Avfallsforbrenning Trehørningen Konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven

Transkript

1 Avfallsforbrenning Trehørningen etter plan- og bygningsloven Hovedrapport August, 2007

2 COWI AS Torggt Hamar Telefon wwwcowino Hamar-Regionen Fjernvarme AS Avfallsforbrenning Trehørningen etter plan- og bygningsloven Hovedrapport August 2007 Dokument nr 01 Revisjonsnr Utgivelsesdato Utarbeidet Kontrollert Godkjent Reidar Seim Aage Heie Tore M Hagen

3 1 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 4 1 Generelt 6 11 Om konsekvensutredningen 6 12 Kort beskrivelse og begrunnelse for tiltaket 7 13 Rammebetingelser og avfallsmengder 9 14 Avsetningsmuligheter Opplegg for informasjon og medvirkning 15 2 Selskapsinformasjon 17 3 Behandling av tiltaket etter annet lovverk Nødvendige offentlige og private tiltak Kort om positive og negative samfunnsmessige konsekvenser 20 4 Anleggsinformasjon Beskrivelse av anlegget Beskrivelse av lokalisering Null-alternativ og arealbruken Problemstillinger i anleggsfasen Prosessbeskrivelse og drift 32 5 Energikilde / brensel Forventet sammensetning av brensel Aktuelle leverandører og mengder Brenselshåndtering 36 6 Restprodukter fra prosessen Generelt Bunnaske / slagg Aske og renserester 39

4 7 Transport Nødvendig transport i forbindelse med anlegget Dagens situasjon og trafikkøkning som følge av tiltaket Trafikk i anleggsperioden Eventuelle avbøtende tiltak Utslipp Utslipp til vann Utslipp til luft generelle vurderinger Spredningsberegninger Støy Lukt 57 9 Nærmiljø, friluftsliv Nærmiljø Friluftsliv, naturmiljø og naturressurser Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde, arkitektur Helsemessige forhold Helserisiko og langtidsvirkninger Opplevelse av fare / helserisiko Risiko og beredskap Generelt Risikoanalyser Konsekvenser av driftsstans Sammenstilling av konsekvenser og avbøtende tiltak Forslag til nærmere undersøkelser Konklusjon, anbefaling Forslag til miljøoppfølgingsprogram Referanser Vedlegg Planprogram for konsekvensutredningen Datagrunnlag og metoder Eksterne analyser og vurderinger Kart 82

5 3

6 4 0 Sammendrag Hamar- Regionen Fjernvarme AS ønsker å bygge et avfallsforbrenningsanlegg i Hamar kommune med en kapasitet på inntil tonn pr år Et slikt tiltak er utredningspliktig etter Plan- og bygningsloven, og det er krav om å utarbeide en konsekvensutredning Utredningen som nå er gjennomført skal legges ut på offentlig høring sammen med en søknad om utslippstillatelse, og disse dokumentene skal være en del av underlags- og beslutningsgrunnlaget for de myndigheter som skal ta stilling til realisering og plassering av tiltaket Forslaget om lokalisering på Trehørningen Næringsområde er i samsvar med gjeldende reguleringsplan for området Tiltaket vil bli nærmeste nabo til det nye mottaksanlegget til Norsk Protein AS Denne bedriften kan bruke en del av den dampen som avfallsforbrenningsanlegget produserer, og en nær lokalisering er gunstig for begge parter en viser at tiltaket er i samsvar med lokale, regionale og nasjonale mål for avfallsbehandling ved at det tilbyr lokal behandlingskapasitet for restavfall fra Hedmark og Oppland Ved innføring av et forbud mot deponering av organisk avfall i 2009 vil det bli et sterkt økende behov for energigjenvinning av restavfall Dette er det avfallet fra husholdninger og næringslivet som blir igjen etter kildesortering og eventuell sentralsortering Den høye graden av kildesortering og materialgjenvinning i distriktet forventes å bli opprettholdt Anlegget vil få en høy energiutnyttelse gjennom produksjon av elektrisitet, levering av damp til Norsk Protein og levering av varme til fjernvarmenettet Beregnet total avsetning vil bli ca GWh/år Denne energiproduksjon er i hovedsak basert på fornybart organisk materiale, og den er således i samsvar med myndighetenes energistrategi Virkningene av en rekke faktorer er vurdert i samsvar med utredningsprogrammet Ved planlegging av slike anlegg er det naturlig nok sterk fokus på utslipp til luft Dette fordi forbrenningen av et sammensatt avfallsmateriale gir nye kjemiske forbindelser som kan være skadelige dersom det ikke gjennomføres tiltak for rensing av røykgassen Fokus på dette forholdet de siste 10 årene har gitt

7 en utvikling innen renseteknologien som gjør at utslippene av skadelige stoff fra moderne forbrenningsanlegg oftest ligger langt under myndighetenes krav I arbeidet med konsekvensutredningen er det også utført spredningsberegninger som gir et bilde av forventet konsentrasjon og spredning Disse beregningene viser at konsekvensene for luftkvaliteten blir minimale Trafikkøkningen som følge av tiltaket er beregnet til ca 3 % Dette er så lite at det ikke forventes merkbare konsekvenser for kapasitet, fremkommelighet eller ulykker Støy og støv vil øke litt, men neppe særlig merkbart med så liten trafikkøkning Anlegget er lokalisert midt inne i næringsområdet, der nærmeste nabo også driver med avfallsgjenvinning (Norsk Protein) Avstanden til nærmeste bolig er ca 300 m Det er ingen barnehager, skoler eller idrettsanlegg i nærheten Anlegget forventes ikke å gi ulemper til nærmiljøet i form av støy eller lukt Dersom tiltaket ikke realiseres, må avfallet transporteres til et forbrenningsanlegg utenfor regionen De mest aktuelle anleggene vil være de i Oslofjordsområdet, eller i Sverige Eventuell levering til disse anleggene defineres som nullalternativet Dette vil gi mer avfallstransport og mer ustabile avsetningsforhold for de lokale leverandørene Kostnaden for avfallbehandlingen vil trolig bli høyere ved slike alternativ enn ved den lokale behandlingen Det lokale alternativet (tiltaket) vil etter de beregninger som er gjennomført redusere det lokale klimagassutslippet med ca 10 % Et avfallsforbrenningsanlegg lokalisert på Trehørningen vil dekke et behov for lokal kapasitet innen avfallsbehandling Det vil få en høy energiutnyttelse og det vil gi minimale ulemper for kommunen og nærmiljøet Med grunnlag i konsekvensutredningen anbefales tiltaket gjennomført 5

