JUR105 1 Erstatningsrett

Transkript

1 JUR105 1 Erstatningsrett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR105, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR105, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum JUR105 1 Erstatningsrett Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 PDF opprettet :33 Opprettet av Emma Hansen Antall sider 5 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE JUR105, forside Emnekode: JUR105 Emnenavn: Erstatningsrett Dato: 14. april 2016 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler på eksamen: Inntil 2 utgaver/eksemplarer av Norges Lover (utgitt av Det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo) Rettskrivingsordliste: nynorsk eller bokmål (ikke synonymordbok) Ukommenterte særtrykk av lover og forskrifter (utskrift fra lovdata er ikke lovlig hjelpemiddel til eksamen) Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei JUR105 1 Erstatningsrett Page 2 av 5

3 2 OPPGAVE JUR105, oppgave Er TVNorge erstatningsansvarlig overfor Marthe? Skriv ditt svar her... Denne oppgaven inneholder en PDF. Se neste side. JUR105 1 Erstatningsrett Page 3 av 5

4 TV-programmet Friskusen hadde blitt sendt på TVNorge i mange år. Programmet var en friluftslivsreality som gikk ut på at 24 deltakere ble delt i to lag som skulle konkurrere om å komme seg raskest mulig fra Lindesnes til Nordkapp. Underveis ville et lag miste én deltaker for hver gang laget tapte en av de mange innlagte konkurransene, og den som måtte forlate laget var den som fikk færrest stemmer i en avstemning blant lagets medlemmer. De innlagte konkurransene varierte litt fra år til år, men de dreide seg stort sett om aktiviteter som terrengsykling, fjellklatring, rafting, rappellering og orientering. Programmet var meget populært, og det var spesielt kjent for at deltakerne fikk prøve seg i risikable situasjoner der man skulle teste ut den enkeltes evner til å håndtere stress, utmattelse og dristighet. Programmet var også kjent for at man filmet svært tett på deltakerne, noe som gjorde at man fikk dramatiske og livsnære bilder også av de mest spektakulære situasjonene. Ingen av deltakerne fikk betalt for jobben, men alle utgifter ble dekket av TVNorge. Vinneren av konkurransen fikk ei hytte, en bil og en reise til Grønland til en samlet verdi av 2 millioner kroner. Våren 2015 fant Peder Ås ut at han ville melde seg på årets utgave av Friskusen. Peder var en 22 år gammel friluftentusiast som i flere år hadde vært medlem av lokallaget til Den norske turistforening, og som var levende opptatt av aktiviteter som kiting, fjellklatring og terrengsykling. Selv om det var over 500 søkere, ble Peder plukket ut som en av de 24 deltakerne. TVNorge valgte deltakerne etter en serie med tester. Testene skulle avdekke om deltakerne var fysisk sterke nok til å delta, om de hadde skjulte medisinske problemer og det ble også gjort personlighetstester og tester av hvordan deltakerne håndterte stressende og risikofylte situasjoner. Bare de som passerte alle testene kunne delta. I tillegg til testene ble det gjennomført flere dybdeintervjuer og lengre samtaler med hver enkelt deltaker. En av samtalene dreide seg om hvordan man som deltaker hadde ansvar for å håndtere, mestre og vurdere den risikoen man kunne bli utsatt for. TVNorges representant understreket i løpet av samtalen at man som deltaker ville møte mange utfordringer som kunne være risikofylte, og at hver enkelt deltaker hadde et selvstendig ansvar for å tenke gjennom hvilke aktiviteter man var kompetent til å gjennomføre, og at man også selv måtte tenke gjennom hvor store sjanser man ønsket å ta i hver enkelt situasjon som kom til å oppstå. Peder Ås hadde ingen innsigelser mot dette, og understreket at han var vant til å håndtere risikofylte situasjoner og at han allerede visste hva programkonseptet gikk ut på. Peder ble også beroliget av at TVNorge fremhevet at deltakerne skulle få et best mulig utstyr til bruk, og at TVNorge så det som en selvfølge at hver aktivitet kunne gjennomføres på en forsvarlig måte. Da programmet startet i Lindesnes var Peder Ås heldig og ble plassert på det beste av de to lagene. Han klarte seg godt i konkurransene underveis og var en populær mann internt i laget. Han ble derfor aldri stemt ut, slik at han var en av de to deltakerne som var igjen da deltakerne hadde kommet frem til området før Nordkapp. Det var nå bare én etappe igjen den beryktede og tradisjonsrike finaleetappen og Peder var innstilt på å gi alt for å vinne den gjeve premien. Finalen av Friskusen ble sendt direkte på TVNorge. Deltakerne skulle følge hver sin løype inn til mål, og hver av løypene inneholdt et sett med ganske like utfordringer som deltakerne måtte overvinne. Løypene hadde vært de samme i mange år, og var regnet som det store høydepunktet i TV-serien. Peder Ås klarte seg greit gjennom de første delene av løypa, og han hadde en knapp ledelse da han kom fram til den siste delen der deltakerne skulle forsere et 70 meter dypt juv. De måtte først klatre ned ei fjellside, før de måtte krysse ei elv og så til slutt klatre opp fjellveggen på motsatt side. Alt dette måtte de gjøre med en 30 kilo tung sekk på ryggen. Peder gjøv løs på juvet. Klatringen ned gikk fint og i stor fart, men han fikk problemer da han skulle forsere elva. Da han var halvveis over elva kom han til partiet der elva var på sitt dypeste. Han gikk med vann opp til brystkassa og manøvrerte forsiktig langs den glatte steinbunnen. Så plutselig mistet Peder fotfestet, han falt og forsvant med hodet under vann. Det var ganske sterk strøm i elva akkurat her, og Peder fikk problemer med å komme seg opp igjen. Idet han skulle sparke fra for å komme seg opp, satte han foten fast mellom to steiner. I flere minutter ble han sittende fast på steinbunnen med hodet under vann mens han fortvilet forsøkte å komme seg løs. JUR105 1 Erstatningsrett Page 4 av 5

