Innspill til partienes programarbeid

Transkript

1 Til Partiet Rødt Miljøpartiet De Grønne Sosialistisk Venstreparti Arbeiderpartiet Senterpartiet Kristelig Folkeparti Høyre Fremskrittspartiet Venstre Vår ref: ihk/es 13. april 2012 Innspill til partienes programarbeid En høyt utdannet befolkning, og mange som kan forstå, ta i bruk og utvikle nye løsninger er forutsetningen for en smartere fremtid. Da må vi sette høye faglige krav og få flere til å velge utdanninger som samfunnet trenger. Det betyr blant annet flere studieplasser i teknologi og realfag. Vår vurdering er at klimaspørsmålet representerer den mest krevende utfordringen faglig og politisk, og som vil gi de største endringene for vår måte å organisere samfunnet på. En satsing på klimateknologi er både viktig og nødvendig for å lykkes i denne sammenheng. Samtidig skal vi bygge infrastruktur som er på nivå med det vi mener bør være standarden noen tiår frem i tid, ikke det som har vært mulig å leve med hittil. Til grunn for det hele må det være en sterk satsning på forskning.ny kunnskap må tas i bruk og bedriftene må legge en bred forståelse av innovasjon til grunn og stimuleres til økt innovasjonstakt for å sikre at vi får implementert gode klimavennlige løsninger. Utdanning Mye er gjort for å skape et bedre utdanningssystem, men mye gjenstår. Et velfungerende utdanningssystem er i god kontakt med omverdenen, og utviklingen av en helhetlig kunnskapspolitikk må derfor baseres på godt samarbeid mellom myndigheter, utdanning og arbeidsliv. Grunnleggende ferdigheter i basisfagene er avgjørende for menneskets evne til å delta i samfunnet, og en viktig forutsetning for videre læring. Faglig kompetente og engasjerte lærere er det viktigste for å utvikle elevenes ferdigheter. Det må derfor stilles større krav til faglig fordypning. Det betyr at vi må være villig til å premiere lærere som prioriterer faglig kompetanse. Skoleeiere må sørge for å kartlegge kompetansen blant lærerne, og sørge for at det lages planer for kompetanseutvikling som staten skal bidra til å realisere. Rekruttering til realfag er et viktig område det er avgjørende å ha fokus på også i tiden fremover. Vi har i dag en rekke gode rekrutteringstiltak, og Tekna mener at det er viktig å ha et langsiktig

2 perspektiv i forhold til å prioritere og videreutvikle satsingen på disse. Politisk forpliktelse og økonomisk forutsigbarhet er viktige stikkord i denne sammenheng. Vel så viktig som arbeidet med rekruttering til realfag, er innsatsen for å beholde de studentene som faktisk har valgt teknisk-naturvitenskapelige studier. Arbeidet med å redusere frafall, ikke bare i videregående skole, men også i høyere utdanning bør prioriteres og vi må våge å tenke nytt. Det er et problem at mange ikke har nødvendige ferdigheter, særlig i matematikk, etter fullført videregående utdanning. Selvsagt må undervisningen i videregående utdanning styrkes, men det er ikke slik at universiteter og høyskoler er fritatt for ansvar fordi det er mangler andre steder i utdanningssystemet. De må øke innsatsen på veiledning, rådgivning og innrette undervisningen slik at studenter kvalifiseres til å fullføre hele studieløpet. Hovedpunkter: Lærere som underviser i realfag bør ha faglig fordyping tilsvarende minst 60 studiepoeng fra og med 5. årstrinn. Det bør etableres flere og bedre etter- og videreutdanningstilbud, og lærere som styrker sin faglige kompetanse bør premieres Rekrutteringstiltak som ENT3R, lektor2, Teach First og Alfa rollemodellbyrå bør videreutvikles Faglige møteplasser for kompetanse- og erfaringsutveksling mellom ulike sektorer (utdanningssektoren arbeidslivet - organisasjoner) bør utvikles videre Universiteter og høgskoler må i større grad legge til grunn resultater fra undersøkelser og forskningsprosjekter (Vilje-con-valg) i sitt arbeid med å utvikle tiltak for å redusere frafall Det må etableres flere studieplasser innenfor teknologi og realfag ved de studiestedene som er attraktive. Det betyr flere studieplasser i teknologi og realfag i de større byene Forskning Bare gjennom produktivitetsvekst og høy verdiskaping kan norske virksomheter forsvare et høyt lønnsnivå. Det å utvikle, forstå og ta i bruk ny kunnskap er blitt en stadig viktigere kilde for mer produktive virksomheter både i næringslivet og i offentlig sektor. Vår evne til å investere i FoU og til rask innfasing av ny teknologi har derfor stor betydning. Det er også bred politisk enighet om å øke midlene til forskning. Men for å få gevinster av økt innsats er vi avhengig av at flere ønsker seg forskning som karrierevei. En stor del av stipendiatene, spesielt i teknologi og realfagene, er nå fra utlandet. Arbeidsmarkedet er for dem internasjonalt. Skal vi makte å rekruttere og beholde flere må vi tilby dem attraktive arbeidsvilkår. Det er også fra disse fagene bedriftene henter de aller fleste som driver deres FoU-virksomhet. For å øke innsatsen må vi ha virkemidler og forutsigbarhet i innsatsen. Vi må han en langsiktig, forpliktende opptrappingsplan for forskning. I tillegg må vi øke innsatsen gjennom virkemidler vi vet virker for å utløse mer FoU i næringslivet: SkatteFunn og brukerstyrt forskning. Næringslivet selv må også øke verdsettingen av forskning og forskerkompetanse. I dag gir forskerutdanning liten eller ingen gevinst for den enkelte, sammenlignet med det å gå rett ut i næringslivet etter endt masterutdanning. Vi må også tørre å satse på større prosjekter som forplikter industrien til å teste ny teknologi og gjennomføre demonstrasjonsprosjekter. Det bør skapes flere, større prosjekter i samarbeid mellom universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter og næringslivet og hvor virkemidler fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge spiller sammen. Virkemiddelapparatet bør Side 2 av 5

