Senja som fiskeriregion

Transkript

1 Senja som fiskeriregion Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Berg kommune Lenvik kommune Torsken kommune Tranøy kommune

2 2 RAPPORT Rapportens tittel: Senja som fiskeriregion Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Utgitt: Januar 2009 Trykk: Grafisk nord, Finnsnes Utgitt av: Senja Næringshage as Oppdragsgivere: Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Kontakt: Martin Lyngstad eller Gro Lamark Postadresse: Pb. 117, 9305 Finnsnes Besøksadresse: Smørhusbakken 1 Tlf.: Faks: Rapporten kan bestilles hos: Senja Næringshage AS (kan sendes på e-post som.pdf-fil) Forfatter: Martin Lyngstad Layout: Varg Aamo, Demoneye DA Forsidebilde: Frank S. Andreassen, Utgitt i samarbeid med: Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner Rapporten gir et øyeblikksbilde over status i fiskeri- og havbruksnæringen i Senja-regionen. Verdien på fangst etter landingskommune i Senja-regionen utgjør MNOK 500. Utvalgte fiskeri- og havbruksbedrifter hadde en omsetning på nærmere 1,7 milliarder kroner i Samlet sett kan en anta at disse bedriftene tilfører Senja som fiskeriregion over MNOK 210 i form av lønn til ansatte og handel med øvrig lokalt næringsliv. Det er identifisert en sysselsetting på over 400 personer i utvalgte bedrifter i tillegg til ca. 400 registrerte fiskere i Senja-regionen. Når en tar med fiskere, produksjonsleddet og havbruksnæringen, så er det direkte sysselsatt over 800 personer innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i Senja-regionen. Det er en økende transport med trailer totalt over trailere til/fra utvalgte bedrifter per år i Senja-regionen. 1. Fiskerinæringen 1. Fishery 2. Havbruksnæringen 2. Aquaculture 3. Sysselsetting 3. Employment 4. Transport 4. Transport Gro Lamark (s.) daglig leder Senja Næringshage AS Martin Lyngstad (s.) prosjektleder Senja Næringshage AS

3 3 Forord De fire Senja-kommunene ønsker å samarbeide om saker som har felles betydning for fiskeri og havbruksnæringa. Hver av kommunene har derfor besluttet å inngå et samarbeid om å utrede en samlet status innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken. Kartlegginga skal brukes til flere områder som har betydning for fiskeri og havbruksnæringa i området, og være et grunnlag for å etablere et samarbeid om saker som har felles betydning for fiskeri og havbruksnæringen. Formålet med utredningsarbeidet er å synliggjøre Senja-regionen som en fiskeri- og havbruksregion, og synliggjøre dette tyngdepunktet for alle beslutningstakere på regionalt og nasjonalt nivå. Et annet mål er å viske ut noen grenser for å gjøre oss mer attraktive, og for å bli mer synlige hos de aktører som finnes både på flåtesida og markedssida. Dette skal gjøre alle kommunene og fiskerimiljøene sterkere. I tillegg vil de fire kommunene ta stilling til samarbeid på flere fiskeri- og havbruksrelaterte områder etter at kartlegginga er foretatt, for eksempel infrastruktur og utviklingsmuligheter innenfor næringene. Fiskeri- og havbruksnæringen er en betydelig næring i Norge, og Senja Næringshage har fått oppdraget med å lage en felles dokumentasjon av betydningen av Senja som fiskeriregion som omfatter kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner. Rapporten skal brukes i ulike beslutningsprosesser, og som grunnlag til innspill i utarbeidelse av Nasjonal Transport Plan. Ordfører Jan Harald Jansen, Berg kommune (sign.) Ordfører Martin Ness, Lenvik kommune (sign.) Ordfører Fred Flakstad, Torsken kommune (sign.) Ordfører Odd Arne Andreassen, Tranøy kommune (sign.)

4 4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning6 1.1 Bakgrunn kommuner Berg kommune Lenvik kommune Torsken kommune Tranøy kommune Metode Vegnett og havner Vegnett og trafikktall - årsdøgntrafikk (ÅDT) Fiskerihavner Andre havner Bedrifter og arbeidsplasser Fiskerirelaterte bedrifter antall ansatte Sysselsatte innenfor fiskeforedling Utvalgte bedrifter driftsinntekter og antall ansatte Antall fiskere Sysselsetting og pendling i Senja-region Fartøy/båter pr. kommune Tall over antall konsesjoner Konsesjoner og deltakende fartøyer Oppdrettskonsesjoner Lakseslakterier Logistikk Fangst - etter fartøyet sin hjemkommune og landingskommune Transport Ringvirkninger av fiskerirelaterte arbeidsplasser mot tilstøtende næringer...38 Vedlegg:...41 Kart...41 Kilder...41 Tabeller...42 Figurer...43

