Innspill til partienes programarbeid
|
|
- Sigbjørn Lauritzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til Partiet Rødt Miljøpartiet De Grønne Sosialistisk Venstreparti Arbeiderpartiet Senterpartiet Kristelig Folkeparti Høyre Fremskrittspartiet Venstre Vår ref: ihk/es 13. april 2012 Innspill til partienes programarbeid En høyt utdannet befolkning, og mange som kan forstå, ta i bruk og utvikle nye løsninger er forutsetningen for en smartere fremtid. Da må vi sette høye faglige krav og få flere til å velge utdanninger som samfunnet trenger. Det betyr blant annet flere studieplasser i teknologi og realfag. Vår vurdering er at klimaspørsmålet representerer den mest krevende utfordringen faglig og politisk, og som vil gi de største endringene for vår måte å organisere samfunnet på. En satsing på klimateknologi er både viktig og nødvendig for å lykkes i denne sammenheng. Samtidig skal vi bygge infrastruktur som er på nivå med det vi mener bør være standarden noen tiår frem i tid, ikke det som har vært mulig å leve med hittil. Til grunn for det hele må det være en sterk satsning på forskning.ny kunnskap må tas i bruk og bedriftene må legge en bred forståelse av innovasjon til grunn og stimuleres til økt innovasjonstakt for å sikre at vi får implementert gode klimavennlige løsninger. Utdanning Mye er gjort for å skape et bedre utdanningssystem, men mye gjenstår. Et velfungerende utdanningssystem er i god kontakt med omverdenen, og utviklingen av en helhetlig kunnskapspolitikk må derfor baseres på godt samarbeid mellom myndigheter, utdanning og arbeidsliv. Grunnleggende ferdigheter i basisfagene er avgjørende for menneskets evne til å delta i samfunnet, og en viktig forutsetning for videre læring. Faglig kompetente og engasjerte lærere er det viktigste for å utvikle elevenes ferdigheter. Det må derfor stilles større krav til faglig fordypning. Det betyr at vi må være villig til å premiere lærere som prioriterer faglig kompetanse. Skoleeiere må sørge for å kartlegge kompetansen blant lærerne, og sørge for at det lages planer for kompetanseutvikling som staten skal bidra til å realisere. Rekruttering til realfag er et viktig område det er avgjørende å ha fokus på også i tiden fremover. Vi har i dag en rekke gode rekrutteringstiltak, og Tekna mener at det er viktig å ha et langsiktig
2 perspektiv i forhold til å prioritere og videreutvikle satsingen på disse. Politisk forpliktelse og økonomisk forutsigbarhet er viktige stikkord i denne sammenheng. Vel så viktig som arbeidet med rekruttering til realfag, er innsatsen for å beholde de studentene som faktisk har valgt teknisk-naturvitenskapelige studier. Arbeidet med å redusere frafall, ikke bare i videregående skole, men også i høyere utdanning bør prioriteres og vi må våge å tenke nytt. Det er et problem at mange ikke har nødvendige ferdigheter, særlig i matematikk, etter fullført videregående utdanning. Selvsagt må undervisningen i videregående utdanning styrkes, men det er ikke slik at universiteter og høyskoler er fritatt for ansvar fordi det er mangler andre steder i utdanningssystemet. De må øke innsatsen på veiledning, rådgivning og innrette undervisningen slik at studenter kvalifiseres til å fullføre hele studieløpet. Hovedpunkter: Lærere som underviser i realfag bør ha faglig fordyping tilsvarende minst 60 studiepoeng fra og med 5. årstrinn. Det bør etableres flere og bedre etter- og videreutdanningstilbud, og lærere som styrker sin faglige kompetanse bør premieres Rekrutteringstiltak som ENT3R, lektor2, Teach First og Alfa rollemodellbyrå bør videreutvikles Faglige møteplasser for kompetanse- og erfaringsutveksling mellom ulike sektorer (utdanningssektoren arbeidslivet - organisasjoner) bør utvikles videre Universiteter og høgskoler må i større grad legge til grunn resultater fra undersøkelser og forskningsprosjekter (Vilje-con-valg) i sitt arbeid med å utvikle tiltak for å redusere frafall Det må etableres flere studieplasser innenfor teknologi og realfag ved de studiestedene som er attraktive. Det betyr flere studieplasser i teknologi og realfag i de større byene Forskning Bare gjennom produktivitetsvekst og høy verdiskaping kan norske virksomheter forsvare et høyt lønnsnivå. Det å utvikle, forstå og ta i bruk ny kunnskap er blitt en stadig viktigere kilde for mer produktive virksomheter både i næringslivet og i offentlig sektor. Vår evne til å investere i FoU og til rask innfasing av ny teknologi har derfor stor betydning. Det er også bred politisk enighet om å øke midlene til forskning. Men for å få gevinster av økt innsats er vi avhengig av at flere ønsker seg forskning som karrierevei. En stor del av stipendiatene, spesielt i teknologi og realfagene, er nå fra utlandet. Arbeidsmarkedet er for dem internasjonalt. Skal vi makte å rekruttere og beholde flere må vi tilby dem attraktive arbeidsvilkår. Det er også fra disse fagene bedriftene henter de aller fleste som driver deres FoU-virksomhet. For å øke innsatsen må vi ha virkemidler og forutsigbarhet i innsatsen. Vi må han en langsiktig, forpliktende opptrappingsplan for forskning. I