Torsdag reiser Levekårsutvalget på befaring, ordinært møte er Saker til behandling. 38/12 11/ Plan for smittevern 2

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Levekårsutvalget Dato: og kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. Torsdag reiser Levekårsutvalget på befaring, ordinært møte er SAKSKART Side Saker til behandling 38/12 11/ Plan for smittevern 2 39/12 12/ Framtidig utbyggingsbehov på barnehageområdet 4 40/12 12/ Demontering av scenen ved Festplassen 13 41/12 12/ Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler /12 12/ Budsjett og økonomiplan Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 Saker til behandling 38/12 Plan for smittevern Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Hans Thomas Nicolaisen Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /12 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Kommuneoverlegen har i egenskap av smittevernlege utarbeidet planen. Den er konkret i forhold til ulike typer smitte og standardiserer prosedyrer for hvordan smitte og behandling skal håndteres. Videre er forebygging og informasjon til befolkningen sentrale tema. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret godkjenner den framlagte plan for smittevern i Vennesla kommune. Vedlegg: Plan for smittevern 2

3 Bakgrunn for saken: Plan for smittevern ble sist godkjent av kommunestyret Den rulleres med dette. Det fremgår innledningsvis at den blant annet er forankret i Lov om vern mot smittsomme sykdommer og i Lov om helsetjenesten i kommunene. Merknader: Historisk sett har infeksjonssykdommer utgjort en stor trussel mot folkehelsa. I Norge er det utviklet et godt behandlingstilbud som er hjemlet i lovverket, og som også er godt strukturert gjennom planer og prosedyrer. I vår tid reiser folk mye også mellom de ulike verdensdelene. Det medfører utfordringer i forhold til fare for smitte. Dette er tema i planen. Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse for Vennesla beskriver pandemisk influensa (verdensomspennede smittsom influensa) som en helserisiko. Tiltakene i smittevernplanen utgjør kommunens handlingsplan i forhold til pandemi. Planen som i dag rulleres, ble i 2010 justert i forhold til erfaringene vi tilegnet oss gjennom Svineinfluensaen i Det er blant annet gjort endringer i rutinen mht massevaksinasjon. Vern mot smitte av farlige sykdommer er en høyst aktuell og prioritert oppgave. Rådmannen legger med dette frem saken til politisk godkjenning. 3

4 39/12 Framtidig utbyggingsbehov på barnehageområdet Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /12 2 Plan og økonomiutvalget Kommunestyret SAMMENDRAG: Barnehagesektoren i Vennesla har hatt en betydelig økning i antall barnehageplasser de siste årene for å kunne tilby plass til alle med rett. Det har vært både kommunal og private utbygging. Private eiere driver i dag 65 % av dagens plasser, kommunen 35 % en fordeling som har vært ganske stabil i mange år. Nye barnetallsprognoser viser at det vil bli en betydelig økning i antall barn i barnehagealder, spesielt i nedre Vennesla de neste årene og fram mot Denne saken omhandler problemstillinger og mulige tiltak for å innfri rett til barnehageplass fram mot Rådmannen foreslår en prioritering av kommunal etablering for å kunne jevne ut den store forskjellen i antall private og kommunale plasser og dermed kunne ha en større forutsigbarhet i drift, antall plasser og økonomi. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Det prioriteres utbygging i kommunal regi inntil privat/kommunal andel barnehageplasser er utjevnet. 2. Det etableres faste barnehageplasser i kommunal regi i midlertidige lokaler ved behov i 2013: 1. Det etablerers inntil 20 nye plasser i avd Fjorden/Vennesla omsorgssenter. 2. Reserve: Det etablerers inntil 20 nye plasser i Husmorhuset. 3. Klokkerstua barnehage bygges ut med ca 2 avdelinger. Ferdigstilt august Søknader fra Læringsverkstedet og Trygge barnehager om etablering av nye barnehageplasser imøtekommes ikke. Vedlegg: 1. Barnetallsprognoser 2. Søknad fra Læringsverkstedet AS / Hellåslia 3. Trygge barnehager / Hommelia 4. Tore Gustav Drivenes/Læringsverkstedet AS / Kvarstein 4

5 Bakgrunn for saken: I budsjettdokumentet for 2012 varslet rådmannen at administrasjonen ville fremme en sak ang. hvilken retning kommunens fremtidige barnehageutbygging bør ha. Det ble også presisert at det var viktig å se dette i sammenheng med fremtidig skolestruktur. Utredningsarbeidet er av ulike grunner blitt forsinket slik at saken fremmes først nå parallelt med budsjett for 2013 og økonomiplan for Statlige føringer Barnehagesektoren reguleres av sentrale lover og forskrifter samt lokale vedtak og retningslinjer. Lov om barnehager omtaler i 8 Kommunens ansvar som barnehagemyndighet. Kapittel IV, barnehagelovens 10 16, omhandler Barnehagemyndighetes generelle oppgaver mv. Regjeringen har hatt full barnehagedekning som mål, samt høy kvalitet og lav pris. Regjeringen mener nå at det er oppnådd full barnehagedekning ut fra definisjonen som legges til grunn: Alle som har søkt innen frist og fyller 1 år senest 31. august i opptaksåret tildeles plass. Barnehageloven regulerer kommunens plikt og barnas rett: Barnehageloven 8 Kommunens ansvar 2. ledd: Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jmf 12 a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Barnehageloven 12 a Rett til plass i barnehage, 1. og 2. ledd Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i den kommunen der det er bosatt. 2. Lokale føringer Kommuneplanen for har følgende formulering for strategi under Tjenesteyterrollen / kompetanse pkt : Vennesla kommune etablerer nok barnehageplasser, slik at det er ledig kapasitet til fortløpende å ta inn barn etter søknad i løpet av året. 3. Barnehagesektoren i Vennesla fordeling av kommunale og private barnehager Barnehagesektoren i Vennesla har hatt en betydelig økning i barnehageplasser de siste årene for å kunne tilby alle med rett en plass. Per dato er det 16 barnehager; 4 kommunale + 12 ikkekommunale (omtales videre som private). I august 2012 er det ca 850 barn i barnehagene. Prosentvis fordeling av barna er 65 % i private barnehager og 35 % kommunale. Dette viser at barnehagesektoren kjøper en overveiende del av tjenestene fra private aktører. 5