5 5 Sammendrag Samlet sett har et utvalg bedrifter i Senja-regionen en omsetning på 1,7 milliarder kroner i Det utgjør kr ,- pr. innbygger i Senja-regionen. Når en regner med både fiskere og produksjonsleddet i fiskerinæringen og havbruksnæringen, så er det rimelig å anta at det totalt er sysselsatt over 800 personer i tilknytning til fiskeri- og havbruksnæringen i Senjaregionen. I kommunene i Senja-regionen ble det totalt landet tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på ca. 0,5 milliarder kroner, nesten 1/4 av den totale mengden/verdien av fisk landet i Troms-kommunene i Fartøy tilhørende kommunene i Senja-regionen landet fisk til en verdi av MNOK 230, ca. 45 % av den totale landingen i Senja-regionen. I Troms var fangstmengden og fangstverdien etter landingskommune henholdsvis tonn og 2,3 milliarder kroner i Antall fiskere i Senja-regionen holder seg stabilt rundt 400 personer, ca. 19 % av totalt antall fiskere i Troms. Senja-regionen har 23 % av det totale antall registrerte fiskefartøy i Troms i I Senja-regionen er det p.t. sysselsatt ca. 50 personer innenfor produksjon av matfisk. I Troms var ca. 305 personer sysselsatt innenfor produksjon av matfisk og ca. 50 personer innenfor klekkerier/settefisk. Det er 27 tillatelser for oppdrett i Senja-regionen, herav 3 tillatelser for settefisk. Antall tillatelser for matfiskproduksjon var 86 i Troms, samt 15 tillatelser for settefisk. Senja-regionen har over ¼ av akvakulturtillatelsene i Troms fylke. 3 anlegg for slakting av oppdrettet fisk av totalt 13 anlegg i Troms, er lokalisert i Senja-regionen. Samlet sett har oppdrettselskapene i Senja-regionen en produksjonskapasitet på tonn matfisk laks og stk. settefisk laks. Innenfor fiskeforedling var det i bedrifter i Senja-regionen av totalt 49 bedrifter i Troms, og 248 personer sysselsatt av totalt 711 personer i Troms det vil si ca. 35 % av antall sysselsatte i Troms (tall for 2007 er ennå ikke publisert). Det er identifisert en sysselsetting på over 400 personer i utvalgte bedrifter innenfor fiskeforedling og oppdrett i Senja-regionen. Alle disse bedriftene generer transport inn og ut til bedriftene. Uttransport av fiskeprodukter på veg er økende. Totalt er det årlig transport til/fra utvalgte bedrifter med ca trailere per år i Senja-regionen. Basert på oppgitte tall i tonn, er det beregnet antall vogntogekvivalenter (VE), akkumulert til de enkelte vegstrekningene. Tall fra 2007 og 2008 Veg nr.: Vegstrekning Antall VE Rv 862 Senjahopen - Stønnesbotn 460 Fv 277 Husøy - Huselv 544 Rv 862/Fv 274 Botnhamn - Stønnesbotn 310 Rv 862 Stønnesbotn - X Rv Rv 861 X Rv Silsand 1314 Fv 263 Finnsnes/Gisundbrua-Kårvikhamn 635 Rv 862 Skaland - Straumsbotn/X Rv Fv 243 Flakstadvåg - Sifjordbotn 258 Fv 232 Grunnfarnes - Svanelvmo/X Rv Rv 860 Stonglandseidet - X Rv86 57 Rv 86 Gryllefjord/Torsken - Silsand 618 Rv 86 Gryllefjord/Torsken - Islandsbotn 945 Rv 86 Gisundbrua 2259 Rv86/Rv 855 Finnsnes-Finnfjordbotn-Buktamo 2894 Sammenlignet med antall VE presentert i Fylkesvegplan for Troms, handlingsprogram , gir dette et noe annet bilde for eksempelvis strekningene: Fv 277 Husøy-Huselv Fv 263 Finnsnes-Kårvikhamn

6 6 1 Innledning Senja Næringshage as har utarbeidet denne rapporten som er en sammenfatting av følgende opplysninger fra Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner; Antall havner, fiskerirelaterte bedrifter, fartøy/båter pr kommune Tall over antall konsesjoner og arbeidsplasser Kart med beskrivelse Logistikkmaterialer med hensyn på sesongens innvirkninger eller sesongvariasjoner (i tonn og vogntogekvivalenter) Flyt av råstoff, varer og tjenester Ringvirkninger med hensyn på arbeidsplasser i tilstøtende næringer Rapporten gir et lite tilbakeblikk og øyeblikksbilde av nåsituasjonen innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i Senja-regionen basert på statistisk tallmateriale fra , og tall hentet inn fra utvalgte bedrifter for 2007/08. Kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy med samlet innbyggertall på pr , utgjør Senja-regionen og fylkets sterkeste fiskeri- og havbruksregion. For forvaltning av og utvikling av kystnæringer, er godkjente kystsoneplaner en viktig premissgiver alle kommunene i Senjaregionen har kystsoneplaner som er i planfase, godkjent eller under rullering. Fiske, fangst og havbruk utgjorde 6 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2007, og norske fiskefartøyer leverte 2,34 millioner tonn fisk og skalldyr til en fangstverdi på 11,9 milliarder kroner dette året. Antall personer i Norge med fiske som hovedyrke utgjorde personer, og antall fiskefartøy var Gjennomsnittlig driftsmargin for fiskeflåten var 14,1 % i 2007, som er i samme størrelsesorden som i 2005 og Havbruksnæringen i Norge solgte tonn oppdrettsfisk i 2007 til en førstehåndsverdi på 17,4 milliarder kroner, og sysselsatte 4337 personer. Antall tillatelser (konsesjoner) i drift var Gjennomsnittlig driftsmargin for oppdrettsnæringen gikk ned fra 30 % i 2006 til 12,6 % i Havbruksnæringen i Troms solgte tonn laks og regnbueørret til en førstehåndsverdi på 1,9 milliarder kroner. I tillegg ble det i Troms og Finnmark samlet solgt settefisk av laks og regnbueørret

7 7 til en verdi på MNOK 139, og andre marine fiskearter til en verdi på rundt MNOK 20. I Troms var ca. 305 personer sysselsatt innenfor produksjon av matfisk (laks/regnbueørret) og ca. 50 personer innenfor klekkerier/settefisk. I Finnmark og Troms var rundt 80 personer sysselsatt innenfor produksjon av andre marine arter og skalldyr. Antall tillatelser for matfisk produksjon var 86 i Troms, samt 15 tillatelser for settefisk. I tillegg 30 tillatelser for andre marine fiskearter, og 30 tillatelser for skalldyr Sysselsettingen i fiskerinæringen, fiskeindustrien og landbruk har på landsbasis blitt redusert med nær sysselsatte fra 1995 til rundt i 2007, tilsvarende over en femdel eller 1,9 prosent i gjennomsnitt pr år. I Troms er sysselsettingen i disse næringene redusert med rundt 2170 til 4044 sysselsatte i samme periode, en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 3,5 prosent. Historisk har sysselsettingen i primærnæringene gått ned i takt med produktivitetsendringene. Innen fiskeindustrien har det skjedd en betydelig strukturendring. I perioden er antall fiskeindustribedrifter i Troms redusert fra 53 til 35. I 2005 er det 23 hvitfisk bedrifter, 6 i pelagisk sektor og 6 rekeindustribedrifter. 3 rekeindustribedrifter er i drift i 2008, herav de to eneste rekefabrikkene i landet som er lokalisert i Senjaregionen. Total sysselsetting i Troms er i samme periode redusert fra 1121 til 739. I 2005 var 389 sysselsatt i hvitfisk industrien, 88 i pelagisk industri og 262 i rekeindustrien. Fiskeri- og havbruksnæringen er globale næringer hvor utviklingen påvirkes av internasjonale trender, og sysselsettingen i fiskeindustrien er redusert over tid som følge av blant annet økende internasjonal konkurranse. Det er forventet at denne utviklingen vil fortsette også fremover. Innen oppdrett har eksempelvis endringen av russisk importregelverk for laks medført at kun ett slakteri i Troms (Flakstadvåg Laks AS) er godkjent for eksport dit. 1.1 Bakgrunn kommuner Senja er Norges nest største øy med et areal på 1586,3 km². Yttersiden er preget av dramatiske fjell som stuper rett ned i havet, fiskevær, men også av idyllisk skjærgård og flotte sandstrender. På innsiden finner man fruktbar jord og et vennlig landskap med bølgende åser og bjørkeskog. Inne i dalene ligger bygder og småbruk. Øya har i underkant av 8000 innbyggere, og omfatter kommunene Berg, Torsken, Tranøy og ca. 60 % av arealet i Lenvik kommune. Befolkningstyngdepunktet er langs Gisundet på innsiden av øya. Her ligger også det største tettstedet, Silsand. Finnsnes i Lenvik kommune er den nærmeste byen. Byen fungerer som handelssenter for hele Midt-Troms regionen, Senja inkludert. Finnsnes har i overkant av 4000 innbyggere (2008), men når man regner med tettstedet Silsand, har byen totalt ca innbyggere.