8 6 1 Generelt 11 Om konsekvensutredningen Tiltaket gjelder etableringen av et avfallsforbrenningsanlegg lokalisert på Trehørningen Næringsområde i Hamar kommune Anlegget vil ha en kapasitet på 9 tonn/time eller ca tonn/år Figur 1: Lokalisering av anlegg i Hamar kommune (Statens kartverk) Tiltakshaver er Hamar-Regionen Fjernvarme AS (HRF) som juli 2005 utarbeidet melding med forslag til utredningsprogram for tiltaket, /1/ Dette dokumentet lå til offentlig ettersyn i perioden 10 september til 22 oktober samme år Midt i perioden ble det avholdt et åpent møte for informasjon om anlegget Hamar kommune er ansvarlig myndighet etter forskriften om konsekvensutredning Det var derfor kommunen som la forslag til utredningsprogram ut til offentlig ettersyn, og behandlet merknadene til dette ble endelig utredningsprogram fastsatt av Hamar Formannskap I henhold til forurensningsloven skal forbrenningsanlegg ha en utslippstillatelse Ansvarlig myndighet for denne er Fylkesmannen I samsvar med forskrift om konsekvensutredning legges det opp til at prosessen for konsekvensutred-

9 ning og utslippssøknad etter forurensningsloven skal gå parallelt, og at sluttdokumentet skal utgjøre ett felles dokument HRF har ennå ikke fattet endelig beslutning om bygging, men velger likevel å gjennomføre prosessen med konsekvensutredning og utslippssøknad for å avklare de formelle prosessene før en endelig beslutning COWI AS er engasjert som rådgiver og ansvarlig for å utarbeide konsekvensutredning og utslippssøknad Norsk Energi er engasjert som underkonsulent for utarbeidelse av spredningsberegninger en følger planprogrammet punkt for punkt for alle tema og problemstillinger Planprogrammet framgår av vedlegg 1, jf punkt Kort beskrivelse og begrunnelse for tiltaket Figur 2: Lokalisering av anlegg ved Trehørningen Næringsområde Målestokk ca 1: (Innlandsgis) Anlegget er tenkt lokalisert på en regulert tomt ved Trehørningen Næringsområde, nordøst for Postterminalen Nærmeste bolig ligger ca 300 m fra anlegget i syd-østlig retning

10 Anlegget vil ta imot restavfall, dvs den delen av avfallet fra husholdninger og næringslivet som blir igjen etter kildesortering og eventuell sentralsortering Brenselet vil derfor bestå av avfall fra ulike kilder, hovedsakelig i Hedmark og Oppland På grunnlag av en foreløpig vurdering av avfallsgrunnlaget, er kapasiteten til anlegget stipulert til ca tonn avfall pr år Anlegget vil produsere energi som leveres som damp, varme og strøm En vesentlig energiavtaker vil bli Norsk Protein som setter i løpet av 2007 setter i drift sitt nye anlegg på tomten ved siden av, jf figuren under 8 Figur 3: Plassering av tiltak i forhold til eksisterende reguleringsplan Norsk Protein Tomt for anlegg Postterminal Denne samlokaliseringen er også nyttig i forhold til at HRF kan bruke spillvarme fra Norsk Protein til å forvarme vannet til fjernvarmenettet i Hamar Mulighetene for å nyttiggjøre seg av høytrykksdamp eller varme fra forbrenningsanlegget vil også kunne være attraktivt for andre virksomheter som har

11 tenkt å etablere seg enten på Trehørningen eller i de nærliggende industrifeltene Gålåsholmen eller Vendkvern, jf /12/ HRF vurderer også lokaliseringen som gunstig i forhold til en fremtidig ekspansjon av fjernvarmenettet i Hamar 9 13 Rammebetingelser og avfallsmengder 131 Nasjonale rammebetingelser I Stortingsmelding nr 21 ( ) om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand gir regjeringen følgende signal om målsettinger for den fremtidige avfallsstrategien, /2/: Regjeringen tar sikte på å forby deponering av nedbrytbart avfall fra 1januar 2009 Regjeringen tilstreber en avfallspolitikk som hindrer eller reduserer de potensielle miljøproblemene fra avfall Gjenvinning, herunder materialgjenvinning og forbrenning med energiutnyttelse, foretrekkes fremfor sluttbehandling I den siste Stortingsmelding om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (nr 26 ( ) er det å Stimulere til økt energiutnyttelse av nedbrytbart avfall et av de viktigste tiltakene innen avfallsområdet for den sittende regjering Dette er nærmere utdypet i samme melding, /3/: Det er innført støtteordninger for omlegging til mer miljøvennlig energiproduksjon som har spesiell betydning for organisk avfall Gjennom statsforetaket Enova kan det gis investeringsstøtte til bygging av anlegg for avfallsbasert kraft- og varmeproduksjon Behovet for slike anlegg vil øke ved innføring av et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall I følge Klimameldingen lagt fram juni 2007 skal det innføres følgende tiltak for å oppnå utslippsreduksjoner på avfallssektoren, /4/: Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009 Avfall, herunder nedbrytbart avfall, som legges på deponi, vil fortsatt bli ilagt deponiavgift Statens forurensningstilsyns forslag til endringer i avfallsforskriften som medfører et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall, sendes på alminnelig høring Regjeringen tar endelig stilling til utformingen av forbudet etter høringen Økt uttak av metangass fra eksisterende deponier Juli 2007 la SFT forslaget til deponiforbud med iverksettelse fra 1juli 2009 ut på høring, /5/ Forslaget innebærer at papiravfall, treavfall, våtorganisk avfall, tekstilavfall og organisk slam må behandles på andre måter enn ved deponering Konkret er det forslag om en øvre grense på avfall tillatt levert deponi på 10 % TOC eller tilsvarende andel målt ved glødetest, noe som er samme grense som er innført i Sverige Høringsbrevet konkluderer også slik:

