Helhetlig og omforent tjenesteprioritering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helhetlig og omforent tjenesteprioritering"

Transkript

1 Helhetlig og omforent tjenesteprioritering Om å synliggjøre sammenhengen mellom tjenester og tjenestekvalitet Et pilotprosjekt i Åfjord kommune Oppsummering av arbeid og resultater i prosjektets første del Hans Donali Tilset NTNU Samfunnsforskning

2 1. Innledning Bakgrunn Med jevne mellomrom kan en i nyhetsmedier lese om innstramminger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. (F.eks. Adresseavisen, 23. April 2015: Nye kutt i eldreomsorgen). Hverdagen i kommunene preges av knappe ressurser og stram prioritering. Politikere vedtar innstramminger og kutt i budsjetter samtidig som det forventes at dette ikke går ut over forsvarlighet og verdighet for brukere og pasienter. Enhetsledere må tilpasse daglig drift til tilgjengelige ressurser som best de kan, mens det er de operative helsearbeideren ute i pleien som har ansvaret for at tjenestene fortsatt er forsvarlige. I en slik situasjon med stram prioritering oppstår det lett avvik. Etter noe tid vil avvik bli så dagligdagse at vi får det som kalles normalisering av avvik. For helse- og omsorgsarbeiderne blir det et kontinuerlig press mht. oppgaver og tilgjengelig tid, de må prioritere hardt og ofte gå på akkord med egen etikk ifht. hvordan oppgavene utføres. For at politikere skal kunne gjøre kunnskapsbaserte vedtak er det nødvendig at de har en riktig forståelse for hva som er situasjonen mht eksisterende tjenestenivå, og hva som vil bli konsekvensen av vedtak om kutt i budsjetter. Til dette trengs metoder og verktøy for etablering og formidling av felles situasjonsforståelse fra operative helsearbeidere til politikere og beslutningstakere. Om erfaringer fra nasjonal jernbanedrift En av utfordringene når avvikene blir mange er å kunne avgjøre hva som er viktig å gjøre noe med og hva som er mindre viktig. Jernbaneverket har i en periode på 2000-tallet arbeidet med å utarbeide metoder for vurdering av alvorlighetsgraden av avvik for å kunne prioritere ihht dette. (Heskestad 2005) For å håndtere oppfølging av avvik og etterslep har jernbaneverket utviklet noen enkle arbeidemetoder hvor bruk av fargekodede skjemaer har gjort det mulig å få til en effektiv kommunikasjon av avvik og alvorlighetsgrad oppover i organisasjonen. Grunnprinsippet i metodikken er at avvikenes konsekvenser defineres av de operative nivåene, mens prioriteringer og beslutninger gjøres på et strategisk nivå. Fargekodene (rød, gul. grønn) gjør at en bare med et blikk kan vurdere situasjonen i det som rapporteres. Det er stor forskjell på jernbanedrift og helse- og omsorgstjenester, men de grunnleggende problemstillingene betraktes som svært like. Det handler om å synliggjøre reell tilstand, vurdere konsekvenser av avvik og å kommunisere dette til de som tar beslutninger. Relevans innen helse- og omsorg For kommunal helse- og omsorgstjeneste vil et enkelt verktøy bygget på prinsippene fra Jernbaneverket kunne være til stor nytte for å synliggjøre nivået på de ulike tjenestene som faktisk ytes. Dermed vil både ansatte, ledere og politikere kunne ha samme situasjonsforståelse og kommunisere på grunnlag av det. Det kan da avgjøres om situasjonen innen de aktuelle helse- og omsorgstjenestene er på det nivået som er ønskelig, og om det er felles forståelse for hvordan situasjonen egentlig er. Et verkøy som håndterer dette vil ikke nødvendigvis gjøre det enklere å møte utfordringene, men det vil bli vesentlig enklere å etablere en felles forståelse og å kommunisere om hvordan situasjonen egentlig er. 2

3 2. Åfjordprosjektet Et pilotprosjekt i Åfjord kommune Etter et foredrag ved NTNU Samfunnsforskning høsten 2013, som berørte problemstillinger omkring sikkerhet og farene ved normalisering av avvik ved bemannet romfart, tok sosial-og helseavdelingen ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kontakt med tanke på å undersøke om de erfaringene som ble omtalt i foredraget var overførbare til kommunal helse- og omsorgstjeneste. I oktober 2013 ble det holdt et møte med Leena Stenkløv og Anne Cathrine Svenning fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Fra NTNU Samfunnsforskning deltok Atle William Heskestad og Hans Donali Tilset. I løpet av møtet ble det en felles forståelse for at de grunnleggende problemstillingene knyttet til sikkerhet og avvik er ganske like, uavhengig av bransje, og at erfaringer fra andre bransjer kan være vel verdt å vurdere med tanke på bruk i helse- og omsorgstjenesten. Mest relevant i første omgang var konkrete erfaringer fra Jernbaneverket i forbindelse med deres håndtering og oppfølging av avvik og etterslep. For å finne ut om erfaringene fra Jernbaneverket er overførbare til kommunal helse- og omsorg ble det foreslått å gjennomføre et pilotprosjetk i en kommune i Sør-Trøndelag. Åfjord kommune ble foreslått siden kommunen har utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag som skal bidra til utvikling og spredning av modeller for god praksis. Deltakelse i et pilotprosjektet passer godt til rollen som utviklingssenter. Åfjord kommune var interessert i å være med på dette, og etter møter med ledere i helse- og omsorgstjenesten ble det valgt å fokusere på tjenestekvaliteten i omsorgsboliger for eldre. Kommunen ønsker å fokusere på tjenestekvalitet i hjemmetjenesten, og i denne sammenheng er det et ønske om å se på tilbudet i omsorgsboligene i forhold til tilbudet på sykehjemmet. Utover året 2014 ble det holdt flere møter for å bygge felles forståelse for hva dette handlet om, hva behovet til Åfjord kommune var, og hva et pilotprosjekt skulle handle om. Sammen med NTNU Samfunnsforskning søkte Åfjord kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om kompetansemidler våren 2015, og kommunen fikk tildelt kr for å begynne arbeidet med et pilotprosjekt. Det innledende arbeidet fram til søknad om kompetansemidler ble dekket av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag med midler som var avsatt til innovasjon og prosjektutvikling. Skisse til pilotprosjekt I løpet av 2014 ble det utarbediet en skisse til et pilotprosjekt. Formålet til dette prosjektet ble beskrevet som : Utvikle og prøve ut et skjema- og kategoriseringsverktøy for synliggjøring av hvordan stram prioriteringer påvirker de tjenester som kan leveres, og hvilket nivå disse tjenestene kan ha. Verktøyet skal benyttes som refleksjonsobjekt og visualisering ved kommunikasjon og etablering av felles forståelse for forholdet mellom ressurser og ytelser i kommunale helse- og omsorgstjenester. Basert på erfaringer fra Jernbaneverket (se over) foreslås det et verktøy som benytter fargekoding for visualisering av tjenestenivå. Dette gir en kraftig forbedring i verktøyets brukbarhet som grunnlag for kommunikasjon og forståelse. I tillegg vil det være lagt opp slik at det er de som arbeider ytterst i daglig pleie som vurderer den virkelige situasjonen mht. tjenestekvalitet og som bestemmer hvor tjenestene er plassert i en fargeskala. 3

