-årsalderen og legger vanligvis to egg. Reiret kan ligge i bergvegger eller i store trær. Eggleggingen starter allerede i mars april. I den perioden kongeørnen har egg, er den følsom for forstyrrelser. Når eggene er lagt, ruges de i ca. 43 dager og etter klek- Foto: Tom Schandy En oversikt over SNO sine rovviltkontakter finner du her: Husk at kongeørna er svært sårbar for forstyrrelser i hekketida. Du må ikke nærme deg et kongeørnreir mens det er egg eller unger i reiret. På denne tiden må reiret kun observeres på betryggende avstand med kikkert eller teleskop.

9 Elektronisk jegerprøveeksamen Kommunene kan nå gjennomføre jegerprøveeksamen elektronisk. Gjennomføringen av eksamen er enklere, og kandidatene kan gå på jakt rett etter at eksamen er avlagt og bestått, hvis de benytter Internett til å betale jegeravgift og kjøpe jaktkort. 9 Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i samarbeid med Jegerregisteret og Norsk Test i Kirkenes utviklet en nettbasert eksamen i jegerprøven. Eksamensgjennomføringen er testet i noen utvalgte kommuner, og DN ser med glede fram til at flere kommuner får benytte seg av denne unike muligheten. Kandidatene som ønsker å avlegge jegerprøveeksamen elektronisk, må møte ved et godkjent testsenter. Her vil kommunen ha ansvar for eksamen på samme måte som tidligere, bortsett fra at kandidatene svarer elektronisk på spørsmålene ved hver sin PC. Enn så lenge er det mulig å kjøre jegerprøveeksamen både elektronisk og ved ordinære papirskjema. Kravene til gjennomføring av elektronisk eksamen er identisk med gjennomføring ved bruk av papirskjema. Spørsmål, bilder av arter og illustrasjoner vil derfor være identiske slik at man ikke gjør noen forskjell på kandidatene. Om noen år vil muligheten til å benytte papirskjema forsvinne, og alle kommuner må benytte den elektroniske løsningen. Elektronisk eksamensgjennomføring gjør det enkelt og har mange fordeler. Man slipper å trykke, sende ut og ha lager av eksamensmateriell. Kommunen slipper å rette og sende inn svarskjema. Jegerregisteret trenger ikke lenger manuelt å skanne svarskjema. Det tas også sikte på å lage en spørsmålsdatabank der spørsmål hentes vilkårlig og der DN har mulighet til å bedre kvaliteten på spørsmål, bilder og illustrasjoner. Det vil bli enkelt å bytte ut spørsmål i spørsmålsdatabanken som viser seg å være uegnet, og man trenger ikke å vente med dette til revisjon av eksamenssett hvert andre år slik man har i dag. Det blir også bedre muligheter til å få kjørt ut forskjellig statistikk vedrørende jegerprøveeksamen når man har elektroniske resultater. Den største servicen til kandidaten er at de kan gå på jakt rett etter at eksamen er avholdt og bestått. De kan gå inn på for å betale jegeravgift, deretter kjøpe jaktkort på andre nettsteder og dra på jakt. DN håper mange jegerprøvekandidater vil få glede av den nye og unike muligheten til avlegge jegerprøveeksamen elektronisk! Foto: Kjell-Erik Moseid

10 Jaktstatistikk flere hjortejegere Etter som fellingskvotene på hjort har økt, har det også blitt flere som jakter hjort. I alt har jegere oppgitt å ha jaktet hjort høsten Det er flere enn høsten Selv om fellingskvotene for elg og hjort nå er omtrent like store, er det fortsatt færre som jakter hjort enn som jakter elg. Under presenteres noen hovedresultater fra Statistisk sentralbyrås jaktstatistikk. Mer detaljerte tall finnes på Der er det også lagt ut oppdaterte fellingstall for elg og hjort for høsten Til sammen jegere oppga å ha jaktet småvilt eller hjortevilt i løpet av jaktåret 2007/2008. Av disse oppga 64 prosent å ha jaktet småvilt. Rypa er den småviltarten som flest jakter på. I alt oppga jegere å ha jaktet rype, og hadde felt en eller flere ryper. Totalt rapporterte personer å ha jaktet hjortevilt, og dette tilsvarer 61 prosent av dem som jaktet i 2007/2008. Elgen er fremdeles det hjorteviltet flest jegere jakter på. I alt oppga jegere å ha jaktet elg i løpet av 2007/2008. Andel jegere som jaktet småvilt eller hjortevilt, etter alder. 