12 Ut fra resultatet av plukkanalyser som er gjort, ser det ikke ut som om det er mulig å komme under grensen på 10 % biologisk nedbrytbart avfall i restavfallet fra husholdninger selv ved kildesortering av våtorganisk avfall En viktig konsekvens av deponeringsforbudet blir dermed at det ikke lengre blir tillatt å deponere restavfall fra husholdninger Som følge av det må kommuner og interkommunale selskap som i dag baserer seg på deponering av restavfall, finne en annen sluttbehandlingsløsning for dette avfallet 10 Fra juli 2009 får dermed Norge omtrent samme nivå for deponibegrensning som allerede er gjennomført i bla Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland Stortingsmelding nr 29 "Om energipolitikken" ( ) sier at økt energiproduksjon i større grad må baseres på nye, fornybare energikilder Det overordnede målet for myndighetene er derfor å bidra til en omlegging til et mer bærekraftig energisystem, /8/ Otprpnr 35 ( ) går inn for at omleggingen bla skal omfatte 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen 2010, /9/ Senere har regjeringen definert en samlet målsetting for økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering på 30 TWh fra 2001 til 2016 Hittil er virkemidlene på grunnlag av de nasjonale målsettingene i hovedsak begrenset til investeringsstøtte gjennom Enova I 2006 ble det avsatt 20 milliarder til et fond som skal støtte fornybare energiprosjekter Dette øker i praksis potten som Enova disponerer, slik at de fra 2010 kan gi en årlig støtte på ca 1,5 milliarder mot ca 700 millioner i dag, /10/ Eventuell utbygging av avfallsforbrenningsanlegg gir gjennom varmeprogrammet til Enova mulighet for investeringsstøtte både til fjernvarme, lokale energisentraler og termisk elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder I tillegg er det signalisert at det vil bli etablert et eget støttesystem for fornybar elektrisitet (feed-in-ordning), dvs et system pr kwh som selges i et visst antall år For 2007 er denne konkretisert til et støttebeløp på 10 øre/kwh for elektrisitetsproduksjon basert på biobrensel Omfanget av en eventuell slik støtte til elektrisitetsproduksjon basert på avfall er foreløpig usikker 132 Lokale rammebetingelser Lokal energiutredning for Hamar kommune, /11/ En lokal energiutredning er pålagt fra statlig hold og skal legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt Siste energiutredning er fra januar 2007 og utarbeidet av Eidsiva Energi i dialog med bla Hamar kommune og HRF I denne er det bla sagt følgende om utviklingen av fjernvarmenettet: Fjernvarmenettet i Hamar er ved utgangen av 2006 på 15 km, som vil si ca 30 km rørledninger, og leverer fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann til

13 over 105 større bygninger og anlegg Rørnettet strekker seg fra Åkersvika og til Prestrudsenteret og Ajer 11 HRF leverte i 2005 ca 35 GWh fjernvarme, hvorav ca 60 % av energien er produsert med rent biobrensel HRF s målsetting er å øke varmeleveransen til vel 100 GWh innen 2010, inklusive antatt industriutbygging på Trehørningen som kan komme inn allerede i 2010 Dette skal skje gjennom en systematisk og strukturert utbygging av fjernvarmenett og varmeproduserende enheter Med en forventet fjernvarmeleveranse på 158 GWh i 2015 påpeker Energiutredningen videre at en slik fjernvarmeproduksjon kan gi en nedgang i det elektriske energiforbruket i samme periode Det nevnes også at Hamar kommune har vedtatt at alle større kommunale bygg skal tilknyttes fjernvarmenettet I kommuneplanens arealdel for perioden med tilhørende bestemmelser står det bla i 15, /12/: Ved utarbeidelse av regulerings- og bebyggelsesplaner innenfor konsesjonsområder for fjernvarme skal det lages bestemmelser om vannbåren varme og tilknytning til fjernvarmenettet I retningslinjene i samme kommuneplan står det bla følgende: Kommunen skal vurdere å utarbeide vedtekt til plan- og bygningslovens 66 for å sikre tilrettelegging av fleksibel energisystem, bruk av vannbåren varme og tilkobling til fjernvarmenettet i konsesjonsområdene for fjernvarme Dette innebærer at kommunen vurderer å benytte retten den har til å bla kreve tilknytningsplikt til fjernvarmenettet De offentlige vurderingene omkring utviklingen av fjernvarmenettet er relevant for tiltaket siden fjernvarmenettet blir en viktig avtaker av energien fra forbrenningsanlegget, samtidig som forbrenningsanlegget sikrer at fjernvarmenettet blir forsynt med fornybar energi I den sammenheng er også ett av hovedmålene i Miljøplanen for Hamar fra 1999 relevant, /13/: Energiforbruket pr innbygger skal ikke overstige dagens nivå Fossilt brensel skal i betydelig grad erstattes av fornybar energi Den lokale energiutredningen antyder at fjernvarmenettet vil bidra til å redusere forbruket av elektrisk energi, samtidig som det også bidrar til å redusere bruken av fossilt brensel Avfallsplan for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange, /14/ I denne avfallsplanen er det bla stilt følgende relevante målsettinger:

14 Andel utsortert avfall skal være minst 80 % av vekten av total innsamlet mengde husholdningsavfall i regionen 12 Energien i restavfallet skal utnyttes, enten ved forbrenning eller på annen måte som gir tilnærmet samme energiutnyttelse Disse to målsettingene tilsier at en i HIAS-kommunene vil tilstrebe en høy grad av utsortering, slik at mengden restavfall blir så liten som mulig Det er for eksempel presisert at det ikke er aktuelt med en redusert utsortering ved en eventuell forbrenning av restavfallet Den andre målsettingen sier at mengden restavfall som oppstår skal gå til energigjenvinning, der levering til et anlegg på Trehørningen er nevnt som en mulig strategi I dag går restavfallet til deponiet på Heggvin 133 Avfallsgrunnlag Tilgangen på avfall til et eventuelt forbrenningsanlegg er avhengig av at det inngås langsiktige avtaler med flere aktører Disse leverandørene kan grovt inndeles i følgende geografiske grupper: A: Anleggets nærområde, dvs fra regioner i fylkene Hedmark og Oppland B: Fra landet for øvrig Siden det er et fritt marked for avsetning av avfall vil for begge de geografiske gruppene møte konkurranse både fra norske og svenske forbrenningsanlegg Leveranser fra Hedmark og Oppland er likevel mest sannsynlig, først og fremst på grunn av kortere transportavstander, men også fordi levering til geografiske nære anlegg av mange oppleves å gi en bedre langsiktig trygghet for avsetning og stabile prisforhold I hvilken grad anlegget til HRF tar i mot avfall fra andre fylker enn Hedmark og Oppland vil grovt sett være avhengig av at de store anleggene rundt Oslofjorden, Trondheim eller Bergen enten ikke har kapasitet, og/eller at logistiske forhold gir lavere transportkostnader ved levering til Hamar I skisseprosjektet for anlegget er det gjort følgende anslag for avfallsmengder fra ulike selskaper i de to fylkene, /15/ Det presiseres at anslagene er grove:

15 13 Tabell 1: Anslag for mengder restavfall fra Hedmark og Oppland i 2005 (avfallsmengder i tonn/år) Selskap Husholdn- Næringsavfalmulert Hamar Akku- Avstand Sum avfall HIAS SØIR km GLT-Avfall km GLØR km HRR SOR km MGR km NGR km VKR (Valdres) km De viste regionene dekker totalt ca innbyggere, har en samlet mengde restavfall fra husholdninger på tonn/år, samt en samlet mengde restavfall fra næringsvirksomhet på minimum tonn/år Ca 60 % av sistnevnte mengde er under kontroll av de interkommunale selskapene Av de totalt tonn/år gikk ca tonn/år på deponi i 2005 Det antas at andelen til deponi er blitt noe redusert de to siste årene En del av restavfallet over inneholder grovere ikke brennbare bestanddeler som trolig blir sortert ut før forbrenning, slik at andelen forbrenningsegnet avfall blir anslagsvis %, dvs en forbrenningsegnet totalmengde på tonn/år I tillegg til avfallsmengdene i tabell 2 kommer mengder samlet inn og behandlet av andre private aktører Figur 4: Prognose restavfall fra husholdninger og næringsliv Tonn/år HIAS+SØIR+ GLT+GLØR+ HRR HIAS+SØIR+ GLT+GLØR HIAS+HRR

16 På grunnlag av en landsdekkende prognose fra SSB, /16/, er det i samme skisseprosjekt laget prognose for avfallsmengdene fra følgende ulike aktører, jf figuren over: - Hamar-regionen, dvs de fire Hias-kommunene Hamar, Stange, Ringsaker og Løten, samt den private aktører Hedmark Renovasjon & Resirkulering (HRR) - Restavfall kun fra de 4 kommunale selskapene i Mjøsdistriktet SØIR er kommunene Elverum, Trysil og Åmot GLT er kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land, mens GLØR er kommunene Gausdal, Øyer og Lillehammer - Restavfall fra alle de 4 kommunale selskapene, samt HRR Restavfall fra alle selskaper vil utgjøre i overkant av tonn/år i 2020 Prognosen viser også at et anlegg på ca tonn/år må ha en regional rolle, dvs sikre seg avfall fra flere selskaper i distriktet Selv om den forbrenningsegnede andelen utgjør ca % av mengdene angitt i prognosen, viser den likevel at det er tilstrekkelige mengder avfall innen en times kjøreavstand til anlegget Avsetningsmuligheter 141 Hamar-Regionen Fjernvarme AS (HRF) Hamar-Regionen Fjernvarme AS leverer varme til oppvarming og varmt tappevann til større kunder i Hamar Varmtvann sirkuleres til brukerne med temperatur ºC, temperaturen varieres avhengig av utetemperaturen I 2006 ble det produsert 42 GWh varme og levert 38 GWh til 105 kunder Det er planlagt en økning av varmeleveransen til 135 GWh i 2011 og 160 GWh i 2020, salg av 50 GWh damp til Norsk Protein er da inkludert Pr 2006 var det bygget ut et nett på totalt 15 km regnet som grøftelengde Nettet bygges kontinuerlig ut HRF har 3 varmesentraler med samlet installasjon 43 MW: Børstad varmesentral: Espern varmesentral: Storhamar varmesentral: 1 biokjel 5 MW 3 oljekjeler totalt 20 MW 2 elektrokjeler totalt 2,5 MW 2 oljekjeler totalt 12 MW 1 biokjel 3,5 MW 142 Avsetningsmuligheter Med en forutsetning om forbrenning av en avfallsmengde på tonn/år, blir det en total energiproduksjon på ca 220 GWh/år På grunnlag av dette vur-

17 derer HRF pr i dag følgende tredelte scenario for energiavsetning som mest aktuelt: Det er inngått intensjonsavtale om leveranse av damp til naboen Norsk Protein Dampmengden fra forbrenningsanlegget anslås til ca 50 GWh/år En stigende mengde varme til fjernvarme etter hvert som fjernvarmenettet bygges ut Det som tiltaket forventes å bidra med starter på ca 65 GWh/år i 2011 og øker til ca 75 GWh/år i 2020 En strømproduksjon som må justeres etter fjernvarmebehovet, dvs en avsetning på ca 31 GWh/år i 2011 som reduseres til ca 29 GWh/år i 2020 Denne elektrisitetsproduksjonen selges eksternt 15 Figur 5: Utvikling av energiavsetning fra anlegget GWh/år Fjernvarme Norsk Protein Elektrisitet Den forutsatte avsetningen tilsvarer en energiutnyttelsesgrad fra 66 % til 70 % ved full varmeavsetning Dette vil i så fall tilfredsstille de sentrale myndigheters minstekrav til 50 % energiutnyttelse med god margin 15 Opplegg for informasjon og medvirkning HRF har ved utbyggingen av fjernvarmenettet bla gitt ut informasjonsblader til alle husstandene i Hamar Også ved utbyggingen av tiltaket ser tiltakshaver det som viktig å ivareta kommunikasjonen med omgivelsene på en god måte gjennom hele prosessen fra konsekvensutredning til eventuell etablering av anlegget Det tas derfor sikte på bla i samarbeid med kommunen å utarbeide en overordnet kommunikasjonsplan hvor målgrupper og virkemidler defineres, og hvor informasjonstiltakene fremgår som en del av prosjektets fremdriftsplan

18 HRF ønsker å legge opp til en åpen dialog med omgivelsene I dette ligger det en målsetting om å ha et ryddig og godt forhold både til de direkte berørte parter, og til andre interessenter som naboer, miljøorganisasjoner, næringsliv, og andre Aktuelle kommunikasjonskanaler er bla: Brev og/eller flygeblad til naboer Media og lokalaviser Kontaktutvalg hvor medlemmene er berørte velforeninger/naboer Åpent møte i høringsperioden for konsekvensutredningen HRF sine websider kan også bli brukt aktivt til formidling av informasjon om prosessen fra et tidlig tidspunkt Kommunikasjonsplanen vil skissere hvilke virkemidler som tenkes brukt i de ulike prosjektfasene 16