6 4. Økonomi Barnehagesektoren har fram til 2010 vært tilført øremerkede, statlige midler. Disse midlene har staten tildelt den enkelte barnehage, både kommunale og private, etter innmeldte barn per hvert år (BASIL rapportering til SSB). Vedtak fra Fylkesmannen ble gitt direkte til den enkelte barnehage, men tilskuddene ble sendt kommunen som videreformidlet dem til barnehagene (kun «gjennomgangsmidler»). Fra 2011 ble det endring i dette da øremerkede, statlige tilskudd falt bort. I stedet fikk kommunen tilført frie midler i rammen til finansiering av barnehagene. Samtidig med overgang til rammefinansiering kom det endringer i Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke kommunal barnehager. Forskriften omtaler mange ting, men det som har vært mest omtalt og merkbart, har vært omlegging av beregningsgrunnlaget for offentlig tilskudd til private barnehager. Fra 2011 regnes tilskuddet ut fra de kommunale barnehagenes budsjett og etterjusteres ut fra revidert regnskap. I motsetning til mange kommuner har Vennesla i mange år hatt økonomisk likeverdig behandling mellom private og kommunale barnehager. Før 2011 fikk de private utbetalt offentlig tilskudd/ skjønnsmidler ut fra enhetskostnadsprinsippet og ikke kun kostnadsdekning som var en minimumsforpliktelse for kommunen. Fra 2011 har de fått tildelt 100 % av hva de kommunale barnehagene drives for. Ut fra statlige føringer kunne kommunen hatt en opptrapping av tildeling av offentlig tilskudd fra 88 % 100 %. Fra er den statlige tildelingsprosenten inn i kommunens ramme 92 %, mens kommunen utbetaler 100 %. Vennesla kommune prioriterer dermed mer til private barnehager enn det staten dekker. Fra august 2013 er det i statsbudsjettet foreslått en økning til 94 %. Om private barnehager skulle velge å avvikle driften, er det likevel kommunen som ut fra lov har plikt til å framskaffe nok barnehageplasser til alle barn med rett. Merknader: 1. Faktorer som påvirker behov for etablering av flere barnehageplasser I. Erfaringsmessig etterspørsel Tabellene under viser hvordan søkerne fordelte seg per barnehage ved hovedopptaket 2012 i nedre og øvre Vennesla: Nedre Vennesla: Barnehage 1.prio Klokkerstua (ved kirken) 40 Snømyra 35 Mariknotten (Vikeland) 32 Barnestua (Moseidmoen) 26 Solsletta (Moseidmoen) 22 6

7 Smååsane 22 Søndagsbakken (Venn. Bedeh) 16 Harestua 9 Barnas Rom/Læringsverkstedet 9 Erkleiv Jordbærstrået fam.bhg 7 (Kvarstein) Læringsverkstedet 4 Ålefjærvegen Hompetitten (Kvarstein) 3 Bringsbærdalen fam.bhg 1 (Vikeland) Øvre Vennesla Barnehage 1.prio Øvrebø 20 Eikeland oppv.senters bhg 17 (Hægeland) Djupmyra 16 II. Prognoser på barnetallsutvikling Vennesla er en kommune i vekst, og det merker også barnehagesektoren. Mulighet for barnehageplass er noe som undersøkes allerede før folk har bestemt seg for å kjøpe eller bygge hus. Kommunen har fått nye prognoser for barn i alder 0 5 år fra utarbeidet av Per Gunnar Uberg, Kristiansand kommune (vedlegg). Prognosen er utarbeidet med 3 alternativ, høy, middelse og lav. Tallene som refereres i saken er ut fra middels alternativ. I Hægeland viser prognosen stabilitet i perioden, men med en topp i 2016 med økning på 10 barn fra Vi regner med at den nye barnehagen på Eikeland oppvekstsenter kan ha kapasitet til å ta av for denne toppen. I Øvrebø viser prognosen en ganske jevn kurve i 10 årsperioden; en liten økning på 12 barn i 2016, men nedgang igjen i 2024 med kun 5 barn mer enn i Under forutsetning av at de to nåværende barnehagene der fortsetter videre, regner vi med at denne økningen kan håndteres, siden Djupmyra barnehage nå bygger ut. Reell økning i plasser, i tillegg til de som nå er i midlertidige lokaler, vil bli ca 14 småbarnsplasser fra høsten I nedre Vennesla er det derimot mye større vekst i antall barn i barnehagealder, spesielt sentrumsnært og på Moseidmoen. Prognosen for alle skolekretsene i nedre Vennesla viser en jevn økning i perioden: 2012: 763 barn 2013: 796 (diff fra 2012 = 33) 2014: 805 (diff fra 2012 = 42) 2015: 830 (diff fra 2012 = 67) 2016: 817 (diff fra 2012 = 54) 2024: 907 (diff fra 2012 = 144) 7