4 Figuren nedenfor viser et utgangspunkt for et verktøy basert på en matrise som kan visualisere tjenester i forhold til ytelsesnivå og tjenesteinnhold. Plasseringen av de ulike tjenestene i matrisen må utføres av de som arbeider i pleien og opplever utfordringene på kroppen. I utfylt stand vil den gi en grov oversikt over hvordan situasjonen oppleves, og vil være godt egnet som grunnlag for lokale diskusjoner og som hjelpemiddel i dialogen med politikere om konsekvenser av prioriteringer. Det er mulig at det ferdige skjemaet vil se annerledes ut og at dimensjonene på matrisen får andre navn, men det antas at et slikt skjema hvor ulike tjenester er plassert, vil være godt egnet som grunnlag for kommunikasjon og samhandling både horisontalt og vertikalt i organisasjonen. Grunnprinsippet er at det er de operative helsearbeiderne som på subjektivt grunnlag vurderer kvalitet og tjenesteivå, mens beslutninger og vedtak gjøres på administrativt og politisk nivå. Utfordringen er altså å få formidlet virkelig situasjon til beslutningstakerne. Pilotprosjektet er planlagt gjennomført i to trinn med følgende mål: M1: Utvikle et skjema- og kategoriseringsverktøy for synliggjøring av hvordan stram prioriteringer påvirker de tjenester som kan leveres, og hvilket nivå disse tjenestene kan ha. M2: Prøve ut verktøyet i et begrenset omfang og samle erfaringer med hva som er en hensiktsmessig bruk, samt samle grunnlag for justeringer og korrigeringer av verktøyets utforming og anvendelsesområde. Arbeidet med pilotprosjektets første del startet såvidt i april 2015, og fortsatte etter tildeling av kompetansemidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag på forsommeren. For å undersøke muligheten for finansiering fra andre kilder ble det avholdt et møte med Innovasjon Norge hvor prosjektidéen ble presentert. Innovasjon Norge mente at med deltakelse fra en industripartner kunne det være aktuelt å søke om OFU midler. Denne muligheten er foreløpig ikke vurdert nærmere. 4

5 3. Utvikling av verktøy Pilotprosjekttet var beskrevet med en skisse av et fargekodet skjema. Dette var kun en idé og skulle være utgangspunkt for å arbeide videre med lokale helsearbeidere. Det var i utgangspunktet ingen klare oppfatninger av hvordan dette skulle brukes og hvordan tjenestene skulle plasseres inn i skjemaet. Arbeidsgruppe med helsearbeidere Det ble satt ned en prosjektgruppe bestående av operative helsearbeider fra hjemmetjenesten i Åfjord kommune for å arbeide med utvikling og utprøving av et skjemabasert verktøy. Følgende personer har deltatt i prosjektgruppen: Turid Amundal Gilde Bjørg Hansen Dorota Hanssen Kristin Moen Eli Mølslet Randi Salbuvik Gunnveig Årbogen Ugedal Reidun Vikan Arbeidet er godt forankret hos leder hjemmetjenesten, Laila Dolmseth Refsnes og hos sektorsjef helse og velferd, Eli Braseth. Arbeidsmøter Det har i løpet av 2015 blitt avholdt 4 arbeidsmøter. Disse møtene har tatt for seg følgende hovedtema: 15. april 2015: Kartlegging av tjenester og arbeidsoppgaver som inngår i hjemmetjenesten i Åfjord. 16. september 2015: Sortering og gruppering av arbeidsoppgaver, og navngi disse med meningsfulle begreper. 12. oktober 2015: Konstruksjon av skjema basert på arbeidsoppgaver i hjemmetjenesten. 1. desember 2015: Refleksjon og oppsummering etter en tids bruk og justering av skjema. 5

6 Kartlegging av tjenester Første arbeidsmøte ble brukt til etablere en oversikt over de oppgaver som inngår i hjemmetjenesten. Etter en systematisk gjennomgang av hverdagen til omsorgsarbeiderne ble alle oppgavene samlet i et diagram (MindMap). Oppgavene ble tematisk gruppert på grunnlag av diskusjonen i møtet. En mer gjennomarbeidet gruppering ble gjennomført i det andre arbeidsmøte. En komprimert versjon av resultatene fra første dag (kun hovedoverskrifter) er vist i figur nedenfor. Komplett MindMap er vist i vedlegg. Primæransvar Dekke grunnleggende behov Observasjon og tilsyn Megling Rapportering Hjemmetjenesten i Åfjord kommune Tjenestetyper Alarmrespons Transport innomhus Oppgaver for fellesskapet Veiledningsoppgaver Vedlikehold av egen kompetanse Møter etc 6