3 henge mer sammen enn i dag, og gi en felles brukerfront overfor aktørene innenfor innovasjon og forskning. Kvalitet i forskningen er grunnlaget for bedriftenes investeringer i universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Høy kvalitet er avhengig av finansiering som tar høyde for forskningens langsiktige karakter, og forskernes behov for selvstendighet i gjennomføringen av forskningen. Det gir et behov for tilstrekkelig grunnbevilgning til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Det må også være nok midler til vedlikehold og til nye investeringer i vitenskapelig utstyr. For å få gevinster av investeringer i utstyr må dette ledsages av driftsmidler, som blant annet sikrer at driften ivaretas av kvalifisert personale og ikke blir opp til de forskerne som til enhver tid er brukere av avansert vitenskapelig utstyr. I tiden fremover vil det være sterk studentvekst. Samtidig bør kvaliteten i utdanningene øke, blant annet med tettere oppfølging av den enkelte student og mer involvering i forskning gjennom utdanningene. For å unngå at dette setter forskningen under press, må det være oppmerksomhet om arbeidsvilkårene for å drive forskning ved universiteter og høyskoler. Midlene til forskning må økes, det må gis mulighet for å ansette flere og universiteter og høyskoler må bli mer attraktive som arbeidsplasser for flere. Dette siste krever at tjenestemannslovens bestemmelser om midlertidige ansettelsesforhold harmoniseres med arbeidsmiljøloven, og at mulighetene for å ansette i midlertidige stillinger reduseres. Hovedpunkter: Bruk forskning som del av en samordnet og langsiktig verdiskapingspolitikk, hvor utdanning og innovasjon også inngår Etabler en langsiktig, forpliktende opptrappingsplan for forskning Få bort bestemmelser i tjenestemannsloven som åpner for uhensiktsmessig mye bruk av midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren Styrk nærings-phd ordningen for å styrke samspill mellom bedrifter og universitetene og øke bevisstheten om verdien av forskerkompetanse i næringslivet Utvid Skattefunn, styrk brukerstyrt forskning, og etabler større satsinger i samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer ved universiteter, høyskoler og instituttene Sett krav til FoU-innhold i alle større innkjøp i offentlig sektor Styrk investeringene i vitenskapelig utstyr og gi driftsbevilgninger som sikrer ansvarlig forvaltning Gjør EUs forskningssatsinger til sentrale politiske diskusjoner for norsk forskningspolitikk Klima 2-gradersmålet må stå fast som grunnbjelke for norsk klimapolitikk. Konsekvensen av å vente med å kutte i klimagassutslipp er at vi må kutte mer enn dobbelt så mye i klimagassutslipp per år allerede i 2020, dersom vi ikke kommer i gang i dag. Kvoter er ikke nok for å få til nødvendige endringer. I tillegg må vi, som andre europeiske land, etablere støtteordninger og skape incentiver for å få til en omstilling til lavutslippssamfunnet. Innføringen av elsertifikatmarkedet er det viktigste virkemidlet som har blitt etablert for produksjon av ny fornybar energi. Raskere konsesjonsbehandling og investeringer i nettutvikling er forutsetninger for at vi kan få utløst potensialet i ordningen. Vi står overfor et generasjonsskifte for den norske nettinfrastrukturen. Investeringene må komme på distribusjonsnettet, regionalnettet og på sentralnettet. I tillegg må det bygges ut flere kabler til utlandet. Når Europa nå legger om sitt energisystem med gradvis innfasing av mer fornybar elkraft, vil Norge kunne spille en større rolle Side 3 av 5