2007/08 Prosent Økt utbytte av skogsfugl Utbyttet av storfugl var i jaktåret 2007/2008 det største på 14 år, og 52 prosent høyere enn året før. Utbyttet av orrfugl økte med 57 prosent. I løpet av jaktåret 2007/2008 ble det felt storfugl og orrfugl. Totalt felte jegerne liryper og fjellryper i 2007/2008, noe som er på nivå med utbyttet i jaktåret før. Det var imidlertid store svingninger i utbyttet i flere fylker. I Finnmark var det en nedgang i felte liryper på 25 prosent fra forrige jaktår. I alt liryper ble Utbytte av storfugl og orrfugl. 1971/ / felt i Finnmark. Både i Sør- og Nord Trøndelag og i Nordland var det et noe bedre rypeår i /2008 enn året før. Orrfugl Storfugl 1971/ / / / Alder 1979/ / / /86 Småviltjakt 1987/ / / / / /98 Hjorteviltjakt 1999/ / / / /08 Flest jegere fra Akershus personer betalte jegeravgiften for jaktåret 2007/2008. Det er flere enn foregående jaktår. På ti år er antall kvinnelige jegere nesten doblet, og blant dem som jaktet utgjorde de knapt 6 prosent av jegerne i 2007/2008. Blant fylkene er det Akershus som topper statistikken med personer som betalte jegeravgift, fulgt av Sør-Trøndelag med utenlandske jegere betalte jegeravgift i Norge, inkludert 700 nordmenn som var bosatt i utlandet. Over halvparten av de utenlandske jegerne kom fra andre nordiske land. Alle førstegangsjegere i Norge må bestå jegerprøven før de kan begynne å jakte. I løpet av jaktåret 2007/2008 besto personer jegerprøven, omtrent det samme antallet som året før. Av alle som besto jegerprøven, var 23 prosent kvinner. Halvparten av de som besto jegerprøven dette jaktåret, betalte jegeravgift samme år. Flest jegerprøver ble avlagt i Akershus, hvor litt under personer besto. Over hjortevilt drept av bil eller tog Trafikken tar livet av et stadig økende antall hjortevilt. I jaktåret 2007/2008 måtte for første gang mer enn hjortevilt bøte med livet i trafikken. Det er 700 flere enn året før. I alt ble hjortevilt registrert omkommet eller drept utenom jakta i jaktåret 2007/2008. Andel kvinnelige førstegangsjegere. 1997/ /2008. Prosent Prosent / / / / / / / / / / /2008 Rådyr, elg og hjort drept av bil eller tog. 1990/ /08* / / / / / / /04 Hjort Elg Rådyr 2005/ /08*

11 11 Flere gauper felt under kvotejakta I alt 111 gauper ble skutt eller omkom av andre årsaker i jaktåret 2007/2008. Til sammen ble 86 av dem skutt under kvotejakta. Det er 30 flere enn året før. I alt ble 77 jerver skutt eller drept av andre grunner, to færre enn året før. 49 av jervene ble skutt som skadedyr. Flest ble skutt i Finnmark, der 14 dyr måtte bøte med livet. 13 bjørner er registrert drept eller omkommet i jaktåret 2007/2008. Det er ni flere enn året før. Store rovdyr. Registrert avgang. 