7 Strukturering av tjenstetyper Kommunale hjemmetjenester består av mange ulike oppgaver som helsearbeiderne utfører for brukerne hver dag. Hva dette er, og hvilket omfang tjenestene har, kan variere og er avhengig av hvilket vedtak den enkelt bruker har fått. Dvs hvilke tjenester det er vedtatt at brukeren skal få via de kommunale hjemmetjenestene. Disse oppgavene kan kalles hovedoppgaver eller vedtaksoppgaver. Det er brukerens behov for hjelp i disse situasjonene som er årsaken til at det er innvilget kommunale hjemmetjenester I arbeidsgruppens andre møte ble arbeidsoppgavene slik de framkom i første møte sortert i tre grupper: Hovedoppgaver Oppgaver som brukeren trenger hjelp til i hverdagen Støtteoppgaver Oppgaver som er en konsekvens av å ha ansvar for en bruker Andre oppgaver Oppgaver som er en konsekvens av brukerfellesskap og organisasjonen Hovedoppgavene, slik de framkom i løpet av møtet er vist i figuren nedenfor. En koplett oversikt over alle oppgavene, inkuldert støtteoppgaver og andre oppgaver er vist i vedlegg. 7

8 Skjema for registrering av tjenestenivå De tjenestene som er nevnt under Hovedoppgaver består av 8 tjenstegrupper med fra 2 til 4 underpunkter. I det tredje arbeidsmøte ble det utarbeidet et skjema med disse oppgavene. Skjemaet skal kunne brukes av helsearbeidere for vurderinge av tjenestekvlaitet. Første utgave av skjemaet er vist i figuren nedenfor. 8

9 Første erfaringer etter bruk For å få erfaring med skjemaet ble det brukt av arbeidsgruppen over en periode på seks uker. Den enkelt ehelsearbeider skulle etter avsluttet vakt ta en rask gjennomgang og krysse av i skjemaet ihht den subjektive opplevelsen av de enkelte tjenestene. Etter ca tre uker skulle de enkelte skjemaene oppsummeres i et samleskjema som viste situasjonen for den enkelte for en periode. Hensikten med denne første utprøvingen var tredelt: 1. Er punktene på skjemaet relevante i forhold til hverdagen? 2. Hvordan oppleves utfyllingen mht bruk av tid på slutten av en vakt? 3. Oppleves slik subjektiv vurdering av utførte oppgaver en meningsfull oppgave? Det fjerde arbeidsmøtet handlet om erfaringer etter en tids bruk, eventuell justering av skjemaet samt diskusjoner omkring arbeidsprosessene knyttet til dette. Sentrale elementer fra diskusjonen Punktene oppleves relevante, men det oppleves at avkryssing på underpunktene blir unødig detaljert. Det er nok med avkryssing for hovedpunktene. Det savnes et punkt som handler om HMS, feks egen sikkerhet ved kjøring på glatt vei, om å løfte istedet for å bruke heis etc. Enkelte savner også noe om kommunikasjon og samarbeid mellom helsearbeidere. For noen er det dårlig med tid på slutten av en vakt og utfylling av skjema ble da en ekstraoppgave som bel utsatt til neste dag og deretter ofte avglemt. Andre opplevde ikke at utfylling medførte noe ekstrabelasting av betydning. I arbeidegruppen var det overvekt av de som ikke oppleve utfyllng som belastende. Bruk av navn på skjemaet oppleves som uheldig. Det kan ofte være ubehagelig å innrømme at en ikke lykkes i en oppgave. Arbeidsgruppen mener at anonymitet sikrer mer riktig rapportering. Justeringer etter første runde med bruk På grunnlag av tilbakemelding ble skjemaet justert noe. I nytt skjema gjøres avkrysning på hovedpunkter, ikke på underpunkter. For hvert hovedpunkt legges det til et tomt felt som kan brukes til presisering. Kommentarfeltet benyttes hvis avkrysning i gult eller rødt felt. Det angis da hva som er årsak til den aktuelle vurderingen av tjenestenivået. Angivelse av type vakt endres slik at det kan skilles mellom, dag, kveld og natt samt mellom hverdag og helg. Skjemaet skal ikke påføres navn. Kategorien I overkant markeres med lilla farge istedet for mørk grønn. Det ble laget en korrigert utgave av skjemaet som brukes fram mot januar Ny utgave vist i figuren på neste side: 9

10 Informasjon til ansatte De øvrige ansatte i hjemmetjenessten har blitt informert om hva arbeidet handler om i et gruppemøte i desember 2015 og har fått presentert både prosjektet, skjemaet og idéen bak i et informasjonsmøte i januar Etter dette møtet er det mulig for alle som er interessert å begynne å bruke skjemaet. 10

11 4. Videre arbeid Verktøy for oppsummering av registrerte data Registrerte data er planlagt presentert på en overordnet måte slik at det er enkelt å få oversikt over situasjonen i en enhet over en periode. Denne funksjonen vil naturlig være en del av en digitalisert løsning. For å få slik oversikt i utprøvingsperioden med pairbaserte skjema er det laget et enkelt regneark i Excel som kan presentere oppsummerte data i noen forhåndsdefinerte diagrammer. De diagrammen som er lagt inn i regnearket er vist i figuren nedenfor: Innlegging av data gjøres ved et macro-basert skjema som summerer opp antall registreringer for hver type og kategori. Eksempel på skjema for oppsummering av data som er registrert på papirskjema er vist i figuren nedenfor. Inntil et digitalt verktøy for dataregistrering er på plass vil denne inntasting av registrerte data være en manuell oppgave etter hver periode. Dette verktøyet for oppsummering vil også fungere som en første utprøving av hva som er aktuelt å synliggjøre i en oppsummering. Hvilke data og hvilken presentasjonsform er mest hensiktsmessig for å få oversikt og bedre forståelse. 11