tillegg må vi øke innsatsen gjennom virkemidler vi vet virker for å utløse mer FoU i næringslivet: SkatteFunn og brukerstyrt forskning. Næringslivet selv må også øke verdsettingen av forskning og forskerkompetanse. I dag gir forskerutdanning liten eller ingen gevinst for den enkelte, sammenlignet med det å gå rett ut i næringslivet etter endt masterutdanning. Vi må også tørre å satse på større prosjekter som forplikter industrien til å teste ny teknologi og gjennomføre demonstrasjonsprosjekter. Det bør skapes flere, større prosjekter i samarbeid mellom universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter og næringslivet og hvor virkemidler fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge spiller sammen. Virkemiddelapparatet bør Side 2 av 5
3 henge mer sammen enn i dag, og gi en felles brukerfront overfor aktørene innenfor innovasjon og forskning. Kvalitet i forskningen er grunnlaget for bedriftenes investeringer i universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Høy kvalitet er avhengig av finansiering som tar høyde for forskningens langsiktige karakter, og forskernes behov for selvstendighet i gjennomføringen av forskningen. Det gir et behov for tilstrekkelig grunnbevilgning til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Det må også være nok midler til vedlikehold og til nye investeringer i vitenskapelig utstyr. For å få gevinster av investeringer i utstyr må dette ledsages av driftsmidler, som blant annet sikrer at driften ivaretas av kvalifisert personale og ikke blir opp til de forskerne som til enhver tid er brukere av avansert vitenskapelig utstyr. I tiden fremover vil det være sterk studentvekst. Samtidig bør kvaliteten i utdanningene øke, blant annet med tettere oppfølging av den enkelte student og mer involvering i forskning gjennom utdanningene. For å unngå at dette setter forskningen under press, må det være oppmerksomhet om arbeidsvilkårene for å drive forskning ved universiteter og høyskoler. Midlene til forskning må økes, det må gis mulighet for å ansette flere og universiteter og høyskoler må bli mer attraktive som arbeidsplasser for flere. Dette siste krever at tjenestemannslovens bestemmelser om midlertidige ansettelsesforhold harmoniseres med arbeidsmiljøloven, og at mulighetene for å ansette i midlertidige stillinger reduseres. Hovedpunkter: Bruk forskning som del av en samordnet og langsiktig verdiskapingspolitikk, hvor utdanning og innovasjon også inngår Etabler en langsiktig, forpliktende opptrappingsplan for forskning Få bort bestemmelser i tjenestemannsloven som åpner for uhensiktsmessig mye bruk av midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren Styrk nærings-phd ordningen for å styrke samspill mellom bedrifter og universitetene og øke bevisstheten om verdien av forskerkompetanse i næringslivet Utvid Skattefunn, styrk brukerstyrt forskning, og etabler større satsinger i samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer ved universiteter, høyskoler og instituttene Sett krav til FoU-innhold i alle større innkjøp i offentlig sektor Styrk investeringene i vitenskapelig utstyr og gi driftsbevilgninger som sikrer ansvarlig forvaltning Gjør EUs forskningssatsinger til sentrale politiske diskusjoner for norsk forskningspolitikk Klima 2-gradersmålet må stå fast som grunnbjelke for norsk klimapolitikk. Konsekvensen av å vente med å kutte i klimagassutslipp er at vi må kutte mer enn dobbelt så mye i klimagassutslipp per år allerede i 2020, dersom vi ikke kommer i gang i dag. Kvoter er ikke nok for å få til nødvendige endringer. I tillegg må vi, som andre europeiske land, etablere støtteordninger og skape incentiver for å få til en omstilling til lavutslippssamfunnet. Innføringen av elsertifikatmarkedet er det viktigste virkemidlet som har blitt etablert for produksjon av ny fornybar energi. Raskere konsesjonsbehandling og investeringer i nettutvikling er forutsetninger for at vi kan få utløst potensialet i ordningen. Vi står overfor et generasjonsskifte for den norske nettinfrastrukturen. Investeringene må komme på distribusjonsnettet, regionalnettet og på sentralnettet. I tillegg må det bygges ut flere kabler til utlandet. Når Europa nå legger om sitt energisystem med gradvis innfasing av mer fornybar elkraft, vil Norge kunne spille en større rolle Side 3 av 5
4 med sin stabile magasinkraft, i en energimiks hvor blant annet ustabil vind vil være dominerende. Energieffektivisering utgjør sammen med omlegging til fornybar energi og utslippsreduksjoner de rammene som må på plass for å få til en bærekraftig omlegging til lavutslippssamfunnet. Det er nødvendig å få på plass nasjonale politiske mål for energieffektivisering, slik for eksempel EU har vedtatt. Norsk industri skal fortsatt være i front på miljø, men miljøkrav må balanseres mot fare for karbonlekkasje. Staten må i større grad bidra til å få ned utslippene fra industrien ved etablering av nye virkemidler som for eksempel karbonfond. I tillegg må myndighetene sørge for at det etableres en kompensasjonsordning, som ikke er konkurransevridende, for påslaget i kraftpriser