1994/ /08* / / /97 Ulv 1997/ / / / /02 Bjørn Jerv 2002/ / /05 1 I tillegg ble det drept 3 hybrider av ulv og hund i Østfold. Gaupe 2005/ / /08* Nytt rekordår for hjortejakta Det ble felt hjorter i løpet av jakta 2007, en økning på dyr fra Bortimot en tredjedel av dyrene ble felt i Sogn og Fjordane. Av en total fellingskvote på dyr ble 75 prosent skutt. Aldri har det vært lov å felle så mange dyr, og fellingsprosenten har heller aldri vært høyere. Også i 2007 ble det felt flest Antall felt elger og hjorter hjorter i Sogn og Fjordane. I alt ble dyr av en kvote på rapportert felt. Sammenliknet med året Elg 5000 Hjort 0 før var det en økning på over hjorter. Økt utbytte under villreinjakta I alt ble det skutt villrein under jakta høsten 2008, en økning på 485 dyr fra året før, men omtrent på samme nivå som i Sammenliknet med bunnåret 2004 ble det felt flere dyr i I alt var fellingskvota i 2008 på dyr, noe som gav en fellingsprosent på 55. I 2007 var kvoten tilnærmet like stor, mens fellingsprosenten endte på 50. Rondane villreinområde hadde som i 2007, det høyeste fellingstallet. I alt ble 868 dyr felt høsten 2008, en nedgang på 21 dyr fra året før. Tillatt felte og antall felte villrein * Antall Tillatt felt Felt * Økt utbytte under elgjakta Etter tre år med nedgang økte utbyttet fra elgjakta i jaktåret 2007/2008. I alt ble det felt elger, en økning på 600 dyr fra 2006/2007. Det var til sammen gitt tillatelse til å felle dyr, en nedgang på knapt 200 dyr fra året før. Hedmark er det viktigste elgfylket målt både etter felte dyr og tillatt felte dyr. I alt ble det gitt tillatelse til å felle elger, og ble skutt under jakta. Foto: Kjell-Erik Moseid

12 12 Nytt og nyttig Informasjon fra DN Den nye våpenforskriften Justisdepartementet fastsatte ny våpenforskrift den 11. juli Forskriften var i skrivende stund ennå ikke trådt i kraft, men var ventet å gjøre det i løpet av januar Formålet med den nye våpenforskriften er å øke kontrollen med skytevåpen i privat eie, bidra til likebehandling, samt å få et klarere og enklere regelverk. Et viktig hensyn er å hindre at våpen kommer på avveie og blir benyttet til kriminelle handlinger. De viktigste punktene i den nye våpenforskriften vil for jegerne være: Krav om FG-godkjent sikkerhetsskap fra første våpen. Det betyr at alle registreringspliktige skytevåpen eller en vital del av våpenet, og lovlig uregistrerte hagler ervervet før 1. oktober 1990, nå må oppbevares i våpenskap. Begrensning på hvor mange jaktvåpen man kan anskaffe, en såkalt jaktvåpengarderobe på 6 komplette jaktvåpen. At det ikke gis tillatelse til å erverve eller inneha halvautomatiske våpen. Politidirektoraet kan dispensere fra forbudet for skytevåpen som ikke enkelt kan omgjøres til å avgi helautomatisk ild, og for skytevåpen som ikke framstår som kampvåpen. Haglgevær, rifle og kombivåpen skal ha en totallengde på minimum 840 mm, og løpet skal ha en minimumslengde på 400 mm. Det vil fra det tidspunkt forskriften trår i kraft bli gitt 1 års frist før reglene vil håndheves, noe som blant annet vil gi jegerne tid til innkjøp av våpenskap. For mer informasjon: Åte til jakt Ved bruk av åte til jakt og felling har Mattilsynet fortolket forskrift 27. oktober 2007 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum slik at bruk av: Mindre deler av selvdøde dyr, avlivede dyr og slakteavfall fra gård, som ikke er eller mistenkes for å være infisert med smittsom sykdom, kan etter melding til Mattilsynet brukes som åte på driftsenheten i forbindelse med åtejakt på ville dyr, der kjøttet ikke er beregnet på konsum. Felt eller avlivet vilt som er friskt, er ikke regulert av regelverket og kan fritt brukes til åte. Dersom viltet mistenkes for, eller er angrepet av sykdom som kan overføres til dyr eller mennesker, er det forbudt å bruke som åte. Konsumkjøtt ikke er regulert av regelverket og er derfor tillatt uten begrensninger. Sikker