Hedmark fylkeskommune. Fylkesstatistikk 2015

Transkript

1 Hedmark fylkeskommune Fylkesstatistikk 2015

2 Forord «Fylkesstatistikk for Hedmark» er årlige utgivelser som fylkeskommunen har utgitt siden Hensikten med publikasjonen er å gi en samlet fremstilling av fakta og tallgrunnlag innenfor ulike samfunnsområder. Målet er at denne oversikten skal bli et nyttig kunnskapsgrunnlag for fylkeskommunen, kommunene og andre samarbeidspartnere. Dette året kommer statistikken i et nytt, liggende format og med mer og forandret innhold. Mye av innholdet fra de forrige fylkesstatistikker er naturligvis også videreført. Selv om fylkesstatikken etter hvert er blitt et omfattende dokument på nesten 100 sider, er det mye vi ikke har med. Det er gjort et utvalg av noen temaområder der det presenteres tabeller, figurer, kart og tekstbeskrivelser. Utvalget er gjort etter innspill fra fylkesadministrasjonen og samarbeidsaktører, blant annet NAV Hedmark, Hedmark Trafikk og Statens vegvesen. Til bruk for fremtidige fylkesstatistikker er vi naturligvis åpne for innspill til endringer og tilføyelser av tematikker i publikasjonen. Temaområdene i år er overordnede fakta om Hedmark, befolkningsutvikling og demografi, folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet, likestilling og inkludering, utdanning, arbeidsliv og sysselsetting, næringsliv og arbeidsplassutvikling, kultur og idrett, kulturminner, samferdsel og pendling samt klima og miljø. Nytt er kapitlet om likestilling og inkludering samt flere underavsnitt i de øvrige kapitler, herunder om flyktninger, idrett, friluftsliv, elbiler, skogsdrift, og FoU. Vi har også tilføyd flere tall på kommunenivå. Selv om statistikker presenteres innenfor atskilte temaområder er det viktig å presisere at man bør se flere temaer inn i større og helhetlig sammenheng når man vil analysere utviklingen i fylket og kommunene. Fylkesstatistikken 2015 inneholder i hovedsak statistiske fremstillinger og vi knytter kun kortfattede analyser og forklaringer til datamaterialet. Vi ønsker på sikt også å gjøre mer utfyllende analyser innenfor enkelttematikker men da i andre dokumenter eller fora enn fylkesstatistikken. Dette dokumentet skal derfor primært sees som et fakta-grunnlag. Det henvises for øvrig til Kommunal- og moderniseringsdepartementets utgivelse, Regionale utviklingstrekk 2016, som inneholder oversikter over langsiktige samfunnsutviklingstrekk og egenskaper ved norske bo- og arbeidsmarkedsregioner. Dette bidrar med et bilde av vårt fylke i norsk og internasjonal sammenheng, og kan være en fint supplement til fylkesstatistikken. Rapporten finnes her: regionale-utviklingstrekk-2015/id /. «Fylkesstatistikk for Hedmark 2015» er også utarbeidet i et interaktiv PDF-format. Det vises for øvrig til Hedmark fylkeskommunes nettside om statistikk og fakta: org/om-fylkeskommunen/organisasjonen/ Strategisk-stab/Statistikk-og-analyse. God leselyst! Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder 2 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015

3 Leseveiledning I statistikken gis det fakta på fylkes - og kommunenivå sammenlignet med nasjonale tall. Vi benytter de nyeste tall pr april Ofte er det da tilgjengelige tall for året På noen områder er det imidlertid et tidsetterslep i tallene og vi må anvende eller 2014-tall. Dette er spesifisert i de enkelte figurer. Det er henvisninger til kilder inne i dokumentet. Vi har forsøkt å henvise til spesifikke tabellnumre fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for å gjøre det enkelt selv å gjenfinne tallene og eventuelt finne tall for egen kommune, andre fylker mv. Tall brukt i tekst er avrundet til hele tall for å gjøre teksten mer leservennlig. Ønskes spesifikke tall bør disse derfor selv innhentes via kildehenvisningen eller ved å ta kontakt med oss. I en del tilfeller rangerer vi kommuner og regioner i figurer og tabeller. Dette gjør vi av formidlingshensyn, da det bidrar til å høyne og forenkle lesbarheten i et dokument med mange tall og figurer. Under noen av statistikkområdene presenteres oversikter fordelt på delregioner. Det benyttes en inndeling i fire bo- og arbeidsmarkedsregioner i Hedmark. Disse er: Hamarregionen (Hamar, Løten, Ringsaker og Stange) Glåmdalregionen (Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes) Sør-Østerdalregionen (Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot) Fjellregionen (Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Tynset + Holtålen og Røros) / Nord-Østerdal (Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Tynset). Vi har i noen fremstillinger tatt utgangspunkt i fjellregionen, da Hedmarks kommuner her i visse tilfeller bør sees i sammenheng med Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag. Vi benytter betegnelsene Fjellregionen (inkl. Røros og Holtålen) og Nord-Østerdal (alene Hedmarks-kommuner) for å tydeliggjøre hvilke kommuner vi har inkludert i de enkelte tilfeller. I er talltungt dokument som dette kan det skje feil i beregninger og oppsett i figurer og tabeller. Har du rettelser eller andre kommentarer til fylkesstatistikken vil vi sette pris på å motta dem ved henvendelse på e-post til: inger.stensgaard.sorensen@hedmark.org. Fylkesstatistikk for Hedmark

4 Innhold 1. Om Hedmark Et stort og skogfylt fylke Klimaet i Hedmark Befolkningsutvikling og demografi Regionale forskjeller i befolkningsutviklingen Høyere andel eldre i befolkningen Befolkningsvekst pga. innvandring Fremtidig befolkningsvekst En sårbar befolkningsutvikling Tilflytting fra Akershus Kommunale forskjeller i nettoinnflyttingen Spredt bosetting i Hedmark % av befolkningen er innvandrere Flest innvandrere fra Polen Økt antall flyktninger Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Forventet levealder øker Det gode liv i Hedmark Enkelt å velge sunt i Hedmark Høy vaksinasjonsdekning i Hedmark Aleneboende har lavest medianinntekt Forbedret tannhelse i Hedmark Økt tannhelsetilsyn Forskjeller i tannhelse mellom kommuner Likestilling og inkludering Økt likestilling i Hedmark Flere kvinnelige ordfører i Hedmark Flest menn i kommunestyrene Fortsatt færre kvinnelige ledere i styrer Få unge i kommunestyrene Personer med nedsatt funksjonsevne Utdanning Kvinner har høyest utdanningsnivå Store forskjeller i andel førskoleutdannede i barnehagene Kommunale forskjeller i antall grunnskolepoeng Stabilt elevtall Økt gjennomstrømming i videregående utdanning Arbeidsliv og sysselsetting Lav arbeidsledighet God stillingstilgang Høyere andel langtidsledige Reduksjon i andelen av unge ledige Reduksjon i sykefraværet Langvarig sykefravær i Hedmark Færre på arbeidsavklaringspenger Økning i andel uføre i befolkningen Næringsliv og arbeidsplassutvikling Økt arbeidsplassvekst Mange sysselsatte i det offentlige Vekst i skogbruket Stor nyplanting av skog Mange små bedrifter Uendret antall nyetableringer Lav FoU-aktivitet i Hedmark Samferdsel og pendling Et stort veifylke elever med skoleskyss Økning i den kollektive trafikk Økt innpendling til Hedmark Pendlingsstrømmer mellom kommunene i Hedmark Inn- og utpendling til/fra kommunene i Hedmark fordelt etter utvalgte næringsgrupper Pendlingen størst til Oslo/Akershus Grenseinnpendling til privat sektor Reduksjon i antall trafikkulykker Fylkesstatistikk for Hedmark 2015

5 9. Kultur og idrett Hedmarks plassering i Kulturindeks kr til kultur pr innbygger Ulike kultursatsninger i kommunene Kulturinstitusjonene Nesten 1 million besøkende på folkebibliotekene Museum er populært i Norge Museum som kulturell arena Forvaltning av landets kulturarv Museum som kompetanse-arbeidsplass Kultur for barn og ungdom kjøp med kulturkortet % av barna bruker kulturskolen mill. til idrettsanlegg Fotball og skisport er størst Friluftslivets år Kulturminner Klima og miljø Tegn til klimaendringer Økt klimagassutslipp Skogen i et klimaperspektiv Lav kraftproduksjon, høyt forbruk Mye husholdningsavfall Elbiler har lav markedsandel i Hedmark...94 Fylkesstatistikk for Hedmark

6 1. Om Hedmark 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

7 1.1 Et stort og skogfylt fylke Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på km2. Fylkets areal utgjør 7,1% av hele Norge. Nesten 60 prosent av arealet består av skog, særlig barskog med eviggrønne trær. Fylkesvåpenet er tre barkespader på grønn bakgrunn, Barkespader er et tradisjonelt skogsverktøy, som viser til at fylket er landets mest betydelige skogfylke. Vannarealet utgjør 4,6 % av fylkets areal. De største innsjøene er Mjøsa (215 km2) og Femunden (180 km2). Av alle fylkene på Østlandet er det bare Vestfold som har en lavere andel vannareal. Hedmarks geografi preges likevel i stor grad av Glomma, som renner gjennom hele fylket fra nord til sør, og de tilhørende vassdrag. Mye av fylket er lavland, med unntak av de nordlige delene. Av det totale arealet i Hedmark ligger 16,3 % under 300 moh., 29,3 % ligger mellom 300 og 600 moh., 34,3 % mellom 600 og 900 moh. og 20,1 % av arealet ligger over 900 moh. Fylkets høyeste fjell er Rondeslottet på 2178 moh. Hedmark har seks nasjonalparker: Rondane (også i Oppland) Femundsmarka (også i Sør-Trøndelag) Forollhogna (også i Sør-Trøndelag) Dovrefjell Sunndalsfjella (også i Oppland og Sør-Trøndelag) Gutulia (er i sin helhet innenfor fylkets grenser) Fulufjellet (henger geografisk sammen med Fulufjället nationalpark på svensk side). 10 % av Hedmarks areal er vernet etter naturvernloven (tilsvarende for hele landet er 15 %). Figur 1. Kart over Hedmark og fylkesvåpen for Hedmark. Kilder: Hedmark fylkeskommune, Naturbase, Miljødirektoratet, Wikipedia. Om Hedmark Fylkesstatistikk for Hedmark

8 1.2 Klimaet i Hedmark Klimaet i Hedmark har typisk innlandspreg, dvs. lite vind, moderat nedbør, lav luftfuktighet, og stor daglig og årlig temperaturforskjell. Klimaet har vintertemperaturer som er lave nok til at man kan ha lengre perioder med snø hvert år, bare i den sørvestligste delen vil Mjøsa og Oslofjorden dempe vinterkulden.vinden er sjelden av noen styrke og blåser oftest i dalførenes hovedretning, fra nordvest om vinteren, fra sørøst om sommeren. Middeltemperaturen for januar er fra 6 til 8 C i sør, 10 til 13 C i nordlige dalstrøk. I de nordlige dalstrøkene måles det fra tid til annen minimums-temperaturer under 40 C, med 47 C i Engerdal i januar 1987 som det absolutt laveste. Middeltemperaturen i juli er ca. 16 C i sør, ned til ca. 13 C i øvre dalfører, og synker ca. 2 / 3 grad per 100 m oppover i høyden. Høyeste maksimums-temperaturer går opp i drøyt 30 C. Særlig i de indre dalstrøkene kan det forekomme frostnetter om sommeren, selv i juli. Nedbøren er størst om sommeren. Årsnedbøren er mm i sør, øker mot åser og høydedrag, og kommer opp i 1000 mm over den sørlige del av Hedmarksvidda. Så minker den nordover til ca. 400 mm i skjermede dalstrøk. Nær vannkilder, særlig i den sørlige delen av fylket, er det en del tåke, mest høst og tidlig vinter og i rolige værsituasjoner med sterk utstråling. Hedmarksvidda får mer tåke fordi fuktige sørlige luftstrømmer bringer lave skyer som innhyller terrenget. Kilde: Dannevig, Petter. (2009, 18. mai). Hedmark: klima. I Store norske leksikon. Hentet 18. januar 2016 fra snl.no/hedmark%2fklima. Figur 2. Kilde: Meteorologisk institutt er det som pr i dag anvendes som referanseperiode for normal klima. 8 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

9 Kartillustrasjonene gir et bilde av normaltemperaturen på Østlandet (sommer & høst) Figur 3 og 4. Kartillustrasjoner. Kilde: Meteorologisk institutt Om Hedmark Fylkesstatistikk for Hedmark

10 Kartillustrasjonene gir et bilde av normaltemperaturen på Østlandet (vinter & vår). Figur 5 og 6. Kartillustrasjoner. Kilde: Meteorologisk institutt 10 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark

11 Temperaturrekorder i Hedmark Høyeste lufttemperatur Laveste lufttemperatur Måned Temperatur dato Sted Temperatur dato Sted Januar Sørnesset Drevsjø Februar 12, Tynset -46, Tynset Mars 19, Kongsvinger -39, Drevsjø April 25, Magnor -28, Engerdal Mai 29, Flisa -17, Drevsjø Juni 34, Staur Forsøksgård -7, Tynset Juli 33, Trysil (Mosanden) -3, Sørnesset August Staur Forsøksgård -4, Heggeriset September Skotterud -12, Tynset Oktober 22, Folldal -30, Tynset November 16, Kise -39, Tynset Desember 12, Kise -44, Tynset (Støen) Tabell 1. Kilde: Meteorologisk institutt. Om Hedmark Fylkesstatistikk for Hedmark

12 2. Befolkningsutvikling og demografi Informasjon om befolkningens størrelse, sammensetning og endring er et viktig grunnlag for politikk, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder. Aldersfordelingen sier for eksempel noe om etterspørsel etter utdannings- og studieplasser, andel i yrkesaktiv alder og behov for helseog sosialtjenester. Den regionale fordelingen av befolkningen gir også viktige rammer for fylket og i kommunene. Befolkningens størrelse og sammensetning endres på to måter: Ved at folk fødes og dør og ved at de flytter inn og ut av det geografiske området. Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd, og når flere flytter inn enn ut av landet, får vi det vi kaller en nettoinnvandring. Til sammen bestemmer dette befolkningsveksten. Befolkningsvekst er viktig for å sikre nok framtidig arbeidskraft og for opprettholdelse av tjenestetilbudet. Det er derfor både ønskelig og nødvendig å kunne opprettholde og øke folketallet. Innvandrere og tilflyttere vil i denne sammenheng spille en viktig rolle. 12 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Befolkningsutvikling og demografi

13 2.1 Regionale forskjeller i befolkningsutviklingen Norge har i dag befolkningsvekst. Dette gjelder også for Hedmark, men veksten er her lavere enn i landet for øvrig. Det seneste året var veksten i Hedmark på 0,10%, mot 0,93% i Norge. Det er store kommunale og regionale forskjeller i befolkningsveksten. I Hedmark har særlig Elverum, Hamar og Stange hatt en positiv befolkningsvekst, mens Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Os, Folldal, Tolga og Grue har hatt vedvarende befolkningsnedgang. Små kommuner med et lavt befolkningstall vil være mer sårbare for årlige variasjoner i den prosentmessig befolkningsendring, og man bør derfor se det siste års vekst i sammenheng med utviklingen over en lengere tidsperiode. Ser man befolkningsutviklingen på regionnivå siden år 2000, fremgår det at Hedmarken har hatt den største veksten, etterfulgt av Sør-Østerdal. Glåmdalsregionen og Fjellregionen har hatt en negativ befolkningsutviklingen i perioden. Tabell 2. Kilde: SSB. Tabell Figur 8. Kilde Panda/SSB (Tabell & 07459). Tall er pr. 1. januar etterfølgende år (2015-tallene er pr. 1. januar 2016). Fjellregionen er inkl. Røros og Holtålen. Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

14 2.2 Høyere andel eldre i befolkningen Hedmark har en eldre befolkning enn gjennomsnittet for Norge. Alle Hedmarks kommuner har en større andel eldre enn landsgjennomsnittet. Alvdal, Tynset og Tolga skiller seg imidlertid ut ved at andelen av barn og unge her er høyere enn landsgjennomsnittet. For resten av kommunene i Hedmark er andelen av barn og unge lavere enn landet for øvrig, og det gjør seg særlig gjeldende for Trysil, Grue, Åsnes, Våler, Rendalen og Stor-Elvdal, som alle har færre enn 20% barn og unge i befolkningen. Alle kommuner i Hedmark, med unntak av Sør-Odal, har en lavere andel personer i den arbeidsdyktige alder (20-66 år) enn landsgjennomsnittet. Andel åringer har de siste årene vært noe høyere i Hedmark enn for resten av landet, men i henhold til SSBs befolkningsframskriving vil andelen synke til under landsgjennomsnittet i løpet av et par år. Dette vil blant annet kunne få konsekvenser for organiseringen av den videregående opplæring. Hedmark Figur 9. Kilde SSB. Tabell Hedmark vil i årene fremover ha befolkningsvekst ifølge SSBs befolknings-framskriving (alternativ MMMM). Økningen vil imidlertid først og fremst komme i aldersgruppen 60+. Mens antall 0-19 åringer er estimert til å øke med personer fra 2015 til 2030 (7,9 % av den totale økningen), vil antall 60+ øke med (79,2 % av den totale økningen). Frem til 2030 vil andelen i yrkesaktiv alder reduseres (20-66 år). Dette gjelder for Hedmark på samme måte som for resten av landet. Figur 10. Kilde SSB. Tabell Figur 11. Kilde SSB. Tabell og Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Befolkningsutvikling og demografi