8 8 Kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy har til sammen en kystlinje på 1069 km av kystlinjen i Troms på 6020 km. Fiskeindustrien er dominerende på Senja, og spesielt Nergårdkonsernets anlegg i Senjahopen sysselsetter mange. Også Brødrene Karlsen på Husøya er en betydelig aktør. I Torsken kommune er det flere oppdrettsselskaper, lakseslakteri, fiskebruk som tar mot sild og hvitfisk og isoporkassefabrikk som leverer til et stort område. I Gryllefjord er Gryllefjord Fryseri AS stedets hjørnesteinsbedrift med mange arbeidsplasser. På Stonglandseidet i Tranøy kommune er Troms Stamfiskstasjon AS etablert, samt Salmar Nord AS. På Rubbestad, ca. 3 km øst for sentrum av Vangsvik, er det tilrettelagt for landbaserte oppdrettsanlegg. Nord- Senja Fiskeindustri AS i Botnhamn er også en betydelig aktør innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Nygård på Finnsnes er kjent for sitt maritime miljø. Her ligger hovedkontoret til Refa Frøystad Group samt kjøpesenteret Refa Brygge. På fastlandet nord for Finnsnes i Kårvikhamn, er rekefabrikken Stella Polaris as en stor arbeidsgiver. Annen viktig industri som kan nevnes er ArtNord og Tromspotet på Silsand, som spesialiserer seg på potet og potetprodukter, og trappefabrikken i Sollia. På Skaland er det gruvedrift, hvor man utvinner grafitt. På fastlandet i Lenvik kommune i Finnfjord, ligger smelteverket Finnfjord AS. Alle kommunene tilhører en felles arbeidsmarkedsregion, med høy andel innpendlere til arbeidsplasser i egen kommune. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon er positivt for innflytting, da det gir innbyggerne større pendlingsmuligheter, og flere muligheter for valg av arbeidsplasser Berg kommune Berg kommune (937 innbyggere ), er sterk på industri og sysselsetting innenfor fiskerinæringen. Sysselsettingen i fiske og fiskeindustri utgjør 28 % av samlet sysselsetting. Det er 0,26 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Næringstettheten (arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger) er relativt høy. Berg høyest nyetableringsrate av Troms kommunene i med 8 % for foretak med ansatte og 38 % for foretak uten ansatte. Berg hadde høyest andel sysselsatte i nye foretak i Kommunen hadde også høyest nyetableringsrate for foretak uten ansatte i , og har hatt vekst i selvstendig næringsdrivende kvinner fra 2002 til Berg kommune hadde netto utpendling på rundt 13 % i forhold til sysselsatte i kommunen i Andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 13 %. Kystsoneplan godkjent fram til 2010 er under rullering. Driftsinntekter fra fiskeri- og havbruksnæringen pr. innbygger i Berg kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr ,-.

9 Lenvik kommune Lenvik kommune (11160 innbyggere ), har hatt relativt sterk vekst i sysselsettingen fra 2005, og er en av kommunene i Troms med bredde i sysselsettingen. Sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk er på ca. 8 % av andel sysselsatte i kommunen. Lenvik ligger på andreplass i Troms fylke målt etter næringstetthet, med 0,34 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Lenvik kommune har nettoinnpendling, og andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 21 %. Nyetableringsrate for foretak med ansatte er 3 % i gjennomsnitt i , og 26 % for foretak uten ansatte. Kystsoneplan for Lenvik kommune er under arbeid. Driftsinntekter fra fiskeri- og havbruksnæringen pr. innbygger i Lenvik kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr , Torsken kommune Torsken kommune (937 innbyggere ) er også sterk på industri og sysselsetting innenfor fiskerinæringen, hvor fiskerirelaterte næringer og offentlig tjenesteyting utgjør nær 80 prosent av samlet sysselsetting i kommunen. Andel sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk er på ca. 40 % av sysselsatte i kommunen. Det er 0,28 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Torsken har høyest vekst av Troms kommunene i selvstendig næringsdrivende kvinner fra 2002 til Andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 13 %, mens netto utpendling i forhold til sysselsatte i kommunen er på rundt 10 %. Kystsoneplan godkjent fram til 2010 er under rullering. Driftsinntekter fra fiskeri- og havbruksnæringen pr. innbygger i Torsken kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr ,-. I disse tallene ligger også driftsinntekter fra Gryllefjord Fryseri AS sin avdeling i Senjahopen Tranøy kommune Tranøy kommuner (1579 innbyggere ) har også stor bredde i sysselsettingen. Andel sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk er på ca. 9 % av sysselsatte i kommunen. Det er 0,19 arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. Tranøy kommune hadde netto utpendling på over 44 % av antall sysselsatte i Kommunen utpreger seg blant kommunene i Troms med høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Andelen av arbeidsplasser i kommunen som dekkes ved innpendling er på 23 %. Nyetableringsrate for foretak med ansatte er 4 % i gjennomsnitt i , og 19 % for foretak uten ansatte. Kystsoneplan godkjent fram til 2010 er under rullering. Driftsinntekter fra fiskeri- og havbruksnæringen pr. innbygger i Tranøy kommune basert på utvalgte bedrifter utgjør ca. kr ,-.