19 17 2 Selskapsinformasjon Tiltakshaver er Hamar-Regionen Fjernvarme AS (HRF) som eies av Eidsiva Fjernvarme AS (40 %), Biovarme AS (40 %) og Hias IKS (20 %) Lars Kleppe er daglig leder i selskapet, mens Torbjørn Mehli er styreleder Selskapet har ingen fast ansatte, men leier inn personell fra bla Eidsiva Energi AS og Hias Miljøpartner AS Lars Kleppe er også daglig leder i Eidsiva Fjernvarme AS BioVarme AS ble etablert i 1997 Målsettingen er å bli en landsdekkende aktør for leveranse av varme basert på nye fornybare energikilder Selskapet bygger, eier og driver varmesentraler med tilhørende fjernvarmenett i Norge BioVarme tar i bruk tilgjengelig teknologi i markedet som har tilfredsstillende pålitelighet og økonomi BioVarme har i dag heleide anlegg i Levanger, Nannestad, Moss og Oslo, samt et deleid anlegg i Kongsvinger (40 %) På Hamar har BioVarme 40 % eierskap i HRF og står for utbyggingen av varmesentraler, fjernvarmenett og kundetilknytninger Eidsiva Fjernvarme AS er et datterselskap i Eidsiva Energi konsernet Selskapets formål er å bygge, eie og drive varmesentraler med tilhørende distribusjonsnett i Innlandet Selskapet skal også engasjere seg i forhold som har naturlig tilknytning til dette herunder deltagelse i andre selskaper Eidsiva Fjernvarme har i dag tre fjernvarmeanlegg i drift Disse er: Hamar-Regionen Fjernvarme AS (40 % eierandel), Trysil Fjernvarme AS (65 %) og Kongsvinger Fjernvarme AS (60 %) I tillegg har Eidsiva Fjernvarme en eierandel i Moelven Bioenergi AS (30 %) og BioVarme AS (22 %), /11/ Hias IKS er et interkommunalt selskap for innbyggerne i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange Hovedoppgavene for Hias er vannforsyning, avløpsrensing og renovasjon I tillegg bruker øvrige kommuner i Hedmark Hias kompetanse gjennom ordningen med driftsassistanse for vann og avløp Selve utbyggingsprosessen vil bli ledet av en styringsgruppe Under denne er det en prosjektledelse som i hovedsak vil bestå av innleide medarbeidere med erfaring fra tilsvarende prosjekter Til å bistå de ulike faser i utbyggingen vil det bli engasjert rådgivere og arkitekter med relevant kompetanse Det vil også bli vektlagt bruk av leverandører og entreprenører med tilfredsstillende erfaring

20 18 3 Behandling av tiltaket etter annet lovverk 31 Nødvendige offentlige og private tiltak HRF og Norsk Protein deler område I4 i reguleringsplanen for Trehørningen Næringsområde, /18/ Dette området er på totalt 99 da, mens tomta til forbrenningsanlegget er på ca 58 da Forbrenningsanleggets arealbehov vil derfor kunne komme innenfor kravet i reguleringsbestemmelsene om tomtens utnyttelsesgrad Byggehøyden på m for forbrenningsanlegget er også i tråd med reguleringsbestemmelsene siden dette det er tekniske krav for virksomheten som krever en slik høyde I reguleringsbestemmelsene er det også krav om vegetasjonsbelter i form av høyvoksende skog vest og sør for anlegget Dette beltet skal bidra til å dempe fjernvirkningen av anlegget Dette blir dermed ett av flere nødvendige offentlige tiltak Tabellen nedenfor viser en oversikt over disse Tabell 2: Tiltak Nødvendige offentlige og private tiltak, samt planer og tillatelser Byggetillatelse etter plan- og bygningsloven Forhåndsmelding etter lov om arbeidsmiljø Utslippstillatelse etter forurensingsloven Godkjenning av anleggene etter lov om brann og eksplosjonsvern Konsesjon for energiproduksjon i henhold til energiloven Søknad om utvidelse av konsesjonsområdet for fjernvarme Utvidelse av fjernvarmeanlegget fra Ajer til Trehørningen Næringsområde Anlegget tilknyttes kommunalt vann- og avløpsnett som er ført frem til tomtegrensen Overføringsledning for damp til Norsk Protein Myndighet/aktør Hamar kommune Arbeidstilsynet Fylkesmannen i Hedmark Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) HRF HRF HRF

21 19 Søknaden om utslippstillatelse legges ut på høring parallelt med høringsutkastet for konsekvensutredningen HRF har allerede levert en søknad om utvidelse av konsesjonsområdet for fjernvarme, jf /17/ Tabell 3: Fremdriftsplan for konsekvensutredning og utslippstillatelse Utforming av KU Høringsperiode KU Saksbehandling og godkjenning KU Utslippssøknad etter F-lov Høringsperiode utslippssøknad Saksbehandling og godkjenning utslippstillatelse Endring av reguleringsbestemmelser 2007 Måned J J A S O N D J F Nedenfor er en fremdriftsplan for etableringen av anlegget: Tabell 4: Skisse til tidsplan for etablering av anlegget Utslippssøknad Øvrige søknader Overføringsledninger fjernvarme Øvrig infrastruktur Anbudsgrunnlag elektro-mekanisk (elmek) Kontraktsinngåelse elmek-leverandør Detaljprosjekt og prefabrikasjon elmek Montering / bygging av anlegg Prøvedrift av anlegget Kvartal

22 20 32 Kort om positive og negative samfunnsmessige konsekvenser I planprogrammet er det under dette punktet bedt om å redegjøre for positive og negative konsekvenser for samfunnet, avfallspolitiske og energipolitiske forhold Denne oppgaven omfatter selve formålet med konsekvensutredningen innenfor de rammer som planprogrammet har satt Et mer utfyllende svar på dette spørsmålet vil derfor fremgå av sammenstillingen av konsekvensene i punkt 12 Nedenfor er en generell vurdering som også inkluderer momenter som ikke direkte følger av planprogrammet: Samfunnet Positive konsekvenser Tiltaket vil ha positiv konsekvens for det totale klimautslippet Både ved at avfall ikke lenger går til deponi, noe som reduserer utslippet av klimagassen metan, og ved at den produserte energien reduserer utslipp fra tilsvarende energimengder produsert av fossile brensler Det vises her til punkt 825 Tiltaket vil også medføre redusert transportbehov for avfallet, men dette har trolig begrenset miljømessig betydning, jf punkt 825 Anleggsaktiviteten gir videre positive ringvirkninger for det lokale næringslivet I andre konsekvensutredninger der dette er beregnet, utgjør andelen til det lokale næringslivet ca % av den totale investeringen, dvs anslagsvis ca milkr Lokaliseringen innebærer en samlokalisering av to bedrifter som vil ha gjensidig nytte av hverandre Tiltaket vil for eksempel kunne bidra til å sikre en langsiktig drift av anlegget til Norsk Protein, noe som mange mener er viktig for landbruket i regionen Energiproduksjonen kan også Negative konsekvenser Anlegget har en omfattende fysisk utforming, og vil derfor kreve noe arealbruk, samt bli synlig fra lang avstand Konsekvensen kan likevel dempes med gjennomtenkt arkitektonisk utforming Det vises her til punkt 94 Anlegget kan ha negative konsekvenser for miljø og nærmiljø, men dette blir nærmere redegjort for i kapitlene 8 og 9

23 21 Positive konsekvenser være gunstig for andre virksomheter med et stort varme- eller dampbehov som etablerer seg i området Avfallspolitisk Tiltaket sikrer en lovlig avfallsbehandling av det organiske restavfallet etter at deponiforbudet er innført, jf punkt 131 Energipolitisk Oppfyller rikspolitiske energimål om produksjon av fornybar elektrisk energi, samt økt bruk av varme til erstatning for fossilt brensel Negative konsekvenser Enkelte hevder at avfallsforbrenning kan undergrave eksisterende ordninger innen materialgjenvinning Dette antas likevel som lite trolig, jf bla HIASkommunene sine målsettinger i punkt 132 Strategien for dette bestemmes generelt av leverandørkommunene for husholdningsavfallet sin del, samt de rammer som settes sentralt for materialgjenvinningen Ingen