oppbevaring av våpen Sikker oppbevaring av våpen som selvmordsforebyggende tiltak var temaet da Norges Jeger- og Fiskerforbund og Nasjonalt senter for selvmordsforskningog forebygging avholdt fagseminar i Oslo høsten Som beskrevet tidligere blir det nå i den nye våpenforskriften krav om FG-godkjent sikkerhetsskap fra første våpen. Dersom våpen oppbevares forsvarlig, kan man forhindre tyveri, slik at sikringen blir et kriminalforebyggende tiltak. Man kan dessuten forhindre vådeskudd eller ulykke, som en følge av at andre ikke får tak i våpen. Sist, men ikke minst, kan man forhindre selvmord. Faren for selvmord vil være større i husstander hvor det finnes skytevåpen. I Norge er det noe over 500 selvmord årlig. Selv om selvmord ved bruk av skytevåpen har gått ned fra 1988 til i dag, utgjør dette fortsatt over 20 prosent av det totale antall selvmord blant menn. Selvmord er ofte en impulshandling. Hvis en person i krise må bruke tid og må gjennom en rekke hindringer før en har et funksjonelt våpen, er det stor sjanse for at et eventuelt selvmord blir forhindret. Oppbevaring av våpen, vitale deler og ammunisjon i låst våpenskap er derfor et viktig selvmordsforebyggende tiltak. DN oppfordrer alle jegere og fangstmenn til å være bevisste denne problematikken og ha fokus på sikker oppbevaring av våpen i tråd med den nye våpenforskriften. Skyteprøve for storviltjegere DN har stadige henvendelser omkring tolkning av bestemmelsen rundt skyteprøve for storviltjegere i forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst og instruks om skyteprøve for storviltjegere. Under klargjøres reglene for kaliberkrav og skytestillinger Kaliberkrav Bestemmelsene i forskrift og instruks slår fast at de 30 obligatoriske skuddene i første del av skyteprøven må gjennomføres slik at riflens kaliber tilfredsstiller anslagsenergikravet for jakt på en av storviltartene. Følgende viltarter er i forskriftens 3 definert som storvilt: elg, hjort, dåhjort, villrein, rådyr, villsvin, muflon, moskusfe, bjørn, ulv, jerv og gaupe. Av disse storviltartene er det rådyr, gaupe og jerv som har det minste kravet til anslagsenergi, jf forskriftens 16. Kravet til disse viltartene er 980 joule (100 kgm) målt på 100 meters avstand, E100. Skyteprøvens obligatoriske skudd må derfor minimum gjennomføres med rifle som har en anslagseneregi på 980 joule (100 kgm) målt på 100 meters avstand, E100.

13 13 Skytestillinger I henhold til instruksen har en disse tillatte skytestillingene: liggende, knestående, sittende med albuene støttende på lår/knær eller stående. Bestemmelsene i instruksen er fastsatt i tråd med Det Frivillige Skyttervesen sitt skytereglement. Når det gjelder sittende stilling, er det i skytereglementet presisert at det ikke er tillatt å benytte kunstig støtte av noen art. Det betyr at det både er forbudt å sitte i skytebenk, hvor rifla blir lagt i anlegg, og bak ett stødig bord med albuene hvilende på bordet. Det vil være tillatt å sitte på en stol, sandsekk, krakk eller lignende så lenge en ikke benytter kunstig støtte av noen art for hender eller våpen. Skytereim er tillatt. Registrer dyr på Kartleggingen av flåtten og hjortelusflua fortsetter i 2009, og vi trenger storviltjegernes hjelp i dette viktige arbeidet. Målet er å kunne forutsi hvor det er mest risiko for sykdom og hva man kan gjøre for å minske denne. Vi vil også kunne se i hvilken grad flått og hjortelusflue påvirker veksten, reproduksjonen og overlevelsen hos hjortedyra. Registreringen gjøres via Internettsiden Her kan du også