10 10 Tabell 1 Situasjon på arbeidsmarkedet 2006, 2007 og antall innbyggere Kommune: Innbyggere Andel sysselsatte fiskeri- og havbruksnæringen (og landbruk) Arbeidsplasser privat sektor pr. innbygger Netto utpendling av antall sysselsatte Arbeidsplasser dekket ved innpendling Nyetableringsrate foretak med ansatte Nyetableringsrate foretak uten ansatte Berg % 0,26 13 % 13 % 8 % 38 % Lenvik % 0,34-2 % 21 % 3 % 26 % Torsken % 0,28 10 % 13 % 0 % 20 % Tranøy % 0,19 44 % 23 % 4 % 19 % 1.2 Metode Tall i rapporten er i hovedsak hentet fra Statistisk Sentralbyrå og fra Fiskeridirektoratet sin statistikk. I tillegg er det sendt ut spørreskjema til utvalgte bedrifter i Senja-regionen, hvor det er spurt etter mengde råstoff transportert inn per bil og båt, antall tonn ferdige fiskeprodukter transportert ut per bil og båt, antall tonn materiell transportert inn og ut per bil og båt, antall traileranløp og antall båtanløp. Det er også spurt om antall sysselsatte i utvalgte bedrifter. Tall over antall sysselsatte samsvarer med tall som finnes i offentlig tilgjengelig informasjon for utvalgte bedrifter. Tall fra Senjahopen er også hentet fra grunnlagsmateriale og rapport utarbeidet av Berg næringsforum i slutten av Det er også benyttet telefonintervju med flere av utvalgte bedrifter. Basert på innhentet informasjon gir rapporten et godt øyeblikksbilde av trafikken langs riks- og fylkesvegene, og antall sysselsatte i fiskeri- og havbruksnæringen i Senja-regionen. Kilde: Troms fylkeskommune (2008): Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer Rapport 2008:8

11 11 2 Vegnett og havner Kilde: SSB Kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy har til sammen en kystlinje på 1069 km av kystlinjen i Troms på 6020 km. Samlet lengde på europa- og riksvegnettet er 247 km (totalt Troms 1783), og fylkesveg som omfatter 268 km (totalt Troms 1737). Fra første januar 2010 overtar fylkeskommunene en betydelig større del av ansvaret for øvrige riksveier med tilhørende fergesamband. Tabell 2 Kystlinje og veglengder Kystlinje totalt km Europaveg og Riksveg Fylkesveg Fylke/kommuner: lengde i kilometer Berg Lenvik Torsken Tranøy Senja-region total Troms Det er fire riksveier på Senja. Hovedveien, riksvei 86 kommer via Gisundbrua fra Finnsnes, Sørreisa og Bardufoss. Den strekker seg tvers over øya fram til Torsken og Gryllefjord på Yttersia. Fra Silsand går riksvei 861 nordover langs Gisundet til Gibostad og Nord-Senja. Sørover fra Islandsbotn går riksvei 860 til Stonglandseidet. Og langs Nordvestsiden av øya går riksvei 862 fra Straumsbotn i Berg, via Senjahopen til Botnhamn i Lenvik. Fv 232 Grunnfarnes-Svanelvmo, Fv 243 Flakstadvåg-Sifjordbotn, Fv 277 Husøy-Huselv og Fv 263 Kårvikham-Gisundbrua er også viktige samferdselsårer i Senja-regionen i tilknytning til fiskeritransporter inn på riksvegene og Ev 6, og videre transport til markedene. De fire kommunene har et omfattende vegnett med til dels stor andel av tungtransport til alle fiskerihavnene langs kystlinen. Tungtransport på smale og kronglete veger med rasutsatte strekninger, og tunneler som ikke har kapasitet til møte mellom tungtransport og personbiler, medfører store utfordringer for både transport- og fiskerinæringen. En undersøkelse av lastebil, vogntog og semitrailer transporter ble gjennomført av Statens vegvesen i 2003/2004 Næringstransporter i Region nord. Langtransporten var spesielt tema for undersøkelsen. Undersøkelsen viste at ca. 90 % av kjøretøyene var norske. Ca 50 % av kjøretøyene er vogntog (trekkvogn og tilhenger). Resten er omtrent likt fordelt mellom semitrailere (25 %) og lastebiler uten tilhenger (25 %). For transport ved transportlengder over 300 km dominerer vogntog og semitrailere. For transport over 1500 km utgjør semitrailerne største delen. Gjennomsnitt transportlengde for de som er med i undersøkelsen er 750 km. Det er fisk som transporteres lengst

12 12 (ca 1200 km). Dette er tydeligvis eksport/internasjonal transport, og trafikk med vogntog og semitrailere antas å kjennetegne trafikken på vegene i Senjaregionen med hensyn på transport av fisk. Nasjonal Transportplan (NTP) setter rammebetingelsene for det nåværende arbeidet med stamvegnettet - rute 8a: E6 Fauske Nordkjosbotn med tilknytninger. Ruta har forbindelse med Finnsnes havn fra Ev 6 på Buktamo via Rv 855 til Finnfjordbotn, og derfra Rv 86 til Finnsnes. Inn til Ev 6 foregår all landbasert næringstransport fra produksjonsstedene ute på kysten i Senja-regionen, som i det alt vesentlige leverer fiske- og skalldyrprodukter. Fra Ev 6 fortsetter de fleste av disse transportene til utlandet via Ev 8 over Kilpisjärvi (rute 8b) og Ev 10 over Bjørnefjell, eller omlastes til ARE-togene i Narvik. Regjeringen tar sikte på å legge fram en ny nasjonal transportplan for perioden i 2009, og de konkrete prioriteringene for perioden vil skje gjennom dette arbeidet. Fylkestinget i Troms har fattet vedtak med innspill til NTP fylkestingssak 15/08. Blant annet; Troms fylke er et viktig eksportfylke, særlig innenfor fiskeri og havbruk, der en stor del av næringslivets produkter går til å forsyne de russiske og europeiske markedene. Dette betinger et godt og sikkert transporttilbud. Skreifisket utenfor Tromskysten synes å ha blitt det nye Lofotfiske. Økende sjømatproduksjon betinger sikrere og mer effektive transportkorridorer både på fylkesveg, riksveg og stamvegnettet. Behovet er særlig stort i forhold til kurvatur, stigning og økt bæreevne. Fergeavhengige steder må få økt fergekapasitet med frekvenser og rutetider som ikke hindrer effektiv transport fra produsent til marked. Troms Fylkesting ber om at det iverksettes en nordområdesatsing med utgangspunkt i fersk-fisk strategi som utløser et infrastrukturprogram der sjømatregionene i Troms inngår i et helhetlig logistikkprogram som knyttes opp mot veg, bane, luft og sjø for hurtig og sikkert å nå de internasjonale markedene. Et slikt infrastrukturprogram, må ivaretas med konkrete bevilgninger. Fylkestinget påpeker at RV 855/86 Buktamoen Finnsnes (hovedfartsåren inn til Finnsnes og Senja) må klassifiseres til stamveg. Troms fylkesting understreker nødvendigheten av tilstrekkelige overføringer til øvrig riksveg før overtakelse. Fra første januar 2010 overtar fylkeskommunene en betydelig større del av ansvaret for riksveiene med tilhørende fergesamband. Summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager, kalles årsdøgntrafikk (ÅDT). Erfaringsmessig er tungtrafikkandelen mellom % av ÅDT. ÅDT er grunnlaget for å dimensjonere veger, og prioritere investeringer i riksvegnettet. Fylkesvegene er inndelt i følgende klasser: Høytrafikkveger, viktige fylkesveger for næringstransporter og øvrige fylkesveger. Se kapittel 2.1 for nærmere beskrivelse av årsdøgntrafikken på vegene i regionen. Fylkesvegene er inndelt i følgende klasser: Kl. I: Høytrafikkveger Denne klassen har veger med årsdøgnstrafikk (ÅDT) >1000. Veger der personbiltrafikken har et omfang som påvirker standardkrav ut over ren minstestandard. Fv 263 Gisundbrua Leiknes, Lenvik kommune (snitt ÅDT på 1750). Kl. II: Viktige fylkesveger for næringstransporter Omfatter fylkesveg med tungtransport, eller planlagt oppstart av virksomhet lokalisert ved en fylkesveg, med en årstrafikk tilsvarende 150 vogntogekvivalenter (VE) á 20 tonn eller mer. Klassifiseringen av disse vegene bygger i stor grad på de utredninger som Troms fylkeskommune har foretatt i de senere årene om godsstrømmer og maritim infrastruktur i fylket, supplert med enkeltopplysninger om nye utviklingstrekk. Fv 221 Stonglandseidet Skrolsvik, Tranøy (fergesamband) Fv 225 Lillevassmyr Vangsvik, Tranøy kommune Fv 232 Svanelvplass Grunnfarnes, Tranøy/Torsken kommuner Fv 243 Sifjordbotn Flakstadvåg, Torsken kommune Fv 263 Gisundbrua Kårvikhamn, Lenvik kommune Fv 277 Huselv Husøy, Lenvik kommune Kl. III: Øvrige fylkesveger Kategorien omfatter alle fylkesveger som ikke er nevnt over