15 2.3 Befolkningsvekst pga. innvandring Med fylkets alderssammensetting og lave fødselsrate, er tilflytting en forutsetting for befolkningsvekst. Det er nettopp den positive nettoflyttingen, som er den primære forklaringen på befolkningsveksten i Hedmark. Særlig har tilflytting gjennom innvandring fra utlandet økt betydelig både i Hedmark og på landsbasis. Flytting til og fra en region kan ha mange årsaker, og påvirkes også av strukturelle forhold, som vanskelig kan påvirkes. Analyser fra Telemarksforskning konkluderer med at Hedmark fylke har høyere nettotilflytting enn både arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene skulle tilsi. Dette beskriver Telemarksforskning som at Hedmark har en positiv bostedsattraktivitet Folketilvekst, fødselsoverskudd, netto innenlandsk tilflytting og innvandring i Hedmark Folketilvekst Netto innenlandsk innflytting Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Figur 12. Kilde SSB. Tabell 06913, og Betydningen av migrasjon og integrasjon I Hedmarks befolkningshistorie er migrasjon ikke et nytt fenomen. Gjennom lange tidsepoker har det kommet folk utenfra som på ulike måter har bidratt til vekst og utvikling i området. Migrasjon og integrasjon er ikke to klart adskilte fenomener. Mens migrasjon betraktes som et internasjonalt fenomen, er arbeidet knyttet til integrasjon et nasjonalt og lokalt tema. I en stadig mer globalisert verden med økt mobilitet, enklere kommunikasjon og internasjonale samhandlinger, blir migrasjon, bosetning og integrasjon stadig viktigere. Arbeidet knyttet til integrasjon og innvandreres tilpasning til lokalsamfunnet er et mer vedvarende tema som forutsetter langsiktige og helhetlige løsningsalternativer. I løpet av de siste tiårene har ulike former for innvandring til Hedmark økt i omfang og sammensetningen. Denne demografiske utviklingen innebærer nye muligheter, men også utfordringer, i ulike deler av fylket. Tilflytting og bosetting av ulike typer av innvandrere i deler av Hedmark bør sees i sammenheng med befolkningsutviklingen, fødselsunderskudd, og behovet for befolkningsvekst i Hedmark. Gjennom langsiktige planlegging og kvalifisering kan innvandrerne dekke behovet for arbeidskraft og bidra til vekst og utvikling i fylket. Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

16 2.4 Fremtidig befolkningsvekst Statistisk sentralbyrå presenterer annethvert år en befolkningsframskriving gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring. Figur 13 viser den årlige befolkningsutviklingen i Hedmark fram til 2030 i henhold til alternativ MMMM. Det vil si at man tar som forutsetning middels nasjonal vekst i fruktbarhet, levealder, nettoinnvandring og innenlands flytting i perioden. Dersom MMMM legges til grunn for framskrivning vil befolkningsveksten i Hedmark komme som følge av netto innenlands tilflytting og innvandring. Hedmark har i mange år hatt færre fødsler enn dødsfall. Fødselsunderskuddet var i perioden på personer, og det forventes at det fortsatt vil være fødselsunderskudd i fylket i perioden fram til Framskriving av befolkningstallene viser en relativ moderat vekst for Hedmark i forhold til resten av landet. Prognosen anslår et folketall i fylket på i 2030 forutsatt middels nasjonal vekst (MMMM). Hvis en ser for seg en befolkningsvekst i Hedmark på nasjonalt nivå i den samme perioden vil folketallet være i Bemerk: I befolkningsframskrivingene fra SSB lages flere ulike alternativer for befolkningsutviklingen. I de ulike alternativene er det lagt inn ulike forutsetninger for de tre komponentene som bestemmer folketallsutviklingen: barnetall per kvinne, levealder (dødelighet) og nettoinnvandring (innvandring minus utvandring). Mellomalternativet, MMMM, er SSBs hovedalternativ, og det som vi anvender her. Andre alternative framskrivninger vil kunne vise seg å være mer korrekte. Framskrivingsalternativet LLML (Lav nasjonal vekst: Lav fruktbarhet, lav levealder, middels innenlandsk flytting og lav innvandring) er til eksempel tettere på de faktiske befolkningstallene som kom pr. 1. jan Figur 13. Kilde SSB. Tabell og Befolkningsutviklingen i fylket sammenlignet med vekst på nasjonalt nivå Figur 14: Framskriving av befolkningstall (alternativ MMMM) Kilde SSB. Tabell Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Befolkningsutvikling og demografi

17 2.5 En sårbar befolkningsutvikling Figur 15 viser sårbarheten i befolkningsutviklingen i Hedmark målt på indikatorer for aldersstruktur, kjønnsbalanse, fødsels- og dødsrate og innflytting. Jo mørkere rødfarge jo større sårbarhet. Her fremgår det at mange av Hedmarks kommuner vurderes å ha et høyt sårbarhetsnivå i forhold til fremtidig befolkningsutvikling. Mange kommuner ligger i risikosonen når det gjelder både aldersstruktur, kjønnsbalanse og fødselstall. Alvdal skiller seg ut ved å ha lavest sårbarhetsnivå i fylket, blant annet pga. et høyere fruktbarhetsnivå, en yngre befolkning og en høyere andel kvinner i befolkningen. En balansert kjønnsfordeling gir en indikasjon på befolkningens forplantnings-evne, men det kan også være andre årsaker som påvirker hvor mange barn det fødes. Antall barn pr. kvinne var i 2015 på 1.61, noe som var nest lavest i landet. Som vist i Figur 16 har kvinner Hedmark de ti siste årene fått færre barn enn i nabofylkene og i landet totalt sett. For å opprettholde befolkningen i Norge må hver kvinne få i underkant av 2.1 barn (reproduksjonsnivået). Dette viser at med dagens fruktbarhetsrate er Hedmark avhengig av innenlands tilflytting og/ eller innvandring for å oppnå befolkningsvekst. 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 Figur 15. Kartet viser sårbarheten i befolkningsutvikling, målt gjennom ti indikatorer: aldersstruktur (5 indikatorer), kjønnsbalanse (2 indikatorer) fødsels- og dødsrater (2 indikatorer) og innflytting (1 indikator). Nivået i de enkelte kommuner er blitt målt mot det nasjonale snitt i Norge. En kommune er vurdert som sårbar hvis en indikator har dårligere skår enn landsgjennomsnittet (med unntak av kjønnsbalansen, hvor man er vurdert som sårbar hvis det er flere menn enn kvinner i befolkningen). Det samlede sårbarhetsnivå er summen av antall indikatorer hvor kommunen er vurdert som «sårbar». Nyeste tall pr er brukt på alle indikatorer. Antall barn pr. kvinne (= samlet fruktbarhetstall) Hele landet Hedmark Akershus Oslo Oppland Sør-Trøndelag Figur 16: Antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i perioden vedvarer Kilde: SSB tabell Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

18 2.6 Tilflytting fra Akershus Det er flere som flytter fra Hedmark enn til Hedmark, hvis vi alene ser på den innenlandske flyttingen i Sett over en fem-årig periode (se Figur 17) er det imidlertid en liten positiv innenlandsk nettotilflytting, dvs. det var litt flere tilflyttere til Hedmark enn fraflyttere fra Hedmark til andre fylker. Langt flesteparten flytter til Oslo. Heretter er det størst nettofraflytting til Sør-Trøndelag, Hordaland og Buskerud. Den største innenlandske nettotilflyttingen kommer fra Akershus, fulgt av Oppland og Nordland. De som flytter fra Hedmark, er i alt overveiende grad innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Ser en isolert sett på den øvrige befolkningen (ikke innvandrere) har disse hatt større tilflytting til Hedmark enn fraflytting, særlig i 2010 og I 2014 og 2015 var denne tilflytting nærmest lik null, hvilket betyr at fylket samlet sett hadde større innenlandsk fraflytting enn tilflytting disse årene. Akershus Samlet til/fra Hedmark Oppland Nordland Troms Finnmark Telemark Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vestfold Rogaland Vest-Agder Østfold Aust-Agder Buskerud Hordaland Sør-Trøndelag Oslo Figur 17. Kilde SSB. Tabell Tall pr Innenlandsk nettoflytting til/fra Hedmark og øvrige fylker (gjennomsnitt pr år for perioden ) Antall personer (negativt tall = nettofraflytting fra Hedmark til fylket) (positivt tall= nettotilflytting til Hedmark fra fylket) 51 Som vist i figur 19 hadde Hedmark en nettotilflytting (innenlandsk og fra utlandet) på 634 personer i Den største netto tilflyttingen var i aldergruppen år (522 personer) og 0-15 år (307 personer). Aldersgruppen år hadde imidlertid en større utflytting enn innflytting i 2015 (-245 personer). Dette skyldes trolig at en stor andel i denne aldersgruppe er under utdanning i de større byer. Antall personer Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Innenlandsk nettoflytting til/fra Hedmark, spesifisert på indvandrere og øvrige befolkning (Positivt tall angir større tilflytting til Hedmark enn fraflytting.) Øvrige befolkning Antall personer Nettoflyttinger (innenlandske og fra utlandet) til/fra Hedmark - fordelt på aldersgrupper (2014). (Positivt tall angir større tilflytting til Hedmark enn fraflytting.) 67 år eller eldre; år; år; år; Figur 18. Kilde SSB. Tabell Tall pr Figur 19. Kilde SSB. Tabell Tall pr Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Befolkningsutvikling og demografi

19 2.7 Kommunale forskjeller i nettoinnflyttingen Det er store forskjeller i den samlede tilflyttingen til kommunene i Hedmark (innenlandsk flytting + innvandring fra utlandet). I 2015 hadde 12 kommuner større tilflytting enn fraflytting, mens 9 kommuner hadde større fraflytting enn tilflytting. Stor-Elvdal hadde en samlet nettoinnflytting på null personer. Hamar, Elverum, Sør-Odal og Stange er de kommuner med størst nettotilflytting, mens Åsnes, Grue, Engerdal og Tolga er de kommuner med størst samlet fraflytting. I 2015 hadde alle kommuner en positiv nettoinnvandring fra utlandet, men det var Hamar, Stor-Elvdal, Stange og Elverum som hadde den største innvandringen fra utlandet. De fleste kommuner er avhengige av innvandring fra utlandet for å få en positiv nettotilflytting. Stor-Elvdal, Grue, Engerdal og Åsnes har hatt stor innenlandsk fraflytting, og hvis de ikke hadde hatt en relativ høy innvandring, ville de ha opplevd en større nettofraflytting i Mens alle kommuner har hatt en positiv innvandring fra utlandet, viser den innenlandske nettoinnflytting et mer variert bilde. 7 kommuner har hatt en positiv innenlandsk tilflytting, hvorav Hamar, Elverum og Sør-Odal hadde størst tilflytting. Figur 21 viser det samme som Figur 20, men som et gjennomsnitt over en fireårige periode ( ). For de fleste kommuner er det ikke den store forskjell på 2015-tallene og tallene over en fireårig periode. Antall personer Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting Nettoflytting (gjennomsnitt pr. år for perioden ) Figur 20. Kilde SSB. Tabell Tall pr Nettoflytting 2015 Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting Antall personer Figur 21. Kilde SSB. Tabell Tall pr Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

20 2.8 Spredt bosetting i Hedmark Blant Hedmarks kommuner finner vi den største befolkningstetthet i Hamar med 85 innbyggere pr km2. Heretter følger Stange, Ringsaker, Løten, Kongsvinger og Elverum. De tynnest befolkede kommuner er Rendalen, Engerdal, Stor-Elvdal, Folldal og Tolga. Hvis man ser på hvor stor en andel av befolkningen som er bosatt i tettsteder (se definisjon i figurteksten til Figur 32), finner vi at av innbyggere i Hedmark bodde i tettbygde strøk i 2015, mens bodde i spredtbygde strøk. Det betyr at 56% av befolkningen er bosatt i tettbygde strøk, hvilket er den laveste andelen blant fylkene i Norge. Hamar kommune har den største andelen av befolkningen i tettsteder. Heretter følger Kongsvinger, Elverum, Stange og Løten. Rendalen, Åsnes, Nord-Odal og Alvdal har den mest spredte bosetting av befolkningen. Siden år 2000 har det skjedd en fortetting i nesten alle Hedmarks kommuner, dvs. en større andel av befolkningen bor nå i tettsteder. Den største fortetting har vært i Os, Stange og Tynset. Tre kommuner, Rendalen, Grue og Våler, har en mindre fortetting nå i år 2015 enn de hadde i år Dette er kommuner som samtidig har opplevd en befolkningsnedgang og det kan hende at dette forklarer tallene, f.eks. ved at de som er fraflyttet eller døde bodde i tettstedene. 1,2 2,6 3 26,2 1,2 1,9 27,6 1,5 0,6 85,1 20,4 16,9 10,1 5,8 17,3 Figur 31. Kilde SSB, tabell og Norge Digitalt 3,3 5,4 5,1 0,6 9,7 7,3 2,2 0,6 1,5 1,9 3,3 5,4 10,1 15,1 27,6 85 Figur 32. Engerdal har ingen områder som er definert som tettsted ut i fra SSB definisjon og inngår derfor ikke i oversikten. Et tettsted er definert som et sted hvor det bor minst 200 personer og avstanden mellom husene overstiger ikke 50 meter. Tabellen inkluderer ikke personer med ukjent bosted, men dette utgjør uansett et fåtall personer. Kilde SSB, tabell Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Befolkningsutvikling og demografi

21 2.9 10% av befolkningen er innvandrere Hedmark har en lavere andel innvandrere enn landet. Andelen har vært økende, men med litt lavere vekst enn i landet for øvrig. Norge hadde en samlet andel innvandrere på over 16% i 2014, mens andelen i Hedmark er på 9,7%. På kommunenivå er det Hamar, Stor-Elvdal, Elverum, Kongsvinger, Tolga og Tynset som har fylkets høyeste andel innvandrere. Laveste andel finner vi i Folldal, Rendalen og Nord-Odal. Den sørlige delen av fylket har generelt en lavere andel innvandrere enn den nordlige del av fylket. 20% 10% % Utvikling i andel innvandere i befolkningen Hedmark Landet Landet; 16,3 Hedmark; 9, Tabell 22. Kilde SSB, KOSTRA, behovsprofil (tall pr 31.12). Tall for 2015 er pr og fra SSB, tabell Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge, og er definert som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandske besteforeldre. Sysselsettingsgraden i Hedmark er lavere enn i Norge, både for innvandrerbefolkningen og den øvrige befolkning. Generelt er sysselsettings-graden blant innvandrerbefolkningen litt lavere enn hos den øvrige befolkning. Dette gjelder spesielt for gruppen av innvandrere fra Asia og Afrika mv., mens innvandrere fra EU/ EØS mv. samlet sett har høyere sysselsetting enn den øvrige befolkning. Hedmark har i forhold til landsnivået spesielt lav sysselsetting blant innvandrergruppen fra Asia, Afrika mv. (se figur 26). SSB s indikator for virksomheters bruk av innvandrere er 98 på landsplan (Indikator = 100 hvis andel innvandrere i virksomhetene er lik andel innvandrere i befolkningen i regionen som virksomheten legger i). I Hedmark er indikatoren på 95 (2014-tall). Dette kan indikere en dårligere evne til å bruke innvandrere på arbeidsmarkedet i Hedmark enn i Norge for øvrig, men det kan også skyldes andre regionale forhold (næringsstruktur, innvandrer-gruppens sammensetting mv.) Figur 23. Kilde SSB, KOSTRA behovsprofil Figur 24. Kilde SSB, tabell Tall for 4. kvartal Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

22 2.10 Flest innvandrere fra Polen Det var i alt nesten innvandrere i Hedmark ved inngangen til år De fleste er menn, men det er ikke en stor kjønnsmessig skjevhet. Langt de fleste har opprinnelse i europeiske land, men det er også større grupperinger fra Asia og Afrika. Det har vært særlig stor vekst i antall innvandrere fra Afrika siden år % 80 % 60 % Befolkningssammensetning (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hedmark og hele befolkningen i Hedmark) Pr år 67+ år år år år Den største innvandrergruppe kommer fra Polen. Deretter følger Sverige og Litauen. Pr 1. januar 2016 var det over innvandrere fra Polen, over fra Sverige og litt over fra Lituaen. De fleste er født i utlandet og innvandret til Norge, mens en mindre andel er norskfødte med innvandrer-foreldre. Denne andelen av norskfødte med innvandrerforeldre er høyest blant somaliere, irakere og vietnamesere og lavest i gruppen av thailendere, dansker og svensker. De 10 største innvandringsgrupper er de samme i Hedmark som i Norge for øvrig, med unntak av gruppen fra Eritrea og Thailand som er blant de 10 største grupperinger i Hedmark. Innvandrings-gruppene fra Pakistan og Filippinene er høyere representert på nasjonalt nivå enn i Hedmark. Innvandrerbefolkningen er litt yngre enn resten av befolkningen. Særlig er det en større andel årige blant innvandrere enn i resten av befolkningen. De fleste innvandrere i Hedmark har hatt kort botid. Langt flesteparten har bodd her i under 10 år og få har bodd her i over 28 år. Dette er en naturlig følge av at denne befolkningsgruppen er innvandrere, hvor langt flesteparten kommer i voksen alder, samtidig som denne befolkningsgruppen også har større fraflytting enn den øvrige befolkning. Vietnam Danmark Thailand Irak Tyskland Eritrea Somalia Litauen Sverige Polen Figur 26. Kilde SSB, tabell <1 Figur 27. Kilde SSB, tabell % 20 % 0 % 0-19 år Innvandrerbefolkningen Figur 25. Kilde SSB tabell & De 10 største innvandringsgruppene i Hedmark pr. 1. januar 2016 Innvandrere år 0-19 år Hedmark totalt Norskfødte med innvandrerforeldre Antall personer Antall innvandrere i Hedmark e<er bo?d pr. 1. januar > Antall år 22 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Befolkningsutvikling og demografi