5 Produksjonslederen i TVNorge, Lars Holm, oppfattet ikke med engang at Peder hadde problemer. Han var opptatt med å holde i gang TV-produksjonen og å få de 5 filmfotografene til å ta best mulig bilder. Ledelsen i TVNorge hadde innstendig bedt produksjonslederen om å konsentrere seg om filmingen og det tekniske denne dagen, slik at bildene ut skulle bli så gode og spektakulære som mulig. Først da Peder hadde vært under vann i cirka ett minutt, reagerte Lars Holm. Han ropte da til den sikkerhetsansvarlige, Erik Jensen, at han raskest mulig måtte komme seg ned juvet for å hjelpe Peder. Erik Jensen befant seg oppe på platået der filmingen foregikk, og han klatret så raskt han kunne de 70 meterne ned til Peder. Det tok imidlertid flere minutter før han kom frem, og da han endelig fikk Peder opp av vannet var det for sent. Peder hadde svelget masse vann og han hadde fått så lite oksygen at han døde av drukning. Mora til Peder Ås, Marthe Ås, satt hjemme i stua da ulykken skjedde. Hun fulgte sendingen direkte på TVNorge, og fikk se nærbilder av hvordan Peder ble trukket under vann og deretter fortvilet forsøkte å komme seg opp igjen. I to og et halvt minutt fokuserte kameraene på Peder, og man fikk se i detalj hvordan han forsøkte å komme seg løs fra sekken. På direkte TV fikk man til og med se undervannsbilder som var filmet av et fjernstyrt kamera under vann og som ble betjent oppe fra platået. Marthe ble fullstendig fortvilet over å se sin sønns dødskamp på direktesendt TV, og hun falt raskt inn i en form for sjokktilstand. Etter et par dager hadde hun kommet seg over det verste sjokket, men hun gikk nå inn i en langvarig og tung depresjon. Marthe hadde også tidligere i livet vært kraftig deprimert, først som følge av en hard skilsmisse for ti år siden og deretter som følge av et skremmende overfall som hadde skjedd om natten for snart to år siden. Selv ett år etter Peders død hadde depresjonen fortsatt ikke gitt seg, og hun fant nå ut at hun ville kreve erstatning for tapt arbeidsfortjeneste for de månedene hun hadde vært borte fra jobb. Marthe krevde erstatning for ett års tapt arbeidsfortjeneste fra TVNorge, beregnet til kroner som var det hun ikke fikk dekket gjennom utbetaling av sykepenger. Hun hevdet for det første at TVNorge var ansvarlig fordi alle de som hadde vært involvert i forberedelsene og gjennomføringen av programmet var ansatte hos TVNorge og minst én av dem måtte ha handlet uaktsomt. Ifølge Marthe burde TVNorge hatt en person nede i juvet som kunne tatt seg av en slik situasjon som hadde oppstått, og i hvert fall hatt én person som umiddelbart grep inn da det ble klart at Peder hadde problemer. For det andre hevdet hun at TVNorge måtte være ansvarlig på objektivt grunnlag fordi programkonseptet måtte anses som en farlig bedrift. TVNorge bestred ikke at Marthe var syk og at hun hadde lidt et tap på kroner, men de bestred likevel ethvert ansvar. De hevdet at ansvarsgrunnlag ikke forelå. Reglene om objektivt ansvar kunne ikke være anvendelige og det var ikke slik at noen av de ansatte hadde handlet uaktsomt. De kunne ikke ha en person nede i juvet fordi det da var en liten mulighet for at personen kom med i TV-bildene, og man kunne heller ikke gripe inn i konkurransen hver gang en deltaker hadde problemer da ville man favorisere en deltaker fremfor en annen. Dessuten var det ikke sterk nok årsakssammenheng mellom TVNorges virksomhet og de psykiske plagene som Marthe krevde erstatning for. JUR105 1 Erstatningsrett Page 5 av 5