13 13 Figur 1 Vegnett i Senja-regionen Husøy Mefjordvær Senjahopen Fv 252 Fjordgård Fv 275 Fv 277 Rv 862 Fv 274 Botnhamn Rv 862 Kårvikhamn Skaland Rv 862 Rv 861 Fv 263 Torsken/Gryllefjord Rv 86 Finnsnes Fv 232 Silsand Grunnfarnes/Kaldfarnes Fv 243 Rv 86 Finnfjordbotn Flakstadvåg Rv 860 Fv 225 Fv 221 Vangsvik Rv 855 Skrolsvik Stonglandseidet Buktamo I Fylkesvegplan for Troms, handlingsprogram , er det gjort følgende anslag for vogntogekvivalenter (VE) á 20 tonn eller mer for fylkesveger med fiskeritransporter: Tabell 3 Fylkesveger med fiskeritransporter i Fylkesvegplan for Troms, handlingsprogram Veg nr.: Vegstrekning Anslått VE Bruksklasse Tillatt totalvekt Dekketype Fv 232 Grunnfarnes Svanelvmo (Tranøy/Torsken) 350 Bk T t* Asfalt 150 Fv 243 Flakstadvåg Sifjordbotn (Torsken) 300 Bk t Asfalt 50 Fv 277 Husøy Huselv (Lenvik) 150 Bk t Asfalt 100 Fv 263 Kårvikhamn Gisundbrua (Lenvik) 150 Bk t Asfalt 1750 Fv 252 Mefjordaksla Mefjordvær (Berg) ÅDT, snitt *: avhengig av bæreevne Veger i klasse I som kan tjene samme formål er ikke tatt med under klasse II for å unngå dobbeltregistrering. Fv 221 Stonglandseidet Skrolsvik (Tranøy) er tatt med under klasse II av hensyn til reiseliv. Fv 225 Lillevassmyr Vangsvik (Tranøy) er foreslått tatt med under klasse II med fordi vegen fører fram til kommunesenteret Vangsvik. Fv 252 Mefjordaksla Mefjordvær (Berg) faller ut av klasse II i Fylkesvegplan for Troms, handlingsprogram på grunn av bortfall av fiskeritransport eller fordi årstrafikken ikke overstiger 150 VE (grenseverdien er økt fra 100 VE til 150 VE fra forrige planperiode).

14 Vegnett og trafikktall - årsdøgntrafikk (ÅDT) Figur 2 Vegnett og årsdøgnstrafikk (ÅDT) Finnsnes-Silsand Finnsnes og Silsand/Laukhella (Rv 855) har ÅDT fra 4000 til 8000 biler. Lokaltrafikk i Finnsnes sentrum gjør at tallet her stiger til mellom 8000 og På strekningen Finnsnes-Trollvik (Fv 263) er ÅDT mellom 1000 og 2000 synkende til mellom 500 og 1000 fra Trollvik mot Bjorelvnes. Det er en ÅDT under 500 fra Bjorelvnes til Kårvikhamn. Figur 3 Vegnett og årsdøgnstrafikk (ÅDT) nord-senja Fra Silsand og nordover til Gibostad (Rv 861) ligger ÅDT mellom 1000 til Fra Laukhella mot Svanelvmoen (Fv 229) er ÅDT mellom 1000 og 2000, og mot Russevåg (Fv 227) under 500. Trafikkmengden fra Gibostad (Rv 861) til Husøy (Fv 277) og Senjahopen (Rv 862) tilsvarer en ÅDT på under 500. Samme ÅDT gjelder vegen videre fra Senjahopen (Rv 862) mot Bøvær, Skaland (Fv 251) og Gryllefjord (Rv 86). Figur 4 Vegnett og årsdøgnstrafikk (ÅDT) sør-senja Fra Laukhella mot Svanelv-moen og Vangsvik (Rv 860) ligger ÅDT mellom 1000 og 500. Videre mot vest- og sør-senja (Fv 232, Fv 243, Fv 221, Fv 223 og Fv 224), er ÅDT under 500.

15 Fiskerihavner Figur 5 Fiskerihavner Om en definerer en fiskerihavn til å ha mottak og kaiplass for båter er det 10 fiskerihavner i Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner: To i Berg kommune: Senjahopen og Steinfjord Fire i Lenvik kommune: Kårvik, Botnhamn, Husøy og Fjordgård Tre i Torsken kommune: Grunnfarnes, Torsken og Gryllefjord En i Tranøy kommune: Rødsand, men her er bare båthavn ikke mottak Om en definerer en fiskerihavn til å ha mottak og kaiplass for båter er det 10 fiskerihavner i Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner. 2.3 Andre havner Figur 6 Andre havner Flere av havnene har status som gjestehavner. Kilder: Kilde: default.aspx?did= &title= Oversikt+over+norske+offentlige +havner Offentlige norske havner, ofte betegnet trafikkhavner, kjennetegnes ved at kommunen har et godkjent havnedistrikt og stiller en infrastruktur til rådighet for betjening av allmenn sjøverts trafikk. Ingen havner i Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner har status som norske offentlige havner hos kystverket. Lenvik havn KF består av havnedistriktet Lenvik, og omfatter både private og kommunale kaier i Lenvik kommune.