8 Prognosen for vekst i barnetallet tar ikke høyde for effekten av færre delte plasser, heller ikke evnt krav om 2 årlige hovedopptak (se pkt V flere hovedopptak). Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. For Vennesla viser Kommunebarometeret en høyere vekst enn landet fram til III. Fra delte til hele plasser De siste årene har flere og flere søkt full plass mot tidligere hvor det var flere reduserte/delte plasser. Oppholdene per august 2012 viser at 500 barn har full plass, 145 har 4 dagers plass, 189 har 3 dagers plass og kun 15 har 2 dagers plass (= 349 delte plasser). Om flere av dem som allerede har redusert plass søker seg over til mer oppholdstid/full plass, dess færre ledige plasser blir det totalt. Dette genererer igjen et behov for ytterligere etablering av flere plasser for å kunne tilby alle med rett. IV. Nye krav til pedagogtetthet Presiseringer i Forskrift om pedagogisk bemanning, som kom våren 2012, skjerper inn at det skal være 1 pedagog per 18 barn når barna er over 3 år, og per 9 barn under 3 år. Det har til nå vært regnet 1 pedagog per 18 eller 9 plasser. Med delte/reduserte plasser har det kunnet være flere enn 18 eller 9 barn per pedagog når barna ikke går i barnehagen hver dag. For flere av barnehagene medfører den nye presiseringen fra departementet et dilemma. Det må enten ansettes flere pedagoger, noe som vil øke kostnadene. Eller så vil det bli tilbudt færre delte plasser de neste årene, noe som vil begrense foresattes valgmulighet ifh til oppholdstid, og føre til ytterligere behov for nye plasser. V. Flere hovedopptak i året Øie utvalget, som har skrevet NOU en Til barnas beste (forarbeidet til ny lovgivning for barnehagene), foreslår at kommunene forpliktes til 2 årlige hovedopptak med 6 måneders mellomrom (barnehagestart i august og februar). Vennesla kommune har de siste årene hatt full barnehagedekning etter loven, men det er stadig barn på ventelista uten rett og som det ikke er nok kapasitet til å tilby plass. Fyller barnet 1 år etter 1. september har de ikke rett til plass før august året etter. Flytter familier til Vennesla og søker etter frist, har de heller ikke rett til plass. Ventelisten og direkte henvendelser til barnehagekontoret viser at flere familier har behov for plass selv om barna ikke har rett til opptak. Med 2 årlige hovedopptak vil disse få rett til plass tidligere enn nå. Men med det antall barnehageplassene som finnes i kommunen per dato, er det ikke mulig å oppfylle rett til plass 2 ganger i året. Kommuneplanen skisserer: Vennesla kommune etablerer nok barnehageplasser, slik at det er ledig kapasitet til fortløpende å ta inn barn etter søknad i løpet av året. Både 2 hovedopptak og evnt fortløpende opptak krever en overkapasitet i antall barnehageplasser noen tider av året. Vi er kjent med at andre kommuner allerede har 2 hovedopptak og/eller løpende opptak gjennom året. 8

9 Med en viss overkapasitet vil foresatte få en større reell mulighet til å velge hvilken barnehage de får plass i, samtidig som det blir en skjerpet «konkurranse» barnehagene i mellom. Ovennevnte sitat fra kommuneplanen har en ambisiøs målsetting, noe som vil kreve betydelig økte rammer til barnehagesektoren for å bli realisert. I økonomiplanperioden har rådmannen ikke funnet rom til dette. Behov for plasser i løpet av året for barn uten rett vises på ventelisten. For barnehageåret 2011/2012 viser den at det i løpet av året kom 72 søkere som ikke fikk tildelt barnehageplasser. Avhengig av barnas alder, tilsvarer dette omtrent en 4 avdelings barnehage dette for å ta av for søkere uten rett som tross det har behov for barnehageplass og søker gjennom året. Størrelsen tilsvarer omtrent Smååsane barnehage, en investering på ca 30 mill og årlig drift på ca. 7 mill. Inneværende års venteliste viser utviklingen i søkningen i løpet av 2 måneder: Per 31. juli 12 Per 1. okt 12 Over 1 år uten plass, søkt etter frist 12 barn 18 Under 1 år uten plass (i klamme: søker plass fra jan 13) 18 (9) 25 (11) Har plass i Vennesla, men venter på mer ønsket barnehage Erfaring viser at denne ventelisten øker raskt utover høsten/vinteren. Ved hovedopptaket våren 2012 fikk alle med rett tildelt plass. Viser til politisk sak: Barnehagesituasjonen opprettelse av nye plasser fra august 2012, Levekår 19/4, PLØK 24/4 og Kommunestyret 3/ Fortsetter samme økning i barnehagebehovet for barn med rett til plass, vil det være manglende kapasitet allerede ved hovedopptaket Kommunal eller privat satsing videre Fordelingen i Vennesla mellom kommunale og private barnehager (se bakgrunn for saken pkt 3), medfører at kommunen per dato er avhengig av mange private aktører for å kunne tilby nok barnehageplasser. Selv om det har vært stor kommunal utbygging de siste årene (Solsletta 2006, Smååsane 2009 og Eikeland oppvekstsenters bhg 2012), har private barnehager bygget minst like mye, slik at den prosentvise fordelingen har holdt seg ganske stabil. Som politikerne er orientert om, signaliserer nå flere av de private barnehagene at de har problemer i forhold til økonomi. Skulle dette medføre at private eiere velger å avslutte driften, er det likevel kommunens plikt å erstatte nedlagte plasser og i tillegg skaffe nok barnehageplasser til nye søkere. Om private skulle velge å legge ned, er det kommunens ansvar å skaffe egnede tomter / lokaler. I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for perioden ble det vedtatt at en skulle vurdere skolestrukturen i nedre Vennesla vedr både økonomi og eventuell frigjøring av lokaler til økt barnehageutbygging, noe som er helt nødvendig i løpet av økonomiplanperioden. 9