24 22 4 Anleggsinformasjon 41 Beskrivelse av anlegget I forbindelse med skisseprosjektet ble arkitektfirmaet Astrup & Hellern AS engasjert til å grovt vise hvordan et anlegg i denne størrelsesorden kan tilpasses den tilgjengelige tomten Deres skisser er vedlagt konsekvensutredningen Det presiseres imidlertid at anleggskapasiteten er justert noe opp siden skisseprosjektet, samtidig som endelig omfang av anlegget ikke blir klarlagt før etter kontraktsinngåelse for den elektromekaniske leveransen Målene angitt på tegningene må derfor anses som foreløpige Generelt skal anlegget gi rom for følgende: Vektanlegg for inn og utkjørsel Avlessehall med 2 3 avlesseplasser Bunker til min 5 dager inkl blandekapasitet Ovnshall Område for røykgassrensing Turbinbygg Verksted Mannskapsfasiliteter med ren og skitten sone, bad og toalett Administrasjon Lager til kjemikaler og siloer for evt kalk og restprodukter Lager til bunnaske Anlegget vil få følgende hoveddimensjoner: Bredde på ca m Lengde på ca m inkludert overbygget avfallsmottak Maksimal høyde på ca m Bebygget areal (grunnflate) på ca 2300 m2

25 Et forbrenningsanlegg blir dermed et forholdsvis ruvende byggverk Det er teknisk mulig med en viss reduksjon i høyden, men dette vil innebære vesentlige kostnadsøkninger både i forhold til tilpasninger av det elektromekaniske utstyret og ved økte anleggskostnader 23 Figur 6: Generelt eksempel på anleggsutforming og dimensjoner (Astrup og Hellern) Ca 80 m Ca 80 m Ca 35 m Ca 35 m Ca 80 m

26 24 Figur 7: Eksempler på eksisterende anlegg Herning (DK) tonn/år Ålesund tonn/år Esbjerg (DK) tonn/år Bergen, tonn/år

27 42 Beskrivelse av lokalisering Lokaliseringen på næringsområdet er vist i figur 2 i punkt 12 Tomten er rammet inn av følgende fysiske forhold: 25 Nytt anlegg for Norsk Protein i øst, der grensene mellom de to utgjøres av eksisterende kommunal vannledning som er lite ønskelig å flytte eller legge om Krav i reguleringsbestemmelsene til vegetasjonsbelter både i sør og vest Regulerte veger både i nord og sør Utdrag av situasjonsplan er vist i figuren nedenfor Det presiseres at omfanget av anlegget kan bli endret i de neste planfasene Figur 8: Utdrag av situasjonsplan (Astrup og Hellern AS) I vedlegget er hele situasjonsplanen vist, i tillegg til plan og snitt for anlegget

28 Et aktuelt spørsmål er hvorfor anlegget bør plasseres ved Trehørningen i Hamar kommune Det forutsettes mottak av avfall fra store deler av Hedmark og Oppland, og det skulle derfor være nok av andre lokaliseringsalternativer Lokaliseringen kan begrunnes med følgende: Hamar har en sentral plassering både i forhold til befolkningsgrunnlag og næringsaktivitet i de to fylkene De 4 kommunene på Hedemarken utgjør alene ca innbyggere Innenfor ca en times kjøretid fra anlegget dekkes avfallsproduksjonen fra over innbyggere Et avfallsforbrenningsanlegg produserer svært mye energi Hamar har en gunstig plassering i forhold til energiavsetning ved at det allerede er utbygd et fjernvarmenett, som stadig vil bli utvidet Samlokaliseringen med Norsk Protein er gunstig for begge parter siden energi er en viktig del av begge virksomheter Norsk Protein sikrer også en vesentlig del av energiavsetningen til tiltaket En lokalisering på Trehørningen er også gunstig for eventuell fremtidig etablering av andre bedrifter med et stort damp- eller varmebehov på dette eller nærliggende industriområder Spørsmålet om annen lokalisering er også kommentert i saksutredningen til Hamar kommune, /19/: -- behovet for vurdering av alternative plasseringer, er også vurdert av kommune, uten at man har funnet det riktig å kreve utredet andre alternative plasseringer Det skyldes at det er sterk grad av samlokalisering med andre bedrifter og Trehørningen er da det området i kommune som er planavklart for slik virksomhet Det er neppe noe ønske i befolkningen om å vurdere lokalisering nærmere byen -- Den gjenvunne energien som ikke utnyttes av næringsbedrifter på Trehørningen skal brukes videre i fjernvarmenettet på Hamar og må transporteres i retning Hamar by Plassering lenger unna befolkede områder er lite realistisk under forutsetning i prosjektet er at energien fra avfall skal omgjøres til fjernvarme Denne kommentaren indikerer at den valgte lokaliseringen også er i tråd med planmyndighetens vurderinger Null-alternativ og arealbruken 431 Avfall Nullalternativet skal gjenspeile utviklingen dersom tiltaket ikke gjennomføres Det vil i en slik sammenheng bli fokusert på utviklingen for hhv Avfall og energi Av de opptil tonn/år som er aktuelle for et eventuelt anlegg på Hamar, går ca tonn/år i dag til deponi, avhengig av hvilke leverandører som er aktuelle Den øvrige mengden går til ulike forbrenningsanlegg Med