16 16 3 Bedrifter og arbeidsplasser 3.1 Fiskerirelaterte bedrifter antall ansatte Tabell 4 Antall bedrifter - fiske, fangst og fiskeoppdrett, og ansatte 05 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 15 Produksjon av næringsmidler og drikkevarer 60 Landtransport og rørtransport 2006K3 2007K3 2008K3 2006K3 2007K3 2008K3 2006K3 2007K3 2008K3 Bedrifter Bedrifter Bedrifter Bedrifter Bedrifter Bedrifter Bedrifter Bedrifter Bedrifter Tranøy I alt Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Torsken I alt Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Berg I alt Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Lenvik I alt Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Senjareg. totalt I alt Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Troms I alt Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Ingen bedrifter innenfor sjøtransport. Kilde: SSB/Statistikkbanken

17 17 Tabellen på forrige side viser at det i 2008 (3. kv.) var 235 bedrifter innenfor fiske, fangst og oppdrett, og 17 bedrifter innenfor produksjon av næringsmidler i Senja-regionen. Her kan en i tillegg til fiskere finne igjen de store betydningsfulle arbeidsgiverne i forhold til sysselsetting og omsetning innenfor fiskeri- og havbruksnæringen i de fire kommunene: Tranøy kommune - Norsk Marin Settefisk AS i Vangsvik og Salmar Nord AS på Stonglandseidet. Torsken kommune Bewi Polar as i Torsken, Flakstadvåg Laks AS på Kaldfarnes, Kvalitetsfisk AS i Flakstadvåg, Wilsgård Fiskeoppdrett AS i Torsken og Gryllefjord Fryseri AS i Gryllefjord. Berg kommune Akvafarm AS på Skaland, Nergård Sild AS i Senjahopen, Aksel Hansen AS i Senjahopen og Nergård Reker AS i Senjahopen. Lenvik kommune Nord-Senja Fiskeindustri AS i Botnhamn, Brødrene Karlsen AS i Husøy og Stella Polaris AS i Kårvikhamn. I Lenvik kommune kan en også nevne Refa Frøystad Group på Finnsnes. Kapittel viser utvalgte bedrifter med driftsresultat 2007, driftsinntekter og antall ansatte. Antall ansatte varierer nok noe med sesongene det tas inn ekstra arbeidskraft - hovedsakelig i vintersesongen.

18 Sysselsatte innenfor fiskeforedling Tabell 5 Bedrifter, sysselsatte, verdi av tilverking med videre innen fiskeforedling, etter næringsundergruppe, kommuner og fylke Næringsundergruppe Fylke/region Bedrifter Sysselsette Lønnskostnader (Mill) Bruttoproduksjonsverdi (Mill) Verdi av tilverking (Mill) Bruttoinvestering (Mill) Salting, tørking og røyking av fisk Berg 1 8 : : : : Lenvik Torsken Tranøy Senja-region totalt Troms Frysing av fisk Berg Lenvik 1 59 : : : : Torsken 1 54 : : : : Tranøy Senja-region totalt Troms Produksjon av fiskehermetikk Berg Lenvik Torsken Tranøy Senja-region totalt Troms Produksjon av fiskeolje, fiskemjøl og andre fiskevarer Berg Lenvik Torsken Tranøy Senja-region totalt Troms Senja-region totalt Troms : Tall kan ikke offentliggjøres fordi det er færre en 3 bedrifter i grunnlaget - Null

19 19 Tabell 6 Bedrifter, sysselsatte, verdi av tilverking med videre innen fiskeforedling, etter næringsundergruppe, kommuner og fylke Næringsundergruppe Fylke/region Bedrifter Sysselsette Lønnskostnader (Mill) Bruttoproduksjonsverdi (Mill) Verdi av tilverking (Mill) Bruttoinvestering (Mill) Salting, tørking og røyking av fisk Berg 1 9 : : : : Lenvik Torsken Tranøy Senja-region totalt Troms Frysing av fisk Berg Lenvik 1 51 : : : : Torsken 1 48 : : : : Tranøy Senja-region totalt Troms Produksjon av fiskehermetikk Berg Lenvik Torsken Tranøy Senja-region totalt Troms Produksjon av fiskeolje, fiskemjøl og andre fiskevarer Berg 1 13 : : : : Lenvik 1 2 : : : : Torsken Tranøy Senja-region totalt 2 15 Troms Senja-region totalt Troms : Tall kan ikke offentliggjøres fordi det er færre en 3 bedrifter i grunnlaget - Null Kilde: SSB (Tall for 2007 blir først sluppet i mars 2009).

20 Utvalgte bedrifter driftsinntekter og antall ansatte Tabell 7 Utvalgte bedrifter i Torsken kommune driftsinntekter og antall ansatte Driftsresultat NOK1000 / % Driftsinntekter NOK1000 Type Antall ansatte Bewi Polar AS, Torsken * Emballasje 7 Eidsfjord Sjøfarm, avd. Kaldfarnes (Sortland)** Matfisk og skalldyr Flakstadvåg laks AS, Kaldfarnes/Husøy / 23, Matfisk og skalldyr Torsken Havprodukter A/S, Torsken / 3, Saltfisk, tørrfisk og klippfisk Wilsgård Fiskeoppdrett A/S, Torsken / 23, Matfisk og skalldyr Gryllefjord Fryseri AS, Gryllefjord Frysing av fisk, fiskefileter m.v Kvalitetsfisk AS, Flakstadvåg 0 / Bearbeiding/ 15 konservering av fisk Sum Torsken - antall ansatte i utvalgte bedrifter 115 * Tall fra Bewi Polar AS v/rune Kvilvang. ** Tall fra Eidsfjord Sjøfarm AS v/knut Holmøy. Tabell 8 Utvalgte bedrifter i Berg kommune - driftsinntekter og antall ansatte Driftsresultat NOK1000 / % Driftsinntekter NOK1000 Type Antall ansatte Aksel Hansen AS, Senjahopen / 5, Saltfisk, tørrfisk og klippfisk Akvafarm AS, Skaland / 40, Yngel og settefisk Con Tra AS Prod. av organisk/ kjemiske råvarer Nergård Reker AS, Senjahopen / -9, Frysing/ produksjon Nergård Sild as, Senjahopen / 4, Frysing/ bearbeiding av fisk Opplæringskontoret for fiskerifag i Troms, Senjahopen Kurs, opplæring og rekruttering Maritim Installasjon AS, Senjahopen 444 / 7, Bygging og 6 reparasjon av båter Senja Samdriftskontor AS, Senjahopen 127 / 12, Regnskap og 2 konsulenttjenester Sum Berg - antall ansatte i utvalgte bedrifter