10 Rapporten om Framtidig skolestruktur i nedre Vennesla omfatter også alternative barnehageløsninger: Legge ned Hunsfoss skole Redusere Kvarstein skole til en 1 4 skole og omdisponere ledig areal til barnehage Legge ned Hunsfoss skole, og vurdere bygg og beliggenhet til barnehage Beholde Kvarstein skole som i dag som 1 7 skole Redusere Kvarstein skole til 1 4 skole og omdisponere ledig areal til barnehage Beholde og oppruste Hunsfoss skole Legge ned Kvarstein skole og omdisponere hele skolen til barnehage Beholde og oppruste Hunsfoss skole Etter rådmannens mening kunne flere av disse alternativene løst kommunens utfordringer i forhold til behovet for barnehageplasser på en meget god måte. Spesielt alternativet med å omgjøre Kvarstein skole til oppvekstsenter med 1 4 skole og en barnehage med fire avdelinger, ville vært bra både ut fra nivå på investeringer og driftsmessige forhold. Det er imidlertid kommet entydige politiske signaler på at en i denne omgang ikke ønsker å gjøre endringer i skolestrukturen. Rådmannen må selvsagt ta dette til etterretning og derfor søke å finne andre løsninger som kan være forutsigbare og gode, både praktisk og økonomisk, for kommunen. Fra rådmannens side vil kommunal utbygging av barnehageplasser være ønsket/prioritert. Dette for å kunne jevne ut den store forskjellen i antall private og kommunale plasser og dermed kunne ha en større forutsigbarhet i drift, antall plasser og økonomi. Barnehagene som etableres bør være så store at det gir økonomiske, praktiske og pedagogiske driftsfordeler, samtidig som de ivaretar barnas behov for trygghet og nærhet. Det vil være et spesielt behov for flere småbarnsplasser. Det er også viktig for småbarnsforeldre, både de som bor i kommunen og de som ønsker å flytte til, å vite at det er nok barnehageplasser tilgjengelig slik at de er sikre på å få en god barnehage når de har behov for det. 3. Beliggenhet Undersøkelser viser at det som betyr mest når foreldre velger barnehage er 1. barnehagens beliggenhet og 2. dens gode rykte med dyktige og stabile ansatte. Ut fra erfaring vet vi at i Vennesla ønskes barnehageplassene nærme hjemmet, gjerne i gåavstand fra barnehage til sentrum (spes i fht voksenopplæringen), eller med mulighet for bruk av offentlig kommunikasjon / langs kjørevei til jobb. Det betyr mye for foresatte at barnehagene er lett tilgjengelige det skal være raskt å bringe og hente. 10

11 4. Etablering av flere kommunale barnehageplasser i nedre Vennesla Å bygge en ny, stor kommunal barnehage med sentral beliggenhet i nedre Vennesla, vil være en permanent og god løsning for å kunne ta av for framtidig behov. Utfordringer er tomt og kapitalkostnader. En ser mulighet for å kunne skyve bygging av en stor barnehage noe ut i tid ved å drifte faste plasser i midlertidige lokaler og bygge ut Klokkerstua barnehage. Midlertidige løsninger (forutsetter konkret plan for nybygg): a. Barnehageavdeling på Vennesla Omsorgssenter/Fjorden For noen år siden ble det etablert en midlertidig barnehageavdeling på Venneslaheimen. Dette er fremdeles en «reserve avdeling» med ca 20 plasser. Rådmannen foreslår å åpne denne som et midlertidig lokale høsten Dette er beregnet å koste 4 millioner barnehageåret 2013/2014. b. Husmorhuset I Husmorhuset har det tidligere vært barnehagedrift. Lokalene står ledige ennå, og kan være en midlertidig overgangsløsning som kan ta av for et nært framtidig behov. Det vil kreves noe investering for å oppgradere både inne og ute. Det vil kunne etableres omtrent samme antall plasser som på Fjorden, og problematikken rundt kostnader og bemanning vil være noenlunde lik. c. Utbygging av Klokkerstua barnehage En mulighet for nye plasser er utbygging av Klokkerstua barnehage, den minste og mest kostnadsdrivende av de kommunale barnehagene. Arealmessig er det mulig å bygge ut eksisterende barnehage slik at den totalt vil bli på størrelse som Solsletta og Smååsane, og gi de stordriftsfordeler dette medfører. Som tabell over etterspørsel viser (s 4/5), er Klokkerstua den barnehagen som har størst innsøkning. Det kan være flere årsaker til dette, men beliggenhet er en viktig faktor. For å ha nok barnehageplasser, vil det kreve forprosjekt våren 2013, med ferdigstillelse i Plasser som er etablert i midlertidige lokaler ved Vennesla omsorgssenter/fjorden og Husmorhuset flyttes over til Klokkerstua når denne er ferdigstilt. Dette vil frigi midlertidige lokaler som eventuelt kan benyttes videre om det skulle være behov i økonomiplanperioden. Behovet for tilstrekkelig antall barnehageplasser må vurderes fortløpende. d. Venneslaheia nytt utbyggingsområde I det nye utbyggingsområdet på Venneslaheia bør det uansett etableres en stor barnehage. Ut fra barnetallsprognosene vil det være behov for flere plasser før Det er per dato vanskelig å anslå når tid utbyggingen settes i gang, men en barnehage bør bygges ved inngangen til feltet for å kunne ta av for barn i området der. Det er viktig at det reguleres inn en stor og tjenlig barnehagetomt ut fra beliggenhetskriterier, og at kommunen vurderer å sikre seg denne. 11