lære mer om parasittene og sykdommer de kan bringe med seg. I 2008 opplevde vi en dobling av antall registreringer, men vi trenger enda flere i 2009, både med og UTEN parasitter! Jegeravgift på Min side er et offentlig servicekontor på Internett. Min side gir deg: En felles inngang til elektroniske tjenester fra det offentlige Mulighet for en enkel dialog med det offentlige Oversikt over informasjonen som er registrert om deg i ulike offentlige registre Det er nå blitt mulig å se dine egne opplysninger i Jegerregisteret, samt bestille og betale jegeravgifta via For å komme inn må man logg seg på med fødselsnummer, passord og pin-kode fra f.eks skattekort. Viktige avgifter Jegeravgift generelt: Jegeravgift elg, hjort og villrein: Tilleggsavgift for manglende rapportering: Gebyr for utsending av ekstra jegeravgiftskort: Jegerprøvegebyr, eksamen: Fellingsavgift elg, voksen: Fellingsavgift elg, kalv: Fellingsavgift hjort, voksen: Fellingsavgift hjort, kalv: Fellingsavgift villrein, voksen: Fellingsavgift villrein, kalv: 280 kr 355 kr 175 kr 60 kr 265 kr 465 kr 270 kr 350 kr 210 kr 250 kr 145 kr Foto: Dag H. Karlsen

14 Informasjon fra Jegerregisteret er et register over personer som er kvalifisert til å drive jakt og fangst i Norge. Ved utgangen av 2008 var det ca registrerte jegere i Jegerregisteret. I jaktåret 2008/2009 betalte ca jegere jegeravgiften. Antallet aktive jegere i Norge har steget med ca de fem siste årene. Betale jegeravgiften Jegeravgiften kan betales på med Visa eller Mastercard. Betalingen blir registrert umiddelbart. Du kan skrive ut en midlertidig kvittering som er gyldig i 10 dager i påvente av et kvittert jegeravgiftskort eller betalingsoblat. Tjenesten koster 10 kroner. I 2008 brukte ca jegere Jegerregisterets betalingsløsning. Dette er en økning på ca fra forrige år. Betales jegeravgiften på vår Internettside, kan du øyeblikkelig registrere deg som lisensjeger og kjøpe jaktkort hos eller Gyldig kvittering for betalt jegeravgift skal alltid medbringes under jakt/fangst. Fra 1. januar 2009 kan kandidater til jegerprøven avlegge elektronisk jegerprøveeksamen. Kandidatene som består elektronisk jegerprøveeksamen kan gå på jakt neste dag hvis jegeravgiften betales på Lisensjeger Jegere som ønsker å delta i lisensfelling, må registrere seg som lisensjeger i Jegerregisteret. Jegere som skal registrere seg som lisensjeger, må: Være fylt 18 år. Ha overholdt rapporteringsplikten i henhold til forskrift 18. mars 2005 om forvaltning av rovvilt, 16. Betale jegeravgiften for inneværende jaktår. Betalingen må være registrert hos Jegerregisteret. Foto: Kjell-Erik Moseid Betales jegeravgiften i nettbank/telefonbank må du vente i 2 5 dager før du kan registrere deg som lisensjeger. Kvittering fra registreringen som lisensjeger i Jegerregisteret skal medbringes under felling/ fellingsforsøk. I 2008 ble lisensjegere registrert i Jegerregisteret. På kan du Betale jegeravgiften. Bestille jegeravgiftskort. Registrere deg som lisensjeger. Se hvilke opplysninger som er registrert om deg i Jegerregisteret. Finne lover og forskrifter. Nyttige tips fra Jegerregisteret Oppgi alltid fødselsnummer eller jegernummer når du kontakter oss. Vi bruker jegernes folkeregistrerte adresse. Påse at du betaler jegeravgiften for riktig jaktår. Betaler du jegeravgiften med en gammel giro, registreres innbetalingen på feil jaktår. 14