23 2.11 Økt antall flyktninger Det samlede antall personer i Hedmark med flyktningbakgrunn har økt siden år 2000, til i dag å inkludere med norsk statsborgerskap og med utenlandsk statsborgerskap. I 2015 bosatte kommunene i Hedmark 391 flyktninger. Det tilsvarer 2 bosatte flyktninger pr innbyggere i Hedmark, hvilket er litt under landsgjennomsnittet. Det er her variasjoner mellom fylkene fra Oslo som bosatte 1 flyktninger pr innbyggere til Finnmark som bosatte over 4 flyktninger pr innbyggere. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. Det siste års flyktningstrøm til Europa fra Syria og Afghanistan vil også få betydning for Hedmark, og anmodningen til kommunene må forventes å øke i årene fremover. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. I 2016 fikk Hedmark anmodning om å bosette 621 flyktninger. Kommunene gjorde vedtak om å ta imot 82% av disse Promille 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Figur 28. Kilde IMDi. Figur 29. Kilde IMDi. Antall personer i Hedmark med flyktningbakgrunn. Norske statsborgere Bosatte flyktninger som andel av befolkningen (pr. innbygger i promille) Hedmark Utenlandske statsborgere Anmodning og vedtak om bosetting av flyktninger for år 2016 Anmodning om bosetting fra IMDI Vedtak om bosetting Antall personer Hedmark Figur 30, Anmodning og vedtak om bosetting av flyktninger for år Kilde IMDi Befolkningsutvikling og demografi Fylkesstatistikk for Hedmark

24 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal også bidra til at sosiale forskjeller som påvirker folkehelsen negativt reduseres. Det er fem bærende prinsipper i det nasjonale folkehelsearbeidet: utjevning, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning (Meld. St.34 ( )). Helsetilstanden i den norske befolkningen er i hovedsak god, levealderen øker og det har vært en betydelig reduksjon i dødelighet av hjerteog karsykdommer de siste årene. Samtidig er det fortsatt store sosiale forskjeller i helse. De sosiale helseforskjellene finnes både blant barn og voksne. I Norge har levealderen økt for alle utdanningsgruppene siden 1960-tallet, men gruppene med høy utdanning har hatt den beste utviklingen. Befolkningens helse påvirkes av generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser. Kvaliteter i nærmiljøet, barnehage og skole, arbeidsliv og fritid, og aktiv aldring er viktige faktorer i tillegg til alder, kjønn og biologi. Det å trives på skolen er et eksempel på en påvirkningsfaktor på befolkningens helse. Et godt psykososialt miljø på skolen fremmer trivsel. Et godt læringsmiljø kan gi mange gode opplevelser av fellesskap og mestring. Å trives på skolen er også en av de viktigste forutsetningene for å lære. Det har vært en kraftig forbedring av tannhelsa siden 1980-tallet, både for Hedmark og landet som helhet. Hedmark har beste tannhelse blant barn og ungdom i landet. Årsakene er bl.a. stor satsing på forebyggende tannhelsearbeid. Tannhelsetjenesten i Hedmark har i mange år sørget for gode samarbeidsordninger med kommunenes helsetjenester via forpliktende avtaler. Vi har målrettede aktiviteter mot helsestasjoner, barnehager, skoler, sykehjem og hjemmesykepleie. Foto: Bård Løken/ Norsk Skogmuseum 24 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

25 3.1 Forventet levealder øker Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. Levealderen har økt med om lag 2-3 måneder per år de siste tiårene. Økningen har vært størst blant menn. Dette kan blant annet skyldes økt røykerelatert dødelighet blant kvinner, noe som har ført til en delvis utflating av kjønnsforskjellene i forventet levealder. Forventet levealder ved fødselen angir gjennomsnittlig antall leveår som en nyfødt vil leve, under forutsetning av at de nåværende aldersavhengige dødssannsynlighetene holder seg konstant i fremtiden. Forventet levealder i Norge er 82,8 år for kvinner og 78,2 år for menn ( ). De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Vi lever lengre, men det er usikkert om de ekstra leveårene medfører bedret helse blant de eldre. Alder Forventet levealder e;er utdanningsnivå Grunnskole 83,28 83,2 78,45 78,17 Hele landet Videregående eller høyere Figur 33. Kilde: Folkehelseinstituttet 84 Hedmark Forventet Forventet levealder levealder Figur 34. Forventet levealder kommuner i Hedmark. Kilde: Folkehelseinstituttet Alder Figur 35. Kilde: Folkehelseinstituttet hele landet menn hele landet kvinner Hedmark menn Hedmark kvinner Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for Hedmark

26 3.2 Det gode liv i Hedmark Well-being begrepet løfter frem betydningen av de psykososiale aspektene ved livet. Befolkningens tilfredshet med livet, samt positive relasjoner og opplevelse av mestring og tilhørighet er viktig, sett i et folkehelseperspektiv. 88 % av innbyggerne i Hedmark er stort sett fornøyd med tilværelsen for tiden ifølge Hedmarkundersøkelsen I den samme undersøkelsen svarte 79 % at de i noe/svært stor grad føler tilknytning og tilhørighet til egen kommune. 8 % føler svært/ meget liten tilknytning. 9 av 10 elever trives på skolen Figur 36. Kilde: 4050 innbyggere i Hedmark, Hedmarkundersøkelsen Plaget av ensomhet siste uke, Ungdata Figur 39. Kilde: 4050 innbyggere i Hedmark, Hedmarkundersøkelsen Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende kultur- og akcvitetsclbud i området du bor (skala 1-5)? Elevundersøkelsene viser at 90,2 % av elevene på 7. trinn og 87,2 % av elevene på 10. trinn trives på skolen i Hedmark. Dette er høyere enn landstallene både for 7. og 10. trinn (hhv 89,5 % og 85,1 %). Også på videregående skoler i Hedmark er trivselen høy, og på en skala fra 1-5 scorer skolene 4,3 på indikatoren trivsel i elevundersøkelsen Likevel er det bekymring knyttet til psykisk helse blant barn og unge, da nasjonale undersøkelser som bl.a. Ungdata viser at mange unge opplever ensomhet. Andel (prosent, standardisert) hele landet Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange Våler Elverum Åmot Jakt og fiske Frilu/sliv % Fornøyd (1 og 2) Verken fornøyd eller misfornøyd (3) Misfornøyd (4 og 5) Ikke aktuelt Figur 37. Kilde: Ungdata Tall er skjult av personvernhensyn for de kommunene som ikke er med i oversikten. Figur 38. Kilde: 2502 innbyggere i Hedmark, Nærmiljøundersøkelsen i Hedmark Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

27 3.3 Enkelt å velge sunt i Hedmark «Enkelt å velge sunt i Hedmark» har vært folkehelsearbeidet i Hedmark fylkeskommune sitt slagord gjennom mange år. Tiltak som bidrar til at alle opplever at det er enkelt å velge sunt på arenaer som barnehager, skoler, innen idretten og på sentrale møteplasser, har vært prioritert. Fisk og sjømat i barnehagene Prosjekt fiskesprell er eksempel på et tiltak som skal gjøre det enkelt å velge sunt. Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som gjennom kursing av ansatte i barnehager og skoler skal bidra til at barn og unge spiser mer fisk og sjømat. I perioden har 184 barnehager deltatt på Fiskesprellkurs i Hedmark. Til sammen 340 barnehageansatte og 19 elever ved barne- og ungdomsarbeiderlinja ved Ringsaker videregående skole har deltatt. Der har de fått teoriopplæring og praksis om barn og kosthold, og tilbereding av fisk og sjømat. Frisk luft og lite støy Hedmark fylkeskommune gjennomførte en spørreundersøkelse om kvaliteter i nærmiljøet til innbyggerne i Hedmark i Der kom det fram at 94 % var fornøyd med luftkvaliteten i nærområdet sitt, mens 85 % svarte at de var fornøyd med nivået av støy i nærområdet sitt. Tilrettelegging for sykling og gåing i nærområdet er også med på å gjøre det enkelt å velge sunt. Aktiv transport i hverdagen er en viktig kilde til daglig fysisk aktivitet. 72,2 % sier at det i stor grad er tilrettelagt for gåturer i nærområdet (Hedmarkundersøkelsen ). I hvor stor grad vil du si at det er :lre;elagt for gåturer i di; nærområde (skala 1-6)? 72,8% 1,5% 6,3% 5,3% Figur 40. Kilde: 4050 innbyggere i Hedmark, Hedmarkundersøkelsen Lu/kvalitet Støynivå Tilre>elegging for frilu/sliv Renhold/vedlikehold, for eksempel løvjerning og snørydding ,4% Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med de følgende faktorene i di> nærområde? I liten grad 3 4 I stor grad Vet ikke Meget fornøyd Ganske fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Li> misfornøyd Meget misfornøyd Ikke aktuelt Sykkel- og gangsler KollekLvtransport % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 41. Kilde: 4050 innbyggere i Hedmark, Hedmarkundersøkelsen Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for Hedmark

28 3.4 Høy vaksinasjonsdekning i Hedmark Sykdomsbildet i Norge er preget av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, KOLS og kreft. NCD-strategi er en felles nasjonal strategi for å forebygge, behandle og rehabilitere disse sykdommene. Smittsomme sykdommer er ikke lenger de dominerende folkesykdommene, det skyldes blant annet høyere levestandard, antibiotika og vaksiner. Likevel må man være forberedt på at situasjonen kan endre seg raskt, med økt smittepress gjennom økt internasjonal handel, innvandring og reising. De aller fleste barn i Hedmark får de vaksinene som er anbefalt i barnevaksinasjonsprogrammet. Høy vaksinasjonsdekning, godt smittevern og effektivt overvåkingssystem er viktig for å holde infeksjonssykdommene under kontroll. Vaksinasjonsdekning Hedmark , alder 2 år. Vaksine Andel barn som er fullvaksinert (%) Røde hunder 94,5 Pneumokokk 92,6 Stivkrampe 94,1 Polio 94,0 Meslinger 94,5 Kusma 94,5 Kikhoste 94,1 Hib 95,5 Difteri 94,1 Tabell 4. Kilde: Folkehelseinstituttet Figur 42. Kilde: Folkehelseinstituttet. Enkelte kommuner har anonymiserte tall for KOLS pga. personvernhensyn. Antall døde pr standardisert Antall døde pr standardisert Hele landet Hedmark Dødelighet (0-74 år) Hjerte- og karsykdommer, KOLS og kreft. Figur 43. Kilde: Folkehelseinstituttet Dødelighet (0-74 år) Hjerte- og karsykdommer, KOLS og kres. Hele landet Hjerte-og karsykdommer (I00-I99) Hele landet Kreft Hedmark KOLS Hjerte- og karsykdommer KOLS KreS Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord- Odal Sør- Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor- Elvdal Rendalen Hele landet KOLS Hedmark Hjerte-og karsykdommer Hedmark Kreft Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os 28 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

29 3.5 Aleneboende har lavest medianinntekt Statistisk sett blir helsen i befolkningen gradvis bedre med økende inntekt. Medianinntekten viser det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende eller synkende. Medianinntekten er et mer robust mål enn gjennomsnittsinntekten da den ikke påvirkes av ekstreme enkeltverdier. Hedmark hadde den laveste medianinntekten av fylkene i 2013 med unntak av Oslo. Høyeste medianinntekt i Hedmark i 2013 var i Alvdal ( kr), mens laveste medianinntekt var i Stor-Elvdal ( kr). Av husholdningstyper er det aleneboende som har laveste medianinntekt, mens den høyeste medianinntekten finnes i husholdninger bestående av par med barn 0-17 år for alle kommunene. Det lavere inntektsnivået i Hedmark sammenliknet med landet som helhet kan i noe grad forklares med næringsgrunnlaget i tillegg til at en stor andel av befolkningen har høy alder og flere har lavt utdanningsnivå. I 2013 levde 13,1 % barn i Hedmark i husholdninger med lavinntekt. Det er forskjell på å ha lav inntekt en periode og det å leve i vedvarende fattigdom. Både andelen (11,4 prosent ) og antallet barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt (lavinntekt over en treårsperiode) har økt i Hedmark de siste årene barn i Hedmark lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Note: Lavinntekt er beregnet som årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av nasjonal medianinntekt (EU-skala). Figur 44. Kilde: SSB tabell % ,1 Figur 45. Kilde: SSB tabell Andel personer under 18 år i privathusholdninger hvor den årlige inntektene er under 60% av medianinntekten (EU- skala) hele landet Hedmark 16, ,7 15,7 13,8 10,8 11,3 18,4 Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord- Odal Sør- Odal Eidskog Grue Åsnes 13,7 14,6 13,9 12,6 14,5 14,1 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for Hedmark ,3 11,7 16,9 14,7 13, ,1 10,7 Våler Elverum Trysil Åmot Stor- Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os

30 3.6 Forbedret tannhelse i Hedmark Etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for offentlig tannhelsetjeneste i 1984 har vi hatt et felles nasjonalt rapporteringssystem for å følge utviklingen av tannhelsa hos barn og ungdom. Blant indikatorene som brukes for å måle endringer i tannhelse er andel personer som ikke har noen hull eller fyllinger i tannsettet. Dette innebærer at vi sammenlikner resultatene hos utvalgte indikatorårskull ved 5, 12 og 18 års alder etter retningslinjer fra WHO. For alle tre indikatorårskullene har det vært en kraftig forbedring i tannhelsa siden 1980-tallet, med en liten nedgangsperiode rundt år Dette gjelder resultatene både for Hedmark og for landet som helhet. Grunnlaget for dette er en kombinasjon av satsing på ulike forebyggende tiltak gjennom offentlig tannhelsetjeneste og en økt bevissthet i befolkningen hva angår viktigheten av en god munnhygiene. Som det framgår av diagrammene til høyre, har Hedmark i denne perioden hatt resultater som er bedre enn landsgjennomsnittet, spesielt for 12- og 18-åringene. For 5-åringene er det små forskjeller, men også her har Hedmark hele tida hatt litt bedre resultater enn landsgjennomsnittet. Utviklingen av tannhelseresultater i Hedmark hos utvalgte aldersgrupper Målt som andel personer med tenner uten karieserfaring 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 75 % 55 % 35 % 15 % 40 % 20 % Hedmark Hedmark Hedmark Norge Norge 1993 Norge åringer åringer åringer Tallene for 2015 viser en utflating. Har den gode utviklingen stoppet opp, eller er det bare litt tilfeldig? Det blir spennende å se neste år! 0 % Figur 46. Utviklingen av tannhelseresultater i Hedmark hos utvalgte årskull fra 1985 til 2015 målt som andel personer med tenner uten karieserfaring (dmft=0/dmft=0). Kilder: Årsmeldinger og andre publikasjoner fra Helsedirektoratet, Statens Helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå/kostra samt årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune. Tall for Norge for 2015 finnes ikke ennå 30 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

31 Figur 47 viser utviklingen i antall tenner med karieserfaring hos 18-åringer i Hedmark. Her ser man at gruppen som har 10 eller flere tenner med fylling i dag er bare er en tredel av tallene fra Tilsvarende er det en reduksjon i andel 18-åringer med 5-9 hull, mens det er en økning av 18-åringer med 1-4 hull. En større andel 18-åringer har i dag null hull enn tidligere. Dvs. at det er blitt færre unge med mange hull/ fyllinger og flere med få eller null hull/fyllinger. Figur 48 viser utviklingen i gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fylling blant barn og unge i Hedmark. Det sees en nedgang i alle grupper, med unntak av 5-åringene, som har hatt en økning de to seneste årene og 15-årigene som også har hatt en liten økning det seneste året. Mens vi tidligere så en mer markant reduksjon i antall tenner med hull/fylling, seer vi nå en mer flat kurve, og også med økning i noen aldersgrupper. Over hele perioden har det dog vært relativt stabile tall for 3 åringene og 5 åringene. 100 % 50 % 0 % Utvikling i antall tenner med karieserfaring hos 18- åringer i Hedmark 0 hull eller fyllinger 1-4 hull eller fyllinger 5-9 hull eller fyllinger Mer enn 9 hull eller fyllinger Figur 47. Kilde: Tannhelsetjenesten i Hedmark. 3.7 Økt tannhelsetilsyn En annen kvalitetsindikator viser hvor stor andel av de prioriterte gruppene som er under tilsyn av offentlig tannhelsetjeneste (i henhold til Lov om tannhelsetjenester). Figur 49 viser hvor stor andel av ulike pasientgrupper som har et regelmessig og oppsøkende tilbud ved våre tannklinikker siden Det er relativt stabile tall for tilbudet til de tre høyest prioriterte gruppene A, B og C1, mens andelen i gruppe C2 i hjemmesykepleien har blitt nesten fordoblet sammenliknet med situasjonen i Også for gruppe D (ungdom år) har andelen økt fra om lag 65 % i 1997 til 80% i år Figur 48. Kilde: Tannhelsetjenesten i Hedmark. Tannhelse4lsyn 110 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Figur 49. Kilder: Årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune. A: Barn og ungdom 0-18 år B: Psykisk utv.hemmede > 18 år C1: Eldre/uføre i ins4tusjon D: Ungdom fra år C2: Eldre/uføre i hjemmesykepleie Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for Hedmark

32 3.8 Forskjeller i tannhelse mellom kommuner Andel personer helt uten karies eller fyllinger fordelt på tre indikator-årskull Tabell 5 viser resultatene for indikatorårskullene i de enkelte kommunene i fylket i 2014 og Det er til dels stor spredning mellom kommunene som kan være vanskelig å forklare ut fra demografiske eller sosioøkonomiske faktorer. Det fins både små og store kommuner blant de med best resultater. Det forekommer også store svingninger mellom to jevnaldrende årskull i samme kommune fra år til år, men samlet er tilstanden uforandret for alle de tre indikatorårskullene fra 2014 til Variasjonene fra år til år skal også sees i sammenheng med at det i noen kommuner er små årskull, hvilket betyr at det lett kan bli store årlige svingninger. Tabell 5. Kilde: Årsrapporter for 2014 og 2015 fra Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune. 32 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