12 5. Private aktørers søknader om å bygge nye barnehageplasser a. Hellåslia Læringsverkstedet AS søkte rådmannen om å få etablere en ny privat barnehage i Hellåslia i Heptekjerr. De kom med ny søknad Søknaden er vedlagt. b. Hommelia Trygge barnehager søkte om å etablere ny privat barnehage i Hommelia på Homstean. Søknaden er vedlagt. Vi viser til omtale av behovet under prognoser på barnetallsutvikling s. 4, som viser at det kun er en svak økning i 10 årsperioden i Øvrebø, noe som vi regner med at en allerede godkjent utbygging vil ta av for. c. Kvarstein kom det mail fra Tore Gustav Drivenes, som hadde blitt kontaktet av Læringsverkstedet AS, med ønske om politisk avklaring i fht barnehage på tomten Gnr 2/57 på Kvarstein (på andre siden av vegen ovenfor gartneriet). Dette fordrer en omregulering. Som dette viser, er private aktører aktive og ønsker å sette i gang med etablering av nye barnehageplasser, forutsatt at kommunen tildeler offentlig tilskudd til kapital og driftsutgifter. Når en ser på totale drifts og kapitalutgifter, vil utbygging av Klokkerstua barnehage være en billigere løsning for kommunen enn etablering av tilsvarende barnehageplasser i privat regi. 12

13 40/12 Demontering av scenen ved Festplassen Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Jürgen Orf Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /12 SAMMENDRAG: Takkonstruksjonen ved paviljongen/scenen på Festplassen som ble bygget ca er i dårlig forfatning og råtner. Festplassen ble frem til ca brukt i forbindelse med 1. og 17.mai arrangementer. Skadene er så store at reparasjon vil beløpe seg til ca. kr ,- Siden paviljongen ikke er i bruk lenger anbefales det at takkonstruksjonen fjernes. Rådmannens forslag til vedtak: Takkonstruksjon demonteres, muren bak og resten av scenen blir stående. 13

14 Bakgrunn for saken: Festplassen har i mange år vært bygdas arena for 1. og 17.mai feiring. Paviljongen ble bygget ca og Festplassen ble brukt fram til ca til disse arrangementene. 1. mai arrangementet er flyttet til sentrum og 17. mai feiringen er lagt til Moseidmoen idrettsplass. Paviljongen har ikke vært i bruk siden. Takkonstruksjonen er nå preget av råte og er i dårlig forfatning. Selv om adkomsten til taket er sperret av med gjerde, opplever vi at uvedkommende kommer seg opp på taket. Det er fare for at man kan ramle gjennom. En reparasjon vil koste ca. kr ,- Siden det ikke er de kjente arrangementene lenger på Festplassen, anbefales det at taket demonteres og resten blir stående som en scene uten tak. 14

15 41/12 Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 145 Saksbehandler Jürgen Orf Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /12 2 Plan og økonomiutvalget Kommunestyret SAMMENDRAG: Om søknadene Til året søknadsrunde om spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv foreligger det 9 søknader, hvorav 2 omhandler tilskudd til nærmiljøanlegg. Der er ingen eksterne søknader for av søknadene omhandler ordinære idrettsanlegg. 2 av søknadene er eksterne fra Vennesla JSF. Begge nærmiljøanlegg søknader er nye. Alle søknadene til ordinære anlegg blir fremmet på nytt. Disse ble også fremmet i 2012 men ble ikke imøtekomment på grunn av mangel på spillemidler. Samtlige søknader har en plan for finansiering. I tråd med gjeldende retningslinjer inngår alle søknader om spillemidler i handlingsplanen for idrett og friluftsliv. Rådmannens forslag til innstilling: Spillemidler 2013 Tilskudd for spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv. Prioriteringer av søknader. Tilskudd nærmiljøanlegg: 1. Eikeland skole, rehabilitering av lysløype. Ny søknad 2. Vennesla skole, aktivitetsløkke. Ny søknad Tilskudd til ordinære anlegg: 1. Homme kunstgressbane, fornyet søknad 2. Øvrebøhallen, sosialt rom, fornyet søknad 3. Øvrebøhallen, flerbrukshall, fornyet søknad 4. Øvrebøhallen, innendørs skytebane 25 meter, fornyet søknad 5. Øvrebøhallen, styrketreningsrom, fornyet søknad 6. Vennesla JSF. Klubbhus, fornyet søknad 7. Vennesla JSF, Standplass, utkasterbu/ terrengtilpasninger, fornyet søknad Vedlegg: Handlingsplan for idrett og friluftsliv