som følge av kvotehandelsregimet. Klimagassutslippene fra petroleumssektoren offshore utgjør over ¼ av de samlede norske utslippene i dag. Det bør derfor stilles krav om elektrifisering for all ny petroleumsvirksomhet på sokkelen. Dette vil gi den nødvendige forutsigbarheten som behøves for å sikre at påkobling til nett parallelt med utbygging, og for å sikre en balansert utvikling i produksjonen av fornybar energi. Hovedpunkter Vi må arbeide for mer ambisiøse utslippsmål i det europeiske kvotehandelssystemet Etablere nasjonal mål og gjennom virkemidler og tiltak sørge for at samfunnsøkonomisk lønnsomme energieffektiviseringstiltak utløses. Nettutviklingen må styrkes i takt med utbygging av fornybar elproduksjon og kraftutveksling med utlandet Nettutviklingssøknader som er viktige for utviklingen i sertifikatmarkedet må prioriteres ved etablering av en fast-track løsning Offentlige myndigheter må gå foran i å etablere løsninger for energieffektivisering og ved å sette krav til leverandører Kraftintensiv industri må ikke påføres konkurranseulemper som medfører karbonlekkasje til land som ikke er innlemmet i kvotesystemet Klimatiltaksfond etter modell fra NOx-fondet, der økning i CO2-avgift øremerkes til klimatiltak, bør etableres Virkemidler som utløser flere energieffektiviserings- og energiomleggingstiltak i industrien bør styrkes og det bør gis støtte til flere pilot og demonstrasjonsanlegg Stille krav om elektrifisering av nye feltutbygginger i petroleumssektoren Satsingen på klimaforskning bør videreføres i tråd med anbefalingene fra Klima 21. Samferdsel Vi står overfor et generasjonsskifte for infrastruktur på samferdselssiden. Grunnen til dette er at det over flere tiår har vært en underinvestering i vei, jernbane og havn; samtidig som vi opplever en stor befolkningsvekst særlig knyttet til byer og tettsteder. Det betyr at det er behov for et langt høyere investeringsnivå og -tempo i årene fremover enn det vi har hatt over de siste tiårene. Å legge til rette for en effektiv samferdselsinfrastruktur, som samtidig bidrar til mindre klimagassutslipp fra transportsektoren er en krevende oppgave. Å lykkes med dette avhenger av at vi får på plass et mer effektivt planleggingssystem, en raskere gjennomføring, tilgang på tilstrekkelig med relevant arbeidskraft og tilstrekkelig med finansiering i årene som kommer. Side 4 av 5
5 Hovedpunkter Gjennomgå dagens finansieringsmodeller for bygging av veier og jernbane med sikte på å få til et investeringsnivå som svarer til behovet, samt etablere flerårig finansiering for store og prioriterte prosjekter Gjennomgå og effektivisere planprosesser for å sikre bedre samhandling mellom stat, fylke og kommune i planleggingen, og innføre statlig regulering for store og prioriterte prosjekter Sørge for at store prioriterte prosjekter som Intercity strekningene, ny Alnabru-terminal og modernisering av havneterminalene får en effektiv og helhetlig gjennomføring ved at de skilles ut som nasjonale prosjekter: Sikre at dekning av det økende transportbehovet som følger med befolkningsveksten i byene skal skje med kollektivtilbud, sykkel eller til fots Gjennom rammevilkår sørge for at Norge er i front på innfasing av nullutslippsbiler og andre kjøretøy med lave utslipp som plug-in hybridbiler Opprettholde avgiftsfritak og andre fordeler for elbiler til de er konkurransedyktige med biler med forbrenningsmotor Videreføre og styrke bilavgiftenes vekting av miljøegenskaper Etablere Transnova som en varig ordning og styrke Transnovas budsjett for bygging av infrastruktur for null- og lavutslippsbiler Tilrettelegge for elektrifisering av varedistribusjon i byer og tettbygde strøk Med vennlig hilsen Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Ivar Horneland Kristensen generalsekretær Side 5 av 5
Energimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerTNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret
#Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene
DetaljerMøte med statssekretær Eli Blakstad
Møte med statssekretær Eli Blakstad Besøk hos Energi Norge 23.juni 2011 Energi Norges medlemmer Energi Norge Samler energiselskap i Norge Vi har medlemmer i alle landets fylker Deltar i Nordisk samarbeid
DetaljerOppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013
Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og
DetaljerRegjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ
DetaljerOppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013
Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,
DetaljerHøringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet
Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna
DetaljerNett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge
Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Hovedbudskap Utvikling av kraftnettet er nøkkelen for å nå klimamålene, sikre forsyningssikkerheten, og å bidra til grønn
DetaljerVår ref: es Oslo 4. mai 2009
KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer
DetaljerTeknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning
Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha
DetaljerTeknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST
Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner
DetaljerBy og land hand i hand
DISTRIKTSMANIFEST By og land hand i hand By og land hand i hand Arbeiderpartiet vil føre en politikk som legger til rette for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele Norge. By og land hand i hand.
DetaljerRegjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department
DetaljerIndustriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?
Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne
DetaljerInnspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 17/1829 Vår ref: 207.01 15. september 2017 Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Vi viser til brev mottatt
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerEr norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge
Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet
DetaljerRegionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen
Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier
DetaljerNæringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
DetaljerVi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerTalepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015
Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet
DetaljerEt kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked
Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk
DetaljerRegionplan Agder 2030 På vei mot høringsutkastet
Regionplan Agder 2030 På vei mot høringsutkastet Sørlandsrådet Kristiansand, 5. desember 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Sørlandsrådet som politisk referansegruppe for Regionplan
DetaljerMandat for Transnova
Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner
Detaljerframtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017
framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning
DetaljerRegjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department
DetaljerEt skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten
Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid
DetaljerLange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april
Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å
DetaljerRegionplan Agder 2030 Status planarbeidet
Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030
DetaljerUtdannings- og forskningskomiteen. Budsjetthøringen statsbudsjett 2018
Utdannings- og forskningskomiteen Budsjetthøringen statsbudsjett 2018 Avansert IKT-kompetanse og IT-sikkerhetskompetanse Det er et stort gap mellom nasjonens samlede avanserte IKT-kompetanse og det behov
DetaljerSiden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.
Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere
DetaljerTeknas næringspolitikk. Vedtatt av Teknas hovedstyre _
Teknas næringspolitikk Vedtatt av Teknas hovedstyre 11.5 2016_ Teknas næringspolitikk - Grønn og konkurransedyktig omstilling Tekna mener: Norge trenger en ny næringsspesifikk, nasjonal industri- og teknologipolitisk
DetaljerFornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga
Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann
DetaljerIndustristrategi for Nordland
Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerViktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013
Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november
DetaljerTi forventninger til regjeringen Solberg
kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide
DetaljerAV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE
Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerKommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerNorge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015
Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede
DetaljerEn nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi
En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerAkademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013.
Akademikernes policydokument om høyere utdanning Revidert i styret 20.08.2013. I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig av stortingsflertall og regjeringskonstellasjoner.
DetaljerS a k s p r o t o k o l l
S a k s p r o t o k o l l I n n s p i l l t i l u t v i k l i n g s a r b e i d e t f o r N o r d u n i v e r s i t e t o g p r o s e s s e n r u n d t s t u d i e s t e d s s t r u k t u r Arkivsak-dok.
DetaljerTransport Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov. Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger. Øke verdiskapningen i næringslivet
Transport 2025 - Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov Lise Johansen Forskningsrådet Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger Klima og miljø Øke verdiskapningen i næringslivet 1 Transportforskning
DetaljerNæringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri
Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10
DetaljerRegjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department
DetaljerEn klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?