33 4. Likestilling og inkludering Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering der alle har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. Norsk likestillingspolitikk bygger på likestillingsloven som både omfatter diskrimineringsvern på individnivå og proaktive plikter for alle virksomheter til å jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering. Integreringsstrategien for operasjonalisering og integrering av politikken er «mainstreaming». I følge denne strategien skal likestillingsperspektivet gjennomsyre alle samfunnsområder, noe som forutsetter at alle ledere tar ansvar for likestillingsarbeidet på det området i samfunnet de selv har ansvaret for. Politikere, ledere, planleggere, tjenesteutøvere og andre aktører må ha bevissthet, kunnskap og virkemidler for å kunne igangsette et systematisk likestillingsarbeid i sin virksomhet. Kilder: Hedmark fylkeskommune: Plan for inkludering og likestilling i Hedmark Likestillingssenteret: STATUS Hedmark 2012 Likestilling og inkludering Fylkesstatistikk for Hedmark

34 Figur Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Likestilling og inkludering

35 4.1 Økt likestilling i Hedmark SSB utarbeider hvert år en likestillingsindeks på kommune- og fylkesnivå. Indeksen består av 12 indikatorer med mål på ulike aspekter av likestilling (se bilde på forrige side). Indeksen viser små forskjeller mellom likestillingen i Hedmark og i Norge for øvrig. Forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid er den indikator med lavest skår (lavest likestilling), mens forholdet mellom kvinner og menn i arbeidsstyrken er den indikator med høyest skår på likestilling. En høyere andel kvinner enn menn har høyere utdanning i Hedmark enn i Norge for øvrig, liksom også kjønnsbalansen i privat sektor og graden er kjønnsbalansert næringsstruktur viser mindre likestilling i Hedmark enn i Norge samlet sett. Siden 2008 har det vært en positiv utvikling i likestillingen på alle indikatorer med unntak av kjønnsbalanse i privat sektor, forholdet mellom menn og kvinner med høyere utdanning og grad av kjønnsbalansert næringsstruktur. Kjønns-fordelingen blant ledere og andel fedre som tar foreldrepermisjon utmerker seg med størst positiv utvikling siden Forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid har også hatt en positiv utvikling i perioden, særlig i Hedmark. Det sees likevel fortsatt manglende likestilling innenfor flere sentrale indikatorer. Menn og kvinner har i gjennomsnitt kroners forskjell i årlig bruttoinntekt. I fylket finner vi de største forskjeller i menns og kvinners inntekt i Sør-Odal, Ringsaker, Nord-Odal og Hamar, hvor kvinner i snitt tjener 70-72% av mennene, mens de minste forskjeller er i Stor-Elvdal, Tolga og Engerdal, hvor kvinner i snitt tjener 84-90% av mennene. Figur 52. Utviklingen i likestillingsindekset sier ikke nødvendigvis noe om hvorvidt det er kvinner eller menn som er mer eller mindre likestilte. F.eks. er det flere kvinner enn menn som har høyere utdanning (kvinner kommer sterkest ut på den indikator). Samtidig er flere menn ledere (menn kommer sterkest ut på den indikator). Kilde: SSB, tabell Figur tall. Kilde: SSB, tabell Likestilling og inkludering Fylkesstatistikk for Hedmark

36 4.2 Flere kvinnelige ordfører i Hedmark Andel kvinnelige kommunestyremedlemmer og formannskapsmedlemmer har vært relativt stabil etter kommunevalgene i 2007, 2011 og Her følger Hedmark også landsnivået med ca. 40% kvinner. Hedmark har til gjengjeld hatt en positiv utvikling i andel kvinnelige ordførere, som etter valget i 2015 ble på 45% mot 28% i landet for øvrig. Samtidig er andel kvinnelige varaordfører gått ned til ca. 40%, hvilket er på nivå med landsgjennomsnittet. Andel kvinnelige fylkestingsmedlemmer har blitt redusert siden valget i 2007 hvor andelen var på 50% til dagens 40%. Andel kvinnelige kommunstyremedlemmer, ordførere og formannskapsmedlemmer etter kommunestyrevalg 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Hedmark Norge Andel kvinnelige ordførere % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Andel kvinnelige varaordførere % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Andel kvinnelige fylkes9ngsmedlemmer Hedmark Norge % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Andel kvinnelige Formannskapsmedlemmer % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Andel kvinnelige kommunestyremedlemmer Tabell X Kilde SSB, tabell Figur 53 Kilde: SSB, tabell 04772, 04774, og Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Likestilling og inkludering

37 4.3 Flest menn i kommunestyrene Andelen kvinnelige representanter valgt til kommunestyrene på landsplan er 39%. I Hedmark er den på 40%. På landsplan er kvinneandelen størst blant Sosialistisk Venstrepartis representanter (48 prosent), Arbeiderpartiet (Ap) og Miljøpartiet de Grønne har kvinneandeler på 44 prosent, mens Fremskrittspartiet ligger lavest med 27 prosent. Andelen av kvinner i kommunestyrene i Hedmark varierer ganske mye fra kommune til kommune. I Åmot ble andelen på 68% etter valget i Heretter følger Grue med 53% kvinner, Sør-Odal med 48% og Tolga med 47%. Alle øvrige kommuner har under 45% kvinner i kommunestyret, med lavest andel i Våler (32%), Nord-Odal (32%), Kongsvinger (33%) og Åsnes (35%). 4.4 Fortsatt færre kvinnelige ledere i styrer Det er færre kvinnelige enn mannlige ledere. I Hedmark er 36% av lederne kvinner, hvilket er på nivå med landsgjennomsnittet. Andelen har vært oppadgående men med en liten økning fra år til år. Det sees videre fortsatt en underrepresentasjon av kvinner i styrer, selv om dette er søkt utjevnet med kjønnskvotering i allmenn-aksjeselskaper, offentlige foretak, interkommunale selskaper mv. Andelen kvinner i allmenn-aksjeselskaper er i dag på rundt 40% på landsplan. Det finnes ikke tall spesifisert på Hedmark. Andel kvinner i kommunestyrene eler valgene i 2011 og Åmot Grue Sør- Odal Tolga Løten Ringsaker Os (Hedm.) Alvdal Hamar Snitt SniL for Hedmark Engerdal Elverum Eidskog Stange Tynset Trysil Folldal Rendalen Stor- Elvdal Åsnes Kongsvinger Nord- Odal Våler (Hedm.) % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Figur 54. Kilde: SSB, tabell Likestilling og inkludering Fylkesstatistikk for Hedmark

38 4.5 Få unge i kommunestyrene De fleste som er valgt til kommunestyrene i Hedmark er i aldersgruppen år. Hvis man sammenstiller andelen i kommunestyrene med sammensetningen av befolkningen over 18 år i Hedmark, fremgår det at særlig de unge i aldersgruppen år samt de eldre over 60 år er underrepresentert i kommunestyrene, sett i forhold til hvor stor andel de utgjør av befolkningen. 40% 30% 20% Andel kommunestyremedlemmer i ulike aldersgrupperinger av alle kommunestyremedlemmer i Hedmark (- sammenstillet med befolkningssammensetningen i Hedmark) Andel kommunestyremedlemmer i aldergruppen av alle kommunestyremedlemmer Andel som aldergruppen utgjør av befolkningsgruppen fra 18 år+ Det tegner seg videre et bilde av at de valgte til kommunestyrene i snitt har høyere inntekt enn befolkningen for øvrig. Ca. 36% av de folkevalgte kommunestyremedlemmer tjente mer enn kr, mens denne andelen utgjør 68% av de valgte til fylkestinget. Her det særlig mennene som trekker gjennomsnittet opp, i og med at 88% av de valgte menn til fylkestinget i 2015 hadde en inntekt på over kr. 10% % 100 % år år år år 60 år eller eldre Tabell X Kilde: SSB, tabell og Listekandidater ;l kommunestyrevalget i 2015, fordelt eber inntekt 100 % Listekandidater ;l fylkes;ngsvalget i 2015, fordelt e@er inntekt 90 % 80 % 70 % kr og over 90 % 80 % 70 % kr og over 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % kr kr kr kr kr 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % kr kr kr kr kr Figur 55. Kilde SSB, Figur 56. Kilde: SSB, tabell Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Likestilling og inkludering

39 4.6 Personer med nedsatt funksjonsevne Personer med nedsatt funksjonsevne er individer med ulike behov og forutsetninger. Dette er personer med sansetap, bevegelseshemning, nedsatt kognitiv funksjon, og andre typer funksjonsnedsettelser. Det finnes per i dag ingen offisiell definisjon av personer med nedsatt funksjonsevne, og gruppen er svært heterogen og sammensatt. Det er derfor også en utfordring å identifisere en gruppe med nedsatt funksjonsevne i statistikksammenheng, særlig på fylkesnivå, og vi velger her alene å vise hvor stor en andel av befolkningen som har nedsatt arbeidsevne (se Figur 57). Tradisjonelt har funksjonshemming vært knyttet til en medisinsk forståelse, nå er det mer vanlig å se på samspillet mellom individ, samfunn og situasjon. Norge er gjennom FN-konvensjonen forpliktet til å arbeide aktivt for et mer inkluderende samfunn der alle kan delta på lik linje. Artikkel 29 i konvensjonen slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal garanteres politiske rettigheter og mulighet til å anvende disse på lik linje med alle andre. Gjennom artikkel 30 sikres personer med nedsatt funksjonsevne retten til å ha et aktivt liv gjennom deltakelse i kultur, fritid og idrett. Dette fremkommer også tydelig når det gjelder barn med nedsatt funksjonsevne i barnekonvensjonens artikkel 23. Vi ser en tendens til at barn med nedsatt funksjonsevne oftere enn andre barn blir skilt ut fra ordinær klasseundervisning. Denne tendensen synes å være økende med barnets alder. Forskning viser at halvparten av barn med nedsatt funksjonsevne er utenfor ordinær klasseromsundervisning i ungdomsskolen. Videre viser forskningen at når barn er lite inkludert i skolemiljøet, fører det også til at de står utenfor i fritiden. Det er ikke bare i oppveksten vi ser at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad står utenfor. Spesielt gjelder dette i arbeidslivet. Sysselsettingsnivået blant personer med nedsatt funksjonsevne er mye lavere enn i befolkningen for øvrig. Sysselsettingsgraden øker med høyere utdanningsnivå. For personer med nedsatt funksjonsevne er sjansen for å være i arbeid hele 4,5 ganger større med høyere utdanning, enn med grunnskole som høyeste utdanning. Utdanning er derfor en betydningsfull faktor for at personer med nedsatt funksjonsevne skal komme inn på arbeidsmarkedet. Imidlertid ser vi at utdanningsnivået for personer med nedsatt funksjonsevne er lavere enn for befolkningen generelt. Av personer med nedsatt funksjonsevne har 35 % ikke utdanning utover grunnskolen, mot 22 % i befolkningen for øvrig. Kilder: SSB, Personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorer for levekår og likestilling, samt Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Akershus Hordaland Oslo Møre og Romsdal Oppland Hedmark Nordland Vest- Agder Telemark Troms Nord- Trøndelag Buskerud Ves/old Finnmark Aust- Agder Øs/old Andel av befolkningen med nedsap arbeidsevne % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% Figur 57. Tall i prosent pr desember Kilde NAV. 6,4 Likestilling og inkludering Fylkesstatistikk for Hedmark

40 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregående skole. Lavt utdanningsnivå er relatert til lavere deltakelse i arbeidslivet og større risiko for svekket helse, arbeidsuførhet og uføretrygd. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

41 5.1 Kvinner har høyest utdanningsnivå Utdanningsnivået er basert på befolkningen over 16 år. I Figur 58 og Figur 59 kan man se utdanningsnivået i befolkningen i alle kommuner i Hedmark fordelt på kjønn og samlet. Over 30 prosent av landets befolkning over 16 år har høyere utdanning. I Hedmark er tilsvarende andel 23,8 prosent. Det er variasjoner mellom kommunene i fylket. Da målet på utdanningsnivået er basert på andelen av befolkningen over 16 år, vil det kunne innebære at kommuner (og regioner) med høy andel eldre vil få en lav andel med høyere utdanning (det er færre eldre som har høyere utdanning). Men utdanningsnivået er lavere i Hedmark enn i Norge for øvrig, ikke bare totalt sett, men også innenfor alle aldersgrupper. Det er derfor ikke alene aldersfordelingen i fylket som kan forklare det lavere utdanningsnivå. Det er flere kvinner enn menn i Hedmark som har universitets -og høyskoleutdanning, men det er små forskjeller på kjønn i fylket når det gjelder andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Det samme gjelder nasjonalt. Det er i aldersgruppene år man finner størst andel som har høyere utdanning både i Hedmark og nasjonalt. Andelen med høyere utdanning er avtagende i aldersgruppene over denne. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 31,4 23,8 28,2 27,7 35,0 20,6 24,4 21,8 28,4 18,1 25,5 21,9 22,0 18,6 21,3 20,4 18,3 21,4 17,4 17,6 17,3 16,9 15,0 15,5 41,3 42,6 48,3 47,8 39,1 53,6 49,6 49,3 40,5 49,0 41,4 44,1 43,0 45,5 42,4 42,8 44,4 40,8 43,7 43,2 43,0 43,4 42,0 41,3 27,3 33,5 23,5 24,5 25,9 25,9 26,1 28,9 31,1 32,8 33,1 33,9 34,9 35,9 36,4 36,8 37,3 37,8 39,0 39,2 39,6 39,7 42,9 43,2 Landet Hedmark Utdanninngsnivå hos personer over 16 år i kommuner, fylket og landet (2014) Grunnskolenivå Videregående skole- nivå Universitets- og høgskolenivå Tolga Tynset Hamar Alvdal Os Folldal Elverum Rendalen Stange Ringsaker Stor- Elvdal Engerdal Kongsvinge Løten Trysil Åmot Åsnes Sør- Odal Våler Grue Eidskog Nord- Odal Figur 58. Kommuner rangert etter andel med grunnskolenivå som høyeste utdanning. Kilde: SSB, tabell Figur 59. Kilde: SSB, tabell Utdanning Fylkesstatistikk for Hedmark

42 5.2 Store forskjeller i andel førskoleutdannede i barnehagene Figurene Figur 60 og 61 viser andel barn mellom 1 og 5 år med barnehageplass, andel i kommunale barnehager og andel ansatte med barnehagelærerutdanning. Alle tre indikatorene er relativt stabile de siste fem årene. På fylkesnivå viser andel barn 1-5 år med barnehageplass en jevn årlig økning fra 89,5 prosent i 2009 til 92,5 prosent i fjor. I 2005 var imidlertid denne andelen kun 78,4 prosent. 110% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % Andel barn i barnehage og andel barn i kommunale barnehager i kommuner, fylket og landet (2015). Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage I den samme tiårsperioden har andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage avtatt med 5,4 prosentpoeng. Dette viser en svak økende tendens til ikke-kommunale barnehagetilbud i Hedmark. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i fylket viser en svak økning de siste fire årene til 37,6 prosent i De foregående årene fra 2005 viser en stabil andel på omkring 33 prosent. Analyser på kommunenivå viser større variasjoner. Figur 60. Kilde: SSB tabell (KOSTRA) 55% 45% 35% 25% 51 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i kommuner, fylket og landet (2015) % 5% -5% Figur 61. Kilde: SSB tabell (KOSTRA) 42 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

43 5.3 Kommunale forskjeller i antall grunnskolepoeng Tabellen under viser antall elever i kommunale og private grunnskoler i kommuner, fylket og landet. Diagrammene til høyre viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i fylkene. Grunnskolepoeng er beregnet som gjennomsnittet av elevenes avsluttende karakterer fra grunnskolen multiplisert med 10. Det er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Landet/fylke/kommune Antall elever i trinn Landet Hedmark Ringsaker 4064 Hamar 3194 Elverum 2446 Stange 2284 Kongsvinger 1983 Løten 938 Sør-Odal 853 Åsnes 776 Tynset 708 Trysil 686 Eidskog 680 Nord-Odal 575 Åmot 526 Grue 487 Våler 355 Alvdal 309 Os 228 Stor-Elvdal 217 Tolga 192 Rendalen 187 Folldal 178 Engerdal 172 Tabell 6. Kilde: Skoleporten. Figur 62. Kilde: Skoleporten Figur 63. F.o.m. kullet 2010/11 t.o.m. kullet 2014/2015. Kommuner i Hedmark. Kilde: Skoleporten Utdanning Fylkesstatistikk for Hedmark

44 5.4 Stabilt elevtall Tabellen til høyre viser at volumet av elever ved de fylkeskommunale skolene i Hedmark har vært ganske stabil de siste årene. Elevtallet er imidlertid ventet å gå ned de kommende årene. Årsaken til dette er i første rekke mindre årskull i grunnskolen. Det er også ventet at etablering av andre skoletilbud påvirker tilstrømningen til de fylkeskommunale skolene negativt. Formidling av en høy andel elever i yrkesfaglige utdanningsprogram til læreplass er av stor betydning for gjennomstrømming i videregående opplæring. Gjennomstrømningen på yrkesfaglige utdanningsprogram er generelt vesentlig lavere enn på studieforberedende utdanningsprogram. Analyser av gjennomstrømningsdata viser at overgangen fra yrkesfaglig Vg2 er kritisk for hvorvidt elevene på disse utdannings-programmene lykkes med sitt videregående utdanningsløp. Grafen viser at antallet løpende kontrakter har vært svært stabil de siste fire årene. Antall elever ved de offentlige videregående skolene i Hedmark de fire siste årene fordelt på nivå Elevtall pr 1. okt 2012 Elevtall pr 1. okt 2013 Elevtall pr 1. okt 2014 Elevtall pr 1. okt 2015 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Elverum vgs Hamar katedralskole Jønsberg vgs Midt-østerdal vgs Nord-østerdal vgs Ringsaker vgs Sentrum vgs Skarnes vgs Solør vgs Stange vgs Storhamar vgs Storsteigen vgs Trysil vgs Øvrebyen vgs Hedmark Tabell 7. Kilde: SSB, tabell Løpende kontrakter - lærlinger fra Hedmark Lærlinger fra Hedmark med læreplass i Hedmark Lærlinger fra Hedmark med læreplass i andre fylker Figur 64. Kilde: SSB, tabell Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