21 21 Tabell 9 Utvalgte bedrifter i Tranøy kommune - driftsinntekter og antall ansatte Driftsresultat NOK1000 / % Driftsinntekter NOK1000 Type Antall ansatte Norsk Marin Settefisk AS, Vangsvik / -121, Yngel og settefisk Troms Stamfisk stasjon a/s, Stonglandseidet 134 / 1, Yngel og settefisk Salmar nord as, Stonglandseidet / 11, Matfisk og skalldyr Senja Mussel AS, Stonglandseidet 0 / Matfisk og skalldyr Sum Tranøy - antall ansatte i utvalgte bedrifter Tabell 10 Utvalgte bedrifter i Lenvik kommune - driftsinntekter og antall ansatte Driftsresultat NOK1000 / % Driftsinntekter NOK1000 Type Antall ansatte Arvid Nergård Fiskeforretning AS, Gibostad 2 073/15, Butikkhandel fisk og skalldyr Nergård AS, Gibostad 401/2, Refa Frøystad Group AS, Finnsnes *** Produksjon av tauverk og nett Nord- Senja fiskeindustri as, Botnhamn 7 662/10, Saltfisk, tørrfisk og klippfisk Brødrene Karlsen Sales AS, Husøy 0/ Engroshandel fisk og skalldyr Brødrene Karlsen as, Husøy 2 607/1, Saltfisk, tørrfisk og klippfisk 54 Lenvik Havn KF Drift havne- og kaianlegg Chitinor AS, Finnsnes / Forsknings- og utviklingsarbeid Senja Canning AS (i oppbyggingsfase) Hermetikkfabrikk Senja Fiskehelsetjeneste AS, Finnsnes 38/4, Veterinærtjenester Stella Polaris as, Kårvikhamn /-8, Frysing.Prod. 53 Fisk,fiskefilet mv. Sum Lenvik - antall ansatte i utvalgte bedrifter 182 *** Tall fra Refa Frøystad Group AS, avd. Finnsnes v/roy Olsen Kilde: Totalt sysselsatte i utvalgte bedrifter i Senja-region: ca. 410 personer

22 Antall fiskere Tabell 11 Antall fiskere blad A og B Fiskere i alt Berg Lenvik Torsken Tranøy Senja-regionen totalt Troms Blad B Berg Lenvik Torsken Tranøy Senja-regionen totalt Troms Blad A Berg Lenvik Torsken Tranøy Senja-regionen totalt Troms Kilder: content/download/9765/82127/ file/manntall_aldersfordeling_ kommuner_hovedyrke_1990_2007. xls content/download/9764/82124/ file/manntall_aldersfordeling_ kommuner_biyrke_1999_2007.xls fiskermanntallet/?m=utl_mant Antall fiskere holder seg relativt stabilt i alle kommunene. Tabellen viser for 2008 at det i Tranøy kommune var 25 fiskere på blad B (register over personer som har fiske eller fangst som hovednæring), i Torsken kommune 50, i Berg kommune 40 og i Lenvik kommune 189. For å bli opptatt på blad B kreves at vedkommende i kommende manntallår antas å få minst 20 ukers full beskjeftigelse i fiske eller fangst, og en inntekt av fiske eller fangst tilsvarende folketrygdens grunnbeløp. For enefiskere menes 2/3 av sum brutto fangstverdi. For å bli opptatt på blad A kreves at vedkommende driver fiske yrkesmessig og antas å få en inntekt av fiske oppgitt til beskatning i kommende manntallår minst tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp.

23 Sysselsetting og pendling i Senja-region Kilde: SSB Tabell 12 Sysselsatte per 4. kvartal I alt, alle næringer og alle sektorer Kommune Sysselsatte personer etter bosted Tranøy 732 Torsken 469 Berg 498 Lenvik 5429 Kilde: SSB Tabell 13 Sysselsatte per 4. kvartal etter arbeidsstedskommune/ bostedskommune. Pendlingsstrømmer Senjaregionen Bostedskommunkommune Arbeids Ny Sysselsatte personer Sysselsatte personer Sysselsatte personer Tranøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Torsken Tranøy Torsken Berg Lenvik Berg Tranøy Torsken Berg Lenvik Lenvik Tranøy Torsken Berg Lenvik Av tabellen ser en at en relativt en stor andel av sysselsatte personer i Tranøy kommuner arbeider i Lenvik kommune, samtidig som Tranøy kommune har noe innpendling fra Lenvik kommune. Berg har også noe innpendling fra Lenvik kommune. Torsken har noe innpendling fra både Berg og Lenvik kommuner. Pendlere i utvalgte bedrifter: Salmar Nord AS oppgir at 22 ansatte er dagpendlere, og 6 personer er ukependlere. Bewi AS har 3 ukependlere og 1 sesongpendler. Brødrene Karlsen AS har 13 dagpendlere, 5 ukependlere og 4 sesongpendlere. Stella Polaris har 31 dagpendlere og 2 ukependlere. Wilsgård Fiskeoppdrett har 1 ukependler. Gryllefjord Fryseri AS har 3-4 dagpendlere. Det samme har Nergård Reker AS og Nergård Sild AS. Aksel Hansen AS har 8-10 sesongpendlere.

24 Fartøy/båter pr. kommune Tabell 14 Registrerte fiskefartøy, etter kommuner og fylke. 2005, 2006 og Berg Lenvik Torsken Tranøy Senja-region total Troms Kilde: no/fiskeridir/content/ download/6869/56931/file/ Kommuner_Fartøy_1990_2007.xls Trenden er en nedgang i antall fiskefartøy i alle kommunene, bortsett fra Tranøy. Nedgangen kan ha sammenheng med innføring av strukturkvoteordningen i fiskeflåten fra 2004 og kondemneringsordningen fra sommeren 2003 for å redusere overkapasitet og bedre lønnsomheten. Adgangen til å tildele strukturkvote gjelder fartøy med en hjemmelslengde for kvotetildeling mellom 11 og 27,9 meter. Det er imidlertid ikke mulig å overføre kvoter mellom fartøygrupper 11-14,9 meter, 15-20,9 meter eller 21-27,9 meter, med visse unntak. Strukturkvoteordning innebærer at fartøyeier kan kjøpe fartøy med fiskerettigheter for å samle flere fiskerettigheter (kvoter) på sitt eksisterende fartøy. En slik overføring medfører et styrket driftsgrunnlag for det gjenværende fartøy. Det innbærer at 80 % av kvotegrunnlaget fra avgivende fartøy kan overføres til eksisterende fartøy, mens 20 % trekkes inn og refordeles på alle fartøy i vedkommende fartøygruppe. Fartøyet som fiskerettighetene hentes fra skal tas permanent ut av fiske og destrueres. Kondemneringsordning fungerer slik at det etter søknad utbetales et kondemneringstilskudd til fartøyeier som velger å ta fartøyet permanent ut av fisket, og samtlige fiskerettigheter knyttet til fartøyet opphøres. Disse rettighetene fordeles så til gjenværende fartøy i den reguleringsgruppen som det uttatte fartøyet tilhørte. Ordningen gjelder fartøy med hjemmelslengder under 15 meter. Senja-regionen har 23 % av det totale antall registrerte fiskefartøy i Troms i 2007.