16 Bakgrunn for saken: Forrige handlingsprogram for idrett og friluftsliv ble behandlet og godkjent i kommunestyret Handlingsplan for har vært gjennomgått av en gruppe bestående av representanter fra Enhet for plan, Vest Agder fylkeskommune, Idrettsrådet, Enhet for park og idrett, samt representanter for Levekårsutvalget. Oppstart av planarbeidet ble annonsert for lag og foreninger, nabokommuner med spørsmål om eventuelle innspill til arbeidet. Handlingsplan for idrett og friluftsliv er en del av kommunedelplanen og går over 4 år. Det er kun for det første året (2012) det gjøres endelig vedtak. De resterende 3 år revurderes året etter. Om søknadene: Til året søknadsrunde om spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv foreligger det 9 søknader, hvorav 2 omhandler tilskudd til nærmiljøanlegg. Vi har ikke fått inn en eksterne søknader. 7 av søknadene omhandler ordinære idrettsanlegg som også ble fremmet også i2012. Vi har fått inn 2 eksterne søknader fra Vennesla JSF som blir fremmet på nytt. Disse ble også fremmet i 2012 men ble ikke imøtekommet på grunn av mangel på spillemidler. Samtlige søknader har en plan for finansiering. I tråd med gjeldende retningslinjer inngår alle søknader om spillemidler i handlingsplanen for idrett og friluftsliv. A. Nærmiljøanlegg: Omfatter utendørsanlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo og oppholdsområder. Tilskudd til slike anlegg kan gis med 50% eller maks kr B. Ordinære anlegg: Med ordinære anlegg menes anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. Slike anlegg er ofte store kostnadskrevende anlegg ( investerings og driftsmessig). Tilskudd til slike anlegg er som regel opptil 1/3 av kostnadene. For interkommunale anlegg er tilskuddet satt til maks 50%. 16

17 NÆRMILJØANLEGG: Eikeland skole, rehabilitering av lysløype: Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad Annet: Kirke og kulturdepartementet har et satsingsprogram fra for utskifting av gamle lysarmatur som inneholder giftstoffet PCB. I denne perioden gir departementet 50 % tilskudd til utskifting av slike armaturer. Vennesla skole, aktivitetsløkke Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad Annet: Vennesla skole trenger en opprusting av uteområdet. Aktivitetsløkka er tenkt å brukes til håndball, volleyball med mer. Området det søkes spillemidler for er også viktig med tanke på folkehelse. 17

18 Homme kunstgressbane: Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad Annet: Rehabilitering av Homme grusbane er et samarbeidsprosjekt mellom Øvrebø IL og Vennesla kommune. Toppdekke som består av grus byttes ut med kunstgress, nye ballfanger nett og flomlys monteres. Øvrebøhallen, idrettshallen Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad Annet: Øvrebøhallen, idrettshall brant ned i august 2009 og skal gjennombygges Idretten trenger sårt hallen igjen, vi regner med at den kan tas i bruk senest september/oktober Øvrebøhallen, innendørs skytebane 25 m Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad Annet: I tilknytning til Øvrebøhallen skal det bygges en innendørs skytebane 25 m. Øvrebø skytterlag har i dag lokaliteter sammen med skolen i kjelleren ved Skarpengland skole. Skytebanen vil bli utstyrt med elektroniske skiver som også kan brukes til konkurranser, noe som ikke har vært mulig tidligere. Banen kan brukes til div. mesterskap og vil fremstå som den mest moderne innendørs skytebanen i bygda. Også skiskytterne har vist sin interesse for en slik bane. Arealet i skolen vil bli frigitt til andre aktiviteter. Skytterlaget er innstilt på å jobbe dugnad. 18

19 Øvrebøhallen, sosialt rom Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad Annet: Departementet gir tilskudd til sosiale rom i idrettshaller. Det sosiale rommet vil bli plassert over garderobene slik at man kan se derfra ned i selve hallen. Rommet kan brukes til møter, venterom for foreldre med mer. Øvrebø IL er innstilt på å jobbe dugnad. Øvrebøhallen, styrketreningsrom Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad Annet: Styretrenningsrom har lenge vært et ønske med tanke på oppvarming før kamper, samt at mange i Øvrebø IL har etterlyst muligheten til styrketrening. Vennesla JSF, klubbhus til leirduestandplass Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad Annet: Vennesla JSF måtte flytte fra (Skjerkedalen) pga. en ny fiberkabel til Statnett og står i dag uten bane. Vennesla JSF står i dag uten bane og må bygge opp helt nye fasiliteter. Vennesla kommune har i samarbeid med Vennesla JSF funnet et område som er egnet til deres aktivitet. For å kunne søke om spillemidler trenger JSF en 40 årig leieavtale som må tinglyses. JSF har fått utbetalt en erstatning fra Statnett og trenger ingen kommunale midler 19