29 regjeringens forslag til deponiforbud må vi forutsette at fortsatt deponering ikke kan betraktes som et aktuelt nullalternativ Et deponiforbud vil derfor i seg selv redusere arealbruken fra deponi som et behandlingsalternativ Tiltaket vil i hovedsak ta i mot avfall som det ikke er andre gjenvinningsløsninger for Det forventes for eksempel at alle potensielle leverandører av husholdningsavfall fortsetter med de eksisterende innsamlingsordningene for våtorganisk avfall En mulig alternativ behandling er at restavfall brytes ned gjennom biogass / kompostering i et såkalt mekanisk biologisk anlegg Det finnes en god del anlegg på kontinentet der restavfall blir nedbrutt til biogass Erfaringene viser at en stor del av komposten enten er så forurenset at den må legges på deponi, eller at en svært høy andel utskilles i forbehandling og går til forbrenning Med det foreslåtte nivået på grenseverdier for innhold av organisk stoff for avfall til deponi etter 2009, vil kompost fra denne typen behandling ikke bli tillatt deponert For den typen restavfall som forutsettes levert til tiltaket på Hamar ser vi dermed ingen andre alternative behandlingsløsninger enn forbrenning Og da er levering til både norske og svenske anlegg aktuelle alternativ Denne behandlingsløsningen blir dermed det såkalte nullalternativet i konsekvensutredningen SFT sin konsekvensutredning for et deponiforbud, /7/, anslår at det i 2011 på landsbasis vil være behov for en ekstra forbrenningskapasitet på ca 0,45 milltonn/år som en direkte følge av deponiforbudet Ut fra samme konsekvensutredning ble den totale mengden nedbrytbart avfall til deponi i 2003 anslått til ca 0,94 milltonn/år Dersom en regner med at en del av dette går til materialgjenvinning, vil det reelle behovet for økt forbrenningskapasitet trolig ligge i området 0,5 0,8 milltonn/år Flere av de planlagte innenlandske forbrenningsprosjektene, og da spesielt i Sør-Norge, vil kunne dekke opp en god del av dette behovet I følge det svenske konsulentfirmaet Profu forventes det i Sverige en overkapasitet i det svenske forbrenningsmarkedet i størrelsesorden 0,5 0,8 milltonn/år fra ca 2009, /20/ Dette vil si at anleggene inkludert de nye som settes i drift, til sammen har en kapasitet som er høyere enn Sveriges samlede behov Profu hevder også at flere av de nye anleggene overdimensjoneres med tanke på økt mottak av avfall fra andre land, bla Norge For svenske anlegg er det imidlertid også aktuelt med mottak av restavfall fra bla Tyskland og Nederland, som har høyere betalingsvilje Sannsynligvis vil det finnes en mulig forbrenningsløsning for restavfallet fra indre Østlandsområdet, også etter deponiforbudet Forholdet at det er et fritt marked for avsetning av restavfall, og at avfallet, dersom dagens praksis opprettholdes kan krysse grensen mot Sverige uten innsigelser fra de to myndighetene, vil også medvirke til at kapasiteten på sikt tilpasses etterspørselen 27

30 En mulig situasjon med en stram kapasitet på begge sider av grensen vil imidlertid medføre økte markedspriser for restavfall En slik situasjon vil både gi et økt kostnadsnivå og ustabile avsetningsforhold for aktørene i indre Østlandet Transportbehovet vil også øke Energi Dersom tiltaket ikke etableres vil planene for videre utbygging av fjernvarme i Hamar begrenses, og energibehovet må dekkes av lokale brenselsentraler basert på biobrensel, fossile brensler eller elektrisk strøm Norsk Protein må trolig forsynes med fossilt brensel eller ved forbrenning av eget fett HRF vurderte å etablere en varmesentral på ca 22 MW for biobrensel på samme tomt som tiltaket Dette tiltaket er imidlertid lite aktuelt på grunn av manglende lønnsomhet Selv om det er ulike energiformer som praksis vil benyttes for å sikre tilsvarende mengde damp/varme som tiltaket leverer, jf punkt 142, kan en marginalt forutsette at avfallsvarmen erstatter varme produsert av lett fyringsolje Dette er tilsvarende prinsipp som SFT har lagt til grunn i sine vurderinger av deponiforbudet, /7/ Mengden elektrisk strøm som produseres vil erstatte den marginale elektrisitetsproduksjonen som forsyner det Nord-europeiske strømmarkedet En del eksperter, bla /21/, hevder at den marginale strømproduksjonen i dag er strøm produsert i kullkondenskraftverk I fremtiden kan gasskraft i større grad bli en marginal energikilde Begge disse energibærerne gir som kjent utslipp av klimagasser 433 Oppsummering nullalternativ Ved nullalternativet, dvs dersom tiltaket ikke realiseres, vil trolig den aktuelle avfallsmengden gå til tilsvarende anlegg enten i Sverige eller i området rundt Oslofjorden Dette gir mer avfallstransport, og trolig også økte kostnader og mer ustabile avsetningsforhold for de lokale aktørene Alternativ 0 gir marginalt sett økt bruk av fossile brensler både lokalt og globalt Konklusjonen er dermed at nullalternativet er realistisk, men at det ikke er en like god løsning som tiltaket

31 29 44 Problemstillinger i anleggsfasen 441 Omfang av anleggsarbeider Det er ikke gjennomført detaljvurdering av anleggets utforming Omfanget av aktiviteter i anleggsperioden er derfor vanskelig å beskrive i detalj Generelt kan arbeidene omfatte følgende: Gravearbeider Bortkjøring av masser Tilkjøring av masser Tilkjøring av byggematerialer Byggearbeid Montasjearbeid Installasjonsarbeid I tillegg vil det trolig bli montert en midlertidig brakkerigg i anleggsperioden Det forutsettes at området for tilrigging kan skje innenfor anleggets tomt Planleggingen av tiltaket har ikke kommet tilstrekkelig langt til at behovet for utkjøring/tilkjøring av masser mv kan kvantifiseres Som en indikasjon på omfanget av anleggsarbeidene tas det utgangspunkt i utvidelsen av anlegget i Trondheim, der den nye forbrenningslinjen har en kapasitet på ca tonn/år Der ble det grovt regnet et behov for bortkjøring av ca m3 masse, tilkjøring av 3000 m3 pukk og grus, samt 2500 m3 betong På grunnlag av dette kunne følgende transportbehov beregnes i de ulike fasene, /34/: Bortkjøring av masser: Tilkjørte fyllmasser: Tilkjørt betong: Transportbehov bygg: Spesialtransporter: Ca 70 lass pr døgn i 2 3 måneder Ca 30 lass pr døgn i 2 uker Ca lass pr døgn i 2 3 måneder Totalt ca 50 trailerlass fordelt over en periode på flere måneder Ca 5 8 transporter for ovn og kjel med maksimal vekt på 40 tonn 3 4 transporter for skorstein, maksimal lengde på ca 25 m I tillegg til dette ble det regnet med personelltransport på biler pr døgn over hele byggeperioden

32 30 Hamar-Regionen Fjernvarme AS Figur 9: Fra byggingen av linje 3 for anlegget på Heimdal i Trondheim For anlegget i Trondheim var det behov for omfattende utgravinger for å gjøre plass til bunker og slaggkjeller under bakkenivå På Hamar blir omfanget av utgraving trolig mindre, både på grunn av at anlegget blir mindre enn i Trondheim, og fordi en mindre del av anlegget trolig blir liggende under bakkenivå På den aktuelle tomten til tiltaket er det også allerede gjennomført en grovplanering i forbindelse med etableringen av Norsk Protein Omfanget av anleggsarbeidene fra Trondheim er derfor noe i overkant av det som kan forventes for tiltaket For dette plannivået gir dette likevel et tilfredsstillende grunnlag for å vurdere konsekvensene i anleggsperioden 442 Trafikk i anleggsperioden Dette blir nærmere vurdert i forhold til den eksisterende trafikkbelastningen i punkt Støy i anleggsperioden Trafikkøkningen er såpass liten at den ikke vil gi særlig støyøkning, jf punkt 73 Øvrige aktiviteter med sprengning, graving mv kan imidlertid forårsake en god del støy På vestlige delen av tomten, samt øst for Norsk Protein mot fylkesvegen er det allerede tilrettelagt med støydempende voller Det kan imidlertid likevel bli spesifikke restriksjoner på anleggsarbeidene, der følgende generelle tiltak kan bli aktuelle: Ikke tillate bruk av støyende prosesser utover avtalt arbeidstid