45 5.5 Økt gjennomstrømming i videregående utdanning Det er et sterkt fokus på betydningen av å gjennomføre videregående skole og forhindre frafall. Frafall fra utdanning fører til at faren for å stå utenfor arbeidslivet øker og blir forbundet med en økt risiko for dårlige levekår og helseplager. En konkret målsetting er at flest mulig skal fullføre og bestå videregående opplæring etter fem år. I neste figur ser man en oversikt på andel elever i Hedmark som har gjennomført fem år etter de startet utdanningen. Av de som startet i videregående opplæring i Hedmark i 2009 hadde 70,8 prosent fullført fem år senere. Dette er identisk med resultatet for 2009-kullet nasjonalt. Til sammenligning var det kun 62,6 prosent av elevene i Hedmark som hadde gjennomført videregående utdanning etter fem år av 2001-kullet. Jenter har gjennomgående høyere gjennom-strømningsandel enn gutter. Dette gjelder nasjonalt og i Hedmark, både på studieforberedende og yrkesfaglige studieprogram. For 2009 kullet var differansen nasjonalt ca. 10 prosentpoeng. Hedmark fylke har gjennomgående svakere resultater fra grunnskolen sammenliknet med landet for øvrig. En gjennomstrømningsandel i fylket på landssnittet viser dermed et godt skolebidrag fra de videregående skolene i Hedmark. Figur 65. Kilde SSB, tabell Figur 66. Kilde SSB, tabell Utdanning Fylkesstatistikk for Hedmark

46 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering av kvinner, yngre, eldre, kort utdannende og folk med nedsatt helse som setter Norge i en særstilling i europeisk målestokk Det å være i arbeid kan være helsefremmende i seg selv; gjennom arbeidsdeltakelse inngår man i et sosialt fellesskap og arbeidsoppgavene kan være kilde til mening, mestring og personlig utvikling. Indirekte genererer arbeidsdeltakelse ressurser som gjør oss i stand til å leve selvstendige og forutsigbare liv, og sikrer tilstrekkelige materielle levekår. Alt dette er viktige faktorer for et liv med god helse og trivsel. Flere studier viser klare negative helsekonsekvenser av langvarig arbeidsledighet; særlig ser dette ut til å være forbundet med økt grad av psykiske plager og symptomer. Sysselsettingen må videre sees i relasjon til næringsstrukturen og utdanningsnivået i fylket. Ettersom det er store forskjeller mellom kompetansenivå og behov i ulike bransjer, avspeiler utdanningsnivået også næringsstrukturen i fylket, som i mindre grad etterspør høyere utdanning. En befolkning med riktig kompetanse er samtidig en forutsetning for utvikling og vekst. I dette avsnittet fokuserer vi på arbeidsliv, men det er nødvending å se forbindelsene til utdanning, næring, helse, nasjonale og internasjonale konjunkturer for å forstå et arbeidsliv i Hedmark med høy sysselsetting og en reduksjon i sykefraværet. (Kilder: SSB/ STAMI og Folkehelsepolitisk rapport 2016, helsedirektoratet. Bilde: UB Frys) 46 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Arbeidsliv og sysselsetting

47 6.1 Lav arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Hedmark har vært relativ stabil over tid og har i all hovedsak fulgt ledighetsnivået i Norge. I løpet av 2008 økte ledigheten i store deler av landet, også i Hedmark. Dette skyldes primært en internasjonal konjunkturnedgang. I 2014 hadde Hedmark en økning i sysselsettingen som var mye større enn normalt, større enn i landet som helhet. Denne sysselsettingsøkningen har fått stor betydning for den lave arbeidsledigheten i 2015, som var lavere i samtlige måneder i 2015 i forhold til i Ledigheten var i gjennomsnitt 12,6 % lavere i 2015 enn i For Hedmark betyr det at fylket i 2015 hadde en lavere ledighet (2,6%), enn det som var nivået på landsplan (3%). I forhold til andre land er dette et lavt ledighetsnivå. Hedmark er i svært liten grad påvirket av nedgangen i oljerelatert næringsliv, og den lave oljeprisen har bidratt til at kronen har svekket seg. Dette har igjen medført at bedrifter innen deler av industrien (den eksportrettede) og innen turist- og reiselivsbransjen har gått bra. For Hedmark er det av stor betydning at en stor del av næringslivet leverer varer og tjenester til et regionalt/nasjonalt marked, og derfor er vi også mindre utsatt for internasjonale konjunkturer. Det er store forskjeller i ledighetsnivået i kommune, blant annet var det veldig lav ledighet i flere av Nord-Østerdals kommunene. Ledighetsnivået i kommunene påvirkes av en rekke faktorer som stillingstilgangen, befolknings-sammensetningen og utdanningsnivået. En liten befolkning vil ofte resultere i større årlige variasjoner i det prosentvise ledighetsnivået i små kommuner enn i større kommuner. Dette gjelder særlig når man ser på prosentvise endringer fra år til år. Figur 67. Gjennomsnitt pr år. Tall i prosent. Ledighetsprosenten = antall helt ledige / arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = antall sysselsatte + antall arbeidsledige. Kilde: NAV Hedmark. Hedmark Hedmark Figur 68 (venstre) og figur 69 (høyre). Arbeidsstyrken = antall sysselsatte + antall arbeidsledige. Kilde: NAV Hedmark Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark

48 6.2 God stillingstilgang Det var et gjennomsnitt på nesten helt ledige i Hedmark i Hovedparten av de ledige er i yrkesgrupper innenfor butikk- og salgsarbeid, industriarbeid, bygg- og anlegg samt serviceyrker. Meglere og konsulenter samt personer innenfor undervisning, akademiske yrker og ledere er lavest representert blant de ledige. Tabell 8 viser faktiske tall og sier altså ikke noe om hvor stor andel av de enkelte yrkesgrupper som er ledige, og det er derfor også som forventet at mindre yrkesgrupper, som ledere, er lavt representert. Tilgangen på ledige stillinger i Hedmark er god (se Tabell 9. Den har vært høyere i 2015 enn i Mer enn en tredjedel av de utlyste stillingene er innen helse, pleie og omsorg, som er en svært lite konjunkturutsatt næring. Dessuten har sysselsettingen innen denne næringen økt jevnt de siste 10 årene. Det er samtidig også god stillingstilgang i nabofylkene våre. Det bemerkes at stillingsoversikten vi viser her, kun innbefatter stillinger som annonseres offentlig. I tillegg kommer stillinger som ikke annonseres. Statistikken sier heller ikke noe om varighet eller stillingsbrøk i de utlyste stillinger. Antallet stillinger som utlyses er også avhenig av konjunkturer. Nedgangskonjunkturer medfører at en rekrutterer i det «grå markedet». Helt ledige i antall personer i Hedmark pr yrkesgruppe Yrkesgrupper År 2015 Butikk- og salgsarbeid 335 Industriarbeid 331 Bygg og anlegg 287 Serviceyrker og annet arbeid 261 Reiseliv og transport 230 Helse, pleie og omsorg 216 Kontorarbeid 181 Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 150 Barne- og ungdomsarbeid 142 Ingeniør- og ikt-fag 100 Jordbruk, skogbruk og fiske 82 Meglere og konsulenter 57 Undervisning 51 Akademiske yrker 29 Ledere 19 Sum helt ledige alle yrkesgrupper Tabell 8. Gjennomsnitt for året. Kilde: NAV Hedmark. Tilgang til ledige stillinger Hedmark pr yrkesgruppe, sum av stillinger i året Yrkesgrupper År 2015 Helse, pleie og omsorg Undervisning 706 Serviceyrker og annet arbeid 562 Butikk- og salgsarbeid 497 Reiseliv og transport 488 Bygg og anlegg 387 Industriarbeid 321 Akademiske yrker 319 Kontorarbeid 315 Ingeniør- og ikt-fag 268 Barne- og ungdomsarbeid 207 Meglere og konsulenter 198 Ledere 99 Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 97 Jordbruk, skogbruk og fiske 59 Sum tilgang til ledige stillinger Tabell 9. Kilde: NAV Hedmark. 48 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Arbeidsliv og sysselsetting

49 6.3 Høyere andel langtidsledige Over tid har andelen av langtidsledige i Hedmark (dvs. de som er registrert som helt arbeidsledige sammenhengende i over 26 uker) i hovedsak fulgt de svingninger man ser på landsnivå. Siden 2013 har man sett en prosentvis økning i denne gruppen. I faktiske tall var antallet av langtidsledige imidlertid lavere i 2015 (gj. sn. 716 personer) enn i 2014 (gj. sn. 767 personer), men da andelen «helt ledige» var lav i 2015, ble andelen langtidsledige høyere i 2015 enn i Andelen langtidsledige er høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. I 2015 var andelen langtidsledige av de helt ledige på 29% i Hedmark mot 26% på landsplan. Fra 2014 til 2015 har det vært en økning i andel langtidsledige i Hedmark, mens denne andelen har blitt redusert i Norge samlet sett. Også her er det store variasjoner mellom kommunene. I 2015 var det lavest andel langtidsledige i Engerdal og Rendalen på under 10%. Stange og Grue hadde høyeste andel langtidsledige på ca. 35%. Den største økning i prosentpoeng i andel langtidsledige siden år 2010 finner vi i Stange, som da hadde 22% langtidsledige, mens nivået i 2015 var på 35%. Den største reduksjon har vært i Rendalen som hadde en andel på 27% i 2010 mot 9% i Disse tallene sier ikke noe om hvorvidt dette skyldes en økning i antall langtidsledige og/eller en reduksjon i antall korttidsledige. Videre er tallene for antall langtidsledige i de minste kommuner små og det kan bety store prosentvise variasjoner fra år til år. Utviklingen må også ses i sammenheng med utdanningsnivå, næringsstruktur og alders-sammensetning (f.eks. hvor mange som går over i pensjon. I tillegg kommer de som også går over i andre ordninger (arbeidsavklaring osv). Hedmark Hedmark Figur 70. Gjennomsnitt pr år. Prosent langtidsledige (26 uker eller mer) av antall helt ledige. Kilde: NAV Hedmark. Figur 71 (øverst) og figur 72 (under). Kilde: NAV Hedmark. Gjennomsnitt pr år. Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark

50 6.4 Reduksjon i andelen av unge ledige Arbeidsledigheten blant ungdom under 25 år er litt høyere i Hedmark sammenlignet med landsgjennomsnittet. I 2015 var 17% av de ledige under 25 år, mot 15% på landsplan. Av regionene i fylket er det Nord-Østerdal som har lavest ledighet blant unge under 25 år. Dette er resultatet av en reduksjon i andelen av ledige ungdommer over en årrekke. Det høyeste nivået i andel unge ledige finner vi i Sør-Østerdalen og Glåmdalen. I begge disse regionene har det vært en økning fra , fulgt av en reduksjon de siste to årene. Hedmarken har hatt en stor reduksjon i ungdomsledigheten siden år Langtidsledighet blant ungdommer under 25 år er også noe høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. I 2015 var nivået i Hedmark på 16% mot 12% på landsplan. Det har over en årrekke vært en økning i andel langtidsledige blant gruppen av unge under 25 år. Det er utvikling man har sett både i Hedmark og i hele Norge. Mens Nord-Østerdal hadde den laveste andel langtidsledige ungdommer i 2014 (7%), ser vi en markant økning i 2015, og regionen har nå det høyeste nivå i fylket (19%). Sør-Østerdalen er eneste regionen som er på nivå med landsgjennomsnittet, da de øvrige regioner i fylket er minimum fire prosentpoeng over landsnivået. Bemerk imidlertid at det er små prosentvise forskjeller, og tallene er basert på få personer/ lave tall som kan gi store prosentvise svingninger fra år til år. Videre sier tallene ikke noe om hvorvidt utviklingen skyldes en reell stigning i langtidsledigheten og/eller en reduksjon i antall korttidsledige ungdommer. Figur 73. Gjennomsnitt pr år. Prosent ledige unge av antall helt ledige. Kilde: NAV Hedmark. Figur 74. Gjennomsnitt pr år. Prosent langtidsledige unge (26 uker eller mer) av antall helt ledige unge. Kilde: NAV Hedmark. 50 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Arbeidsliv og sysselsetting

51 6.5 Reduksjon i sykefraværet Hedmark har hatt en svært god utvikling i sykefraværet de siste årene og fylket har dermed nærmet seg landsgjennomsnittet. Hedmark hadde i 2014 et nivå på 5,6% mot 5,4% på landsplan. NAV har hatt et stort fokus på sykefraværsoppfølging og en stor andel av sykefraværstilfellene har vært graderte, noe som medfører lavere sykefravær dersom det ikke har ført til økt varighet på fraværene. Samlet sett har Norge likevel fortsatt et høyt sykefravær, og det er høyere en f.eks. Sverige, hvor sysselsettingsgraden er omtrent den samme. Der har de imidlertid et annet regelverk. Norge har både en svært høy arbeidsdeltakelse, fleksibilitet, trygghet og høy økonomisk vekst, og dette kan kanskje forklare det høye sykefraværet. Det er imidlertid ikke enighet i hva forklaringen er på det høye sykefravær i Norge, og om det i hovedsak kan forklares med den høye sysselsetting. Tabell 10. Bemerk: 2009 var spesielt pga. grunn av beredskapstiltakene mot svineinfluensaen. Trolig har det aldri noen sinne skjedd før at myndighetene har gitt alle yrkesaktive nordmenn befaling om å, ved snev av influensa, holde seg vekk fra jobb i sju dager til ende. Kilde: NAV Hedmark Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark

52 6.6 Langvarig sykefravær i Hedmark Varigheten av det legemeldte sykefravær er høyere i Hedmark enn gjennomsnittet for Norge. Mens kvinnene i Hedmark i snitt hadde et sykefravær på 54 dager i 2013, var nivået på landsplan på 44 dager. Tilsvarende hadde mennene i Hedmark et gjennomsnittlig fravær på 48 dager mot 39 dager på landsplan det samme året. Forskjellen mellom sykefraværet i hele Norge og i Hedmark er dermed høyere blant gruppen av kvinner enn gruppen av menn. Det er muskel- og skjelettlidelser som er den primære årsaken til det legemeldte sykefraværet, og dette utgjør en litt større andel av årsaken til sykefraværet i Hedmark enn på landsplan. Psykiske lidelser står for opp imot 20% av sykefraværet, og er dermed den nest hyppigste årsak til sykefravær. Det må bemerkes at en gjennomsnittlig lang varighet på sykefraværene ikke nødvendigvis betyr at sykefraværsprosenten blir høy for fylket samlet sett. Det er sammenheng mellom helse og ulike kvaliteter og faktorer i selve arbeidsmiljøet. Dette er organisatoriske (inkludert arbeidstid), ergonomiske/mekaniske, fysiske og sosiale faktorer. Det har vært en nedgang i helseskadelige eksponeringsfaktorer i arbeidslivet fra Dette gjelder spesielt kjemisk og mekanisk eksponering. Ser vi på organisatoriske og psykososiale faktorer er bildet mer sammensatt. (Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2015, Helsedirektoratet) Figur 75. Gjennomsnittlig varighet i dager av avsluttede sykefraværstilfeller (påbegynt i 4. kvartal) Kilde: NAV Hedmark. Det finnes ikke nyeste tall enn frem til år Figur 76. Gjennomsnitt pr år i andel tapte dagsverk. Tall i prosent. Det har ikke blitt offentliggjort noen sykefraværsprosenter for legemeldt sykefravær i 2015 og tall er derfor for Kilde: NAV Hedmark. 52 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Arbeidsliv og sysselsetting

53 6.7 Færre på arbeidsavklaringspenger Andelen personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) har gått kraftig ned i Hedmark, som dermed hadde den største reduksjon blant alle fylker i Norge i fjor. Siden fylket har hatt stor nedgang i sykefraværet og i antall personer som bruker opp sykepengerettighetene sine, har også inngangen av personer med AAP vært mindre enn avgangen. Dermed har også antall personer med AAP gått ned. 4,3% av befolkningen i Hedmark var på AAP i fjor mot 4,5% på landsplan. Særlig kommunene i Nord-Østerdalen har en lav andel personer på AAP. 6.8 Økning i andel uføre i befolkningen Andelen personer med uføretrygd har gått mer opp i Hedmark enn i landet som helhet, og nivået i Hedmark (13%) er høyere enn i Norge for øvrig (9%). En stor andel av de nye på uføretrygd hadde tidligere AAP. Siden fylket har hatt stor nedgang i antall AAP-mottakere, har naturlig nok antall personer på uføretrygd økt på grunn av dette. Andelen med uføretrygd øker i nesten alle aldersgrupper, bortsett fra i de aller eldste gruppene. Kommunene i Nord-Østerdalen har overordnet sett en lavere andel uføre i befolkningen enn det som sees i Glåmdalsregionen, hvor andelen av uføre generelt er høyere. Tabell 11. Gjennomsnitt pr år. Kilde: NAV Hedmark. Tabell 12. Tall pr utgangen av året. Kilde: NAV Hedmark. Arbeidsliv og sysselsetting Fylkesstatistikk for Hedmark

54 7. Næringsliv og arbeidsplassutvikling En positiv arbeidsplassutvikling, både det å skape nye og det å videreutvikle eksisterende arbeidsliv er viktig for regional og lokal utvikling. Bortfall av arbeidsplasser vil over tid medføre fraflytting og også redusere muligheten for innflytting. Dette vil påvirke befolkningsutviklingen og bosettingsmønsteret i store deler av fylket. I neste omgang vil en da redusere mulighetene for å utnytte Hedmarks ressurser. Næringsstrukturen i Hedmark kjennetegnes av en stor andel arbeidsplasser innenfor næringer som er i nasjonal og internasjonal tilbakegang. Samtidig har fylket en lav andel arbeidsplasser innenfor næringer som vokser. Offentlig sektor utgjør 35 prosent av arbeidsplassene i fylket. I Hedmark er det store regionale forskjeller mht. næringsstruktur og arbeidsplassutvikling. Størsteparten av veksten kommer i regionsentrene. I tillegg til at offentlig sektor er dominerende i alle regioner er jord- og skogbruk viktige næringer. Arbeidsplasser basert på varer fra primærnæringene viktige mht. verdiskapingen i fylket. Næringslivet i Hedmark kjennetegnes videre av at det er lite FoU-intensivt og at det er en stor andel små bedrifter (mindre enn 5 ansatte). 54 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Næringsliv og arbeidsplassutvikling