20 Vennesla JSF, Standplass, utkaster bu, terrengtilpasninger Kostnadsberegning Finansieringsplan Søknad om spillemidler Kommunal egenandel Andre tilskudd Dugnad Annet: Denne søknaden om spillemidler omhandler terrengtilpasninger, overbygg til leirduestand plass med mer. Søknaden trenger ingen kommunale midler Vennesla svømmehall: Dersom plan og byggekomiteens forprosjekt for fullt utbygd svømmehall legges til grunn med hensyn til areal herunder rom og funksjoner for valgt utbyggingsalternativ antas det at maks tilskudd kan hentes ut, i størrelses orden ca. 15 mill Ved rehabilitering av dagens svømmebasseng for bruk som trenings og varmtvannsbasseng kan det hentes ut ytterligere tilskudd, i størrelsesorden ca. 2.2mill. Tilsvarende vil gjelde for rehabilitering av idrettshall med tilhørende garderober, i størrelsesorden ca. 7 mill. 20

21 42/12 Budsjett og økonomiplan Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 151 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget Bygg og miljøutvalget /12 1 Hovedarbeidsmiljøutvalget 1 Levekårsutvalget /12 1 Plan og økonomiutvalget Kommunestyret SAMMENDRAG: Det vises til rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for videre vises det til informasjonsmøtene som ble holdt for ansatte og folkevalgte 15. november. Rådmannen foreslår at vedtak blir fattet i samsvar med de utsendte dokumentene. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Årsbudsjett 2013 Det vedlagte forslag til årsbudsjett for Vennesla kommune for 2013, med tilhørende forutsetninger vedtas. 1.1 Skattesatser / marginavsetning Skatten for 2013 på formue og inntekt fastsettes til de maksimalsatser som vedtas av Stortinget. Marginavsetningen settes til 11 % 1.2 Eiendomsskatt I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 videreføres det for 2013 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. Eiendomsskattesatsen for 2013 settes til 7 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 11. første ledd. For boligdelen av eiendommer med selvstendige boenheter (herunder fritidseiendommer) settes eiendomsskattesatsen for 2013 til 4,0 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 12a. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet settes et bunnfradrag på kr ,- pr. boenhet, jfr. eiendomsskatteloven 11, annet ledd. Eiendommer nevnt i eiendomsskatteloven 5 fritas for eiendomsskatt. I medhold av eiendomsskattelovens 7a og b fritas eiendommer i henhold til vedlagte liste. Kun eiendommer som er fredet fritas etter eiendomsskattelovens 7b. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer; 25/2, 25/5, 25/8 og 25/11 i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen skattevedtekter vedtatt av kommunestyret. 21

22 1.3 Kommunale avgifter og betalingssatser For 2013 vedtas følgende endringer av kommunale avgifter og betalingssatser: Vann, avløp og renovasjon (VAR) Gebyrene beregnes ut fra selvkostprinsippet og behandles som egen sak. Feiegebyr Settes til kr. 265,- pr. boenhet med pipe. Barnehage Det legges til grunn de maksimalsatser som vedtas av stortinget. Bevillingsgebyr Fastsettes i henhold til alkoholloven og dens forskrifter. Manglende parkeringsplasser i sentrum Satser for 2013 settes til kr ,- pr. plass. Festeavgift for graver Settes til kr ,- for en periode på 10 år. Husleie for kommunale utleieboliger økes ikke. Andre egenandeler, gebyrer og betalingssatser Egenandeler og betalingssatser for kommunale varer og tjenester økes generelt med 3,3 % der ikke annet er bestemt. Der staten har fastsatt min.- /maksimumssatser gjelder disse, dersom ikke annet er bestemt. Der satsene er belagt med merverdiavgift kommer denne i tillegg til oppgitt sats. Administrasjonen gis fullmakt til å avrunde de enkelte satser til nærmeste hele krone. 1.4 Låneopptak Kommunestyret godkjenner for 2013 et låneopptak i henhold til budsjettet på: Kr ,- som startlån til videre utlån Kr ,- til investeringer Rådmannen gis fullmakt til å velge långiver og låntype, godkjenne løpetid, rente- og avdragsvilkår og undertegne lånedokumentene, jfr. Reglement for finansforvaltning, vedtatt av kommunestyret , sak 46/ Satser for sosialhjelp Satsene fastsettes i henhold til statens veiledende norm. Rådmannen gis fullmakt til å avrunde satsene oppover til nærmeste 100 kroner. 1.6 Tilskudd til private barnehager Ordinære private barnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av det de kommunale barnehagene i Vennesla får i offentlig finansiering pr. heltidsplass / oppholdstime, kr ,- pr. heltidsplass for barn under 3 år, og kr ,- for barn over 3 år. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats, kr ,- pr. heltidsplass. 22