15 Veiledning for utfylling av rapportskjema for jaktåret 2008/ Hvem skal svare? Alle som betalte jegeravgift for jaktåret 2008/2009 (perioden 1. april mars 2009), er pålagt å rapportere til Statistisk sentralbyrå. Jegere som ikke rapporterer innen fristen, vil bli ilagt en tilleggsavgift, for tiden på kr 175. Tilleggsavgiften vil bli lagt til jegeravgiften neste år. Svarfristen er 1. mai Ordningen med straffegebyr er hjemlet i viltloven 50, og data samles inn på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning. Merk: Selv om du ikke har vært på jakt siste jaktår eller om du har vært på jakt uten å få utbytte, skal du rapportere. Selv om du tidligere har rapportert jaktutbyttet til grunneier (f.eks. Statskog), fjellstyre eller andre på annet skjema, må du likevel rapportere. Jegere som bare har jaktet elg, hjort eller villrein, skal også rapportere. Dersom du har fått tilsendt innbetalingsblankett for jegeravgiften for jaktåret 2009/2010, men ikke har betalt jegeravgift for jaktåret 2008/2009, skal du ikke rapportere. Hvordan svare? Du kan rapportere via Internett eller benytte skjemaet som er festet til blanketten med jegeravgiftskortet. For elektronisk rapportering må du logge deg inn på og følge anvisningene der. Sørg for å fullføre rapporteringen du får kvittering når rapporten er sendt. For rapportering på papirskjema er det bare skjema for jaktåret 2008/2009 som skal benyttes. Eldre skjema vil bli avvist. Det er bare vilt som du selv har skutt eller fanget i tidsrommet 1. april mars 2009 som skal føres opp. Har du ikke jaktet, krysser du av i ruta for «Ikke jaktet», underskriver og sender inn skjemaet. Har du bare jaktet elg, hjort eller villrein, krysser du av for det du jaktet på, underskriver og sender inn skjemaet. Har du jaktet rådyr, ryper, bever eller annet småvilt, krysser du av for det du jaktet på. Felte du ikke selv noe vilt, krysser du i tillegg av i «Nei- ruta», underskriver og sender inn skjemaet. Har du selv jaktet og felt rådyr, ryper, hare eller annet småvilt, krysser du av i «Ja-ruta» og fører opp antallet i rubrikkene for de enkelte viltartene. Vær oppmerksom på at ved jakt organisert som lagsjakt, f.eks. på rådyr, er det bare dyr du selv felte som skal føres opp på skjemaet. Summer hvor mye som er felt i alt, underskriv og send inn skjemaet. Noen jegere har jaktet i mer enn ett fylke. På skjemaet er det plass til opplysninger for inntil tre fylker. Alt jaktutbytte i et fylke skal føres i samme kolonne. Har du jaktet i flere enn tre fylker, rapporterer du for de tre fylkene med størst jaktutbytte. Hvert fylke har sitt eget fylkesnummer fra og Har du spørsmål om skjemautfyllingen? Dersom du har spørsmål om hvordan skjemaet skal fylles ut, kan du ta kontakt med Statistisk sentralbyrå på telefonnummer Det vil være betjent mandag til fredag mellom klokka For andre spørsmål, se baksiden av heftet «Skitt jakt». FYLKE OG FYLKESNUMMER: 01 = Østfold 02 = Akershus 03 = Oslo 04 = Hedmark 05 = Oppland 06 = Buskerud 07 = Vestfold 08 = Telemark 09 = Aust-Agder 10 = Vest-Agder 11 = Rogaland 12 = Hordaland 14 = Sogn og Fjordane 15 = Møre og Romsdal 16 = Sør-Trøndelag 17 = Nord-Trøndelag 18 = Nordland 19 = Troms / Romsa 20 = Finnmark / Finnmárku Kartgrunnlag: Statens Kartverk

16 Har du spørsmål angående jegeravgiftskortet? Ta kontakt med Jegerregisteret på eller ring Har du spørsmål til utfylling av rapportskjema? Ta kontakt med Statistisk sentralbyrå på eller ring Har du spørsmål om rapportplikt og tilleggsavgift? Ta kontakt med Direktoratet for naturforvaltning på eller ring Trondheim Telefon: Telefaks: Foto: Lars H. Krempig TE 1284 ISSN X Trykt versjon: ISBN Elektronisk versjon: ISBN Opplag: Trykk: ParaCard AS