55 7.1 Økt arbeidsplassvekst I forhold til Norge for øvrig, har arbeidsplassutviklingen i Hedmark over tid vært svak. Siden 2011 ser vi imidlertid positive tendenser for flere av Hedmarks regioner. Særlig Hamarregionen har god vekst, spesielt pr hvor veksten var høyere enn gjennomsnittet for Norge. Også Glåmdalsregionen hadde en god utviklingen i 2014, og har dermed snudd den vekst-nedgang de hadde fra 2012 til Sør-Østerdalen og Fjellregionen har fortsatt nedgang i antall arbeidsplasser. I oversiktene over kommunevise endringer i antall arbeidsplasser i perioden og , ser man at det er like mange kommuner i Hedmark som har hatt nedgang i antall arbeidsplasser som fremgang i et fireårig perspektiv, mens de nyeste tallene for årene viser en positiv vekst i et flertall av kommunene. Veksten har altså vært bedre fra 2013 til 2014 enn sett over fire år. Over fire år har det vært størst reduksjon i antall arbeidsplasser i Engerdal, Rendalen og Grue, mens kommunene med størst vekst var Løten, Ringsaker og Åmot. I et ettårig perspektiv fra 2013 til 2014 har Sør- Odal, Tolga og Ringsaker hatt de største positive endringer i antall arbeidsplasser, mens den største nedgang var i Rendalen, Åmot og Våler. Figur 77. Kilde: Panda. Indeksert arbeidsplassutvikling (pr 31.12) på regionnivå, fylket og landet (2008=100). Hedmark Hedmark Figur 78 (venstre) og 79 (høyre). Prosentvis endring i antall arbeidsplasser / (pr 31.12). Rangert. Kilde: Panda Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for Hedmark

56 7.2 Mange sysselsatte i det offentlige Vi ser her på næringsstrukturen ut i fra hvilke næringer som sysselsetter flest personer. Kommunal tjenesteyting er den klart største næring, både i Hedmark og Norge for øvrig. Denne sektoren sysselsatte over personer i Hedmark i Etter kommunal tjenesteyting følger varehandel med sysselsatte og heretter statlig tjenesteyting med over ansatte. Med over 35% sysselsatte innenfor offentlig tjenesteyting har Hedmark flere offentlig arbeidsplasser enn Norge relativt sett. Sør-Østerdalen er regionen med flest offentlige arbeidsplasser med en andel på over 41% i Dette skyldes en høy andel statlige arbeidsplasser. Fjellregionen har den laveste andel offentlige arbeidsplasser i Hedmark. Her utgjør jordbruk en stor andel av næringene med nesten 10% mot under 2% på landsplan. I alle Hedmarks regioner er jordbruk en større næring enn på landsplan, men samlet sett utgjør denne næringen likevel en liten del av alle sysselsatte (4% er sysselsatt innenfor jordbruk i Hedmark). Det samme gjør seg gjeldende for skogbruksnæringen som utgjør 1,5% i Hedmark mot 0,3% på landsplan. Relaterte næringer som den trebearbeidende industri og næringsmiddel-industrien utgjør samtidig også en større andel i Hedmark enn i Norge. I forhold til hele Norge, har Hedmark en lav andel sysselsatte innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting samt innenfor industri for øvrig (inkl. oljeutv. og bergverksdrift). Hamarregionen Figur 80. Kilde: Panda. Næringsstruktur målt etter antall sysselsatte. Tall pr Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Næringsliv og arbeidsplassutvikling

57 7.3 Vekst i skogbruket Fra var det en tilvekst på totalt arbeidsplasser i Hedmark. Den veksten er særlig kommet innenfor skogbruk, overnattings- og serveringsvirksomhet samt bygge- og anleggs-virksomhet. Sør-Østerdalen har hatt stor vekst i skogbruksnæringen, mens Hamarregionen har hatt stor vekst i overnattings- og serveringsvirksomhet. Fjellregionen har hatt nedgang innenfor de fleste næringer. Utover veksten i skogbruket, har Sør-Østerdalen hatt størst vekst innenfor statlig tjenesteyting og i næringer som ikke er kategorisert. Glåmdalen har hatt vekst i arbeidsplasser innenfor fiske, fangst og oppdrett, men det har også vokst innenfor skogbruk, statlig tjenesteyting, kraft og vannforsyning samt næringsmiddelindustrien. Hamarregionen er den regionen med størst vekst og innenfor flest næringsgrupper. Her har det vært størst vekst innenfor skogbruk, overnattings- og serveringsvirksomhet, byggeog anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyning samt trebearbeidende industri. Figur 81 viser forskjellen mellom den faktiske arbeidsplassveksten i Hedmark og den veksten vi ville ha hatt, hvis utviklingen her var som i Norge for øvrig. Det fremgår at fylket har hatt større vekst enn landet i den trebearbeidende industri og jordbruket, mens vi har hatt en negativ utvikling i forhold til landet innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting samt bygge- og anleggsvirksomhet. Tabell 13. Kilde Panda. Tall pr *Store prosenttall innenfor enkeltnæringer vil ofte kunne forklares med at dette er nye næringer / det var tidligere små næringer. Figur 81. Kilde Panda. Tall pr Hvis tallet for en næring er null, betyr det at det at det innenfor denne næringen ikke er noen forskjell er på den utviklingen Hedmark har hatt og utviklingen i Norge for øvrig. Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for Hedmark

58 7.4 Stor nyplanting av skog Hedmark har 17% av landets produktive skogareal, 18 % av landets tilvekst og 30 % av landets avvirkning av trær for salg. Innlandet har en ledende tremekanisk industri som videreforedler mesteparten av sagtømmeret i regionen. Med økende bevissthet om byggematerialenes betydning for karbonfotavtrykket for bygg og den unike kompetansen regionen besitter, ligger det godt til rette for videre utvikling og vekst innen denne verdikjeden. I 2015 passerte førstehåndsverdien på tømmeret fra Hedmark 1 milliard kroner for andre år på rad. Etter de siste års nedlegginger av treforedlingsindustri, har næringa imidlertid blitt avhengig av å eksportere massevirke og flis, hovedsaklig til Karlstadindustrien. Eksporten har vært avgjørende for å opprettholde aktiviteten innen verdikjeden skog. Rundt m 3 massevirke ble transportert på tog til Karlstadindustrien i fjor. Med en svak kronekurs økte også eksporten av sagtømmer med jernbane til kjøpere lenger sør i Sverige. Total årlig tilvekst i Hedmarksskogen i dag er på 4,13 millioner m 3. I årene har gjennomsnittlig avvirkning, inkludert virke til ved og hjemmeforbruk, vært 3,14 millioner m 3. Siden 1920 er volum av stående skog og tilvekst mer enn doblet. Tilveksten har i tidsperioden økt fra 1,4 til 3,0m 3 pr. hektar. Landsskogtakseringen har beregnet et bærekraftig årlig avvirkningskvantum på 3,3 millioner m 3 de nærmeste 30 år. Viktige forutsetninger for dette avvirkningsnivået er at hogstmodne arealer utnyttes, plantes til og pleies og at tilgjengeligheten til skogressursene ikke blir dårligere enn i dag. Kilde: Fylkesmannen i Hedmark: Hedmarksskogbruket i tall. Elverum Ringsaker Kongsvinger Nord-Odal Trysil Åsnes Stor-Elvdal Åmot Grue Eidskog Sør-Odal Stange Våler Løten Rendalen Hamar Tynset Tolga Alvdal Engerdal Os Folldal Antall planter m Nyplanting av skog i antall planter Antall planter Elverum Ringsaker Kongsvinger Nord-Odal Trysil Åsnes Stor-Elvdal Åmot Grue Eidskog Sør-Odal Stange Våler Løten Rendalen Hamar Tynset Tolga Alvdal Engerdal Os Folldal Figur 81a (venstre) figur 81b (høyre). Kilde: Hedmarksskogbruket i tall Fylkesmannen i Hedmark. Nyplanting av treer (i antall planter) - totalt for Hedmark fra Figur 81c. Kilde: Hedmarksskogbruket i tall 2011 og Fylkesmannen i Hedmark. Avvirkning av skog (i m³) totalt for Hedmark fra Figur 81d. Kilde: Hedmarksskogbruket i tall 2011 og Fylkesmannen i Hedmark. Avvirkning av skog i m Træ i m 3 58 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Næringsliv og arbeidsplassutvikling

59 7.5 Mange små bedrifter De største kommuner er også de med flest bedrifter. Ringsaker har flest med nesten bedrifter. Heretter følger Hamar (3 200), Elverum (2 000) og Kongsvinger (1 900). Hedmark har en høyere andel småbedrifter enn gjennomsnittet i Norge. I noen kommuner har nesten 80% av bedriftene ingen ansatte (typisk enkeltmannsforetak). Dette gjelder f.eks. for Os og Rendalen. Begge kommunene har samtidig en lav andel bedrifter med 1-4 ansatte eller fler. Kommunene Engerdal, Stor-Elvdal og Alvdal har med over 19% de høyeste andeler av bedrifter med 1-4 ansatte, mens Hamar, Elverum og Åmot har de høyeste andeler i kategorien 5-9 ansatte (over 9%). Engerdal har en høy andel bedrifter i kategorien ansatte. Her ligger de sammen med Kongsvinger og Elverum nest høyest i fylket, etter Hamar med andeler på over 6%. I de etterfølgende kategorier fremhever Hamar, Stange og Kongsvinger seg som kommuner med større bedrifter. I kategorien ansatte finner vi Alvdal med en andel på 1,5% (tredje høyeste i fylket etter Kongsvinger og Hamar), mens Våler må fremheves i kategorien ansatte med en andel på 0,6% (nesthøyest i fylket etter Hamar). Hamar og Stange er kommunene med de høyeste andeler av de største bedrifter (250 ansatte og over). Figur 82. Kilde SSB tabell Tall pr Hedmark Figur 83. Kilde SSB tabell Tall pr Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for Hedmark

60 7.6 Uendret antall nyetableringer I løpet av 2015 ble det registrert nye foretak i Hedmark (primærnæringer og offentlig forvaltning ikke medregnet). Det er omtrent på samme nivå som foregående år (0,6% flere enn i 2014). På nasjonalt nivå var det i samme periode en økning på 4,4%. Figur 84 viser utvikling i nyetablerte foretak/ bedrifter i for perioden for Hedmark, Oppland og landet som helhet. Figur 85 viser antall nyetablerte foretak på regionnivå for perioden I alle regionene kommer størsteparten av veksten i nyetablerte foretak i regionsenteret. F.eks. kom 58 prosent av nyetableringene i Fjellregionen på Røros og Tynset. I Hamarregionen kom 604 av 778 foretak i Hamar (326) og Ringsaker (278). Elverum på sin side fikk 202 av 334 nyetablerte foretak i I Glåmdalsregionen er det flest i Kongsvinger med 166 nye foretak. Veksten for øvrig er spredd mellom øvrige kommuner i regionen. Figur 84. Kilde: SSB, tabell og bearbeidet av Hedmark fylkeskommune. Figur 85. Kilde: SSB, tabell og bearbeidet av Hedmark fylkeskommune. 60 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Næringsliv og arbeidsplassutvikling

61 7.7 Lav FoU-aktivitet i Hedmark Hedmark er blant fylkene med minst FoU-aktivitet (Forskning Og Utvikling) med 0,5 prosent av landets samlede aktivitet. Høgskolen i Hedmark er fylkets eneste institusjon i universitets- og høgskolesektoren, mens Sykehuset Innlandet HF er en viktig institusjon i helsesektoren og har noe forskningsaktivitet. Næringslivet er generelt preget av å ha lite FoU-aktivitet, men det foregår noe blant annet i tilknytning til næringsmiddelindustrien og i virksomhet knyttet til bioteknologi. På bak- FoU- og innovasjonsaktivitet i Hedmark i grunn av den lave FoU-aktiviteten mottar også fylket en relativt lav andel av bevilgningene for Forskningsrådet, nemlig på 0,5 prosent Utviklingen i FoU-aktiviteten har vært noe ujevn i perioden fra 1999, med sterk vekst de første årene, deretter en stabil eller stagnerende utvikling, for så å vokse litt de siste årene. I perioden har det vært en realvekst på 14 prosent, noe som er en del under det nasjonale gjennomsnittet (22 prosent). FoU-aktivitet i Hedmark Figur 86 Kilde: SSB/FoU-statistikk, bearbeidet av NIFU Tabell 14 Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk og SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2012 og Norges forskningsråd, Innovasjon Norge Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for Hedmark

62 8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på bane. Det er også viktig at gode kollektive tilbud utvikles og ivaretas og at det legges til rette for gående og syklende, slik at fremtidig transportvekst i persontrafikken kan tas med kollektivtrafikk, gange og sykkel. 62 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling

63 8.1 Et stort veifylke Hedmark er et av landets største veifylker. Vegnettet består av 701 km riksveier og 3847 km fylkesveier. I tillegg kommer private veier. Nordland er eneste fylke med mer fylkesvei enn Hedmark. Store geografiske avstander innad i fylket og et større regionalt arbeidsmarked innebærer økt transportbehov og pendling. En regionforstørring betyr at innbyggere vil kunne velge arbeid i et større geografisk område, og dette har sammenheng med infrastrukturen. For å kunne være konkurransedyktige i sluttmarkedet, har næringslivet behov og nytte av kostnadseffektive transportløsninger for både råvarer og ferdigvarer. Det er derfor blant annet viktig å tilrettelegge for 60 tonn og 24 meters vogntog på de viktigste transportårene, noe som blant annet er avgjørende for skogbruket. Jernbane og andre kollektivtilbud er også viktig for å dekke transportbehovet for både næringslivet og befolkningen i fylket. Dette gjelder innenfor Hedmarks grenser og på tvers av fylkesgrensene. I Hedmark var 22% av fylkesveiene uten fast dekke i Dette er den nesthøyeste andelen vei uten fast dekke blant fylkene i Norge. Også kommuneveiene i Hedmark har en lavere andel veie med fast dekke. Andelen vei uten fast dekke er på 55% i Hedmark, mot et gjennomsnittet for alle kommunale veier i Norge på 33% i Kilde: SSB, tabell Figur 87. Kart som viser de store veiene i fylket. Kilde: Hedmark fylkeskommune / Norge Digitalt. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark

64 elever med skoleskyss Totalt er det elever som har skoleskyss i grunnskolen i Hedmark. Av disse er det som er innvilget skoleskyss grunnet farlig skoleveg. Det er kun grunnskole-elever som får innvilget skoleskyss grunnet farlig skolevei. Kommune Antall elever med skoleskyss grunnet farlig skoleveg Totalt antall elever med skoleskyss ALVDAL EIDSKOG ELVERUM ENGERDAL FOLLDAL GRUE HAMAR KONGSV LØTEN N-ODAL OS RENDALEN RINGSAK S-ODAL STANGE STOR-ELV TOLGA 2 57 TRYSIL TYNSET VÅLER ÅMOT ÅSNES Totalt Økning i den kollektive trafikk Oversikten herunder viser noen av stamrutene i Hedmark. Det har vært en god utvikling i kollektiv trafikken de siste årene. Det var en økning på 4,3% i 2014 i forhold til 2013, og en økning på 5,1% i 2015 i forhold til Tabell 15. Kilde: Hedmark Trafikk. Figur 88 Stamnett for tog og regionbusser. Kilde: Hedmark Trafikk. 64 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling

65 Kollektivtrafikk antall betalende reisende på utvalgte linjer Linje Diff 13/14 Diff 14/15 % 13/14 % 14/15 Bybuss - Elverum % -6.7 % Bybuss - Hamar % 28.9 % Bybuss - Kongsvinger % 11.6 % 0040 Gåsbu-Veståsen-Hamar % 21.7 % 0051 Stange-Tangen-Espa % % 0170 Elverum -Hamar- Gjøvik % -4.7 % 0270 Moelv-Lillehammer % -3.7 % 0400 Sand-Skarnes-Sand % 12.8 % 0500 Kongsvinger-Elverum % -2.1 % 0575 Kongsvinger-Charlottenberg % 0.3 % 0751 Femund-Engerdal-Trysil-Elverum % 20.9 % 0971 Tynset-Alvdal-Folldal % 7.9 % 0981 Tynset-Røros % % Andre Linjer % -6.4 % Total % 5.1 % Tabell 16. Kilde: Hedmark Trafikk. Figur 89. Grafen viser når passasjerene går på bussen. Tallene tar utgangspunkt i alle reisende, inkl. skolereiser for å vise korrekt belastning. Kilde: Hedmark Trafikk. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark

66 8.4 Økt innpendling til Hedmark En pendler arbeider i en annen kommune enn der vedkommende bor. Utpendlere er personer som bor i en kommune og arbeider i en annen kommune, mens innpendlere arbeider i kommunen og bor i en annen kommune. Den samlede pendling inn og ut av Hedmark har økt over tid, til i 2014 å inkludere godt personer. Det er større utpendling fra Hedmark enn innpendling til Hedmark fra andre fylker, men denne tendens er minsket over tid, da antallet av innpendlere har økt, mens antallet av utpendlere har vært stabilt. Menn pendler i høyere grad enn kvinner. Figur 91 viser inn- og utpendlingen fra/til kommunene i Hedmark fylke. Det sees her at Hamar, Ringsaker og Stange har den største samlede inn- og utpendling (størst pendlingsaktivitet), men mens Hamar har en samlet nettoinnpendling, har Ringsaker og Stange en samlet nettoutpendling. Hamar, Kongsvinger og Tynset er de eneste kommuner i fylket med større innpendling enn utpendling. Tabellen på neste side, viser de interne pendlingsstrømmene mellom kommunene i fylket. Det fremgår at de største pendlingsstrømmene er til Hamar fra Ringsaker, Stange, Løten og Elverum (samlet nesten personer), men det er også en betraktelig utpendling fra Hamar til Ringsaker, Stange og Elverum (over personer). Mange utpendlere fra distriktene er innenfor varehandel, helse- og omsorg og off. adm. Disse næringsgruppene har samtidig større innpendling i kommunene med større byer (se Tabell 18) 66 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling Figur 90. Kilde: SSB. Tabell Tall pr. 4. kvartal Figur 91. Kilde: SSB. Tabell Tall pr. 4. kvartal 2014.