33 Stille krav til bruk av mest mulig støysvakt utstyr og sette krav til grenseverdier i anleggsfasen 31 Sette opp midlertidige støyskjermer for områder der støyvollene ikke gir tilstrekkelig skjerming Støydokumentasjon på alt støyende utstyr Sette ut egnet måleutstyr (for måling av vibrasjoner og støy) til å overvåke at grenseverdier ikke overskrides Avbøtende tiltak mot støy blir nærmere vurdert i forbindelse med detaljprosjekteringen 444 Støv fra anleggsarbeidene I den tidlige fasen av anleggsarbeidene kan det bli en del støv fra håndtering av masser, transport mv Avstanden til nærmeste bolig er såpass stor at dette ikke gir merkbare konsekvenser Det er imidlertid ønskelig å dempe støvproblemene mest mulig, også pga arbeidsmiljøet Det vil dermed bli iverksatt avbøtende tiltak i den grad dette anses som nødvendig 445 Avfallshåndtering Det vil bli laget en egen avfallsplan for prosjektet, og i tillegg har hver enkelt entreprenør et selvstendig ansvar for kontinuerlig rydding Forsøpling anses derfor ikke å være et problem 446 Oppsummering av konsekvenser og avbøtende tiltak i anleggsperioden Med unntak av transport, vil alle aktiviteter knyttet til byggingen, samt brakkerigg, lager mv foregå innenfor et nærmere avgrenset område, slik at byggearbeidene ikke vil legge beslag på arealer som er tiltenkt andre formål Det vil kun bli en begrenset økning av trafikken som følge av byggingen, jf punkt 73 Støv anses også å være et lite problem Støy kan være et potensielt problem, men det vil bli iverksatt tiltak for å begrense denne Det vil derfor settes i verk avbøtende tiltak for støy og støv i den grad dette blir oppfattet som problematisk

34 45 Prosessbeskrivelse og drift Oppdragsgiver har forutsatt at teknologien skal baseres på en rist-løsning Dette vil si at teknologi-løsninger som for eksempel pyrolyse og fluidized bed ikke anses som aktuelle Ristteknologi er også den mest utbredte og utprøvde teknologi, og er her til lands i drift ved de eksisterende anleggene i Trondheim, Ålesund, Bergen, Oslo og Fredrikstad Oppbyggingen av et slikt anlegg er vist i figur 11 Energosanleggene bla på Hurum og på Borregaard, er også basert på rist, men der forutsettes at avfallet må kvernes før innmating i silo Til et tradisjonelt ristanlegg kan det leveres grovt avfall med partikkelstørrelse opp mot ca 10 x 10 m Det er dermed ikke behov for forbehandling av vanlig husholdningsavfall Også næringsavfall kan i stort grad leveres direkte Men slikt avfall vil i de fleste tilfeller uansett gjennomgå en eller annen form for sortering eller knusing slik at fraksjonene brytes ned i akseptabel størrelse 32 Figur 10: Prinsippskisse for oppbygging av et forbrenningsanlegg (FREVARanlegget) Selv om en viss forbehandling er nyttig, anses ristanlegget til å være betydelig mer robust enn de andre anleggstypene uten at dette går ut over effekten i forbrenningsprosessen eller røykgassrensingen Anleggets hoveddeler betegnes slik: - Bunker - Rist/ovn - Dampkjel - Røykgassrensing - Uttak av bunnaske og reststoffer fra røykgassrensing - Pipe for utslipp av renset røykgass

35 Avfallet tippes fra bil i en bunker som oftest har en kapasitet på minst 5 dagers drift Fra denne hentes avfallet med en grabb til innmating i ovnen I denne føres avfallet over en horisontal eller skråttliggende ristkonstruksjon frem til oppsamlingssystemet for bunnaske Risten deles normalt i 3 soner med sonevis regulering av lufttilførselen, slik at en har en tørkesone, en forbrenningssone, og en utglødingssone Temperaturen i forbrenningssonen er ca grader Ovnene drives døgnkontinuerlig med tilsyn i skift bemannet med 2-5 personer Totalt vil anlegget ha behov for ca 18 årsverk Avbrudd skjer bare ved ekstraordinære uhell eller planlagte vedlikeholds- og reparasjonsarbeid Vanlig driftstid er ca 8000 timer/år av et årstimetall på 8760 timer Rensingen utgjør en meget stor del av anleggets anleggs og driftskostnader Det foregår derfor en kontinuerlig utvikling med sikte på forbedringer som både kan gi kostnadsreduksjon og økning i driftssikkerhet De mest aktuelle kombinasjoner av kjente rensetiltak er trolig følgende: - Reaktor (tørr eller halvtørr) + posefilter - Reaktor (tørr eller halvtørr) + posefilter + scrubber Det siste alternativet ble valgt både ved utvidelsen i Bergen og i Trondheim Men også det første alternativet uten scrubber vil tilfredsstille utslippskravene Ingen av alternativene vil likevel gi utslipp til vann Endelig valg av metode og sammensetning/kombinasjon av ulike rensetrinn avklares i de neste fasene ved forprosjekt og anbudsinnhenting for den elektromekaniske leveransen Ved en energiutnyttelse basert delvis på strømproduksjon vil det være nødvendig med et kjølesystem for å kjøle bort deler av energien i visse driftssituasjoner for å unngå overoppheting av systemene Siden en på Trehørningen ikke har tilgang på tilstrekkelige mengder kjølevann, er det mest aktuelt med luftkjøling Ved en slik løsning blåses luften gjennom store registerflater ved hjelp av en stor vifte Når viften er i drift vil den skape noe støy, men dette vil selvsagt være innenfor de støygrenser som defineres i utslippstillatelsen De tekniske delene av anlegget antas å ha en levetid i området år Erfaringen fra liknende anlegg i Skandinavia er at de ikke legges ned, men moderniseres fortløpende ved utskifting av komponenter, oppgradering av rensesystemer mv Mange velger også å bygge ut en ny linje som både skal ta høyde for en økning i avfallsmengden, men også skal avlaste den eksisterende forbrenningslinjen på slutten av levetiden En nedleggelse av anlegget er derfor en lite aktuell problemstilling 33