25 25 Tabell 15 Registrerte fiskefartøy, etter lengde, fylke og kommuner Per Kilde: Fiskeridirektoratet 2005 Kommune 0-9,99m 10-14,99m 15-20,99m 21-27,99m 28 m og over Total Berg Lenvik Torsken Tranøy Senjaregion total Troms fylke Kommune ,99m 10-14,99m 15-20,99m 21-27,99m 28 m og over Total Berg Lenvik Torsken Tranøy Senjaregion total Troms fylke Kommune 0-9,99m m og Total 14,99m 20,99m 27,99m over Berg Lenvik Torsken Tranøy Senjaregion total Troms fylke Fra 2005 til 2007 har Berg en reduksjon i antall båter på 4 stk. samlet sett. Nedgangen er for båter opp til 10 meter med total avgang på 8 båter, mens det er en økning på 4 båter mellom 10 og 28 meter. Lenvik har en nedgang på 9 båter totalt, og har en avgang på 16 båter under 10 meter og 3 båter over 21 meter. Lenvik har en økning på 10 båter mellom 10 og 21 meter. Torsken har en avgang på 12 båter, primært båter under 10 meter. Tranøy har en stabil flåte på i overkant av 20 båter, fortrinnsvis under 15 meter. Totalt var det 276 registrerte fartøy i kommunene i Senja-regionen i De største båtene i Lenvik og Torsken er blitt tatt ut av struktureringer, er solgt ut av regionen eller har havnet under administrasjon hos rederi med andre adresser.

26 Tall over antall konsesjoner Konsesjoner og deltakende fartøyer Tabell 16 Antall fartøy og tilhørende kvote, november 2008 Kommuner Kvoter totalt (tonn): Berg Lenvik Torsken Tranøy Sum Hyse Sei Torsk NVG-sild Kongekrabbe Reke Makrell Sum tonn Antall båter totalt: Antall båter med kvote: Kilde: register/fartoyreg/?m= frtykvote&f=1 I 2008 hadde 94 av 248 båter i Senja-regionen konsesjon med total kvote på ca tonn fisk. Fiskeri- og kystdepartementet har fastsett forskrift om regulering av fisket i Den norske totalkvoten øker (i forhold til 2008) i 2009 for torsk, hyse og norsk vår gytende sild. Nergård AS uttaler at de skal ha mye av dette. Totalkvoten for sei går litt ned, men for kystflåten er det også i 2009 fritt fiske på hyse og sei med garanterte kvoter.

27 Oppdrettskonsesjoner Figur 7 Oppdrettskonsesjoner Antall akvakulturtillatelser med eget tillatelsesnummer er totalt 27 (av ca. 155 i Troms fylke) i alle kommunene 4 i Berg kommune, 3 i Lenvik kommune, 9 i Torsken kommune og 11 i Tranøy kommune. Hver tillatelse har i tillegg en eller flere lokaliteter 5 i Berg kommune, 4 i Lenvik kommune, 15 i Torsken kommune og 12 i Tranøy kommune. Det er et lakseslakteri i Botnhamn, et lakseslakteri i Torsken og et lakseslakteri i Flakstadvåg. MTB (maksimal tillatt biomasse) ble fra 1. januar 2005 det nye avgrensningssystemet for oppdrettskonsesjoner. Dette erstattet det gamle systemet med kubikkmeter volum. MTB skal ivareta behovet for avgrensning av hensyn til miljø og helse. Systemet skal ligge fast over tid. MTB setter en grense for maksimal biomasse i oppdrettsanlegget. Grensen vil slå inn på det tidspunktet på året biomassen er høyest. Biomassen er satt til 75 kg pr. kubikkmeter i Troms. Biomassen vil bli satt høyere for ørret. I praksis betyr dette at et tidligere konsesjonsvolum på kubikkmeter omregnes til 900 tonn MTB i Troms. Produksjonstaket i form av tildelt MTB er nær ved å bli nådd i Troms. I 2009 vil Troms bli tildelt 8 nye tillatelser. I tillegg vil det være mulig å søke på 5 økologiske tillatelser uavhengig av fylke eller region. Utvelging av søkere vil skje etter søknadskonkurranse der det i prioriteringen særlig skal legges vekt på følgende: Mindre aktører i næringen. Søkere som vil legge til rette for økt bearbeiding med sikte på økonomisk integrasjon i kystdistriktene i Norge.

28 28 For de 5 tillatelsene som er øremerket økologisk sertifisert produksjon vil det være et vilkår at oppdrettsvirksomheten blir i samsvar med gjeldende produksjonsregler for økologisk havbruk, dvs. EUs produksjonsregler. Det ligg til grunn at tildeling bare skal skje ved lokalisering i kommuner med kystsoneplan. Fylkeskommunene blir gitt en rolle i tildelingsrunden i Fylkeskommunene sin nye rolle fra 2010 vil ikke endre rollen til de statlige fagetatene (Mattilsynet, Kystverket og Fylkesmannen) i behandlinga av nye eller større lokaliteter. Konsultasjonen i 2009-runden vil innebære at den aktuelle fylkeskommunen uttalar seg om næringspolitiske vurderinger i lys av fylkesplanen, medregnet hvor i fylket det er ønskelig med mer oppdrettsvirksomhet. Handlingsdelen av fylkesplanen for Troms , regionalt utvikingsprogram(rup) for Troms , har en strategi om at det må arbeides for å redusere areal som flaskehals for den videre utviklingen av oppdrettsnæringen. Muligheter for samlokalisering av ulike arter i oppdrett må utredes, siden dette kan øke produksjonspotensialet og bidra til å redusere båndlagte lokaliteter. Som tabellen på neste side viser har oppdrettselskapene i Senjaregionen samlet sett en produksjonskapasitet på tonn matfisk laks og stk. settefisk laks. Norsk Marin Settefisk AS har tillatelse for å produsere settefisk for torsk, og Troms Stamfiskstasjon AS 780 tonn stamfisk for laks i Tranøy kommune.