67 8.5 Pendlingsstrømmer mellom kommunene i Hedmark Tabell 17. Kilde: SSB tabell tall Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark

68 8.6 Inn- og utpendling til/fra kommunene i Hedmark fordelt etter utvalgte næringsgrupper Tabell 18. Kilde: SSB tabell tall. 68 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling

69 8.7 Pendlingen størst til Oslo/ Akershus Pendlingen mellom Hedmark og resten av landet er som nevnt kjennetegnet av en større utpendling enn innpendling. Målt i antall personer som pendler, er Oslo/Akershus det største pendlingsfylke for Hedmark (dvs. det er hertil/ fra de største pendlingsstrømmer inn og ut av Hedmark er). Det er en særlig stor nettoutpendling til Oslo/Akershus, selv om den var mindre i 2014 enn ti år tidligere. Det var flere personer som pendlet ut av Hedmark og til Oslo/ Akershus enn inn i Hedmark fra Oslo/Akershus i år 2014 (=nettopendlingen) Det har vært en stor reduksjon i nettoutpendlingen fra Hedmark til Sør-Østlandet siden år Det er fortsatt en større utpendling enn innpendling, men utviklingen over tid er markant. Figur 92. Kilde: Panda. Motsatt er det med nettopendlingen til Midt- Norge. Her har det over tid blitt en større vekst i utpendlingen enn vekst i innpendlingen, hvilket resulterer i en nettoutpendling på 500 personer i Det har imidlertid vært en liten reduksjon i nettoutpendlingen fra Midt-Norge er med dette pr i dag den største nettoutpendlingsregion fra Hedmark etter Oslo/ Akershus. Nettopendlingen til Vestlandet, Sokkelen/Svalbard og Nord-Norge har vært relativ stabil over tid med en samlet nettoutpendling til alle de tre regionene i Figur 93. Kilde: Panda. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark

70 8.8 Grenseinnpendling til privat sektor En grensependler har sin hovedlønnsinntekt i fra et annet land en hvor vedkommende er bosatt. Hedmark fylke har en betydelig større innpendling fra Sverige, enn utpendling til Sverige. I 2013 var det samlet ca personer som grensependlet inn i fylket, mens utpendlingen til Sverige trolig er under 50 personer (her har vi kun tall tilbake fra år 2009). Langt de fleste grensependlere jobber i privat sektor, og flesteparten er menn. De fleste er innenfor industri-næringen, heretter følger helsesektoren. Kongsvinger har den største grensependling med nesten 500 innpendlere, fullt av Eidskog og Trysil som begge hadde ca. 265 innpendlere i år Hamar har en overraskende høy grensependling, hvis man tar avstanden til grensen i betraktning. Samtidig er det naturlig å finne pendlerne i de større byene hvor de fleste jobbene også er. Fra så man en økning i innpendlingen fra Sverige. Innpendlingstallet for 2013 viser en fortsatt økning i antall innpendlere fra I og med vi ikke har tall for 2014 eller 2015, kan vi ikke si noe om hvordan tendensen har vært de seneste år, men det kan hende at det seneste års utvikling i krone-kursen, kan ha økt utpendlingen og redusert innpendlingen. Samtidig kan den fortsatt lave ledighet i Norge ha medvirket til å redusere denne valuta-effekten. Figur 94. Kilde: StatNord/SSB. BEMERK: Tall for innpendling er for Tall for utpendlingen er for Det finnes ikke nyere tall. Figur 95. Kilde: StatNord. BEMERK: Tall for Figur 96. Kilde: StatNord. BEMERK: Tall for år Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling

71 8.9 Reduksjon i antall trafikkulykker Figuren under viser antall ulykker med personskader og antall drepte og skadde på veiene i Hedmark fra år 2000 og frem til i dag. Både antall ulykker, og antall drepte og skadde har gått ned de siste årene. Dette er samme tendens som man ser på landsbasis. Men det er enda relativt mange ulykker på veiene i Hedmark, og de fleste av disse skyldes utforkjøringer og møteulykker. I 2015 var det 5 drepte og 38 hardt skadde i veitrafikkulykker i Hedmark. Figur 97. Bemerk: Tall for 2015 er foreløpige. Kilde: Statens vegvesen. Samferdsel og pendling Fylkesstatistikk for Hedmark

72 Ulykker med drepte og hardt skadde. Hedmark 2015 Alle personskadeulykker. Hedmark 2015 Figur 98. Bemerk: Tall for 2015 er foreløpige. Kilde: Statens vegvesen Figur 99. Bemerk: Tall for 2015 er foreløpige. Kilde: Statens vegvesen 72 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Samferdsel og pendling

73 9. Kultur og idrett Kultur setter spor Boka som kan leses om og om igjen Den vellykkede landingen i din første konkurranse Filmen som fikk deg til å glemme tid og sted Korøvelsen som er ukas høydepunkt Følelsen av å bidra til noe stort som frivillig Kulturkonserten med mor og far som stolte tilhørere Å videreføre en tradisjon Teaterforestillingen som ga deg et spark i sjelen Samholdet i laget, både ved tap og seier Kunstutstillingen som ga deg et nytt blikk på tilværelsen Mestringsfølelsen i dansegruppa Museumsbesøket som fikk deg til å forstå Klarinetten du ble tiltrodd etter første korpsøvelse Gode kulturopplevelser former deg som menneske Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark

74 9.1 Hedmarks plassering i Kulturindeks 2015 Telemarksforskning gir hvert år ut Norsk kulturindeks. Rapporten er en oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Hamar kommune endte i 2015 på en 9. plass i den totale plasseringen av alle landets kommuner. Plasseringen regnes ut fra kommunens rangering i ti ulike kategorier. Ingen andre Hedmarkskommuner var blant de 20. øverste plasseringene. Fylket som helhet kvalifiserte til en 12. plass, den samme plasseringen som året før. Fylket hadde størst nedgang i kategorien sentrale tildelinger, der Hedmark gikk ned seks plasser, og størst økning - med fire plasser - i kategorien kino. 74 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett

75 kr til kultur pr innbygger Kommunene i Hedmark har i gjennomsnitt hatt driftsutgifter til kultursektoren som tilsvarer kr pr innbygger. Det er litt lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunene har brukt mellom kr og kr til kultur pr innbygger slik at det altså er relativ stor spredning. To kommuner, Hamar og Sør-Odal, skiller seg ut ved å ha fått stor MVA-kompensasjon på over 150 kr pr innbygger, mens de øvrige kommunene her legger på et nivå mellom 50 og 100 kr pr innbygger. Det er også relativt store variasjoner i hvor mye kommunene gir i driftstilskudd til lag og foreninger. Ringsaker både gir mye pr lag og til mange lag. Stange gir til flest ulike lag (123 stk) med et gjennomsnittlig tilskudd på pr lag. Snittet for Hedmark er på kr pr lag, hvilket er kr under landsgjennomsnittet. Hedmark Figur 100. Kilde: SSB, KOSTRA. Tall for Hedmark Figur 101. Kilde: SSB, KOSTRA. Tall for Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark

76 9.3 Ulike kultursatsninger i kommunene Kommunene gjør ulike satsninger på kulturfeltet, slik det fremgår av figur 100, som viser fordelingen av driftsutgiftene til kultur i kommunen. Ser man hele fylket under ett er det en forholdsvis jevn fordeling av utgiftene, med kultur- og musikkskoler som den største utgiftspost, etterfulgt av folkebibliotekene, kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg samt «andre kulturaktiviteter». Denne fordelingen er ikke veldig ulik det som sees i Norge totalt, men kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg utgjør i Hedmark en noe mindre del av driftsutgiftene, mens f.eks. kino, kultur- og musikkskoler og kommunale kulturbygg er høyere prioritert i Hedmark enn på landsplan. Hedmark Figur 102. Bemerk: I Kongsvinger, Åsnes og Våler er det små «negative» driftsutgifter (kan skyldes driftsinntekter i f.eks. en kino), som ikke fremgår her, men dette utgjør mindre enn 3%. Kilde: SSB, KOSTRA. 76 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett

77 9.4 Kulturinstitusjonene Hedmark fylkeskommune har mange oppgaver på kulturfeltet. Fylkeskommunen har valgt å opprette egne institusjoner for å ivareta noen av disse oppgavene, framfor å utføre oppgavene innenfor egen administrasjon. Slik sikres også en armlengdes avstand mellom fylkeskommunen som bevilgende myndighet, og de kunstneriske oppgaver som skal utføres. For å formidle moderne billedkunst ble Kunstbanken etablert, teaterfeltet blir ivaretatt av Teater Innlandet, Musikk i Hedmark formidler kunnskap om musikk i hele fylket, mens Turnéorganisasjon for Hedmark primært sørger for å koordinere skoleturneene til arrangementene i Den kulturelle skolesekken. Hedmark fylkeskommune er i tillegg den største aksjonæren i Anno museum, den fylkesomspennende driftsorganisasjonen for de fleste museer i Hedmark. Enhetens budsjett inneholder videre øremerkede tilskudd til en rekke større og mindre institusjoner, festivaler og arrangementer. Fylkeskommunen ivaretar sitt operative ansvar for kulturinstitusjonene gjennom tildelingsbrev, dialogmøter og styreseminarer. En gjennomgang av Turnéorganisasjon for Hedmark, Musikk i Hedmark og Kunstbanken ble foretatt i 2015, for å undersøke om institusjonene er optimalt organisert og finansiert. Hele 64 % av 2015-budsjettet til enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse er øremerket faste driftstilskudd, mens kun 10 % av budsjettet fordeles gjennom ulike fylkeskommunale tilskuddsordninger. De statlige spillemiddeltilskuddene er holdt utenom denne oversikten. 31 % Figur 103. Kilde: Hedmark fylkeskommune (kultur, bibliotek og kompetanse). Figur 104. Kilde: Hedmark fylkeskommune (kultur, bibliotek og kompetanse). Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark

78 9.5 Nesten 1 million besøkende på folkebibliotekene Folkebibliotekene har over flere år jobbet aktivt med lesestimulering og formidling av litteratur for barn og unge og lesekampanjen Sommerles arrangeres i store deler av Hedmark. Sommerles koordineres av fylkesbiblioteket og har vært avholdt i ti år i Nord-Østerdalen. Utlånstallene for barn gjenspeiler den systematiske innsatsen på området. Bibliotekene i fylket har de siste årene økt aktivitets- og arrangementsnivå og er godt besøkt. Alt i alt var det besøkende i folkebibliotekene i Bibliotekene i videregående skole er preget av store ulikheter. Knappe personalressurser gir mindre mulighet til å kunne være støtte i elevens læringsarbeid. Hedmark har over flere år ligget lavt når det gjelder utlån til elever og betjent åpningstid pr uke ved den enkelte skole. Fengselsbibliotekene er statlig finansiert, men drevet gjennom det kommunale bibliotek. Det er store ulikheter i antall utlån, både på landsbasis og i Hedmarks fire fengselsbibliotek. De innsatte har svært ulik tilgang til biblioteket (åpningstider) og det er ulik tilgang på medier (bøker, filmer, musikk osv.) som finnes til utlån. Dette kan påvirke tallene. Fylkesbiblioteket i Hedmark er et kompetanse- og utviklingssenter for bibliotekene i fylket. Det er et av landets minste i budsjett og personalressurser. Årsverk, utlån, besøk mv. i bibliotekene Hedmark Snitt Norge Rangering* Årsverk pr innbygger 0,39 0,35 5 Utlån av bøker, pr barn 10,89 9,06 3 Utlån av bøker, pr voksen 2,06 1,99 7 Folkebibliotek Utlån av bøker, pr innbygger 3,5 3,28 7 Utlån av andre medium, pr innbygger 1,18 1,26 13 Utlån alle medium, pr innbygger 4,68 4,54 9 Besøk pr innbygger 5,12 4,28 5 Fylkeskommunens netto driftsutgifter til bibliotek Fylkesbibliotek pr. innbygger i kr Avholdte møter, kurs, seminar og arrangement Tilvekst av bøker pr elev 0,88 1,2 11 Bibliotek i Utlån pr elev 3,84 5,44 14 videregående skole Personalressurser i timer, pr skole pr uke 34,08 38,52 17 Bibliotek i grunnskoler Tilvekst av bøker pr elev 1,1 1,2 13 Tabell 105: * = kommuner uten fagutdannet biblioteksjef. Kilde: Nasjonalbiblioteket. Tall for *Her er Hedmark rangert i forhold til alle andre fylker, hvor fylket med flest utlån, størst tilvekst, flest besøk mv. er rangert som nr. 1 innenfor de enkelte kategorier. Figur 106: Kilde: Nasjonalbiblioteket. * = Kommuner uten fagutdannet biblioteksjef. = Kommuner med flere avdelinge Fengselsbibliotek Hedmark Fengsel Utlån pr. Utlån ift. landsinnsatt gjennomsnittet Note Kongsvinger 142,6 +18% landets høyeste innlån fra andre bibliotek Hamar 153,4 +27% Ilseng 59,1-51% Bruvoll 34,1-72% Har landets laveste utlån pr innsatt Tabell 19: Kilde: Nasjonalbiblioteket. Tall for Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett

79 9.6 Museum er populært i Norge Museene i Norge opplever en stadig økende interesse fra publikum. Antallet museumsbesøk økte i perioden med 20 %, eller 1,8 millioner besøkende. Totalt ble det i 2014 registrert 10,9 millioner museumsbesøk. I 2014 var det museene i Hedmark som kunne rapportere om den største fylkesvise økningen i besøkstall, sammenlignet med året før. Besøkstallet på utgjorde en økning på 38 %, eller flere besøkende til museene i Hedmark. Vårt fritidsbruk, våre reisevaner og turist-næringen endrer seg over tid. Det er en tydelig tendens at gruppebesøkene til museene går ned. Andelen enkeltbesøkende til museer har økt med 30 % i perioden I Hedmark utgjorde enkeltbesøkene hele 70 % av det samlede besøkstallet i Museum som kulturell arena Museer brukes i stadig større grad som møteplass og arena for andre aktiviteter: åpne møter, foredrag, seminarer, konserter og lignende. For eksempel ble over 1600 konserter arrangert på museum i 2014, og 300 ulike teateroppsetninger, med til sammen 1900 forestillinger. I Hedmark ble 230 åpne møter /foredrag/seminarer avholdt på museum. 70 Konserter ble arrangert, og 15 teateroppsetninger med til sammen 53 forestillinger ble vist ved fylkets museer. Figur 107. Kilde: Hedmark fylkeskommune. Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark

80 9.8 Forvaltning av landets kulturarv Hedmark er det fylket i landet som forvalter flest kulturhistoriske museumsbygninger: 642, hvorav 289 er åpne for publikum. Samlingene i Hedmarks museer inneholder også landets nest største fotosamling med over 4,6 millioner fotografier. Bare Oslo kan vise til en større samling med 6,4 millioner objekter. Når det gjelder den totale samlingsmengden som museene forvalter, er det bare Oslo og Sør-Trøndelag som har flere objekter enn Hedmark i sine museums- samlinger. Anno museums planlagte fellesmagasin vil få stor betydning for Hedmarks omfattende museumssamlinger. 9.9 Museum som kompetansearbeidsplass I 2014 ble det utført totalt årsverk ved norske museer, 93 % av årsverkene var lønnet arbeidskraft, resten frivillig innsats. Museer er i høy grad kunnskaps- og kompetansebedrifter. Over halvparten (55 %) av de lønnede årsverkene ved museene var i 2014 vitenskapelig kunst- og kulturfaglig personale. Daglige ledere utgjorde 4 %, administrativt personale 20 % og teknisk personale 22 % av de lønnede ansatte ved museene. I Hedmark ser vi en noe høyere andel administrativt ansatte, og en noe lavere andel vitenskapelig ansatte enn landsgjennomsnittet. I Hedmark er fordelingen av årsverkene for museumsenhetene: daglige ledere 2 %, vitenskapelig ansatte 51 %, administrativt ansatte 25 % og teknisk ansatte 22 %. Museene tilbyr dermed kompetansearbeidsplasser som er viktige for å tiltrekke seg eller beholde høyt utdannede arbeidstakere i Hedmark. Fra utstillingen «Det fantastiske treet» på Norsk Skogsmuseum. Hedmarkstunet på Domkirkeodden. 80 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett

81 9.10 Kultur for barn og ungdom Turnéorganisasjon for Hedmark hadde totalt 82 turneer på veien til barnehager, grunnskoler og videregående skoler i Til sammen publikummere fikk sine årlige tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken i Hedmark. Ca. 20% av produksjonene er nye, egenproduserte. Flere av disse lever videre gjennom turneer i andre fylker. Under UKM-fylkesmønstringen i Os var det en rekorddeltagelse på hele 302 personer. Disse ble plukket blant ungdommer som viste sine bidrag fordelt på 19 lokalmønstringer. Engerdal kommune ble av UKM Norge kåret til Årets UKM-kommune kjøp med kulturkortet Kulturkortet er et gratis kort for ungdom fra Hedmark mellom år som gir rabatt på mange ulike kulturarrangement i hele fylket. Med kortet får ungdom rabatt på kino, konserter, festivaler, teater, museum og sportsarrangement. I 2015 ble det foretatt over kjøp med kulturkortet. De fleste kjøp er til kinoforestillinger (ca kjøp), men også festivaler (ca kjøp) og teater (ca kjøp) er populære. Det ble utstedt færre kulturkort i 2015 (ca stk) enn i 2014 (over stk), men dette sier ikke nødvendigvis noe om hvor mange som samlet sett har og bruker kortet. Det var også litt færre kjøp med kulturkortet i 2015 enn i Den kulturelle skolesekken og UKM 2015 Antall arrangementer Antall elever Turneer i barneskolen Turneer i ungdomsskolen Turneer i videregående skole Barnehagekonserter Fylkesmønstring ungdommens kulturmønstring (UKM) Totalt Tabell 20 (topp venstre) og figur 108 (topp høyre). Kilde: Turneorganisasjonen i Hedmark Stk. Kongsvinger Stk. Livestock (pass) Hamar Elverum Kino Tynset FesDvaler Alvdal Folldal Tolga Festningskonserten Engerdalsdagene AudunBakken AudunBakken Tangen (pass) Vrang Volum (pass) Under Brua DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN OG UKM, FORDELT PÅ SJANGER Stk. Hamar Teater Stk. Kulturarv 1 % RingsakerOperaen Visuell kunst 26 % Kongsvinger Kvennstugu Kulturhus Hamar Teater Scenekunst 7 % Musikk 18 % Litteratur 23 % Skikkelige saker Tynset Elverum Opera di Setra Figur 109 Mangler kjøpstall for noen kinoer + kjøp til Kongsvinger Knights og Storhamar hockey. Kilde: Hedmark Film 4 % Kunstarter i samspill 21 % Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark

82 % av barna bruker kulturskolen Ca. 15% av Hedmarks barn i alderen 6-15 år benytter kommunens kulturskole-tilbud. Det er litt flere enn landsgjennomsnittet. I gjennomsnitt er driftsutgiftene til kulturskoletilbudet pr bruker i Hedmark på kr, mot nesten på landsplan. Det er store kommunale variasjoner i bruken og utgiftene til musikk- og kulturskolene. Rendalen, Tolga, Os, Stor-Elvdal og Folldal er blant de med høyest andel brukere. Dette avspeiler trolig også i noen grad at dette er mindre kommuner, og variasjoner fra år til år kan gi et stort utslag i tallen. Det sees også en tendens til at kommuner med en lav andel brukere blant barn i den aktuelle aldersgruppe, har høyere driftsutgifter pr bruker i kulturskolen. For øvrig vil tallene også være et resultat av hvordan kommunen har valgt å organisere musikk- og kulturskolene. I gjennomsnittet brukte hver kommunene i Hedmark ca kr pr innbygger i alderen 6-18 til aktivitetstilbud for barn og unge (2014-tall). Det er litt under landsgjennomsnittet. Dette er trolig et område hvor kommunene gjør ulike prioriteringer overfor målgruppen, og mens noen satser på det som går inn under aktivitetstilbud satser andre i høyere grad på f.eks. kulturskole eller annet. 82 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett Andel brukere av barn 6-15 år Figur 110. Kilde: SSB, KOSTRA. Tall for kr kr kr kr kr kr kr kr 500 Hedmark kr 0 Driftsutgifter til musikk- og kulturskole samt andel brukere av barn i alderen 6-15 år Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, konsern Hedmark Landet NeIo drijsutgijer Kl akkvitetsklbud barn og unge per innbygger 6-18 år, konsern Figur 111. Kilde: SSB, KOSTRA. Tall for Stor- Elvdal Rendalen Elverum Ringsaker Åmot Åsnes Os Trysil Stange Løten Engerdal Sør- Odal Hamar Folldal Tolga Grue Kongsvinger Våler Tynset Alvdal Eidskog Nord- Odal Driftsutgifter i kr pr bruker

83 mill. til idrettsanlegg Hedmark har ca idrettsanlegg, herav 1 nasjonalt anlegg (Vikingskipet Ishall), ca ordinære anlegg og ca. 900 nærmiljøanlegg. Kostnaden til idrettsanlegg er litt lavere i Hedmark enn i landet for øvrig. Samtidig er det samlet sett litt færre innbyggere pr. anleggstilbud. Hedmark har i forhold til andre fylker en høy dekning på skyteanlegg og nærmiljøanlegg (dvs. det er færre innbyggere pr anlegg enn i mange andre fylker). Fylket har middelshøy dekning på svømmebasseng, mens det er (middels-)lav dekning på idrettshaller og kunstgressbaner. Fra staten fikk Hedmark i 2015 tildelt i underkant av 40 mill. i spillemidler til ordinære idrettsanlegg. Denne tildelingen er basert på tre kriterier: søknadsvolum, innbyggertall og anleggsfordeling mellom fylkene. I 2015 fikk Hedmark fylkeskommune totalt 120 søknader om spillemidler til anlegg. Antallet av søknader er lavere i år enn siste år, men samtidig markant høyere enn det var for år siden. Figur tall. Kilde: Idrettsanlegg.no. ANLEGGSTILBUDDET I HEDMARK 2015 Hedmark Landsgjennomsnitt Kostnad til idrettsanlegg pr innbygger (kr) ( ) Innbyggere pr anleggstilbud (2015) Dekningsgrad ift. andre fylker Kunstgressbaner (innbyggere pr bane som er min. 90*45m) Lav dekning (5. laveste) Idrettshaller (innbyggere pr hall, som er normal- eller storhall) Middels-lav dekning (6. laveste) Skyteanlegg (innbyggere pr anlegg) 653 Høy dekning (3. høyeste) Nærmiljøanlegg (innbyggere pr anlegg) 220 Middelshøy dekning (6. høyeste) Innendørs svømmebasseng (innbyggere pr m2 bassengflate) 31 Middels dekning (8. høyeste) Tabell 21. Kilde: Kulturdepartementet (Spillemidler til idrettsanlegg 2015) Skianlegg, idrettshus og fotballanlegg er de anleggstypene som det blir fremmet flest søknader til, mens den tildelte søknadssummen er størst til bade- og svømmeanlegg. Denne typen anlegg vil ofte ha et høyt kostnadsnivå, samtidig som det bygges få anlegg, mens skianlegg for eksempel ofte har et lavere kostnadsnivå, men det bygges flere. Figur 113. Kilde: Hedmark fylkeskommune. Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark

84 9.14 Fotball og skisport er størst I 2014 var det nesten aktive medlemmer innenfor ulike idretter i Hedmark idrettskrets. Fotball er den største idretten med over medlemmer, fordelt på 83 foreninger. Skisport er neststørst med over medlemmer, hvorav det er over medlemmer innenfor for langrenn. Etter fotball og skisport er håndball, turn, svømming, golf, motorsport og sykkel blant de største idrettsgrener i Hedmark. 60% av medlemmene som er registret i idretter under Hedmark idrettskrets er menn. Menn synes altså i høyere grad enn kvinner å være med i den organiserte idretten. Dykking, dans, skøyter og ridning er blant de få idretter som har en overvekt av kvinner. De største idrettsgrener har en relativt jevn aldersfordeling i medlemsgruppen, men med en litt yngre medlemsgruppe i fotballforeningene enn i skisporten. Svømming, turn og håndball har en store andel medlemmer i aldersgruppen 6-12 år, dvs. det er populære idretter blant barna. Blant de unge (13-25 år) er bandy, volleyball, kickboksing, basketball, roing, boksing og snowboard store idrettsgrener, mens den eldre aldersgruppe (25 år+) særlig er aktive innenfor casting, golf, sykkel, skyting, luftsport, padling og dykking. Fotball Ski Håndball Gymnas>kk og turn Svømming Golf Motorsport Sykkel Orientering Sky>ng Curling FriidreC Dans Bandy Skisky>ng Kampsport FleridreCer Ridning LuAsport Hundekjøring Ishockey Skøyter Cas>ng Bowling Tennis Vannski Volleyball Padling Klatring Triathlon Amerikanske idrecer Bordtennis StyrkeløA Buesky>ng Roing Kickboksing Badminton Seiling Dykking Judo Basketball Antall ak>ve medlemmer innenfor ulike idrecsgrene i Hedmark 2014 Kvinner Menn Antall medlemmer Figur 114. Kilde: Hedmark Idrettskrets. Snowboard, boksing og biljard er ikke tatt med i oversikten pga. få medlemmer. 84 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett

85 9.15 Friluftslivets år 2015 var friluftslivets år. Et overordnet mål med satsningen var at enda flere i befolkningen skal drive med friluftsliv jevnlig. Det er blitt gjennomført som en bred nasjonal satsning med aktiviteter gjennom hele året og over hele landet. Det finnes ennå ikke statistikk for 2015, men tall for 2014 viser en fortsatt økning i fylkeskommunens bevilgningsnivå til friluftsliv (hvis man alene medregner fylkeskommunens egne tilskuddsmidler og ikke spillemidler og statlige friluftsmidler). Fra var det en økning i bevilgningsnivå på 14% i Hedmark. I forhold til andre fylker var fylkeskommunes bevilginger til friluftsformål på et gjennomsnittlig nivå i 2014 (8. høyeste bevilgningsnivå av 14 fylker). I 2014 ble det i Hedmark brukt kr 11,12 pr innbygger (Kilde: Friluftsrådenes Landsforbund). I Levekårsundersøkelsen 2014 har SSB kartlagt omfanget av friluftsaktiviteter i befolkningen. Hedmark er ikke undersøkt isolert, men inngår som en del av Østlandet ellers (uten Akershus og Oslo). Østlandet avviker ikke vesentlig fra gjennomsnittet for hele Norge. 85% av befolkningen har vært på en kortere spasertur i løpet av de siste 12 måneder, mens 76% har vært på en kortere fottur i skogen eller på fjellet. Sett i forhold til befolkningen for øvrig, har færre Østlendinger vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet eller på tur i motor eller seilbåt. Det er på bygda vi finner størst andel som har vært på fiske, bær- og sopptur, mens de som bor mer tettbygd i høyere grad drar på lengre skiturer eller alpint/ snowboard. Andel personer som de siste 12 md. har delta@ på ulike friluqslivsakrviteter Vært på kortere spasertur Vært på kortere fo@ur i skogen eller på Iellet Badet i salt- eller ferskvann Vært på lengre fo@ur i skogen eller på Iellet Vært på tur i motor- eller seilbåt Vært på fisketur Østlandet ellers Vært på tur med sykkel i naturen Hele landet Nord- Norge Vært på kortere skitur i skogen eller på Iellet Trøndelag Vestlandet Vært på bær- eller sopptur Agder og Rogaland Vært på lengre skitur i skogen eller på Iellet Akershus og Oslo Vært på tur i kano/kajakk/robåt Stå@ alpint, snowboard eller telemark Vært på jak@ur Stå@ på skøyter på islagte vann eller vassdrag Vært på ridetur i naturomgivelser % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 115. Kilde: SSB, tabell tall. Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark

86 10. Kulturminner Arkeologiske kulturminner i Hedmark Innenfor det arealet som vi i dag kaller Hedmark har det bodd mennesker siden istidas slutt for omtrent år siden. I Hedmark fylke er det fram til nå registrert kulturminner. Det er kun tatt med de arkeologiske kulturminnene som er eldre en 1537, dvs. de kulturminnene som i loven har en automatisk fredning. Kulturminnene fordeler seg over hele fylket. Åmot er, med sine 4421 kulturminner, kommunen med flest registrerte kulturminner, mens Nord-Odal har færrest med 76 registreringer. Avgjørende for antall registreringer i et område, er både hvor rikt et område er på kulturminner, og hvor intenst det er registrert. At Åmot kommune topper lista, kan forklares med intensive registreringer i forbindelse med etableringen av Regionfelt Østlandet. I Nord Odal er det ikke registrert like intensivt. Hedmarks landskap og topografi forklarer også beliggenheten til de forskjellige typene kulturminner. I sentrale og rike jordbruksstrøk der mennesker har vært bosatt lenge, som på Hedmarken, er det registrert flere middelalderkirker, boplasser, gravhauger og bergkunstlokaliteter enn i mer grisgrendte strøk. Mange kulturminnetyper har også en tydelig landskapsrelasjon til vann og vassdrag i hovedsak Mjøsa og Glåma. Også Hedmarks utmark er full av spor etter tidligere virksomheter. De typiske kulturminnene i skogområdene er knyttet til ressursutnytting som jern-, kull- og tjæreproduksjon samt fangst. Typiske kulturminnetyper knyttet til skogsområdene er fangstanlegg for elg, tjæremiler, kullgroper, jernvinneanlegg m.m. I fjellområdene er det fangstanlegg for rein med bogasteller som er den synligste kulturminnetypen. Bestemmende for utmarkskulturminnene er beliggenheten til ressursene som blir høstet. Jernvinna ligger f.eks. nær jernholdige myrer, mens fangstanleggene ligger i dyretrekket der dette går gjennom en naturlig trang passasje i dalsida - mellom f.eks. en nut og ei elv. Mange typer kulturminner forholder seg også til ferdsel med en beliggenhet nær vann- eller landveier. Eksempler på slike er Bygdeborger, gravfelt, gravhauger, varp, boplasspor, steinalderlokaliteter, båtstøer og naust. Etnisitet og menneskets tilpassing til og utnyttelse av forskjellige ressurser speiler seg også i registreringene. Sør-samiske kulturminner er i stor grad registrert i utmarksområder nord i fylket. Kilde: Askeladden den nasjonale databasen for kulturminner 86 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kulturminner

87 Kommune Kull Fangst Gravminner Dyrkningsspor Automatisk fredede kulturminner i Hedmark Bosetningsspor Annet Jernframstilling Tjære Veg/ Kommunikasjon Kirke Bergkunst Forsvar Berguttak Samisk Tro og Tradisjon Totalsum Alvdal Eidskog Elverum Engerdal Folldal Grue Hamar Kongsvinger Løten Nord-Odal Os Rendalen Ringsaker Stange Stor-Elvdal Sør-Odal Tolga Trysil Tynset Våler Åmot Åsnes Totalsum Tabell 22. Antallet kulturminner er resultatet etter søk innenfor Hedmark fylkes grenser i Askeladden den nasjonale databasen for kulturminner. Det er bare søkt etter automatisk fredede kulturminner, dvs. kulturminner som er eldre enn år 1537, det året reformasjonen ble innført. På dette årstallet setter kulturminneloven grensen mellom fredete og bevaringsverdige arkeologiske kulturminner. Kilde: Askeladden/Hedmark fylkeskommune. Kulturminnene er klassifisert i hovedgrupper som dels beskriver de viktigste funnkategorier som «Gravminner», «Boplasspor», «Bergkunst» og «Kirke». Dette er viktige og godt innarbeidete arkeologiske kategorier/ analyseverktøy. Utmarkskulturminnene er klassifisert i hovedgrupper som knytter dem til funksjoner som «Jernframstilling», «Kull», «Tjære», «Fangst» o.l. Disse kategoriene er også viktige identitetsmarkører for fylket. Ellers er det noen samlekategorier der kulturminnenes felles funksjon er avgjørende for at de er gruppert sammen, som f.eks. «Berguttak», «Veg /Kommunikasjon», Forsvar» o.l. Kategorien «Samiske kulturminner» er en etnisk samlekategori, der den automatiske fredningen gjelder fra kulturminner som er eldre enn 100 år. Kulturminner Fylkesstatistikk for Hedmark

88 11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter tilpasser seg til en begrensing av forbruket til et omfang som faller innenfor naturenes økologiske bæreevner. Behovet for et grønt skifte, altså omstilling fra et energikrevende og fossildrivstoff- basert samfunn, til et miljøvennlig, lavutslipps-basert samfunn, anses som nødvendig for å opprettholde naturens og samfunnets bærekapasitet. Klimaendringen, klimaforliket og klimatilpasning utgjør komplekse områder som delvis preges av vitenskapelig usikkerhet og uforutsigbarhet. Arbeidet innen området klima, energi og miljø krever innsats på tvers av fagområder, ettersom endringer i klimaet kommer til å ha en rekke konsekvenser for naturmiljø, helse, industri og landbruk og generell sosial og økonomisk utvikling framover. Hedmark fylkes energi- og klimaplan er ambisiøs med en målsetting om klimanøytralitet innen Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Klima og miljø

89 11.1 Tegn til klimaendringer Langtidsstatistikk og klimanormal for temperaturer og nedbør på Østlandet Fra slutten av 1800-tallet er det foretatt observasjoner av temperaturer og nedbør i hele landet. Temperaturer på fastlandet i Norge har økt med ca. 0,8 grader det siste århundret. Hovedmønsteret er at temperaturen har økt mest gjennom de siste tiårene. Det faller også mer nedbør, og årsnedbøren har økt med om lag 20 prosent siden Den største økningen har kommet etter (Kilde: Meld.St.33 ( ) Klimatilpasning i Norge) Figur 116 viser årlige gjennomsnittstemperaturer siden år 1900 på Østlandet. Som i Norge forøvrig, har temperaturen også her vært stigende, hvis man ser det over ti-årige perioder (rød linje). Vi viser også to kartfremstillinger som viser 2015-årets avvik fra normal temperatur og nedbør. Det som regnes som «normal» er vær-registreringene fra Figur 116. Prikkene viser gjennomsnittlig årlig temperatur. Den røde linje viser en normalfordeling av temperaturen over 10 år, mens den tykke sorte linje viser klimanormalen (dvs. middelverdien av værsituasjonen for en 30 års periode ( )). De blå søyler viser gjennomsnittlig årlig nedbør. Den sorte linje i bunden viser en normalfordeling av nedbøren over 10 år. Kilde: Meteorologisk institutt. I 2015 var Østlandet blant de som hadde størst avvik fra normal temperatur med 2-3 grader over normal. Samtidig var nedbøren innenfor det normale. Klimaendringen, og især oppvarmingen som vi vitner, kan ha en rekke konsekvenser i Hedmark. Med det varmere været kan Hedmark oppleve: lengre varmeårstider og med dette en lengre vekstsesongen; større mengder nedbør og raskere smelting av snø og is, samt høyere forekomst av flom og ekstremvær. På den andre siden kommer antakeligvis fyring og energiforbruket generelt til å bli redusert, med et mindre drivhusgassutslippet som resultat. Figur 117. Normalperioden er Kilde: Klima og miljø Fylkesstatistikk for Hedmark