12 Visualisering for oversikt En av idéene som ligger til grunn for pilotprosjektet er å kunne visualisere tjenestenivå på en overordnet måte slik at det egner seg for kommunikasjon med administrativ og politisk ledelse. Her er det tenkt et skjame slik illustrert nedenfor med samme fargaskala som brukt i de andre skjemaene, men med et tillegg s om sorterer tjenestene mellom Pasientsikkerhet, Verdighet og Omsorg og livskvalitet. Dette er det ikke gjort noe med i pilotprosjektet, men med en digitalisert løsning vil det være aktuelt å utvikle en visualisering av den typen som er vist nedenfor. Med en slik overordnet visualisering vil det da være tre måter å synliggjøre tjenestekvaliteten på: 1) Detaljerte skjemaene som helsearbeiderne bruker, og som egner seg til egenrefleksjon og refleksjon i faggrupper. 2) Oppsummering med diagrammer som viser situasjonen i en gruppe eller avdeling over en periode og 3) Oversiktsskjema som viser tjenestekvalitet sortert ihht tjenestenivå og innplassert ihht. Pasientsikkerhet, Verdighet og Omsorg og livskvalitet. 12

13 Om arbeidsprosesser og videre bruk av skjema Det skjemaet som er utarbeidet og såvidt prøvd, er første steg i en prosess som går fra den operative helsearbeideren helt opp til administrativ og politisk ledelse i kommunen. Målet med denne prosessen er å synliggjøre den relle situasjonen der de kommunale tjenestene møter brukerne. Kommunikasjonslinje oppover i organisasjonen kan tenkes å være slik synliggjort i figuren nedenfor. De arbeidsprosessene som inngår i denne kommunikajsonen kommer ikke av seg selv og krever et grundig organisatorisk arbeid med forståelse og forankring på alle nivå - også på politisk nivå. Dataregistrering - et kritisk punkt Det skjemaet som er utviklet og under utprøving, og som med fordel kan være digitalt, representerer datainnsamling og dermed et kritisk punkt i prosessen. Uten registrerte data er det ingen ting å kommunisere oppover eller å ha som grunnlag for refleksjon. Derfor må selve registreringsprosessen være enkel uten å ta for lang tid, det som registreres må være relevant og det hele må gi mening for den enkelte helsearbeider. Hvis ikke vil det fort bli utsatt, avglemt eller helt oversett. Det er derfor en nødvendig forutsetning for dette arbeidet at registreringen fungerer i hverdagen. I utprøvingen legges det derfor stor vekt på akkurat dette. I utprøvingsfasen brukes skjemaet etter hver vakt. Det er kanske i meste laget, og det må vurderes om slik registrering skal foregå i perioder istedet. Feks første uke i hver måned. Dette er ikke diskutert i arbeidsgruppen, men vil bli et sentralt tema framover. Søknad om forskningsmidler fra HELSEVEL Basert på arbeidet som er gjort i prosjektet er det utarbeidet en søknad om forprosjektmidler fra HELSEVEL-programmet i Norges forskningsråd. Prosjektet skal legge grunnlaget for et hovedprosjekt som kan videreføre det arbeidet som er startet. I et slikt prosjekt er det aktuelt å gjennomføre tilsvarende arbeid i to andre kommuner. Det er også skissert muligheten for utvikling av et digitalt verktøy som skal støtte dataregistrering, oppsummering og visualisering. Prosjektet er gitt tittelen: SynTH: Synlig tjenestekvalitet i helse- og omsorg. ( : Ikke innvilget) 5. Referanser Heskestad A.W, Eknes M.L and Endresen H.K. Risk administration of not-implemented safety measures. In: Advances in Safety and Reliability - ESREL 2005, Proceedings of the European Safety and Reliability Conference, Poland

14 Hjemmetjenester)i)omsorgsbolig Resultater)etter)arbeidsmøte)med)pleiepersonell) Åfjord)15.)april)2015)

15 Primæransvar Dekke grunnleggende behov Observasjon og tilsyn Megling Rapportering Hjemmetjenesten i Åfjord kommune Tjenestetyper Alarmrespons Transport innomhus Oppgaver for fellesskapet Veiledningsoppgaver Vedlikehold av egen kompetanse Møter etc Hjemmetjenesten i Åfjord kommune Tjenestetyper - 16/04/15 - Mindjet

16 Helsetjenester Dialog med helsetjenester Kontakt med legevakt Følge til time Fastlege Sykehus Tannlege etc... Medfører Sikrer besøk hos lege for å sikre evt. reinnleggelse Ulike målinger som må utføres Og meldes tilbake til legevakt Hente ut nødvendig medisin Dialog med lege Primæransvar Diverse praktisk hjelp Pårørendekontakt Ex kjøp av klær Bestille frisørtime Pårørendesamtaler Samtale med pårørende som mener brukere ikke får kontakt Har ansvar for flere brukere Avhenger av stillingsandel Avhenger av hjelpebehov Kan bli krevende Hvis feks bruker ikke ser egne helsebehov Personlig kjemi virker inn Hovedansvar for oppbyging og oppdatering av pasientjournal Administrativt Basert på vedtak lages det tiltaksplan IPLOS registrering ved endring i tjenestenivå Samt årlig til SSB Vedtak Basert på: Kartlegging og vurdering av tjeneste behov Gjennomgås av primærkontakt sammen med bruker og pårørende - 16/04/15 - Mindjet

17 Stell Morgen, kveld og natt Samt etter behov Hjelp ved forfltyning ifbm stell Legging Hjelp ved behov Kveldsstell Demente må kanskje legges flere ganger Tilsyn om de som er lagt ned fortsatt ligger i sengen Toaletthjelp Etc... Seng - stol -... Ex Personlig hygiene Dusj Tannstell Rulle hår Påkledning Ihht behov Nødvendig medisinsk behandling Sårstell ved behov Smertepumper etc... Mat Frokost Eget kjøleskap Noen få får det fra kantina Noen trnger hjelp Middag I kantine Fram og tilbake Spising Ettermiddagskaffe Koker kaffe Er individuelt Kveldsmat Eget kjøleskap Matstellet er individuelt Avhengig av behov Diamat Noen er kresen Servering / Matombringing Dekke grunnleggende behov Medisin Spisehjelp Oppdeling i biter Mating Dosettopplegging Sørge for at medisin er tilgjengelig Gi medisin fra dosett Sikre at medisin og medisinsk utstyr er tilgjengelig Noen har dosett i leiligheten Mens andre sine oppbevares på kontoret Inklusive stryking Klær og sko Individuel vasking Vask og stell Merking av klær er pårørendeoppgave Daglig vasking for mange brukere Rydding og innlegg i skap og skuffer Vurdering av klær Primæroppgave Innkjøp i samarbeid med pårørende og bruker Husstell Rengjørig av leilighet Individuelt Vaske golv Støvsuging Tørke støv Tilsvarende helgevask Etter behov Spesiell oppmerksomhet på toalett Vaske kjøleskap Vaske Rullestol Rullator Ordne i matbeholdning Fjerne gammel mat Skifte på senger Fjerne søppel etc.. Praktisk Skrive handleliste Hente post (for noen) Pynting til høytider Vanne planter - 16/04/15 - Mindjet