4 med sin stabile magasinkraft, i en energimiks hvor blant annet ustabil vind vil være dominerende. Energieffektivisering utgjør sammen med omlegging til fornybar energi og utslippsreduksjoner de rammene som må på plass for å få til en bærekraftig omlegging til lavutslippssamfunnet. Det er nødvendig å få på plass nasjonale politiske mål for energieffektivisering, slik for eksempel EU har vedtatt. Norsk industri skal fortsatt være i front på miljø, men miljøkrav må balanseres mot fare for karbonlekkasje. Staten må i større grad bidra til å få ned utslippene fra industrien ved etablering av nye virkemidler som for eksempel karbonfond. I tillegg må myndighetene sørge for at det etableres en kompensasjonsordning, som ikke er konkurransevridende, for påslaget i kraftpriser som følge av kvotehandelsregimet. Klimagassutslippene fra petroleumssektoren offshore utgjør over ¼ av de samlede norske utslippene i dag. Det bør derfor stilles krav om elektrifisering for all ny petroleumsvirksomhet på sokkelen. Dette vil gi den nødvendige forutsigbarheten som behøves for å sikre at påkobling til nett parallelt med utbygging, og for å sikre en balansert utvikling i produksjonen av fornybar energi. Hovedpunkter Vi må arbeide for mer ambisiøse utslippsmål i det europeiske kvotehandelssystemet Etablere nasjonal mål og gjennom virkemidler og tiltak sørge for at samfunnsøkonomisk lønnsomme energieffektiviseringstiltak utløses. Nettutviklingen må styrkes i takt med utbygging av fornybar elproduksjon og kraftutveksling med utlandet Nettutviklingssøknader som er viktige for utviklingen i sertifikatmarkedet må prioriteres ved etablering av en fast-track løsning Offentlige myndigheter må gå foran i å etablere løsninger for energieffektivisering og ved å sette krav til leverandører Kraftintensiv industri må ikke påføres konkurranseulemper som medfører karbonlekkasje til land som ikke er innlemmet i kvotesystemet Klimatiltaksfond etter modell fra NOx-fondet, der økning i CO2-avgift øremerkes til klimatiltak, bør etableres Virkemidler som utløser flere energieffektiviserings- og energiomleggingstiltak i industrien bør styrkes og det bør gis støtte til flere pilot og demonstrasjonsanlegg Stille krav om elektrifisering av nye feltutbygginger i petroleumssektoren Satsingen på klimaforskning bør videreføres i tråd med anbefalingene fra Klima 21. Samferdsel Vi står overfor et generasjonsskifte for infrastruktur på samferdselssiden. Grunnen til dette er at det over flere tiår har vært en underinvestering i vei, jernbane og havn; samtidig som vi opplever en stor befolkningsvekst særlig knyttet til byer og tettsteder. Det betyr at det er behov for et langt høyere investeringsnivå og -tempo i årene fremover enn det vi har hatt over de siste tiårene. Å legge til rette for en effektiv samferdselsinfrastruktur, som samtidig bidrar til mindre klimagassutslipp fra transportsektoren er en krevende oppgave. Å lykkes med dette avhenger av at vi får på plass et mer effektivt planleggingssystem, en raskere gjennomføring, tilgang på tilstrekkelig med relevant arbeidskraft og tilstrekkelig med finansiering i årene som kommer. Side 4 av 5

5 Hovedpunkter Gjennomgå dagens finansieringsmodeller for bygging av veier og jernbane med sikte på å få til et investeringsnivå som svarer til behovet, samt etablere flerårig finansiering for store og prioriterte prosjekter Gjennomgå og effektivisere planprosesser for å sikre bedre samhandling mellom stat, fylke og kommune i planleggingen, og innføre statlig regulering for store og prioriterte prosjekter Sørge for at store prioriterte prosjekter som Intercity strekningene, ny Alnabru-terminal og modernisering av havneterminalene får en effektiv og helhetlig gjennomføring ved at de skilles ut som nasjonale prosjekter: Sikre at dekning av det økende transportbehovet som følger med befolkningsveksten i byene skal skje med kollektivtilbud, sykkel eller til fots Gjennom rammevilkår sørge for at Norge er i front på innfasing av nullutslippsbiler og andre kjøretøy med lave utslipp som plug-in hybridbiler Opprettholde avgiftsfritak og andre fordeler for elbiler til de er konkurransedyktige med biler med forbrenningsmotor Videreføre og styrke bilavgiftenes vekting av miljøegenskaper Etablere Transnova som en varig ordning og styrke Transnovas budsjett for bygging av infrastruktur for null- og lavutslippsbiler Tilrettelegge for elektrifisering av varedistribusjon i byer og tettbygde strøk Med vennlig hilsen Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Ivar Horneland Kristensen generalsekretær Side 5 av 5