23 Familiebarnehager gis følgende tilskudd: Driftstilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats, kr ,- for barn under 3 år, og kr ,- for barn over 3 år. Kapitaltilskudd tilsvarende 100 % av nasjonal sats, kr ,- pr. heltidsplass. Rådmannen gis fullmakt til å endre satsene dersom barnetallene i kommunale barnehager pr avviker fra tallene som er lagt til grunn i beregningene. Videre skal satsene etterjusteres i løpet av året, og til slutt avregnes mot endelig regnskap for Tilskudd Det bevilges kr. 1,25 pr. innbygger til den årlige TV-aksjonen 1.8 Generelt Kommunestyret vil presisere at budsjettet er bindende. Tidligere vedtatte disposisjonsfullmakter i budsjettsaker videreføres, jfr. Øk.reglement vedtatt Rådmannen gis fullmakt til å regulere budsjettene internt mellom de ulike vann- og avløpsprosjektene. Refusjon for momskompensasjon på investeringsutgifter samles på et sentralt ansvar. Utbetaling til politiske partier. Det foreslås ingen endringer i satsene for gruppestøtte og representantstøtte. 2.2 Økonomiplan Økonomiplan for perioden vedtas i overensstemmelse med rådmannens forslag. Økonomiplanens driftsrammer og investeringsrammer for perioden legges til grunn for planleggingen av den kommunale virksomheten. Enkeltsaker med økonomiske konsekvenser som tas opp i løpet av året, skal som hovedregel henvises til behandling i budsjett/økonomiplan. 2.3 Hovedoversikter og budsjettskjema drift og investering Alle hovedoversiktene har tall i hele 1000 kroner. 23

24 Budsjettskjema 1A- drift Regnsk Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutg., provisjoner, andre fin.utg Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekn. av tidl.års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Pliktig overføirng til inv., momskomp. inv Til fordeling drift Sum fordelt til drift (skjema 1B) M erforbruk/mindreforbruk

25 Budsjettskjema 1B - drift Regnsk Politisk styring og kontrollorg R ådm anns k o nt o ret Organisasjonsseksjonen Økonomiseksjonen Seksjon for oppvekst Seksjon for samfunnsutvikling Seksjon for helse og omsorg Servicetorget Enhet for plan og utbygging Enhet for kultur Kvarstein skole Hunsfoss skole M oseidmoen skole Vennesla skole Samkom skole Eikeland skole Skarpengland skole Vennesla ungdomsskole Voksenopplæringa Kulturskolen Solsletta barnehage Klokkerstua barnehage Smååsane barnehage Barn og familie Arb.,akt. og fritid Hovedkjøkken Venneslaheimen Hægelandsheimen Hjemmetjeneste og rehab Psykisk helsevern NAV Park og idrett VAR - teknisk Vei - teknisk Byggforvaltning Diverse Totalt

26 Økonomisk oversikt - drift Regnsk Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) M ottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

27 Økonomisk oversikt - investering Regnsk Budsjett 2012 Budsjett 2013 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån M ottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

28 Budsjettskjema 2A - investering Regnsk Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer M ottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Pliktig overføring fra drift Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

29 Budsjettskjema 2B - investering Regn IT-investeringer Utstyr til legevakten 150 Nødnett, legesenteret 150 Gågata, tprget Innløsning / grunnerverv Parkeringsplasser, sentrum El-bil 275 Lydanlegg, kinoen 110 Maskiner og utstyr, park/idrett Strandsti, Venneslafjorden Inv. idrett/friluft, anleggsplan Skolegårder, oppgradering Skiløyper, Moseiheia Oppgradering lysløyper 850 Hægeland kirkegård 200 Skarpengland skole, lekeapparater 190 Øverbøhallen, parkeringsplass 100 Rus- og psykiatriboliger Bil til dagsenter / avlastningshjem 600 Lokaler til kulturskolen Herredshuset, rehab. av kjøkken 100 Avfallsboder 600 Hovedkjøkkenet, kjøleanlegg 100 Solsletta bhg, varmepumpe 250 Utfasing av oljefyranlegg 100 Oppgradering, ventilasjonsanlegg Venneslaheimen, el-anlegg 100 Moseidmoen skole, utsugingsanlegg 120 Skarpengland skole, rehabilitering Hunsfoss skole, rehabilitering Svømmehall / Venneslahallen / Vennesla ungdomsskole Venneslahallen, rehabilitering 500 Barnehage 500 Klokkerstua barnehage, utvidelse Boliger og dagsenter, demente Brannstasjon, Hægeland Hægelandsheimen, sprinkling Hægelandsheimen, terasse

30 Budsjettskjema 2B - investering Regn Hægelandsheimen, uteareal 50 Verksted brannstasjonen, teknisk Vegskilting Maskiner og utstyr, teknisk Trafikksikkerhetsplan / hovedplan vei Støavegen, utbedring Veg, rakkestad 600 Bru, Åsvegen Bru, Tveite Sandsilo 300 Veglysanlegg, oppgradering Asfaltering Akselforsterking veg, Horrisland 100 Fortau, Tvidøblane 350 Hengebruer, rehabilitering Diverse vann- og avløpsprosjekt Diverse prosjekt Totalt Vedlegg: Vedlegg 1 rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan (levert ut i møte ) 30

31 Bakgrunn for saken: I følge kommuneloven 45 skal kommunestyret innen utgangen av året vedta budsjett og skattesatser for kommende kalenderår. Det legges opp til at økonomiplan og årsbudsjett behandles i samme sak. Begge sakene er lagt inn i samme dokument. Saken skal behandles i de aktuelle utvalgene før plan og økonomiutvalget gjør sin/sine innstillinger i møte 5. desember. Innstillingen/innstillingene skal legges ut til offentlig ettersyn i minst 14 dager før behandlingen i kommunestyret. Det vises for øvrig til forskrift om årsbudsjett. I henhold til hovedavtalen skal årsbudsjettet behandles i hovedarbeidsmiljøutvalget. Eventuelle uttalelser til forslaget som vi mottar etter saksutsendelsen vil bli lagt fram i møtene. Merknader: Det vises til kommentarene i rådmannens forslag til budsjett for 2013 og økonomiplan