18 Observasjon og tilsyn Observasjon: Registrere tilstedeværelse og tilstand Dialog Tilsyn: Går inn til bruker Vurderer situasjon Klinisk blikk på tilstand tilstedeværelse Oppmerksomhet på eventuelle gjester I tilfelle brann Megling Ex Ufin i fellesområder Nå er jeg så gammel at jeg sier det jeg vl... Sjalusi / Misunnelse Trusler og ufint snakk til helsearbeidere Samtale med pårørende som mener brukere ikke får kontakt Megling mellom familiemedlemmer til bruker Ta folk ut av situasjon Følge opp etterpå Må være "minipsykolog" overfor pårørende Rapportering Rapportering i Profil (pasientjournal) Stille rapport (leser rapport fra systemet) Alarmrespons Til Alarmsentral Som luker ut mange Alarmsituasjoner Mange har erfart at "taus alarm" fungerer best Svært mye uødig alarmbruk Avbrudd i "pleien" Fører til Kan fort gå noe tid... Mange unødige alarmer Og misbruk av alarm Er svært forstyrrende i hverdagen Transport innomhus Til ulike aktiviteter Flytting av søppelkontainere Oppgaver for fellesskapet Sørge for akseptable forhold i fellesarealer Komite Sommerfest Går av ordinær arbeidstid Vanne planter i fellesareal og ute Lærlinger, studenter og vikarer Veiledningsoppgaver Medfører merarbeid i starten Veiledning Oppfølging Samtaler Avsluttende samtaler Med rapport Vedlikehold av egen kompetanse Oppfordres til å ta nettbaserte kurs Veilederen.no Blir ofte utsatt Vanskelig å finne tid i arbeidsdagen Gruppemøter Hver andre uke Møter etc Ressursgrupper Prosjektgrupper Ressursgrupper på hovedområder For demens Kreftomsorg Ex Hverdagsrehabilitering Internundervisning Etc Særskilte prosjekter som gjennomføres - 16/04/15 - Mindjet

SynTH - Synlig tjenestekvalitet i helse og

SynTH - Synlig tjenestekvalitet i helse og SynTH - Synlig tjenestekvalitet i helse og omsorg Mange kommuner bruker i sine planer en definisjon på god omsorg som målrettet og systematisk forskjellsbehandling etter en individuell vurdering til hver

Detaljer

Normtider i Bergen kommune

Normtider i Bergen kommune Normtider HSY PBH Familievikar Normtider i Bergen kommune Normtidene er veiledende og er utarbeidet som et hjelpemiddel for saksbehandlerne når tiden som medgår for ulike oppdrag skal fastsettes og føres

Detaljer

Normtider for hjemmesykepleie, praktisk bistand hushold og familievikar

Normtider for hjemmesykepleie, praktisk bistand hushold og familievikar Dok. type: Retningslinje BKDOK-2006-00442.07 Rev. dato: 190916 Gyldig til: 011217 Side 1 av 5 Normtider for hjemmesykepleie, praktisk bistand hushold og familievikar Normtidene er veiledende og er utarbeidet

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Vårt mål er å skape trygghet hos pasienten som gjør det mulig å bo i eget hjem tross omfattende behandlings- og pleiebehov Serviceerklæring for hjemmetjenesten

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Saksframlegg HELSE- OG VELFERDSSENTRA - BRUKER OG ANSATTEUNDERSØKELSE

Saksframlegg HELSE- OG VELFERDSSENTRA - BRUKER OG ANSATTEUNDERSØKELSE Saksframlegg HELSE- OG VELFERDSSENTRA - BRUKER OG ANSATTEUNDERSØKELSE Arkivsaksnr.: 11/10315 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. :::

Detaljer

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Meg Hva er gode pasientforløp? fra til Visjon Fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?

Detaljer

Tjenestebeskrivelse med kvalitetsstandarder for hjemmetjenester i Vestby kommune

Tjenestebeskrivelse med kvalitetsstandarder for hjemmetjenester i Vestby kommune Tjenestebeskrivelse med kvalitetsstandarder for hjemmetjenester i Vestby kommune Tjenestene tildeles etter søknad. Søknadsskjema fås ved henvendelse servicekontoret, tlf. 64 98 01 00 eller til hjemmetjenesten

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg kommune

Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg kommune Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg Dagens tema: Situasjon før innføring av IK-Bygg Forankring av pilotprosjekt 2012 «systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg Arbeidstilsynet på besøk

Detaljer

Tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC. Kristin Standal KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC. Kristin Standal KS Forskning, innovasjon og digitalisering Tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC Kristin Standal KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand til

Detaljer

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring Læringsnettverk

Detaljer

Informasjon om praktisk hjelp i hjemmet

Informasjon om praktisk hjelp i hjemmet Helse- og velferdstjenesten Informasjon om praktisk hjelp i hjemmet Kvalitetsstandarder Standarder for praktisk hjelp i hjemmet Trondheim kommune er opptatt av forebyggende helsearbeid og mestring. Det

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - MATOMBRINGING OG EKSTRAHJELP TIL HJEMMEBOENDE

SAKSPROTOKOLL - MATOMBRINGING OG EKSTRAHJELP TIL HJEMMEBOENDE SAKSPROTOKOLL - MATOMBRINGING OG EKSTRAHJELP TIL HJEMMEBOENDE Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den 24.10.2017, saksnr. 39/17 Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Rådmannen. Serviceerklæring for sykehjem i helse- og velferdssenter

Rådmannen. Serviceerklæring for sykehjem i helse- og velferdssenter Rådmannen Serviceerklæring for sykehjem i helse- og velferdssenter Trondheim kommune tilbyr i dag heldøgns omsorgstjenester på sykehjem og i omsorgsboliger som er tilknyttet helse og velferdssenteret.