En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn
DetaljerMal for årsplan ved HiST
Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:
DetaljerMuligheter i Horisont 2020
Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk
DetaljerHvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?
Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,
DetaljerRegjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Leverte 28 oktober 2016 Sekretariat med 5 department og Miljødirektoraret, leder Per Sandberg,
DetaljerGrønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.
Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar
DetaljerFull InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030
Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Dato xx/xx 2016 Navn,.. Tittel,.. Østlandssamarbeidet InterCity er vår tids Bergensbane Befolkningen øker raskest og mest på Østlandet
DetaljerStorbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer
Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerBehandlet av Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /41 2 Fylkestinget /40
Saksprotokoll Regionplan Agder 2030 Arkivsak-dok. 17/9305 Saksbehandler Anita Henriksen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 04.06.2019 19/41 2 Fylkestinget 18.06.2019 19/40 Fylkesrådmannen fremmer
DetaljerGrønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge
Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300
DetaljerKunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?
Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag
DetaljerSøkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena
Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
DetaljerHandlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012
Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012 Bevilgninger fra Norges forskningsråd i 2011 fordelt på sektorer Forskningsrådets bevilgninger fordelt på alle
DetaljerDAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR
DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING
DetaljerKS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015
KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og
DetaljerTNS Gallups Klimabarometer mai 2015
#Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015 Siste års værhendelser har satt sitt preg på befolkningens holdninger til klima og klimaendringer Rangering av «Klimaendringer» blant 14 saker
DetaljerNOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport
NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene
DetaljerProgram Rygge Høyre
Program Rygge Høyre 2015-2019 Program Rygge Høyre 2015-2019 1 Program 2015-2019 Kommunereform Rygge skal beholde sin identitet med bygdetunet som samlingssted. Men dagens krav til kvalitet i tjenester
DetaljerNorsk Industri Olje & Gass Strategi Veien videre for leverandørbedriftene i den norske olje- og gassindustrien
Norsk Industri Olje & Gass Strategi 2018 2020 Veien videre for leverandørbedriftene i den norske olje- og gassindustrien Bransjeforeningen Norsk Industri Olje & Gass Strategi 2018-2020 «Vi bidrar til å
DetaljerGrønnere Smartere Mer nyskapende. Nærings- og fiskeridepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet Grønnere Smartere Mer nyskapende "Den teknologiske utviklingen har ytterligere skutt fart. Automatisering og økt anvendelse av avansert datateknikk på stadig flere områder
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerNorsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?
Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører
DetaljerRegional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i
DetaljerHøring om behov for og organisering av et system for analyse og formidling av kompetanseframskrivninger i Norge
Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Ved Lars Nerdrum Deres ref: 12/3367 14. september 2012 Høring om behov for og organisering av et system for analyse og formidling av kompetanseframskrivninger
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerVestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef
Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden
DetaljerEnova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri
Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling
DetaljerMennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.
Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat
DetaljerVirkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna
Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Rekruttering er avhengig av god forskningsfinansiering! Viktigste betingelse for å velge
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerPresentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1
Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerTeknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE 21. MARS 2019
Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE 21. MARS 2019 Tekna arbeider aktivt gjennom media og direkte overfor regjeringen, Stortinget og andre organisasjoner
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerAkademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010
Akademikernes policydokument om høyere utdanning Vedtatt i styremøte den 16.10.2007. Gyldig til 31.12.2010 I. Hovedpunkter Kvalitet og mangfold i høyere utdanning må være en politisk prioritet, uavhengig
DetaljerHyttebeboernes helse har sin pris, la hjemkommunen betale!
Hyttebeboernes helse har sin pris, la hjemkommunen betale! I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester står det: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse-
DetaljerHøy risiko stort potensial
Høy risiko stort potensial Miljøteknologiordningen Innovasjonskontrakter Innovasjonslån SkatteFunn EU Finansiering Naypong/iStock/Thinkstock Utvikling i samarbeid med markedet Tilbud: Nytt/forbedret produkt/løsning
DetaljerLærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole
Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerNORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?
DetaljerKunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox
Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning
DetaljerForskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR
Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge
DetaljerSakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste
Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023
DetaljerMulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011
Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige
DetaljerMed hjerte for hele landet
Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling
DetaljerRegionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid
Regionale planer Status og videre prosess Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Helhetlig blikk Samarbeid og enighet om mål Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerSak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014
Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen
Detaljer