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Kristin Bie Fagutviklingskonsulent (cand. San) Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helse Fonna Hva er god kvalitet? Noe som virker og har

Detaljer

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Gro Anita Fosse Rådgiver velferdsteknologi, Kristiansand kommune 16.09.2015 Virksomhet helsefremming og innovasjon Skal stimulere til at kommunen jobber

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM. Nasjonal konferanse om rehabilitering Lillestrøm 14 juni v/ Prosjektleder Hanne Eggen

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM. Nasjonal konferanse om rehabilitering Lillestrøm 14 juni v/ Prosjektleder Hanne Eggen VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM Nasjonal konferanse om rehabilitering Lillestrøm 14 juni v/ Prosjektleder Hanne Eggen Innhold 1. Hva er velferdsteknologi? 2. Visjon og mål 3. Trygghet og mestring 4. Avstandsoppfølging

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger Nasjonale kvalitetsindikatorer Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger Best Western Oslo airport Hotel, 4. nov 2014 Janne Lind, Helsedirektoratet Innhold Hva

Detaljer

Hjemmesykepleie kvalitetsstandard.

Hjemmesykepleie kvalitetsstandard. Hjemmesykepleie kvalitetsstandard. Standard Beskrivelse for tjenestenivået. 1. Formålet med hjemmesykepleie De som har akutt eller kronisk sykdom/funksjonshemming skal få tilbud om sykepleie i eget hjem

Detaljer

PRAKTISKE OPPLYSNINGER VED INNLEGGELSE

PRAKTISKE OPPLYSNINGER VED INNLEGGELSE HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w ØRNES OMSORGSSENTER, AVDELING SYKEHJEMMET PRAKTISKE OPPLYSNINGER VED INNLEGGELSE Foto: Connie Slettan Olsen 2016 De ulike avdelingene Ørnes omsorgssenter har fem ulike

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Veikart for tjenesteinnovasjon Verktøy for gevinstplanlegging

Veikart for tjenesteinnovasjon Verktøy for gevinstplanlegging Veikart for tjenesteinnovasjon Verktøy for gevinstplanlegging Innholdsfortegnelse 1. Om gevinstrealisering 2. Introduksjon til gevinstrealiseringsplan 3. Mal for gevinstrealiseringsplan Om Veikart for

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Agder Living Lab organisering

Agder Living Lab organisering Agder Living Lab Prosjekt for perioden 1.9.15 31.12.17 Prosjektet har fått overført midler til ut i 2018 Oppdrag: Utprøving av Living Lab metodikk innenfor velferdsteknologiområdet USHT Aust Agder og Universitetet

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten Alders- og sykehjemskonferansen i Trondheim 2017 Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten Foto: Helén Eliassen Foto: Geir Hageskal Tove Røsstad, kommuneoverlege Trondheim kommune / lege Øya helsehus 1

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Slik kan du søke tjenesten: Du kan søke muntlig eller skriftlig hos forvaltningskontoret. Lege og sykehus kan også sende henvendelse på vegne av deg. Kontaktinformasjon:

Detaljer

- Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem?

- Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem? - Hvordan sikre at vi vet hva vi gjør og for hvem? «Legene derimot har lang erfaring med bruk av elektroniske journalsystem og dokumentasjon» For mange systemer som bare delvis snakker sammen Pleieplaner

Detaljer

Sjømannshjemmets Sykehjemsavdeling

Sjømannshjemmets Sykehjemsavdeling Sjømannshjemmets Sykehjemsavdeling Et godt sted å være Informasjon til pasienter og pårørende 1 Rev. 18.11.16 VELKOMMEN TIL SJØMANNSHJEMMETS SYKEHJEM. Hensikten med denne brosjyren er å gi opplysninger

Detaljer

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Kristin Standal Prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS Forskning, innovasjon og digitalisering Veikart for velferdsteknologi

Detaljer

Instruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns helse, komfort og velbefinnende, og om å gi omsorg for hans/hennes behov.

Instruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns helse, komfort og velbefinnende, og om å gi omsorg for hans/hennes behov. Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities (Omsorgsgivers prioriteringer & helseregister for barn med funksjonshemninger) Instruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns

Detaljer

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Dette er avdeling C: Avdelingen har 18 plasser. Avdelingen er delt inn i 3 grupper med 6 beboere på hver gruppe med fast personale.

Detaljer

Informasjon til pasienter og pårørende. Hemne Helsesenter. Overordnede mål for pleie og omsorgstjenesten

Informasjon til pasienter og pårørende. Hemne Helsesenter. Overordnede mål for pleie og omsorgstjenesten Overordnede mål for pleie og omsorgstjenesten Har en effektiv tjeneste som gir rett hjelp til rett tid. Informasjon til pasienter og pårørende Holder høy faglig kvalitet. Gir et helhetlig og samordnet

Detaljer

Nytt og Nyttig-Konferanse om helsetjenester til eldre. Lifecare erom: elektronisk pasientrom på nettbrett. Hvordan brukes dette i praksis?

Nytt og Nyttig-Konferanse om helsetjenester til eldre. Lifecare erom: elektronisk pasientrom på nettbrett. Hvordan brukes dette i praksis? Nytt og Nyttig-Konferanse om helsetjenester til eldre. Lifecare erom: elektronisk pasientrom på nettbrett. Hvordan brukes dette i praksis? Presentasjonens innhold: Satsingen på velferdsteknologi i Bodø

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Instruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns helse, komfort og velbefinnende, og om å gi omsorg for hans/hennes behov.

Instruksjon 1. Dette spørreskjemaet handler om ditt barns helse, komfort og velbefinnende, og om å gi omsorg for hans/hennes behov. SELVSTENDIG MINIMAL MODERAT TOTAL CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities (Omsorgsgivers prioriteringer & helseregister for barn med funksjonshemninger) Instruksjon

Detaljer

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus God dokumentasjonspraksis Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

«Snakk om forbedring!»

«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog

Detaljer

Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten

Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten Marianne Storm, Professor NAVN, tittel Helsevitenskapelige fakultet Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten marianne.storm@uis.no 13. november 2018 Marianne.storm@uis.no Samhandling og overføringer

Detaljer

«Hvordan kartlegge skolenes behov for kompetanseutvikling et eksempel fra Drammens-regionen» Drammensregionen = Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen

«Hvordan kartlegge skolenes behov for kompetanseutvikling et eksempel fra Drammens-regionen» Drammensregionen = Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen «Hvordan kartlegge skolenes behov for kompetanseutvikling et eksempel fra Drammens-regionen» Drammensregionen = Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Kortspor: Fagfornyelsen Overordnet del og tverrfalige

Detaljer

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 2 http://www.youtube.com/watch?v=ne6mdcdyuwy 3 Hva er et team? Ulike team En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver Deler ansvar

Detaljer

Ana Carla Schippert. Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Ana Carla Schippert. Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse Ana Carla Schippert Enhet for utvikling Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse Likeverdige helsetjenester Lovverk Rett til tjenester Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdigespesialisthelsetjenester

Detaljer

Forutsetninger for at landskap skal kunne etableres i en database

Forutsetninger for at landskap skal kunne etableres i en database Forutsetninger for at landskap skal kunne etableres i en database Landskap - kartlegging og metodeutvikling Seniorrådgiver Pål Theodorsen, DN 8.12.2011 Diskusjon om tittelen på innlegget Alle kan etablere

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Velferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering

Velferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering Velferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering Høstkonferansen 18.10.2016 Monica Eivik Stian Brennberg Inger Elden Eva Ripnes Kirsten Willumsen Liv-Bente Sælø Bodø Presentasjonens innhold: Bakgrunn

Detaljer

Nasjonal etikk-konferanse

Nasjonal etikk-konferanse Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn

Detaljer

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold

Detaljer

MÅL OG MÅLINGER AGENDA. Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet

MÅL OG MÅLINGER AGENDA. Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet MÅL OG MÅLINGER Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet Wenche Charlotte Hansen AGENDA Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? 1 Hvorfor måle? FORBEDRINGSARBEID 17 år!!!!!! FORSKNING - frembringe

Detaljer

Dokumentasjon av helsehjelp -hva mangler av IKT- støtte og kompetanse? Lisbeth Remlo USHTTroms

Dokumentasjon av helsehjelp -hva mangler av IKT- støtte og kompetanse? Lisbeth Remlo USHTTroms Dokumentasjon av helsehjelp -hva mangler av IKT- støtte og kompetanse? Lisbeth Remlo USHTTroms Oktober 2016 Bakgrunn, hensikt og mål for prosjektet Bakgrunn for prosjektet: Oppfatning av mangelfull dokumentasjon

Detaljer

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem Vedleggsrapport Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20 Silurveien sykehjem Innledning Denne vedleggsrapporten til rapporten «Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20» inneholder resultatene

Detaljer

Velkommen til korttidsavdelingen 2.etasje Storetveit Sykehjem

Velkommen til korttidsavdelingen 2.etasje Storetveit Sykehjem Velkommen til korttidsavdelingen 2.etasje Storetveit Sykehjem Kirkeveien 29 5072 Bergen Telefon 5303 5350 e-post: Storetveit.sykehjem@bergen.kommune.no Velkommen til korttidsavdelingen Vi ønsker deg og

Detaljer

For eksempel BEHOV FOR ASSISTANSE

For eksempel BEHOV FOR ASSISTANSE CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities (Omsorgsgivers prioriteringer & helseregister for barn med funksjonshemninger) INNSTRUKSJON 1. Dette spørreskjemaet handler om

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

22/09-12/10-2015. Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås

22/09-12/10-2015. Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås 22/09-12/10-2015 Velferdsteknologi Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås Velferdsteknologi i Fredrikstad Fra analog til digital trygghetsalarm Fra analog til digital trygghetsalarm Vi

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Systematisk kvalitetsarbeid innen helse/ velferd - "Jakten på stadig forbedring"

Systematisk kvalitetsarbeid innen helse/ velferd - Jakten på stadig forbedring Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/1287-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Systematisk kvalitetsarbeid innen helse/ velferd - "Jakten på stadig forbedring"

Detaljer

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Behov for nye varslingssystemer og samhandling i morgendagens institusjoner; foreløpige funn i behovskartleggingen

Behov for nye varslingssystemer og samhandling i morgendagens institusjoner; foreløpige funn i behovskartleggingen Forprosjekt Innomed 2011-2012 Behov for nye varslingssystemer og samhandling i morgendagens institusjoner; foreløpige funn i behovskartleggingen Dag Ausen, Silje Bøthun, Tone Øderud SINTEF 1 Innhold Kort

Detaljer

God dokumentasjonspraksis

God dokumentasjonspraksis God dokumentasjonspraksis Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men vanskelig å dokumentere og følge opp observasjonene Vi

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Endringsoppgave: Dokument for virksomhetsstyring av Radiologisk avdeling, SiV HF. Nasjonalt topplederprogram. Lene Aa Hoffstad

Endringsoppgave: Dokument for virksomhetsstyring av Radiologisk avdeling, SiV HF. Nasjonalt topplederprogram. Lene Aa Hoffstad Endringsoppgave: Dokument for virksomhetsstyring av Radiologisk avdeling, SiV HF Nasjonalt topplederprogram Lene Aa Hoffstad Sandefjord, 26. oktober 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven

Detaljer

KAPITTEL 1 FORMÅL, LOVGRUNNLAG, DEFINISJONER, VIRKEOMRÅDE OG ANSVAR/MYNDIGHET

KAPITTEL 1 FORMÅL, LOVGRUNNLAG, DEFINISJONER, VIRKEOMRÅDE OG ANSVAR/MYNDIGHET LOKAL FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG VENTELISTEPLASS VED SYKEHJEM - KRITERIER OG VURDERINGSMOMENTER FASTSATT AV KOMMUNESTYRET I SILJAN KOMMUNE DEN 20.JUNI 2017 Kommunestyret i Siljan kommune

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035 St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan

Detaljer

Erfaringer fra Trondheim kommune

Erfaringer fra Trondheim kommune 20170927 Oslo kommune Erfaringer fra Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Hva slags kompetanse trenger vi i kommunen? Samhandlingsreformen: den utskrivningsklare pasienten med fokus på videreføring

Detaljer

Flesberg kommune. Hvor og når?

Flesberg kommune. Hvor og når? Hvor og når? IK-BYGG Hva er det? IK-BYGG er et verktøy hvor man rapporterer bygningstilstanden Forskjellen fra et standard FDV-system er at IK-BYGG involverer hele organisasjonen, på en måte som gir hele

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Heretter heter vi Fylkesmannen

Heretter heter vi Fylkesmannen Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Trygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi

Trygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi Trygghetspakken i hjemmet Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 19.03.14 Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Trygghetspakken i Lister

Detaljer

En innledning 10 filmer på 3,5-4,5 minutter Oppgaver etter hver film: Refleksjon etter filmen, trening, refleksjon etter trening

En innledning 10 filmer på 3,5-4,5 minutter Oppgaver etter hver film: Refleksjon etter filmen, trening, refleksjon etter trening Hvordan bruke motiverende samtaler til å flytte oppmerksomhet fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Et utviklings- og opplæringstilbud for å bedre samtaler med brukere/pasienter. Innhold

Detaljer

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. - erfaringer fra kommunene. Kristin Standal, prosjektleder

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. - erfaringer fra kommunene. Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt velferdsteknologiprogram - erfaringer fra kommunene Kristin Standal, prosjektleder Velferdsteknologi handler ikke bare om teknologi, men om trygghet, mestring og trivsel Klare oss selv «Leve

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den? Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den? Antall brukere Forventet utvikling behov dersom man fortsetter tildeling av tjenester som nå 200 150 100 50 0 Antall brukere HDO 224 209

Detaljer

«God tannhelse er god omsorg»

«God tannhelse er god omsorg» «God tannhelse er god omsorg» Et Frie Midler-prosjekt i Kvæfjord kommune, Husby sykehjem 2015 Vårkonferansen 10.mars 2016 Bakgrunn for prosjektet Flere eldre med noen eller alle egne tenner økte utfordringer

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten: To verdener,- eller kanskje ikke?

Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten: To verdener,- eller kanskje ikke? Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten: To verdener,- eller kanskje ikke? av Eli Braseth, sektor helse og velferd,, og ved Sidsel Jullumstrø Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital

Detaljer

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt

Detaljer

Agenda. 1. Utfordringsbildet. 2. Mål for prosjektet. 3. Prosjektplan. 4. Neste steg

Agenda. 1. Utfordringsbildet. 2. Mål for prosjektet. 3. Prosjektplan. 4. Neste steg Agenda 1. Utfordringsbildet 2. Mål for prosjektet 3. Prosjektplan 4. Neste steg 1 Agenda 1. Utfordringsbildet 2. Mål for prosjektet 3. Prosjektplan 4. Neste steg 2 Antall brukere av hjemmetjenesten øker,

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 8. juni 2017 kl. 14.20 PDF-versjon 20. juni 2017 30.05.2017 nr. 700 Forskrift om tildeling

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Eva Bueie Nygård tlf eller epost

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Eva Bueie Nygård tlf eller epost Lillehammer kommune Fagutvalg for helse og omsorg 2011-2015 MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for helse og omsorg 2011-2015 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 28.05.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall

Detaljer

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Samstemming av legemiddellister. Definisjon Samstemming av legemiddellister Definisjon Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk.

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Alle snakker om kompetanse, men helsesektoren blir aldri bedre enn sitt svakeste ledd

Alle snakker om kompetanse, men helsesektoren blir aldri bedre enn sitt svakeste ledd 9.September 2015 Alle snakker om kompetanse, men helsesektoren blir aldri bedre enn sitt svakeste ledd Foto: Geir Hageskal Line Kristoffersen Kommunehelsetjenesten Har kravene endret seg? Var egentlig

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis i sykehjem

Kunnskapsbasert praksis i sykehjem Kunnskapsbasert praksis i sykehjem Avansert klinisk sykepleier Torill Aa. Skorpen Universitetslektor Gunn J. Bringsli Kunnskap for en bedre verden Spørsmålet kom fra sykehjemmet En avdelingssykepleier

Detaljer

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonalt velferdsteknologiprogram Sølvsuperuka, Bodø Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS forskning, innovasjon og digitalisering «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe

Detaljer

Velkommen til Kåtorp. Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende

Velkommen til Kåtorp. Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende Velkommen til Kåtorp Informasjonsbrosjyre til nye beboere og deres pårørende Kåtorp er et bo- og aktivitetssenter med 36 beboere. I tillegg har vi en korttidsplass. Vi er en del av hjemmebasert omsorg.

Detaljer

Versjon 1 VEILEDER FOR KARTLEGGING AV MATSVINN I OFFENTLIGE VIRKSOMHETER

Versjon 1 VEILEDER FOR KARTLEGGING AV MATSVINN I OFFENTLIGE VIRKSOMHETER Versjon 1 VEILEDER FOR KARTLEGGING AV MATSVINN I OFFENTLIGE VIRKSOMHETER 2018 Veilederen er utarbeidet av Matvett og Østfoldforskning i KuttMatsvinn2020 Forskning, 2018 Bildet på forsiden er hentet fra

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008 IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag 16 september 2008 En rådmann liker å ha fokus på seg selv: når det gjelder fornøyde ansatte for å ha skapt begeistring for å ha blitt husket for noe

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/1806-4 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer